britt stine strand - norges domstoler · 2015. 5. 14. · ”business as usual”: juryordningen...

Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 3 2009

PORTRETTET:

Britt Stine Strand side 21–23

Grunnsteinsnedleggelse i Gulatingside 36–37

teMa: Jordskiftedomstolene 150 år s. 13–23

2

Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 3 2009

Portrettet:

Britt Stine Strand side 21–23

Grunnsteinsnedleggelse i Gulatingside 36–37

Tema: Jordskiftedomstolene 150 år s. 13–23

500

550

600

650

700

750

År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009

Tabellen viser innkomne anker over kjennelser og beslutninger i sivile saker (tidligere kjæremål)

Anker til lagmannsrettene over kjennelser/beslutninger i sivile saker 1. halvår

S tAt i S t i K K

6. årganggis ut fi re ganger i året av domstol-admini strasjonen. distribueres til samtlige ansatte i norges Høyesterett, lagmanns-retter, tingretter, jordskifteretter og domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer.

Rett på sak er et bransjemagasin for domstolene som skal:• Sette dagsorden i domstolfaglige

spørsmål• Bidra til faglig utvikling for alle ansatte

i domstolene• Være identitetsbyggende for de som

arbeider i og med domstolene

redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag.

Kontaktinformasjon:e–post: [email protected]: 73 56 70 00 telefaks: 73 56 70 01adresse: dronningens gt. 2, 7485 trondheim

Ansvarlig redaktør:erling [email protected]

redaksjonsmedlemmer:iwar arnstad [email protected] Borø[email protected]åste r. [email protected]

layout: Scanpartner aS

trykk: Bryne Stavanger Offset

manusstopp neste nummer: 15.11.09

forsidebilde: Britt Stine Strand fotografert av Svein Brimi.

nY JuStiSKomiteVi gratulerer den nyvalgte justiskomiteen med vervet. alle vi som arbeider innen justissektoren har vært spente på hvem som blir statsråd og hvem som skal sitte i komiteen. nå blir det en statsråd som er varm i trøya. Komiteen har fått fl ere

medlemmer med lang stortingserfaring. det er vi glade for.

gjennom sju år har domstoladministrasjonen(da) hatt gode relasjoner med Stortingets justiskomite. dette blir ”vår” tredje komite. For oss i denne sektoren er det viktig at justiskomiteen er besatt med tunge politikereog er i stand til å sette dagsorden. i så måtehar vi forventninger til den nye komiteen.

Forventningene omfatter også at partiene i sterkere grad formulerer en dom-

stolspolitikk. i en kronikk i fjor etterlyste direktør tor Langbach

i da en domstolspolitikk i programmer og regjerings-erklæringer.

Svaret fra partiene var i stor grad ”business as usual”: Juryordningen (som berører bare 300 av 28 000 straffesaker i året) og straffenivå(som er kriminal-politikk, ikke domstolspolitikk) var temaer i parti-

programmer og i valgkampen. det var derimot ikke service-utvikling, kompetanse-bygging, domstolslokaler, domstolsstruktur, forholdene for brukere og aktører i domstoleneeller rekruttering av fagdommere og lekdommere.

Heller ikke Soria Moria ii inneholder mange visjoner for domstolene. Vi merker oss punktet om en desentralisert domstols-struktur. Vi regner med at det ikke innebærerat regjeringen har låst en hver diskusjon og forberedende arbeid om hva som er rett størrelse og organisering på en domstol. robuste domstoler med høy kvalitet og god effektivitet må være en del av regjeringens prioriteringer.

i domstolene er vi også bekymret når vi står på stedet hvil budsjettmessig mens politiet neste år får en økning tilsvarende et helt domstolsbudsjett. Vi er klar over at i forhold til velgerne er politibudsjettet mer attraktivt enn domstolsbudsjettet. Men økte politi-ressurser skaper økt press på domstolene.

takket være ekstra ressurser tildelt av Stortinget for fem år siden har vi bygd ned restansene i våre største domstoler. Vi erà jour. Saksbehandlingstiden i norske dom-stoler er nå rekordlav. domstolene har tatt sin del av ansvaret. ansvaret for å holde dette ved like ligger nå hos de bevilgende myndigheter.

erling Moe

Leder

3

innhold2 Leder

4 Vil forby religiøse symboler i retten

5 Forbud mot at dommere bruker samekofte:

– Kan ha negativ symbolvirking

6 –7 Tore Sandberg forteller om justismordets anatomi:

– Da bør varsellampene begynne å blinke

8–9 Marsjerer i ulikt tempo

10–12 Ny hverdag for svenske lagdommere:

En skjermet tilværelse

13–21 Tema: Jordskiftedomstolene 150 år

13–15 Jordskiftedomstolane som problemløysar i 150 år

Det store hamskiftet Fra ”noe utpå landet”

til ”å dekke hele landet

16–18 Jordskiftedomstolen

– For den som eier en bit av Norge

19 Jubileumsbok Perspektiver i jordskifte

20–21 Rapporten ”Gevinstbetraktinger ved jordskifte” Store gevinstar og betydeleg samfunnsnytte

22–23 Grensegang i Nyksund

24 Kurs for tillitsvalgte i Parat

25–27 Portrettet: Britt Stine Strand

28 Dommere pensjonerer seg fem år senere enn andre

29–31 Domstolar Noreg rundt Samlokaliserte domstolar i Kviteseid

Jordskiftedomstolene 150 år

32–35 Kronikk: Politikk som avsporing fra dommerrollen? Om møtet mellom jus og politikk hos Paal Berg (1873–1968)

36–37 Grunnsteinsnedleggelse for nye Gulating

38 Liten bruk av eksterne meklere

39 Den nye justiskomitéen

40 Kompetanse, kvalitet, konfl ikt:

Solstrandseminar for administrative ledere

Bruk regelutvalget!

41 Rettshjelpere i domstolene:

– Vil brukes mer

42 Tvisteloven:

– Regionale erfaringssamlinger

43 Sikkerhetsarbeidet i domstolene:

Et skritt fram

44 Medarbeiderundersøkelse i Oslo tingrett:

Liten tid – stor trivsel

45 Nye styremedlemmer:

– Vil styrke DAs uavhengighet

46 Nytt fra TU

47 Direktøren

Nytt om navn

48–49 Med lov skal landet

50 Rett på: – Hvordan er det å være både dommer og nestleder i Gjenopptakelseskommisjonen, Helen Sæther?

51 Anbefalingen

Sorenskriveren

44

Vil forby religiøse symboler i rettenDet skal bli forbudt for dommere å bruke hodeplagg eller andre symboler i retten som gir til kjenne et politisk eller religiøst syn. Dette foreslår Domstoladministrasjonen. Direktør Tor Langbach begrunner forslaget som nå sendes på høring med at dommerne skal framstå nøytralt i retten.

Av Erling Moe

debatten om rett til å bære hijab i politiet utløste behov for en avklaring også i domstolene. Hittil har ingen av de få muslimske dommerfullmektiger i norske domstoler ønsket å bruke hijab. det er ingen muslimske embetsdommere i norge. det er i dag ikke noe forbud mot bruk av religiøst eller politisk hodeplagg eller liknende i domstolene. domstoladministrasjonen (da) ønsker innført et forbud før en sak settes på spissen.

Tillit– det er tilliten til domstolene som må ligge til grunn for vurderingenav et slikt forbud. domstoler og dommere skal være objektive og nøytrale. Måten retten og dommerne framtrer på kan ha betydningfor denne tilliten. dersom religiøse eller politiske symboler benyttesi retten kan dette skape mistanke om at religiøse eller politiske holdninger påvirker avgjørelsen. dette kan svekke tilliten til dom-stolene, sier direktør tor Langbach. Han mener at slike regler er nødvendig for å hindre tvil dom domstolenes nøytralitet.

Langbach avviser at et forbud mot religiøse og politiske symboler i realiteten kan innebære et yrkesforbud for enkelte. – Hensynet til den enkeltes ønske om å bære slike symboler må vike for det grunnleggende hensynet til at domstolene skal framstå objektivt og nøytralt.

Også kors og samekofterda foreslår at forbudet også skal gjelde diskrete symboler som for eksempel små kors i form av smykker. – en regulering av slike spørsmål bør være konsekvent, og forbud mot for eksempel halssmykker innebærer et så begrenset inngrep i forhold til den enkelte at dette ikke er betenkelig, sier Langbach.

Bruk av samekofte kan være aktuelt i saker der det ikke benyttes dommerkappe. tor Langbach sier at rettssaker i områder med samisk befolkning vil kunne reise problemstillinger som berører for eksempel samisk kultur og samiske rettigheter. – i slike saker er det viktig at dommeren framstår som objektiv og nøytral, spesielt i saker som involverer ulike folkegrupper, sier han.

Forbudet skal også gjelde for dommerfullmektiger, protokollførereog rettsbetjenter. Forslaget fra da om regulering av religiøse og politiske symboler i retten omfatter ikke lekdommere og lagrette-medlemmer.

Brudd på forbudetda mener at det må være domstolleders plikt å påtale brudd på forbudet. Med et brudd har dommeren opptrådt i strid med god dommerskikk, noe som kan gi grunnlag for disiplinærtiltak fra tilsynsutvalget for dommere.

Les hele høringsnotatet på www.domstol.no

danmark innførte i vår et forbud mot å gi til kjenne politiske eller religiøse holdninger i retten. i Sverige er det ingen bestemmelser om dommeres bekledning i retten. i frankrike er fagdommeres og aktorers embetsdrakter regulert. det antas at dette innebærer at det ikke er tillatt å bruke religiøse hodeplagg/smykker. tyskland har detaljerte bestemmelser om påkledning for juri-diske fagdommere, at disse ikke må ha religiøs hodebekledning. to delstater har innført en nøytralitetslovgivning som går ut på at ansatte innen rettspleien, fengselsvesenet og politiet ikke kan bære ytre religiøse eller ideologiske symboler eller bekled-ning som er egnet til å tilkjennegi en tilhørighet i så henseende. i nederland har domstollederne ved landets domstoler bestemt at fagdommere, aktorer og protokollførere ikke skal bære religiøse symboler i rettssalen. Mange land har tradisjoner for at det brukes dommerkapper. i Belgia, Frankrike, Luxembourg, tyrkia, tyskland og Østerrike er bruken av kapper regulert i loven. i andre land som for eksempelindia, irland og Storbritannia bygger dette på sedvane, mens detfor eksempel på island og i nederland er regulert på annen måte.

Andre land

Selma ilyas, dommerfullmektig i Oslo tingrett og som ikke bærer hijab, ser at det er gode argumenter både for og imot et slikt forbud. – det viktigste argumentet er selvfølgelig hensynet til domstolenes tillit i samfunnet. domstolen og dommere skal ikke bare være objektive og nøytrale, men også fremstå slik. Jeg ser at politiske og religiøse symboler kan bidra til å svekke tilliten til at dommerne er objektive og nøytrale, sier hun.

ilyas sier at det viktigste er at selve prosessen i retten er tillitvekk-ende, uavhengig av om man bærer et religiøst symbol eller ikke. – Jeg bestreber meg for eksempel personlig på at prosessen skal være rettferdig, og at jeg skal fremstå objektivt og nøytralt. Min muslimske tro påvirker meg ikke i noen retning, og den ville hatt like lite innfl ytelse om jeg hadde båret hijab.

– det er imidlertid ikke til å komme bort fra at både jeg og andre dommere til en viss grad påvirkes av en rekke faktorer; yrkesbak-grunn, livserfaring, politisk eller religiøs tilhørighet mv. Man kan kanskje si at synlige politiske eller religiøse symboler heller bidrar til åpenhet om hvem man er. det er kanskje større grunn til å stille spørsmål ved tilhørighet til grupper/organisasjoner hvor det ikke verserer åpenhet i like stor grad, mener Selma ilyas.

– Viktigst å fremstå objektivt og nøytralt

Foto

: Nin

a R

uud

5

Finn Arne Selfors

Forbud mot at dommere bruker samekofte:

symbolvirkning– Kan ha negativ

Foto: DA

Av Erling Moe

Bruker kofteSelfors sier at hensynet til rettens og dommerens upartiskhet og uavhengighet er noe indre Finnmark tingrett har hatt bevisst hold-ning til. domstolen er opprettet som en ordinær tingrett, men med det spesielle formål å ivareta samiske sedvaner og rettstradisjon i statens rettspleie.

– det har derfor vært fl ere tilfeller hvor vi har foretatt en konkret vurdering av hva som vil være et passende antrekk, tatt i betraktninghensynet til at retten skal være upartisk og uavhengig. denne vurdering har hittil resultert i at jeg har brukt kofte i stedet for mørk dress i ca 10 rettsmøter, herav to hovedforhandlinger. i til-legg har det vært fl ere tilfeller der vi har tatt hensyn til at brude-par/partnere spesielt har bedt om at vigsleren bruker kofte, sier Selfors.

Han mener at i de fl este tilfeller vil mørk dress fremstå som mer upartisk enn samisk kofte, men ikke alltid. – i enkelte straffesaker, der tiltalte, vitner og kanskje også publikum er kledd i kofte, kan man ikke se bort fra at enkelte vil kunne oppfatte en dresskledd dommer som mindre upartisk og uavhengig i forhold til for eksempelpåtalemyndigheten enn en koftekledd dommer. i sivile saker der begge parter er koftekledde samer, vil en koftekledd dommer i de fl este tilfeller ikke bli oppfattet som mindre upartisk/uavhengig enn en dresskledd.

– Etiske prinsipperSelfors mener spørsmålet om dommerens upartiskhet og uavhengig-het kan reguleres i de etiske prinsipper for dommeratferd. – i de få tilfeller dette kommer på spissen, kan man dessuten løse spørsmåletpå vanlig måte ved å vurdere dommerens habilitet etter domstols-loven § 108. Han har ingen innvendinger til høringsutkastets ordlyd, men mener det kan bli problematisk når man skal trekke grenser for hva som er religiøst og politisk betingede plagg og symboler.

– i forhold til bruk av samisk kofte er man jo i høringsnotatet inne på at kofte ikke kan anses som et politisk eller religiøst symbol. det er jo da litt spesielt at man likevel mener at forslaget skal inne-bære et totalforbud mot bruk av samisk kofte under rettsmøter.Høringsnotatets beskrivelse av koftebruken er dessuten noe unyansert. Man har forskjellige typer kofter, noen bruker man som festdrakter, mens andre koftetyper brukes mer hverdagslig, både i fritid og i arbeid. i møtesammenheng er koftebruk vanlig i enkelte samiske miljøer. Kofte har således et bredere anvendelsesområde enn den norske bunaden, som ikke er omtalt i høringsforslaget, sier Selfors.

– Det er paradoksalt at det som trolig blir den første praktiske konsekvens av forslaget om reguleringen av hijab og andre religiøse symboler i retten vil være et forbud mot bruk av samekofte. I forhold til dagens praksis vil et slikt forbud ikke være noe fremskritt for dommerens upartiskhet og uavhengighet. Dette sier sorenskriver Finn Arne Selfors ved Indre Finnmark tingrett, som er landets eneste tospråklige domstol.

– Viktigst å fremstå objektivt og nøytralt

Selma IlyasFoto

: Nin

a R

uud

6

av iwar arnstad – det fi nnes noen fellestrekk i det jeg kaller justismordets anatomi. ting som gjør at varsellampene bør begynne å blinke. – det første er når mistenkte blir tidlig utpekt. Hvis politiet ikke har en åpen tilnærming til saken så leder det ofte til en dårlig etter-forskning. når noen pekes ut tidlig gir de et signal til mediene som gjennom deres formidling blir veldig forsterket. Mediene følger de samme sporene og det tegnes et bilde for opinionen og fremtidige aktører i saken som det er vanskelig å være upåvirket av. – Folk som har gjort observasjoner eller sitter på informasjon, blir mer passive fordi de får oppfatningen av at politiet vet hvem som har gjort det. dermed kan politiet miste verdifull informasjon. et typisk eksempel er Orderud-saken der politiet umiddelbart signal-iserte at det var en familiekonfl ikt. Siden jeg begynte med saken har viktige tips kommet inn fra folk som ikke ga beskjed til politiet da de sendte ut signalet om at de visste hva som hadde skjedd. Siling av informasjon– den andre delen av justismordets anatomi er at det forekommer siling av informasjon. i alle de saker jeg har arbeidet med er det slik informasjon som har resultert i gjenopptakelse og frifi nnelse. – til dels oppsiktsvekkende informasjon er ikke lagt inn i saken og andre aktører har ikke kunnet delta. – Kripos opererte lenge med nulldokumenter. disse kunne være av to slag. det ene gjaldt følsomme personopplysninger, det andre var opplysninger som ikke var av interesse. noen sorterte altså ut at informasjon ikke var av interesse og andre kunne dermed ikke ta del av innholdet. i Liland-saken var det avgjørende om drapet hadde skjedd 22. eller 23. desember 1969. Liland hadde vanntett alibi før den 23.12, men da politiet fl yttet tilbake drapstidspunktet til 22.12 hadde han ikke lengre alibi. Fordi de fl yttet drapstidspunk-tet ble viktige opplysninger fra fl ere vitner sortert bort. et av disse vitnene hadde tidlig om morgenen den 23.12 sett en person gå fra stedet der de to drepte lå.

– i saken om åge Vidar Fjell var det fl ere interessante vitner der forklaringer ble sortert som nulldokument, og det på et tidlig stadium i etterforskningen. Ikke erkjenne at man kan ha tatt feil– et tredje moment i justismordets anatomi gjelder at det ikke er lett å erkjenne at man har tatt feil. Hvis politiet, i store mediefoku-serte saker, har sagt noe på tV og de senere får inn informasjon

I snart 20 år har Tore Sandberg arbeidet som frilanser i rettsvesenet. Imponerende, og urovekkende, mange ganger har han klart å påvise feil som har gått ut over enkeltmennesker. Rett på sak har bedt ham formidle hva han mener er viktigst for å unngå lignende feil i fremtiden.

tore Sandberg forteller om justismordets anatomi:

– da bør varsellampene begynne å blinke

som peker i en annen retning, er de da villige til å gå tilbake på hva de har sagt? Hvis de ikke er det, bevisst eller ubevisst, kan det være innledningen på et justismord. Jo lengre tid det går, desto vanskeligere er det å snu. – i politiloggen for Orderud-saken står det, et par timer etter at drapene er oppdaget, at de skal undersøke den mistenktes hus. det viser hvor raskt de hadde bestemt seg for i hvilken retning de skulle lete. – Ved justismord fi nnes det også soleklare bevis om at vitner er blitt påvirket. disse må forandre sin forklaring fordi det ikke passer inn i saken. i Fritz Moen-saken hadde 18 vitner sett ham på annen plass når politiet først mente at drapet var begått. derfor måtte de fl ytte drapsdatoen, men da måtte også noen vitner forandresin forklaring. et vitne ble 13 måneder senere hardt presset for å forandre sin forklaring. Sandberg peker også på at det er liten vilje til å bidra til at saker blir gjenopptatt.– det er ofte et slit å få ut dokumenter fra politiet. Sammen med advokaten har vi nå gjentatte ganger prøvd å få ut dokumenter i Orderud-saken. de vil ikke, de trekker det ut i tid og de sier at dokument og tips ikke fi nnes, selv når vi vet at de gjør det. Hvordan skal domstolen kunne påvirke slike ting? De skal jo bare ta stilling til det som blir lagt fram i retten?– når jeg har nådd fram i alle disse saker, hvorfor har ikke retten oppdaget noe av det som er feil? en dommer skal våke over sakens opplysning og spørre om all informasjon politiet sitter på er lagt fram for retten og forsvaret. domstolene må være på vakt over om det opereres med fl ere kortstokker.

– dommere bør ikke regne med at politiet er skurker. Men de må ha et åpent sinn for at det kan bli brukt metoder som ikke holder mål, for eksempel for å forandre på en vitneforklaring.

– dommere må også forsikre seg om at jurister og sakkyndige blir enige om hva som ligger i ekspertenes begrep, for eksempel at de har et omforent syn på hva som ligger i ”overveiende sannsynlig”.

Ser du noen systemfeil i norsk rettsvesen?– Slik straffesystemet er konstruert åpner det for farlige forbindelsermellom aktørene og medier. en journalist må ha kontakter og kilderinnenfor politi, påtalemyndighet og forsvar for å få ut informasjon. initialt har politiet monopol på informasjon. den som vil ha noe ut i

7

mediene velger ut informasjonen de skal lekke ut. annen informasjon,som kan være like viktig, kommer ikke ut. dermed formidler mediene et bilde som kan være skjevt og som kan være vanskelig å forandre på.

dokumenter i en sak burde være tilgjengelige for pressen etter at tiltale er tatt ut.– Hvis alle, fra den enkelte polititjenestemann til politimesteren, vet at når etterforskningen er ferdig så kan andre kikke oss i kortene – da vil det redusere lysten til å ta noen snarveier.

– et annet feil gjelder en reservasjon eller motstand til å gjennom-føre etterforskning som begjæres av forsvarer, eller at disse blir gjennomført med lav motivasjon.

