akvakultur i norge

Akvakultur i Norge

www.fhl.no www.godfisk.no

Norges lange kystlinje, med øyer og dype

fjorder, strekker seg mer enn 57.000 kilo-

meter. En distanse betydelig lenger enn

jorda rundt ekvator. Dette gjør at vi her i

landet har svært gode forutsetninger for å

drive med akvakultur. Samtidig har vi lang

tradisjon for å høste av havet og for å

bosette oss i kystnære strøk.

I dag selges det sjømat fra Norge til mer

enn 150 land over hele verden. Handel

med sjømat har en svært lang historie her

i landet. Ca halvparten av den fisken

Norge selger kommer fra akvakultur (hav-

bruk).

Laks (Salmo salar) er den viktigste

arten i norsk havbruk. ”Norwegian

Salmon” er blant Norges mest kjente mer-

kevarer internasjonalt. Norsk laks spises i

mer enn 100 forskjellige land, og eksport

av laks utgjør 41 prosent av verdien til

den samla eksporten av fiskeprodukter

her i landet. Laksen har den egenskapen

at den kan tilberedes på utallige måter, og

har etter hvert fått et betydelig innpass i

folks kostvaner over hele verden.

Ørret/regnbueørret (Oncorhynchus

mykiss) er også en laksefisk og som lak-

sen egnet for oppdrett i saltvann. Ørreten

vokser raskt, og er en populær fisk særlig

i det japanske markedet hvor den gjerne

spises rå.

I år 2004 ble det eksportert rundt

600.000 tonn laks og ørret fra Norge.

Forskning og næring hånd i hånd

Mye av suksessen i norsk havbruksnæring

skyldes fiskeoppdretternes evne til å dele

på kunnskap og til å finne stadig nye løs-

ninger. Helt avgjørende har også det tette

og gode samarbeidet med norske forsk-

ningsinstitusjoner vært. Norsk fiskeri- og

havbruksnæring betaler årlig inn 100 milli-

oner kroner i en egen forskningsavgift

nettopp for å sikre dette arbeidet. I tillegg

bevilger den norske myndigheter betydeli-

ge beløp til marin forskning.

Hvorfor nettopp Norge?

Unikt utgangspunkt

Forskning

Norske universiteter, forskerteam

og eksperter arbeider med forsk-

ning innen følgende områder:

• Marine ressurser

• Miljø og bærekraft

• Fiskeri- og prosessteknologi

• Mattrygghet og marked

• Biologi og fiskevelferd

• Nærings- og samfunns-

utvikling

2 A k v a k u l t u r i N o r g e - 2 0 0 5

Laks (Salmo salar)

Ørret (Oncorhynchus mykiss)

Fra fiskefanger til fiskepasser

Tradisjon - motivasjon - innovasjonHavbruk er ei relativt ny næring i Norge.

Fra den spede begynnelse på 1960 –

70-tallet har den idag utviklet seg til å bli

livskraftig og omfattende. Norge er i dag

én av verdens største produsenter av

atlantisk laks. Men det foregår også opp-

drett av mange andre fiskeslag, riktignok i

mindre omfang enn oppdrett av laks.

Norge er en fiskerinasjon med lange tradi-

sjoner for å høste av havets ressurser.

Akvakultur gjorde det mulig å tilby sjømat

uavhengig av de sesongmessige variasjo-

nene til de tradisjonelle fiskeriene. På

mange måter var det fiskerbonden som

var opphavsmannen til havbrukseventyret.

Kunnskap om hav og fiske, kombinert

med kunnskap om hold av dyr og visshe-

ten om at det var et marked for norsk

laks og ørret, var drivkrefter i pionértida

til norsk havbruksnæring.

Havbruksnæringa ble derfor et godt

supplement til den tradisjonelle fiskeri-

næringa og tilbød spennende arbeids-

utfordringer.

Men vegen til suksess har tidvis vært

steinete og tornefull. Havbruksnæringa

opplevde tilbakeslag med sykdomsut-

brudd, mangelfullt fôr, feilplassering av

anlegg og dårlige anlegg.

Men selv om det har vært skjær i sjøen i

form av mange uløste utfordringer, har

oppdretteren aldri mistet troen på at

havbruk er en svært god idé.

Snarere tvert i mot, oppdrettspionérene

lærte av sine feil og utviklet tidlig en kul-

tur for å hjelpe hverandre og å dele på

informasjon og kunnskap. Med en dug-

nadsånd og et felles mål om å stadig bli

smartere, stadig bli klokere og stadig bli

flinkere, har akvakulturnæringa hele tida

utviklet og forbedret seg.

