kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse - forside og regi på møtene? arbeid med mål som avdekker...

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse

Skoleeierskap som fremmer skolebasert

kompetanseutvikling og profesjonell

undervisning

Dag Langfjæran & Jørn-Arild Mikkelsen, KS-Konsulent as

Dette foredraget har

• fokus på rolleforståelse – særlig skoleeierrollen

• fokus på hva skoleeier kan gjøre for å gjøre skolelederne gode

Det innebærer også fokus på

• hvordan skoleeier kan bidra på møtene der skolelederne og representanter for lærerne møter kommuneledelsen

• hvordan skoleeier kan invitere til lærende møter der skolelederne byr på sin ‘beste lederpraksis’, og hvordan de skal utvikle sin ‘neste lederpraksis’

• … og lærende møter der skolelederne legger fram noe de ikke lykkes godt nok med for å lære av sine lederkolleger

Hva skal utvikles? «Organisasjonsutvikling for skoleeiere»

Kommunestyret Lokalpolitisk

Rådmann / kommunalsjef

T.O / lederteam

Ledernivå

Avdeling / Team Lærerteam

Medarbeider

Læringsmiljø og det enkelte barn

Kilde «Elevtegning»: Sørhåland Privatskole - Karmøy

Skolebasert kompetanseutvikling Retningsgivende erfaringer fra statlige satsinger (5 av 10)

Kompetanseutvikling virker best

dersom den

knyttes tett opp til den

praksisen som skal endres

«The most abused educational research finding

these days is this:

the quality

of the teacher

is

the single

most important

determinant in

the learning

of the student.»

2012, s. 15 2014, s. 18

Forholdet mellom individ og kollektiv (1)

Ikke kvaliteten på

læreren,

men kvaliteten på

lærerens undervisning

er den viktigste

enkeltfaktoren for

elevenes læring.

?

Forholdet mellom individ og kollektiv (2)

• Høyt presterende skoler kjennetegnes av at personalet som kollektiv er i kontinuerlig utvikling.

• Skal man lykkes med å bygge en enda bedre skole er et av de viktigste grepene å utvikle lærernes profesjonalitet (profesjonelle kapital) med utgangspunkt i skolen som organisasjon.

• En aktiv profesjonsutvikling er avhengig av en kollektivt orientert kompetanseutvikling knyttet til den enkelte arbeidsplass.

Fokus på god undervisning – ikke på gode

lærere …

Eirik Irgens:

Utviklingshjul for

en organisasjon i

bevegelse

Forbedret

som følge av

kunnskap fra

de andre

rommene?

Utvikling som

følge av

kunnskap fra

de andre

rommene?

Påvirker de

andre rommene

kvaliteten på

struktur og regi

på møtene?

Arbeid med mål

og prioriteringer

som avdekker

reelle behov i de

andre

rommene?

Avgjørende

spørsmål:

Hvordan utvikle

de ulike

rommene?

Fem dimensjoner for et virkningsfullt lederskap (V. Robinson)

dag langfjaeran@ks.no

Rektor

Lederteam

Organisasjon

Avdeling

Helhet og sammenheng.

Læringssløyfer!

Elev

Læringsmiljø

Enkeltlærer

Base- / trinnteam

Felles

kultur

for

læring!

Beste

Praksis/

God

under-

visning

L

Æ

R

I

N

G

S

L

E

D

E

L

S

E

Framtida

a) 21. Century Skills

b) Ludvigsenutvalget

c) Ny § 13-10

d) Trender i styringstilnærming

e) Omlegging av tilsynsordningen

f) Theory U

Ressursstyring Resultatstyring

Utviklingsfokus. Prosessfokus.

Ansvar for prosesser.

Verdibasert ledelse

http://www.p21.org/our-work/p21-framework

• Kreativitet og innovasjon

• Finne og evaluere informasjon

• Analytisk og kritisk tenkning

• Cooperate – Samarbeide

• Collaborate – Lage noe nytt gjennom samarbeid

• Læring av samhandling

• Kommunikasjonsevner

• Problemløsingsevne

• Information and communications technology

(ICT) and information literacy

Lederkompetanse vil handle om:

Å kunne stille spørsmål som

fremmer refleksjon og undring.

