FAKULTET FOR BIOVITENSKAP OG AKVAKULTUR

ÅRSMELDING 2016

Vi utdanner for fremtiden!

2

NYTT UNIVERSITETDen 1.1.2016 blei Nord universitet etablert, eit resul-

tat av ein fusjon mellom tidlegare Universitetet i

Nordland, Høgskolen på Nesna og Høgskolen i

Nord-Trøndelag. Det var ein stor milepæl. I juni 2016

vedtok styret ny fakultetsstruktur med fem fakultet,

og «gamle FBA» i Bodø samt dei «grøne» fagfelta

innan husdyrfag og naturforvaltning blei til samen

nye FBA. Formelt blei det nye fakultetet etablert

1.1.2017, og gav Fakultet for biovitenskap og akva-

kultur ein solid tilvekst både i tilsette og studentar.

I løpet av 2016 gjennomførte universitetet og fakul-

tetet mange prosessar og møte med nye kollegaer. I

juni 2016 arrangerte FBA eit felles fakultetsseminar

på Steinkjer mellom dei biovitskaplege miljøa ved

Nord. Her var det fokus på å bli kjent både fagleg

og sosialt, og utdanning og forsking stod i fokus.

Programmet omfatta eksterne og interne førele-

sarar som presenterte best practice i undervising,

det var utveksling av resultat frå forskingsprosjekt,

og foredrag frå ein representant frå Universitetet i

Hohenheim, Tyskland om deira satsing på bioøko-

nomi. Gode gruppediskusjonar førte til at tilsette blei

fort kjende med kvarandre. Samværet var ein stor

suksess, og Trøndelag baud på vakkert vær som la

ei ekstra fin ramme rundt det heile.

ARTIKKEL I NATUREÅret baud også på andre lyspunkt. Eitt av dei største

var då ein av dei yngre forskarane ved fakultetet,

postdoktor Alexander Jüterbock, saman med ei stor

gruppe internasjonalt anerkjende forskarar, fekk

akseptert ein artikkel i Nature. Også andre forskarar

ved FBA var i 2016 medforfattarar på publikasjo-

nar som blei gitt ut i velrenommerte tidsskrift. Slike

publikasjonar er med på å setja FBA og fakultetet

si forsking på den internasjonale dagsordenen, ein

avgjerande posisjon dersom tilsette skal invitera

andre til å delta i større nasjonale eller internasjo-

nale prosjekt, eller vera med på arbeidspakkar i store

prosjekt.

FØRSTE KULL VETERINÆRER UTDANNET VED UVMPSamarbeidet med University for Veterinary Medicine

and Pharmacy (UVMP) i Slovakia er ein del av FBA sin

internasjonale profil, der fellesgraden Joint Bachelor

in Animal Science er hjørnesteinen. I 2016

blei dei første 11 veterinærane uteksaminerte derfrå.

Dei starta studiet sitt i Bodø i 2010, avslutta bachelor-

graden i 2013, og var i juni 2016 ferdig veterinærar,

klare til å starta praksis i Noreg eller i andre land

dei ønskjer å arbeida. Alle hadde relevant arbeid å

gå til den dagen dei fekk vitnemålet i handa. Dei

kommande åra vil dette samarbeidet mellom FBA

og UVMP studiet, med start i Bodø, utdanna ± 25

veterinærar, ei faggruppe der Noreg utdannar bare

50 % av kva landet treng.

FYRSTE ERC-PROSJEKT TIL FBA OG NORD UNIVERSITETDet er ei glede å arbeida for ein institusjon som har

evne til å snu seg fort når det er naudsynt. Dette er

noko av styrken til Nord universitet, eit lite universitet

med kort avstand til toppen der store avgjerder må

takast. I desember 2015 blei det kjent at professor

Jorge Fernandes hadde fått tildelt eit forskingspro-

sjekt finansiert via det mest prestisjefylte programmet

i EU, ERC Consolidator Grants. Ei bragd, då ei slik

finansiering er basert på forskaren sin eigen CV, ori-

ginaliteten til forslaget, og ikkje minst kva effektar

resultata frå prosjektet kan få dersom hypotesane

slår til. Då han sende inn søknaden måtte Nord

forplikta seg til å ta følgjekostnader med å få pro-

sjektet i gang, dersom det blei finansiert. Professor

Fernandes fekk prosjektet, og modellfisken som

skulle nyttast var tilapia, ein tropisk fisk med korte

generasjonsintervall. Å produsera flest mogleg gene-

rasjonar over kort tid var kritisk, då målet i prosjektet

er å studera om genuttrykket endrar seg frå vill fisk

som blir teken inn i oppdrett, fram til ein t.d. har fått

studert generasjon fem. Her måtte det til nyinveste-

ringar, og med stor takk til universitetsleiinga så blei

to nye resirkuleringsanlegg etablerte ved fakultetet

sin forskingsstasjon i løpet av 2016. Dette prosjektet

skal gå over fem år, og deretter kan anlegget nyttast

både til laksefisk så vel som til tropiske fiskeartar.

Fakultet vil på den måten bli attraktiv for utanland-

ske samarbeidspartnarar så vel som norske, og det

gir forskarane ved fakultetet unike moglegheiter å

arbeida med samanliknande forsøk i same anleg-

get. Med desse investeringane kjem FBA i ein unik

situasjon for å trekkja til seg nye prosjekt.

MILEPÆLAR 2016

3

STUDENTREKRUTTERINGFBA kan også sjå tilbake på stor interesse for studia

fakultetet tilbyr. Her har både målretta rekrutterings-

og profileringsarbeid, inkludert avansert forsking,

vore aktive komponentar for å auka talet søkjarar

til studia som blir tilbydde. Flinke tilsette har teke

del i dette arbeidet, der fakultetet også har hatt god

hjelp frå engasjerte studentambassadørar. Som eit

døme kan nemnast at i mars blei det arrangert ein

rekrutteringscamp for det nyoppretta Masterstudium

i biologi og akvakultur. Ei god profilering av fakulte-

tet, tilsette og infrastrukturen. Tiltaket blir vidareført i

2017. Og, det bør leggjast til at FBA aldri har hatt fleire

søkjarar til masterstudiet. Dette saman med ei rekkje

andre arrangement, der også framifrå studentam-

bassadørar tok del, førte til at det var mogleg å setja

ei nedre karaktergrense for fem av seks studium på

bachelornivå. Dette står i sterk kontrast til situasjo-

nen i 2011 då berre eit studium hadde ei avgrensa

inntak, Animal science. At fakultetet kan rekruttere

gode studentar betyr mykje for førelesarane, for

produksjonen av studiepoeng, for uteksaminerte

kandidatar og ikkje minst gjennom at arbeidslivet får

gode kandidatar som har ei sterk fagleg ballast. Med

denne veksten i tal studentar er fakultetet tryggare

enn nokon gong på å nå 1000 studentar i 2020.

Det er heilt klart at Nugla, interesseorganisasjonen

for studentane ved FBA, er svært viktig både for sitt

bidrag til studentrekruttering, og for å skape eit godt

student- og læringsmiljø. Fakultetet og Nugla sig-

nerte i juni 2016 ei samarbeidsavtale for å sikra ein

tett dialog mellom fakultetsleiinga og foreininga, god

oppfølging av studentane og høg trivsel blant våre

studentar.

BLÅ OG GRØN VEKSTFusjonen har ført til at FBA har fått ein utvida profil

som nå femner om blå og grøn vekst, to komple-

mentære områder. Fakultetet er lokalisert i område

som dekkjer 40 % av den norske kystlinja, og det er

rikt landbruk i dei same områda og det er enorme

utmarksareal. Dette er svært tiltrekkjande for både

studentar og samarbeidspartnerar. Denne lokalise-

ringa kan sterke miljø ved fakultetet dra nytte av både

i nettverksbygging, studentrekruttering, søknader

om forskingsprosjekt og ikkje minst i mobilitetspro-

sjekt. Rektor ved Nord universitet har så sterk tillit til

profilområdet «Blå og grøn vekst» at det blir investert

i eit innovasjonssenter som skal ha rom for både uni-

versitetet og bedrifter på Steinkjer for grøn sektor. På

campus Bodø går planlegginga av Blått bygg vidare,

eit bygg som skal samla dei blå aktivitetane under

eitt tak, der det blir rom for avanserte laboratorium,

moderne fasilitetar for forskarar og for administra-

tivt tilsette ved fakultetet. Desse investeringane blir

støtta av nasjonale og internasjonale strategiar og

forskingsprioritetar som har fokus på bioproduksjon

og bioøkonomi, eit tverrfagleg område som har basis

i både biovitenskap, økonomi og innovasjon, sam-

funnsfag og teknologi. I eit sterkt samarbeid både

internt på Nord, nasjonalt og internasjonalt har FBA

ei spanande framtid der bare tanken set grensa for

kva moglegheiter som er.

Nina Ellingsen Høiskar

Fakultetsdirektør

Reid Hole

Dekan

Samarbeidsavtale i boks! F.v.: Fakultetsdirektør Nina E. Høiskar, dekan Reid Hole, leiar for Nugla Assad Munir og Nugla-tillitsvalt Kristine Solli.

4

LEDERGRUPPEN FBA 2016

NY LEDERGRUPPE ETTER FUSJON med Høgskolen i Nord Trøndelag (per 1.3.2017)

Ledergruppen ved FBA besto i 2016 av dekan, fakultetsdirektør, prodekan, lederne for hver av de

tre strategiske forskningsgruppene, samt kontorsjef og driftsleder ved fakultetets forskningsstasjon.

Ledergruppen er dekanens rådgivende organ, og behandler saker av strategisk og operasjonell karak-

ter. Gruppen møtes normalt hver andre uke.

Dekan Reid HoleFakultetsdirektør Nina Ellingsen HøiskarProdekan Kiron ViswanathForskningsgruppe akvakultur Mette Sørensen Forskningsgruppe marin økologi Ketil EianeForskningsgruppe marin genomikk Truls MoumKontorsjef Irene StorkDriftssjef Forskningsstasjonen Robert Eliassen

Dekan

Ketil Eiane

Fakultetsdirektør

Nina Ellingsen Høiskar

Leder forskningsstasjonen

Øivind Torslett

Kontorsjef

Irene Stork

Faggruppe

Akvakultur1.am. Margarita

N. Garrido

Faggruppe

Husdyr, produksjon og velferd

1.am. Geir Næss

Faggruppe

GenomikkProf. Truls Moum

Faggruppe

Økologi1. am. Henning Reiss

Prodekan undervisning

1.am. Marit Bjørnevik

Prodekan forskning og utvikling

Prof. Steinar D. Johansen

5

Fakultet for biovitenskap og akvakultur har en todelt

økonomi. Den består av grunnbevilgningen fra

Kunnskapsdepartementet (KD) og av eksternfi nan-

siert virksomhet. Bevilgningen fra KD inneholder en

resultatbasert del basert på fl ere resultatkomponenter,

samt rammebevilgning. Studiepoengproduksjonen

utgjør den største resultatbaserte komponenten,

etterfulgt av doktorgradskandidatproduksjon, viten-

skapelige publiseringspoeng og FoU-virksomhet

fi nansiert av Norges Forskningsråd.

Den ordinære budsjettrammen var 67,8 millioner i

2016, en økning på 8,5 millioner fra året før. Fakulte-

tets bevilgning økte hovedsakelig grunnet tildeling

av nye stipendiatstillinger. Nedgang i inntekter fra

bidrags- og oppdragsfi nansiert (BOA) virksomhet

utgjør 1,7 millioner. FBA har fokus på fremdrift i

prosjektene slik at BOA-virksomheten er i samsvar

med kontraktfastsatt plan. Totalt ble det søkt om 89,5

millioner hvorav 15 millioner ble innvilget. Tilslags-

prosenten for 2016 ble dermed 17 % av omsøkt beløp.