40 laksestammer fra hele norskekysten

danner utgangspunktet for det norske

lakseeventyret. Fra disse stammene ble

det samlet inn rogn og melke, og dette

dannet avlsmaterialet for den norske

oppdrettslaksen. I og med at havbruks-

næringa er så ung, er det i dag bare 10

generasjoner tilbake til det som var det

ville opphavet.

Verdensledende

Norske bedrifter er i dag ver-

densledende innen havbruk, og

norsk kompetanse på fiskeopp-

drett er anerkjent verden over. I

dag gir norske fagmiljø råd om

havbruksvirksomhet til store

deler av Europa, og til Nord- og

Sør-Amerika.

Hvem skulle trodd at vi ville få

ei sånn rivende utvikling på

bare 30 år?

3A k v a k u l t u r i N o r g e - 2 0 0 5

150 selskapermed ca. 890konsesjoneri drift ved årets

slutt Total produksjon 2004 ca. 531.000tonn wfe laks +56.000 tonn ørret.

Total produksjonca 587.000 tonn

ØYEROGNKLEKKERI/SETTEFISK

MATFISK BRØNNBÅTSLAKT/FOREDL.

SALG /MARKEDSF

Ca 15 -20 rogn -produsenter.

Ca. 250 mill. rognkorn laks

+ ørret, røye og kveiterogn ca. 25 mill

Ca 170 settefiskanlegg

Totalt levert2004 ca 147 mill. laksesmolt

+

ca.17 mill. ørret,+ andre

Ca. 100godkjentebrønnbåter

100 mill 1.200 mill 8.400 mill 300 mill 2.500 mill 500 mill

Ca 80 slakte - ogforedlingsanlegg.

Totalt slaktet 2004 ca. 537.000tonn laks +64.000 tonnørret.

Total slaktetca 600.000 tonn

TRANSPORT

700 mill

9.700 mill 10.000 mill 12.500 mill 13.700 mill 1.300 mill

Ca 120eksportører+ innenlands

omsetning

16 av disse selger 80% av produksjonen

Transportutført avnorskebedrifter i Norge og i utlandet

13.000 mill.

Verdiskapingen i Norsk havbruksnæring 2004Laks, ørret og andre arter

Figur: Estimat for verdiskapning i norsk havbruksnæring i år 2004. Kilde: Kontali Analyse AS.

En forutsetning for å kunne drive med

havbruk, er at det skjer i pakt med natu-

ren. Bare slik sikres sunne og gode pro-

dukter og et godt omdømme. Daglig

omsorg og gode oppvekstvilkår for fisken

sikrer et best mulig resultat.

Havbruk i pakt med naturen har derfor

topp prioritet i Norge. Samtidig som hav-

bruksnæringa vokste fram, ble det også

etablert systemer for dokumentasjon og

kontroll. Fiskeridirektoratet har ansvar for

bruken av sjøområdene, fører tilsyn med

drift, både når det gjelder den tekniske

standarden på anleggene og at det skjer

etter lover og forskrifter. Mattilsynet fører

kontroll med helse og kvaliteten på fisken

både mens den vokser og som ferdig pro-

dukt.

Fiskeoppdretterne på sin side har det dag-

lige stell og pass av fisken. Fiskevelferd er

viktig, har fisken det godt har også fiske-

oppdretteren det godt. Norsk havbruks-

næring arbeider tett sammen med forsk-

ningsinstitusjoner om samspillet mellom

økologi og økonomi.

Det foregår en betydelig informasjonsut-

veksling mellom statlige institusjoner, hav-

bruksnæring, kjøpere av fisken verden

over og konsumentene. Dette er verdifullt

og bidrar til stadig utvikling. Arbeid med å

forbedre prosedyrer for drift og teknologi

pågår kontinuerlig. Ei sterk og sunn hav-

bruksnæring er viktig for de enkelte

bedrifter, de mange kystsamfunn, men

også for nasjonaløkonomien i Norge.

Havbruksnæringa legger grunnlag for

arbeid og bosetting i kystsamfunn langs

store deler av Norges lange kyst og det

har vokst fram en betydelig aktivitet som

følge av dette. Norge er i dag ledende

innen utstyrsutvikling, veterinære tjenes-

ter til fisk, fiskefôr og havbruksteknologi

for å nevne noe. I tillegg skaper akvakul-

turvirksomhet behov for transport, fored-

ling og salg.

I harmoni med naturen

Vi vil være forbilder!

Reint hav – ingenselvfølge

Nordmenn ble tidlig klar over

viktigheten av reine og friske

hav- og sjøområder. Derfor

arbeides det mye med å sikre

dette, ikke bare i Norge, men

også internasjonalt.

