engangsavgift 2018 - skatteetaten...engangsavgift 2018 oslo 1. januar 2018 skattedirektoratet...
Post on 18-Oct-2020
3 Views
Preview:
TRANSCRIPT
-
ENGANGSAVGIFT
2018 Oslo 1. januar 2018
Skattedirektoratet Særavgiftsseksjonen
Fredrik Selmers vei 4, Helsfyr
Postboks 9200 Grønland
0134 OSLO
www.skatteetaten.no
-
2
Innhold 1 Innledning ................................................................................................................................. 5
2 Regelverk ................................................................................................................................... 6
3 Skatteforvaltningsloven .......................................................................................................... 6
3.1 Bindende forhåndsuttalelser................................................................................................. 6
4 Forholdet til andre etater ......................................................................................................... 7
4.1 Tolletaten .............................................................................................................................. 7
4.2 Statens vegvesen ................................................................................................................... 7
5 Ansvar for avgiften / skattepliktig ........................................................................................ 8
5.1 Eier......................................................................................................................................... 8
5.2 Melder ................................................................................................................................... 8
6 Nærmere om avgiftsmessige definisjoner ........................................................................... 8
6.1 Om Statens vegvesens myndighet ........................................................................................ 8
6.2 Varebil klasse 2 ...................................................................................................................... 9
6.3 Lastebil (N2) ........................................................................................................................ 10
6.4 Campingbil ........................................................................................................................... 11
7 Vrakpantavgift og vrakpant ................................................................................................. 11
7.1 Vrakpantavgift ..................................................................................................................... 11
7.2 Utbetaling av vrakpant ........................................................................................................ 11
8 Avgiftsberegning .................................................................................................................... 12
8.1 Avgiftsgrunnlag og avgiftsberegning ................................................................................... 12
8.2 Avgiftsmessig behandling av kjøretøy som er 30 år eller eldre (veterankjøretøy) ............. 15
8.3 Bruksfradrag ........................................................................................................................ 15
8.4 Forholdsmessig engangsavgift for leie- og leasingkjøretøy ................................................ 22
8.5 Refusjon av engangsavgift ved utførsel av motorvogn ....................................................... 23
9 Fritak og spesielle avgifts- og registreringsforhold ......................................................... 26
9.1 Oversikt over koder ............................................................................................................. 26
9.2 Ladbar hybridbil .................................................................................................................. 27
9.3 Kjøretøy som er fritatt for avgift i henhold til avtaler mellom Norge og annen part ......... 27
9.4 Lett pansrede motorvogner til offentlig bruk (PAN) ........................................................... 29
9.5 Rallybiler, trial- og enduromotorsykler ............................................................................... 30
9.6 Ambulanse (SYK) ................................................................................................................. 31
9.7 Begravelseskjøretøy (BEG) .................................................................................................. 31
9.8 Beltemotorsykler til ambulansetjeneste (BAM) .................................................................. 33
-
3
9.9 Elektrisk drevne motorkjøretøy .......................................................................................... 33
9.10 Lette lastebiler med stor lasteflate (FLA) og spesialutrustede lastebiler ........................ 34
9.11 Drosjer – personbil – buss (BLD) ...................................................................................... 34
9.12 Fritak for busser ved andre løyveordninger .................................................................... 37
9.13 Generelt om opphør av klausultiden ............................................................................... 38
9.14 Busser som frakter funksjonshemmede (BIF) ................................................................. 38
9.15 Motorvogn til bruk på Svalbard (SVA) ............................................................................. 39
9.16 Spesialutrustet kjøretøy til bruk for brannvesenet (BRA) ............................................... 40
9.17 Motorvogner med hydrogen som drivstoff i forbrenningsmotor (HYD) ......................... 42
9.18 Etanoldrevet motorvogner (FLX) ..................................................................................... 42
9.19 Amatørbygde kjøretøy ..................................................................................................... 42
9.20 Motorvogner som innføres som arvegods ...................................................................... 43
10 Endring i avgiftsmessig status og avgiftsteknisk grunnlag ........................................... 44
10.1 Avgiftsberegning .............................................................................................................. 44
10.2 Endring av avgiftsmessig status og avgiftsteknisk grunnlag – tre kategorier .................. 45
10.3 Endring av avgiftsmessig status og avgiftsteknisk grunnlag i utlandet ........................... 46
10.4 Endring i avgiftsmessig status uten tilleggsavgift ............................................................ 46
10.5 Undersøkelses- og opplysningsplikt ved flytting/fjerning av beskyttelsesvegg .............. 47
11 Oppbygging ............................................................................................................................. 48
11.1 Avgiftsplikt ved oppbygging ............................................................................................. 48
11.2 Avgiftsfritak ved skade..................................................................................................... 49
12 Betaling av engangsavgiften ................................................................................................ 51
12.1 Ikke-registrerte meldere (kontantkunder) ...................................................................... 51
12.2 Registrerte meldere (kredittkunder) ............................................................................... 52
12.3 Renteberegning og beløpsgrenser .................................................................................. 53
13 Særlige forhold tilknyttet vegmyndighetenes regelverk ............................................... 54
13.1 Innledning ........................................................................................................................ 54
13.2 Bruk av fortollet utenlandsregistrert kjøretøy ................................................................ 54
13.3 Prøvekjennemerker ......................................................................................................... 55
13.4 Særskilt registrering av motorvogn for midlertidig bruk i riket ....................................... 55
13.5 Utenlandske kjennemerker og registreringsdokumenter ............................................... 55
14 Midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge ........................................ 55
14.1 Innledning ........................................................................................................................ 55
14.2 Forskriftens virkeområde og omfang – midlertidigforskriften § 1 .................................. 56
-
4
14.3 Hovedregel – midlertidigforskriften § 2 .......................................................................... 57
14.4 Fast oppholdssted utenfor Norge – midlertidigforskriften § 3 ....................................... 58
14.5 Midlertidig opphold i Norge – midlertidigforskriften § 4 ................................................ 60
14.6 Fast oppholdssted i Norge – midlertidigforskriften § 5 ................................................... 61
14.7 Etterlatelse – midlertidigforskriften § 6 .......................................................................... 68
14.8 Midlertidig kjøretillatelse – midlertidigforskriften § 7 .................................................... 68
14.9 Dokumentasjonskrav – midlertidigforskriften § 8 ........................................................... 68
14.10 Privat lagring – midlertidigforskriften § 9 ........................................................................ 69
14.11 Konsekvenser ved overtredelse – midlertidigforskriften § 10 ........................................ 69
14.12 Svalbardregistrerte motorvogner – særordning og praksis ............................................ 72
15 Trafikkforsikring for utenlandsregistrerte kjøretøy ....................................................... 73
16 Dispensasjon fra engangsavgiften ...................................................................................... 73
17 Oversikt over endringer i årsrundskrivet .......................................................................... 74
17.1 Endringer 1. januar 2018 ................................................................................................. 74
-
5
Skattedirektoratets kommentarer
1 Innledning
Disse kommentarene er utarbeidet av Skattedirektoratet med det formål å gi en
omtale av regelverket knyttet til engangsavgiften, med særlig vekt på
skattemyndighetenes praksis. Målgruppen er Skatteetatens ansatte, advokater,
skattepliktige og andre som har interesse av, og behov for, informasjon om
regelverket.
Engangsavgiftens hovedformål er å skaffe staten inntekter. Ved utformingen av
avgiften tas det også hensyn til miljø og sikkerhet. Avgiften betales ved første gangs
registrering i det sentrale motorvognregisteret og avgiftsberegningen skjer på
bakgrunn av data fra dette registeret. Avgiften pålegges de fleste typer kjøretøy med
noen unntak. I tillegg er det enkelte kjøretøytyper som er fritatt for engangsavgift.
Kjøretøyene er delt inn i ni avgiftsgrupper med til dels ulike satser og/eller
beregningsgrunnlag.
I det følgende kommenteres bestemmelser gitt i
motorkjøretøy- og båtavgiftsloven
Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. (Stortingets
avgiftsvedtak)
forskrift om engangsavgift på motorvogner (forskrift om engangsavgift)
forskrift om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert
motorvogn i Norge (midlertidigforskriften)
forskrift om endring av motorvogners avgiftsmessige status
I tillegg er det enkelte steder også knyttet kommentarer til bestemmelser gitt i
Klima- og miljødepartementets forskrift om gjenvinning og behandling av
avfall (avfallsforskriften)
lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven)
forskrift til skatteforvaltningsloven (skatteforvaltningsforskriften)
Bestemmelser vedrørende forfall, betaling, renter, stansning, innkreving og
sikkerhetsstillelse er regulert i
skattebetalingsloven (sktbl.)
skattebetalingsforskriften (sktbf.)
Det er henvist til relevante bestemmelser i direktoratets kommentarer.
-
6
2 Regelverk
Relevant regelverk er ikke tatt inn i denne utgaven av årsrundskrivet, men kan ses
ved å følge lenkene nedenfor.
Stortingets vedtak om engangsavgift 2018
motorkjøretøy- og båtavgiftsloven
forskrift om engangsavgift på motorvogner
forskrift om endring av motorvogners avgiftsmessige status
forskrift om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert
motorvogn i Norge
skatteforvaltningsloven
skatteforvaltningsforskriften
skattebetalingsloven
skattebetalingsforskriften
3 Skatteforvaltningsloven
Skatteforvaltningsloven med tilhørende forskrift regulerer alle forhold knyttet til
fastsettingen av skatt og avgift, og er den viktigste loven for Skatteetatens
saksbehandling.
For motorkjøretøyavgiftenes del innebærer dette blant annet at regelverket kommer
til anvendelse ved:
Ileggelse av tilleggsskatt.
Bindende forhåndsuttalelser.
Generell opplysningsplikt. Det vil si plikt til å levere skattemelding som skal
inneholde opplysninger om bruk eller endring av motorkjøretøy og andre
opplysninger som har betydning for fastsettelsen av avgiftene.
Ved spørsmål om endring av uriktig skattefastsettelse, må det i enhver sak
foretas en vurdering av om det er grunn til å endre skattefastsettelsen under
hensyn av blant annet den skattepliktiges forhold, den tid som har gått,
spørsmålets betydning og sakens opplysning.
For mer informasjon om skatteforvaltningsloven, se Skatteforvaltningshåndboken
tilgjengelig på skatteetaten.no.
