lgu moss 17102008

IKT for kvalitet i skolen:Si det og gjøre det?LGU Østfold, Moss, 17.10.2008

Avdelingsdirektør Øystein JohannessenKunnskapsdepartementet

2 Kunnskapsdepartementet

Dagens tekst (JOH 17.10)

• Kvalitet i skolen– Kvalitetsmeldingen – Statsbudsjettet– Nasjonalt tilsyn

• Gjør IKT en forskjell? Kunnskap om IKT og kvalitet

• Veien videre: – Hva ser vi på radarskjermen?– Hva gjør vi?

• Dokumentasjon– http://www.slideshare.net/oysteinj/– http://oysteinj.typepad.com/

Kvalitet i skolenStortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

Hva er kvalitet?

– At samfunnsmandatet til skolen blir virkeliggjort

– Ivaretakelse av et bredt kunnskapsbegrep– Ikke bare legge vekt på det som kan

måles, men også: kreativitet, motivasjon, medvirkning, trivsel, mestring

– Kvalitetsutvalget i 2003: På alle nivå må det være kvalitet i struktur, kvalitet i prosess og kvalitet i resultat

– Kvalitet i struktur og prosess danner grunnlag for kvalitet i resultat

Godt utgangspunkt!

• Ingen krise i skolen• Små forskjeller mellom skoler• Godt samspill mellom skole og arbeidsliv• God ressurstilgang• God trivsel blant elevene

Leseferdigheter: PIRLS

For svake grunnleggende ferdigheter

• PISA: Synkende ferdigheter i sentrale fag

٤٧٠

٤٧٥

٤٨٠

٤٨٥

٤٩٠

٤٩٥

٥٠٠

٥٠٥

٥١٠

٢٠٠٠ ٢٠٠٣ ٢٠٠٦

NaturfagLesingMatematikk

Kilde: Pisa

Klar sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og frafall i VGO

Avvik fra ordinær progresjon etter to årAvbrutt videregående opplæringForsinkelser

Karakterer fra grunnskolen

Kilde: Senter for økonomisk forskning

٥٧ ١٢ ٧ ٦ ١٨

٠ % ١٠ % ٢٠ % ٣٠ % ٤٠ % ٥٠ % ٦٠ % ٧٠ % ٨٠ % ٩٠ % ١٠٠ %

Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tidFortsatt i videregående opplæring Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke beståttSluttet underveis

• Rundt 7 av 10 som begynte i vgo i 2001 har fullført 5 år senere• 18 prosent sluttet underveis• Større frafall i fag- og yrkesopplæringen

Hvor stort er frafallet?

Fullført Ikke fullført

Stortingsmeldingens målsettinger

• Mål 1: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv

• Indikatorer– Nasjonalt: andelen elever som presterer på

laveste kompetansenivå i de internasjonale undersøkelsene i lesing og matematikk

– Lokalt: andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet

• Mål 2: Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet

• Indikatorer– Andelen som fullfører ordinær

videregående opplæring fordelt på yrkesforberedende og studieforberedende opplæringsprogrammer

– Andelen som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå blant de som ikke gjennomfører ordinær videregående opplæring

• Mål 3: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring

• Indikatorer– Andelen som trives godt– Andelen som mobbes– Andelen som får nok utfordringer i skolen– Andelen som oppgir at opplæringen er

tilpasset deres nivå– Andelen som får faglige tilbakemeldinger

• På dette området skal indikatorene videreutvikles.

Kvalitet i grunnopplæringen

• Over 2 mrd. kr til kvalitetstiltak i 2009– en styrking på om lag 600 mill. kr

• Kommunene styrkes kraftig også i 2009– frie inntekter øker med 4,7 mrd. kr– samlede inntekter øker med 8,4 mrd. kr– realvekst i kommunenes inntektsnivå på

28,6 mrd. kroner fra 2005 til 2009

• Et godt grunnlag for en bedre skole med mer læring

Flere lærere

• 180 nye studieplasser i lærerutdanningen

• Avskriving av studielån med 50 000 kr for å rekruttere flere lærere innen språk og realfag (20 mill. kr)