Norsk havbruksnæring stiller

derfor krav til:

• at utslipp fra eksisterende og

ny oljeaktivitet ikke reduserer

muligheten til å produsere og

selge sunn og trygg sjømat

• økt sjøsikkerhet og økt bered-

skap ved akuttutslipp langs

kysten

• nasjonalt og internasjonalt

fokus slik at radioaktive

utslipp til sjø reduseres bety-

delig

• at utslipp til havmiljøet fra

øvrige aktiviteter og gamle

synder skal reduseres til et

minimum


Bli med ut på anlegg!

Oppdrett i praksisFor å få drive med oppdrett i Norge kreves

det en tillatelse fra myndighetene – en

konsesjon. Det er en eksklusiv rett til å

drive oppdrett på visse vilkår. Per

1.1.2005 er det 868 kommersielle konse-

sjoner for laks og ørret i Norge.

For å få konsesjon må oppdretteren ha til-

gang til en egnet lokalitet – altså et

fysisk område hvor et oppdrettsanlegg

skal ligge. Det stilles store krav til strøm-

forhold, bunnforhold og beliggenhet til en

lokalitet før den kan godkjennes for bruk i

oppdrett. Etter at en lokalitet er tømt for

fisk, legges den brakk en stund før en ny

generasjon fisk settes ut. Hver lokalitet

kan bare ha én årsklasse med fisk det

betyr at det minst er to lokaliteter for hver

konsesjon. På denne måten ivaretas både

miljøhensyn og hensynet til fiskevelferd.

Selve oppdrettsanlegget består av flyte-

elementer, notposer som fisken svømmer

i, fôringsanlegg og forskjellig utstyr for

overvåking. Flyteelement og notpose kal-

les til sammen for en merd. Mange anlegg

har i dag en stor plattform liggende, med

fôrlager, automatisk utfôringsanlegg, kon-

tor med datautstyr, spiserom, verksted og

gjerne rom for overnatting. Notposene er

festet i flyteelementer, og kan være opptil

40-50 meter dype og 60 – 160 meter i

omkrets. De er også forsynt med overfla-

tenett, slik at fisk ikke hopper ut eller fugl

kan ta fisken. Fôringen skjer fra en auto-

mat på hver merd, eller fra et sentralt

utfôringsanlegg, og styres i forhold til fis-

kens appetitt. Anleggene har også utstyr

for å se hva som skjer under vann og for

å overvåke miljøet. Mange har også

alarm- og overvåkingsutstyr for å kunne

oppdage ubudne gjester.

Hvor mye fisk som kan være i anleggene

reguleres av norske myndigheter. Til og

med når laksen er størst, like før slakting,

er det ikke lov til å ha mer enn 25 kilo

laks per kubbikkmeter vann. Det betyr at

97,5% av oppdrettsvolumet er vann og

mindre enn 2,5% består av fisk.

Fisketettheten bør ikke komme mye under

dette nivået, da vitenskapelige undersø-

kelser har vist at laks trives best med en

viss mengde artsfrender rundt seg, siden

dette bidrar til å redusere stress.

Når fisken har nådd slaktestørrelse, trans-

porteres den levende med brønnbåt til

slakteriet. Der blir fisken bedøvd på for-

skriftsmessig måte og deretter slaktet.

Deretter blir fisken gjort klar for marke-

det. Størstedelen av den norske laksen

selges som fersk hel fisk, men en del blir

solgt som filet eller går til andre former

for videreforedling.

Kontroll medparasitter

Lakselus er en parasitt som fin-

nes naturlig i sjøen. Derfor tri-

ves den også spesielt godt der

mange laks er samlet, noe som er

tilfelle i oppdrettsanlegg. Selv

om den er en naturlig del av

faunaen medfører den ubehag for

fisken og forringer kvaliteten.

Mange oppdrettere har derfor

leppefisk, som spiser lusa av lak-

sen og dermed reduserer plagen.

Andre måter å behandle lus på

er gjennom badbehandling eller

gjennom medisin i fôret i laksens

første leveår.

Etter flere års innsats er det i

dag kontroll med lus i norsk hav-

bruksnæring. Siden 1996 har alle

oppdrettere dokumentert lusesi-

tuasjonen i sine anlegg. En over-

sikt over hvor mye lus som finnes

langs kysten blir offentliggjort

hver måned og kan leses på

www.fhl.no. For norsk havbruks-

næring er det viktig at lus fra

akvakultur ikke skal representere

en trussel for ville bestander av

laksefisk .


