rapport - amazon s3 · hoveddelen av rvu 2013/14 er finansiert av samferdselsdepartementet,...
Post on 26-Jul-2020
2 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Rapport
Ingunn Opheim Ellis
Miriam Søgnen Haugsbø
Mats Johansson
58/2015
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015
Forord
Reisevaneundersøkelsen 2013/14 (RVU 2013/14) ble gjennomført fra august 2013 til
september 2014. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens reiseaktivitet og
reisemønster. Resultatene gir informasjon om alle typer reiser for befolkningen i hele landet
og brukes av transportmyndighetene til en lang rekke planleggingsformål.
Hoveddelen av RVU 2013/14 er finansiert av Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet,
Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Statens vegvesen Region sør, Buskerud fylkeskommune,
kommunene Ringerike og Hole, Buskerudby-samarbeidet, Vestfold fylkeskommune, Telemark
fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune har vært med på å
bestille og finansiere tilleggsutvalg for kommunene som inngår i byregionene i Region sør:
Buskerudbyen, Ringeriksregionen, Vestfoldbyen, Grenland, Arendalsregionen og
Kristiansandsregionen.
I denne rapporten presenteres resultater fra tilleggsutvalget i Buskerudbyen. I tillegg til denne
rapporten er det laget tilsvarende rapporter for hver av de andre byregionene i Region sør,
samt en egen rapport med resultater for hele Region sør, med hensikt å sammenligne de seks
byområdene som inngår i regionen. Rapportene er bestilt og finansiert av Samfunnsseksjonen i
Statens vegvesen Region sør.
Maria Broomé Rustad og Kristina Ellwood har vært kontaktpersoner hos Statens vegvesen
Region sør, og Runar Stustad har vært kontaktperson hos Buskerud fylkeskommune.
Fra Urbanet Analyse har Ingunn Ellis vært prosjektleder. Miriam Søgnen Haugsbø og Mats
Johansson har vært prosjektmedarbeidere. Gunnar Berglund i Asplan Viak har laget alle kart.
Katrine Kjørstad har vært kvalitetssikrer.
Oslo, 11. august 2015
Katrine Kjørstad Bård Norheim
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015
Innhold
Sammendrag ........................................................................................................................ i
Tilgang til transportressurser ................................................................................................................ i
Reiseomfang og transportmiddelbruk ................................................................................................. ii
Reiseformål ......................................................................................................................................... iii
1 Innledning .................................................................................................................... 1
1.1 Bakgrunn for og formål med denne rapporten ........................................................................... 1
1.2 Temaer som inngår i RVU-undersøkelsen ................................................................................... 2
1.3 Hva er en reise? ........................................................................................................................... 2
1.4 Geografisk avgrensning ............................................................................................................... 3
2 Gjennomføring og metode ............................................................................................ 5
2.1 Utvalg........................................................................................................................................... 5
2.2 Intervjuopplegg ........................................................................................................................... 5
2.3 Svarprosent ................................................................................................................................. 6
2.4 Frafall og vekting ......................................................................................................................... 6
2.5 Stedfesting ................................................................................................................................... 6
2.6 Feilmarginer ................................................................................................................................. 7
2.7 Bivariate vs. isolerte sammenhenger .......................................................................................... 8
3 Tilgang til transportressurser ........................................................................................ 9
3.1 Førerkort og tilgang til bil ............................................................................................................ 9
3.2 Parkeringsforhold ved bolig og arbeidssted .............................................................................. 15
3.3 Tilgang til kollektivtransport ...................................................................................................... 19
3.4 Tilgang til sykkel og MC/moped ................................................................................................ 27
4 Reiseomfang og reisemønster ..................................................................................... 29
4.1 Reiseomfang og reiselengde på daglige reiser .......................................................................... 29
4.2 Når foregår reisene? .................................................................................................................. 33
4.3 Hvor går reisene? ...................................................................................................................... 34
5 Transportmiddelbruk .................................................................................................. 39
5.1 Transportmiddelfordeling ......................................................................................................... 39
5.2 Reiselengde og tidsbruk ............................................................................................................ 43
5.3 Reisetidspunkt fordelt etter transportmiddel ........................................................................... 50
5.4 Transportmiddelfordeling etter målpunkt for reisen ................................................................ 52
6 Reiseformål og transportmiddelbruk ........................................................................... 53
6.1 Oversikt over reiseformål .......................................................................................................... 53
6.2 Arbeidsreiser ............................................................................................................................. 56
6.3 Skolereiser ................................................................................................................................. 58
6.4 Tjenestereiser ............................................................................................................................ 60
6.5 Handle- og servicereiser ............................................................................................................ 62
6.6 Følge- og omsorgsreiser ............................................................................................................ 64
6.7 Besøksreiser............................................................................................................................... 66
6.8 Øvrige fritidsreiser ..................................................................................................................... 68
Referanseliste ................................................................................................................... 71
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 i
Sammendrag
Reisevaneundersøkelsen 2013/14 (RVU 2013/14) ble gjennomført fra august 2013 til
september 2014, og er den syvende i rekken. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge
befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Resultatene gir informasjon om alle typer reiser
for befolkningen i hele landet og brukes av transportmyndighetene til en lang rekke
planleggingsformål.
Som i 2009 og 2005 er det trukket et omfattende tilleggsutvalg fra byregionene i Region sør,
noe som gir grunnlag for å kartlegge reisevaner på et lavere geografisk nivå. I denne rapporten
beskrives reisevaner og tilgangen til transportressurser til befolkningen i Buskerudbyen,
dvs. kommunene Drammen, Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Lier.
Tilgang til transportressurser
Befolkningens tilgang til bil har økt
Fra 2009 til 2013/14 har både andelen av befolkningen som har førerkort for bil og andelen
som bor i en husstand med tilgang til minst én bil økt. I 2013/14 har 92 % av den voksne
befolkningen i Buskerudbyen førerkort for bil, mot 85 % i 2009. 92 % av befolkningen i
Buskerudbyen bor i en husholdning med tilgang til minst én bil. Hver husholdning har tilgang til
1,5 biler i snitt.
Andelen med førerkort og tilgang til bil er lavere i sentrumsnære områder enn i områder
utenfor sentrum. For eksempel bor 16 % av befolkningen i Drammen sentrum i en husholdning
uten tilgang til bil, mot 2 % på Konnerud.
Flertallet har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver
80 % av de yrkesaktive i Buskerudbyen har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver. Hvor
arbeidsplassen er lokalisert har stor betydning for om man har gratis tilgang til parkering eller
ikke. Om lag halvparten av de som har arbeidsplass i Drammen sentrum har tilgang til gratis
parkering hos arbeidsgiver, mot 91 % i Øvre Eiker.
Liten endring i befolkningens tilgang til kollektivtransport
Tilgang til kollektivtransport er en funksjon av avstand til holdeplass og avgangsfrekvens.
65 % av befolkningen i Buskerudbyen bor innenfor 500 meter fra en holdeplass for
kollektivtransport. 25 % har et kollektivtilbud som går minst fire ganger i timen. Befolkningens
tilgang til kollektivtransport er en bedre i Drammen sentrum, Drammen Nord og på Konnerud
enn andre steder i Buskerudbyen.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
ii Urbanet Analyse rapport 58/2015
Reiseomfang og transportmiddelbruk
Vi reiser lenger per dag enn tidligere
En gjennomsnittsreise i Buskerudbyen er 13,7 kilometer lang og varer i 24 minutter. Dette er
en økning i både reiselengde og –tid fra tidligere år. I 2005 var gjennomsnittsreisen på 10,6
kilometer og varte i 21 minutter, og i 2009 var gjennomsnittsreisen på 12,1 kilometer og varte i
23 minutter.
Samtidig som gjennomsnittlig reiselengde har økt, har også gjennomsnittlig antall reiser per
person økt noe, fra 3,1 i 2009 til 3,2 i 2013/14. Fordi både antall reiser og gjennomsnittlig
reiselengde øker, reiser hver person lenger per dag i 2013/14 enn tidligere. Hver person i
Buskerudbyen reiser til sammen 46 kilometer per dag i snitt, en økning på hele 10 kilometer
fra 2009.
Høyere bilførerandel i 2013/14 enn i 2009
Fra 2009 til 2013/14 økte bilførerandelen fra 52 % til 60 %, mens bilpassasjerandelen gikk ned
fra 13 % til 9 %. Til sammen utgjør bilreisene 69 % av alle de daglige reisene i 2013/14, mot
65 % i 2009. 19 % av reisene til befolkningen i Buskerudbyen er gangturer, 4 % er sykkelturer
og 8 % er kollektivreiser.
Lavere bilandel i sentrumsområder enn i resten av kommunen
Bilandelen blant bosatte i Drammen sentrum og Kongsberg sentrum er lavere enn blant
bosatte i resten av kommunen. Bosatte i Drammen sentrum har en bilførerandel på 45 %, mot
en bilførerandel på 67 % blant bosatte på Konnerud. Bosatte i Kongsberg sentrum har en
bilførerandel på 53 %, mot 65 % blant bosatte på Kongsberg utenfor sentrum.
1/3 av reisene til de bosatte i Drammen sentrum er gangturer, 4 % er sykkelturer og 10 % er
kollektivreiser. Bosatte i Kongsberg sentrum har en sykkelandel på 11 %, en gangandel på 22 %
og en kollektivandel på 5 %.
Bilreiser utgjør 80 % av transportarbeidet
Selv om gangturene er mange, er de også korte. Gangturer utgjør derfor kun 3 % av det daglige
transportarbeidet målt i antall kilometer. Kollektivreisene er relativt lange i Buskerudbyen, og
selv om kollektivandelen av antall reiser er relativt lav (8 %), utgjør kollektivreisene 12 % av det
daglige transportarbeidet. Bilførerreiser utgjør 71 % av transportarbeidet, og bilpassasjerreiser
utgjør 10 %.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 iii
Figur S1: Transportmiddelfordeling på daglige reiser, prosent. RVU 2005-2013/14
Reiseformål
1 av 3 reiser er en handle-/servicereise
Handle- og servicereiser utgjør den største andelen av de daglige reisene, med 27 %. 24 % av
reisene er arbeidsreiser, 10 % er besøksreiser, 10 % er følge- og omsorgsreiser og 19 % av
reisene er øvrige fritidsreiser.
8 av 10 følge- og omsorgsreiser foregår med bil
84 % av alle følge- og omsorgsreisene i Buskerudbyen er bilførerreiser. Et stort flertall av
arbeidsreisene, tjenestereisene, handle-/servicereisene og besøksreisene foregår også med bil.
1921
19
2324
21
2024
1217
1718
14
1517
15
3330
26
2021
16
1418
23
1524
21
2226
1519
44
3
43
4
810
34
24
2
14
4
52
4
43
6
23
4
32
1
1112
55
88
7
1010
10
45
45
66
6
78
9
89
11
158
10
912
8
1211
11
56
23
605259
544853
5844
7263
6359
64
6755
62
4543
50
5350
57
675451
624856
5338
6557
913
11
813
11
1016
810
1012
12
814
10
814
9
817
12
71113
711
10
917
1216
121
121
11
21
112
12
120
00
221
22
0
11
1
0 20 40 60 80 100
Buskerudbyen 2013/14Buskerudbyen 2009Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14Drammen 2009Drammen 2005
Kongsberg 2013/14Kongsberg 2009
Øvre Eiker 20013/14Øvre Eiker 2009
Nedre Eiker 20013/14Nedre Eiker 2009Nedre Eiker 2005
Lier 2013/14Lier 2009Lier 2005
Drammen sentrum 2013/14Drammen sentrum 2009Drammen sentrum 2005
Drammen nord 2013/14Drammen nord 2009Drammen nord 2005
Drammen Konnerud 2013/14Drammen Konnerud 2009Drammen Konnerud 2005
Drammen sør 2013/14Drammen sør 2009Drammen sør 2005
Kongsberg sentrum 2013/14Kongsberg sentrum 2009
Kongsberg utenfor sentrum 2013/14Kongsberg utenfor sentrum 2009
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Til fots Sykkel Kollektivtransport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet
Prosent
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
iv Urbanet Analyse rapport 58/2015
Bare 12 % av skolereisene gjennomføres som bilfører, mens 36 % gjennomføres til fots, 13 %
med sykkel og 30 % med kollektivtransport. 4 av 10 fritidsreiser gjennomføres til fots.
Figur S2: Transportmiddelfordeling fordelt etter reiseformål, prosent. Buskerudbyen. RVU 2013/14
10
36
15
17
9
12
42
5
13
2
5
5
14
30
11
2
2
7
6
67
12
67
68
84
60
33
2
6
5
10
5
15
12
1
2
2
1
1
2
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Arbeid
Skole
Tjeneste
Handel
Omsorg
Besøk
Øvrig fritid
Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 1
1 Innledning
1.1 Bakgrunn for og formål med denne rapporten
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 (RVU 2013/14) er den sjuende
reisevaneundersøkelsen som er gjennomført i Norge. De seks foregående ble gjennomført i
1985, 1992, 1998, 2001, 2005 og 2009. Formålet med de nasjonale reisevaneundersøkelsene
er å undersøke befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Reisevaneundersøkelsene
omfatter alle typer personreiser, både dagliglivets korte reiser og lengre reiser som
gjennomføres sjeldnere, samt bruk av alle typer transportmidler, inkludert gange.
Transportøkonomisk institutt har hatt det faglige ansvaret for alle disse undersøkelsene.
Bakgrunnen for undersøkelsen og gjennomføring/metode er nærmere beskrevet i TØI-rapport
1383/2014 «Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 – nøkkelrapport» (Hjorthol m.fl.
2014). I dette og neste kapittel refereres det kort til hovedtrekkene fra denne
nøkkelrapporten.
På samme måte som for reisevaneundersøkelsen i 2009 og 2005 ble det i forbindelse med RVU
2013/14 trukket et omfattende tilleggsutvalg fra byregionene i Region sør. Dette gir grunnlag
for å undersøke reisevaner på et lavere geografisk nivå. I denne rapporten beskrives reisevaner
og tilgangen til transportressurser til befolkningen i Buskerudbyen, dvs. kommunene
Drammen, Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Lier. Det er også utarbeidet tilsvarende
rapporter for de øvrige byregionene i Region sør: Ringeriksregionen, Vestfoldbyen, Grenland,
Arendalsregionen og Kristiansandsregionen, samt en rapport for hele Region sør (Ellis m.fl.
2015a, Ellis m.fl. 2015b, Ellis m.fl. 2015c, Haugsbø m.fl. 2015a, Haugsbø m.fl. 2015b, Haugsbø
m.fl. 2015c, Haugsbø m.fl. 2015d).
I rapporten har vi analysert data fra reisevaneundersøkelsen 2013/141, og sammenlignet
resultatene med tilsvarende resultater fra RVU 2009 og 2005. I sammenligningen har vi kun
basert oss på resultater fra TØI-rapport 1215/2012: «Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen
2009» (Brechan og Vågane 2012). Vi har altså ikke gjort egne analyser av RVU 2009 og RVU
2005. I tillegg til rapporten er det utarbeidet et Excel-vedlegg med alle tabellgrunnlag som
ligger til grunn for analysen.
1 Undersøkelsen er finansiert av Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor, samt regionale myndigheter. Data er samlet inn av TNS Gallup, og data i anonymisert form er stilt til disposisjon av Transportøkonomisk institutt. Verken Samferdsels-departementet, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Avinor eller TØI er ansvarlige for analysen av dataene, eller de tolkninger som er gjort her. Datasettet som er benyttet i analysene er datert 23.01.2015. Eventuelle endringer i RVU-data etter dette tidspunktet er ikke fanget opp i analysene.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
2 Urbanet Analyse rapport 58/2015
1.2 Temaer som inngår i RVU-undersøkelsen
I reisevaneundersøkelsene innhentes bakgrunnsopplysninger om intervjupersonen og
husholdningen vedkommende tilhører, tilgang til transportressurser som førerkort og bil,
parkering og tilgang til kollektivtransportsystemet, i tillegg til kartlegging av reiseaktivitet. Når
det gjelder reiser spørres det om hvilke reiser man har foretatt på en gitt registreringsdag,
samt lengre reiser som er foretatt siste måned. 2
1.3 Hva er en reise?
Daglige versus lange reiser
Begrepet daglige reiser dekker alle reiser en person har foretatt i løpet av en konkret dag, både
korte daglige reiser og lengre reiser som foretas sjelden. Med lange reiser menes alle reiser
som er 10 mil eller lengre, samt alle reiser til/fra utlandet, uavhengig av reiselengde.
Hvordan man definerer reiseformål
Reisene avgrenses og defineres ut fra formålet på bestemmelsesstedet. Når man har kommet
fram til stedet for formålet med reisen, avsluttes reisen. For eksempel er en reise til butikken
en handlereise, en reise til arbeid er en arbeidsreise osv. Reiser som ender i eget hjem
defineres ut fra formålet på foregående reise. En reise fra arbeidet og hjem er en arbeidsreise,
mens en reise hjem fra et besøk hos en venn er en besøksreise.
Figuren nedenfor viser et eksempel på en reise en tilfeldig person har gjennomført i løpet av
registreringsdagen. Første reise er hjemmefra til barnehagen for å levere barn. Dette defineres
derfor som en følge- og omsorgsreise. Deretter reiser vedkommende fra barnehagen til arbeid,
en reise som defineres som en arbeidsreise. Etter arbeidsdagens slutt reiser vedkommende
innom butikken på vei hjem. Reisen fra arbeid til butikken defineres som en innkjøpsreise, og
det gjør også reisen fra butikken og hjem. På ettermiddagen foretar denne personen et besøk
til sine foreldre, som genererer to besøksreiser.
Denne måten å registrere reiser og reiseformål på fører til en viss underrepresentasjon av
arbeidsreiser og en viss overrepresentasjon av innkjøps- og omsorgsreiser.
2 For fullstendig spørreskjema, se Hjorthol m.fl. 2014.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 3
Figur 1.1: Definisjon av reiser. Kilde: Hjorthol m.fl. 2014.
