~ 1 ~  

~ 2 ~  

~ 3 ~  

~ 4 ~  

~ 5 ~  

~ 6 ~  

~ 7 ~  

ANDERS LINDGREN

SKRIV så det FENGER

12 grunnknep som funker overalt

 

~ 8 ~  

© 2016 Anders Lindgren. Informasjonen i denne boken er opphavsrettslig beskyttet. Kopiering er kun tillatt hvis informasjonen forblir uendret og rettighetshaver «Anders Lindgren» oppgis som kilde. Informasjonen kan ikke publiseres på trykk i noe som helst medium uten skriftlig samtykke fra rettighetshaver.

Tekst, design og illustrasjoner: Anders Lindgren. Bilder: Dreamstime og Adobe Stock. Programvare: Microsoft Word. Illustrasjoner: Adobe Photoshop. Skrifttyper: Minion Pro og Myriad Pro Black

~ 9 ~  

Innhold

HVA DU LÆRER Hvordan fenger du lesere? 5 Vinn kampen om oppmerksomhet 7

DE 12 GRUNNKNEPENE På 30 sekunder 19 1. Vekk oppsikt 25 2. Etabler tillit 35 3. Ha med hjertet 50 4. Skriv for leseren 67 5. Ha en god struktur 78 6. La tittelen pirre 89 7. Start kraftfullt 92 8. Skriv levende 101 9. Skriv klart 120 10. Unngå språkjåleri 132 11. Skap debatt 143 12. Gjør alt enkelt 154 EKSTRA! Guide om miniguider 145 Myter om innholdsmarkedsføring 187 Bli sett på nett 198 Ikke glem å bruke pressen 200 Unngå språkbrølerne 161 Så lett er tegnsetting 165 Sitater til inspirasjon 203 Etterord: En hyllest til ordet 210 Kilder: Referanser og bibliografi 214

Del I

Del II

Del III

~ 10 ~  

~ 11 ~  

DEL I

HVA DU LÆRER

~ 12 ~  

Hva du lærer

Hvordan fenger du lesere?

Å skrive godt handler litt om ferdighet, men mest om å forstå mennesker

 

~ 13 ~  

12 grunnknep

100 essensielle tips

Vi skrivelystne har alle den samme drømmen. Vi skriver for å bli lest. For å bli forstått, og for å få effekt. Men oppnår vi alltid det vi ønsker? Å skrive så det fenger handler litt om ferdighet, men mest om å forstå ditt publikum og hva som fenger og motiverer mennesker. Denne boken gir deg knepene for å vinkle saker slik at de blir sett, og skrive dem slik at de blir lest. Du lærer skrivekunstens 12 grunnknep. Og du får totalt over 100 praktiske tips for å nå frem med din kommunikasjon på skjerm og papir.

Her er noe av det du lærer: • 12 grunnknep for å skrive så det fenger • 17 tips til titler som pirrer • 8 nye trender som har endret våre lesevaner • 2 myter om innholdsmarkedsføring • 7 nøkler til å bli sett på nett • 12 pressevettregler • 10 tips til pressemeldinger • Vanlige språkbrølere: 25 skrivefeil du bør unngå • Så lett er tegnsetting: 16 enkle kommaregler

~ 14 ~  

Gi leserne det de vil ha

Få oppmerksomhet tilbake

«Hvordan fenger du lesere?» Spørsmålet dukket opp under en forretningsmiddag på en Oslo restaurant her forleden. Det var to digitale pionérer som satt overfor hverandre og diskuterte hva som er godt språkvett på nett. Jeg og en bekjent som heter Jan Amundsen. Jan er et kjent redaktørnavn fra mediebransjens ledende fagblad Kampanje. I dag driver han Nordens største nettsted om matkultur. Jeg stilte Jan spørsmålet fordi jeg vet at han hele tiden eksperimenter med å fange og fenge nye lesere til sine websider. Og selvsagt hadde Jan råd. «Det beste rådet for å fenge lesere er også det enkleste, men det må likevel sies,» svarte Jan. Ha la all sin tyngde i neste setning. «Skal du fenge lesere, må du gi leserne det de vil ha.» Jeg kjente at setningen rørte ved noe dypt inne i meg og at jeg ble varm innvendig.