– Jeg mener også at politi og påtalemyndighet burde være helt adskilt, som de er i mange andre land. Påtalemyndigheten burde ikke ha større påvirkning på etterforskningen enn det forsvaret har.

– et systemfeil er det også når politiavhør ikke blir tatt opp på video, og når utskrifter ikke er identiske med hva som er blitt sagt. Utskriftene blir nødvendigvis farget av rapportskriverens prefe-ranser. Tror du det er bedre i andre land?– Jeg har for liten kunnskap om andre land til å si noe om det, men jeg vil tro at justismord forekommer i alle land.

Flere av de sakene du har arbeidet med har involvert mennesker med fysiske og psykiske handikapp. Er det noe spesielt domstolene bør tenke på i slike saker?det første er om tilståelser er holdbare. en tilståelse må jo under-støttes av andre bevis i saken.– Jeg vet at det har forekommet press i avhør som at ” jo raskere du tilstår, jo fortere kommer du hjem til barnet ditt”. avhørsmetodersom er i strid med instruksjoner og lovverk forekommer.

Etter både Liland-saken og Fritz Moen-saken er det satt ned utvalg som har kommet med forslag på hvordan justismord skal kunne unngås. Har du tro på at ting er blitt bedre?– Vi kan ikke utelukke at saker som med Fritz Moen skjer på ny. et stort problem er at påtalemyndigheten ikke har ressurser til å overprøve politiets etterforskning. dette er for dårlig. Hva mener du om erstatningsnivået i Norge?Jeg er ikke tilhenger av milliarderstatninger. noen ganger synes jeg det blir uverdig hvis man krangler om småbeløp. åge Vidar Fjell har sonet ferdig en dom på 7 års fengsel og 10 års sikring for en sakder han nå er frikjent. da håper jeg at vi ikke får en like uverdig affære som vi hadde i for eksempel Liland-saken. der ville staten trekke ifra for den mat og sengeplass han hadde fått i fengslet i 14 år.

– Fritz Moen fi kk 16 millioner kroner i erstatning for den første saken der han ble frikjent. Han fi kk ikke noe for den andre saken fordi han da ikke lengre var i live. Moralen av det blir at hvis noen blir plaget lenge nok så slipper staten å betale for skaden.

Tore Sandberg ser noen fellestrekk ved rettssaker som er blitt gjenopptatt. Det er disse han kaller justismordets anatomi.

Foto: DA

8

Marsjereri ulikt tempoI vår ga justisminister Storberget domstolene marsjordre i retning strengere straffer. Bakgrunnen var Stortingets vedtak av ny straffelov, en lov som trer i kraft først i 2012. Slikt ble det bråk av, og nå viser det seg da også at slett ikke alle følger Storbergets ordre.

Lytter til en annen tromme: I følge statsadvokat Svein Holden marsjerer domstolene i utakt med både seg selv og justisministeren etter sistnevntes marsjordre fra våren 2009.

Foto

: DA

Av Tage Borøchstein

9

– domspraksis viser at domstolene i varierende grad har tatt til seg signalene om at straffeutmålingen skal skjerpes. det sier statsadvokat Svein Holden. På en aktørkonferanse i Oslo viste han til de sprikende straffeutmålingene i saker avsagt etter justis-minister Storbergets strafferettslige marsjordre.

– i Odelstingsproposisjonen for ny straffelov (nr.22 2008-2009) ble det gjort et lovteknisk nytt grep ved at man viste hvor streng straffen etter den nye loven burde være sammenlignet med ut-målingen i konkrete, eldre saker. riksadvokaten har i et rundsskriv bedt statsadvokatene følge opp signalene fra disse forarbeidene og gradvis angi strengere straffepåstander. Slik vil vi nå nivået i Ot.prp̀ en innen den trer i kraft, sier Holden.

Avviser forarbeideneHolden og hans kolleger i Oslo statsadvokatembete erfarer selv om de prosederer på strengere straffer, er det uklart om dom-stolene følger etter. – domstolenes praksis er ulik, konkluderer Holden etter å ha sammenlignet dommene i fl ere straffesaker på konferansen som samlet domstolene, påtalemyndigheten og advokatene.

– Som eksempel har drammen tingrett i en dom av 24. mars i år overhodet ikke lagt vekt på de nye signalene og er avvisende til å skjerpe straffene. det sies i dommen at retten viker tilbake for å tillegge forhåndsvirkning av ny straffelov og kan heller ikke styres av politikernes generelle og stadige fokusering på økte straffer.

Oslo og Eidsivating følger oppLikeså heter det i en avgjørelse av 3. juni fra Borgarting at forarbeidenetil en lov som ennå ikke har trådt i kraft ikke kan få konsekvenser. Mer offensiv er Oslo tingrett i en drapssak av 26. juni, hvor straffen skjerpes klart forhold til tidligere rettspraksis. Her blir det vist til riksadvokatens rundsskriv og at endret straffenivå særlig er aktuelt hvor straffeutmålingen allerede er i utvikling. det vises så til at Høyesterett de siste årene har skjerpet straffene i fl ere typer drapssaker.

eidsivating lagmannsrett har i en avgjørelse av 29. april også tillagt forarbeidene vekt. Saken dreide seg om en voldtekt og retten viser i dommen til at uttalelsen i ot.prp. 22 om at normalstraffenivået for voldtekt som omfattes av minstestraffen, ikke bør være fengsel i under fi re år.

Spent på Høyesterettnå er statsadvokat Holden spent på Høyesteretts storkammer-behandling av to saker om forarbeidenes betydning for den nye straffeloven. Felles for det to sakene er at det i begge dommene er argumentert med forarbeidene til nye straffelov. – dette er ikke et enkelt spørsmål og det er tingrettenes og lagmannsrettenes lodd å måtte ta stilling til saken før en avklaring fra Høyesterett foreligger. Fra påtalemyndighetens side mener vi likevel at uttalelsenei forarbeidene må tillegges vekt og har tro på at Høyesterett vil følge oss i dette.

Ansvarliggjøring av politikerneassisterende riksadvokat Knut Kallerud var blant dem som på konferansen argumenterte for at domstolene gradvis bør ta inn over seg anbefalingene i forarbeidene. Han mente dessuten at Ot.prp̀ en dessuten er en ansvarliggjøring av politikere som i enkeltsaker går ut i media og roper på strengere straffer.

– tidligere har vi savnet en konkretisering av dette, men nå har de selv vist hvor nivået bør ligge i reelle saker. dette kan ha en oppdragende effekt i forhold til fremtidige utspill, sa Kallerud på aktørkonferansen i Oslo.

Aktørkonferansen i Oslo samlet ca. 120 deltakere fra straffesakskjeden.

Ved Odelstingets behandling av ny straffelov våren 2009 uttalte justisminister Storberget at domstolene straks burde følge straffenivået i proposisjonen, og ikke skulle vente til lovens ikrafttredelse (sannsynligvis i 2011/2012).

bakgrunnFo

to: D

A

10

e n S K J e r m e t t i lvÆ r e l S e

Reformen ”en mer moderne rettergang” i Sverige har store konsekvenser for domstolene i andre instans. Vitneavhør skjer nå ved å se på opptak fra tingretten. Nå aktualiseres lagring også i Norge.


Flere lovendringer og investeringer for 275 millioner svenske kroner har gitt svenske lagdommere en ny type arbeidsdag. når en sak ankes, er det videoinnspillingene fra tingretten som i hovedsak skal utgjøre den muntlige bevisførsel i neste instans. Hovrättens behandling skal være en kontroll av hva tingretten har gjort, uten at det føres nye bevis. tiltalte får imidlertid fortsatt uttale seg.

Ikke omprøving som i Norge– det er viktig å merke seg at vår rolle som hovrätt i Sverige er annerledes enn de norske lagmannsrettene. Vi skal ikke gjøre en omprøving, men en overprøving av saken. det sier hovrättspresidentFredrik Wersäll i Svea hovrätt.

Han forklarer at hovrättens overprøvende funksjon ble fastslått i en lovendring fra 1948 og har vært diskutert siden. den nye reformener gjort i ånden til den gamle lovendringen. – Vår behandling skal ikke være en dårlig repetisjon av tingrettens arbeid. det er et rettspolitisk ønske om overprøving og teknikken er et virkemiddel for å få til dette i de 25 prosent av sakene som går videre til andre instans. reformen gir oss et bedre grunnlag for å vurdere opplys-ningene i saken enn tidligere. dette er ingen effektivitetsreform, men en kvalitetsreform, understreker Wersäll.

ny hverdag for svenske lagdommere:

En skjermet tilværelse

dermed er han ikke enig når onde tunger sier at lagdommer-jobbene nå er blitt Sveriges kjedeligste juristjobber. Presidenten ser imidlertid at reformen kan svekke hovrättenes omdømme og påpeker at den nye lagdommerrollen må kommuniseres for å hindre misforståelser. dessuten medgir fl ere i hovrätten at man må se på den presentasjonstekniske løsningen en gang til. – Vi har store lerreter plassert på sideveggene, noe som gir en uheldig arbeidsstilling når man ser på forhør i timevis, sier dommer Mona Wildig.

Alle kort på bordetBåde blant dommere i tingratten og hovrätten er erfaringen at saken i større grad blir belyst i første instans nå enn før. alle kort legges på bordet fra forsvarerhold, fordi man vet at det ikke bli anledning til å prøve en annen strategi med andre forklaringer i andre instans.

Fra advokathold har det blitt påpekt at det i større grad må tillates supplerende spørsmål i andre instans. de domfelte i første instans har også vært tydelig i denne kritikken. domstolene på sin side er tilbakeholdne fordi tilleggsspørsmål til tiltalte gir behov for det samme også til offer og vitne.

Anne Marie Selvaag

Tidlig i høst besøkte en delegasjon fra straffesakskjeden og Justisdepartementet tingretten og hovrätten i Stockholm.

Foto: DA

11

Wersäll forteller at de på sensommeren hadde et møte mellom hovrättspresidentene for å samkjøre sin praksis både på dette området og andre spørsmål.

– Med erfaring fra andre reformer, er det typisk at man nå i starten kjører en tøff linje som mykes opp etter hvert, sier advokat tomas nilsson. Hans kollega Johan åkermark tror lagmannsrettens behandling av sine saker før eller siden vil måtte bli vurdert i lys av eMKs krav om tilgang til rettssystemet. – Spørsmålet vil komme på spissen når et samfunnsmessig omdiskutert spørsmål kommertil hovrätten og det blir klart for folk fl est at det bare skjer en repetesjon, sier han.

Sett fra hovrättens side, er imidlertid spørsmålet om tilleggs-spørsmål ikke særlig omdiskutert.– Jeg opplever at det er få begjæringer om å nye vitneavhør, sier dommer Staffan Lind. derimot erfarer vi at avhørene i tingretten har blitt lengre, mer utsvevende og mindre fokusert. det virker som om tingrettsdommeren bevisst tenker at avhøret ikke bare skjer for sittende rett, men også potensielt skal brukes av andre. da blir det tydeligvis vanskeligere å skjære gjennom når forklaringene blir veldig utførlige, sier lagdommeren.

Påtalemyndigheten sparer mestPåtalemyndigheten sparer enorme ressurser på den nye ordningen.– Vi slipper masse forberedelser til en ny rettssak. i mange tilfellertrenger de heller ikke være til stede under avhørene, men her varierer dommernes praksis. den deltakelsen som skjer utenom avhørene kan dessuten skje via videokonferanse, dermed spares mye reising for korte oppdrag i retten. i tillegg faller ofte mindre saker bort og vi slipper arbeidet med å fi nne vitner og bringe inn disse til en ny rettssak. det sier eva thunegard ved påtalemyndig-heten i Stockholm.

– rettssikkerhetsmessig er det en fordel at også hovrätten får tilgang til ferskere opplysninger og vitnene har ikke svekket minne. det er også mye bedre for vitner som slipper å rippe opp i vonde minner, sier hun. advokat Johan åkermark, fast forsvarer ved Stockholm tingrett, mener at også hans klienter drar fordel av dette i katastrofale saker som er en stor belastning for alle involverte.

Nye erfaringeren annen erfaring aktørene i det svenske rettsvesenet gjør seg er at man ser vitneforklaringene fra tingretten i et annet lys når man ser dem igjen i hovrätten. Både advokatene og påtalemyndigheten

Fredrik Wersäll i Svea hovrätt mener kritikken mot EMR-reformen bunner i manglende forståelse for instansenes ulike roller.

har erfart at man ser andre sammenhenger enn tidligere. Samtidig blir en del av spillet rundt avhørene i tingretten usynlig i neste instans. Blant annet er påtalemyndigheten opptatt av at det ikke kommer fram at vitnene var høyst uvillige til å forklare seg i retten. det er også trukket fram at man på opptakene kun ser den som avhøres. Man får dermed ikke med seg reaksjonene på det som sies hos den som foretar avhøret og de andre i salen.

Få konsekvenser for tingretteneLagmann Lena Berke i Stockholm tingrett sier at hennes domstol ikke berøres ressursmessig av den nye reformen. – Vi bruker ingen ekstra ressurser på å gjøre opptak, sier hun. i Sverige har de fl este saker en saksbehandler til stede som protokollfører. denne personen håndterer nå også opptak og styringen av ”uglene”, som er kallenavnet på kameraene. i Stockholm tingsratt fungerer dette greit, men det understrekes at det har vært en god del opplæring i forkant av reformen.

Opptak i Norgetvisteloven har gjort lagring mer aktuelt også her til lands. – i norge foreligger i utgangspunktet ingen dokumentasjon av innholdet i de forklaringene som avgis under hovedforhandlingene i straffesaker og sivile saker. dette er nokså enestående i interna-sjonal sammenheng, og svekker mulighetene for senere å kunne etterprøve innholdet av forklaringene. å ha opptak tilgjengelig har også stor betydning ved spørsmål om gjenåpning, slik som både Fritz Moen-saken og Liland-saken viste. det sier sorenskriver i Kristiansand, Yngve Svendsen. Han har ledet en forstudie som gir en rekke anbefalinger rundt opptak og avspilling. rapporten skal behandles videre på et høringsmøte i desember. Svendsen under-streker at rapporten bygger på den norske prosessordningen, som på sentrale punkter adskiller seg vesentlig fra den som gjelder i Sverige.

– av hensyn til dommernes arbeidssituasjon under forhandlingene, anbefales at det i saker med bare én dommer i retten gis mulighet for å tilkalle en saksbehandler til å foreta opptakene fra avhørene. det vil kreve økte saksbehandlerressurser, siden dommerne i tingretten er alene i de fl este sakstypene.

Forklaring som ferskvareSvendsen peker på at rettsvesenet vil oppnå mye ved å dokumentere

Noen av anbefalingene i forstudien om lyd- og bildeopptak:• at plikt til opptak etter tvisteloven også skal gjelde for straffesaker, inkludert ankeforhandling.• at utstyret tilrettelegges for at avspilling kan skje både under rettsforhandlinger, for den enkelte dommer i arbeid med saken og for andre.• at avspilling på nærmere vilkår og i særlige tilfeller kan skje i stedet for utferdigelse av skriftlig protokollat eller nytt avhør av parter eller vitner.

fakta

Foto: DA

›

12

e n S K J e r m e t t i lvÆ r e l S e

Kombinerte videokonferanse og bevisopptaknord-troms tingrett hadde i høst en vellykket videokonferanse som ble kombinert med et hensiktsmessig bevisopptak. – Bakgrunnen var en straffesak med tre tiltalte som skal gå i nedre romerike tingrett, forklarer tingrettsdommer Harald tore roaldsen. Fornærmede har unnlatt å møte til hovedforhandling i minst to ganger på grunn sin psykiske helse og dessuten av frykt for de tiltalte i saken, som tilhører et motorsykkelmiljø. dermed har saken har blitt utsatt.

– aktor begjærte bevisopptak av fornærmede som nå er bosatt i vår rettskrets, sier roaldsen. aktor, forsvarerne og de tiltalte møtte i Oslo tingrett, mens roaldsen, som var dommer i saken, fornær-mede og bistandsadvokaten var i tinghuset i tromsø.

- avhøret foregikk ved hjelp av videkonferanse, samtidig som det ble tatt opptak ved hjelp av utstyret på barneavhørsrommet, sier tingrettsdommeren. Opptaket vil bli avspilt under hovedforhand-lingen. - Man kunne selvfølgelig forsøkt å avhøre fornærmede direkte over videokonferanse under hovedforhandlingen, men dette innebar en del usikkerhet i forhold til fornærmedes oppmøte og kunne resultert i enda en kostbar utsettelse. Vi kunne også ha protokollert avhøret i ettertid, men dette fant ingen av partene nødvendig slik at vi sparte den ressursbruken, forklarer han.

Sverige iverksatte 01.11.2008 reformen ”en modernare rättegång” som medfører at alle forklaringer avgitt for tings-rätten spilles inn med lyd og bilde, eventuelt kun med lyd. i praksis fi lmes omtrent alle forklaringene. Ved ankeforhand-linger i hovrätten spiller man i stor grad av forklaringene fra tingsrätten i stedet for å foreta nye avhør.

lagring i Sverige

sine rettsforhandlinger gjennom opptak av lyd og bilde. – Som utgangspunkt gjelder at en fersk forklaring er bedre enn en som er avgitt senere. Opptak i tingretten gir også viktige fordeler for sårbare vitner. For eksempel kan det bli mulig for fornærmede i voldtektssaker å bare forklare seg èn gang for retten. Hvis ved-kommende likevel må forklare seg også i lagmannsretten, kan forklaringen i mange tilfeller gjøres vesentlig kortere og føles mindre belastende for fornærmede. Opptak i tingretten kan også avklare uoverenstemmelser med forklaringen som gis i lagmanns-retten , og dermed gjøre det mindre ”fristende” å endre forklaring enn det er i dag.

– Vi foreslår også opptak i stedet for protokollasjon ved bevisopptak. det blir raskere og rimeligere, samt at kvaliteten på dokumentasjonenblir bedre. Også i enedommersaker, som for eksempel ved tilståelses-pådømmelser, kan slik protokollasjon være besparende, sier Svendsen.

Ønsker bred høringdas direktør, tor Langbach, poengterer at dette er et svært viktig spørsmål som både har rettspolitiske og betydelige økonomiske følger.– derfor ønsker vi en bred debatt om dette. rapporten er sendt på høring og det holdes et høringsmøte 9. desember. Vi kan imidlertid ikke se at det er aktuelt å kopiere den svenske reformen, sier Lang-bach. Han peker på at hovrettens oppgave ikke er en omprøving, men en overprøving av tingrettens behandling og avgjørelse. – derimot mener vi at det blant annet er viktig å få diskutert om alle forklaringene skal tas opp, eller om det lar seg gjøre å defi nere behovet i alle sakstyper. dessuten er det viktig å vurdere om opptak i enedommersakene reelt sett gir gevinster. et annet spørsmål er om det å vise opptak, altså en indirekte forklaring, gir en god bevisvurdering i lagmannsrettene i slike saker. det samme gjelder også for avhør av fornærmede.

Krav i konvensjonerSvendsen mener opptak også er aktuelt på grunn av krav til rettferdigrettergang i internasjonale konvensjoner som den europeiskemenneskerettighetskonvensjon og Fn-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. – Her vil mange kunne stille spørsmål ved vår gjeldende norske ordning, særlig i forhold til ankeprøving i sivile saker og straffesaker der en overordnet rett tar stilling til en anke. ankeprøvingen gjøres i dag utelukkende på grunnlag av sakens dokumenter og normalt uten tilgang til tidligere rettslige forklaringer,selv om disse ofte har vært en dominerende del av bevisgrunnlaget for den rettsavgjørelsen som ankeprøvningen gjelder, sier Svendsen.

rapporten viser også til at opptak gir fordeler i saker med tegntolk, vanlig tolk og lettere kan avklare svakheter ved en vitneforklaring grunnet kulturforskjeller. da vil man i ettertid få dokumentert hvordan avhørene har foregått og hva som har kommet til uttrykk. – det er også i tråd med en anbefaling fra Fns torturkomite og imøtekommer et forslag fra eU-kommisjonen, sier Svendsen.

Mens man i norske videokonferanseløsninger går for skjermer, bruker man i Sverige store lerreter til å vise opptak eller videokonferanser.

Foto: DA

13

Figurane viser korleis Johan Lindeqvist i 1856 såg føre seg tilhøva på ein gard før (Fig 1.) og etter (Fig.2) utskifting. Kjelde: Johan Lindeqvist: «Optegnelser under en agronomisk Forretningsreise i Lister og Mandals Amt i Sommeren 1856», Christiania 1857.