• Skal øke lærernes status og læreryrkets attraktivitet

En bedre lærerutdanning

• Mer tilpasset lærerutdanning– overgang utdanning–yrke– mer forskningsbasert– veiledning i første tiden som lærer

• Om lag 100 mill. kr øremerket tiltak innen lærerutdanning i 2009

Mer kompetanse

• Varig system for etter- og videreutdanning (400 mill. kr)– omfatter både lærere og rektorer– nye tilbud skal utvikles– staten betaler deler av vikarkostnadene

• Stortingsmelding om lærerrekruttering og lærerrollen ved årsskiftet 2008-09

Mer tilpasset opplæring

• Forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på 1.–4. trinn (430 mill. kr)

• 2 timer fysisk aktivitet (49 mill. kr)

• Flere kartleggingsprøver

• Inkluderende og trygt læringsmiljø

• Gratis læremidler til alle elever i videregående opplæring (381 mill. kr)

Skolebygg og svømmebasseng

• Ny rentekompensasjonsordning over 8 år– læringsmiljø for elevene– arbeidsmiljø for lærerne– livreddende svømmeferdigheter

• Tar sikte på en samlet ramme på 15 mrd. kr

• Begynner med 2 mrd. kr i 2009 (62 mill. kr)

Elin Kragseth Vold

Flere førskolelærere

• 150 nye studieplasser i førskolelærerutdanningen

• 150 studieplasser i ettårig videreutdanning i barnehagepedagogikk

• Utvidet tilbud om arbeidsplassrelatert førskoleutdanning

• Stortingsmelding om kvalitet og innhold i barnehagene i 2009

Nasjonale tilsyn 2008 - avvik

Felles nasjonalt tilsynspesialundervisning:

Nasjonalt tilsynårstimetall i VGS:

Felles nasjonalt tilsyn 2008

---6(33,3%)

23(31,9)

29(26,8%)

Sakkyndigvurdering

---10(55,5%)

47(65%)

57(52,8%)

AvvikUtformingavenkeltvedtak

10(55,55%)

16(88,9%)

55(76,3%)

81(75 %)

Avviksystemkrav

10(55,55%)

16(88,9%)

67(93%)

93 (86,1%)Skoleeieremed avvik

181872108Kontrollerte skoleeiere

Privateskoler

FylkeskommuneKommunerSamletantall

Tilsynet 2008 – typiske observasjoner ved avvik

• Manglende eller mangelfullt system for å avdekke, vurdere og følge opp om lovkrav oppfylles– Manglende skriftlighet/tilgjengelighet– Innholdsmangler– Manglende gjennomføring i organisasjonen

IKT og kvalitet: Hva vet vi?

• Metastudie om temaet• OECD: PISA og annet• Andre kilder

EUNs metastudie ”The ICT Impact Report” (2006) (Paper, Presentasjon ,

• Ser på 17 effektstudier fra dette tiåret• Kvantitative studier: Søker å etablere

kausalrelasjoner mellom IKT og læringsutbytte. Vanskelig å isolere IKT som variabel i en kompleks kontekst

• Kvalitative studier: Opplevd effekt

Effekter av IKT-bruk: Læringsutbytte

1. IKT har positiv effekt i grunnskolen, særlig i morsmålsundervisning, i mindre grad i naturfag og ikke i matematikk (Machin, UK, 2006)

2. Bruk av IKT forbedrer læringsutbytte for skoleelever i morsmålsundervisning, i naturfag og design&teknologi for elever i alderen 7-16 (Harrison, UK, 2002)

3. Det er en positiv forbindelse mellom hvor lenge elevene har brukt IKT og elevprestasjoner i matematikk. (OECD, 2004)

IKT og læringsutbytte

4. Skoler med høy grad av ”digital modenhet” viser en raskere økning i prestasjoner enn skoler med lavere grad av slik modenhet (Underwood, 2006)

5. Skoler med gode IKT-ressurser har bedre resultater enn skoler med dårlige IKT-ressurser.

6. IKT-investeringer gir best uttelling der grunnlaget for effektiv IKT-bruk er godt fra før.(Machin, 2006)

Læringsutbytte (spesifikk IKT-bruk)

7. Tilgang til bredbånd i klasserommet resulterer i signifikant bedre elevresultater i nasjonale prøver for 16-åringer (Underwood, 2005)

8. Introduksjon av interaktive tavler resulterer i at elevprestasjoner i nasjonale prøver i engelsk (her: morsmål, særlig for svake elever og for skriving), matematikk og naturfag forbedres mer enn for elever i skoler uten interaktive tavler (Higgins, 2005).