Være arkitekt for lærende

møter som fremmer

kunnskapsbygging

Leder som forskningsleder

Å være endringsorientert og

innovativ

Teamutvikler

Refleksjon Handling

Dypere læringsnivå

Øk

t op

pm

erk

so

mh

et m

ot

he

lhe

ten

Øk

t evn

e til å

se

hvo

rda

n

tilsta

nd

en

fak

tisk

er

Ha

nd

lin

ge

r s

om

i ø

ke

nd

e g

rad

er

he

lhe

tso

rie

nte

rt

Gjø

re n

oe

me

d d

et

so

m v

i

fak

tis

k v

et

Kilde: Senge, Scharmer, Jaworski og Flowers (2005:9)

Presence: Exploring Profound Change in People,

Organizations and Society. London: Nichilas Brealy Publishing

Samtale om resultatstatistikk framfor om hva vi

skal gjøre med det, bidrar til bare graver oss alt

for langt ned, og ikke kommer over på handling

Kilde: Senge, Scharmer, Jaworski og Flowers (2005:9)

Presence: Exploring Profound Change in People,

Organizations and Society. London: Nichilas Brealy Publishing

Er det f.eks.

sammenheng

mellom

tilstandsrapporten

og hjemmesidene

til hver skole?

Dvs. Hva vi GJØR

for å forbedre /

utvikle

A B

• Tall, tall, tall, tall

• Rektor snakker for alle

• Kommer seg ikke over på

HVORDAN

• «Hvordan skal vi jobbe her for å

få til …»

• Alle kjenner tallene

• Lærerne begynner dialogen

Rektormøtene i denne kommunen:

• … snakker her også bare om

tall, tall, tall, tall

Rektormøtene i denne kommunen:

• Rektorene forteller hverandre om hva de har gjort for å få lærerne til å … +++ «learning by inquery»

Spørsmål som virker!

• Hva er effekten av å stille

åpne spørsmål?

• Hvordan kan spørsmål

bidra til at den som blir

utfordret får muligheten til

å reflektere rundt egne

tanker?

Wells’ læringssyklus (Etter Ottesen 2007)

Bilde 25

Kunnskapsbyggende

prosesser kan

tilrettelegges ved å

benytte en spørrende

tilnærming.

Jf. John Dewey:

”Learning by

inquiery”

Skaffe seg nye erfaringer

ved å benytte ny

kunnskap og forbedret

innsikt til forbedring av

egne arbeidsprosesser.

Jf. John Dewey:

”Learning by doing”

Wells, C. G. (1999). Dialogic inquiry. Towards a

sosiocultural practice and theory of education.

New York: Cambridge University Press

Se omtale v/dosent Knut Roald i KS-rapporten ”Kom Nærmere!” (s. 51)

Regi –

form og

innhold

?

Denne strategien skal bidra til at…

…elever får økt motivasjon og læringsutbytte på ungdomstrinnet –

at vi øker lærelysten generelt og hever nivået i regning, lesing og

skriving spesielt

…lærere gjør undervisningen mer praktisk og variert – gjennom

bedre klasseledelse og ved å utvikle en kultur for deling, refleksjon

og samarbeid på alle skoler med ungdomstrinn

…skoleledere prioriterer pedagogisk ledelse og bidrar til å utvikle

skolen som lærende organisasjon

…skoleeiere prioriterer satsingsområdene i sitt plan- og

utviklingsarbeid, og aktivt støtter skolenes arbeid med å forbedre

kvaliteten i opplæringen

…regionale/lokale nettverk koordinerer og legger til rette for

satsningene og bidrar til erfaringsutveksling og dialog

Det forventes at skoleeiere:

• støtter skolenes arbeid for å få til mer praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet

• analyserer skolenes behov og legger til rette for den skolebaserte kompetanseutviklingen

• samarbeider med, følger opp og legger til rette for at skolelederne og lærerne har tid til å følge opp arbeidet med strategien

• legger til rette for og deltar i nettverk for kompetansedeling både for lærere og skoleledere

• deltar aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om strategien

Viktige forutsetninger for et

godt skoleeierskap

1. At skoleeier vet, ikke tror

2. At skoleeier ivaretar og følger opp

• Skolene som organisasjoner • Skolelederne • Lærerne • Elevene

3. At skoleeier har ambisjoner, og prioriterer og avgrenser målene

4. At skoleeier har gjennomføringsevne

og tenker langsiktig

1. Hvordan vet vi?

2. Hva gjør vi for å ivareta og følge opp?

3. Har vi de rette ambisjonene, og er «vi» sammen om dem?

4. Har vi gjennomføringsevne og langsiktighet, og hvordan vet vi det?

Kom Nærmere! Kilde: Dosent Knut Roald i KS-rapporten ”Kom Nærmere!” (s. 52)

Kritisk suksessfaktor

• Kapasitet

• Kompetanse

• Transformasjonsevne

i rådmannsnivået

Forvaltningslogikk versus læringslogikk

Dialog om resultater og

prosesser.