1.4 Geografisk avgrensning
Region sør omfatter fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder.
Tilleggsutvalgene til RVU2013/14 er bare trukket fra byregionene i Region sør, dvs.
Buskerudbyen, Ringeriksregionen, Vestfoldbyen, Grenland, Arendalsregionen og
Kristiansandsregionen. Derfor er det bare i disse byregionene vi kan vise egne nøkkeltall.
Soneinndeling i Buskerudbyen
I denne rapporten presenteres nøkkeltall for Buskerudbyen, og ulike soner innenfor dette
byområdet. Når vi har delt Buskerudbyen inn i ulike soner har vi i hovedsak forholdt oss til
kommunegrensene. Sonene er inndelt slik at det i hver sone er, med enkelte unntak, minst 200
intervju. Der det er for få intervju i kommunene har vi valgt å slå to-tre kommuner sammen.
For en del kommuner har vi skilt ut et sentrumsområde. Soneinndelingen er gjort i samråd
med representanter for det aktuelle byområdet.
Tabellen under viser inndelingen av Buskerudbyen, samt antall respondenter i hver sone.3
Soneinndelingen er identisk med inndelingen i 2009. I 2005 inngikk ikke Kongsberg kommune
og Øvre Eiker kommune. Når resultater fra hele Buskerudbyen presenter for alle tre år, er
derfor resultatene ikke direkte sammenlignbare.
3 Ikke alle respondenter har informasjon om grunnkrets, slik at det ikke nødvendigvis er helt samsvar mellom antall respondenter i en kommune og antall respondenter i de sonene som inngår i kommunen.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
4 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Tabell 1.1: Soner i Buskerudbyen, samt antall respondenter i de ulike sonene. RVU 2013/14, RVU 2009 og RVU 2005.
Sone Antall respondenter i
RVU 2013/14
Antall respondenter i
RVU 2009
Antall respondenter i
RVU 2005
Buskerudbyen 1 931 2 005 1 524
Drammen kommune 777 796 742
Drammen sentrum 294 261 244
Drammen nord 218 207 203
Drammen Konnerud 113 142 155
Drammen sør 150 180 140
Kongsberg kommune 351 362 -
Kongsberg sentrum 218 251 -
Kongsberg utenfor sentrum 133 110 -
Øvre Eiker kommune 200 225 -
Nedre Eiker kommune 265 302 239
Lier kommune 338 320 447
Figur 1.2: Oversikt over soneinndelingen i Buskerudbyen. RVU 2013/14
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 5
2 Gjennomføring og metode
2.1 Utvalg
Populasjonen i reisevaneundersøkelsene er bosatte i Norge som er 13 år eller eldre. Det er
ingen øvre aldersgrense, men institusjonsbeboere er utelatt. Utvalget er trukket fra det
sentrale folkeregisteret. Det samme ble gjort i 2009, 2005 og 2001.4 For å unngå frafall på
grunn av flytting, dødsfall etc., er det gjort uttrekk kvartalsvis.
RVU 2013/2014 er den største nasjonale reisevaneundersøkelsen som er gjennomført, og det
er foretatt intervju med om lag 61 400 personer på landsbasis. Av disse inngår om lag 10 000 i
basisutvalget, og resten inngår i tilleggsutvalgene som er finansiert av Statens vegvesen og
regionale myndigheter. I området som inngår i region sør ble det foretatt til sammen 12 875
intervjuer, med både basisutvalg og tilleggsutvalg.
2.2 Intervjuopplegg
Datainnsamlingen for RVU 2013/2014 ble gjennomført som telefonintervju. Tilsvarende
metode ble brukt i de fem foregående reisevaneundersøkelsene, mens man i RVU 1985
gjennomførte personlige intervju. Transportøkonomisk institutt har hatt det faglige ansvaret
for alle de gjennomførte undersøkelsene. Det har vært ulike firmaer som har gjennomført
datainnsamlingen, og i 2013/14 var det TNS Gallup som sto for datainnsamlingen.
Intervjuopplegget er som følger:
1. Alle personene i utvalget får først tilsendt et brev med en kort orientering om at de er
trukket ut til å delta i reisevaneundersøkelsen. Brevet beskriver kort formålet med
undersøkelsen, og en oppgitt dato for rapportering av reiser (dvs. registreringsdagen).
Med brevet følger også en «dagbok» hvor man kan registrere sine reiser den utvalgte
dagen, og eventuelle lange reiser man har foretatt i løpet av den siste måneden.
2. Et par dager etter mottak av introduksjonsbrevet blir man ringt opp av TNS Gallup for en
motivasjonssamtale og materiellsjekk, samt for å avtale registreringsdag (hovedsakelig
dagen oppgitt i introduksjonsbrevet).
3. En kort stund etter avtalt registreringsdag blir man ringt opp igjen for å svare på selve
undersøkelsen.
Reiseaktiviteten viser klare årstidsvariasjoner, både når det gjelder omfang,
transportmiddelbruk og reiseformål. For å fange opp disse variasjonene, spres
datainnsamlingen til reisevaneundersøkelsene over hele året. Det intervjues hver dag med
4 Tidligere ble det brukt litt varierende utvalgsprosedyrer.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
6 Urbanet Analyse rapport 58/2015
unntak av spesielle høytids- og helligdager. Intervjuarbeidet startet ultimo august 2013 og ble
avsluttet ultimo september 2014.5
2.3 Svarprosent
Svarprosenten i RVU 2013/2014 er på 20 %. Vel to tredeler av frafallet skyldes problemer med
å oppnå kontakt med intervjupersonene og andre tekniske problemer, mens en tredel skyldes
at personen ikke ønsket å delta i undersøkelsen. Svarprosenten for RVU 2013/14 er vesentlig
lavere enn for de tidligere reisevaneundersøkelsene. Årsaken til dette er synkende svarvillighet
i befolkningen, kombinert med at det er vanskeligere å oppnå kontakt. Alle
intervjuundersøkelser opplever tilsvarende nedgang.
2.4 Frafall og vekting
Fordi datamaterialet består av et nasjonalt utvalg supplert med regionale tilleggsutvalg, må det
vektes for å korrigere for ulik trekksannsynlighet i ulike områder. I tillegg er datamaterialet
vektet etter sesong, alder og ukedag. Det er Transportøkonomisk Institutt som har hatt
ansvaret for vektingen.
Ved vekting etter geografi, er det valgt å dele landet inn i soner med minst 400-500 intervjuer
(noen mindre avvik forekommer). Sonene består av kommuner eller deler av fylker som har
tilnærmet like utvalgsprosenter. I størst mulig grad er store kommuner definert som egne
soner. Kommunene Oslo, Bergen og Trondheim er delt i henholdsvis fire, tre og fire soner
basert på bydeler (gruppert etter samme kriterier som gruppering av kommuner). Vekting
etter sesong, alder og ukedag har skjedd som justeringer innenfor de geografiske
vektingssonene.
2.5 Stedfesting
Fra og med RVU 2001 har start- og endepunkt for reisene, bosteder og arbeidsplasser (gjelder
for personer med fast oppmøtested) vært stedfestet til grunnkrets. Stedfesting gir bedre
grunnlag for utvikling av transportmodeller, muliggjør mer detaljerte geografiske analyser av
reisevanene og gjør det mulig å koble til informasjon om stedene der reisene har foregått.
Metodene for stedfesting har vært under stadig forbedring. Til RVU 2013/2014 er det under
intervjuet brukt et avansert system basert på en integrasjon av adresseregistre,
stedsnavnregister, bedriftsregister, butikkregister, holdeplassregister og et interaktivt digitalt
kartsystem. Systemet er utviklet for RVU av Nordeca AS i samarbeid med TNS Gallup.
TØI har kvalitetssikret resultatene. En stor andel av materialet tilfredsstiller kravet om entydig
stedfesting – det vil si at reise, bosted eller arbeidsplass med høy grad av sikkerhet er knyttet
5 For å utligne sesongmessig underdekning, ble det gjennomført noen ekstra intervjuer i Finnmark januar 2015.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 7
til riktig grunnkrets. Om lag 96 % av bostedene og 80 % av arbeidsplassene er entydig
stedfestet. For reisene er andelene henholdsvis 87 % i startpunkt, 85 % i endepunkt og 77 % i
både start- og endepunkt. Andelene gjelder for reisepunkt i Norge.
2.6 Feilmarginer
Resultater som bygger på opplysninger om et utvalg av befolkningen, vil alltid være heftet med
usikkerhet, og må tolkes innenfor en viss grad av feilmargin. Størrelsen på feilmarginen
avhenger av utvalgets størrelse, måten utvalget er trukket på og fordelingen til det aktuelle
kjennemerket. Usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer
seg 50. Hvis individene er trukket med en på forhånd kjent sannsynlighet, er det mulig å
beregne hvor stor denne feilmarginen er. I tabellen nedenfor har vi laget noen eksempler på
størrelsen til feilmarginene med varierende utvalgsstørrelse, og med et konfidensintervall på
95 %.
Tabell 2.1: Feilmarginer ved ulike utvalgsstørrelser og observerte andeler. Signifikansnivå på 0,05.
Resultatet i utvalget (prosent)
Antall observasjoner
10/90 30/70 50/50
100 5,9 9,0 9,8
200 4,2 6,4 6,9
300 3,4 5,2 5,7
500 2,6 4,0 4,4
1000 1,9 2,8 3,1
5000 0,8 1,3 1,4
Dersom utvalgsstørrelsen er på 1 000 personer, og 90 % av disse har førerkort for bil, vil
feilmarginene være på +/- 1,9 prosentpoeng, og den reelle fordelingen i befolkningen ligger i
intervallet 88,1 – 91,9 %. Men hvis man har et utvalg på bare 200 personer med samme
svarfordeling, må dette resultatet tolkes innenfor en feilmargin på +/- 4,2 prosentpoeng. På
bakgrunn av resultatet kan vi si at den reelle fordelingen i befolkningen ligger i intervallet 85,8
– 94,2 %. Feilmarginene er med andre ord store. Når vi presenterer resultater for en del soner i
Buskerudbyen er det heftet feilmarginer av denne størrelsesorden til resultatene. Det vil si at
det må være store forskjeller mellom to soner eller to undersøkelsesår, for at vi kan
konkludere med at det er en reell forskjell.
Figuren nedenfor viser en situasjon hvor det i et år er 95 % med førerkort for bil, og i et annet
år er 90 % med førerkort for bil. De sorte linjene viser feilmarginene, dvs. hvilket intervall
resultatene må tolkes innenfor. I en sone med 200 svar, ser vi at linjene overlapper hverandre.
Resultatene er derfor ikke signifikant forskjellig fra hverandre. Med 1 000 svar overlapper ikke
linjene, og resultatene er signifikant forskjellige.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
8 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 2.1: Eksempel på feilmarginer for to ulike utvalgsstørrelser.
2.7 Bivariate vs. isolerte sammenhenger
I en del steder i rapporten beskriver vi forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen (slik som
kjønn, alder utdanning mv.) når det gjelder reiseatferd og transportmiddelbruk. Forskjellene
som gjengis er kun bivariate sammenhenger, og ikke de isolerte årsakssammenhengene.
For eksempel: Hvis det er slik at kvinner reiser mer med kollektivtransport enn menn og at
personer uten tilgang til bil reiser mer med kollektivtransport enn personer med tilgang til bil,
så kan det være slik at kvinner reiser mer med kollektivtransport nettopp fordi de i mindre
grad enn menn har tilgang til bil. Men det kan også være andre årsaker til at kvinner reiser mer
med kollektivtransport enn menn, som for eksempel formål med reisen eller andre forhold.
Poenget er at siden vi kun beskriver bivariate sammenhenger, kan vi ikke si noe om årsaken til
at disse sammenhengene finnes.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 9
3 Tilgang til transportressurser
Tilgang til transportressurser legger føringer på befolkningens valg av reisemåte. Hensikten
med dette kapitlet er å gi oversikt over befolkningens tilgang til sentrale transportressurser:
førerkort og bil, parkeringsdekning, tilgang til kollektivsystemet, og tilgang til sykkel og
MC/moped.
3.1 Førerkort og tilgang til bil
Førerkortandelen har økt fra 2009 til 2013/14
Figuren nedenfor viser hvor stor prosentandel av den voksne befolkningen i Buskerudbyen
som har førerkort for bil. Førerkortandelen sank litt fra 2005 til 2009, men gikk opp igjen fra
2009 til 2013/14. I hele Buskerudbyen er det nå 92 % av den voksne befolkningen som har
førerkort for bil.
Førerkortandelen er høyest blant bosatte i Lier kommune (96 %), og lavest blant bosatte i
Drammen kommune (89 %). Videre ser vi at andelen med førerkort er lavere i Drammen
sentrum (85 %), enn i resten av Drammen kommune. Det samme finner vi i Kongsberg.
Førerkortandelen i Kongsberg sentrum er på 94 %, mot 97 % i resten av kommunen.
Det er en noe høyere førerkortandel blant menn, personer i aldersgruppen 45-66 år,
yrkesaktive, personer med høy utdanning og med høy personinntekt. Det er også en høyere
førerkortandel blant personer med dårlig tilgang til kollektivtransport.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
10 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 3.1: Prosentandel av personer 18 år og eldre med førerkort for bil, RVU 2005-2013/14.
Husholdningenes tilgang til bil har økt fra 2009 til 2013/14
Andelen av befolkningen som bor i en husholdning uten tilgang til minst én bil sank fra 11 % i
2009 til 8 % i 2013/14, hele Buskerudbyen sett under ett. Samtidig økte gjennomsnittlig antall
biler husholdningen har tilgang til fra 1,4 til 1,5.6
Det er høyest andel som bor i en husholdning uten tilgang til bil i Drammen kommune (10 %).
Samtidig har nedgangen i andel uten tilgang til bil vært størst i denne kommunen. I 2013/14
har hver husholdning i Drammen kommune tilgang til 1,3 biler i snitt, mot 1,2 i 2009. Videre er
det flere som bor i en husholdning uten tilgang til bil i Drammen sentrum enn i kommunen for
øvrig.
6 Gjennomsnittlig antall biler er basert på husholdninger både med og uten bil.
9285
87
898283
9590
9486
908889
9687
90
8580
75
92 80
85
94 90
93
90 81
85
94 88
9792
Buskerudbyen 2013/14Buskerudbyen 2009Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14Drammen 2009Drammen 2005
Kongsberg 2013/14Kongsberg 2009
Øvre Eiker 20013/14Øvre Eiker 2009
Nedre Eiker 20013/14Nedre Eiker 2009NedreEiker 2005
Lier 2013/14Lier 2009Lier 2005
Drammen sentrum 2013/14Drammen sentrum 2009Drammen sentrum 2005
Drammen nord 2013/14Drammen nord 2009Drammen nord 2005
Drammen Konnerud 2013/14Drammen Konnerud 2009Drammen Konnerud 2005
Drammen sør 2013/14Drammen sør 2009Drammen sør 2005
Kongsberg sentrum 2013/14Kongsberg sentrum 2009
Kongsberg utenfor sentrum 2013/14Kongsberg utenfor sentrum 2009
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Prosent
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 11
I Øvre Eiker kommune bor 6 % i en husholdning uten tilgang til bil, mens 13 % har tilgang til
mer enn to biler. I gjennomsnitt har hver husholdning tilgang til 1,7 biler, det samme som i
2009.
Den største andelen med tilgang til mer enn én bil finner vi blant befolkningen i Kongsberg
utenfor sentrum. Her bor 64 % i en husholdning med tilgang til minst to biler, og kun 4 % av
husholdningene har ikke tilgang til bil. Gjennomsnittlig antall biler i husholdningen i dette
området er på 1,9.
1 % av de spurte i Buskerudbyen oppgir at de eier eller disponerer bil med elektrisitet som
drivstoff, og 1 % eier eller disponerer hybridbil.
Det er en noe høyere andel som bor i en husholdning som ikke disponerer bil blant kvinner,
personer i aldersgruppen 18-24 år, enslige, ikke-yrkesaktive, personer med utdanning på
grunnskole- og videregående skolenivå og med lav personinntekt. Det er også en høyere andel
som bor i en husholdning som ikke disponerer bil blant personer som har svært god tilgang til
kollektivtransport.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
12 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 3.2: Antall biler i husholdningen – prosentandel som bor i en husholdning som disponerer hhv. ingen, en, to eller tre biler eller flere. RVU 2005-2013/14.
8 11 11
10 16
14
7 10
6 7
7 8
5
6 7 6
16 22 23
8 16
8
2 6 6
9 13 14
10 12
4 5
46 46 47
55 51 55
48 48
38 35
37 44
42
38 41 44
57 55
58
63 53
66
37 39 41
51 53 52
57 50
33 43
36 35 34
30 28 27
35 33
40 43
45 38
44
44 44 39
22 19 16
24 24
23
54 47
48
32 28 31
30 31
43 39
9 8 8
6 5 4
10 9
15 15
11 9 8
13 8
10
5 3 3
4 7
3
7 7 5
8 5 4
3 8
21 14
Buskerudbyen 2013/14Buskerudbyen 2009Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14Drammen 2009Drammen 2005
Kongsberg 2013/14Kongsberg 2009
Øvre Eiker 20013/14Øvre Eiker 2009
Nedre Eiker 20013/14Nedre Eiker 2009NedreEiker 2005
Lier 2013/14Lier 2009Lier 2005
Drammen sentrum 2013/14Drammen sentrum 2009Drammen sentrum 2005
Drammen nord 2013/14Drammen nord 2009Drammen nord 2005
Drammen Konnerud 2013/14Drammen Konnerud 2009Drammen Konnerud 2005
Drammen sør 2013/14Drammen sør 2009Drammen sør 2005
Kongsberg sentrum 2013/14Kongsberg sentrum 2009
Kongsberg utenfor sentrum 2013/14Kongsberg utenfor sentrum 2009
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Prosent
Ingen biler En bil To biler Tre biler eller flere
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 13
Figur 3.3: Gjennomsnittlig antall biler husholdningen disponerer, RVU 2005-2013/14.
