Fagplan 2011 – 2012for Bachelorstudium – Førskolelærerutdanning

Heltid

Planen gjelder for 1., 2. og 3. trinn i studieåret 2011-2012.

Planen bygger på Rammeplan for Førskolelærerutdanningen fastsatt 3.april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Godkjent av dekan 30.04.2010Sist oppdatert 20.05.2011

Innholdsfortegnelse

1. Om studiet...............................................................................................................4

1.1 Overordnet målsetting for studiet...........................................................................4

1.2 Studiemodell og studieorganisering.......................................................................5

1.3 Veiledning og vurdering.........................................................................................8

1.4 Vilkår for fritak og innpassing av studier................................................................8

1.5 Studentenes medvirkning i utviklingen av studiet..................................................8

1.6 Obligatorisk undervisning.......................................................................................9

1.7 Regler for organisering av studieløp......................................................................9

1.8 Skikkethetsvurdering............................................................................................10

1.9 Forbehold om endringer.......................................................................................10

2. Emnebeskrivelser..................................................................................................12

2.1 Pedagogikk (45 studiepoeng)..............................................................................12

2.1.1 Pedagogikk 1. studieår, del A...........................................................................14

2.1.2 Pedagogikk 1. studieår, del B...........................................................................17

2.1.3 Pedagogikk 2. studieår, del A...........................................................................19

2.1.4 Pedagogikk 2. studieår, del B...........................................................................21

2.1.5 Pedagogikk 3. studieår (15 studiepoeng).........................................................24

2.2 Drama (10 studiepoeng)......................................................................................27

2.3 Forming (10 studiepoeng)....................................................................................30

2.4 Musikk (10 studiepoeng)......................................................................................33

2.5 Fysisk fostring (10 studiepoeng)..........................................................................35

2.6 Natur (5 studiepoeng)..........................................................................................38

2.7 Kultur (5 studiepoeng)..........................................................................................39

2.8 Religion, livssyn og etikk (10 studiepoeng)..........................................................40

2

2.9 Norsk (15 studiepoeng)........................................................................................42

2.10 Matematikk (10 studiepoeng).............................................................................46

2.11 Sammenheng barnehage – skole (0 studiepoeng)............................................50

2.12 Naturfag med miljølære (10 studiepoeng).........................................................51

2.13 Samfunnsfag (10 studiepoeng)..........................................................................54

3. Fordypningsemner.................................................................................................57

4. Plan for praksisopplæringen..................................................................................58

4.1 Praksisfeltet som læringsarena............................................................................58

4.2 Administrative retningslinjer for praksis...............................................................58

4.3 Regler og prosedyrer...........................................................................................60

4.4 Samarbeidspartnere i praksisopplæringen -ansvarsfordeling..............................63

4.5 Veiledning i praksisperioden................................................................................65

4.6 Vurdering av praksis............................................................................................66

4.7 De fem kompetanseområdene.............................................................................67

4.8 Studentens arbeid i praksis..................................................................................69

4.9 Praksisperiodene i studieåret 2011-2012............................................................71

Vedlegg 1 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning..............................77

Vedlegg 2 Reglement for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultet...............81

3

1. Om studiet

Førskolelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. Utdanningen skal gjøre studentene skikket til å kunne delta aktivt i debatten om og utviklingen av gode barnehager for alle barn, i dagens og morgendagens samfunn. Førskolelærerutdanningen legger derfor stor vekt på teoretisk og praktisk kunnskap slik at studentene skal kunne observere og delta i barns aktiviteter, noe som er en forutsetning for å kunne utvikle barnehagens faglige innhold og arbeidsformer. Emnene i førskolelærerutdanningen skal gi faglig kunnskap og innsikt i en helhetlig læringsforståelse der omsorg, lek og læring er naturlige elementer. Pedagogikk er et gjennomgående fag for alle tre årene.

Førskolelærerutdanning er en treårig utdanning på 180 studiepoeng. Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 150 studiepoeng og en valgbar fordypningsdel på 30 studiepoeng.

Praksisopplæring med et omfang på 20 uker er integrert i studiet. Førskolelærerutdanningen gir rett til bachelorgrad etter gjennomført studium.

Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere også tilsettes for arbeid på første til fjerde årstrinn i grunnskolen.

Førskolelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger bygger på Rammeplan for Førskolelærerutdanningen fastsatt 3. april 2003.

1.1 Overordnet målsetting for studietFørskolelærerutdanningen kvalifiserer for arbeid med barn i barnehagen. Den nasjonale Rammeplan for førskolelærerutdanningen (Utdannings- og forskningsdepartementet 2003) inneholder 5 kompetanseområder som skal utvikles gjennom studiet.Faglig kompetanse: Kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag.Didaktisk kompetanse: Evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov, og evne til å sette i verk forebyggende tiltak.Sosial kompetanse: Forståelse av betydningen av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede og humor og opplevelse av mestring for alle. Studentene må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere og kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning.Endrings- og utviklingskompetanse: Evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen.Yrkesetisk kompetanse: Evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåte og over etiske utfordringer i yrket.

4

1.2 Studiemodell og studieorganisering

1. Studieår 2. Studieår 3. Studieår

Høst Vår

Stud

iepo

eng

Høst Vår

Stud

iepo

eng

Høst Vår

Stud

iepo

eng

Peda-gogikkBFØ 170

Peda-gogikkBFØ 175

10+5

Peda-gogikkBFØ 180

Peda-gogikkBFØ 185

5+10

Peda-gogikkBFØ 102

15

DramaBFØ 110

DramaBFØ 110

10 Norsk BFØ 210

NorskBFØ 210

15 Samfunns-fagBFØ 350

10

FormingBFØ 120

FormingBFØ 120

10 Mate-matikkBFØ 220

Mate-matikkBFØ 220

10 5

MusikkBFØ130

MusikkBFØ130

10 Sammen- heng barnehage– skoleBFØ195

0 NaturBFØ 150eller KulturBFØ 160

Valgtfor-dypningellerut-vekslings-studium

30

FysiskfostringBFØ 140

FysiskfostringBFØ 140

10(RLE)Religion, livssynogetikkBFØ 200

(RLE)Religion, livssynogetikkBFØ 200

10

NaturBFØ 150eller KulturBFØ 160

5 NaturfagBFØ 230

NaturfagBFØ 230

10

PraksisBarne-hage

BFØP 10

6 uker

0 PraksisBarne-hage

BFØP 20

6 uker

PraksisGrunn-skole

BFØP 25

1uke

0 PraksisBarne-hage

BFØP 30

4 uker

PraksisFor-dypnings-praksis BFØP 35

2 uker(3 uker fra 2013)

0

Sum (180) 60 60 60

5

Tema i undervisningenDet er lagt opp til felles tema i de fleste semestrene.

1. studieårInnføringsseminarVed studiestart gjennomføres det et obligatorisk innføringsseminar. Målsettingen med innføringsseminaret er at studentene skal bli kjent med faglærerne og emnene i studiet. Studentene skal også få et første møte med arbeidsmåter og organisering av studiet. Alle emner på første trinn deltar i seminaret med sine faglærere. Lek

Hovedtema for første semester er danning gjennom lek og barns medvirkning.LæringHovedtema for andre semester er læring og barns utvikling, da med fokus både på studentenes læring og barns læring samt barns utvikling. Danning, lek, medvirkning, læring og utvikling er også hovedfokus i praksis.Natur og kulturStudenten skal gjennomføre 5 studiepoeng med tema Natur eller Kultur. Temaene går parallelt om høsten 1. studieår og har et omfang på 2 uker. Natur er knyttet opp til fagene fysisk fostring, naturfag og forming. Kultur er knyttet opp til fagene religion, livssyn og etikk (RLE), samfunnsfag, drama og musikk.

2. studieårLedelse og samspillHovedtema for tredje semester er ledelse og etisk omsorg.Dette skal gi studentene innsikt i og erfaring med didaktisk arbeid i barnehagen. Studentene skal planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere ulik faglig virksomhet. Ansvarlig fag i dette temaet er pedagogikk, norsk og naturfag. Supplerende fag er matematikk og religion. Ledelse og samspill er sentralt i praksisperiodenHovedtema i fjerde semester er barns oppvekstvilkår og det kulturelle mangfold.Sammenheng barnehage - skoleSiste del av 4. semester er viet emnet Sammenheng barnehage - skole og undervises i to uker forut for praksis i grunnskolen. I dette emnet har norsk, matematikk og pedagogikk et særskilt ansvar. Ukene organiseres som seminar eller prosjekt.

3. studieårHovedtema for femte semester er førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet. Studentene skal utvikle kunnskaper og kompetanse om ledelse, organisasjonsutvikling, profesjonalitet og yrkesetikk.Semesteret inneholder tema om barnevern og tverretatlig samarbeid, og inkluderer et samarbeidsprosjekt med studenter på barnevernspedagogstudiet, i grunnskolelærer-utdanningen og studenter ved helsesøsterutdanningen. I dette temaet inngår et seminar om vold og seksuelle overgrep mot barn.Natur og KulturStudentene skal i løpet av studiet gjennomføre emnene Natur og Kultur. Hvert emne er på 5 studiepoeng. I 3. studieår skal studentene gjennomføre det emnet de ikke tok 1. studieår. Se beskrivelse 1. studieår.

6

FordypningSjette semester består av en valgbar fordypning på 30 studiepoeng. Kapittel 3 gir oversikt over fordypninger og de som tilbys våren 2012.

Praksisfeltet som læringsarenaBåde i emnene og i praksisperiodene skal studenten arbeide med å utvikle en mangfoldig yrkeskompetanse. Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings – og forskningsdepartementet beskriver 5 kompetanseområder for studentens utvikling i studiet: faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse.

Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er sentrale utgangspunkt for fagstudiene.

InternasjonaliseringMobilitet på tvers av landegrenser er et fremtredende trekk ved den verden vi lever i. Kommende førskolelærere må kunne orientere seg og delta aktivt i et flerkulturelt samfunn. De må kunne reflektere over hvordan vilkårene for oppdragelse endrer seg. De skal også være i stand til å utforme barnehagens innhold slik at behovene til barn med ulik etnisk, kulturell og språklig bakgrunn blir ivaretatt. Disse nye utfordringer gjør det ønskelig at flere studenter tar deler av sin utdanning i utlandet.Lærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger har etablert et nært samarbeid med flere institusjoner som gir lærerutdanning (hovedsakelig i Europa), og tegnet bilaterale avtaler om student- og lærerutveksling. Studentene kan velge Komparativ pedagogikk som fordypningsemne i 3. studieår (6. semester). Fordypningen innebærer et 3 måneders opphold ved en av våre samarbeidsinstitusjoner. I denne fordypningen velger studentene studieemner på 20 studiepoeng fra et lærerutdanningsprogram hos en av våre samarbeidspartnere. Etter utenlandsoppholdet returnerer studentene til UiS for å utarbeide en komparativ semesteroppgave. (10 studiepoeng).Det vil også være mulighet for å ta kortere kurs- eller praksisopphold i utlandet. Slike utenlandsopphold skal forhåndsgodkjennes av instituttleder. Arbeidsoppgaver som er knyttet til utenlandsopphold skal i prinsippet erstatte arbeidskrav som blir gitt i samme tidsrom ved UiS. Arbeidskrav som er en del av prøving, må imidlertid gjennomføres i tillegg til de arbeidsoppgavene som studenten utfører under utenlandsoppholdet. Søknadsprosedyre og opptaksvilkår for utenlandsopphold vil bli kunngjort ved oppslag og på nettsider.

Egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisningFølgende tolkning av forskrifter for egenbetaling i forbindelse med ekskursjoner og forflyttet undervisning er fastsatt av Dekan ved Det humanistisk fakultetet (24. mai 2006):”Dekanen tolker forskriften slik at dersom det legges opp til ekskursjoner, studiereiser eller forflyttet undervisning som er forbundet med økonomiske utgifter for studentene, skal det også gis et alternativt undervisningstilbud”.

Skriftlige innleveringerSkriftlige innleveringer skal skrives etter følgende mal: Skrifttype Times New Roman 12. pkt Linjeavstand 1.5Marg 2.5 cm.

7

Emne- eller semesterplanen oppgir oppgavens omfang (antall sider eller ord). Det godtas et avvik på 10 % i begge retninger.

Forventet arbeidsinnsatsEtt studieår i førskolelærerutdanninga er på 60 studiepoeng. Forventet arbeidsinnsats i studiet er om lag 37,5 t. pr. uke.

1.3 Veiledning og vurderingVeiledningsformer vil variere gjennom hele studiet alt etter oppgaver og undervisningsorganisering. En generell progresjon vil likevel gå fra å gi studieveiledning som innebærer rådgiving, til å selvstendiggjøre studentene. Det betyr både at studentene etter hvert blir seg bevisst sitt eget faglige ståsted, at de er i stand til å korrigere seg selv, og at de tar ansvar for tilegnelse og bearbeiding av kunnskaper. Denne utviklingen vil både skje i det enkelte fag, og i studiet som helhet.Arbeids- og vurderingsformer i utdanningen skal være forskningsbaserte og samtidig yrkesrettet og praksisnære. Det legges til rette for undervisning og vurderingsformer som hjelper studentene til å integrere praksiserfaringer og teoretiske kunnskaper fra ulike fag. Målet er at studentene ikke bare skal gjennomgå en faglig, men også en personlig utvikling gjennom førskolelærerutdanningen. Studentene skal gjennom hele studiet vurderes etter oppsatte mål for studiet. Studentene vurderes av faglærere, praksisveileder og eksterne sensorer. Ved vurdering av arbeidskrav gjennom studieåret benyttes både karakteren bestått / ikke bestått og graderte karakterer (A-F). For avsluttende vurdering/eksamen brukes graderte karakterer. A er høyeste karakter og F er stryk. Praksis vurderes med bestått / ikke bestått. Det gjøres nærmere rede for vurderingsformer i den enkelte emneplan. Gjeldene forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ligger på Universitetets hjemmeside. Reglement for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultetet, som er vedlagt denne planen, gjelder for alle innleveringer i studiet. Prøving og vurdering bygger på de prinsipper, og omfatter de områder, som går frem av Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings – og forskningsdepartementet. (Sist endret 10. november 2009.)

1.4 Vilkår for fritak og innpassing av studier Utdanning fra andre universitet og høgskoler kan gi grunnlag for fritak eller innpassing i førskolelærerutdanningen. Studenter som planlegger å fullføre førskolelærerutdanning med utdanning fra annen institusjon, kan få råd og veiledning om slike valg av studieveiledere ved Universitetet i Stavanger. Søknad om fritak eller innpassing sendes til universitetet. Kunnskapsdepartementet kan fastsette nærmere regler for fritak og innpassing.

1.5 Studentenes medvirkning i utviklingen av studietStudentene er representert i fagutvalg, trinnråd og instituttråd. Fagutvalgene drøfter saker av relevans for emnenes gjennomføring i samsvar med emneplanene. Her har studentene to representanter fra hver seminargruppe. Trinnrådets funksjon er å være et samarbeidsorgan som skal sikre størst mulig grad av sammenheng og koordinering mellom pedagogikk, praksis og de øvrige emnene. Studentene er representert med en student fra hver seminargruppe.

8

Fagutvalgene har en sentral rolle i evaluering av studiet og det enkelte emne. Fagutvalg drøfter bl.a. tidligdialog og sluttvurdering og bør i tillegg ha minst ett møte hvert semester med evaluering som hovedtema. Det skrives referat fra møtene. Studentene er også representert i Instituttråd. Rådet består av representanter for faglig og administrativt de tilsatte og studentrepresentanter. Utvalget drøfter og gir råd til instituttleder i saker som vedrører studieorganisering og innhold, studiekvalitet og videreutvikling av studietilbudene på instituttet.Det gjennomføres studentevaluering av alle emner i førskolelærerutdanningen. I tillegg til løpende evaluering gjennomføres tidligdialog som foregår tidlig etter studiestart, møter i fagutvalgene og evaluering ved avslutning av studiet/faget/emnet.

1.6 Obligatorisk undervisningDet er krav om obligatorisk tilstedeværelse i deler av undervisningen. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i kompetansekravene i førskolelærerutdanningen og bygger på den forståelse at mange av disse kompetanseområdene bare kan utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter og lærere. Hvilke deler av studiet som er obligatorisk, framgår av emnebeskrivelser, fag og semesterplaner i det enkelte emne. Ved krav om obligatorisk tilstedeværelse stilles det krav om minimum 80 prosent tilstedeværelse for at studenter skal kunne fremstille seg til prøving. Det gis til vanlig ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse, selv om fraværet skyldes sykdom eller andre tvingende grunner.For å få avsluttende vurdering i den enkelte praksisperioden gjelder plikt om 80 prosent tilstedeværelse. Studenter med for stort fravær i praksis vil ikke kunne følge normert studieprogresjon.Instituttleder har fullmakt til å vurdere søknader i forbindelse med avvik fra krav om tilstedeværelse ved obligatoriske undervisning.

1.7 Regler for organisering av studieløp1. Studenter i førskolelærerutdanningen følger det studieprogrammet som

universitetet setter opp for hele studieløpet.2. Studenter kan etter grunngitt søknad få særskilt tilpasset studieløp. Dekan kan

innvilge søknader om endringer i utdanningsplanen. (gjeldene Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger).

3. Studenter som stryker i praksis, kan som hovedregel ikke gå videre til neste studieår.

4. Studenter som stryker i pedagogikk i 1. studieår BFØ 170 og BFØ 175 kan likevel følge undervisningen i pedagogikk 2. trinn. Studenten kan framstille seg for prøving i pedagogikk på 2. trinn BFØ 180, men ikke i pedagogikk på 2. trinn BFØ 185 før prøving på 1. trinn er bestått.

5. Dersom en student ikke har bestått pedagogikk på 2. trinn, kan studenten verken følge undervisning i pedagogikk på 3.trinn BFØ 102, gjennomføre praksis og feltarbeidsoppgaven eller gå opp til muntlig prøve BFØ 102. Ordinær eksamen/prøving i pedagogikk BFØ 175 for 1. trinn blir arrangert på slutten av både vår - og høstsemesteret.

6. Studenter kan ikke ta fordypninger som bygger videre på emner i grunnutdanningen som ikke er fullført, jf. krav om forkunnskaper i emnebeskrivelsene.

9

7. Obligatoriske arbeidskrav reguleres av Reglement for prøving ved Det humanistiske fakultet (vedlegg 2).

8. For å få avsluttende karakter i et emne som har flere vurderingsdeler, må alle vurderingsdelene være bestått/godkjent.

Instituttleder kan etter grunngitt søknad fra studenter vedta avvik fra bestemmelsene i punkt 3-6. Avgjørelse skjer i samråd med faglærere.

1.8 SkikkethetsvurderingUniversitetet har ansvar for å vurdere om førskolelærerstudentene er skikket for yrket. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket. Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i de teoretiske og praktiske delene av studiet. Alle aktørene i førskolelærerutdanninga, både medstudenter, ansatte i praksisbarnehager og ansatte ved UiS har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser svakhet i forhold til å mestre yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette. Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenter i forhold til skikkethetsvurdering. Slik bekymring meldes til institusjonsansvarlig for skikkethetssaker. Instituttledelsen kan opplyse om hvem som er institusjonsansvarlig. Skikkethetsvurdering er regulert av Forskrift om skikkethetsvurdering fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 om universiteter og høgskoler § 4-10, sjette ledd (vedlegg 1).

1.9 Forbehold om endringerStudenter i førskolelærerutdanningen følger det studieprogram Universitetet i Stavanger, Institutt for førskolelærerutdanning, til enhver tid setter opp for utdanningen.

Alle planer for de enkelte emnene innenfor studieprogrammet vil være gjenstand for årlig revisjon.

Slike endringer vil eventuelt gjøres før studieåret starter. Studentene informeres på www.uis.no

10

Bakgrunnslitteratur for studietKunnskapsdepartementet http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd.html?id=586

Kunnskapsdepartementet (2006) Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) med forskrifter og departementets merknader til bestemmelsene.http://www.lovdata.no/all/hl-20050617-064.html

Kunnskapsdepartementet (2011) RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaverhttp://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/Rammeplan_2011/KD_bokmal_Rammeplan_2011_web.pdf

Kunnskapsdepartementet (2006) Temahefter - rammeplan for barnehagen, alle heftene.http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/temahefter---rammeplan-for-barnehagen.html?id=498148

Kunnskapsdepartementet (2008) Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/veileder/f-4248%20fra%20eldst%20til%20yngst.pdf

Kunnskapsdepartementet (2009) Til barnets beste – samarbeid mellom barnehagen og barnevernet. Veileder Q-1162. http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Til%20barnets%20beste%20-%20samarbeid%20mellom%20barnehagen%20og%20barneverntjenesten.pdf

Kunnskapsdepartementet (2003-2004) St.meld. nr.30. Kultur for læring. (Kap. 4 og10)http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/030/PDFS/STM200320040030000DDDPDFS.pdf

Kunnskapsdepartementet (2006) Rundskriv F – 12/2008B. Innføring av kunnskapsløftet. Om fag – og timefordeling i grunnopplæringa, tilbudsstruktur m.m.http://www.regjeringen.no/upload/KD/Rundskriv/2008/F_12_08_Kunnskapsloeftet_bokmaal_280109.pdf

Kunnskapsdepartementet (1998) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html

Kunnskapsdepartementet (2006) St.meld. nr. 16 (2006 – 2007) … og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring.http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20062007/016/PDFS/STM200620070016000DDDPDFS.pdf

Kunnskapsdepartementet (aktuelle linker om barnehage og skole)http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/barnehager.html?id=1029http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring.html?id=1408

Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving. Oslo. Gyldendal Akademiske.