~ 15 ~  

Setningen gjentok seg selv inne i hodet mitt: «Skal du fenge lesere, må du gi leserne det de vil ha.» Mulig det var rødvinsflasken vi delte og peisen som brant ved siden av oss som fikk meg i stemning. «Er det så enkelt?» tenkte jeg. Rådet fra Jan, hørtes nesten banalt ut. Tankene gjorde at et gammelt visdomsord fra Leonardo da Vinci dukket opp: «Det enkle er ofte det geniale.» SKRIVEKUNSTENS GYLNE REGEL Det er en gylden leveregel om gjensidighet som sier: «For å få, må du gi.» Er den gylne regelen for skrivekunsten like enkel? «Gi leserne det de vil ha, så får du oppmerksomhet tilbake.»

Med ett visste jeg hvorfor kroppen hadde sitret etter det Jan sa. Han hadde satt ord på noe jeg visste var en dyp sannhet. Han hadde satt ord på en grunntanke som har gått som en rød tråd gjennom alt det jeg har gjort som kommunikasjonsdirektør i mer enn 20 år. Det beste rådet for å fange og fenge leserne er også det enkleste: «Gi leserne det de vil ha.»

~ 16 ~  

Gir du leserne noe de opplever som nytt og nyttig for dem, får du oppmerksomhet tilbake. Lær dem nye ting de ikke visste. Opplys, oppmuntre og oppildne leserne til handling og endring i saker som betyr noe for dem. DRØMMEN FOR VI SOM SKRIVER Det høres kanskje besynderlig ut, men vi skrivelystne har alle et felles mål når vi skriver.

Uansett om vi skriver skjønnlitterært, journalistisk eller jobber innen markedsføring – uansett om vi blogger, chatter, eller sender SMS og e-post – så skriver vi for å bli lest.

Vi har selvfølgelig også andre mål, slik som å bli forstått og få effekt. Men først og fremst skriver vi for at andre skal lese det vi skriver. Det er ikke så lett som det høres ut. Vi lever i en verden hvor det skrives utrolig mye. Dessverre er det mye av det som knapt blir lest. Hver dag oversvømmes vi av e-poster, blogginnlegg, meldinger i sosiale media, nyheter, rapporter og artikler. Ingen av oss klarer å lese alt. Ingen av oss er heller interessert i å lese alt.

~ 17 ~  

LÆR Å TRENGE GJENNOM STØYEN Som skribent vil vi gjerne bli lest, men hvordan skal vi nå drømmen om å bli sett og lest av lesere som allerede overøses av informasjon? Spørsmålet fikk meg til å tenke på noe Jan hadde sagt under middagen: «Etter en lang journalistkarriere har jeg lært en ting: Skrivekunsten handler ikke om å skrive – den handler om å få andre til å lese.»

«Mange er flinke til å skrive,» fortsatte han, «men kunsten å få folk til å lese det du skriver, er det få som mestrer.» Ingen har oppsummert essensen i skrivekunsten bedre, tenkte jeg for meg selv.

SKRIVEKUNSTEN: Den handler ikke om å skrive bedre – den handler om å få uinteresserte lesere til å lese det du skriver.

~ 18 ~  

LÆR AV REKLAMEMAKERNE Hvis jeg skulle gi deg essensen av denne boken i en setning, så ville det være dette:

«Å skrive så det fenger handler litt om skrivetalent, men mest om å forstå ditt publikum og hva som fenger og motiverer mennesker.»

Jeg kan ikke få understreket dette poenget sterkt nok. Lesere vil kun lese det som interesser dem. De blåser i hva du synes er interessant. Skal du nå frem med ditt budskap, er det derfor helt avgjørende at du forstår ditt publikum og gir dem det de ønsker.