Disse forskjellene innad i byregionen kan også illustreres i kart. Kartet nedenfor viser
befolkningens tilgang til bil i ulike områder i Buskerudbyen. I kartillustrasjonene har vi tatt
utgangspunkt i informasjon på grunnkretsnivå, for å få fram nyanser som ikke kommer fram i
den relativt grove soneinndelingen.
Jo grønnere et område er skravert, jo færre bor i en husholdning med tilgang til bil. I områder
som er skravert i gult er biltilgangen lik gjennomsnittet for hele region sør, mens områder i
brunt har en høyere andel husholdninger med tilgang til bil. I mange grunnkretser er det
imidlertid ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Dette gjelder områder som
ikke er skravert.
Vi ser tydelig at biltilgangen er lavere i sentrumsområdene enn i mer perifere områder. Dette
gjelder i alle kommunene.
1,51,41,4
1,31,2
1,2
1,51,5
1,71,7
1,61,5
1,6
1,71,61,6
1,21,1
1,0
1,31,21,2
1,71,6
1,5
1,41,3
1,2
1,31,3
1,91,8
Buskerudbyen 2013/14Buskerudbyen 2009Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14Drammen 2009Drammen 2005
Kongsberg 2013/14Kongsberg 2009
Øvre Eiker 20013/14Øvre Eiker 2009
Nedre Eiker 20013/14Nedre Eiker 2009NedreEiker 2005
Lier 2013/14Lier 2009Lier 2005
Drammen sentrum 2013/14Drammen sentrum 2009Drammen sentrum 2005
Drammen nord 2013/14Drammen nord 2009Drammen nord 2005
Drammen Konnerud 2013/14Drammen Konnerud 2009Drammen Konnerud 2005
Drammen sør 2013/14Drammen sør 2009Drammen sør 2005
Kongsberg sentrum 2013/14Kongsberg sentrum 2009
Kongsberg utenfor sentrum 2013/14Kongsberg utenfor sentrum 2009
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Antall biler
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
14 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 3.4: Befolkningens tilgang til bil, basert på informasjon på grunnkretsnivå. RVU 2013/14
På en typisk dag har 3 av 4 anledning til å bruke bil
Basert på informasjon om førerkortinnehav og tilgang til bil er det utarbeidet en indeks som
viser mulighet til å bruke bil på den aktuelle registreringsdagen. Majoriteten av befolkningen i
Buskerudbyen har anledning til å bruke bil på registreringsdagen, dvs. at de både har førerkort
og bil, og at bilen er ledig (74 %). Dette er en liten økning fra foregående år. Til sammen er det
19 % som ikke har førerkort og/eller bil, og dermed ingen mulighet til å kjøre.
Det er en større andel som har anledning til å bruke bil blant befolkningen i Kongsberg
kommune og Lier kommune (78 %) enn i de øvrige kommunene, og det er færrest blant
befolkningen i Drammen sentrum (69 %). I Drammen sentrum er det til sammen 24 % som
ikke har førerkort og/eller bil.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 15
Det er en noe større andel som alltid har tilgang til bil blant menn, personer i aldersgruppen
45-66 år, par uten barn, yrkesaktive, personer med høy utdanning og høy personinntekt. Det
er også en høyere andel som alltid har tilgang til bil blant personer med dårlig tilgang til
kollektivtransport.
Figur 3.5: Indeks for førerkortinnehav og biltilgang, prosent. RVU 2005-2013/14.
3.2 Parkeringsforhold ved bolig og arbeidssted
Tilgang til parkering er i stor grad med på å påvirke transportmiddelvalget. Har man mulighet
til å sette fra seg bilen, er det mye større sannsynlighet for at man velger bil framfor andre
transportmidler. I dette avsnittet vil vi belyse befolkningens tilgang til parkering ved egen
bolig, og de yrkesaktives tilgang til parkering ved arbeidsplassen.
5 7 7
6 9 10
3 6
5 4
5 6
4
1 5 5
9 11
19
4 10
5
1 4
2
7 8 9
4 7
3 5
4 5 4
4 7 4
4 4
1 3
3 3
1
5 2 1
6 12
4
4 6
3
1 2 5
4 6 5
6 6
2 -
10 16
14
11 17
14
8 14
6 19
14 15
15
11 18
17
9 15
12
8 19
14
18 16
19
11 19
12
6 14
11 13
7 7
7
8 7
8
7 10
11 4
6 6
7
5 8
5
7 6
7
7 6
8
4 8
11
13 8
7
7 11
7 7
74 65
67
71 60
64
78 66
76 70
72 71
73
78 67
72
69 56
59
76 60
70
76 70
63
65 59
68
78 62
78 75
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Buskerudbyen 2013/14Buskerudbyen 2009Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14Drammen 2009Drammen 2005
Kongsberg 2013/14Kongsberg 2009
Øvre Eiker 20013/14Øvre Eiker 2009
Nedre Eiker 20013/14Nedre Eiker 2009NedreEiker 2005
Lier 2013/14Lier 2009Lier 2005
Drammen sentrum 2013/14Drammen sentrum 2009Drammen sentrum 2005
Drammen nord 2013/14Drammen nord 2009Drammen nord 2005
Drammen Konnerud 2013/14Drammen Konnerud 2009Drammen Konnerud 2005
Drammen sør 2013/14Drammen sør 2009Drammen sør 2005
Kongsberg sentrum 2013/14Kongsberg sentrum 2009
Kongsberg utenfor sentrum 2013/14Kongsberg utenfor sentrum 2009
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Ikke bil, ikke førerkort Førerkort, men ikke bil
Bil, men ikke førerkort Førerkort og bil, men ikke på reg.dag
Førerkort og bil, også på hele reg.dag
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
16 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Svært god tilgang til parkering ved egen bolig
Nytt av årets reisevaneundersøkelse er at det er stilt spørsmål om tilgang til parkering ved
egen bolig. Spørsmålet er kun stilt til personer bosatt i kommuner med mer enn 20 000
innbyggere (Hjorthol m.fl. 2014). Øvre Eiker kommune er derfor ikke inkludert.
Et stort flertall av befolkningen i Buskerudbyen har tilgang til egen parkeringsplass ved boligen.
I Buskerudbyen sett under ett gjelder dette 96 % av befolkningen. Andelen er lavest blant
befolkningen i Drammen sentrum (87 %). I Kongsberg kommune og Lier kommune har hele 99
% av befolkningen tilgang til egen parkeringsplass ved boligen.
Det er en noe lavere andel med tilgang til egen parkeringsplass ved boligen blant kvinner,
personer i aldersgruppen 18-24 år, enslige, ikke-yrkesaktive og personer med lav
personinntekt. Det er også lavere andel med tilgang til egen parkeringsplass ved boligen blant
de med svært god til kollektivtransport.
Figur 3.6: Prosentandel som har tilgang til egen parkeringsplass ved boligen. RVU 2013/14.
Flertallet har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver
Et stort flertall av de yrkesaktive i Buskerudbyen har tilgang til gratis parkeringsplass hos
arbeidsgiver, og de fleste har godt med plass. Til sammen har 80 % gratis p-plass hos
arbeidsgiver, hele Buskerudbyen under ett. Dette er en liten økning fra 2009, og vi ser at
prosentandelen som oppgir at de har gratis parkering og god plass har økt, mens andelen som
oppgir at de har gratis parkering men dårlig plass har gått ned.
7 % oppgir at de må betale for parkering hos arbeidsgiver, og 8 % oppgir at de må betale for å
parkere andre steder enn hos arbeidsgiver. Kun 2 % oppgir at de ikke har noen
parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen.
Andelen som parkerer gratis hos arbeidsgiver er lavest blant bosatte i Drammen kommune (til
sammen 74 %), og er lavere blant bosatte i Drammen sentrum enn i resten av Drammen
96
93
99
96
99
87
96
99
98
99
99
Buskerudbyen
Drammen
Kongsberg
Nedre Eiker
Lier
Drammen sentrum
Drammen nord
Drammen Konnerud
Drammen sør
Kongsberg sentrum
Kongsberg utenfor sentrum
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Prosent
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 17
kommune. Andelen som parkerer gratis hos arbeidsgiver er høyest blant bosatte i Øvre Eiker
kommune (til sammen 91 %). Andelen med gratis parkering hos arbeidsgiver er høyest blant
menn og personer med lav utdanning.
Figur 3.7: Parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen blant bosatte i ulike områder, yrkesaktive. Prosent. RVU 2005-2013/14. Soner som ikke vises i figuren har ikke tilstrekkelig med data.
Neste figur viser parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen etter hvor arbeidsplassen er
lokalisert. Tilgang til gratis parkering er vesentlig lavere blant de som har arbeidsplass i
Drammen sentrum (53 %) enn blant de med arbeidsplass andre steder i Buskerudbyen. 17 % av
de med arbeidsplass i Drammen sentrum må betale hos arbeidsgiver, og 22 % parkerer andre
steder enn hos arbeidsgiver. 8 % oppgir at de ikke har noen parkeringsmuligheter verken på
eller ved arbeidsplassen. Blant de som har arbeidsplass utenfor Drammen sentrum har mellom
80 og 90 % tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver.
76
64
79
68
58
71
82
63
89
72
80
74
72
78
66
83
57
56
72
73
62
70
80
66
4 13
7
6 15
8
4 13
2 13
3 9
7
3 12
9
10 13
5
3 16
9
6 15
7 10
5
9 11
8
4 10
4 6
4 10
8
7 11
6
10 12
7
10 9 10
3 8
3 5
2
3 4
4
4 6
3 8
1 7
3
2 5
1
3 3
4
4 6 3
5 4
8 6 5
10 10
8
4 6
1 1
9 -
9
9 4
1
15 15
11
6 5
6
5 6
2 1 1
4 2 2
1 2
2 -
2 -
1
1 2 -
5 2 2
3 1 2
2
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Buskerudbyen 2013/14Buskerudbyen 2009Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14Drammen 2009Drammen 2005
Kongsberg 2013/14Kongsberg 2009
Øvre Eiker 20013/14Øvre Eiker 2009
Nedre Eiker 20013/14Nedre Eiker 2009NedreEiker 2005
Lier 2013/14Lier 2009Lier 2005
Drammen sentrum 2013/14Drammen sentrum 2009Drammen sentrum 2005
Drammen nord 2013/14Drammen nord 2009Drammen nord 2005
Kongsberg sentrum 2013/14Kongsberg sentrum 2009
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Gratis parkering hos arbeidsgiver, god plass Gratis parkering hos arbeidsgiver, dårlig plass
Betaler for parkering hos arbeidsgiver Andre gratis p-muligheter
Betaler for andre p-muligheter Ingen p-mulighet på/ved arbeidsplassen
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
18 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 3.8: Parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen etter hvor arbeidsplassen er lokalisert, yrkesaktive. Prosent. RVU 2013/14. Soner som ikke vises i figuren har ikke tilstrekkelig med data.
Kartet nedenfor illustrerer hvordan parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen varierer etter
hvor arbeidsplassen er lokalisert, med utgangspunkt i informasjon på grunnkretsnivå. Slik får
fram nyanser som ikke kommer fram i soneinndelingen. Jo grønnere et område er skravert, jo
færre arbeidsplasser i området tilbyr gratis parkering. I områder som er skravert i gult er
andelen arbeidsplasser som tilbyr gratis parkering lik gjennomsnittet for hele region sør, mens
områder i brunt har en høyere arbeidsplasser med gratis parkering enn gjennomsnittet i region
sør. I mange grunnkretser er det imidlertid ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å gjøre en slik
analyse. Dette gjelder områder som ikke er skravert.
Vi ser tydelig at det er færre arbeidsplasser med tilgang til gratis parkeringsplass i sentrum av
Drammen sentrum. Også i noen områder av Kongsberg sentrum er det noe færre som har
tilgang til gratis parkeringsplass ved arbeidsplassen.
53
87
91
83
81
17
5
4
4
7
6
4
3
1
2
16
4
1
9
9
8
-
2
2
1
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Drammen sentrum
Kongsberg sentrum
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Gratis parkering hos arbeidsgiver Betaler for parkering hos arbeidsgiver
Andre gratis parkeringsmuligheter Betaler for andre parkeringsmuligheter
Ingen mulighet for parkering på/ved arbeidsplassen
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 19
Figur 3.9: Tilgang til gratis parkering ved arbeidsstedet etter arbeidsplassens beliggenhet, etter i hvilken grunnkrets arbeidsplassen er lokalisert. RVU 2013/14.
3.3 Tilgang til kollektivtransport
Tilgang til kollektivtransport i et område er en sum av flere ulike faktorer. I reisevane-
undersøkelsen spørres det om avstand fra bolig til holdeplass for det kollektive transport-
midlet man vanligvis bruker, eller som det kan være aktuelt å bruke, og avgangsfrekvens fra
denne holdeplassen på dagtid (mellom klokka 9 og 15) og i morgenrush (mellom klokka 7 og 9).
Svarene på disse spørsmålene gjenspeiler ikke nødvendigvis det faktiske kollektivtilbudet.
Særlig blant de som bruker kollektivtransport i liten grad, kan svarene være unøyaktige. Videre
er det knyttet usikkerhet til disse resultatene fordi relativt mange av respondentene ikke har
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
20 Urbanet Analyse rapport 58/2015
svart på spørsmålene. I Buskerudbyen som helhet er det 16 % som ikke har svart på
spørsmålet om avgangsfrekvens.
En stor andel av befolkningen bor nær en holdeplass for kollektivtransport
I hele Buskerudbyen bor 65 % av befolkningen under 500 meter fra en holdeplass det kan være
aktuelt å bruke. Dette er noe høyere enn i 2009, men lavere enn i 2005. Andelen som bor
mellom 500 meter og en kilometer unna en holdeplass er på 18 %.
Andelen av befolkningen som bor nær en holdeplass for kollektivtransport er høyest i
Drammen kommune (75 %). Videre er andelen av befolkningen som bor nær en holdeplass for
kollektivtransport høyere i Drammen nord enn i resten av Drammen kommune. Her oppgir
hele 95 % at de bor under en kilometer fra en holdeplass for kollektivtransport. Andelen som
bor nær en kollektivholdeplass er lavest i Øvre Eiker kommune (52 %). Her oppgir hele 18 % at
avstanden til nærmeste holdeplass det kan være aktuelt å bruke er to kilometer eller mer,
omtrent det samme som i 2009.
I alle områdene er tendensen at andelen som bor under 500 meter fra en kollektivholdeplass
går ned fra 2005 til 2009, for deretter å øke i 2013/14. Hva dette kan skyldes er uklart.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 21
Figur 3.10: Avstand fra bolig til holdeplass for kollektivtransport det kan være aktuelt å bruke, prosent. RVU 2005-2013/14.
Flest med høy avgangsfrekvens i Drammen kommune
24 % av de som har svart på spørsmålet om avgangsfrekvens har et kollektivtilbud som går
minst fire ganger i timen på dagtid, og 41 % har et tilbud som går minst to ganger i timen.
Videre er det 29 % som har avgang én gang i timen, og 6 % har avgangsfrekvens sjeldnere enn
dette. Andelen med høy frekvens (minst fire ganger i timen) er på omtrent samme nivå som i
2009.
Det er en høyere andel med høy frekvens blant bosatte i Drammen kommune (42 %) enn i de
øvrige kommunene i Buskerudbyen, og høyere i Drammen sentrum enn i resten av
kommunen. Andelen med svært lav frekvens, dvs. avgang sjeldnere enn én gang i timen, er
høyest blant bosatte i Kongsberg kommune (19 %), noe som skyldes svært høy andel med lav
frekvens blant bosatte i Kongsberg utenfor sentrum (43 %).
65 59
69
75 70
76
59 54
52 49
57 50
60
58 56
65
68 61
68
85 82 85
71 59
73
80 77
82
54 58
66 46
18 20
16
15 18
14
20 23
13 16
25 24
22
20 21
20
16 19
15
10 13
11
21 26
23
16 16 10
23 23
16 21
9 9
9
5 6
5
9 10
13 10
12 14
8
12 11
8
8 10
8
2 3 1
3 10
3
2 1 6
8 8
11 14
2 3
3
2 2
1
3 6
4 6
2 3
6
3 4
3
3 4 3
2
3 2
1
1
4 6
1 5
7 8
4
3 5 3
9 8
18 19
4 9
4
7 9
5
4 6 7
2 3 2
2 3 1
2 5 3
11 5
7 14
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Buskerudbyen 2013/14Buskerudbyen 2009Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14Drammen 2009Drammen 2005
Kongsberg 2013/14Kongsberg 2009
Øvre Eiker 20013/14Øvre Eiker 2009
Nedre Eiker 20013/14Nedre Eiker 2009Nedre Eiker 2005
Lier 2013/14Lier 2009Lier 2005
Drammen sentrum 2013/14Drammen sentrum 2009Drammen sentrum 2005
Drammen nord 2013/14Drammen nord 2009Drammen nord 2005
Drammen Konnerud 2013/14Drammen Konnerud 2009Drammen Konnerud 2005
Drammen sør 2013/14Drammen sør 2009Drammen sør 2005
Kongsberg sentrum 2013/14Kongsberg sentrum 2009
Kongsberg utenfor sentrum 2013/14Kongsberg utenfor sentrum 2009
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Under 500 meter 500-999 meter 1 000 til 1499 meter 1 500 til 1 999 meter Over 2 000 meter
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
22 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 3.11: Avgangsfrekvens fra holdeplass for kollektivtransport det kan være aktuelt å bruke, prosent. RVU 2005-2013/14.
Indeks for tilgang til kollektivtransport
På bakgrunn av spørsmålet om avstand fra bolig til stoppested og avgangsfrekvens er det laget
en indeks for tilgang til kollektivtransport, jf. tabellen nedenfor. Svært god tilgang til
kollektivtransport er definert som å ha under en kilometer til holdeplassen og minst fire
avganger i timen.
