Årsrapport 2012

Omslagsfoto: Jan Aabøe, Aust-Agder fylkeskommune

Årsrapport 2012

Forord

Forord Fylkeskommunens viktigste oppgave er regional utvikling gjennom egen tjenesteproduksjon og gjennom samarbeid med kommuner, næringsliv, regionale statlige myndigheter m.fl. Dette skjer gjennom regional planlegging, i det daglige arbeidet og gjennom ulike samarbeidsprosjekter. Årsrapporten er en god dokumentasjon på fylkeskommunens store og mangslungne aktivitet for å bidra til en god utvikling i fylket og yte gode tjenester til den enkelte bruker. Jeg vil takke alle ansatte for innsatsen. Regnskapet for 2012 er gjort opp med et overskudd på 10,7 mill. kroner. Aktiviteten i 2012 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Netto resultatgrad i 2012 er på 10,1 %. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 5,3 %. Høsten 2012 åpnet Sam Eyde videregående skole, og Aust-Agder fylkeskommune har nå en topp moderne skole i nasjonal sammenheng. Fylkeskommunen står imidlertid overfor betydelige utfordringer i årene som kommer, med vekst i utgifter til renter og avdrag. I 2013 vil en derfor utarbeide en handlingsplan for økt økonomisk handlefrihet.

15. mars 2013

Arild Eielsen fylkesrådmann

Null hull! Nesten 85 prosent av Aust-Agders femåringer er uten hull.

Årets lærlingNHO Agder kåret Kine Koanda til årets lærling i 2012.

Sam Eyde videregående skoleKunstnerisk utsmykking pryder skolebygget.Kunstner: Nina Bang/BONO. Fotograf: Werner Zellien

Fremtidens næringslivPassivhuskunnskap på Blakstad videregående skole.Foto: Kim Johnsen, Husbanken

Opera for de minsteBarnehagebarn fikk oppleve forestillingen Korall Koral.

Pilspiss i flintSteinalderen møter E18 mellom Arendal og Tvedestrand.

TromøybruaGang- og sykkelstien på Tromøybrua over Tromøysundet.

Ladestasjon på StoaAust-Agders fylkesordfører tanker strøm på Stoa.

Årsrapport 2012

Innhold

Innholdsfortegnelse

Forord

1. Utdanning ................................................................................ 1 1.1 Utviklingstrekk .................................................................. 1 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 2 1.3 Utdanningsvirksomhetene - samlet .......................................... 16 1.4 SMI-skolen ....................................................................... 17 1.5 Arendal videregående skole................................................... 19 1.6 Blakstad videregående skole .................................................. 21 1.7 Dahlske videregående skole ................................................... 23 1.8 Møglestu videregående skole ................................................. 25 1.9 Risør videregående skole ...................................................... 27 1.10 Sam Eyde (Strømsbu) videregående skole ................................. 29 1.11 Setesdal vidaregåande skule ................................................ 31 1.12 Tvedestrand og Åmli videregående skole .................................. 33

2. Folkehelse og tannhelse ............................................................... 35 2.1 Utviklingstrekk - folkehelse ................................................... 35 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse ............................ 35 2.3 Utviklingstrekk - tannhelse ................................................... 36 2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - tannhelse ............................. 37

3. Kultur ..................................................................................... 40 3.1 Utviklingstrekk .................................................................. 40 3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 41 3.3 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling ................................... 45

4. Samferdsel ............................................................................... 47 4.1 Utviklingstrekk - kollektiv ..................................................... 47 4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv .............................. 47 4.3 Investeringer - kollektiv ....................................................... 52 4.4 Utviklingstrekk - veg ........................................................... 52 4.5 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg .................................... 52 4.6 Investeringer - veg ............................................................. 55

5. Næring og regionalt utviklingsprogram ............................................. 61 5.1 Utviklingstrekk .................................................................. 61 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 61 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder .......................................... 63 5.4 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder .................................... 66

Årsrapport 2012

Innhold

6. Plan og miljø ............................................................................. 68 6.1 Utviklingstrekk .................................................................. 68 6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 68

7. Sentrale styringsorganer .............................................................. 72 7.1 Politisk virksomhet ............................................................. 72

7.1.1 Fylkestinget ......................................................... 72 7.1.2 Fylkesutvalget ...................................................... 72 7.1.3 Administrasjonsutvalget ........................................... 72 7.1.4 Klagenemnda ........................................................ 72

7.2 Andre råd og utvalg ............................................................ 73 7.2.1 Kontaktforum for brukermedvirkning ........................... 73 7.2.2 Eldrerådet ........................................................... 73 7.2.3 Elev- og lærligombud .............................................. 73 7.2.4 Fylkeselevrådet ..................................................... 73 7.2.5 Klagenemd for utdanningssaker .................................. 74 7.2.6 Klagenemd for karaktersetting ................................... 74

7.3 Kontrollorganer ................................................................. 74 7.3.1 Kontrollutvalget .................................................... 74 7.3.2 Fylkesrevisjonen .................................................... 74

7.4 Sentraladministrasjonen ....................................................... 75 7.4.1 Fylkesrådmannens kontor ......................................... 75 7.4.2 Internservice ........................................................ 76 7.4.3 Fylkeskassa .......................................................... 77 7.4.4 Bygge- og eiendomstjenesten .................................... 77

8. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold ............................................... 79 8.1 Utviklingstrekk .................................................................. 79 8.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 79

9. Økonomi .................................................................................. 86 9.1 Den økonomiske situasjonen .................................................. 86 9.2 Driftregnskapets hovedstørrelser ............................................ 89 9.3 Investeringsregnskapet ........................................................ 93 9.4 Balansen ......................................................................... 94 9.5 Finansforvaltning og likviditet ................................................ 95

Årsrapport 2012

Utdanning 1

1 Utdanning

Utdanning omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, karriereveiledning, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Aktiviteten er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter og nasjonal styring i regi av Kunnskaps-departementet og Utdanningsdirektoratet. 1.1 Utviklingstrekk 1.1.1 Videregående opplæring i skole Elevtallet i videregående skoler i Aust-Agder øker fortsatt. I 2012 økte antall søkere til videregående opplæring med 171 sammenlignet med 2011. Skolene økte både i antall klasser og antall elever og en har dermed en høy kapasitetsutnyttelse. Antall privatister økte også med over 100. Det var ca. 1 000 flere privatisteksamener i 2012 enn i 2007. Oppfølgingstjenesten (OT) fanger opp nær alle elever som har rett til videregående opp-læring, men som er utenfor både utdanning og arbeid. De fleste får tilbud om skoleplass eller arbeid eller er i løpende oppfølging av tjenesten. Det er kun 3 % som per 31.12.2012 har ukjent status. Stadig flere voksne søker videregående opplæring. Søkertallet er nær fordoblet i forhold til 2007. Karrieresentrenes aktivitet er sterkt økende og gir omfattende rådgivning og veiledning til voksne i tillegg til realkompetansevurdering. Aust-Agder fylkeskommune åpnet i august 2012 Sam Eyde videregående skole. Ca. 1 000 elever ble tatt inn allerede første året. 1.1.2 Videregående opplæring i bedrift Yrkesfaglig opplæring skjer normalt med to år i skole og to år som læretid i bedrift. Det er en økning av antall løpende lærekontrakter i 2012, og det er formidlet flere til læreplass enn tidligere. Økningen har imidlertid kommet mest i andre fylker, primært Vest-Agder. Andelen lærekontrakter som heves er gått betydelig ned. Samtidig er også andelen ikke beståtte fagprøver og stryk gått ned. Gjennom formidlingsprosjektet har fylkeskommunen lykkes med å skaffe en rekke nye lærebedrifter og bidratt til at flere elever har fått læreplass eller avtale som lære-kandidat. 1.1.3 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger I medhold av opplæringsloven har fylkeskommunen et stort ansvar knyttet til kvalitets-utvikling. Dette ivaretas gjennom et overordnet kvalitetssystem utviklet i samarbeid med

Årsrapport 2012

Utdanning 2

Vest-Agder fylkeskommune, årlige elev- og lærerundersøkelser, analyse ved bruk av kvalitets- og styringssystemet PULS, årlige tilstandsrapporter og for øvrig oppfølging av enkeltvedtak, hendelser og også gjennom både statlige og regionale prosjekter. Statlige prosjekter som Ny GIV, Vurdering for læring, Bedre Læringsmiljø og EVU (etter- og videre-utdanning) er alle omfattende kvalitetsprosjekter. Regionale prosjekter som pedagogisk bruk av IKT og kompetansetiltak fokuserer spesielt på kvalitetsutvikling. 1.1.4 Pedagogisk – psykologisk tjeneste (PPT) Tjenesten har i 2012 hatt en økning i antall nye henvisninger. Dette skyldes en økning i antall nye lærlinger og at det kommer mange elever fra kommunene som ikke har vært utredet tidligere.

1.1.5 Sørlandets fagskole – fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Fagskoletilbudet ble utvidet i 2012, og fagskolen hadde en markant økning i antall søkere både til tekniske fag og helsefag. Helsefagdelen fikk et nytt tilbud innen tverrfaglig miljø-arbeid. 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall I dette kapitlet er det tatt med aktivitetsomfanget i hovedtrekk, noen sentrale resultater og nøkkeltall innenfor utdanningsformål. En nærmere og mer inngående presentasjon og vurdering av resultater og nøkkeltall vil en finne i tilstandsrapporten for utdannings-sektoren som blir fremlagt i oktober. 1.2.1. Videregående opplæring i skole Fylkeskommunen mottok 4 756 søknader til videregående skoler i fellesinntaket 2012. Av disse søkte 241 ungdommer fra Aust-Agder plass i andre fylker. Sammenlignet med forrige år var det 131 flere søkere til videregående skoler i Aust-Agder og 40 flere søkere til videregående skoler i andre fylker. Totalt var det derfor 171 flere søkere til videregående skoler. Det var en økning med 68 søkere med ungdomsrett til Vg1, mens det kun var en økning i årskullet fra grunnskolen med 27 elever. 1.2.1.1 Videregående opplæring i skole – aktivitet og nøkkeltall Tabellen på neste side viser hovedtall for inntak fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3).

Årsrapport 2012

Utdanning 3

Utdanningsprogram Klasser Plasser Elever LedigeKapasitets-

utnyttelse

Jente-

andel

Idrettsfag 5 150 126 24 84 % 69 %

Musikk, dans, drama 4 110 110 0 100 % 31 %

Studiespesialisering 62,5 1 846 1 727 119 94 % 54 %

Sum studieforberedende 71,5 2 106 1 963 143 93 % 54 %

Bygg- og anleggsteknikk 22,5 326 281 45 86 % 1 %

Design og håndverk 14 221 195 26 88 % 90 %

Elektrofag 9 135 131 4 97 % 5 %

Helse- og oppvekstfag 32,5 509 470 39 92 % 87 %

Medier og kommunikasjon 17 248 230 18 93 % 56 %

Naturbruk 6 86 69 17 80 % 71 %

Restaurant- og matfag 9 135 122 13 90 % 48 %

Service og samferdsel 18,5 281 251 30 89 % 38 %

Teknikk og industriell prod. 22 304 284 20 93 % 8 %

Sum yrkesforberedende 150,5 2 245 2 033 212 91 % 49 %

Påbygg., gen. studiekomp. 9,5 295 287 8 97 % 61 %

Alternativ opplæring 88 88 0 100 % 45 %

Sum 231,5 4 734 4 371 363 92 %

Det er en økning innen idrettsfag pga etablering av tilbudet ved Sam Eyde videregående skole. I tillegg er det noe økning innen helse- og oppvekstfagene. Det er god kapasitets-utnyttelse ved de fleste udanningsprogrammene. Antall klasser har vært relativt stabilt de siste fem årene. Det har imidlertid vært en økning innen medier og kommunikasjon og en reduksjon innen restaurant og matfag. I forhold til forrige år er det en økning med tre klasser innen studieforberedende ut-danningsprogram, og en økning med 4,5 klasser innen yrkesforberedende utdannings-program. Totalt er det en økning med 7,5 klasser og 125 elever sammenlignet med forrige skoleår. Jentene dominerer fortsatt både innenfor design og håndverk, helse- og oppvekstfag og naturbruk. Samtidig er jenteandelen svak innen bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon.

Årsrapport 2012

Utdanning 4

Tabellen nedenfor viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole.

Skole Plasser Elever Ledige

Kapasitets-

utnyttelse Plasser Elever Ledige

Kapasitets-

utnyttelse

Arendal 908 874 34 96 % 879 847 32 96 %

Blakstad 317 296 21 93 % 300 255 45 85 %

Dahlske 775 757 18 98 % 797 769 28 96 %

Møglestu 543 501 42 92 % 557 500 57 90 %

Risør 273 240 33 88 % 268 241 27 90 %

Setesdal 410 352 58 86 % 421 365 56 87 %

Strømsbu/Sam Eyde 845 778 67 92 % 970 924 46 95 %

Tvedestrand og Åmli 488 440 48 90 % 542 465 77 86 %

Totalt 4 559 4 238 321 93 % 4 734 4 366 368 92 %

Skoleåret 2012/12 Skoleåret 2012/13

Kapasitetsutnyttelsen er redusert fra 93 % til 92 %, men det er ny rekord i antall elever i videregående skoler i Aust-Agder inneværende år. Oversikten viser at Arendal videre-gående skole, Dahlske videregående skole og Strømsbu/Sam Eyde videregående skole har høyest kapasitetsutnyttelse. Privatistordningen

Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener.

2008 2009 2010 2011 2012

Lokalt gitt eksamen 834 725 924 974 1 153

Sentralt gitt eksamen 640 710 815 1 259 1 151

Sum ordinære privatister 1 474 1 435 1 739 2 233 2 304

Praksiskandidater 334 277 433 355 395

Sum privatistoppmeldinger 1 808 1 712 2 172 2 588 2 699

Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. For ordinære privatister var det en betydelig økning i 2010 og 2011 og en mindre økning også i 2012. Økningen kan bl.a. skyldes at kandidatene nå kan forbedre sine karakterer og likevel få utstedt et såkalt 1. gangs vitnemål, noe som gir dem bedre sjanser for opptak til universiteter og høgskoler. Antall praksiskandidater som gikk opp til tverrfaglig teoretisk prøve innen yrkesfaglig utdanningsprogram, har økt noe i 2012, men her varierer tallene en del fra år til år. Fagfora/oppgavenemnder

Fagforaene er rektorenes faglige forum som bistår skolelederne i deres oppdrag knyttet opp mot kompetanseutvikling innenfor både pedagogiske og faglige utfordringsområder. Fagforaene ledes av rektorene, og avspeiler direkte skolenes kompetansebehov. I tillegg ses fagforaenes oppdrag i sammenheng med nasjonale føringer og strategier. Det er i alt etablert 20 fagfora. Fylkesrådmannen oppnevner faglærere til oppgavenemnder innenfor aktuelle program-områder etter forslag fra fagfora/skolene. Oppgavenemndene utarbeider skriftlige og

Årsrapport 2012

Utdanning 5

praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. Det er nå etablert oppgavenemnder innenfor 13 fagområder innen yrkesforberedende utdanningsprogram og én oppgavenemnd innenfor studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er et viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. 1.2.1.2 Særskilt tilrettelegging og oppfølging Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år. Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelt-timer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen nedenfor viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner). 2008 2009 2010 2011 2012

Langemyr skole 6,2 7,5 6,8 5,1 4,8

Kjøp av tjenester fra kommuner/fylker/private 2,3 2,7 2,3

1,8

2,5

Spesialundervisning i videregående skole 32,6 36,7 39,8 46,9 48,3

Sum 41,1 46,9 48,9 53,8 55,6

I tillegg har skolene fått øremerkede midler:

Statstilskudd til minoritetsspråklige elever 0,4 - - - -

Minoritetsspråklige 0,8 1,4 1,4 1,4

Tilskudd for elever fra andre fylker 2,3 2,6 4,8 4,7 3,5

Tabellen viser økning i utgiftene til spesialundervisning ved de fylkeskommunale videre-gående skolene i Aust-Agder. Samtidig er det noe reduksjon i inntektene for elever fra andre fylker. I tillegg til ovennevnte midler er det foretatt tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket bl.a. ved å redusere elevtallet i enkelte klasser. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 8. – 10. trinn

2009/10 2010/11 2011/12 2012/13

Hele landet 10,3 11,0 11,3 11,2

Aust-Agder 12,8 14,5 14,7 14,3 Kilde: GSI – grunnskolens informasjonssystem

Det er noe reduksjon i andelen elever i ungdomsskolen som har enkeltvedtak om spesial-undervisning i forhold til forrige år. Andelen i Aust-Agder er 27 % høyere enn landsgjennomsnittet.

Årsrapport 2012

Utdanning 6

Tabellen nedenfor viser antall elever som har søkt spesialundervisning i videregående skole, skoleåret 2012/13, fordelt på skole (tallene i parentes er forrige skoleår).

Særskilt inntak

Ordinært inntak Sum søkere til spesialunder-

visning

% av totalt elevtall

Antall enkelt-vedtak 1.2.13

Arendal 3 (5) 22 (27) 25 (32) 3 (4) 13 (23)

Blakstad 19 (17) 53 (52) 72 (69) 28 (23) 79 (40)

Dahlske 8 (16) 51 (45) 59 (61) 8 (8) 20 (18)

Møglestu 36 (51) 48 (34) 84 (85) 17 (17) 64 (72)

Risør 3 (2) 24 (20) 27 (22) 11 (10) 35 (31)

Sam Eyde 69 (62) 122 (134) 191 (196) 21 (25) 107 (125)

Setesdal 4 (7) 26 (28) 30 (35) 8 (10) 6 (19)

Tv.str. og Åmli 32 (24) 39 (29) 71 (53) 15 (12) 30 (43)

Sum 174 (184) 385 (369) 559 (553) 13 (13) 353 (371)

Det var 13 % av elevene i videregående skole som søkte spesialundervisning. Dette er omtrent samme andel som forrige år. Tabellen viser hvor mange elever som har enkelt-vedtak om spesialundervisning ved de videregående skolene. Møglestu, Sam Eyde og Tvedestrand og Åmli videregående skole har etablert egne spesialpedagogiske avdelinger og har et spesielt ansvar for elevene i den svakeste gruppen. En vesentlig andel elever som søkte spesialundervisning, får isteden tilpasset opplæring ved opplæring i mindre grupper, ekstra lærerressurs i klassen, etc. 8 % av elevene i videregående skole har fått enkeltvedtak om spesialundervisning.

1.2.1.3 Oppfølgingstjeneste (OT) Målgruppen for Oppfølgingstjenesten er ungdom mellom 16 og 21 år, som har rett til videregående opplæring og som

- ikke har søkt eller tatt imot elev- eller læreplass, eller - avbryter slik opplæring, eller - ikke er i varig arbeid.

Formålet med oppfølgingstjenesten er å arbeide for at all ungdom som tilhører målgruppa, får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Tilbud som blir formidlet gjenn-om oppfølgingstjenesten, skal primært ta sikte på å føre ungdom fram til formell kompetanse eller arbeid. Oppfølgingstjenesten samarbeider med andre fylkeskommunale, kommunale og statlige instanser som også har ansvar for ungdom i OT sin målgruppe. NAV er en av OT sine viktigste samarbeidspartnere og med bakgrunn i oppdragsbrevet fra Kunn-skapsdepartementet angående Ny GIV har en startet opp to AMO-kurs i praksisnær opp-læring, ”Byggfag for ungdom” og ”Kontor, salg og logistikk for ungdom” med henholdsvis Blakstad videregående skole og Dahlske videregående skole som tiltaksarrangør. Diagrammet nedenfor viser en oversikt over hva som er årsakene til at en ungdom er registrert i OT de siste fem år.

Årsrapport 2012

Utdanning 7

0,0

2,0

4,0

6,0

8,0

10,0

Ikke søkt Takket nei Avbr i skole Andre årsaker

2007/08

2008/09

2009/10

2010/11

2011/12

Det var totalt 1 010 ungdommer tilmeldt OT skoleåret 2011/12,

431 av disse var ikke i OT sin målgruppe, de var feilaktig tilmeldt OT fordi o de var i opplæring, arbeid eller flyttet o de var elev ved en privat skole og ikke hadde søkt fylkeskommunal skole o treghet i registreringssystemet gjorde at inngått lærekontakt ikke var

godkjent

Av de resterende 579 var o 260 i en aktivitet ved hjelp av OT, praksisplass via NAV, ordinær jobb,

tilbake i skole/lære med mer o 130 var fortsatt under oppfølging/veiledning av OT og o 189 var ikke under aktiv oppfølging fra OT da de f.eks hadde omsorg for

barn, var på folkehøgskole, i militære med mer Et satsingsområde for Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV var å få ned antall ungdommer med ukjent aktivitet. I Utdanningsdirektoratet sin rapport ”Ungdom utenfor opplæring og arbeid – status fra Oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012” er Aust-Agder nevnt som et fylke som har lykkes, kun 3 % er ukjente, mot landsgjennomsnittet er på 12 %. I Aust-Agder er imidlertid 49 % av ungdommene registrert i OT to år på rad, mens landsgjennom-snittet er 40 %. 1.2.1.4 Videregående opplæring for voksne Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i 2012:

Arendal videregående skole: Studiekompetansefag Arendal videregående skole: Studiekompetansefag – 2-årig løp for

minoritetsspråklige Dahlske videregående skole: Helsefagarbeider Sam Eyde videregående skole: Helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, Møglestu videregående skole: Opplæring innen helseservicefag og innen

salg/service Tvedestrand og Åmli videregående skole: Opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Voksne har rett til videregående opplæring, dersom de ikke har fullført dette tidligere, fra og med det året de fyller 25 år. De voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert. Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler har stillinger på karrieresentrene for veiledning og gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Arendal videre-

Årsrapport 2012

Utdanning 8

gående skole har sammen med fylkesrådmannen det administrative ansvaret og veiledn-ingsansvaret for alle som søker studiekompetansefag, det veiledes på karrieresentrene. Det jobbes kontinuerlig med opplæring og oppdatering av fagkonsulenter for å sikre lik vurderingspraksis innad i fylket. Det er i 2012 til sammen utført:

74 realkompetansevurderinger hovedsaklig innen yrkesfagene.

452 voksne har fått veiledning innen yrkesfagene

287 voksne som har fått omfattende veiledning innen studiekompetansefagene, også dette en form for realkompetansevurdering.

Til sammen er det utført 128 flere veiledninger enn året før. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering. 2008 2009 2010 2011 2012

Antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering

296 360 422 490 504

De aller fleste voksne søkere med opplæringsrett fikk tilbud om opplæring fra august 2012. Enkelte voksne som søker opplæring i fag med mangel på læreplasser, må imidlertid selv skaffe læreplass i bedrift før det gis tilbud om teoriopplæring. Dette gjelder i hovedsak søkere til bilfagene og rørleggerfaget. Det ble plass til mange søkere uten voksenrett, både på studiekompetansefag og på kursene i helsearbeiderfag. Det er imidlertid mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes eller som slutter underveis. Dette gjelder spesielt i studiekompetansefagene. Karrieresentre Alle fire karrieresentre er nå i drift i Aust-Agder (partnerskap med NAV), og disse er i hovedsak bemannet med lærere/rådgivere fra henholdsvis Arendal, Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler. Til sammen utgjør dette 2,2 % stilling og organiseres som frikjøp fra de nevnte skolene. NAV supplerer med bemanningsressurser i varierende grad på de ulike karrieresentrene. Karrieresentrene er lokalisert til Arendal, Evje, Grimstad og Risør og dekker alle fylkets kommuner. Det gis omfattende informasjon til alle voksne som henvender seg. Karriere-sentrene har hatt nesten 900 besøkende i 2012. Opplæring innenfor kriminalomsorgen Staten fasetter de økonomiske rammene for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Aust-Agder. Blakstad videregående skole gjennomfører undervisning i Arendal fengsel innenfor gitte økonomiske rammer. En har gode rutiner på at elever som består hele fag eller bare noen kompetansemål, får kompetansebevis i forhold til sin kunnskap slik at de senere kan bygge videre på dette. Det gis opplæring innen studiespesialisering, bygg – og anleggs-teknikk, restaurant- og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon. Setesdal vidaregåande skule gjennomfører undervisning i Arendal fengsel, avdeling Evje. Det tilbys opplæring innen bygg- og anleggsteknikk.

Årsrapport 2012

Utdanning 9

I tillegg gis det kortere kompetansegivende kurs, veiledning og realkompetansevurdering både i Arendal og ved avdelingen på Evje. 1.2.2 Videregående opplæring i bedrift Fagopplæringen gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. Opplæringen gjennomføres normalt med to år i skole og to år i bedrift. Fylkeskommunen yter tilskudd til lære-bedriftene for lærlinger med opplæringsrett (for tiden 109 234 kroner) og for lærlinger uten rett (for tiden 31 219 kroner). Satsene er fastsatt av Staten. Tilskudd til lærebedrifter (mill. kroner)

2010 2011 2012

47,7 48,6 50,5

I 2012 ble det utbetalt 50,5 mill. kroner i tilskudd til bedrifter for lærlinger som Aust-Agder fylkeskommune har økonomisk ansvar for. Tilskuddene utbetales i sin helhet til opplæringskontorene/ lærebedriftene. Løpende kontrakter per 31.12. *) 2010 2011 2012

Inngått i Aust-Agder 909 874 858

+ gjestelærlinger i andre fylker 187 190 227

- gjestelærlinger i Aust-Agder fylkeskommune

- 25 -41 -42

Sum totalt 1 071 1 023 1 043 *) Kontrakter som er Aust-Agder fylkeskommunes økonomiske ansvar

Oversikten viser kontrakter med og uten ungdomsrett som Aust-Agder fylkeskommune har et økonomisk ansvar for. En ser en økning i antall kontrakter fra 2011 til 2012. I tillegg er det 29 elever som har takket ja til tilbud om Vg3 fagopplæring i skole. Formidling til læreplass Det var i 2012 tatt inn 835 elever til yrkesfaglig utdanningsprogram Vg2 i Aust-Agder. Dette er en nedgang på 41 elever fra 2011. En del fag (helsesekretær, gull- og sølvsmedfaget, kjole- og draktsyerfaget, medier/kommunikasjonsfag, naturbruk) oppnådde yrkes- eller studiekompetanse etter gjennomført tre år i skole. Det er registrert en økning på 12 % primærsøkere til læreplass fra 2011 til 2012, de fleste av disse med ungdomsrett. Aust-Agder har en formidlingsprosent på 60 % av primærsøkere i 2012 i eget fylke. I tillegg er 130 fra Aust-Agder formidlet til læreplass i andre fylker, flest i Vest-Agder. Til sammen er 508 av 583 formidlet. Bygg- og anleggsteknikk er det mest populære utdannings-programmet i fylket, etterfulgt av helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon.

Det er opprettet klasser for Vg3 fagopplæring i skole. I 2012/13 har 29 søkere takket ja til en slik plass. Fagopplæring i skole er et tilbud til søkere som ikke har fått læreplass. Disse elevene får opplæring i faget ved skolen i stedet for i bedrift. Målet er allikevel fag- eller svennebrev. Det er i år opprettet en Vg3-klasse i enkelte lærefag innen teknikk- og industriell produksjon ved Risør videregående skole, et tilbud for anleggsmaskinførere og et sertifikatkurs for yrkessjåfører ved Blakstad videregående skole.

Årsrapport 2012

Utdanning

10

En del søkere er vanskelig å formidle til læreplass på grunn av svake skoleprestasjoner, stort fravær eller stryk i ett eller flere fag. Det er en utfordring å gi dem som ikke får læreplass etter to år i yrkesfag i skole et tilbud som kan gi dem en kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet. På den andre siden har en også en utfordring med å få formidlet søkere til ledige læreplasser til distriktene. Nye lærekontrakter per 31.12. Det beste uttrykk for resultatene av formidlingen i fagopplæringen, er det samlede antall nye kontrakter per 31.12. 2010 2011 2012

Nye kontrakter 453 448 451 Lærekontrakter Aust-Agder fylkeskommune har administrativt ansvar for.

Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift – lærekandidater Lærekandidaten gjennomfører opplæring i bedrift ut fra en redusert læreplan, målsettingen er at lærekandidatenes sluttkompetanse skal være etterspurt i arbeidslivet. Opplæring i bedrift som lærekandidat er søkbart fra alle yrkesfaglige programområder. I tillegg til innsøkningen kan det inngås avtale om opplæring innenfor lærekandidat-ordningen når som helst i året. Det ble inngått 27 nye kontrakter for lærekandidater i Aust-Agder i 2012 mot 21 i 2011. Lærebedriftene mottar samme fylkeskommunale tilskudd til opplæringen for lærekandidater som for lærlinger, og det er heller ingen forskjell på gruppene når det gjelder ekstraordinært tilskudd til særskilt tilrettelagt opplæring Utdanningsdirektoratet disponerer gjennom årlige bevilgninger. Hevinger 2010 2011 2012

Hevinger 99 81 58

Antall hevinger er nesten halvert fra 2010 til 2012. Ca. 6 prosent av de løpende kontraktene blir hevet før læretiden er slutt. Den vanligste årsaken til heving er sykdom eller ”personlige årsaker”. Andre årsaker er brudd på arbeidslivets regler og feilvalg. Fag- og svenneprøver 2010 2011 2012

Antall avlaget prøver 553 623 617

Antall bestått meget godt 148 118 179

Antall bestått 352 434 387

Antall ikke bestått 53 71 51

Strykprosent, % 10 % 11 % 8 %

De som stryker til fagprøven kan gå opp til fornyet prøve. De fleste består andre gangs prøve. Manglende gjennomføring i fagopplæringen skyldes primært heving av kontrakter, ikke stryk til fag-/svenneprøven. Teoriopplæring for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi opplæring i følge lære-planen. Dersom lærlingen mangler fag som normalt gjennomføres i skole, kan opplæringen på Vg1 og Vg2 kjøpes av fylkeskommunen, dersom dette er avtalt i kontrakten. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger opplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av undervisningen foregår ved videregående skoler i Aust-Agder.