Laksen i Norge i dag er frisk og god. De

siste ti årene har metodene for havbruk

blitt stadig utviklet samtidig som fisken er

sikret gode, naturlige oppvekstvilkår.

Oppdrettsanlegg er en del av naturen som

omgir det og det åpne systemet gjør at

det kan oppstå sykdom. Tidligere ble syk-

dom først behandlet etter et utbrudd, men

i dag er preventive metoder også tilgjeng-

lig. På samme måte som for mennesker

styrkes laksens immunforsvar gjennom

vaksiner. En vaksine når fisken er liten

beskytter mot seks ulike sykdommer.

Vaksiner har sammen med kunnskap om

sykdomsforebygging og godt dyrehold

bidratt til en formidabel reduksjon i bruk

av medisiner i norsk havbruksnæring. God

vannutskifting sikres gjennom riktig plas-

sering av anlegg. Samlet sett har dette

ført til en svært god fiskehelse og bruken

av antibiotika nærmer seg null. Norsk laks

rangerer nå blant verdens friskeste hus-

dyr. Dersom det oppstår sykdom, brukes

medisin bare etter at veterinær har fore-

skrevet det.

Legemidlene som benyttes i Norge er EU-

godkjente i forhold til matvaretrygghet. I

tillegg er Norge det eneste landet som har

reseptbasert statistikk og kan derfor doku-

mentere forbruket.

Fiskeridirektoratet har ansvar for kontroll

med produksjonen av fisk i merder, mens

Mattilsynet fører kontroll med kvaliteten

på fisken, med fokus på fisk som matvare.

All slakting meldes Mattilsynet og tilsynet

tar prøver av fisk som har blitt medisinert

før denne kan slaktes og deretter sendes

ut på markedet.

Sunn og glad som en laks

Glad laks gir glad oppdretter

Fra antibiotika tileffektive vaksiner

Laksen er i dag Norges friskeste

husdyr og har en god helsetil-

stand. Mens annenhver nord-

mann årlig går på antibiotika, er

tallet hver femte ku og hver 250.

oppdrettslaks. Bruken av antibio-

tika er redusert med 97 % siden

1990. Det har skjedd samtidig

med at produksjonen av laks og

ørret har økt med 274 %.


Hva spiser fisken?

Ulik mat i ulik alderOppdrettsfisk er avhengig av et sunt og godt

kosthold for å utvikle seg riktig og den har

ulikt behov alt etter hvor stor den er.

Fiskefôret består av fiskemel, fiskeolje, mine-

raler, fiber og vitaminer. I dag

har norsk havbruksnæring svært god kunn-

skap om fôr og fôringredienser.

Oppdrettsfisken har tradisjonelt sett blitt fôret

med marine råvarer fra havet. Mye av fiske-

fôret består også i dag av marint råstoff, men

de siste årene er det også tatt i bruk vegeta-

bilske råvarer fra landjorda. Dette er med på

å sikre næringa en sunn, stabil og bærekraftig

tilgang på fiskefôr.

Noe av det som kjennetegner laks og ørret er

dens karakteristiske røde farge. Rødfargen

skyldes et stoff som fisken får i seg når den

spiser små krepsdyr i havet. Fargestoffet

heter astaxanthin. Dette stoffet fyller mange

funksjoner som er viktige for laksens liv og

helse. Laks og ørret lagrer fargestoffet i mus-

kelen; det er grunnen til at vi kaller dem røde

fiskearter. Det er et helt essensielt nærings-

stoff som blant annet bidrar til å dekke lak-

sens behov for A-vitamin.

På samme måte som ved produksjon av

vitaminer til oss mennesker, framstilles astax-

anthin industrielt. Det er ikke er funnet

rasjonelle metoder for å utvinne tilstrekkelige

mengder fra havet, men det er det samme

stoffet som det naturen selv lager, som

framstilles i fabrikken.

Fiskefôr inneholder de vitaminer fisken har

behov for og antioksidanter som skal sørge

for at fôret ikke harskner.

Fôret utgjør mer enn halvparten av oppdret-

terens utgifter i produksjonen. Derfor er det

enkelt å forstå at det er svært viktig å gi fis-

ken akkurat så mye mat som han trenger til

enhver tid. Appetitten påvirkes av livssyklus

og vanntemperaturer for å nevne noe. I dag

har oppdrettere kamera i merdene for å

kunne stoppe fôringen når fisken er mett.