T E M A : J o r d s k i f t e d o m s t o l e n e 1 5 0 å r

Jordskiftedomstolanesom problemløyser i

150 år som problemløyser i

150 år

”Frå midten av 1800-talet og utetter 1900-talet gjekk det norske jord-brukssamfunnet gjennom ei rekkje omfattande endringsprosessar, der ny jordskiftelovgjeving og opprettinga av Udskiftningsvesenet kan sjåast på som ein viktig del av det som i kulturhistoriske fag gjerne er omtala som det store hamskiftet i bondesamfunnet. Saman med andre landbruksreformer frå same tidbolken var jordskifta med på å skape det norske kulturlandskapet og dei bygdemiljøa me kjenner frå 1900-talet og fram til i dag, der arbeidet vart utført av ein jordskifte-etat i stadig utvikling og endring. Frå midten av 1900-talet og fram til våre dagar har jordskifteretten også fått nye oppgåver og har vore gjennom fl eire omorganiseringar.” (Frå ”Perspektiver på jordskifte”)

14


I delar av landet var innmarksutskiftingane av dei faktorane som førte med seg dei største endring-ane frå midten av 1800-talet, då dette innebar ein overgang frå eit meir eller mindre teigdelt og felles utnytta innmarksareal til eit konsolidert, særått areal for kvar einskild gardbrukar.

Av Åste R. Ruud

– dei to utskiftingslovene som regulerte desse tilhøva, kom høvesvisi 1821 og 1857, der særleg den siste lova fekk til dels vidfemnandefølgjer, fortel historikar og forfattar Mads Langnes. – då folketalet tok seg opp i dei siste hundreåra før 1800 og utetter 1800-talet, vart mange gardar delte. Med dette oppstod dei mangbølte gardane med ulike delingsmåtar kring om i landet.

Innvikla teigstruktur når arvingar skulle dele ein gard, kunne ein anten grensedele eller teigdele. ein kunne velje å leggje ut heile eigedommen, slik at kvar mann fekk ein særskild part til bruk og eige. dersom ein valte teigblanding, innebar dette at to eller fl eire delte eit bruk slik at alle fekk sin eigedom utlagt i fl eire teigar. innmarka vart då først delt opp i naturlig mest mogleg einsarta stykke kalla for teiglag. desse stykka vart så delte i like mange teigar som det var eigarar. Ved seinare brukskløyving kunne så teigane bli delte ytterlegare, og ein fekk ein meir og meir innvikla teigstruktur for kvar deling.

1800-talet Jordbruksautoritetane såg at det var trong for ei lov som kunne lause på den kompliserte teigblandinga ein fann i mange landslutar. – Me veit likevel at bøndene sjølve ikkje såg seg tente med ei slik lov, då dei fl este ville halde fram på sine titals teigar som dei var vane med, fortel Langnes. – noreg fekk likevel ei utskiftingslov i 1821, som i ettertid har vore lite påakta. Lova førte ikkje til så store følgjer, utanom i nokre av dei meir sentrale jordbruksområda som til dømes Jæren.

UtskiftingskommisjonPå 1850-tallet låg så mange som 90 prosent av alle gardsbruka i teigblanding eller hadde andre former for jordfellesskap i eit fylke som Møre og romsdal. enkelte gardsbruk var oppdelte i fl eire enn 100 teigar bare i innmarka. i 1854 blei det derfor oppretta ein utskiftingskommisjon med representantar frå vestlandsfylka frå rogaland til Møre og romsdal. Her var arbeidet mest omfattande.dei to åra kommisjonen verka oppdaga dei at det var ulike former for fellesskap også i andre deler av landet. Også i nord-noreg såg ein at det var behov for både kunnskap og personar til å jobbe fram betre løysingar. Utskiftingskommisjonen som førebudde den nye utskiftings-lova av 1882 hadde derimot medlemmar frå alle deler av landet.

Nytt landskap og ny byggeskikkMot midten av 1800-talet kom det derfor framlegg om å utarbeide ei ny utskiftingslov. Lova vart vedteken 12. oktober 1857 og denne skulle få vidtrekkande følgjer. – i delar av landet kom det no ei rekkje utskiftingar som løyste opp det gamle, teigdelte jordbruks-landskapet til fordel for konsoliderte, særåtte eigedommar for kvar einskild gardbrukar, fortel Langnes.

– Med konsoliderte jordbrukseigedommar i staden for eit lappeteppeav småteigar, såg også mange bønder moglegheita til å ta i bruk nye jordbruksreiskap, og med det fekk ein eit heilt nytt kulturlandskap som me kjenner også i dag.

– der fl eire brukarar hadde hatt store fellestun, innebar utskiftinganeogså at nokre fl ytta med seg husa sine til sine nye, konsoliderte jordstykke. Og når husa først skulle fl yttast, ser ein også ofte at ein nytta høvet til å endre på bygningane. enten bygde ein om, eller så bygde ein nytt - og innmarksutskiftingane innebar med dette også eit klårt skilje i byggjeskikken i mange område, seier Langnes. – i tillegg vart det eit stort mellommenneskeleg og mentalt skilje då mange fl ytte ut or dei gamle fellestuna og ut til einskildtun.

”Kjærleik og utskiftingar”Sjølv om det etter 1857 kom både tilleggslover og nye utskiftings-lover, blei det likevel 1857-lova som utgjorde sjølve starten for den storstilte omveltinga innan jordeigedomsstruktur og kulturland-skap. Og at utskiftingslova av 12. oktober 1857 vart sett på som særs viktig, kan me skjøne ut frå ein kommentar etter ei gamal vestlandskone: «det er berre to saker som gjeng til hjartet; kjærleik og utskiftingar», fortel Langnes.

Svensk utdanning– då loven vart vedteken i 1857 hadde ein ikkje noe tilbod om utdanning. dei som skulle bli utskiftingsformenn drog delvis på kurs til Sverige og det ble også oppretta et kurs i noreg – ledet av ein svensk landmålar. dermed stod det klart nokre utskiftings-formenn som hadde fått opplæring då loven vart tatt i bruk frå 1859, fortel Langnes. – Frå da til slutten av 1800-tallet var det bare eit lærlingssystem. dei få formennane som fanst underviste lærlingar som uskiftings-assistentar eller landmålar til dei sjølv blei formenn. Først då skulen på ås vart omskipa til norges Landbrugshøiskole i 1897, kom eit tilbod om studievegar innanfor utskiftingsfag.

– Sjølv om etaten var liten frå byrjinga av, og organiseringa var i sta-dig endring, er det likevel klart at utskiftingslova og opprettinga av utskiftingsvesenet for 150 år sidan skulle medføre store endringar utetter bygdene, fortel Langnes. – Mykje av det vi i dag ser på som ein ”typisk norsk” gardstruktur er eit resultat av utskiftingsforret-ningar på slutten av 1800-talet, medan tilhøva tidlegare hadde vore heilt annleis i fl eire hundreår, avsluttar Langnes.

Mads Langnes

det store hamskiftet

15

Av Åste R. Ruud

– når en ser tilbake på det, er det slående at det i de første 20 åra av tidsepoken var ro omkring loven i påvente av ny jordskiftelov, skriver seniorrådgivar anton S. Bachke og jordskiftedomar Sigurd Klepp i sitt bidrag til Jubileumsboken.

– i de siste 30 åra ble det omvendt, sier Bachke. Ved starten av denne perioden ga jordskifteloven grunnlag for å omforme land-brukseiendommer. nå kunne alle typer eiendommer omformes gjennom jordskifte, forklarer han. – i tillegg kom to spesialregler som bare kan brukes i urbane områder. Selv om jordskifteretten kunne holde grensegangssak over alt i hele femtiårsperioden, er det i de siste 30 år at jordskifte har blitt tilgjengelig som virke-middel over hele landet.

For den som eier en bit av Norge– reglene for urbane områder betyr at jordskifte tok steget fra å jobbe mot jordsbrukseiendommer til å bli en tilpasser av fast eien-dom og servitutter i sin alminnelighet, forklarer Bachke. – enten det er boligtomter eller andre type tomter har de det samme behov for god utforming som land- og jordsbrukseiendom.

– Med 79-loven kom det forebyggende jordskiftet på plass og i de påfølgende 30 år ble prinsippet bygd ytterligere ut. det er grunnlag for å hevde at særdomstolen fi kk et visst innpass i reindriftsnæringenog den kunne nå behandle ulike typer skjønn.

– Vi fi kk rettsutgreiing i 1979 og jordskifteretten kunne da avklare eiendomsforholdene uten at det ble tvist. når partene ble uenige, kunne de gå til jordskifteretten. de behøvde ikke eskalere uklar-hetsforholdet slik at det ble en tvist, noe som var godt for nabo-forholdene, sier Bachke.

Bachke legger til at dette var en smart måte å avklare på uten å skjerpe frontene. – Og jeg vil mene dette havnet hos jordskifterettenpå grunn av kompetanse om eiendomsforhold og grensesetting, sier han.

– noe av det samme skjedde også i lov av 1979 når det gjaldt skjønn. nå kunne jordskifterettene legge til rette slik at eiendommer og teiger ble på den siden av veien det skal være. dette har vist seg fl eresteder å være en suksess. Flere steder – i Vestfold for eksempel– følger veier og dyrket mark hverandre helt fi nt og naturlig og er et resultat av Jordskifterettens arbeid.

i tiden fra om lag 1980 til 2002, rådet det en viss usikkerhet om jordskifterettene skulle fortsette som særdomstol, eller gå over til å være et uavhengig forvaltningsorgan. nå foreligger det et lov-givingsmandat som åpner for en ankeinstans. Om det blir en

Anton S. Bachke

i jubileumsboka ”Perspektiver på jordskifte” tar historikar og forfattar Mads Langnes for seg perioden frå 1800-talet og fram til i dag, mens tidligare jordskiftesjef og nå seniorrådgivar anton S. Bachke og jordskiftedomar Sigurd Klepp, går gjennom administrativ utvikling og lovgivning i perioden 1959 og fram til i dag.

fakta

Foto: DA

fra ”noe utpå landet” til ”å dekke hele landet”Administrativ utvikling og lovgivning i perioden 1959–2009. Bare åtte år etter at den nye loven om jordskifte av 1979 trådde i kraft, argumenterer departementet med at erfaringer med loven reiste behov for lovendring.

realitet, innebærer det mer enn samlokalisering mellom jordskifteoverrett og lagmannsrett.

– enhver tidsepoke ser ut til å by på utfordringer og muligheter for jordskiftedomstolen, sier Bachke. – de siste 50 årene har jordskifte-domstolen stadig fått fl ere oppgaver og det blir spennende å se hva det betyr for lovgivingen etter at ny jordskiftelov er på plass.

Og når jordskiftedomstolen feirer 200 år?– i 2059 har jordskifterettene alle grensesaker og skjønn knytta til fast eiendom og servitutter, mener Bachke. – Om femti år har omlegging til fornybar energi og en vesentlig økning i befolkningen med følger for matproduksjon, ferskvann, boliger og infrastruktur, skapt nye rammer for hva som er hensiktsmessig form og størrelse på fast eiendom. – Jordskifterettene er, da som nå, et supplement til markedet og en problemløser for den som eier en bit av landet, avslutter Bachke.

16


Jordskiftedomstolen

for den som eier en bit av norge Jordskiftedomstolen disponerer fl ere ulike virkemidler til bruk i sitt arbeid. På hvert sitt vis er de med på å reparere på de ulempene som uklare og utjenlige eiendoms- og bruksrettsforhold skaper. Virkemidlene er i hovedsak hjemlet i jordskifteloven.

Av Åste R. Ruud

i denne artikkelen får vi innblikk i tre av områdene virkemidlene benyttes; urbant jordskifte, småkraftverk og til utnyttelse av jakt og fi ske i utmarka.

Jordskifte i byer og tettbygde strøkBegrepet ”urbant jordskifte” kom inn ved forarbeidene til lov-endringen i 2005 og loven fi kk to nye bokstaver i § 2 i jordskifteloven– § 2 bokstav h og i. – Ved lovendingen fi kk også jordskiftedomstolenkompetanse til å fordele arealverdier og kostnader ved fellestiltak innenfor et byggeområde, samt å omforme eiendommer og rettig-heter når disse blir utjenlige som følge av godkjent reguleringsplan, sier jordskifterettsleder Harald Haraldstad, Oslo- og akershus jordskifterett.

– disse lovhjemlene er antakelig ikke brukt i veldig mange saker til nå, men arbeidet med å få hjemlene på plass var med på å sette fokus på bruk av de øvrige virkemidlene i jordskifteloven, sier han.

– Flere arbeidsgrupper med deltakere fra både domstoler, plan- og bygningsmyndigheter fi kk øynene opp for at jordskifteloven og arbeidsmetodikken til jordskifterettene ville kunne være med på å løse problemer i byer og tettsteder. dette igjen ville kunne ha stor økonomisk betydning for grunneiere og rettighetshavere.

Tilbygg, ny garasje eller lekestativUklare eller uhensiktsmessige grenser gjelder dermed ikke lenger bare landbrukseiendommer. - Ved omforming av eiendommer som gjerne er vanskelige å utnytte, kan jordskiftedomstolen, gjennom arealbytte, blant annet åpne for at et tilbygg til bolig kan settes opp, en garasje bygges eller at en eiendom kan få en ekstra bil-oppstillingsplass, forteller Haraldstad.– i noen boligstrøk kan dette dreie seg om sekssifret beløp i verdiøkning. dette kan skje på grunnlag av noen få kvadratmeter i bytteareal, sier han.

Jordskifteretten fastsetter også ofte bruksregler for fellesarealer, for eksempel for felles adkomster og snuplasser. – Vår erfaring er at bestemmelsene om bruksordning og felles til-tak i jordskifteloven er svært nyttige i boligområder, sier Haraldstad. – Bestemmelsene i servituttlov og veglov løser ikke på langt nær de problemer som eiere og rettighetshavere har i byer og tett-steder når det gjelder bruk og vedlikehold av fellesarealer, mener han. dette enten det gjelder private veger, parkeringsplasser eller lekeplasser.– Sluttresultatet når vi jobber med slike saker er at det etableres et lag, for eksempel et veglag med vedtekter, som får i oppdrag å drifte vegen, forteller Haraldstad. – en gevinst for partene vil være at slike gode ”kjøreregler” er med på å legge grunnlaget for et godt naboskap.

Når privat vei er avgjørendenår en eiendom blir tillatt delt slik at det kan bygges fl ere boliger, må man ofte lage nye adkomster via en eksisterende privat vei. det kan være vanskelig for partene å bli enige. gjennom bestem-melsene om felles tiltak i jordskifteloven kan retten behandle ”innpåkjøp”.

Haraldstad erfarer at de får stadig fl ere saker som gjelder avklaringav grenser og rettighetsforhold i strandområder i Oslofjordområdet.et arbeid som gjerne også følges opp med regler for blant annet båtplasser og brygger.

– Med de erfaringene vi har, er vi sikre på at her ligger mange store og viktige saker latent for jordskiftedomstolen, sier Haraldstad. Han mener at potensialet er stort, men at jordskiftedomstolen og jordskifteloven bør bli atskillig bedre kjent overfor både grunneiere,rettighetshavere, advokater og kommunene.

Harald Haraldstad

Foto

: DA

17

Småkraftverk – Jordskiftedomstolen avklarer eiendomsforhold i vassdrag og fossefall – et område det ofte knytter seg uklare eiendomsforhold til, sier jordskifterettsleder Vidar Otterstad i Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett.

Det fi nnes en god oversikt over saksomfang og effekter ved små-kraftverk og bare de siste årene har det kommet mange ønsker om småkraftverk i store deler av landet.

– For to år siden gjennomførte vi en undersøkelse som viste at vi hadde hatt ca. 100 småkraftverksaker bare på Vestlandet, forteller Otterstad. – Vi prøvde å stipulere investeringen i dette og kom til ca. 2 milliarder kroner. Det er store investeringer og også stort utbyttepotensiale i slike prosjekter.

Trygghet avgjørendeOtterstad tror det er avgjørende at partene føler seg trygge på at eiendomsforholdene er sikret når de går i gang med så store prosjekter.– Grunneierne kunne bygget ut vassdragene uavhengig av jordskifte-domstolen, men da hadde utbygging ofte skjedd på mer usikre eiendomsforhold, sier han. – Jeg tror da at færre av prosjektene ville vært realisert, tror Otterstad.

I rapporten ”Gevinstbetrakninger i jordskifteretten” er det nevnt at jordskifte i denne sammenheng er å betrakte som en fødselshjelper.– Det er et stort antall saker det er snakk om og jeg opplever at måten vi jobber på i slike saker gir partene et godt grunnlag for videre arbeid med utbyggingsprosjektene.

Alternative løsningerOtterstad viser til alternative løsninger for å klargjøre fallretter enn å bruke jordskifte. Den ene er at partene selv kunne diskutert seg fram til løsninger, eventuelt med hjelp av en utenforstående. Partene kunne også ha spisset problemet slik at de framstod som tvister de dernest kunne tatt inn for tingretten.

– Jordskifte er sånn innrettet av vi går gjennom eiendomsforholdenepå en grundig måte. Vi spør oss følgene spørsmål: Hva er det folk er enige om? Hva er de usikre på? Hva er det tvist om? Så løser vi det derfra, forklarer Otterstad.

Arbeidsmetode Når kravet kommer inn, dreier det seg gjerne om tre forhold for jordskiftedomstolen, forteller Otterstad.

1. Vi må gjøre en rettsutgreiing for å bestemme hvordan fallrettene er i et bestemt vassdrag.

2. Når vi har fastsett hvem som eier hva og hvor, fi nner vi ut hvor stor andel av fallet hver grunneier eier. Dette blir en matematisk funksjon av eiendomsforhold og fallhøyder, der vi ender opp med en prosentfordeling. Fallhøyden fi nner vi ved at ingeniørene våre reiser ut og fi nner hvor grensen kommer ned til elva, og måler høydene ved hjelp av GPS.

3. Dernest kan vi stifte et lag eller forening der de som har fallretterer medlem. Medlemmene kan da ved fl ertallsvedtak bestemme om de skal stifte et AS, noe som skjer ofte. Dermed leier grunn-eierne ut sine fallretter til AS’et. Både grunneiere og utenforstå-ende kan være med i AS’et.

- Det er vanskelig å regne ut verdiskapningen av dette, men det er store verdier knyttet til småkraftverk, fastslår Otterstad og legger til at det nok også i framtiden vil bli fl ere eiere som ønsker å nytte jordskiftedomstolen i dette arbeidet.

Foto: DA

Vidar Otterstad

Store saker skaper prosessuelle utfordringer. Alle partene må kunne få ta til motmæle, sier Tore Bjørnbet. ›

18


Utnyttelse av utmarka

– den største utvikling innenfor feltet ”utnyttelse av utmarka” er at det har blitt større verdier involvert. Verdien av den tradisjonelle utmarka, som tidligere først og fremst var skogbruk, har gått ned-over, mens verdi på jakt og fi ske stadig øker, forteller jordskifte-dommer tore Bjørnbet i Sør-trøndelag jordskifterett. – Med større etterspørsel øker verdiene, og dette igjen skaper større behov for organisering og tilrettelegging innenfor blant annet området jakt og fi ske. – Hovedregelen er at jakt og fi ske er en grunneierrett, men retts-forholdene kan variere. rettighetene kan enkelte steder være sameie eller det kan være teigblanding. Oppgaven for jordskifte-domstolen vil være å legge til rette for et godt samarbeid.

Ytre forutsetningerdirektoratet for naturforvaltning satte i 1996 i gang et prosjekt med målsetting om at forvaltningen av vilt- og fi skeressursene i den grad det var hensiktsmessig, skulle utøves lokalt. dermed er det ikke lenger ulike nemder og fylkesmenn som beslutter, men de lokale rettighetshaverne.

– en annen endring vi har fått er at det er mer fokus på forvaltning av hele stammer og hele bestander, mot at det tidligere fokuset var på eiendomsnivå eller vald. en konsekvens av denne dreiningen er at det nå er langt større områder som må jobbes med under ett, sier Bjørnbet.

– Med disse nye forutsetningene har også grunneier både fått en sterkere rolle og langt mer vanskelige problemstillinger å hanskes med; det stilles langt større krav til både organisering og samarbeide.

dette gir en ny dimensjon ved organiseringen både for rettighets-havere og for jordskiftedomstolen. – Vi må heve blikket, sier Bjørnbet.

Bruksordning i verktøykassaett av verktøyene til jordskiftedomstolen er bruksordning. Bruksordning handler om andelsfordeling og organisering av regler for samarbeide, uten endring av eiendomsforhold og rettighetsforhold.

– Bruksordning handler om organisering uten at vi verken endrer eiendoms- eller rettighetsforhold, forteller Bjørnbet. – arbeidet vi foretar oss sammen med og overfor partene er organisering, vi lager regler for samarbeid, etablerer rammebestemmelser og regler for mer forpliktende samarbeid.– i bunnen for ei bruksording må det ligge klare rettsforhold. Bruksordning vil ofte bli styrt av vedtekter, der rettslige rammer ligger i bunn og partene ved fl ertallsvedtak (andeler og avstem-ningsregler) står for driften. – når jordskifteretten kommer inn i bildet, gir vi et fl ertall makt over en felles utnyttelse. – Vi kan imidlertid ikke gi fl ertallet ei makt helt reservasjonsløst, sier Bjørnbet, derfor sørger jordskifte-domstolen for at det ligger et mindretallsvern i bunnen. Løsningsorientert og folkelig– Lovverket brukerne ellers fi nner i Lakse- og innlandsfi skelovenog i Viltloven har begrenset mulighet og det er en vanskelig prosessfor å få til en organisering for partene ved å benytte disse.

