har vi regulert oss bort fra bankkriser?€¦ · basel iii: innfasing av kapitalkrav i prosent av...

HAR VI REGULERT OSS BORT FRA BANKKRISER?

SAMFUNNSØKONOMENE 5. JUNI 2018

ARILD J. LUND NORGES BANK

Innhold

1. Bakgrunn

2. Regulering

3. Krisehåndtering

4. Tilsyn

5. Hva er oppnådd?

2

1. Bakgrunn

3

4

-6

-4

-2

0

2

4

6

8

-6

-4

-2

0

2

4

6

8

2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017

NorgeSverigeEuro landeneUSA

BNP vekst i utvalgte land. Prosent. 2001 - 2017

Kilde: IMF, prognoser for 2017 fra World Economic Outlook Database

Lærdommer fra krisen

• Forebygge framtidige kriser

• Mer og “bedre” kapital og likviditet i banker

• Insentiver på mikro nivå (bonuser etc)

• “Rating”

• Strukturelle endringer: “too big to fail” is “too big”

• Håndtere kriser bedre hvis de oppstår

• Planlegge (Testament)

• “bail in” i stedet for “bail-out”

• Bedre tilsyn

• Både i mikro og makro

• Makrotilsyn og makroregulering6

2. Regulering

-Mer tapsabsorberende kapital

-Mer likvide eiendeler

7

Bank balanseEiendeler Gjeld

Annen gjeld

Innskudd

Boliglån

Foretaks-lån

Verdipapirer

Egen-

kapital

Basel III: innfasing av kapitalkrav i prosent av risikovektede

eiendeler, forslag 2010

8

Globalt systemviktige banker 2014

2,0

4,5 4,5

2,5

2,5

3,0

2,0

2,0

1,5

1,5

4,02,0

2,0

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

Gamle Nye Nye med buffere

EgenkapitalBevaringsbufferMotsyklisk bufferSystemrisikobufferBuffer for systemviktige bankerHybriderTilleggskapital

Kjerne-

kapital

Kjerne-

kapital

Tilleggskapital

4,0

Tilleggskapital

2,08,0 8,0

18,0

Fra 0,0

til 2,5

Gamle og nye minimumskrav til kapitaldekning, og nye krav til kapitalbuffere. Prosent av risikovektede eiendeler

Kilder: Finansdepartementet og Norges Bank

Variabelt beregningsgrunnlag

Risikovektet

– Standardmetode

– Bankenes egne modeller

Loans

-Hous-

ing

Corpo-

rate

loans

Stats-

papirer

Bolig

Foretaks

-lån

Balanse Risikojustert balanse

Kapital

8

Kapital

8

Boliglån

Foretaks

-lån

Stats-

papirer

«Kapitaldekning» 8 prosent 16 prosent

Kvantitative likviditetskrav

• Mer likvide fordringer (Liquidity Coverage Ratio

(LCR))

• Dekke utgang over 30 dager (stresstest)

• Kontanter, innskudd i sentralbank, verdipapirer

utstedt av stater og andre offentlige institusjoner +

noen andre likvide papirer med liten kredittrisiko

• Mer stabil langsiktig finansiering (Net Stable Funding

Ratio (NSFR))

12

3. Krisehåndtering

-Planlegge egen redning og evt. avvikling

-«Bail-in» ikke «bail-out»

13

Moralsk hasard i banker

• Too-Big (or complex)-To-Fail (TBTF)

• Myndighetene «redder» banken fordi de frykter de negative

konsekvensene av stengning

• Forventning om framtidig redning

• For lite overvåking og for lav risikoprising

Hvordan redusere moralsk hasard?

• Gjenopprettingsplaner og

krisetiltaksplaner

• Mer kapital som kan skrives ned

eller gjøres om til egenkapital

(TLAC og MREL)

• Kriseløsningsfond

• EUs Single Resolution Board

▪ Kontinuerlig tilgang til kritiske

banktjenester for å unngå panikk og

opprettholde virksomhet

▪ Sørge for at de som har bidratt til

problemene er med og betaler

• Bail in ikke bail out

15

TILTAKMÅL

4 Tilsyn (makro og mikro)

Missing link: Makrotilsyn

17

Mikro-tilsyn MakroøkonomienMakrotilsyn (ESRB)

Makrotilsynsvirkemidler

Makrotilsynsvirkemidler for banker

Kapitalkrav:• Systemrisikobuffer 0 – 3

prosent• Buffer for systemviktige institusjoner 0 – 2

prosent• Motsyklisk kapitalbuffer 0 - 2,5

prosent

Krav til låntakere• Egenkapitalkrav (LTV)• Maks gjeld i forhold til inntekt (LTI)• Stresstest• Krav om avdrag• Sektorvise kapitalkrav• Geografiske krav

European System of Financial Supervision

(ESFS) etablert i desember 2010

19

EBA European

Banking Authority

EIOPA European

Insurance and

Occupatiuonal

Pensions Authority

ESMA European

Securities and

Markets Authority

ESRB European

Systemic Risk

Board

M

a

k

r

o

M

i

k

r

o

5 Hva er oppnådd?

0

3

6

9

12

15

18

0

3

6

9

12

15

18

1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016

Ren kjernekapitaldekning (med overgangsregel)

Ren kjernekapitaldekning (uten overgangsregel)

Ren kjernekapital / forvaltningskapital

1

1

1) Overgangsregelen begrenser hvor lavt beregningsgrunnlaget kan være i forhold til Basel 1 reglene

Kilde: Finanstilsynet

Ren kjernekapitaldekning og ren kjernekapitalandel i norske banker.

Prosent. 1996 – 2016

1,5

0,70,7 1,4 1,1 0,8

2,0

1,4

9,6

-2

0

2

4

6

8

10

-2

0

2

4

6

8

10

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Akku-mulert

Bidrag fra endring i ren kjernekapital

Bidrag fra endring i beregningsgrunnlag

Endring i ren kjernekapitaldekning

Kilder: Bankkonsernenes årsrapporter og Norges Bank

Dekomponert endring i ren kjernekapitaldekning for seks store norske

bankkonsern. Prosentenheter

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

1 000

0

50

100

150

200

2011 2012 2013 2014 2015 2016

LCR, venstre akse, prosent

Likviditetsreserve, teller, høyre akse, mrd. kroner

Netto utbetalinger, nevner, høyre akse, mrd. kroner

Kilde: Finanstilsynet og Norges Bank

Norske bankers samlede LCR rapportert til Finanstilsynet.

Prosent og mrd. kroner. 2011-2016

Også verdens banker er blitt mer robuste

24

Likviditet i prosentKapital

Kilde: IMF

Konklusjon

• Mer kapital og likviditet reduserer risikoen for en krise

som i 2008

• Myndighetene vil kunne håndtere en slik krise bedre

• Stadige strukturelle og teknologiske endringer kan gi

nye sårbarheter

• Hvor kommer neste krise?

0

1

2

3

4

5

6

150

170

190

210

230

250

2002 2005 2008 2011 2014 2017

Ikke finansiell sektors samlede gjeld ¹. Prosent av BNP, venstre akse10 års statsobligasjonsrente i USA, høyre akse

Økende gjeld og lav rente

1) Tall fra de største landene i verden

Kilde: BIS og Thomsen Reuters

HAR VI REGULERT OSS BORT FRA BANKKRISER?

SAMFUNNSØKONOMENE 5. JUNI 2018

ARILD J. LUND NORGES BANK