Årsrapport 2012

Utdanning

11

Samarbeid opplæringskontorene I 2012 var det 21 opplæringskontorer i Aust-Agder, hvorav ti dekker både Aust- og Vest-Agder. I tillegg er det etablert fem opplæringskontor som er landsdekkende eller dekker en større region. 95 % av lærekontraktene i Aust-Agder er tegnet med bedrifter tilsluttet opp-læringskontor. Samarbeidet mellom Aust-Agder og Vest-Agder fungerer svært bra innenfor opplæringskontorene og mellom fylkeskommunene. Fra og med 2008 har fylkeskommunene samarbeidet om oppfølging og veiledning av opplæringskontorene. Det er like krav til lære-bedriftene i de to fylkene. I 2012 ble det utarbeidet en veileder for lærebedrifter godkjent i Agder. Denne erstatter i stor grad tidligere kvalitetssystem. Fylkeskommunen opplever at en har et godt samarbeid med alle opplæringskontorene. Det er gjennomført samarbeidssamtaler med alle opplæringskontor i Agder. Samarbeids-samtalene for 2012 gjennomføres i januar/februar 2013. For opplæringskontor som er felles på Agder gjennomføres samtalene i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er et rådgivende organ for fylkeskommunen, oppnevnt av fylkes-tinget. Yrkesopplæringsnemnda gjennomførte syv møter i 2012. Nemnda avgir innstilling til godkjenning av lærebedrifter og avgir også innstilling til fylkesutvalg eller fylkesting i saker på utdanningsområdet. Tiltak for bedre formidling til fagopplæring i bedrift (Formidlingsprosjektet) Prosjektet ble vedtatt av fylkesutvalget våren 2011 og prosjektleder tiltrådte stillingen 27.6.2011. Årlig ramme for prosjektet er 4,6 mill. kroner. Prosjektet har som mål å rekruttere flere lærebedrifter i Aust-Agder, ansvar for å samarbeide med skoler, opplæringskontor og lærebedrifter og utvikle opplæringsløp med mer fleksibel veksling mellom skole og bedrift. Videre har prosjektet ansvar for andre tiltak som iverksettes innenfor rammen av prosjektets arbeidsområde. Gjennomførte tiltak i 2012 har vært ekstraordinært formidlingstilskudd til etablering av lære-/opplæringskontrakt for 46 søkere til læreplass (1,84 mill. kroner), opprettet to Vg3 klasser, sertifiseringskurs for yrkessjåfører og diverse tilrettelagte opplæringsløp for kandidater. Aktivitetene i prosjektet har sikret at alle søkere til læreplass med ungdoms-rett har fått et tilbud om opplæring. Det er startet arbeid med fokus på PTF (prosjekt til fordypning i programfag i Vg1 og Vg2) som et tiltak for økt formidling og med siktemål å bedre overgangen fra skole til bedrift. Alternative opplæringsløp og tilskudd/samarbeid med bedrifter er prioritert. Oppsøkende virksomhet og promotering av lærling-/lærekandidatordningen mot arbeidslivet i sam-arbeid med opplæringskontorene er iverksatt. I 2012 har offentlig sektor blitt særlig prioritert. Hensikten med aktiviteten er å rekruttere nye lærebedrifter. I 2012 har yrkesopplæringsnemnda godkjent 102 nye lærebedrifter. Veksten i antall nye lære-bedrifter kan i stor grad tilskrives formidlingsprosjektet. 1.2.3 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger Opplæringsloven og tilhørende forskrifter inneholder en rekke forskjellige bestemmelser knyttet til krav om skoleeiers kvalitetssystemer og kvalitetsutvikling. Fylkeskommunen møter kravet gjennom ”Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder”, utarbeidet av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune i fellesskap. Det overordnede kvalitetssystemet tilkjennegir, med utgangspunkt i krav til skoleeiers forsvarlige system,

Årsrapport 2012

Utdanning

12

hvordan en skal sikre at rettigheter etter lov og forskrift oppfylles og skal også ha hovedvekt på kvalitetsutvikling. Hovedverktøyene som fylkeskommunen anvender er:

Elevundersøkelsen som gjennomføres i full skala hvert år

Personalundersøkelsen (lærerundersøkelsen) som gjennomføres i full skala hvert år

Skoleprestasjoner tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets ”skoleporten.no”

Alle disse data systematisert og analysert i kvalitets- og styringssystemet PULS

Lærlingundersøkelsen som gjennomføres annet hvert år i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune

Styringsdialogmøter med alle skoler

Øvrige styringsrapporter og oppfølging av bestemte systemer og/eller enkeltvedtak. Med bakgrunn i vedtatte strategier og aktivt bruk av kvalitetsverktøy, mener man at en fullt ut har imøtekommet krav i lov og forskrift om kvalitetsutvikling og forsvarlig system. Systemet er bygget opp slik at det viser resultater på alle viktige områder og identifiserer utfordringer som en må ta tak i for å forbedre. Kvalitetssystemet har vært med på å bidra til at både trivsel og læringsmotivasjon hos elever har økt og at læringstrykk hos pedagogisk personale har økt. Dette bidrar i sin tur til at frafall i skolen reduseres og elevers skoleprestasjoner bedrer seg. Disse resultatene blir nærmere presentert og gjennomgått i tilstandsrapporten for skoleåret 2011-2012 som fremlegges for fylkestinget i oktober 2013. 1.2.3.1 Nasjonale prosjekter og regionale satsinger Ny GIV Ny GIV er et nasjonalt treårig prosjekt som har som mål å få flere ungdommer til å fullføre videregående opplæring. Lokalt i Aust-Agder er tre delprosjekter definert under Ny GIV; Overgangsprosjektet, Oppfølgingsprosjektet og Formidlingsprosjektet. Ny GIV-prosjektet avsluttes 31.12.2013. Overgangsprosjektet har som mål å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunen om de svakest presterende elevene. Det er etablert tiltak som øker elevenes motivasjon for og evne til å gjennomføre videregående opplæring, herunder skolering av lærere innen “Ny GIV-metodikken”, fokus på overgang mellom 10. trinnet og Vg1, og Vg1 og Vg2, tiltak i videregående skole for tettere oppfølging av elever i risikogruppa, og mer relevans og yrkesretting av fellesfagene innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (FYR). Oppfølgingsprosjektets mandat er å styrke samarbeidet mellom skoler, den fylkes-kommunale oppfølgingstjenesten, fagopplæringen og NAV for å få på plass et strukturert, samordnet og målrettet system for å følge opp ungdom utenfor opplæring og arbeid. Sentrale tiltak er utprøving av opplæringsmodeller som kombinerer arbeidspraksis med læreplanmål, styrking av samarbeidsrelasjoner mellom NAV Aust-Agder og fylkes-kommunen, samt kompetanseheving for ansatte i oppfølgingstjenesten. Formidlingsprosjektet er beskrevet under pkt 2.2.2 foran.

Årsrapport 2012

Utdanning

13

Erfaringer 2012 med Ny GIV: Intensivundervisningen er i stor grad gjennomført på ungdomsskolen, mens den faglige oppfølgingen av Ny GIV-elevene varierer i noe større grad i de videregående skolene. Arbeidet med spredning av Ny GIV-metodikken fortsetter med større trykk i 2013, da alle skolene er definert inn i prosjektet. Sommerskolen er et tilbud som ungdommen i stor grad benytter seg av, og resultatene er svært positive. Samarbeidet med NAV Aust-Agder videreføres og forsterkes gjennom en revidert samarbeidsavtale, felles finansiering av praksisnære opplæringstiltak, og større fokus på målgruppen. Kvaliteten i oppfølgingstjenesten er styrket, og elever som står i fare for å avslutte videregående opplæring følges systematisk opp. Vurdering for læring Den statlig initierte satsingen Vurdering for læring ble offisielt avsluttet sommeren 2012 etter 18 måneders aktivitet. Fem videregående skoler og fem opplæringskontorer deltok fra Aust-Agder deltok. Aust-Agder fylkeskommune viderefører satsingen i ytterligere to år. I videreføringen av Vurdering for læring vil det være fokus på klasseromsnære tiltak, basert på internasjonal forskning, for å styrke elevenes grunnlag for læring og for å utvikle elevenes egen kompetanse i fagene. Skolene søker skoleeier om midler for gjennomføring av tiltakene, og skolene gis tilbud om bistand fra engelske fagmiljøer for å understøtte dette arbeidet dersom dette er ønskelig. Bedre læringsmiljø I tillegg har staten initiert en nasjonal satsing kalt ”Bedre læringsmiljø” hvor to av fylkeskommunens videregående skoler deltar. Dette er et omfattende prosjekt som retter seg mot elevenes læringsmiljø, elevmedvirkning, klasseledelse og tilpasset opplæring. Prosjektet er et 4-årig program som avsluttes sommeren 2014. Internasjonalisering Utdanningsavdelingen er direkte engasjert i to internasjonale EU-programmer, henholdsvis et Comenius Regio-prosjekt som avsluttes sommeren 2013, og et Leonardo da Vinci-prosjekt som er under etablering, og som retter seg mot lærlingeutveksling innen to yrkesfaglige utdanningsprogram (BAT og RM). Deltakelse i EU-programmene tilfører elever, lærere, lærlinger og instruktører ny og spennende kompetanse innen utvalgte fag og pedagogisk metode. Pedagogisk bruk av IKT Alle elever ved de videregående skolene benytter egne bærbare PCer i læringsarbeidet. Dette utfordrer skolene i ulik grad. Innenfor enkelte utdanningsprogram og fag synes bruken av digitale verktøy å være mer utbredt enn i andre. Dette skyldes delvis utdanningsprogrammenes og fagenes egenart, delvis faglærers kompetanse og delvis hva som er tilgjengelig av nettbaserte læringsressurser. Fylkeskommunene har fått ansvar for å holde elever i videregående opplæring med gratis læremidler og skal tilby gode og kvalitetssikrede læringsressurser, både fysiske og digitale. Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) er et felles fylkeskommunalt initiativ; et innkjøpssamarbeid for 18 fylkeskommuner for digitale læringsressurser. Per dato tilbyr NDLA 30 ulike nettbaserte læringsressurser (fagressurser); 8 fellesfag, 13 fag på studiespesialiserende utdanningsprogram og 9 ulike yrkesfag. Besøkstallene for Aust-Agder viser at det har vært en sterk økning i perioden september 2011 til september 2012 på 57 %, men bruken av nettressursen totalt sett i Aust-Agder ligger fremdeles noe etter landsgjennomsnittet. Aust-Agder fylkeskommune har

Årsrapport 2012

Utdanning

14

fra 2012 fagredaktøransvaret for tilbudene innen utdanningsprogrammet service og samferdsel. 1.2.4 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har ansvar for at elever med behov for spesial-undervisning i videregående opplæring får beskrevet sine behov i en sakkyndig vurdering. PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående opplærings alder. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. I tillegg har PPT og ansvar for elever ved SMI-skolen, Drottningborg og KVS Bygland. PPT har også kontakt med voksne i videregående opplæring og fagopplæring. PPT arbeider med sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredning, veiledning av lærere og elever og systemrettet arbeid. Alle elever som søker videregående opplæring med behov for spesialundervisning blir vurdert, og behov og vansker blir beskrevet i en sakkyndig vurdering. Det er opprettet et utredningsteam som jobber tverrfaglig for å kunne bidra med kvalitative vurderinger i saker som er kompliserte. Tjenesten har hatt en rekke kurs i testtolkning og bruker fortsatt tid på å sertifisere PP-rådgiverne i kognitive tester. Det har vært en økning i tilmeldinger til tjenesten fra seksjon fagopplæring og opplæringskontorer. Flere lærlinger enn tidligere tilmeldes, både for utredning av vansker, for tilrettelegging ved fagprøve og for søknad om ekstraordinære midler. Tjenesten har jobbet mye med å finne nye innsøkingskriterier slik at elever som avviker fra kompetanse-mål skal ha spesialundervisning, mens de resterende elever må vurderes ut i fra kriterier for tilpasset opplæring ved den enkelte skole. Tjenesten har ikke klart å overholde aktivitetsmålene inneværende år. Sakkyndige vurderinger har hatt et lite etterslep og utredninger er blitt satt på vent. Ønske om økt systemrettet arbeid i form av kurs ut til skolene og generell kompetanseheving har stort sett blitt imøtekommet. Det var en økning i nye henvisninger i 2012. Dette skyldes økning i antall nytilmeldte lærlinger, og at det kommer mange elever fra kommunene som ikke har vært utredet tidligere. Generelle lærevansker er knyttet til elever som har vansker med forståelse, språk og utføring. Andre vansker er en samlebetegnelse av vansker og viser til kompleksiteten i elevenes/lærlingenes vansker. Tabellen nedenfor viser utviklingen i nye henvisninger de fem siste årene.

0

100

200 300

400

500 600

2008 2009 2010 2011 2012

Årsrapport 2012

Utdanning

15

1.2.5 Sørlandets fagskole – fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Sørlandets fagskole har for studieåret 2012/13 følgende studenttilbud: Tekniske fag: Byggfag, 1. og 2. studieår. Klima, Energi, Miljø, 1. og 2. studieår. Elkraft, 1. år. For byggfag og elkraft gis også tilbud om deltid.

Helsefag: Tverrfaglig miljøarbeid, deltid over to år. Psykisk helsearbeid, deltid over to år. Studietilbudene innenfor helsefag er i all hovedsak finansiert av statlige øremerkede tilskudd. Tabellen nedenfor viser antall studenter de fem siste årene. 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13

Tekniske fag 56 81 83 75 105

Helsefag 13 51 57 25 32

Sum 69 132 140 100 137

Årsrapport 2012

Utdanning

16

1.3 Utdanningsvirksomhetene - samlet Resultatrapportering fra videregående skoler I årsrapportene fra de videregående skolene er det satt inn en tabell som angir skolens resultat på 7 indikatorer. Disse er valgt ut fordi datagrunnlaget er godt kvalitetssikret og de er gir et godt sammenligningsgrunnlag, i fylkeskommunen og nasjonalt. Tallene er hentet fra Skoleporten (*), fra PULS (**) og fra intern rapportering og telling (***) (antall skolesluttere). Tallene for slutterne omfatter kun «rettselever», og kun elever som er folkeregistrert i Aust-Agder og går på fylkeskommunal skole i Aust-Agder. Når det gjelder data hentet fra analyse- og kvalitetsutviklingsverktøyet PULS, betyr ”landet” de 14 fylkeskommunene som samarbeider om dette systemet. På disse indikatorene er det også satt inn fargekoder for kriteriebasert vurdering, hvor grønn betegner et godt resultat og rødt dårlig. For de gule mellomverdiene er ”gul –” nærmere rødt, mens ”gul +” nærmer seg grønt.

Indikator Aust-Agder Landet Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 (**) 38,8 Gul - 39,1 Gul -

Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) (**) 4,24 Gul + 4,31 Grønn

Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) (**) 2,81 Gul + 2,86 Gul +

Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012)(**) 3,05 Gul + 3,03 Gul +

Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012)(***) 78 Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 våren 2012 (*)

3,3 3,3 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 (*) 3,3 3,3

En mer utfyllende og analysert resultatrapportering for videregående opplæring vil bli lagt fram i tilstandsrapporten i oktober.

Årsrapport 2012

Utdanning

17

1.4 SMI-skolen

Tilbud: Grunnskoleopplæring Spesialundervisning videregående skole

1.4.1 Utviklingstrekk SMI-skolen har som oppgave å gi undervisning på grunnskolenivå og videregående skoles nivå til barn og unge i institusjoner i fylkeskommunen som den regionale barneverns-myndigheten driver etter § 5.1 barnevernslova, og også private institusjoner godkjente etter § 8. Det samme gjelder i forbindelse med det regionale helseforetaket. SMI-skolen skal sørge for at barn og unge i sosiale og medisinske institusjoner får det undervisningstilbudet de har krav på.

Satsingsområder I begynnelsen av 2012 flyttet avdeling Klinkenberg til nye lokaler i den tidligere sykepleiehøgskolen. De fysiske forholdene er etter hvert blitt godt funksjonelle til skolens bruk, selv om målet med inndeling i større elevgrupper ikke har vært lett å gjennomføre. Elevgrunnlaget er veldig sprikende i behov og utfordringer og kan variere gjennom skoleåret. For å få best utbytte av tilgjengelige lokaler, blir disponeringsplanen stadig endret på. Et stort og viktig satsingsområde har vært å bygge opp ulik fagkompetanse. Dette er en prosess som også vil fortsette de neste årene. Norsk for minoritetsspråklige og 2. fremmed-språk for ungdomsskolen er på plass. Det har også vært styrking av fagkompetansen for undervisning på videregående nivå. Elevsamtaler og elevvurdering har også vært viktige satsingsområder. Dette har en fått inn i ukeplanene til den enkelte elev, i den grad det har latt seg gjøre. 1.4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Nesten alle elevene har individuelle opplæringsplaner. Langtidsavdelingen for barnevernet, avd. Furukollen, kjører etter timeplan med vanlig fag og timefordeling for ungdomstrinnet. Når det gjelder elevene fra helse, må omfanget tilpasses hva de kan klare ut fra diagnose og dagsform. Det har vært viktig å skape et godt elevmiljø, men det har til tider vært utfordringer med utagerende atferd og alvorlig rusproblematikk blant en del av elevene. Gjennom fleksibel organisering har en klart å skjerme de andre på en god måte. Skolen har i år som tidligere gitt et tilbud til alle de som har krav på det, totalt 272 elever (293 i 2011). Av disse har 38 elever vært i videregående skoles alder.

Årsrapport 2012

Utdanning

18

Langtidselever > 3 måneder: 98 Korttidselever (for det meste elever fra sykehusskolen og Ungdomsklinikken): 157 Kjøp av tjenester fulltid (7 flere enn i 2011): 17 Antall ansatte: 25,3 årsverk.

SMI-skolen Vedtatt Regulert Regnskap i

Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg.

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2012 2012 2012 budsjett

292 Grunnskoleundervisning 12 715 15 006 15 961 106,4 % Det har vært gitt tilbud til flere langtidselever enn tidligere år, og flere av disse har vært svært ressurskrevende. Noen av elevene har også hatt dyre tjenester ute i vanlig skole. I tillegg betaler SMI-skolen for grunnskoleelever fra Aust-Agder som er plassert på institusjoner i andre fylker. Regnskapet for 2012 viser et merforbruk på 955 000 kroner. Fylkesutvalget vedtok i sak 18/2013 vedrørende regnskapsavslutningen for 2012 å ettergi dette beløpet.

Årsrapport 2012

Utdanning

19

1.5 Arendal videregående skole

Utdanningsprogram: International Baccalaureate Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Voksenopplæring på dag- og kveldstid 1.5.1 Utviklingstrekk Arendal videregående skole har som målsetting å være en inkluderende skole med høyt engasjerte og motiverte elever og lærere. Skolens visjon er å formidle kunnskap og kultur preget av høy faglig kvalitet i et trygt og inspirerende skolemiljø. Elevundersøkelsen indikerer at skolen har et godt læringsmiljø, men har større utfordringer når det gjelder det fysiske miljøet. Det er påbegynt et større renoveringsarbeid både innvendig og utvendig. Nye vinduer er skiftet på Tyholmen, nytt auditorium er ferdigstilt samt ny aula påbegynt. En ny elevkantine vil stå ferdig i løpet av våren 2013. I tillegg har skolen rustet opp personalrom og fornyet mye klasseromsutstyr mv. På sikt vil dette bety mye for arbeidsmiljøet både for elever og lærere. Nasjonal satsing og skolens kontakt med høyere utdanningsinstitusjoner og samarbeids-partnere i næringslivet, har ført til økt rekruttering til realfagene. Nær 50 % flere elever velger slike fag. Satsingsområder 1. Bedre læringsmiljø Med utgangspunkt i funn gjort i elev- og personalundersøkelsen i 2009, iverksatte skolen utviklingsprosjektet ”Høyt engasjerte og motiverte elever og lærere” høsten 2009. Prosjektets hovedmål er å heve elevenes karakternivå og å oppnå høy score på alle læringsrelevante parametere i elevundersøkelsen 2013. Prosjektet skal være gjennomført innen utgangen av skoleåret 2013/14. 2. Internasjonalisering Skolen har et stort internasjonalt engasjement. Sommeren 2012 ble Comenius-prosjektet Golden Ages avsluttet, mens to nye Comenius-prosjekt startet opp i august. De etablerte elevutvekslingsprosjektene med Eskilstuna, Viborg og Bernkastel videreføres. Ca. 120 elever har deltatt i de ulike utvekslingsprosjektene – de fleste fra Vg1. I tillegg var det fagturer til Cambridge, Barcelona, Brüssel og Antibes med ca. 100 deltakende elever fra Vg2 og Vg3. 2 elever fra IB og 2 lærere deltok i MIC-delegasjonen til Mwanza, Tanzania i november, hvor de bl.a. overleverte lærebøker til Pamba Secondary School, kjøpt for penger elevene på 2IB hadde tjent på diverse jobber. 3. Videreutvikling av IB Diploma Programme Videreutviklingen av IB-linja kan sees på som et fyrtårn i fylket for internasjonalt målbare læringsresultater og balansert dannelse. Skolen forventer fortsatt økt rekruttering av elever til IB-linja, og vil fra høsten 2013 etablere et internasjonal Vg1-tilbud. 4. Miljøfyrtårnsertifisering Skolen ble miljøfyrtårnsertifisert i august 2012.

Årsrapport 2012

Utdanning

20

I tillegg har skolen hatt fokus på følgende områder:

Satsing på ungdomsbedrifter. Skolen har hatt om lag 20 bedrifter i virksomhet høsten 2012. Flere av disse markerer seg fordelaktig i konkurranse med andre skoler.

Skolen har hatt et godt samarbeid med høyskole, universitet og næringsliv. Kontakten bl.a. med BI i Kristiansand er videreført i nettverk med tre andre videregående skoler i Agder og Telemark. Flere besøk av forelesere derfra har gitt skolens elever prøveforelesninger på høyt nivå.

Lektor II ordningen er videreført og videreutviklet. Samarbeidet har omfattet fagene teknologi og forskningslære, matematikk og fysikk.

Strategiplan for pedagogisk bruk av IKT er oppdatert i tråd med utvikling av nye læreplaner i alle fag.

1.5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall

Antall ansatte: 103,6 årsverk.

Elevtall per 1.9.2012: 847.

Skolen har voksenopplæring i de seks fagene som gir studiekompetanse. 87 elever var oppe til eksamen og/eller fikk standpunktkarakter i ett eller flere fag i 2012.

Indikator Arendal vgs Aust-Agder Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 42 38,8 Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) 4,35 4,24 Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) 2,75 2,81 Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012) 2,97 3,05 Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) 8 78 Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 3,3 3,3 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 _ 3,3

Elevene ved skolens IB Diploma Programme oppnådde våren 2012 et meget høyt eksamens-gjennomsnitt, 32,4 poeng. Det globale gjennomsnittlige eksamensresultatet på IB-DP-skoler var samme år på 29 poeng.

Arendal videregående skole Vedtatt Regulert Regnskap i



200 Ordinær undervisning 69 497 74 731 72 638 97,2 %

210 Tilrettelegging og oppfølging 2 042 1 954 2 181 111,6 %

221 Teoriopplæring lærlinger 0 287 477 166,3 %

231 Voksenopplæring 1 501 2 937 2 106 71,7 %

294 Privatister 100 1 569 1 246 79,4 %

Netto driftsutgifter i alt 73 140 81 478 78 649 96,5 %

Skolens regnskap for 2012 viser innsparing på 2 829 000 kroner, som resultat av kostnads-kontroll, bedre oppfylling i programfaggrupper, begrenset vikarbruk og vakanser i administrasjon og ledelse.

Årsrapport 2012

Utdanning

21

1.6 Blakstad videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon

1.6.1 Utviklingstrekk Blakstad videregående skole har i 2012 vært gjennom den største omstillingen i skolens historie. Fra skolens start i 1938 og frem til årsskiftet 2012/13 har skolen hatt mange mindre og store utviklingstrekk i form av endringer i både elevtilbud og bygningsfasiliteter, men opprettholdt status som egen skole. Fra 1.1.2013 er Blakstad videregående skole historie og er blitt en del av Sam Eyde videregående skole. Prosessen med sammenslåing startet senhøsten 2011, og fikk sitt endelige vedtak den 21.2.2012, der flytting av undervisningstilbud til Sam Eyde videregående skole ble vedtatt i fylkestinget. Dette året har naturlig nok hatt den forestående flyttingen som hovedfokus. Både elever og ansatte har deltatt i arbeidet med å tilpasse seg en ny hverdag og en ny organisering. Hele 2012 har skolen vært involvert i prosesser rundt organisering av den nye skolen. Utvikling av skolens interne miljø har på mange måter stoppet opp, og en har konsentrert seg om endring mot ny organisasjon. Det har vært viktig at elevene under hele denne prosessen har fått så godt undervisningstilbud som mulig, og elevmiljø har hatt hovedfokus. Skolens mål har vært og er, å bidra mest mulig på en positiv måte inn i Sam Eyde videregående skole. Satsingsområder 1. Videreføre og utvikle Veksthuset (sluttere) 2. Sterkt fokus på miljø som opplæringsmål (Blakstadmodellen) 3. Utvikling av kvalitetssystem og satsing på HMS både for ansatte og elever 4. Motvirke mobbing i elevmiljøet 5. Klasseromsledelse 6. Ny GIV 7. Økonomisk balanse 1.6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall

Antall ansatte: 76 årsverk.


Årsrapport 2012

Utdanning

22

Indikator Blakstad vgs Aust-Agder Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 29,9 38,8 Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) 4,02 4,24 Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) 3,07 2,81 Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012) 3,27 3,05 Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) 5 78 Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 _ 3,3 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 3,8 3,3

Blakstad videregående skole har en utfordring med et elevgrunnlag der inntakskarakteren er svært lav, så lav at videre skolegang er ytterst utfordrende. Høsten 2012 viste inntaket til Blakstad en andel elever med karakterer under 30 poeng på 54,2 %, til sammenligning er nasjonalt tall 14,1 % og for Aust-Agder samlet 16,0 %. Skolen har til dels gode resultater i forhold til “added value” og har et relativt lavt antall sluttere sett i forhold til inntakspoeng (<30). Samtidig har skolen et lavt tall “fullført og bestått” som gir en utfordring. Spesielt fellesfagene er krevende, og samfunnsfag i særdeleshet. Programfagene er i langt større grad med på et positivt bidrag, og skolen får også gode tilbakemeldinger fra samarbeidende opplæringskontor.

Blakstad videregående skole Vedtatt Regulert Regnskap i




203 Botilbud 1 550 1 661 1 115 67,1 %


212 Oppfølgingstjeneste 474 509 537 105,5 %

221 Teoriopplæring lærlinger 0 271 143 52,8 %

231 Voksenopplæring 212 551 484 87,9 %

235 Kursvirksomhet 0 0 -878 -

290 Fengselsundervisning 0 57 57 100,0 %


Årets regnskap viser et merforbruk for 2012 på 172 000 kroner (0,3 %) som i all vesentlighet skyldes at man ikke har klart å få nok beboere på internatet. Skolen må til en hver tid konkurrere med et privat boligmarked og elevenes preferanser. Bemanning på internatet er hele tiden vurdert, men en har måttet opprettholde et minimum ut fra sikkerhet og krav til miljø. Isolert sett har skolen hatt en betydelig innsparing, da en hadde med seg et trekk i rammen på 1,1 mill. kroner fra 2011.

Årsrapport 2012

Utdanning

23

1.7 Dahlske videregående skole Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Musikk, dans og drama Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Sørlandets fagskole (helse og tekniske fag) Teknikk og industriell produksjon

1.7.1 Utviklingstrekk Elev- og personalundersøkelsene viser høy trivsel og godt miljø. Elevenes motivasjon for læring har økt med vel 10 % de siste årene. Høsten 2012 startet skolen et nytt Vg3-tilbud i påbygning til generell studiekompetanse. For tredje år på rad tilbys Vg1-kurs (engelsk og matematikk) for 10. klassinger. Skolens kurs- og ressurssenter er tildelt to fulltidskurs gjennom NAV, ett kvalifiseringskurs til helse- og oppvekstfag for flerspråklige og ett i salg, kontor og logistikk for ungdom som ikke er i ordinær videregående opplæring. Andre kurs som tilbys: båtførerprøven, datakortet, bildebehandling, hydraulikk og pneumatikk, kurs for elektrolærlinger og våtrom. Satsingsområde Satsingsområde: Læreren som klasseleder og eleven som aktør. Status ut fra analyse av elev- og personalundersøkelsene: 1. Læringsmiljø:

Elevene har gjennomgående en god relasjon til lærerne, får god faglig støtte og opplever mestring.

Elevene kan gis bedre innsikt i egne læringsstrategier, krav og mål. Det arbeides med tiltak for å forbedre dette.

Elevdemokratiet fungerer godt.

Skolens har en utfordring når det gjelder felles regelhåndtering. Trivselsregler er konkretisert slik at dette blir klarere og lettere å gjennomføre.

2. Gjennomføring:

Skolen har få skolesluttere. Sluttere er godt dokumentert og fulgt opp.

Skolen har gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare for å slutte.

Skolen har godt samarbeid mellom rådgiverteam og oppfølgingstjenesten (OT). Samarbeidsrutiner med Møglestu vgs. om OT kan bli bedre. Under arbeid.

3. Læringsutbytte:

Skolen scorer over landsgjennomsnittet på eksamenskarakterer og standpunkt.

Skolebidragsindeksen er høy.

Elevene er fornøyd med bruk av digitale læremidler.

Skolen har forbedret score på vurdering for læring og undervegsvurdering.

Antall vedtak om spesialundervisning har gått ned. Elever ivaretas gjennom tilpasset opplæring.

4. Ledelse og kompetanse:

Skolen har utarbeidet strategi for kompetanseutvikling.

Årsrapport 2012

Utdanning

24

Lærerne har god faglig, metodisk og didaktisk kompetanse og er gode ledere av læringsarbeidet.

Ledelsen gjennomfører «klasseromsvandring» som metode for veiledning og pedagogisk ledelse.

Ledelsen får gode tilbakemeldinger, men kan være enda mer synlig der den enkelte arbeider.



Elevtall videregående skole per 1.9.2012: 769.

Sørlandets fagskole: 137 studenter, 107 på tekniske fag og 30 på helsefag, en økning på 28 % fra 2011.

Voksenopplæring: 32 elever på Vg2 helsefagarbeider (som i 2011). 154 personer ble veiledet av skolens servicesenter for realkompetansevurdering. 105 av disse søkte opplæringer og 26 ble realkompetansevurdert.

Vg1-kurs for ungdomsskoleelever: 28 elever, ca. 10 % av 10. klassingene i Grimstad.

Kursvirksomhet: 27 heltidselever på NAV-kursene.

Indikator Dahlske vgs Aust-Agder

Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 41,6 38,8 Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) 4,32 4,24 Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) 2,83 2,81 Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012) 3,01 3,05 Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) 10 78 Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 3,7 3,3 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 3,5 3,3

Undervisningen er variert og holder et høgt faglig og pedagogisk nivå. Dette vises igjen i gode karakterer, som ligger over fylkes- og landsgjennomsnittet.