Helt fra starten av forrige århundre, har reklamemakere gjort utallige tester på hva slags tekster og innhold som fenger best. Vi vet i dag mye om hva som motiverer mennesker. Vi vet mye om hva som gjør at lesere ser, leser og liker et budskap. Bruk den innsikten, i stedet for å høre på all synsingen om hva som selger best.

En av de som har dykket dypt inn i tallknusernes verden er reklameguruen og forfatteren Giep Franzen. I boken Advertising Effectiveness: Findings from empirical research, oppsummerer han forskningsresultatene kort og fyndig:

~ 19 ~  

«Relevant og meningsfylt informasjon, som er kommunisert på en personlig, varm, klar, ekte og troverdig måte, er mest effektiv.»

Les setningen en gang til og legg merke til hvert eneste ord. Her ligger nemlig skrivekunstens hellige gral. Opp av denne kan du formidle tankene dine så det både fanger og fenger lesere. Her ligger hemmeligheten til å vinkle sakene dine slik at de blir sett og skrive dem slik at de blir lest.

SUPERTIPSET! «Relevant og meningsfylt informasjon, som er kommunisert på en personlig, varm, klar, ekte og troverdig måte, er mest effektiv.» – Giep Franzen, forfatter av The Science and Art of Branding, The Mental World of Brands og Advertising Effectiveness

~ 20 ~  

VÆR RELEVANT FOR LESERNE Du kan skrive verdens mest velformulerte tekst, og bruke alle de beste kanalene, men hva hjelper det hvis budskapet blir ignorert av leserne.

Skal tekstene og sakene vi skriver bli sett og lest, må vi forstå leserne og være relevante på deres premisser. Vi må tilpasse oss etter hva de er opptatt av, hvor de ferdes og hva de vil ha. Skal du mestre skrivekunsten må du ha leserteft. «Har du den teften, og bruker den når du skriver, så vil tekstene dine fenge leserne av seg selv».

Jo bedre vi forstår leserne, desto lettere blir det å si de rette tingene, og bruke de rette hjelpemidlene. Det skjer nesten automatisk.

Legg vekt på å si noe med mening for leserne. Og vis at du forstår dem. Da er du relevant. Da er du meningsfylt. Da fenger du lesere.

~ 21 ~  

Hva du lærer

Vinn kampen om oppmerksomhet

Aldri har lesere hatt så mye å velge i. Det har endret måten vi leser på.

 

~ 22 ~  

GI LESERNE DET DE VIL HA Det er godt kjent blant de store medie- og avishusene at folks lesevaner har endret seg radikalt de siste årene. Noen av dem som trolig merker endringene mest, er de drevne journalistene i Aftenposten. I en kommentar, med tittelen Kampen om oppmerksomheten, beskriver deres kulturredaktør Sarah Sørheim det slik: «Aldri har så mange lesere hatt så mye å velge i. Det har forandret måten vi leser på.»

Hennes utsagn treffer som et velplassert hammerslag. Aldri har det vært enklere å dele tanker i skriftlig form. Aldri har vi skrevet så mye som vi gjør i dag. Aldri har vi har så mye lesestoff å velge i.

Utviklingen skyldes først og fremst fremmarsjen til internett, sosiale medier, blogger og ulike apper. Dernest skyldes det at stadig flere skriver. I dag kan hvem som helst utgi egne tekster. Den retten er ikke lenger bare forbeholdt aviser, blader, reklame- og PR-byråer.

I dag er livene våre fylt av en endeløs strøm av informasjon. Det er informasjon rundt oss på alle kanter fra vi står opp, til vi legger oss om kvelden. Og det mest skjer på nettet.

~ 23 ~  

BLI SETT I INFORMASJONSJUNGELEN Jeg liker godt beskrivelsen til Lars Aarønæs, som skriver språkspalten i fagbladet Journalisten. Uttalelsen stod i hans siste bok: Skriv godt.