3.1 Bindende forhåndsuttalelser
se skatteforvaltningsloven § 6-1
Skattepliktige kan be Skatteetaten om en vurdering av en konkret planlagt
disposisjon, og få en bindende forhåndsuttalelse om de avgiftsmessige
konsekvensene av denne. Dersom den skattepliktige påberoper seg den
https://lovdata.no/dokument/STV/forskrift/2017-12-12-2190/KAPITTEL_3-1https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1959-06-19-2https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-03-19-268https://lovdata.no/SF/forskrift/2015-12-16-1685https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1991-06-20-381https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1991-06-20-381https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-11-23-1360https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-67https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-12-21-1766http://skatteetaten.no/https://lovdata.no/lov/2016-05-27-14/§6-1
-
7
forhåndsuttalelsen, og disposisjonen gjennomføres slik den er identifisert i
forhåndsuttalelsen, vil forhåndsuttalelsen være bindende for Skatteetaten.
Det er visse begrensninger for hva man kan få en bindende forhåndsuttalelse om.
Man kan blant annet ikke få en bindende forhåndsuttalelse om hva avgiften vil bli,
og Skatteetaten kan ikke gi bindende forhåndsuttalelse om forhold som vil avhenge
av Statens vegvesens vurderinger og vedtak. Det kan heller ikke gis uttalelse om
avgiftsmessige virkninger av en disposisjon som allerede er gjennomført.
Mer informasjon om ordningen med bindende forhåndsuttalelser er tilgjengelig på
skatteetaten.no, blant annet i Skatteforvaltningshåndboken og i Interne retningslinjer
for behandling av bindende forhåndsuttalelser.
4 Forholdet til andre etater
Både Statens vegvesen og Tolletaten er gitt adgang til å utøve begrenset
skattemyndighet på Skatteetatens område. Dette reguleres nå av
skatteforvaltningsloven.
4.1 Tolletaten
Kjøretøy er en vare og ved innførsel til Norge skal det på lik linje med andre varer
betales merverdiavgift.
Skatteetaten har forvaltningsansvaret for innførselsmerverdiavgiften. Dette
innebærer at merverdiavgiftsregistrerte (mva.-registrerte) virksomheter ikke lenger
skal deklarere merverdiavgiften ved selve innførselen, men det skal oppgis i
skattemeldingen for merverdiavgift.
For virksomheter som ikke er mva-registrert, og privatpersoner, skal
innførselsmerverdiavgift oppgis på tolldeklarasjonen og betales ved fortolling.
Merverdiavgiften fastsettes med grunnlag i kjøretøyets tollverdi ved innførselen til
Norge. Det skal ikke betales merverdiavgift av engangsavgiften.
For mer informasjon om dette, se skatteetaten.no.
I tillegg er Tolletaten en viktig aktør som utøver av kontrollmyndighet på
motorkjøretøyavgiftsområdet.
4.2 Statens vegvesen
Statens vegvesen er kompetent myndighet for registrering, teknisk godkjenning /
klassifisering av kjøretøy, og leverandør av informasjon om registreringshandlinger
http://skatteetaten.no/http://skatteetaten.no/
-
8
og tekniske grunnlagsdata som ligger til grunn for avgiftsfastsettelsen. I tillegg
pålegges Statens vegvesen en del arbeidsoppgaver på motorkjøretøyavgiftsområdet
direkte gjennom avgiftsregelverket. I visse tilfeller vil forholdet til Statens vegvesens
regelverk kunne få avgiftsmessig betydning og det er derfor behov for å omtale deler
av vegmyndighetenes regelverk. Se punkt 13 for nærmere omtale.
5 Ansvar for avgiften / skattepliktig
se motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 6 og forskrift om engangsavgift § 1-3
Det skilles mellom to ulike grupper av skattepliktige; eier og melder.
5.1 Eier
For avgift som oppstår før eller etter første gangs registrering er eier på det
tidspunktet avgiftsplikten oppsto ansvarlig for avgiften.
Spørsmålet om hvem som er eier beror på en konkret vurdering, hvor både det
formelle og reelle eierforholdet får betydning.
5.2 Melder
Ved første gangs registrering er det den som melder motorvognen til registrering
som er ansvarlig for avgiften. Det vil si den som er oppført under del II på Statens
vegvesens blankett NA-0221 "Melding til avgiftsberegning og registrering".
Ansvaret ved første gangs registrering er avgrenset til melderen slik at blant annet
stansningsretten etter sktbl. § 14-11 ikke vil gjøres gjeldende overfor motorvognens
registrerte eier der dette er en annen enn melder, se St.prp. nr. 1 (2000-2001).
For informasjon om betaling av engangsavgiften og nærmere om ordningen for
registrerte og ikke-registrerte meldere (kreditt- og kontantkunder), se punkt 12.
6 Nærmere om avgiftsmessige definisjoner
6.1 Om Statens vegvesens myndighet
Det er Statens vegvesen som treffer avgjørelse om kjøretøyenes avgiftsmessige
klassifisering i første instans, se forskrift om engangsavgift § 2-1 og
skatteforvaltningsforskriften § 2-13-4 bokstav a. Avgjørelsen kan påklages til
Skattedirektoratet og klagen fremsettes til det organ som har fattet avgjørelsen, det
vil si regionvegkontoret. Skatteforvaltningsloven gjelder i disse tilfellene. Dersom
klagen ikke tas til følge skal saken sendes via Vegdirektoratet til Skattedirektoratet
som fatter endelig avgjørelse i saken.
https://lovdata.no/lov/1959-06-19-2/§6https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§1-3http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-067-027.html#14-11
-
9
6.2 Varebil klasse 2
se forskrift om engangsavgift § 2-3
Varebil klasse 2 er en ren avgiftsmessig definisjon og betegner varebiler som på visse
vilkår er gitt en lavere avgift enn personbiler i avgiftsgruppe A.
6.2.1 Krav til varebil klasse 2
Definisjonen av varebil klasse 2 er gitt i forskrift om engangsavgift § 2-3 første ledd.
Det stilles blant annet krav til at godsrommet/lasteplanet skal kunne romme en tenkt,
rettvinklet kasse med nærmere angitte mål. Det er derimot ikke et krav at kassen
fysisk skal kunne plasseres i rommet. Godsrommet kan for eksempel være inndelt i
flere små rom, med skillevegger og med små dører som kan åpnes fra utsiden.
Målene som er oppgitt i bestemmelsen er absolutte minstemål. Kjøretøy med lukket
godsrom må ha en viss takhøyde, og den tenkte kassen skal derfor ikke kunne legges
ned for å omgå kravet til høyde. Kassen kan imidlertid stå på tvers av kjøreretningen.
Kravet til beskyttelsesvegg er blant annet at den må være fastmontert fra gulv til tak
og fra vegg til vegg. Det er adgang til å lage en utsparing i veggen for å få plass til
utløsing av sidekollisjonsputer.
Det er ikke etablert en regelfestet unntaksordning for spesialutrustede kjøretøy med
tillatt totalvekt på 3500 kg eller mindre (N1), som ikke har godsrom eller lasteplan.
Kjøretøy med spesialutrustning, for eksempel kran-, lift- eller trekkbiler, oppfyller
dermed ikke kravene for avgiftsnedsettelse som følger av forskriften § 2-3. Disse blir
følgelig avgiftspliktige etter Stortingets vedtak om engangsavgift § 2 avgiftsgruppe
A. Avgiften får i slike tilfeller en utilsiktet virkning, og i samråd med
Finansdepartementet er det avklart at slike kjøretøy kan få fastsatt avgift tilsvarende
varebil klasse 2 (avgiftsgruppe B) gjennom dispensasjon i medhold av Stortingets
vedtak om engangsavgift § 8. I tilfeller hvor dispensasjon gis, må det fremgå av
skattekontorets vedtak at det gis dispensasjon fra kravet til godsrom/lasteplan og at
kjøretøyet tillates registrert som varebil kl 2. Det skal videre fremgå at kjøretøy
registrert som varebil kl 2 ikke kan endres til høyere avgiftsgruppe uten tillatelse fra
Skatteetaten.
6.2.2 Flytting/fjerning av beskyttelsesvegg
Flytting, skråstilling eller fjerning av beskyttelsesvegg vil kunne føre til at kjøretøyet
ikke lenger oppfyller målekravene til godsrommet. Kjøretøyet kan da ikke lenger
avgiftsmessig klassifiseres som varebil klasse 2. Dersom veggen er fjernet, må det
foretas en nærmere vurdering av godsrommets størrelse.
https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§2-3
-
10
Det vesentlige er at beskyttelsesveggen definerer et avgrenset godsrom som skal
tilfredsstille målkravene til godsrommet. Dersom fjerning av beskyttelsesveggen
muliggjør en utnyttelse av godsrommet, for eksempel ved justering av setene,
innebærer dette at målkravene ikke lenger er oppfylt. Kjøretøyet kan i slike tilfeller
bli krevd omklassifisert.
Kjøretøy der beskyttelsesveggen er fjernet og som oppfyller målkravene til
godsrommet med god margin, kreves i praksis ikke statusendring til varebil klasse 1
(dvs. samme avgift som personbil). Dette forutsetter at målkravene er oppfylt uansett
seteposisjoner, og at beskyttelsesveggen på ingen måte er avgjørende for
begrensningen av godsrommets størrelse.
6.2.3 Kjøretøy med åpent lasteplan
Enkelte typer kjøretøy med åpent lasteplan (pick up) som ikke tilfredsstiller
målkravene angitt i annet ledd, er regulert særskilt, se forskrift om engangsavgift
§ 2-3 tredje ledd.
Dette innebærer at kjøretøy med åpent lasteplan kan registreres som varebil klasse 2
dersom lasteplanet på disse kjøretøyene tilfredsstiller målkravene til
godsrom/lasteplan. Det forutsettes at de øvrige kravene til varebil klasse 2 som er
nevnt i første ledd er oppfylt.
6.3 Lastebil (N2)
se forskrift om engangsavgift § 2-6
Lastebil som er teknisk definert som N2 er på visse vilkår gitt en lavere avgift.
For disse lastebilene gjelder tilsvarende krav til lasterom som beskrevet under varebil
klasse 2.
Stortinget har vedtatt at lastebiler med godsrom med bredde på minst 190 cm og
lengde på minst 300 cm, er fritatt for engangsavgift. Målingen skal ta utgangspunkt i
lasterommets/lasteplanets innvendige begrensinger i innervegg/innvendig kant.
Påsveisede eller mekanisk påmonterte utspring, slik som nedslåtte lastekarmer eller
surrekroker, skal ikke være med i målingen.