Dahlske videregående skole Vedtatt Regulert Regnskap i






231 Voksenopplæring 638 1 597 1 246 78,0 %

235 Kursvirksomhet 0 37 312 842,2 %


Skolen har ved utgangen av 2012 en innsparing på 1 049 000 kroner. Resultatet er som forventet. Skolen har som målsetning å opprettholde et lite økonomisk handlingsrom til blant annet kompetanseheving og utskifting/oppdatering av utstyr og inventar.

Årsrapport 2012

Utdanning

25

1.8 Møglestu videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Studiespesialisering med formgiving Studiespesialisering med hverdagslivstrening 1.8.1 Utviklingstrekk Møglestu videregående skole er rimelig stabil i forhold til elevtall og antall ansatte. Elevene fordeler seg jamt mellom studiespesialiserende og yrkesfaglige utdannings-program. I 2012 har skolen igangsatt et Vg2-tilbud innen ambulansefag - et tilbud som er mottatt med stor entusiasme og interesse både i og utenfor egen fylkeskommune. I forhold til målbare data i PULS, ligger skolen litt under landsgjennomsnittet når det gjelder karakterer og gjennomføring, mens elevenes tilstedeværelse ligger noe over landsgjennomsnittet. Skolen arbeider målretta i forhold til bedre gjennomføring og høyere karakternivå. Bygningsmessig har skolen først og fremst behov for utvidet kantine og grupperom. Oppvarming har bedret seg betraktelig etter igangsetting av nytt anlegg. Skolens elevmiljø preges av et godt miljø, lite hærverk og jamt over rolige forhold. Satsingsområder 1. ”Bedre læringsmiljø” i regi av Utdanningsdirektoratet Skolen er fortsatt med i det nasjonale prosjektet ”Bedre læringsmiljø”, der skolens prosjektgruppe lager handlingsplan og setter forpliktelser. Prosjektet startet opp med fokus på klasseledelse, for deretter å dreie over mot relasjonsjobbing. Våren 2013 vil nytt fokus være tilpassa opplæring. 2. Internasjonalisering: Skolen har vektlagt arbeidet med å få i gang økt internasjonalisering, og dette arbeidet har skolen lykkes med både gjennom Comenius (europeisk samarbeidsprosjekt), et solidaritetsprosjekt og språkreiser. I april 2013 åpner skolen et skolebygg på Sri-Lanka, og Møglestu videregående skole har to søknader inne om nye Comeniusprosjekter. 3. ”Vurdering for læring” Skolen har deltatt i prosjektet ”Vurdering for læring” sammen med fire andre videre-gående skoler i fylkeskommunen. 4. Ny GIV Skolen er med i 3. fase av Ny GIV, der skolens ressurspersoner deltar aktivt i utvikling, informasjon og skolering.

Årsrapport 2012

Utdanning

26

5. Ledelse og kompetanse Skolen arbeider aktivt i forhold til å utvikle PULS til å bli et godt styringsverktøy.




Indikator Møglestu vgs Aust-Agder Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 38,4 38,8 Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) 4,22 4,24 Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) 2,86 2,81 Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012) 3,03 3,05 Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) 4 78 Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 3,4 3,3 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 3,6 3,3

Møglestu videregående skole har de siste fem årene jobbet spesielt med å skaffe seg handlingsrom i forhold til økonomien. Dette betyr at man har startet nye kalenderår med en innsparing, noe som har gjort skolen i stand til å utføre nødvendig vedlikehold og nyinvesteringer.

Møglestu videregående skole Vedtatt Regulert Regnskap i







Ved utgangen av 2012 har skolen et mindre merforbruk på 252 000 kroner.

Årsrapport 2012

Utdanning

27

1.9 Risør videregående skole

Utdanningsprogram: Design og håndverk Elektrofag Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon

1.9.1 Utviklingstrekk Skolen har gjennom flere år hevet sine resultater på de fleste områder. Det har vært et tydelig fokus rettet mot klasseromsnære aktiviteter for å heve kvaliteten på læringsarbeidet. Timeorganisering med hele dager innen fag på studiespesialisering medfører økt mulighet til ekskursjoner, mer variasjon og utnyttelse av læringsarenaer utenfor skolen. Innenfor yrkesfagene har samarbeid med og utplassering i næringslivet vært høyt prioritert. Elevene gir uttrykk for at læringsmiljøet er godt og at de trives. Utover ordinær undervisning har skolen blant annet gjennomført kurs for elevene innen grunnleggende ferdigheter i norsk, matematikk og engelsk og gitt tilbud om teorikurs til førerkortet. Flere av elevenes fellesområder er rustet opp med maling og nye møbler, og ser i dag svært tiltalende ut. Blokk F, som leies ut til Risør kommune, er i 2012 pusset opp og rehabilitert for om lag 14 mill. kroner, og fremstår i dag nesten som ny. Satsingsområder 1. Læringsmiljø

Skolen hadde som mål at lærerne i større grad skulle ha de samme regler for elevenes oppførsel og reagere på samme måte hvis elevene bryter reglene. Elevundersøkelsen viser en svak positiv utvikling sammenliknet med 2011, men fremdeles er det store forskjeller, og satsingen videreføres. 2. Gjennomføring

Skolen har arbeidet med frafallsforebygging og hadde satt seg som mål at elevfraværet skulle reduseres med minst 20 % i forhold til våren 2011. Resultater fra våren 2012 viser at elevenes timefravær er redusert med 20 %, dagfraværet er redusert med 12 %, og frafallet er lavt. 3. Læringsutbytte

Skolens mål var å heve andel elever med fullført og bestått årskurs. Resultatene viser en klar framgang i prosentandel fullført og bestått og i indeks for karakterutvikling fra ungdomsskolen, der begge resultatene ligger betydelig over nasjonalt snitt. 4. Kvalitet og ledelse

Skolens mål var å heve lærernes bevissthet i forhold til sitt lederansvar. Ledelsens klasseromsobservasjoner indikerer at målet er nådd. Undersøkelser måler ikke dette direkte, men i elevundersøkelsen framgår det at elevene sier det er vanlig at lærerne kommer presis til timene og at lærerne ikke trenger å bruke mye tid på å få ro. 5. Miljøskole

Skolen er resertifisert som Miljøfyrtårn.

Årsrapport 2012

Utdanning

28




Indikator Risør vgs. Aust-Agder Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 38,2 38,8 Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) 4,22 4,24 Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) 2,85 2,81 Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012) 3,15 3,05 Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) 2 78 Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 3,2 3,3 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 _ 3,3

Av årets læringsresultater vurderer skolen økningen i andel fullført og bestått årskurs som klart viktigst. På tverrfaglig eksamen i yrkesfag ligger skolens eksamensresultater på eller over det nasjonale snittet. Engelsk ligger på det nasjonale snittet, mens sosialkunnskap ligger betydelig over. Resultatene i norsk hovedmål ligger litt under nasjonalt snitt, mens norsk sidemål ligger jevnt med snittet. Med det brede fagtilbudet skolen har, vil imidlertid antall elever som trekkes ut til eksamen være ganske lite, hvilket kan medføre store variasjoner fra år til år.

Risør videregående skole Vedtatt Regulert Regnskap i




210 Tilrettelegging og oppfølging 900 977 902 92,3 %


235 Kursvirksomhet 0 -731 -1 205 164,8 %


Risør videregående skole har ved utgangen av 2012 et regnskapsmessig overskudd på 301 000 kroner. For samtlige tjenester er det lagt til grunn at oppnådd aktivitet er i samsvar med forutsetningene i budsjettet for 2012.

Årsrapport 2012

Utdanning

29

1.10 Sam Eyde (Strømsbu) videregående skole Utdanningsprogram: Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering med hverdagslivstrening Teknikk og industriell produksjon Voksenopplæring innen helse- og oppvekstfag

1.10.1 Utviklingstrekk Strømsbu videregående skole ble historie 31. juli 2012. 1. august overtok Sam Eyde videregående skole et helt nytt skolebygg på Myra, og med dette ble all opplæring i skolen samlet på ett sted. Med Arendal idrettspark og Sør Amfi som skolens nærmeste naboer, gir dette direkte tilgang til et stort og topp moderne idrettsanlegg. Skolens elever, elevrådet og skolens ansatte gir gjennomgående positive tilbakemeldinger på at de trives godt i et fantastisk skolebygg. Men det må også erkjennes at det, som forventet i et nytt, stort og komplekst bygg, har vært driftsmessige problemer underveis, men i det vesentligste er disse problemene løst fortløpende. Fasilitets- og utstyrsmessig er skolen å regne som en av landets mest moderne, noe som gir mulighet til å gi en tidsriktig opplæring innen alle skolens utdanningsprogram. Sam Eyde er en stor videregående skole med mange elever samlet på ett sted. Dette har gitt noen nye utfordringer, og skolen er helt avhengig av å få etablert et godt og hensiktsmessig skole-/elevmiljø som støtter opp om elevenes opplæringssituasjon. Dette vil kreve betydelig oppmerksomhet og innsats i tiden fremover. Idrettsfag er nytt utdanningsprogram med to Vg1-klasser inneværende skoleår. I tillegg fikk skolen tilført to Vg1-klasser Teknikk og industriell produksjon fra Blakstad videregående skole. Omfanget av kursvirksomhet er begrenset og omfatter inneværende skoleår kun noe kursvirksomhet for Opplæringskontoret for bilfag (OK bil). Satsingsområder 2012 var et spesielt år for Strømsbu/Sam Eyde videregående skole. Skolens viktigste innsatsområde frem til skolestart høsten 2012 var naturligvis planlegging av og gjennom-føring av innflytting i nytt skolebygg, og etablering av Idrettsfag som nytt utdanningstilbud. Dette krevde stor innsats, spesielt i skolens ledelse, men en rekke lærere og andre ansatte var også sterkt involvert i dette mangfoldige og ressurskrevende arbeidet. Omfattende opplæring på nye fasiliteter, på nytt utstyr, på adgangskontrollsystemet m.m. ble også planlagt og gjennomført før skolestart. Parallelt med innflyttingen ble det som en konsekvens av fylkestingsvedtaket 21. februar 2012 om sammenslåing med Blakstad videregående skole, startet en relativt omfattende

Årsrapport 2012

Utdanning

30

sammenslåingsprosess forsommeren 2012. Et viktig innsatsområde var å få på plass ny organisasjonsstruktur for den sammenslåtte skolen, gjeldende fra 1.1.2013. Skolens øvrige og langsiktige satsingsområder med tilhørende tiltak, herunder videre utprøving av opplegg for tilpasset opplæring/spesialundervisning, vurdering for læring, klasseledelse m.m., fikk i mange sammenhenger mindre oppmerksomhet i 2012 enn ønsket pga. ovennevnte forhold. Det har imidlertid vært fullt fokus på Ny GIV- og FYR-prosjektene, hvor skolen har en viktig rolle i Aust-Agder fylkeskommune bl.a. som knutepunktskole. 1.10.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall



Indikator Strømsbu/Sam Eyde vgs Aust-Agder

Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 34,5 38,8 Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) 4,2 4,24 Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) 2,88 2,81 Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012) 3,18 3,05 Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) 27 78 Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 _ 3,3 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 3,2 3,3

Skolens største utfordring er at en meget stor andel av elevene som tas inn til Sam Eyde videregående skole, har svært lav inntakspoengsum og er i faresonen for ikke å klare å gjennomføre videregående opplæring.

Strømsbu/Sam Eyde vgs Vedtatt Regulert Regnskap i






221 Teoriopplæring lærlinger 0 0 69 -

231 Voksenopplæring 875 1 512 1 266 83,7 %

294 Privatister 477 1 925 1 920 99,7 %


Regnskapet for 2012 viser en overskridelse på i overkant av 4 mill. kroner, som er en reduksjon med 0,7 mill. kroner fra 2011.

Årsrapport 2012

Utdanning

31

1.11 Setesdal vidaregåande skule

Utdanningsprogram: Design og håndverk (gull- og sølvarbeid) Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon

1.11.1 Utviklingstrekk Undervisninga er gjennomført i tråd med klasseoppsett og tilbodsstruktur. Elevtalet har auka samanlikna med tidlegare år. På Hornnes har det aldri vore så mange elevar nokon gong. Det er sett i verk rekrutteringstiltak både i Valle og på Hovden. Dette har resultert i auka klasseoppfylling. Dette arbeidet vil halde fram. Tidlegare elevar med gode nasjonale og internasjonale resultat på ski, har også gjort sitt til å auke søkjartala på Hovden. Utanlandsopphald og gode resultat på sveineprøva gjer også sitt til rekrutteringa i Valle. Det går føre seg ei kontinuerleg oppgradering av bygningsmassen på alle avdelingane i samarbeid med byggtenesta. Skulen samarbeider med UiA, kommunane, regionrådet og det lokale næringslivet om:

Distriktsvennleg sjukepleieutdanning på Hornnes/Valle, vår 2012/haust 2013

Årsstudium i idrett på Hovden er inne i siste driftsår

VOX: Basiskompetanse i arbeidslivet i alle kommunane, vår 2012

Fengselsundervisning på Evjemoen – eige budsjett

GVO: Grunnskuleopplæring for vaksne på oppdrag frå Evje og Hornnes kommune

Karrieresenter Nord, april 2012 Satsingsområde 1. Vurdering for læring

Brukt fellestid på gjennomgang av vurderingsforskrift og dokumentasjon

Klasselærarmøte for samhandling rundt klassen og enkeltelevar

Felles handtering av reglar og retningsliner

Vurdere for og med kvarandre for meir lik vurderingspraksis 1. Elevmiljø/elevmedverknad

Auke læringstrykket

Aktiviserer skulemiljøutval på alle avdelingane

Samhandling for å redusere fråveret og unngå mobbing

Teambuilding

Felles skiturar/aktivitetsdagar og elevkveldar med pizza, bowling, kino og teater

Matkurs/aktivitetar for hybelbuarar 2. Fagleg utvikling

Leggje til rette for dei som vil tøye seg litt ekstra (jf. punkt om elevmiljø)

Blitt med på Lektor2-ordning

Arbeide vidare med ennå betre organisering når det gjeld tilpasse opplæring

Følgje ennå tettare opp dei som slit fagleg og sosialt

Samtalar med faglærar/kontaktlærar/rådgjevar

Ekstra oppfølging i matematikk, norsk og engelsk som tilbod utanom skuletida for dei som ligg i nedre del av karakterstigen

Årsrapport 2012

Utdanning

32

3. Miljøsertifisering

Avfallshandtering

Miljøstasjonar og nye rutinar for sortering 4. HMS–arbeid

Vernerundar

Sikringsutstyr/oppbevaring av kjemikaliar på naturfag/arbeidssalar

Brannvarsling og beredskap

ROS-analyser 1.11.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall



Indikator Setesdal vgs. Aust-Agder Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 40,5 38,8 Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) 4,14 4,24 Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) 2,67 2,81 Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012) 2,97 3,05 Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) 4 78 Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 3,2 3,3 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 _ 3,3

Resultata i norsk og yrkesfag ligg på nivå med Aust-Agder og litt under nasjonalt nivå. Engelskresultata ligg litt under, medan resultata i matematikk og realfag ligg betydeleg over Aust-Agder og landsgjennomsnittet. I år har det har det vore deltakarar både i Abelkonkurransen, kjemi- og fysikk-OL i andre runde og to elevar til landsfinalen i kjemi-OL.

Setesdal vidaregåande skule Vedtatt Regulert Regnskap i




203 Botilbud 596 647 524 81,0 %




290 Fengselsundervisning 0 0 0 -

293 Annen opplæring 0 24 5 21,3 %


Rekneskapsresultatet for 2012 viser eit mindreforbruk på i overkant av 1,2 mill. kroner etter at øyremerka midlar er overførte til bundne fond.

Årsrapport 2012

Utdanning

33

1.12 Tvedestrand og Åmli videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Naturbruk Påbygging til generell studiekompetanse Studiespesialisering Studiespesialisering med hverdagslivstrening

1.12.1 Utviklingstrekk Elev- og personalundersøkelsen 2012 viste en stagnasjon på en tidligere positiv utvikling. Satsingsområder Skolen har høsten 2012 satt inn målrettede tiltak via satsingen ”økt læringsutbytte” for både ansatte og elever for å fortsette den positive utviklingen skolen oppnådde tidligere ved ”agenda klasserommet”. Prosjektet 2012/13 fokuserer på å være en lærende organisasjon hvor de ansatte i større grad har en delingskultur, også på tvers av fagområder. Fokus er på karakterutvikling, skrive gode årsplaner, gi god underveis-vurdering, lage gode prøver med vurderingskriterier, elevers egen- og vennevurdering, bruk av næringen inn i undervisningen og lærers selvevaluering. Klasseromsvandring begynner å bli etablert for å evaluere undervisningen. Skolen har fokus på pedagogisk utviklingsarbeid og bruker analyse- og utviklings-verktøyet PULS aktivt til å innhente informasjon og skape tiltak. Skolen har nå egne vurderingsdager/ uker hvor lærer og elever samhandler om å sette faglige mål. Elever som står i fare for å stryke, får tett oppfølging via ”faglærers oppfølgingsplan”. Flere av skolens elever gjør det godt, og våren 2012 hadde skolen svært gode resultater på studiespesialisering. Elever deltar på Abelkonkurransen og hevder seg der blant de 10 % beste i landet. Skole og elever er fornøyde med nysatsningen ”anleggsgartner og idrettsanlegg”. Næringen er aktiv og fornøyde med elevene som er ute i praksis. Innenfor dette programområdet ser det ut til at alle som ønsker det får læreplass. Avdeling Åmli har fått fast kantine i Åmlihallen som drives av Proflex. Dette har vært et populært tilskudd for elever som i stor grad bor på hybel. Elevene i Åmli trives både i sin aktive skolehverdag og i sin hybeltilværelse. Skolen har i 2012 hatt flere folkehelsetiltak. Skolen har fått midler til matkurs og ukentlig frukt til elevene samt vanndispenser. I tillegg har skolen selv gitt tilskudd og premiering blant alle ansatte som trener. En har i større grad skapt en felles skolekultur på tross av fire avdelinger. Når det gjelder gårdsbruket, beskriver årsberetningen for 2011 en tilstand der skolens grovforproduksjonsutstyr er delvis ubrukelig. I 2012 har en vært nødt til å investere i ulikt utstyr ved gården tilsvarende 740 000 kroner. Avvirke av tømmer har muliggjort finansiering av ny traktor, og skolen har nå langt bedre forutsetninger til å drive relevant

Årsrapport 2012

Utdanning

34

opplæring innenfor naturbruk og god drift av gårdsbruket. Det som gjenstår nå er innhøstningsutstyret, og opprustning av fjøset. 1.12.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall



Indikator Tvedestrand og Åmli vgs Aust-Agder

Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 39,2 38,8 Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) 4,2 4,24 Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) 2,68 2,81 Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012) 2,91 3,05 Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) 18 78 Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 2,9 3,3 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 2 3,3

Tvedestrand og Åmli videregående skole har i 2012 oppfylt aktivitetsmålene i tråd med vedtatt og justert budsjett.

Tvedestrand og Åmli vgs Vedtatt Regulert Regnskap i




203 Botilbud 820 921 1 213 131,7 %





Årets resultat ligger på 100,4 % av budsjett 2012. Gjennom 2012 har skolen foretatt store investeringer i anleggsmidler og utstyr, blant annet 10 smartboards og oppgradering av transportmidlene med fem minibusser/biler, herav to el-biler. Det er også gjort oppgradering av bygningsmassene. Nye arbeidsplasser på Holt er ferdigstilt, samt en del annen renovering på de ulike avdelingene.

Årsrapport 2012

Folkehelse og tannhelse

35

2 Folkehelse og tannhelse 2.1 Utviklingstrekk - folkehelse Folkehelseloven, Regionplan Agder 2020 og Felles plan for folkehelse og levekår i Agder 2010–2013 legger føringer for fylkeskommunens folkehelsearbeid. Med ny folkehelselov ble også kommunenes og statens ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet hjemlet i lovverket. Ut fra rollen som regional utviklingsaktør og ansvaret for å understøtte kommunenes arbeid, ble det i 2012 signert samarbeidsavtaler mellom alle fylkets kommuner og fylkeskommunen. Avtalene tydeliggjør ansvar og oppgavefordeling mellom lokalt og regionalt nivå. Det ble også signert en avtale mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen for samarbeid om best mulig oppfølging av kommunene. Ny folkehelselov vektlegger den tette koblingen med plan og bygningsloven, og ansvaret for å forankre satsinger og tiltak i plansystemet innenfor alle sektorer, for å sikre et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Som grunnlag for strategi- og planarbeidet skal fylkeskommunen og kommuner ha oversikt over helsetilstanden og positive og negative faktorer som påvirker denne. Folkehelseinstituttet utarbeider folkehelseprofiler og statistikkbanker hvor data over sentrale indikatorer fra ulike registre samles. I tillegg skal lokalt og regionalt nivå selv fremskaffe data. I Agder er det utarbeidet Regional Monitor og all relevant statistikk på området samles i den nyopprettede databanken Statistikk- og analyseportal Agder. Oversiktsarbeidet er viktig både overfor egen virksomhet og ved å bistå kommunene. 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse I 2012 ble det satt av 1 mill. kroner til oppfølging av folkehelseplanen, hvorav 800 000 kroner ble tildelt kommunene for gjennomføring av folkehelsetiltak, prioritert etter egne vurderinger og behov. Videre ble det avsatt 600 000 kroner innenfor rammen til Regionalt utviklingsprogram (RUP) Aust-Agder og 1 mill. kroner til felles folkehelsetiltak i RUP Agder, hvor Aust-Agders andel var på 400 000 kroner. I tillegg disponerte fylkes-kommunen 761 000 kroner fra Helsedirektoratet til lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet i regi av kommunale og regionale frivillige organisasjoner. Innenfor RUP Agder ble det gjennomført en rekke tiltak og satsinger som oppfølging av Felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010–2013, blant andre følgende:

Samling for folkehelsekoordinatorene i kommunene.

Tilskudd til oppstart og etablering av frisklivssentraler i kommunene og samling for ansvarlige og ansatte ved frisklivssentralene, i samarbeid med Fylkesmannen.

Tilskudd til videreføring av forskningsstudien ”Fit for Fødsel”, som kartlegger effekten av kostholdsveiledning og gruppetrening blant førstegangsfødende kvinner.

Gjennomføring av en workshop i regi av Eyde-nettverket og deres HR-forum, med fokus på å redusere sykefravær og å øke fornøydhet på arbeidsplassen.

Opprustning og merking av regionale sykkelruter i samarbeid med Midt-Agder Friluftsråd.

Årsrapport 2012


36

En har også gjennomført en rekke egne prosjekter og tiltak etter folkehelseplanens hovedområder, blant andre følgende:

Tilskudd til en treårig stipendiatstilling for evaluering av levekårsprosjektet ”Tidlig innsats for god start”, som var et samarbeid mellom Fylkesmannen og Arendal og Åmli kommuner.

Nærmiljøprosjektet ”Springvannsheia” i Lillesand, som er en del av Direktoratet for Naturforvaltnings nærmiljøsatsing, og gjennomføres i samarbeid med Lillesand kommune, frivillige organisasjoner og Midt-Agder Friluftsråd. Prosjektet fokuserer på både fysisk tilrettelegging av et sentrumsnært friluftsområde samt modeller for brukermedvirkning og involvering av inaktive.

Oppstart av flere pilotprosjekter innenfor temaene fysisk aktivitet og kosthold, deriblant ”Stål i ben og arme” ved Setesdal vidaregåande skule, avdeling Hornnes, ”Beintøft” på et utvalg barneskoler i Arendal kommune, og ”Aktiv Skole 365” på fem barne- og ungdomskoler i Arendal, Grimstad og Åmli.

Oppfølging av folkehelsekoordinatorene i kommunene blant annet gjennom en kursdag på temaet helseovervåking og praktisk bruk av tilgjengelige verktøy. Det ble også foretatt en besøksrunde til alle kommunene for en statusoppdatering på folkehelsearbeidet og veiledning på sentrale oppgaver etter ny folkehelselov.

Tilskudd til skolemiljøutvalgene ved de videregående skolene til helsefremmende tiltak innenfor temaene ernæring, fysisk aktivitet, røykeslutt og psykisk helse.

2.3 Utviklingstrekk - tannhelse Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert i en fylkeskommunal virksomhet. Tannhelsetjenesten har klinikker lokalisert i alle kommuner i fylket.

I tannhelseplan 2010–2014 er det satt som overordnet mål å fremme tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning i samsvar med St. meld. nr. 35 om fremtidens tannhelsetjenester. Tannhelsen blant barn og ungdom i Aust-Agder er bedre enn noen gang, og ligger over landsgjennomsnittet hos de yngste årskullene. Det finnes likevel grupper av unge som har store tannhelseproblemer. Elleve prosent av attenåringene har ti eller flere tenner som har hatt eller trenger behandling. Tannhelsetjenesten har fortsatt en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte. Brukere av hjemmesykepleien og rusmiddelavhengige krever stadig større ressurser. Tverrsektorielt samarbeid og tett oppfølging av fylkeskommunens innsats i det helse-fremmende og forebyggende arbeidet vektlegges og folkehelsearbeidet prioriteres. Tannhelsetjenesten har et særskilt ansvar for individuell oppfølging av vanskeligstilte barn og unge, og vil styrke samarbeidet med barnevernet. Helsedirektoratet mottar årlige rapporter om antall bekymringsmeldinger sendt fra fylkeskommunene til barnevern-stjenesten. Fylkeskommunen disponerer deler av lokalene til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør til egne aktiviteter.

Årsrapport 2012


37

2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - tannhelse Tannhelse er svært god blant barn og unge generelt. 84,4 % av femåringene i Aust-Agder har feilfrie tenner. Dette er 2,9 prosentpoeng mer enn i 2011, og 4,4 prosentpoeng over målsetningen i tannhelseplanen. Videre har over halvparten av tolvåringene feilfrie tenner og 18 % av attenåringene er uten fyllinger eller karies. Tolvåringene har i gjennomsnitt 1,1 tenner som har hatt eller trenger behandling. Tilsvarende tall for attenåringene er 4,5 tenner. Diagrammet nedenfor viser tannhelseutvikling hos femåringer helt uten karieserfaring i prosent.

* Det foreligger foreløpig ingen data for landsgjennomsnittet for 2012.

Tabellen nedenfor viser andel i prosent av femåringer uten karieserfaring fordelt på tannklinikker i fylket.

Klinikk 2011 2012

Maxis 83,7 87,4

Froland 70,8 83,4

Havblik 88,4 85,9

Evje/Bygland 75,9 84,1

Iveland 80,0 65,0

Valle 77,8 84,6

Bykle 66,7 50,0

Grimstad 83,4 86,2

Lillesand 79,3 84,7

Birkenes 85,3 87,2

Gjerstad 66,7 87,0

Risør 84,2 76,9

Tvedestrand 73,1 78,1

Vegårshei 64,3 76,0

Åmli 64,7 81,8

Aust-Agder 81,5 84,4

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Landsgj.snitt*

Aust-Agder

Årsrapport 2012


38

Tabellen nedenfor viser omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten i 2012.

Klientell fordelt på grupper i henhold til prioritering i Lov om Tannhelsetjenesten

Totalt antall

klientell per gruppe

Klientell undersøkt/ behandlet

Klientell planlagt

ikke innkalt

Klientell under tilsyn

Antall Andel % Antall Andel %

Gruppe A

Barn 0-2 år 4 131 4 131 4 131 100

Barn og ungdom i alderen 3 til 18 år

23 168 16 224 70,0 5 020 22 189 95,8

Gruppe B

Psykisk utviklingshemmede 369 332 90,0 15 357 96,7

Gruppe C1

Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon

895 881 98,4 2 893 99,8

Gruppe C2

Eldre, langtidssyke og uføre hjemmesykepleie

1 849 741 40,1 39 813 44,0

Gruppe D

Ungdom i alderen 19 til 20 år

3 098 1 708 55,1 409 2 206 71,2

Gruppe E

Rusavhengige 326 268 82,2 21 299 91,7

Sum prioritert klientell hele fylket

33 836 20 154 59,6 9 637 30 888 91,3

Gruppe F

Øvrige voksne befolkning 77 659 6 245 8,0 968 7 847 10,1

Sum alle grupper hele fylket 111 495 26 399 23,7 10 605 38 735 34,7

Tabellen nedenfor viser aktivitetsendringer fra 2011 til 2012, målt i antall ferdigbehandlede.

Grupper Ferdigbehandlet i

2011 Ferdigbehandlet i

2012 Endring fra

2011 til 2012 Prosentvis

endring

A (3-18 år) 15 977 16 224 247 1,5

B 316 332 16 5,1

C1 737* 881* 144 19,5

C2 805 741 -64 -7,9

D (19–20år) 1 827 1 708 -119 -6,5

E (rusavhengige) 160* 268* 108 67,5

Sum prioritert

klientell 19 822 20 154 332 1,7

F (betalende) 5 884 6 245 361 6,1

Sum alle grupper 25 706 26 399 693 2,7 * Pasienter under tilsyn

Tabellen viser at det er ferdigbehandlet 693 flere personer enn i 2011. Dette tilsvarer en økning på 2,7 % sammenlignet med året før. Videre har antall rusmiddelavhengige (gruppe E) under tilsyn økt med 108 personer. Samtidig er det ferdigbehandlet 64 færre personer i

Årsrapport 2012


39

gruppe C2 som er brukere av hjemmesykepleien sammenlignet med 2011. Dette er ikke i samsvar med intensjonene i tannhelseplanen, og indikerer at gruppe C2 må gis høyere prioritet. Antall ferdigbehandlede er også redusert i gruppe D (19–20 år), men resultatet er likevel innenfor rammen av tannhelseplanens målsettinger. Det ble ferdigbehandlet 361 flere voksne betalende pasienter enn året før. Antall ferdigbehandlede pasienter økte med 693 personer sammenlignet med 2011 og sektoren har hatt en betydelig økning i pasientinntektene. Samtidig har tannhelsetjenesten et regnskapsresultat som viser merforbruk på 2,2 mill. kroner i 2012 noe som tilsvarer 4,7 % av netto budsjett. Tannhelsetjenesten hadde et tilsvarende merforbruk i 2011 og hadde med seg dette som trekk i budsjettrammen inn i 2012.

Tannhelsetjenesten Vedtatt Regulert Regnskap i

Fordeling på tjenester budsjett budsjett % av reg.