24 21 20
42 42
38
10 7
8 1
11 6 7
10 7 6
53 48
44
43 36
42
45 55
39
22 30
21
13 10
6 1
41 40 43
39 41
45
30 30
21 21
61 54
62
49 50
45
26 35
39
42 49
43
43 36
48
54 46
54
35 36
23 17
29 30 31
17 13 14
41 50
61 53
24 37
29
37 36
40
21 15 16
14 14
13
11 8
12
18 12 17
49 52
28 44
6 8 7
2 4 2
19 13
11 25
4 3 2
4 7 8
2 1
1 1
3
1 2 1
6 12
8
3 2
43 38
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Buskerudbyen 2013/14Buskerudbyen 2009Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14Drammen 2009Drammen 2005
Kongsberg 2013/14Kongsberg 2009
Øvre Eiker 20013/14Øvre Eiker 2009
Nedre Eiker 20013/14Nedre Eiker 2009Nedre Eiker 2005
Lier 2013/14Lier 2009Lier 2005
Drammen sentrum 2013/14Drammen sentrum 2009Drammen sentrum 2005
Drammen nord 2013/14Drammen nord 2009Drammen nord 2005
Drammen Konnerud 2013/14Drammen Konnerud 2009Drammen Konnerud 2005
Drammen sør 2013/14Drammen sør 2009Drammen sør 2005
Kongsberg sentrum 2013/14Kongsberg sentrum 2009
Kongsberg utenfor sentrum 2013/14Kongsberg utenfor sentrum 2009
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Minst fire ganger i timen Minst to ganger i timen En gang i timen Sjeldnere
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 23
Tabell 3.1: Indeks for tilgang til kollektivtransport, basert på RVU-spørsmål om avstand til holdeplass og avgangsfrekvens på dagtid. (Kilde: Hjorthol m.fl. 2014).
Under 1 km 1 – 1,5 km Over 1,5 km
Minst 4 avgang pr time Svært god God Svært dårlig
2-3 avgang pr time God Middels god Svært dårlig
1 avgang pr time Middels god Dårlig Svært dårlig
Sjeldnere Dårlig Svært dårlig Svært dårlig
Basert på denne inndelingen ser vi at 21 % av befolkningen i Buskerudbyen har svært god
tilgang til kollektivtransport, og 36 % har god tilgang, jf. figuren nedenfor. Tilgang til
kollektivtransport har endret seg lite fra 2005 til i dag. I tolkningen av denne indeksen er det
viktig å huske på at mange av respondentene ikke har svart på spørsmålene om tilgang til
kollektivtransport.
Befolkningen i Drammen kommune har best tilgang til kollektivtransport, etter denne
indeksen. Her har 39 % svært god, og 37 % god tilgang til kollektivtransport. Tilgang til
kollektivtransport er dårligst blant befolkningen i Øvre Eiker kommune. Her har hele 24 %
svært dårlig tilgang til kollektivtransport, det vil si at de har over 1,5 kilometer å gå til
nærmeste holdeplass, og/eller avgangsfrekvens sjeldnere enn en gang i timen.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
24 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 3.12: Indeks for tilgang til kollektivtransport, prosent. RVU 2005-2013/14.
Kartet nedenfor viser befolkningens tilgang til kollektivtransport der de bor, med utgangspunkt
i informasjon på grunnkretsnivå. Jo grønnere et område er skravert, jo bedre er tilgangen til
kollektivtransport i området. I gule områder er tilgangen til kollektivtransport middels god, og
den er dårlig i de røde områdene. Vi ser at tilgangen til kollektivtransport er best sentralt i
Drammen kommune, men at dette ikke følger soneinndelingen. Befolkningen både i deler av
Drammen sentrum, Drammen nord, Drammen sør og Konnerud har god tilgang til
kollektivtransport.
21 18 18
39 36 35
9 5
4 1
10 4 5
8 6 6
46 39 38
43 34
41
38 45
37
23 26
20
11 7
6 -
36 36
41
37 40 43
24 28
14 16
55 43
58
38 41 41
23 32 36
41 47
43
44 40
49
50 44
50
28 34
19 15
26 26
26
18 15 14
32 39
42 30
23 36
23
33 31
37
23 20 16
13 16 11
12 11 12
20 12
18
38 43
22 30
8 11
10
2 4 4
22 17
15 31
6 7
8
10 11
12
1 3
3
2 1 3
1 1
2
6 12
8
10 10
40 35
9 9
5
4 4 3
13 10
24 22
7 10
6
11 10
5
6 5
7
2 3 2
5 3
-
1 5 3
14 6
13 20
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Buskerudbyen 2013/14Buskerudbyen 2009Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14Drammen 2009Drammen 2005
Kongsberg 2013/14Kongsberg 2009
Øvre Eiker 20013/14Øvre Eiker 2009
Nedre Eiker 20013/14Nedre Eiker 2009NedreEiker 2005
Lier 2013/14Lier 2009Lier 2005
Drammen sentrum 2013/14Drammen sentrum 2009Drammen sentrum 2005
Drammen nord 2013/14Drammen nord 2009Drammen nord 2005
Drammen Konnerud 2013/14Drammen Konnerud 2009Drammen Konnerud 2005
Drammen sør 2013/14Drammen sør 2009Drammen sør 2005
Kongsberg sentrum 2013/14Kongsberg sentrum 2009
Kongsberg utenfor sentrum 2013/14Kongsberg utenfor sentrum 2009
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Svært god tilgang God tilgang Middels god tilgang Dårlig tilgang Svært dårlig tilgang
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 25
Figur 3.13: Befolkningens tilgang til kollektivtransport der de bor, basert på informasjon på grunnkretsnivå. RVU 2013/14.
Definisjonen av hva som er et godt kollektivtilbud er i stadig utvikling, og det å ha under en
kilometer til holdeplassen og avgangsfrekvens minst fire ganger i timen kvalifiserer ikke
nødvendigvis til å ha svært god tilgang til kollektivtransport i byområder.
Vi har gjort en ny inndeling av indeksen for tilgang til kollektivtransport. På denne måten kan vi
skille ut den delen av befolkningen som har et ekstremt godt tilbud, som kan forventes å
konkurrere godt mot bilen. Samtidig er definisjonen av hva som er et svært dårlig
kollektivtilbud satt strengere enn i den opprinnelige indeksen. Blant annet er alle som har
avgangsfrekvens sjeldnere enn én gang i timen plassert i kategorien svært dårlig tilgang.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
26 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Tabell 3.2: Oversikt over definisjonen av tilgang til kollektivtransport. Egenutviklet variabel (Urbanet).
Under 500 m 500 m – 1 km 1 km – 1,5 km 1,5 km til 2 km Over 2 km
Minst 8 avg. pr time Ekstremt god Svært god Middels Middels Svært dårlig
Minst 4 avg. pr time Svært god God Middels Dårlig Svært dårlig
2-3 avg. pr time God Middels Dårlig Dårlig Svært dårlig
1 avg. pr time Middels Dårlig Dårlig Svært dårlig Svært dårlig
Sjeldnere Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig
Den nye inndelingen gir ganske store utslag på hvordan befolkningen fordeler seg på indeksen.
For Buskerudbyen sett under ett er det kun 2 % som har det vi har kalt ekstremt god tilgang til
kollektivtransport, og 14 % som har svært god tilgang. I Drammen sentrum er det 7 % som har
et ekstremt godt tilbud, og 28 % som har et svært godt tilbud. Til sammen er det 35 % som har
et ekstremt godt/svært godt tilbud med denne inndelingen i Drammen sentrum. Samtidig ser
vi at andelen med dårlig eller svært dårlig tilgang til kollektivtransporten er høyere med denne
inndelingen enn den tradisjonelle. I Kongsberg utenfor sentrum har nesten 50 % et svært dårlig
kollektivtilbud med den nye indeksen.
Figur 3.14: Ny indeks for tilgang til kollektivtransport, prosent. RVU 2013/14.
1 av 4 har periodekort eller lignende for kollektivtransport
I 2013/14 hadde 23 % av befolkningen i Buskerudbyen flerreisekort, periodekort eller lignende.
Dette er en liten nedgang fra 2009 (25 %), men en økning fra 2005 (20 %). Andelen med
periodekort eller lignede er høyest blant bosatte i Drammen kommune (33 %), og høyere på
Konnerud (41 %) enn i de øvrige sonene i Drammen. Andelen er lavest blant de bosatte i Øvre
Eiker kommune (12 %).
Det er en større andel med periodekort eller lignende blant personer i aldersgruppen 13-24 år,
personer med grunnskoleutdanning, samt personer med lav inntekt. Også personer uten
2
4
2
1
2
7
4
1
3
14
27
5
3
8
5
28
34
27
18
3
6
4
8
3
1
2
1
11
5
11
4
5
36
37
24
14
55
38
23
41
44
50
28
19
29
18
38
51
26
39
24
13
12
20
45
27
14
6
29
30
10
15
7
3
6
7
16
48
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Buskerudbyen
Drammen
Kongsberg
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Drammen sentrum
Drammen nord
Drammen Konnerud
Drammen sør
Kongsberg sentrum
Kongsberg utenfor sentrum
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Ekstremt god tilgang Svært god tilgang God tilgang
Middels god tilgang Dårlig tilgang Svært dårlig tilgang
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 27
førerkort og bil, og personer uten tilgang til gratis p-plass hos arbeidsgiver har periodekort i
større grad enn andre.
Figur 3.15: Prosentandel av befolkningen som har flerreisekort, periodekort eller lignende for kollektivtransport. RVU 2005-2013/14.
3.4 Tilgang til sykkel og MC/moped
3 av 4 har tilgang til sykkel i brukbar stand
75 % av befolkningen i Buskerudbyen har tilgang til sykkel i brukbar stand. Dette tallet er
stabilt fra 2005 - 2013/14. Av de som har sykkel i Buskerudbyen er det 1 % som oppgir at de
har el-sykkel (RVU2013/14). Andelen som har sykkel er lavest blant bosatte i Drammen
kommune (72 %) og høyest blant bosatte i Kongsberg kommune (84 %).
Det er en større andel med tilgang til sykkel blant menn, personer i aldersgruppen 13-17 år og
aldersgruppen 35-54 år, par med barn, yrkesaktive, personer med høy utdanning og personer
med høy inntekt. Det er også en noe høyere andel med sykkel blant de med førerkort og bil, og
blant de med svært dårlig tilgang til kollektivtransport.
23 25
20
33 31
25
13 18
12 21
19 22
20
21 28
22
30 30
23
34 28
23
41 38
27
33 32
28
10 17
18 22
Buskerudbyen 2013/14Buskerudbyen 2009Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14Drammen 2009Drammen 2005
Kongsberg 2013/14Kongsberg 2009
Øvre Eiker 20013/14Øvre Eiker 2009
Nedre Eiker 20013/14Nedre Eiker 2009NedreEiker 2005
Lier 2013/14Lier 2009Lier 2005
Drammen sentrum 2013/14Drammen sentrum 2009Drammen sentrum 2005
Drammen nord 2013/14Drammen nord 2009Drammen nord 2005
Drammen Konnerud 2013/14Drammen Konnerud 2009Drammen Konnerud 2005
Drammen sør 2013/14Drammen sør 2009Drammen sør 2005
Kongsberg sentrum 2013/14Kongsberg sentrum 2009
Kongsberg utenfor sentrum 2013/14Kongsberg utenfor sentrum 2009
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Prosent
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
28 Urbanet Analyse rapport 58/2015
1 av 10 har tilgang til MC/moped
I Buskerudbyen har 9 % av befolkningen på 16 år og eldre tilgang til MC/moped. Andelen som
har MC/moped er lavere blant bosatte i Drammen kommune (5 %) enn i de øvrige
kommunene. I Kongsberg utenfor sentrum er det hele 19 % av befolkningen på 16 år og eldre
som har tilgang til MC/moped.
Det er en større andel med tilgang til MC/moped blant menn, personer i aldersgruppen 13-17
år og 45-54 år, yrkesaktive, personer med lav utdanning, og personer med lav inntekt og høy
personinntekt.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 29
4 Reiseomfang og reisemønster
I dette kapitlet gis det en oversikt over reiseomfanget og reisemønsteret til befolkningen i
Buskerudbyen. Det gis oversikt over hvor mye vi reiser, når vi reiser og hvor vi reiser. Oversikt
over transportmiddelfordeling og reiseformål på reisene gis i kapittel 5
(transportmiddelfordeling) og kapittel 6 (reiseformål).
4.1 Reiseomfang og reiselengde på daglige reiser
Antall daglige reiser er stabilt over tid
10 % av befolkningen i Buskerudbyen foretok ingen reiser på registreringsdagen. Dette er en
nedgang i forhold til tidligere år. I snitt foretok befolkningen i Buskerudbyen 3,2 reiser per
person per dag i 2013/14. Dette er en liten økning fra 2009 (3,1 reiser), men en nedgang fra
2005 (3,3 reiser). Det er små forskjeller i reiseomfang mellom de ulike kommunene som inngår
i Buskerudbyen.
Det er en større andel som ikke reiste på registreringsdagen blant personer i alderen 67 år og
eldre, personer uten barn, ikke yrkesaktive, personer med lav utdanning, personer med lav
personinntekt og personer uten tilgang til bil.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
30 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 4.1: Gjennomsnittlig antall reiser per person per dag. RVU 2005-2013/14.
Gjennomsnittslengden per reise øker
Intervjupersonene spørres etter reiselengde og tidsbruk på reisene de har gjennomført. Dette
kan være vanskelig å anslå, og kvaliteten på oppgitt reiselengde kan være varierende
(Stangeby 2000). Men vi kan anta at kvaliteten på disse svarene er den samme fra år til år, og
at resultatene dermed er sammenlignbare over tid.
En gjennomsnittlig daglig reise i Buskerudbyen er på 13,7 kilometer, og varer i 24 minutter. Det
er en økning fra foregående år, både når det gjelder reiselengde og tidsbruk per reise. I 2005
var gjennomsnittslengden per reise på 10,6 kilometer, med en varighet på 21 minutter, og i
2009 var en gjennomsnittlig reise på 12,1 kilometer og varte i 23 minutter. At reisene blir
stadig lenger er en del av en nasjonal tendens (Hjorthol m.fl. 2014).
En gjennomsnittlig reise er lengst blant befolkningen på Konnerud (16,6 km) og i Nedre Eiker
kommune (16,1 km), og kortest blant befolkningen i Drammen nord (10,0 km).
3,23,1
3,3
3,33,1
3,2
3,23,1
3,03,1
3,13,2
3,5
3,23,0
3,2
3,43,03,0
3,33,3
3,2
3,43,2
3,5
2,92,9
3,3
3,23,1
3,33,0
Buskerudbyen 2013/14Buskerudbyen 2009Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14Drammen 2009Drammen 2005
Kongsberg 2013/14Kongsberg 2009
Øvre Eiker 20013/14Øvre Eiker 2009
Nedre Eiker 20013/14Nedre Eiker 2009Nedre Eiker 2005
Lier 2013/14Lier 2009Lier 2005
Drammen sentrum 2013/14Drammen sentrum 2009Drammen sentrum 2005
Drammen nord 2013/14Drammen nord 2009Drammen nord 2005
Drammen Konnerud 2013/14Drammen Konnerud 2009Drammen Konnerud 2005
Drammen sør 2013/14Drammen sør 2009Drammen sør 2005
Kongsberg sentrum 2013/14Kongsberg sentrum 2009
Kongsberg utenfor sentrum 2013/14Kongsberg utenfor sentrum 2009
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Antall reiser
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 31
Gjennomsnittlig reiselengde er kortest på reiser som er foretatt av kvinner, personer i
aldersgruppen 13-17 år og 75 år og eldre, enslige med barn, ikke-yrkesaktive, personer med lav
utdanning og med lav personinntekt. Den er også kortere blant personer uten førerkort og
tilgang til bil.
Figur 4.2: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise. RVU 2005-2013/14.
De aller fleste daglige reisene er korte. 12 % av reisene er kortere enn én kilometer, og 26 % er
mellom én og 2,9 kilometer. 29 % av reisene er 10 kilometer eller lengre. 2 % av de daglige
reisene er på 10 mil eller lengre, det vil si at de faller inn under definisjonen av lange reiser.
Disse lange reisene trekker opp den gjennomsnittlig reiselengden. Dersom vi kun ser på reiser
som er på under 10 mil, ser vi at gjennomsnittlig reiselengde per reise er på 10,6 kilometer.
Både i Nedre Eiker og i Konnerud endres gjennomsnittlig reiselengde fra over 16 kilometer til
12-13 kilometer når de lengste reisene holdes utenfor analysen.
13,712,1
10,6
12,811,311,3
13,511,0
14,513,4
16,112,1
11,0
13,914,5
13,7
13,211,9
10,9
10,010,1
11,9
16,615,4
11,3
12,88,6
11,0
13,39,8
13,713,6
Buskerudbyen 2013/14Buskerudbyen 2009Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14Drammen 2009Drammen 2005
Kongsberg 2013/14Kongsberg 2009
Øvre Eiker 20013/14Øvre Eiker 2009
Nedre Eiker 20013/14Nedre Eiker 2009Nedre Eiker 2005
Lier 2013/14Lier 2009Lier 2005
Drammen sentrum 2013/14Drammen sentrum 2009Drammen sentrum 2005
Drammen nord 2013/14Drammen nord 2009Drammen nord 2005
Drammen Konnerud 2013/14Drammen Konnerud 2009Drammen Konnerud 2005
Drammen sør 2013/14Drammen sør 2009Drammen sør 2005
Kongsberg sentrum 2013/14Kongsberg sentrum 2009
Kongsberg utenfor sentrum 2013/14Kongsberg utenfor sentrum 2009
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Kilometer
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
32 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 4.3: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise under 10 mil. RVU 2013/14.
Gjennomsnitt vs. median for å belyse reiselengde
Det er flere måter å presentere hva som er den «typiske» verdien på en variabel. Når det
gjelder reiselengde og reisetid er det mest vanlig å bruke gjennomsnitt. Et annet mye brukt
mål er medianen, som er verdien til det tallet som deler et utvalg i to deler. Fordelen ved å
bruke median i forhold til gjennomsnitt, er at median er stabil overfor ekstreme observasjoner.