Det forskes mye på fiskefôr og dets innhold i

Norge - noe som de siste åra har åpnet for

bruk av alternative råvarer uten at dette for-

ringer oppdrettsfisken gode kvalitet og helse-

effekt. Verdens totale tilgang på marine oljer

er begrenset. Derfor erstattes en del av disse

oljene nå av vegetabilske oljer som f eks

rapsolje. I dag brukes det i snitt ca 2,5 kg

villfisk eller fiskeavskjær i produksjonen av

1 kg fiskefôr. Dette er ca halvparten av

det som ble brukt tidligere. Det marine

råstoffet kommer fra industrifisk eller fiske-

avskjær - altså råstoff som vanligvis ikke går

til menneskemat. Laks spiser ikke laks og

fiskeavskjær fra lakseslakterier er derfor ikke

en ingrediens i laksefôret.

Laksen trenger vel ett kilo fôr for å legge på

seg ett kilo vekt. Ingen andre dyreslag er i

nærheten av å nyttiggjøre seg fôret like

effektivt.

Norsk havbruksnæring ønsker stabil tilgang

på marine råvarer også i framtida og er derfor

opptatt av at høstingen av de fiskeslagene

som brukes til fiskefôr skjer på en bærekraftig

forsvarlig måte.

Effektiv laks

For å vokse én kilo trenger

oppdrettslaks ca 1 kg fôr.

Kylling og gris trenger

henholdsvis ca 2 og 3 kg fôr.



Fra rogn Stryking: Høsten er ei spennende tid for opp-

dretterne. Da strykes stamfisken for rogn og

melke. Den befruktede rogna legges i klekkeriet,

og trenger 60 dager i en vanntemperatur på

maksimalt 8 grader celsius før den klekkes.

Klekking: Ved klekking sprekker rognskallet, og

vi får en frittsvømmende yngel med en stor

plommesekk på magen. Plommesekken fungerer

som matpakke for yngelen de første ukene før

den første forsiktige fôringa med tørrfôr tar til.

Det kalles startfôring.

Smolt: Etter ca 1 år i et settefiskanlegg er lak-

sen blitt stor nok til å settes i sjøen. Den har da

gjennomgått en forandring som gjør at den kan

leve i sjøvann. En gjennomsnitts smolt er ca 80

- 100 gram når den settes i sjøen. Tidligere ble

smolten satt ut om våren, men nå settes smolt

ut i sjøen også til andre tidspunkt.

Stryking (høst)

Befruktning: Rogn + melke + vann

Klekking etter 2 mnd.

Yngel med plommesekk (2 mnd.)


Matfiskproduksjon i sjø: Etter knappe to år

i merder i sjøen har laksen nådd ei vekt på ca

4 kg. Hvor fort laksen vokser avhenger blant

annet av temperaturen i sjøen og lysforhol-

dene.

Brønnbåter brukes til transport av levende

laks. Det gjelder transport av smolt fra sette-

fiskanlegg til matfiskanlegg, og fra matfiskan-

legget og til lakseslakteriet. Slakting av laksen

skjer på egne lakseslakteri. Laksen bedøves

før avliving, og blir umiddelbart bløgga, sløyd,

sortert, avkjølt og gjort klart for videre trans-

port. Etter slakting blir en del av fisken videre-

foredlet til f.eks fileter, røykelaks, ferdige mid-

dagsretter o.a, mens størstedelen av fisken

selges fersk og sløyd.

Transport: Omtrent hvert 20 minutt, hver

dag hele året igjennom passerer en trailer

fullastet av laks norskegrensa på veg mot

markedet. I tillegg sendes en del laks med

egne laksefly. Flere bedrifter vurderer også å

bruke båt til frakt av laks fra anlegg til marked.

til gane

Yngel til startforing (3-4 mnd.)

Parr

Smolt, utsett i sjøvann (11-12 mnd.)

Matfiskoppdrett i merd,4 kg etter 20-30 mnd.

Slakting, foredling, pakking, eksport

Dette er langt mer enn et gammelt munn-

hell. Legevitenskapen verden over er full-

stendig enige i sine anbefalinger: Spis mer

laks og annen fet fisk! Fet fisk er bra for

hjertet, blodomløpet, betennelsessykdom-

mer og motvirker enkelte former for kreft.

I tillegg er fet fisk bra for den mentale

helsa. Fettsyrene i fiskeoljen er essensielle

for utvikling av hjernen og har gunstig

effekt mot depresjoner, schizofreni,

Alzheimer og enkelte former for hyper-

aktivitet.

Å spise fisk er derfor ei god investering i

din egen helse, i tillegg smaker det utmer-

ket og kan tilberedes på uttallige måter.

Visste du forresten at ett kilo laksefilet gir

deg like mange Omega-3 fettsyrer som

det som er i et pilleglass til 250 kroner?

Frisk som en fisk

Spis fisk - bli frisk!

NorwegianSalmon Jalfrazi

Retten kan passe som en forrett.

