norsk havbruk

Norsk havbruk

Eksport og økonomiske ringvirkninger

Havbruk stadig viktigere

Kilde: Norges sjømatråd

14 millioner måltider. Hver dag.

På 40 år: Norge er blitt verdens største lakseprodusent

Eksporterer 14 millioner lakseporsjoner 365 dager i året.

Etterspurt, smakfull, sunn og anvendelig mat

Et av de mest effektive formene for husdyrproduksjon Trenger mindre fôr for å vokse,

forbruker mindre råvareressurser

Norsk havbruk - et industrieventyr

1971: 98 MT 2011: 1.000.000 MT

X 10.000

Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet. Verdier oppgitt i tonn hel slakt kjøtt. Betegnelsen hel slakt inkluderer kjøtt og bein, men ikke innmat. Ca. 20% av et helt slakt består av bein. Fisk er oppgitt i rund vekt

Norsk ”kjøtt”produksjon i volum

Norsk matproduksjon er sjømat!

Et meningsfullt arbeid

• Matproduksjon. Sunn mat og etterspurt mat.• En lønnsom og subsidiefri distriktsnæring• Ofte hjørnesteinsbedrifter i kystsamfunn som ikke

har alternative næringsveier

• Arbeidsplasser, økonomi, infrastruktur og bosetting• Lønnsomhet bygger næringsklynger

Fra rogn til marked

Fra rogn til marked

Fra rogn til marked

Fra rogn til marked

God plass for fisken

En typisk laksemerd består av et flyteelement i overflaten og en notpose som fisken svømmer i. Et havbruksanlegg består av flere merder.

Merdene kan ha ulike størrelser. De største har en omkrets på 160 meter.

Uansett størrelse på merden kan det ikke være mer enn 2,5% fisk i merden. Resten er vann.

FARGEMIKRO-

NÆRINGS-STOFF

PROTEIN FETT

KARBO-HYDRAT

Astaxanthin

SoyabønnerErter

Fababønner Fiskemel

SolsikkeLupinerRaps

FiskeavskjærHvete

Fiskeolje

Vitaminer og mineraler

RapsoljeSoyaoljeLinolje

Dette spiser laksen

Klok ressursbruk

Lakseproduksjon er klok bruk av rårvareressurser

Laks trenger mindre fôr for å vokse, forbruker mindre råvarer

Tar vare på omega-3

Norsk Laks til 100 land

Mat og helse

God mat. Sunn mat.

- Spis 2-3 middagsporsjoner fisk (200-450 gram) i uken!

Nasjonalt råd for ernæring, 2011

Livsstilsykdommene øker - fedme omtales som epidemi

Globale helseutfordringer

Sjømat er ETT av svarene!

Mattrender

Kilde: EFF, Just-food, TNS World Panel

Bærekraft, energibruk, dyrevelferd, rettferdig handel, økologisk produksjon osv.

Etterspørres:Sunne kvalitets-produkter som er spiseklare og tilgjengelige

Miljø og bærekraft

Næringens miljøpolitiske målsetting:

Sjømatproduksjonen skal være miljømessig bærekraftig, og miljøforurensninger skal ikke begrense mulighetene for å produsere trygg sjømat.

(Generalforsamlingen i FHL, 2007)

Bærekraft

Bærekraftig og kontrollert matproduksjon i takt med naturen

Bidra til tilførsel av sunn og helseriktig mat til en voksende verden

Bærekraftig utvikling og vekst i næringslivet Bærekraftige arbeidsplasser og kystsamfunn Bidra til trygging av den norske

velferdsstaten

Havbruk er matproduksjon

Sild og makrell 1.0 kg

Laks 2.5 kg

Svin 5.9 kg

Storfe 30 kg

CO2 pr kg:

Kilde: ”Carbon footprint and energy use of Norwegian seafood products”. - SINTEF Fiskeri og havbruk, NTNU and SIK (Institutet för Livsmedel och Bioteknik i Sverige)

Utslipp av klimagasser

Sjømat er en klimavinner!