Partene vil fi nne hjemler der, men dette er tungvint og lite brukt, sier Bjørnbet.

– det er ofte nødvendig å ha inn en utenforstående til å drive pro-sessen. i jordskiftedomstolen er vi vant med interessekonfl ikter og at partene er selvprosederende. i forhold til partene er vi også løsningsorienterte og vi har beslutningsevne. dette i kombinasjonmed at vi er folkelige, mener jeg er med på å skape de gode løsningene.

Mange parterStore geografi ske områder skaper atskillig mange parter.– tidligere var bruksordninger i for eksempel lakseelva gaula innenfor et kort stykke elv, det dreide seg om ett gårdsnummer og kanskje 10 eiendommer. nå omfatter saken 15 mil med lakse-førende strekning og det er mellom 600 og 700 parter.

Stammevis forvaltning gjelder også i stor grad hjort når det gjelder jakt. Hjorten er ved kysten om vinter og innlandet på sommer. de tilbakelegger enorme avstander ved at de under høsttrekket kan reise opp til 5 mil i døgnet.

Prosessuelle utfordringer– en sak med mange parter skaper også prosessuelle utfordrin-ger. det er ikke alltid like enkelt å gjennomføre kontradiksjon når saken omfatter fl ere hundre parter. alle partene må kunne få ta til motmæle. å gjennomføre muntlige forhandlinger er også utfor-drende med så mange selvprosederende parter, sier Bjørnbet.

Tore Bjørnbet

Foto: DA

19

Øyvind Ravna (red.)

PERSPEKTIVER PÅ JORDSKIFTE

Jubileumsbok

Perspektiver på jordskifteI anledning jordskifterettens 150-årsjubileum i oktober 2009, ser nå en omfattende jubileums-bok dagens lys. ”Perspektiver på jordskifte” skal synliggjøre de ulike fagområdene jordskifte-domstolen befatter seg med og gi både praktisk og teoretisk kunnskap om jordskifte.

Av Åste R. Ruud

– Redaksjonskomiteen har valgt ut temaer som har praktisk interesse i jordsskiftefaget, samtidig som det har vært en mål-setting at artiklene skal ha en akademisk forankring, sier Øyvind Ravna som er redaktør for jubileumsboken.

Landets fremste fag-personer innen jord-skifte og tilgrensendefagområder har sammen skrevet et bredt spekter av innsiktsfulle artikler, sier han.– Som et resultat av dette mener jeg også

vi har lyktes med at boka preges av en god sammensetning av akademiske og praktiske artikler.

Kilde til kunnskapRedaksjonen har jobbet for at boken kan brukes som kunnskaps-kilde for alle som søker kunnskap om jordskifte, samt at den kan brukes i undervisningen ved universiteter og høyskoler.– Boken er en kilde til kunnskap og nytte for så vel jordskiftedommere,landmålere og praktiserende advokater, som for forskere og lærere, sier Ravna.

Boken er også aktuell ved at en del av artiklene knyttes opp mot den nye jordskifteloven som er under utforming. Ravnas oppfor-dring de som jobber med loven til å sette seg inn i problemstillingeneartiklene reiser.

Privilegium å være redaktørI det daglige jobber Ravna i postdoktor stilling på Universitetet i Tromsø med blant annet fagene same- og urfolkssrett, tingsrett og fast eiendomsrettsforhold. I tillegg til å ha skrevet fl ere bøker har han medvirket i fl ere bokprosjekt.

– Det er et privilegium å kunne bidra til å frambringe ny kunnskap og å systematisere eksisterende. Samtidig må man også være seg ansvaret bevisst når man gis rollen med å frambringe kunnskap produsert av andre, sier Ravna. – Jeg mener vi har klart å få fram gode faglige bidrag og jeg er således godt fornøyd med ”Perspektiver på jordskifte”, sier Ravna. – Og det er i denne sammenhengen fi nt å se at de 24 forskjellige bidragene står godt sammen slik at de fremstår som en antalogi.

De 24 artiklene er delt inn i 5 deler; Perspektiver på jordskifte, Jordskiftedomstolens historie, Jordskifte og folkeretten, Temaer fra jordskiftefaget, samt Landmåling og kartfag.

Bok for kompetanse og synliggjøring– DA ønsker med denne jubileumsboken å ta et ansvar for å løfte faget,synliggjøre jordskifte-domstolene og å synliggjøre jordskifte.faget, sier avdelings-direktør Solveig Moen. Fagmiljøet er så lite og det er også lite faglitteratursom er skrevet om jordskifteproblematikk generelt, sier Moen. –Jubileet ble dermed et naturlig tidspunkt for å få laget denne boken.

– Skulle vi lykkes i dette måtte temaene være relevante, det måtte være et høyt faglig nivå og artiklene måtte være tidsaktuelle. Dette mener jeg redaksjonskomiteen har lyktes godt med, sier Moen.Jordskiftedomstolen har samarbeidsavtale med Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) og Høgskolen i Bergen (HiB). Dermed blir jubileumsboken også en lærebok i disse miljøene.

Viktig bidrag til studentene- Vi syns det er veldig bra at det blir laget en slik bok, hvor en får kompetente folk i forhold til ulike aspekter innen jordskifte til å skrive ned kunnskapen sin. Dette sier seksjonsleder Einar Hegstad, seksjon for eiendom og jus ved Universitetet for miljø og biovitenskap.

– Oppdatert og relevant lærebokstoff innen jordskifte er noe Universitetet tar imot med stor takk, sier han. – Den viktigste for-ventningen Universitetet har, er at denne boka vil kunne bli et viktig bidrag som lærebokstoff til studentene, hvor det er viktig med tidsaktuell kunnskap.

Jubileumsboken gis ut på Gyldendal Akademisk ForlagDen blir distribuert til sentrale offentlige etater, til jordskifte-domstolene og til de alminnelige domstolene.

Redaksjonskomiteen har bestått av jordskifteoverrettsleder Magne Reiten, Frostating jordskifteoverrett, jordskifteretts-leder Harald Haraldstad, Akershus og Oslo jordskifterett, jordskifteoverdommer Per Kåre Sky, Gulating jordskifteover-rett, førsteamanuensis, dr. juris Øyvind Ravna, juridisk fakultet, Universitetet i Tromsø og avdelingsdirekør Solveig Moen, Domstoladministrasjonen.

Fakta om jubileumsboken

Foto

: DA

Øyvind Ravna, redaktør av ”Perspektiver på jordskifte”.

20


rapporten ”gevinstbetraktninger ved jordskifte” Store gevinstar og betydeleg samfunnsnytte– Samfunnsnytten er betydeleg, samtidig som gevinstar og store verdiar kan løysast ut ved bruk av jordskifte. Dette blir slått fast i rapporten ”Gevinstbetraktninger ved jordskifte”.

Av Åste R. Ruud

rapporten byggjer dels på litteraturstudiar, dels på innsamla materiale frå jordskifterettane. Store restansar og lang ventetid i jordskifterettane er bakgrunnen for at domstoladministrasjonen har gjennomført prosjektet ”Jordskifterettenes ressursbehov”. eitt av delprosjekta i fase 2 var å sjå på kva gevinstar jordskifte kan medføre for den enkelte og samfunnet.

I mandatet er det stilt tre hovudspørsmål: • Korleis er konfl iktnivået i jordskiftesakene? • Kva er samfunnsgevinsten? • Kva oppnår den enkelte ved å krevje jordskifte?

Jordskifterettsleiar ivar Øygard meiner at arbeidsgruppa langt på veg har svart på spørsmåla i rapporten.

Konfl iktnivået variererKonfl iktnivået i sakene varierer med sakstype, og det er delvis uavhengig av kva slags verdiar som er knytt til saka.– det er ofte sterke kjensler involvert i fast eigedom, fortel Øygard. – det kan til dømes dreie seg om å ikkje få medhald i eigedomsrett, byte av dyrka mark som er dyrka av forfedrane og har vore i familieni generasjonar. det kan vere usemje om kor vegar skal gå, eller korleis vegandeler skal fordelast. arbeidsklimaet i slike saker er ofte svært konfl iktfylt. dermed er det ikkje nødvendigvis dei store sakene som skaper dei store konfl iktane, seier han. – nabokrangel i eit byggefelt kan vere vel så heftig.

Konfl iktnivået er ofte svært høgt når konfl ikten gjeld små areal i urbane strøk. i saker der alle innser at ein må samarbeide for å ta ut gevinstar, opplever ein eit lågare konfl iktnivå. dette gjeld ikkje minst i småkraftverkssaker, seier Øygard. – i nokre av desse sakene kan også gevinstane vere ekstra høge. Kombinerte saker og naturvernssaker er også sakstypar der konfl iktnivået gjerne er relativt lågt.

Overordna gevinstvurdering– Jordskiftelova pålegg jordskifteretten å vurdere nytteeffekten før rettsendrande saker kan fremmast til realitetsbehandling. ei sak kan berre fremmast dersom jordskifteretten fi nn at det er nytteovervekt totalt sett, og at ingen eigedom blir påført tap.

– På eit overordna nivå er det vanskeleg å berekne den økonomiske gevinsten, men eksempelsakene i rapporten fortel ein god del om gevinstane i enkeltsaker, seier Øygard.

Jordskifte medfører gevinstar av både økonomisk, arronderings-messig, rettsleg, miljømessig og sosial art. Økonomisk gevinst kan vere både auka inntekter og reduserte kostnader. arronderings-messig gevinst består av større og/eller betre utforma teigar. – den økonomiske gevinsten er ikkje alltid den viktigaste, poeng-terer Øygard. – Konfl iktløysing og løysing av problem før alvorlege konfl iktar oppstår kan i mange saker vere vel så viktig.

– ei av eksempelsakene som er med i rapporten, illustrerer til dømes betydelege miljø- og trafi kkgevinstar. denne saka medførte mellom anna nedlegging av fem jernbaneovergangar, ein årleg reduksjon på 1450 traktorekvipasjar på offentleg veg og 11000 km redusert årleg transportavstand med landbruksutstyr.

200 eksempelsakerJordskiftedomstolen har samla rundt 200 eksempelsakar frå dei siste 10 åra til bruk i nyttevurderinga. eit utval av desse sakene er presenterte i rapporten.– det har vore vanskeleg å talfeste gevinstane i kroner, men vi har likevel kunna presentere ulike gevinstar i så godt som alle saksty-pane, seier Øygard.

Best dokumentert gevinstane knytt til kombinerte saker og småkraftverk er best dokumentert.i kombinerte saker (jordskifte og samtidig skjønn) viser materialet i rapporten at Staten i gjennomsnitt synest å spare ca. 1 mill. kr. per km bygd offentleg veg ved å kombinere vegfram-føring med jordskifte, samanlikna med vegframføring utan jord-skifte. når ein ny veg skal leggjast gjennom eit område, blir både eigedomsstruktur og infrastruktur endra.

– Østfold jordskifterett har med utgangspunkt i 17 slike saker rekna ut at staten i gjennomsnitt sparer 5,0 mill kroner pr. sak ved å kombinere vegframføring med jordskifte. dette er eit av eksemplavi viser til i rapporten, seier Øygard. - i tillegg får grunneigarane gjennomgåande betre utforma eigedomar enn dei hadde før.

21

Ivar Øygard

- når det gjeld småkraftverksakene har vi også god oversikt over saksomfang og effektar. Øygard viser til intervju som teknas etatsforeining gjennomførte i jordskifterettane i 2008. dei viser at jordskifterettane dei seinare åra har vore ”fødselshjelparar” for utbygging av 164 småkraftverk.

– desse småkraftverka har ein samla årsproduksjon på 2 twh, eller tilsvarande 4 alta-kraftverk. dei samla investeringane er berekna til knapt 4 milliardar kroner. Ved å nytte ein straumpris på 30 øre pr KWh genererar desse anlegga ein årleg verdi på 600 mill. kroner.– Utbygging har skjedd så skånsamt at miljøvernorganisasjonane ikkje har hatt mange merknader. Øygard legg til at dette også er ein gevinst, sjølv om den ikkje er så lett målbar i kroner.

Sameige og jordskifte i tettbygd strøkVed oppløysing av sameige legg jordskifteretten til rette for at den enkelte grunneigaren kan utnytte areala sine etter eigne idear utan å måtte tilpasse seg andre sameigarar. – eit eksempel her er ein grunneigar som har estimert at oppløys-ning av sameiget utløyser framtidige investeringar på 15 mill. kr., ei auka årleg omsetning på 3 mill. kr. og ein sannsynleg auke i fast busetnad på 15-20 personar.

ei anna eksempelsak viser at ombyting av areal i tettbygd strøk har medført investeringar på 24 millionar kroner og bruttoinntekter på 30 millionar kroner. ein gevinst for utbyggjar på 6 millionar kroner.

Bruksordninggjennom sakstypen bruksordning kan jordskifteretten legge til rette for samarbeid på tvers av eigedomsgrensene. Bruksordning er aktuelt ved privat vegbygging og ved anna etablering av felles infrastruktur, samarbeid om jakt eller fi ske, utnytting av grus-ressursar m.m. eksempelsakene viser både privat og samfunns-messig nytte ved denne sakstypen.

– rapporten viser at også dei andre sakstypane ved jordskifterettengir gevinstar som varierer blant anna med sakstype og omfang av saka.

Viktigaste fortrinna til jordskifteretten det viktigaste fortrinnet jordskiftedomstolen har meiner Øygard er den kombinerte kompetansen. den omfattar både jus, jordskifte-fag og teknologi (landmåling, kart, iKt m.m.).– dette gjer at jordskiftedomstolen kan løyse komplekse og samansette problem i ei og same sak. Øygard framhevar også at den spesielle avgjerdsforma rettsfastsettande vedtak er særleg viktig ved at partane kan få rettskraftig avgjort uklare rettsforhold utan at dei først må reise tvist. i 2008 blei ca. 4500 slike forhold rettskraftig avgjort ved jordskifterettane.

Andre viktige samfunnsverdiarJordskiftedomstolen tinglyser alle avgjerder som er av varig verdi. dette gjeld m.a. grenser, eigedoms- og bruksrettsforhold. – Jordskiftedomstolen er også ein viktig bidragsytar til eigedoms-registeret (matrikkelen). alle eigedoms- og bruksrettsgrenser som blir fastlagt av jordskifterettane, 1500-3000 km pr. år, blir innrapporterte til dei offentlege registra, fortel Øygard.

Privat og samfunnsmessig nytteØygard meiner at både den private og den samfunnsmessige nytten kjem godt fram i rapporten.– den private nytten kjem dels frå at jordskifteretten kan fastslå rettsforhold og grenser og slik løyse konfl iktar og legge til rette for økonomisk utnytting av areal og ressursar, dels frå at jordskifte-retten kan etablere samarbeid på tvers av eigedomsgrensene for felles infrastruktur og felles utnytting av ressursane, og dels ved at ein via arealbyte skaper meir rasjonelt utforma eigedomar. – Samfunnsnytten ligg med anna i at konfl iktar blir løyste, at natur-ressursane kan utnyttast rasjonelt og ved at offentlege register får oppdatert og korrekt eigedomsinformasjon. Korrekt eigedoms-informasjon er viktig for både privat og offentleg sektor. det bidrar til færre tvistar, mindre arbeid for dei alminnelege domstolane, enklare og meir kostnadseffektive transaksjonar for fast eigedom, auka investeringar og betra fi nansieringsmuligheiter, seier han.

– dette siste er også viktig for planlegging, utbygging og forvalt-ning, gjennomføring av politikk, styring, kontroll og skattlegging – for å ha nemnt nokre viktige område, avslutar Øygard.

Arbeidsgruppa: – Jordskifterettsleiar ivar Øygard, Vestoppland og Sør-gudbrandsdal jordskifterett (leiar) – avdelingsingeniør Sverre Høyvik, Valdres jordskifterett – Førstekonsulent Marta Olsen, Sør-trøndelag jordskifterett – Seniorrådgivar inger anne Fånes Sætermo, domstoladministrasjonen – Seniorrådgivar Lars Verkland, domstoladministrasjonen, (sekretær).

Foto: DA

22

Foto

: DA

Ved et solid trebord dekket av kart, saksdokumenter, wienerbrød og varme kaffekopper ønsker ingeniør Trond Løkke partene velkommen til meklingsmøte. På dagsorden står §88 – grensegang på gårdsnummer 70. Ved bordet sitter også to av partene; teknisk sjef Einar Ellingsen fra Øksnes kommune og landeier Carl Bjarne Christiansen.

Grensegang i Nyksund

Av Åste R. Ruud

Saken gjelder klarlegging av usikre grenser, og ingeniør trond Løkke fra Lofoten og Vesterålen jordskifterett skal mekle fram en løsning for å fastslå grensene sammen med partene. Møtet fi nnersted i en av de første bryggene som ble restaurert i dette lille samfunnet på 1980-tallet.

Carl Bjarne Christiansen er en av fl ere som har planer for Opplandet ved nyksund. Han ønsker å bygge ut, men først må han vite hvor grensene på tomta hans går. i diskusjonen som følger etter Løkkes innledning, går partene gjennom dokumentasjonen, diskuterer grenser, tomter og en mulig løsning.

Kartet som ligger til grunn er mer som en skisse. det gamle kartet laget en gang på 1960-tallet, uvisst av hvem, er rekonstruert og gjort klart for å markere hvor de nye fastslåtte grensene skal stå. Mer enn en gang har ingeniører fra Øksnes kommune vært ute for å fi nne de gamle grensemerkene uten å lykkes. nå er det jordskifte-retten sin tur.

Kommunen har ikke lagt planer for bruken av området de eier mot grensene som skal klarlegges. Saken er dermed grei fra kommunens side. Plassering av grensemerker diskuteres og de to partene sier seg enige i meklingsmøtet.

”Jordfast stein”terrenget er svært steinete med mye røys. det er spor etter minkfarmer som huset de rundt 12500 minkene som holdt til her på 60-tallet. Hva som er stor stein og defi nisjonen på steinrøys skal vise seg å bli utfordrende.

23

i følge kartet skal korsene fi nnes på ”jordfast stein”, ”kors i fjell” og på ”fjellknaus”. Sikkert en god beskrivelse da korsene ble huggetinn, men utfordrende å fi nne 40 år senere. Vær, vind, forvitring og mose visker etter hvert bort menneskeskapte merker i stein.

– Korsene har sine plasseringer og beskrivelser, forteller Løkke. – gamle kart og beskrivelsene fra skylddelingsdokumentene gir oss en viss peiling. Men heller ikke denne dagen var de gamle mer-kene å spore.

etter fi re timers grensegang ble partene allikevel enige om hvor merkene mest sannsynlig hadde vært og dermed også hvor de nye grenseboltene skulle settes ned.

Og en av dagens hovedparter, Carl B. Christiansen, er fornøyd med utfallet.

Elegant måte å løse saken påChristiansen, som selv er ingeniør, sier han har tillit til Løkke. – Korsene som en gang var hugget fant vi ikke og menneskene som laget dem er ikke lenger tilstede, fastslår han. – da er det viktig at mekleren har en god og balansert måte å se ting på. Han fant den mest sannsynlige slutningen og hadde gode kontrollspørsmål. Vi diskuterte den ene løsningen opp mot den andre. Ja, dette synes jeg var en elegant måte å løse saken på, sier Christiansen.

Framtidige verdier– grunnen til at det var viktig med oppmåling, nå er at eiendommenhar mulig fremtidig verdi for meg, sier Christiansen. Som en konsekvens av dette har kommunen også startet på en regulerings-plan for området. da er det viktig å vite hvor grensene er for å kunne utnytte eiendommen riktig. etter at kommunen lette etter grensepunkter uten å fi nne disse, fi kk han beskjed om å kontakte jordskifteretten.

Kart og terrengSom part tenker også Christensen at det er mange forhold som gjør at det blir dissens saker som denne. – Slik det var nå var jeg enig i valgene som ble gjort. det var fornuftigeargumenter selv om jeg gjerne skulle hatt mer av området. Vi satt nok merker på riktige plasser, selv om kartet og terrenget ikke stemte overens. det er snakk om kompromiss og sannsynlighet,mener han.– Personene som var involvert var også løsningsorienterte og konfl iktene var ikke så dype. nå står grenseboltene der, vi kom i mål og jeg er tilfreds. Koordinatene vi målte med gPS systemet vil gjelde fra nå og til evigheten, konkluderer Christiansen.

Fin sak for mekling– Vanligvis settes retten med én dommer. denne saken egner seg imidlertid godt for mekling – partene får prøve å bli enige seg i mellom sammen med en mekler. – når ikke alle partene er tilstede, som i dette tilfellet, må det ut-arbeides et forslag til løsning slik at alle får mulighet til å komme med innsigelser eller å samtykke. eventuelle mindre justeringer kan innarbeides før det hele låses i et rettsfastsettende vedtak, forklarer trond Løkke.

et kart er utarbeidet med forslag til nye grensemerker. Fristen til innsigelser er rimelig og ingen kom med innsigelser innen fristen i denne saken. nå er det opp til dommeren å låse enigheten i det rettsfastsettende vedtaket. Lofoten og Vesterålen jordskifterett avslutter sakene når feltse-songen er ferdig. da får vi utnyttet til fulle den tiden av året vi kan være i terrenget, forteller Løkke.