Ved måling av godsrom, skal det i prinsippet benyttes samme målemetode som for
måling av godsrom i varebil klasse 2. Da det ikke er satt krav til høyde i
godsrommet, må det kun være plass til en ramme med målene 300 x 190 cm som skal
kunne plasseres horisontalt i lasterommet. Det kan imidlertid være kjøretøy som har
hjulbrønn eller andre innredningsdetaljer som ikke gjør det mulig å plassere rammen
https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§2-6
-
11
på gulvet i godsrommet. Slike hindringer må tenkes bort ved målingen. Oppstår det
tvil om målingen avgjøres spørsmålet av Skattedirektoratet.
6.4 Campingbil
se forskrift om engangsavgift § 2-5
Som campingbil anses motorvogn som hovedsakelig er innrettet for boformål og som
oppfyller vilkårene i forskrift om engangsavgift § 2-5 nr. 1 til 8.
Det er blant annet et vilkår om at klesskapet må ha følgende minimumsmål; bredde
40 cm, dybde 40 cm, høyde 75 cm, se nr. 4. Hvis det enkelte klesskap er smalere enn
40 cm bredde, vil kravet likevel være oppfylt dersom to skap til sammen oppfyller
minimumskravet på 40 cm. Dette følger av langvarig forvaltningspraksis.
Videre er det krav om at campingrommet må være utstyrt med fastmonterte
liggeplasser. Liggeplassene må enten være permanente eller være basert på
sittegrupper og seter. Det er altså to alternativer. Liggeplassenes målkrav følger av
bestemmelsens nr. 7 og 8. Velges permanente liggeplasser, skal liggeplassene være
konstant montert. Løse deler som kan plasseres på det fastmonterte for å oppfylle
målkravene aksepteres ikke. De permanente liggeplassene kan likevel ha en
skyvefunksjon eller sammenleggbarhet. Det avgjørende er at liggeplassene i sin
helhet er konstant fastmontert og i uttrukket eller utslått stand oppfyller forskriftens
målkrav.
Ett av vilkårene i bestemmelsens nr. 3 til 7 kan fravikes med inntil 10 %.
7 Vrakpantavgift og vrakpant
7.1 Vrakpantavgift
se Stortingets avgiftsvedtak § 2
Det skal ved registreringen betales vrakpantavgift for motorvogner i avgiftsgruppe A
til C og G til J. Avgiftsplikten omfatter ikke motorsykler og dermed heller ikke
motorsykler under avgiftsgruppe I (30 år eller eldre).
Avgiften er for tiden kr 2 400,- per motorvogn.
7.2 Utbetaling av vrakpant
se Klima- og miljødepartementets forskrift om gjenvinning og behandling av avfall
kapittel 4
Skatteetaten utbetaler vrakpant i medhold av Klima- og miljødepartementets
forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 4.
https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§2-5https://lovdata.no/STV/forskrift/2017-12-12-2190/§2_2https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930/KAPITTEL_4https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930/KAPITTEL_4
-
12
Skatteetaten utbetaler vrakpanten når Skatteetaten har mottatt nødvendig
dokumentasjon fra godkjent vrakplass. Ved vraking i utlandet, eller feilregistrering
av kjøretøyet som vraket, kan Skatteetaten kontaktes. For nærmere informasjon og
oversikt over godkjente vrakplasser, se skatteetaten.no.
8 Avgiftsberegning
se forskrift om engangsavgift § 3-1 og § 3-3, jf. Stortingets avgiftsvedtak § 2
8.1 Avgiftsgrunnlag og avgiftsberegning
Avgift skal beregnes av de tekniske data som fastsettes i forbindelse med
motorvognens godkjenning etter vegmyndighetenes regelverk. Spørsmål knyttet til
de tekniske data kjøretøyene blir registrert med avgjøres av Statens vegvesen.
Klageinstans er Vegdirektoratet.
Hvilke kjøretøy som er pliktige til å dokumentere NOx, drivstofforbruk og CO2-
utslipp følger av vegmyndighetenes regelverk. Se mer om CO2 og NOx i punkt 8.1.3
nedenfor.
Det er obligatorisk enkeltgodkjenning (forhåndsgodkjenning) av bruktimporterte
kjøretøy på trafikkstasjonen, før beregning og forhåndsbetaling av engangsavgiften.
8.1.1 Betaling
Informasjon om betaling fremgår av punkt 12.
8.1.2 Behandling av fritak/lettelser
Det er ikke mulig å få fritak for- eller lettelser i avgiften behandlet ved direkte
oppmøte hos Skatteetaten. Visse typer fritak/lettelser kan deklareres av melderen
selv i betalingsløsningen som så må forevise relevant dokumentasjon på
trafikkstasjonen ved registrering. Fritaket vil være gjenstand for eventuell
etterfølgende oppgavekontroll i Skatteetaten. Andre fritak/lettelser må det sendes
søknad om i forkant via søknadsskjema på skatteetaten.no. Melder mottar da et
vedtak fra Skatteetaten som må forevises på trafikkstasjonen ved registrering. For
mer detaljert informasjon om de enkelte fritak/unntakskoder, se punkt 9.
Det kan således differensieres mellom tre typetilfeller:
1) Tilfeller der melder kan/skal benytte den elektroniske betalingsløsningen.
Dette gjelder også eventuelle fritak/unntakskoder i de tilfeller der disse kan
deklareres direkte i betalingsløsningen. Etter at avgift er betalt kan
registrering av kjøretøyet foretas.
http://skatteetaten.no/https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§3-1https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§3-3https://lovdata.no/STV/forskrift/2017-12-12-2190/§2_2http://skatteetaten.no/
-
13
2) Tilfeller der avgiftsfritak ikke krever søknad i forkant til Skatteetaten og det
heller ikke skal betales vrakpantavgift. I disse tilfellene kan melder oppsøke
Statens vegvesen direkte for registrering og forevise relevant dokumentasjon
for avgiftsfritaket.
3) Tilfeller der betalingsløsningen ikke kan benyttes slik at søknad om
forhåndsberegning av avgift eller om et eventuelt fritak må sendes
skattekontoret på fastsatt skjema via skatteetaten.no. Dette vil typisk gjelde for
- visse fritak/lettelser som krever mer omfattende vurderinger/
søknadsbehandling
- tilfeller der melder ikke kan eller ikke ønsker å benytte den
elektroniske betalingsløsningen
- tilfeller der man ønsker å påberope seg en bindende
forhåndsuttalelse
Som følge av at det ikke lenger er direkte oppmøter av kunden hos Skatteetaten, vil
ikke skattekontoret få seg forelagt Statens vegvesens blankett NA-0221 "Melding til
avgiftsberegning og registrering" i original, og gjør ikke lenger påtegninger i denne.
Den informasjonen som tidligere ble påført blanketten fremkommer i praksis
gjennom melderens selvdeklarering av fritak i betalingsløsningen eller det vedtak
som skattekontoret fatter etter mottak av søknad fra melder. Påtegninger av
unntakskoder, klausuler mv. i blankett NA-0221 og eventuelt merknader i Autosys
må gjøres av Statens vegvesen i forbindelse med registreringen.
8.1.3 Forhåndsberegning av avgiften
8.1.3.1 CO2-komponent
Plikten til å dokumentere CO2-utslipp fremgår av vegmyndighetenes regelverk.
Vegdirektoratets forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av
kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49 bygger på EUs regelverk og
regulerer hvilke kjøretøy det må legges frem godkjente underlagsdata for, blant
annet CO2-utslipp.
Gjennom to nye forordninger fra EU-kommisjonen (EU 2017/1151 og EU 2017/1154)
innføres en ny kjøresyklus (WLTP) i EU. Innfasingen av krav om at kjøretøy testes
etter WLTP skjer suksessivt fra 1. september 2017 til 1. september 2020.
Fremstillingen av CO2-utslipp i de nye WLTP typegodkjenningene er vesentlig
endret fra typegodkjenningene etter gammel kjøresyklus (NEDC), og Skatteetaten vil
for disse kjøretøyene derfor gå over til å benytte kjøretøyenes samsvarssertifikat
(CoC) som kilde til det enkelte kjøretøyets CO2-utslipp. Det vil over en viss tid være
kjøretøy testet etter gammel kjøresyklus (NEDC) og ny kjøresyklus (WLTP) som skal
avgiftberegnes. På bakgrunn av hvilken kjøresyklus kjøretøyet er testet etter, er det
derfor presisert i engangsavgiftsforskriften § 3-1 hvilket dokument som skal være
http://skatteetaten.no/
-
14
kilden til kjøretøyenes CO2-utslipp, og hvilken spesifikk verdi i dokumentet som skal
anvendes i avgiftsberegningen.
I forbindelse med enkeltgodkjenning av bruktimporterte kjøretøy vil Statens
vegvesen registrere både sylindervolum og CO2-utslipp på kjøretøy hvor slik
informasjon finnes.
Kjøretøy som ikke omfattes av vegmyndighetenes regelverk om dokumentasjon av
drivstofforbruk og CO2-utslipp, skal avgiftsberegnes etter CO2-utslipp når utslippet
på annen måte er dokumentert overfor vegmyndighetene og lagt til grunn ved
registreringen. Dette innebærer at CO2-utslipp skal legges til grunn ved
avgiftsberegninger der dette er opplyst i Autosys.
Endring av motorvogners avgiftsmessig status gjeldende fra 1. januar 2011
Når et kjøretøy endrer avgiftsmessig status til personbil, skal kjøretøyet tilfredsstille
de tekniske krav til personbil som gjaldt for personbiler da kjøretøyet ble registrert
første gang (for eksempel som varebil klasse 2). Dette innebærer blant annet at
opplysninger om kjøretøyets CO2-utslipp skal dokumenteres.
For kjøretøy som har vært registrert i Norge i minst 3 år, kan slagvolum benyttes som
avgiftsgrunnlag i de tilfellene CO2-utslippet ikke er dokumentert overfor
vegmyndighetene.
Dette innebærer at dersom CO2-utslippet er registrert i Autosys, skal dette benyttes
ved beregning av engangsavgift, uavhengig av alder på kjøretøyet. Har kjøretøyet
vært registrert i Norge i minst 3 år, kan slagvolum benyttes i de tilfeller CO2-utslippet
ikke er registrert. Hvis eier likevel ønsker å benytte CO2-utslipp som grunnlag, må
dokumentasjon godkjennes av vegmyndighetene og registreres i Autosys, før
Skatteetaten beregner avgiften.
Det samme prinsippet gjelder også for andre kjøretøygrupper.
8.1.3.2 NOx-komponent
For motorvogner i avgiftsgruppe A, B og H inngår NOx-komponenten i
engangsavgiften.
For motorvogner som har fastsatt verdi for NOx-utslipp (målt etter EUs målemetode
for lette kjøretøy) registrert i Autosys, benyttes denne verdien ved beregningen av
engangsavgiften. Utslippet angis i gram eller milligram per kilometer, og ved
eventuell manuell beregning/innlegging av data er det viktig å være oppmerksom på
riktig måleenhet.