«På nettet koker det. Og alle er med på kokingen, i de samme grytene: Facebook, Twitter, blogger og nettaviser.»

Du trenger ikke se lenger enn ditt eget liv, for å se resultatet av all denne kokingen.

Verden er blitt en digital informasjonsjungel. Og vi er blitt digitale dyr. Vi får håpe at det bare er noen få av oss som er apekatter.

Det er vanskelig å forestille seg et liv uten internett. Smarttelefonen og nettbrettet er med oss overalt. Vi er helt avhengig av å Google for å finne ut ting. Vi snakker med hverandre ved å snappe, chatte, blogge, eller sende SMS og e-post. Internett er blitt arenaen hvor vi skaffer oss nye venner, finner nye jobber – ja, til og med – finner nye kjærester. Det siste gjorde i alle fall jeg. Hun er nå min kone.

~ 24 ~  

Utviklingen har forandret livene våre radikalt. Og vi mennesker er nå i full gang med å tilpasse oss vår nye digitale mediehverdag. Utviklingen har forandret måten vi prosesserer informasjon. Den har forandret måten vi leser på. Bør den ikke også forandre måten vi skriver på?

Jeg tror ikke vi skrivelystne har noe valg. Det handler om å tilpasse seg eller bli ignorert.

DIGITALE DYR! Vi er alle blitt digitale dyr i en digital jungel. Via internett er et univers av informasjon bare et tastetrykk unna. Aldri har vi hatt så mye lesestoff å velge i. Det har endret våre lesevaner radikalt.

~ 25 ~  

LÆR AV TRENDFORSKERNE Hvordan har folks lesevaner endret seg? Trendforskere over hele verden jobber kontinuerlig med å finne svar på det spørsmålet. I min rolle som kommunikasjonsdirektør har deres og min egen forskning vært uvurderlig. Ingenting annet er viktigere enn å forstå det publikumet du retter deg mot.

Da jeg jobbet i konsulentgiganten Sopra Steria brukte jeg mye tid på å sammenstille nye trender innen forbruker- og kjøpsatferd. Jeg holdt også jevnlig kurs for de ansatte om temaet. Kurset Slik kjøper kundene var spesielt populært.

Hvis jeg skal oppsummere mine og andres funn, så er det spesielt åtte nye samfunnstrender som direkte påvirker folks lesevaner. Endringene krever en helt ny kommunikasjonsform av alle som ønsker å skrive så det fenger.

Du kan lese mer om de 8 trendene i tabellen på neste side, men før du gjør det, her er et lite tips: De 12 grunnknepene for å skrive så det fenger, er i stor grad basert på funnene i tabellen, så les den nøye.

~ 26 ~  

TRENDENE SOM HAR ENDRET OSS

8 nye samfunnstrender Krever ny språkform

1. Vi er blitt digitale dyr Smartdingsene er med oss overalt. Vi er alltid tilkoblet og handler som aldri før via internett.

Mestre den digitale jungelen

2. Vi overøses av informasjon Og reklame. Nå er det blitt så mye, at vi oppfatter det meste som støy.

Vekk oppsikt

3. Vi bruker støyfilter I en støyende mediehverdag har vi lært å ignorere alt av svada og kjapt identifisere det som er relevant.

Vær relevant for leseren

4. Vi ønsker veiledning Verden er kompleks og i rask endring. Derfor elsker vi også å lære nye og nyttige ting

Del nyttige råd

5. Alt skal skje fort Tiden går fortere for oss alle. Siden tiden er knapp, ønsker vi full uttelling på vår tidsbruk.

Skriv kort og klart

6. Vi vil ha det lett  I strømmen av nye og stadig smartere løsninger, har vi begynt å sky alt som virker tungvint.

Gjør alt enkelt

7. Vi vil bli sett og hørt Vi vil ha anerkjennelse for våre ferdig-heter og viser gjerne fram det vi kan og vet i sosiale nettverk.