Lønnsom rettsmeklingSå langt har ingeniør og mekler trond Løkke gjennomført ni retts-meklingssaker i 2009. Syv har funnet sin løsning. – dette går raskt, er med på å banke ned sakstiden og gir i tillegg en fi n utfordring for meg som ingeniør, sier Løkke. – Vi fi nner en løsning der og da. rettsmekler bistår og kommer med forslag. Partene fi nner løsninger og bestemmer utfallet.

Ved at ingeniørene har kurset seg i rettsmekling effektiviseres saksgangen og man regner med at saksbehandlingstiden i jord-skiftedomstolen reduseres. i vanlige jordskiftesaker er det både ingeniør og dommer til stede. i rettsmekling kan ingeniørene med fordel ta rollen som mekler. dermed frigjøres dommerressurser som kan brukes på andre saker.

– dette er det første året vi mekler her i retten og først ved års-skiftet kan vi si noe om hvordan saksbehandlingstiden vårt kontor er redusert. der er imidlertid helt klart at dette bidrar til hurtigere saksavvikling, konkluderer Løkke.

Og om ikke kartet og terrenget stemte aldeles overens, er nå nye grensemerker satt og partene har ingen grunn til å tvile på hvor grensene deres går i framtida.

Landeier Carl Bjarne Christiansen og ingeniør Trond Løkke.

På jakt etter kors i fjell

Foto: DA

24

av Yngvild Schwung Nilsen

Samlingene er planlagt og forberedt i samarbeid med eget tillits-utvalg, og Berit Opedal Windheim gir uttrykk for å være svært godt fornøyd.

– Vi har benyttet oss av vår egen advokat/forhandler i Parat, Kathinka Mohn, som en av foredragsholderne. i tillegg har to medarbeidere i domstoladministrasjonen (da) deltatt aktivt, med gjennomgang av sentrale tema og bidratt til gode diskusjoner, sier Windheim.

Seniorrådgiver Jon Bottheim fra da sier at det er veldig positivt og nyttig å delta på slike samlinger. – det er viktig for da å møte de tillitsvalgte i de ulike arbeidstaker-organisasjonene. Slike samlinger er noe vi prioriterer å være med på. gjennom Parats kurs for tillitsvalgte har vi fått innspill på aktuelle utfordringer i domstolene. det gir godt grunnlag for videre dialog, både med tillitsvalgte og lederne i domstolene.

På fl ere av samlingene har hovedverneombudet for de alminnelige domstolene, Øystein Brevik, deltatt med informasjon om sitt verv og den hjelpen han kan tilby i forbindelse med arbeidsmiljø-spørsmål, sier Berit Opedal Windheim.

Hun understreker at Parat legger vekt på at de tillitsvalgte skal være oppdatert på regelverk, kjenne praksis og framstå som løsningsorienterte i sitt verv. et kursopplegg som dette er således et ledd i å få enda bedre skolerte og motiverte tillitsvalgte. Berit Opedal Windheim mener at det er viktig at de tillitsvalgte kan bli kjent med hverandre, med Parat sin organisasjon og netverk, og at dette kan komme til nytte i de tillitsvalgtes dialog med arbeidsgiver.

– Slik sett har disse kursene vært en veldig god arena for kompetanseutvikling, avslutter Berit Opedal Windheim.

Foto

: DA

Kurs for tillitsvalgte i ParatBerit Opedal Windheim, hovedtillitsvalgt i Parat, har tatt initiativ til kurs for sine tillitsvalgte i de alminnelige domstolene. Det har i løpet av 2009 blitt holdt en samling innen hvert lagdømme, og totalt har 72 tillitsvalgte deltatt. I tillegg har tillitsutvalget for Parat i domstolene og representanter fra Parats ulike regionskontor deltatt. Temaene på samlingene har vært knyttet til arbeidsgivers styringsrett, lønnsforhandlinger og lønnspolitikk samt rekruttering.

Tillitsvalgte i Parat på kurs.

25

p o r t r e t t e t : B r i t t S t i n e S t r a n d

Oslo i Strandsonen

Alle

foto

: Sve

in B

rim

i

- Vi vil være en arbeidsplass som både tiltrekker seg og beholder dyktige folk som trives. Det er HR-seksjonens viktigste oppgave å sikre dette, sier HR-leder Britt Stine Strand (til venstre) i Oslo tingrett. Her sammen med Anne Ilebekk Dahle.

26

p o r t r e t t e t : B r i t t S t i n e S t r a n d


– Jeg har merket at begrepet Hr er litt ukjent i domstolene. det er egentlig ikke mer mystisk enn det tradisjonelle personalområdet, tillagt kompetanse-, leder- og organisasjonsutvikling, sier lederen av Oslo tingretts ferske Hr-seksjon.

Strand er utdannet som sosialantropolog, og har jobbet ni år i Orkla før hun kom til domstolene. i Orkla jobbet hun mye med Hr, men var også leder for en logistikk¬avdeling. nå leder hun en avdeling på i alt fi re medarbeidere, og skal være en støttespiller både for lederne og medarbeiderne i hele organisasjonen. Problemfri overgangnoen vil kanskje påstå at mye gjøres tungt og omstendelig i dom-stolene. Selv hevder hun at overgangen fra privat sektor ikke har vært særlig merkbar.

– Først og fremst opplever jeg at arbeidsområdet er godt forankret i ledelsen i Oslo tingrett. Også blant de ansatte merker jeg at det er velkomment med en tyngre satsning på Hr, sier Strand. Hun menerheller ikke å merke noe til overgangen i møtet med den enkelte ansatte, og trives i møte med ulike typer mennesker.

– når det er sagt, så har muligens noen en annen innstilling til jobben i en industribedrift, sammenliknet med ansatte i en kunn-skapsbedrift som domstolene. den klassiske industriarbeideren søker kanskje ikke i fullt så stor grad å realisere seg selv på jobb, men er heller aktiv på fritiden, og får på den måten brukt andre sider av seg selv. i vår type virksomhet står kanskje selvrealisering mer i sentrum for noen, sier Strand. Rom for motivasjonarbeider man med motivasjon, tenker mange at lønn spiller en viktig rolle. Med lik lønn for dommere, uavhengig av prestasjon, alder og bakgrunn, skulle derfor domstolene ha dårligere kort på hånden enn andre arbeidsgivere. Men Britt Stine Strand er ikke enig i dette:

– Mitt inntrykk er at en interessant og variert arbeidshverdag er den viktigste motivasjonsfaktoren for denne gruppen. Vi har rom for faglige diskusjoner, uten at konkurranseelementet og sam-menlikning av lønn og posisjon tar fokus, sier hun.

Hennes inntrykk er at dette er med og skaper en raus og trygg atmosfære blant alle ansatte, og hun ble positivt overrasket over den uformelle og gode stemningen i tinghuset.

– i domstolene får vi også stadig nye utfordringer, og det pågår hele tiden utviklingsarbeid som alle kan være med på. det gjelder for eksempel mekling, spesialisering, lovendringer og utvikling av nye arbeidsformer, sier Strand. Også ledere trenger støtteStrand har tre medarbeidere med seg i sin seksjon, som ble etablert for å systematisere satsningen på Hr-arbeidet.

– For å utvikle organisasjon og medarbeidere, er det helt nød-vendig at også lederne utvikler sin lederkompetanse gjennom opplæring og veiledning. i Oslo tingrett har vi derfor arbeidet mye med lederutvikling, og blant annet fått med oss administrativt Forskningsfond (aFF) i dette arbeidet, sier Strand.

På grunn av sin størrelse er Oslo tingrett i en særstilling med sine åtte rettsavdelinger. disse ledes av dommere, som hver har lederansvar for omkring tjue personer. i tillegg kommer seksjons-lederne i rettsavdelingene og administrasjonsavdelingen.

– det er viktig at lederne er seg sitt lederansvar bevisst. det er også viktig at hver enkelt ansatt vet hva de kan forvente fra sin nærmeste leder og vice versa, sier Hr-lederen. Som et ledd i dette har Oslo tingrett arbeidet mye med medarbeidersamtaler. i fjor ble det arrangert seminarer for alle ansatte, der man belyste spilleregler og formålet med slike samtaler. deretter fi kk alle ansatte tilbud om medarbeidersamtale med sin nærmeste leder.

Oppfølging av sykefraværet har også vært et satsingsområde for den nye Hr-lederen. – i et målrettet arbeid for å redusere sykefravær spiller lederne i organisasjonen en nøkkelrolle, påpeker Strand. i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og naV arbeidslivssenterhar lederne fått informasjon og opplæring om oppfølging av syke-meldte. de har også deltatt på seminarer om inkluderende arbeidsliv, og fått nyttig kunnskap om blant annet oppfølgingsplanerog dialogmøter. alle ledere har dessuten fått opplæring i å ta vanskelige samtaler.

Kompetente saksbehandlereKolleger viser til at Hr-seksjonen har gjort gode grep rundt rekruttering av saksbehandlere og dommerfullmektiger. det er noe som merkes i en domstol som i 2008 tilsatte over 20 nye medarbeidere.

På saksbehandlersiden nyter Oslo tingrett godt av å kunne rekruttere fra en høyt utdannet søkermasse, også mange unge med variert bakgrunn. Utfordringen er å holde på dem, for ting-retten har mange konkurrenter i hovedstaden med spennende arbeidsoppgaver og gode betingelser. i den sammenheng er det bra at Oslo tingrett er eget forhandlingssted i de lokale lønns-forhandlingene, mener Strand.

– det gir bedre muligheter for å ha en aktiv lønnspolitikk overfor saksbehandlere og administrativt ansatte. dette skjer skrittvis og tar tid, men er helt nødvendig for å holde på gode medarbeidere. dessverre er ikke midlene vi har til rådighet i de lokale forhand-lingene i samsvar med behovet for å løfte det generelle nivået på saksbehandlerlønningene, sier hun.

Strand peker på at saksbehandlerrollen har endret seg de senere årene med innføring av it-baserte systemer for saksfl yt, økonomi og administrasjon. Saksbehandlerne får stadig mer komplekse og krevende oppgaver, som stiller andre krav til kompetanse enn tidligere. dessuten har seksjonslederne personalansvar, sier hun.

britt Stine Strand er domstolenes første og eneste leder innen Human resources (Hr). det innebærer ansvar for å både rekruttere de rette personene samt få dem til å trives på jobb i landets største domstol.

27

Tid for kompetanse domstolene er kunnskapsorganisasjoner, og kompetansearbeid har derfor alltid vært et viktig ledd i kvalitets- og utviklingsarbeidet.Lokalt har Oslo tingrett fulgt opp dette ved å lage en egen kompe-tanseplan. denne er bygd på innspill fra medarbeidersamtalene, der alle ansatte kom med sine utviklingsmål, forteller Britt Stine Strand. Hun skulle imidlertid gjerne sett at fl ere ønsker om kompetansepåbygning kunne imøtekommes.

– Vi har både for lite tid og ressurser til å tilfredsstille alles ønsker og behov. Blant annet etterlyser hun et større kurstilbud for saks-behandlere og administrativt ansatte.– Spesielt savner vi fl ere videregående Lovisa-kurs i regi av domstol-administrasjonen. Mange har lyst til å lære mer om mulighetene som ligger i Lovisa, men får ikke plass på kurs.

Situasjonen er bedre for dommergruppen, føyer hun til. – Men mange har så tett beramming at det kan være en utfordring å sette av tid til kompetanseutvikling i en travel hverdag.

Hun håper at das etablering av en ny kompetanseenhet vil styrke mulighetene til å jobbe med kompetanseheving for alle medarbeidere i domstolene.

Ny arbeidsmiljøundersøkelsenå ser Strand fram til å fortsette arbeidet med Hr-arbeidet i Oslo tingrett. Hun har tro på at de mange nye tiltakene etter hvert skal gi resultater.

– Vi er for tiden i gang med en medarbeiderundersøkelse i dom-stolen. den håper vi vil gi oss innsikt og nyttige innspill for det videre arbeidet med arbeidsmiljøet. Over 180 personer har deltatt, og det representerer mer enn 80 prosent av de ansatte. det er vi veldig godt fornøyde med, sier Strand. Hun gleder seg til å fordype seg i resultatene, og se hvor det er behov for å styrke den videre innsatsen.

navn: britt Stine Strandalder: 36 årFamilie: mann og to barnBor: fredrikstad

28

Dommere pensjonerer segfem år senere enn andreI gjennomsnitt pensjonerer dommere seg rett før de fyller 68 år. Dette er ca. fem år senere enn gjennomsnittlige arbeidstakere. Saksbehandlere i domstolene går av med pensjon når de er ca. 65 år. Det viser en undersøkelse Rett på sak har gjennomført.

Av Iwar Arnstad

Undersøkelsen omfatter de 59 dommere som er gått av med pensjoni årene 2003-2008 samt 48 saksbehandlere fra 2007 – sept. 2009.tallene viser at dommere pensjonerer seg langt senere, og saks-behandlere noe senere, enn gjennomsnittet i samfunnet. der ligger pensjonsalderen på i gjennomsnitt 63,1 år. dette i følge en naV-undersøkelse som har sett på når de som har fylt 70 år faktisk pensjonerte seg.

Hver tredje fortsetter til de blir 70Hver tredje dommer som går av med pensjon er 70 år, hvilket er den øvre grensen for embetsmenn. en av de som valgte å pen-sjonere seg så sent som mulig er John grimstad. i 2007 gikk han i pensjon fra embetet som tingrettsdommer i Sarpsborg tingrett. For ham var det en selvfølge å fortsette til han ble 70 år.

– Helsen var i behold og det var arbeidslysten også. Jeg så ingen grunn til å slutte før jeg ble 70. det skjer så mye artig og interes-sant i en tingrett at det skal mye til for å ikke ha arbeidslyst. det henger også sammen med at det i Sarpsborg tingrett var et hyggelig arbeidsmiljø, sier han.

Hvis det ikke hadde vært en aldersgrense på 70 år er det mulig at han hadde fortsatt lenger.– der og da tror jeg hadde valgt å fortsette. Men nå har jeg fått så mye annet å gjøre at det ikke hadde vært mulig å kombinere med heltidsjobb.

grimstad er leder for en av kontrollkommisjon for psykisk helse-vern i Østfold. det tar ca. 35-40 timer i måneden. i tillegg er han

blitt med i et bedriftsstyre, hvilket tar en del tid. Så har han blitt aktiv i Historielaget i råde samtidig som hus og hytte tar mye tid.

Kompetansen etterspørresHan trivdes med jobben, men trives også med pensjonisttilværelsen. – Jeg er jo fortsatt aktiv og trives med å være det. Kompetansen dommere har etterspørres absolutt av mange, også etter pensjons-alderen. det er vanlig at både organisasjoner og privatpersoner vil ha hjelp av jurister.

grimstad mener at pensjonsalderen generelt er for lav i samfunnet.– 63 år er alt for tidlig å pensjonere seg for den som er frisk. Jeg tror også mange dommere kunne ha holdt på lenger enn det de gjør i dag.

– når man har lyst til å fortsette så har det gjør det en del å gjøre med arbeidsmiljøet der man er i. det gjør at man vil holde på i det. det er så mye interessant som skjer så at det bør være grunn nok til å fortsette, sier grimstad.

det er selvfølgelig blitt forsket også på når folk ønsker å pensjonereseg. grimstad stemmer godt inn i bildet av de som ønsker å være lenge i jobben. en sammenligning, presentert i SSBs Samfunns-speilet nr 1/09, viser at ønsket pensjonsalder er forskjellig ut fra utdanningsnivå. Spesielt menn med høyere utdanning ønsker å pensjonere seg senere enn menn med kun grunnskole eller videre-gående utdanning. Blant kvinner fi nner de en noe mindre effekt av utdanning.

Eldre yrkesaktive har god helseHelsen påvirker selvsagt pensjonsalderen. en undersøkelse blant yrkesaktive mellom 45 og 70 år som ble gjennomført av naV i 2008 viste at gruppen yrkesaktive i alderen 67 til 70 hadde bedre egenrapportert helse enn sine jevnaldrende. ikke nok med det, de hadde også bedre helse enn gruppen yrkesaktive i alderen 45 til 66 år. de yrkesaktive mellom 67 og 70 år la mest vekt på forhold ved arbeidet og arbeidsplassen når de skulle forklare hvorfor de fortsatt sto i arbeid. For eksempel oppga åtte av ti at trivsel på arbeidsplassen og en interessant og givende jobb hadde stor betydning. gruppen som hadde valgt å fortsette og arbeide etter at de hadde nådd pensjonsalder, opplevde også i stor grad at det var behov for deres kompetanse og innsats i arbeidslivet. Sammen-lignet med de yngre sysselsatte la aldersgruppen 67–70 år også større vekt på at det var viktig å beholde den sosiale kontakten og nettverket på arbeidsplassen.

For å motivere domstoltilsatte til å stå lenger i arbeid er det innført noen seniorpolitiske tiltak blant annet at å gi tjenestefri med lønn tilsvarende 14 dager pr. kalenderår for arbeidstakere som har fylt 62 år. det gjelder både for saksbehandlere og dommere.

John Grimstad, pensjonert tingrettsdommer

Foto

: Ole

-Mor

ten

Ros

ted

29

Samlokaliserte domstolar i Kviteseid

d e n n e g o n g e n : K v i t e S e i dd o m S t o l A r n o r e g r u n d t

Hausten 2008 samlokaliserte Vest-Telemark tingrett og Øvre Telemark jordskifterett som dei to første domstolane i landet. Både tilsette og dei to leiarane konstaterer at dei har fått meir hensiktsmessige lokale, kan drive meir økonomisk og ikkje minst har dei fått eit større sosialt miljø.

›

30

Av Åste R. Ruud

Bemanna heile året– Me er to små og sårbare einingar, så ved å tenke større fekk me eit mykje betre sosialt miljø og også fl eire faglige tilknytningspunkt, seier Bjørvik. – Me har blant anna felles administrativt arbeid mot domstoladministrasjonen (da), me fekk tenke felles på utstyrssida og det er mykje, mykje enklare i resepsjonen.

nå er jordskifteretten og tingretten bemanna gjennom heile året. ekspedisjonstenesta er alltid til stades.– Me er ikkje lengre sårbare verken i fellesferiar eller når me har sjukefråver, seier dei.

det er også naturleg at dei to leiarane kommuniserar rundt faglege og dagsaktuelle hendingar. – Prosessreglane er dei same for både tingrett og jordskifterett og me forheld oss begge til tvisteloven, seier Bjørvik. – Og om det ikkje akkurat blir diskusjonar rundt konkrete sakar, ser me likevel at me har utbytte av faglege samtalar. – Mest alle forventningar er innfridd, seier Midtsund. – Me jobbar ikkje for tett eller for nært, samtidig som me har gode tilknytningspunkt innan fl eire faglige tema. – i jordskifteretten har me også kompetanse å bidra med for tingretten. Me er til dømes gode på kart og iKt. – dei kulturelle forskjellane har me heller ikkje opplevd, så dei er nok mindre her enn andre plasser, seier han, mens Bjørvik legg til at det sosiale miljøet også fekk eit løft når dei fekk over dobbelt så mange kollegaer rundt bordet i fellesrommet.

– Sidan begge domstolane har tilsette som arbeider med saker utanom eige kontor og løyser saker både her og i nærliggande kom-munar er det betryggande for begge domstolane å vite at resepsjons- og eksepedisjonsområdet ikkje kunne vore betre.– dei tre som bytter på å ta ansvar her kjenner også etter kvart begge områda godt for å kunne svare på telefonar.

Flytting skapte bølgjerdet blei store bølgjer i lokalsamfunnet da det i 2005 blei lagt fram eit forslag om at Vest-telemark tingrett skulle slåas saman med nye aust-telemark tingrett og fl yttast bort frå Kviteseid. Slik ble det ikkje. Justisdepartmentet beslutta at tingretten skulle bestå, og domstolane fekk midlar til samlokalisering i Kviteseid.

Kostnadseffektiv løysing– dei gamle lokala til tingretten var innreia med tanke for tinglysing,dei nye lokala er hensiktsmessige for dagens og framtidas oppgåver. – Under bygginga sat me spreidd, og var omgitt med mykje støv og skitt i nokre månadar. – Men det var absolutt verd det, seier Bjørvik. Jordskifteretten hadde fi ne lokalar frå før. no er me samla i ein etasje med resepsjonsområdet i midten og jordskifteretten og tingretteni kvar sin ende av etasjen. Og med så mykje felles areal og felles løysingar har begge domstolane fått ein svært praktisk og ikkje minst kostnadseffektiv løysning, seier Bjørvik.

rettssalen er utvida med sitteplassar for publikum og presse, eit fl ott seremonirom og domstolane har fått større og fl eire møterom. Bjørvik er også svært nøgd med å kunne tilby eige rom for advokatane med telefon og tilgang til internett og eit rom for seremoniar. Mekling fore-går også i eige møterom for å frigjera partane frå rettslokalet.