-
15
For de kjøretøy som ikke har fastsatt verdi for NOx-utslipp, settes dette utslippet til
den verdi det aktuelle kjøretøyet maksimalt kan ha etter vegmyndighetenes
regelverk. Det betyr i praksis at maksimal grenseverdi fra den EURO-utslippsnorm
som gjaldt da kjøretøyet var nytt, benyttes som stipulert avgiftsgrunnlag. Det samme
stipulerte avgiftsgrunnlaget benyttes for kjøretøy som har tilgjengelige utslippsdata
for NOx, men der disse er målt etter andre målemetoder, for eksempel EUs
målemetode for tunge kjøretøy eller amerikansk målemetode.
I tilfellene nevnt i forrige avsnitt benyttes følgende stipulerte avgiftsgrunnlag:
Kjøretøyets første gangs
registreringsdato
Stipulert avgiftsgrunnlag NOx (mg/km)
Bensin Diesel
01.01.2016 eller senere
(tilsv. Euro 6)
60 80
01.01.2011 – 31.12.2015
(tilsv. Euro 5)
60
180
01.01.2006 – 31.12.2010
(tilsv. Euro 4)
80
250
31.12.2005 eller tidligere
(tilsv. Euro 3 og tidl.)
150
500
8.2 Avgiftsmessig behandling av kjøretøy som er 30 år eller eldre
(veterankjøretøy)
se Stortingets avgiftsvedtak § 2 avgiftsgruppe I
Alderen for brukte kjøretøy fastsettes med utgangspunkt i dato for første gangs
registrering i utlandet, jf. engangsavgiftsforskriften § 3-3 tredje ledd. For kjøretøy
som på registreringstidspunktet i Norge åpenbart er 30 år eller eldre, kan
dokumentasjon for produksjonsåret legges til grunn og kjøretøyet behandles som
veterankjøretøy etter Stortingets avgiftsvedtak § 2 avgiftsgruppe I.
8.3 Bruksfradrag
se forskrift om engangsavgift § 3-3
Ved første gangs registrering av brukte motorvogner gis det et fradrag
(bruksfradrag) i den utregnede avgiften. Vi har to metoder for fastsettelse av
bruksfradrag, tabellfradraget og den alternative beregningsmetoden.
Bruksfradragene skal i utgangspunktet tilsvare det prisfallet kjøretøyet har hatt fra
første gangs registrering frem til tidspunktet motorvognen registreres her i landet.
Kalkulatoren for import av bil og andre kjøretøy på skatteetaten.no beregner hva
bruksfradraget blir etter tabellfradraget, med mindre man legger inn data for den
alternative beregningsmetoden.
https://lovdata.no/STV/forskrift/2017-12-12-2190/§2_2https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§3-3http://skatteetaten.no/
-
16
8.3.1 Motorvognens alder
se forskrift om engangsavgift § 3-2
Som ny motorvogn anses fabrikkny motorvogn eller motorvogn som ikke har vært
registrert i utlandet før registrering i Norge. Som brukt motorvogn anses motorvogn
som har vært registrert i utlandet før registrering i Norge.
Motorvognens alder regnes fra det tidspunktet motorvognen ble registrert første
gang og frem til tidspunktet motorvognen registreres her i landet.
8.3.2 Beregning av bruksfradraget etter tabell
se forskrift om engangsavgift § 3-3
Med mindre det er søkt om en alternativ beregning av bruksfradraget, gis det et
prosentvis fradrag i den utregnede avgiften. Fradragsprosenten beregnes ut fra
alderen på motorvognen og er sjablongmessig fastsatt. Bruksfradragstabellen
fremgår av forskrift om engangsavgift § 3-3.
8.3.3 Alternativ beregning av bruksfradraget
se forskrift om engangsavgift § 3-4
Dersom en ikke ønsker at bruksfradraget skal fastsettes som et tabellfradrag, kan det
søkes om en alternativ og mer individuell beregningsmåte av bruksfradraget.
Den alternative beregningen innebærer at bruksfradraget beregnes som et
forholdstall istedenfor et prosentvis fradrag. Forholdstallet vil fremkomme ved å
sammenholde motorvognens historiske nypris i Norge det året kjøretøyet ble første
gangs registrert (inflasjonsjustert historisk nypris), med verdien motorvognen har
som brukt i dag på tidspunktet for registreringen her i landet.
Avviker resultatet av den alternative beregningen fra tabellfradraget, skal melderen
enten innbetale mer i avgift eller få refundert differansen, se forskrift om
engangsavgift § 3-4 andre ledd andre setning.
8.3.4 Kjøretøy som omfattes av ordningen
Ordningen gjelder for personbiler, varebiler klasse 1, minibusser, varebiler klasse 2,
motorsykler og drosjer (kjøretøy i avgiftsgruppene a, b (kun varebil klasse 2), f og h).
Den omfatter også kjøretøy som tidligere har vært registrert for bruk på Svalbard.
https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§3-2https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§3-3https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§3-4
-
17
8.3.5 Hvem kan søke
Det er kun den som står oppført som melder som kan søke om alternativ beregning
av bruksfradraget. Vedkommende er å regne som skattepliktig og dermed ansvarlig
for å betale engangsavgiften, se forskrift om engangsavgift § 1-3 første ledd, jf.
motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 6 andre ledd. Det er av den grunn ikke mulig å
søke på vegne av melder. Melder må selv forestå søknadsprosessen, eller må
representeres av en fullmektig.
Når det er bedt om alternativ beregning, er dette valget bindende for melderen.
Melderen må selv sørge for å gi Skatteetaten opplysninger om kjøretøyet. Eventuelt
kan opplysninger sendes til Skatteetaten i forbindelse med valg av alternativ
beregning av bruksfradraget.
8.3.5.1 Særskilte regler for meldere uten kreditt for engangsavgiften (kontantkunder)
Ved alternativ beregning av bruksfradrag for meldere uten kreditt skal
engangsavgiften først beregnes etter et tabellfradrag etter forskrift om engangsavgift
§ 3-3. Melderen kan så innen 15 virkedager etter registrering søke om å få fastsatt
bruksfradraget etter den alternative beregningen. Det gjøres oppmerksom på at
denne fristen er absolutt.
Meldere uten kreditt må levere søknad elektronisk gjennom Altinn som er
tilgjengelig på skatteetaten.no.
8.3.5.2 Særskilte regler for meldere med kreditt for engangsavgiften (kredittkunder)
Søknadsfristen for kontantkunder på 15 dager etter registrering gjelder ikke for
kredittkunder. Dersom en kredittkunde ønsker alternativ beregning av
bruksfradraget, må det gis beskjed om dette til trafikkstasjonen senest på
registreringstidspunktet. For å kunne dokumentere at beskjeden er inngitt rettidig,
må den gis skriftlig. Teksten "Alternativ beregningsmåte av bruksfradraget" bes
påført Statens vegvesens blankett NA-0221 "Melding til avgiftsberegning og
registrering". Dette gjelder også de som registrerer kjøretøy gjennom Autoreg.
8.3.6 Informasjon om beregningsmåten
8.3.6.1 Prislistene
Verdivurderingen av det aktuelle kjøretøyet fastsettes ut fra tilgjengelige oversikter
over bruktbilpriser og nybilpriser på det norske markedet.
Skattedirektoratet har fullmakt til å fastsette hvilke prislister som skal legges til
grunn og hvordan de skal benyttes, se forskrift om engangsavgift § 3-4 tredje ledd.
Følgende prislister skal benyttes:
Bruktbilpriser fra Rødboka AS benyttes for å finne bruktbilpriser.
http://skatteetaten.no/
-
18
Bilpriser fra Opplysningsrådet for Veitrafikken AS benyttes for å finne
nybilpriser.
Prisene skal være tilgjengelige for at systemet skal være transparent, slik at den
skattepliktige har mulighet til selv å forutberegne hva avgiften vil bli. Prislistene er
tilgjengelige ved skattekontorene for at det skal være anledning til å gjøre oppslag og
notere priser.
For privatpersoner er det mulig å gjøre oppslag i Rødboka AS sine elektroniske
bruktbilpriser som er tilgjengelige på bruktbilpris.no mot betaling. Det gjøres
oppmerksom på at dette er en egenutviklet tjeneste fra Rødboka AS og at
Skatteetaten ikke er ansvarlig for innholdet i kalkulatoren. Skatteetaten benytter de
prislistene som oversendes etter avtale med Rødboka AS ved vurderingen av
bruktbilprisen som legges til grunn for det alternative bruksfradraget. Dette
innebærer at eventuelle avvik som fremkommer i Rødbokas kalkulator og som
medfører en annen beregning av engangsavgiften enn den Skatteetaten kommer
frem til, ikke kan hensyntas i fastsettelsen av engangsavgiften.
8.3.6.2 Oppdatering av oppslagsverk
Det er de til enhver tid gjeldende prispublikasjonene som skal legges til grunn når
det skal fastsettes en alternativ beregning av bruksfradraget.
Bruktbilpriser fra Rødboka AS oppdateres 12 ganger i året, og det er de gjeldende
prislistene på registreringstidspunktet av det aktuelle kjøretøyet som legges til
grunn.
Når det gjelder nybilpriser fra Opplysningsrådet for Veitrafikken AS legger
Skatteetaten til grunn de elektroniske novemberutgavene for de siste 10 årene. For
kjøretøy registrert inneværende år skal derimot de månedlige elektroniske filene
benyttes.
8.3.6.3 Rutine for motorsykler
For motorsykler fastsettes forholdstall av Kontor for verdivurdering av kjøretøy
(KVK). OFV Kjøretøydata benyttes for nypriser på motorsykler. Denne listen har
historiske nypriser tilbake til 2003.
8.3.7 Bruk av prislistene
Hvilken verdi et bruktimportert kjøretøy har på det norske markedet, vil avhenge av
en rekke faktorer, herunder bilmerke, modell, alder, utstyr (i Autosys) og utkjørte
kilometer. Dette er faktorer som gjennomgående fanges opp av prisoversikter som i
dag eksisterer over det norske bruktmarkedet. Prisoversiktene tar utgangspunkt i
https://bruktbilpris.no/
-
19
den gjennomsnittlige tekniske stand og kjørelengde et kjøretøy av den aktuelle alder
forventes å ha. Prisoversiktene vil derfor i begrenset grad fange opp individuelle
variasjoner knyttet til det enkelte kjøretøy.
For å komme frem til det reelle verdifallet, må også referansekjøretøyets verdi som
nytt fastsettes. Med dette menes alminnelig omsetningsverdi for det aktuelle
kjøretøyet da dette var nytt.