Når vi bruker median som mål på hva som er den typiske reiselengden, er bildet et helt annet
enn når gjennomsnittet brukes. Den typiske reisen er da på 4 kilometer, det vil si at halvparten
av reisene er fire kilometer eller mindre og halvparten av reisene er over fire kilometer. Bak en
gjennomsnittlig reiselengde på 13,7 kilometer skjuler det seg noen få svært lange reiser som
trekker snittet opp.
Det er fortsatt slik at den typiske reisen til befolkningen i Drammen sentrum, Drammen nord
og Kongsberg sentrum, er kortere enn den typiske reisen til befolkningen på Konnerud og i
Kongsberg utenfor sentrum.
Figur 4.4: Median reiselengde (km) per reise. RVU 2013/14.
10,6
10,110,7
10,311,311,6
9,29,3
12,111,6
9,412,8
Buskerudbyen
DrammenKongsbergØvre Eiker
Nedre EikerLier
Drammen sentrumDrammen nord
Drammen KonnerudDrammen sør
Kongsberg sentrumKongsberg utenfor sentrum
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Kilometer
4,0
4,0
3,0
5,5
5,0
6,0
2,9
3,0
6,0
5,0
3,0
5,0
Buskerudbyen
Drammen
Kongsberg
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Drammen sentrum
Drammen nord
Drammen Konnerud
Drammen sør
Kongsberg sentrum
Kongsberg utenfor sentrum
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
tin
n i
son
er
Kilometer
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 33
Befolkningen i Buskerudbyen lenger per dag enn tidligere
Hver person i Buskerudbyen tilbakelegger 46 kilometer per dag i gjennomsnitt, og bruker 86
minutter på å reise. Dette er en økning på hele 10 kilometer fra 2009, noe som skyldes at hver
person gjennomfører noe flere reiser i Buskerudbyen i 2013/14 enn i 2009 i snitt, samt at hver
reise er noe lenger enn tidligere.
Figur 4.5: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per person per dag. RVU 2013/14
4.2 Når foregår reisene?
Flere reiser foregår om ettermiddagen enn om morgenen
Fordeling av reisene over døgnet har endret seg lite i perioden 2005 - 2013/14. 16 % av reisene
foregår i tidsrommet mellom kl. 06.00 og 08.59, og 28 % av reisene foregår i tidsrommet
mellom kl. 15.00 og 17.59. 34 % av reisene foregår midt på dagen (kl. 09.00-14.59) og 23 % av
reisene foregår om kvelden/natten (kl.18.00-05.59). Vi ser en rushtidstopp om morgenen
mellom klokken 07.00-08.59, og en noe større rushtidstopp om ettermiddagen mellom kl.
15.00-17.59.
Figur 4.6: Daglige reiser fordelt på starttidspunkt, prosent. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14.
46
36
34
Buskerudbyen 2013/14
Buskerudbyen 2009
Buskerudbyen 2005
Kilomenter
0 0 0 0 01
3
7
6
45
6 66
7
910
8
65 5
32
1
Pro
sen
t
Kl. 06-09: 16 %
Kl. 09-15: 34 %
Kl. 15-18: 28 % Kl. 18-06: 23 %
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
34 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Vi reiser mer på hverdager enn på helgedager
Vi foretar flere reiser per dag på hverdager enn på helgedager. For eksempel foretar en person
som er bosatt i Buskerudbyen 3,6 reiser i snitt på en onsdag, mot 2,3 reiser på en søndag.
4.3 Hvor går reisene?
De fleste reisene foregår innad i egen kommune
82 % av reisene til de bosatte i Buskerudbyen foregår internt i Buskerudbyområdet. 9 % av
reisene foregår mellom Buskerudbyen og Oslo/Akershus, 2 % mellom Buskerudbyen og andre
steder i Region sør og 3 % mellom Buskerudbyen og Norge for øvrig. 5 % av reisene foregår
helt utenfor Buskerudbyen.
Figuren nedenfor viser hvor stor andel av reisene til befolkningen i Buskerudbyen som har de
ulike sonene i Buskerudbyen som målpunkt for reisen. Siden de fleste reiser er lokale forklares
mye av mønsteret av hvor folk bor. Vi ser at Drammen sentrum er det største målpunktet:
20 % av reisene ender i Drammen sentrum.
Figur 4.7: Prosentandel av reisene som foretas av befolkningen i Buskerudbyen som ender i ulike områder. RVU 2013/14.
Kartene på de neste sidene viser hvordan reisene til de bosatte i Buskerudbyen, og som ender i
hver enkelt kommune, kommer fra. Det er god retningsbalanse i reisene, slik at man ville ha
fått det samme mønsteret dersom man så på hvor reiser som starter i hver enkelt kommune
ender. De aller fleste reisene er kommuneinterne reiser.
Drammen kommune:
80 % av alle reiser som ender i Drammen kommune starter i Drammen kommune. 6 %
starter i Oslo/Akershus, 5 % starter i Lier kommune og 4 % starter i Nedre Eiker kommune.
Kongsberg kommune:
89 % av alle reiser som ender i Kongsberg kommune starter i Kongsberg kommune. 2 %
starter i Oslo/Akershus, 3 % starter i Øvre Eiker kommune og 2 % starter i Drammen
kommune.
20
8
5
5
11
6
10
12
13
2
7
3
Drammen sentrum
Drammen nord
Drammen Konnerud
Drammen sør
Kongsberg sentrum
Kongsberg utenfor sentrum
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Region sør ellers
Oslo/Akershus
Resten av landet
Prosent
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 35
Lier kommune:
70 % av alle reiser som ender i Lier kommune starter i Lier kommune. 16 % starter i
Drammen kommune og 9 % starter i Oslo/Akershus.
Nedre Eiker kommune:
71 % av alle reiser som ender i Nedre Eiker kommune starter i Nedre Eiker kommune, 13 %
starter i Drammen kommune og 7 % starter i Øvre Eiker kommune.
Øvre Eiker kommune:
73 % av alle reiser som ender i Øvre Eiker kommune starter i Øvre Eiker kommune, og 10 %
starter i Nedre Eiker kommune. 5 % starter i Drammen kommune, 4 % starter i Kongsberg
kommune og 4 % starter i landet forøvrig.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
36 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 4.8: Oversikt over hvor reisene som ender i Drammen kommune starter.
Figur 4.9: Oversikt over hvor reisene som ender i Kongsberg kommune starter.
Drammen kommune:
Interne reiser 80 %
Kongsberg kommune:
Interne reiser 89 %
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 37
Figur 4.10: Oversikt over hvor reisene som ender i Lier kommune starter
Figur 4.11: Oversikt over hvor reisene som ender i Nedre Eiker kommune starter
Nedre Eiker kommune:
Interne reiser 71 %
Lier kommune:
Interne reiser 70 %
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
38 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 4.12: Oversikt over hvor reisene som ender i Øvre Eiker kommune starter
Øvre Eiker kommune:
Interne reiser 73 %
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 39
5 Transportmiddelbruk
I dette kapitlet gis det en oversikt over befolkningens bruk av ulike transportmidler, samt
sentrale egenskaper ved reiser foretatt med ulike transportmidler, slik som reiselengde og
reisetid.
5.1 Transportmiddelfordeling
Andelen reiser som bilfører har økt noe fra 2009 til 2013/14
Transportmiddelfordelingen har holdt seg relativt stabil i perioden 2005-2014, men med noen
variasjoner. For hele Buskerudbyen sett under ett gikk bilførerandelen noe ned fra 2005 til
2009 (fra 59 % til 52 %), mens bilførerandelen gikk opp til 60 % i 2013/14. Samtidig har det
skjedd en nedgang i bilpassasjerandelen, fra 13 % i 2009 til 9 % i 2013/14. Dette er en tendens
vi også ser nasjonalt (Hjorthol m.fl. 2014).
Andelen av reisene som foretas med miljøvennlige transportmidler er høyest blant bosatte i
Drammen kommune, med en gangandel på 23 %, en sykkelandel på 4 % og en kollektiv-
andel7på 10 %. Men også i Drammen kommune ser vi en økning i bilførerandel, fra 48 % i 2009
til 54 % i 2013/14, og en nedgang i bilpassasjerandel. Gangandelen er høyere blant bosatte i
Drammen sentrum enn i Drammen for øvrig. 33 % av reisene foretatt av bosatte i Drammen
sentrum er gangturer. Bosatte i Drammen nord har høyest kollektivandel, med 15 %.
Det er også en betydelig lavere bilandel og høyere andel miljøvennlige transportmidler i
sentrum av Kongsberg enn i Kongsberg for øvrig. Sykkelandelen i Kongsberg kommune er på 8
%, og den er høyere i Kongsberg sentrum (11 %) enn i resten av kommunen (5 %).
Andelen miljøvennlige transportmidler er lavest blant bosatte i Øvre Eiker kommune. I
2013/14 er gangandelen på 12 %, sykkelandelen er på 3 % og kollektivandelen er på 4 %.
Kommunen har en bilførerandel på 72 % og en bilpassasjerandel på 8 %.
Både bilførere og bilpassasjerer ble bedt om å oppgi hvor mange personer det var i bilen på
bilreisene de foretok. Gjennomsnittlig antall personer i bilen var på 1,6 i 2013/14, noe som er
en nedgang fra tidligere år. I 2009 var det i snitt 1,8 personer per bil, og i 2005 var det i snitt
1,7 personer per bil.
7 Kollektivtransport inkluderer drosje, men ikke fly.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
40 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 5.1: Transportmiddelfordeling på daglige reiser, prosent. RVU 2005-2013/14.
Kartet nedenfor viser transportmiddelfordelingen basert på informasjon på grunnkretsnivå, for
å få fram nyanser som ikke kommer fram i sonestrukturen. Jo grønnere et område er skravert,
jo høyere er andelen av reisene som foregår med miljøvennlige transportmidler (gange, sykkel
og kollektivtransport). I områder som er skravert i gult er andelen miljøvennlige
transportmidler lik som gjennomsnittet for hele region sør, mens områder i brunt har en
høyere andel bilbaserte reiser. I mange grunnkretser er det imidlertid ikke tilstrekkelig
datagrunnlag til å gjøre en slik analyse. Dette gjelder områder som ikke er skravert.
Vi ser tydelig at andelen miljøvennlige transportmidler er høyest i sentrumsområdene både i
Drammen og Kongsberg, og til dels i Nedre Eiker (Mjøndalen). Videre er andelen miljøvennlige
transportmidler høy i Drammen nord, og på Fjell.
1921
19
2324
21
2024
1217
1718
14
1517
15
3330
26
2021
16
1418
23
1524
21
2226
1519
44
3
43
4
810
34
24
2
14
4
52
4
43
6
23
4
32
1
1112
55
88
7
1010
10
45
45
66
6
78
9
89
11
158
10
912
8
1211
11
56
23
605259
544853
5844
7263
6359
64
6755
62
4543
50
5350
57
675451
624856
5338
6557
913
11
813
11
1016
810
1012
12
814
10
814
9
817
12
71113
711
10
917
1216
0 20 40 60 80 100
Buskerudbyen 2013/14Buskerudbyen 2009Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14Drammen 2009Drammen 2005
Kongsberg 2013/14Kongsberg 2009
Øvre Eiker 20013/14Øvre Eiker 2009
Nedre Eiker 20013/14Nedre Eiker 2009Nedre Eiker 2005
Lier 2013/14Lier 2009Lier 2005
Drammen sentrum 2013/14Drammen sentrum 2009Drammen sentrum 2005
Drammen nord 2013/14Drammen nord 2009Drammen nord 2005
Drammen Konnerud 2013/14Drammen Konnerud 2009Drammen Konnerud 2005
Drammen sør 2013/14Drammen sør 2009Drammen sør 2005
Kongsberg sentrum 2013/14Kongsberg sentrum 2009
Kongsberg utenfor sentrum 2013/14Kongsberg utenfor sentrum 2009
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet
Prosent
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 41
Figur 5.2: Reisemiddelfordeling blant befolkningen i Buskerudbyen, basert på informasjon på grunnkretsnivå. RVU 2013/14
Tabellen nedenfor viser hvordan kollektivreisene fordeler seg på buss, tog og andre kollektive
transportmidler. For hele Buskerudbyen utgjør bussreiser litt over 50 % av alle kollektivreisene,
mens togreiser utgjør 42 %. 6 % er annen kollektivtransport, enten drosje, båt eller T-bane-
/trikkereiser foretatt andre steder enn i Buskerudbyen. Blant bosatte i Øvre Eiker kommune
utgjør togreiser hele 60 % av kollektivreisene. Bussreiser utgjør 73 % av kollektivreisene foretas
av bosatte på Konnerud.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
42 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Tabell 5.1: Ulike kollektive transportmidlers andel av kollektivtransporten. RVU 2013/14.
Buss Tog Annet koll
Samlet kollektivandel
Buskerudbyen 52 % 42 % 6 % 8 %
Kommuner Drammen 52 % 42 % 6 % 10 %
Kongsberg 38 % 54 % 8 % 4 %
Øvre Eiker 28 % 60 % 12 % 4 %
Nedre Eiker 55 % 38 % 7 % 6 %
Lier 64 % 31 % 4 % 7 %
Kommuner delt i soner
Drammen sentrum 43 % 52 % 5 % 8 %
Drammen nord 54 % 43 % 3 % 15 %
Drammen Konnerud 73 % 21 % 6 % 9 %
Drammen sør 52 % 41 % 7 % 12 %
Kongsberg sentrum 37 % 53 % 10 % 5 %
Kongsberg utenfor sentrum 40 % 60 % 0 % 2 %
Demografiske forskjeller i transportmiddelbruk
Nedenfor beskrives kort forskjeller i transportmiddelbruk blant ulike grupper8
Gangturer:
Det er størst andel gangturer blant kvinner, personer i alderen 13-17 år og 75 år og eldre,
ikke-yrkesaktive, personer med lav utdanning og lav personinntekt. Det er også en større
gangandel blant de uten førerkort og tilgang til bil, de uten p-plass ved egen bolig, og de
uten tilgang til p-plass hos arbeidsgiver.
Sykkelturer:
Det er størst andel sykkelturer blant personer i alderen 13-17 år, personer med lav
utdanning, personer med lav og personer med høy personinntekt. Det er også en større
sykkelandel blant de uten førerkort og tilgang til bil, og de uten gratis p-plass hos
arbeidsgiver.
Kollektivreiser:
Det er størst andel kollektivreiser blant personer i alderen 13-17 år, personer med lav
utdanning og lav personinntekt. Det er også en større kollektivandel blant de uten
førerkort og tilgang til bil, og de uten tilgang til gratis p-plass hos arbeidsgiver.
Bilførerreiser:
Det er størst andel bilførerreiser blant menn, personer i alderen 35-54 år, enslige med
barn, yrkesaktive, personer med utdanning over grunnskolenivå, og personer med middels
til høy personinntekt. Det er også en større bilførerandel blant de med tilgang til flere biler,
de med tilgang til parkering ved egen bolig, og de med tilgang til gratis p-plass hos
arbeidsgiver.
Bilpassasjerreiser:
Det er størst andel bilpassasjerreiser blant kvinner, personer i alderen 13-17 år, personer
8 Forskjellene som gjengis er kun bivariate sammenhenger, og ikke de isolerte effektene.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 43
med flere voksne i husholdningen, ikke-yrkesaktive, personer med lav utdanning, og
personer med lav personinntekt. Det er også en større bilpassasjerandel blant de uten
førerkort og tilgang til bil, med tilgang til flere biler, og de uten tilgang til p-plass hos
arbeidsgiver.
Antall daglige reiser med ulike transportmidler
Gjennomsnittlig antall reiser i Buskerudbyen ligger på i overkant av tre reiser per person per
dag. Når vi fordeler disse reisene på transportmiddel, foretar en gjennomsnittlig person i dette
området 0,62 gangturer per dag, 0,12 sykkelturer per dag, 0,24 kollektivreiser per dag, 1,90
bilturer som sjåfør per dag, og 0,27 reiser som bilpassasjer per dag. I tillegg foretas det 0,04
reiser med andre transportmidler, som f.eks. fly.
Gjennomsnittlig antall kollektivreiser per person per dag er en god del høyere blant bosatte i
Drammen kommune (0,34) enn i de øvrige kommunene.
Tabell 5.2: Gjennomsnittlig antall reiser per person per dag fordelt på hovedtransportmiddel, blant bosatte i Buskerudbyen. RVU 2013/14.
Alle reiser Til fots Sykkel Kollektiv-transport (eks fly)
Bilfører Bil-
passasjer Annet
Buskerudbyen 3,19 0,62 0,12 0,24 1,90 0,27 0,04
Drammen 3,26 0,76 0,12 0,34 1,75 0,26 0,03
Kongsberg 3,21 0,63 0,26 0,12 1,85 0,31 0,03
Øvre Eiker 3,05 0,35 0,10 0,12 2,19 0,23 0,06
Nedre Eiker 3,06 0,52 0,06 0,19 1,93 0,32 0,04
Lier 3,20 0,49 0,05 0,23 2,15 0,25 0,02
Drammen sentrum 3,37 1,12 0,16 0,26 1,51 0,28 0,03
Drammen nord 3,31 0,65 0,13 0,49 1,75 0,28 0,01
Drammen Konnerud 3,41 0,49 0,05 0,30 2,27 0,23 0,07
Drammen sør 2,92 0,45 0,08 0,34 1,80 0,20 0,05
Kongsberg sentrum 3,15 0,71 0,33 0,15 1,66 0,27 0,03
Kongsberg utenfor 3,31 0,51 0,15 0,08 2,16 0,38 0,03
5.2 Reiselengde og tidsbruk
Kollektivreisene er de lengste reisene
En gjennomsnittlig reise blant befolkningen i Buskerudbyen er på 13,7 kilometer, og varer i 24
minutter. Det er stor forskjell i reiselengde for reiser gjennomført med ulike transportmidler.
Gangturer:
Gangturene er de korteste reisene. En gjennomsnittlig gangtur i Buskerudbyen er på 2,1
kilometer, men tar likevel omtrent like lang tid som andre reiser: 23 minutter. En
gjennomsnittlig gangtur er lengst i Nedre Eiker kommune (3,1 km), og kortest i Drammen
kommune (1,9 km).