Fakultetet har som målsetting å øke sin totale andel

av eksternfi nansierte prosjekt og holder høyt trykk på

dette området, blant annet gjennom å tilby forskerne

bistand i initierings- og søknadsfasen.

For å sikre rammebetingelsene for kommende år,

fokuserer fakultetet på å rekruttere fl ere studenter

til grunn- og bachelorstudier som igjen rekrutte-

rer videre til master- og ph.d.-studier. Gjennom økt

studiepoengproduksjon vil også den resultatbaserte

delen av grunnbevilgningen øke.

Tabellen nedenfor inkluderer inntekter og kostnader

knyttet til den ordinære og eksternfi nansierte virk-

somheten ved FBA (tall i NOK 1000):

ØKONOMI 2016

Regnskap 2016 Regnskap 2015 Endring 2016-2015

Bevilgning fra KD 67 845 59 331 8 514Salgs- og leieinntekter 549 464 85Bidrags- og oppdragsfi nansiert aktivitet 22 590 24 330 -1 740Endring avsetning 3 797 3 194Interne inntekter 521 133 388Sum driftsinntekt 95 302 87 452 7 850Lønnskostnader -67 214 -62 678 -4 536Investeringer -8 195 -4 497 -3 698Andre driftskostnader -18451 -15 459 -2 992Indirekte kostnader -2 043 -1 340 -703Sum driftskostnader -95 903 -83 974 -11 929

Interne transaksjoner 310 -4 468 4 778Resultat fra bidragsprosjekt 17 8 9Resultat fra oppdragsprosjekt 274 982 -708

Balanseposter ( - gjeld/ + fordring)Avsatt bevilgning til senere perioder -2 073 -5 882 3 809Fordring/-gjeld NFR 2 761 97 2 664Prosjektfordring/ -gjeld 4 273 3 101 1 172Virksomhetskapital (fri) -3 640 -3 366 -274Stipendmidler -17 -110 93

6

Høsten 2016 startet FBA opp et nytt engelskspråklig

masterstudium. Fra før hadde FBA to masterstudium,

master i havbruk og master i marin økologi. Disse

er nå slått sammen til ett studium, Master i biologi

og akvakultur. Programmet tok opp 20 studenter

høsten 2016, der halvparten ble rekruttert nasjonalt

og halvparten internasjonalt.

FBA hadde i 2016 syv gradsgivende program, fem

på bachelornivå, ett masterstudium og ett doktor-

gradsstudium. I tillegg tilbys tre årsstudier, samt

semesterpakker som inneholder kurs fra de grads-

givende programmene. To av årstudiene utgjør

vår satsing på etter- og videreutdanning for hav-

bruksnæringen. Antall studenter ved FBA har økt

jevnt over flere år. Per 1.10 2016 hadde FBA 601 regis-

trerte studenter, noe som er økning på 25 prosent

fra 2015. Den største økningen hadde bachelor i bio-

logi, som økte med 41 prosent fra 56 til 79 registrerte

studenter.

Fakultetets kvalitetssikring av studieprogrammene

ivaretas gjennom regelmessige møter i Undervis-

ningsutvalget ved FBA hvor studentene, prodekan

undervisning og alle studieprogramansvarlige

er representert. I 2016 ble det holdt åtte møter i

undervisningsutvalget. Fra NOKUT og Kunnskaps-

departementet er det økt fokus på god kvalitet i

undervisningen ved alle norske universiteter og

høyskoler. Dette gjenspeiler seg i kvalitetsarbeidet

ved FBA. Høsten 2016 ble læringsutbyttebeskrivelser

for alle studieprogram oppdatert, og en 7-årsplan

for re-akkreditering av alle studieprogram ble ved-

tatt med oppstart fra 2017. FBA har også fokus på

forskningsbasert utdanning og at fakultetet har til-

strekkelig med førstekompetente personer som selv

er aktive forskere. Universitetet tilbyr kurs i universi-

tetspedagogikk for alle nye fagansatte, og har laget en

egen «Kvalitetshåndbok for Nord universitet», som

vil bli implementert ved alle fakultet fra 2017.

STUDIER OG KVALITET

Doctor of Veterinary MedicineI juni 2016 deltok FBA på uteksamineringen av de første studentene som fullførte hele sin 6-årige veterinærutdannelse ved The University of Veterinary Medicine and Pharmacy (UVMP) i Kosice, Slovakia. De ti studentene startet utdannelsen sin i Bodø i 2010. I 2013 fullførte de Joint Bache-lor degree i Animal Science, før de fortsatte på tre års videre studier innen veterinærmedisin ved UVMP. Uteksamineringen ble feiret med høytidelig seremoni i Kosice. Ledelsen ved FBA og UVMP deltok i feiringen. FBA gratulerer så mye til de nye veterinærene!

Nyutdannede veterinærer sammen med dekan Reid Hole, rektor UVMP Jana Mojzisova, pro-rektor Grete Lysfjord, studieprogramansvarlig Ioannis Vatsos og fakultetsdirektør Nina Ellingsen Høiskar

7

Marin Master Camp 20163.-4. mars 2016 arrangerte FBA for første gang seminaret Marin Master Camp (MMC). Bachelorstu-denter innen i biologi, havbruk eller tilsvarende fra hele landet ble invitert. Formålet var å vise fram mulighetene og vekke interessen for vitenskapelig mastergrad innen biologi, marin genomikk, marin økologi og akvakultur ved Nord universitet. 12 studenter fra NTNU, NMBU og Nord deltok. Fakultetet dekket flyreise, overnatting og bespisning de to dagene seminaret varte. Arrange-mentet vil bli videreført i 2017.

Deltakerne på Marin Master Camp 2016. Foto: Svein Arnt Eriksen

DOKTORGRAD Studieprogramansvarlig: Steinar Daae Johansen

Doktorgradsutdanningen i akvatisk biovitenskap

har som formål å utvikle kunnskap og utdanne

høyt kompetente personer til verdikjedene knyttet

til akvakultur og relaterte felt innen biovitenskap. Stu-

dentene kan spesialisere seg innen akvakultur, marin

økologi og marin genomikk. Gjennom avhandlingen

skal ph.d.-kandidaten dokumentere forskningskom-

petanse innenfor fagområdet på høyt vitenskapelig

nivå. Doktorgraden omfatter studiet av struktur,

funksjon og adferd hos levende organismer i akva-

tiske system, hovedsakelig knyttet til den marine

sektor. Studiet vil kvalifisere kandidater til stillinger

innen forskning og undervisning ved høgskoler og

universiteter, til forskning og utviklingsarbeid ved

forskningsinstitusjoner, samt til stillinger innen

marin sektor og akvakulturnæringen i Norge og i

utlandet.

MASTER I BIOLOGI OG HAVBRUK Studieprogramansvarlig: Marit Bjørnevik

Masterprogrammet i biologi og akvakultur er rettet

mot studenter som ønsker å fordype seg innen

biologiske emner. I studiet følger alle studentene

et felles første semester som inneholder emner

innen metode, genetikk, fysiologi og økologi.

Andre semester velger studentene blant tre ulike

retninger avhengig av masteroppgavens innhold;

økologi, akvakultur eller genomikk. Gjennom de

valg studenten tar, kan man rette seg inn mot hav-

bruksnæringens utfordringer, klimaendringer og

økosystemet, eller mot studier der man får forståelse

for hvordan gener er satt sammen og fungerer. Som

masterstudent blir studentene en del av et interna-

sjonalt student- og forskningsmiljø med mulighet

for å skrive spennende masteroppgaver innenfor

akvakultur, økologi og marin genomikk rettet mot

forskning, offentlig eller privat sektor.

STUDIEPROGRAM VED FBA

8

BACHELOR I HAVBRUKSDRIFT OG LEDELSE Studieprogramansavarlig: Ørjan Hagen

Bachelor i havbruksdrift og ledelse gir studentene en

tverrfaglig, næringsrettet utdannelse med praksis i

havbruksnæringen som en del av studiet. Havbruk

er en av fremtidens mest spennende næringer, både

nasjonalt og internasjonalt, og har i flere tiår vært det

raskest voksende segmentet innen global matvare

produksjon. Uteksaminerte kandidater vil ved fullført

grad ha en god forståelse innen de grunnleggende

fagområdene oppdrett, biologi, helse, velferd, for-

valtning, arbeidsrett, økonomi og ledelse. Næringens

kompleksitet setter krav til høy og allsidig kompe-

tanse hos de som skal drive oppdrett, foredle og

markedsføre produktene, delta i oppdrettsnæringens

ulike organisasjoner eller arbeide innen forvaltnin-

gen. Et bredt arbeidstilbud venter disse kandidatene

straks de er uteksaminert fra FBA.

BACHELOR I INTERNASJONAL MARKEDSFØRING Studieprogramansvarlig: Magnus Ressem

Bachelorgraden i internasjonal markedsføring har

som formål å sikre kandidatene en bred og solid

forståelse for hvilke utfordringer organisasjoner

står overfor når de spesielt ønsker å selge sine pro-

dukter til internasjonale markeder. Programmet gir

kandidaten bred kunnskap innenfor fagområdene

markedsføring, økonomi og administrasjon. Kom-

binert med bedriftsøkonomiske emner og språk gir

studiet et godt grunnlag for å forstå og jobbe med

problemstillinger knyttet til nasjonale og internasjo-

nale markeder. Kandidaten gis gode muligheter både

for å studere og/eller ha praksisopphold i utlandet.

Studiet skiller seg vesentlig fra øvrige studieprogram

innen internasjonal markedsføring i Norge, ved at

det har et sterkt fokus på norsk sjømatnæring og

særskilte utfordringer for denne næringen.

Fram til 2015 het studiet Bachelor i eksportmar-

kedsføring. Pr. 1.10.2016 hadde studiet 88 registrerte

studenter.

BACHELOR I BIOLOGI Studieprogramansavarlig: Ketil EianeNår man studerer biologi lærer man hvordan

organismer er satt sammen og fungerer, hvordan

bestander utvikler seg i samspillet med sitt miljø og

hvordan økosystemet varierer i struktur og funksjon.

Biologistudiet kan blant annet gi deg forklaringen på

hvordan variasjoner i globalt klima vil forandre natu-

ren i årene som kommer, hvorfor dinosaurene aldri

egentlig døde ut og hvorfor noen individer er mer

seksuelt attraktive enn andre. Bachelorstudentene

får innføring i et bredt fagfelt, som forener studier

av blant annet fysiologi, arvestoff, vitenskapelig

metode, mangfoldet i naturen, kjemiske sammen-

henger, samt økologiske og evolusjonære prosesser.

Undervisningsspråket er engelsk. Ekskursjoner og

feltarbeid gir tett kontakt med de andre studentene

og fagmiljøet. Studentene får også god trening i labo-

ratorieteknikker. Studentene velger spesialisering

i siste år; marin økologi, bioteknologi, eller arktisk

biologi. Sistnevnte innebærer ett eller to semestre

på Universitetetssenteret på Svalbard (UNIS). De

kan også ta 15 ukers praksis i Norge eller i utlandet

som del av graden, eller dra på et semester utveks-

ling til et universitet et annet sted i verden. Med økt

fokus på miljø, økologi og bærekraftig utvikling, gir

bachelorgraden i biologi et godt grunnlag for arbeid

både i private og offentlige virksomheter. Biolo-

ger jobber for eksempel innen forvaltning i privat

næringsliv, som forskere, i miljøorganisasjoner og i

havbruksnæringen.