Dysthe, O. (2000). Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. Oslo. Abstrakt forlag.

11

2. Emnebeskrivelser

2.1 Pedagogikk (45 studiepoeng) Emnekode: BFØ170, 175, 180, 185, 102

InnledningPedagogikkfaget har et overordnet ansvar for helhet og yrkesretting i førskolelærerutdanningen. Pedagogikk skal være en sammenbindende komponent og faget har en spesiell kopling til praksisopplæringen. Førskolelæreren møter et mangfold av utfordring i sitt pedagogiske arbeid i barnehagen. Gjennom studiet skal studentene utvikle seg både faglig og personlig. Studentens danning gjennom utvikling av kunnskap og metodiske ferdigheter er sentralt. Relasjonen til førskolebarn står i sentrum for arbeidet med faget.

LæringsutbytteStudenten skal

Kunne forstå barn, barndom og pedagogisk arbeid i et relasjonelt perspektiv Bygge opp egen kunnskap i spennet mellom pedagogisk teori og praksis Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk virksomhet for det enkelte barn

og barnegruppen i barnehagen Kunne skape et godt omsorgs-, leke- og læringsmiljø i barnehagen Kunne kommunisere og samarbeide med foreldre og foresatte, øvrige personale og

eksterne samarbeidspartnere Være bevisst sin egen rolle som samspillspartner, leder og veileder i barnehagen Kunne gjøre selvstendige etiske overveielser, ha et kritisk blikk på og evne til å

videreutvikle egen praksis Kunne forstå og bidra til å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon

InnholdDe fem kompetanseområdene er vektlagt i alle tre studieårene, men tyngdepunktene vil variere fra år til år. I det 1. studieåret inngår følgende innholdsområder: barns danning gjennom lek og medvirkning og det utforskende og lærende barnet. I det 2. studieåret fokuser pedagogikkfaget på følgende innholdsområder: førskolelæreren som pedagogisk leder, etisk omsorg, barnehagen og barns oppvekstvilkår, og det kulturelle mangfold. I det 3. studieåret fokuseres det på førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet. Praksisperioden dette året knyttes til et feltarbeid som gir mulighet til faglig fordypning.

ArbeidsformerUndervisningen vil foregå både i basisgrupper, seminargrupper og hele trinnet. Det vil variere mellom studentstyrte og lærerstyrte aktiviteter. Gruppearbeid, for- og etterarbeid i tilknytning til praksis samt arbeidskrav er obligatorisk.

Arbeidet med praksisoppgavene skal fremme studentenes evne til refleksjon og pedagogisk tenking. I praksis skal studentene binde sammen teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Studentene skal gjøre seg kjent med at fagets innhold, metoder og evalueringsformer utgjør en helhet.

12

Deler av undervisningen krever obligatorisk tilstedeværelse. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i kompetansekravene i førskolelærerutdanningen, og bygger på den forståelse at mange av disse kompetanseområdene bare kan utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter og lærere.

Hvilke deler av undervisningen som er obligatorisk, fremgår av det enkelte trinns semesterplaner.

PrøvingDet vil for alle tre studieårene spesifiseres obligatoriske aktiviteter og arbeidskrav. Pedagogikk har et omfang på 45 studiepoeng, 15 studiepoeng i hvert av de tre årene.

De ulike prøvingsformene beskrives nærmere under beskrivelsen av det enkelte år. Det blir gitt en avsluttende karakter i pedagogikk hvert studieår. Den siste del av prøving i pedagogikk skjer i 5. semester. Se ellers Regler for organisering av studieløp, pkt. 1.7.

Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

LitteraturPensum er på ca 1000 sider per studieår (per 15 studiepoeng). Pensumlister er spesifisert for hvert år.

Anbefalt tilleggslitteratur:Kunnskapsdepartementet (2010) NOU Norges Offentlige Utredning 2010: 7. Mangfold og

mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

http://www.regjeringen.no/pages/10797590/PDFS/NOU201020100007000DDDPDFS.pdf

13

2.1.1 Pedagogikk 1. studieår, del A1. semester (10 studiepoeng) Emnekode: BFØ170

Innledning

Studentene skal i første semester lære om bilder på barn i et historisk perspektiv, samt kjenne til barnehagen som konstruksjon. Studentene skal videre opparbeide seg kjennskap til spesielt de yngste barna i barnehagen og til deres kultur. Kunnskap om danning gjennom lek og barns rett til medvirkning vil være grunnleggende for 1. semester.

LæringsutbytteDanning gjennom lek og medvirkning

Studenten skal etter endt emne: ha kunnskaper om leketeorier og ulike forutsetninger og former for lek kunne legge til rette for lek som pedagogisk virkemiddel og ha evne til å inngå i

lekende møter med barn kunne reflektere over egen rolle samt relasjoner mellom barn og mellom barn og

voksne være fortrolig med kjennetegn ved barnehagen som organisasjon og hvordan

personalet kan utvikle kompetanse for endring kunne legge til rette for barns medvirkning

InnholdSemesteret har et innholdsområde med følgende hovedtema:

Danning gjennom lek og medvirkning

Forståelsen av barn i et historisk perspektiv Didaktisk tenkning, observasjon og veiledning Barns medvirkning og anerkjennende kommunikasjon Lek Observasjon Småbarns pedagogikk Barnehagen som konstruksjon Inkludering Danning

ArbeidsformerInnføringsseminar Studiet starter med et tverrfaglig innføringsseminar hvor målet er at studenter og lærere skal bli kjent med hverandre samt få innsikt i og forståelse for de læreprosesser de selv er en del av. Skriving vektlegges som metode for refleksjon og dokumentasjon. I tillegg får studentene et innblikk i hva studiet innebærer. Innføringsseminaret er obligatorisk.

14

Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, framlegg, drøfting, observasjon og prosjekter.

Hvilke deler av undervisningen som er obligatoriske spesifiseres i semesterplanen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Første faglige tekst utarbeides i basisgruppen. Omfang: 1000 ord. Vurdering: Bestått/ikke bestått.

Andre faglige tekst besvares individuelt. Omfang: 1000 ord. Vurdering: Bestått/ikke bestått.

Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse.

Prøving

Skriftlig individuell hjemmeoppgave. Omfang: 2000 ord. Vurdering: Bokstavkarakter.

Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

LitteraturTotalt omfang ca. 600 sider.

Askland, L. og Sataøen, S. O. (2009). Utviklingspsykologiske perspektiver på barns oppvekst. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Del 3: s. 63 – 99, del 4: s. 123 – 135) 48 s.

Dahlberg, G., Moss, P. & Pence, A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping – morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforlaget. (Kap. 3 – 4) 56 s.

Fennefoss, A.T. og Jansen, K. E. (2004). Praksisfortellinger - på vei til innsikt og forståelse. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1 – 6) 80 s.Frøyland, S. L. (2005). Er leken for alle? I Haugen, S. Løkken G. og Röthle, M.

Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske perspektiv. Oslo: Cappelen. (Kap. 11) 17 s.

Johannesen, N. & Sandvik, N. (2008). Små barn og medvirkning – noen perspektiver. Oslo: Cappelen Akademiske. (Kap. 1 – 6) 55 s.

Knutsdotter Olofsson, B. (1993). I lekens verden. Oslo: Pedagogisk Forum. (S. 11 – 154) 143 s.

Knutsdotter Olofsson, B. (1993). Lek for livet. Valdres. Andresen & Butenchøn AS. (Kap. 1 – 6 og 11) 86 s.

Løkken, G. & Søbstad, F (2006). Observasjon og intervju i barnehagen. 3. utg.Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 3, og 5) 70 s.

Röthle, M. (2005). Møte med de lekende barna. I Haugen, S., Løkken, G. og Røthle, M. (2005). Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærmingar. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 7, 17 s.).

Sjøvik, P. (2007). En barnehage for alle: Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 1, 2, 5, 10, 11) 101 s.

Svenning, B. (2009). Hva fortelles om meg? Oslo: Cappelen Damm. (Kap. 3 – 10) 102 s.

Kompendium:

15

Dyblie Nilsen, R. (1985). Rollelek. Oslo: Tano. (S. 70 – 86, 16 s.).Noddings, N. (1997). Pedagogisk filosofi. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (Kap. 1, 20 s.).Kinge, E. (2006). Barnesamtaler – det anerkjennende samværet og samtalens betydning for

barn med samspillsvansker. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 2, 33 s.).Opdal, P.M.(2010). Dannelsesbegrepet som fundamentalbegrep. I Brekke, M. (red). Dannelse

i skole og lærerutdanning. Oslo: Universitetsforlaget (kap.1, 10 s.)

16

2.1.2 Pedagogikk 1. studieår, del B 2. semester (5 studiepoeng)

Emnenr.: BFØ175

InnledningStudenten skal i 2. semester få kjennskap til barnehagens historie og hvordan samfunnsmessige forhold har påvirket utviklingen oppigjennom tidene samt få en innføring i temaet kjønnsdiskurs. Det vil bli lagt vekt på temaene barns læring og utvikling som sammen med innholdsområdene for 1. semester, vil være hovedtemaer når studentene skal ut i praksisfeltet.LæringsutbytteDet utforskende og lærende barnetStudenten skal etter endt emne:

forstå det enkelte barns læring og utvikling i et relasjonelt, sosialt og kulturelt perspektiv

ha evne til aktiv deltakelse i lærende og veiledende fellesskap vise evne til å være observerende, utforskende og undrende i pedagogisk arbeid som

har barn i fokus kunne bruke skriving som metode for tolkning av observasjon og fremming av

refleksjon ha kunnskap om barnehagen som pedagogisk institusjon i et historisk perspektiv ha kjennskap til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (KD2011) ha kjennskap til utvikling av kjønnsidentitet og likestilling

InnholdDette semesteret har et innholdsområde med følgende hovedtema:

Det utforskende og lærende barnet

Årsplanarbeid Barnehagens pedagogigske idéhistorie Kjønnsdiskurs Barns utviking Veiledning Læring Demokrati i barnehagen

ArbeidsformerArbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, framlegg, drøfting, observasjon og prosjekter.

I løpet av semesteret skal studenten gjennomføre veiledet praksis i barnehage hvor praktisk deltagelse og ledelsestrening, observasjon og loggføring inngår som en sentral del av læringsutbyttet.Det er obligatorisk for - og etterarbeid i tilknytning til praksisperiodene (se kapittel 4, punkt 4.3 Regler og prosedyrer).

17

Hvilke deler av undervisningen som er obligatorisk spesifiseres i semesterplanen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Individuell refleksjonsoppgave. Omfang: 1000 ord. Vurdering: Bestått/ikke bestått. Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse.

Prøving

Individuell muntlig prøve. Omfang: Ca. ½ time. Vurdering: Bokstavkarakter.

Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

LitteraturTotalt omfang ca. 400 sider.

Alvestad, M. (2004). Årsplanarbeid i barnehagen. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2) 24 s.

Askland, L. og Rossholt, N. (2009). Kjønnsdiskurs i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1.5 og 3.4 – 3.5) 18 s.

Askland, L. og Sataøen, S. O. (2009). Utviklingspsykologiske perspektiver på barns oppvekst. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Del 3: s. 99 – 109, del 4: s. 113 – 123, 136 - 165 og del 5: 170 – 204) 83 s.

Carson, N. og Birkeland, Å. (2009). Veiledning for førskolelærere. 2. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (Kap. 1, 4, 5) 91 s.Germeten S. og Skogen E. (2011). Grunnlag for læring : observasjon, kartlegging,

vurdering og dokumentasjon i barnehage og skole. Oslo: Fagbokforlaget. (20 – 25 sider)Glaser V., Moen K., Mørreaunet S., Søbstad F.(2011): Barnehagens grunnsteine, Oslo:

Universitetsforlaget. (20 s.) Säljö, R. (2001). Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademiske

forlag. (Kap. 1 – 3) 61 s.Åberg, A./Lenz Taguchi, H. (2006). Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 – 6) 76 s.

Kompendium:Gunnestad, A. (2007). Didaktikk for førskolelærere. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.

7) 23 s.Greve, A. (2010). Utviklingstrekk ved barnehagen i Norge. I Kvello (red). Føringer, mål,

rammer, organisering og utvikling (Arbeidstittel). Oslo: Cappelen Akademisk. (Kap. 3) 13 s.

Lauvås, P, Handal, G. (2000): Veiledning og praktisk yrkesteori. (Rev. utg.) Oslo: Cappelen Forlag. (s.106 – 117) 11 s. Röthle, M. (2001). Skjulte forbilder. I: Barnehagefolk nr 4/2001, (s. 48-59) 11 s.

18

2.1.3 Pedagogikk 2. studieår, del A 3. semester (5 studiepoeng) Emnenr.: BFØ180

InnledningStudentene skal i tredje semester, andre studieår utvikle forståelse for hva det innebærer for førskolelæreren å være pedagogisk leder for barn og voksne i barnehagen. Dette krever kunnskaper om og ferdigheter i pedagogisk ledelse og didaktisk kompetanse. Både ledelse og didaktiske kompetanse må sees i sammenheng med utvikling av relasjonell kompetanse. Studentene skal samarbeide med barn, foreldre og kollegaer som en del av praksisopplæringen. Dette innebærer også kunnskap om kulturelt mangfold og flerkulturell forståelse.

Læringsutbytte Førskolelæreren som pedagogisk leder

Studenten skal etter endt emne: ha kunnskap om førskolelærerprofesjonen og egen yrkesidentitet ha didaktisk kompetanse og kompetanse i planarbeid ha kunnskap om pedagogisk ledelse innen personalsamarbeid og barna ha evne til refleksjon og kunne begrunne det pedagogiske arbeidet ut fra teori og

praksis

InnholdDette semesteret har et innholdsområde med tre hovedtema:

Førskolelæreren som pedagogisk leder

Pedagogisk ledelse: Relasjonell ledelse og etisk omsorgo Barn i gruppeo Personalsamarbeid

Barns medvirkning og barnesamtaler Didaktisk arbeid i barnehagen: Årsplanarbeid, rammeplan, dokumentasjon, vurdering,

temaarbeid

ArbeidsformerArbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, fremlegg, drøfting, observasjon og prosjekter.

I løpet av semesteret skal studenten gjennomføre veiledet praksis i barnehage hvor praktisk deltagelse og ledelsestrening, observasjon og loggføring inngår som en sentral del av læringsutbyttet

Hvilke deler av undervisningen som er obligatoriske spesifiseres i semesterplanen.

19

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse.

Prøving

Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Omfang: 2500 ord. Vurdering: Bokstavkarakter.

Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

LitteraturTotalt 1000 sider for 1 og 2 semester.

Abrahamsen, G. (2005). En god start i barnehagen I Haugen, S., Løkken, G. og Røthle, M. (red): Småbarnspedagogikk, Oslo: Cappelen. (S. 60-72) 12 s.Alvestad, M. (2004). Årsplanarbeid i barnehagen. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 3

og 4) 38 s.Bae, B. (2009). Å se barn som subjekt – noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I Mørreaunet,

S., Glaser, V., Lillemyr, O. F. & Hoås Moen, K. (red.). (2009). Inspirasjon og kvalitet i praksis. Oslo: Pedagogisk Forum. (Del 1, s. 18 – 39) 21 s.

Boge, M., Markhus, G., Moe, R. og Ødegaard, E. E. (2009). Læring gjennom veiledning. 2.utg. Bergen: Fagbokforlaget. (S. 15 – 44 og s. 95 – 117) 48 s.

Brenna, L. R. (2005). Regnbuen er lik for alle. I Arneberg, P., Juell, E., Mørk, O (2005). Samtalen i barnehagen. Damm Forlag. (S. 28 – 42) 14 s.Carson, N. og Birkeland, Å. (2009). Veiledning for førskolelærere. 2. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (Kap. 8) 25 s.Jansen, T. T. (2008). Å arbeide mot det ukjente: Prosjektarbeid med barn i barnehagens

faglige virksomhet. I: Moser, T. & Pettersvold, M. (red.). (2008). En verden av muligheter – fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 9) 20 s.

Sjøvik P (2007): En barnehage for alle. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 14) 22 s.Skogen, E. (red.), Haugen, R., Lundestad, M. og Slåtten, M.V. (2005). Å være leder i

barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1, 3 – 4 og 8) 95 s.Spurkeland, J. (2009). Relasjonsledelse. 3.utgave. Oslo. Universitetsforlaget. (Kap. 2–6, 8-9)

151 s.Åberg, A./Lenz Taguchi, H. (2006). Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 7, 8) 52 s.

Kompendium:Samuelsson, I. P. og Sheridan, S. (2000). Grobunn for læring. Perspektiver og holdninger i læreplan for barnehagen. Oslo: Sebu forlag. (Kap. 4, 5, 6) 20 s.

20

2.1.4 Pedagogikk 2. studieår, del B4. semester (10 studiepoeng)Emnenr.: BFØ185

InnledningStudentene skal i fjerde semester andre studieår utvikle forståelse for og kunnskap om vilkår som er av betydning for barns oppvekst i og utenfor barnehagen. Studentene skal i også tilegne seg kunnskap om samarbeid mellom barnehage og hjem, og mellom barnehage og skole. I dette semesteret legges det også vekt på barnehagen i et mangfoldig perspektiv

Pedagogikk i andre studieår utgjør samlet 15 studiepoeng, hvor 2. semester består av 10 studiepoeng.

Læringsutbytte Barnehagen og barns oppvekstvilkår

Studenten skal etter endt emne: ha kunnskap om sosialiseringsprosesser og barns oppvekstvilkår i dagens samfunn ha kunnskap om vilkår for foreldresamarbeid utvikle kunnskap om relasjoner og samspill i barnegruppen ha kunnskap om sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole ha kunnskap om den mangfoldige og flerkulturelle barnehagen ha kunnskap om trafikkoppdragelse i barnehagen

Det kulturelle mangfoldStudenten skal etter endt emne:

ha innsikt i kulturelt mangfold som ressurs i pedagogisk arbeid vise respekt, solidaritet og toleranse i et inkluderende fellesskap med barn og foreldre ha kunnskap om og forstå migrasjon i et historisk perspektiv ha positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter ha forståelse for flerkulturell oppvekst og identitetsdannelse

InnholdI dette semesteret er det to innholdsområder med til sammen seks hovedtema: Barnehagen og barns oppvekstvilkår

Oppvekstvilkår; sosialisering, medier og digital teknologi i barnehagen Samarbeid med hjemmet Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM)

Det kulturelle mangfold Den mangfoldige og flerkulturelle barnehagen Minoritetsspråklige barn

21

ArbeidsformerArbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom gruppearbeid, individuelt arbeid, fremlegg, drøfting, observasjon og prosjekter.I løpet av semesteret skal studenten gjennomføre veiledet praksis hvor praktisk deltagelse, observasjon og loggføring inngår som en sentral del av læringsutbyttet

Prosjekt: Sammenhengen mellom barnehage og skole, et tverrfaglig prosjekt som knyttes til grunnskolepraksis. Obligatorisk fremmøte.

Hvilke deler av undervisningen som er obligatorisk, spesifiseres i semesterplanen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Individuell faglig tekst på bakgrunn av praksiserfaringer. Arbeidsmetode: Prosessorientert skriving i basisgruppe. Omfang: 2000 ord. Vurdering: Bestått/ikke bestått.

Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse.

Prøving

Individuell skriftlig prøve. Omfang: 6 timer. Vurdering: Bokstavkarakter.

Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

LitteraturTotalt omfang ca. 600 sider.

Berge, A. & Alvestad, M. (2007). Å bygge bro mellom barnehage og skole. I Moser, T. & Röthle, M. (red.), (2007). Ny rammeplan - ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget. (S. 182 – 194) 12 s.Bø, I. (2000). Barnet og de andre. Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. 3. utg. Oslo: Tano. (Kap. 6 – 8) 58 s.Bø, I. (2002). Foreldre og fagfolk. Foreldrenes og samarbeidets vilkår. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 2, 7 og 9 – 12) 115 s.Doverborg, E., Pramling Samuelsson, I. (2000). Att förstå barns tankar. Metodik för barnintervjuer. 3. upplag. Stockholm. Liber forlag. 88 s. Drugli, M..B. (2010). Vanskelige foreldresamtaler:gode dialoger. Oslo: Cappelen. (S. 50 – 135) 85 s.Eik, l. T. (2008). Leken og fagområdene. I Moser, T. og Pettersvold, M. (red). En verden av muligheter – fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 10) 17 s.Frislid, M. E. (2006). Å lære seg å lære – Grunnlag også for lese- og skrive og matematikk-opplæring. I: Frislid, M.E. & Traavik, H. (red.). Boka om GLSM – Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 3 og 11) 50 s.Gjervan, M./Andersen C./Bleka, M. (2006). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid

i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (Kap. 2 – 5 og 7) 125 s.

22

Kibsgaard, S. (2007). Likeverdighet gjennom mangfold. I: Moser. T og Røthle, M. (red). Ny rammeplan – ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget. (S. 166 – 181) 14 s.Oftedal Telhaug, A. (2010). Norsk barnehage i et historisk perspektiv. I Kvello (red).

Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. (Kap. 2) 25 s.

Tholin, K. R. (2007). Om omsorg og medvirkning. I Moser, T. og Röthle, M. (red): Ny rammeplan – ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget. (S. 149- 164) 15 s.Vedeler, Liv. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 – 3 og 5 – 7) 57 s.