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
44 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Sykkelturer:
En gjennomsnittlig sykkeltur er 3,9 kilometer, og tar 17 minutter. En gjennomsnittlig
sykkeltur er lengst i Lier kommune (9,3 km), og kortest i Drammen kommune (2,8 km).
Disse tallene må imidlertid tolkes med stor varsomhet, da sykkelandelen er lav og det
dermed ligger få reiser til grunn for analysen.
Kollektivreiser:
Kollektivreisene er de lengste reisene i snitt. Selv når vi tar ut fly, er en gjennomsnittlig
kollektivreise på 27,7 kilometer, og tar hele 54 minutter. En gjennomsnittlig kollektivreise
er lengst i Øvre Eiker kommune (42,5 km) og kortest i Drammen kommune (22,7 km).
Bilførerreiser:
En gjennomsnittlig bilreise som bilfører er på 15,2 kilometer og tar 21 minutter. Her er det
små forskjeller mellom de ulike kommunene, men en gjennomsnittlig bilførerreise er noe
lenger i Drammen kommune (15,9 km) og noe kortere i Nedre Eiker kommune (14,0 km)
enn i de øvrige kommunene.
Bilpassasjerreiser:
En gjennomsnittlig reise som bilpassasjer er noe lenger enn bilførerreisen: Den er på 18,9
km i snitt, og tar 28 minutter. Bilpassasjerreisen er lengst i Nedre Eiker kommune (31,8
km), og kortest i Drammen kommune (13,8 km).
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 45
Figur 5.3: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise fordelt på transportmiddel, alle daglige reiser. RVU 2013/14.
3 av 10 bilreiser er under tre kilometer
Figuren nedenfor viser hvor stor andel av reisene med ulike transportmidler som er av ulik
reiselengde, fordelt på hovedtransportmiddel.
Gangturer: De fleste gangturene er korte. 38 % er kortere enn 1 kilometer, og til sammen
er nesten 80 % av gangturene under 3 kilometer.
Sykkelturer: 12 % av sykkelturene er under 1 kilometer, og 52 % er mellom 1 – 2,9
kilometer. Til sammen 64 % av sykkelturene er under 3 kilometer. 8 % av sykkelturene er
10 kilometer eller mer.
Kollektivreiser: Svært få av kollektivreisene er korte. 7 % er under 3 kilometer, og til
sammen 25 % er under 5 kilometer. Nesten 50 % av kollektivreisene er 20 kilometer eller
mer.
13,7
12,8
13,5
14,5
16,1
13,9
13,2
10,0
16,6
12,8
13,3
13,7
2,1
1,9
2,1
2,6
3,1
2,0
1,6
2,3
2,1
2,1
2,0
2,4
3,9
2,8
3,6
4,8
6,2
9,3
2,0
3,4
2,9
4,6
3,5
4,0
27,7
22,7
37,2
42,5
39,8
24,6
29,2
20,3
19,5
19,4
39,0
32,1
15,2
15,9
15,4
14,7
14,0
14,8
20,2
10,5
17,5
14,2
13,8
17,4
18,9
13,8
17,6
17,9
31,8
19,1
13,0
12,6
16,9
15,8
25,9
7,9
Buskerudbyen
Drammen
Kongsberg
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Drammen sentrum
Drammen nord
Drammen Konnerud
Drammen sør
Kongsberg sentrum
Kongsberg utenfor sentrum
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Kilometer
Alle reiser Til fots Sykkel Kollektivt Bilfører Bilpass
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
46 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Bilførerreiser: 5 % av bilførerreisene er under 1 kilometer, og til sammen 27 % er under 3
kilometer. 36 % av bilførerreisene er over 10 kilometer.
Bilpassasjerreiser: 7 % av bilpassasjerreisene er under 1 kilometer, og til sammen 28 % er
under 3 kilometer. 35 % av bilpassasjerreisene er over 10 kilometer. Når gjennomsnittlig
reiselengde for bilpassasjerreisene likevel er lenger enn for bilførerreisene, skyldes dette at
en større andel av reisene er svært lange.
Figur 5.4: Prosentandel av reisene som er av ulik reiselengde, etter hovedtransportmiddel. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14.
De få lange daglige reisene trekker opp den gjennomsnittlige reiselengden. Neste figur viser
gjennomsnittlig reiselengde for ulike transportmidler når reiser over 10 mil utelates fra
analysen.
Gjennomsnittlig reiselengde for både kollektivreisen, bilførerreisen og bilpassasjerreisen går da
ned. Men det er særlig reiselengden til bilpassasjerreisene som går ned, fra 18,9 km i snitt til
12,7 km i snitt. Bilpassasjerreisen og bilførerreisen er tilnærmet like lange når de lengste
reisene utelates fra analysen. Samtidig ser vi at gjennomsnittlig reiselengde for kollektivreiser
ikke endres i en del av kommunene, som for eksempel i Kongsberg kommune. Det vil med
andre ord si at ingen av de daglige kollektivreisene som er registrert i reisevaneundersøkelsen i
dette området er 10 mil eller mer.
38
12
5
7
41
52
7
23
21
10
18
18
16
15
8
10
21
21
23
2
4
7
15
14
1
4
48
21
21
0 20 40 60 80 100
Til fots
Sykkel
Kollektivtransport(eks. fly)
Bilfører
Bilpassasjer
Prosent
Mindre enn 1 km 1 til 2,9 km 3 til 4,9 km 5 til 9,9 km 10 til 19,9 km 20 km eller lengre
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 47
Figur 5.5: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise fordelt på transportmiddel, daglige reiser under 10 mil. RVU 2013/14.
Gjennomsnitt versus medianverdi
Tabellen nedenfor viser medianverdien som mål for den typiske reiselengden, et mål som er
mer robust for ekstremverdier enn gjennomsnittsverdien. Dette påvirker reiselengden til alle
transportmidlene, og den typiske reisen framstår kortere enn når vi baserer oss på
gjennomsnittet.
Den typiske gangturen er da 1 kilometer, den typiske sykkelturen er 2 kilometer, den typiske
kollektivreisen er 12 kilometer, den typiske bilførerreisen er 5,5 kilometer, og den typiske
bilpassasjerreisen er 5,5 kilometer.
Samtidig ser vi at den typiske kollektivreisen i Kongsberg sentrum fortsatt er svært lang. I
Drammen sentrum er medianverdien for kollektivreiser høyere enn gjennomsnittsverdien, noe
som betyr at det er en god del korte kollektivreiser i området som trekker snittet ned.
10,6
10,1
10,7
10,3
11,3
11,6
9,2
9,3
12,1
11,6
9,4
12,8
2,1
1,9
2,1
2,6
3,2
2,0
1,6
2,3
2,1
2,1
2,0
2,4
3,9
2,8
3,6
4,8
6,2
9,3
2,0
3,4
2,9
4,6
3,5
4,0
24,0
22,7
37,2
14,4
23,7
24,6
29,2
20,3
19,5
19,4
39,0
32,1
12,0
11,9
13,0
11,1
11,3
12,2
12,2
9,6
13,7
12,9
10,8
15,9
12,7
10,5
10,3
11,0
17,6
16,7
9,6
10,7
12,3
10,8
12,4
7,9
Buskerudbyen
Drammen
Kongsberg
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Drammen sentrum
Drammen nord
Drammen Konnerud
Drammen sør
Kongsberg sentrum
Kongsberg utenfor sentrum
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Kilometer
Alle reiser Til fots Sykkel Kollektivt Bilfører Bilpass
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
48 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Tabell 5.3: Median reiselengde (km) per reise, fordelt på transportmiddel. RVU 2013/14.
Alle reiser
Til fots
Sykkel Kollektiv- transport
eks fly
Bil- fører
Bil- passasjer
Buskerudbyen 4.0 1.0 2.0 12.0 5.5 5.5
Kommuner Drammen 4.0 1.0 2.0 8.0 5.0 6.0
Kongsberg 3.0 1.3 2.0 13.4 4.8 3.0
Øvre Eiker 5.5 1.5 2.0 20.0 6.0 5.0
Nedre Eiker 5.0 1.6 2.0 12.0 6.0 5.9
Lier 6.0 1.2 2.2 20.0 7.5 8.0
Kommuner delt i soner
Drammen sentrum 2.9 1.0 1.8 36.8 5.0 3.2
Drammen nord 3.0 1.2 2.9 7.0 3.4 5.0
Drammen Konnerud 6.0 1.0 1.8 6.2 7.0 8.5
Drammen sør 5.0 1.0 3.8 6.5 7.0 10.0
Kongsberg sentrum 3.0 1.5 1.5 35.9 3.8 3.0
Kongsberg utenfor 5.0 1.0 2.8 11.0 6.0 3.5
Bilreiser utgjør 80 % av transportarbeidet
Gangreisene er mange, men korte. De utgjør dermed kun 3 % av det daglige transportarbeidet
målt i antall kilometer. Kollektivreisene er relativt lange i Buskerudbyen, og selv om
kollektivandelen målt i antall reiser er relativt lav (8 %), utgjør kollektivreisene 12 % av det
daglige transportarbeidet målt i antall kilometer. Bilførerreiser utgjør 71 % av
transportarbeidet, mens bilpassasjerreiser utgjør 10 %.
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 49
Figur 5.6: Hovedtransportmidlenes andel av transportarbeidet, alle daglige reiser. Prosent. RVU 2005-2013/14.
Hver person reiser 31 kilometer som bilfører hver dag
Hver person i Buskerudbyen tilbakelegger 46 kilometer per dag i gjennomsnitt, og bruker 86
minutter på å reise. Dette er en økning på hele 10 kilometer fra 2009, noe som skyldes at hver
person gjennomfører noe flere reiser i Buskerudbyen i 2013/14 enn i 2009 i snitt, og at hver
reise er noe lenger.
Av dette er 30,9 kilometer reiser som bilfører, og 5,3 kilometer reiser som bilpassasjer. De
lengste reiselengdene som bilfører finner vi blant bosatte i Konnerud (45,2 kilometer per
person per dag). Man reiser i snitt 6,2 kilometer per dag med kollektivtransport, 1,4 kilometer
til fots og 0,5 kilometer med sykkel.
343
343
35
22
432
233
454
433
233
36
3
36
23
12
2
112
33
12
12
2
111
101
212
023
11
0
44
22
121214
151719
910
66
126
14
101213
132124
241314
131512
131727
1315
33
7161
65
7259
59
6846
7777
5968
63
7658
66
7551
57
596260
7862
61
756757
5744
8748
1019
14
615
17
1036
86
2118
12
821
15
613
14
111921
417
20
68
13
1432
544
34
2
14
0
60
69
43
6
363
110
0
01
301
310
10
1
0 20 40 60 80 100
Buskerudbyen 2013/14Buskerudbyen 2009Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14Drammen 2009Drammen 2005
Kongsberg 2013/14Kongsberg 2009
Øvre Eiker 20013/14Øvre Eiker 2009
Nedre Eiker 20013/14Nedre Eiker 2009NedreEiker 2005
Lier 2013/14Lier 2009Lier 2005
Drammen sentrum 2013/14Drammen sentrum 2009Drammen sentrum 2005
Drammen nord 2013/14Drammen nord 2009Drammen nord 2005
Drammen Konnerud 2013/14Drammen Konnerud 2009Drammen Konnerud 2005
Drammen sør 2013/14Drammen sør 2009Drammen sør 2005
Kongsberg sentrum 2013/14Kongsberg sentrum 2009
Kongsberg utenfor sentrum 2013/14Kongsberg utenfor sentrum 2009
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Til fots Sykkel Kollektivt Bilfører Bilpass Annet HTM
Prosent
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
50 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 5.7: Gjennomsnittlig daglig reiselengde per transportmiddel per person. RVU 2013/14.
5.3 Reisetidspunkt fordelt etter transportmiddel
Figurene på neste side viser når på døgnet reiser med ulike transportmidler foregår.
Gangturer:
Gangturene er relativt jevnt fordelt over døgnet, og er uten de store rushtidstoppene.
13 % av gangturene foregår mellom klokken 06.00-08.59, 39 % foregår mellom kl. 9.00-
14.59, 24 % mellom klokken 15.00-17.59, og 24 % på kveldstid/natt (mellom kl. 18.00 –
06.59).
Sykkelturer:
Sykkelturene har en annen fordeling enn gangturene, og har tydelige rushtidstopper. 20 %
av sykkelturene foregår mellom klokken 06.00-08.59, 33 % foregår mellom kl. 9.00-14.59,
26 % mellom klokken 15.00-17.59, og 21 % på kveldstid/natt.
Kollektivreiser:
Fordelingen av kollektivreiser har også markerte rushtidstopper. 27 % av kollektivreisene
foregår klokken 06.00-08.59, og 30 % mellom klokken 15.00-17.59. Videre foregår 24 % av
kollektivreisene på dagen mellom disse rushtidstoppene, og 20 % på kveldstid/natt.
Bilførerreiser:
Bilførerreisene følger i stor grad fordelingen til alle reiser, men utgjør også den største
andelen av reisene. 16 % av bilførerreisene foregår klokken 06.00-08.59, og 29 % mellom
klokken 15.00-17.59. Videre foregår 33 % av bilførerreisene på dagen mellom disse
rushtidstoppene, og 22 % på kveldstid/natt.
Bilpassasjerreiser:
Bilpassasjerreisene har en noe annen profil enn bilførerreisene, med et større tyngdepunkt
på formiddag og ettermiddag. Bare 7 % av passasjerreisene foregår mellom kl. 06.00 og
08.59.
1
2
1
1
2
1
2
2
1
1
2
1
1
0
1
1
0
0
0
0
0
0
1
1
6,2
7,1
4,7
4,8
8,0
4,4
6,9
8,5
6,6
6,4
5,9
2,9
30,9
29,7
30,4
35,8
29,1
33,0
31,6
19,9
45,2
27,8
24,7
39,6
5,3
3,5
5,6
4,5
10,4
5,2
3,3
3,8
4,3
3,0
7,2
3,1
1,7
1,5
2,6
2,0
1,7
1,2
0,8
0,0
6,6
1,1
4,2
0,2
Buskerudbyen
Drammen
Kongsberg
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Drammen sentrum
Drammen nord
Drammen Konnerud
Drammen sør
Kongsberg sentrum
Kongsberg utenfor sentrum
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Kilometer
Til fots Sykkel Kollektivtransport (eks fly) Bilfører Bilpassasjer Annet
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 51
Figur 5.8: Daglige gang- og sykkelturer fordelt på starttidspunkt, prosent. Buskerudbyen. RVU 2013/14.
Figur 5.9: Daglige kollektivreiser fordelt på starttidspunkt, prosent. Buskerudbyen. RVU 2013/14.
Figur 5.10: Daglige bilreiser fordelt på starttidspunkt, prosent. Buskerudbyen. RVU 2013/14.
0
2
4
6
8
10
12
14
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
Pro
sen
t
Kokkeslett
Alle reiser Gangturer Sykkelturer
0
2
4
6
8
10
12
14
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
Pro
sen
t
Klokkeslett
Alle reiser Kollektivreiser
0
2
4
6
8
10
12
14
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
Pro
sen
t
Klokkeslett
Alle reiser Bilførerreiser Bilpassasjer
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
52 Urbanet Analyse rapport 58/2015
5.4 Transportmiddelfordeling etter målpunkt for reisen
Tabellen nedenfor viser transportmiddelbruk etter hva som er målpunkt for reisen, det vil si
hvilken sone reisen ender i. Vi ser at reiser som ender i Drammen sentrum har høyest
gangandel (30 %), og lavest bilførerandel (47 %). Reiser som ender i Kongsberg sentrum har
høyest sykkelandel (11 %). Reiser som har Oslo/Akershus som målpunkt har høyest
kollektivandel (26 %).
Tabell 5.4: Transportmiddelbruk etter hva som er målpunkt for reisen. Reiser som er foretatt av bosatte i Buskerudbyen. Prosent. RVU 2013/14.
Dra
mm
en
sen
tru
m
Dra
mm
en
no
rd
Dra
mm
en
Ko
nn
eru
d
Dra
mm
en
sør
Ko
ngs
ber
g
sen
tru
m
Ko
ngs
ber
g
ute
nfo
r
Øvr
e
Eike
r
Ned
re
Eike
r
Lier
Reg
ion
sø
r el
lers
Osl
o/
Ake
rsh
us
Res
ten
av
No
rge
Til fots 30 % 20% 16% 14 23 14 12 21 15 5 9 23
Sykkel 5% 3% 3% 3 11 3 3 2 1 2 1 1
Kollektivtransport 10% 9% 6 11 3 3 3 4 6 1 26 2
Bilfører 47% 61% 67 64 53 66 73 64 68 75 56 57
Bilpassasjer 8% 7% 6 7 9 13 7 9 9 15 8 14
Annet 1% 0% 2 1 1 1 2 1 0 2 1 3
SUM 100% 100% 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100
Antall reiser (uvektet N)
1057 430 225 268 681 364 518 642 782 87 389 186
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 53
6 Reiseformål og transportmiddelbruk
I dette kapitlet gir vi en oversikt over formålet til de daglige reisene, og sentrale egenskaper
ved reisene til ulike formål: transportmiddelbruk, reiselengde, og når reisen foretas. Avsnitt 6.1
gir en oversikt, mens hvert reiseformål beskrives mer i detalj i avsnitt 6.2 – 6.8.
6.1 Oversikt over reiseformål
Om lag 1 av 3 reiser er en handle-/servicereise
Handle- og servicereiser utgjør den største andelen av de daglige reisene, og deretter følger
arbeidsreiser. I hele Buskerudbyen er 27 % av reisene en handle- eller servicereise, og 24 % er
arbeidsreiser. 1 av 10 reiser er en følge- eller omsorgsreise, 1 av 10 reiser er en besøksreise, og
19 % er øvrige fritidsreiser. Reiseformålene for de daglige reisene har endret seg lite i løpet av
perioden fra 2005 til 2013/14, men det er en viss økning i andelen arbeidsreiser.