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2012 2012 budsjett

340 Tannhelsetjenester 47 518 46 647 48 859 104,7 %

Regnskap

2012

Årsrapport 2012

Kultur

40

3 Kultur Kultur omfatter bibliotek, kunst – og kultur-formidling, kulturminnevern, kulturbygg, idrett og fysisk aktivitet. 3.1 Utviklingstrekk Kunst- og kulturaktivitetene i Aust-Agder generelt er i positiv utvikling og preges av mangfold og god kvalitet. Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder 2010–2013 ”Et godt varp” og Riksantikvarens årlige prioriteringsbrev med nasjonale føringer for regional kulturminneforvaltning gir de langsiktige føringer for arbeidet innenfor kulturminnevern. Det er vedtatt igangsatt et treårig prosjekt for bygningsvernsenter med avdelinger ved Setesdalsmuseet og ved Sam Eyde videregående skole. Etablering av senteret er en del av LUK-satsingen i fylket. Andre viktige oppgaver innenfor kulturminnevern har vært etablering av uthavnsamarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og seminaret Uthavn 2012, arkeologiske undersøkelser i nasjonalt utvalgt kulturlandskap Rygnestad/Flateland, formidling av arkeologi og verdi-skapning på Båtbyggeriene på Moen. Etter initiativ fra Kulturdepartementet gjøres det et arbeid med sikte på å avklare en eventuell sammenslåing av de fire konsoliderte museene, Aust-Agder kulturhistoriske senter, Næs jernverksmuseum, Setesdalsmuseet og Grimstad bys museer til en organisa-torisk enhet. Fylkeskommunen deltar sammen med museene i dette arbeidet som beregnes sluttført i 2014. Aust-Agder kulturhistoriske senter er under utbygging og bygget forutsettes ferdigstilt i mars 2014. Det arbeides med å forberede seg på innflytting og etablering av virksomhet i nybygget. En arbeidsgruppe, etablert av Grimstad bys museer, er i gang med å utrede etablering av egen sjøfartsavdeling for Aust-Agder med base i Grimstad. Fylkeskommunen deltar i dette arbeidet som ventes avsluttet i løpet av 2013. Næs jernverksmuseum har ervervet et bygg på 3 500 m2 i tilknytning til anlegget på Nes Verk, for å etablere kontorer, utstillingsarealer med mer. Videre er det et stort arbeid i gang ved museet med foreberedelse av biografi om Jacob Aall, som i hovedsak er finansiert av fylkeskommunen. I denne sammenheng utgis det egen skriftserie med syv bind. Bokverket er ventet sluttført januar 2014. Fylkeskommunen administrerer fordelingen av spillemidler i Aust-Agder. Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse – lokale og regionale kulturarenaer ble vedtatt desember 2009. Handlingsprogrammet fra denne planen rulleres av fylkesutvalget hvert år. Anleggene i handlingsprogrammet er prioriterte idrettsanlegg med et omsøkt

Årsrapport 2012

Kultur

41

spillemiddeltilskudd på over 700 000 kroner. I tillegg gis det årlig tilskudd til en rekke ordinære idrettsanlegg med lavere omsøkt spillemiddeltilskudd. Som et resultat av at Kulturdepartementet i 2010 begynte regionalisering av ordningen ”Regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur” over en treårsperiode, fikk fylkeskommunene økt sine rammer fra og med 2012 i forbindelse med tilskudd til kultur-arenaer. For Aust-Agder medførte dette en økning i tildelt ramme til ”Desentralisert tilskudd til kulturbygg” fra 1,65 i 2011 til 3,3 mill. kroner i 2012. Kompetansesentret for idrett ble etablert som fast tiltak i 2012. Det er et samarbeidstiltak mellom Norges idrettsforbund, Idrettskretsene og Vest- Agder og Aust-Agder fylkes-kommuner. I tilknytning til nye Sam Eyde videregående skole har Arendal kommune etablert Sør Amfi, som er et omfattende idrettsanlegg med til sammen 24 anlegg. Fylkeskommunen er en viktig bidragsyter til dette anlegget. Innenfor kunst- og kulturformidling er det gjennomført en rekke arrangementer gjennom året. Fylkeskommunen gir årlige tilskudd til noen festivaler. I tillegg er det gitt tilskudd til en rekke andre tiltak av regional og nasjonal interesse. Fylkeskulturprisen 2012 ble tildelt Karl Ove Knausgård. Videre ble det tildelt kulturstipend til idrettsutøver Simen Spieler Nilsen og filmskaper Markus Bakkegård Hermansen i 2012. Årlige konferanser og nettverkssamlinger ses som viktige bidrag til nettverksbygging med kommuner og øvrige kulturaktører. Det ble arrangert kulturkonferanse ”Kunsten og de unge” i 2012 med om lag 80 deltakere til stedet. ”Kultursjeftreffet” er utviklet til nettverkssamling for kulturarbeidere i Aust-Agder. Det er gjennomført utbygging av orkestergrav ved Kilden Fjæreheia i Grimstad som et spleiselag mellom Kilden IKS, Grimstad kommune og Aust-Agder fylkeskommune. 3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall 3.2.1. Kulturminnevern For byggesaker innenfor områder regulert til spesialområde bevaring ble det i 2012 avgitt 140 uttalelser, mot 142 året før. I tillegg ble det i 2012 gitt 79 uttalelser i byggesaker utenom regulerte områder (dispensasjonssøknader) der kulturminneverninteresser er berørt. Fylkesutvalget har i 2012 ikke påklaget noen kommunale vedtak om bygging i områder regulert til spesialområde bevaring. Det samme var tilfellet i 2011. Det ble i 2012 fremmet en innsigelse til reguleringsplan med begrunnelse i at planforslaget var i strid med verneinteresser. Etter kulturminneloven skal fylkeskommunen få oversendt saker som angår tiltak på bygninger oppført før 1 850 til uttalelse før vedtak fattes i kommunene. I 2012 ble det avgitt 33 uttalelser i slike saker, mot 21 uttalelser i 2011.

Årsrapport 2012

Kultur

42

I 2012 kom det inn 36 søknader om tilskudd til fredete og verneverdige bygninger, mot 24 året før. Samlet søknadssum var 3,9 mill. kroner, mot 5,1 mill. kroner året før. Det ble fordelt 2,8 mill. kroner. Til immaterielt kulturminnevern kom det i 2012 i alt elleve søknader, mot ni søknader året før. Samlet søknadssum var 685 000 kroner. Det ble fordelt 225 000 kroner. Det ble fattet vedtak om dispensasjon fra fredning på visse vilkår etter kulturminnelovens § 15a i 13 saker. 10 av søknadene ble innvilget. For automatisk fredete kulturminner (fornminner) ble det i forbindelse med regulerings-planer, VA-anlegg og kraftlinjer foretatt 45 registreringer i medhold av kulturminneloven § 9, mot 34 i 2011. For arkeologiske oppdrag (utenom registreringer i forbindelse med ny E18 Arendal–Tvede-strand) ble det i 2012 utført ca. 14 månedsverk mot betaling. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 medførte ca. 68 ukesverk i felt og ca. seks ukesverk etterarbeid. Statens vegvesen dekker kostnader ved dette arbeidet. 3.2.2 Idrett og friluftsliv Totalt ble det i 2012 gitt spillemiddeltilskudd til idrettsanlegg i kommunene på 27,4 mill. kroner. Dette er omtrent på samme nivå som i 2011. Spillemidlene inkluderer tilsagn gitt av ”inndratte midler” og ”renter av spillemidlene”. Rammen for ordinære spillemidler fra Kulturdepartementet var 20,3 mill. kroner i 2012 mot 21,4 mill. kroner i 2011. Reduksjonen i tildelte spillemidler fra Kulturdepartementet skyldes lavere søknadssum fra Aust-Agder sammenliknet med året før. Grunnen til dette er at en del av anleggene i Frolandia i Froland kommune fikk tilsagn om spillemidler i 2011. I 2012 var det en forholdsvis stor nedgang i antall søknader til nærmiljøanlegg. Dette resulterte i en tildelt ramme til nærmiljøanlegg på kun 1,5 mill. kroner i 2012 mot 2,6 mill. kroner i 2011. Søknadsmengden til nærmiljøanlegg varierer fra år til år, samtidig som antall søknader til ballbinger er kraftig redusert de siste årene. Det ble gitt tilsagn på til sammen 3,45 mill. kroner til kulturarenaer i 2012. Et fylkesidrettsanlegg skal ha kvaliteter som gjør at nasjonale mesterskap skal kunne arrangeres i anlegget. I 2012 ble det gitt til sammen 150 000 kroner i tilskudd til tre fylkes-idrettsanlegg. Fylkeskommunen ga i 2012 et tilskudd på 1 160 000 kroner til Aust-Agder Idrettskrets. Ved utgangen av 2011 var det registrert 179 idrettslag med 39 327 medlemmer i fylket, og 135 bedriftsidrettslag med 8 664 medlemmer. I 2012 ble det gitt 34 000 kroner til søknader om drift av fem lokale innvandrer-organisasjoner og 178 000 kroner til søknader om frivillig virksomhet i lokalsamfunn.

Årsrapport 2012

Kultur

43

3.2.3 Museer og samlinger I tabellen nedenfor vises det oversikt over aktivitetene ved museer.

Aktivitet ved museene 2010 2011 2012

Aust-Agder-kulturhistoriske senter

Antall objekter i samlingen 42 985 43 023 43 133

Antall permanente utstillinger 17 0 0

Antall tidsavgrensede utstillinger 5 0 0

Antall vandreutstillinger 2 7 1

Arkivet - hyllemeter 7 630 7 687 8 004

Besøkende 18 234 Ikke reg. 0

Årsverk 28,5 28,5 31,7

Næs Jernverksmuseum

Antall objekter i samlingen (anslag) 6 840 6 886 6 911

Antall stasjonære utstillinger 4 9 9

Vandreutstillinger 0 1 0

Besøkende 10 002 10 085 13 520

Årsverk 6,2 6,4 5,1

Grimstad bys museer


Vandreutstillinger 0 0 0


Besøkende 17 092 18 681 16 144

Årsverk 4,4 4,7 3,8

Setesdalsmuseet



Besøkende 12 423 12 700 13 538

Årsverk 7,3 7,0 9,0

Sørlandets kunstmuseum



Besøkende 16 848 19 397 17 494

Årsverk 12 12 14

Stiftelsen Arkivet har hatt 10 000 besøk i to faste utstillinger og fire vandreutstillinger. Det er ca 300 gjenstander i samlingene og det er gjennomført 84 kurs og seminar i 2012. Budsjettet var på 12 mill kroner hvorav egeninntekten var 3,2 mill. kroner. Fylkes-kommunens tilskudd var på 124 000 kroner.

Årsrapport 2012

Kultur

44

Agder folkemusikkarkiv har 26 400 musikk-kutt i samlingen og har en tilvekst på 2 000 i 2012. En mottar stadig nytt materiale, som digitaliseres og gjøres tilgjengelig for musikere og andre interesserte. Det utgis årlig produksjoner som henter sitt stoff fra arkivet. Fylkeskommunens tilskudd var på 430 000 kroner. 3.2.4 Kunst- og kulturformidling Fylkeskommunen har gitt tilskudd til en rekke mottakere innenfor kunst- og kultur-formidling. Noen av disse har en valgt å omtale nærmere. Risør kammermusikkfest ble gjennomført med 25 konserter på til sammen fem visnings-steder. 8 200 publikummere var til stede og 66 deltok på dugnad. Fylkeskommunens tilskudd var på 583 000 kroner. Kortfilmfestivalen i Grimstad ble gjennomført for 25 gang med en bred presentasjon av kortfilm, dokumentarfilm og musikkvideo. Festivalen hadde i 2012 en omsetning på 4,8 mill. kroner. Gullstolvinner ble Vibeke Heide med filmen ”Og leken er god”. Sørnorsk filmsenter har støttet til sammen 45 filmprosjekt med utviklings og produksjons-støtte, 11 av disse har funnet sted i Aust-Agder. I tillegg er det gjennomført fem film-faglige kurs. Fylkeskommunens tilskudd var på 219 000 kroner. Sørnorsk jazzsenter gjennomførte fire turneer i landsdelen, og fem samlinger for Sørnorsk ungdomsstorband(SNUS). I tillegg ble det gjennomført en egen ungdomsmønstring sammen med andre jazzsentra, der tre band herfra deltok. Budsjettet har vært på vel 2,4 mill. kroner og egeninntekten er nær 200 000 kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 103 000 kroner. Sørnorsk kompetansesenter for rytmisk musikk gjennomførte ni kurs og Sørveiv 2012 som er musikkbransjetreff for Sørlandet. Senteret hadde en omsetning på 1,4 mill. kroner og egeninntekt på 95 000 kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 177 000 kroner. Aust-Agder musikkråd gjennomførte syv prosjekter og to større samarbeidsprosjekt, deriblant Arendal korfestival. Budsjettet var på 2,1 mill. kroner og egeninntekten var på 1,3 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 372 000 kroner. Norges musikkorpsforbund Sør har gjennomført 18 ulike prosjekter, to noteutstillinger og har forberedt masterclass for dirigenter. Budsjettet var 5,5 mill. kroner og egeninntekten var på 4,7 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 75 000 kroner. Canal Street hadde 17 000 tilskuere på til sammen 30 arrangement i 2012. 300 personer deltok i dugnadsarbeidet. Regnskapet viser en omsetning på 6,9 mill. kroner og et underskudd på 347 000 kroner. Det arbeides aktivt med sikte på å styrke økonomien og gjenskape egenkapitalen. Fylkeskommunens tilskudd var på 276 000 kroner. Nordisk informasjonskontor har gjennomført to kurs, fem arrangement og deltatt i tre prosjekter og samarbeidstiltak. Budsjettet for 2012 var på 2,6 mill. kroner, og egen-inntektene var på 1,3 mill kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 219 000 kroner. Arendal kulturhus gjennomførte 158 arrangement og 115 kurs og lignende i 2012. Dette viser en aktivitet som er på samme nivå som året før. Fylkeskommunens tilskudd var på til sammen 1 mill. kroner, hvorav 500 000 kroner var til utstyr.

Årsrapport 2012

Kultur

45

3.3 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

3.3.1 Utviklingstrekk Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (AAbk) fortsetter å utvikle sin profil som et ressurssenter innen bibliotekutvikling og kulturformidling. Virksomheten har utviklet og gjennomført nye tiltak, som NM i litteraturformidling, kulturkonferanse, Den kulturelle bæremeisen, litteraturprosjektet Agder rundt, og har planlagt Stemmerettsjubileet 2013. Satsingsområder Bibliotekutvikling:

Ny strategiplan for bibliotekområdet 2013-2016 vedtatt av fylkestinget i oktober

Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder

Samarbeid med kommuner og tilrettelegging i forhold til digitale tjenester, rådgivning

Litteraturprosjekter og andre utviklingsprosjekter Kunst og kunstformidling:

Formidle kunst og kultur til barn og unge i skoletida gjennom skolekonserter og Den kulturelle skolesekken

Stimulere ungdoms kulturaktiviteter i fritida gjennom Ungdommens kulturmønstring og Kulturkort for ungdom

Bidra med tilrettelegging på ulike kulturområder gjennom tilskuddsordninger og Sørlandets litteraturpris

Formidle kunst og kultur til førskolebarn gjennom Den kulturelle bæremeisen

Stimulere til økt formidlingsaktivitet i kommunene gjennom prosjektet Arrangørutvikling

3.3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder har gått som planlagt med felles kurs og

møter for bibliotekansatte og andre. AAbk har i tillegg arrangert kurs og møter alene eller

sammen med andre samarbeidspartnere. Til sammen har det blitt avviklet 17 kurs- og

møtedager der ansatte i bibliotek fra Aust-Agder har deltatt.

AAbk har deltatt i prosjektutvikling i tre kommuner, og har bidratt på møter og med bibliotekfaglig rådgivning til kommunene. En har støttet prosjektene Bibliotek i badedrakt (Froland), Når vertinnen har gått hjem - det selvbetjente hverdagsbiblioteket (Vegårshei) og Folkebiblioteket som aktiv læringsaktør (Grimstad). Alle disse prosjektene oppfyller satsinger i den vedtatte bibliotekplanen. Prosjektene i Vegårshei og Froland har også fått støtte fra Nasjonalbiblioteket. Bibliotektransport og Agder samsøk videreutvikles og er fellessatsninger for bibliotekene i begge Agderfylkene der fylkesbiblioteket bidrar med mye ressurser. Bruken av transport-ordningen øker fremdeles. I tillegg er elektroniske digitale ressurser gjort tilgjengelig for folkebibliotekene og videregående skolers bibliotek. Det forberedes en felles e-boksatsing for bibliotekene i begge Agderfylkene. En felles markedsføringskampanje for over 50 bibliotek i begge Agderfylkene ble gjennomført våren 2012. Norgesmesterskapet i litteraturformidling ble i 2012 for første gang gjennomført i regi av AAbk. NM i litteraturformidling gjennomførte åtte litterære opptrappingsarrangement med samarbeidspartnere som Arendal bibliotek og Canal Street. I mesterskapet deltok 14

Årsrapport 2012

Kultur

46

formidlere, og det ble besøkt av flere hundre publikummere. Videre er prosjektet Agder rundt gjennomført og avsluttet. Agder rundt har medvirket til 21 arrangementer i regi av folkebibliotekene, og prosjektet trykket en bok med tekster fra alle kommuner i Agder-fylkene med temaet reiser. Begge prosjektene har fått god pressedekning og oppmerksomhet i de aktuelle fagmiljøene. Prosjektet Formidlingskompetanse i norske bibliotek ferdigstilles i 2013 og har utviklet ni kurs innen litteraturformidling som tilbys fylkesbibliotekene i Norge. Sørlandets litteratur-pris opprettholdes og utvikles sammen med andre årlige litteraturformidlingstiltak. Aktiviteten for Den kulturelle skolesekken (DKS) og skolekonsertordningen er stabil. I DKS til videregående skole gis også tilbud til elever fra voksenopplæringen i Arendal og Grimstad kommune. I 2012 har det blitt produsert fire egne DKS-forestillinger. Det gis også tilbud til førskolebarn gjennom Barnehagekonsertordningen og prosjektet Den kulturelle bæremeisen. Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over aktiviteter innenfor DKS, skole- og barnehagekonserter samt Den kulturelle bæremeisen for 2012 (2011).

Ordning Antall turneer

Enkelt-arrangement

Grunnskole Videregående skole

Turneer Arrangement per elev

Turneer Arrangement per elev

DKS 48 (48) 632 (772) 30 (26) 1,6 (1,8) 18 (22) 2,1 (1,5)

Skole-konserter

11 (10) 210 (212) 11 (10) 2,0 (2,0)

Barnehage-konserter

3 (5) 68 (96) Alle kommuner

Den kulturelle Bæremeisen

3 (0) 31 (0) 42 barnehager i 10 kommuner

Sum 65 (63) 941 (1 080)

Ungdommens kulturmønstring (UKM) er gjennomført med ungdommer fra hele fylket på fylkesmønstring. 153 deltakere viste innslag innenfor alle kunstarter, og 30 av disse kom videre til landsmønstring i Trondheim. Kulturkort for ungdom, Kulturrota, har solgt 5 560 billetter gjennom 17 enkeltarrangører, inklusive kinoer og festivaler, og fem kommuner for diverse arrangementer i kommunal regi. Dette er en liten nedgang sammenlignet med 2011.

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Vedtatt Regulert Regnskap i

Fordeling på tjenester budsjett budsjett % av reg.

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2012 2012 budsjett

410 Fylkesbibliotektjenester 4 961 6 034 5 166 85,6 %

432 Kunst og kulturformidling 5 093 5 364 5 194 96,8 %

439 Øvrige kulturaktiviteter 2 957 3 019 2 988 99,0 %


Regnskap

2012

Regnskapet viser en innsparing på 1 068 000 kroner. 280 000 kroner av innsparingen skyldes

ikke igangsatt aktivitet. 788 000 kroner er overført til bruk i 2013.

Årsrapport 2012

Samferdsel

47

4 Samferdsel 4.1 Utviklingstrekk - kollektiv Reisevaneundersøkelsen for Agderbyen fra 2009 viser at det i gjennomsnitt foretas 3,37 daglige reiser per person i Aust-Agder. Andelen som reiser med kollektivtransport utgjør 3 % av de daglige reisene. I Arendal er kollektivtransport-andelen 5 %. Det er størst andel reiser med kollektivtransport blant aldersgruppen 13-17 år, enslige med barn, personer med lav utdanning, ikke yrkesaktive, personer med lav inntekt, personer uten førerkort og husholdninger som ikke disponerer bil. I Aust-Agder er det 9 % av husholdningene som ikke disponerer bil. I Arendal er andelen 12 %. En viktig funksjon for kollektivtrafikken er å sikre innbyggerne mobilitet. I transportetatenes forslag til NTP (2014–2023) er det lagt en føring om at veksten i persontrafikken i byene skal dekkes av kollektivtransport, sykkel og gange. Skal man nå en slik ambisjon må det inngås forpliktende samarbeid mellom forvaltningsnivåene i form av bypakker. For å redusere behovet for transport og bidra til klimavennlige transportformer, er det en forventning i NTP om at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet areal- og transportplanlegging. I Aust-Agder er transportutfordringene størst i Arendal kommune. Det arbeides med å få etablert en bypakke for Arendal og etablere et areal- og transportplansamarbeid mellom kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Aust-Agder fylkeskommune for å se areal- og transportutfordringene i sammenheng. 142 000 mennesker vil bo i Aust-Agder i 2030 i følge Statistisk sentralbyrås befolknings-fremskrivninger. En vekst på om lag 30 000 personer fram til 2030, vil gi et betydelig antall nye reiser hver dag. Dersom kollektiv, sykkel og gange skal dekke veksten, må tallet på kollektivreiser økes hvert år de neste 20 årene. Dette vil kreve en betydelig økning i behovet for driftstilskudd til kollektivtransporten med de konsekvenser det vil ha for den fylkeskommunale økonomien. 4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv 4.2.1. Passasjerstatistikk Tabellen nedenfor viser passasjerer på hovedrutene i Nettbuss Sørs ruteområde og Setesdal Bilruters rute Evje-Kristiansand i 2012.

Årsrapport 2012

Samferdsel

48

0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

2010

2011

2012

Linje 1 Eydehavn-Grimstad og linje 5 Arendal–Kristiansand er de to hovedrutene i Aust-Agder med desidert flest passasjerer. Passasjerstatistikken er inkludert skoleelever. 4.2.2. Avtaler og organisering Aust-Agder fylkeskommune skal anbudsutsette kjøp av rutetjenester fra 1.1.2015 for Nettbuss Sørs ruteområde og fra 1.1.2017 for de øvrige selskapene. Tabellen nedenfor viser dagens avtaler med selskapene.

Transportør Område Utløp av avtale

Nettbuss Sør AS Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Vegårshei, Risør, Gjerstad

1.1.2015

L/L Setesdal Bilruter Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Froland

1.1.2017

Birkeland Busser Birkenes, Iveland 1.1.2017

Frolandsruta Froland 1.1.2017

Telemark Bilruter Åmli 1.1.2017

Fylkeskommunen går inn som medeier i Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) fra 1.7.2013, med en eierandel på 40 %. Selskapet vil få ansvar for driften av kollektivtrafikken i Aust-Agder. For å kunne utvikle et helhetlig kollektivtilbud i Agder ansees det som tjenlig at tilbudet planlegges og driftes av ett felles administrasjonsselskap. 4.2.3. Kjøp av busstjenester Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale rutesamband og skoleskyss. Tabellen nedenfor viser utviklingen i overføringene til rutebilselskaper til drift av lokale ruter og skoleskyss i hele 1 000 kroner.

Årsrapport 2012

Samferdsel

49

Overføringer til rutebilselskapene 2010 2011 2012

Overføringer 97 375 104 977 110 818

Godtgjørelse for elevskyss i

videregående skole20 440 21 463 22 536

Sum overføringer fra

fylkeskommunen117 815 126 440 133 354

Overføringene fra fylkeskommunen til rutebilselskapene økte med 5,5 % fra 2011 til 2012. 4.2.4. Rutestruktur Økt behov for skoletransport i 2012 har bidratt til en økning i produksjonen for både Setesdal Bilruter og Birkeland Busser. Sam Eyde videregående skole åpnet høsten 2012. Skolen ligger utenfor ”kollektivaksen” og skaper utfordringer i forhold til skoleskyss. Rutetilbudet består av shuttlebusser til og fra Arendal sentrum, men også direkteavganger. Rutetilbudet har siden oppstart fungert godt med kun noen mindre korrigeringer. 4.2.5 Fri skoleskyss Antall elever i grunnskolen som har rett på fri skoleskyss har fra økt marginalt fra 4 348 i skoleåret 2011/12 til 4 358 i skoleåret 2012/13. Antall elever i videregående skole med rett på fri skoleskyss har økt fra 2 118 til 2 288 i samme periode.

4.2.6 Dekning av kostnader til skyss av elever i grunnskolen Det er fortsatt et behov for å avklare det økonomiske ansvarsforholdet mellom kommunene og fylkeskommunen når det gjelder skyss av elever i grunnskolen. Fylkeskommunen har ansvar for å dekke elevens skyss til og fra skolen og til skolens start- og sluttid. Fylkes-kommunens ansvar gjelder selv om klassetrinnene har ulik start- og sluttid. Slik det har vært praktisert tidligere, har fylkeskommunen dekket skyss én gang til skolen og én gang fra skolen. Kommunene har blitt fakturert for skyss utover dette. Det er nå presisert at fylkeskommunen har ansvaret selv om skolene har flere sluttidspunkter som krever økt transport. Det arbeides med å få et felles opplegg for alle kommunene for hvor langt fylkeskommunens ansvar går. 4.2.7 Avklaring vedrørende gjeldende avtaler om kjøp av busstjenester Det foreligger en uenighet med Nettbuss Sør AS om forståelse av gjeldende avtale når det gjelder kompensasjon for skyss av varig skadde elever. Kravet fra selskapet er akkumulert til 7,7 mill. kroner fra 2010 til og med høsten 2012. Fylkeskommunen bestrider kravet, og en er enig med Nettbuss om å la saken avgjøres med voldgift. 4.2.8 ESA (EFTAs overvåkingsorgan) Fylkeskommunens avtaler med rutebilselskapene er fra 2009. Måten disse avtalene ble inngått på har medført at ESA har opprettet sak mot den norske stat. ESA er av den oppfatning at fylkeskommunen skulle ha kunngjort i Europa at en hadde til hensikt å inngå disse avtalene, slik at også andre selskaper kunne ha meldt sin interesse. Dette ble ikke gjort. Samferdselsdepartementet har innrømmet brudd på EUs prinsipper om gjennomsiktighet og ikke-diskriminering. ESA har bedt om at den norske stat (og fylkeskommunen) kommer med avbøtende tiltak. Dette svaret arbeides det med. ESA har

Årsrapport 2012

Samferdsel

50

nå også åpnet sak om ulovlig statsstøtte, dvs. om hvorvidt selskapene har blitt overkompensert av fylkeskommunen for den tjenesten de utfører.

4.2.9 KID-prosjektene Aust-Agder fylkeskommune ble i 2012 tildelt 1 020 000 kroner fra samferdsels-departementets tilskuddsordning ”Kollektivtransport i distriktene” (KID) til prosjektene:

Økt frekvens Evje–Kristiansand (750 000 kroner)

Økt frekvens Evje–Bygland (170 000 kroner)

Bestillingstransport Kilsund/Flosta (100 000 kroner) Prosjektene startet opp i september 2012. 4.2.10 Båtruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale båtruter og organisere elevskyss med båt innenfor fylket. Aust-Agder fylkeskommune har påtatt seg tilskudds-ansvar for følgende lokale båtruter i fylket:

Båtruten til Merdø i Arendal kommune (Olaf Knudsen & Co)

Båtruten til Åkerøya i Lillesand kommune (Blindleia Charter AS)

Båtruten til Sandøya i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS)

Båtruten til Lyngør i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS)

Det ble fra 2011 inngått en ny langsiktig avtale med Sørlandets Maritime AS om drift av båtrutene i Tvedestrand. Bakgrunnen for den nye avtalen var behovet for fornyelse av båtmateriellet. To nye hurtiggående båter ble satt i drift i 2012. Båtruten til Åkerøya i Lillesand ble midlertidig stanset sommeren 2011. Ruten ble i samarbeid med Lillesand kommune satt i gang igjen fra august 2012, bl.a. som følge av behov for elevskyss. I tillegg gis det et driftstilskudd til Øysangfergen mellom Risør og Øysang i Risør kommune. For samtlige båtsamband dekker de respektive kommuner en del av tilskuddsbehovet. Båtrutene i Arendal havn (Kolbjørn og Skilsøfergen) mottar ikke driftstilsudd fra fylkeskommunen. Et eventuelt tilskudd fra fylkeskommunen vil innebære at rutene må konkurranseutsettes.

4.2.11 Takster og betalingsmåter Fra 1.1.2012 ble prisene på periodekort forenklet. Målet var å få flere til å reise med bussen, redusere kontantbeholdningen på bussene samt å gjøre fylkeskryssende reiser enklere. Kortene er delt inn etter alder. Barn (4-15 år), ungdom (16-19 år), ung voksen (20-29 år), voksen (30-67 år) og honnør (over 67 år). Periodekort for voksne fikk 3 priser avhengig av lengden på reisen. Det har vært en økt andel reisende på periodekort i 2012. Kortene kan brukes på tvers av fylkesgrensen, uavhengig av busselskap. Andre tiltak det er blitt arbeidet med i 2012 er:

innføring av bankkortterminaler på all rutegående trafikk,

nettbutikk der en kan kjøpe og oppdatere busskort,

mobilbillett.

Årsrapport 2012

Samferdsel

51

4.2.12 Holdeplassendringer

Oppgradering av holdeplasser på linje 1 Eydehavn-Grimstad 10 holdeplasser på linje 1 mellom Eydehavn og Krøgenes ble oppgradert til universell standard.

Arendal bussterminal Det er opprettet en holdeplass i Vesterveien like utenfor AMFI Arena. Denne benyttes av linje 2 Rykene og 3 Hisøy. Den nye holdeplassen har frigjort plass til shuttlebussene til Sam Eyde videregående skole og linje 12 Arendal-Sam Eyde-Harebakken i Peder Thommasons gate. Gateterminaler i Grimstad Det er opprettet to nye gateterminaler ved Oddensenteret i Grimstad. Terminalene erstatter rutebilstasjonen. Dette er en stor fordel for de gjennomgående busslinjene 1 og 5 som sparer minimum 2-3 minutter per avgang når de kan stoppe langs veien i stedet for å kjøre nedenom rutebilstasjonen. Lillesand v/NAV Det er opprettet en ny sentrumsholdeplass i Lillesand som erstatter rutebilstasjonen for de gjennomgående linjene 39 og 40. Dette har bidratt til raskere framføring av bussene. Informasjon på holdeplassene Dette er selskapenes ansvar. Fra og med sommerrutene 2012 tok Nettbuss i bruk ny og forbedret holdeplassinformasjon på bybusslinjene i Arendal, med passeringstider for hver enkelt holdeplass. På øvrige holdeplasser brukes hele rutetabellen for den enkelte linje som holdeplassinformasjon.