Saker i tingrettenBjørvik fortel at dei har ein heilt vanleg portefølje av saker med ei fordelinga på omtrent 40 tvistesaker, 70 einedomarsakar og 50 med-domsrett, og avviklinga går som vanleg. tingretten fekk inn Seljord i 2007 og dei sakene passa godt med mengda av saker dei hadde frå før.

HeilårsidrettJordskiftesakene i Kveiteseid er mest knytta opp mot bruksordningar med veg, ofte med hytter involvert, samt grensegangssaker. For to år sida kom også den første minikraftverksaken – i dag har dei fem. Og Midtsund opplever at det kjem stadig fl eire hastesaker. – Jobben har blitt litt meir ein heilårsidrett, seier han. - den tradisjo-nelle måten me jobba på med utearbeid på sumaren og skrivebords-arbeid om vinteren er borte. nå planlegg me fl eire møter heile året, sjølv om det er ekstra travelt på hausten.

Og nå ventar ein ny hastesak. det dreier seg om ein utbygging som ikkje kjem vidare sidan forhold rundt vegforbindelsen ikkje var avklart i forkant. – Maskinane står klare til å fortsette gravearbeidet, men fyst må me prøve å mekle oss fram til ein minneleg løysning for partane. Og med det er Midtsund på veg ut døra for å mekle i tinn kommune. 13 mil unna.

Travle haustdagar i Kviteseiddet er travle dagar i Kviteseid denne hausten. Jordskiftedomar gunnar Bjerke Osen og overingeniør John Olav Lia skal også ut på sak i dag. dei drar til Vinje.

denne dagen skal også rettssalen gjerast klar for vigsel. det er venta 19 gjester og vigselsrommet blir for lite. Saksbehandlar astrid Lie skal

d o m S t o l A r n o r e g r u n d t

Jordskifterettsleiar Svein Dag Midtsund og sorenskrivar Dag Bjørvik ser mange fordeler ved ein samlokalisering. Den umiddelbare, praktiske forbetringa meiner dei likevel blei det felles resepsjonsområde.

Dag Bjørvik og Svein Dag Midtsund.

31

leggja til rette for seremonien. Saksbehandlarane er delegert vigselsmyndigheit i domstolen, men i dag er det domarfullmektig gunleik Smedstad som skal stå for seremonien. Smedstad seier at det nok kan vera ein fordel å vera domarfullmektig ved ein liten domstol, med stor variasjon i arbeidet.

Felles sentralbord og ekspedisjonKvar tredje veke har konsulent gerd Angell nordskog i jordskifte-retten, ansvar for resepsjonen. – denne løysninga fungerer bra. Som saksbehandlarar kan me diskutere og tilpasse rutinar, me har det same administrative regn-skapssystem og me vekslar på å ta posten. Vi tar og imot telefoner uavhengig av om det er til jordskifte eller tingretten. dette gjer også at vi blir betre kjent med dei ulike oppgåvene og spørsmåla publikum og brukarane våre har, seier nordskog.

Astrid Lie er einig. dei har også blitt svært nøgd med at denne delte arbeidsplassen har fått det nødvendige utstyret, som gjer at ein ikkje tapar noko på å bytte kontoret med jamne mellomrom.

Den største gevinsten– Kanskje er det ikkje så høgverdig å sei det, men den største gevinsten vil eg likevel meine er det sosiale. Me er på arbeid 7–8 timar kvar dag og då er eit godt arbeidsmiljø avgjerande for trivselen på arbeidsplassen. det er også svært godt med dette blanda miljøet, seier Bjørvik.

og sjølv om Kviteseid ligg litt for seg sjølv inne i Telemark gjer både samlokalisering og teknologi det mogleg for dei to leiarane å halde fortet sjølv om dei ikkje er tilstades heile tida. Bjørvik som bur i Sandefjord, og vekependlar, tek også saker for Sandefjord tingrett når det ikkje går ut over sakene i Kviteseid. Midtsund skal i til saman 7 måneder (nokre dagar per mnd.) ha heimekontor på Svalbard og kan vel også seiast å vere pendlar. dei to føler seg trygge på at deira tilsette har eit godt arbeidsmiljø mens dei sjølv har dagar borte frå domstolane Kviteseid.

d e n n e g o n g e n : K v i t e S e i d

• det har vore sorenskriveri i Vest-Telemark sidan 1594. I 1723 kom tingretten til Kviteseid. I 1980 fl ytta tingretten frå garden Skipsted til Statens hus. Jordskifteretten har vore i Kviteseid sidan 1940. dei fl ytta til Statens hus i 2003.• Tilsette i tingrett: sorenskrivar, ein domarfullmektig og to saksbehandlarar. • Tilsette i jordskifteretten: jordskifteleiar, ein jordskiftedomar, to avdelingsingeniørar og ein konsulent.• Statens hus har ein rettssal, vigselsrom, felles resepsjon, advokatrom, 2 store møterom, samt fellesareal.• Tingretten har kommunane Fyresdal, Kviteseid, nissedal, Tokke, Vinje og Seljord. Jordskifteretten har Hjartdal og Tinn i tillegg.

Fakta

00

02

04

06

08

2004 2005 2006 2007 2008

Mån

eder

Tvistesaker

Enedommersaker

Meddomsrettssaker

Saksbehandlingstid i Vest-Telemark tingrett (mnd)

0

1

2

3

4

2004 2005 2006 2007 2008

Mån

eder

Gjennomsnittsalder på slutta saker i Øvre Telemark jordskifterett (mnd)

Lie og Angell Nordskog trivast i dei nye lokala.

Dommarfullmektig Gunleik Smedstad vigslar i rettssalen.

Lunsj- og pauserom er ein god samlingsplass for dei ansatte.

32

Politikk som avsporing fra dommerrollen? Av Per E. Hem

1. Innledning da Paal Berg fylte 90 år i 1963, ble han intervjuet av arbeiderbladet. Spørsmåletlød: ”når de nå ser tilbake på deres liv, Paal Berg, er det da dommeren eller politikerende husker best?” Berg svarte: ”nei politikeren!dette at jeg et par ganger kom inn i politikken, det var nærmest en avsporing. nei, det er dommer jeg egentlighar vært – fra jeg ble byretts-dommer i 1900, 27 år gammel,til jeg gikk fra borde i Høyeste-rett i 1946.” dette høres kanskje tilforlatelig og av-klarende ut, men er det ikke. Spørsmålet bør stilles om igjen: Var virkelig politikken en avsporing i Paal Bergs liv? Og: er det alltid så enkelt å skille politikk og jus fra hverandre?

det er riktig at Berg var dommer hele sitt yrkes-aktive liv, men han hadde mange avbrekk og tok ofte på seg andre oppdrag ved siden av dommervirksom-heten. rune Slagstad har kalt Paal Berg en av det venstrekapitalistiske styringssystemets viktigste handlingsideologer. Han varstatsråd i to venstreregjeringerog ønsket i tre andre, en av skaperne av arbeidsretten og formann i arbeidsretten 1916–48. i mellomkrigstiden var han den mest sentrale arkitekt for å skape fredeligere forhold mellom partene i arbeidslivet.

Krigen ble paradoksalt nok et høydepunkt i en fra før glitrende karriere, og da frigjøringen kom, stod Hjemmefrontens formann fram som landets kanskje mest tillitvekkende og populære nordmann. i juni 1945 fi kk han i oppdrag å danne ny samlingsregjering etter nygaardsvold, men kastet kortene tidlig og pekte i stedet på en annen av Hjemmefrontens menn, einar gerhardsen.

i denne artikkelen nærmer vi oss steder i Paal Bergs liv der jus og politikk møtes og undersøker hvor tett sam-menvevd det politiske og det juridiske i disse tilfellene er. det er ikke vanskelig å se at Bergs klare sondring mellom dommeren og politikeren dekker over viktige samfunnsmessige realiteter.

2. Tilfellet Vidkun QuislingPaal Bergs posisjon i forhold til Vidkun Quisling 1940-45 er et meget inter-essant eksempel. Under krigen er de hovedaktører på hver sin side. noen måneder etter frigjøringen møtes de i Høyesteretts ærverdige rettssal, som dommer og tiltalt.

Første gang de stod ansikt til ansikt var trolig den 15. april 1940 i den tyske legasjon. Quisling var da bitter på Høyesterett, som hadde opptrådt illegalt og satt hans eget arbeid for å redde norges uavhengighet i fare, hevdet han. På dette tidspunkt var Quislings statskupp allerede kvalt, og Berg avviste Quislings forsøk på nye drøftelser. Hensikten med møtet, sa Berg, var å diskutere den

måten Quisling skulle tre tilbake på. det skulle skje senere samme dag og et administrasjonsråd ville bli opprettet i stedet.2

Sent om ettermiddagen møttes Quisling og Berg på nytt, denne gang i Kringkastingen, der dette ble kunngjort. de holdt hver sin tale. Om Quisling følte seg desavuert, måtte også Berg svelge en drøy kamel. tyskerne hadde først krevd at Berg over radio skulle renvaske Quisling for kuppet den 9. april. det nektet Berg. Men Hitler hadde forutsatt at Quislings avskjed i alle fall måtte skje i verdige former og Berg ble til slutt nødt til å takke Quisling for at han ”pånytt hadde vist sin ansvars-følelse og sitt fedrelandssinn ved å tre tilbake”. Bergs takk hadde et indirekte preg, men kom likevel farlig nær et uttrykk for billigelse av Quislings aksjon seks dager tidligere.

Justitiarius hadde vist talen til en av høyesterettsdommerne på for-hånd, men ville ikke involvere retten ”forat Høyesterett skulle være fri

K r o n i K KK r o n i K K

Paal Berg fotografert i 1938

Han var statsråd i to venstreregjeringer og ønsket i tre andre.

33

Politikk som avsporing fra dommerrollen?

for ethvert ansvar for den”.3 Han tok belastningen selv. Mange av kolle-gene, og en hel del andre også, syntes Berg gikk vel langt, men de kan ikke ha unngått å høre hvor forpint stemmen hans var. Bergs problem var at hvis han hadde trukket seg, kunne han risikert at Quisling ble sittende og at det ikke ble noe administrasjonsråd.

da det under rettsoppgjøret ble reist kritikk mot at provisoriske anordninger av 1942 og 1944 stemplet medlemskap i nS etter 8. april 1940 som straffbart (tilbakevirkende kraft), ble det av enkelte henvist til Bergs takketale. Hvordan kunne høyesterettsjustitiarius Berg gi Quisling slik offentlig anerkjennelse hvis det allerede på det tidspunkt var ulovlig å være medlem av partiet?4 da Berg i juni 1945 forsøkte å danne regjering, trakk også kommunistene fram denne talen i et forsøk på å sverte Bergs troverdighet. Mon tro om han ikke nettopp da angret på at han personlig hadde lagt så mye i vektskålen for å bli kvitt Quisling?

Berg skal ha tatt seg nær av å bli utlagt på denne måten, men ble aldri bitter på Quisling. Quisling derimot, kunne aldri glemme Berg for den ydmykelse han ble tilføyd, ja han skal ha lagt Berg for regelrett hat. Så kom freden og Quisling fi kk dødsdom i lagmannsretten, men dommen ble straks anket til Høyesterett hvor Quislings skjebne havnet i fanget på Paal Berg. i Høyesterett ledet Berg forhandlingene med Quisling til stede i rettssalen. Quisling hadde selv insistert på det og holdt sågar en timelang tale for retten, hvor han to ganger rakk å framheve den takk han hadde fått av Berg i radioen 15. april 1940. For Berg var det neppe særlig behagelig, ettersom det Quisling den gang fi kk takk for lå ganske nær det han nå fem år senere ble dømt til døden for.

da kjennelsen ble forkynt, svarte Berg som sistevoterende ”enig”. 5 Han var enig med de fi re andre dommerne i at anken burde forkastes. dagen etter, den 14. oktober, snakket ektefellene Maria og Vidkun Quisling om dommen og om hvor meningsløst det var at Paal Berg var en av dommerne. Quisling sa at han hadde spart Berg under krigen, han visste at han var Hjemmefrontens leder. 6

allerede i begynnelsen av august 1945, før rettssaken mot Quisling ble innledet, hevdet Jon Skeie, nestoren blant strafferettsekspertene her i landet, at det var innlysende at Berg ikke kunne være dommer i landssviksaker. Han argumenterte rent juridisk og opplyste at Berg som formann i Hjemmefronten hadde deltatt i forberedelsen av lands-svikanordningen av 15. desember 1944 og av rettergangsanordningen av 16. februar 1945. 7

Hjemmefronten var selvsagt et politisk organ, en organisasjon som bekjempet den nazistiske ideologi og alt det den stod for. Som justitia-rius i Høyesterett skulle Berg dømme etter anordningene og være med på å klargjøre for det øvrige rettsapparatet hvor listen for landssvik konkret skulle ligge. Hvor troverdig var han som uhildet, nøytral dom-

mer så kort tid etter frigjøringen? Burde han ikke erklært seg inhabil? Knapt noen av rettsapparatets menn stod likegyldige til det som hadde hendt under krigen og det gikk neppe an å praktisere habilitetsre-glene for strengt. Oppgjøret var egentlig for omfattende i forhold til antall tilgjengelige aktorer, forsvarere og dommere. Overgangen fra krigstidens antagonistiske innstilling til fredens rettsstatsprinsipper ble brå og kan bidra til å forklare at Skeie fi kk så påfallende liten støtte av sine juristkolleger for sitt syn. Heller ikke etterkrigstidens store strafferettskapasitet Johs. andenæs synes å ha påtalt Bergs ledelse av Quislingsaken i Høyesterett.

3. Dommer og partipolitiker – hvor problematisk?i Paal Bergs liv fi ns det fl ere historier om friksjon mellom politikk og dommervirksomhet, men ingen så pikante som i tilfellet Quisling. Berg virket i en tid da spørsmål om habilitet og sammenblanding av roller ikke var så påaktet som i våre dager. Så hadde nok også den engasjerte samfunnsaktør og -entreprenør større mulighet for utfoldelse uten at det ble reist tvil om troverdighet.

i dag er det sjelden at en høyesterettsdommers politiske eller parti-politiske syn gjøres kjent for allmennheten. 8 Men vi skal ikke mange årene tilbake for å fi nne eksempler på det motsatte. Begge de to justis-ministrene i Per Bortens regjering ble senere dommere i Høyesterett. 9

da Berg ble sosialminister i gunnar Knudsens andre regjering i 1919, kom han fra Høyesterett. Og da regjeringen gikk av året etter, vendte han tilbake til Høyesterett. nøyaktig det samme skjedde 1924-26 da han var justisminister i Mowinckels første regjering. Klarte Berg å bevare tilliten blant domstolens aktører når han vekslet slik mellom disse to arenaene? Hadde man like stor tiltro til at han var upartisk og ikke påvirket av utenforliggende, politiske hensyn, som til dommere som ble ved sin lest?

generelt later svaret til å være et ja, og noe av grunnen kan nok henfø-res til at Berg som person åpenbart inngav stor integritet og tillit. Men viktigere var det nok at han stod i en lang embetsmannstradisjon: Han, dommeren, skilte seg ikke ut ved å påta seg politiske verv. dette var kanskje en seiglivet reminisens fra 1800-tallets embetsmannsstat, da dommerne tilhørte den lille kretsen av sentrale embetsmenn som stod for styringen av landet. Statsrådene var Kongens rådgivere og vel mer å regne som embetsmenn enn politikere. å veksle mellom en stats-rådspost og en annen embetsmannsstilling var ikke problematisk.

Men dette å dømme i en rettssak er ikke nødvendigvis en upolitisk handling. domstolenes rettsutøvelse hviler på et samfunns grunn-leggende normer og opererer ikke i noe politisk tomrom. i bunn ligger dommernes ulike samfunnssyn. Berg, som var politisk radikal, kunne som dommer i en del saker hvor han måtte trekke på sitt skjønn komme til et annet resultat enn konservative kollegaer. når Høyesterett utvikler en ny rettsregel, bedrives det derfor i en viss forstand politikk – riktig nok på et lavere nivå enn i Stortinget som gir lovene. i en tale Berg holdt i 1937, sa han: ”dommeren skal ikke være en livsfjern trell under lovens bokstav. det er lovens ånd han skal gi liv, sett i lys av sin egen tids rettsbehov, og han må ikke glemme at loven er gitt for å tjene de ustanselig skiftende livsforhold.” 10 den samfunns-engasjerte Berg mente at en dommer ikke kunne se en sak isolert ut fra en paragrafs bokstav, han måtte vite noe om sakens sosiale forutsetninger og tilblivelseshistorie.

Om møtet mellom jus og politikk hos Paal Berg (1873-1968)1

For Berg var det neppe særlig behagelig, etter-som det Quisling den gang fi kk takk for lå gan-ske nær det han nå fem år senere ble dømt til døden for.

34

K r o n i K KK r o n i K K

det var i 1964 at historikeren Jens arup Seip vakte stor oppmerksom-het med sin artikkel: Høyesterett som politisk organ.11 et hovedpoeng var hans sterke skepsis mot domstolenes rett til å prøve lovers grunnlovs-messighet, en rett han mente ikke harmonerte med den demokratiske utvikling etter innføringen av parlamentarismen i 1884. i Bergs første tid i Høyesterett (han ble høyesterettsdommer 1913) fastslo domstolen i fl ere store saker at nye lover stred mot grunnlovens bud.

det var uenighet innad i Høyesterett om hvor langt domstolenes prøvingsrett gikk, og dermed kunne sammensetningen av dommere i en slik sak bli avgjørende for resultatet. Som justisminister 1924-26 innførte Berg nye regler (plenumsloven) som fastslo at domstolene kan prøve om Stortingets beslutninger er i strid med grunnloven, men som også forutsatte plenumsbehandling i slike saker. Berg hadde som dommer gitt uttrykk for relativt sterk skepsis til domstolsprøving av grunnlovsmessighet, og som statsråd fi kk han altså anledning til å lage en lov som bidro til at antall slike saker i Høyesterett avtok. da han etter endt statsrådstid kom tilbake til Høyesterett, kunne han nyte fruktene av sin statsrådsgjerning. Som departementssjef håndterte Berg også en hel del andre saker av betydning for Høyesterett, noe som til tross for de dårlige statsfi nansene på 1920-tallet ga ham uvanlig stor innfl ytelse over framtiden for den arbeidsplass han vendte tilbake til. tanken på bukken som skulle passe havresekken er nærliggende.

det kan forøvrig neppe ha vært helt uproblematisk for Berg å være justitiarius Scheels underordnede i Høyesterett, men som statsråd være hans sjef. Justisminister Berg stod i hyppig forbindelse med Scheel og de to var ikke alltid enig. Scheel ble av en senere regjerings-advokat beskrevet som en streng, innesluttet type, mørk med sort lorgnett. ”...vi i skranken var nokså redde for ham. det sa jeg engang til Paal Berg. Han så lett forskende på meg, og så kom det: Jeg skal si deg en ting jeg, kjære venn. det var vi også.” 12

tre år etter at Berg gikk av som justisminister, ble han utnevnt til høyesterettsjustitiarius. Siden Høyesterett ble opprettet i 1815 hadde de fl este justitiarier politiske karrierer å se tilbake på og innføringen av parlamentarismen markerer intet brudd. Berg var den femte justitia-rius utnevnt etter 1884 og den tredje med fortid som justisminister. 13

Bergs bakgrunn var altså typisk. Men var det likevel ingen som reagertepå at en så sterkt profi lert venstremann fi kk denne toppjobben? Jo, men få. i Morgenbladet protesterte Høyres partiformann C. J. Hambro kraftig. Utnevnelsen var åpenbart en forbigåelse av en konservativhøyesterettsdommer med lengre ansiennitet. erkekonservative Per rygh, som var en av tidens fremste skrankeadvokater, skrev i dagboken om Berg: ”Vel er han ogsaa en juridisk fremragende dygtig dommer, og hans Udnævnelse behøves slet ikke at forklares ud fra de politiske Hensyn, som dog utvivlsomt har dicteret den. Men han er af disse som lader sine domme dictere af de politiske og sociale Syn, han forfægter. Har jeg B[erg] til dommer i en Sag med social eller politisk Bismag, kan jeg temmelig sikkert opkonstruere mig hans domsresul-tat paa Forhaand. Og det værste er, at jeg ikke tror paa hans Karakter. Hans slebne Væsen har noget aaleagtigt ved sig.” Men helt galt var det vel likevel ikke,”den ydre Værdighed i rettens Ledelse er nok i gode Hænder ogsaa der,” avsluttet han. 14

rygh mente altså at det hos Berg var en klar sammenheng mellom samfunnssyn og domsavsigelse, iallfall i visse saker. det regnet han åpenbart med at også regjeringen så og forstod, og at det derfor hadde vært fristende å ta politiske hensyn ved utnevnelsen. Berg ble utnevnt av Mowinckels andre regjering. Han hadde selv sittet som justisminis-ter i Mowinckels første, og slik sett ble Berg valgt til justitiarius av sine politiske venner. dersom Høyre, og sannsynligvis også Bondepartiet, hadde sittet med regjeringsmakten i 1929, ville det neppe blitt ham.