Fordelingen mellom reiseformålene er svært lik i de forskjellige områdene i Buskerudbyen.
Øvre Eiker kommune skiller seg noe ut med en noe høyere andel av arbeidsreiser og handle-
/servicereiser, og en lavere andel fritidsreiser enn de øvrige kommunene. Det er også her
andelen arbeidsreiser har økt mest fra 2009 til 2013/14, fra 18 % i 2009 til 28 % i 2013/14.
Reiseformål er definert på følgende måte:
- Arbeidsreiser: reiser til/fra arbeid
- Skolereiser: reiser til/fra skole/studiested
- Tjenestereiser: reiser i arbeid for arbeidsgiver eller egen næring
- Handle- og servicereiser: innkjøp av dagligvarer, alle andre innkjøp, service/diverse ærend (bank/post, reisebyrå etc.), medisinske tjenester (lege/sykehus, apotek)
- Omsorgs- og følgereiser: hente/bringe/følge barn til/fra barnehage/park/dagmamma/skole, hente/bringe/følge barn til/fra sport- og fritidsaktiviteter, andre hente-/bringe-/følgereiser
- Besøk: privat besøk hos familie, venner, sykebesøk
- Øvrige fritidsreiser: fornøyelse innendørsaktiviteter (kino, teater, konsert, museum, kultur/fritid som tilskuer), fornøyelse utendørsaktiviteter (sportsstevner, andre stevner etc.), organiserte fritidsaktiviteter som utøver, gikk/syklet/jogget en tur/skitur/luftet hund, vedlikehold, dugnadsarbeid el. utenfor hjemmet (pusse båt, hjelpe andre, dugnad etc.), annen fritid og rekreasjon, ferie- og helgereiser (korte og lange)
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
54 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 6.1: Reiseformål for daglige reiser, prosent. RVU 2005-2013/14.
Handle- og servicereisene er de korteste reisene
Figuren nedenfor viser gjennomsnittlig reiselengde for de daglige reisene fordelt etter reisens
formål.
Handle- og servicereisene er de korteste reisene. For hele Buskerudbyen er handle- og
servicereisene 6,2 kilometer i snitt. En gjennomsnittlig handle-/servicereise er lengst i Lier
kommune (7,9 km) og kortest i Drammen kommune (5,4 km).
Arbeidsreisene er på 18,3 kilometer i snitt for hele Buskerudbyen. De er lengst i Drammen
kommune (19,4 km), og kortest i Øvre Eiker kommune (15,7 km).
Besøksreiser er relativt lange, og er i gjennomsnitt på 19,7 kilometer. De er lengst i
Kongsberg kommune (22,6 km) og kortest i Øvre Eiker kommune (13,3 km).
241819
232019
2315
2818
231819
2317
21
2119
23
251918
2124
13
261920
2416
2114
344
434
44
34
242
34
6
34
4
43
3
43
7
532
44
34
32
3
323
31
42
235
43
3
32
3
423
33
2
212
31
22
2728
27
283027
2630
2826
2827
28
2625
24
313224
2930
28
2227
28
273128
2830
2229
101110
1110
10
910
1011
81310
914
11
107
10
1012
9
1610
12
810
12
79
1312
1919
16
1920
17
2121
1316
2019
17
171915
1921
16
1818
19
2020
18
1918
15
2022
2120
1012
12
811
14
1213
1116
911
12
1112
11
912
13
511
16
107
14
1013
11
1112
1316
55
8
45
7
44
55
75
7
66
8
43
7
565
466
45
10
35
43
0 20 40 60 80 100
Buskerudbyen 2013/14Buskerudbyen 2009Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14Drammen 2009Drammen 2005
Kongsberg 2013/14Kongsberg 2009
Øvre Eiker 20013/14Øvre Eiker 2009
Nedre Eiker 20013/14Nedre Eiker 2009Nedre Eiker 2005
Lier 2013/14Lier 2009Lier 2005
Drammen sentrum 2013/14Drammen sentrum 2009Drammen sentrum 2005
Drammen nord 2013/14Drammen nord 2009Drammen nord 2005
Drammen Konnerud 2013/14Drammen Konnerud 2009Drammen Konnerud 2005
Drammen sør 2013/14Drammen sør 2009Drammen sør 2005
Kongsberg sentrum 2013/14Kongsberg sentrum 2009
Kongsberg utenfor sentrum 2013/14Kongsberg utenfor sentrum 2009
Ko
mm
un
er
Ko
mm
un
er
del
t in
n i
son
er
Prosent
Arbeid Skole Tjeneste Handel Omsorg Fritid Besøk Annet
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 55
Tjenestereisene er de lengste reisene og er på 22,8 kilometer i snitt, hele Buskerudbyen
sett under ett. Antall tjenestereiser er for få til å kunne oppgi reiselengde på lavere nivå
enn for hele Buskerudbyen samlet.
Figur 6.2: Gjennomsnittlig reiselengde (km) per reise, etter reiseformål. Prosent. RVU 2013/14.
Over 8 av 10 følge- og omsorgsreiser gjennomføres med bil
Transportmiddelfordelingen er forskjellig på reiser til ulike formål.
Arbeidsreiser:
På arbeidsreiser er bilen det mest brukte transportmiddelet: 67 % av arbeidsreisene er en
bilførerreise, 14 % er reiser med kollektivtransport, 10 % er gangturer, 5 % er sykkelturer
og 2 % er reiser som bilpassasjer.
Skolereiser:
På skolereiser er transportmiddelfordelingen en helt annen enn på arbeidsreiser, og
gangandelen er høy. Over 1/3 av skolereisene er gangturer, 30 % er reiser med
kollektivtransport, 13 % er sykkelturer, 12 % er bilførerreiser og 6 % er reiser som
bilpassasjer.
Tjenestereiser:
Også på tjenestereiser er bilen det mest brukte transportmiddelet. 67 % av disse reisene er
en bilførerreise. 15 % er reiser med kollektivtransport, 11 % er gangturer og 5 % er
bilpassasjerreiser. Det er ikke registrert noen tjenestereiser med sykkel.
Handle- og servicereiser:
68 % reiser med bil som fører, og 10 % sitter på med andre. 17 % går, 2 % sykler og 2 %
reiser med kollektivtransport.
18,3
19,4
18,5
15,7
17,1
18,5
8,7
9,7
7,6
15,4
5,7
4,1
6,2
5,4
6,5
6,4
6,7
7,9
8,9
7,3
8,8
13,8
9,8
9,6
16,9
15,7
12,8
25,2
21,4
17,3
19,7
21,2
22,6
13,3
17,9
18,3
Buskerudbyen
Drammen
Kongsberg
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Kilometer
Arbeid Skole Handle/service Følge/omsorg Fritid Besøk
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
56 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Følge- og omsorgsreiser:
På følge- og omsorgsreiser er bilførerandelen på hele 84 %. 5 % sitter på med andre, 9 %
går og 2 % reiser med kollektivtransport. Det er ikke registrert noen følge-/omsorgsreiser
med sykkel.
Besøksreiser:
For Buskerudbyen sett under ett er det 60 % som reiser med bil som fører på besøksreiser,
og 15 % sitter på med andre. 12 % går, 5 % sykler og 7 % reiser med kollektivtransport.
Øvrige fritidsreiser:
På øvrige fritidsreiser er transportmiddelfordelingen svært annerledes enn for de fleste
andre reiseformål. Gangandelen er høy og det er en relativt lav bilandel. 42 % går, 5 %
sykler og 6 % reiser med kollektivtransport. 33 % kjører bil, og 12 % sitter på med andre.
Figur 6.3: Transportmiddelfordeling fordelt etter reiseformål. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14.
6.2 Arbeidsreiser
39 % gjennomfører minst én arbeidsreise i løpet av en dag
39 % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én arbeidsreise i løpet av en typisk
dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,75 arbeidsreiser i løpet av dagen. Tallet inkluderer
både de yrkesaktive og de ikke-yrkesaktive, samt både hverdager og helgedager. Det foretas
flest arbeidsreiser blant befolkningen i Øvre Eiker kommune (0,84), og færrest blant
befolkningen i Kongsberg utenfor sentrum (0,70). Arbeidsreisene gjennomføres i større grad av
menn, personer i alderen 18-34 år og 45-54 år, personer med høy utdanning og med høy
personinntekt.
10
36
15
17
9
12
42
5
13
2
0
5
5
14
30
11
2
2
7
6
67
12
67
68
84
60
33
2
6
5
10
5
15
12
1
2
2
1
0
1
2
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Arbeid
Skole
Tjeneste
Handel
Omsorg
Besøk
Øvrig fritid
Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 57
Figur 6.4: Gjennomsnittlig antall arbeidsreiser per person per dag. RVU 2013/14.
Arbeidsreisen er 18 kilometer i snitt
23 % av arbeidsreisene i Buskerudbyen er under 3 kilometer, mens 33 % er på 20 kilometer
eller mer. En gjennomsnittlig arbeidsreise er på 18,3 kilometer, og tar 26 minutter.
Tabell 6.1: Reiselengde per reise for arbeidsreiser. RVU 2005-2013/14.
Mindre
enn 1 km 1 til
2,9 km 3 til
4,9 km 5 til
9,9 km
10 til 19,9 km
20 km eller mer
Gj.snittlig reiselengde
(km)
Gj.snittlig reisetid (min)
Antall arb.reiser
(uvektet N)
Buskerudbyen 2013/14 5 % 18 % 13 % 16 % 15 % 33 % 18,3 26 1 320
Buskerudbyen 2009 7 % 15 % 14 % 17 % 17 % 31 % 15.9 25 1 082
Buskerudbyen 2005 8 % 17 % 13 % 17 % 18 % 27 % 14.9 23 940
De fleste arbeidsreisene gjennomføres med bil
I Buskerudbyen gjennomføres 10 % av arbeidsreisene til fots, 5 % sykler og 14 % reiser med
kollektivtransport. 67 % av kjører bil og 2 % sitter på med andre. Fra 2009 til 2013/14 har det
vært en liten økning i andel arbeidsreiser som foregår som bilfører, og en tilsvarende nedgang i
bilpassasjerandelen.
0,75
0,75
0,73
0,84
0,72
0,74
0,71
0,83
0,72
0,76
0,75
0,70
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0
Buskerudbyen
Drammen
Kongsberg
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Drammen sentrum
Drammen nord
Drammen Konnerud
Drammen sør
Kongsberg sentrum
Kongsberg utenfor sentrum
Antall reiser
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
58 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 6.5: Transportmiddelfordeling på arbeidsreiser. RVU 2005-2013/14.
Størstedelen av arbeidsreisene foregår i rushtiden
41 % av arbeidsreisene starter mellom klokken 06.00 og 08.59, og 25 % starter mellom klokken 15.00 og 16.59.
Figur 6.6: Fordeling av reiser over døgnet for arbeidsreiser. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14.
6.3 Skolereiser
6 % gjennomfører minst én skolereise i løpet av en dag
6 % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én skolereise i løpet av en dag, og i
gjennomsnitt foretar hver person 0,11 skolereiser i løpet av en dag. Dette gjelder skolereiser
blant barn som er 13 år og eldre. Det foretas flest skolereiser blant befolkningen på Konnerud
10
11
12
13
13
14
14
19
5
4
5
9
6
7
5
5
2
5
2
4
10
15
1
4
0
2
7
2
14
13
13
20
20
21
6
4
15
4
13
13
17
11
67
64
66
59
58
66
66
56
75
84
77
70
59
77
2
6
7
1
6
2
6
2
3
4
5
11
4
0 20 40 60 80 100
Buskerudbyen 2013/14Buskerudbyen 2009Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14Drammen 2009Drammen 2005
Kongsberg 2013/14Kongsberg 2009
Nedre Eiker 20013/14Nedre Eiker 2009NedreEiker 2005
Lier 2013/14Lier 2009Lier 2005
Ko
mm
un
er
Prosent
Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet
4
11
20
10
32 2 1
3
5
13 12
5
9
00:00 -05:59
06:00 -06:59
07:00 -07:59
08:00 -08:59
09:00 -09:59
10:00 -10:59
11:00 -11:59
12:00 -12:59
13:00 -13:59
14:00 -14:59
15:00 -15:59
16:00 -16:59
17:00 -17:59
18:00 -23.59
Pro
sen
t
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 59
(0,14), og færrest blant befolkningen i Nedre Eiker kommune (0,06). Skolereisene foretas i
størst grad av personer i alderen 13-24 år.
Figur 6.7: Gjennomsnittlig antall skolereiser per person per dag. RVU 2013/14.
Skolereisen er 9 kilometer i snitt
46 % av skolereisene i Buskerudbyen er under 3 kilometer, mens 20 % er på 20 kilometer eller
mer. En gjennomsnittlig skolereise er på 8,7 kilometer, og tar 22 minutter. Dette er noe lenger
enn for tidligere år, men til omtrent samme reisetid.
Tabell 6.2: Reiselengde per reise for skolereiser. RVU 2005-2013/14.
Mindre
enn 1 km 1 til
2,9 km 3 til
4,9 km 5 til
9,9 km
10 til 19,9 km
20 km eller lengre
Gj.snittlig reiselengde
(km)
Gj.snittlig reisetid (min)
Antall skolereiser (uvektet N)
Buskerudbyen 2013/14 8 % 38 % 16 % 13 % 5 % 20 % 8.7 22 160
Buskerudbyen 2009 7 % 41 % 16 % 20 % 8 % 9 % 6.9 23 195
Buskerudbyen 2005 20 % 22 % 21 % 18 % 9 % 12 % 7.6 20 216
1/3 av skolereisene gjennomføres til fots
36 % av skolereisene foregår til fots. 13 % med sykkel, 30 % med kollektivtransport, 12 % kjører
bil og 6 % sitter på med andre. Det har vært en økning i andel skolereiser til fots, og en
nedgang i andel skolereiser med kollektivtransport fra 2009 til 2013/14. Antall skolereiser er
imidlertid svært lavt, og tallene må tolkes med stor varsomhet.
0,11
0,13
0,12
0,08
0,06
0,11
0,11
0,13
0,14
0,14
0,12
0,11
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0
Buskerudbyen
Drammen
Kongsberg
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Drammen sentrum
Drammen nord
Drammen Konnerud
Drammen sør
Kongsberg sentrum
Kongsberg utenfor sentrum
Antall reiser
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
60 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 6.8: Transportmiddelfordeling på skolereiser. RVU 2005-2013/14.
De fleste skolereisene foregår kl. 07-09 og 14-15
45 % av skolereisene starter mellom klokken 07.00 og 08.59, og 32 % starter mellom klokken 14.00 og 15.59.
Figur 6.9: Fordeling av reiser over døgnet for skolereiser. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14.
6.4 Tjenestereiser
4 % gjennomfører minst én tjenestereiser i løpet av en dag
4 % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én tjenestereise i løpet av en dag, og i
gjennomsnitt foretar hver person 0,09 tjenestereiser i løpet av dagen. Tjenestereiser
gjennomføres i større grad av menn, personer i alderen 25-54 år, og personer med høy
personinntekt.
36
32
33
13
9
10
30
39
30
12
7
24
6
10
4
2
3
0 20 40 60 80 100
Buskerudbyen 2013/14
Buskerudbyen 2009
Buskerudbyen 2005
Prosent
Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet
03
21
24
5
2 1 1
6
21
11
31 2
0
5
10
15
20
25
30
00:00 -05:59
06:00 -06:59
07:00 -07:59
08:00 -08:59
09:00 -09:59
10:00 -10:59
11:00 -11:59
12:00 -12:59
13:00 -13:59
14:00 -14:59
15:00 -15:59
16:00 -16:59
17:00 -17:59
18:00 -23.59
Pro
sen
t
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 61
Figur 6.10: Gjennomsnittlig antall tjenestereiser per person per dag. RVU 2013/14.
Tjenestereisen er 23 kilometer i snitt
21 % av tjenestereisene i Buskerudbyen er under 3 kilometer, mens 34 % er på 20 kilometer
eller mer. En gjennomsnittlig tjenestereise er på 22,8 kilometer, og tar 41 minutter. Dette er
noe kortere enn for 2009, men man bruker lenger tid - noe som har sammenheng med at en
større andel av tjenestereisene gjennomføres til fots og med kollektivtransport i 2013/14 enn
tidligere.
Tabell 6.3: Reiselengde per reise for tjenestereiser. RVU 2005-2013/14.
Mindre
enn 1 km 1 til
2,9 km 3 til
4,9 km 5 til
9,9 km
10 til 19,9 km
20 km eller lengre
Gj.snittlig reiselengde
(km)
Gj.snittlig reisetid (min)
Antall tjeneste-
reiser (uvektet N)
Buskerudbyen 2013/14 7 % 14 % 11 % 18 % 16 % 34 % 22.8 41 153
Buskerudbyen 2009 10 % 17 % 11 % 19 % 23 % 21 % 24.3 32 139
Buskerudbyen 2005 12 % 8 % 19 % 16 % 14 % 30 % 19.8 25 144
De fleste tjenestereisene gjennomføres med bil
15 % av tjenestereisene foregår til fots, 11 % med kollektivtransport, 67 % kjører bil og 5 %
sitter på med andre. Det har vært en økning i andel tjenestereiser til fots og med
kollektivtransport, og en nedgang i andel tjenestereiser som foretas med bil. Antall
tjenestereiser er imidlertid svært lavt, og tallene må tolkes med stor varsomhet.
0,09
0,10
0,08
0,11
0,05
0,12
0,11
0,12
0,11
0,06
0,09
0,07
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0
Buskerudbyen
Drammen
Kongsberg
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Drammen sentrum
Drammen nord
Drammen Konnerud
Drammen sør
Kongsberg sentrum
Kongsberg utenfor sentrum
Antall reiser
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
62 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 6.11: Transportmiddelfordeling på tjenestereiser. RVU 2005-2013/14.
Tjenestereisene er spredt over hele døgnet
Figur 6.12: Fordeling av reiser over døgnet for tjenestereiser. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14.