Ved oppslag i prislistene skal det tas hensyn til de opplysninger som kjøretøyet er
eller vil bli registrert med i det sentrale motorvognregisteret (Autosys).
Spesifikasjoner og tekniske data må stemme overens med kjøretøyet, herunder
merke, modell, registreringsdato og -år, karosseritype, aksler med drift, lengde,
girkasse, drivstoff, foruten egenvekt, effekt, sylindervolum/CO2 og aktuell
kjørelengde på registreringstidspunktet.
Det presiseres at det kun er utstyr som fremgår av Autosys som skal tas hensyn til
ved beregning av forholdstallet. Ekstrautstyr utover det som fremkommer av
Autosys skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til. Mange kjøretøy er derimot priset
med utstyrsvarianter i prisoversiktene, og i slike tilfeller skal prisen på rimeligste
utstyrsvariant (innstegsmodell) benyttes. Ved avvik mellom prislistene skal den
rimeligste utstyrsvariant som finnes i begge prislistene benyttes. Det skal således
ikke beregnes tillegg eller gjøres fradrag i grunnprisen dersom kjøretøyet er utstyrt
med, eller mangler annet ekstrautstyr som for eksempel skinninteriør, xenonlys etc.
Ved modellendringer blir nye modeller som oftest lansert på markedet
sommeren/høsten året før. Registreringsåret er derfor ikke nødvendigvis det samme
som modellåret. I slike tilfeller fremgår ofte ikke bruktpriser for registreringsåret i
prispublikasjonen (Bruktbilpriser fra Rødboka AS) som benyttes ved beregning av
forholdstallet, og da vil prisen for modellåret kunne benyttes. For enkelte
merker/modeller er imidlertid prisen for registreringsåret oppgitt i gråskravert felt,
og i slike tilfeller kan denne prisen benyttes. Det er for øvrig produsent/importør som
angir årsmodell.
8.3.7.1 Kilometerjustering av bruktbilprisen – tillegg og fradrag
Verdiene skal beregnes på grunnlag av nevnte prislistepublikasjoner, men det kan
gjøres et ekstrafradrag eller tillegg i bruktverdien for motorvogner med kjørelengder
som avviker vesentlig fra gjennomsnittet. Direktoratet er gitt fullmakt til å fastsette
ekstrafradragene/-tilleggene. Tabellen med satser for overkjørte og underkjørte
kilometer finnes på skatteetaten.no.
Bruktbilprisene fra Rødboka AS er fastlagt med utgangspunkt i en gjennomsnittlig
kjørelengde. I henhold til forskrift om engangsavgift kan det gjøres sjablongmessig
http://skatteetaten.no/
-
20
fratrekk eller tillegg i prisen når faktisk kjørelengde avviker "vesentlig" fra det
motorvognens alder isolert sett skulle tilsi. Etter fast forvaltningspraksis er det lagt til
grunn at det med "vesentlig avvik" menes et avvik på mer enn 50 % av den
gjennomsnittlige kjørelengden som er oppgitt i prislisten fra Rødboka AS. Tabellen
som ligger på skatteetaten.no er utarbeidet på bakgrunn av tabell fra Rødboka AS.
Fratrekket/tillegget skal beregnes for hele avviket.
Dersom avviket i kjørelengden overstiger 100 % av gjennomsnittlig kjørelengde,
reduseres fratrekkssatsen med 50 % for den del av avviket som overstiger 100 %.
8.3.7.2 Inflasjonsjustering
Historisk nybilpris må som nevnt ovenfor inflasjonsjusteres før nybilprisen kan
sammenholdes med prisen som kjøretøyet har i dag som brukt, og forholdstallet for
bruksfradraget kan beregnes. For inflasjonsjusteringen legges Statistisk sentralbyrås
konsumprisindeks for nye kjøretøy til grunn. En tabell som viser
inflasjonsjusteringen av historisk nypris er tilgjengelig på skatteetaten.no.
8.3.8 Kontor for verdivurdering av kjøretøy (KVK)
KVK er en enhet som er administrativt underlagt Skatt sør og faglig underlagt
Skattedirektoratet. KVK har ansvaret for kjøretøy som krever en mer inngående
behandling for å kunne fastslå hva engangsavgiften vil utgjøre etter alternativ
beregning av bruksfradraget. Enheten innehar særskilt kompetanse på disse
kjøretøyene.
For en del bruktimporterte kjøretøy vil det ikke finnes tilgjengelige data i
prispublikasjonene over verdien på det norske bruktmarkedet. Dette gjelder for
eksempel for kjøretøy som ikke markedsføres her i landet, og for spesialtilpassede
kjøretøy. Det vil ikke finnes historiske nypriser for denne type kjøretøy. Manglende
datagrunnlag gjør det vanskelig å komme frem til prisene som er nødvendige for å
angi forholdstallet som skal legges til grunn for avgiftsberegningen. I slike tilfeller vil
ikke forholdstallet kunne angis uten at det foretas en mer individuell verdsettelse av
det enkelte kjøretøy. Verdivurderingen må nødvendigvis gjøres på mer
skjønnsmessig grunnlag, for eksempel med utgangspunkt i sammenlignbare
kjøretøy.
Saker skal oversendes KVK når
1. kjøretøyet ikke er nevnt i publikasjonene
2. de verdier som oppgis i prislistene ikke er riktige eller antas å være feil
3. kjøretøyet er klassifisert som varebil klasse 2. Varebilprisene forutsetter ny i
Norge grunnet regelen om avgiftsfri ombygging til stasjonsvogn etter 10 år, og
bruktprisene fra Rødboka AS kan derfor ikke benyttes
http://skatteetaten.no/http://skatteetaten.no/
-
21
4. kjøretøyet er klassifisert som minibuss. Dette fordi det er et lite antall som
fremkommer i publikasjonene. Ellers samme som pkt. 3
5. kjøretøyet er mer enn 10 år gammelt. Regionene har ikke tilgang til prisene.
6. fratrekket for aktuell kjørelengde på registreringstidspunktet reduserer
bruktbilprisen med 50 % eller mer
7. det gjelder prisene som er oppgitt til venstre for felt "usikre priser" i
Bruktbilpriser fra Rødboka AS. Dette er priser oppgitt på svært sjeldne biler.
De gir kun en indikasjon og kan ikke benyttes.
8. kjøretøyet er en motorsykkel.
8.3.8.1 Saksbehandling av saker som oversendes KVK
KVK treffer vedtak om hvilket forholdstall som skal legges til grunn i den aktuelle
saken. De er ikke bundet av kjøretøyverdiene i de oppgitte prislistene og kan
tilsidesette prisene i enkelte tilfeller. Kontoret må finne kjøretøyverdiene fra de kilder
de mener er mest hensiktsmessig, samt bygge på egen erfaring på området.
Kjøretøyene vil bli behandlet særskilt, og disse prislistene vil kun være en av flere
kilder for å kunne fastsette korrekte kjøretøyverdier og forholdstall.
Når saken kommer tilbake fra KVK, har de truffet vedtak om hvilket forholdstall
som skal benyttes ved beregningen av bruksfradraget, samt hvilke verdier som er
lagt til grunn for beregningen. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages.
Skattekontoret treffer på dette grunnlag et endelig vedtak om avgiftsberegningen for
det aktuelle kjøretøy. Det skal i vedtaket opplyses om at saken har vært til
behandling ved KVK og resultatet av denne.
Dersom et kjøretøys forholdstall og verdi ikke kan fastsettes ut fra tilgjengelige
prisoversikter, men må avgjøres av KVK, er denne delen av vedtaket unntatt fra
klageadgang, se forskrift om engangsavgift § 3-4 fjerde ledd. Begrunnelsen for å
avskjære klageadgangen er at vurderingen vil være utpreget faglig, og at det er lite
hensiktsmessig å opprette denne type kompetanse også i Skattedirektoratet.
8.3.8.2 Referansegruppe
Selv om avgjørelsene som KVK treffer om forholdstallet ikke forvaltningsmessig kan
påklages til direktoratet, kan avgjørelsen oversendes til en referansegruppe
bestående av bransjepersoner samt en representant fra Skattedirektoratet, som kan
avgi en uttalelse i saken. Referansegruppen skal gjennomgå og uttale seg om
avgjørelsen som er gjort av KVK.
Referansegruppen kan ikke formelt overprøve de resultater KVK har kommet frem
til, da det fremgår av forskriften at kontorets avgjørelse er endelig. Referansegruppen
kan imidlertid påpeke sider ved avgjørelsen som gruppen eventuelt mener bør
revurderes. Referansegruppen vil i slike tilfeller anmode KVK om å foreta en ny
-
22
vurdering basert på de nærmere punktene referansegruppen har påpekt i sin
uttalelse, og eventuelt anbefale en revurdering av det tidligere vedtaket.
8.3.8.3 Klagesaksbehandling
Saker vedrørende beregning av bruksfradraget og som ikke angår vedtak fattet av
KVK, oversendes Skattedirektoratet via det skattekontor som har fattet vedtaket.
8.3.9 Forholdet til brudd på midlertidigforskriften og urettmessig bruk av
motorvogn
Midlertidigforskriften angir bestemmelser om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk
av utenlandsregistrert motorvogn i Norge. Overtredelse av midlertidigforskriften
medfører som hovedregel en plikt til å betale engangsavgift, merverdiavgift og
eventuell HFK/PFK-avgift. Ved beregning av engangsavgift for det aktuelle
kjøretøyet skal det i utgangspunktet tas hensyn til et bruksfradrag. Det kan da oppstå
spørsmål om hvilken metode som skal legges til grunn for beregning av
bruksfradraget.
Den alternative metoden for beregning av bruksfradraget kan ikke benyttes for
beregning av engangsavgiften i saker hvor det er brudd på midlertidigforskriften,
eller for øvrig der en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet
urettmessig tas i bruk uten registrering. I disse tilfellene gis det kun tabellfradrag i
henhold til forskrift om engangsavgift § 3-3. Grunnen til dette er at kjøretøyet er
innført og brukt ulovlig. Vedkommende skulle ha registrert kjøretøyet og han eller
hun ville da ha fått muligheten til å velge metode innen 15 dagers fristen. Fristen er i
disse tilfellene oversittet, og det er da ingen gode grunner som taler for at
vedkommende skal ha en valgmulighet eller at man skal legge gunstigst metode til
grunn.
