En videregående opplæring for alle –regler om inntak og spesialundervisningLandskonferansen for Down syndrom – 8. april 2016

Fra Utdanningsdirektoratet:Marianne Føyn BergeHilde Austad

Inkludering

• All opplæring skal være inkluderende

• Inkluderende opplæring handler om at alle elever skal bli møtt med tillit og respekt i skolen. Basert på respekt for menneskerettighetene og menneskers likeverd.

• Formålsparagrafen- respekt for menneskeverdet

• Opplæringen må tilrettelegges og organiseres slik at den virker inkluderende overfor alle elever.

Likeverdsprinsippet

• Likeverdig opplæring er en opplæring som tar hensyn til at alle elever er ulike.

• I «Prinsipper for opplæringa» i Læreplanverket for Kunnskapsløftet beskrives likeverd som likeverdige muligheter.

Hvilket regelverk har vi?

Opplæringsloven med forskrifter

• Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven)

• Kapittel 3 Rett til videregående opplæring• Kapittel 5 Spesialundervisning

• Forskrift til opplæringsloven• Kapittel 6 Inntak til videregående opplæring

• Læreplanverket for Kunnskapsløftet (herunder fag- og timefordelingen) • Tilbudsstrukturen i videregående opplæring

Hva er videregående opplæring?

• Videregående opplæring bygger på 10. trinn i grunnskolen.

• Videregående opplæring fører fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse.

• Ungdommene må søke om plass i videregående opplæring.

• Ungdommene søker selv når de har fylt 15 år

• Videregående opplæring gis vanligvis som 3 år i skole eller som 2 år i skole og 2 år i bedrift

Rett til videregående opplæring

• For å ha rett til videregående opplæring må eleven ha fullført norsk grunnskole eller tilsvarende• Det er ikke noe krav til at opplæringen i grunnskolen skal være bestått• Søkeren (eleven)

- har rett til inntak på ett av tre utdanningsprogram som han ellerhun har søkt på

- har rett til omvalg (gjelder bare en gang, kan tas på Vg1 eller Vg2)

- kan ha rett til inntil to år med utvidet tid

TilbudsstrukturenDet er 3 studieforberedende utdanningsprogram•utdanningsprogram for studiespesialisering med formgivingsfag og studiespesialisering uten formgivingsfag

•utdanningsprogram for idrettsfag

•utdanningsprogram for musikk, dans og drama

Det er 9 yrkesfaglige utdanningsprogram•utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk

•utdanningsprogram for design og håndverk

•utdanningsprogram for elektrofag

•utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag

•utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

•utdanningsprogram for naturbruk

•utdanningsprogram for restaurant- og matfag

•utdanningsprogram for service og samferdsel

•utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon

Rett til omvalg

• Ungdom med rett til videregående opplæring, har rett til omvalg• Ungdommen må søke om omvalg• Ved omvalg får de rett til ett år ekstra videregående opplæring• Det er bare mulig å ta omvalg en gang • Omvalg betyr at ungdommen bytter utdanningsprogram, eller bytter programområde innenfor samme utdanningsprogram.

Rett til utvidet tid

• Elever med rett til spesialundervisning kan få utvidet opplæringstid.• En sakkyndig vurdering må konkludere med at eleven har behov for mer tid og at den ekstra tiden vil bidra til at eleven får større utbytte av opplæringen.• Behovet for mer videregående opplæring skal vurderes i forhold til de opplæringsmålene som er fastsatt i den individuelle opplæringsplanen. • Den ekstra opplæringen skal bidra til at eleven kommer lenger i forhold til opplæringsmålene. • Utvidet tid kan innvilges for et eller to år og eleven kan få innvilget retten når som helst i opplæringsløpet.