Kompendium:Baumrind, D (2005). Patterns of Parental Authority and Adolescent Authonomy in: News Directions for Child and Adolescent Development, 2005 no 108 (s 61-69) 8 s. Kitching, M. L. og Magnusson, I. (1994). Bedre foreldresamtaler. Å utvikle dialoger med foreldre i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget. (Kap. 4) 33 s.Johansson, E. og Samuelsson, I. P. (2003). Barnehagens hverdag. I Johansson, E. og Samuelsson, I. P. (2003). Barnehagen, barnas første skole. Oslo: Pedagogisk Forum. (Kap. 1) 15 s.Sommer D. (2006). Oppdragelse, sosialisering og verdiformidling i senmoderniteten – nye perspektiver. I Johansen, J. B. & Sommer D. (red) (2006). Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1) 32 s.TRAS håndboka (2003). Statlege kompetansesenter og Universitetet i Oslo (utvalg ca 50s.)Alle Med, Veiledningshefte. 33 s.MIO, Veiledningshefte. 25 s.Sjøvik, P., (2007). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 4) 16 s.Gjems L.(2010). Kartlegging av barns språk: Godt for hvem – godt for hva? Nordisk barnehageforskning, vol 3, no 3 (2010) (s. 175 – 182) 8 s.Lyngseth J. E.(2010). Forebyggende muligheter ved dynamisk språkkartlegging med Tras – observasjoner i barnehagen, Nordisk barnehageforskning, vol 3, no 3 (2010) (s. 219 – 225) 7 s.

23

2.1.5 Pedagogikk 3. studieår (15 studiepoeng) 5. semester (15 studiepoeng)

Emnenr.: BFØ102

InnledningStudentene skal i det tredje studieåret utvikle kunnskaper og kompetanse om ledelse, organisasjonsutvikling, profesjonalitet og yrkesetikk. Studentene skal tilegne seg kompetanse på områder som gjør dem i stand til å bidra med ny pedagogisk kunnskap til en utvikling av framtidens barnehage. Dette krever kunnskaper om og innsikt i kvalitetsutvikling og endringskompetanse. Gjennom et feltarbeid i tilknytning til praksis skal studenten gjøre egne erfaringer med forsknings- og utviklingsrettet pedagogisk arbeid. Videre skal de utvikle kunnskap om og forståelse av den betydning en inkluderende barnehage har i dagens samfunn.

LæringsutbytteFørskolelærerens pedagogiske profesjonalitet

Studenten skal etter endt emne: ha kunnskap om og forståelse for barnehagen som lærende organisasjon ha kunnskap om ulike veiledningsmetoder og veiledningens betydning for utvikling av

pedagogisk kvalitet ha kunnskap om tilrettelegging for kvalitet og kompetanseutvikling i barnehagen kunne planlegge, gjennomføre og vurdere et feltarbeid i barnehagen ha kompetanse om yrkesetisk bevissthet ha evne til å reflektere over sammenhenger mellom teori og praksis ha kunnskap om den inkluderende og forebyggende barnehagen

Innhold Dette semesteret har et innholdsområde med disse hovedtemaene:

Førskolelærerens pedagogiske profesjonalitet

- Selvrefleksjon i tilknytning til eget praktisk pedagogisk arbeid og faglig ståsted - Barnehagen som organisasjon- Ledelse- Veiledning- Yrkesetikk og etikk i arbeid med barn- Inkludering- Forebyggende arbeid- Overgrep og omsorgssvikt

Arbeidsformer

24

Arbeidsformene kan i tillegg til forelesninger variere mellom selvstudium av litteratur, gruppearbeid, individuelt arbeid, diskusjoner, observasjon, veiledning, prosjekter og studentframlegg.

Arbeid med selvvalgt litteratur: studentene velger litteratur og utarbeider en liste over selvvalgt litteratur på 120 sider.

I tilknytting til praksis skal studentene gjennomføre et feltarbeid i gruppe. Dette inkluderer et informasjonsmøte om praksis, undervisning om feltarbeid, veiledning i forbindelse med skriving av feltarbeidsoppgaven samt et framlegg av denne for øvingslærerne.

Semesteret inneholder temaet barnevern/tverretatlig samarbeid og inkluderer et samarbeidsprosjekt med studenter på barnevernspedagogstudiet og grunnskolelærerutdanningen (hvert annet år også studenter ved helsesøsterutdanningen). I dette temaet inngår et seminar om vold og seksuelle overgrep mot barn. Temaet er obligatorisk.

Hvilke deler av undervisningen som er obligatoriske spesifiseres i semesterplanen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Framlegg av feltarbeid. Omfang: ca. 1 time. Vurdering: Bestått/ikke bestått. Studentene utarbeider en litteraturliste med selvvalgt pensum. Omfang: 120 sider.

Litteraturlisten skal godkjennes av faglærer. Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse.

PrøvingRetten til å framstille seg til prøving forutsetter at frammøteplikt er oppfylt og pedagogikk 2. studieår er bestått.

Prøvingen 3. studieår er todelt:

Skriftlig innlevering av feltarbeid utført i gruppe. Omfang: 6000 ord. Vurdering: Bokstavkarakter. Karakteren utgjør 40 % av samlet karakter.For å kunne levere inn feltarbeidsoppgave må praksis BFØP30 være bestått. Ikke bestått eller ikke fullført praksisperiode innebærer ny praksisperiode og skriving av ny feltarbeidsoppgave.

Muntlig individuell prøve. Omfang: Inntil 30 min. Vurdering: Bokstavkarakter. Karakteren utgjør 60 % av samlet karakter.

Både feltarbeidet og den muntlige prøvingen må være bestått for å kunne få endelig karakter i emnet.

Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

25

LitteraturTotalt ca 1000 siderHver student legger selv opp et valgfritt pensum på 120 sider, som skal leses.

Aasland, M. W. (2009).”-si det til noen: En bok om seksuelle overgrep mot barn og unge. 2. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 25 s.

Eide, S. B., Grelland, H. H., Kristiansen A., Sævareid, H. I., Aasland, D. G.(2008). Til den andres beste: En bok om veiledningens etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 3 – 4) 26 s.

Gotvassli, K. (2006). Barnehager, organisasjon og ledelse. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 – 3, 7 og 9) 101 s.Heltne, H. og Steinsvåg, P.Ø. (red.), (2011). Barn som lever med vold i familien:Grunnlag for beskyttelse og hjelp. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 og 3) 19 s.Hærem, E. og Aadnesen, B. (2008). Barnevernets undersøkelse. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2) 23 s.Kvistad, K og Søbstad, F. (2005). Kvalitetsarbeid i barnehagen. Oslo: Cappelens akademiske forlag. (Kap. 2 – 10) 181 s.Løkken, G. og Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6 – 7) 27 s.Sjøvik, P., (2007). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen. 2.

utg. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6, 9, 14) 54 s.Skogen, E., Haugen, R., Lundestad, M. Vaagen Slåtten, M. (2005). Å være leder i

barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 6 – 7 og 9 – 10) 68 s.Tholin, K. R. (2003). Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Oslo: Abstrakt Forlag AS. (Kap. 2 – 7) 109 s.Wadel, C. (1991). Feltarbeid i egen kultur. Flekkefjord: Seek AS. (162 s.

Kompendium: Brekke, M. (2009). Veiledningssamtalen i et didaktisk perspektiv. I Brekke, M., og Søndenå, K. Veiledningskvalitet. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 197 – 207) 9 s.Dale, E. L. (red.) (2001). Om utdanning: Klassiske tekster. Oslo: Gyldendal akademisk. (S. 53 – 67 og 143 – 165) 34 s.Evenshaug, O. og Hallen, D. (2000). Barne- og ungdomspsykologi. 4. utg. Oslo: Gyldendal.

(Kap. 17) 15 s.Søndenå, K. (2004). Kraftfull refleksjon i lærarutdanninga. Oslo: Abstrakt Forlag. (Kap. 6)

18 s.Vetlesen, A. J. (1996). Empati- en avgrensning og noen forutsetninger. I Bunkholdt, V

m.fl. Kunnskap og omsorg. Sosialisering og skikkethet i profesjonsutdanningen.Oslo: Tano. (S. 89-97) 8 s.

Öhman, M. (1996). Empati – gjennom lek og språk. Oslo: Pedagogisk Forum. (S. 31 – 49) 18 s.

26

2.2 Drama (10 studiepoeng) Emnenr.: BFØ110

InnledningDrama er et kunst-, uttrykks- og kommunikasjonsfag, med faglige forankringer i teaterkunst, pedagogikk og kunnskap om barns dramatiske lek.

Drama som faglig-pedagogisk studium skal forberede studentene i tilrettelegging av barns dramatiske lek og barns dramatiske inntrykk og uttrykk i barnehagen. Fra teaterets tradisjoner henter drama grunnelementene til den dramatiske fiksjon, dramatiske virkemidler og dramaturgiske valg. Dette representerer det estetiske grunnlaget for drama som fag. Studiet vil gjennom utvikling av førskolelærerens dramatiske formidlingsevne gi studentene erfaringer og kunnskaper om det å legge til rette for barns opplevelse av og erkjennelse gjennom dramatisk formidling og teater.

Drama er flerfaglig og har muligheter for å ivareta aktuelle og historiske tema, så vel som tema knyttet til likeverd mellom kjønnene og det flerkulturelle perspektivet.

LæringsutbytteEtter gjennomført studie skal studentene

kunne redegjøre for dramafagets egenart og dets forankring i teaterkunst, pedagogikk og dramatisk lek

kunne planlegge og reflektere over dramapedagogisk arbeid i barnehagen kunne gjøre rede for utviklingen av barns estetiske væremåter og drama som estetisk

fag kunne beherske dramatiske uttrykksmåter og dramatisk formidling være bevisst egne holdninger til dramapedagogisk arbeid med barn kunne gi eksempler på og drøfte egne estetiske erfaringer

InnholdDrama er et praktisk fag hvor studentene må prøve ut metoder og uttrykksformer på eget nivå Teoriundervisningen vil knyttes nært til praksis og belyse mål og innhold i metoder og uttrykksformer. Kunnskap om barns utvikling og estetiske uttrykksmåter innenfor lek og drama vil stå sentralt.

Muntlig formidling og fortelling Improvisasjon, dramalek og dramatisering levendegjøring av dukker, figurer og objekter i møte med barn Dramaforløp og rollefigur Dramapedagogisk teori og barns estetiske utvikling Dramatisk uttrykk som kommunikasjon og kulturformidling Planlegging og vurdering av dramapedagogisk arbeid i barnehagen Drama i flerfaglig sammenheng

Arbeidsformer Dramafaglig kompetanse kan bare utvikles gjennom utprøving og i samspill med andre mennesker. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning i drama, se

27

pkt. 1.6 om regler for obligatorisk undervisning. Noe arbeid kan være nettbasert og legges ut på it`s learning, og deler av det teoretiske pensum skal tilegnes gjennom selvstudium.

Det praktiske arbeidet organiseres i grupper av varierende størrelse. Med utgangspunkt i praktisk arbeid og teori gis det oppgaver til fremlegg i halv seminargruppe.

Undervisningen relateres til dramapedagogisk arbeid i praksis, og didaktiske drøftinger knyttes til erfaringer som studentene gjør i praksis.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Gjennomført fortellestund for medstudenter. Individuelt arbeid. Godkjent/ikke

godkjent En skriftlig oppgave i par. (ca 1000 ord). Godkjent/ikke godkjent Det skal gjennomføres en -1- feltoppgave i forming, musikk og drama.

I gruppe skal studentene oppsøke 2 ulike kunstuttrykk. 2 av de 3 fagene skal være representert. Gruppen leverer en skriftlig refleksjonsoppgave i etterkant. Omfang. 1500 ord. Godkjent/ ikke godkjent

Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse

PrøvingFor å kunne fremstille seg til prøving må kravet om tilstedeværelse være oppfylt, se pkt. 1.6 om regler for obligatorisk undervisning.

1. Dramatisk formidling hvor studenten både selv går i rolle og tar i bruk figurer. Arbeid i par med praktisk fremlegg. Skriftlig refleksjonsoppgave med skisse for etterarbeid (ca 2000 ord). Individuell bokstavkarakter.

2. En skriftlig individuell hjemmeoppgave. Prøvingen tar utgangspunkt i pensumlitteratur og gjennomgått praktisk arbeid i dramaundervisningen. Omfang: 2000 ord. Bokstavkarakter.

Disse to vurderingsdelene vektes likt. Begge to må være bestått for å få samlet karakter i emnet.

Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

Litteratur Sæbø. Aud B. (2010). Drama i barnehagen.3. utg. Oslo: Universitetsforlaget.

Kompendium: Bruce, B.M. (2002). Betty borte! – for babyer. Om å lage teaterkunst for barn 0-3 år. I

DRAMA 4-02.Fotland, Anne Karin (2008). Kom vi må skynde oss hjem! Et dramapedagogisk arbeid med

toddlere. I DRAMA 2-08.Guss, F. G.(1991). To magiske rom. I Reistad, Helge (red): Regikunst. Asker: Tell forlag. 8 s. Guss, F.G.(2003). Teaterkunstens oldemor. I Guss Lekens drama 2. Oslo: HiO rapport 2003

nr. 28.Lindqvist, G. (1997). Lekens muligheter. Ad Notam Gyldendal. 5 sider.Mykle, B. (1993). Dukkenes magi. Om Nøffer og Stasjonslek. Pax forlag. 18 siderPaulsen, B. (1994). Det skjønne: kap 4 og 6. Ad Notam, Oslo: Gyldendal. 14 sider.

28

Petrusjka teater: Hvordan en forestilling blir laget. Fra Programhefte. 3 sider. Sandnes, H. H. (2002). Den magiske posen der forteljingane bur. I Mjør, I. (red): Kulturbarnehagen. Oslo: Samlaget. 11 sider.Aspeli, W. (1996). Fortell! Fortell! Oslo: Pedagogisk Forum

29

2.3 Forming (10 studiepoeng) Emnenr.: BFØ 120

InnledningForming ivaretar sider ved barns utvikling på mange områder, og arbeidet med formingsfaget skal gjøre barnehagen til en god arena for visuell utfoldelse og for personlig vekst, kreativitet, nytenkning og toleranse.

LæringsutbytteEtter gjennomført emne skal studenten kunne:

gjøre rede for barns utvikling i arbeid med materialene og barns visuelle ytringsformer reflektere over fagets betydning for barns utvikling vise til nytenkning ved tilretteleggelse for barns kreative behov og virksomhet i

barnehagehverdagen vise innsikt i og kunne drøfte barnehagens fysiske og visuelle miljø og hvilken

betydning dette har for barnets oppvekst vise skapende evner, kreativitet og praktiske ferdigheter i formingsfaget vise kunnskap om og erfaring med ulike materialer, verktøy og arbeidsmåter ivareta den estetiske dimensjonen i tverrfaglig samarbeid

Innhold Form, farge, tekstur og rom Materialer og redskaper Se, føle og oppleve Formingspedagogisk teori Praktisk-metodisk arbeid med forming i barnehagen Forming i en tverrfaglig/flerfaglig sammenheng

ArbeidsformerUndervisningen vil bli gitt som forelesninger, gruppeundervisning i store eller små grupper, veiledning, selvstendig gruppe- og prosjektarbeid, studentpresentasjoner og gjennom diskusjonsforum på it`s learning.

Studieåret inneholder tre utdanningsstyrte tema: lek, barns utvikling og kulturformidling.

Temaene kan organiseres tverr- eller flerfaglig, gjennom forelesninger og utdypes nærmere i semesterplanene.

Obligatorisk undervisning:Formingsfaglig kompetanse kan bare utvikles gjennom eksperimentering, utprøving og i samspill med andre mennesker. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning i forming. For å få avsluttende vurdering må kravet om tilstedeværelse være oppfylt, se pkt. 1.6 om regler for obligatorisk undervisning.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteterFor å kunne få avsluttende vurdering i emnet, må alle arbeidskrav være godkjent.

30

4 praktiske arbeidsoppgaver. Oppgavene må være fullførte og danner grunnlag som praktiske illustrasjoner til den teorien som knyttes til formingsfaget. Individuell. Vurdering: Bestått/ikke bestått.

Skriftlig dokumentasjon og refleksjonsoppgave til minst 3 av de praktiske arbeidsoppgavene. 300 ord pr. oppgave. Vurdering: Bestått/ikke bestått.

Det skal gjennomføres en -1- feltoppgave i forming, musikk og drama. I gruppe skal studentene oppsøke 2 ulike kunstuttrykk. 2 av de 3 fagene skal være

representert. Gruppen leverer en skriftlig refleksjonsoppgave i etterkant. Omfang. 1500 ord. Vurdering: Bestått/ikke bestått.

Formidling av kunst til barn. Et større gruppebasert prosjekt hvor studentene tar utgangspunkt i erfaringer fra feltoppgaven. Muntlig presentasjon av rapport.

Kravet om obligatorisk tilstedeværelse må være oppfylt.

Prøving Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Omfang: 5 dager, 2000 ord.

Vurdering: Bokstavkarakter som utgjør 40 % av endelig karakter. Framlegg av 3 praktiske arbeid og 3 skriftlige dokumentasjoner til de utvalgte

arbeidene. Vurdering: Bokstavkarakter som utgjør 60 % av endelig karakter. Vår.

Begge vurderingsdelene må være bestått for å få samlet karakter i emnet.

Frister for innlevering av oppgaver blir gjort kjent på It`s Learning og i semesterplanene.

Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

LitteraturTotalt ca 500 siderHaabesland, A.Å. og Vavik, R.E. (2000). Kunst og håndverk – hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget. (S. 30-66 og s. 128-301) 204 s.Røtnes, K. (red.) (2005): Gi form til formingen, Barnehagefolk nr 3. Oslo: Pedagogisk Forum. (S. 6-59) 53 s.Samuelsen A, Carlsen K (1988): Inntrykk og uttrykk. Oslo: Gyldendal. (S. 9 – 49, kap. 1 og 2 og s. 105-118) 53 s.

FORMING F1, artikkelsamling. Kompendiet kjøpes på INVIVO. (Samlet 109 s.)Bakke, K.(2002). Når voksne tegner mens barn ser det. Mjør, Ingeborg: Kulturbarnehagen. Det norske Samlaget. (Sidene 62-70) 8 s.Bergersen A, Gjerde H, Helland S (2010). Digital kompetanse. Fagbokforlaget. (s. 33 – 48) 15 s.Flensborg, I. (2006). Med kroppen som vejviser. Børnekulturens Netværk. 3 s.Holm, A. M. (2006). Sange fra et værksted. Børnekulturens Netværk. 2 s.Haugen S, Løkken G, Røthle M (2005). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen. (Kapittel 13) 14 s.Paulsen, B. (1996). Billedkunst og kunnskap. Cappelen Akademiske forlag. (S. 38-52) 14 s. Samuelsen A.M, (2003). Formidling av kunst til barn. Universitetsforlaget. (S. 99-124) 25 s.Trageton A. (1995) Leik med materiale. Fagbokforlaget. (Kap. 6) 46 s.Åberg.Ann / Taguchi. Hellevi Lenz (2006) Lyttende pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 103 – 127) 24 s.

31

Tilleggslitteratur:Amundsen, B. R. (1991). Tegning Form Farge, Oslo/Gjøvik: Aschehoug.Gotfredsen, L. (1987). Bildets formspråk, Oslo: Universitetsforlaget.Lucie-Smith, E.(1990). Illustrert kunstordbok. Oslo: NKS Forlaget.

32

2.4 Musikk (10 studiepoeng) Emnenr.: BFØ130

InnledningMusikk ivaretar sider ved barns utvikling på mange områder, og arbeidet med musikkfaget skal gjøre barnehagen til en god arena for musikalsk utfoldelse, for personlig vekst og toleranse mellom mennesker.

LæringsutbytteEtter gjennomført emne skal studenten kunne:

gjøre rede for barns musikalske utvikling og barns varierte musikalske ytringsformer og væremåter

planlegge og tilrettelegge for allsidig musikalsk aktivitet i barnehagen beherske et variert repertoar av barnesanger og sangleker, rim og regler, rytme- og

bevegelsesaktiviteter, lytting og spill reflektere over musikkens betydning for barns utvikling

Innhold Vokal aktivitet og stemmebruk Rytme og bevegelse Lytting og opplevelse Grunnleggende ferdigheter i spill Musikkpedagogisk teori Praktisk-metodisk arbeid med musikk i barnehagen Musikk i en tverrfaglig/flerfaglig sammenheng

ArbeidsformerUndervisningen vil bli gitt som klasse- og gruppeundervisning, gruppearbeid, og studentpresentasjoner.

Obligatorisk undervisningMusikkfaglig kompetanse kan bare utvikles gjennom utprøving og i samspill med andre mennesker. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning i musikk. For å kunne få avsluttende vurdering må kravet om tilstedeværelse være oppfylt, se pkt. 1.6 om regler for obligatorisk undervisning.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter En prøve i sang og spill (djembe/gitar)

Gruppe med individuellvurdering. Bestått/ikke bestått Repertoarperm. Individuell. Minst40praktisk-metodiske sanger/leker/opplegg.

Bestått/ikke bestått Studentvurdering

4 mindre skriftlige oppgaver. Individuell. Gjennomført.(ca 400 ord pr. oppgave) Det skal gjennomføres en -1- feltoppgave i forming, musikk og drama.