8.4 Forholdsmessig engangsavgift for leie- og leasingkjøretøy
se forskrift om engangsavgift §§ 7-5 til 7-10, jf. Stortingets avgiftsvedtak § 2 tredje
ledd
Fra 1. januar 2017 ble det innført en ordning med forholdsmessig engangsavgift for
leie- og leasingkjøretøy. Bakgrunnen for ordningen er krav fra ESA om at Norge må
tillate forholdsmessig innbetaling av engangsavgift for kjøretøy som skal benyttes
her i en på forhånd definert tidsavgrenset periode.
Forholdsmessig engangsavgift kan innvilges for en bruksperiode på maksimalt 5 år.
https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§7-5https://lovdata.no/STV/forskrift/2017-12-12-2190/§2_2https://lovdata.no/STV/forskrift/2017-12-12-2190/§2_2
-
23
Avgiften beregnes som en prosentvis andel av ordinær engangsavgift tilsvarende
den bruksfradragssatsen som fremkommer av forskrift om engangsavgift § 3-3 for en
periode av samme varighet.
Søknad om forholdsmessig engangsavgift må sendes Skatteetaten via søknadsskjema
på skatteetaten.no i forkant av første gangs registrering av kjøretøyet i Norge. Det er
ikke mulig å søke om forholdsmessig engangsavgift i etterkant av at kjøretøyet er
blitt registrert i Norge og ordinær engangsavgift er blitt betalt. Leie-/leasingkontrakt
må legges ved søknaden.
Følgende klausul skal legges inn i merknadsfeltet i Autosys:
Kjøretøyet er registrert med forholdsmessig engangsavgift – bruksendring er ikke tillatt uten
tillatelse fra Skatteetaten – Kjøretøyet skal avregistreres den .
Kjøretøyet må tas ut av bruk i Norge og avregistreres innen 14 dager etter utløpet av
planlagt bruksperiode.
8.4.1 Endringer i løpet av bruksperioden
Det er åpnet for følgende endringer underveis i perioden:
Betaling av ordinær engangsavgift for permanent bruk av kjøretøyet i Norge
ved utløpet av planlagt bruksperiode.
Forlengelse av planlagt bruksperiode. Perioden kan kun forlenges én gang.
Avbrudd i leie-/eller leasingperioden.
Søknad om slike endringer må sendes skattekontoret via skjema på skatteetaten.no.
8.5 Refusjon av engangsavgift ved utførsel av motorvogn
se Stortingets avgiftsvedtak § 2 tredje ledd og forskrift om engangsavgift §§ 7-1 til 7-4
Det gjelder en refusjonsordning for engangsavgift ved utførsel av
engangsavgiftspliktig motorvogn fra Norge til utlandet.
8.5.1 Deklarering av utførsel
For å kunne søke om refusjon av engangsavgiften må utførselen av kjøretøyet
dokumenteres.
Hovedregelen er at utførselen skal dokumenteres med fremleggelse av attestert
utførselsdeklarasjon. Dersom dette dokumentet kan fremlegges, anses vilkåret
oppfylt. For mer informasjon om deklarering ved eksport og utfylling av
utførselsdeklarasjon vises det til Tolletatens nettsider, toll.no.
http://skatteetaten.no/http://skatteetaten.no/https://lovdata.no/STV/forskrift/2017-12-12-2190/§2_2https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§7-1https://www.toll.no/
-
24
Skattekontoret kan fravike vilkåret om attestert utførselsdeklarasjon i særlige tilfeller
dersom utførselen på annen måte kan anses betryggende dokumentert. I tilfeller der
det ikke foreligger attestert utførselsdeklarasjon, skal dette alternativet vurderes.
Hvorvidt vilkåret på dette grunnlaget er oppfylt, beror imidlertid på en konkret
vurdering i det enkelte tilfellet og de skattepliktige har ikke noe rettskrav etter dette
alternativet. For vurderingen skal det mest sannsynlige faktum legges til grunn.
Relevant dokumentasjon kan for eksempel være (annen) dokumentasjon på utførsel
fra Norge og/eller dokumentasjon på innførsel, registreringsattest fra utenlandske
myndigheter, bruk, eierskifte mv. i et annet land.
Dokumentasjonen må være av en viss karakter for at den skal anses betryggende. I
utgangspunktet kreves det offentlige dokumenter eller lignende dokumenter som
etter sin karakter gir opplysningene autoritet og notoritet.
8.5.2 Beregning av refusjonsbeløpet
Refusjonsbeløpet skal tilsvare det avgiften ville blitt ved første gangs registrering av
en tilsvarende motorvogn på utførselstidspunktet. Refusjonen beregnes altså etter de
regler og satser for engangsavgiften som gjelder på tidspunktet for utførselen. Det
beregnes bruksfradrag for tidsrommet fra motorvognen første gang ble registrert og
frem til utførselstidspunktet. Bruksfradraget beregnes etter samme tabell som ved
første gangs registrering.
Etter samme prinsipp som ved første gangs registrering er det mulig å velge
alternativ beregning av bruksfradraget ved søknad om refusjon. Krav om alternativ
beregning må settes frem samtidig med søknaden om refusjon. Valget av alternativ
beregning er bindende og kan ikke gjøres om. Ved valg av alternativ beregning må
kilometerstand avleses og påføres av Tolletaten/speditør i utførselsdeklarasjonens
rubrikk B.
Det er eieren av motorvognen på utførselstidspunktet som er berettiget til refusjon.
8.5.3 Avgiftsgruppe / avgiftsmessig statusendring
Refusjonsbeløpet beregnes som hovedregel i samme avgiftsgruppe som
motorvognen ble første gangs registrert med i Norge. Dersom en motorvogn har
gjennomgått avgiftsmessig statusendring i Norge, for eksempel fra varebil klasse 2 til
personbil, beregnes refusjonsbeløpet i den avgiftsgruppen det er statusendret til.
For motorvogner med særlige fritak/lettelser i engangsavgiften skal refusjonsbeløpet
tilsvare avgiften ved første gangs registrering av et tilsvarende kjøretøy med de
samme lettelser i engangsavgiften på utførselstidspunktet. Det betyr for eksempel at
-
25
ved eksport av en motorvogn som opprinnelig ble registrert som drosje i
avgiftsgruppe H beregnes også refusjonsbeløpet i avgiftsgruppe H.
8.5.4 Vilkår for refusjon / avgrensninger i refusjonsordningen
Det stilles flere vilkår og begrensninger i refusjonsordningen:
Utførselen må ikke ha funnet sted tidligere enn 1. januar 2015.
Refusjonsordningen er avgrenset til motorvogner som ble første gangs
registrert i Norge etter at forslaget til refusjonsordning ble sendt på høring,
dvs. 26. juni 2014 eller senere. Det kan dermed ikke søkes om refusjon for
motorvogner som ble første gangs registrert i Norge før denne datoen.
Refusjonsordningen er avgrenset til motorvogn nyere enn 10 år, dvs. at det på
utførselstidspunktet ikke må være mer enn 10 år siden motorvognen første
gang ble registrert i Norge eller utlandet.
Det stilles minimumskrav til motorvognens kjørbarhet, dvs. at på
utførselstidspunktet må motorvognen ha gyldig EU-kontroll og det må ikke
foreligge noen begjæringer om avskilting grunnet skyldig avgift eller tekniske
mangler.
Motorvognen må være avregistrert i Norge før refusjonsbeløpet kan utbetales.
Refusjonsbeløpet kan ikke under noen omstendighet overstige den avgiften
som ble innbetalt for motorvognen ved første gangs registrering.
Refusjonsbeløp under en minimumsgrense på kr 7500,- utbetales ikke.
All nødvendig dokumentasjon slik at søknaden kan ferdigbehandles må være
mottatt av Skatteetaten senest ett år etter utførselen.
8.5.5 Avregistrering i Norge
Det stilles ikke krav om at motorvognen må avregistreres i Norge før utførselen,
blant annet for at det skal være mulig å kjøre motorvognen til bestemmelsesstedet i
utlandet uten å skaffe nye kjennemerker. Kjøretøyet må imidlertid være avregistrert i
Norge før refusjonsbeløpet kan utbetales.
8.5.6 Refusjon av engangsavgift for motorvogner som ikke har vært registrert i
Norge
Det kan også søkes om refusjon for motorvogn som ikke har vært registrert i Norge,
men der avgiftsplikt for norsk engangsavgift er oppstått 26. juni 2014 eller senere.
Dette er nærmere omtalt i punkt 14.11.5.
8.5.7 Søknad om refusjon
Søknad om refusjon av engangsavgift leveres gjennom Altinn og er er tilgjengelig på
skatteetaten.no.
http://skatteetaten.no/
-
26
Kopi av attestert utførselsdeklarasjon må vedlegges søknaden. Kravet om attestert
utførselsdeklarasjon kan unntaksvis fravikes dersom utførselen dokumenteres på
annen betryggende måte. For mer om dette, se punkt 8.5.1.
Veiledning om utfylling av skjemaet og mer informasjon om hvilken dokumentasjon
som skal legges ved søknaden er tilgjengelig på skatteetaten.no.
9 Fritak og spesielle avgifts- og registreringsforhold
9.1 Oversikt over koder
I henhold til Stortingets avgiftsvedtak skal enkelte kjøretøy fritas helt eller delvis for
engangsavgift. Disse kjøretøyene krever særskilt saksbehandling før de kan
registreres. Følgende koder må benyttes:
AMB ambassade, kjøretøy som registreres på kjennemerke med gule tegn på
blå reflekterende bunn
ARV motorvogner som innføres som arvegods
BAM beltemotorsykler som ved første gangs registrering blir registrert på
humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste
BEF beltevogner til forsvaret
BEG begravelseskjøretøy
BIF busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på
institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av
funksjonshemmede mv.
BLD busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på
innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45
BRA spesialutrustet kjøretøy til bruk for brannvesenet
ELF elektrisk drevet bil, se siste avsnitt
ELM elektrisk drevet motorsykkel, se siste avsnitt
FLA lastebiler med godsrom større enn angitt i Stortingets avgiftsvedtak § 2
B, se siste avsnitt
FLX motorvogner som kan benytte etanol til fremdrift
FMV motorvogn fri med vrakpantavgift, kan benyttes i tilfeller hvor det ikke
finnes en tilpasset kode
FUV motorvogn fri uten vrakpantavgift, jf. ovenstående kode
HYB hybridbiler, se siste avsnitt
HYD kjøretøy som kun kan benytte hydrogen i forbrenningsmotor, se siste
avsnitt
NAT motorvogn som registreres på NATO personell i Norge og
organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet
OMV motorvogn oppbygd med vrakpantavgift; avgiftsfritak ved
trafikkskade, jf. punkt 11
http://skatteetaten.no/
-
27
PAN lett pansret motorvogn til offentlig bruk
RAL bil utelukkende til bruk som rallykjøretøy
RAM motorsykkel til bruk i trial- og enduro-konkurransekjøring
SVA motorvogn kun til bruk på Svalbard
SYK ambulanse
Ovennevnte motorvogner må i enkelte tilfeller fremstilles for en trafikkstasjon for
klassifisering.