Distribusjon.

Medskaping.

«Tellinger og fortellinger»

Formell styring.

Delegering.

Målprosesser og

rapporteringsprosesser.

«Tellinger»

Delegering.

Lav styring.

Løst koblet system.

Leder er «alene hjemme»

Læringslogikk Forvaltningslogikk Forvaltningslogikk

Kilde: Dosent Knut Roald i KS-rapporten

”Kom Nærmere!” (s. 52), opprinnelig:

Fra ASAP-forskningen

Mål for skoleverket i kommunen

Mål av typen «over landsgjennomsnittet» er ikke

godt egnet som utviklingsmål

Mål der kommunen / skolen sammenligner seg med seg

selv over tid er gode utviklingsmål

«Redusere andelen under kritisk grense til lavere enn x %»

Mål der kommunen / skolen sammenligner resultater for

samme årskull over tid kan være gode utviklingsmål

Fokuserer da på «Skolebidraget fra 5. til 8. trinn»

Kvalitetsvurderingssystemet

http://www.udir.no/Utvikling/Kvalitet-i-opplaringen1/Kvalitet-i-opplaringen/

http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Klasseledelse/Sider/Modell-for-praktisk-utviklingsarbeid/

http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Hjem-skole-samarbeid/Elevenes-psykososiale-skolemiljo/

Når involvere?

Involvering av interessentene i

Utviklingsfase (FØR)

Gjennomføringsfase (UNDER)

Oppfølgingsfase (ETTER)

Kilde: Knut Roald

SMT-modell med post–it lapper Situasjonsanalyse – Målvalg – Tiltaksvalg

Post–it lapper overføres til ‘gråpapirvegg’:

SITUASJON

S

Mål

M

TILTAK

T

SMT-modell med post–it lapper Situasjonsanalyse – Målvalg – Tiltaksvalg

Post–it lapper overføres til ‘gråpapirvegg’:

SITUASJON

S

Mål

M

TILTAK

T

SWOT

Nåtid – Internt Framtid – Internt og eksternt

P

o

s

i

t

i

v

t

Styrker (S)

Hva er bra, positivt eller

verdifullt i din virksomhet i

forhold til det temaet som skal

analyseres?

Muligheter (O)

Hvilke muligheter finnes?

Hva er ønsket tilstand?

N

e

g

a

t

i

v

t

Svakheter (W)

Hva er mindre bra eller

mangelfullt ?

Trusler (T)

Ser du noen trusler, hindringer

eller farer ?

S

W

O

T

-

A

N

A

L

Y

S

E

SWOT = Strengths, Weaknesses, Oportunities, Threats

2 4

Skolebasert kompetanseutvikling Retningsgivende erfaringer fra statlige satsinger (3 av 10)

Felles mål

for utvikling av skolen som organisasjon

og

for bedring av pedagogisk praksis

Forutsetning for suksess

Skoleeiers ”forsvarlige system”

Opplæringsloven § 13-10

«Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø.

Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.»

Påbud om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling

Planlegge

Gjennom-føre

Måle, sjekke, vurdere

Korrigere

Fra Rambølls evaluering av Tilstandsrapporten

• «Tilstandsrapporten framstår som adskilt fra det øvrige kvalitetsarbeidet»

• «Mangler kontekst – forklarer ikke, har ingen plan» Mangler en drøfting av utfordringsbildet

• «Inneholder ikke konkrete mål» Manglende ambisjoner? Virker dårlig gjennomtenkt.

• «Inneholder ikke konkrete tiltak» Manglende prioritering?