4.2.13 Løyvesaker For å drive persontransport i rute med bil eller båt innenfor et fylke, kreves ruteløyve fra fylkeskommunen. Det ble utstedt nye ruteløyver for alle busselskapene som kjører tilskuddsberettiget transport i 2012. Ruteløyvene ble forlenget til kontraktsperiodens slutt for det enkelte selskap. Rutinemessig ble det utdelt en rekke løyver for godstransport, turvogn og taxi i 2012. Det var flere ledige bostedsløyver for taxi i fylket i 2012. Liten interesse for de ledige løyvene kan skyldes sviktende kjøregrunnlag, kjøreplikt som pålegger 24 timers drift og kravet om at drosjeyrket skal være hovederverv.

4.2.14 Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvaret for å gi et transporttilbud for funksjonshemmede, samt å til-rettelegge de offentlige kommunikasjonene for funksjonshemmede. Det er etablert en transportordning som gir godkjente brukere et reisekort/verdikort. Kommunene står for godkjenning av brukere. Kriteriet for å bli godkjent som bruker er at vedkommende ikke uten store vanskeligheter kan benytte vanlige offentlige kommunikasjonsmidler.

Årsrapport 2012

Samferdsel

52

Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall brukere og forbruk (beløp i 1 000 kroner ekskl. mva). Transportordningen for funksjonshemmede

2008 2009 2010 2011 2012

Transportkostnader 3 658 4 026 4 280 4 422 4790 7904 Tilskudd til transportmidler 50 0 0 0 0

Andre utgifter 389 420 460 504 540

Sum kostnader 4 097 4 446 4 740 4 926 5330

Antall brukere 2 791 2 836 2 941 2 818 2834

4.3 Investeringer - kollektiv Bankkortterminaler Fylkestinget vedtok i desember 2011 at fylkeskommunen skulle anskaffe bankkort-terminaler til alle bussene som kjører på tilskudd for fylkeskommunen. Disse terminalene ble bestilt i januar 2012. Programvarefornyelse hos leverandøren av billettmaskinene har forsinket leveransen av disse terminalene. Det arbeides i samarbeid med Agder Kollektivtrafikk for å få løst dette slik at en får bankkortterminaler i alle bussene. 4.4 Utviklingstrekk - veg Fylkeskommunen har ansvaret for 1 566 kilometer med fylkesveg. Som vegeier har det overordnede og formelle ansvaret for fylkesvegnettet. Statens vegvesen utgjør en felles vegadministrasjon for både staten og fylkeskommunen. Statens vegvesen har det operative ansvaret for forvaltning, bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene.

4.5 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg 4.5.1 Trafikksikkerhet Nullvisjonen, en visjon om et transportsystem uten drepte og hardt skadde, legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Aust-Agder har i sin « Strategiplan for trafikk-sikkerhet - Agder 2010-13» formulert de viktigste satsingene i trafikksikkerhetsarbeidet. «Planen er et samarbeidsprosjekt mellom de to Agderfylkene og tar utgangspunkt i «Nasjonal transportplan 2010-13» og «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-13». Antall drepte og hardt skadde har på landsbasis og i Aust-Agder vist en klart nedadgående tendens de siste ti årene. Ser en på antall drepte og hardt skadde i femårsperioden 2003-2007 var snittet 36,2 per år. I femårsperioden 2008-2012 er snittet redusert til 20. I perioden 2003-2007 var snittet for antall drepte 8,8 per år, mens det i perioden 2008-2012 er redusert til 5,6 drepte per år.

Årsrapport 2012

Samferdsel

53

Tabellen nedenfor viser vegtrafikkulykker i Aust-Agder i perioden 2004–2012:

År Drept Hardt skadd

2004 10 25

2005 9 38

2006 4 30

2007 10 18

2008 7 20

2009 5 30

2010 7 21

2011 3 16

2012 6 13 *

*Tall for 2012 er foreløpig.

Et satsingsområde for å redusere antallet alvorlige ulykker er tiltak mot møteulykker på det høytrafikkerte vegnettet (E18). På fylkesvegnettet prioriteres sikring av krysningspunkter for myke trafikkanter og etablering av gang- og sykkelveger og fortau i nærhet av byer/tettsteder blir også prioritert. Utbedring av holdeplasser og bedret belysning er også en del av satsingen for å redusere antall ulykker med myke trafikanter involvert. På fylkesveger utenfor tettbygd strøk med høyere hastighet, settes det opp rekkverk og sideterreng utbedres for å hindre utforkjøringsulykker. 4.5.2 Bompengeprosjekt E18 Utvidelsen av Aust-Agderpakka med 200 mill. kroner ble vedtatt av Stortinget i 2011 ved behandling av St.prop. nr. 106 S (2012-2011). Økte inntekter kommer ved å utvide innkrevingstiden og etablere ny bomstasjon på E18 vest for Lillesand. De økte inntektene i Aust-Agderpakka skal finansiere disse tre prosjektene:

Planleggingsmidler til E18 Tvedestrand-Arendal, inntil 50 mill. kroner.

Planlegging og bygging av gang- og sykkelveg fv 402 Storemyr–Birkeland, inntil 100 mill. kroner. Reguleringsplan ventes godkjent våren 2013.

Planlegging og bygging av gang- og sykkelveg E18 Tvedestrand grense–Lillevåje, inntil 40 mill. kroner. Det er blitt noe forsinkelse i anskaffelsesprosessen på grunn av vanskelige grunnforhold ved Jorstadvann og et høyere kostnadsanslag enn disponible midler. Bygging ventes igangsatt medio 2013.

Den nye bomstasjonen på E18 ved Kviksdalen vest i Lillesand kommune ble satt i drift i mai 2012. 4.5.3 Driftsbudsjettet Regnskapet for 2012 viser en innsparing på 0,8 mill. kroner. Forbruket er fordelt på drift og vedlikehold, fornyelse av faste dekker, vegoppmerking, bruvedlikehold og trafikksikkerhets- og miljøtiltak.

Årsrapport 2012

Samferdsel

54

Drift og vedlikehold Drift er tiltak som gjøres for at vegen skal fungere som trafikkåre, for eksempel brøyting, salting, strøing, skilt og renhold. Vedlikehold har til hensikt å bevare vegkapitalen. 1.9.2012 startet forsøkskontrakten for drift og vedlikehold i driftsområde Setesdal. Ved oppstart var det inngått til sammen 36 kontrakter for vinterdrift og tre kontrakter for mannskap/maskin. Kontraktene har en varighet på seks år. I vinterdriftkontraktene ble det gitt mulighet for entreprenørene å ta ut et forskudd på 10 % av kontraktssummen ved oppstart. Dette ble valgt for å gi mindre entreprenører en finansieringsmulighet for anskaffelse av nødvendig utstyr. Det totale forskuddsbeløpet for fylkesveg ble til slutt på 1,7 mill. kroner. Beløpet trekkes fortløpende på fakturaene for utførte arbeider. Det gjenstår utlysing av noen kontrakter for sommerarbeider som bl.a. asfaltlapping og rekkverk. I de øvrige driftsområdene, Arendal øst, Arendal vest og Arendal indre løper de ordinære driftskontraktene videre. Det er påbegynt arbeid med ny elektrokontrakt som skal starte 1.9.2013. De mindre fylkesvegene i søndre deler av Birkenes kommune, mot grensen til Vest-Agder ble påført en del ras- og flomskader i 2012. Kostnadene for å utbedre disse skadene beløp seg til ca 1 mill. kroner. For øvrig har det vært kun små skader på vegnettet. Staten og fylkeskommunen ble i 2011 stevnet i to saker knyttet til driftskontrakter. Den ene saken gjaldt driftskontrakten i Setesdal fra 2007-2012, hvor staten og fylkeskommunen fikk medhold i både tingretten og lagmannsretten. Den andre saken gjaldt Arendal øst-kontrakten 2005-2010. Staten og fylkeskommunen vant saken i tingretten i 2011 og i lagmannsretten i 2012. Begge dommen er nå rettskraftig. Dekkelegging Det er i 2012 reasfaltert 52,1 kilometer eller 3,8 % av det totale fylkesvegnettet med faste dekker. Det er ca 140 km fylkesveg med grusdekke. Utvelgelse av parseller som skal asfalteres gjøres på grunnlag av årlige spor og jevnhetsmålinger. Vegoppmerking Vegoppmerking utføres gjennom regionale kontrakter med varighet på to år og opsjon på to år. Oppmerking av nylagte asfaltdekker prioriteres. Bruvedlikehold Det er 497 bruer på fylkesvegnettet i Aust-Agder med en samlet lengde på 8 269 meter. Det gjennomføres årlig en enkel inspeksjon av bruene og en omfattende inspeksjon hvert femte år. Skader som avdekkes ved inspeksjoner klassifiseres etter alvorlighetsgrad. Resultatet fra inspeksjonene gir prioriteringen av tiltak. I 2012 er det gjennomført forsterkning av Stornes bru på fv 415 (Åmli) og Neskil bru på fv 410 (Arendal). Disse bruene er forsterket til bruksklasse Bk10-60 tonn etter ønske fra skog-bruksnæringen. Forsterkningen gjør det mulig for 22 meter lange tømmerbilvogntog å utnytte lastekapasiteten fult ut. Brurekkverk er fornyet på:

fv 5 Søndeled– Hasåsmyr (Søndeledbruene, Risør)

fv 113 Lunde–Amtmannssvingen (Sandvad og Skjerka bruer, Tvedestrand)

Årsrapport 2012

Samferdsel

55

fv 109 Eidbo–Borøy (Sørsund bru, Tvedestrand). I tillegg er det gjennomført en del reparasjons- og betongrehabiliteringsarbeider. Trafikksikkerhets- og miljøtiltak Det ble bevilget 1,2 mill. kroner til TS-tiltak i 2012. Det ble i tillegg overført midler fra 2011. Regulert budsjett for 2012 ble 2,6 mill. kroner. Regulert budsjett ble fordelt til Trygg Trafikk, nyttårsaksjonen og trafikksikkerhetstiltak i kommunal/privat regi. Tilskudd til Trygg Trafikk ble regnskapsført med 181 000 kroner, som er et merforbruk på 21 000 kroner i forhold til budsjett. Merforbruket skyldes at 1. kvartals husleie for 2013 ble betalt i desember 2012. Udisponerte midler til trafikksikkerhetstiltak i kommunal/privat regi utgjør 1,332 mill. kroner. Beløpet er ved regnskapsavslutningen avsatt til bundne fond. 4.6 Investeringer - veg 4.6.1 Budsjett I budsjett 2012 var det avsatt 51 mill. kroner til investeringer i fylkesveganlegg. Tar en hensyn til ubrukte midler fra tidligere år og endringer gjort i løpet av året var det samlet 113,7 mill. kroner til disposisjon. Av dette ble det brukt 90 mill. kroner. Det er et akkumulert mindreforbruk på 23,7 mill. kroner. I forbindelse med overføring av veger fra staten til fylkeskommunene i 2010, overtok også fylkeskommunen flere pågående vegprosjekter. Til disse prosjektene ble det overført 28,7 mill. kroner. Flere av prosjektene vil få merforbruk. Dette gjelder i hovedsak tunnelsikring fv 410 Blødekjær (Arendal) og sykkelfelt fv 420 Strømmen–His (Arendal). Det vil bli lagt fram egen sak med forslag til dekning av merforbruk, når prosjektene er ferdigstilt. Totalt merforbruk for prosjektene anslås å bli mellom 9 og 10 mill. kroner. 4.6.2 Utbedringer Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt.

Mindre utbedringer (hele 1 000 kroner) ProsjektrammeForbruk t.o.m.

2012 Gjenstående

Etterslep veger, tunneler m.m. 2 308 1 730 578

Fv 415 Stormo - Bunæs 22 700 21 164 1 536

Fv 410 Blødekjær tunnelsikring 5 000 2 339 2 661

Fv 154 Gullknappveien 1 500 1 748 -248

Fv 260 Herefoss - Øynastua 4 300 3 753 547

Fv 420 Torsbudalen OV-ledn. 8 200 1 425 6 775

Fv 420 Tunnelsikr. Grimstad sentrum 6 500 328 6 172

Fv 42 Kartemyr 2 500 254 2 246

Sum utbedringer 53 008 32 740 20 268

Etterslep veger, tunneler, mindre utbedringer, overvannsanlegg og TS Forbruket i 2012 er knyttet til følgende prosjekt:

Årsrapport 2012

Samferdsel

56

Fv 324 Kvernå bru (Bygland), ombygging.

Fv 409 Skilsø (Arendal), utbedring av natursteinsmur.

Fv 127 Vindkollvannet nær Kilsund (Arendal), kantforsterkning og opprydding. Fv 415 Stormo – Bunæs (Tvedestrand), utbedring Anlegget ble på det nærmeste ferdigstilt høsten 2011. For at topplaget med asfalt skal bli jevnt, ble det valgt å utsette siste asfaltlag til sensommeren 2012. Prosjektet ble ferdigstilt 2012. I forbindelse med konkurransen ble billigste tilbyder avvist pga mangler ved tilbudet. Entreprenøren har klaget avgjørelsen inn for KOFA. Avgjørelse i denne saken foreligger ikke. Fv 410 Blødekjær (Arendal) tunnelsikring I 2011 ble det gjennomført utskifting av elektronikk og kommunikasjon i Blødekjær-tunnelen. Det arbeides med tilbudsgrunnlag for utskifting og oppgradering av ventilasjon. Arbeidet forventes gjennomført i 2013. Kostnadene til ny ventilasjon er foreløpig anslått til 5 mill. kroner. Det vil derfor bli et merforbruk på prosjektet. Prosjektet er finansiert av overførte riksvegmidler i 2010. Det vil bli lagt fram egen melding når alle prosjektene en fikk overført midler til fra 2009 til 2010 er ferdigstilt. Fv 154 Gullknappveien (Froland), utbedring Legging av asfaltslitelag og opparbeidelse av snuplass ble gjennomført våren 2012. Prosjektet er ferdig. Fv 260 Herefoss – Øynaheia (Birkenes), utbedring Prosjektet er ferdigstilt, men det er uenighet med entreprenøren om sluttoppgjøret. Fv 420 Torsbudalen (Arendal), overvannssystem og sykkelfelt Arendal kommune er byggherre. Prosjektet er blitt mer omfattende enn først antatt som følge av bl.a. behov for utskifting av dårlige masser. Det har også vært nødvendig å erverve grunn noen steder og fornye mindre murer og gjerder for å få plass til fortau og sykkelfelt. Første del av prosjektet mellom Nye Stenklevvei og Gunhildsboveien ble ferdig i 2012, men oppgjør med Arendal kommune ble ikke sluttført i 2012. Opparbeidelse av sykkelfelt inkl. oppgradering av rekkverk og belysning på strekningen Gunnhildsboveien - Langsækrysset planlegges gjennomført i 2013. Fv 420 Tunnelsikring Grimstad Tunnelen skal oppgraderes. Samtidig er det planlagt å etablere sykkelfelt gjennom tunnelen og fram til rundkjøringene før tunnelen i begge retninger. Prosjektet planlegges gjennomført i 2013. Fv 42 Kartemyr (Froland), utbedring Det er innhentet tilbud. Tilbudet ble noe høyere enn antatt, merforbruk må derfor påregnes. Arbeidene vil bli utført i 2013.

Årsrapport 2012

Samferdsel

57

4.6.3 Gang- og sykkelvegtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt.

Tiltak gående og syklende (hele 1 000 kroner) ProsjektrammeForbruk t.o.m.

2012 Gjenstående

Sykkelby Grimstad 580 364 216

Fv 420 Strømmen - His 11 700 17 521 -5 821

Fv 192 Færvik - Sandum 36 500 39 281 -2 781

Fv 409 Tromøybrua 30 000 18 772 11 228

Fv 410 Fjærekleivene fortau 1 000 1 000

Fv 420 Parkveien sykkelfelt/fortau 2 200 1 928 272

GS - inspeksjoner 500 500

Sum GS-tiltak 82 480 77 866 4 614

Sykkelby Grimstad Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Arendal og Grimstad kommuner, men tiltakene har også i 2012 vært i Grimstad. Det ble i 2012 etablert sykkelfelt opp Vossbakke på fv 420. Fv 420 Strømmen – His (Arendal), sykkelfelt Det ble overført riksvegmidler til dette prosjektet i 2010. Veganlegget med sykkelfelt og

fortau ble åpnet før sommerferien i 2010. Det har imidlertid gjenstått en del arbeider på

tilstøtende eiendommer som har tatt tid å få byggeklart. De siste arbeidene er nå sluttført.

Disse tiltakene er blitt mer omfattende og kostnadskrevende enn antatt. Det vil bli lagt

fram egen melding når alle prosjektene en fikk overført midler til fra 2009 til 2010 er

ferdigstilt.

Fv 192 Færvik–Sandum (Arendal), gang- og sykkelveg I forbindelse med tilbudsutlysningen ble hele strekningen Færvik–Sandum lyst ut, men med strekningen Flangeborg–Sandum som opsjon. Gang- og sykkelvegen ble offisielt åpnet i desember 2012. Det gjenstår noen arbeider i Færvikkrysset som er planlagt utført våren 2013. Fv 409 Tromøybrua (Arendal), gang- og sykkelveg Det oppstod noen forsinkelser i forhold til opprinnelig framdriftsplan, men gang- og sykkelbanen over Tromøybrua ble åpnet for trafikk i desember 2012. Det gjenstår en del arbeider på hovedbrua, som ventes ferdig våren 2013. Fv 410 Fjærkleivene (Tvedestrand), fortau I Handlingsprogrammet 2012-2015 for fylkesveger i Aust-Agder er prosjektet beskrevet som et nytt fortau på innsiden av vegen opp Fjærkleivene. Prosjektet slik det er beskrevet i handlingsprogrammet vil ikke bli gjennomført. Utsettelse av de private byggeprosjektene har gjort at prosjektet har stoppet opp. I rapport for 2. tertial 2012 ble prosjektet omdefinert til å omfatte rekkverk på utsiden i Fjærkleivene samt opparbeidelse av fortau på deler av innsiden. Prosjektet ventes gjennomført i 2013. Fv 420 Parkveien (Arendal), sykkelfelt Prosjektet er et samarbeid med Arendal kommune som ønsker å legge ny trasé for VA-anlegg under framtidig fortau. Sprengningsarbeidene ble utført før ferien i 2012. Det

Årsrapport 2012

Samferdsel

58

arbeides nå, sammen med museumsutbygger med å finne løsninger mot museumsparken, fjellsikring mm. Disse arbeidene blir mer omfattende enn først antatt. 4.6.4 Trafikksikkerhetstiltak (TS) Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt.

Trafikksikkerhetstiltak (hele 1000 kroner) ProsjektrammeForbruk t.o.m.

2012 Gjenstående

Tiltak myke trafikanter, rekkverk m.m. 6 004 6 767 -763

Vegbelysning 1 156 1 101 55

Fv 42/176 Bråstad og Myra, kryssombygging 12 000 12 380 -380

Sum TS-tiltak 19 160 20 248 -1 088

Tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, strakstiltak TS Følgende prosjekter er gjennomført:

Fv 409 Krøgenes (Arendal), signalregulering av gangfelt ved Durapart.

Grimstad sentrum, innføring av 30-sone i sentrum, mindre fysiske tiltak.

Fv 21 Nye Stenklevvei (Arendal), fortau m.m.

Fv 408 Grundetjern (Arendal), viltgjerde 160 meter.

Fv 420 Arendal brannstasjon – kryss Dydens vei (Arendal), ledelinje, opphøyd gangfelt og siktsone.

Fv 420 Torsbudalen (Arendal), veglys.

Fv 410 Tvedestrand – Arendal, sikt/skogrydding. Vegbelysning Det ble overført riksvegmidler til vegbelysning i 2010. Midlene er benyttet til oppgradering og splitting av veglysanlegg i og nær Grimstad sentrum og tilskudd til vegbelysning i Iveland og Vegårshei kommuner. Fv 42/176 Bråstad og Myra (Arendal), rundkjøringer Fylkesutvalget godkjente i sak 118/2010 og sak 119/2010 oppstartmelding for prosjektene “rundkjøring Bråstad” og ”rundkjøring Myra”. Prosjektene ble lyst ut som en entreprise og rapporteres som ett prosjekt. Prosjektet er ferdig med unntak av et mindre tiltak på en tilstøtende eiendom som vil bli utført i 2013. 4.6.5 Miljøtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt.

Miljøtiltak (hele 1000 kroner) ProsjektrammeForbruk t.o.m.

2012 Gjenstående

Fv 416 Risør sentrum 2 000 2 000

Fv 42 Blakstad - Osedalen 2 000 2 000

Støytiltak/miljø/FOU 1 791 259 1 532

Sum miljøtiltak 5 791 259 5 532

Fv 416 Risør sentrum Miljøgateprosjektet er gjennomført etappevis. Risør kommune har vært byggherre. Siste etappe er langs sjøen fram til rundkjøring ved tidligere tollbod/politistasjon. Arbeidene

Årsrapport 2012

Samferdsel

59

ble startet etter trebåtfestivalen og er på det nærmeste ferdig, men utbetaling til Risør kommune blir først gjort i 2013. Fv 42 Blakstad–Osedalen (Froland) Midlene er tidligere avsatt til miljøtiltak på strekningen. Froland kommune ønsker å benytte midlene til bygging av rundkjøring ved kryss Ovelandsheia, som inngangsport til Osedalen fra nord/vest. Prosjektet er planlagt gjennomført i 2013. Støytiltak, miljø Følgende prosjekter er gjennomført i 2012:

Blødekjær, støydemping av tunnelåpningene. 4.6.6 Kollektivtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt.

Kollektivtiltak (hele 1000 kroner) ProsjektrammeForbruk t.o.m.

2012 Gjenstående

Nye holdeplasser, utbedr. holdepl. 1 712 5 841 -4 129

Fv 420 Gateterminal Grimstad sentrum 1 800 1 661 139

Sum kollektivtiltak 3 512 7 502 -3 990

Samleprosjekt ”Kollektivtiltak” I 2012 er ti bussholdeplasser på fv 410 mellom Eydehavn og Krøgenes (Arendal) blitt oppgradert til universell standard. Det er også bygget to bussholdeplasser på fv 176 ved Sam Eyde videregående skole (Arendal). Videre er det planlagt oppgradering av ti bussholdeplasser på linje 1 mellom Vollekjær og Vik (Grimstad). Fylkeskommunen ble i 2012 tildelt 3,0 mill. kroner i tilskuddsmidler fra Samferdselsdepartementets ordning ”økt tilgjengelighet til kollektivtransporten”. Gateterminal i Grimstad sentrum Fylkesutvalget godkjente i sak 102/2011 oppstartsmelding for prosjektet. Grimstad kommune gjennomførte prosjektet. Prosjektet ble påbegynt i 2011 og ferdigstilt i 2012. 4.6.7 Planlegging Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt.

Planlegging (hele 1000 kroner) ProsjektrammeForbruk t.o.m.

2012 Gjenstående

Diverse planlegging 7 334 4 057 3 276

Fv 416 Lindstøl - Frydendal 500 2 773 -2 273

Fv 405 GS Vatnestrøm 200 200

Hovedvegnett Arendal 200 233 -33

Sum Planlegging 8 234 7 063 1 170

Diverse planlegging Det er gjennomført planlegging på prosjektene:

Fv 35 Sømsveien på Fevik i Grimstad, gang- og sykkelveg

Fv 416 Frydendal – Østebø i Risør, gang- og sykkelveg

Fv 416 Massedeponi Blautmyr (i forbindelse med gang- og sykkelvegen)

Årsrapport 2012

Samferdsel

60

Fv 420 Biesletta i Grimstad, sykkel, trafikksikkerhet og kollektiv

Fv 402 Storemyr – Birkeland i Lillesand og Birkenes, gang- og sykkelveg (bompengefinansiert)

Hovedvegnett rundt Arendal (forstudie om nytt transportsystem)

Fv 416 Lindstøl – Frydendal (Risør), gang- og sykkelveg Planlegging av prosjektet er godt i gang. Reguleringsplanforslaget er sendt til kommunal

behandling. Kostnadene dekkes av samleprosjektet diverse planlegging.

Fv 405 Vatnestrøm (Iveland), gang- og sykkelveg Planlegging vil starte i 2013. Hovedvegnett Arendal Forprosjektet er ferdig. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Arendal kommune.

4.6.8 Grunnerverv Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk til grunnerverv.

Grunnerverv (hele 1000 kroner) ProsjektrammeForbruk t.o.m.

2012 Gjenstående

Diverse grunnerverv 1 276 983 293

Sum grunnerverv 1 276 983 293

Diverse grunnerverv Det er til nå gjennomført grunnerverv knyttet til:

Fv 420 Strømmen, kjøp av bolighus ved Strømbrua (Arendal). 4.6.9 Samferdselspakka for Kristiansandsregionen Fra samferdselspakka for Kristiansandsregionen for perioden 2008-2017 (St. prop. nr. 98) er det bevilget 54 mill. kroner av bompenger til ”myk pakke Aust-Agder”. Aust-Agder fylkeskommune har en samlet forpliktelse i “myk pakke Aust-Agder” på 18 mill. kroner. I 2012 ble det bevilget 3 mill. kroner. I Birkenes kommune var det opprinnelig to gang- og sykkelvegprosjekter, rv 41 Flaksvann – gamle Mollestad bru og fv 402 Speiderfeltet – Kalvåsen. På grunn av kostnadsøkning på prosjektet Flaksvann–gamle Mollestad bru, ble prosjektet Speiderfeltet–Kalvåsen tatt ut av ”myk pakke Aust-Agder”. Prosjektet Flaksvann–gamle Mollestad bru ble ferdigstilt og sluttoppgjør ble foretatt i 2012. Prosjektene i Birkenes er derfor ferdigstilt. I Lillesand kommune er gang- og sykkelvegprosjektene fv 236 Solheimsveien–Bergstø–Tingsaker, fv 239 Møglestu–Stykkene og første etappe av prosjektet fv 402 Storgaten–Viadukten ferdigstilt. Siste etappe av prosjektet fv 402 Storgata–Viadukten er besluttet å utgå på grunn av kostnadsøkninger i de andre prosjektene. GS-prosjektet Fv 401 Høvåg–Indre Årsnes ble offisiselt åpnet i desember 2012. Prosjektet vil bli sluttført i 2013. Det gjenstår da GS Fv 402 Møglestu–Stormyr industriområde i Lillesand kommune. I tillegg til disse prosjektene fordeler ATP-utvalget trafikksikkerhetsmidler til små tiltak fra

“myk pakke”.

Årsrapport 2012

Næring og regionalt utviklingsprogram

61

5 Næring og regionalt utviklingsprogram

Fylkeskommunen har en sentral rolle som regional utviklingsaktør og leder av det regionale partnerskapet. Partnerskapet består av viktige regionale aktører som kommunene, Innovasjon Norge, NAV, fylkesmannens landbruksavdeling, partene i arbeidslivet, utdannings- og forsknings-miljøer. Kommunene er fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere. Fylkeskommunen skal være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i hele fylket, med utgangspunkt i nasjonale og regionale føringer. 5.1 Utviklingstrekk Norsk økonomi fortsetter å trosse meget svake internasjonale konjunkturer. Aust-Agder har en forholdsvis stor andel eksportrettet leverandørindustri relatert til olje- og gass som går meget bra, hvor mangel på kompetent arbeidskraft er en av hovedutfordringene. Samtidig påvirker den økonomiske krisen i Europa deler av fylkets tradisjonelle industri og fører til svikt i etterspørselen og økt konkurranse fra lavkostland. Denne todelte økonomien kan føre til en del utfordringer for landsdelen. Regionale satsinger som bidrar til økt fokus og kunnskap omkring FoU og innovasjon står sentralt for å legge til rette for en bærekraftig vekst og utvikling i landsdelen. 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Verdiskaping og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn skal bidra til å skape en attraktiv og konkurransedyktig region. I 2012 er det lagt til rette for aktiviteter og programmer som både har bidratt til å fremme innovasjonsevnen i eksisterende næringsliv og til fornying av næringsstrukturen gjennom en økning i antall nyetableringer. Midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunen disponerer midler fra KRD og konsesjonskraftinntekter. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2012 var ca. 100 mill. kroner, hvorav 30,5 mill. kroner fra KRD og 69,8 mill. kroner fra konsesjonskraftinntekter. Av dette ble 25,7 mill. kroner overført til rammer som ble forvaltet av andre aktører, henholdsvis Innovasjon Norge, Aust-Agder Næringsselskap A/S og regionråd/regionale næringsfond. Tabellen nedenfor viser ramme for de økonomiske virkemidlene i 2012.

Årsrapport 2012


62

Disponibel ramme (tall i 1 000 kroner)Budsjett

2012

Regnskap

2012

KRD 30 560 30 460

Konsesjonskraftinntekter 69 810 69 810

Tidligere inndratte KRD midler 0 2 607

Sum 100 370 102 877

I tillegg til midler fra KRD og konsesjonskraftinntekter tildelt for 2012 har en hatt ca. 2,6 mill. kroner til disposisjon av tidligere inndratte KRD midler grunnet aktivitetssvikt. Av disse er 2,4 mill. kroner overført til disposisjon i 2013. Tabellen nedenfor viser disponering av de økonomiske virkemidlene i 2012.