I gruppe skal studentene oppsøke 2 ulike kunstuttrykk. 2 av de 3 fagene skal være representert. Gruppen leverer en skriftlig refleksjonsoppgave i etterkant. Omfang. 1500 ord. Bestått/ikke bestått

33

Kravet om obligatorisk undervisning må være oppfylt.

Frister for innlevering av oppgaver blir gjort kjent på it’s learning og i semesterplanene.

Prøving Individuell skriftlig oppgave på 2000 ord. Bokstavkarakter som utgjør 40 % av endelig

karakter. Praktisk prøve i gruppe med individuell vurdering. Omfang: 20 min. Bokstavkarakter

som utgjør 60 % av endelig karakter.

Begge vurderingsdelene må være bestått for å få samlet karakter i emnet. Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

LitteraturEse, K. (2007). Av glede lager vi musikk. Sang og rytmikk for barnehage og skole. Oslo: Norsk Musikkforlag. 87 s. Holen, A.(2004). Den store barnesangboka. Oslo: Aschehoug. 100 s. selvvalgt.Stehouwer, G. (1994). Den første sang. Oslo: Norsk musikkforlag. 92 s.Sæther, M., Aalberg, E.A. (2006). Barnet og musikken. Oslo: Universitetsforlaget. 162 s.Introduksjon til gitar og djembe. (upubl.) Samlet av KirstenHalle. 54 s.

Kompendium i musikk 107 s.Bakken, Sissel Johanna (1998). Kap.5: Dialog uten ord i Når gleden er målet, Oslo: Ad Notam Gyldendal. 7s.Berre (2000). Kap.1: Musikkevner hos barn og voksne, og kap. 2: Den første tiden. i Musikk med de minste. Oslo: Pedagogisk Forum. 6 s.Ramfjord og Ekdal i Aspeli og Røtnes (1998). Musikalsk hudkontakt i Den magiske barnehagen. Pedagogisk forum. Oslo. 20 s.Ramfjord og Ekdal i Aspeli og Røtnes (1998). By på klassisk musikk i Den magiske barnehagen. Pedagogisk forum. Oslo. 20 s.Ruud E.(2001):Musikkens virkninger. I Varme øyeblikk om musikk, helse og livskvalitet.Unipub. Oslo. 36 s.Stehouwer,G(1998) Kap.5 Hvordan kan vi planlegge i tråd med barns utvikling? I Musikk mellom liten og stor. Norsk musikkforlag. 7 s.Valberg, Tony(2002). Barns lyttepreferanser og musikalske utvikling i Vidunderlige, deilige, grensesprengende opplevelser til gode". Kristiansand: Høyskoleforlaget. 8 s.Vist, Torill (2005). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden – om små barns forhold til musikk i Haugen, Løkken, Röthle (red) Småbarnspedagogikk. Cappelen Akademisk Forlag. 16 s.Vist, Torill (2002): Musikken, en kulturell navlestreng. I. Mjør (red) Kulturbarnehagen 2002: Det Norske Samlaget, Oslo. 9 s.

34

2.5 Fysisk fostring (10 studiepoeng) Emnenr.: BFØ140

InnledningStudentene skal gjennom faget fysisk fostring tilegne seg innsikt i og forståelse for- barns behov for bevegelse og hvordan man kan tilrettelegge for et godt bevegelsesmiljø, som styrker og videreutvikler barns fysisk - og motoriske mestring og bevegelsesglede gjennom lek og allsidig aktivitet

Mange barn vokser opp i "fattige" bevegelsesmiljøer. Avstanden til lekemiljøene/naturen er stor. Resultatet av dette, og endringer i bevegelseskulturen generelt, har skapt økende inaktivitet blant mange barn. Inaktivitet er helsetruende. Det er derfor viktig at barn læres opp til å bli glade i kroppen sin og i å bruke den i lek og fysisk aktivitet.

Tilpasset opplæring, kjønnsperspektiv og internasjonalt/flerkulturelt perspektiv vil trekkes inn der det er naturlig.

Førskolelæreryrket er et krevende yrke både fysisk og mentalt. Kvaliteten på arbeidet i barnehagen er derfor avhengig av at førskolelæreren kan imøtekomme disse kravene. Førskolelæreren må også være bevisst hva som er belastende i hverdagen, og hvordan en kan forebygge disse faktorene.

LæringsutbytteEtter endt studie skal studenten

ha tilegnet seg kunnskap om, og kunne gi uttrykk for, sin forståelse for barns motoriske - og fysiske utvikling og betingelser for denne utviklingen

kunne reflektere over ulike aktivitetsmiljø i barnehagen med tanke på å legge til rette for fysisk- og sansemotorisk stimulering.

ha tilegnet seg kunnskap om og kunne uttrykke forståelse - og refleksjon for sammenhengen mellom samfunnsutvikling, fysisk aktivitet og helse

kunne redegjøre for og reflektere over planlegging, tilrettelegging, gjennomføring av ulike former for lek og fysisk aktivitet ute og inne.

opparbeidet allsidig bevegelseserfaring i ulike miljø, for å utvikle fagmetodiske refleksjon i lek og fysisk aktivitet for barn i barnehagen

InnholdDet faglig-pedagogiske studiet i fysisk fostring omfatter fem hovedområder:

1. utvikling og læring2. lek og oppvekstmiljø3. fysisk aktivitet og helse4. fysisk aktivitet – natur og miljø5. fagdidaktikk

Hovedområdene består av teoretiske og praktiske komponenter.

35

Teoretiske emner motorisk utvikling/stimulering fysisk utvikling/stimulering fagdidaktikk førstehjelp/hjerte-lungeredning (HLR) aktivitetskultur/- tradisjon

Praktisk-metodiske emner Aktiviteter i sal Aktiviteter i terreng Aktiviteter i vann Aktiviteter på snø /is Hjerte-lungeredning (HLR)

Tilpasset opplæring kan ikke sees isolert fra de øvrige aktivitetsområdene, men vil bli trukket inn i de enkelte hovedområdene.

ArbeidsformerUndervisningen vil bli gitt som forelesninger, gruppearbeid, oppgaveseminar og praktiske aktiviteter. Studentene må påregne transportutgifter i forbindelse med forflyttet undervisning (skikurs) Forventet arbeidsmengde i faget er ca. 300 arbeidstimer i løpet av studieåret.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter1. Obligatoriske undervisningsaktiviteter som omfatter:

frammøte og deltakelse i de praktisk-metodiske emnene oppgaveseminar veiledning skikurs som er gjennomført på en dagstur

2. Et gitt utvalg studenter får en skriftlig individuell praksisoppgave som vurderes av en lærer i dette emnet. Godkjent praksisoppgave er vilkår for å få endelig karakter i praksisemnet BFØP10. Omfang: 2000 ord, vedlegg kommer i tillegg. Vurdering: bestått/ ikke bestått.

Prøving

Individuell muntlig prøving i pensum (jfr. de 4 første målene under læringsutbytte). Varighet 30 min. Høstsemester. Gradert karakter

Prosjektoppgave i gruppe (3-4studenter)Varighet 8 uker. Vårsemester. Gradert karakter. Omfang ca.7000 ord. Obligatorisk veiledning 1t.

Prøving blir vektet etter følgende:

Individuell eksamen: 60 % av endelig karakter Prosjektoppgave i gruppe: 40 % av endelig karakter

Begge vurderingsdelene må være bestått for å få samlet karakter i emnet. Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

36

Litteratur Brekke, A., Kvåle, O.H. (1998): Barn og Bevegelse = Sant? Hafrsfjord: Barn og bevegelse. 44 sider.Moen, E. m.fl.(1999): Skritt for skritt. Nesbru: Vett og Viten. 280 sider. Moen, Ellen (2007): Skritt for skritt. 5. rev. utgave. Nesbru: Vett og Viten

Nilsen, A.-B. (1989): Aktiviteter i ulike miljøer. Oslo: Universitetsforlaget. Nordbotten, G. L. (2006): Barns fysiske utvikling. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 120 sider.Norsk Førstehjelpsråd (2006): Førstehjelp for deg som har omsorg for barn. 3. utg. [Stavanger]: Laerdal Medical. 35 sider.

Kompendium: Motorisk utvikling. Carlsen, K. (1992): Å skape en hverdag, Oslo: NKS. sidene 25 – 35, 99 – 112.Dahl-Fredriksen, P.E. (1983): Fumlere-tumlere og idræt. 2. udg. Aabybro: DUO. Sidene 23 – 31.Grindberg T., Jagtøien, G.L. (1999): Barn i bevegelse, 2. utg. Oslo: Tano. Sidene 34 – 55.Sherborne, V. (1974): Utvikling av kroppsbevissthet art I: Fysioterapeuten, volum 4, Sidene 389 – 397.

37

2.6 Natur (5 studiepoeng) Varighet: 2. uker, 1. eller 3. studieår Emnenr.: BFØ150

InnledningNatur er et tema der naturfag, forming og fysisk fostring skal ha lik vekting. Opplevelse, utforsking, utfordring, mestring og samhandling med naturen står sentralt i disse ukene. Arbeid med Natur skal utfordre studentene til å finne fellestrekk mellom fag og til å la innholdet i enkeltfag inngå i nye sammenhenger på tvers av faggrenser. De enkelte fagene som inngår i emnet Natur kan både styrke og supplere, utfylle og inspirere hverandre. Denne gjensidige påvirkningen fagene imellom, gjør at den tematiske helheten som dannes av fagene vil være noe mer enn summen av delene.

LæringsutbytteEmnet Natur skal ved opplevelse, aktivitet og drøfting stimulere til uteaktiviter med barn. Etter gjennomført emne skal studentene:

ha tilegnet seg tverrfaglig forståelse og praktiske erfaringer med fagene naturfag, forming og fysisk fostring i et valgt naturområde

kunne vise refleksjon over tverrfaglig arbeid med barn i det valgte naturområde kunne vise evne til skriftlig og muntlig presentasjon av et tverrfaglig prosjekt

Innhold Natur og miljø Natur og fysisk aktivitet Natur og kreativitet Tverrfaglig arbeid i naturen som læringsarena

ArbeidsformerUndervisningen vil bli gitt som forelesninger, gruppe/prosjektarbeid, veiledning

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteterFor å kunne få godkjent emnet Natur må studenten ha godkjent:Obligatorisk undervisning og veiledning som omfatter:

forelesninger, gruppe/prosjektarbeid, veiledning

Prøving Skriftlig oppgave i gruppe (3-5 studenter). Omfang: 2500 ord Muntlig og visuell gruppepresentasjon.. Varighet: 30 min.

Vurdering: godkjent/ikke godkjent. Begge vurderingsdelene må være bestått for å få samlet karakter i emnet. Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

Litteratur Totalt 200 sider pensumlitteratur Kompendium Natur: Invivo, UiS, 2009, 100 sider Selvvalgt litteratur 100 sider

38

2.7 Kultur (5 studiepoeng) Varighet: 2. uker, 1. eller 3. studieår Emnenr.: BFØ160

InnledningKultur er et tema der drama, musikk, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE) skal ha lik vekting. Det blir arbeidet med kultur generelt og forholdet mellom barnehage og kultur spesielt.

LæringsutbytteEtter gjennomført emne skal studenten kunne:

Forklare hvordan meningsinnholdet i kulturbegrepet endres ut fra hvilket faglig perspektiv man bruker.

Planlegge og tilrettelegge aktiviteter i barnehagen slik at det kulturelle mangfold stimulerer barns kreativitet og sosial samhandling.

Beherske kreative og innovative teknikker for å identifisere problemstilling og tema som utgangspunkt for et faglig utredningsarbeid.

Demonstrere kreative og nyskapende problemstillinger i møte med veiledere. Grunnleggende kvalitative og kvantitative metoder for innhenting av informasjon og

data som grunnlag for å belyse og besvare tema og problemstilling. Strukturere og presentere resultatet av gruppens arbeid både muntlig og i form av en

skriftlig rapport.

Innhold Religion og kultur Estetikk og kultur Samfunn og kultur Tverrfaglig perspektiv på kultur Grunnleggende prinsipper for arbeid med studentutredninger og – oppgaver.

ArbeidsformerUndervisningen vil bli gitt som forelesninger, gruppe/prosjektarbeid og veiledning.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteterFor å kunne få godkjent emnet Kultur må studenten ha godkjent:Obligatorisk undervisning og veiledning som omfatter:

Forelesninger, gruppe/prosjektarbeid og veiledning.Prøving

Skriftlig oppgave i gruppe (3-5 studenter). Omfang: 2500 ord Muntlig og visuell gruppepresentasjon. Varighet: 30 min.

Vurdering: godkjent/ikke godkjent. Begge vurderingsdelene må være bestått for å få samlet karakter i emnet. Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

Litteratur Totalt 200 sider pensumlitteratur Selvvalgt litteratur 200 sider

39

2.8 Religion, livssyn og etikk (10 studiepoeng) Emnenr.: BFØ200

InnledningReligion, livssyn og etikk (RLE) i førskolelærerutdanninga skal gi kjennskap til ulike religioner og livssyn. Det skal gi innsikt i trostradisjoner som viktige forutsetninger for livstolkning, etisk bevissthet og evne til dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser.

Studiet skal gi kompetanse til å lede barnehagen basert på yrkesetisk refleksjon og kunnskap om identitetsutvikling og internalisering av etiske verdier både i forhold til barn og voksne.

Barn og unge i dag møter et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Religiøst og livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer preget europeisk og norsk kultur. Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. Arbeid med den kristen-humanistiske kulturarven har derfor kvantitativt sett størst plass. Hvert enkelt livssyn skal fremstilles på egne premisser med samme krav til faglig og pedagogisk kvalitet.

LæringsutbytteEtter gjennomført emne skal studenten:

ha tilegnet seg et etisk begrepsapparat og kunne benytte etiske modeller som verktøy for personlig vekst og refleksjon over egen verdiforankring samt å kunne drøfte mellommenneskelige spørsmål og formidle etiske idealer, holdninger og praksiser

kunne gjennomføre markering av religiøse høytider på en måte som tar hensyn til foreldre og barn som tilhører de forskjellige trostradisjoner. Markeringene skal være informative uten å inkludere rituelle praksiser

ha kunnskap om hovedtrekk i kristendommen, de øvrige verdensreligioner samt livssynshumanismen

ha tilegnet seg forståelse for barns livstolkning og opptre støttende i møte med undring og kriser

kunne bidra til at det utvikles holdninger og kultur der alle impliserte blir inkludert og verdsatt

Innhold1. Faglig kunnskap

Faget gir innføring i hvilken betydning livstolkning og etikk har for personlig og kulturell identitet. Det fokuseres på sentrale fortellinger i Bibelen og noen sentrale elementer i kristen troslære samt hovedtrekkene ved noen andre religioner og livssyn, med vekt på sentrale fortellinger, høytider, familieliv og hverdagsliv. Det vektlegges et reflektert forhold til etikkens grunnlagsspørsmål, områdeetikk med relevans for barnehagen og yrkesetikk.

2. Pedagogisk arbeid med barn

Faget gir grunnlag for å kunne samtale med små barn om livsspørsmål og være støttende i møte med undring, angst, sorg og kriser. Det arbeides med sentrale fortellinger og tradisjoner i forbindelse med markering av høytider og merkedager i kristendommen og i et utvalg

40

religioner og livssyn. Det legges også vekt på noen ulike religioners og livssyns praktiske konsekvenser i barnehagens hverdagsliv.

Arbeidsformer forelesninger veiledning til arbeidskrav praksisoppgave

Undervisningen vil bli relatert til arbeid i praksis. Didaktiske drøftinger vil også knyttes til erfaringer som er gjort i praksisperioden.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteterEn individuelle skriftlig oppgave skal leveres. Oppgaven skal ha et omfang på ca. 2000 ord. Vurdering: bestått/ikke bestått.

PrøvingIndividuell skriftlig eksamen på 4 timer. Bokstavkarakter.

Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

LitteraturEidhamar, L. G. (2002). Små mennesker – stort mangfold. Religioner og livssyn i barnehagen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ca. 250 sider.Leer-Salvesen P. og Eidhamar L. G. (2008). Nesten som deg selv. Barn og etikk. 3. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ca. 200 sider.Sødal H K (2009). Kristen tro og tradisjon i barnehagen. 4. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ca. 250 sider.

Anbefalt tilleggslitteraturOlsholt, Ø., Lahaise, M. og Schjelderup, A. (2008). Filosofiske samtaler i barnehagen: Å ta barns tenkning på alvor. Oslo: Kommuneforlaget. Ca. 170 sider.

Winje, G. (2010). Høytidsmarkering i barnehagen, Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ca. 150 sider.

41

2.9 Norsk (15 studiepoeng) Emnenr.: BFØ210

InnleiingNorskfaget er eit kulturfag, eit estetisk fag, eit kommunikasjonsfag og eit yrkesførebuande fag. Norskfaget har ansvar for å formidle kunnskap om språk, tekstar og kultur som er relevant for arbeidet i barnehagen. Språket er utgangspunkt for tenking, erfaring og kommunikasjon, og i førskolealderen blir grunnlaget lagt for ei positiv utvikling av barnas eige språk. Gjennom språket utviklar barn seg som deltakarar i ulike menneskelege fellesskapar, og dei møter kvar dag eit mangfald av språklege impulsar. I barnehagen er norsk morsmålet for dei fleste barna, og det er derfor viktig for framtidige førskolelærarar å forstå det norske språket som uttrykksmiddel og som berar av kultur. Samtidig har mange barn eit anna morsmål enn norsk. Studiet av språk og kultur må derfor reflektere det kulturelle mangfaldet i dagens samfunn.

LæringsutbytteEtter studiet skal studentane:

ha kunnskapar om språk, kultur, ulike medium og kommunikasjon kunne stimulere den munnlege språkutviklinga hos barn vere kreative og kvalitetsbevisste kulturformidlarar kunne stimulere den skriftspråklege utviklinga hos barn vere reflekterte og gode språkbrukarar, både munnleg og skriftleg

InnhaldFaget har tre hovudkomponentar: Fagleg kunnskap, pedagogisk arbeid med barn og samhandling og refleksjon.

Fagleg kunnskap1. Språk og barns språkutvikling. Studentane skal arbeide med desse fagområda:

barns munnlege språkutvikling frå fødsel til og med dei lågaste årstrinna i skolen språket i bruk og språket som system grunnleggjande begrepsutvikling tospråklege barn og norsk som andrespråk kommunikasjon barn imellom og mellom vaksne og barn munnleg språkstimulering barns skriftspråklege utvikling, til og med sjuårsalderen skriftspråkstimulering den første lese- og skriveopplæringa førebygging av lese- og skrivevanskar språkvanskar hos barn

2. Kunnskap om barnekultur og barnelitteratur. Studentane skal arbeide med desse fagområda:

barns eigen kultur tradisjonskultur (eventyr, viser, segner, gåter, rim, regler osb.) ulike typar barnelitteratur; forteljingar, dikt, peikebøker, bildebøker og fagbøker kommersiell massekultur for barn tv og barnefilm

42

3. Praktisk språkbrukStudentane skal utvikle si evne til skriftleg kommunikasjon. Målet er å skrive veldisponerte tekstar som oppfyller krava til presisjon, argumentasjon, referansar og rettskriving. Den norske språksituasjonen medfører eit krav om at studentane skal meistre begge dei offisielle norske målformene.

Pedagogisk arbeid med barn1. SpråkstimuleringStudiet skal kvalifisere studentane til å

kunne leggje til rette for god språkstimulering i barnehagen, også i eit tospråkleg perspektiv

skape leik- og læringsmiljø som inkluderer alle barn uavhengig av språkleg kompetanse

bruke samtalen mellom barn og vaksen som ein pedagogisk ressurs for språkutviklinga kunne stimulere barn til å utforske bokstavar og skriftspråk kunne rettleie og støtte barn når dei lærer å lese og skrive

2. KulturformidlingStudiet skal kvalifisere studentane til å

vere gode forteljarar og høgtlesarar, både for einskildbarn og grupper av barn organisere eit godt miljø for forteljing og høgtlesing i barnehagen sikre kvalitet i barnehagen si litteraturformidling, m.a. ved å vere bevisst dei estetiske

kvalitetane i barnelitteraturen organisere situasjonar der barn sjølve kan vere kulturelt skapande gjennom forteljing,

fabulering og leik med språket sikre at barn får praktisere sine eigne kulturtradisjonar

Samhandling og refleksjon1. Evne til å kommunisereStudiet skal kvalifisere studentane til å

kunne reflektere over eiga evne til å kommunisere munnleg og skriftleg, i samspel med barn og med vaksne

kommunisere med kollegaer og foreldre, både munnleg og skriftleg kommunisere skriftleg med ulike offentlege instansar

2. Barnehagen som oppvekstarena Studiet skal kvalifisere studentane til å

kunne analysere og drøfte barnehagen som fleirkulturell oppvekstarena kunne drøfte barnehagens ansvar og oppgåve når det gjeld kulturformidling

I tillegg skal studentane gjennomføre eit emne ”Samanheng barnehage – skole: Den første lese-, skrive- og matematikkopplæringa” som eit tverrfagleg emne mellom matematikk, norsk og pedagogikk før studentane skal ut i praksis i grunnskole. Dette emnet er obligatorisk.

43

Arbeidsformer Undervisninga blir gitt i form av forelesingar, kollokvium, oppgåveseminar og rettleiing. Ikkje alt fagstoff/pensum vil bli gjennomgått av faglærar, dette må studentane arbeide med på eiga hand. Ein del av undervisninga vil ha eit tverrfagleg perspektiv. Undervisninga vil bli relatert til arbeid i praksis, og didaktiske drøftingar vil også bli knytte til erfaringar som er gjort i praksisperioden. Ein del av forelesingane er obligatoriske. Det framgår av semesterplanen kva for emne det gjeld.