Læringsutbytte

9. Elever, lærere og foreldre mener at IKT har en positiv effekt på elevenes læring (Rambøll, 2006).

10. Elevenes prestasjoner i fag og i grunnleggende ferdigheter (regning, lesing, skriving) blir i følge lærere bedre (Rambøll 2006).

11. Lærere blir mer og mer overbevist om at elevenes prestasjoner forbedres ved bruk av IKT (Kessel, 2005).

12. Faglig sterke elever profiterer mer fra bruk av IKT, men IKT har betjener også svake elever (Rambøll, 2006).

Q٢: How long have you been using computers?

٤٠٠٤٢٠٤٤٠٤٦٠٤٨٠٥٠٠٥٢٠٥٤٠٥٦٠٥٨٠٦٠٠

ticsSc

Canada Denmark Finland Germany Iceland NewZealand

Norway Sweden OECDAverage

PISA s

less than ١yearfrom ١ to ٣ yearfrom ٣ to ٥ year٥ years or more

Q3a - How often do you use a computer at home?

Use of PC at home - science

٤٠٠

٤٢٠

٤٤٠

٤٦٠

٤٨٠

٥٠٠

٥٢٠

٥٤٠

٥٦٠

٥٨٠

Rare/no use Moderate use Frequent use

CanadaDenmarkFinlandIcelandNew ZealandNorwaySwedenOECD Average

Q3b - How often do you use a computer at school?Use of ICT at school - Science

٤٢٠

٤٤٠

٤٦٠

٤٨٠

٥٠٠

٥٢٠

٥٤٠

٥٦٠

٥٨٠

Rare/no use Moderate use Frequent use

CanadaDenmarkFinlandIcelandNew ZealandNorwaySwedenOECD Average

32 Kunnskapsdepartementet Rapporten

Eksempelet Vahl skole

35 Kunnskapsdepartementet35

Cognitive skills development

Social values and lifestyles

Educational achievement

•Visual-spatial skills

•Non verbal intelligence

•Lack of evidence in other areas

•Media competition

•Socialisation in the third space

•Importance of videogames as threshold lowerers:

•Stereotypes

•Violence/agression/authority?

•No conclusive evidence

•Lack of appropriate methodologies:

•Large longitudinal studies

•Large-scale experiments

•Unexplained phenomena

Noen utfordringer

• På radarskjermen: Sosial web og dataspill• Forbrukermakt, nasjonale løsninger og

mangfold• Lærerkompetanse

Nye nettfenomener: Prosjektets fokus

• Nye nettfenomener – Sosial web, web

2.0 – YouTube,

Facebook, Nettby, Wikipedia

• Nettgenerasjonen– Vokst opp med

digitale teknologier

– 16-19-åringer (særlig 17-18)

Ungdom er storbrukere av Internett

• Internett er det største medium blant ungdom- 96% av 16-19-åringene bruker Internett daglig

- Nesten alle har tilgang- 99% av 16-19-åringer har tilgang til Internett

- Internett brukes gjennom hele dagen- 76% av 16-19-åringer bruker Internett flere

ganger daglig.- De slår på datamaskina når de kommer hjem og

lar den stå på mens de gjør andre ting. Innimellom sjekker de om det har skjedd noe på Facebook eller Nettby.

Når jeg er ved en data er jeg alltid

pålogget, selv om jeg kan sitte å se på tv.