JOINT BACHELOR DEGREE IN ANIMAL SCIENCE Studieprogramansvarlig: Ioannis VatsosJoint Bachelor Degree in Animal Science er en spen-

nende fellesgrad innen veterinærmedisin mellom

Nord universitet og UVMP, Kosice, Slovakia. Stu-

diet gir en grunnleggende biologisk utdanning, og

tilsvarer de tre første årene av veterinærstudiet. Stu-

dentene tilbringer de tre første semestrene i Bodø der

de studerer basale biologiske tema som cellebiologi,

fysiologi, mikrobiologi og økologi. Etter 1,5 år ved

FBA fortsetter studentene studiene ved vår partnerin-

stitusjon UVMP. Her gjennomfører studentene de tre

siste semestrene av bachelorgraden. Studenter som

fullfører bachelorgraden er garantert overgang til det

EU-godkjente veterinærstudiet ved UVMP.

GRUNNSTUDIUM Studieprogramansvarlig: Åge MohusDette er studiet for studenter som mangler de

nødvendige realfagene for å begynne på naturvi-

tenskapelige studier. Studiet består av en realfagdel

som gir kvalifikasjoner tilsvarende matematikk R1

og kjemi 1 og 2 fra videregående skole. Den andre

delen av studiet består av emnene examen philos-

ophicum, innføring i cellebiologi, naturvitenskapelig

kommunikasjon samt valgemner. Studenter kan søke

direkte overgang til andre året på bachelor i biologi

etter fullført grunnstudium.

9

BACHELOR I DYREPLEIE Studieprogramansvarlig: Hege MeldalBachelor i dyrepleie startet første gang høsten 2015.

I år, som i fjor, er det et av studiene med flest søkere

ved Nord universitet. Studiet er et 3-årig yrkesret-

tet bachelorstudium i dyrepleie, og er godkjent av

Mattilsynet som grunnlag for å tildele autorisasjon

som dyrepleier.

Sentrale emner i studiet er anatomi og fysiolog, eto-

logi, genetikk og avl, fôring, dyrehelse, farmakologi,

samt kliniske prosedyrer og laboratoriearbeid. Det

legges stor vekt på dyrs naturlige atferd og behov og

dyrevelferd med hovedfokus på kjæledyr. I studiet er

det to praksisperioder. Begge praksisperiodene er lagt

til dyreklinikker slik at studentene får praktisert alt fra

prøvetaking og analyser til dyrestell og resepsjonsar-

beid. Studiet gir i tillegg grunnleggende kunnskaper

i biologi, kjemi, matematikk og statistikk. Dersom

studentene velger realfag som valgfag siste semester,

vil de være kvalifisert for opptak til master i biologi

og akvakultur. Etter endt bachelorutdanning er det

også mulig å søke om opptak ved veterinærstudiet

ved vår partnerinstitusjon University of Veterinary

Medicine and Pharmacy i Slovakia.

Nugla er studentforeningen for alle studenter som

studerer ved FBA. Foreningen har som hovedopp-

gave å ivareta studentenes interesser. Dette gjelder

alt fra faglige og studentpolitiske saker, til det sosiale.

Studenter er velkommen innom Nugla sitt kontor,

enten de har spørsmål eller bare vil ta en kopp kaffe.

Nugla sitt styre består av seks personer som har ulike

verv, og som representerer de ulike studieretnin-

gene på FBA. Studenter som vil engasjere seg har

muligheten til å gjøre det gjennom ulike roller og

undergrupper i Nugla. Dette er en unik mulighet

for studentene til å påvirke sin egen studiehverdag,

knytte kontakter i næringslivet og få en fin attest på

CV`en. Er du interessert i studentpolitikk har du også

muligheten til å bidra gjennom Studenttinget, der

Nugla har tre representanter. Et av Nuglas hovedmål

er å samarbeide tett med næringslivet. I 2016/2017

har Nugla store og anerkjente samarbeidspartnere

som Nova Sea og Røst Sjømat AS. I tillegg har stu-

dentforeningen en egen samarbeidsavtale med

fakultetet som bidrar til tett dialog mellom admi-

nistrasjonen og foreningen.

HAVETS DØGNHavets Døgn er Nuglas viktigste og største arran-

gement. FBA og lojale samarbeidspartnere i

næringslivet bidrar til at det er et av de største arran-

gementene på campus i Bodø, samt et høydepunkt

for studenter på hele universitetet. På dagtid arran-

geres det fagdag med foredragsholdere knyttet til

havbruksnæringen, samt lett underholdning. Om

kvelden arrangeres Havets Aften med både under-

holdning og en gallamiddag hvor sjømatbuffet er

STUDENTFORENINGEN NUGLA

På bildet fra venstre: Assad Munir (leder), Marianne Breivik (økonomiansvarlig), Karl Kristian Kroken (markeds-ansvarlig) og Rosa Andersen (velferdsansvarlig). Karen Kirstine Østerhus (nestleder) og Ruben Killie (fag- og kvalitetsansvarlig) hadde ikke muligheten til å være med.

10

på menyen. Hele begivenheten avsluttes med en

konsert.

ANDRE ARRANGEMENTERNugla arrangerer også andre faglige og sosiale arran-

gementer. Blant annet bacalaoaften, rekeaften, skitur

og fagdag med tur til Lovund i regi av Nova Sea.

I tillegg støttet Nugla studentene med over 20000

kroner høstsemesteret 2016 i form av studentsosi-

ale midler. Vil du vite mer om Nugla eller noen av

arrangementene, kan du fi nne Nugla på Facebook

eller ta turen innom kontoret.

ÅRETS FORELESER

Professor Nils T. Hagen ved Fakultet for biovitenskap

og akvakultur ble kåret til beste foreleser 2015/16 av

Studentorganisasjonen i Bodø. Utmerkelsen ble delt

ut til to andre forelesere også, der vurderingskriteri-

ene var faglig tyngde, formidlingsevne og oppfølging

av studentene.

Prisen ble delt ut ved studiestart av studentleder Mat-

hias Lauritzen, på vegne av alle studentene.

Juryens begrunnelse var at Hagen er over gjen-

nomsnittet kunnskapsrik i sitt fagfelt, har en god

formidlingsevne og er svært opptatt av å følge opp

og gi studentene tilbakemelding gjennom hele faget.

Videre fremhevet juryen at foreleseren alltid stiller seg

tilgjengelig og gir bestandig gode og veloverveide

svar på alle spørsmålene studentene kommer med.

Priset av Nord-studentene i Bodø: Universitetslektor Thor Arne Angelsen, FSV, professor Nils T. Hagen, FBA og Irene Løstegård Olsen, førstelektor ved Profesjonshøgskolen. Foto: Svein-Arnt Eriksen

11

Førsteamanuensis Monica Fengsrud Brinchmann ved Fakul-

tet for biovitenskap og akvakultur fikk prisen som beste

foreleser ved FBA 2015/16, kåret av studentforeningen Nugla.

Førsteamanuensis Monica Fengsrud Brinchmann. Foto: Svein Arnt Eriksen

Novoa-Garrido fullførte sin mastergrad i veterinærmedisin ved

universitetet i Madrid i 1996 og tok sin doktorgrad i veterinær-

medisin innenfor bakteriologi ved Norges veterinærhøgskole

i 2006. Hennes forskningsområder er ernæring og fôrings-

strategier. Novoa-Garrido er spesielt interessert i samspillet

mellom fôrkomponenter, bakterieflora i mage-tarm-kana-

len og dyrets immunologiske system. I de siste årene har

Novoa-Garrido forsket på anvendelsen av nye marine res-

surser for utvikling av fôrprodukter, særlig makroalger. Hun

ser fram til å utvikle denne forskningen videre på tvers av den

blå og grønne sektoren ved Nord universitet. Novoa-Garrido

har deltatt i flere internasjonale, nasjonale og regionale pro-

sjekter, samt jobbet med formidling for å fremme makroalger

som en potensiell fremtidig økonomisk ressurs av regional

og nasjonal interesse. I tillegg til hennes forskningsaktivitet,

er Novoa-Garrido ansvarlig for emnet Fôr og ernæring i stu-

dieprogrammet dyrepleie.

NYE VITENSKAPELIG ANSATTEMargarita Novoa-Garrido – Førsteamanuensis i veterinærmedisin

LÆRLINGERFredrik Strand – Ny lærling i akvakultur

Fredrik Strand er 20 år og fra Sortland i Vesterålen. Han

har fullført VG1 Naturbruk ved Kleiva videregående skole

og startet sin 3-årige lærlingetid ved forskningsstasjonen

i august 2016.

Fredrik Strand er ny lærling ved forskningsstasjonen fra 2016. Foto Tor Ove Dyping

12

30. september 2016 avsluttet Mathias Kristiansen

sin lærlingetid i laboratoriefag ved forsknings-

gruppen akvakultur. Mathias (20 år) kom fra

Stavanger Offshore tekniske skole i septem-

ber 2014. Han har i lærlingetiden deltatt i ulike

forskningsforsøk og ivaretatt driftsoppgaver ved

laboratoriene tilknyttet akvakultur, med arbeids-

sted Campus. Mathias har utført både praktiske og

teoretiske oppgaver. Gjennom Opplæringskonto-

ret for Fiskerifag i midtre Nordland fi kk han også

muligheten til et kort praksisopphold på et lokalt

oppdrettsanlegg for laks. Dette i samråd med sine

veiledere Chris Andre Johnsen og Anjana Paliha-

wadana som har vært ansvarlig for opplærlingen.

2. desember 2016 fullførte han sin utdanning med

fagprøve i laboratoriefag.

Mathias Kristiansen – Fagbrev i laboratoriefag

Markering etter bestått fagprøve i laboratoriefag for Mathias Kristiansen, avbildet sammen med veilederne avdelingsingeniør Anjana Palihawadana og første-amanuensis Chris Andre Johnsen.

I august 2016 avsluttet Benjamin Piekut sin lærlin-

getid ved FBA sin forskningsstasjon i Mørkvedbukta

og fi kk sitt fagbrev i akvakultur. Benjamin (20 år)

er fra Sømna kommune i Nordland og kom til

forskningsstasjonen i august 2014 fra Val vide-

regående skole. Han har i lærlingetiden, foruten

et praksisopphold ved settefi skanlegget Cermaq

avd. Hopen, gjennomført sin opplæring gjennom

deltakelse i driften ved forskningsstasjonen, samt

praktiske og teoretiske oppgaver. Dette i samråd

med sine veiledere, som har vært Tor-Ove Dyping,

Frans Almendingen og Hilde Ribe, som også har

vært ansvarlig for opplæringen. Benjamin har for

tiden et midlertidig engasjement som ingeniør ved

forskningsstasjonen.

Benjamin Piekut – Fagbrev i akvakultur

Benjamin Piekut tok fagbrev i akvakultur i august 2016 ved forskningsstasjonen. Foto Tor Ove Dyping

13

AKVAKULTUR Strategisk forskningsgruppe akvakultur var ledet

av prof. Mette Sørensen i 2016. Forskningsgruppen

hadde 42 medlemmer fordelt på 21 vitenskape-

lige ansatte (18 førsteamanuensis / amanuensis /

professorer, en professor emeritus og to profes-

sor 2), 16 midlertidige ansatte (ni stipendiater, fem

postdoktor/forskere, to prosjektteknikere) og fem

laboratorieingeniører.

Akvakultur har et stort potensiale og er en viktig

bidragsyter for bærekraftig produksjon av mat.

Forskningsgruppen bidrar til å fremskaffe ny kunn-

skap omkring viktige utfordringer som må løses for

at fremtidig vekst i næringen skal skje på en bære-

kraftig måte.

I hovedsak har forskningsprosjektene til akvakultur-

gruppen hatt fokus på ulike problemstillinger knyttet

til laks og nye marine arter som rognkjeks, berggylt

og flekksteinbit. Flekksteinbit har igjen blitt løftet opp

som en ny interessant art i oppdrett. Forskningen i

gruppen skal bidra til blant annet å løse flaskehalser

i forbindelse med reproduksjon, fôr og ernæring.