Arbeidskrav og obligatoriske aktivitetar

I samband med det obligatoriske oppgåveseminaret skal studentane levere to gruppeoppgåver. Den eine oppgåva (kalt seminaroppgåve) skal vere på 2000 ord, den andre (kalt opponentoppgåve) skal vere på 1000 ord. Ei av oppgåvene skal vere på bokmål, ei på nynorsk. Ei nærare spesifisering vil bli lagt ut saman med semesterplanen. Oppgåvene blir vurderte til bestått / ikkje bestått. Begge oppgåvene må vere bestått for at studenten skal kunne framstille seg for endeleg prøving.

I samband med emnet Praktisk språkbruk skal studentane levere to mindre gruppeoppgåver der dei prøver ut ulike aktuelle sjangrar som informasjonsskriv til foreldre og skriftleg kommunikasjon med ulike kommunale instansar. Skriva skal ha eit omfang på 1-2 sider pluss eventuelle vedlegg. Det eine skrivet skal vere på bokmål, det andre på nynorsk. Skriva blir gjennomgått i eit obligatorisk seminar, og skriva må vere leverte inn for at studenten skal kunne framstille seg for endeleg prøving.

I alle arbeidskrava må studentane tilfredsstille både faglege og språklege krav. Språksituasjonen i Noreg føreset at førskolelærarar meistrar begge dei norske målformene. Det kan gjevast fritak frå skriving i ei av målformene i norsk for studentar som ikkje har vurdering i begge norske målformer frå vidaregåande opplæring og for utanlandske studentar som ikkje har vidaregåande opplæring frå Noreg. Fritaket skal førast på vitnemålet.

Frammøteplikta til obligatoriske emne må vere oppfylt.

Prøving

Studentane gjennomfører ei skriftleg individuell prøve på fire timar ved slutten av dette emnestudiet. Alle delar av emnet kan bli gjenstand for prøving. Studentane vel sjølv om dei vil skrive på bokmål eller nynorsk . Den skriftlege prøva får ein bokstavkarakter som blir den endelege karakteren i norsk.

Litteratur(Pensumlistene er lagt ut som eigne dokument.)1.1.1 Pensum utgjer ca. 1000 sider og består av både teoretisk stoff og skjønnlitteratur.

Grunnbøker:Høigård, A. (2006). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. 2. utg. Oslo:

Universitetsforlaget. 304 s.Høigård, A., Mjør, I. og Hoel, T. (2009): Temahefte om språkstimulering og språkmiljø i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 60 s.Kibsgaard, S. og Husby, O. (2002): Norsk som andrespråk i barnehage og småskole. Oslo: Universitetsforlaget. (Kapitel 7) 21 s.*

44

Mjør, I. m.fl.(2006): Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen. 251 s.

Artiklar:Barn i flerspråklige familier. Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner. (2006). NAFO/Foreldreutvalget for grunnskolen/Utdanningsdirektoratet. 12 s.Birkeland, T. (1997). Barns kultur. I Birkeland & Risa (red.) Barns kultur. 2. rev. utg.

Oslo: Cappelen/LNU. 7 s.*Mjør, I. (2002). Med Barbie-barnet i Pokemon-alderen: På tide å skapa kulturbarnehagen? I Kulturbarnehagen. Oslo: Samlaget. 11 s.*Mjør, I. (2004). Smake rimar på kake. Om dikt i barnehagen. Pirion 1/2004. 4 s.*Romøren, R. (1997). ”Det er blå himmel i dag”, sa løven. Om førskolebarns fortellinger. I Birkeland & Risa (red.) Barns kultur. Cappelen/LNU. 16 s.*Ryste, M.E. og Stene, R. (2005). Begredelig fra Bokklubbens barn. Fett 1/2005. 2 s.*Storm-Larsen, A. (2002). Når Disney-film blir barnebok – et kritisk blikk på spin-off-bøkene I Mjør (red) Kulturbarnehagen. Samlaget. 14 s.*Mjør, I. (2002). Les for meg! Litteraturformidlinga i barnehagen og det vanskelege kvalitetsomgrepet. I Kulturbarnehagen. Samlaget. 12 s.*Solli, A. (2009). ”Få fram budskapet”. I Solli (red.) Den skrivende førskolelærer. Om profesjonalitet og praksis. Fagbokforlaget. 16 s.*Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. (2006). (Desse sidene: s. 6-11, s. 22-39) Kunnskapsdepartementet. 18 s.Tønnessen, E.S (2002): ”Barns kulturkontekst”. I Bjorvand &Tønnessen (red.) Den andre leseopplæringa. Oslo: Universitetsforlaget. 14 s.*

Artiklane/kapitla som er merkte med * finst i eit kompendium.

Offentlege dokument:Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2011) Kap. 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst. Kunnskapsdepartementet (1 s.)

Skjønnlitterært pensum (både bokmål og nynorsk skal vere representert)Eit utval bildebøkerEit utval peikebøker5-6 barneforteljingarEit utval diktEit utval eventyr, mytar, legender, fablar2-3 fagbøker for barnEksempel på film- og fjernsynsprogramEksempel på kommersiell barnekultur1-2 bøker for vaksne med barn i fokus

45

2.10 Matematikk (10 studiepoeng) Emnenr.: BFØ220

Innledning

Matematikk er en livslang aktivitet. Det er ingen nedre eller øvre aldersgrense. Matematikk erfares, læres og brukes fra barna er ganske små. De får matematikkerfaringer gjennom hverdagsaktiviteter, lek, sang og eventyr.

Barnehagen skal være et allsidig pedagogisk tilbud og må derfor ta utfordringene i forhold til barnas matematikk. Barnas matematiske tanker har en egenverdi som må respekteres. Matematikklæringen begynner lenge før den dagen barnet skriver sitt første tall.

For å kunne forstå barna og stimulere dem til videre utvikling i matematikk, bør studentene kjenne til de grunnleggende matematiske begrepene, og hvordan de utvikler seg hos barn. Et viktig moment er bevisstgjøringen om hvordan mange av de tradisjonelle aktivitetene i barnehagen stimulerer den matematiske utviklingen.

Det er også viktig å bidra til å skape positive holdninger til matematikkfaget. Studentene må i sitt fremtidige virke vise engasjement på en slik måte at det gir en positiv støtte for barnas utvikling i faget. Slik kan barn få hjelp til å oppleve matematikk som et skapende fag og en rasjonell og spennende måte å strukturere virkeligheten på.

Små barn fagdeler ikke verden og opplever ikke matematikk som et enkeltstående fag. Barnas helhetstenkning medfører at matematikk i barnehagen og i de første skoleårene må sees på i en større sammenheng. Flerfaglighet er her sentralt, og det vil derfor bli tilstrebet i undervisningen at matematikken blir sett i sammenheng med andre fagområder.

Læringsutbytte

Etter endt studium skal studentene

ha kunnskap om og forståelse for hvordan barn utvikler matematiske begreper og tenkemåter

kunne se matematikken i barnas lek

kunne planlegge og reflektere over aktiviteter som kan bidra til å bygge opp matematikkunnskaper hos barna

kunne bruke et passende språk i forbindelse med den matematikken barna utvikler, og ha fått en åpen holdning til barnas uttrykksmåter

ha utviklet en forståelse for hvordan matematiske begreper og tenkemåter er et middel til å forstå og beherske den konkrete virkeligheten

46

Innhold

Det faglig-pedagogiske studiet i matematikk omfatter fire hovedemner:

1. Tall og bruk av tallTelling og symboler for tall står sentralt i matematikken. Det et derfor viktig å vite hvordan barn utvikler tallbegrepene og tilegner seg tallsymbolene.

Delemner utvikling av barns tallbegrep forskjellige aspekter ved tallene (kardinaltall, ordinaltall, måltall, tall som

identitet) tallsystemer (inkl. historikk) hvordan barn lærer de fire regningsartene og hvordan de bruker dem praktisk tallforståelse som mål, vekt, tid, enheter bruk av rim, regler, eventyr og sanger for å utvikle tallbegrepet bruk av spill bruk av barnas egne matematikksymboler utfordringer knyttet til tilegnelsen av formelle matematikksymboler

2. GeometriGeometri er studiet av former, størrelser og forhold i planet eller rommet og har en nær tilknytning til motorisk utvikling og barns oppfatning av verden.

Delemner barns utvikling av bevissthet i forhold til mål, form og rom sammenligning (f. eks. høyde) geometri i barnetegninger symmetri i naturen, og i barns formingsoppgaver geometriske former og mønster i barns omgivelser bruk av puslespill (f. eks. Tangram) mosaikkmønstre arbeide med barn i forhold til areal, volum, omkrets, overflate og lengde projeksjoner, skyggebilder geometrien i bevegelser (f. eks. sangleker) topologi tidsbegrep

3. Logikk og problemløsningUnder dette hovedemnet ser vi på hvordan barn bruker matematikk for å løse problemer i hverdagen. Vi samler også alle aktiviteter som øver opp evnen til å tenke strategisk. Et viktig moment her er å få barna til å gi uttrykk for hvordan de tenker og hvilke strategier de bruker.

Delemner barns logikk problemløsning og løsningsstrategier klassifisering, sortering strategispill (Kortspill, brettspill, terningspill, Master Mind)

47

4. FagdidaktikkDette emnet danner en overbygning over de øvrige emnene og skal prege hele matematikkstudiet i førskolelærerutdanningen.

Delemner språkets betydning for læring av matematikk erfaringenes betydning for læring av matematikk allsidig appell til barnas sanser barn som trenger ekstra utfordringer barn med ulik kulturbakgrunn holdninger til matematikk syntetisk kontra analytisk metode i matematikkundervisningen arbeid med matematikk i 1. årstrinn forebygging av matematikkvansker

Emnene vil ikke bli tillagt like stor vekt. Det vil ofte være naturlig å behandle flere emner samtidig. Hvordan dette skal gjøres vil framgå av semesterplanen.

Studiet skal også gi studentene økt kunnskap i matematikkfaget. Det å få øye på barnas matematikk er nødvendig for å kunne lede barnas matematiske utvikling i riktig retning. Arbeidet med barna skal preges av førskolelærerens selvtillit. Dette krever både ferdighet og oversikt. Den matematikken barna arbeider med i barnehagen har en egenverdi og skal ikke primært være skoleforberedende. Likevel vil de eldste barna ha behov for, og være interessert i, en klarere strukturert matematikk enn de mindre barna.

Pedagogisk arbeid med barnLek er den sterkeste drivkraften i utviklingen av barnas matematikk og er sentral i arbeidet med alle emnene i faget. Barna bruker, og videreutvikler, sine begreper i leken. Det er viktig at førskolelæreren kan observere og fokusere på matematikken i barnas organiserte og spontane lek.

Studenten må utvikle evnen til å planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere spesielle aktiviteter som bidrar til å bygge opp matematiske begreper og tenkemåter. Det er også avgjørende at studenten lærer seg til å få øye på den matematikken som finnes i barnas hverdag, og kan trekke den fram slik at den blir tilgjengelig for barna.

Samhandling og refleksjonI samspill med voksne opplever barna at de voksne bruker matematikk ved for eksempel handling i butikk, bollebaking og mønsterstrikking. Det er mange voksne som ikke ser matematikken rundt seg, og hvilken betydning disse erfaringene kan ha for barna. En bevisst refleksjon over dette bør få studenten til å utnytte slike læringssituasjoner.

Matematikkommunikasjon med små barn innebærer ofte utstrakt bruk av det muntlige språket. Dette ønsker vi å bevisstgjøre i førskolelærerutdanningen ved at studentene må lære et matematisk språk og bruke matematiske begreper. De må også lære seg hvordan de kan anvende dette i møte med barna. Studentene må samtidig være åpne for barnas eget matematiske språk, og respektere deres kunnskaper.

48

ArbeidsformerArbeidsformene i tillegg til forelesninger vil variere mellom

gruppearbeid. individuelt arbeid framlegg drøfting observasjon prosjekter

I tillegg inngår arbeid med emnet ”Sammenheng barnehage – skole: Den første lese-, skrive- og matematikkopplæringen” som et tverrfaglig emne mellom matematikk, norsk og pedagogikk før studentene skal ut i grunnskolepraksis. Dette emnet er obligatorisk.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Skriftlig oppgave i gruppe (3-5 studenter). Gruppen skal lage en teoretisk begrunnet

plan for en læringsaktivitet i matematikk for en bestemt aldersgruppe. Den skriftlige gruppeoppgaven skal ha et omfang på maksimalt 3000 ord, og den vil bli vurdert med bestått/ikke bestått.

PrøvingPrøvingen vil være todelt:

1. En individuell skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven har et omfang på ca. 3000 ord, og den teller 40 % av totalkarakteren i emnet. Den skriftlige hjemmeoppgaven vurderes med karakter fra A til F.

2. Skriftlig eksamen. Studentene gjennomfører en skriftlig, individuell eksamen på fire timer. Skriftlig eksamen teller 60 % av den endelige karakteren i faget. Skriftlig eksamen vurderes med karakter fra A til F.

For å få endelig karakter i emnet må både den skriftlige hjemmeoppgaven og skriftlig eksamen være bestått.

Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

LitteraturDavidsen, H.S., Løge, I.K., Lunde, O., Reikerås, E. og Dalvang, T. (2008). MIO.

Matematikken – Individet – Omgivelsene. Oslo: Aschehoug. (50 sider)Doverborg, E. og Pramling Samuelsson, I. (2001): Små barn i matematikkens verden. Oslo: Pedagogisk forum. Hele boken. (140 sider)Solem I. og Reikerås E. (2008): Det matematiske barnet. 2. utg. Bergen: Caspar forlag. Hele boken. (270 sider)Kompendium (ca. 150 sider)

Anbefalt tilleggslitteratur:Magne, O. (2003): Barn oppdager matematikk. Klepp stasjon: Info vest forlag. Utdrag fra boken.Reikerås, E. (2008). Temahefte om Antall, rom og form i barnehagen. Oslo:

Kunnskapsdepartementet.

49

2.11 Sammenheng barnehage – skole (0 studiepoeng)Emnenr.: BFØ195

InnledningI andre studieår møter studentene problemstillinger knyttet til sammenhengen mellom barnehage og skole i et temaarbeid hvor fagene matematikk, norsk og pedagogikk inngår. Dette tverrfaglige temaarbeidet går over to uker etterfulgt av to ukers praksis i grunnskolen. Det er obligatorisk deltakelse i de to temaukene. Den obligatoriske deltakelsen er et vilkår for å framstille seg til praksis.

LæringsutbytteStudenten skal etter å ha gjennomført det tverrfaglige temaarbeidet

ha kunnskap om og forståelse for barns tallbegrepsutvikling i overgangen mellom barnehage og skole

ha kunnskap om mappemetodikk ha kunnskap om barns tidlige språkutvikling

Innhold problemløsende tilnærming til matematikkundervisningen barns tallbegrepsutvikling skriftspråksutvikling barnelitteratur tospråklige barn mappemetodikk

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Mappe

Studentene utarbeider hver sin presentasjonsmappe, som skal vise til faglig innhold og refleksjoner over egen læring. Undervisningen gis i form av forelesninger, refleksjonsarbeid i grupper og individuelt arbeid. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent.

Praksis – emnet BFØP25. Vurdering av studentens innsats i grunnskolepraksisen gjøres som en sluttvurdering av øvingslærer. Vurdering: Bestått/ikke bestått.

PraksisoppgaveI forbindelse med grunnskolepraksis får studentene en praksisoppgave som omfatter de tre fagene matematikk, norsk og pedagogikk. Denne skal gjøres i gruppe. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Omfang: 2000 ord

PrøvingFor å få avsluttende vurdering i emnet forutsettes at alle arbeidskrav er godkjent, frammøteplikt er oppfylt og praksis – emnet BFD/BFØP25 er bestått.

LitteraturDet presiseres at fagstoffet, som studentene skal arbeide med i dette temaarbeidet, er en del av den ordinære litteraturen i fagene matematikk, norsk og pedagogikk.

50

2.12 Naturfag med miljølære (10 studiepoeng) Emnenr.: BFØ230

InnledningFaget naturfag med miljølære skal gi studentene innsikt både i praktisk og eksperimenterende arbeidsformer i naturfaglige emner. Ulike aktiviteter i naturen kan gi barn unike naturopplevelser der sansing, glede og undring er viktige for at barn skal få et nært forhold til naturen uansett kulturbakgrunn. Studiet skal også gi forståelse hvordan naturen fungerer, og hvordan vi påvirker omgivelsene våre. I et miljøperspektiv er det viktig at naturområder rundt barnehagene blir tatt vare på, og at pedagogisk opplæring og aktiv bruk av utemiljøet/naturen er sentralt i denne sammenhengen.

LæringsutbytteEtter endt studium skal studentene

ha kunnskap om og forståelse for hvordan de kan fremme naturfaglige opplevelser hos barn

kunne se naturfaget i barnas lek kunne planlegge, reflektere og gjennomføre aktiviteter som kan bidra til å bygge opp

naturfagkunnskaper hos barn

InnholdStudiet i naturfag med miljølære omfatter fem hovedemner. Semesterplanene høst/vår vil vise hvordan de ulike emnene nedenfor blir organisert og omfanget av disse.1. Bioemner

artskunnskap: kjennskap til planter, trær og dyr i nærmiljøet økologi, planter og dyrs tilpasninger gjennom året miljølære, holdninger og etikk i forhold til naturen nærområdet/uteområdet planlegging av ulike uteaktiviteter

2. Astroemner månen og sola stjerner vær og klima årstidsvariasjoner

3. Helseemner menneskekroppen, sanser ernæring hygiene barnesykdommer

4. Teknologiemner teknikk og energi bli kjent med moderne teknologi som er viktig for barn

5. Eksperimenter med vann og luft med lys og lyd

51

Faglig kunnskapEtter studiet skal studentene

ha kjennskap til de vanligste dyreartene i nærområdet og deres økologi ha lært om de viktigste trær og planter og deres tilpasninger kjenne til vårt fysiske verdensbilde, årstidsvariasjoner og enkel astronomi ha kunnskap om menneskekroppen og enæring knyttet til små barn ha kunnskap til teknologiens betydning for små barn i et moderne samfunn kjenne til fortellinger og myter knyttet til naturfaglige temaer

Pedagogisk arbeid med barnEtter studiet skal studentene

kunne vurdere og planlegge uteområdet i og omkring barnehagen med tanke på naturopplevelser, lek og læring for barn på ulike alderstrinn og med ulike forutsetninger

være metodisk og praktisk skikket til å arbeide med naturfaglige emner i barnehage slik at de fremmer barnas naturinteresse

ha fått erfaringer i bruk av utemiljøet i kombinasjon med lek og tverrfaglige aktiviteter kunne fremme opplevelse, glede og nysgjerrighet om naturen kunne planlegge eksperimenter i ulike temaer, som fremmer lek hos, barn både ute og

inne

Samhandling og refleksjonEtter studiet skal studentene

ha et etisk reflektert syn på natur og miljø i samfunnet kunne vurdere og drøfte fagområdet med foreldre/foresatte og personalet i barnehagen

i et historisk flerkulturelt perspektiv ha lært om samarbeid med foreldre/foresatt om natur- og miljøfaglige temaer i

barnehagen

ArbeidsformerArbeidsformen vil være laboratoriegrupper. I laboratoriegruppene vil både teoretisk stoff (fagstoff og fagmetodisk stoff) bli gjennomgått og praktisk arbeid gjennomført (eksperimentelle forsøk, feltarbeid ute eller studentarbeid med mapper).

Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning, se pkt. 1.5 om regler for obligatorisk undervisning. Dette begrunnes i at mye av naturfagundervisningen er av praktisk karakter som studentene ikke kan tilegne seg ved selvstudium. I tillegg legges stor vekt på uteaktiviteter. Deler av det teoretiske pensumet må imidlertid tilegnes gjennom selvstudium. Undervisningen vil også bli relatert til arbeid i praksis. Didaktiske drøftinger vil knyttes til erfaringer som er gjort i praksisperioden

52

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteterPraktiske oppgaver

a) Gruppeoppgave med powerpoint-presentasjon av et fagtema (ca. fem-syv ark) som er tilpasset emnene i semesterplanene høst/vår. Studentene legger presentasjonen i egen oppgavemappe på it’s learning. Denne godkjennes av faglærer. Hensikten er å motivere til selvstendig arbeid med naturfaglige emner. Veiledning blir gitt av faglærer (ca. 0,5 time pr. gruppe).

b) Mappe: hver student skal levere tre laboratoriearbeider for høstsemesteret og to for vårsemester til godkjenning av faglærer. Innleveringsfrister og mappeinnhold blir definert av faglærer på it’s learning.

PrøvingAvsluttende vurdering i emnet er en individuell skriftlig eksamen på 4 timer. Studenten prøves i sentrale faglige emner og i fagmetodiske emner. Individuell skriftlig eksamen vil inneholde oppgaver fra alle fagemnene. Eksamen vurderes med bokstavkarakter.

Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

LitteraturDietrichs, E., Hurlen, P. og Toverud, K.C. (2002) Den forunderlige kroppen. Oslo: Gyldendal. Sidene 32-35.Johansson, S. (1995): Rundt i naturen - sammen med barna 1. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Sidene 8-10, 11-24, 28-40, 64-80, 50-63 og 162-212. Johansson, S. (1996): Rundt i naturen - sammen med barna 2. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Sidene 8-35 og 121-143.Kringleboten, Å (2004): Mat og ernæring. Oslo: Gyldendal Sidene 15-70 og 140-142.Thompson, J. [et al.] (2000). Barnets helse - en praktisk håndbok om barns helse og sykdommer, fra 0-12 år. Oslo: Aschehoug. Sidene 60-73, 76-80, 92-93 & 98-99.Vagn-Hansen, P. (1993): Barn – helse - miljø: Sunnhet og hygiene i barnehagen. Universitetsforlaget (ca. 100 sider).Wedøe, L. (2005). Fysikkaktiviteter i barnehage og småskole. Bergen: Fagbokforlaget. Sidene 27-50, 99-106 & 110-118.

53

2.13 Samfunnsfag (10 studiepoeng) Emnenr.: BFØ/BFD350

InnledningSamfunnsfaget skal i hovedsak bidra til at studentene forstår hvordan ulike faktorer i samfunnet utløser muligheter for barnehagen som virksomhet og representerer endringskrav i forhold til ledelse og organisering av arbeidet i barnehagen.

LæringsutbytteStudenten skal kunne:

forstå og forklare hvordan samfunnet representerer tekniske og institusjonelle omgivelser som påvirker organisering og virksomhetsplan i barnehagen.

forstå og forklare statens og kommunens ansvar for barnehagen ut fra et administrativt, politisk og velferdsperspektiv

redegjøre for hvilke styringsprinsipper stat og kommune bruker for å realisere politiske valg og barnehagens overordnete mål

redegjøre for hvordan ulike sosiologiske perspektiver bidrar til forståelse av sosial samhandling og ledelse i barnehagen

forklare hvordan arbeidsdelingen i barnehagen kan bidra til læring og utvikling for voksne og barn

analysere barnehagen ut fra teorier og metoder om organisasjonsteori og organisasjonsutvikling for å stimulere til kreative og innovative endringsbehov

InnholdStudiet i samfunnsfag omfatter tre faglige kunnskapsområder:

Barnehagens omgivelser i form av kulturelle, politiske, juridiske og økonomiske rammebetingelser.

Ledelse og virksomhetsplanlegging i barnehagen Barnehagen som organisasjon og samfunnsinstitusjon

De ovennevnte kunnskapsområdene skal dyktiggjøre studentens arbeid med barn og samtidig bidra til en kompetanse som fremmer studentens evne til samhandling og refleksjon.

Faglig kunnskapBarnehagens tekniske og institusjonelle omgivelserHovedemnet skal utvikle kunnskap om statens og kommunens rolle i utviklingen av barnehagesektoren i Norge. Det legges spesielt vekt på fremveksten av velferdsstaten og dens ansvar for å utvikle barnehagetilbudet som et offentlig gode. Kommunens utøvende rolle og delegerte myndighet understrekes ved å sette fokus på kommunal budsjettbehandling og planlegging, samt behovet for samarbeid mellom barnehagen, barnevernet og Pedagogisk – psykologisk tjeneste.. Ledelse og virksomhetsplanlegging i barnehagenHovedemnet skal utfordre studentene til å reflektere rundt den delen av lederrollen som omhandler den ytre ledelsen (fokus på barnehagens omgivelser), og hvilke konsekvenser samspillet mellom barnehagen og omgivelsene kan få for barnehagen som pedagogisk virksomhet.

54

Barnehagen som organisasjon og samfunnsinstitusjonHovedemnet setter fokus på barnehagen som organisasjon og samfunnsinstitusjon med spesiell vekt på å skape forståelse for hvorfor omstilling og endring er en naturlig del av virksomheten. Barns oppvekst i et historisk perspektiv fram til dagens moderne forbrukssamfunn vil også være sentralt.

Pedagogisk arbeid med barnDe forannevnte kunnskapsområder er viktige for at studentene skal kunne tilrettelegge pedagogiske aktiviteter for barn. Samfunnsfaget kan knyttes til studentenes praksis på flere måter, eksempelvis følgende:

kartlegging av barnehagens nærmiljø som grunnlag for utvikling av det pedagogiske arbeidet i barnehagen

analyse og vurderingsoppgaver i tilknytning til barnehagen som organisasjon og sosialiseringsarena

tilrettelegging slik at samfunnsfaglige emner kan ivaretas i barnehagen og for 6-åringer i grunnskolen

Samhandling og refleksjonFor å realisere læringsutbytte i faget vil samfunnsfaget bidra til å utvikle studentens evne til teoretisk refleksjon og forpliktende samhandling med ulike samarbeidspartnere internt og utenfor barnehagen. I løpet av undervisningen skal studentene:

utvikle forståelse for sammenhengen mellom samfunnsfaglig teori og praksis for å bidra til profesjonell bevisstgjøring

reflektere kritisk rundt ulike samfunnsvitenskapelige begreper, teorier og modeller som kaster lys over sosial samhandling i barnehagen og samspillet med omgivelsene

få økt forståelse for hvordan tverrfaglig og tverretatlig samarbeid kan bidra til å utvide kompetansen i forhold til nye behov hos barn

utvikle en forståelse for sammenhengen mellom samfunnsendringer og behovet for endringsberedskap hos ansatte i barnehagen

ArbeidsformerArbeidsformene tilpasses og varierer med læringsutbytte og innholdet i studiet. Studiebesøk, ekskursjoner, feltstudier, tverrfaglig arbeid og selvstendig innsamling av stoff kan være viktige arbeidsformer i samfunnsfaget. Likeledes vil problemorientert arbeid i basisgrupper være et viktig grunnlag for å forankre begreper og teorier som gjennomgås under forelesningene. Elektroniske hjelpemiddel (eksempelvis It’s learning) vil i stor grad bli benyttet som interaktiv arena for utveksling av informasjon, oppgaver og annet som er relevant for studentenes læringsutbytte.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteterFor å kunne få godkjent emnet Samfunnsfag må studenten ha godkjent:

oppmøte på de forelesninger som er obligatoriske og nedfelt i semesterplanen gruppearbeid i praksisperioden, omfang: 2000 ord. Vurdering: bestått/ikke bestått

PrøvingKriteriene for prøvingen er i samsvar med formulerte læringsutbytte og faglig innhold i studiet. Det legges vekt på å vurdere kunnskap, faglig innsikt og forståelse av begreper,

55

teorier og modeller som inngår i samfunnsfaget. Like sentralt vurderes evnen til å forankre disse kunnskapene gjennom ledelse og sosial samhandling med barn i barnehagen. Obligatoriske oppgaver og praksisoppgave må være godkjent for at studenten skal få vurdering i emnet.

Prøvingen er en todelt 4-timers skriftlig individuell prøve som består av:

1. En individuell flervalgsoppgave med til sammen 60 spørsmål, som teller 1/3. Bokstavkarakter.

2. To skriftlige essayoppgaver hvorav en skal besvares og teller 2/3. Bokstavkarakter

Pensumdelen som grunnlag for de to prøvingene vil fremgå av semesterplanen. Begge vurderingsdelene må være bestått for å få samlet karakter i emnet. Godkjent arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

Litteratur

Totalt omfang ca. 550 sider

Hyrve, G. og Sataøen, S. O. (2006). Samfunnsfag i førskolelærerutdanninga. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (Hele boka unntatt kap. 4 og 13) 235 s.Moen, K. H. (2006). Styring og samarbeid i barnehagen. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. 248 s.Kompendium: utvalgte artikler som utdyper noen emner i lærebøkene. (ca 60 sider)

56

3. Fordypningsemner

I sjette semester skal studentene ha 30 studiepoeng fordypningsemne. Hvilke fordypningsemner som tilbys, kan variere fra år til år og avhenger av hvor stort studentkullet er. Studentene velger fordypningsemne i løpet av fjerde semester i studiet.

Studieåret 2011/2012 tilbys disse fordypningene:

BFØ301 Organisasjon og ledelse BFØ335 Komparativ pedagogikk BFØ340 Drama BFØ365 Forming BFØ380 Musikk

Tidligere studieår har eksempelvis følgende emner blitt tilbudt:

Studieåret 2010/2011 tilbys fordypningene: Småbarnspedagogikk Drama Organisasjon og ledelse Musikk Komparativ pedagogikk

Studieåret 2009/2010: Småbarnspedagogikk Drama Forming Musikk Komparativ pedagogikk

Studieåret 2007/2008: Småbarnspedagogikk Forming Komparativ pedagogikk Barn i landskap Musikk Fysisk aktivitet i barnehagen med vekt på utemiljø

Studieåret 2008/2009: Småbarnspedagogikk Drama Komparativ pedagogikk Moderne barndom Fysisk aktivitet i barnehagen med vekt på utemiljø

57

4. Plan for praksisopplæringen

4.1 Praksisfeltet som læringsarenaRetningslinjer for praksis tar utgangspunkt i Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Rammeplanen slår fast at praksisopplæringen skal ha et omfang tilsvarende 20 arbeidsuker fordelt på studiet i sin helhet.

Førskolelærerutdanningen er en utdanning som kvalifiserer studenten til å bli pedagogisk leder i barnehage. I barnehagen er ingen enkeltfaktor mer avgjørende for kvaliteten enn førskolelæreren. Den kvalifiserte førskolelæreren skal ha en allsidig kompetanse.

For å bli en god førskolelærer beskriver Rammeplanen fem ulike kompetanseområder som studenten må utvikle i studiet:

faglig kompetanse didaktisk kompetanse sosial kompetanse endrings- og utviklingskompetanse yrkesetisk kompetanse

Disse kompetanseområdene er nærmere omtalt i pkt 4.7.

For at studenten skal utvikle en helhetlig lærerkompetanse er det viktig at studenten er en aktiv deltaker i møte med aktører på ulike læringsarenaer som f.eks. i praksisfeltet og i fagstudiene. Arenaene gir studenten ulike muligheter til å utvikle en variert kompetanse av teoretisk, praktisk og yrkesmessig karakter. Læring blir dermed en tilegning av kunnskap, som angår studentens identitetsutvikling. Det skjer blant annet gjennom at erfaringen studenten gjør i praksisbarnehagene blir sentrale utgangspunkt for fagstudiene. Dette gir studenten mulighet til å bearbeide, reflektere og analysere erfaringer fra praksis ut fra ulike faglige perspektiv. Både faglærere og ansatte i praksisbarnehagene har ansvar for å hjelpe studenten i denne utviklingen.

I førskolelærerutdanningen vektlegges praksis som en læringsarena. Praksis er sidestilt med det teoretiske studiearbeidet. Dette innebærer at praksis har en egenverdi som anses som like viktig som den kunnskapen studentene tilegner seg i den teoretiske undervisningen i studiet.

4.2 Administrative retningslinjer for praksis Praksis Praksisemner gir ikke studiepoeng.

Praksisbegrepet omfatter barnehagepraksis, grunnskolepraksis, andre former for pedagogisk arbeid (yrkesutøvelse) i institusjoner for barn, prosjektarbeid, ekskursjoner m.m.

Praksis kan ha form av periodepraksis og/eller punktpraksis.

Den praktiske opplæringen i barnehage skal være styrende for en yrkesrettet førskolelærerutdanning. Praksisbarnehagene skal tilby studentene varierte praksiserfaringer, som kan gi en innføring i yrket. Denne praktiske delen av utdanningen må være allsidig, med stigende

58

krav til selvstendighet og ansvar. Studentene skal lære å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring.

PraksisbarnehagerPraksis gjennomføres vanligvis i en av våre praksisbarnehager.

Det inngås en samarbeidsavtale med den enkelte praksisbarnehage. Avtalen regulerer forhold tilknyttet gjennomføring av praksis. Lønns- og arbeidsvilkår reguleres av avtaler mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Utdanningsforbundet og avtaler mellom UiS og praksisbarnehagene (Rundskriv F-04-05).

Praksis i utlandet Det gis også anledning til å søke om praksisgjennomføring i utlandet i 3. studieår. Studenter gis informasjon om søknadsprosedyrer og søknadsfrister i god tid før praksisperiodene. Kontaktperson er praksiskoordinator.

TaushetspliktI praksisperioden er studenten et ansvarlig medlem av personalgruppen.

Forvaltningsloven § 13 omhandler taushetsplikt. Studentene blir av UiS gjort kjent med denne paragrafen, og skriver under erklæring om taushetsplikt ved studiestart 1. studieår. Det underskrevne taushetsløftet blir arkivert ved Institutt for førskolelærerutdanning og gjelder for hele studietiden. Erklæring om taushetsplikt skal leveres til praksiskoordinator innen angitt frist (men ikke senere enn 3 uker før første praksisperiode starter).

PolitiattestI henholdt til Forskrift om politiattest ved opptak til høgere utdanning, fastsatt i Kongelig Resolusjon av 16. mars 2001, skal alle studenter levere inn politiattest. Studenter som ikke har levert politiattest eller erklæring om taushetsplikt innen fristen, vil ikke kunne gå ut i praksis. Politiattesten leveres til opptakskontoret ved Universitetet i Stavanger. Politiattest er gyldig i 3 år. Hvis studiet varer lengre enn 3 år, må studenten levere inn en ny politiattest.

ReiseutgifterDekning av reiseutgifter er et tilbud som universitetet av eget initiativ i enkelte tilfeller gir til studentene. Dette er derfor ikke noe man har et krav på, men noe som universitetet etter en rimelighetsvurdering kan tildele. Eventuell dekning av reiseutgifter må alltid avtales før praksis.

I forbindelse med reiser til og fra praksissted, kan studenten få dekket utgifter som legitimeres som ekstrautgifter utover det studenten ellers bruker i reiseutgifter til og fra studiestedet. I fratrekk kommer studentens vanlige reiseutgifter til UiS. Egenandel er lavest gjeldende takst for offentlig transport mellom bosted og UiS. Reiseutgifter til praksissteder i Stavanger dekkes ikke.

Dersom studentene har mulighet til å komme seg til praksisstedet ved hjelp av kollektiv transport, dekker ikke universitetet utgifter til bruk av bil. I særlige tilfeller, f.eks. når det er nødvendig å bruke egen bil, må studenter på forhånd avtale dette med praksiskoordinator. Skjema for refusjon av reiseutgifter fås hos praksiskoordinator.

PraksisplassPraksiskoordinator er ansvarlig for å fordele praksisplasser.

Studenter bør unngå å komme til følgende praksisbarnehager av habilitetshensyn:

59

der de selv har jobbet

der de har egne barn

der nære slektninger er tilsatt

Klagerett og klagefristGjeldende Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Forskriften finnes på www.uis.no.

4.3 Regler og prosedyrer All informasjon vedrørende praksis gjøres tilgjengelig på it’s learning i “Praksisnettverk”.

Praksisnettverket er opprettet som et prosjekt på UiS sitt nettbaserte læringssystem. Alle studentene som skal ut i praksis må delta i dette prosjektet. Studenten har plikt til å informere praksiskoordinator hvis det oppstår problemer med Praksisnettverket, for eksempel om studentene ikke har tilgang til prosjektet ”Praksisnettverket”, eller ikke kan finne riktig informasjon for deres praksis.

Praksis og all undervisning i forbindelse med praksis er obligatorisk.

Den obligatoriske undervisningen er spesifisert i semesterplanene. Unnlater studenter å møte til praksisforarbeidsmøte, -forberedelser eller – etterarbeid, vil de ikke kunne gjennomføre gjeldende praksisperiode. Studenten må gjennomføre ny praksis ved neste ordinære praksisperiode tilknyttet sitt trinn. Ikke gjennomført praksis får konsekvenser for studentenes videre studieprogresjon.

Instituttleder kan gjøre unntak fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse ved praksisforarbeidsmøter, -forberedelser eller – etterarbeid. Gyldig fravær må dokumenteres. Institutt for førskolelærerutdanning behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dokumentasjon leveres praksisadministrasjonen innen 5 dager etter gjeldende obligatorisk praksis eller praksisundervisning.

Arbeidskrav knyttet til praksis, må være godkjent før praksisperioden i sin helhet kan godkjennes. Blir arbeidskravet ikke godkjent før neste praksisperiode begynner, skal studenten nektes adgang til neste barnehagepraksis. Da vil 1. forsøk i praksis bli registrert som ikke bestått.

I praksisperiodene skal studentene rette seg etter lover, forskrifter, vedtekter, instrukser m.m. som gjelder for den barnehage/institusjon de har praksis i.

I henhold til eksamensreglementet ved UiS, regnes obligatorisk praksis som prøving. Studentene er selv ansvarlige for å melde seg opp til praksis minst 4 uker før barnehagepraksis begynner. Oppmelding til grunnskolepraksis må skje 6 uker før praksisperioden begynner. Oppmelding til praksis gjøres på StudentWeb. Studentene skal selv kontrollere at de er oppmeldt til praksisemnet. Hvis studenten glemmer å melde seg opp til praksis, gjennomføres denne neste gang tilsvarende praksis organiseres.

Trekk under praksis regnes som forsøk. En student har anledning til å trekke seg fra praksis senest 3 uker før start. Søknaden leveres til praksiskoordinator.

Etter Universitetets forskrifter om eksamen kan studenten bare framstille seg til praksis to ganger (Se gjeldende Forskrifter om eksamen ved Universitetet i Stavanger). Det betyr at en student som har hatt to forsøk på samme praksisperiode med vurderingen ikke bestått, ikke får vitnemål som førskolelærer ved UiS.

60

PraksisoppgaverPraksisoppgave regnes som en skriftlig innlevering etter reglementet for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultet. Studenter som får ”ikke bestått” på praksisoppgaver, vil få adgang til å forbedre sin oppgave. Totalt gis det 3 forsøk pr. oppgave. Hvis praksisoppgaven ikke er levert/ poststemplet innen fastsatt innleveringsfrist regnes dette som et forsøk. Karakteren Ikke Bestått etter tredje forsøk med samme praksisoppgave, medfører at denne praksisperioden blir registrert som Ikke bestått. Studenter som har fått restpraksis grunnet gyldig fravær, og ikke er ferdig med praksisen før innleveringsfrist, vil få ny innleveringsfrist for praksisoppgaven.

Studenter som tar praksis i en annen rekkefølge enn vanlig, som gjennomfører sin praksis i utlandet, eller som har fått godkjent tidligere praksis, skal få alternative/ erstattende praksisoppgaver i fagene. Instituttet vurderer disse tilfellene individuelt med hensyn til hvilke oppgaver og obligatoriske aktiviteter studentene skal gjennomføre.

Informasjon til personalet og foreldre i praksisbarnehagen:Studenten har ansvar for å informere personalet og barnas foreldre om sin praksisperiode. Forslag til presentasjon distribueres til studenter og praksisbarnehager i forkant av den enkelte praksisperiode. Presentasjonen skal inneholde et bilde av studenten.

ArbeidstidStudentens arbeid i praksisperiodene skal tilsvare 37,5 t. pr. uke.

Studenten skal vanligvis være i barnehagen 32,5 timer pr. uke/ 6,5 timer pr. dag inklusiv pauser og veiledningstid. Studenten skal så langt det er mulig være til stede i praksislærers arbeidstid. Studenten kan ikke, som en fast ordning, ha lange dager for å opparbeide fridager.

I praksisperioden følger studenten de fridager Universitetet i Stavanger setter opp. Studiedager er å betrakte som arbeidsdager.

Studenters fravær eller permisjon i praksisPraksis er obligatorisk.

Det gis vanligvis ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse.

For å få avsluttende vurdering i den enkelte praksisperiode gjelder plikt om minst 80 prosent tilstedeværelse. Selv om fraværet regnes som ”gyldig”, har praksislærer rett til å kreve at studenten tar igjen alle fraværsdager, hvis det ellers ikke er mulig å vurdere studentens praksis.

Er studentens fravær høyere enn 20 % skal praksislærer gi melding til Institutt for førskolelærerutdanning ved praksiskoordinator. Studenter med for høyt fravær i praksis vil ikke kunne gjennomføre utdanningen med normert studieprogresjon. Dersom fraværet er høyere enn 20 % i en praksisperiode, må studenten ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Denne avgjørelsen tas i samarbeid mellom praksislærer og UiS, og bygger på en helhetlig vurdering.

Ved sykdom og annet fravær må studenten samme dag melde fra til praksislærer. Egenmelding kan brukes kun en gang per praksisperiode. Fravær ved sykdom utover tre sammenhengende dager må dokumenteres med legeerklæring. Legeerklæring leveres til praksislærer. Praksislærer fører oversikt over studentens fravær. Fravær markeres på

61

vurderingsskjemaet som sendes til praksiskoordinator innen en uke etter endt praksis. Dokumentasjon i forbindelse med fraværet må vedlegges.

Alt fravær fra praksis må være dokumentert. Studenter med fravær som ikke godkjennes som gyldig, vil få ”Ikke bestått” i praksis.

Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Instituttet behandler og avgjør hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert til praksislærer i løpet av praksisperioden og heller ikke til praksisadministrasjonen innen 5 dager etter endt praksis, vil studenten bli registrert med et praksis/eksamensforsøk.

I særlige tilfeller kan studenter søke om permisjon fra praksis. Søknaden leveres praksiskoordinator.

AvspaseringDersom studenten deltar i møter utenom den ordinære arbeidstid, kan inntil 2 dager avspaseres. Avspaseringstid regnes time mot time. Studenten og/eller praksislærer kan ikke avspasere på praksisperiodens siste dag.