Oppmuntre debatt og dialog

8. Vi stoler på vareprat Vi stoler mer på anbefalinger fra venner og bekjente, enn informasjonen fra leverandører.

Stimuler varepraten

~ 27 ~  

FÅ STREET-SMARTE TIPS Før vi går dypere inn i skrivekunsten, la meg fortelle litt om meg selv. Mitt navn er Anders, og når jeg ikke skriver, har jeg i over 20 år hatt som levebrød å hjelpe store firmaer med PR, markedsføring og nettkommunikasjon.

Min lidenskap for å skrive startet på universitetet gjennom studier i skriving og retorikk på midten av 80-årene. Jeg var en av de første kjøperne av en Apple Macintosh da den ble lansert i 1984, og det tok ikke lang tid før jeg fordypet meg i desktop publishing-programmer som Aldus Pagemaker (Adobe InDesign var dens arvtager). Siden den gang har jeg alltid vært engasjert i et eller annet faglig skriveprosjekt.

Jeg er utdannet på masternivå fra USA, og har jobbet som kommunikasjonsansvarlig for selskaper som Sopra Steria, PwC, AT&T og CGI. Der fikk jeg virkelig bryne meg på språket vårt. Mye av tiden gikk med til å forenkle komplekst tankestoff fra ingeniører, it-spesialister, økonomer og revisorer. I denne boken deler jeg rundhåndet av mine erfaringer, og ting jeg selv har lest og lært gjennom en livslang interesse for skrivekunsten. Håper du får glede av mine knep og råd. De har i alle fall fungert bra for meg i kampen om oppmerksomheten.

~ 28 ~  

~ 29 ~  

DEL II

DE 12 GRUNNKNEPENE

~ 30 ~  

De 12 grunnknepene

På 30 sekunder Lær å vinkle saker slik at de blir sett,

og skrive dem slik at de blir lest.

~ 31 ~  

1. VEKK OPPSIKT I en støyende mediehverdag må du vekke oppsikt for å bli sett og lest.

2. SKRIV FOR LESEREN Ikke vær orient mot deg selv – si noe med mening for leserne.

3. ETABLER TILLIT Server leserne godt innhold og demonstrerer at du kan sakene dine.

4. HA MED HJERTET Ha med deg hjertet – da vil det du skriver treffe andres hjerter.

5. HA EN GOD STRUKTUR Ingenting letter forståelsen bedre enn en tydelig tekststruktur.

6. LA TITTELEN PIRRE Pirrer overskriften, så får vi lyst til å ta en nærmere titt.

7. START KRAFTFULT Med en god innledning er du halvt til mål med å få leserne til å fordype seg i saken din.

8. SKRIV LEVENDE Bruk de visuelle og språklige grepene som får teksten til å puste og leve.

9. SKRIV KLART Selv om temaet er komplisert, skal innholdet være klart og lettlest.

10. UNNGÅ SPRÅKJÅLERI Ikke pynt deg med tomt skryt eller briljer med finurlige fremmedord.

11. SKAP DEBATT Tilrettelegg for innspill fra leserne og oppmuntre debatt, dialog og deling.

12. GJØR ALT ENKELT Fortell hva du vil leseren skal foreta seg og gjør det enkelt å respondere.

~ 32 ~  

Grunnknep 1

Vekk oppsikt I en støyende mediehverdag må du

vekke oppsikt for å bli sett og lest

~ 33 ~  

Aldri undervurder støyen

I vår digitale informasjonsjungel

Den vanligste feilen vi gjør når vi skriver for nett er å undervurdere et uomtvistelig faktum: Informasjonsmengdene i vår digitale jungel er i ferd med å kvele oss. Det er rett og slett for mange reklamemakere, nyhetsmedia, bloggere og sosiale kanaler som skriker i kor for å bli sett og hørt. Resultatet er at vi overøses av informasjon og reklame overalt og fra alle kanter. Veldig lite av det blir lest. Det meste oppfattes som støy. I et slikt miljø må alle budskap selges for å nå frem.

