norsk havbruk
DESCRIPTION
Norsk havbruk. Eksport og økonomiske ringvirkninger. Havbruk stadig viktigere. Kilde: Norges sjømatråd. 14 millioner måltider. Hver dag. På 40 år: Norge er blitt verdens største lakseprodusent Eksporterer 14 millioner lakseporsjoner 365 dager i året. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Norsk havbruk
Eksport og økonomiske ringvirkninger
Havbruk stadig viktigere
Kilde: Norges sjømatråd
14 millioner måltider. Hver dag.
På 40 år: Norge er blitt verdens største lakseprodusent
Eksporterer 14 millioner lakseporsjoner 365 dager i året.
Etterspurt, smakfull, sunn og anvendelig mat
Et av de mest effektive formene for husdyrproduksjon Trenger mindre fôr for å vokse,
forbruker mindre råvareressurser
Norsk havbruk - et industrieventyr
1971: 98 MT 2011: 1.000.000 MT
X 10.000
Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet. Verdier oppgitt i tonn hel slakt kjøtt. Betegnelsen hel slakt inkluderer kjøtt og bein, men ikke innmat. Ca. 20% av et helt slakt består av bein. Fisk er oppgitt i rund vekt
Norsk ”kjøtt”produksjon i volum
Norsk matproduksjon er sjømat!
Et meningsfullt arbeid
• Matproduksjon. Sunn mat og etterspurt mat.• En lønnsom og subsidiefri distriktsnæring• Ofte hjørnesteinsbedrifter i kystsamfunn som ikke
har alternative næringsveier
• Arbeidsplasser, økonomi, infrastruktur og bosetting• Lønnsomhet bygger næringsklynger
Fra rogn til marked
Fra rogn til marked
Fra rogn til marked
Fra rogn til marked
God plass for fisken
En typisk laksemerd består av et flyteelement i overflaten og en notpose som fisken svømmer i. Et havbruksanlegg består av flere merder.
Merdene kan ha ulike størrelser. De største har en omkrets på 160 meter.
Uansett størrelse på merden kan det ikke være mer enn 2,5% fisk i merden. Resten er vann.
FARGEMIKRO-
NÆRINGS-STOFF
PROTEIN FETT
KARBO-HYDRAT
Astaxanthin
SoyabønnerErter
Fababønner Fiskemel
SolsikkeLupinerRaps
FiskeavskjærHvete
Fiskeolje
Vitaminer og mineraler
RapsoljeSoyaoljeLinolje
Dette spiser laksen
Klok ressursbruk
Lakseproduksjon er klok bruk av rårvareressurser
Laks trenger mindre fôr for å vokse, forbruker mindre råvarer
Tar vare på omega-3
Norsk Laks til 100 land
Mat og helse
God mat. Sunn mat.
- Spis 2-3 middagsporsjoner fisk (200-450 gram) i uken!
Nasjonalt råd for ernæring, 2011
Livsstilsykdommene øker - fedme omtales som epidemi
Globale helseutfordringer
Sjømat er ETT av svarene!
Mattrender
Kilde: EFF, Just-food, TNS World Panel
Bærekraft, energibruk, dyrevelferd, rettferdig handel, økologisk produksjon osv.
Etterspørres:Sunne kvalitets-produkter som er spiseklare og tilgjengelige
Miljø og bærekraft
Næringens miljøpolitiske målsetting:
Sjømatproduksjonen skal være miljømessig bærekraftig, og miljøforurensninger skal ikke begrense mulighetene for å produsere trygg sjømat.
(Generalforsamlingen i FHL, 2007)
Bærekraft
Bærekraftig og kontrollert matproduksjon i takt med naturen
Bidra til tilførsel av sunn og helseriktig mat til en voksende verden
Bærekraftig utvikling og vekst i næringslivet Bærekraftige arbeidsplasser og kystsamfunn Bidra til trygging av den norske
velferdsstaten
Havbruk er matproduksjon
Sild og makrell 1.0 kg
Laks 2.5 kg
Svin 5.9 kg
Storfe 30 kg
CO2 pr kg:
Kilde: ”Carbon footprint and energy use of Norwegian seafood products”. - SINTEF Fiskeri og havbruk, NTNU and SIK (Institutet för Livsmedel och Bioteknik i Sverige)
Utslipp av klimagasser
Sjømat er en klimavinner!