Tilstandsrapporten1 som virkemiddel for å

videreutvikle skoleeierskapet

• Tilstandsrapporten er skoleeiers viktigste kilde til systematisk kunnskap om skolene i egen kommune

• Arbeidet med Tilstandsrapporten er et av skoleeiers viktigste virkemidler til å lykkes med en systemisk tilnærming til kvalitetsutvikling i skolene

Årshjul

Samhandlingsarenaer

Metodikk

Verktøy

1) Opplæringsloven § 13-10

Ringebuskolen

Kvalitets- og utviklingsrapport 2012

Ringebuskolen

Kvalitets- og utviklingsrapport 2012

«Tellinger og fortellinger» fordi

Det er ikke alt som teller som kan telles

Ringebuskolen

Kvalitets- og utviklingsrapport 2012

Aktiv bruk av nasjonale verktøy

og deltakelse i nasjonale tiltak

Ringebuskolen

Kvalitets- og utviklingsrapport 2012

LM

LM

LM

Ressurs-

kartlegge

Ressur

smøte

LM

Resultatvurdering

Analyse

Dialog

og Strategi

Mål og

Tiltak

Oppfølging

Planlegging

Årshjul for

kvalitetsmåla

i Betre læring

Oppvekst i Ål kommune

IGP med rekkeframlegg

I. Alle møtedeltakerne forbereder seg ut

fra definerte problemstillinger

G. Hver deltaker spiller inn sine

refleksjoner i rekkefremlegg før åpen

drøfting i gruppe.

• Utelate motforestillinger i innledende

søkefase

• Spørre & spørre før innspill / forslag

• Vurdere det positive før det negative

• Avtalt kritikkfase

• På jakt etter sammenhenger og

løsningsforslag framfor årsaker

• Søke prioritering framfor vedtak

P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum

• (som for "G")

•

•

Hva bidrar til lærende møteformer?

A. IGP med rekkeframlegg

B. Felles språk og begrepsforståelse

C. Heterogene arbeidsgrupper

D. Spørsmål heller enn forslag

E. Pauserommet er ikke en god arbeidsplass

F. Distribuert ansvar for møteledelse, oppsummeringer og referat

IGP med rekkeframlegg

I. Alle møtedeltakerne forbereder seg ut

fra definerte problemstillinger

G. Hver deltaker spiller inn sine

refleksjoner i rekkefremlegg før åpen

drøfting i gruppe.

• Utelate motforestillinger i innledende

søkefase

• Spørre & spørre før innspill / forslag

• Vurdere det positive før det negative

• Avtalt kritikkfase

• På jakt etter sammenhenger og

løsningsforslag framfor årsaker

• Søke prioritering framfor vedtak

P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum

• (som for "G")

•

•

Hva bidrar til lærende møteformer?

Mental forberedelse

før møtet Ved å flytte «I’en» av IGP ut i

forkant av møtet, vil en oppnå

en økt metal forberedelse og

dermed økt deltakelse /

engasjement i møtet, pluss at

man sparer tiden man ellers

ville brukt på «I’en» i møtet.

Eksempel på hvordan dette kan gjøres

Eksempel:

Innkalling fra rektor til personalmøte om elevundersøkelsen

Rektor A)

Personalmøte onsdag kl. 12:00

1) Rektor presenterer resultatene

fra elevundersøkelsen, og

forslag til tiltak

2) Diskusjon

Rektor B)

• Resultatene fra

elevundersøkelsen ligger på xxx.

• Gå igjennom resultatene, og fyll

ut vedlagte refleksjonsskjema

• Vel møtt til felles refleksjon og

læring i personalmøtet onsdag kl.

12:00 «Flytte individuell

forberedelse til i

forkant av møtet»

Mental forberedelse

Mental forberedelse til deltakende refleksiv prosess

Forberedelsesskjema til møtet

3 momenter:

Gode resultater / Her står vi sterkt

1.

2.

3.

3 momenter:

Det som burde vært bedre / Behov

for forbedring

1.

2.

3.

3 konkrete handlinger vi bør

gjennomføre for å lykkes videre

framover

1.

2.

3.

Eksempel:

Innkalling fra kommunalsjef til møte om

status / tilstand i skolene basert på elevkartleggingene

Kommunalsjef A)

Dialogmøte onsdag kl. 12:00

1) Kommunalsjefen presenterer

resultatene og forslag til tiltak

2) Diskusjon

Kommunalsjef B)

• Resultatene fra

elevkartleggingene på skolene

ligger i Vokal.