I FERD MED Å BLI KVALT Estimater fra forskere indikerer at vi mottar tretti ganger mer informasjon enn vi makter å fordøye, og at vi bare oppfatter brøkdelen av informasjonen rundt oss. Husker du for eksempel alt du leste på nettavisene i dag? Eller fikk av SMS og E-post? Og hva med det du så på TV i går?

~ 34 ~  

For ikke å snakke om alt det du så i trafikken, i butikken, hørte på jobben eller snakket om hjemme?

Av rent overlevelsesinstinkt sorterer vår hjerne det viktige fra det uviktige. Den er suveren i sin utvelgelse. Bleier med skvettlapper, tilbud om forsikring, dagsnytt. Alt blir silt. Svada, tomme løfter, overdrivelser og kjedeligheter blir ubønnhørlig luket vekk.

All informasjonsstøyen gjør det vanskelig å bli hørt. Hvis du har noe å si og vil nå frem til ditt publikum, nytter det ikke lenger bare å informere. Du er også nødt til å vinkle budskapet så det blir sett, og skrive det så det blir lest.

DRUKNER I REKLAME Det er ingen tvil om at mengden av reklame vi blir utsatt for hver dag er større enn noen gang. I følge analysebyrået Yankelovich og byråer som Hotwire utsettes en person i gjennomsnitt for flere hundre, om ikke flere tusen reklamebudskap hver dag. Reklame kjøres ut i alle tilgjengelige kanaler. Det meste er navlebeskuende selvskryt og tilbud på ting vi ikke trenger. Nå er det så mye at folk prøver å beskytte seg mot den fremfor å ta til seg budskapene.

~ 35 ~  

OVERØSES AV INFORMASJON Estimater fra forskere anslår at vi har produsert mer informasjon i løpet av de siste ti årene enn gjennom hele menneskehetens historie før det. Takten akselerer for hvert år. Både IDC og Berkley School of Management mener vi lever i et ekspanderende digitalt univers. Faktisk så dobles mengden av informasjon annet hvert år. For å takle situasjonen er vi blitt allergiske til alt som lukter av reklame og informasjonsstøy.

FOR MYE STØY! Det er rett og slett for mange reklamemakere, nyhetsmedia, bloggere og sosiale kanaler som skriker i kor for å bli sett og hørt.

~ 36 ~  

BETALER FOR Å SLIPPE Folk er lei reklame, brosjyrer og glanset papir. Når vi ikke er i kjøpsmodus så unngår vi denne typen markedsføring så godt vi kan. Forskning viser at tilliten til selgere og reklame er svært lav og stadig synker. Yankelovich Marketing og Forrester Research rapporterer at flere og flere jobber bevisst for å unngå annonser. Bare det siste året har bruken av annonseblokkering på verdensbasis eksplodert, viser rapporten 2015 Ad Blocking Report fra Adobe og Pagefair. Faktisk er mange så lei av reklame at de er villige til å betale for å slippe å bli eksponert for slik kommunikasjon.

STØYFILTER! For å overleve den støyende mediehverdagen har hjernen vår laget sitt eget støyfilter. Alt av svada og hjernedød reklame blir ubønnhørlig ignorert og blokkert.

~ 37 ~  

MIDT I EN DIGITAL REVOLUSJON

VISSTE DU AT: «Ved en beregning, har vi skapt mer informasjon i løpet av de siste 10 årene enn vi har gjort gjennom hele menneskehetens historie før det. Alt dette er mer informasjon enn hjernen er konfigurert til å håndtere.» – Daniel Levitin, professor i psykologi, McGill University og forfatter av The Organized Mind: Thinking Straight in the Age of Information Overload. EKSPLOSIV VEKST! I 2013 inneholdt vårt digitale informasjonsunivers nesten like mange digitale biter som det er stjerner i universet (4,4 trillioner gigabytes ZB). I 2020 vil det være ti ganger så stort viser studier fra IDC/EMC.