Dyrevelferd og dyrehelse er et annet viktig tema

som gruppen har jobbet med. Eksempelvis pågår

det et arbeid på å definere gode velferdsindikato-

rer hos laks. Det gjøres også forskning på stress på

både laks og rognkjeks for å øke kunnskapen om

hva som gir negativt stress hos disse artene og som

dermed kan gi økt mottakelighet for sykdom. For å

kunne forebygge sykdom hos fisk er det også viktig

å ha omfattende kunnskap om fiskens immunsys-

tem og hvordan dette kan styrkes. Det er i dag lite

kunnskap om rognkjeksen sitt immunsystem. En

doktorgradsstudent er godt i gang med forskning

som skal gi økt kunnskap om rognkjeksen sitt med-

fødte immunsystem.

Det forskes også på betydningen av vertsorganis-

mens mikrobielle samfunn, både på skinn og i tarm,

for fiskens immunsystem. Basiskunnskap om både

stress og immunsystem er viktig for å kunne opti-

malisere produksjonen slik at fisken blir mest mulig

robust og tilpasset omgivelsene i en produksjonssi-

tuasjon. I denne sammenheng forskes det også på

hvordan ulike fôr og fôrkomponenter styrker fiskens

immunsystem.

Forskningsgruppen er med i flere prosjekter for å

undersøke potensialet til nye og mer bærekraftige

råvarer. Siste året har vi hatt stort fokus på ulike

produkter av mikro- og makroalger. Kunnskap om

næringens effekter på karbonavtrykk forutsatt dagens

og fremtidig klimatiske senarioer og teknologier, er

også en viktig del av gruppens forskning. Et annet

viktig forskningsområde vi er å redusere negative

effekter på miljø ved rømming av laks. Rømming er

en av næringens store utfordringer og det er investert

store ressurser både for å forhindre rømming – og

ikke minst for å redusere skadeomfanget hvis fisken

rømmer. Våre forskere er i gang med utvikling av

en ny vaksine som har til hensikt å sterilisere laks.

Dette vil forhindre at oppdrettslaks formerer seg i

naturen. Produktkvalitet er også viktig i fakultetets

forskningen. Blant annet er vi med i et prosjekt for

å dokumentere produktkvalitet ved produksjon av

laks i såkalt lukket merd. Akvakulturgruppens pro-

sjektportefølje spenner fra grunnforskning, hvor det

blant annet brukes modellfisk til å forstå grunnleg-

gende mekanismer, til anvendt forskning. Gruppens

forskningsaktivitet forutsetter tett samarbeid med

oppdrettsnæringen. Mye av forskningen i gruppen

gjennomføres på vårt forskningsanlegg i Mørk-

vedbukta. Praktiske forsøk kombinert med bruk av

biokjemiske analysemetoder, genomikk og prote-

omikk, gjør oss i stand til å fremskaffe ny kunnskap

som trengs for bærekraftig vekst i havbruksnæringa.

I 2016 hadde forskningsgruppen 27 eksterne finansi-

erte prosjekter med et amlet budsjett på 9,7 millioner

kroner.

MARIN GENOMIKK Strategisk forskningsgruppe Marin genomikk var i

2016 under ledelse av prof. Truls Moum. Gruppen

bestod av fire fast vitenskapelig ansatte, 11 midlertidig

vitenskapelig ansatte (inkludert syv stipendiater) og

tre teknikere, hvorav to fast ansatte.

Forskningsgruppen benytter moderne teknologi

og bioinformatikk for å karakterisere det gene-

tiske materialet (genomet) hos marine organismer.

Et svært aktivt forskningsfelt i vår tid er de kom-

plekse sammenhengene mellom organismers

genom, deres biologiske egenskaper, og hvordan

ulike individer påvirkes av variasjon i miljøet. Både

naturlige og menneskeskapte miljøforandringer,

slik som temperatur og forurensning, er viktige i

denne sammenheng. En sentral del av forsknings-

aktiviteten retter seg mot egenskaper som er viktige

for oppdrettsnæringen, som eksempelvis ulike

FORSKNING

14

arters vekst og immunsystem. Forskningsgruppen

anvender også genetiske markører for å undersøke

biodiversitet, og slektskapsforhold mellom arter

og individer. Forskningen fokuserer hovedsakelig

på enkelte fiske-arter, ulike arter bunndyr, og hele

bunndyrsamfunn.

Ny teknologi for DNA-sekvensering har gjennom

det seneste tiåret ført til en informasjonsrevolusjon

innenfor biologi generelt, og genomikk spesielt. FBA

var en pionér i nasjonal sammenheng ved å eta-

blere en fasilitet for storskala-sekvensering i 2010.

Fasiliteten ble på nytt oppgradert i 2016. Her kan for-

skerne blant annet utføre kartlegging av det genetiske

materialet hos ulike organismer og undersøke hvilke

gener som skrus av og på som respons på forand-

ringer i miljøet. Forskningsgruppen hadde i 2016

eksternfinansierte prosjekter med samlet budsjett

på 4,78 millioner kroner.

MARIN ØKOLOGI Strategisk forskningsgruppe marin økologi ble I 2016

ledet av prof. Ketil Eiane. Forskningsgruppen besto

i 2016 av syv fast vitenskapelig ansatte, 13 midler-

tidige vitenskapelig ansatte (inkl 11 stipendiater) og

to fast ansatte teknikere fordelt på de tre enhetene:

Bentosøkologi, Biofysiske interaksjoner og Marin

molekylær økologi.

Flere prosjekter som skal studere den økologiske

betydningen av enger av sjøgress startet sommeren

2016. Mange studenter har deltatt på feltundersøkel-

ser for å studere mangfoldet og næringskjeden til

sjøgress i Skjerstadfjorden. Vi har også tatt del i en

global studie, Ocean Bitmap, som omhandler rovdyr

i sjøgressenger. Katrin Reiss var leder for den norske

delen av studiet. Enheten for molekylær økologi er

midtveis i to pågående prosjekter: Sjøgress mikro-

biomer og økologi i epigenomet til arktisk sjøgress.

Alexander Jüterbock var medforfatter på en artikkel

publisert i Nature i 2016 som omhandlet sjøgress-

genomet. Feltarbeidet på prosjektene er i full gang

med regelmessig prøvetaking. Sjøgressbiologi var

også en sentral del av formidlingsvirksomheten i

2016, blant annet som hovedtema på utstillinger i

Valnesfjorden og i Stormen bibliotek i Bodø.

Resultatene fra den første studien om sesongmøn-

ster og spredning av bunnlevende larver i subarktiske

strøk ble publisert i en artikkel av Marc Silberberger.

Som del av sin doktoravhandling studerte Silberber-

ger meroplankton i Lofoten og Vesterålen. Det ble

funnet romlig begrenset spredning og larvesamfunn,

noe som fremhever viktigheten av lokale bunnsam-

funn for dette økosystemets elastisitet.

I Nordsjøen ble effekten av klimaendringer på for-

delingen av bunndyrarter modellert av Michael

Weinert. Det ble forutsett at fordelingen vil endres

i respons på klimaoppvarming innen år 2099, samt

estimert at 64% av artene vil bevege seg nordover.

Michael Streicher utførte et vellykket mesokos-

mos-forsøk med mer enn 40 akvarier i 2016. I sitt

doktorgradsprosjekt arbeider Streicher med effekter

av forurensing fra havbruk og landbruk på marine

økosystem ved hjelp av kombinert lab- og feltforsøk.

Resultatene vil avsløre potensielle additive effekter av

næringsstofforurensning som er relevant for øko-

systembasert forvaltning.

I tillegg har Maeve McGovern startet sitt doktorgrads-

prosjekt om akvakultureffekter i dype bassenger i

sub-arktiske fjorder. Så langt er effekter på disse, ofte

uutforskede, økosystemene ikke kjent og McGovern

vil generere ny kunnskap om bunndyrs utbredelse

og økologi i de dypeste delene av fjordene.

Enhetene for molekylær økologi og biofysiske

interaksjoner jobber for tiden med reevaluering av

utbredelse og økologi av Calanus-arter i Nord-At-

lanteren og arktiske havområder.

Marina Espinasse er i ferd med å ferdigstille sitt

doktorgradsarbeid med en analyse av hvordan Cala-

nus-økologi i Nord-Atlanteren påvirkes av lokal og

regional miljøvariasjon. Boris Espinasse har ledet

forskning som viser at lokale overvintrende bestan-

der av Calanus kan bidra mer til planktonsamfunn

om våren enn tidligere antatt, samt studert hvor-

dan havsirkulasjon påvirker transport av plankton

fra havsokkel ut i havbasseng i løpet av våren.

Gruppens forskningsaktivitet i 2016 var hovedsakelig

finansiert av Norges Forskningsråd og industrielle

samarbeidspartnere. Forskningsgruppen hadde i

2016 eksternfinansierte prosjekter med et samlet

budsjett på 5,45 millioner kroner.

15

Fernandes fi kk prisen på bakgrunn av hans arbeid

som bidro til Nord universitets første tildeling

gjennom det Europeiske forskningsrådets (ERC)

prestisjetunge program Consolidator Grants. Dette

er det første Consolidator Grant som er innvilget

innen akvakultur i Europa.

Tittelen på prosjektet er «Innovative Epigene-

tic Markers for Fish Domestication (EPIFISH)».

Formålet med prosjektet er å undersøke hvilken

rolle epigenetikk spiller når villfi sk blir introdusert i

oppdrettsanlegg og hvilke konsekvenser det har for

bærekraftig akvakultur. Prosjektet er viktig for videre

utvikling av havbruksnæringen, samtidig som det

skaper nye muligheter for fremtidig forskning innen

epigenetikk.

FORSKNINGSPRISEN 2016 Professor Jorge Fernandes fi kk Nord universitets Forskningspris 2016.

Professor Jorge Fernandes, her avbildet sammen med rektor Bjørn Olsen og prorektor for forskning og utvikling, Bente-Aina Ingebrigtsen

16

Flekksteinbit blir regnet som en ny art i oppdrett til

tross for at den har vært på listen over potensielle

oppdrettsarter siden begynnelsen av 90-tallet. Siden

fl ekksteinbit er en mindre krevende art enn andre

marine arter som torsk og kveite, er det en veldig

spennende art for oppdrett. Til tross for dette, er det

fl askehalser som må løses i takt med oppskalering av

produksjonen. Det er stort behov for kunnskap både

om forebyggende fi skehelse for å unngå sykdom-

mer, reproduksjon, fôr og ernæring, samt teknologi

for hold av steinbit. Forskere ved Nord universitet

ser på noen av problemstillingene i nært samarbeid

med Aminor AS.

BEHOV FOR KUNNSAKAP INNEN FÔR OG ERNÆRING To av fakultetets ph.d.-stipendiater har fôr og

ernæring av fl ekksteinbit som forskningsområde.

Helene R. Knutsen ser på hvordan bruken av alter-

native marine protein- og fettkilder fra mikroalger

i kombinasjon med kommersielle terrestriske og

marine ingredienser påvirker tarm og tilvekst gjen-

nom det tidlige livsstadiet. Et fôringsforsøk er

gjennomført og andre forsøk er i gang. Mye arbeid

gjenstår fremdeles, og prøver for biokjemiske ana-

lyser, histologi (tarm, lever og muskel), genetikk/

proteomikk og fordøyelsesenzymer vil gi fl ere svar

i løpet av 2017.

Florence Perera tar en ph.d. hvor komparative ernæ-

ringsstudier på tidlige livsstadier av fl ekksteinbit og

rognkjeks står i fokus. Dette arbeidet kommer for

alvor i gang vinteren/våren 2017 og vil fokusere på

bruken av gode marine råvarer og ulike attraktanter

for å fremme overlevelse og vekst i tidlige livssta-

dier. Forskningsprosjektene gjennomføres ved

forskningsstasjonen i Mørkvedbukta og er et samar-

beid med Aminor AS og delvis fi nansiert av Nordland

fylkeskommune og Innovasjon Norge. Ørjan Hagen,

Oddvar Ottesen og Mette Sørensen er veiledere.