Nettsamfunn er en stor del av ungdoms nettbruk

٨١٧

١٨٢٤

٣٦٤١

٤٢٦٤٦٦

٦٧٧٠

٠ ٢٠ ٤٠ ٦٠ ٨٠ ١٠٠

Skrive egen blogg

Legge ut bilder eller videoklipp av meg selv eller andre

Se p web-tv

Lese blogger

Spille online eller flerbrukerspill

Delta i nettdiskusjoner/diskusjonsfora

Laste ned musikk/filmer

Lese sportsnyheter

Gjære skolearbeid

Lese underholdningsstoff

Sæke etter informasjon om tema jeg er opptatt av

Lese nyheter

Prate p MSN Messenger eller skype o.l

Bruke sækemotorer

Delta i nettsamfunn

Sende/motta e-post

Flere ganger daglig/daglig

Q : Hvor ofte pleier du gjære fælgende p Internett?٧

Base: ٧٥٠ (alle) TNS Gallup 2008

Bruk av nettsamfunn

• De fleste er med i mer enn ett nettsamfunn– Gjennomsnittlig 3,4 nettsamfunn.– Men de må utfylle hverandre (Facebook +

YouTube).

• Mange raske besøk– De fleste bruker totalt under en halv time

om dagen.

Det er mest å gå innom og sjekke

-og så gå ut igjen.

Ungdom flytter i flokk

٠ ٢٠ ٤٠ ٦٠ ٨٠ ١٠٠

Ble utsatt formobbing/trakassering

Opplevde noe ubehagelig

Redd for min anonymitet

Informas jon ligger pent for alle

Brukte for mye tid

For mye drlig innhold ogkommentarer fra andre

For f interessante mennesker

Vennene mine flyttet over til etannet nettsamfunn

Kjedelig

Q : Grunner til sluttet bruke ett eller flere nettsamfunn?١١

TNS Gallup 2008

Nettsamfunn er underholdende og sosiale

0 20 40 60 80 100

Hjelper meg i skolearbeidet

Fr fordeler

Finne informasjon om ting jeg er opptatt av

Stadig nye morsomme applikasjoner

Fr nye venner

Enkelt lage en egen profil

Nyttig for fælge med p hva som skjer

Lett dele bilder og videoer

Treffer vennene mine

Q14: Hva er grunnen til at du foretrekker de nettsamfunnene du bruker?

TNS Gallup 2008

Britisk studie om bruk av Web 2.0 i skolen

• Utstrakt bruk av Web 2.0 i fritiden.• Lite sofistikert bruk. Konsumenter mer enn

produsenter.• Alder og kjønn:

– Eldre elever bruker sosiale nettverk– Yngre elever spiller interaktive spill på nett– Gutter spiller oftere nettbaserte spill– Jenter er mer aktive brukere av sosiale nettverk

og video• Skille mellom bruk hjemme og på skolen• Bruk av Web 2.0 på skolen skjer ofte innenfor LMS• Sikkerhet er et viktig tema

Web 2.0 undervisning og læring

• Potensielle gevinster– Motiverer nye former for utforsking– Delta i samarbeidslæring– Utvikle ulike ferdighetsformer– Publisere innhold på nett

• ----------------------------------------• Motivator gjennom

– Mange kan delta, mange kan nås (tilrettelagt opplæring)

– Høy grad av tilgjengelighet virker motiverende– Publisering økte eierskap og engasjement. Brukt

i ”fagfellevurdering” (peer review)

Bruk av animasjon i undervisningenEksempler fra Våler ungdomsskole og Nord-Odal ungdomsskole

• Emo’n Bertil

Forbrukermakt og mangfold

• Et fåtall dominerende markedsaktører innenfor i norsk skole.

• Estimat: Norske skoleeiere investerer 3 milliarder kroner i IKT i perioden 2006-2009.

• Vi har 100 % dekning av LMS i videregående opplæring og høyere utdanning.

• Mange investerer i laptops. Investerer vi riktig?

• Innholdstilbyderne konsoliderer seg gjennom DigLib.

• Dette reiser noen alvorlige spørsmål mht innkjøpskompetanse, forbrukermakt og mangfold

Mangfold

• Bærbart og håndholdt

Nasjonale løsninger

• Fravær av skaleringsmuligheter er en ulempe i markedet.

• Hvor trenger vi nasjonale løsninger og hvor bør vi ha regionalt og lokalt mangfold?

• Er vi og dere villige til å tenke stort og nasjonalt?