Midler disponert (tall i 1 000 kroner)Budsjett

2012

Regnskap

2012

Til bufferfond konsesjonskraft 6 810 6 810

Regionalt utviklkingsprogram Agder 19 225 19 167

Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder 66 715 65 578

Udisponert ramme 7 620 8 657

Rest konsesjonskraft 0 248

Rest tidligere indratte KRD midler 0 2 417

I henhold til retningslinjene for bruk av konsesjonskraftinntekter vedtatt av fylkestinget i sak 26/2009 ble 6,8 mill. kroner av inntektene for 2012 avsatt til bufferfond. Videre følger det av vedtaket i denne saken at ikke disponerte inntekter ved årets slutt skal settes av til bufferfond. Som en del av årsoppgjøret for 2012 ble det avsatt i 2 mill. kroner til bufferfond. Største delen av dette beløpet består av inndratte bevilgninger fra tidligere år, 1,7 mill. kroner. Resterende beløp er udisponerte midler fra 2012. Etter dette er bufferfondet på 23,3 mill. kroner ved utgangen av 2012. Retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter fastsetter også anvendelse av disse midlene innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Midlene skal begrenses til 30 % av de tilgjengelige konsesjonskraftmidlene etter at det er avsatt midler til rv 9, Setesdal regionråd og bufferfond. Det ble i 2012 brukt 14,3 mill kroner av konsesjonskraftinntekter innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Videre er det brukt om lag 1,7 mill. kroner av KRD midler til dekning av administrasjons- og

gjennomføringskostnader ved forvaltning av KRD midler. LUK – lokal samfunnsutvikling i kommunene/Bolyst Fylkeskommunen er engasjert i flere prosjekter som bidrar til samfunnsutvikling i kommunene gjennom mobilisering og synliggjøring av fortrinn, lokal stedsidentitet, utvikling av gode og funksjonelle lokalsentre, næringsområder og attraktive bolig- og utearealer. Både LUK-satsing og Bolyst-midler er to ordninger som KRD forvalter sentralt hvor fylkeskommunen har fått en sentral rolle som regional utviklingsaktør.

Årsrapport 2012


63

Regionalt forskningsfond Agder Aust-Agder fylkeskommune er vertskommune for fondsregionen Agder (Aust- og Vest-Agder). I 2012 ble det bevilget 1,2 mill. kroner til to bedriftsprosjekter og 4,5 mill. kroner til kompetansebyggingsprosjekter innen kultur/opplevelse. I tillegg ble det bevilget 4 mill. kroner til store regionale kvalifiseringsprosjekter (forprosjekter) og 4,2 mill. kroner til kvalifiseringsprosjekter med løpende behandling. I oktober 2012 ble det utlyst midler til kompetansebygging mot nasjonale forskningssentre (SFF/SFI) og til bedriftsprosjekter. 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder Fylkeskommunene på Agder har et tett samarbeid om en rekke satsinger og har i flere år utarbeidet felles handlingsprogram innenfor nærings- og regionalutvikling. Målsettingen med et felles handlingsprogram er sterkere fokus og større tyngde i felles prosjekter og tiltak som gjennomføres på Agder. Fra og med 2011 følger satsingsområdene i regionalt utviklingsprogram, RUP Agder, de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 2020 som vist i tabellen nedenfor.

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)Budsjett

2012

Bevilget i

2012

0. ØKT SAMHANDLING 760 760

1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 920 920

2. DET GODE LIVET: Agder for alle 2 110 2 110

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 14 295 14 237

4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene 440 440

5. KULTUR: Opplevelser for livet 700 700

RUP Agder 19 225 19 167

En rekke tiltak/prosjekter innenfor RUP Agder har en valgt for nærmere omtale videre i teksten. Klimapartnere Klimapartnere er et nettverk av 40 offentlige og private virksomheter, med mål om å redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn samfunns- og næringsutvikling i Agder. Virksomhetene i nettverket samarbeider om å formidle klimakunnskap, utvikle og fremme grønne forretningsideer og skape møteplasser for klimadebatt. Gjennom produksjon og publisering av klimagassregnskap synliggjøres effekten av Klimapartneres arbeid. Hurtigladestasjoner I 2012 ble det bevilget 0,6 mill. kroner til 4 hurtigladere i regionen. Hurtigladerne er planlagt ferdigstilt sommeren 2013. Agder vil da ha en infrastruktur som legger til rette for kjøring med elbil på de mest trafikkerte veiene E18/E39 og mellom de største byene i regionen. Med dette legger fylkeskommunene til rette for en infrastruktur som gjør det lettere for offentlige virksomheter, private bedrifter og enkeltpersoner å benytte seg av elbil og samtidig nå klimamålene regionalt og nasjonalt. E-helsealliansen Satsing på e-helse skal stimulere til utvikling av IKT som gir nye muligheter for helse-, rehabiliterings- og omsorgssektoren. Målet er at befolkningen skal klare hverdagen bedre

Årsrapport 2012


64

på egenhånd og kunne være tilstede i samfunnet tross sykdom og funksjonstap. E-helsealliansen bidrar til økt erfaringsutveksling, kobler FoU, politikk og privat næringsliv, styrker forskningsallianser, initierer samarbeidsprosjekter og formidler forskningsbasert dokumentasjon. I 2012 har E-helsealliansen tatt initiativ til å bli med i et internasjonalt nettverk som heter European Innovation Partnership on Active and Healthy Ageing. Dette vil ytterligere styrke samarbeidet og løfte regionens satsing opp blant de fremste miljøene i Europa. Likestilling som regional kraft 10-årssatsing for likestilling på Sørlandet ble etablert i 2008. Det overordnede målet for satsingen er å bidra til god kjønnsbalanse i yrkeslivet på Agder. Fra 2012 har det blitt tydeliggjort at likestillingsbegrepet må utvides slik at ikke bare handler om kjønnsbalanse, men at inkludering og mangfold langs andre akser defineres inn i prosjektet. Forankret i fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, skal prosjektet strekke seg over både privat og offentlig sektor, og skal fremme integrering i likestillingsperspektiver både i strategier og i konkrete rekrutterings- og arbeidsgiverpolitikk. Internasjonal strategi Internasjonal strategi for Agder ble vedtatt i fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner i 2012. Formålet med strategien er å øke bevisstheten og styrke kunnskapene om mulighetene som ligger i internasjonalt samarbeid, samt synliggjøre og utnytte allerede eksisterende samarbeid. Det er etablert et internasjonalt fagråd som skal bidra til å implementere strategien, samt legge til rette for bedre samordning av regionens internasjonale engasjement. Samarbeid om marin forskning i Agder I 2012 ble det igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom forskningsmiljøet ved Havforskningsinstituttet i Arendal, UiA og senter for fremragende forskning i Oslo (CEES). Målet med prosjektet er å styrke den marine forsknings- og undervisningskompetansen på Agder gjennom å etablere mastergradsprogram innen biologiske fag ved UiA hvor forskere fra ulike institusjoner i Agder bidrar i undervisning og veiledning. VRI Agder Programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Norges forskningsråds særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. Programmet skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv. Dette skal skje ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter, og ved å knytte tette bånd til andre nasjonale og internasjonale nettverks- og systemvirkemidler som Arena, Norwegian Centres of Expertice (NCE) og Regions of Knowledge. Målene for VRI Agder er å bidra til å øke verdiskapingen i næringslivet, øke kvaliteten på samhandlingen og kunnskapsutviklingen mellom næringslivet og det regionale universitetsmiljøet og analysere hvordan ulike typer av kunnskapsutvikling og læring bidrar til økt innovasjon og verdiskaping på Agder. Målene skal realiseres gjennom utvikling og utprøving av virkemidler innenfor de tre innsatsområdene IKT, Energi og teknologi, og Kulturnæringer. Lokal mat fra Agder Utviklingsprosjektet ”Lokal mat fra Agder” ble avsluttet i 2012 etter tre aktive prosjektår hvor målet var økt verdiskaping, tilgjengelighet og mangfoldet innen lokal mat og matspesialiteter fra Agder. Lokalprodusert mat er et viktig satsingsområde i begge

Årsrapport 2012


65

Agderfylkene og behov for økt samhandling og kunnskap er stort. Prosjektevalueringen av ”Lokal mat fra Agder” viser en høy grad av måloppnåelse hvor spesielt økt samhandling og økt mangfold innen lokal mat og matspesialiteter trekkes frem. FoU inkubatorprogram Innovasjonsselskapene Coventure AS og Innoventus AS er tilretteleggere og pådrivere for etablering og utvikling av innovative virksomheter på Agder. Begge selskapene er operatør for SIVAs FoU-inkubatorprogram med distribuerte løsninger. Siden oppstarten i 1998 har Coventure bidratt til etablering av over 50 nye bedrifter. I 2011 omsatte disse bedriftene for over 300 mill. kroner. I 2012 er ca 50 nye forretningsideer evaluert og 2 nye selskaper er etablert. Det er 15 aktive selskaper under inkubasjon. I 2012 bidro Innoventus AS til 11 nyetableringer og 40 nye arbeidsplasser og til å fremskaffe nesten 18 mill. kroner til gründerbedrifter.

Ungt Entreprenørskap Agder Entreprenørskap i utdanning er et viktig grep for å oppnå økt verdiskaping både for den enkelte og for samfunnet som helhet. De ulike entreprenørskapsprogrammer i grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier. Forskning viser at bedriftsprogrammene Elevbedrift, Ungdomsbedrift og Studentbedrift gir en god læringseffekt og bidrar til å skape kultur for entreprenørskap. Satsing på etablering av Ungdomsbedrifter som en del av undervisningen i videregående skole har vært meget vellykket på Agder. Totalt deltok 9885 i elev- og studentaktiviteter i regi av Ungt Entreprenørskap Agder i 2012. Det var 1029 elever ved videregående skoler på Agder som drev Ungdomsbedrift i 2012. Beyond Risør Beyond Risør er et utviklingsprosjekt der målet er å inspirere og motivere bedrifter til innovasjon gjennom satsing på design. Beyond Risør har inngått et strategisk samarbeid med INDEX: Design to Improve Life® i København. Klyngeutvikling på Agder Etablering av sterke bedriftsklynger har vist seg å være en viktig strategi for å bidra til økt regional konkurransekraft gjennom kunnskapsdeling og innovasjon. Følgende fire klynger er etablert på Agder: NCE NODE Norwegian Oil and Drilling Engineering klyngen, oppnådde status som Arena prosjekt i 2006 og som Norwegian Centre of Expertise i 2009. Denne olje- og gass klyngen består av 57 bedrifter med ca. 9 500 ansatte. Det pågår en rekke felles utviklingsprosjekter som NODE ART, NODE Brasil, NODE 2020, NODE Junior, NODE Kompetansesenter, NODE Mekatronikk, NODE Miljø Footprint, NODE EYDE Women og NODE Perspektiv. Målet er en verdensledende olje og gassnæring på Sørlandet. Arena Eyde Dette er prosessindustrien i Agder, og klyngen oppnådde Arena-status i 2009. Nettverket har faglig fokus på: Energi og miljø, Forskning og teknologisamarbeid, Kompetanse, Produktivitet, Automasjon og HMS. Felles utviklingsprosjekter: Node Eyde Women, Eyde-utfordringen og Trainee Eyde. 10 bedrifter deltar i nettverket.

Årsrapport 2012


66

Arena Digin Denne IKT-klyngen ble tildelt Arena-status i 2012. Arena arbeidet er derfor helt i starten med høy aktivitet i forhold til hvordan målene best kan realiseres. Klyngen har ambisjoner om å bli verdensledende innen for sine områder, og er allerede en viktig leverandør til mange av bedriftene i de andre klyngene. 70 bedrifter deltar i nettverket. Arena USUS Arena Usus er et klyngenettverk for bedrifter innen reiseliv, opplevelses- og kultur-næringen på Sørlandet. Gjennom fokus på eksisterende kunder skal bedriftene jobbe med å styrke sin innovasjonskraft, verdiskaping og konkurranseevne. Mål er økt gjenbesøk eller at kundene blir lengre i landsdelen. 75 bedrifter deltar i nettverket. 5.4 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder I tillegg til felles utviklingsprogram for begge Agderfylkene, RUP Agder, har Aust-Agder fylkeskommune også et eget utviklingsprogram, RUP Aust-Agder som følger de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 2020 som vist i tabellen nedenfor.

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)Budsjett

2012

Bevilget i

2012

0. ØKT SAMHANDLING 36 715 36 715

1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 3 000 2 000

2. DET GODE LIVET: Agder for alle 1 950 1 950

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 12 410 12 410

4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene 2 600 2 467

5. KULTUR: Opplevelser for livet 10 040 10 036

RUP Agder 66 715 65 578

En rekke tiltak/prosjekter innenfor RUP Aust-Agder har en valgt for nærmere omtale videre i teksten. Regionale næringsfond Det bevilges tilskudd til fire regionale næringsfond. Samtlige 15 kommuner deltar i ett av disse. På møter i regionale næringsfond deltar sentrale regionale partnere som Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling og NAV i tillegg til fylkeskommunen. Det rapporteres om høy aktivitet i de ulike fondene med fokus på finansiering av lokale og regional utviklingsprosjekter. Etablererstipend og bedriftsrettet støtte Innovasjon Norge Agder er en viktig samarbeidsaktør i forbindelse med innovasjon og nyetablering og fylkeskommunen bevilget 10 mill. kroner til etablererstipend og bedrifts-utvikling i distriktene i 2012. Av dette ble det bevilget 12 etablerertilskudd hvor 43 prosent av bevilget beløp gikk til kvinner. I tillegg ble det bevilget tilskudd til næringshager, slik at man på flere måter bidrar til å styrke innsatsen med næringsutvikling og regional innovasjon.

Årsrapport 2012


67

Entreprenørskap Tilrettelegging for entreprenørskap er et viktig satsingsområde for å bidra til bærekraftig verdiskaping i regionen. For å styrke dette arbeidet ble det ansatt en næringsrådgiver høsten 2012 som skal videreutvikle og koordinere entreprenørskapsarbeidet i samarbeid med kommunene og det regionale partnerskapet. Vitensenteret Sørlandet Vitensenteret Sørlandet åpent i desember 2012 i Arendal kunnskapspark. Målet er økt lærelyst for barn og unge gjennom aktiv lek og eksperimentering. Utstillingen er fylt med eksperimenter og interaktive installasjoner som blant annet "Maritim verden", "Energi i miljøet", "Tall i alt" og "Pythagoras i Tareskogen". Det er bevilget midler både til et investeringsfond og til utvikling av Vitensenteret i Arendal. Arena fritidsbåt Fritidsbåtbransjen ble hardt rammet av finanskrisen i 2008. Gjennom Arena fritidsbåt er det gjennomført både store forskningsprosjekter og mindre tiltak for videreutvikling og fornyelse av bransjen. I 2012 fikk Arena Fritidsbåt innvilget to års prosjektforlengelse frem til 2014.

Årsrapport 2012

Plan og miljø

68

6 Plan og miljø Fylkeskommunen er regional planmyndighet, og har i tillegg en rekke viktige oppgaver på plan- og miljøsiden knyttet til plan- og bygningsloven, klima, friluftsliv, akvakultur, landbruk, forvaltning av vann og høstbare arter av vilt og innlandsfisk. 6.1 Utviklingstrekk En hadde i 2012 fokus på å oppfylle nasjonale forventninger til regional planlegging, ivareta fylkeskommunens rolle som veileder og myndighetsutøver knyttet til plan- og bygningsloven og videreutvikle fylkeskommunens oppgaver som fulgte av forvaltningsreformen fra 2010. 6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall 6.2.1 Regional planlegging I 2012 vedtok fylkestinget regional planstrategi for Aust-Agder 2012-2016. Planstrategien avklarer hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes i perioden 2012–2016 for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i Aust-Agder. Som et ledd i å ivareta rollen som regional utviklingsaktør har fylkeskommunen etablert en statistikk- og analyseportal for Agder i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. I 2012 ble også Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder og Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen) vedtatt av fylkestinget. 6.2.2 Regionalt planforum Regionalt planforum er lovfestet i plan- og bygningsloven, og arrangeres av fylkeskommunen ca. hver 14. dag. Saksbehandlere fra kommunene, fylkeskommunen, Fylkesmannen og Statens vegvesen deltar fast på møtene. Andre statsetater som Kystverket, Fiskeridirektoratet, Kartverket og Husbanken deltar når deres saksområde blir berørt. På planforum drøftes i all hovedsak reguleringsplaner og kommunedelplaner ved melding om oppstart av planarbeid eller ved offentlig høring. Ved oppstart av revisjon av kommuneplan avholdes egne planforummøter i den enkelte kommune. Det ble avholdt tre planforummøter i forbindelse med kommuneplaner i 2012. 6.2.3 Kommunal planlegging I 2012 ga fylkeskommunen uttalelse til en kommuneplan, tolv kommunale planstrategier, seks kommunedelplaner og tre planprogram i forbindelse med revidering av kommuneplaner. Videre ble det gitt uttalelser til 187 reguleringsplaner og 563 dispensasjonssaker. Dette er henholdsvis 34 og 98 færre saker enn i 2011. 6.2.4 Planfaglig nettverk Som en del av veilederrollen samarbeider fylkeskommunen med Fylkesmannen om opplæring og kompetansebygging knyttet til plan- og bygningsloven og mottar årlig inntil 200 000 kroner fra Miljøverndepartementet til dette arbeidet. Det arrangeres årlige

Årsrapport 2012

Plan og miljø

69

samlinger for ”planfaglig nettverk Aust-Agder” som består av deltakere fra kommunene og regional stat, samt private aktører. I 2012 hadde samlingene fokus på blant annet kommunal planstrategi, naturmangfoldloven, forurensning, klima, barn og unges interesser i planlegging og utbygging av fritidsboliger. 6.2.5 Pilotfylke universell utforming Fylkeskommunen har siden 2010 deltatt i et treårig nasjonalt utviklingsprosjekt knyttet til universell utforming i regi av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLID) sammen med Fylkesmannen i Aust-Agder. Som pilotfylke for universell utforming har hovedoppgaven vært å være pådriver for universell utforming, både internt i egen organisasjon og mot eksterne samarbeidspartnere. I prosjektperioden har Aust-Agder hatt et særlig fokus på universell utforming knyttet til friluftsliv, kollektivtransport og byrom/kommunesentra og mottatt 250 000 kroner i året til arbeidet. I tillegg er det opprettet kommunale pilotprosjekter, og i 2012 ble Grimstad, Lillesand og Vegårshei nye pilotkommuner i Aust-Agder. Det nasjonale utviklingsprosjektet skulle i utgangspunktet avsluttes i 2012, men BLID har invitert alle pilotfylkene til å videreføre arbeidet i 2013. 6.2.6 Friluftsliv Aust-Agder fylkeskommune tildelte i 2012 250 000 kroner til lag, foreninger og kommuner som gjennomførte aktiviteter og tiltak i regionale friluftsområder. I tillegg fordelte fylkeskommunen på vegne av Direktoratet for naturforvaltning (DN) 340 000 kroner til friluftslivstiltak som motiverer og stimulerer til friluftsliv i regi av organisasjoner, lag og foreninger. Videre fordelte fylkeskommunen 2 250 000 kroner på vegne av DN til tiltak i statlig sikrede friluftsområder i regi av kommunene i Aust-Agder. Fylkeskommunen utarbeidet i 2012 en ny forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder i samarbeid med kystkommunene. Planen vil danne grunnlag for fremtidige tilretteleggingstiltak. Det ble i 2012 sendt inn seks nye søknader om sikring av nye friluftslivsområder i Aust-Agder til DN. 6.2.7 Kyststi Regionplan Agder 2020 peker på tilrettelegging av kyststi gjennom Agder som ett av tiltakene for å ivareta kystsonen som ett attraktivt område for allmennheten. Det er igangsatt en kartlegging av en mulig kyststitrasé gjennom Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand i samarbeid med kommunene, friluftsrådene og Fylkesmannen. Per 31.12.2012 var tre av fem kommuner kartlagt og arbeidet med forslag til kyststitrasé sluttføres våren 2013. 6.2.8 Forvaltning av høstbar fisk Fylkeskommunene forvalter deler av lakse- og innlandsfiskloven, blant annet behandles søknader om utsetting av innlandsfisk. Det ble innvilget sju søknader om utsetting av ørret i vann og vassdrag i Aust-Agder i 2012. Fylkeskommunen deltar i Fagrådet for innlandsfisk i regulerte vassdrag i Agder og i Tverrfaglig Etatsgruppe for forsuringsspørsmål på Agder (TEFA). I 2012 tok fylkeskommunen initiativ til igangsetting av produksjon av settefisk for Tovdalsvassdraget i samarbeid med Otteraaens brugseierforening. Fylkeskommunen bidro i 2012 med 50 000 kroner til settefiskproduksjonen, samt 50 000 kroner til utarbeidelsen av en rapport som skal gi en oversikt og samlet vurdering av fiskeressursene i fylket. 6.2.9 Forvaltning av høstbart vilt Fylkeskommunen forvaltet i 2012 300 000 kroner av statlige midler til lokale vilttiltak og hjortevilttiltak. Fylkeskommunen oppfyller sin rådgiverrolle blant annet gjennom utarbeidelse av en årlig bestandsrapport for elg og hjort og et årlig fellesmøte for privat-

Årsrapport 2012

Plan og miljø

70

og offentlig viltforvaltning i fylket. 12 kommuner fikk etter søknad utvidet jakttid for elg i 2012. 6.2.10 Vannforvaltning Fylkeskommunen har i tråd med vannforskriften ansvar for å drive plan- og prosessarbeid i vannområdene i eget fylke. I tillegg bistår en Vest-Agder fylkeskommune, som er vannregionmyndighet, i arbeidet med å lage en regional forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann i Vannregion Agder. Aust-Agder er delt i fire vannområder: Otra, Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. Fylkeskommunen medfinansierer to prosjektlederstillinger for vannområdene, hvor prosjektlederne har arbeidsplass i henholdsvis Åmli og Vennesla kommuner. I 2012 ble planprogrammet for forvaltningsplanen fastsatt, og dokumentet ”Vesentlige vannforvaltningsspørsmål” var på offentlig høring frem til 31.12.2012. Fylkeskommunen mottar årlig 160 000 kroner fra Miljøverndepartementet til å drive arbeidet. 6.2.11 Akvakultur I Aust-Agder var det per 31.12.2012 33 akvakulturtillatelser, hvor de fleste tillatelsene er knyttet til blåskjellanlegg. Fylkeskommunen mottok ingen nye søknader i 2012. 6.2.12 Landbruk Fylkestinget vedtok i 2012 Landbruksmelding for Aust-Agder. Det regionale partnerskapet og landbrukets organisasjoner deltok aktivt i planprosessen. Landbruksmeldingen er lagt til grunn for Fylkesmannens utarbeidelse av Regionalt bygdeutviklingsprogram for Agder. Som en oppfølging av landbruksmeldingen ble Landbruksforum for Aust-Agder etablert i 2012. Fylkeskommunen forvaltet i 2012 560 000 kroner av statlige midler til likestilling, rekruttering og etterutdanning i landbruket. 6.2.13 Klima, miljø og energi Fylkeskommunen har valgt å ta en aktiv rolle i forhold til klimautfordringen, og bruker FNs arbeidsmetodikk knyttet til klimanøytralitet for å redusere klimagassutslippene. Energiplan Agder ble vedtatt i 2007 og setter mål for Agders energipolitikk. Planen ble statusoppdatert og supplert med handlingsplan i 2011. I forbindelse med Regional planstrategi ble det i 2012 vedtatt utarbeidelse av en Klima- og energiplan for Aust-Agder med oppstart i 2014. Fylkestinget vedtok i 2008, som landets første fylkeskommune, å være klimanøytral for egen virksomhet fra 2009. Beslutningen er forankret i at FN og EU har innført kvotemekanismer som et viktig virkemiddel for å redusere utslippene. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter skapes en bevissthet om at utslipp av klimagasser har en pris, og det knyttes en lokal kostnad til utslippene som stimulerer til utslippsreduksjon. Fylkeskommunen la i 2012 frem klimaregnskap for 2011 som det fjerde årlige klimaregnskap for organisasjonens utslipp av klimagasser. Regnskapet ble revidert av fylkesrevisjonen, og det er brutt ned på enkeltvirksomhetene. Å se utslippene på virksomhetsnivå gir større transparens og nøyaktighet, samtidig som det danner grunnlag for å oppfylle fylkestingets mål om å styrke klima- og miljøundervisningen i våre videregående skoler. Klimaregnskapet for 2011 visste et utslipp på 607 tonn CO2. Dette er en reduksjon på 13 % i forhold til 2010 og 76 % i forhold til 2008. Målsettingen om 80 % reduksjon i utslippene fra 2008 til 2014 er innen rekkevidde. Klimaregnskapet for 2012 legges frem i mai.

Årsrapport 2012

Plan og miljø

71

Bygninger Energiforbruk til drift og oppvarming av bygg var på 16,8 mill. kWh i 2011 og 18,0 mill. kWh i 2012. Økningen forklares delvis av kaldere vær, men skyldes også merforbruk knyttet til flyttingen fra Strømsbu videregående skole til Sam Eyde videregående skole. Fylkeskommunen har i den forbindelse driftet dobbelt opp med bygningsareal deler av året. I 2012 var energiforbruket på tilnærmet samme nivå som 2009. Målet er 20 % energieffektivisering fra 2009 til 2014. Per 2012 er det oppnådd ca. 22 % energiomlegging (omlegging fra el/olje til annen fornybar energi), målet er 55 % i 2014. Miljøfyrtårn Arendal videregående skole og Tvedestrand og Åmli videregående skole avdeling Åmli ble miljøfyrtårnsertifisert i 2012, mens Risør videregående skole ble resertifisert. Det pågår arbeid med sertifisering i Setesdal videregående skole. Med dette er 58 % av fylkeskommunens virksomhet sertifisert målt etter antall ansatte. Omorganisering og flytting knyttet til Blakstad og Sam Eyde har vært til hinder for sertifiseringsprosessen ved disse virksomhetene. For tannhelsetjenesten har en ikke funnet egnet organisering. Målet om full sertifisering innen 1.7.2011 ble ikke nådd. Transportomlegging i fylkeskommunal virksomhet Anskaffelsen av fem ladbare biler på leasingkontrakt ble i 2012 utsatt fordi ingen tilbydere tilfredsstilte anbudsforespørselen. Etter vedtak i fylkesutvalget arbeider en nå videre med kjøp av tilsvarende biler. Tvedestrand og Åmli videregående skole har anskaffet seg to elbiler. Fylkeskommunen deltar fra 1.1.2013 i det nasjonale prosjekt ”Fra klimaplan til klimahandling”, og har valgt å fokusere på klimavennlige transportløsninger. Fylkeskommunen har bidratt til etablering av allment tilgjengelige hurtigladere i Arendal og Kristiansand. Det er iverksatt et prosjekt for fullskala uttesting av biodiesel (B30) ved Blakstad videregående skole.

Årsrapport 2012

Sentrale styringsorganer

72

7 Sentrale styringsorganer 7.1 Politisk virksomhet 7.1.1. Fylkestinget Fylkestinget er øverste politiske organ og består av 35 representanter. Fylkestinget er inndelt i tre fagkomiteer, utdannings- og helsekomiteen, samferdsels- og miljøkomiteen og kultur- og næringskomiteen. Fylkesordfører og leder av kontrollutvalget er ikke medlem i noen komité. Fylkestingskomiteene har ingen selvstendig beslutningsmyndighet, men behandler og innstiller i saker for avgjørelse i fylkestinget. Fylkestingets sammensetning er etter valget høsten 2011:

Arbeiderpartiet 10 Fremskrittspartiet 5 Høyre 10 Kristelig Folkeparti 4 Pensjonistpartiet 1 Senterpartiet 2 Sosialistisk Venstreparti 1 Venstre 2

Kvinneandelen i fylkestinget er på 43 %. 7.1.2. Fylkesutvalget Fylkesutvalget består av ni medlemmer, og er gitt beslutningsmyndighet i saker som må til politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell betydning. I forbindelse med fylkesplan, økonomiplan og budsjett, fordelingsplan, årsberetning samt endringer i økonomiplan og budsjett, behandler fylkesutvalget sakene og innstiller til fylkestinget. 7.1.3. Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget er satt sammen av fylkesutvalget og fire representanter fra arbeidstakersiden, til sammen 13 medlemmer. Utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte. 7.1.4. Klagenemnda Fylkesutvalget er klagenemnd. Typiske saker som behandles av klagenemnda er klager vedrørende drosjeløyver, skoleskyss og vegsaker.

Årsrapport 2012


73

Tabellen nedenfor viser politisk aktivitet de siste to år.

Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall

medl. møter saker meldinger møter saker meldinger

Fylkestinget 35 6 57 15 5 59 24

Fylkesutvalget 9 13 161 32 13 204 24

herav:

- til avgjørelse 153 189

- innstilling til fylkesting 8 15

Klagenemnda 9 3 5 5 12

Administrasjonsutvalget 13 6 16 6 17

20122011

7.2 Andre råd og utvalg 7.2.1 Kontaktforum for brukermedvirkning Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. ble innført med virkning fra 1. januar 2008. Det etablerte kontaktforum for brukermedvirkning er videreført med de endringer som loven medfører. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforum av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) har to medlemmer hver i forumet. Forumet har hatt møter foran hvert fylkesting, hvor representanter fra fylkesrådmannens kontor har deltatt. På to møter deltok også politisk ledelse. Det vises til egen årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget. 7.2.2 Eldrerådet Eldrerådet gir uttalelser i en rekke politiske saker og disse forelegges fylkestinget før politisk behandling. Eldrerådet er representert i brukerutvalget ved Sørlandet sykehus HF. Det vises til egen årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget. 7.2.3 Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet skal arbeide for å øke elevers og lærlingers bevissthet om egne rettigheter og være med og ivareta disse. Ombudet utøver rollen på et fritt og selvstendig grunnlag underlagt fylkestinget. Det vises til egen melding om ombudets virksomhet som vil bli lagt frem for fylkestinget. Elev- og lærlingombudet er sekretær for fylkeselevrådet. 7.2.4 Fylkeselevrådet Fylkeselevrådet ble etablert høsten 2011 og består av to elevrådsrepresentanter fra hver av de videregående skolene i Aust-Agder, samt to lærlinger. Gjennom fylkeselevrådet er Aust-Agder fylkeskommune med på å styrke elevers og lærlingers/lærekandidaters medvirkning og sikre at ungdommens synspunkter kanaliseres inn i det politiske system. Det gir ungdommen mulighet til å påvirke vedtak som har konsekvenser for deres opplæringssituasjon i skole og lærebedrift, og mulighet til å si sin mening i saker som direkte eller indirekte berører dem, samt ta opp saker på eget initiativ. Det vises til egen melding om fylkeselevrådets virksomhet som vil bli lagt frem for fylkestinget.

Årsrapport 2012


74

7.2.5 Klagenemnd for utdanningssaker Klagenemnda for utdanningssaker (politisk sammensatt) behandler bl.a. klager på inntak og karakterer. Utviklingen i antall klager har de senere årene vært slik:

2008 2009 2010 2011 2012

Karakterer 34 40 79 47 *

Inntak 7 10 23 9 24

Trekk i lærlingtilskudd 2

Annet 1

*Klagene er behandlet i en nyopprettet klagenemnd for karaktersetting.