Samtidig var det nok ingen som på denne tiden ønsket et system med politiske utnevnelser av dommere, domsmenn etc. det var først i 1940 at et politisk regime åpent og utilslørt la til rette for at så skulle skje, noe Paal Berg og hans høyesterettskollegaer protesterte kraftig mot, ja så kraftig at de la ned sine embeter.

det kan argumenteres for at det i 1940 er spesielt vanskelig å skille mellom det politiske og det juridiske i Paal Bergs virksomhet som leder av Høyesterett. Høyesteretts konfrontasjoner med riisnæs og terboven i november og desember dette året var foranlediget av et angrep på domstolenes uavhengighet og gjaldt således Høyesteretts arbeidsvilkår. Men Høyesteretts protest i en vaklende og i noen grad defaitistisk tid, ble først og fremst forstått som en modig politisk handling, som ga klar beskjed om retningen for den videre motstand mot nazistene.

Men Høyesterett opptrådte vel aldri klarere som et politisk organ enn da Berg stod i spissen for domstolens medvirkning til avsettelsen av Quisling og innsettelsen av administrasjonsrådet 15. april 1940. i de to andre statsmakters fravær, fylte Høyesterett et politisk tomrom, be-grunnet i den konstitusjonelle nødrett. Berg må sies å ha vist vågemot, han fulgte sitt eget dommermotto om at ”det er lovens ånd han skal gi liv”, og lyktes. Han markerte Høyesterett som noe mer enn rikets høy-este domstol, men også som den tredje statsmakt.

Sammen med nedleggelsen av embetene tre dager før julaften 1940, bidro dette til at Høyesteretts omdømme ved utgangen av det første krigsåret var meget høy i det okkuperte norge. Paradoksalt nok var det ikke Høyesteretts juridiske avgjørelser men domstolens politiske aksjoner i 1940 som gjorde at all gammel skepsis til den tredje stats-makt var som forduftet da freden kom. Justitiarius Berg var ikke alene, men det hersker ingen tvil om at han spilte den avgjørende hovedrollen.

4. Med hjertet i jusenda det i maidagene 1945 ble kjent for alle at Paal Berg hadde vært Hjemmefrontens leder, skrev dagbladet: ”Han har folkets tillit som bare kan sammenlignes med Kongens.” Og videre: ”Hadde norge vært republikk, ville Paal Berg vært den selvskrevne president...Vi hilser Paal Berg, en fører som aldri har tatt makten, som ikke bryr seg om å ha den, men som får den som en selvsagt gave, fordi alle har tillit til ham.” Han ble løftet opp på en enorm bølge og ingen kunne ha stanset ham fra å bli norsk statsminister hvis han selv hadde gått virkelig inn for det.

Men også i frigjøringsdagene 1945 sa Berg at han ikke var noen politiker, han var dommer. Hvis han hadde lyktes i å danne en sam-lingsregjering, ville han visstnok inntatt posisjonen som en slags riksmeglingsmann, en som søkte å forsone og utjevne de stridende partiinteresser. Han så ikke på seg selv som en rendyrket politikertype

Som justisminister 1924-26 innførte Berg nye regler (plenumsloven).

Det er lovens ånd han skal gi liv.

35

hvor liv og politikk var ett. Så tok han da heller ikke nederlaget, da han mislyktes med å danne regjering, så veldig tungt. Skuffelsen handlet mest om at det nasjonale samholdet fra krigstiden allerede var på retur.

Berg var 72 år i 1945 og merket at krigen hadde slitt på ham. det var behovet for kontinuitet som gjorde at han tok et siste år i Høyesterett, noe som altså førte til at han, den nyss avgåtte Hjemmefrontens for-mann, i oktober stod i forsetet og (sammen med fi re meddommere) avgjorde skjebnen til sin norske hovedmotstander fra krigstiden. På god avstand fra krig og rettsoppgjør, kan man undres over at ikke fl ere var enige med professor Skeie i at det ikke var noen heldig løsning at krigstidens fremste motstandsmenn straks etter frigjøringen hentet fram igjen sine dommerkapper. For Berg var ikke alene om å gjøre nettopp det. 15

Men Bergs historie blir ikke mindre spennende av den grunn. Hans vandring fra den ene topposisjon i samfunnet til den neste, og mellom statsmaktene, gikk mot slutten: fra ledelsen av den illegale bevegelse under krigen, som naturligvis etter vanlige kriterier var en ikke-demokratisk organisasjon, via et mellomspill som påtroppende stats-minister i et fritt og demokratisk norge, før han gikk tilbake som leder av den tredje statsmakt, med rettsoppgjøret som den dominerende utfordring.

Politikken hadde i virkeligheten ikke vært noen avsporing, knapt nok representert noe sidespor heller. Sant å si møttes jusen og politikken i ett sett gjennom det meste av Bergs voksne liv. Men hjertet lå nok i jusen.

1 Denne artikkelen bygger på et foredrag i Rettshistorisk Forening 24.09.2009. 2 Administrasjonsrådet skulle være et administrativt organ for ledelse av den sivile

sentraladministrasjonen i de okkuperte områder. Det var et alternativ både til et

Quisling-styre og en tysk ledelse av administrasjonen. 3 Paal Bergs dagbok 1940, gjengitt i Undersøkelseskommisjonens rapport ved-

rørende dannelsen av Administrasjonsrådet, s. 161. 4 Skeie, Jon (1945): Landssvik, s. 44-45, jf. også Vardaas, Bjørn (1946): Grunnlovs-

brudd og rettsoppgjør, s. 59.5 Rettstidende 13.10.1945.6 Dahl, Hans F. (1992): Vidkun Quisling. En fører for fall, s. 643.7 Nationen 02.08.1945: Dommerhabilitet i landssviksaker. Skeie redegjorde i denne

artikkelen for at de samme grunner som gjaldt for Berg også tilsa at lagmann Erik

Solem burde holde seg utenfor rettsoppgjøret, se ellers note 15.8 Til tross for dette viser en undersøkelse foretatt av professor i statsvitenskap

Gunnar Grendstad m.fl . at høyesterettsdommere utnevnt av Arbeiderpartiet i større

grad tar avgjørelser i favør av offentlig sektor enn høyesterettsdommere utnevnt av

borgerlige regjeringer. Sistnevnte dommere feller i større grad dommer som støtter

private interesser (analyse av elleve dommer med dissens i tidsrommet 200-2007).

Undersøkelsen er gjengitt og kommentert i Aftenposten 01.10.2009.9 Elisabeth Schweigaard Selmer var justisminister 1965-70, deretter dommer i

Høyesterett 1970-90. Hennes etterfølger som justisminister Egil Endresen (1970-71)

var stortingsmann 1965-73 og høyesterettsdommer 1977-88. Han tilhørte således

en eksklusiv klubb av høyesterettsdommere som har tjent alle tre statsmakter. Berg

hadde også muligheten, men lot seg ikke overtale til å stille som stortingskandidat i

forbindelse med valget i 1921, jf. Paal Bergs private opptegnelser. 10 Berg, Paal (1947): For godvilje og rett, s. 11-13. Talen het Dommerkallet.11 Seip, J. A. (1964). Den Norske høyesterettsom politisk organ. Historisk tidsskrift

43: 103-35; Lov og rett: 1-24.12 Bødtker, Henning (1970): En advokat forteller, s. 60 og 62.13 Tradisjonen med å innsette (tidligere) sentrale politikere til å lede landets øverste

domstol fortsatte også etter Bergs tid. Da Berg gikk av i 1946, ble Emil Stang

høyesterettsjustitiarius, og det til tross for hans unektelig spesielle bakgrunn som

revolusjonær formann i Arbeiderpartiet på 1920-tallet og som en av stifterne av

Norges Kommunistiske Parti i 1923. Krigstidens justisminister Terje Wold var

høyesterettsjustitiarius 1958-69. 14 Per Ryghs dagbok nr. 20, 18.01.1929. Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling.15 En av de mest sentrale i Hjemmefrontens ledelse, Ferdinand Schjelderup, var

dommer i Høyesterett fram til embetsnedleggelsen i desember 1940 og gikk som

Berg tilbake til Høyesterett i 1945. Erik Solem hadde nøyaktig samme bakgrunn

som Berg og Schjelderup fram til 1940. Etter frigjøringen fi kk han i oppdrag å lede

landssvikoppgjøret som konstituert lagmann i Eidsivating lagmannsretts lands-

svikavdeling, og i Quislingsaken var han lagmannsrettens formann. Den ledende

hjemmefrontmannen Sven Artzen ble riksadvokat, altså øverste påtalemyndighet i

landssviksaker.

Per E. Hem fotografert ved Paal Bergs byste utenfor Høyesterett.

Historikeren Per E. Hem arbeider med en større biografi om Paal Berg, som

skal komme høsten 2010 (Aschehoug). Bergs sentrale rolle som høyesteretts-

justitiarius i 1940 og senere Hjemmefrontens formann under andre verdens-

krig får naturlig nok særlig bred omtale. Men hele Bergs virke som dommer,

politiker og samfunnsentreprenør i første halvdel av 1900-tallet griper

levende inn i norsk historie, og den posisjon Berg fi kk under krigen kan

vanskelig forstås uten å kjenne hans bakgrunn. Bergs omfattende privatarkiv

gjør det mulig å komme tett på privatmennesket, familiemannen og de viktige

nettverkene han var en del av.

Foto: Svein Brim

i

36

grunnsteinsnedleggelsefor nye gulating

Fornøyde ansatte og tilhørere da grunnsteinsnedleggelsen kunne markeres.– Godt å være i mål! Det mente både førstelagmann Solbakken og justisminister Storberget.

Alle

foto

: DA

37

Etter mange år med løfter og forhåpninger som ikke har blitt innfridd, var det 28. august 2009 endelig klart for at spaden ble satt i jorda for Gulating lagmannsretts nye tinghus.


i tradisjonelt bergensk ruskevær ble den formelle grunnsteins-nedleggelsen foretatt av Justisminister Knut Storberget. – det nye bygget skal signalisere åpenhet, tilgjengelighet og sikkerhet. Samfunnsutviklingen viser oss at vi må kombinere åpne domstoler med indre og ytre soner som ivaretar de ansattes sikkerhet, sa Storberget om bygget som har en kostnadsramme på 426 millioner kroner.

Gulatings plassgulatings nye bygg vil stå ferdig til sommeren 2011. Førstelag-mann Bjørn Solbakken la i sin tale vekt på at ventetiden har vært lang og det var en god følelse å nå være på oppløpssiden etter år med usikkerhet.

- Vi er utålmodige etter å være på plass i et eget tinghus og ser fram til innfl yttingen, sa Solbakken. det nye tinghuset ligger ved Festplassen i Bergen, som fi kk en vellykket renovering for få år siden. Solbakken mente at plassen foran tinghuset bør hete gulatings Plass, og sier at det ville være et vellykket grep for å knytte byen og domstolen sammen. Solbakken tok også til orde for at gulatingsloven som nå er oppbevart i nasjonalbiblioteket København skulle fl yttes for å bli utstilt i nye gulating.

Justisminister Knut Storberget fi kk gratulasjoner for å ha skaffet midler til et nytt bygg. – det måtte en advokat til, som lederen for Bergen Krets av advokatforeningen sa det.

Bergen tingrett nestePå markeringen for grunnsteinsnedleggelsen var det stor enighet blant talerne om at dette burde sees på som en første etappe i arbeidet for domstolene i Bergen. nå er tiden inne for å sette

Wibecke Onarheim, Inger Røyrbotn Låstad og Linda M. Moen. De har alle vært med i brukerutvalget. Skisse fra Statsbygg på hvordan nye Gulating blir seende ut, sett fra Festplassen.

Steinar Trovåg høstet mye ros for at fi nansieringen av Gulating endelig kom i orden og at byggingen dermed kunne starte.

Fornøyde ansatte og tilhørere da grunnsteinsnedleggelsen kunne markeres.

tyngde bak kravet om at Bergen tinghus må rustes opp til å bli et fullverdig tinghus for tingrettene Bergen og nordhordland.

Stor rollei likhet med fl ere andre gratulanter trakk Solbakken fram lagmann Steinar trovågs utrettelige arbeid for å få realisert et nytt bygg. Mens politiske beslutningstagere har kommet og gått har han fl agget saken utrettelig i over ti år. tilbakeslagene har vært mange, blant annet var det en stor skuffelse da Borgarting lagmannsrett kom foran gulating i køen av nye tinghus som skulle bygges.

- Jeg ble veldig lettet da vi fi kk bevilgningen. det er nå en glede å gå over festplassen og se at arbeidet skrider frem. – Jeg puster lettet ut over å til dags dato ikke ha hørt noen utrop fra byggeplassen om at man har funnet gamle vikingskip nedi jorden, sa trovåg.

38

Liten bruk av eksterne meklereSelv om de fl este domstolene enten har opprettet eksterne utvalg av meklere, brukes ordningen i svært liten grad. Domstolene mottar svært få henvendelser om å bruke andre meklere enn dommere.


Ferske tall viser at 65 av 74 domstolerenten har eller skal opprette eksterneutvalg av meklere. domstoladministra-sjonen (da) ba i september domstolene om å gjøre opp status etter at advokat-foreningen hadde uttrykt bekymring for antallet utvalg og hvorvidt disse gjøres kjent for folk fl est. – Vi vil nå oppfordre også resten av domstolene til å etablere eksterne utvalg. i tillegg anbefaler vi at utvalgene blir tilgjengelige på domstol-enes nettsteder, sier Kirsti Saur i da. Vi anbefaler dette fordi parter og prosess-fullmektiger kan ha behov for oversikt over eksterne meklere før sak reises for retten. ifølge tvisteloven og tvistelov-forskriften har domstolleder plikt til å opprette slike utvalg. dette kan ikke unnlates begrunnet med at ordningen

ikke vil bli brukt i praksis, sier hun. ni domstoler har enten ikke svart på das henvendelse eller sagt at de ikke har planer om å opprette eksterne utvalg av meklere.

Ingen henvendelserSorenskriver nils dalseide i Sør-Østerdal tingrett sier at de så langt ikke mottatt henvendelser fra parter eller advokater om bruk av eksterne meklere. – etter mitt syn gjør retten det som er mulig for at slike meklere skal benyttes.– Jeg ser det som særdeles viktig å legge til rette for minnelige løs-ninger i alle tvistesaker hvor partene selv ønsker det. de siste 15 år har vi da også hatt en langt større prosentuell andel tvistesaker som er løst i minnelighet enn hva som er gjennomsnittet i domstolene ellers.dalseide viser til at i Sør-Østerdal tingrett er andelen selvprosederendeparter ca. 8 prosent. det vil si at i ca. 92 prosent av sakene er det en advokat som først møter de fysiske eller juridiske personer som senere blir parter i tvistemål. – Som kjent bestemmer tvisteloven § 5-4 at partene har plikt til å se om saken kan løses i minnelighet før sak reises. i den forbindelse er det naturlig at en prosessfullmektig som er advokat – endog kanskje medlem av advokatforeningen– også opplyser sin part om eksistensen av tvisteloven kapittel 7 samt § 8-4 fjerde ledd, jf. første ledd, og i den forbindelse gjerne fremholder de utmerkede tilbud som advokatforeningen har tatt opp med domstoladministrasjonen, sier dalseide. Har gjort det som er mulig– Jeg har lagt til grunn at advokater som er medlemmer av advokatforeningen følger sin forenings ønsker, og at partene deres derved også faktisk blir gjort oppmerksomme på mulighetene for advokatmekling. På tross av denne formodning har tingretten så langt ikke mottatt henvendelser fra parter eller advokater etter tvisteloven § 7-2 tredje ledd. det kan kanskje derfor være grunn for advokatforeningen å undersøke i hvilken grad egne medlemmerfaktisk foreslår advokatmekling, mener dalseide. Han mener at dersom partene likevel ikke ønsker dette, bør man søke å fi nne ut av hvorfor det benyttes så vidt sjeldent.

– det kan for eksempel ha med kostnader, fremdrift, informasjons-svikt eller eventuelt andre forhold å gjøre, sier han.– Som kjent avholder tingretten i saker som er undergitt bestemmelseneom allmennprosess et planleggingsmøte etter tvisteloven § 9-4. etter samme bestemmelses andre ledd bokstav a, reiser bl.a. spørs-målet om rettsmekling seg. etter tvisteloven § 8-1, jf. § 8-4 første, jf. fjerde ledd, kan det da bl.a. være aktuelt for partene å vurdere å benytte en person fra tingrettens utvalg av meklere. dette tar saksforberedende dommer hos oss opp med de som deltar i planleggingsmøtet, sier dalseide.– Således har etter mitt syn domstolen således gjort det som er mulig for at parter både i rettslig og utenrettslig sammenheng kan benytte seg av personer på advokatforeningens meklingsutvalg sin liste. de kan nemlig selv bli enige om hvem de vil ha etter tvisteloven kapittel 7, eller de kan velge en av våre egne advokatmeklere fra listen som gjenspeiler profi len på tingrettens saker om tvistemål, understreker sorenskriveren.Også Kirsti Saur mener informasjonen rundt ordningen med eksterne meklere skulle være godt nok ivaretatt. – informasjon om adgangen til bruk av eksterne meklere er med i den fasteinformasjonen partene får fra domstolene,sier hun.

Etterspør spesiell kompetanseSorenskriver dalseides erfaring så langt er at det er etterspørsel etter meklere med bygningsfaglig sakkyndighet, men ikke advokat-meklere. – dette kan muligens skyldes at dommere etter hvert har en ganske omfattende meklingserfaring og at partene har mer fokus på denne muligheten når det trengs annen fagkyndighet enn juss, og da enten ved at en med f. eks. bygningsfaglig bakgrunn mekler selv eller er hjelper for dommeren under rettsmeklingen. Hva som er de faktiske sammenhengene bør man likevel gjerne undersøke nærmere, sier han.Kirsti Saur er enig i at det ser ut til å være spesiell kompetanse som etterspørres. – et fellestrekk er at de eksterne utvalgene i domstolenei hovedsak består av advokater.disse har bred erfaring, eller spesial-kompetanse innen for eksempel entrepriserett og erstatningsrett.Videre er det psykologer, ingeniører og revisorer i mange av utvalgene.det er lagt betydelig vekt på kandidatenes meklingskompetanse ved oppnevningene, sier Saur. Hun viser til at fl ere domstoler peker på kostnader som en mulig årsak til at eksterne meklere ikke brukes, fordi partene selv må dekke utgiftene til ekstern mekler. Samtidig er det mange parter som foretrekker dommere, de har stor tillit til dommeren som rettmekler fordi det ligger naturlig til dommerrollen å balansere to syn mot hverandre.

Sorenskriver dalseide er enig i dette. – Jeg får ikke sjelden forespørselfra advokater om jeg kan mekle mellom deres part og motparten uten at det er reist sak for domstolene. det er helt tydelig at det er et ikke ubetydelig behov for bistand til meklingsløsninger i en tidlig fase mellom parter som har en uenighet seg i mellom, sier han. Saur viser også til at dommerne jevnt over har mer erfaring enn det advokatmeklere vil ha mulighet til å opparbeide seg. dessuten har raskere saksbehandling i domstolene ført til at de har kapasitet til å mekle selv. - Flere domstoler på at eksterne meklere passer best i saker hvor spisskompetanse er en fordel, eksempelvis er entreprise-saker og saker om fast eiendom trukket fram, sier hun.

Kirsti Saur

39

den nye justiskomitéen

Disse er ikke til stede på bildet:Åse Michaelsen,Frp, 49 år André Oktay Dahl, andre nestleder, H, 34 år Signe Håheim har erstattet Irene Johansen som medlem i komitéen. Håheim er vararepresentant på Stortinget for statsråd Rigmor Åserud.

Morten Ørsal Johansen, Frp, 45 år

Akhtar Chaudhry, SV, 48 år

Jenny Klinge, Sp 34 år

Thor Lillehovde, A, 61 år

Tove-Lise Torve, A, 45 år

Anders B. Werp, H, 48 år

Per Sandberg, Leder, Frp, 49 år Jan Bøhler, første nestleder, A, 57 år

Hans Frode Kielland Asmyhr, Frp, 39 år Irene Johansen, A, 48 år

Sigvald Oppebøen, Hansen, A, 59 år

Sammensetningen av Stortingets justiskomité for perioden 2009–2013 er nå klar. Rett på sak samlet komitéen til fotografering på sitt første møte. Komitéen har 13 medlemmer, to mer enn forrige periode. To av medlemmene fra forrige komité er med i den nye: Akhtar Chaudhry (SV) og André Oktay Dahl (H). Komitéen ledes av Per Sandberg (FrP).

Foto: Kristin Svorte

40

Av Arne Støle

administrasjonssjefer og direktører i landets domstoler samles årlig til seminar, for faglig fordypning, erfaringsutveksling og sosial samhandling. i år var turen kommet til Bergensdomstolene som arrangør. ellaug Bjerland, åge Johansen og arne Støle sto for programmet for seminaret, som ble lagt til fagre Solstrand Hotell i Os utenfor Bergen. Seminaret fant sted onsdag 2.- fredag 4. september. Solskinn og regn avløste hverandre i uforutsigbar Vestlandstapning, og stemningen var god.