6.5 Handle- og servicereiser
40 % gjennomfører minst én handle-/servicereise i løpet av en dag
40 % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én handle-/servicereise i løpet av en
dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,87 slike reiser i løpet av dagen. Befolkningen i
Drammen sentrum foretar flest handle- og servicereiser (1,04), og befolkningen i Kongsberg
utenfor sentrum foretar færrest handle-/servicereiser (0,73). Handle- og servicereiser
gjennomføres i større grad av kvinner, personer i alderen 55 år og eldre, og av personer uten
førerkort og bil.
15
9
6
11
3
2
67
74
81
5
9
9
2
5
1
0 20 40 60 80 100
Buskerudbyen 2013/14
Buskerudbyen 2009
Buskerudbyen 2005
Prosent
Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet
21
7 7
1113
9
14
87
5 5
3
10
0
2
4
6
8
10
12
14
16
00:00 -05:59
06:00 -06:59
07:00 -07:59
08:00 -08:59
09:00 -09:59
10:00 -10:59
11:00 -11:59
12:00 -12:59
13:00 -13:59
14:00 -14:59
15:00 -15:59
16:00 -16:59
17:00 -17:59
18:00 -23.59
Pro
sen
t
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 63
Figur 6.13: Gjennomsnittlig antall handle-/servicereiser per person per dag. RVU 2013/14.
Handle-/servicereisene er 6 kilometer i snitt
50 % av handle-/servicereisene i Buskerudbyen er under 3 kilometer, mens 11 % er på 20
kilometer eller mer. En gjennomsnittlig handle-/servicereise er på 6,2 kilometer, og tar 12
minutter. Dette er omtrent samme reiselengde og tid som tidligere år.
Tabell 6.4: Reiselengde per reise for handle-/servicereiser. RVU 2005-2013/14.
Mindre
enn 1 km 1 til
2,9 km 3 til
4,9 km 5 til
9,9 km
10 til 19,9 km
20 km eller lengre
Gj.snittlig reiselengde
(km)
Gj.snittlig reisetid (min)
Antall handle-reiser
(uvektet N)
Buskerudbyen 2013/14 18 % 32 % 14 % 17 % 8 % 11 % 6.2 12 1674
Buskerudbyen 2009 22 % 31 % 16 % 16 % 9 % 6 % 6.0 12 1683
Buskerudbyen 2005 20 % 30 % 15 % 17 % 8 % 9 % 6.9 14 1248
De fleste handle- og servicereisene gjennomføres med bil
17 % av handle- og servicereisene er til fots, 2 % sykler, 2 % reiser med kollektivtransport, 68 %
kjører bil og 10 % sitter på med andre. Fra 2009 til 2013/14 har det vært en liten økning i andel
handle-/servicereiser som foregår som bilfører.
0,87
0,91
0,82
0,85
0,87
0,83
1,04
0,95
0,74
0,79
0,88
0,73
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0
Buskerudbyen
Drammen
Kongsberg
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Drammen sentrum
Drammen nord
Drammen Konnerud
Drammen sør
Kongsberg sentrum
Kongsberg utenfor sentrum
Antall reiser
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
64 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 6.14: Transportmiddelfordeling på handle-/servicereiser. RVU 2005-2013/14. (Kommuner som ikke vises i figuren har for få reiser).
20 % av handle- og servicereisene foregår etter kl. 18.00
Handle- og servicereisene foregår stort sett fra klokken 10.00 og spres utover døgnet, men med et tyngdepunkt etter kl. 18.00. 19 % av handle-/servicereisene starter mellom klokken 18.00 og 23.59.
Figur 6.15: Fordeling av reiser over døgnet for handle-/servicereiser. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14.
6.6 Følge- og omsorgsreiser
14 % gjennomfører minst én følge- og omsorgsreise i løpet av en dag
14 % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én følge- og omsorgsreise i løpet av
en dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,31 slike reiser i løpet av dagen. Det foretas
171918
2525
20
1717
818
15
8810
23
2
23
2
49
12
21
25
4
47
7
13
53
264
685865
5851
59
6753
7665
69
8365
73
1013
11
101311
1018
148
12
719
13
0 20 40 60 80 100
Buskerudbyen 2013/14Buskerudbyen 2009Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14Drammen 2009Drammen 2005
Kongsberg 2013/14Kongsberg 2009
Nedre Eiker 20013/14Nedre Eiker 2009NedreEiker 2005
Lier 2013/14Lier 2009Lier 2005
Ko
mm
un
er
Prosent
Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet
0 0 12
4
78 9 9 9
1011 11
19
0
5
10
15
20
00:00 -05:59
06:00 -06:59
07:00 -07:59
08:00 -08:59
09:00 -09:59
10:00 -10:59
11:00 -11:59
12:00 -12:59
13:00 -13:59
14:00 -14:59
15:00 -15:59
16:00 -16:59
17:00 -17:59
18:00 -23.59
Pro
sen
t
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 65
flest følge- og omsorgsreiser blant befolkningen på Konnerud (0,53), og færrest blant
befolkningen i Kongsberg sentrum (0,22). Følge- og omsorgsreisene foretas i like stor grad av
menn og kvinner. Følge- og omsorgsreiser gjennomføres i større grad av personer i alderen 35-
44 år, enslige med barn og par med barn, personer med høy utdanning, og personer med
førerkort og tilgang til bil.
Figur 6.16: Gjennomsnittlig antall følge-/omsorgsreiser per person per dag. RVU 2013/14.
Følge-/omsorgsreisen er 9 kilometer i snitt
44 % av følge-/omsorgsreisene i Buskerudbyen er under 3 kilometer, mens 14 % er på 20
kilometer eller mer. En gjennomsnittlig følge-/omsorgsreise er på 8,9 kilometer, og tar 20
minutter. Dette er omtrent samme reiselengde som tidligere år, men en veldig økning i reisetid
- som skyldes en veldig høy reisetid blant noen få respondenter i Øvre Eiker kommune.
Tabell 6.5: Reiselengde per reise følge-/omsorgsreise. RVU 2005-2013/14.
Mindre
enn 1 km 1 til
2,9 km 3 til
4,9 km 5 til
9,9 km
10 til 19,9 km
20 km eller lengre
Gj.snittlig reiselengde
(km)
Gj.snittlig reisetid (min)
Antall omsorgs-
reiser (uvektet N)
Buskerudbyen 2013/14 12 % 32 % 16 % 15 % 11 % 14 % 8.9 20 609
Buskerudbyen 2009 13 % 26 % 15 % 18 % 16 % 12 % 9.6 13 633
Buskerudbyen 2005 11 % 28 % 21 % 14 % 17 % 8 % 7.9 13 508
De fleste følge- og omsorgsreisene gjennomføres med bil
9 % av følge- og omsorgsreisene foregår til fots, 2 % med kollektivtransport, 84 % kjører bil og
5 % sitter på med andre. Fra 2009 til 2013/14 har det vært en liten økning i andel følge-
/omsorgsreiser som foregår som bilfører, og en liten nedgang i reiser som bilpassasjer.
0,31
0,35
0,30
0,31
0,25
0,29
0,33
0,35
0,53
0,24
0,22
0,43
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0
Buskerudbyen
Drammen
Kongsberg
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Drammen sentrum
Drammen nord
Drammen Konnerud
Drammen sør
Kongsberg sentrum
Kongsberg utenfor sentrum
Antall reiser
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
66 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 6.17: Transportmiddelfordeling på følge-/omsorgsreiser. RVU 2005-2013/14. (Kommuner som ikke vises i figuren har for få reiser).
Nesten 1 av 4 følge- og omsorgsreiser foregår etter kl. 18.00
23 % av følge- og omsorgsreisene starter mellom klokken 18.00 og 23.59. Videre foregår en god del mellom klokken 07.00 og 09.59, og mellom 15.00 og 17.00.
Figur 6.18: Fordeling av reiser over døgnet for følge-/omsorgsreiser. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14.
6.7 Besøksreiser
17 % gjennomfører minst én besøksreiser i løpet av en dag
17 % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én besøksreise i løpet av en dag, og i
gjennomsnitt foretar hver person 0,31 slike reiser i løpet av dagen. Det foretas flest
besøksreiser blant befolkningen i Kongsberg utenfor sentrum (0,43), og færrest blant
befolkningen i Drammen nord (0,16). Besøksreiser gjennomføres i større grad av personer i
alderen 13-24 år og 75 år og eldre, enslige, ikke-yrkesaktive, personer med lav utdanning og
lav personinntekt, og av personer uten tilgang til førerkort og bil.
9
7
7
15
7
10
3
3
2
1
3
1
84
81
89
77
79
84
5
8
3
5
10
6
0 20 40 60 80 100
Buskerudbyen 2013/14
Buskerudbyen 2009
Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14
Drammen 2009
Drammen 2005
Prosent
Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet
0 0
8 9
6
23 4 4
8
11
14
8
23
0
5
10
15
20
25
00:00 -05:59
06:00 -06:59
07:00 -07:59
08:00 -08:59
09:00 -09:59
10:00 -10:59
11:00 -11:59
12:00 -12:59
13:00 -13:59
14:00 -14:59
15:00 -15:59
16:00 -16:59
17:00 -17:59
18:00 -23.59
Pro
sen
t
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 67
Figur 6.19: Gjennomsnittlig antall besøksreiser per person per dag. RVU 2013/14.
Besøksreisen er 20 kilometer i snitt
27 % av besøksreisene i Buskerudbyen er under 3 kilometer, mens 33 % er på 20 kilometer
eller mer. En gjennomsnittlig besøksreise er på 19,7 kilometer, og tar 28 minutter. Dette er
omtrent samme reiselengde og tid som i 2009, men en økning fra 2005.
Tabell 6.6: Reiselengde per reise for besøksreiser. RVU 2005-2013/14.
Mindre
enn 1 km 1 til
2,9 km 3 til
4,9 km 5 til
9,9 km
10 til 19,9 km
20 km eller lengre
Gj.snittlig reiselengde
(km)
Gj.snittlig reisetid (min)
Antall besøksreiser (uvektet N)
Buskerudbyen 2013/14 9 % 18 % 10 % 16 % 13 % 33 % 19.7 28 547
Buskerudbyen 2009 18 % 20 % 14 % 15 % 12 % 22 % 18.5 25 661
Buskerudbyen 2005 12 % 19 % 17 % 23 % 12 % 16 % 12.5 20 587
De fleste besøksreisene gjennomføres med bil
12 % av besøksreisene foregår til fots, 5 % med sykkel og 7 % med kollektivtransport. 60 %
kjører bil og 15 % sitter på med andre. Fra 2009 til 2013/14 har det vært en nedgang i andel
besøksreiser som foregår til fots og som bilpassasjer, og en økning i bilførerandelen på hele 18
prosentpoeng. Men transportmiddelfordelingen i 2013/14 er relativt lik fordelingen i 2005.
0,31
0,27
0,38
0,32
0,28
0,35
0,29
0,16
0,33
0,28
0,35
0,43
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0
Buskerudbyen
Drammen
Kongsberg
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Drammen sentrum
Drammen nord
Drammen Konnerud
Drammen sør
Kongsberg sentrum
Kongsberg utenfor sentrum
Antall reiser
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
68 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 6.20: Transportmiddelfordeling på besøksreiser. RVU 2005-2013/14. (Kommuner som ikke vises i figuren har for få reiser).
Besøksreisene foregår stort sett på ettermiddagen og kvelden
Besøksreisene foregår stort sett på ettermiddag/kveld, og hele 40 % av reisene starter mellom
klokken 18.00 og 23.59.
Figur 6.21: Fordeling av reiser over døgnet for besøksreiser. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14.
6.8 Øvrige fritidsreiser
34 % gjennomfører minst én fritidsreise i løpet av en dag
34 % av befolkningen i Buskerudbyen gjennomfører minst én øvrig fritidsreise i løpet av en
dag, og i gjennomsnitt foretar hver person 0,59 slike reiser i løpet av dagen. Det foretas flest
fritidsreiser blant befolkningen i Kongsberg utenfor sentrum (0,71), og færrest blant
befolkningen i Øvre Eiker kommune (0,39). Fritidsreisene gjennomføres i større grad av
personer i alderen 13-18 år og 67 år og eldre, ikke-yrkesaktive, personer med lav utdanning og
lav personinntekt.
12
23
16
7
23
17
5
3
6
4
1
6
7
6
4
7
7
6
60
42
56
63
41
54
15
24
16
17
27
16
0 20 40 60 80 100
Buskerudbyen 2013/14
Buskerudbyen 2009
Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14
Drammen 2009
Drammen 2005
Prosent
Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet
20 1 1 2 3 4
6 7 8 810 9
40
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
00:00 -05:59
06:00 -06:59
07:00 -07:59
08:00 -08:59
09:00 -09:59
10:00 -10:59
11:00 -11:59
12:00 -12:59
13:00 -13:59
14:00 -14:59
15:00 -15:59
16:00 -16:59
17:00 -17:59
18:00 -23.59
Pro
sen
t
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 69
Figur 6.22: Gjennomsnittlig antall øvrige fritidsreiser per person per dag. RVU 2013/14.
Fritidsreisen er 17 kilometer i snitt
23 % av de øvrige fritidsreisene i Buskerudbyen er under 3 kilometer, mens 22 % er på 20
kilometer eller mer. En gjennomsnittlig fritidsreise er på 16,9 kilometer, og tar 39 minutter.
Dette er en økning i lengde fra tidligere år, men reisene tar omtrent like lang tid.
Tabell 6.7: Reiselengde per reise for øvrige fritidsreiser, Buskerudbyen. RVU 2005-2013/14.
Mindre
enn 1 km 1 til
2,9 km 3 til
4,9 km 5 til
9,9 km
10 til 19,9 km
20 km eller lengre
Gj.snittlig reiselengde
(km)
Gj.snittlig reisetid (min)
Antall øvrige
fritidsreiser (uvektet N)
Buskerudbyen 2013/14 9 % 24 % 16 % 20 % 9 % 22 % 16.9 39 1075
Buskerudbyen 2009 9 % 26 % 19 % 19 % 12 % 14 % 14.0 41 1133
Buskerudbyen 2005 8 % 25 % 21 % 24 % 9 % 13 % 11.2 36 756
4 av 10 fritidsreiser gjennomføres til fots
42 % av de øvrige fritidsreisene foregår til fots, 5 % med sykkel, 6 % med kollektivtransport, 33
% kjører bil og 12 % sitter på med andre. Dette er omtrent samme transportmiddelfordeling
som tidligere år.
0,59
0,62
0,67
0,39
0,62
0,55
0,65
0,60
0,68
0,54
0,64
0,71
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0
Buskerudbyen
Drammen
Kongsberg
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Drammen sentrum
Drammen nord
Drammen Konnerud
Drammen sør
Kongsberg sentrum
Kongsberg utenfor sentrum
Antall reiser
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
70 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Figur 6.23: Transportmiddelfordeling på øvrige fritidsreiser. RVU 2005-2013/14. (Kommuner som ikke vises i figuren har for få reiser).
Fritidsreisene foregår stort sett på ettermiddagen og kvelden
Fritidsreisene foregår stort sett på ettermiddag/kveld, og 34 % av reisene starter mellom klokken 18.00 og 23.59.
Figur 6.24: Fordeling av reiser over døgnet for øvrige fritidsreiser. Hele Buskerudbyen. RVU 2013/14.
424040
424242
4241
4737
33
354042
577
668
99
18
5
2
4
657
75
8
44
5
6
56
6
333028
3430
28
302727
3034
4333
32
121617
914
12
1319
1719
19
131616
0 20 40 60 80 100
Buskerudbyen 2013/14Buskerudbyen 2009Buskerudbyen 2005
Drammen 2013/14Drammen 2009Drammen 2005
Kongsberg 2013/14Kongsberg 2009
Nedre Eiker 20013/14Nedre Eiker 2009NedreEiker 2005
Lier 2013/14Lier 2009Lier 2005
Ko
mm
un
er
Prosent
Til fots Sykkel Kollektiv-transport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet
2 1 13 3
68
6 6 6 7 710
34
0
5
10
15
20
25
30
35
40
00:00 -05:59
06:00 -06:59
07:00 -07:59
08:00 -08:59
09:00 -09:59
10:00 -10:59
11:00 -11:59
12:00 -12:59
13:00 -13:59
14:00 -14:59
15:00 -15:59
16:00 -16:59
17:00 -17:59
18:00 -23.59
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
Urbanet Analyse rapport 58/2015 71
Referanseliste
Brechan og Vågane 2012:
Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009. TØI-rapport 1215/2012
Ellis, Ingunn Opheim, Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson 2015a:
Reisevaner i Region sør 2014/13. Urbanet Analyse rapport 57/2015
Ellis, Ingunn Opheim, Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson 2015b:
Reisevaner i Buskerudbyen 2014/13. Urbanet Analyse rapport 58/2015
Ellis, Ingunn Opheim, Miriam Søgnen Haugsbø og Mats Johansson 2015c:
Reisevaner i Vestfoldbyen 2014/13. Urbanet Analyse rapport 60/2015
Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 2015a:
Reisevaner i Ringeriksregionen 2014/13. Urbanet Analyse rapport 59/2015
Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 2015b:
Reisevaner i Grenland 2014/13. Urbanet Analyse rapport 61/2015
Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 2015c:
Reisevaner i Arendalsregionen 2014/13. Urbanet Analyse rapport 62/2015
Haugsbø, Miriam S, Ingunn Opheim Ellis og Mats Johansson 2015d:
Reisevaner i Kristiansandsregionen 2014/13. Urbanet Analyse rapport 63/2015
Hjorthol, Randi, Øystein Engebretsen og Tanu Priya Uteng 2014:
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 – nøkkelrapport. TØI-rapport 1383/2014
Stangeby, Ingunn 2000:
Metoder i reisevaneforskningen. En diskusjon av metodiske problemer knyttet til nasjonale
reisevaneundersøkelser. TØI-rapport 477/2000
Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14
72 Urbanet Analyse rapport 58/2015
Urbanet Analyse AS
Kongens gate 1, 0153 Oslo Tlf: [+47] 96 200 700
urbanet@urbanet.no
top related