Det kreves ikke særskilt behandling før registrering for følgende kjøretøy da aktuell
unntakskode blir maskinelt påført i det sentrale motorvognregisteret (Autosys):
ELF elektrisk drevet bil
ELM elektrisk drevet motorsykkel
FLA lastebiler med godsrom større en angitt i Stortingets avgiftsvedtak § 2 B
HYB hybridbiler
HYD kjøretøy som kun kan benytte hydrogen i forbrenningsmotor
9.2 Ladbar hybridbil
se Stortingets avgiftsvedtak § 4 og forskrift om engangsavgift § 3-1
Ladbare hybridbiler er i avgiftssammenheng kjøretøy som benytter
forbrenningsmotor i kombinasjon med en elektrisk motor og som er utstyrt med
batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde. Ved avgiftsberegning av slike
kjøretøy skal det gis et fradrag i vektavgiftsgrunnlaget på 23 prosent.
Hybridkjøretøy kan registreres direkte ved trafikkstasjonen. Aktuell unntakskode
(HYB) vil bli påført maskinelt i det sentrale motorvognregisteret (Autosys) når
kjøretøy er typegodkjent eller enkeltgodkjent som hybrid.
9.3 Kjøretøy som er fritatt for avgift i henhold til avtaler mellom
Norge og annen part
Norge har inngått en rekke internasjonale partsavtaler som inneholder avgiftslette
og/eller avgiftsfritak for partens ansatte i Norge. Dette gjelder for eksempel kjøretøy
registrert på ambassader, konsulater og utenlandske medlemmer av det
diplomatiske korps. I tillegg har en rekke andre institusjoner og lignende inngått
avtale med Norge om avgiftslette/fritak for personell som arbeider i Norge.
Avtalene kan ha forskjellige løsninger for hvordan slikt personell avgiftsmessig skal
behandles. Det er derfor viktig i det enkelte tilfellet å lese de punktene i avtalen som
berører den avgiftsmessige behandlingen dersom forholdet ikke er kommentert her.
Utgangspunktet for disse avtalene er gjerne utformet slik at personellet får de samme
https://lovdata.no/STV/forskrift/2017-12-12-2190/§4_2https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§3-1
-
28
rettighetene som gjelder for det diplomatiske korps. Dette innebærer at berettiget
personell kan innføre kjøretøy til Norge eller kjøpe nye kjøretøy uten engangsavgift i
Norge. Når det gjelder bruk av fritakskoder for første gangs registrering av slike
kjøretøy er det kun kjøretøy registrert på ambassadepersonell, kjøretøy til Den
nordiske investeringsbanken og kjøretøy til NATO som er gitt egne spesifikke
fritakskoder. I andre tilfeller må koden FUV benyttes.
9.3.1 Overdragelse til ikke-fritaksberettiget person
I tilfeller der det ved første gangs registrering foreligger fritaksgrunner, oppstår
avgiftsplikten for engangsavgiften først når betingelsene for avgiftsfrihet ikke lenger
er oppfylt, se Stortingets avgiftsvedtak § 1 bokstav a og forskrift om engangsavgift
§ 4-9. Dette innebærer at når kjøretøy med fritakskode skal overdras til ikke-
fritaksberettiget person, må det betales engangsavgift og omregistreringsavgift ved
eierskifte.
De reglene som følger av forskrift om engangsavgift kapittel III, kommer da til
anvendelse tilsvarende som ved første gangs registrering. Det medfører blant annet
at det kan bes om alternativ beregning av bruksfradraget. I et slikt tilfelle er det eier
på det tidspunktet avgiftsplikten oppstår som er ansvarlig for engangsavgiften, og
således kan be om alternativ beregning av bruksfradraget, se forskrift om
engangsavgift § 1-3 annet ledd, jf. motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 6 første ledd.
9.3.2 Ambassadekjøretøy (AMB)
se Stortingets avgiftsvedtak § 5 bokstav a og forskrift om engangsavgift § 4-8
Motorvogn som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn, dvs. på ambassader, konsulater, utenlandske medlemmer av det diplomatiske
korps og teknisk personale, er fritatt for engangsavgift.
Før registrering kan finne sted, skal det legges frem gyldig tollfrihetsblankett fra
Utenriksdepartementet. Denne blanketten skal forevises for Statens vegvesen ved
registreringen. Det er ikke behov for noen saksbehandling av disse kjøretøyene hos
Skatteetaten i forkant av registrering.
Når slikt kjøretøy overdras til ikke-fritaksberettiget person, må det foreligge en
tillatelse fra utenriksdepartementet dersom det skal oppnås særskilt bruksfradrag
etter forskrift om engangsavgift§ 4-8. Dersom vanlig bruksfradrag gir høyere fradrag,
skal dette benyttes. Før overdragelse må det sendes søknad om dette. Søknadsskjema
er tilgjengelig på skatteetaten.no.
https://lovdata.no/STV/forskrift/2017-12-12-2190/§5_1https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§4-8http://skatteetaten.no/
-
29
9.3.3 Den nordiske investeringsbankens motorvogner (FUV)
se Stortingets avgiftsvedtak § 5 bokstav b
Før registrering av slike kjøretøy må det sendes søknad til Skatteetaten.
Søknadsskjema er tilgjengelig på skatteetaten.no. Vedtaket fra Skatteetaten forevises
for Statens vegvesen ved registrering.
Ved salg av kjøretøy, se punkt 9.3.1 om overdragelse til ikke-fritaksberettiget person.
9.3.4 Kjøretøy til NATO (NAT)
se Stortingets avgiftsvedtak § 5 bokstav c og forskrift om engangsavgift § 4-9
Norge har gjennom avtale mellom partene i traktaten for det nordatlantiske området
om status for deres styrker (NATO SOFA) av 19. juni 1951, forpliktet seg til å frita for
særavgift. Partnerskap for Fred-samarbeidets avtale av 19. juni 1995 (PFP SOFA) gir
NATO SOFA tilsvarende anvendelse for disse landene. Andre bestemmelser om fri-
tak for særavgifter følger av Avtale om status for den nordatlantiske traktats
organisasjon, de nasjonale representanter og dens internasjonale stab 20. september
1951, og Protokoll om status for internasjonale, militære hovedkvarterer opprettet i
henhold til traktaten for det nordatlantiske området 28. august 1952.
Bekreftelse fra NATO på at kjøretøyet skal registreres på berettiget person/institusjon
skal forevises for Statens vegvesen ved registreringen. Det er ikke lenger behov for
noen saksbehandling av disse kjøretøyene hos Skatteetaten i forkant av registrering.
9.3.5 NAMMCO (FUV)
Etter den avtale som er inngått mellom Norge og NAMMCO er det gitt fritak for
kjøretøy som første gang registreres på ansatte i NAMMCO. Kjøretøyene skal gis
fritakskoden FUV.
Før registrering av slike kjøretøy må det sendes søknad til Skatteetaten.
Søknadsskjema er tilgjengelig på skatteetaten.no. Vedtaket fra Skatteetaten forevises
for Statens vegvesen ved registrering. Ved salg av kjøretøy, se punkt 9.3.2 om
ambassadekjøretøy.
9.4 Lett pansrede motorvogner til offentlig bruk (PAN)
se Stortingets avgiftsvedtak § 5 bokstav d
Avgiftsvedtakets ordlyd ("lett pansrede") stiller vide rammer for hvilke motorvogner
som kan tenkes å falle innenfor avgiftsfritaket. Dersom vesentlige deler av
motorvognen er utstyrt med en integrert og/eller fastmontert tilleggsbeskyttelse som
gir betydelig bedre beskyttelse mot ytre påvirkning enn i et ordinært kjøretøy, bør
dette i utgangspunktet være tilstrekkelig til å komme inn under denne kategorien.
https://lovdata.no/STV/forskrift/2017-12-12-2190/§5_1http://skatteetaten.no/https://lovdata.no/STV/forskrift/2017-12-12-2190/§5_1https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§4-9http://skatteetaten.no/https://lovdata.no/STV/forskrift/2017-12-12-2190/§5_1
-
30
Som eksempler på slike motorvogner kan nevnes "skuddsikre" biler til transport av
personell og biler til bruk for verditransporter.
Det stilles ikke opp eksakte krav til beskyttelsesgrad eller grad av "skuddsikkerhet",
men hver enkelt motorvogn eller motorvogntype må vurderes konkret ut fra den
foreliggende dokumentasjon.
De kjøretøyene som omfattes av fritaket, må registreres på en offentlig myndighet
eller etat for at avgiftsfritak skal innvilges.
Fritaket gjelder også brukte kjøretøyer.
Før registrering av slike kjøretøy må det sendes søknad til Skatteetaten.
Søknadsskjema er tilgjengelig på skatteetaten.no. Skatteetaten fatter vedtak om
eventuelt innvilget fritak inneholdende betalingsinformasjon for vrakpantavgiften.
Vedtaket forevises Statens vegvesen ved registrering.
9.5 Rallybiler, trial- og enduromotorsykler
9.5.1 Rallybiler (RAL)
se Stortingets avgiftsvedtak § 5 bokstav e
Statens vegvesen har en særskilt regulering for registrering av disse motorvognene
ved at det skal fremvises en erklæring (lisens) fra Norges Bilsportforbund. For mer
informasjon, må Statens vegvesen kontaktes.
Melder deklarerer selv fritaket direkte i den elektroniske betalingsløsningen og
betaler vrakpantavgift. Lisens fra Norges Bilsportforbund forevises for Statens
vegvesen ved registrering.
Følgende klausul skal legges inn i merknadsfeltet i Autosys:
Tillates kun brukt under konkurranse og organisert trening iht. reglement gitt av Norges Bil-
sportforbund, samt kjøring til og fra slike arrangement. Lisens og påmeldingsbekreftelse skal
medbringes. Bruksendring er ikke tillatt før etter 10/30 år uten tillatelse fra Skatteetaten.
9.5.2 Trial- og enduromotorsykler (RAM)
se Stortingets avgiftsvedtak § 5 bokstav e
Tilsvarende registreringsordning som for rallybiler gjelder også for trial- og enduro-
motorsykler.
http://skatteetaten.no/https://lovdata.no/STV/forskrift/2017-12-12-2190/§5_1https://lovdata.no/STV/forskrift/2017-12-12-2190/§5_1
-
31
Før slike motorvogner tillates registrert, skal det foreligge et kjørebevis fra Norges
Motorsportforbund. Kjørebeviset forevises for Statens vegvesen ved registrering.