Postdoktor Alexander Jüterbock er medforfatter

av Nature-artikkelen «The genome of the seagrass

Zostera marina reveals angiosperm adaptation to

the sea”. Artikkelen ble publisert i papirutgaven av

Nature 18. februar 2016.

Alexander Jüterbock har sammen med forskere fra

35 laboratorier over hele verden kartlagt alle genene

til sjøgresset Zostera marina. Det er det vanligste sjø-

gresset på den nordlige halvkule og fi nnes langs hele

Norskekysten. Sjøgress er også den eneste marine

planten i verden med aner på land.

Sjøgressenger har ifølge Alexander Jüterbock like

stor økologisk og økonomisk betydning som korall-

rev og regnskog. Zostera marina er utbredt på grunt

havvann langs alle kyster i det nordlige Atlanterhavet

og Stillehavet. Sjøgressenger beskytter kystområder

mot erosjon, og engene gir næring og oppvekstsvil-

kår for utallige arter fi sk og sjødyr. Sjøgresset holder

vannet klart og det lagrer CO2. Forskningsprosjektet

er ledet av professor Jeanine Olsen, Universitetet i

Groningen, Nederland.

SJØGRESS I NATURE-ARTIKKEL

FLEKKSTEINBIT – GODT EGNET TIL OPPDRETT

Foto: Galice Hoarau

17

FORSKNING PÅ REPRODUKSJON AV FLEKKSTEINBIT2016-2017 er den tredje gytesesongen til fl ekkstein-

biten (Anarhichas minor) ved vår forskningsstasjon.

Forskningen på fl ekksteinbit ved Nord universitet

startet i 2014 i samarbeid med selskapet Aminor

AS. Siden da har vi kommet langt i utviklingen

av protokoller for reproduksjon og befruktnings-

prosedyrer hos stamfi sken Noen av de viktigste

resultatene er identifi sering av tegn på nært fore-

stående gyting hos hunner.

Det har også vært nødvendig å bygge opp infra-

struktur og kunnskap om inkubering av steinbitegg.

Utviklingen fram til klekking blir nøye fulgt opp for

å sikre god kvalitet på yngel. Et viktig delprosjekt

har også vært å bygge opp en spermbank for å sikre

tilgjengeligheten av sperm på slutten av gytese-

songen når det ikke er fl ere kjønnsmodne hanner.

WOLFSTORE-prosjektet er fi nansiert av MABIT, og

løper fra 2016 til 2018. En av hovedutfordringene

i reproduksjon av steinbit er synkroniseringen av

kjønnsmodning slik at kjønnsceller fra hunn- og

hannfi sk er tilgjengelig på samme tidspunkt. Meng-

den sperm fra hannfi sk er også meget begrenset.

Tilgangen til sperm av god kvalitet over et lengre

tidsvindu har derfor vært et stort problem for å sikre

nok rogn til oppdrett av steinbit. Hunnfi sk modner

og gyter over et lengre tidspunkt, og da må det

også være sperm tilgjengelig til å befrukte eggene

når de er klare. Prosjektet har derfor som mål å

utvikle protokoller for nedkjøling og nedfrysing

av fl ekksteinbitsperm.

Artens antatte indre befruktning, samt det faktum

at spermier allerede er aktiv ved stryking, gjør

steinbiten unik i forhold til de fl este andre studerte

fi skearter. WOLFSTORE-prosjektet vil også bidra til

mer forståelse om fl ekksteinbitens spermfysiologi.

To fl ekksteinbithunner viser tegn på nært forestående gyting. Hunnene er holdt i et inngjerdet område i timene før gyting for å forenkle overvåkingen. Egg strykes manuelt når hunnen er klar

Postdoktor Jose Beirao tar del i WOLFSTORE-prosjektet. Protokoll for kryokonservering av sperm er utviklet. Flere trinn i prosessen er optimalisert for best mulig bevaring av kvaliteten: Beste fortynner, kryoprotektant toksisitet, frysing -og tiningsrater, samt kryokonserverende volumer. På bildet blir 0,5 ml kryorør fylt med fortynnet sperm.

18

Året 2016 har vært preget av stor byggeaktivitet

både med renovering av Styrhuset og etablering

av nytt forskningsbygg med to vannbehandlings-

anlegg for resirkulering av ferskvann og sjøvann.

Dette forskningsbygget er et viktig strategisk løft for

FBA og har et totalt areal på 230 m2 fordelt på to

etasjer. Bygget omfatter to forsøkshaller på ca. 70

m2, med tilhørende rom for prøvetaking og tek-

nisk installasjon. Til tross for høye tekniske krav til

forskningsbygget har det hatt en prosjekterings- og

byggetid på under et år, og bygget ble overdratt til

Nord universitet like før jul 2016. Dette hadde ikke

vært mulig uten en fantastisk innsats fra alle som

var involvert i prosessen.

Bygg og vannbehandlingsanlegg er tilrettelagt for

forskning både på varmt- og kaldtvannsarter av fisk

i ferskvann og i sjøvann. For å dekke et slikt stort

sprang i temperatur og vannkvalitet stilles det store

krav til kvalitet og utforming av både bygg og resir-

kuleringsanlegg for vann (RAS), samt tilrettelegging

for å bli benyttet i akvakulturundervisningen ved

fakultetet. Utbyggingen omfatter to adskilte resir-

kuleringssystemer med kapasitet på 20 og 60 kg fôr

pr. dag ved 28 °C. Det første resirkuleringsanlegget

ble levert og installert i eksisterende bygg somme-

ren 2016, og en måned senere ble dette tatt i bruk

til startfôring av Nil-tilapia (Oreochromis niloticus)

i forbindelse med EPIFISH-prsjektet. Tilapia som

benyttes her er importert fra Egypt og er en modellart

som benyttes mye i forskning globalt. Den har god

vekst og kort reproduksjonstid. Overlevelse og tilvekst

på fisken i det nye anlegget har vært svært god.

FBA har ambisjoner om å styrke sin forskning på

organismers helse og velferd i havbrukssektoren,

herunder ulike aspekter knyttet til økt bruk av resir-

kulering i oppdrettsnæringen.

UTBYGGING VED FBA SIN FORSKNINGSSTASJON I MØRKVEDBUKTA

Bildet viser den nye forskningshallen ved forskningsstasjonen i Mørkvedbukta. Foto: Tormod Henry Skålsvik

19

SAMMENDRAG AV AVHANDLINGENAtlanterhavslaks er en svært verdifull oppdrettsart.

Produksjonsvolumet har i mange år vist en jevn

stigning og det er stadig behov for å utvikle bedre

forvaltningsregimer, ikke minst med tanke på laksens

helse. En mulig strategi for å oppnå dette er knyttet

til det å kunne påvirke vertsorganismens mikrobielle

samfunn på en gunstig måte, noe som krever mer

dyptgående kunnskap om disse samfunnene enn

det vi har i dag. Tidligere forskning tyder på at inter-

aksjonene mellom vert og mikrobiota har direkte

betydning for dyrs overlevelse.

Lokesh Jeppinamogeru har benyttet metoder innen

genomikk, såkalt dybdesekvensering, for å under-

søke mikrobiota hos laks i de tidligste livsstadiene, og

i tarm og hud hos mer utviklede og voksne individer.

Resultatene indikerte at mikrobiota forbundet med

eggstadiet hadde mindre diversitet enn de senere

stadiene, og at sammensetningen av bakteriesam-

funnet endret seg gjennom inkubasjonsperioden.

Etter klekking økte diversiteten i bakteriesamfunnet

raskt. I tillegg var bakteriesamfunnene i tarmen ulikt

for hvert av laksens livsstadier. De mikrobielle sam-

funnene knyttet til laksens hud ble også betydelig

påvirket av overgangen fra ferskvann til saltvann.

Samlet viser resultatene variasjoner i de bakterielle

samfunn hos fisk som følge av ontogenetiske og

miljømessige endringer. Informasjonen som pre-

senteres i denne avhandlingen kan være nyttig for

lakseoppdrettsnæringen når det gjelder forbedring

av laksens helsetilstand, ernæringsmessige forhold

og forvaltningsstrategier.

DISPUTAS 2016LOKESH JEPPINAMOGERU (INDIA)

Microbiota of Atlantic salmon (Salmo salar L.), during their early and adult life

Hovedveileder: Kiron Viswanath

Lokesh Jeppinamogeru disputerte for sin doktorgrad torsdag 3. november 2016

I 2016 ble det tatt opp åtte nye phd.-kandidater ved FBA. Alle åtte er ansatt som stipendiater.

NYE DOKTORGRADSSTUDENTER

Øverst fra venstre: Arseny Dubin (Russ-land), Kyle Rogers (USA), Maeve Mc Govern (USA), Peter Schulze (Tyskland), Solveig Lysfjord Sørensen (Norge) og William Hatchett (England). Ioannis Konstantinidis (Hellas) og Florence Perera (Sri Lanka) var ikke tilstede da bildene ble tatt.

20

Ledelsen ved FBA tok høsten 2013 initiativ til en

større gjennomgang av HMS-systemet ved fakulte-

tet. Bakgrunnen for prosjektet var mangel på et godt

fungerende system både sentralt og ved fakultetet.

Ekstern bistand til gjennomgang, kvalitetssikring og

videreutvikling av styringssystem ble gitt av Werge-

land Bedriftsutvikling AS (WBU). Målet for prosjektet

var å sikre et HMS-system som er fullt implementert,

er i daglig bruk og som tilfredsstiller myndighetenes

lovkrav.

Som første del av prosjektet inngikk også etablering

av et overordnet HMS-system ved tidligere UiN.

Prosessen startet ved at WBU gjennomførte en

revisjon av vårt HMS-system i juli 2014, etterfulgt

av en overordnet risikovurdering august 2014. Med

utgangspunkt i risikovurderingen ble det utarbeidet

en prosjektplan og fakultetet etablerte tre ressurs-

grupper: 1) Felt og tokt, 2) Kjemikalier og 3) Biologisk

materiale. Ressursgruppene utarbeidet prosedyrer for

sine arbeidsområder gjennom vinteren 2014/2015.

I februar 2016 og i november 2016 ble det gjen-

nomført ledelsens gjennomgang ved FBA og den

avsluttende risikovurdering ble gjennomført i

november 2016. Prosjektet ble avsluttet desember

2016 og HMS-systemet er per 01.01.2017 i normal

driftsmodus.

Prosjektet har blitt gjennomført i henhold til fram-

driftsplan, med godt engasjement og god innsats fra

alle ansatte. Siste risikovurdering av hele fakultetet

november 2016 dokumenterte at risikofaktorer som

ble identifisert i 2014 i høy grad er redusert eller eli-

minert. Fakultetet har hatt to år med høyt fokus på

HMS i alle ledd som har resultert i at både ansatte

og ledelse fokuserer på forebyggende HMS arbeid

og tenker sikkerhet i langt høyere grad nå enn ved

prosjektets start.

Ledelsens gjennomgang for FBA ble utført i novem-

ber 2016 og er det som kvalitetssikrer kontinuerlig

forbedring av HMS-systemet med forankring hos

ledelsen. FBA har utarbeidet HMS-handlingsplan

for 2017 i samarbeid med FBAs Arbeidsmiljøgruppe.

System for kvalitetssikring (CIM) er innført ved Nord

og er også hovedverktøyet for HMS arbeid.

Fakultetet er alt i alt svært fornøyd med å ha fått på

plass et kvalitetssikret og godt HMS-system, og har

kontinuerlig fokus på forbedring og forenkling av

systemet.

01.01.2017 ble UiN fusjonert med HiNT til Nord uni-

versitet, og deler Campus Steinkjer er nå tilknyttet

FBA. Dette krever at vi fusjonere to HMS-system til

å fungere optimalt for begge campuser. Hovedfokus

for 2017 vil derfor være etablering av felles HMS-sys-

tem, opplæring, implementering, sikker drift og

kontinuerlig forbedring.