Miljøutfordring: Lakselus

Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er et krepsdyr som finnes naturlig i havet. Kan ikke utryddes.

Vanligste parasitt på laksefisk. En utfordring både for havbruksnæringen og for vill laksefisk.

Økt antall laksefisk i sjøen medfører økt antall verter for lusa. Lusenivået i havbruksanleggene holdes derfor ekstra lavt.

Tiltak mot lakselus

Næringens nasjonale prosjekt der ALLE havbruks-bedriftene er med Koordinert innsats Handlingsplan med over 40 tiltak

Havbruksnæringens strategi1.Hensiktsmessig plassering og brakklegging av

anlegg2.Kontrollere mengden av lakselus uten bruk av

legemidler

Tiltak mot lakselus

Verktøykassen mot lus

Nært samarbeid med myndighetene Full åpenhet: www.lusedata.no

Brakklegging

Rensefisk

Mekanisk fjerning

Beskyttelsesskjørt

Badbehandling

Spesialfôr

Vaksine? Avl?

Tiltakene virker

Lusenivåene anleggene om våren er redusert samtidig med at produksjonen har økt:

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

400 000

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Ant

all l

aks

i sjø

en (

1000

stk)

Ant

all k

jønn

smod

en h

unnl

us (

i 100

0 st

k i m

ai)

Antall kjønnsmoden hunnlus i sjøAntall laks i sjøLineær (Antall kjønnsmoden hunnlus i sjø)Lineær (Antall laks i sjø)

Mai

Tiltakene virker

www.lusedata.no

Luseforekomsten pr. oktober 2011 (blå linje)

Miljøutfordring: Rømming av fisk

Null-visjonen står fast Rømmingstallene er kraftig redusert Forbedringstiltakene fortsetter Full åpenhet: www.fiskeridir.no

Offisielle rømmingstall (tusen rømte laks).

Kilde: Fiskeridirektoratet, okt 2012

Økt produksjon, mindre rømming

Kysten vår: Som skapt for havbruk

Havforskningsinstituttet: Hav- og kyststrømmer gjør at næringssalter ikke er noe problem i det store bildet - og det kan produseres mye mer fisk

Miljøtilstanden overvåkes

Oppdretterne ønsker å bruke de best egnede lokalitetene:

Gode miljøforhold = god produktivitet

Havbunnen overvåkes (MOM-undersøkelser)

Full åpenhet www.fiskeridir.no

Til sammenligning:Andøya= 489 km2

Kilde: Nofima

Arealeffektiv matproduksjon

Ca 1000 lokaliteter langs kysten

Bruker samlet sett svært lite areal (tilsvarende Andøya) til en stor matproduksjon

Framtid

Source: UN 2004 projections

Verdens matvarebehov

Vi blir flere på kloden

Stort potensial for mattilførsel fra havet

Sjømat-perspektivet

”Given the projected population growth, it is estimated that at least an additional 40 million tonnes of aquatic food will be required by 2030.”

- Rohana Subasingishe, FAO

Teknologiutvikling

Illustrasjoner fra prosjektet ”Systems and Product Design within Seabased Fish Farming” (NTNU, 2011)

Det viktigste er ikke hvilken teknologi man velger, men at valgene gir ønskede resultater.

Viktig at det settes funksjonelle mål, ikke krav om en bestemt teknologi

Arealbruk

Rømmingssikring

Økonomi

Energibruk

Fiskehelse

Andre miljøforhold

Driftssikkerhet

Krav til utviklingen

Tilgang på arealer I dag brukes 5 promille av arealet innenfor

grunnlinjen, et område mindre enn Andøya På dette arealet produseres det 3 ganger mer

mat enn kjøtt fra landbruket Potensialet for økt og ansvarlig matproduksjon er

stort!

Mer kunnskap Fortsatt satsing på FoU i alle ledd Avgjørende med en kunnskapsbasert forvaltning

Utfordringer

Mer informasjon?

www.fhl.no/materiell