250 gram skinn og benfri laksefi-

let i terninger

1 liten løk i tynne skiver

1 grønn paprika i biter

1 tomat i båter

1/2 ts finhakket hvitløk

1/2 ts finhakket frisk ingefær

2 spiseskjeer olje

1/4 ts kumminfrø

1 ts hvitvinseddik

1/2 ts chilipulver

1/2 ts gurkemeie

1/2 ts garam masala

1 ss friske koriander

Slik gjør du:Skjær laksefileten i terninger på

ca 3 centimeter. Varm olje i en

stekepanne, tilsett kumminfrø og

stek til de begynner å poppe.

Tilsett løk, paprika, ingefær og

hvitløk og stek i ett minutt.

Tilsett hvitvinseddik, chilipulver,

gurkemeie og garam masala.

Stek blandingen ca 2 minutter.

Tilsett laksen og legg på et lokk.

La pannen stå og surre i et par

minutter til laksen er kokt. Bland

forsiktig inn tomatene og friske

korianderblad og server. Flere

oppskrifter og tips finner du på

www.godfisk.no


Alle matvarer har fysiologiske

virkninger, noen utvilsomt helse-

fremmende. For eksempel er det

vitenskapelig enighet om at fis-

kefett kan motvirke hjerte- og

karsykdom, og at frukt og grønn-

saker kan motvirke kreft.

Ernæringsfysiolog dr.philos.

Dag Viljen Poleszynski.

W-3 fettsyrer er en type umettede

fettsyrer som finnes i fiskefett.

Statens råd for ernæring og

fysisk aktivitet (SEFA) anbefaler

et inntak av w-3 fettsyrer på 1

energiprosent. Det innebærer at

man må spise fet fisk minimum

tre ganger i uken.

Gjennomsnittsinntaket blant

nordmenn ligger på 1/7 av anbe-

falingene.

Anne-Marie Aas på www.diabetesinfo.no

Kreftceller kan drepes med fiske-

fett. Fettsyrer fra tran og fet fisk

kan ødelegge energikraftverket –

mitokondriene – i visse typer

kreftceller, slik at cellen dreper

seg selv.

Konklusjonen i Hilde Heimlis, Institutt for ernæring ved Universitetet

i Oslo, doktoravahndling.

Jeg er sikker på at menneske-

hjernen ikke hadde kunnet nå

dagens utviklingsnivå uten et

kosthold med så mye sjømat.

Professor Michael Crawford, leder av the Institute of Brain Chemistry and Human

Nutrition, University of North London,England.


Frisk som en fisk

Fakta om Omega-3Omega-3 fettsyrer er essensielle fettsyrer.

Det betyr at kroppen er avhengig av disse

fettsyrene for vedlikehold av flere livsvikti-

ge funksjoner. De viktigste Omega-3 fett-

syrene er DHA (docosaheksaoensyre)

og EPA (eicosapentanoensyre). Disse

Omega-3 fettsyrene finner vi kun i sjømat.

Omega-3 kan vi bare ta til oss gjennom

maten vi spiser - kroppen greier ikke å

produsere dem selv. Derfor er det viktig å

sørge for at kroppen vår får nok tilførsel

av Omega-3. Omega-3 finner vi først og

fremst i fet fisk som laks, ørret, makrell

og sild.

I tillegg inneholder sjømat andre viktige

næringsstoffer som vitamin A og D, jod og

selen. Fisk og sjømat inneholder ikke suk-

ker og svært lite karbohydrater. Det enes-

te kroppen trenger for å holde det gående

er faktisk fisk og skalldyr, litt poteter, ris

eller pasta og grønnsaker eller frukt med

c-vitaminer. Personer som spiser fisk

regelmessig har lavere forekomst av hjer-

te- og karsykdommer, kreft, revmatisme,

autoimmune sykdommer og depresjon.

Et variert kosthold med ulike typer sjømat

er en god garanti for å få i seg det krop-

pen trenger. I tillegg kan sjømat tilberedes

på mange måter – på grill, i ovn, kokt,

stekt – og helt rått!

Knapt noen fisk i verden er så strengt

kontrollert som oppdrettsfisk fra Norge.

Årlig tas tusenvis av prøver av fisk og fôr,

for å sikre at du får en trygg og velsma-

kende middag.

Forurensing fra industri og privatpersoner

gjør at alle matvarer, også fisk og skalldyr

fra akvakulturvirksomhet, kan inneholde

uønskede fremmedstoffer. Derfor er det

viktig at produsenter og myndigheter

jevnlig undersøker matvarene. Mattilsynet

har ansvar for å overvåke fisk og skalldyr

fra akvakulturvirksomhet. Oppgaven ut-

føres i samarbeid med Nasjonalt institutt

for ernærings- og sjømatforskning

(NIFES). Oppdrettere og fôrprodusenter

har også en omfattende internkontroll.