Inntak til videregående opplæring

• Det er fastsatt to søknadsfrister for inntak; 1. februar og 1. mars. • Søkere skal tas inn i rekkefølgen:

- søkere med fortrinnsrett- det ordinære inntaket:

- etter poeng- individuell behandling

- voksne

Søkere med rett til spesialundervisning

• Søkere med rett til spesialundervisning etter opplæringsloven kap.5 skal som hovedregel tas inn til videregående opplæring gjennom det ordinære inntaket

- Konkurrerer på poeng- Eventuelt tas inn på individuelt grunnlag dersom eleven med vedtak om spesialundervisning mangler vurdering i mer enn halvparten av fagene

- Noen elever vil kunne ha en fortrinnsrett

Inntak for Vg1 for søkere med fortrinnsrett

• 4 fortrinnsgrunnlag:

A. Fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogramB. Fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevneC. Fortrinnsrett for søkere med rett til opplæring i og på

tegnspråkD. Fortrinnsrett for søkere med vedtak om utvidet tid (flere år på

Vg1)

A. Fortrinnsrett til særskilt utdanningsprogram

• Lovfestede krav:- Søkeren har rett til videregående opplæring

- alle har rett til ett av tre valgte utdanningsprogram

- Har rett til spesialundervisning- Det foreligger en sakkyndig vurdering om at søkeren har et særlig behov for inntak til etsærskilt utdanningsprogram

B. Fortrinnsrett – søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne

• For disse søkerne har valg av utdanningsprogram liten betydning. –det er en særskilt tilrettelagt skole som er det vesentligste• Bestemmelsen skal

- ivareta både søkerens og fylkeskommunens behov- gi fylkeskommunen en mulighet til å ta søkeren inn på en særskilt skole dersom det er tungtveiende grunner for det – ikke rett til et bestemt utd.prgr.- søkeren har ikke rett til førstevalget sitt- fylkeskommunen kan ikke plassere søkeren på et annet utdanningsprogram enn ett av tre valgt av søkeren- søkerne tas inn før det ordinære inntaket- gir ikke hjemmel til å plassere søkeren direkte i grupper/særskilte opplæringstilbud osv- kreves at det foreligger et vedtak om spesialundervisning- fylkeskommunen fastsetter nærmere bestemmelser om inntaket etter denne bestemmelsen i lokal forskrift

C. Fortrinnsrett for søkere med rett til tegnspråkopplæring

• Søkeren som har rett til opplæring i eller på tegnspråk kan søke om

A) Fortrinnsrett for de med rett som ønsker Vg1 med tolk i en ordinær skoleB) Inntak til en knutepunktskole

• Søkeren må i søknaden opplyse hva han eller hun prioriterer høyest

• Det er krav om sakkyndig vurdering- Det er fylkeskommunens PPT som er sakkyndig instans

D. Fortrinnsrett – utvidet tid

• Omfatter de som har et enkeltvedtak om utvidet tid – må ha et vedtak for å kunne søke

- Retten til utvidet tid regulert i loven- Tas inn til samme utdanningsprogram- Tas inn før det ordinære inntaket

• Hvem omfattes av dette?- De som trenger flere år på Vg1

Spesialundervisning i videregående opplæring

Spesialundervisning i videregående opplæring

• Elever har samme rett til spesialundervisning i videregående opplæring som i grunnskolen.

• Spesialundervisning er en individuell rettighet.• Retten til spesialundervisning trer inn når eleven ikke har eller ikke

kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. • Fylkeskommunen har ansvaret for at retten blir oppfylt.• Fylkeskommunen/skolen skal lage et enkeltvedtak med informasjon

om klageadgang.• Eleven har rett, men ikke plikt til spesialundervisning• Lærekandidater har også rett til spesialundervisning.

Spesialundervisning- Skolens plikt til å vurderer elevens utbytte

• Skolen har plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet før det blir gjort sakkyndig vurdering.

• Plikten til å prøve ut tiltak før henvisning til PP-tjenesten gjelder ikke dersom det etter skolens vurdering er åpenbart at eleven ikke vil få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.

• Eleven kan når som helst kreve at skolen henviser saken til PP-tjenesten.

Spesialundervisning- rett til å be om undersøkelse

• Elever over 15 år kan kreve at skolen undersøker om eleven trenger spesialundervisning.

• Eleven kan også be om sakkyndig vurdering• Ingen formkrav.

Spesialundervisning- overgang fra grunnskolen til videregående

• Ny skoleeier i videregående opplæring

• Overføring av informasjon krever samtykke

• PP-tjenesten skal utarbeide ny sakkyndig vurdering i videregående opplæring.

• Mulighet til å fatte et tidsbegrenset enkeltvedtak om spesialundervisning i en overgangsperiode inntil ny sakkyndig vurdering foreligger.