HMS–PROSJEKT GJENNOMFØRT

2016 2015 2014

Studiepoengsproduksjon (ant. heltidsekv.) 287,99 227,93 199,6Publikasjonspoeng 40,27 42,68 29,05Opptak av Ph.d.-studenter 8 10 4Fullførte Ph.d.-studenter 1 2 3Antall reg. Ph.d.-studenter 28 21 16Antall avbrutte Ph.d.-studenter 0 3 0 Prosjektmidler: EU-prosjekt 2,6 mill 0 0,7 millNFR-prosjekt 6,7 mill 8,3 mill 5,1 mill

NØKKELTALL

21

FBA arrangerte 13. – 15. juni fakultetsseminar i Stein-

kjer. Foruten det faglige, var det sosiale treffpunktet

for nordlendinger og trøndere vel så viktig. Avdeling

for næring, samfunn og natur i Steinkjer var invitert

til å delta på hele seminaret. Totalt deltok 65 faglige,

tekniske og administrative kollegaer på seminaret,

hvorav 46 kom reisende fra Bodø og 19 fra NSN i

Steinkjer.

Deltakerne fikk blant annet med seg foredrag,

erfaringsutveksling og gruppediskusjoner om fram-

tidsrettet undervisning og læringsmetoder. To elever

og lektor Jørgen Kristoffersen ved Nordahl Grieg

videregående skole holdt foredrag om moderne

læringsmetoder med fokus på naturvitenskaplige

fag. Pedagog Torstein Nielsen Hole, stipendiat ved

BioCEED holdt foredrag om læring og praksis i bruk

av aktive undervisningsformer i biologi.

FAKULTETSSEMINAR I STEINKJER

Seminardeltakerne fikk blant annet prøve seg som bueskyttere på Øyna.

Professor Truls Moum var en av mange som holdt innlegg på fakultetsseminaret.

22

Første dagen ble det arrangert tur på ettermiddagen

til Øyna på Inderøy med aktiviteter som støvelkast,

pil og bueskyting og middag i fl ott vær.

Forskningen ved fakultetet og ved seksjon for land-

bruk og utmarksforvaltning sto i fokus på dag to.

Biovitenskap som fundamentet for bioøkonomi ble

presentert og leder for NHOs bioøkomoipanel, Tore

Remman hadde foredrag. Susanne Braun, leder ved

Forskningssenteret for bioøkonomi ved Universitet

i Hohenheim i Tyskland, holdt foredrag om imple-

mentering av bioøkonomi som strategisk satsning

innen forskning og utdanning. Det ble diskutert i

grupper med både faglige, administrative og tek-

niske ansatte.

Tredje og siste dag av seminaret var det kvalitet i

utdanningen som sto i fokus. Gruppearbeid med

temaet «Hvordan gjøre dagens studieprogram bedre

og mer attraktive» utgjorde siste tema i seminaret

som knyttet avdelingene bedre sammen, og lot del-

takerne bli kjent både på det personlige og faglige

planet.

Seminaret ble avsluttet med middag på Grand hotell

i Steinkjer med god mat, quiz, taler og selvlaget dikt

ved førsteamanuensis Marit Bjørnevik.

Akvakultur og biovitenskap over Saltfjellet dro.

For å fi nne nye venner og lage en biologisk bro.

Mellom det grønne og det blåFra Steinkjer og til Bodåddjo.

Med naturens forvaltning og den marine økologi.

Med laksens velferd og bjørnes zoologi.

Skal vi sammen inn i solnedgangen ri. Marit Bjønevik

Underholdningsinnslag – “Fusjonsdikt for FBA”

23

Nysgjerrigperdagen er et samarbeid mellom

Kunnskapsparken Bodø AS, Nord universitet og

Nysgjerrigper (Norges Forskningsråd). Formålet med

dagen er langsiktig og tredelt; det ene er at barna

motiveres til å forske når de blir eldre, det andre er

å vise fram den forskningen som foregår lokalt, og

sist men ikke minst – å motivere til å utdanne og

bosette seg lokalt. 28. september fikk over 200 sko-

lebarn på 6. trinn og deres lærere fra Saltenskolene

et innblikk i lokal forskning. Ulike aktører bidro med

i alt 16 stasjoner. På FBAs to stander var temaene 1)

«Hva er DNA» og 2) «Oppdag egenskapene til fly-

tende nitrogen». Overingeniørene Martina Kopp og

masterstudent Mikal Meltvik forklarte elevene om

DNA og lot dem undersøke calanus i mikroskop.

Avdelingsingeniør Anjana Palihawadana og FBAs

lærling Mathias Kristensen demonstrerte egenska-

pene til flytende nitrogen og tørris ved hjelp av roser,

bananer og ballonger.

Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der

alle type forsknings- og kunnskapsbaserte insti-

tusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for

allmennheten. Forskningsrådet er prosjektleder og

sekretariat for Forskningsdagene, men det er de ulike

lokale arrangørene som står for innholdet. Temaet

for Forskningsdagene 2016 var «Grenser». FBA var

involvert i flere arrangementer og aktiviteter, her får

du et innblikk i noen av dem.

Det tradisjonsrike familiearrangementet «Åpen Bukt»

ble også i år arrangert av FBA under Forsknings-

dagene. 25. september åpnet forskningsstasjonen i

Mørkvedbukta for publikum. Til tross for dårlige vær-

forhold med regn og kulde, møtte en rekke besøkende

opp. Små og store fikk oppleve og ta på spennende

skapninger under havoverflata, og et innblikk i hvil-

ken forskning som gjøres av FBA. I løpet av de fire

timene arrangementet hadde åpent, fikk besøkende

delta i konkurranser, quiz, gjøre formingsaktiviteter,

se på livet i havet under lupen, kjenne på ulike vese-

ner fra fjære og sjø, og møte forskerne som forklarte

hvordan de jobber. Arrangementskomiteen for 2016

besto av Katrine Klippenberg, Bjørnar Eggen, Bente

Sunde og Hilde Ribe.

Einstein sa: «If you can’t explain it simply, you don’t

understand it well enough”. Dette var utgangspunk-

tet da stipendiatene Julia Olsen og Esben Olesen

ved Fakultet for samfunnsvitenskap tok initiativ til

Forskerbattle. Arrangementet er nytt, og eksperi-

menterer med formidlingsformen i et forsøk på å

nå bredere ut med forskningen ved Nord universitet.

Fjorten stipendiater stilte til kvalifisering mandag 26.

september på Studenthuset UFO. Mer eller mindre

scenevant presenterte de sin forskning uten bruk av

powerpoint eller digitale hjelpemidler. Tidsrammen

var fire minutter. Med overbevisning og i en løs og

ledig form ble kompliserte sammenhenger foren-

klet og framført for en uensartet gruppe tilhørere.

Ved hjelp av tryllestav, en pekestokk, et garnnøste

eller en plakat med klar adresse til den amerikanske

presidentvalgkampen, kvalifiserte åtte av deltakere

til finalen som ble holdt i Stormen Bibliotek fredag

30. september. Fra FBA deltok stipendiatene Helene

Rønquist Knutsen, Asan Mohideen, Peter Schulze og

William Hatchett. Alle fire nådde til finalen. Helene

Rønquist Knutsen «battlet» de andre forskerspirene

i senk, og vant med foredraget «The spotted wolffish

and why we want to culture it».

FORSKNINGSDAGENE

ÅPEN BUKT

NYSGJERRIGPERDAGEN

FORSKERBATTLE

24

Som en oppkjøring til Forskningsdagene arrangerte

FBA Forskerbygda Valnesfj ord søndag 18. september.

Formålet var å vise fram at det i Valnesfj ord – også

kjent som «Vakkerbygda», foregår forskning på inter-

nasjonalt nivå.

På biblioteket i Valnesfjord kunne man denne

søndagen bli bedre kjent med de FBA- ansatte

Valnes-fj æringene Galice Hoarau, Irina Smolina,

Alexander Jüterbock og Heidi Ludviksen. Flere av

kollegene deres møtt også opp, og publikum fi kk

demonstrert hva de jobber med og hvilken forskning

som foregår i de nærliggende fjordene. Til stor

interesse demonstrerte Professor Galice Hoarau

dronen som han og teamet bruker i forskningen på

sjøgress. Det var aktiviteter for barn, og gratis vafl er,

saft og kaff e. Bortimot 100 personer stakk innom

biblioteket i Valnesfj ord denne søndagen. Arrange-

mentet var støttet av Nordland Fylkeskommune og

ble koordinert av Trine Åsheim Bernhardsen, FBA.

Lærere ved videregående skoler i Nordland kan

bestille en forsker for å undervise en skoletime og

fortelle om sin forskning. Forskerne beskriver et

tema for undervisningen og lærerne velger ut fra

hva som passer best i forhold til undervisningsplan

og fag. Elevene får treff e en forsker og får oppdatert

kunnskap om et relevant forskningsområde - til-

passet målgruppen. Forskere fra Nord universitet og

Nordlandsforskning lånes ut til videregående skoler

i hele Nordland.

FBA-professoren Jarle Tryti Nordeide ble lånt ut

til Hadsel-, Saltdal- og Bodø- videregående skoler

med foredragene «Sjekketriks i naturen», «Torske-

sex i Lofoten», «Når menneska vandra ut av Afrika

og inn i Europa», og «Korleis oppstod liv på jorda?».

Førsteamanuensis Terje D. Josefsen var tilgjengelig

med foredraget «Mark på hjernen! Om reinens hjer-

nemark, en vanlig parasitt i Nord-Norge».

LÅN EN FORSKER

FORSKERBYGDA VALNESFJORD

Stipendiatene fi kk testet sine formidlingsevner i Forskerbattle. Foto: Trine Åsheim Bernhardsen

25

Forskerbygda Valnesfjorden. Foto: Galice Hoarau

Arrangørgjengen fra FBA med «rekrutter». Foto: Eva Winther (Saltenposten)

26

Fakultetet har i over 10 år tilbudt etter- og videreut-

danning (EVU) til havbruksnæringen, og skreddersyr

kompetanseprogram etter behovet for sjømatnærin-

gen. Undervisningen er samlingsbasert, noe som

gjør det mulig for deltakerne å følge studiet selv om

de er i full jobb.

ETTER- OG VIDEREUTDANNING TIL HAVBRUKSNÆRINGEN På midten av 2000-tallet ble Årsstudium i hav-

bruksdrift og i 2008 Årsstudium i kvalitetsledelse i

sjømatproduksjon etablert. Årsstudiene er tverrfag-

lige og består av seks emner á 10 studiepoeng, med et

studieløp på tre år. Havbruksdrift er rettet mot ledere

på alle nivå så vel som operatører i havbruksbedrifter,

mens kvalitetsledelse i sjømatproduksjon er rettet

mot personer som jobber innen slakteri/foredlings-

leddet. FBA har også utviklet og gitt en rekke enkelt

emner til sjømatsektoren. Emner som er knyttet til

stamfiskproduksjon, fôrteknologi, vannbehandlings-

teknologi, ernæring, lakselus, opplæringsprogram

for torskeoppdrett, kystsoneplanlegging for å nevne

noen. Senter for etter- og videreutdanning i hav-

bruk viderefører EVU-satsingen i dag ved FBA.

Senteret skal sikre at sjømatnæringen får tilført

den kompetansen som bidrar til at næringen blir

mer konkurransedyktig og basert på bærekraftige

prinsipper.

ÅRSSTUDIUM I HAVBRUKSDRIFT FOR SEL-SKAPER MED PRODUKSJON I FINNMARKÅrsstudium i havbruksdrift som ble startet opp i Alta

i januar 2014 fortsatte med emnet økonomi for opp-

drettere vårsemesteret 2016. Studiet ble fullført med

emnet kvalitetsledelse i akvakultur den påfølgende

høsten. Deltakerne var ansatte i oppdrettsselskapene

Cermaq Norway AS, Grieg Seafood Finnmark AS,

Lerøy Aurora AS, Marine Harvest Norway AS og NRS

Finnmark AS.