Mattrygghet er svært viktig i alle produ-

sentledd. Ingen har råd til å gjøre feil som

går ut over kvaliteten til sluttproduktet.

Norske myndigheter har i en årrekke tatt

omfattende prøver av oppdrettsfisk. I

2004 ble det tatt vel 5.500 prøver.

Resultatene er svært gode og viser verdier

godt under norske og internasjonale gren-

ser for fremmedstoffer i mat. Fiskefôret

overvåkes like strengt som fisken. Det har

aldri blitt påvist medisinrester i prøver av

oppdrettsfisk fra Norge.

Norske oppdrettere og fôrprodusenter er

blant de fremste i verden på sporbarhet.

Det er en ekstra forsikring til deg som for-

bruker. Sporbarhet langs hele verdikjeden

gjør det mulig å dokumentere fiskens livs-

løp, fra rogn til bord. Du kan få vite hvor

fisken på tallerkenen din kommer fra, hvor

den har vokst opp, hva den har spist og

hvordan helsekortet ser ut. Dette er sys-

temer som er godt utbygd i norsk hav-

bruksproduksjon i dag og som også tilbys

kundene i økende grad.

Laks med CV

Sporbarhet – trygghet for alle parter


Blåskjelltapas

Dette trenger du til 4 porsjoner:

1 kg blåskjell

2 ss finhakket løk

2 ss finhakket purre

2 ss finhakket selleri

2 ss smør

Grønnsakblanding:

1 finhakket hvitløkbåt

2 finhakkede tomater

1/2 finhakket grønn paprika

1/2 finhakket løk

4 ss olivenolje

Saft av 1 lime

litt salt og pepper

Slik gjør du:Vask blåskjellene og ha dem i en

kjele sammen med løk, selleri,

purre og smør. Kok til de åpner

seg. Løsne skjellmaten fra skjel-

let og legg den tilbake i det

halve skjellet. Legg disse på et

flatt fat. Bland ingrediensene til

grønnsakblandingen og smak til

med salt og pepper. Fordel blan-

dingen over skjellene på fatet.

Flere oppskrifter og tips finner

du på: www.godfisk.no


Norsk Sjømat til hele verden

God økologi gir god økonomiI dag er Norge én av verdens største

eksportører av atlantisk laks. Eksport av

sjømat er én av Norges største eksport-

næringer etter olje og gass. Sjømat fra

Norge nytes i mer enn 150 land verden

over. Også nye markeder som for eksem-

pel Russland er i ferd med å åpne seg, og

etterspørselen er stadig økende.

Nordmenn er særlig stolt over suksessen i

Japan og Frankrike – land velkjent for sin

gastronomi og sine fremragende fiske-

retter.

Kilden til denne suksessen bunner i

Norges lange tradisjoner med å forsyne

verden med sjømat av høy kvalitet, og

våre tradisjoner med å høste og bruke av

naturen på en bærekraftig god måte.

Hindre rømming

Årlig rømmer tre promille av den

oppdrettslaksen som står i sjøen.

Selv om det er en liten andel,

har oppdrettsnæringa som mål å

bli enda flinkere. Det er derfor

innført strengere krav til den tek-

niske standarden på anleggene

og til det arbeidet som gjøres

der.

En er også avhengig av at fiske-

forbudet nært oppdrettsanlegg

respekteres og at regler for båt-

ferdsel i områder med anlegg

håndheves strengt. I 2004 skyl-

des 70 % av rømt fisk at to

anlegg ble kjørt i senk av båter.

Norges naturgitte forhold og lange

kyst er som skapt for akvakultur.

Norsk laks og ørret er ikke lenger

de eneste artene i norsk havbruk:

I framtida vil også torsk, kveite,

steinbit, røye og blåskjell bli sta-

dig viktigere. Det gjøres mye

innen forskning og utvikling av

disse artene:

Torsk (Gadus morhua) regnes som en av våre

beste matfisker og den spises over store deler

av verden. I dag finnes det knapt nok torsk til å

dekke etterspørselen på verdensmarkedet. I dag

benyttes to metoder innen havbruk i Norge:

klassisk oppdrett fra egg hvor det dras nytte av

erfaringen fra lakseoppdrett og oppfôring av

levendefanget torsk.