Sikkerhet

• Etter Finland: nettvett og kildekritikk er viktigere enn noensinne

• Unngå mediepanikk

Sikkerhet – digital dømmekraft

• Hvordan omgås du andre på nettet? Chattevenner er ikke som andre venner………

• Hva kan gå galt i en virtuell verden?!Ble «forbryter» etter ID-rotHan er blitt kalt drittsekk, og har fått inkassokrav og stevninger fra politiet. Alt fordi småbarnsfaren fra Oslo forveksles med en annen person. – (Aftenposten 28.10.07)

(http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2070218.ece)

Video: Konferansetime

Digital kompetanse i lærerutdanningen

• To tilnærminger til digital kompetanse– Verktøystrategien– Integreringsstrategien

• Tre hovedutfordringer– Fra institusjonell ideologi til praksis hos

faglærer– Praksisskoler og praksislærere– Innovatører og entreprenører

• Mange læresteder har verktøykompetanse• Lærestedene har i mindre grad integrert

digital kompetanse i form av endringskompetanse i utdanningsløpet

Lærernes digitale kompetanse

• Dette har vi ikke målt siden 2002.• eLearning Nordic 2006:

– To av tre lærere har deltatt i opplæring i pedagogisk bruk av IKT de siste tre år.

– En av tre lærere opplever seg som kompetent i pedagogisk bruk av IKT.

• Bruk av IKT i fagene: Engelsk, norsk og samfunnsfag dominerer (ITU Monitor 2007)

• 60 % av respondentene (lærere i matematikk og naturfag, 8. trinn) ønsker iflg SITES 2006 kompetanseutvikling i pedagogisk bruk av IKT (

• Bruk av digitale verktøy integreres i fagenes EVU.

SITES 2006: Positiv evaluering av IKT

• Bruk av IKT fører til at lærerne opplever at – deres ferdigheter har økt noe– det er blitt enklere å utføre administrative

oppgaver.– de påvirkes til bruk av nye metoder for å

organisere elevenes egenlæring– de får adgang til flere forskjellige og / eller

bedre læringsressurser.• Få lærere mener de har blitt mindre effektive

som en følge av IKT i skolen.

Norsklektor: Ingunn Kjøl Wiig

• Ved å gå foran og vise elevene hva jeg gjør har jeg oppnådd å få mange flere med enn dersom jeg bare hadde stått på sidelinjen og heiet dem frem. De har fått respekt for at jeg forstår både det sosiale aspektet ved Internett og mange tekniske løsninger, og er dermed mer lydhøre. Derfor mener jeg at vi lærere ikke skal pålegge elevene å bruke sosiale medier i skolesammenheng dersom vi ikke til en viss grad gjør det selv. Da vil vi aldri lykkes med å integrere dette skikkelig i undervisningen, og vi vil antagelig ikke heller forstå verdien av det.

Hva gjør vi fremover?

• Etablerer et Senter for IKT i utdanningen (forutsatt Stortingets godkjenning)

• Etablerer kvalitetskriterier for digitale læringsressurser.

• Vurderer sentralt gitte prøver i digitale ferdigheter

• Testbedstudie om kjønnsforskjeller ved bruk av IKT ved eksamener og prøver

IKT kan gi nye muligheter

Lenke til video

De har kolossale forventninger til OSS!!!

joh@kd.dep.no http://slideshare.net/oysteinj/ http://oysteinj.typepad.com/

Takk for oppmerksomheten

• http://slideshare.net/oysteinj/ • http://oysteinj.typepad.com • joh@kd.dep.no

lgu moss 17102008

Entertainment & Humor

lgu calasiao

lgu primer for local housing

lgu success indicators 2015 (1)

lgu ngas ch3 acctgsystemvol1

lgu budgeting process

volume 1 - lgu ppp manual

lgu bpls streamlining

cases on lgu

bryophyta (division) moss, tree moss, log moss moss · pdf...

· katarungang pambarangay lgu lgu special purpose fund...

lgu tourism statistics assessment

ra 7160 lgu taxation

linking up lgu operations

lgu volume 1

2010b team3 lgu+_final_revised_final

fssi introduction lgu

lgu gsc price catalog

lgu tourism guide-14 dec09

lgu disaster preparedness journal

lgu fiscal management-best practices