NYE KOMPETANSEPROGRAM Marine Harvest Norway AS inngikk i 2016 avtale

med Nord universitet om leveranse av to nye års-

studier; Årsstudium i havbruksdrift og Årsstudium

i kvalitetsledelse i sjømatproduksjon. Begge studie-

programmene startet opp vårsemesteret 2016 og

fullføres høstsemesteret 2018.

Fakultetet fikk i tillegg en bestilling fra Marine Harvest

om å utvikle og gi et kurs til deres ansatte i settefisk-

produksjon med fokus på vannbehandlingsteknologi.

Emnet vannkjemi- og vannbehandlingsteknologi

ble startet opp med første samling i juni 2016 etter-

fulgt av to samlinger i august og september måned.

Ansvarlig for emnet var førsteamanuensis Torstein

Kristensen.

Marine Harvest har oppdrettsaktivitet langs kysten

fra Sørlandet til Nord-Troms, og deltakerne er for-

delt fra hele dette området. Som følge av det ønsker

oppdragsgiver at samlingene blir lokalisert til Midt-

Norge. Etter fusjonen mellom UiN og HiNT leveres

samlingene hovedsakelig ved Nord universitet,

campus Stjørdal. Øvrige samlinger er lokalisert til

Bodø.

Rådgiver Viktor Solbakken er fakultetets kontakt-

person. Amanuensis Grete Lysfjord er studie-

programansvarlig for Årsstudium i havbruksdrift

og førsteamanuensis Marit Bjørnevik er studiepro-

gramansvarlig for Årsstudium i kvalitetsledelse i

sjømatproduksjon.

SENTER FOR ETTER- OG VIDEREUTDANNING I HAVBRUKI 2016 inngikk FBA tre nye avtaler om leveranse av kompetanseprogram til ansatte i Marine Harvest. To av programmene var årstudier som går over tre år, mens det tredje var et studium over to semester.

27

STRATEGISK FORSKNINGSGRUPPE AKVAKULTURBenvenuti, Giulia; Bosma, Rouke; Ji, Fang; Lamers, Packo; Barbosa, Maria J.; Wijffels, Rene Hubertus.Batch and semi-continuous microalgal TAG production in lab-scale and outdoor photobioreactors. Journal of Applied Phycology 2016 ;Volum 28.(6) s.3167-3177

Benvenuti, Giulia; Lamers, Packo P.; Breuer, Guido; Bosma, Rouke; Cerar, Ana; Wijffels, Rene Hubertus; Barbosa, Maria J.Microalgal TAG production strategies: why batch beats repeatedbatch. Biotechnology for Biofuels 2016 ;Volum 9.(64)

Bjørnevik, Marit; Hanssen, Henriette; Roth, Bjørn; Foss, Atle; Vikingstad, Erik J.M; Solberg, Christel; Imsland, Albert.Effects of starvation, subsequent feeding and photoperiod on flesh quality in farmed cod (Gadus morhua). Aquaculture Nutrition 2016

Blanken, Ward; Magalhaes, Ana; Sebestyén, Petra; Rinzema, Arjen; Wijffels, Rene Hubertus; Janssen, Marcel.Microalgal biofilm growth under day-night cycles. Algal Research 2016 ;Volum 21. s.16-26

Blanken, Ward; Postma, P.R. (Richard); de Winter, Lenneke; Wijffels, Rene Hubertus; Janssen, Marcel.Predicting microalgae growth. Algal Research 2016 ;Volum 14. s.28-38

Blanken, Ward; Schaap, Stefan; Theobald, Sophie; Rinzema, Arjen; Wijffels, Rene Hubertus; Janssen, Marcel.Optimizing Carbon Dioxide Utilization for Microalgae Biofilm Cultivation. Biotechnology and Bioengineering 2016 ;Volum 114.(4) s.769-776

Brinchmann, Monica Fengsrud.Immune relevant molecules identified in the skin mucus of fish using omics technologies. Molecular Biosystems 2016 ;Volum 12.(7) s.2056-2063

Cabanelas, Iago Teles Dominguez; Fernandes, Carolina; Kleinegris, Dorinde; Wijffels, Rene Hubertus; Barbosa, Maria J.Cell diameter doesn’t affect lipid productivity of Chlorococcum littorale. Algal Research 2016 ;Volum 19. s.333-341

Cabanelas, Iago Teles Dominguez; Kleinegris, Dorinde; Wijffels, Rene Hubertus; Barbosa, Maria J..Repeated nitrogen starvation doesn’t affect lipid productivity of Chlorococcum littorale. Bioresource Technology 2016 ;Volum 219. s.576-582

Cabanelas, Iago Teles Dominguez; Van Der Zwart, Mathijs; Kleinegris, Dorinde; Wijffels, Rene Hubertus; Barbosa, Maria J.Sorting cells of the microalga Chlorococcum littorale with increased triacylglycerol productivity. Biotechnology for Biofuels 2016 ;Volum 9.

de Mooij, Tim; de Vries, Guus; Latsos, Christos; Wijffels, Rene Hubertus; Jansen, Marcel.Impact of light color on photobioreactor productivity. Algal Research 2016 ;Volum 15. s.32-42

de Mooij, Tim; Nejad, Zeynab Rajabali; van Buren, Lennard; Wijffels, Rene Hubertus; Janssen, Marcel.Effect of photoacclimation on microalgae mass culture productivity. Algal Research 2016 ;Volum 22. s.56-67

de Mooij, Tim; Schediwy, Kira; Wijffels, Rene Hubertus; Janssen, Marcel. Modeling the competition between antenna size mutant and wild type microalgae in outdoor mass culture. Journal of Biotechnology 2016 ;Volum 240. s.1-13

de Vree, Jeroen Hendrik; Bosma, Rouke; Wieggers, Rick; Gegic, Snezana; Janssen, Marcel; Barbosa, Maria J.; Wijffels, Rene Hubertus. Turbidostat operation of outdoor pilot-scale photobioreactors. Algal Research 2016 ;Volum 18. s.198-208

de Winter, L.; Cabanelas, I.T.D.; Órfão, A.N.; Vaessen, E.; Martens, D.E.; Wijffels, Rene Hubertus; Barbosa, M.J..The influence of day length on circadian rhythms of Neochloris oleoabundans. Algal Research 2016 ;Volum 22. s.31-38

Greene, Charles H.; Huntley, Mark E.; Archibald, Ian; Gerber, Léda N.; Sills, Deborah L.; Granados, Joe; Tester, Jeffer-son W.; Beal, Colin M.; Walsh, Michael J.; Bidigare, Robert R.; Brown, Susan L.; Cochlan, William P.; Johnson, Zackary I.; Lei, Xin Gen; Machesky, Stephen C.; Redalje, Donald G.; Richardson, Ruth E.; Kiron, Viswanath; Corless, Virginia. Marine microalgae: Climate, energy, and food security from the sea. Oceanography 2016 ;Volum 29.(4) s.10-15

FAGFELLEVURDERTE VITENSKAPELIGE PUBLIKASJONER 2016Poenggivende vitenskapelig produksjon, inkludert Online-First artikler

28

Haraldstad, Tormod; Kroglund, Frode; Kristensen, Torstein; Jonsson, Bror; Haugen, Thrond O.Diel migration pattern of Atlantic salmon (Salmo salar) and sea trout (Salmo trutta) smolts: an assessment of environ-mental cues. Ecology of Freshwater Fish 2016

Janoska, Agnes; Lamers, Packo P.; Hamhuis, Alex; van Eimeren, Yorick; Wijffels, Rene Hubertus; Janssen, Marcel.A liquid foam-bed photobioreactor for microalgae production. Chemical Engineering Journal 2016 ;Volum 313. s.1206-1214

Kiron, Viswanath; Sørensen, Mette; Huntley, Mark; Vasanth, Ghana Kalerammana; Gong, Yangyang; Dahle, Dalia; Palihawadana, Anjana Mahesh. Defatted biomass of the microalga, Desmodesmus sp., can replace fishmeal in the feeds for Atlantic salmon. Frontiers in Marine Science 2016 ;Volum 3.(67)

Lamers, Dennis; van Biezen, Nick; Martens, Dirk; Peters, Linda; van de Zilver, Eric; Jacobs-van Dreumel, Nicole; Wijffels, Rene Hubertus; Lokman, Christien. Selection of oleaginous yeasts for fatty acid production. BMC Biotechnology 2016 ;Volum 16.(1)

Lind, Vibeke; Tayyab, Usama; Novoa Garrido, Margarita; Roleda, Michael; Weisbjerg, Martin Riis. Digestibility and degradability of seaweed protein in ruminants. I: The multiple roles of grassland in the European bioeconomy. European Grassland Federation EGF 2016 ISBN 978-82-17-01677-9. s.436-438

Lokesh, Jep; Kiron, Viswanath. Transition from freshwater to seawater reshapes the skin-associated microbiota of Atlantic salmon. Scientific Reports 2016 ;Volum 6.

Olsvik, Pål A.; Ulvund, John B.; Teien, Hans C.; Urke, Henning A.; Lie, Kai K.; Kristensen, Torstein.Transcriptional effects of metal-rich acid drainage water from the abandoned Løkken Mine on Atlantic salmon (Salmo salar) smolt. Journal of Toxicology and Environmental Health 2016 ;Volum 79.(13-15) s.612-632

Pan, Xiao; Streefland, Mathieu; Dalm, Ciska; Wijffels, Rene Hubertus; Martens, Dirk E..Selection of chemically defined media for CHO cell fed-batch culture processes. Cytotechnology (Dordrecht) 2016 ;Volum 69.(1) s.39-56

Postma, P.R. (Richard); ‘t Lam, G.P.; Barbosa, M.J.; Wijffels, Rene Hubertus; Eppink, M.H.M.; Olivieri, G..Microalgal Biorefinery for Bulk and High-Value Products: Product Extraction Within Cell Disintegration. I: Handbook of Electroporation. Springer 2016 ISBN 978-3-319-26779-1. s.1-20

Postma, P.R.; Suarez-Garcia, E.; Safi, C.; Yonathan, K.; Olivieri, G.; Barbosa, M.J.; Wijffels, Rene Hubertus; Eppink, M.H.M.. Energy efficient bead milling of microalgae: Effect of bead size on disintegration and release of proteins and carbohydrates. Bioresource Technology 2016 ;Volum 224. s.670-679

Presslauer, Christopher Edward; Bizuayehu, Teshome Tilahun; Razmi, Komeil; Fernandes, Jorge; Babiak, Igor.See-Thru-Gonad zebrafish line: developmental and functional validation. Reproduction 2016 ;Volum 152. s.507-517

Ruiz, Jesús; Olivieri, Giuseppe; de Vree, Jeroen Hendrik; Bosma, Rouke; Willems, Philippe; Reith, J. Hans; Eppink, Michel H.M.; Kleinegris, Dorinde M.M.; Wijffels, Rene Hubertus; Barbosa, Maria J..Towards industrial products from microalgae. Energy & Environmental Science 2016 ;Volum 9.(10) s.3036-3043

Schulze, Peter; Carvalho, Carolina F.M.; Pereira, Hugo; Gangadhar, Katkam N.; Schüler, Lisa M.; Santos, Tamára F.; Varela, João C.S.; Barreira, Luísa.Urban wastewater treatment by Tetraselmis sp. CTP4 (Chlorophyta). Bioresource Technology 2016;Volum 223. s.175-183

‘t Lam, G. P.; Giraldo, J.B.; Vermuë, M. H.; Olivieri, G.; Eppink, M.H.M.; Wijffels, Rene Hubertus.Understanding the salinity effect on cationic polymers in inducing flocculation of the microalga Neochloris oleoabundans. Journal of Biotechnology 2016 ;Volum 225. s.10-17