Møter i universitetets styringsorganerStudenten har rett til permisjon fra barnehagen innen rimelige grenser for å delta i møter i universitetets interne styringsorganer (for eks. studentråd, trinnråd). Dette registreres vanligvis ikke som fravær. Permisjon for å delta på slike møter søkes i god tid hos praksiskoordinator. Praksiskoordinator informerer praksisbarnehagene om innvilgede søknader.

Praksislæreres fravær eller permisjon i praksisDersom praksislærer er syk, skal styrer gi beskjed til praksiskoordinator snarest. Praksisbarnehagen/ barnehagens styrer/eier skal i slike tilfeller sørge for at funksjonen som praksislærer blir ivaretatt.

Møter i forbindelse med praksisperiodeneForarbeidsmøter

Forarbeidsmøter ved UiS avholdes i forkant av praksisperioden. Vanligvis vil dette være det første møtet mellom student og praksislærer. Forarbeidsmøtene er obligatoriske både for studenter og for praksislærere/praksisbarnehagene. De faglærerne som er tilknyttet trinnet er ansvarlige for forarbeidsmøtene. Forarbeidsmøter kan ha forskjellig innhold og møtestruktur. Enkelte møter organiseres kun for studenter alene, eller kun for praksislærere.

Informasjonsmøte i barnehagen organiseres av barnehagens styrer i samarbeid med praksislærere og må gjennomføres i løpet av de to første dagene i praksisperioden. Det forventes at studentene får et helhetlig bilde av denne barnehagen som organisasjon. Møtets varighet er satt til 2 timer.

Det kan avholdes flere obligatoriske møter som er knyttet til praksisopplæringen. Møteinformasjon legges ut på It’s Learning i Praksisnettverket.

Drøftingsforum. Dette gjennomføres vanligvis i forbindelse med praksisperioder som er lengre enn 3 uker. Faglærer, pedagogikklærer og praksislærer møtes i små grupper. Her drøftes praksisperioden og den enkelte students arbeid i praksis. Denne drøftingen danner, sammen med praksislærernes erfaringer med studenten i praksisperioden, grunnlag for vurdering av studentene. I tillegg til dette har praksislærere mulighet til å utveksle erfaringer.

Praksisperioder som hører til det siste studieåret, har vanligvis ikke drøftingsforum.

62

Praksisbesøk finner sted i barnehagen og er et møte mellom fag- eller pedagogikklærer, praksislærer(e) og student(er). Læreren kommer vanligvis kun på praksisbesøk ved praksisperioder lengre enn 3 uker. I det siste studieåret kommer lærere på praksisbesøk kun ved behov. I praksisbesøket inngår observasjon og veiledningssamtale. Det er studentens læring som er i fokus. Læreren skriver ved behov en rapport fra praksisbesøket.

Praksislærerdag. Dette er en møtedag for praksislærerne ved UiS. I løpet av studieåret organiseres det ca 3-4 praksislærerdager med variert innhold. Vanligvis inneholder en slik dag et forarbeidsmøte for neste praksisperiode, et praksislærerråd og en faglig forelesning.

Praksislærerrådet er sammensatt av praksislærere, lærere i pedagogikk og praksiskoordinator. Instituttleder og studiekoordinator møter ved behov. Rådet har et særlig ansvar for å utvikle praksis i studiet sett i helhetsperspektiv. Innholdet kan variere. For eksempel kan praksislærerrådet inneholde informasjonsformidling, foredrag, kollegaveiledning, erfaringsutveksling, gruppearbeid osv.

Styringsgruppen for praksisbarnehager består av 4-5 representanter fra ulike praksisbarnehager. Styringsgruppens oppgave er å jobbe med diverse spørsmål relaterte til praksis praksisopplæringen ved Institutt for førskolelærerutdanningen.

4.4 Samarbeidspartnere i praksisopplæringen -ansvarsfordelingPraksisbarnehager, praksislærere og studenter må sette seg inn i informasjon gitt av Institutt for førskolelærerutdanning før den enkelte praksisperiode begynner. Praksisinformasjonen gjøres tilgjengelig for studenter og praksislærere via Praksisnettverk på it’s learning ca. 14 dager før praksisperiodens begynnelse.

Praksisbarnehagens ansvar v/styrer legge tilrette for praksisopplæring i barnehagen i henhold til de lover og regler

som gjelder i følge samarbeidsavtale med UiS koordinere praksisaktiviteten i barnehagen informere barnehagens ansatte om studentenes praksis finne vikar ved praksislærers sykdom sende refusjonsregning organisere og veilede informasjonsmøtene i barnehagen informere studentene om styrers rolle og barnehage som organisasjon sørge for at barnehagen alltid er tilstrekkelig representert i praksislærerrådet og

andre møter

Å ha funksjon som praksislærer innebærer å ha ansvar for å legge tilrette for at avdelingen blir en god læringsarena for studenten være en god rollemodell for studenten skrive veiledningskontrakt med studentene veilede studenten i det daglige og i formelle ukentlige samtaler veilede studenten i arbeid med skriftlige oppgaver ivareta den formelle ledelsen også når studenten leder oppgaver se til at studentens arbeid utføres i tråd med rammeplan for barnehagen delta i drøftingsforum vurdere studenten, sette den endelige karakteren,

63

samarbeide med faglærer, pedagogikklærer og student om å planlegge og bearbeide studentens oppgaver og erfaringer i praksisperioden

delta under praksisbesøk fra universitetet delta på praksislærerråd

Faglærers ansvar ha hovedansvaret for at innholdet i praksisperioden og studentens arbeid er faglig

forankret samarbeide om studentens oppgaver og erfaringer i praksisperioden vurdere skriftlige oppgaver avklare tidspunkt for praksisbesøk i god tid med praksisbarnehage/student gjennomføre praksisbesøk til student og praksislærer, ved behov skrive rapport

fra praksisbesøk melde fra til pedagogikklærer når en student står i fare for å vurderes til ikke

bestått delta i praksisforarbeidsmøter, -oppsummering og drøftingsforum

Pedagogikklærers særlige ansvar i tillegg til oppgaven som andre faglærere har, skal pedagogikklærer ha et

overordnet ansvar for at praksisopplæringen blir helhetlig og yrkesrettet, i samsvar med rammeplanen for utdanningen

besøke studenter i praksis besøke og veilede studenter som står i fare for å få perioden vurdert til ikke

bestått besøke studenter som av andre årsaker har behov for oppfølging i praksis lede og gjennomføre drøftingsforum delta og planlegge praksislærerråd/ - kurs kvalitetssikre innhold på praksisskjemaer før alle praksisperioder

Studentens ansvar samarbeide med praksisbarnehagen og faglærere om oppgaver som skal utføres i

praksisperioden være aktiv i å planlegge og bearbeide praksiserfaringer og å ta ansvar for egne

læringsprosesser sette seg inn i regler og rutiner og barnehagens årsplan overholde taushetsplikt skrive kontrakt med praksisbarnehagen holde seg orientert om informasjon gitt fra universitetet om studenters arbeid i

praksis ved krav i oppgaveteksten gi praksislærer en kopi av den ferdige praksisoppgaven samarbeide med praksislærer og faglærere om å planlegge, gjennomføre og

vurdere fagdidaktiske opplegg i barnehagen eller grunnskolen sette seg inn i rammer og vilkår for praksis levere et skriftlig veiledningsgrunnlag til praksislærer i forkant av

veiledningssamtale

Praksisadministrasjonens ansvar ha overordnet faglig ansvar for praksisperioden fordele praksisplasser svare på spørsmål angående avtale om praksisopplæring og samarbeidsavtale

64

svare på prinsipielle spørsmål angående praksis være med på samtaler dersom det oppstår konflikter mellom student og

praksisbarnehage innkalle studenter som har fått ikke bestått i praksis til samtale og utarbeide

alternativ studieprogram for praksis gi tilbud om forelesninger og kurs for praksislærerne utbetale refusjonskostnader i forbindelse med praksis samle vurderingsskjemaene fra praksis og videresende praksisresultatene til

registrering

4.5 Veiledning i praksisperioden VeiledningPraksisopplæringen skal være veiledet.

Veiledning er en faglig drøfting eller samtale mellom praksislærer og student(er) som kan være problemavklarende, utforskende og handlingsutviklende. Veiledning i praksis gis i tilknytning til planlegging av organiserte og daglige aktiviteter. Imidlertid kan også andre relevante temaer tas opp. Målet for veiledning er å stimulere til utvikling av en reflektert og integrert praksisteori hos studentene. Praksislærer bistår studenten i å utvikle en økt bevissthet om begrunnelser for og konsekvenser av egne handlinger.

Studentens utbytte fra praksis er avhengig av kyndig veiledning, noe som igjen bygger på praksisbarnehagens og praksislærers evne til å gi rom for studentens egne erfaringer, undring og refleksjon.

Veiledende norm for organiserte veiledningssamtalene er 2 timer pr. uke pr. student. Veiledning kan foregå på ulike måter; ved individuelle samtaler med studenten, felles veiledning med to studenter eller som veiledning av en gruppe studenter i en praksisbarnehage. Praksislærer og student må vurdere om denne veiledningstiden er tilstrekkelig ut fra behov. De vurderer også hvordan veiledningstiden skal disponeres. Er behovet for veiledning stort, skal praksisbarnehagen legge til rette for at dette behovet dekkes.

Det forutsettes også at det foregår veiledende samtaler under det daglige arbeidet mellom praksislærer og student. Denne type veiledning vil inngå som en naturlig del av samarbeidet mellom student og praksislærer.

Det kreves at student og praksislærer er godt forberedt til veiledningssamtalene. Studenten skal alltid levere inn skriftlig veiledningsgrunnlag i forkant av veiledningstiden. Dette må leveres til praksislærer minst en dag før planlagt veiledning.

VeiledningsgrunnlagDet skriftlige veiledningsgrunnlaget er et arbeidsredskap for praksislærer og student. Det er et hjelpemiddel for å planlegge og forstå didaktisk arbeid. Det kan brukes i forhold til praksisoppgavene og i forhold til annet arbeid i barnehagen. Ved å ta utgangspunkt i studentens på forhånd innleverte veiledningsgrunnlag, skal praksislærer hjelpe studenten til å reflektere over egne og andres planer og handlinger.

Et veiledningsgrunnlag kan utformes på mange måter og innholdet vil kunne variere. Hvis UiS ikke har definert hvilken mal som skal brukes, må praksislærer avgjøre dette. Det må avklares i kontrakten mellom praksislærer og student hvordan veiledningsgrunnlaget skal brukes. Det er imidlertid viktig at alle forhold som har betydning for planlegging, handling og vurdering, blir tydeliggjort.

65

Veiledningen skal inneholde følgende elementer

veiledningskontrakt mellom praksislærer og student som utformes i første praksisuke

ukentlige avtalte, forberedte veiledningssamtaler der studenten i forkant leverer et veiledningsgrunnlag

studenten presenterer sine mål for videre utvikling

vurdering av studentens arbeid i praksisperioden

4.6 Vurdering av praksisPraksislærer har ansvaret for å vurdere studentenes innsats i praksis. Vurderingskriteriene er presentert på vurderingsskjemaet som distribueres av Institutt for førskolelærerutdanning.

Praksisperioden blir vurdert til bestått/ ikke bestått. Studenten skriver under på at hun/han er gjort kjent med den endelige vurderingen. Studenten skal ha kopi av vurderingene. Kopi av vurderingsskjemaet skal oppbevares av studenten.

Løpende tilbakemelding/ vurdering

Målet med den muntlige løpende vurderingen er å gi studenten en tilbakemelding slik at hun/han kan forbedre eget arbeid og videreutvikle veiledningsforholdet.

Midtveisvurdering

Praksislærer skal midtveis i de praksisperiodene som er lengre enn 3 uker, foreta en skriftlig vurdering av studenten. Midtveisvurdering skrives etter at studenten har møtt i praksis halvparten av obligatorisk tid i denne praksisperioden.

Oppnår studenten vurderingen ”bestått”, arkiveres denne i den enkelte praksisbarnehage. Oppnår studenten vurderingen ”ikke bestått”, skal midtveisvurderingen sendes praksiskoordinator så snart vurderingen er foretatt.

Dersom det er tvil om studenten vil bestå praksis, skal praksiskoordinator og pedagogikklærer kontaktes umiddelbart.

Sluttvurdering

Foretas skriftlig i alle praksisperioder. Sluttvurderingen gjøres kjent for den enkelte student på siste dag i praksisperioden. Hvis studenten har fått utvidet praksis i form av restpraksis, skal sluttvurderingen skrives når praksisperioden er gjennomført i sin helhet.

Vurderingsskjemaet er todelt:

I. Vurdering av studentens praksis ut fra fem kompetanseområder.

II. Praksislærers råd til studenten i forbindelse med videre utviklingsmål. Denne delen av vurderingsskjemaet skal studenten legge frem for neste praksislærer ved starten av ny praksisperiode.

I forbindelse med neste praksisperioden skal studenten presentere sine mål for videre utvikling. Studenten skal ta utgangspunkt både i praksislærers vurdering / råd fra forrige praksisperiode og studentens egne utviklingsmål. Dette gjøres skriftlig, og det presenteres som en del av første veiledningsgrunnlag til praksislærer.

66

Praksislærer sender sluttvurderingen til praksiskoordinator innen en uke etter fullført praksis. Vurderingsskjemaene er et internt arbeidsdokument og kan ikke brukes som en bekreftelse på studentens erfaringer i praksis, for eksempel i forbindelse med en jobbsøknad.

Retningslinjer for vurderingen ”ikke bestått” praksisStudenter får vurderingen ”ikke bestått” i praksis dersom han/hun ikke oppfyller de krav som stilles til praksisperioden. Praksislærer vurderer studentens gjennomføring av praksis etter de fem kompetanseområdene presentert under pkt 4.7 og den enkelte praksisperiodes mål og krav til innhold.

Prosedyre ved vurderingen ”ikke bestått” praksisDersom det er tvil om studenten vil bestå første del av praksis, skal hun/han ha beskjed om dette senest ved midtveisvurderingen. Praksislærer formidler midtveisvurderingsskjemaet ”ikke bestått” til studenten skriftlig i tilknytning til veiledning. Her tydeliggjøres hva som forventes av studenten videre i praksisperioden.

Ligger studenten an til ikke bestått praksis, skal praksiskoordinator og pedagogikklærer underrettes umiddelbart. Pedagogikklærer skal kontaktes slik at hun/han kan besøke barnehagen for å ha en samtale med student og praksislærer.

Selv om studenten ved midtveisvurdering virker skikket/egnet for førskolelærerrollen, kan det likevel i siste del av praksisperioden oppstå situasjoner som fører til at studenten ikke består praksis. I slike tilfeller skal praksislærer skriftlig formidle vurderingen ”ikke bestått” til student og praksiskoordinator så tidlig som mulig i praksisperiodens andre del. Skjemaet ”Melding om fare for ikke bestått praksis” skal benyttes. Praksislærer skal også kontakte pedagogikklærer/kursleder for å avtale en samtale og veiledning.

Eventuelle dokumenter skrives under av praksislærer og student. Vurderingen vil uansett være gyldig, uavhengig av om studenten har signert eller ikke.

Studenter som får ”ikke bestått” etter endt praksis, blir innkalt til samtale.

Ny/ utsatt praksisStudieforløp ved ny/utsatt praksis

Praksisperiodene tas i den rekkefølge som er beskrevet i studieplanen.

For å gå videre til ny praksisperiode neste studieår, må praksisperioden fra forrige studieår være bestått. Grunnskolepraksis 2. studieår og fordypningspraksis 3. studieår kan gjennomføres selv om studenten har annen praksis utestående i samme studieår.

Hvis praksis må tas i en annen rekkefølge, må det søkes om unntak i studentens avtalte utdanningsplan. Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten.

Det er praksislærer som gir vurderingen bestått/ ikke bestått. I tilegg må praksisoppgave være godkjent av faglærer. Studenter som får vurderingen ”ikke bestått”, eller som ikke får gjennomført praksis til ordinær tid, må gjennomføre ny praksisperiode neste gang tilsvarende ordinær praksisperiode arrangeres. Ved gjennomføring av ny praksis skal det også skrives ny praksisoppgave.

4.7 De fem kompetanseområdeneStudentens arbeid i praksis skal vurderes ut fra fem kompetanseområder. I de ulike studieårene må vurdering av kompetansen sees i forhold til innhold, mål og vurderingskriterier som presenteres på vurderingsskjemaene for den enkelte praksisperiode.

67

Faglig kompetanseDenne kompetansen krever at studenten har kjennskap til teorier og begreper som står sentralt i fagene tilknyttet førskolelærerutdanningen. Det kreves også at studentene mestrer de praktiske ferdighetene som knyttes til disse fagene. Studentens arbeid i praksis skal ha faglige kvaliteter, og de skal kunne se sammenhenger i og mellom fagene, og mellom teori og praktisk yrkesutøvelse. Studenten skal ha kunnskaper om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag.

I praksis skal studentene kunne bruke faglige begrep og teorier for å belyse og forstå situasjoner i barnehagen kunne begrunne egne handlingsvalg i lys av teori kunne analysere teorier, erfaringer og innsikter på tvers av fag kunne reflektere ved hjelp av faglige begrep og delta i samtaler med det øvrige

personalet kunne vise evne til etiske refleksjoner og ta valg og gjøre vurderinger ut fra etisk

innsikt

Didaktisk kompetanseDenne kompetansen innebærer evnen til å legge til rette for barns utvikling og læring i barnehagen. Didaktisk kompetanse krever at studenten kan begrunne sine valg i det pedagogiske arbeidet, samt å planlegge og gjennomføre pedagogiske virksomheter i samsvar med barnehagens planverk. Studenten skal ha evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov, og evne til å sette i verk forebyggende tiltak.

I praksis skal studenten kunne legge til rette, gjennomføre og vurdere lærings-, utviklings- og sosialiserings

prosesser for barn kunne ta barnas perspektiv kunne drøfte didaktiske valg og kunne begrunne dem

Sosial kompetanseEn førskolelærer skal arbeide med å fremme sosial kompetanse hos barna i barnehagen. Denne kompetansen krever at studentene bevisst arbeider med egen sosiale kompetanse i praksis, samt å legge til rette for og utvikle denne kompetansen hos barn i praksisbarnehagen.

Studenten skal vise forståelse for betydningen av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede, humor og opplevelse av mestring for alle. Studentene må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere og kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning.

I praksis skal studentene være en god rollemodell for barn vise gode evner og vilje til samhandling og kommunikasjon med barn og voksne være åpen og tydelig i sin kommunikasjon med barn og voksne ta ansvar og samtidig dele ansvar med andre ha empati og kunne vise omsorg kunne lede barn og voksne i aktiviteter ha fokus på å fremme barns basiskompetanse

Endrings- og utviklingskompetanse

68

Denne kompetansen innebærer at barnehagen og dens ansatte er villige til å tilpasse seg endringer i samfunnet for øvrig, samt å være nyskapende i arbeidet med å utvikle barnehagens virksomheter. Studenten skal vise evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen.

I praksis skal studentene se arbeidet i barnehagen i lys av endringer og behov i samfunnet for øvrig få innblikk i barnehagens eget kompetanse- og utviklingsarbeid være åpen for endring av og nytenkning omkring det pedagogiske arbeidet i

barnehagen vise hvordan han/hun kan ta vare på det som er verdifullt

Yrkesetisk kompetanseDenne kompetansen innebærer at studenten må se sammenheng mellom allmenn moral og etikk og de særskilte krav yrket stiller. Spesielt viktig er informasjons- og taushetsplikt som er knyttet til studentenes samvær med barn, foreldre og ansatte i praksisbarnehagen. Studenten skal vise evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåter og over etiske utfordringer i yrket.

I praksis skal studentene vise evne til etisk refleksjon, utøve skjønn og begrunne sine valg og handlinger ut fra

etiske prinsipper få oversikt over lover og regler som regulerer barnehagenes virksomhet

4.8 Studentens arbeid i praksisPraksis - profesjonsutøvelseBegrepet praksis må forstås vidt. Det er viktig at studentene får så allsidig praksis som mulig fra barnehagen i løpet av alle praksisperiodene. Hovedansvaret for selve gjennomføringen av praksisen i barnehagen har styrer i samarbeid med barnehagens praksislærere.

I praksisopplæringen skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en førskolelærer. Det er veldig viktig for studentene å lære av gode rollemodeller i ulike arbeidssituasjoner. Læring må skje via jevnlige observasjoner og refleksjoner, men hovedvekten må legges på å gi studentene egen erfaring i å utøve yrket. Studentene skal få erfaring med å samhandle med barn og grupper av barn i ulik alder, med ulik bakgrunn og med ulike forutsetninger.

Studentene skal i løpet av tiden i barnehagen få erfaring med de vaktordninger barnehagen benytter. Studentene skal delta på flest mulig møter, som finner sted i løpet av praksisperioden. Praksislærer avgjør hvilke møter studentene skal delta på.

Det forventes at studentene får en god oversikt over barnehagens og avdelingens planleggingssystem. Alle praksisperiodene må tilby erfaring og kunnskap om hva en pedagogisk ledelse er. Studentene må få erfaringer med å være ledere for barn og voksne.

Foreldre- og personalsamarbeid må ses som viktig del av praksisen.

Studentene må få være med på assistentveiledning for å skaffe seg nødvendig rutine og erfaring med både individuell og gruppeveiledning i forhold til assistentene. Vi viser i denne sammenheng til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, kapittel 1.7: ”Barnehagen

69

skal ha en pedagogisk ledelse. Styrer og pedagogisk leder har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. De er også ansvarlige for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver. Styrers oppgave innebærer å sørge for at de enkelte medarbeidere får ta i bruk sin kompetanse.

Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse.”

Studentene må få være til stede på foreldresamtaler, dersom dette er mulig.

Mye av arbeidet må knyttes til direkte arbeid med barna, der noe er spontant og preget av her-og-nå-situasjoner. Annet arbeid skal være forberedt gjennom didaktisk planlegging og presenteres skriftlig. Studentene skal gjennomføre de pedagogiske aktivitetene som tilhører barnehagens hverdag. Både det spontane og det planlagte arbeidet skal danne grunnlag for refleksjon og veiledning.

Studentene er i en læresituasjon og skal tilegne seg kunnskap om hva pedagogisk arbeid innebærer. Samtidig skal de i størst mulig grad fungere som en av personale og vise hva de kan i direkte arbeid med barn. De skal både lære og prestere, og utviklingen på begge områder skal vurderes av praksislæreren.

Praksisopplæringen skal legges opp slik at studentene • får innsikt i allsidig pedagogisk arbeid, med hovedvekt på barns lek og læring

• får samhandle med barn enkeltvis og i grupper og får innsikt i barnehagen som viktige læringsarena

• får ledererfaring gjennom samarbeid med og ledelse av personalgrupper, innsikt i styrerens oppgaver og i samarbeidet med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere

• får innsikt i flerkulturelle utfordringer i forhold til barn og familier

• får innsikt i hvordan barnehagen kan forebygge problemer og gi hjelp til barn med særskilte behov

• analyserer praksiserfaringer i lys av teori, rammeplanen for barnehagen og barnehagens prioriteringer og satsinger

• utvider refleksjonsgrunnlaget fra personlig mestring til å omfatte pedagogisk fellesskap og historiske, kulturelle og politiske fenomener knyttet til barnehagen som samfunnsinstitusjon

• møter praksisfeltet som arena for utforskning og refleksjon over eget studiearbeid og for innhenting av kunnskap

(Rammeplan for førskolelærerutdanningen)

Lederdager Studentene bør i løpet av studiet gjennomføre minst 18 lederdager. Antall gjennomførte lederdager i hver periode skal noteres på skjemaet for praksisvurdering. Lederdagene skal inneholde skriftlig planlegging, gjennomføring og evaluering av pedagogisk arbeid gjennom bruk av didaktisk tenkning. Videre skal det handle om å utøve pedagogisk ledelse i forhold til barna i hverdagsaktiviteter og i her-og-nå-situasjoner. Lederdagene skal også inneholde ledelse av personalet.

Oppgaver / arbeidskrav fra universitetet

70

Hovedoppgaven i praksisperiodene er den daglige yrkesutøvelsen.

UiS gir studentene oppgaver innenfor ulike fag og temaer som skal gjennomføres i løpet av praksisperiodene. Slike oppgaver skal være en del av praksisarbeidet og integreres i praksisperiodene.

Studentens praksismappeStudentens skriftlige arbeider skal samles i en praksismappe.

Studenten skal ikke levere mappen til universitetet til vurdering. Praksismappen har status som læring. Universitetet kan imidlertid i særlige tilfeller be om at arbeidsmappen legges fram.

Mappen skal innholde: veiledningskontrakt mål for praksisperioden infomateriell om barnehagen planlagte pedagogiske aktiviteter - planer skriftlige oppgaver logg vurderingsskjema

Praksismappen tas med til neste praksisperiode.

4.9 Praksisperiodene i studieåret 2011-2012Ved Universitetet i Stavanger, Institutt for førskolelærerutdanning, skal studentene gjennomføre 20 uker praksis i løpet av studietiden. Av disse ukene er en uke avsatt til praksis i grunnskolens 1. årstrinn.

Praksis organiseres etter følgende inndeling:

Studiestart 1.sem. 2.sem. 3.sem. 4.sem. 5.sem. 6.sem.2009   6 uker 6 uker 2 uker* 4 uker 2 uker2010   6 uker 6 uker 1 uke* 4 uker 3 uker2011   6 uker 6 uker 1 uke* 4 uker 3 uker

*grunnskolepraksis

71

Praksis 1.trinn Barnehagepraksis (BFØP 10)LæringsutbytteEtter praksis skal studenten:

ha innblikk i og erfaring med barnehagen som organisasjon være kjent med førskolelærer -/ pedagogisk leder - rollen og ha øvd på denne ha kunnskap om barn og pedagogisk arbeid i barnehagen være kjent med barns aktiviteter alene og i grupper kunne planlegge, gjennomføre og lede pedagogiske aktiviteter med barn enkeltvis og i

barnegrupper ha kunnskap i å observere barn, deres lek og se det i en teoretisk sammenheng

InnholdI 1. studieår arbeides det med temaene Danning gjennom lek, Barns utvikling, Læring og Barns Medvirkning.

Organisering og arbeidsformerPraksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Obligatorisk undervisning, praksisoppsummering og møter i forbindelse med

praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse. Vurdering: bestått / ikke bestått.

Presentasjon i forbindelse med praksisoppsummering. Gruppeoppgave med individuell vurdering: bestått / ikke bestått.

Skriftlig individuell praksisoppgave i ett av de fagene som inngår i dette studieåret. Bestått praksisoppgave er vilkår for å få endelig karakter i dette praksisemnet. Omfang: 1500 ord, vedlegg kommer i tillegg. Vurdering: bestått/ ikke bestått.

Det kan være flere praksisoppgaver som er omtalt i fagplanen under emnebeskrivelsene for det aktuelle studieåret.

Prøving

6 ukers praksis. Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Praksisperioden skal vurderes etter de fem kompetanseområdene, med særlig vekt på kompetanse knyttet til lek, barns utvikling og læring. Vurdering: Bestått/ ikke bestått.

Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

72

Praksis 2. trinn Barnehagepraksis (BFØP 20) LæringsutbytteEtter praksis skal studenten:

ha kunnskap og erfaring i rollen som pedagogisk leder ha forståelse for ledelse i et relasjonelt perspektiv ha didaktisk kompetanse og kompetanse i planarbeid ha gode evner i å knytte sammen teori og praksis kunne lede barn og voksne i aktiviteter ha forståelse for flerkulturell oppvekst og identitetsdannelse

InnholdLedelse og samspill; og Det kulturelle mangfold er temaer for praksisperioden i 3. semester. Hovedfokus er pedagogisk ledelse i et relasjonelt perspektiv. Arbeidsoppgavene knyttet til praksis skal gi innsikt og erfaring i det didaktiske arbeidet i barnehagen.

Organisering og arbeidsformerPraksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Obligatorisk undervisning, praksisoppsummering og møter i forbindelse med

praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse. Vurdering: bestått / ikke bestått.

Skriftlig individuell praksisoppgave i ett av de fagene som inngår i dette studieåret. Bestått praksisoppgave er vilkår for å få endelig karakter i dette praksisemnet. Omfang: 1500 ord, vedlegg kommer i tillegg. Vurdering: bestått/ ikke bestått.

Det kan være flere praksisoppgaver som er omtalt i fagplanen under emnebeskrivelsene for det aktuelle studieåret.

Prøving

6 ukers praksis.

Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Praksisperioden skal vurderes etter de fem kompetanseområdene, med vekt på kompetanse knyttet til ledelse og samspill. Vurdering: Bestått/ ikke bestått.

Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

73

Grunnskolepraksis (BFØP 25)LæringsutbytteEtter praksis skal studenten:

være kjent med og ha tilegnet seg erfaring med arbeid med barn i grunnskolens første trinn

InnholdNærmere beskrivelse av innholdet finnes i emnet ”Sammenheng barnehage – skole” - BFØ195.

Organisering og arbeidsformerPraksis i grunnskolen. Studentene organiseres i grupper på 4 studenter.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Obligatorisk undervisning, praksisoppsummering og møter i forbindelse med

praksisopplæring. Krav om tilstedeværelse. Vurdering: bestått / ikke bestått.

Skriftlig praksisoppgave er omtalt i fagplanen under emnet ”Sammenheng barnehage – skole” BFØ195.

Prøving

1 ukes praksis i grunnskolens første trinn. Praksisperioden vurderes ut fra vurderingskriteriene oppgitt på vurderingsskjema for grunnskolepraksis. Vurdering: Bestått/ ikke bestått.

For å få avsluttende vurdering i emnet forutsettes at alle arbeidskrav i emnet BFØ195 er bestått, frammøteplikt er oppfylt.

74

Praksis 3.trinn, studieår 2010-2011 Barnehagepraksis (BFØP 30)

LæringsutbytteEtter praksis skal studenten:

ha kunnskap og erfaring med barnehagen som organisasjon ha kjennskap til det spesialpedagogiske fagområdet i barnehagen som kontekst ha kunnskap om forebyggende og inkluderende barnehagen ha forståelse av endringskompetanse og utviklingsarbeid i barnehagen ha erfaringer med feltarbeid ha kompetanse i det å jobbe som pedagogisk leder

InnholdBarnehagen som organisasjon er tema for praksisperioden i 5. semester. Studenten har i dette semester to fag: pedagogikk og samfunnsfag. De respektive fag- og semesterplaner vil gi føringer for innholdet i denne perioden.

Organisering og arbeidsformer Praksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden.

Studenten skal gjennomføre et feltarbeid i gruppe. Feltarbeidet fremlegges i barnehagen og er satt til å vare i ca. 1 time. Studentene organiseres i grupper.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Obligatorisk undervisning og møter i forbindelse med praksisopplæring. Krav om

tilstedeværelse. Vurdering: bestått / ikke bestått.

Skriftlige praksisoppgaver er omtalt i studieplanen under emnebeskrivelsene for fagene i det aktuelle studieåret.

Prøving

4 ukers praksis.

Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Praksisperioden skal vurderes etter de fem kompetanseområdene, Vurdering: Bestått/ ikke bestått.

Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

75

Fordypningspraksis (BFØP 35)

LæringsutbytteEtter praksis skal studenten:

se fordypningsfagets rolle i barnehagen ha fått erfaringer med å bruke faget i barnehagen

InnholdInnholdet i praksis i 6. semester vil være forankret i den faglige fordypningen studenten har valgt for sitt studium i dette semester.

Organisering og arbeidsformerPraksis i barnehagen. Det skal gjennomføres praksisoppgaver og lederaktiviteter i løpet av praksisperioden.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter Undervisning, praksisoppsummering og møter i forbindelse med praksisopplæring.

Krav om tilstedeværelse. Vurdering: bestått / ikke bestått.

Skriftlige praksisoppgaver er omtalt i studieplanen under emnebeskrivelsen for fordypningsfaget.

Prøving

2 ukers praksis. (3 ukers praksis fra studieåret 2012-13)

Studentens arbeid i praksis skal vurderes som en helhet. Praksisperioden skal vurderes etter de fem kompetanseområdene, Vurdering: Bestått/ ikke bestått.

Bestått arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet.

76

Vedlegg 1Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd.

§ 1. Virkeområde Ifølge forskrift 7. oktober 2005 nr. 1109 om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering etter lov om universiteter og høyskoler § 4-10, skal skikkethetsvurdering foregå ved følgende utdanninger:

1. førskolelærerutdanning, 2. allmennlærerutdanning, 3. faglærerutdanning, 4. yrkesfaglærerutdanning, 5. praktisk-pedagogisk utdanning, 6. audiograf (audiolog), 7. barnevernspedagog, 8. bioingeniør, 9. ergoterapeut,

10. farmasøyt (inkludert reseptar), 11. fysioterapeut, 12. jordmor, 13.klinisk ernæringsfysiolog, 14. lege, 15.optiker, 16.ortopediingeniør, 17.psykolog, 18. radiograf, 19. sosionom, 20. sykepleier, 21. tannlege, 22. tannpleier, 23. tanntekniker, 24.vernepleier.

§ 2. Skikkethetsvurdering/definisjon Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.

§ 3. Vurderingskriterier for lærerutdanningene

77

Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i § 1 nr. 1 til 5 er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for

barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhetb) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en

barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse

c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet

d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne

e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser

f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle

g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning

§ 4. Vurderingskriterier for helse- og sosialfagutdanningene Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i § 1 nr. 6 til 24 er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter,

klienter eller brukereb) studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold

og kommunisere med pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnerec) studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonend) studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vise) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine

omgivelserf) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og

kommende yrkesrolleg) studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av

pasienter, klienter eller brukereh) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med

veiledning

§ 5. Informasjon til studentene Ved studiestart skal institusjonen sørge for at alle studentene får informasjon om skikkethetsvurderingen og hva den innebærer.

78

§ 6. Skikkethetsnemnd Styret selv skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Nemnda skal bestå av: - en faglig leder for avdeling eller fakultet for lærerutdanningen eller helse- eller

sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon - en faglig studieleder for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller

tilsvarende funksjon - to representanter fra praksisfeltet - to faglærere - to studentrepresentanter - en ekstern representant med juridisk embetseksamenMedlemmer oppnevnes for tre år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Faglig leder for avdeling eller fakultet eller tilsvarende funksjon, er nemndas leder. Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være til stede ved saksbehandlingen.

§ 7. Institusjonsansvarlig Styret oppnevner en ansatt ved institusjonen som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen. Institusjonsansvarlig kan oppnevnes blant skikkethetsnemndas medlemmer.

§ 8. Tvilsmelding Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. Den som leverer tvilsmelding, regnes ikke som part i saken. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig.

§ 9. Behandling hos institusjonsansvarlig Studenten skal varsles skriftlig om at det foreligger begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet. Institusjonsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale, og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten. Praksisperioder kan utsettes til etter at utvidet veiledning er avsluttet.

Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat, som inneholder en beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten.

Hvis utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endring og utvikling hos studenten, skal institusjonsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemnda.

§ 10. Behandling i skikkethetsnemnda Saker som fremmes for skikkethetsnemnda skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Nemnda skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig. Studenten skal varsles i god tid om tidspunktet for møtet, og gjøres kjent med sakens opplysninger. Studenten skal ha mulighet til å legge frem sine synspunkter for nemnda før møtet. Nemnda lager en innstilling til styret eller institusjonens klagenemnd med en vurdering av hvorvidt studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges helt eller delvis fra den aktuelle utdanningen, samt lengden på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta utdanningen. Uenighet i nemnda skal begrunnes og fremgå i innstillingen.

§ 11. Behandling i styret/institusjonens klagenemnd

79

På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter styret selv eller institusjonens klagenemnd vedtak om at en student ikke er skikket etter reglene i lov om universiteter og høyskoler § 4-10 tredje ledd og fjerde ledd. Det skal ikke utstedes vitnemål for den aktuelle utdanningen til en student som er funnet ikke-skikket. Hvis en student som er funnet ikke-skikket skal utestenges fra utdanningen, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Studenten kan utestenges fra utdanningen i inntil 3 år. Ved kortere utestenging kan styret eller institusjonens klagenemnd stille vilkår som må være oppfylt før utdanningen gjenopptas.

Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/hun ikke kan søke eller ta imot plass ved tilsvarende utdanninger ved institusjoner under lov om universiteter og høyskoler i utestengingsperioden, og at han/hun må søke nytt opptak dersom utdanningen skal gjenopptas etter utestengingsperioden.

§ 12. Sentralt register Når det er fattet vedtak om at en student utestenges på grunn av vedtak om ikke-skikkethet, skal opplysninger om studentens navn, omfang og utestengingsperiode sendes til Samordna opptak, som vil opprette et sentralt register. Hvis vedtak blir omgjort etter klage, skal det sendes melding til Samordna opptak om dette. Opplysningene i det sentrale registret skal slettes når utestengingsperioden er over.

§ 13. Overgangsbestemmelser For utdanningene som nevnt i § 1 nr.6 til 24, gjelder skikkethetsvurdering etter denne forskrift for nye studenter som begynner de aktuelle utdanningene fra og med 1.august 2006 og senere. For utdanningene som nevnt i § 1 nr.1 til 5, gjelder skikkethetsvurdering også for de studenter som har påbegynt utdanning før 1.august 2006.

§ 14. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. august 2006. Samtidig oppheves forskrift 10. oktober 2005 nr. 1193 om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene.

80

Vedlegg 2Reglement for prøving/eksamen ved Det humanistiske fakultet

UNIVERSITETET I STAVANGERDet humanistiske fakultetDekanen Jnr. 11/392

DEKANVEDTAKDato: 15. februar 2006, revidert 18. mai 2011

REGLEMENT FOR PRØVING/EKSAMEN VED DET HUMANISTISKE FAKULTET

Vedtak:«Fakultetets reglement er fastsatt med hjemmel i ”Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger” fastsatt av universitetets styre. Fakultetets reglement er utfyllende i forhold til forskriften, og gir de reguleringer det er pålagt dekan å fastsette. Dekanen kan videre fastsette utfyllende reglement for det enkelte studium/fag/emne. Slike utfyllende bestemmelser må fremgå av studie/fagplan og/eller emnebeskrivelse.

1: Skriftlige innleveringerFor skriftlige innleveringer som helt eller delvis danner grunnlag for karakter som kandidatoppgaver, bacheloroppgaver, masteroppgaver og lignende (individuelt eller som gruppeoppgave), og for hjemmeeksamen, gjelder følgende:

a. Alle krav til innleveringen må inngå i oppgaveteksten eller evt. retningslinjer for oppgaven, hvis ikke kravene allerede framgår av studie/fagplan.

b. Det skal benyttes standardisert forside på innleveringsoppgaver. Mal ligger på It’s:learning.

c. Innleveringen skal leveres i to eksemplarer (dersom ikke annet er angitt) i fakultetets administrasjon på avtalt tidspunkt. Innleveringen må leveres elektronisk som et supplement til papirutgavene når faglærer krever dette.

d. Studenter som ikke leverer i rett tid, får ikke ny innleveringsfrist, men må vente til neste ordinære innlevering, hvis ikke annet framgår av studie/fagplan, eller er angitt i oppgaveteksten eller evt. retningslinjer for oppgaven. Ett eksamensforsøk er brukt.

81

e. Når innleveringer ikke oppfyller de oppgitte krav, herunder eventuelle krav til omfang, blir ikke innholdet vurdert og karakteren satt til F. Studenten får ny oppgave og ny innleveringsfrist (ny/utsatt prøve). Ett eksamensforsøk er brukt. Jfr. pkt. g.

f. Studenter som har gyldig forfall (jfr. forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger, § 8, pkt. 2 a), får ny innleveringsfrist (ny/utsatt prøve). Eksamensforsøk er ikke brukt.

g. Studenter som får strykkarakter på oppgaver til og med 10 sp, får ny oppgave og ny innleveringsfrist (ny/utsatt prøve). Dersom dette fravikes, må det presiseres i emnebeskrivelsen. Ett eksamensforsøk er brukt. Studenter som får strykkarakter på oppgaver fra og med 15 sp, kan levere på ny en gang i bearbeidet form som et nytt eksamensforsøk. Oppgaver som er bestått kan ikke leveres inn på nytt (utover ordinær klage).

2: MappeinnleveringI universitetets eksamensforskrift blir mappevurdering definert slik (§ 8, pkt. 5):”Mappevurdering er en vurderingsform der flere oppgaver/arbeidskrav leveres i løpet av semesteret, men der disse deretter vurderes samlet og gis en felles karakter. Det gis ikke karakter før alle arbeidene er innlevert og mappen som helhet sensureres.”Dekanen har fastsatt at følgende gjelder for slike mappeinnleveringer ved fakultetet:

a. Innleveringens dokumenter leveres på It’s:Learning til fastsatte tidspunkt. Hvis ikke annet framgår av studie/fagplanen/emnebeskrivelsen eller er angitt i oppgaveteksten, skal studentene i tillegg levere papirkopier i faglærernes posthyller. Innlevering av annet enn dokumenter skal framgå av oppgaveteksten eller retningslinjer for oppgaven.

b. Hvis ikke annet framgår av studie/fagplanen eller er angitt i oppgaveteksten eller evt. retningslinjer for oppgaven, vil studenter som ikke leverer til de fastsatte fristene ikke få nye innleveringsfrister. De må i stedet vente til neste ordinære innlevering.

c. Studenter som har gyldig forfall etter eksamensforskriftens § 8, pkt. 2 a har krav på ny innleveringsfrist, og avtaler nye innleveringsfrister med faglærer.

d. Studenter som får strykkarakter på samlet mappe har krav på ny innleveringsfrist, og får ny innleveringsfrist som fastsettes av faglærer.

3: Løpende vurdering (jfr. Forskrift om eksamen ved UiS, § 8 pkt. 4)

82

For prøving som faller inn under eksamensforskriftens definisjon av løpende vurdering, men som ikke reguleres av punkt 1 eller 2 ovenfor, gjelder følgende:

a. Studentene har ikke krav på ny/utsatt prøve som omtalt i forskriftens § 8 pkt 2 for de enkelte delprøver som arrangeres i semesteret, hvis ikke dekanen har gjort særlig vedtak om ny/utsatt prøve for den bestemte delprøve. Vedtakets innhold må i slike tilfeller framgå av studie/fagplan, oppgaveteksten eller evt. retningslinjer for oppgaven.

b. Studentene har ved gyldig fravær ikke adgang til å avlegge ny slik prøve, hvis ikke dekanen har gjort særlig vedtak om slik adgang for den bestemte delprøve. Vedtakets innhold må i slike tilfeller framgå av studie/fagplan, oppgaveteksten eller evt. retningslinjer for oppgaven. Tidspunktet for eventuelle slike prøver bestemmes av dekanen.»

____________________________Tor HaukenDekan

83