Spesialundervisning- sakkyndig vurdering

• Krav om sakkyndig vurdering før skoleeier treffer enkeltvedtak om spesialundervisning

• Sakkyndig vurdering gjennomføres av PP-tjenesten.• PP-tjenesten er faglig uavhengig.• Sakkyndig vurdering ikke bindene, men en rådgivende uttalelse.

Spesialundervisning- innhold i enkeltvedtaket

• Enkeltvedtaket skal angi elevens opplæringstilbud klart og tydelig .• Enkeltvedtaket skal være skriftlig og inneholde informasjon om

klageadgang. Fylkesmannen er klageinstans. • Enkeltvedtaket må si noe om hva som er elevens behov og hva som

er et forsvarlig opplæringstilbud.

• Enkeltvedtaket skal blant annet si noe om • innhold(hva slags opplæringstilbud, avvik fra læreplanverket, fritak fra

vurdering mv.)• omfang (antall årstimer mv.)• organisering (i klassen/gruppe, liten gruppe, ene-undervisning, alternativ

opplæringsarena)• kompetanse(lærer, spesialpedagog, logoped, assistent mv.)

Spesialundervisning- innhold

• Det må fremgå av enkeltvedtaket hva slags opplæringstilbud eleven skal ha.

• Hovedregelen er at alle elever skal følge Læreplanverket for Kunnskapsløftet, både læreplanen for fag og fag- og timefordelingen.

• Elever som får spesialundervisning skal følge vanlig fag- og timefordeling så langt det er mulig.

• Elever med rett til spesialundervisning har rett til det samme totale timetallet som andre elever.

Spesialundervisning- innhold - fortsettelse

• Læreplanverket for Kunnskapsløftet gjelder også for spesialundervisning. Det kan imidlertid være behov for å gjøre avvik fra læreplanverket ved spesialundervisning.

• Eleven skal ikke ha andre avvik fra den ordinære opplæringen enn det som står i enkeltvedtaket

• I videregående opplæring skal alle elever ha individuell vurdering med karakter. Dersom opplæringen avviker fra læreplanen slik at læreren ikke har grunnlag for å gi vurdering med karakter, skal eleven ha “Ikke vurderingsgrunnlag” (IV) i standpunktkarakter. Eleven får da et kompetansebevis.

Spesialundervisning- omfang

• Enkeltvedtaket må inneholde omfang av spesialundervisningen.• Omfanget skal være klart og konkret.• Omfanget skal angis i klokketimer (60 min). • Vi anbefaler årstimer.

Spesialundervisning- organisering

• Enkeltvedtaket må si noe om hvordan elevens opplæring skal organiseres for at opplæringstilbudet skal gi eleven et forsvarlig utbytte.

• Enkeltvedtaket skal omhandle basisgruppe-/klassetilhørighet.

• Hovedregelen er at opplæringen skal skje i klassen/basisgruppen.

• Opplæringen kan også gis i en mindre gruppe eller som ene-undervisning for eleven.

• Dersom opplæringen skjer i en mindre gruppe i hele eller deler av tiden skal vedtaket si noe om maksimal gruppestørrelse.

• Opplæringen kan også gis på en alternativ opplæringsarena.

Spesialundervisning- kompetanse

• Enkeltvedtaket må ha informasjon om hvilken kompetanse de som skal gi spesialundervisningen skal ha.

• For eksempel lærer, spesialpedagog, logoped, assistent mv.

• Personalet som er ansatt for å hjelpe til i opplæringen (assistenter) kan ikke ha selvstendig ansvar for opplæringen, verken ordinær opplæring eller spesialundervisning.

Spesialundervisning- skolen skal utarbeide en IOP

• Skolen skal utarbeide individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som har spesialundervisning.

• Enkeltvedtaket om spesialundervisning gir de absolutte rammene for en IOP.

• IOP skal inneholde • Mål for opplæringen• Innholdet i opplæringen• Hvordan opplæringen skal drives

Spesialundervisning- skolen skal utarbeide en årsrapport

• Skolen skal utarbeide en årsrapport for alle elever med spesialundervising.

• Elevens utvikling skal vurderes ut fra målene som er satt i elevens IOP.

Digital veileder om spesialundervisning