Thomas, Ancy; Sudheer, Naduvilamuriparampu; Kiron, Viswanath; Bright Singh, Issac S; Narayanan, Rangarajan Badri. Expression profile of key immune-related genes in Penaeus monodon juveniles after oral administration of recombinant envelope protein VP28 of white spot syndrome virus. Microbial Pathogenesis 2016 ;Volum 96. s.72-79

Vatsos, Ioannis. Standardizing the microbiota of fish used in research.. Laboratory Animals. Journal of the Laboratory Animal Science Association 2016

Yousaf, M. Naveed; Koppang, Erling Olaf; Zou, Jun; Secombes, Christopher J; Powell, Mark. Immunolocalization of immune cells and cell cycle proteins in the bulbus arteriosus of Atlantic salmon (Salmo salar L.). Fish and Shellfish Immunology 2016 ;Volum 51. s.64-69

29

Zhang, Yangfan; Timmerhaus, Gerrit; Anttila, Katja; Mauduit, Florian; Jørgensen, Sven Martin; Kristensen, Torstein; Claireaux, Guy; Takle, Harald Rune; Farrell, Anthony P.. Domestication compromises athleticism and respiratory plasticity in response to aerobic exercise training in Atlantic salmon (Salmo salar). Aquaculture 2016 ;Volum 463. s.79-88

STRETEGISK FORSKNINGSGRUPPE MARIN ØKOLOGIBandara, Kanchana; Varpe, Øystein; Søreide, Janne; Wallenschus, Jago; Berge, Jørgen; Eiane, Ketil.Seasonal vertical strategies in a high-Arctic coastal zooplankton community. Marine Ecology Progress Series 2016 ;Volum 555. s.49-64

Chust, Guillem; Villarino, Ernesto; Chenuil, Anne; Irigoien, Xabier; Bizsel, Nihayet; Bode, Antonio; Broms, Cecilie; Claus, Simon; Fernández De Puelles, Maria L.; Fonda-Umani, Serena; Hoarau, Galice Guillaume; Mazzocchi, Maria G.; Mozeti, Patricija; Vandepitte, Leen; Verissimo, Helena; Zervoudaki, Soultana; Borja, Angel. Dispersal similarly shapes both population genetics and community patterns in the marine realm. Scientific Reports 2016 ;Volum 6:28730.

Egeland, Einar Skarstad. Carotenoids. I: The physiology of microalgae. Springer Science+Business Media B.V. 2016 ISBN 9783319249438. s.507-563

Espinasse, Boris Dristan; Basedow, Sünnje Linnéa; Tverberg, Vigdis; Hattermann, Tore; Eiane, Ketil.A major Calanus finmarchicus overwintering population inside a deep fjord in northern Norway: implications for cod larvae recruitment success. Journal of Plankton Research 2016 ;Volum 38.(3) s.604-609

Espinasse, Boris Dristan; Tverberg, Vigdis; Basedow, Sünnje Linnéa; Hattermann, Tore; Nøst, Ole Anders; Albretsen, Jon; Skardhamar, Jofrid; Eiane, Ketil. Mechanisms regulating inter-annual variability in zooplankton advection over the Lofoten shelf, implications for cod larvae survival. Fisheries Oceanography 2016

Jüterbock, Alexander; Franssen, Susanne; Bergmann, Nina; Gu, Jenny; Coyer, James A.; Reusch, Thorsten B.H.; Bornberg-Bauer, Erich; Olsen, Jeanine L.. Phylogeographic differentiation versus transcriptomic adaptation to warm temperatures in Zostera marina, a globally important seagrass. Molecular Ecology 2016 ;Volum 25.(21) s.5396-5411

Jüterbock, Alexander; Smolina, Irina; Coyer, James A.; Hoarau, Galice Guillaume.The fate of the Arctic seaweed Fucus distichus under climate change: an ecological niche modeling approach. Ecology and Evolution 2016 ;Volum 6.(6) s.1712-1724

Olsen, Jeanine L.; Rouzé, Pierre; Verhelst, Bram; Lin, Yao-Cheng; Bayer, Till; Collen, Jonas; Dattolo, Emanuela; De Paoli, Emanuele; Dittami, Simon; Maumus, Florian; Michel, Gurvan; Kersting, Anna; Lauritano, Chiara; Lohaus, Rolf; Töpel, Mats; Tonon, Thierry; Vanneste, Kevin; Amirebrahimi, Mojgan; Brakel, Janina; Boström, Christoffer; Chovatia, Mansi; Grimwood, Jane; Jenkins, Jerry W; Jüterbock, Alexander; Mraz, Amy; Stam, Wytze T.; Tice, Hope; Bornberg-Bauer, Erich; Green, Pamela J.; Pearson, Gareth A; Procaccini, Gabriele; Duarte, Carlos M.; Schmutz, Jeremy; Reusch, Thorsten B.H.; Van De Peer, Yves. The genome of the seagrass Zostera marina reveals angiosperm adaptation to the sea. Nature 2016 ;Volum 530.(7590) s.331-335

Russo, Ennio; Franke, Konstantin; Hager, Helena; Espinasse, Boris; Herwig, Stibor; Schultes, Sabine.Modifying the functional diversity in the zooplankton assemblage of an oligotrophic lake differentially affects pelagic community structure and biomass. Food Webs 2016 ;Volum 8. s.23-31

Silberberger, Marc Jürgen; Renaud, Paul; Espinasse, Boris Dristan; Reiss, Henning. Spatial and temporal structure of the meroplankton community in a sub-Arctic shelf system. Marine Ecology Progress Series 2016 ;Volum 555. s.79-93

Silberberger, Marc Jürgen; Thormar, Jonas; Fredriksen, Stein. Small-scale removal of seagrass (Zostera marina L.): effects on the infaunal community. Marine Biology Research 2016 ;Volum 12. s.993-1002

Smolina, Irina; Harmer, Rachel A.; Lindeque, Penelope; Hoarau, Galice Guillaume.Reduced up-regulation of gene expression in response to elevated temperatures in the mid-Atlantic population of Calanus finmarchicus. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 2016 ;Volum 485. s.88-93

Smolina, Irina; Kollias, Spyridon; Jüterbock, Alexander; Coyer, James A.; Hoarau, Galice Guillaume.Variation in thermal stress response in two populations of the brown seaweed, Fucus distichus, from the Arctic and subarctic intertidal. Royal Society Open Science 2016 ;Volum 3.

30

Weinert, Michael; Mathis, Moritz; Kröncke, Ingrid; Neumann, Hermann; Pohlmann, Thomas; Reiss, Henning.Modelling climate change effects on benthos: Distributional shifts in the North Sea from 2001 to 2099. Estuarine, Coastal and Shelf Science 2016 ;Volum 175. s.157-168

STRATEGISK FORSKNINGSGRUPPE MARIN GENOMIKKBatista, Sonia; Medina, A; Pires, M.A.; Moriñigo, M.A.; Sansuwan, K; Fernandes, Jorge; Valente, L.M.P.; Ozório, R.O.A..Innate immune response, intestinal morphology and microbiota changes in Senegalese sole fed plant protein diets with probiotics or autolyzed yeast. Applied Microbiology and Biotechnology 2016 ;Volum 100.(16) s.7223-7238

Batista, Sonia; Ozorio, Rodrigo; Kollias, Spyridon; Dhanasiri, Anusha; Lokesh, Jep; Kiron, Viswanath; Valente, Luisa M.P.; Fernandes, Jorge. Changes in intestinal microbiota, immune- and stress-related transcript levels in Senegalese sole (Solea senegalensis) fed plant ingredient diets intercropped with probiotics or immunostimulants. Aquaculture 2016 ;Volum 458. s.149-157

Bizuayehu, Teshome Tilahun; Furmanek, Tomasz; Karlsen, Ørjan; van der Meeren, Terje; Edvardsen, Rolf; Rønnestad, Ivar; Hamre, Kristin; Johansen, Steinar Daae; Babiak, Igor. First feed affects the expressions of microRNA and their targets in Atlantic cod. British Journal of Nutrition 2016;Volum 115.(7) s.1145-1154

Brandner, Melissa Michelle; Stübner, Eike Ingrid; Reed, Adam J.; Gabrielsen, Tove M.; Thatje, Sven.Seasonality of bivalve larvae within a high Arctic fjord. Polar Biology 2016

Canada, Paula; Engrola, Sofia; Mira, Sara; Teodosio, Rita; Fernandes, Jorge; Sousa, Vera; Barriga-Negra, Lucia; Conceicao, Luis E.C.; Valente, L. M. P.. The supplementation of a microdiet with crystalline indispensable amino-acids affects muscle growth and the expres-sion pattern of related genes in Senegalese sole (Solea senegalensis) larvae. Aquaculture 2016 ;Volum 458. s.158-169

Egeland, Torvald Blikra; Rudolfsen, Geir; Nordeide, Jarle Tryti; Folstad, Ivar. Status specific tailoring of sperm behavior in an external fertilizer. Frontiers in Ecology and Evolution 2016;Volum 4.(135)

El-Gewely, M. Raafat; Andreassen, Morten; Walquist, Mari; Ursvik, Anita; Knutsen, Erik; Nystad, Mona; Coucheron, Dag H; Myrmel, Kristin Smistad; Hennig, Rune; Johansen, Steinar Daae. Differentially expressed micro RNAs in meningiomas grades I and II suggest shared biomarkers with malignant tumors. Cancers 2016 ;Volum 8:31.(3)

Fiskaa, Tonje; Knutsen, Erik; Nikolaisen, Malene; Jørgensen, Tor Erik; Johansen, Steinar Daae; Perander, maria; Seternes, Ole Morten. Distinct small RNA signatures in extracellular vesicles derived from breast cancer cell lines. PLoS ONE 2016;Volum 11.(8)

Nagasawa, Kazue; Sarropoulou, Elena; Edvardsen, Vigdis; Fernandes, Jorge. Substantial Downregulation of Myogenic Transcripts in Skeletal Muscle of Atlantic Cod during the Spawning Period. PLoS ONE 2016 ;Volum 11.(2)

Nordeide, Jarle Tryti; Matos, Felipe. Solo Schistocephalus solidus tapeworms are nasty. Parasitology 2016 ;Volum 143.(10) s.1301-1309

Skjærven, Kaja Helvik; Jakt, Lars Martin; Dahl, John Arne; Espe, Marit; Aanes, Håvard; Hamre, Kristin; Fernandes, Jorge. Parental vitamin deficiency affects the embryonic gene expression of immune-, lipid transport-and apolipoprotein genes. Scientific Reports 2016 ;Volum 6.

31

8049 BodøTlf: 75 51 72 00postmottak@nord.nowww.nord.no

Følg oss på:

https://www.facebook.com/ArcticBioscience

https://instagram.com/fbanordland/

Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) er ett av fem fakultet ved Nord universitet, og er representert ved studiestedene Bodø og Steinkjer. Fakultetet er en internasjonal arena for utdanning, forskning og kunnskapsformidling. Ansatte og studenter fra 25 forskjellige land utgjør et internasjonalt, utviklende og spennende miljø. Fakultetet har ca. 130 ansatte fordelt på akademiske, tekniske og administrative stillinger og ca. 800 studenter.

Fakultetet tilbyr studier på bachelor- og master-nivå innen havbruksdrift og ledelse, biologi, internasjonal markedsføring, veterinærfag, dyrepleie, husdyrfag og utmarksforvaltning, samt etter- og videreutdanningskurs for sjømatnæringen. Videre tilbys ph.d. i akvatisk biovitenskap. FBA har de siste årene hatt en sterk utvikling av fagstab og infrastruktur. Fakultetet har en avansert genomikk-fasilitet basert på dybdesekvensering og prestisjetunge prosjekter finansiert gjennom FRIPRO (Norges Forskningsråd) og ERC Consolidator Grants (Europeisk forskningsråd).