urban idé/ akershus fylkeskommune - konferanse …...1. en definert avgrenset byggesone hindrer...

«Top down» føringer – «bottom up» løsningerElin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU

Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse

14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo

Det gode livHvordan sikre gode stedskvaliteter ved konsentrert vekst?Hvordan tilrettelegge for et inkluderende samfunn?

bolighandel

barnevennlig

trærkulturminner

møteplassdyreliv

bilfritt

intimitetlokalt

arbeidsplasser

stedskvaliteter

gå og sykle

bo på mindre areal

spise ute

dele godene

stedskvaliteter

KONSENTRERT VEKST?

«Befolkningsveksten i Norge skyldes i stor gradinnvandring, og at vi lever lengre. Særlig er veksten stor i byer og tettsteder. Over 80 prosent av Norges befolkningbor i dag i byer og tettsteder, og det er også her viforventer den sterkeste veksten de kommende årene.

Samtidig med at byene og tettstedene vokser, ermanglende samordning av transportsystem og bolig-,nærings- og arbeidsplasslokaliseringer en utfordring.

For å redusere byspredning, transportbehov ogklimagassutslipp, må vi utvikle kompakte byer og tettsteder, og bygge tett rundt kollektivknutepunkt. Dette reduserer arealforbruk og transportbehov, og styrker grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange.

Ny byutvikling og boligbygging skjer allerede gjennom transformasjon og fortetting mange steder, og det er fortsatt et stort potensial for å øke arealutnyttelsen i de fleste byer og tettsteder.»

2011

2015

1987

Bærekraftig utvikling

Samordnet areal- og transportplanlegging

• St.meld. nr. 31(1992–93), • St.meld. nr. 29 (1996-97) om «regional planlegging og arealpolitikk», • Stortingsmelding nr. 23 (2001-2002) “Bedre miljø i byer og

tettsteder”.

• Statlige planretningslinjer i 2014 • Nasjonale forventninger i 2015 og • Meld. St. 18 (2016–2017) – «Berekraftige byar og sterke distrikt»

Fortetting som nasjonal retning og ambisjon i arealpolitikken:

Som konsentrert utbygging

Som kompakt by

elin børrud/ inst.for landskapspl./NMBU

[politikkfeltet byutvikling i kortversjon]

Ca. 1890 Ca.1990

fortetting

Ca. 1790

fortynning fortetting

IndustrialiseringBefolkningsvekstboligspekulasjon

boligreformerforslumming/riving/saneringByutvidelse/drabantbyerbyspredning

byfornyelseBærekraftig byutviklingAvindustrialiseringtransformasjon

Fremveksten av moderne planleggingboligen

bilen

BYKVALITET :

Urbs (den fysiske byen)Civitas (bysamfunnet)

Gater og gatestruktur – forutsetning for distribusjon og mobilitet

Eiendommer og tomtestruktur – sted for private og offentlige initiativ

Bygninger (typologi) og bygningsstruktur - med ulike program og innhold

Parker og grønnstruktur – forutsetning for idrett og rekreasjon

urbscivitasSKI

M.R.G. Conzen (1907 – 2000)

[VIKTIG KILDE]

RETNING OG AMBISJON

TOP-DOWNFØRING

GJØRE TINGENE RIKTIG

STRATEGISKE FØRINGERGJØRE RIKTIGE TING

BærekraftigUtvikling

Samordne areal- og transportplanlegging,

Konsentrere utbyggingen,

Fortette byggesonen,Knutepunktutvikling,Kompakt bykvalitet

?

BOTTOM UP LØSNINGER

[GJØRE RIKTIGE TING]

MDs veileder: «Fortetting med kvalitet» (1996/1998) [moden for revisjon ?]

1. Fortetting gir relativt mindre transport.2. Fortetting kan bety forholdsvis mindre energi til bygningsoppvarming.3. Fortetting skåner landbruksområder, bevarer biologisk mangfold og

sammenhengende friluftsområder.4. Fortetting betyr mindre ressurser til drift av tettstedet.5. Fortetting kan gi urbane kvaliteter6. Fortetting kan gi et alternativt botilbud.7. Fortetting kan gi bedre servicetilbud.

1. Fortetting kan føre til at grønne lunger bygges ned.2. Fortetting kan gi uheldige trafikkbelastninger.3. Fortetting kan gi reduserte bokvaliteter4. Fortetting kan forstyrre eller ødelegge tettstedets særpreg, kulturhistoriske

elementer og landskapstrekk.

7 gode grunner for fortetting:

4 farer ved fortetting:

1. En definert avgrenset byggesone hindrer utbygging på dyrkbarmark og viktig friluftsområder.

2. Fortetting kan skje som konsentrert utbygging som korter ned avstander og reduserer transportbehov

3. eller som kompakt byutvikling for å endre bo- og transportvaner.

4. Gange, - sykkel og kollektivtransport prioriteres foran biltilgjengelighet

5. Kompakt byutvikling skaper variasjon og et mangfoldig botilbud.

6. Høyere funksjonell, demografisk og fysisk tetthet gir urbane bokvaliteter

7. Og bedre tilgjengelighet til handel, service og kulturtilbud.

8. Grønne lunger opparbeides og gjøres tilgjengelig

9. Fellesarealer får økt standard, drift og vedlikehold

10. Tettstedets særpreg, kulturhistoriske elementer og landskapstrekk utnyttes i en god fortettingsstrategi.

11. Gjennomføring av fortettingsstrategien forankres i både i stedets eiendomsregime og reguleringsregimet.

En kompakt by forutsetter både en • demografisk tetthet (nok mennesker til oppnå en kritisk masse for å drive handel, kafeer

etc.) og• fysisk tetthet (bygninger ligger nær nok til å skape gode byrom) og • funksjonell tetthet (mangfold av funksjoner som vi trenger i hverdagen).

En kompakt bærekraftig by er et «sammenpakket» byområde som kjennetegnes av i) bygningsmønstre som ligger inntil hverandre og danner definerte byrom, ii) byområdet er bundet sammen av et gatenett som gir bygningene tilnærmet lik

tilgjengelighet, iii) til kollektivtransportnett, til grøntarealer og rekreasjon, iv) tilgang til handel, service og

arbeidsmarked. (OECD 2012, s. 15)

Stedets urbane kapasitet bestemmes av

Stedets TAT = tetthet – arealblanding – tilgjengelighet

Lik menneskets DNA setter rammer for hvordan man blir, setter TAT rammen for hva stedet kan bli.

[GJØRE TINGENE RIKTIG]

KOMPAKT BY ?

?

?

?

?

?

(AKTIV FASADE)

Stedets TAT = tetthet – arealblanding – tilgjengelighet