2013

2020

0,1 ZB 44 ZB

2005

4,4

~ 38 ~  

BLI SETT VED Å VEKKE OPPSIKT Det første du må gjøre for å bli sett og lest på nettet, er å fange leserens oppmerksomhet. Det er ikke lett i en støyende mediehverdag og et miljø hvor alle har knapt med tid. Du har faktisk bare ett sekund på deg. Det er tiden det tar lesere å avgjøre om ditt budskap er interessant eller ikke. Bruk det sekundet vel. Mitt beste råd for å bruke øyeblikket du har til rådighet er: Gå rett på sak!

Ikke gå som katten rundt grøten. Leserne skal forstå hva saken gjelder ved første øyekast. Gjør det på en måte som vekker oppsikt og lokker leserne til deg. En god overskrift og et relevant bilde gjør ofte susen. Bruk kreativiteten til å vinkle sakene slik at de vekker oppsikt.

ET SEKUND! Folk bruker kun et sekund på å avgjøre om ditt budskap er interessant. Det betyr at hvis overskrift og bilde ikke fenger, blir du ganske enkelt oversett.

~ 39 ~  

Etterord

En hyllest til ordet

Skriftspråkets makt er ren magi

 

~ 40 ~  

Språket er et mektig våpen

Mestrer du skrivekunsten, mestrer du verden

I sin Pulitzer-vinnende bok: Våpen, Pest & Stål: Menneskenes historie gjennom 13 000 år, beskriver professor Jared Diamond skriftspråket som den viktigste enkelt oppfinnelsen i de siste tusenårene. Det er ikke uten grunn.

Skriftspråket er et instrument som hjelper oss til å skape og forme virkeligheten rundt oss. Alt vi har gjort gjennom historien av oppdagelser, oppfinnelser og underverk hadde ikke vært mulig uten et skriftspråk.

Det er ren magi hvordan vi har brukt skriftspråket til å lære hverandre ting, finne opp ting og skape de reneste underverker.

Det å bruke skriftspråket og sette sammen ord på den rette måten, er en kunst som aldri går av mote. Selv etter flere årtusener er språkets magi fortsatt tilstede.

Mester du skrivekunsten i dagens informasjonssamfunn, ligger verden for dine føtter – bokstavelig talt.

~ 41 ~  

ET TVEEGGET SVERD Du kan velge å bruke språket i det godes eller ondes tjeneste. To eksempler de fleste av oss kjenner er: Moses 10 etiske bud på noen steintavler og Hitlers perverse propagandaapparat.

Gjennom språket kan vi påvirke mennesker til å lyse sterkere eller svakere. Det er opp til hver enkelt av oss hvordan vi bruker språket. Vi kan bruke det til å bygge opp eller bryte ned, skape venner eller fiender, opplyse eller undertrykke, spre kjærlighet eller hat, fordømmelse eller forståelse.

Kanskje ikke så rart at mennesker gjennom historien har sammenlignet språket med et tveegget sverd: Et sverd med to sider – som skjærer like skarpt begge veier. Slik er det også med språket. Det kan skade like mye som det kan hjelpe. Brukt rett, får språket alt liv til å blomstre og stråle. Bruk feil, får det alt liv til å visne og slukne.

Lærer du å bruke språket med omhu og kløkt, vil det berike både deg selv og dine omgivelser. Bruker du det skjødesløst og uten omtanke, vil det garantert skade andre og til slutt deg selv.

Så mektig er språkets makt.

~ 42 ~  

VELG DINE ORD MED OMHU «Ord kutter dypere enn en kniv», sa William Chapman (1850–1917). Som poet og journalist så han klart og tydelig hvilken kraft ord kan ha. Han avsluttet sitt berømte sitat med å si: «En kniv kan lett trekkes ut, men ordene setter seg fast i vår sjel.»