Følgende klausul skal legges inn i merknadsfeltet i Autosys:
Tillates kun brukt under konkurranse og organisert trening iht. reglement gitt av Norges
Motorsportforbund, samt kjøring til og fra slike arrangement. Kjøretøybevis og
påmeldingsbekreftelse skal medbringes. Bruksendring er ikke tillatt før etter 10/30 år uten til-
latelse fra Skatteetaten.
Det gjøres oppmerksom på at denne registreringsordningen ikke gjelder for
beltemotorsykler (snøscootere). For mer informasjon, må Statens vegvesen kontaktes.
9.6 Ambulanse (SYK)
se Stortingets avgiftsvedtak § 5 bokstav f og forskrift om engangsavgift § 4-1 og § 4-4
Motorvogn må være godkjent og registrert som ambulanse ved første gangs
registrering, og det skal foreligge bekreftelse fra regionalt helseforetak eller den det
bemyndiger om at ambulansebilen skal inngå i helseforetakets ambulansetjeneste.
Melderen deklarerer fritaket direkte i betalingsløsningen og betaler vrakpantavgift.
Bekreftelsen fra helseforetaket forevises for Statens vegvesen ved registrering.
En ambulanse kan omregistreres til annet bruk innen samme kjøretøygruppe
(personbil) tidligst etter 3 år regnet fra første gangs registrering her i landet. Blir
motorvognen omregistrert før 3 år, skal engangsavgift betales forholdsmessig for det
antall måneder som gjenstår av 3 årsperioden.
Del av måned regnes som hel måned. Utgangspunktet for beregning er
avgiftsgrunnlaget og avgiftssatsene på tidspunktet for registrering (renter, se sktbl.
kapittel 11 og sktbf. kapittel 11).
Dersom den faktiske bruken av motorvognen er annet enn ambulanse uten at
kjøretøyet omregistreres til annen bruk, vil dette kunne medføre at betingelsene for
avgiftsfritak ikke er lenger er oppfylt etter Stortingets avgiftsvedtak § 1 første ledd
bokstav a, jf. engangsavgiftsforskriften § 1-2 nr. 2.
9.7 Begravelseskjøretøy (BEG)
se Stortingets avgiftsvedtak § 5 bokstav g og forskrift om engangsavgift § 4-2 og § 4-4
Forutsetningen for fritak er at det dokumenteres at motorvognen registreres på et
begravelsesbyrå som er i virksomhet. Det skal foreligge attestasjon fra kirkeverge,
eventuelt prest eller lensmann om at firmaet driver eller skal drive begravelses-
virksomhet. Fritaket bygges på en forutsetning om at kjøretøyene brukes aktivt i
https://lovdata.no/STV/forskrift/2017-12-12-2190/§5_1https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§4-1https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§4-4https://lovdata.no/STV/forskrift/2017-12-12-2190/§5_1https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§4-2https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§4-4
-
32
begravelsesbyrået/virksomheten. Begravelsesbyrået må derfor kunne begrunne at
det har behov for kjøretøyet ut fra virksomhetens omfang og eventuelt særlige
forhold. Når det gjelder antall biler per begravelsesbyrå, skal også dette behovet
kunne dokumenteres ut fra omfanget av virksomheten og forholdene ellers.
Begravelsesbyrået skal i tillegg avgi skriftlig erklæring om at vedkommende er kjent
med vilkårene.
Det forutsettes at motorvognen etter alminnelige normer er egnet til
begravelseskjøring, og for øvrig fyller vilkårene til begravelsesbil i forskrift om
engangsavgift.
Melderen deklarerer fritaket direkte i betalingsløsningen og betaler vrakpantavgift.
Ovennevnte dokumentasjon forevises for Statens vegvesen ved registrering.
Etter Vegdirektoratets forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil skal
begravelsesbiler teknisk klassifiseres som M1 (personbil).
Begravelseskjøretøy registreres i kode 312 – begravelsesbil (M1).
Fra Statens vegvesens side vil den tekniske klassifiseringen av slike kjøretøy som M1
medføre at man ikke lenger kan angi hvorvidt kjøretøyet vil tilfredsstille krav til
varebil klasse 2 (N1), blant annet fordi det ikke kan kreves teknisk dokumentasjon
for kjøretøyet som N1.
Et begravelseskjøretøy kan omregistreres til annen bruk innen samme
kjøretøygruppe (personbil) tidligst etter 3 år regnet fra første gangs registrering her i
landet. Blir motorvognen omregistrert før 3 år, skal engangsavgift betales forholds-
messig for det antall måneder som gjenstår av 3 årsperioden.
Del av måned regnes som hel måned. Utgangspunktet for beregning er
avgiftsgrunnlaget og avgiftssatsene på tidspunktet for registrering (renter, se sktbl.
kapittel 11 og sktbf. kapittel 11).
Dersom den faktiske bruken av motorvognen er annet enn begravelseskjøretøy uten
at motorvognen omregistreres til annen bruk, vil dette kunne medføre at
betingelsene for avgiftsfritak ikke er lenger er oppfylt etter Stortingets avgiftsvedtak
§ 1 første ledd bokstav a, jf. engangsavgiftsforskriften § 1-2 nr. 2.
-
33
9.8 Beltemotorsykler til ambulansetjeneste (BAM)
se Stortingets avgiftsvedtak § 5 bokstav h og forskrift om engangsavgift § 4-3 og § 4-4
Vilkåret for avgiftsfritaket er at det legges frem tilfredsstillende dokumentasjon om
at den humanitære organisasjonen skal nytte motorvognen i ambulansetjeneste, og at
det blir registrert på vedkommende organisasjon.
Før registrering av slike kjøretøy må det sendes søknad til Skatteetaten.
Søknadsskjema er tilgjengelig på skatteetaten.no. Skatteetatens vedtak skal inneholde
vilkår for fritaket og betalingsinformasjon for vrakpantavgift. Vedtaket forevises
Statens vegvesen ved registrering.
En beltemotorsykkel til ambulansetjeneste kan omregistreres til annet bruk innen
samme kjøretøygruppe tidligst etter 3 år regnet fra første gangs registrering her i
landet. Blir motorvognen omregistrert før 3 år, skal engangsavgift betales forholds-
messig for det antall måneder som gjenstår av 3 årsperioden.
Del av måned regnes som hel måned. Utgangspunktet for beregning er
avgiftsgrunnlaget og avgiftssatsene på tidspunktet for registrering (renter, se sktbl.
kapittel 11 og sktbf. kapittel 11).
Dersom den faktiske bruken av motorvognen er annet enn ambulansetjeneste uten at
motorvognen omregistreres til annen bruk, vil dette kunne medføre at betingelsene
for avgiftsfritak ikke er lenger er oppfylt etter Stortingets avgiftsvedtak § 1 første
ledd bokstav a, jf. engangsavgiftsforskriften § 1-2 nr. 2.
9.9 Elektrisk drevne motorkjøretøy
9.9.1 Elektrisk drevne biler (ELF)
se Stortingets avgiftsvedtak § 5 bokstav i og forskrift om engangsavgift § 4-10
Ved registrering av elektrisk drevne biler vil aktuell unntakskode bli maskinelt
påført i det sentrale motorvognregisteret (Autosys). Ved eventuell endring av
motorvognen slik at den ikke lenger bruker bare elektrisitet til fremdrift, skal avgift
betales som bestemt for den avgiftsgruppe motorvognen kommer i etter reglene som
gjelder på tidspunktet for endringen.
9.9.2 Elektrisk drevne motorsykler (ELM)
se Stortingets avgiftsvedtak § 5 bokstav i og forskrift om engangsavgift § 4-10
Ved registrering av elektrisk drevne motorsykler vil aktuell unntakskode bli
maskinelt påført i det sentrale motorvognregisteret (Autosys). Ved eventuell endring
av motorsykkelen slik at den ikke lenger bruker bare elektrisitet til fremdrift, skal av-
https://lovdata.no/STV/forskrift/2017-12-12-2190/§5_1https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§4-3https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§4-4http://skatteetaten.no/https://lovdata.no/STV/forskrift/2017-12-12-2190/§5_1https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§4-10https://lovdata.no/STV/forskrift/2017-12-12-2190/§5_1https://lovdata.no/forskrift/2001-03-19-268/§4-10
-
34
gift betales som bestemt for den avgiftsgruppe motorsykkelen kommer i etter reglene
som gjelder på tidspunktet for endringen.
9.10 Lette lastebiler med stor lasteflate (FLA) og spesialutrustede
lastebiler
se Stortingets avgiftsvedtak § 2 avgiftsgruppe B, samt forskrift om engangsavgift § 26
og § 23
Ved registrering av lette lastebiler med stor lasteflate vil aktuell unntakskode bli
maskinelt påført i det sentrale motorvognregisteret (Autosys).
Det er ikke etablert en regelfestet unntaksordning for spesialutrustede kjøretøy med
tillatt totalvekt på 3501-7500 kg (N2), som ikke har godsrom eller lasteplan. Kjøretøy
med spesialutrustning, for eksempel kran-, lift- eller trekkbiler, blir dermed
avgiftspliktige etter Stortingets avgiftsvedtak § 2 avgiftsgruppe B, jf. forskrift om
engangsavgift § 2-6 annet ledd. Avgiften får i slike tilfeller en utilsiktet virkning, og i
samråd med Finansdepartementet er det avklart at slike kjøretøy kan gis fritak for
engangsavgiften gjennom dispensasjon i medhold av Stortingets vedtak om
engangsavgift § 8. Kjøretøy med nevnte spesialutrustning likestilles med kjøretøy
som har godsrom/lasteplan som oppfyller arealkravene etter forskriftens § 2-6 annet
ledd og øvrige vilkår etter § 2-3. I tilfeller hvor dispensasjon gis skal vrakpantavgift
likevel innkreves i samsvar med Stortingets avgiftsvedtak. Det må fremgå av
skattekontorets dispensasjonsvedtak at kjøretøyet gis unntakskode FMV.
9.11 Drosjer – personbil – buss (BLD)
se Stortingets avgiftsvedtak § 2 avgiftsgruppe H og § 5 bokstav j nr. 1 samt forskrift
om engangsavgift § 4-6 og § 4-7
Kjøretøy i avgiftsgruppe a kan på visse vilkår bli registrert som drosje med redusert
avgift. Slike kjøretøy må registreres på løyvehaver og kun brukes som ordinær drosje
(ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede. Det
kan kun registreres ett kjøretøy per løyve.
top related