Miljøutfordring: Lakselus
Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er et krepsdyr som finnes naturlig i havet. Kan ikke utryddes.
Vanligste parasitt på laksefisk. En utfordring både for havbruksnæringen og for vill laksefisk.
Økt antall laksefisk i sjøen medfører økt antall verter for lusa. Lusenivået i havbruksanleggene holdes derfor ekstra lavt.
Tiltak mot lakselus
Næringens nasjonale prosjekt der ALLE havbruks-bedriftene er med Koordinert innsats Handlingsplan med over 40 tiltak
Havbruksnæringens strategi1.Hensiktsmessig plassering og brakklegging av
anlegg2.Kontrollere mengden av lakselus uten bruk av
legemidler
Tiltak mot lakselus
Verktøykassen mot lus
Nært samarbeid med myndighetene Full åpenhet: www.lusedata.no
Brakklegging
Rensefisk
Mekanisk fjerning
Beskyttelsesskjørt
Badbehandling
Spesialfôr
Vaksine? Avl?
Tiltakene virker
Lusenivåene anleggene om våren er redusert samtidig med at produksjonen har økt:
0
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000
300 000
350 000
400 000
0
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000
35 000
40 000
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Ant
all l
aks
i sjø
en (
1000
stk)
Ant
all k
jønn
smod
en h
unnl
us (
i 100
0 st
k i m
ai)
Antall kjønnsmoden hunnlus i sjøAntall laks i sjøLineær (Antall kjønnsmoden hunnlus i sjø)Lineær (Antall laks i sjø)
Mai
Tiltakene virker
www.lusedata.no
Luseforekomsten pr. oktober 2011 (blå linje)
Miljøutfordring: Rømming av fisk
Null-visjonen står fast Rømmingstallene er kraftig redusert Forbedringstiltakene fortsetter Full åpenhet: www.fiskeridir.no
Offisielle rømmingstall (tusen rømte laks).
Kilde: Fiskeridirektoratet, okt 2012
Økt produksjon, mindre rømming
Kysten vår: Som skapt for havbruk
Havforskningsinstituttet: Hav- og kyststrømmer gjør at næringssalter ikke er noe problem i det store bildet - og det kan produseres mye mer fisk
Miljøtilstanden overvåkes
Oppdretterne ønsker å bruke de best egnede lokalitetene:
Gode miljøforhold = god produktivitet
Havbunnen overvåkes (MOM-undersøkelser)
Full åpenhet www.fiskeridir.no
Til sammenligning:Andøya= 489 km2
Kilde: Nofima
Arealeffektiv matproduksjon
Ca 1000 lokaliteter langs kysten
Bruker samlet sett svært lite areal (tilsvarende Andøya) til en stor matproduksjon
Framtid
Source: UN 2004 projections
Verdens matvarebehov
Vi blir flere på kloden
Stort potensial for mattilførsel fra havet
Sjømat-perspektivet
”Given the projected population growth, it is estimated that at least an additional 40 million tonnes of aquatic food will be required by 2030.”
- Rohana Subasingishe, FAO
Teknologiutvikling
Illustrasjoner fra prosjektet ”Systems and Product Design within Seabased Fish Farming” (NTNU, 2011)
Det viktigste er ikke hvilken teknologi man velger, men at valgene gir ønskede resultater.
Viktig at det settes funksjonelle mål, ikke krav om en bestemt teknologi
Arealbruk
Rømmingssikring
Økonomi
Energibruk
Fiskehelse
Andre miljøforhold
Driftssikkerhet
Krav til utviklingen
Tilgang på arealer I dag brukes 5 promille av arealet innenfor
grunnlinjen, et område mindre enn Andøya På dette arealet produseres det 3 ganger mer
mat enn kjøtt fra landbruket Potensialet for økt og ansvarlig matproduksjon er
stort!
Mer kunnskap Fortsatt satsing på FoU i alle ledd Avgjørende med en kunnskapsbasert forvaltning
Utfordringer
Mer informasjon?
www.fhl.no/materiell