Sender noen en svært ekkel og negativ melding til deg, kan ordene fylle deg med vemmelse og faktisk gjøre vondt fysisk.

Ord kan også fylle oss med kjærlighet. Hvis en person du er forelsket i spør deg: «Vil du gifte deg med meg?», vil du kanskje tenke: «Halleluja!» og hele kroppen vil sitre av glede. Svarer du i tillegg «Ja», vil det forandre livet ditt.

Kraften i noen bokstaver, satt sammen til ord er ren magi. Tenk for eksempel på to ordene: Jeg er. Uansett hva du setter bak dem, vil de forme virkeligheten din. Jeg er … glad Jeg er … sint Prøv det selv og eksperimenter gjerne med andre ord.

~ 43 ~  

OPPFINNELSEN SOM FORANDRET VERDEN Gjennombruddet for skriftspråket startet for 500 år siden med oppfinnelsen av boktrykkerkunsten og trykkpressen. Oppfinneren Johan Gutenberg (1395–1468) burde være en stor helt for oss alle.

For eksempel poengterer medieviteren Bård Borch Michaelsen, i sin bok om kommaets historie, at Gutenberg er en historisk kjendis på linje med Aristoteles, Sokrates, Cæsar, da Vinci og Columbus. (Boktrykkerkunsten la grunnlaget, sier han, for produksjonen og distribusjon av tanker, ord og meninger i et tempo og et antall som Europa ikke har sett maken til.)

Et annet avgjørende høydepunkt i utbredelsen av skriftspråket skjedde for bare et par tiår siden. Da ble internett skrudd på. I begynnelsen ble det bare brukt av noen få forskere. En av forskerne var Vint Cerf. I et intervju med NRK innrømmet han at de hadde aldri forventet at internett ville bli så viktig som det er i dag,

Noen få år senere så verdensveven (www) dagens lys, mye takket være vitenskapsmannen Tim Berners Lee. Tjenesten forvandlet nettet til noe som kunne brukes av alle. Det har skjedd mye siden Gutenbergs dager og vi begynte å trykke bøker.

~ 44 ~  

I dag er livene våre fylt av språk. Det er språk rundt oss på alle kanter fra vi står opp, til vi legger oss om kvelden. Vi snapper, blogger, chatter, sender SMS og e-post. Vi surfer på nettet, leser aviser, bøker og ser på TV. Det er vanskelig å forestille seg et liv uten språk, og spesielt det skrevne ord.

ALL ÆRE TIL SKRIFTSPRÅKET All ære til forfatterne, journalistene og reklamemakerne. All ære til språklærerne ved våre skoler og universiteter. All ære til de store retorikerne fra antikkens Hellas og Roma, slik som Platon, Aristoteles og Quintilian.

All ære til de som har vist oss hvilken kraft som ligger i språket. All ære til de som har vist oss hvordan vi kan flytte tankene og følelsene våre ned på et papir eller skjerm. All ære til de som har vist oss hvordan vi kan bruke ord som verktøy for å opplyse, oppmuntre eller oppildne.

Og ikke minst: All ære til dikterne – skrivekunstens mestere.

Vil du virkelig oppleve ordenes magi? Les dikt! La deg inspirere til å skrive tekster med virkelig dybde. Hver eneste setning i et dikt er en hyllest til ordet. Bør hør på dette diktet av Birger Franzen:

~ 45 ~  

ORD ER SÅ MEKTIGE Av Birger Franzén (1917–2006)

Ord er fantastiske har du tenkt på det -

man kan kjærtegne med ord mykere enn hånden

man kan slå med ord hardere enn med hånden

ord er så fantastiske de kan lindre sorgen og forsterke gleden

ord kan være så flyktige - i et hjerte

ord er så mektige de kan starte en krig

og slutte en fred ord kan tilgi

men også så hat og bitterhet -

derfor ber jeg deg bruk ordene godt bruk ordene rett men framfor alt - bruk ordene

den som eier ordene kan aldri bli fattig.