• Gå igjennom kartleggingene, og

fyll ut vedlagte refleksjonsskjema.

• Vel møtt til felles refleksjon,

læring og konkludering i

dialogmøtet onsdag kl. 12:00

Mental forberedelse til deltakende refleksiv prosess

Forberedelsesskjema til møtet

På vår skole I kommunen

3 momenter:

Gode resultater / Her står vi

sterkt

1.

2.

3.

1.

2.

3.

3 momenter:

Det som burde vært bedre /

Behov for forbedring

1.

2.

3.

1.

2.

3.

3 konkrete handlinger vi bør

gjennomføre for å lykkes

videre framover

1.

2.

3.

1.

2.

3.

Har du fyr Har du fyr

v/ Hekla Stålstrenga

Har du fyr …

… har du løkte langs din vei …

... et signal om riktig lei …

… et landemerke for håp og drøm …

… som tar dæ bort og hjemmefra , men også tar dæ hjem …

Skoleeier som «stilas» for skolenes gode arbeid Kommunestyret

Rådmann / Kommunalsjef

Skolelederteam (lederne fra

skolene i kommunen)

Lederteam (i hver skole)

Avdelingsteam

Den enkelte medarbeider

En skoleeier som ivaretar og følger opp

• Skolene som organisasjoner

• Skolelederne

• Lærerne

• Elevene

Professional Capacity Building Michael Fullan:

«Collective capacity is

essential because it produces

many more quality teachers

who operate in concert.»

«Better education, strange

as it sounds, is not produced

by individual teachers

working with one student or

one classroom at a time. It is

coproduced by teachers and

students across years.

Learning is a joint effort of

lots of people working

together on a given day and

cummulative over time.»

M. Fullan - 2010, All Systems Go, p71

God undervisning

som et individuelt

anliggende

Å utøve

profesjonsstandarder

utviklet innenfor

rammen av et

fagfellesskap

(profesjonsgrupper)

Utfordring:

Hva konkret kan du gjøre

for å lede virksomheten

din slik at medarbeiderne

utvikler seg

• fra å ha et individuelt

perspektiv på arbeidet

• til reelt samarbeid i

lærende team

• med felles ansvar

• vi-holdninger

• praksis for å «trå til

for hverandre»

• kollektiv streben

etter «vår neste

praksis»

Skoleeiers krav til skolene i Voss kommune

mht. utvikling av profesjonsstandarder

1. Klasseleiing / Organisering av dagen

2. Læringsfremjande klasserom

3. Sosialt læringsmiljø

4. Autorative vaksne

5. Regler og regelhandtering

6. Rammer for god læring / Læringsleiing

/ Vurdering

7. Heim-skule-samarbeid

8. Relasjonar elev-elev og elev

Lotus-diagram

Verktøy for utvikling av

faglige standarder i

profesjonsgrupper

Kvalitetsvurdering

«Auka tilgang på resultatinformasjon kan bidra

til målretta pedagogiskutvikling»

Hensikten med kvalitetsvurdering er å bearbeide

vurderingsgrunnlag på måter som skaper

kollektiv innsikt og engasjement

Men kvalitetsvurdering kan også fungere som

meiningstomme og kontraproduktive ritual når

vurderingsgrunnlag ikke blir bearbeidde på

måter som gir kollektiv innsikt og engasjement

(Knut Roald 2012)

Et sosiokulturelt læringssyn som grunnlag for

kvalitetsutvikling i virksomhetene

Personalets læring (endring

av atferd) gis de beste vilkår

ved gjentatt veksling mellom

erfaringsdeling og vurdering

ved felles refleksjon over egen

og hverandres yrkespraksis /

pedagogiske praksis,

konkludering om hva som er

vår «beste praksis» og

hvordan vi kan forbedre den

og utvikle vår felles «neste

praksis», og utprøving i

praksisfellesskapet.

Dialog som verktøy

Dialog – ikke bare for å

oppnå konsensus og

tilslutning, men vel så mye

for å skape

• erkjennelser om

egen praksis og eget

forbedringspotensial

• aha-opplevelser

for å oppnå

• ny felles kunnskap

• ambisjoner

• endringsvilje

• interne forpliktelser

• ansvarlighet

• vi-holdning