Yngelproduksjon har vært den store flaskehalsen

for utvikling av ei næring basert på oppdrett av

torsk. De biologiske utfordringene er nå langt på

veg løst, og oppdrett av torsk kan i løpet av

kort tid bli ei betydelig næring i Norge

Dyrking av blåskjell (Mytilus edulis) er i stadig

vekst, og er den delen av skjellnæringa i Norge

som har kommet lengst. Blåskjell dyrkes på

såkalte bøystrekk, og det tar vanligvis rundt to

år før skjellene er høstingsklare. Blåskjell fôres

ikke, men lever av alger som finnes i havet. Av

og til inneholder disse algene stoffer som er gif-

tige for mennesker. Da må høstingen av skjel-

lene utsettes til blåskjellene har spist seg rene.

Det tas til enhver tid prøver av skjellene for å

sjekke om de er av god kvalitet. Alle skjell i

butikk og som omsettes kommersielt er sjekket

og kan trygt spises.

Blåskjell er noe europeerne kjenner godt og spi-

ser mye av, faktisk langt mer enn laks. Det er

derfor ventet en stor vekst i skjellnæringa i åra

framover.

Steinbit (Anarhichas spp) er også av de fiske-

slag det forskes på og jobbes med, med tanke

på framtidig oppdrett.

Havbruk i framtida

Gode utsikter …


Torsk (Gadus morhua)

Blåskjell (Mytilus edulis)

Steinbit (Anarhichas spp)

… for flere arter

Havbruk i framtida

Kveite (Hippoglossus hippoglossus) er den stør-

ste av alle flyndrefiskene og er en svært etter-

traktet matfisk. Til tross for arbeid i 15 år, er

oppdrett av kveite fremdeles i startfasen, men

Norge leder an i utviklingen. For at oppdrett av

kveite skal bli ei næring av et visst omfang, er

det viktig å løse problemer knyttet til yngelpro-

duksjon.

Røye (Salvelinus alpinus) har det vært drevet

oppdrett på ei stund, men i lite omfang. Røye er

et fiskeslag som gourmeter liker, og oppdrettet

retter seg gjerne mot det segmentet. Det drives

oppdrett av røye både i sjø- og ferskvann og

begge deler foregår hovedsakelig i Nordland.

Kamskjell (Pecten maximus) er et stort skjell

som lever på sandbunn langs norskekysten.

Kamskjell er et svært ettertraktet produkt. Både

selve kamskjellmuskelen og gonadene/rogna

spises. Det pågår forsøk med dyrking og havbei-

te av kamskjell. Kamskjell bruker ca fem år på å

nå en salgsstørrelse på 10 cm – 11 cm.

Østers (Ostrea edulis) Det foregår dyrking av

flatøsters i poller og grunne områder langs nor-

skekysten. Østersen selges levende og spises

gjerne rå. Enkelte dyrker også stillehavsøsters

(Crassostrea giga). Østers er den eldste arten i

norsk havbruksnæring og det har vært dyrket

østers gjennom hele 1900-tallet. Østersen dyr-

kes hovedsakelig på sørvestlandet.


Kveite (Hippoglossus hippoglossus)

Røye (Salvelinus alpinus)

Kamskjell (Pecten maximus)

Østers (Ostrea edulis)

Denne brosjyren erutarbeidet av:

Det er ikke uten grunn at forbrukere verden over gleder seg over sjømat fra Norge.

Fiskeri- og Havbruksnæringens

Landsforening (FHL). FHL dekker

hele verdikjeden, fra fjord til bord

innen fiskeri- og havbrukssektoren i

Norge. FHLs medlemsbedrifter er

små lokaleide familiebedrifter og store

multinasjonale selskap. De har det til

felles at de jobber i sjømatområdet.

Eksportutvalget for Fisk (EFF)

”Den beste sjømaten kommer fra

Norge” – det vil EFF at folk i alle

verdenshjørner skal tenke. Gjennom

markedsføring finansiert av fiskeri-

næringa utvikler EFF markeder for

Norsk Sjømat i inn- og utland.

For mer informasjon om norsk sjømat:

www.fhl.no

www.godfisk.no

www.seafoodfromnorway.com

www.laksefakta.no

Lay

out:

Gra

fisk

Des

ign

AS,

ww

w.g

rafi

sk-d

esig

n.no

A

lle

foto

: ©

Nor

weg

ian

Seaf

ood

Exp

ort

Cou

ncil

FHL havbruk

Postboks 1214 Pirsenteret

7462 Trondheim

Telefon 99 11 00 00

Telefaks 95 35 22 06

[email protected]

www.fhl.no

Utgitt av FHL havbruk sommeren 2005

med støtte fra Eksportutvalget for Fisk.

akvakultur i norge

Documents