Økningen i antall klager på inntak skyldes i hovedsak at søkere ble overført fra skoler i Arendal til andre videregående skoler. Fylkesmannen har behandlet to klager på avslag om inntak til videregående opplæring. En av klagene ble imøtekommet. 7.2.6 Klagenemnd for karaktersetting I februar 2012 vedtok fylkestinget å etablere en ny administrativ Klagenemnd for karaktersetting for behandling av klager på muntlig eksamen, standpunktkarakterer og karakterer i orden og atferd. Behandling av slike klager lå inntil 2012 til Klagenemnda for utdanningssaker. Antall klagesaker på karakterer er redusert de siste årene. Dette antas å skyldes skoleeiers tydelig fokus på vurdering, jf. satsingen Vurdering for læring, og flere samlinger hvor temaene klagebehandling og vurdering (kap. 3 i forskrift til opplæringslova) har blitt tatt opp. Elevenes rettssikkerhet er også styrket gjennom dette arbeidet. 2008 2009 2010 2011 2012

Totalt antall klager på muntlig eksamen, standpunktkarakterer og karakterer i orden og atferd

34 40 79 47 25

7.3 Kontrollorganer 7.3.1 Kontrollutvalget Fylkeskommunens tilsyns- og kontrollorganer er kontrollutvalget og fylkesrevisjonen. Kontrollutvalget har fem medlemmer valgt av fylkestinget. Utvalgets leder er også medlem av fylkestinget. Utvalgets formål og oppgaver er nedfelt i egen forskrift med hjemmel i kommuneloven. Fylkestinget har videre vedtatt et eget tilleggsreglement for kontroll-utvalget som bl.a. gir utvalget et spesielt tilsynsansvar med fylkesutvalgets vedtak. Kontrollutvalget har i 2012 hatt 5 møter og behandlet 31 saker og 5 meldinger hvorav 8 saker er forelagt fylkestinget og 1 fylkesutvalget. I tillegg har fylkesrevisor orientert utvalget om aktuelle forhold som fylkesrevisjonen arbeider med. Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget kjøpes fra Arendal Revisjonsdistrikt IKS. 7.3.2 Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonens oppgaver er i hovedsak tredelt: Regnskapsrevisjon, tilsyn med økonomi-forvaltning og intern kontroll, samt forvaltningsrevisjon. Fylkesrevisjonen har også ansvar for selskapskontroll i samsvar med kommunelovens bestemmelser. I tillegg kommer funksjonen som rådgiver og diskusjonspartner innenfor regnskapsfaglige spørsmål og økonomiforvaltning så vel med fylkeskommunens sentrale ledelse som med eksterne virksomheter. Fylkesrevisjonen har i henhold til avtale levert sekretariatstjenester til ni kommunale kontrollutvalg. Fylkesrevisjonens regnskap revideres av ekstern revisor valgt av kontrollutvalget.

Årsrapport 2012


75

Det vises for øvrig til egen sak som forelegges fylkestinget i april 2013 som gir nærmere informasjon om tilsyns- og kontrollorganenes virksomhet i 2012.

7.4 Sentraladministrasjonen 7.4.1 Fylkesrådmannens kontor De primære oppgavene er å tilrettelegge for politiske vedtak, administrativ ledelse, plan-legging på strategisk nivå, oppfølging og utvikling av tjenestene/virksomhetene og over-ordnet arbeid med regionalutvikling. Fylkesrådmannens kontor har også ansvaret for gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak. De fleste sentrale arbeidsoppgaver er nærmere omtalt i årsrapportens øvrige kapitler. Nedenfor følger andre større arbeidsoppgaver utført av fylkesrådmannens kontor. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) IKT-tjenestene til våre innbyggere og ansatte har vært stabile og gode i 2012, og en opplever samtidig en driftssituasjon som er svært bra. Det er etablert nye avtaler for telefoni, mobiltelefoni og datalinjer gjennom DDA-prosjektet. Alle disse avtalene medfører besparelser. Samtidig DDA-avtalen bedre tjenester til innbyggerne i vårt fylke gjennom bedre mobildekning og høyere kapasitet på bredbånd. Det har i 2012 vært fokus på gevinstrealisering, og det arbeides kontinuerlig med å hente ut gevinst gjennom nye og fra allerede etablerte fagsystemer. Det interkommunale driftsselskapet IKT Agder IKS har ansvar for IT-tjenesten i fylkes-kommunen, samt kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Selskapet selger tjenester til eierne. Årsmelding for IKT Agder IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding. Kommunikasjonsvirksomhet I 2012 har kommunikasjonsvirksomheten i Aust-Agder fylkeskommune fokusert å utvikle en praktisk strategi for kommunikasjon og dialog med ulike brukergrupper. Det er nedfelt hovedmål og prinsipper for dette arbeidet, i den såkalte Kommunikasjonsplakaten. Det har løpende vært arbeidet med å produsere nyhetsstoff til innbyggerportalen og ansatt-portalen, i tillegg til å bygge ut plattformene både med hensyn funksjonalitet og informasjon om fylkeskommunens ulike virksomheter og tjenester. I 2012 ble det registrert 922 000 besøk på fylkeskommunens internettside. Dette er en reduksjon på 12 % i forhold til 2011. Innbyggerportalen hadde 200 000 unike besøkende, tilnærmet identisk med fjoråret. Det ble registrert 1 864 000 sidevisninger. Hver bruker besøkte to sider i gjennomsnitt, også det likt med fjoråret. Fylkeskommunen har til sammen 13 forskjellige sider på Facebook. Ulike tiltak og prosjekter står for flere av disse, sammen med videregående skoler. I tillegg er det en hovedside for fylkeskommunen. Fylkeskommunen driver også en twitterkonto med om lag 400 følgere. Annonsering i aviser og andre publikasjoner er fremdeles viktig for kommunikasjonsvirk-somheten i fylkeskommunen. Annonser samles i størst mulig grad i felles annonser, som publiseres i Agderposten med to ukers mellomrom.

Årsrapport 2012


76

God informasjon til mediene ved politiske møter og tilrettelegging av nyhetsvennlig stoff og sentrale begivenheter er nok et satsingsområde i kommunikasjonsarbeidet. Omtale i pressen og offentlig debatt rundt fylkeskommunens aktiviteter og politiske prosesser er grunnleggende for å bygge tillit hos brukere, samarbeidspartnere og i befolkningen generelt. Innkjøp Fylkeskommunens sentrale innkjøpsfunksjon har i 2012 i tillegg til løpende innkjøpsarbeid gjennom innkjøpssamarbeidet på Agder gjennomført det tredje og siste året av prosjektet for videreutvikling av miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser i Aust-Agder. Arbeidet med etablering av kontrakter i forbindelse med tredje runde av prosjektet Det Digitale Agder (DDA) ble sluttført i løpet av året. Det vises til egen årsrapport for offentlig fellesinnkjøp på Agder (OFA). 7.4.2 Internservice Internservice har som hovedmål å yte god service til ansatte på og brukere av fylkeshuset, til publikum og fylkeskommunens samarbeidspartnere. Avdelingen skal yte service til sentraladministrasjonen, leietakere på og brukere av fylkeshuset og har i hovedsak oppgaver innen områdene:

renhold og drift (fylkeshuset)

sentralbord/resepsjon

kantine

trykkeri og fotografering

kommunikasjon

sentralarkiv

post

Enkelte av avdelingens oppgaver utføres for hele fylkeskommunen. Områdene sentralbord/resepsjon, kommunikasjon og arkiv betjener også målgrupper utenfor fylkeshuset og fylkeskommunen. Fylkeshuset består av en bygningsmasse på tre bygninger, hvorav første byggetrinn stod ferdig i 1977 (hus 1), mens andre byggetrinn stod ferdig i 1984 (hus 2 og 3). Til sammen utgjør disse tre byggene 11 047 kvadratmeter brutto golvflate og rommer rundt 300 arbeidsplasser. Byggene har store vedlikeholdsutfordringer, og det er gjennomført flere store reparasjoner de senere årene, blant annet av tak, murfasader og ventilasjonsanlegg. Det er behov for å følge opp større vedlikeholdsprosjekter fremover. Interntrykkeriet trykker godt over en million sider per år. Trykkeoppdragene er i hovedsak politiske saksdokumenter, årsrapporter og andre fylkeskommunale rapporter, plakater og brosjyrer. Internservice har også oppgaver innen internkommunikasjon og fylkeshusintern kommunikasjon (strategisk, rådgivende og utførende). Profilforvalterrollen og webredaktørrollen for ansattportalen er også tillagt avdelingen. Sentralarkivet har i 2012 utarbeidet rutiner for saksbehandlere, arkivpersoner og for dokumentbehandling. Det er også utarbeidet ePhorte-brukerveiledning og arkivplan. I tillegg til daglige arkivfaglige oppgaver, har opplæring og brukerstøtte høyt fokus. Sentralarkivet håper å nå interne målgrupper bedre ved å tilby ulike typer av kurs og

http://ansattaustagderfk/Var-organisasjon/Internservice/Fellestjeneste/Sentralbord-og-resepsjon/

Årsrapport 2012


77

opplæring. I tillegg til faste kurs (inkludert e-læringskurs), holdes opplæring av enkeltpersoner og spesialtilpassede kurs for virksomheter, avdelinger og andre grupper. 7.4.3 Fylkeskassa Fylkeskassa har som hovedoppgaver føring av fylkeskommunens regnskap og utbetaling av lønn til fylkeskommunalt ansatte. Herunder hører alle rutiner og systemer forbundet med dette. Det utføres også en del avledede oppgaver, som opptak og oppfølging av lån samt styring av likviditet og finansielle plasseringer. Fylkeskassa fører også en rekke særregnskaper, herunder utbetaling av lønn, bl.a. for Fylkeshuset AS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, Agder Arbeidsmiljø IKS, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Aust-Agder Næringsselskap AS, Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør IKS, Opplæringskontoret for midt- og østregionen, Agder folkemusikkarkiv og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond.

I 2012 har det fortsatt vært arbeidet med å tilpasse og nyttiggjøre seg funksjonaliteten i versjon 5.5 av økonomi- og regnskapssystemet Agresso. Det har vært et særlig søkelys på utvidet bruk av elektroniske løsninger. I løpet av året er det tatt i bruk e-faktura og avtalegiro til privatkunder. Videre er det innført mulighet for mottak av EHF-fakturaer (elektroniske fakturaer fra leverandører). Samarbeidet med Arendal, Grimstad og Froland kommuner, som ledd i det store IKT-prosjektet, har vært videreført, blant annet med et påbegynt prosjekt for utgående EHF-fakturaer. På inkassoområdet har en utvidet bruken av elektronisk kommunikasjon med vårt inkassobyrå Kreditorforeningen Sør. Ved utgangen av året var alle virksomheter omfattet av elektronisk skanning av leverandørfakturaer.

For lønnsområdet har arbeidet også i 2012 i all hovedsak vært konsentrert rundt å ta i bruk alle moduler i Agresso personal- og lønnssystem. Det aller meste av basisfunksjonaliteten er nå på plass. Fra mai 2010 ble Agresso web tatt i bruk. Fokus har vært på basisfunksjonalitet (lønnsslipp, reiseregning og fravær), og det er planlagt ytterligere funksjonalitet rundt rapportuttak for ledere samt nyregistrering og endring av faste opplysninger. Dette arbeidet forventes sluttført i løpet av første halvår 2013.

7.4.4 Bygge- og eiendomstjenesten Bygge- og eiendomstjenesten har oppgaver knyttet til:

nybygg/nyanlegg /opprustning av eksisterende og ekstraordinært vedlikehold av fylkeskommunens bygningsmasse

drift av forsikringsordning for alle bygg og kjøretøy i fylkeskommunens eie

er med i prosessen når fylkeskommunale bygg og eiendommer skal selges/leies ut/kjøpes

pådriver for en felles database for eiendomsbok, brannbok og vedlikehold ved alle fylkeskommunale bygg

vedlikehold og oppdatering av digitale tegninger for alle fylkeskommunale bygg Den fylkeskommunale bygningsmassen (brutto) utgjør i 2012 om lag 140 000 m2 skole-relaterte, 2 600 m2 plasthaller og 5 600 m2 andre bygg. Om lag 26 000 m2 av den fylkeskommunale bygningsmassen er planlagt solgt eller avhendet på annen måte. I hovedsak er dette tidligere Strømsbu videregående skole og deler av tidligere Blakstad videregående skole. Når det gjelder bygningsmassens standard er det store variasjoner. De mest utpregede manglene og svakhetene i de fylkeskommunale byggene gjelder ventilasjonsanlegg/inne-

Årsrapport 2012


78

klima og oppvarming/styresystemer. Dårlig isolerte bygg, trekkfulle vinduer og dører m.m. utgjør også en stor faktor med tanke på mulighet for en bedret energiøkonomisering.

2012 har vært et krevende arbeidsår med planlegging, tilrettelegging og oppfølging av mange store og mindre prosjekter slik som:

sluttføring av Sam Eyde videregående skole inkl. felles uteområde med Arendal kommune,

ny fløy Sam Eyde videregående skole (H-fløy) 5 600 m2,

nybygg/ombygging ved Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS,

bygningsmessige arbeider i forbindelse med tilrettelegging for rullestolbrukere,

bistått med ombygging av orkestergraven i Fjærheia, Grimstad,

miljøkartlegging i alle skolebygg (innemiljø) og oppfølging av dette i praksis,

samarbeid med Agder Consult AS om kartlegging av alle nødvendige brannsikringstiltak ved fylkeskommunale bygg,

17 ulike ekstraordinære tiltak inkludert oppfølging branntekniske tiltak,

oppfølging etter 9 forsikringssaker,

driftsansvar for tidligere Strømsbu videregående skole frem til eventuelt salg,

arbeid med avhending av møbler, maskiner og annet utstyr ved tidligere Strømsbu videregående skole,

deltakelse i salgsprosess av fylkeskommunale bygg,

prosjekt som omhandler flytting av IKT Agder til E-bygget på Fløyheia,

deltakelse i forskjellige flytteprosesser/ombygginger på fylkeshuset.

Bygge- og eiendomstjenesten gjennomførte også i 2012 samling for alle vaktmestere i fylkeskommunen, samt ved Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Tema for seminaret var erfaringer ved bruk av FDV-programmet Facilit og forebygging av brann.

Årsrapport 2012

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold

79

8 Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 8.1 Utviklingstrekk Aust-Agder fylkeskommune søker å ha et kontinuerlig fokus på utvikling av organisasjonen. 8.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall 8.2.1 Medarbeiderundersøkelse I 2012 har det vært gjennomført medarbeiderundersøkelse for alle ansatte. Slike undersøkelser gjennomføres hvert andre år, og søker å kartlegge fysisk og psykososialt arbeidsmiljø i fylkeskommunen. En har målt medarbeidertilfredshet både ved den enkelte arbeidsplass og for fylkeskommunen som helhet. Undersøkelsen som ble gjennomført i 2012 viser at arbeidsmiljøet i fylkeskommunen oppleves som gjennomgående godt. Det registreres en svak oppgang knyttet til med-arbeidertilfredshet sammenliknet med 2010 på alle indikatorene med unntak av ”samarbeid med kollegene” som går marginalt ned. Oppfølging av undersøkelsen skjer i 2013. Tabellen nedenfor viser på en skala fra 1–6, der 1 er svært lite fornøyd og 6 er svært fornøyd, overordnede resultater fra medarbeiderundersøkelsen.

Indikator 2010 2012

Organisering av arbeidet 4,3 4,5

Innhold i jobben 4,8 4,9

Fysiske arbeidsforhold 4,4 4,6

Samarbeid med kollegene 5,1 5,0

Nærmeste leder 4,7 4,8

Overordnet ledelse 4,0 4,1

Faglig og personlig utvikling 4,1 4,2

Lønns- og arbeidstidsordninger 4,3 4,4

Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 5,1

Helhetsvurdering - trivsel 4,9 5,0

Gjennomsnitt totalt 4,5 4,7 Antall respondenter var 674, en vesentlig økning fra 2010.

Årsrapport 2012


80

8.2.2 Kompetanseutvikling Aust-Agder fylkeskommune er en kunnskapsorganisasjon som er avhengig av de ansattes kompetanse- og kunnskapsbaserte innsats for å kunne levere kvalitetstjenester. En rekke kompetansehevende tiltak gjennomføres i fylkeskommunens regi hvert år. I tillegg til tiltak som planlegges og iverksettes på virksomhetsnivå, drives også kompetanseheving på tvers av virksomhetene. Eksempler på slike tiltak er ledertreningsprogram for lederkandidater, to årlige faste kursuker med tilbud til de ansatte i fylkeskommunen, og deltakelse i traineeordningen i regi av Trainee Sør. Kompetanseutvikling i utdanningssektoren Det er gjennomført flere ulike kompetanseutviklingstiltak innen etter- og videreutdanning i videregående opplæring i 2012. Fra 2009 og fram til 2012 har det fra statlig hold vært en klar økning i andelen midler avsatt til formell videreutdanning av lærere og skoleledere. Etterutdanningsmidlene er redusert tilsvarende. Dette er tydelig reflektert i satsingen for å styrke lærernes og skoleledernes faglige kompetanse. Satsingen innen etter- og videreut-danning er muliggjort med bakgrunn i fylkeskommunale, samt øremerkede midler knyttet til den nasjonale strategiplanen Kompetanse for kvalitet. I den reviderte strategien Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter- og videreutdanning 2012–2015, ble all etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere samlet, herunder også rektorutdanningen. Som del av denne strategiplanen har et utvalg av skoleledere og lærere deltatt i etterut-danningsopplegg knyttet spesielt til klasseledelse og vurdering. Disse etterutdannings-tilbudene har delvis blitt tilrettelagt fra skoleeiers side, og delvis blitt arrangert lokalt ut fra skolenes behov. To skoleledere har deltatt på rektorutdanningen og 10 lærere har deltatt på videreut-danningstilbud med omfang fra 30 til 60 studiepoeng. Lærerne har valgt blant både Kunnskapsdepartementets frikjøpte studieplasser og selvvalgte fag; matematikk, geografi, engelsk, nordisk, spesialpedagogikk, 2. språks pedagogikk og leseopplæring. Studier utover 30 studiepoeng går over to år. I 2012 ble etterutdanningstilbudet for aktører i fag- og yrkesopplæringen videreført. Målgruppen i 2012, som i 2011, var instruktører i lærebedrifter, ca. 250 til sammen. Hovedfokuset i etterutdanningen var knyttet til læreplanforståelse og veiledning av lærlinger og lærekandidater i egen bedrift. Det særskilte fokuset på etter- og videreutdanning av rådgivere er også videreført i 2012. Syv rådgivere tar et videreutdanningskurs innen skole- og arbeidsrett skoleåret 2012/13, og fire rådgivere tar videreutdanning i sosialpedagogikk. I tillegg er syv rådgivere under godkjenning for å kunne gjennomføre ulike jobbtester ved karrieresentrene. Kompetanseutvikling i tannhelsesektoren Tannhelsetjenesten har som målsetting å styrke personalets faglige kvalifikasjoner. Dette fordi kompetanseutvikling og etterutdanning har avgjørende betydning for at tannhelse-tjenesten kan opprettholde et tjenestetilbud med høy faglig kvalitet. Alle stillings-kategorier (tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer) er autorisert helsepersonell, og arbeidsgiver har et særskilt ansvar for faglig oppdatering. Tannhelsetjenesten tilbyr permisjon og økonomisk støtte til medarbeidere som ønsker fordypning og spesial-kompetanse innen bestemte fagområder.

Årsrapport 2012


81

Tannhelsetjenestens kompetansesenter IKS på Sørlandet sykehus, Arendal, har en viktig rolle for tilrettelegging av etter- og videreutdanning for tannhelsetjenestens medarbeidere. I tillegg til fast utplassering av tannleger med spisskompetanse innenfor fagområder som oral kirurgi, implantatbehandling, kjeveortopedi, tannbehandling under generell anestesi og odontofobi, arrangeres det regelmessige samlinger med faglig innhold for hele tannhelsepersonellet. Det tas sikte på å etablere hospiteringsordninger hvor den enkelte medarbeider tilbys klinisk veiledning og oppfølging innenfor bestemte fagområder. Det legges til rette for at tannhelsetjenestens medarbeidere kan delta på relevante utdanningsprogrammer både sentralt og lokalt. Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE) vurderes som en av de viktigste nasjonale satsingene når det gjelder vedlikehold av kompetanse for tannleger i klinisk virksomhet, og tannhelsetjenesten samarbeider med foreningen om et egnet opplegg for Aust-Agder. I samsvar med tannhelseplan for perioden 2010-2014 er det utnevnt to fagkoordinatorer som skal bistå klinikkene og de enkelte medarbeiderne med faglige råd og klinisk veiledning. Fagkoordinatorene har ansvar for årlig fagseminar for alle ansatte. Her blir kliniske problemstillinger tatt opp, i hovedsak gjennom kasuspresentasjoner. Det arrangeres også personalsamlinger to ganger i året med et bredt innhold. I tillegg til det tannhelsefaglige er emnene ofte knyttet til helse, miljø og sikkerhet. To fast ansatte tannleger er tatt opp som kandidater til spesialistutdanning i henholdsvis kjeveortopedi ved Universitet i Bergen og klinisk odontologi ved Universitet i Tromsø. Etter endt utdanning har kandidatene en bindingstid til fylkeskommunen på fem år. I tillegg til å utføre pasientbehandling forutsettes det at spesialistene bidrar til å styrke fagmiljøet på tannklinikkene. Lederutvikling Lederutvikling er viktig i fylkeskommunen. I 2011 igangsatte fylkeskommunen et toårig ledertreningsprogram for lederkandidater. Dette ble som planlagt videreført i 2012. Det er 20 deltakere på programmet, 15 kvinner og fem menn. I 2012 ble det igangsatt et ledertreningsprogram for ledergruppen ved Sam Eyde videregående skole. Programmet forventes avsluttet i desember 2013. I tillegg til bred og spisset kompetanseheving for ledergruppen regnes programmet som en viktig del i arbeidet med å utvikle en god og helhetlig organisasjonskultur på nye Sam Eyde videregående skole. I løpet av 2012 har også én leder i organisasjonen fullført mastergrad i ledelse. Det er også flere ansatte i ulike virksomheter i Aust-Agder fylkeskommune som er underveis i liknende løp. 8.2.3 Mangfold og likestilling Mangfold og universell utforming Diskrimineringslovens formålsparagraf (§ 1) lyder:

”Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn.”

Årsrapport 2012


82

Med utgangspunkt i dette har fylkeskommunen en målsetning om å være i forkant når det gjelder å skape og ta vare på et mangfoldig miljø. Inkludering og universell utforming er viktige hjørnesteiner i dette arbeidet. For å ivareta dette målet foregår det en kontinuerlig vurdering av behov for tilrettelegging og utbedring i virksomheter og oppgradering der det trengs. Siktemålet er å være en arbeidsplass som åpner for høy grad av mangfold, og en søker å arbeide kontinuerlig mot direkte og indirekte diskriminering på alle diskriminerings-grunnlag, innad i organisasjonen og i regionen for øvrig. Aust Agder fylkeskommune er ett av åtte pilotfylker for universell utforming i perioden 2010-2012. Likestilling I likestillingslovens formålsparagraf (§ 1) står følgende: Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid, kulturell og faglig utvikling. Arbeidet for likestilling har en sentral plass i fylkeskommunen. Som arbeidsgiver har en kontinuerlig fokus på å følge likestillingsloven, og på å støtte opp om lovens formålsparagraf. Diagrammet nedenfor viser kjønnsfordelingen i organisasjonen som helhet.

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Kvinner:

Menn:

De siste ti årene har kvinneandelen økt vesentlig. I 2012 var andelen kvinner i organisasjonen 58,6 %. Når dette ses i sammenheng med antall ansatte i de ulike aldersgruppene, ser man at det er et flertall kvinner i de yngre aldersgruppene, mens det i de eldre aldersgruppene er flere menn enn kvinner.

Årsrapport 2012


83

Diagrammet nedenfor viser fordelingen mellom kvinner og menn i ulike aldersgrupper.

0

50

100

150

200

250

20-29 30-39 40-49 50-59 60-62 63-65 66-67 68+

Kvinner

Menn

Tabellen nedenfor viser prosentandel og antall kvinner i de ulike lønnsnivåene i 2012.

ÅrslønnKvinne-

andel i %Antall

Kvinne-

andel i %Antall

Over 700 000 19 % 4 20 % 5

600 000 - 699 000 49 % 24 48 % 34

500 000 - 599 000 43 % 99 46 % 149

400 000 - 499 000 52 % 266 58 % 280

300 000 - 399 999 82 % 261 79 % 218

Under 299 000 73 % 16 100 % 6

2011 2012

Det er flest kvinner på de laveste lønnsnivåene, mens det er flest menn på de høyeste lønnsnivåene. Gjennomsnittslønnen for alle ansatte var i 2012 472 000 kroner. Kvinneandelen på toppnivå (fylkesrådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og tjenesteledere) var i 2012 33,3 % mot 28 % i 2011. Kvinneandelen på mellomledernivå (nestledere, avdelingsledere og seksjonsledere) var i 2012 47,8 % mot 46,2 % i 2011. 8.2.4 Bruk av deltidsstillinger En har lagt til grunn at ansatte som har en stilling på over 85 % er heltidsansatte. Ved utgangen av 2011 var tallet 352 deltidsansatte (261 kvinner, 91 menn). Ved utgangen av 2012 var det til sammen 346 deltidsansatte (256 kvinner, 90 menn) i fylkeskommunen. Antallet som jobber deltid har sunket hvert år i perioden 2007 – 2012. Omfanget av uønsket deltid ble kartlagt i fylkeskommunen i 2010. Det har ikke blitt gjennomført tilsvarende kartlegging senere. Imidlertid viser medarbeiderundersøkelsen at på en skala fra 1-6 ligger snittet blant respondentene på 5,31 på spørsmålet ”hvor fornøyd er du med muligheten til å få en stillingsstørrelse som er tilpasset dine behov?” Dette indikerer at langt de fleste er fornøyde med sine muligheter til å kunne få den stillingsprosenten de selv ønsker.

Årsrapport 2012


84

8.2.5 Overtallighet Det var 20 personer som var berørt av overtallighet i 2012, noe som utgjør i overkant av ti årsverk. Dette er fast tilsatte (uoppsigelige) lærere. Noen av disse utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter, andre er satt til å løse oppgaver som skolen ellers ikke ville fått løst. De overtallige brukes som støtte i undervisningen og annet, og lønnes av midler avsatt til overtallighet. Flere av de overtallige lærerne går inn som vikarer for andre som er syke eller i permisjon, enten ved den skolen de har sitt tjenestested, eller ved andre skoler. Med bakgrunn i overtallighet har én fast tilsatt lærer mottatt servicepensjon i 2012. Lønnskostnadene i forbindelse med de overtallige var i overkant av 6,5 mill. kroner i 2012. I 2011 var tilsvarende utgifter på 5,8 mill. kroner. 8.2.6 Etisk standard Etiske retningslinjer– og varslingsrutiner ligger lett tilgjengelig for alle ansatte på fylkeskommunens ansatt- og innbyggerportal. Etiske retningslinjer- og varslingsrutiner er del av opplæring av nyansatte. I 2012 ble det ikke innmeldt noen potensielle varslingssaker til vurdering. 8.2.7 Fokus på sykefravær, helse, miljø og sikkerhet HMS Fylkeskommunen er knyttet til bedriftshelsetjenesten Agder Arbeidsmiljø IKS. Bedriftshelsetjenesten er tilgjengelig for alle ansatte, og bistår med informasjon, veiledning, undervisning og oppfølging innen HMS-systematikk og internkontroll, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, arbeidshelse og arbeidsmedisin, ergonomi og yrkeshygiene. I løpet av 2012 registrerte Agder Arbeidsmiljø IKS 334 henvendelser fra ansatte og ledere i fylkeskommunen. Sykefravær Diagrammet nedenfor viser sykefraværet i hele organisasjonen gjennom 2012, fordelt på sammenhengende lengde på fravær. Fraværet er målt som prosent av mulige arbeidsdager.

0

1

2

3

4

5

6

7

8

1-3 dager 4-16 dager Over 16 dager

Totalt sykefravær

Prosent

Kvinne

Mann

Samlet begge kjønn

Årsrapport 2012


85

Det samlede sykefraværet utgjør 5,3 % i 2012. Til sammenlikning var tallet 4,9 % i 2011. Som tidligere er det forskjeller mellom virksomhetene i organisasjonen. Som i 2010 og 2011 er det samlede sykefraværet lavest i sentraladministrasjonen (4,7 %), noe høyere i de videregående skolene (5,5 %), og høyest innen tannhelsesektoren (6,9 %). Det var til sammen 11 personer med overgang til hel eller delvis uførepensjon i 2012. I 2012 ble det i regi av IKT-samarbeidet startet opp en prosess med den hensikt å kjøpe inn et program for registrering og oppfølging av sykefravær. Dette arbeidet videreføres i 2013. 8.2.8 Seniorpolitiske tiltak Fra 1. januar 2008 innførte fylkeskommunen en ordning med seniorpolitiske tiltak. Ordningen innebærer blant annet at ansatte som velger å stå i jobb etter fylte 62 får 12 000 kroner i tillegg på sin årslønn, og tilbys også et antall ekstra fridager. I 2012 var 163 ansatte omfattet av ordningen mot 190 i 2011.

Årsrapport 2012

Økonomi

86

9 Økonomi

9.1 Den økonomiske situasjonen Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2012 er gjort opp med et overskudd på i underkant av 10,7 mill. kroner. Resultatet for 2012 er på samme nivå som for 2011. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er på 166,8 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter gir dette en netto resultatgrad på 10,1 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er en netto resultatgrad på 5,3 %. Diagrammet nedenfor viser netto resultatgrad de ti siste årene.

-4,0 %

-2,0 %

0,0 %

2,0 %

4,0 %

6,0 %

8,0 %

10,0 %

12,0 %

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Aust-Agder Landsgjennomsnitt

Fra 1.1.2010 overtok fylkeskommunene ansvaret for store deler av riksvegnettet. Midlene

til investeringer i vegnettet er innarbeidet i rammetilskuddet. Dette gjør at de fleste

fylkeskommunene har en høyere resultatgrad fra 2010 enn tidligere år. I 2012 har Aust-

Agder den nest høyeste resultatgraden av alle fylkeskommuner. Kun Sogn og Fjordane

fylkeskommune har en høyere resultatgrad, 12,2 %.

Merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet skal føres som inntekt i

driftsregnskapet. Slike inntekter vil variere og vil påvirke resultatgraden. Fylkeskommuner

som investerer mye i ett år vil få en bedre resultatgrad. Aust-Agder fylkeskommune har i

2012 høye investeringsutgifter som følge av byggingen av Sam Eyde videregående skole. En

har dermed også høyere merverdiavgiftskompensasjon.

Også premieavviket påvirker resultatgraden. Gjennom året betaler fylkeskommunen

pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK)

tilsvarende de kostnader selskapene har. Det er disse beløpene som blir belastet de

Årsrapport 2012

Økonomi

87

enkelte tjenesteområder i fylkeskommunen, og som danner grunnlag for regnskaps-

rapportering i KOSTRA-systemet.

Fylkeskommunens regnskap skal belastes med en pensjonspremie som er beregnet ut fra

gjennomsnittlig lønns- og G-vekst de siste 10 årene. Differansen mellom det en faktisk har

innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik. Dette avviket skal føres i

regnskapet enten det kommende året, eller fordeles over 10 år fra 2011 (tidligere 15 år).

Fylkestinget har vedtatt at en skal føre avviket i sin helhet i påfølgende års regnskap.

I 2012 er premieavviket for KLP og SPK ”positivt”, hhv 17,9 mill. kroner og 5,5 mill. kroner

inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet gir dette reduserte kostnader i 2012, men tilsvarende økte

kostnader i 2013. For å møte disse kostnadene i 2013 er beløpet på 23,4 mill. kroner avsatt

til fond. Premieavviket vil derfor ikke ha betydning for regnskapsresultatet, men påvirker

netto resultatgrad. Hvordan dette gjøres, varierer fra fylkeskommune til fylkeskommune.

Kommunenes sentralforbunds (KS) regnskapsundersøkelse for 2012 omfatter tall for alle

fylkeskommuner så nær som en (Finnmark). I denne undersøkelsen korrigerer man netto

driftsresultat for premieavvik, netto gevinst omløpsmidler og momskompensasjon på

investeringer. For fylkeskommunene samlet er da netto driftsresultat på 2,6 %, for Aust-

Agder 5,6 %.

Den høye resultatgraden for 2012 har også sammenheng med at en har en betydelig avsetning av ubrukte midler til bundne fond, 212,2 mill. kroner. Også avsetningen til disposisjonsfond er høy, 61,9 mill. kroner noe som er 10,2 mill. kroner høyere enn det som er budsjettert. Hadde disse midlene vært brukt i 2012 ville resultatgraden vært negativ. Dette viser at netto driftsresultat er vanskelig å bruke som resultatmål. Det er imidlertid det begrepet som brukes for å måle regnskapsresultatet for både kommuner og fylkes-kommuner. I følge delegasjonsreglementet kan virksomhetene avsette ubrukte midler til disposisjons-

fond for bruk i senere år dersom en har oppfylt aktivitetsforutsetningene. Tilsvarende vil

et merforbruk innebære trekk i kommende års ramme. Videre er det adgang for fylkes-

utvalget til å avvike fra hovedregelen. Forhold rundt regnskapet for 2012 ble behandlet av

fylkesutvalget i sak 18/2013.

Årsrapport 2012

Økonomi

88

Tabellen nedenfor viser regnskapsresultatet for hvert enkelt ansvar for 2012.

Vedtatt Regulert Avsetn. til

Regnskap fordelt på ansvar budsjett budsjett Regnsk. Budsjett- disposisj. Trekk i

(netto driftsutgifter, 1 000 kroner) 2012 2012 2012 avvik fond 2013

Virksomheter:

211 SMI-skolen 12 715 15 006 15 961 -955

252 Blakstad vgs 56 717 59 911 60 083 -172 -172

258 Møglestu vgs 60 752 66 314 66 566 -252 -252

259 Risør vgs 31 248 34 991 34 690 301 301

266 Dahlske vgs 83 553 91 441 90 392 1 049 1 049

267 Sam Eyde/Strømsbu vgs 109 617 123 509 127 551 -4 042 -4 042

268 Arendal vgs 73 140 81 478 78 649 2 829 2 829

270 Setesdal vgs 38 763 44 904 43 680 1 224 1 224

271 Tvedestrand og Åmli vgs 60 989 69 836 70 101 -265 -265

330 Tannhelsetjenesten 47 518 46 647 48 859 -2 212 -2 212

410 Statens vegvesen* 134 370 135 059 134 253 806 806

420 Aust-Agder bibl. og kulturform. 13 011 14 417 13 349 1 068 788

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner

505 Fylkesrådmannen 355 668 310 847 300 679 10 168 2 537

510 Internservice 15 693 20 630 14 227 6 403 5 500

512 Bygge- og eiendomstjenesten* 5 431 10 911 10 574 337

513 Fylkeskassa 8 219 8 501 7 964 537

514 PP-tjenesten 6 788 7 142 7 060 82

520 Fylkesrevisjonen 3 608 3 765 3 624 141

Sum 1 117 800 1 145 309 1 128 264 17 045 15 034 -6 943

* tallene er korrigert for merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet

Innsparingen for ansvar 505 fylkesrådmannen inneholder bl.a. innsparing knyttet til pensjonskostnader (KLP) på 1,3 mill. kroner. Nedenfor gis en grov oversikt over avvikene i regnskapet for 2012: Innsparing virksomheter og tjenester etter avsetning til fond 2,0 mill. kroner Merinntekter skatt og rammetilskudd 10,3 mill. kroner Økte rentekostnader/mindreinntekter renter - 0,4 mill. kroner Merinntekter rentekompensasjon skole- og veganlegg 1,0 mill. kroner Ikke mottatt statstilskudd opplæring innenfor kriminalomsorgen - 1,1 mill. kroner Div. andre merkostnader (delkrederavsetning m.m.) 1,1 mill. kroner

Regnskapsresultat 10,7 mill. kroner Fylkeskommunen er med i oppreisningsordningen for barn i fylkeskommunale barne-

vernsinstitusjoner for perioden 1.1.1993 til 31.12.2003. Det ble i rapporten for 2. tertial

avsatt 2,75 mill. kroner for å dekke oppreisningsbeløpet for fire personer som per det

tidspunktet var innvilget oppreisning. Alle søknader var da ikke behandlet og det ble

varslet at det avsatte beløpet kunne bli høyere. Det resterende beløpet ble vedtatt

finansiert ved bruk av disposisjonsfond. I 2012 er det ikke foretatt utbetalinger vedrørende

Årsrapport 2012

Økonomi

89

oppreisningsordningen. Beløpet som ble bevilget i 2. tertial 2012 er derfor avsatt til fond

ved regnskapsavslutningen.

En har mottatt oversikt som viser at kostnadene vil være på om lag 8 mill. kroner. Denne

oversikten kunne ha vært lagt til grunn for regnskapsføring i 2012. Dette ville ikke påvirket

regnskapsresultatet for 2012, men disposisjonsfondet vil ha vært i størrelsesorden 5 mill.

kroner lavere enn det som fremkommer. Utgiftene vil bli belastet regnskapet i 2013.

9.2 Driftsregnskapets hovedstørrelser I tabellen som følger vises hovedstørrelsene i driftsregnskapet. I tillegg til regnskapstall for årene 2010–2012 er regulert og vedtatt budsjett 2012 vist. Minus foran brutto driftsresultat betyr at resultatet har vært negativt. Etter tabellen følger kommentarer til noen av postene.

Årsrapport 2012

Økonomi

90

Driftsregnskapet Regnskap Regnskap Regnskap Reg. budsj. Vedt. budsj.

beløp i mill. kr. 2010 2011 2012 2012 2012

Skatteinntekter 453,7 460,4 488,3 492,4 487,2

Rammetilskudd 647,1 672,8 702,4 688,0 677,0

Andre driftsinntekter 375,5 437,5 464,4 413,4 328,1

Sum driftsinntekter 1 476,3 1 570,7 1 655,2 1 593,8 1 492,3

Driftsutgifter 1 322,1 1 413,5 1 456,0 1 618,8 1 412,2

Avskrivninger 24,0 26,4 29,4 27,3 27,3

Fordelte utgifter -5,5 -7,1 -4,8 0,0 0,0

Sum driftsutgifter 1 340,5 1 432,8 1 480,6 1 646,1 1 439,5

Brutto driftsresultat 135,7 137,9 174,6 -52,3 52,8

Renteinntekter 19,2 27,4 24,6 17,4 15,5

Renteutgifter 21,7 26,6 34,0 28,0 27,7

Avdrag 18,6 21,9 27,9 27,8 27,8

Netto finansutgifter 21,1 21,1 37,2 38,4 40,0

Motpost avskrivninger 24,0 26,4 29,4 27,3 27,3

Netto driftsresultat 138,7 143,2 166,8 -63,4 40,1

Bruk av tidl. års mindreforbruk 2,3 7,4 10,6 10,6 0,0

Bruk av disposisjonsfond 24,6 37,2 40,9 41,6 13,4

Bruk av bundne fond 126,9 134,2 146,3 146,3 1,7

Sum bruk av avsetninger 153,8 178,9 197,8 198,5 15,1

Overført til investeringsregnsk. 58,2 84,2 79,9 81,6 45,7

Avsatt til disposisjonsfond 82,5 70,4 61,9 51,7 7,6

Avsatt til bundne fond 144,3 156,8 212,2 1,8 1,8

Sum avsetninger 285,1 311,4 354,0 135,1 55,1

Årets overskudd/underskudd 7,4 10,6 10,7 0,0 0,0 Differansen mellom regulert budsjett og regnskap når det gjelder brutto og netto drifts-resultat må ses i sammenheng med overførte midler fra 2011 og avsetninger til fond. De samme forholdene gjør seg gjeldende i forhold til differansen mellom vedtatt budsjett og regulert budsjett.

Årsrapport 2012

Økonomi

91

Driftsinntekter

I budsjetterte skatteinntekter og rammetilskudd har en tatt utgangspunkt i inntektsanslag

for 2012 som lå til grunn for nasjonalbudsjettet for 2012. I forhold til justert budsjett for

2012 har en merinntekter på 10,3 mill. kroner når en ser skatt og rammetilskudd samlet.

Hovedforklaringen til dette er høyere inntektsutjevning/rammetilskudd.

Avviket mellom regulert budsjett og regnskapsførte inntekter skyldes at en ikke i til-

strekkelig grad klarer å følge opp merinntekter med tilsvarende endringer i budsjettet.

Netto driftsutgifter er det sentrale begrepet i budsjettfullmaktene og i den økonomiske

styringen av virksomheter og tjenester. En vil derfor alltid ha noe differanse mellom

budsjett og regnskap når det gjelder andre driftsinntekter.

Driftsutgifter

I tabellen foran vises brutto driftsutgifter samlet for fylkeskommunens tjenesteyting. De

foregående kapitler i denne årsberetningen omtaler aktiviteten i fylkeskommunen og

dermed hva bevilgningene er brukt til. Her omtales bare enkelte områder. Differansen

mellom regulert budsjett og regnskap må ses i sammenheng med avsetninger til bundne

fond.

Finansutgifter og -inntekter

Tabellen viser at avdragsutgiftene for 2012 er 6 mill. kroner høyere enn for 2011. Økte

avdragsutgifter vil være en utfordring i årene framover.

Renteutgiftene har økt med 7,4 mill. kroner i 2012, i hovedsak som følge av økt lånegjeld.

Renteutgiftene vil øke i årene som kommer bl.a. som følge av utbyggingen av Sam Eyde

videregående skole. Renteinntektene er 2,8 mill. kroner lavere enn i 2011 i hovedsak på

grunn av lavere rentenivå.

Driftsresultat

Avskrivninger er ført i driftsregnskapet, og inngår som en del av utgiftene før en regner

brutto driftsresultat. Hensikten er at en bedre skal kunne se hva de ulike tjenestene

koster, og at en lettere skal kunne sammenligne med andre. Brutto driftsresultat var i 2012

på 174,6 mill. kroner. Når en skal se på netto driftsresultat, tilbakefører en disse

avskrivningene, og i stedet belaster en avdrag på lån. Som det fremgår av tabellen, har

Aust-Agder et positivt netto driftsresultat på 166,8 mill. kroner i 2012.

Avsetninger

I 2012 er det avsatt 212,2 mill. kroner til bundne fond i hovedsak i forbindelse med regn-

skapsavslutningen. Av dette er 47,5 mill. kroner spillemidler og andre øremerkede tilskudd

innen kulturformål og 121,1 mill. kroner til næringsformål inkl. avsetning på 10 mill.

kroner til rv9, 33,9 mill. kroner regionale forskningsfond Agder og 33,1 mill. kroner som

gjelder DDA.

Tilsvarende tall for 2011 var samlet avsetning på 156,8 mill. kroner, hvorav 39,3 mill.

kroner var spillemidler og andre øremerkede tilskudd til kulturformål og 74,6 mill. kroner

Årsrapport 2012

Økonomi

92

til næringsformål. I 2011 var avsetningen til rv9 10 mill. kroner, regionale forskningsfond

på 25,3 mill. kroner og 13,3 mill. kroner som gjelder DDA.

Det ble avsatt 15 mill. kroner til disposisjonsfond ved avslutningen av regnskapet for 2012.

Beløpet er 3,7 mill. kroner høyere enn tilsvarende avsetning i 2011. 7 mill. kroner av

denne avsetningen skyldes innsparinger ved virksomhetene i 2012. Midlene vil bli inn-

arbeidet i budsjettet for 2013.

I løpet av 2012 er det avsatt 11 mill. kroner til disposisjonsfond. Videre er det avsatt 23,4

mill. kroner til dekning av premieavvik, 1,0 mill. kroner til Vitensenteret, 0,8 mill. kroner

til forsikringsfond, 1,8 mill. kroner i ubrukte midler avsatt til fellesprosjekter IKT og 8,8

mill. kroner til bufferfond konsesjonskraft.

Bruk av disposisjonsfondet på 40,9 mill. kroner er bl.a. knyttet til ubrukte midler fra 2011,

som ble avsatt til fond og innarbeidet i budsjettet for 2012. Dette utgjør 11,3 mill. kroner.

Videre er 10,1 mill. kroner avsatte midler til dekning av premieavvik, 0,6 mill. kroner bruk

av forsikringsfond, 2,0 mill. kroner avsatte midler til Vitensenteret og 16,9 mill. kroner

bruk av disposisjonsfondet til fylkestingets bruk i 2012.

Ved utgangen av 2012 er disposisjonsfondet 5,9 mill. kroner lavere enn ved utgangen av

2011. Fondet er per 31.12.2012 på 53,2 mill. kroner.

Bruk av bundne fond på 146,3 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra 2011. Også

disse er overført til bruk i 2012.

8,6 mill. kroner av overføringene til investeringsregnskapet kommer fra virksomhetenes

driftsbudsjetter, for å finansiere virksomhetenes kjøp av maskiner og utstyr o.l.

Årsrapport 2012

Økonomi

93

9.3 Investeringsregnskapet Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i investeringsregnskapet.

Investeringsregnskapet Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap

(beløp i mill. kroner) 2009 2010 2011 2012

Investeringer i anleggsmidler 92,0 225,4 317,5 343,1

Utlån og forskuttering 27,1 5,6 1,1 77,3

Avdrag på lån 7,5 8,3 9,2 10,8

Avsetninger 4,7 2,6 1,4 8,8

Sum finansieringsbehov 131,4 241,9 329,3 439,9

Bruk av lånemidler 79,6 116,6 179,3 281,8

Inntekter v/salg av anleggsmidler 0,0 1,7 0,3 15,6

Tilskudd til investeringer 20,2 0,0 0,0 0,0

Mottatte avdrag på utlån/refusjoner 8,0 60,6 16,3 23,0

Mottatte avdrag på interne utlån 0,0 0,0 0,0 1,6

Overført fra driftsregnskapet 23,3 58,2 84,2 79,9

Bruk av avsetninger 0,3 4,8 49,1 37,9

Sum finansiering 131,4 241,9 329,3 439,9

Investeringer (finansieringsbehov)

Investering i anleggsmidler fordeler seg med 236,7 mill. kroner i utdanningssektoren, 0,7

mill. kroner innen tannhelse, 0,6 mill. kroner i forbindelse med salg av eiendommer, 1,5

mill. kroner innen kollektivtransport, samt 103,5 mill. kroner i fylkesveganlegg. Gjennom

året anskaffer virksomhetene maskiner og utstyr som i følge forskriftene skal føres i

investeringsregnskapet. For å finansiere dette overfører virksomhetene midler fra drifts- til

investeringsregnskapet. I 2012 beløp det seg til 8,6 mill. kroner.

Utlån og forskuttering gjelder egenkapitalinnskudd i KLP og utlån til Aust-Agder kultur-

historiske senter IKS og Næs Jernverksmuseum.

Avdrag på lån gjelder betaling på lån til Aust-Agder Vegfinans AS, 6,0 mill. kroner, Setesdal

Vegfinans AS, 1,5 mill. kroner, Fylkeshuset AS 1,4 mill. kroner, Billettering AS 0,3 mill.

kroner og Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS 1,6 mill. kroner. Ordinære avdrag fremgår

av driftsregnskapet.

Det er avsatt 8,8 mill. kroner. 0,5 mill. kroner av disse gjelder mottatte ATP-midler til

investeringer i fylkesveg. Videre er inntekten ved salg av tidligere Frivoll videregående

skole og Strømsbuveien 70 avsatt med 8,3 mill. kroner. Den samlede salgsinntekten er på

14,6 mill. kroner, men avsetningen ble redusert da en manglet finansiering av de samlede

utgiftene i investeringsregnskapet. Det vil bli foretatt korreksjon for den manglende

avsetningen i regnskapet for 2013.

Årsrapport 2012

Økonomi

94

Finansiering

Sum finansiering viser hvordan investeringene er finansiert. 281,8 mill. kroner er finansiert

ved hjelp av låneopptak. Inntekter ved salg av anleggsmidler er salg av utstyr ved to av

skolene i forbindelse med kjøp av nytt utstyr på til sammen 1,0 mill. kroner, samt salg av

tidligere Frivoll videregående skole med 14,0 mill. kroner og Strømsbuveien 70 med 0,6

mill. kroner.

Av mottatte avdrag på utlån/refusjoner er 10,8 mill. kroner avdrag på lån til videre utlån.

0,3 mill. kroner er tilskudd til investeringer ved en av skolene. Av det resterende beløp er

13,5 mill. kroner BRA-midler (tilskuddsordningen for å bedre tilgjengelighet i

kollektivtransporten) og tilskudd til investeringer i fylkesveg bl.a. fra samferdselspakka

Kristiansand.

79,9 mill. kroner overført fra driftsregnskapet gjelder i hovedsak merverdiavgifts-

kompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet og driftsfinansiering av investeringer i

fylkesveger. 8,6 mill. kroner er virksomhetenes egenfinansiering av maskiner og utstyr.

Videre er egenkapitalinnskuddet i KLP i underkant av 1,1 mill. kroner finansiert over

driftsregnskapet.

Av bruk av avsetninger på 37,9 mill. kroner gjelder 16,8 mill. kroner bruk av fond

vedrørende utbyggingen av Sam Eyde videregående skole. 0,6 mill. kroner kroner gjelder

utgifter i forbindelse med fremtidig salg av eiendom. Det resterende beløp gjelder bruk av

midler avsatt til investeringer i fylkesveg.

9.4 Balansen Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i balansen.

Balansen Per 31.12 Per 31.12 Per 31.12 Per 31.12

(beløp i mill. kroner) 2009 2010 2011 2012

Anleggsmidler 1 533,0 1 776,8 2 110,3 2 548,2

- derav pensjonsmidler 818,9 864,6 915,7 977,8

Omløpsmidler 416,3 504,1 563,5 567,0

Sum eiendeler 1 949,3 2 280,9 2 673,7 3 115,1

Egenkapital 240,9 437,2 559,9 708,4

Gjeld 1 708,3 1 843,8 2 113,9 2 406,8

- derav langsiktig lånegjeld 501,6 604,0 781,5 974,1

- derav pensjonsforpl. m/arb.g.avg. 1 003,8 1 040,5 1 114,6 1 218,5

Sum egenkapital og gjeld 1 949,3 2 280,9 2 673,7 3 115,1

Memoriakonto:

- ubrukte lånemidler 6,7 21,3 50,6 0,0

Årsrapport 2012

Økonomi

95

Fylkeskommunens samlede eiendeler har økt med 441,4 mill. kroner fra 2011 til 2012. 3,5 mill. kroner av økningen er økning i omløpsmidler den resterende delen er økning i anleggsmidler. Det er en økning i lånegjeld fra 2011 til 2012 på 192,5 mill. kroner. Ved utgangen av 2012

hadde Aust-Agder en lånegjeld per innbygger på 8 638 kroner, mens landsgjennomsnittet

var 8 834 kroner. Tilsvarende tall for 2011 er 7 012 kroner for Aust-Agder og 8 161 kroner

for landsgjennomsnittet. Dette innebærer at Aust-Agder fylkeskommune nærmer seg

landsgjennomsnittet når det gjelder lånegjeld.

I den oppgitte lånegjelden inngår i 2012 følgende lån til videre utlån:

24 mill. kroner til Aust-Agder Vegfinans AS,

15,3 mill. kroner til Setesdal Vegfinans AS,

7,2 mill. kroner til Kollektivterminalen AS,

28,5 mill. kroner til Fylkeshuset AS,

95,5 mill. kroner til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS,

2,4 mill. kroner til Billettering AS

5,0 mill. kroner til Næs Jernverksmuseum.

Samlet utgjør lånene til videre utlån 177,9 mill. kroner. Fylkeskommunen får refundert alle

omkostninger ved disse lånene. Aust-Agder fylkeskommunes lånegjeld per innbygger uten

disse lånene til videre utlån er 7 060 kroner. Tilsvarende tall for 2011 var 6 001 kroner. I

2012 er gjennomsnittet for fylkeskommunene er en lånegjeld på 10 613 kroner per

innbygger. Uten lån til videre utlån er snittet for fylkeskommunene på 10 380 kroner.

9.5 Finansforvaltning og likviditet

Langsiktige plasseringer

I henhold til gjeldende finansreglement har fylkeskommunen for tiden ikke langsiktige

midler til rådighet for plassering i obligasjonsfond og aksjefond.

Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål (kortsiktig likviditet)

Aust-Agder fylkeskommunes bankinnskudd utgjorde ved utgangen av 2012 482,5 mill.

kroner. Av dette var 104,0 mill. kroner bundne midler i form av skattetrekk, spillemidler

m.v. Samlede bankinnskudd var 16,1 mill. kroner høyere enn ved utgangen av 2. tertial

2012. Gjennomsnittlig beholdning i 2012 har vært 520,6 mill. kroner. Dette er 16,1 mill.

kroner høyere enn i 2011. Gjennomsnittet i 1. tertial 2012 var 471,6 mill. kroner, i 2.

tertial 571,0 mill. kroner og i 3. tertial 516,2 mill. kroner.

Likviditeten viser store variasjoner gjennom året, og beholdningen svinger ganske mye fra

uke til uke. Gjennomsnittlig utbetaling per uke i 2012 var 36,9 mill. kroner, per mnd. 160,1

mill. kroner.

Årsrapport 2012

Økonomi

96

Avkastningen på fylkeskommunens ordinære bankinnskudd er avtalt gjennom hovedbank-

avtalen med Nordea, og er knyttet til interbankrenten 3 mnd. NIBOR, med et bestemt

tillegg. Det har vært et fallende rentenivå i året. 3 mnd. NIBOR var i januar i gjennomsnitt

2,70 %, og sank gradvis til 1,87 % i desember 2012. Gjennomsnittet for året har vært 2,24

%. Norges Banks styringsrente var 1,75 % fra årets begynnelse til 14.3.2012, da den ble

senket til 1,50 %, og har holdt seg på dette nivået ut året.

Gjeldsporteføljen

Aust-Agder fylkeskommunes gjeldsportefølje utgjorde 974,1 mill. kroner per 31. desember.

Herav var 177,9 mill. kroner utlånt videre til egne selskaper/IKS, der alle lånekostnader

blir refundert. Netto gjeld som belaster fylkeskommunens driftsregnskap var dermed 796,2

mill. kroner.

Utviklingen gjennom året er fremstilt i nedenstående tabell (mill. kroner).

Långiver Gjeld 30.4.

Herav videre utlån

Gjeld 31.8.

Herav videre utlån

Gjeld 31.12.

Herav videre utlån

Kommunalbanken 412,4 129,8 406,9 128,9 473,4 131,5

KLP/Kommunekreditt 88,8 30,0 84,8 27,0 80,9 24,0

Nordea 18,7 7,2 18,1 7,2 17,0 7,2

Sertifikatlån 417,3 16,7 417,3 16,7 402,8 15,2

Sum 937,3 183,7 927,1 179,9 974,1 177,9

I løpet av året er det tatt opp fire nye lån i Kommunalbanken på i alt 231 189 000 kroner.

Av disse var 76 200 000 kroner lån til videre utlån.

Av lån eksklusive lån til videre utlån er 48,7 % sertifikatlån, mens Kommunalbanken har

43,0 %, KLP/Kommunekreditt 7,1 % og Nordea 1,2 %.

Gjennomsnittlig lånerente ved årets slutt er 3,68 %. Dette er en økning på 0,15 prosent-

poeng i forhold til årets begynnelse, som skyldes at andelen av lån med fast rente har blitt

større. Lån til videre utlån (vegfinansselskapene, Billettering AS, Fylkeshuset AS, Kollektiv-

terminalen, Næs Jernverksmuseum og Aust-Agder kulturhistoriske senter) er da holdt

utenfor.

I henhold til finansreglementet skal gjennomsnittlig gjenværende rentebindingstid

(durasjon) på samlet rentebærende gjeld være mellom 1 og 5 år. Per 31.12.2012 var

durasjonen 3,97 år (lån ekskl. videre utlån). Dette er noe høyere enn per 31.12.2011, da

durasjonen var 3,48 år.

En binding på 3,97 år tilsvarer generelt en rente i markedet per 31.12.2012 på ca. 2,5 %,

mens fylkeskommunens låneportefølje altså er tilpasset slik at gjennomsnittsrenten ved

årets slutt ligger ca. 1,2 prosentpoeng høyere (3,68). Dette illustrerer virkningen av

Årsrapport 2012

Økonomi

97

strategien med relativt stor fastrenteandel. For å oppnå ønsket rentebinding, er det i

finansreglementet gitt adgang til å ta i bruk rentebytteavtaler (swaps), som i realiteten

sikrer fastrentebetingelser på deler av gjeld med flytende rente. Per 31.12. hadde

fylkeskommunen tolv slike rentebytteavtaler, som totalt beløper seg til 651,9 mill. kroner.

Av dette gjelder 110,6 mill. kroner lån til videre utlån.

Det er også i finansreglementet satt krav om at gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel

på minimum 50 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og over). Denne andelen var 69 %

ved utgangen av 2012. Tilsvarende prosentandel ett år tidligere var 57.

I henhold til finansreglementet er det også foretatt en enkel beregning av renterisikoen for

kortsiktig likviditet og gjeld sett i sammenheng. Dette er nærmere bestemt en netto

gjeldsbetraktning som viser fylkeskommunens renterisiko ved en generell heving av

rentenivået med 1 prosentpoeng for flytende rente. En ser for seg at renteendringen skjer

umiddelbart, og beregner hva det innebærer i økte utgifter/inntekter etter 1 år.

Renterisiko 31.12. Endrings-parameter

Balanse, mill. kroner

Fordeling, % Beregnet tap (-)/ gevinst (+)

Gjeld m/flytende rente

1 % 246,8 31 - 2,5

Gjeld m/fast rente 549,4 69 0,0

Samlet gjeld 796,2 100 - 2,5

Bankinnskudd 1 % 482,5 + 4,8

Innskudd/Gjeld med flytende rente

1 % 235,7 + 2,3

Det er tatt utgangspunkt i ”egne” lån, altså ekskl. lån for videre utlån. Fastrentedelen av

gjelden vil ikke bli påvirket av en renteendring, og ettårsvirkningen/tapet vil dermed bli 0

kroner. Gjeld med flytende rente, som utgjør 31 %, vil innebære en utgiftsøkning på 2,5

mill. kroner. For bankinnskudd blir effekten motsatt, altså høyere renteinntekter (4,8 mill.

kroner). Som følge av at fylkeskommunen ved årets slutt har større innskudd enn lån med

flytende rente, vil virkningen av 1 prosentpoeng økning i rentenivået bli merinntekter på

ca. 2,3 mill. kroner på årsbasis.

Politisk oppbygging

Fylkestinget

Utdannings- og helsekomiteen

Fylkesutvalget

Samferdsels- og miljøkomiteen

Kultur- og næringskomiteen

Administrasjonsutvalget

Kontrollutvalget

Politisk ledelseFylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund (H)Fylkesvaraordfører Jon-Olav Strand (KrF)Opposisjonsleder Tellef Inge Mørland (Ap)

FylkestingetTellef Inge Mørland (Ap) Torunn Ostad (H)Inger Haldis Løite (Ap) Stein Rune Hagestrand (H)Nils Johannes Nilsen (Ap) Kristoffer Andreas Lyngvi (H)Line Vennesland (Ap) Siri K. Bertelsen (H)Dag Eide (Ap) May Britt Topland (H)Anne Kari Mentzoni (Ap) Olav K. Vaaje (H)Ole Mikalsen (Ap) Irene Henriksen Aune (H)Kristine Hallingstad (Ap) Jon-Olav Strand (KrF)Kjell Olav Skarheim (Ap) Elizabeth Sveen Kjølsrud (KrF)Bente Olsen (Ap) Tone Helene Strat (KrF)Eyolf Aleksander Bakke (FrP) Andreas Daniel Brovig (KrF)Ingrid Dorthea Skårmo (FrP) John Tellmann Tjuslia (Pp)Arne Austenå (Frp) Kåre Gunnar Fløystad (Sp)Odd Gunnar Tveit (FrP) Knut A. Austad (Sp)Grethe Hellerud (FrP) Torbjørn Urfjell (SV)Arne Thomassen (H) Øystein Haga (V) Bjørgulv Sverdrup Lund (H) Marianne E. S. Lyngvi (V)Maiken Messel (H)

Postadresse:Postboks 788 Stoa4809 Arendal

Besøksadresse:Ragnvald Blakstadsvei 14838 Arendal

Telefon: 37 01 73 00Telefaks: 37 01 73 03Bank: 6318.05.49015

Org.nr.: 943 039 046E-post: [email protected]

www.austagderfk.no

Årsrapport 2012

Documents