På programmet sto i år 3 K’er: Kompetanseutvikling, kvalitets-arbeid og konfl ikthåndtering. innledningsvis ble erfaringer fra kvalitetsarbeid i 4 domstoler presentert, så vel erfaringer fra CaF-modellen som fra egenproduserte kvalitetsvurderings-prosjekter. Flere andre domstoler sysler med planer om å gå i gang med tilsvarende evalueringer, og innledningene og disku-sjonene var meget fruktbare.

torsdagen sto i kompetanseplanleggingens og kompetanse-enheten (da) tegn. Carl august Heilmann var gitt følgende oppdrag å løse i sin innledning: Hva vil vi – Hvor skal vi – Hvordan kommer vi dit?

Som bakteppe for diskusjonene ga ellaug Bjerland en presenta-sjon av strategisk kompetanseplanlegging, og dagen munnet ut i gruppearbeid som fokuserte på kompetansekrav og kompetanse-utvikling for administrative ledere i domstolen. Her opplever vi nemlig at da ikke har vært tilstrekkelig på banen - så langt…

Fredag formiddag var overlatt til psykologiprofessor Ståle einarsen,som i løpet av et par timer belyste temaet konfl ikter og konfl ikt-håndtering i arbeidslivet i et fyrverkeri av et foredrag. Som domstolledere har vi alle i større eller mindre utstrekning stått overfor og i konfl ikter, og vi fi kk mange tankevekkende (og til dels lattervekkende) impulser når det gjelder innfallsvinkler til dette krevende temaet.

ellers: det ble også tid til historisk og kulturelt påfyll gjennom besøk hos ærverdig båtbygger (tradisjonsrike oselverbåter). Og ikke å forglemme: Vorspiel med tapas og dertil egnet fl udium på ”tanngarden”. Og ja – det er et tannlegekontor! et uforglemmelig møte med ”pinaren” som vi sier her i Bergen, og mang en tannlege-angst forsvant nok i løpet av de par timene vi tilbragte der...!

Kompetanse, kvalitet, konfl ikt:

Solstrandseminar for administrative ledere

– bruk regelutvalget!et gammelt uttrykk sier at den som har skoen på kjennerbest hvor skoen trykker. vi som arbeider i domstolene erfarer i vårt daglige arbeid at regelverket, som jo er vårt viktigste verktøy, kan være uklart, mangelfullt, tungvint eller lite hensiktsmessig. der og da dukker det opp ideer om hvordan regelverket bør endres og forbedres, men som oftest blir det dessverre med tanken.

Hva er regelutvalget?regelutvalget ble opprettet av domstoladministrasjonen våren 2008 og har seks medlemmer, fi re fra domstolene og to fra da. Utvalget samler, systematiserer og bearbeider innspill som samles i rapporter og oversendes Justisdepartementet. innspill-ene følges opp i rettspleiemøtene som avholdes mellom da og departementet. en slik presentasjonsform har utvilsomt større påvirkningskraft enn enkeltforslag som drypper inn til departe-mentet nå og da.

gjennom opprettelsen av regelutvalget har dommerne og dom-stolene fått en god og tilgjengelig kanal for å komme med forslag til forbedringer i lover og forskrifter.

Hvilke innspill er aktuelle?Bortsett fra de utpregede materielle rettsreglene , knytter regel-utvalgets arbeid seg til alle typer domstolsrelatert lovgivning. i til-legg til de store prosesslovene, det vil si domstolloven, tvistelovenog straffeprosessloven, er de prosessuell reglene om konkurs, skifte, tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning, skjønn og ekspropriasjon

sentrale. det samme gjelder rettshjelpsloven, rettsgebyrloven og salær- og stykkprisforskriften. relevant er også lovgivning som har betydning for sakstilfanget til domstolene og bestemmelser som gjelder domstolenes kompetanse og organisatoriske forhold.

Innspill så langttil nå har regelutvalget blant annet mottatt forslag om:• Forenkling og forbedring av regelverket om salærer og stykkpris i straffesaker og saker etter rettshjelpsloven.• totalgjennomgang av domstolloven.• ankeordningen for forvaltningsmessige beslutninger.• Lovfesting av ordningen med støtteskriv til anker i straffesaker.• endringer i rettsgebyrloven tilpasset tvisteloven.• ankefristens løp i rettsferien.• Begrensing av domstolens plikt til å ta utskrift av dommeravhør.• innføre ordinær klagebehandling i saker etter vegtrafi kkloven som gjelder ileggelse av tilleggsavgift og gebyr.

det kan nevnes at Justisdepartementet har iverksatt arbeid med en totalgjennomgang av reglene om salær og stykkpris.

Hvordan komme med innspill til regelutvalget?det er en lav terskel for å komme med innspill. det er ikke nødven-dig å komme med lange begrunnelser og utredninger. Vi ser helst at man bruker utvalgets e-postadresse som man fi nner ved å gå inn på ”regelutvalget” på den sentrale oppslagstavlen på intra-nettet. Her fi nnes også mye interessant stoff om regelutvalget. Utvalgets medlemmer tar også imot innspill. Medlemmene svarer naturligvis også på spørsmål.

Arne K. Uggerud, leder av regelutvalget

Foto: Inger Ann Lahm

41


Han leder et fi rma som organiserer 50 ulike virksomheter med retts-hjelpere. disse driver for egen regning og risiko, men har et felles nettsted, www.webjuristene.no.

Han peker på to områder hvor domstolene kan bruke rettshjelpere og har skrevet til tingrettene om dette.

– reglene i tvisteloven om småkravsprosess

åpner for fl ere selvprosederende parter, noe som kan blir en utfordring for domstolene å håndtere. det vil ofte være nødvendig å pålegge parten å møte med prosessfullmektig.

domstolene vil trolig også få fl ere henvendelser fra personer som søker juridiske råd ut over domstolens alminnelige veilednings-plikt. i begge disse tilfellene mener vi at domstolene i tillegg til å henvise til advokater, også kan opplyse om tilbudet rettshjelpere representerer.– Vi er klar over at en domstol ikke kan anbefale én juridisk råd-giver fremfor andre, men ser gjerne at partene opplyses om at rettshjelperne som alternativ til advokatene, skriver Webjuristene i brevet

Billigere enn advokaterKjeldsberg mener at rettshjelperne fyller en nisje i markedet ved å tilby rimelig juridisk bistand i mindre kompliserte saker. Han viser til at nettstedet webjuristene.no realiserer essensen av retts-hjelpernes konkurransefortrinn mot advokatene, det vil si lavere kostnader i mindre kompliserte saker.

– de fl este av sakene kommer inn og løses på nett. Brukerne av nettstedet vårt velger først sakstype, typisk vil det gjelde små krav inne arv og skifte. det valget fører til et fast oppsett med ulike spørsmål for saksområdet, for eksempel om andre arvinger og uskifte. Ved at brukeren selv går gjennom disse blir saken rensket og det endelige oppsettet som sendes til rettshjelperen er grundig belyst, sier Kjeldsberg.

deretter gir rettshjelperen klienten en vurdering på hva som bør

gjøres i saken og kostnadene dette innebærer. Hvis saken tilsier det kan rettshjelperen også bistå via telefon eller møter.

Klientenes bruk av webløsningen gjør det unødvendig å ha et kostnadskrevende møte med en advokat.– i slike møter forteller klienten om saken, mens advokaten må stille spørsmålene for å fi nne sakens faktum. Våre webspørsmål erstatter dette sekretærarbeidet fra advokatens side, sier Kjeldsberg.

– Selv med de begrensningene som er satt til dekning av saks-kostnader i småkravsprosessaker, er det attraktivt for oss å bistå i småkravprosesser. Kjeldsberg viser til et eksempel på en sak i Fredrikstad tingrett, hvor en rettshjelper vant saken han prosederte mot en advokat-fullmektig.

– Han og motpartens advokat leverte identiske omkostningsoppgaverpå antall timer. advokatfullmektigen skulle ha 70.000, webjuristen 40.000 kr. det viser at for klientene vil det i mange tilfeller være store besparelser ved å velge en rettshjelper fremfor advokat.

Får ikke alltid møte i rettenKjeldsberg og hans kolleger prosederer i retten dersom sakenskulle tas helt dit. dette har hendt ti ganger. i ett tilfelle ble en rettshjelper nektet å prosedere av retten, noe Kjeldsberg menerblir feil. – det vi reagerte på i det tilfellet var at dommeren ikke behøvde å begrunne denne avgjørelsen. dommeren mente saken var komplisert og henviste til at det ikke var ”formålstjenlig” at webjuristen var prosessfullmektig, sier Kjeldsberg. det ble vist til en avgjørelse i Hr, rt. 1996, side 1157. om en jusstudent som ble avvist som prosessfullmektig ved anke til Høyesterett.

Kjeldsberg spår at domstolene trolig få fl ere henvendelser fra personer som søker juridiske råd ut over domstolens alminnelige veiledningsplikt. –i begge disse tilfellene mener vi at domstolene i tillegg til å henvise til advokater, også kan opplyse om tilbudet rettshjelpere representerer, sier han.– Vi er klar over at en domstol ikke kan anbefale én juridisk rådgiverfremfor andre, men ser gjerne at partene opplyses om atrettshjelperne som alternativ til advokatene.

– Vår rettshjelper er jurist med fl ere års arbeidserfaring, og har vært i retten fl ere ganger. dette var en enkel avskjedssak, og etter min oppfatning holdt stevningen hans mål, sier Kjeldsberg, som selv har advokatbevilling. dommeren spurte ikke om rettshjelperensbakgrunn eller erfaring før avslaget ble gitt.

rettshjelpere i domstolene:

– vil brukes mer

Carl E. Kjeldsberg ønsker klarere retningslinjer fra domstolene på bruk av rettshjelpere.

– Vi savner at domstolene viser til rettshjelpere som et alternativ for parter i småkravsprosessen. Det sier leder i Webjuristene, Carl E. Kjeldsberg.

42

tvisteloven:

– Regionale erfaringssamlinger

Av Åste R. Ruud

– den nye tvisteloven har virket i ett og ett halvt år nå, og vi ønsker å fi nne ut hva som har fungert bra og hva som har fungert mindre bra etter innføringen. Samtidig får vi forhåpentligvis noen gode tips, råd og grep man kan gjøre ved praktiseringen av loven, sier avdelingsleder og leder i arbeidsgruppa torkjel nesheim, Oslo tingrett.

– tanken er at det på samlingene ikke skal være forelesninger, men korte innledninger som reiser en del problemstillinger. Vi ønsker at deltakerne deltar aktivt med sine synspunkt og erfaringerog at samlingene er uformelle og tar opp konkrete og praktiske problemstillinger. til hjelp for samlingene har vi utarbeidet en programskisse som tar opp konkrete problemstillinger. det er særlig praktiseringen av loven vi har fokus på, sier nesheim.

Konkret og praktisktilbakemeldingene har vært gode så langt vi har kunne registrere. – Vi har forsøkt å gjøre det hele praktisk og konkret, mer enn teo-retisk og generelt, sier nesheim. – alt tyder på at denne måten å holde samlinger på er nyttige og at denne kursformen kanskje kan brukes også innen andre områder.

Siste samling i tromsø skjer ganske sent på året, så vi ser for oss en oppsummering og en evaluering på nyåret, avslutter nesheim.

regional kursleder og tingrettsdommer eli Brusdal, romsdal tingrett om samlingen i trondheim.

I løpet av høsten avholdes ni erfaringssamlinger rundt om i landet. Samlingene retter seg mot dommere og dommerfullmektiger i førsteinstans, tema er den nye tvisteloven og hensikten er å kartlegge brukernes erfaringer så langt.

Uformell og nyttig samling– Vi prøvde å få til en uformell samling der fl est mulig ville føle for å delta. Jo mer aktivitet jo bedre blir erfaringsutvekslingene. det er alltid nyttig, konkluderer Brusdal, som for første gang hadde ansvaret for et slikt arrangement i domstol-regi.

arbeidsgruppen har under tittelen ”lokale ildsjelder” med omhu valgt ut personer til å være ansvarlig for samlingene. dermed har det vært fl ere nye ansikter å se fremst denne gang.

til sammen forventer da at cirka 400 dommere og dommerfull-mektiger fra første instans kommer til å ha deltatt på samlingene.

Deltakere og innledere fra evalueringssamling i Trondheim. Fremst i bildet fi re av dagens innledere (fra venstre) sorenskriver Magne Nerland, høyesterettsadvokat Odd S. Larhammer, advokat Rolf Christensen og advokat Merethe Gulliksen.

Arbeidsgruppa for evalueringssamlingene er nedsatt av Kompetanserådet for dommere.

Arbeidsgruppa består av tingrettsdommerne rune Lium, trondheim tingrett, Maren-elisabet nilsen-nygaard, Salten tingrett, torkjel nesheim, Oslo tingrett og Jens-Sveinung Wegner, asker og Bærum tingrett.

Samlingene har foregått i Oslo, Bergen, Stavanger, Hamar, arendal og trondheim. Siste samling er i tromsø i desember.

fakta

Foto

: DA

43

Nina Tranø i Domstoladministrasjonen (DA) er spydspiss for arbeidet med å bedre sikkerheten i domstolene. Et prosjekt med deltakere fra DA og domstolene skal sørge for både å styrke holdningene og de fysiske tiltakene på dette området.

Sikkerhetsarbeidet i domstolene:

et skritt framAv Tage Borøchstein

– Prosjektet vil etter hvert legge fram en overordnet sikkerhets-politikk og et rammeverk som inneholder blant annet prosedyrer og retningslinjer, beredskapsplaner, og metodikk som det blir domstolenes eget ansvar å tilpasse til egen domstol. Materialet vil omfatte fysisk sikring, personellsikkerhet og informasjonssikker-het, sier tranø.

Bevisste ansatteHun mener at utfordringen for alle i domstolene ligger i å være bevisste på sikkerhet i hverdagen. – Vi opererer hele tiden i lys av prinsippet om åpenhet i rettspleien, noe som gir begrenset rom for mye bruk av fysisk sikkerhet. da settes desto større krav til den enkelte og at tiltakene som settes inn ikke blir så synlige.

– Vi skal fortsatt ha tinghus hvor folk føler seg velkomne. Svaret blir kan da for eksempel bli strengere rutiner rundt når man for-later pulten sin eller tar utskrifter. domstolenes fremste verdier for folk med uærlige hensikter er blant annet våre person- og saksopplysninger, mener tranø. i tillegg peker hun på at man gjennom spesifi kke sakstyper, for eksempel barnefordelings-sakene, har å gjøre med personer som er sterkt følelsesmessig engasjert i saken og vil være villig til å gå langt hvis det kan gi dem fordeler.

– Vi jobber med å få på plass sikkerhet og beredskap som tema i eksisterende kurs, som for eksempel startkurs for dommere og HMS-kurs. Hovedfokus i startfasen av prosjektet blir dermed informasjon og bevisstgjøring på at sikkerhetstenkning er en naturlig del av hverdagen deres og at de må holde fokuset på sikkerhet når de er på jobb.

Får innspill fra domstolene– Jeg har besøkt mange domstoler for å presentere sikkerhets-arbeidet. Overalt får jeg innspill som viser at man må være bevisst på å ikke te seg på en måte som blottlegger personer involvert i en rettssak, sier hun. domstolens medarbeidere skal ha klare hold-ninger til for eksempel å snakke om jobben i det offentlige rom, samt være bevisst på at samtaler på pauserom, kontorlokaler eller fra lukkede rettsmøter kan overhøres fra publikumsarealene.

– Min spådom er at presset utenfra mot domstolene for om mulig å påvirke saksgangen og avgjørelsene i rettssaker vil øke. Vi har allerede eksempler på at kriminelle miljøer har møtt mannsterke i rettssalen for å ”vise muskler” og også forsøkt å påvirke vitner.

det er også eksempler på at det fra kriminelle miljøer er forsøkt skapt relasjoner til medarbeidere i domstolene. Hun er ikke frem-med for at det i fremtiden kan bli nødvendig å kreve tilfredstillende vandel for å bli ansatt. – det vil gi sorenskriver full kontroll på den enkeltes bakgrunn, svakheter og styrker, og gir også den enkelte ansatt den fordel at man ikke kan presses fra et kriminelt miljø.

Bredt sammensatt– Status per i dag er at mandatet for arbeidet vårt er klart og fra høsten av fi kk vi full bemanning i prosjektet.

når den overordnede sikkerhetspolitikk er klar, skal denne skal refl ektere da og domstolenes verdigrunnlag og prinsippene rundt sikkerhets- og beredskapsarbeidet. den skal være et helt overord-net dokument, som danner grunnlaget for annen dokumentasjon. Sikkerhetshåndboken blir på sin side et oppslagsverk for alle om-rådene arbeidet omfatter, sier tranø. en ressursgruppe er utnevnt for å bistå prosjektet. den dekker alle kategorier domstoler, både små og store. dessuten er både domstoler med og uten erfaring fra sikkerhetsarbeid representert. – domstolene skal også involveres gjennom en høring, sier tranø.

Nina Tranø leder arbeidet med å styrke sikkerheten i domstolene. Hun mener kravet til åpne domstoler gjør at desto mer ansvar legges på alle domstolansatte.

Foto: DA

44

Medarbeiderundersøkelse i Oslo tingrett:

liten tid – stor trivsel

Av Irene Ramm

Med jevne mellomrom gjennomfører Oslo tingrett en arbeids-miljøkartlegging blant de ansatte. årets undersøkelse fant sted i september, og resultatene var klare i begynnelsen av oktober. Over 80 prosent besvarte det elektroniske spørreskjemaet, som ble utviklet i nært samarbeid med bedriftshelsetjenesten Hjelp 24. arnhild Olsen er veldig fornøyd med oppslutningen:

- Undersøkelsen gir oss et godt bilde av hvordan medarbeiderne opplever arbeidsmiljøet i Oslo tingrett. Samtidig kan vi bryte resul-tatene ned på mindre enheter, uten å gå på akkord med hensynet til anonymitet. dette gir oss gode muligheter til å jobbe målrettet med utviklingstiltak i de ulike avdelingene og enhetene, sier hun.

de ansatte i oslo tingrett stortrives på jobb. men halvparten sliter samtidig med stressrelaterte helseplager. - resultatene fra årets medarbeiderundersøkelse både oppmuntrer og maner til ettertanke, sier direktør for landets største domstol, Arnhild olsen.

Spennende arbeidsoppgaverde mest fremtredende resultatene i undersøkelsen understreker at de fl este trives veldig godt i Oslo tingrett. de synes arbeidet er spennende, de har varierte arbeidsoppgaver og gode kollegaer. de fl este sier at de vet hva som forventes av dem på jobb, og de føler at de behersker arbeidsoppgavene godt.

nærmeste leder får også jevnt over veldig gode tilbakemeldinger. nesten alle sier at de har et godt forhold til sin nærmeste leder, og at de får den støtten og de tilbakemeldingene de trenger i arbeidet. alt i alt trives de fl este veldig godt. dette er vi både fornøyde med og stolte over, sier Olsen.

Men samtidig peker hun på en del områder der det er rom for forbedringer. Mange er plaget av støy, dårlig inneklima og dårlig belysning. det som imidlertid bekymrer arnhild Olsen mest, er at mange opplever arbeidsbelastningen som høy, og at de ikke får tiden til å strekke til i arbeidshverdagen.

- dette gir utslag i at nesten halvparten opplever stressymptomer som muskel¬spenninger og hodepine. disse signalene tar vi på alvor, og er utfordringer vi må ta ordentlig tak i, understreker hun.i løpet av det siste året har saksveksten i Oslo tingrett vært meget stor; over 30 prosent for de sivile sakene, og nærmere 20 prosent for straffesakene.

– Vi ser at beholdningene våre igjen er i ferd med å øke sterkt. Med de negative signalene fra årets statsbudsjett, gir dette en ytterligere grunn til bekymring, sier Olsen.

Følger nøye oppOslo tingrett bruker medarbeiderundersøkelser aktivt som et ledd i HMS-arbeidet og det kontinuerlige kvalitetsarbeidet i domstolen resultatene fra årets undersøkelse vil bli drøftet i alle avdelinger, seksjoner og enheter i tiden fremover. noen av elementene vil også være aktuelle å snakke om i forbindelse med medarbeider-samtalene som starter i november og pågår i tiden fram mot jul.

- alle avdelingene skal bidra til handlingsplanen for Oslo tingrett med sine mål og tiltak. På denne måten får vi fulgt opp og jobbet videre med resultatene også i 2010, poengterer Olsen.

Foto

: DA

Arnhild Olsen er fornøyd med medarbeiderundersøkelsen i Oslo tingrett.

45

nye styremedlemmer:

– vil styrke dAs uavhengighetDet bør utredes hvordan Domstoladministrasjonen (DA) kan bli mer uav-hengig. Det mener de to rutinerte rikspolitikere som er nye medlemmer av DAs styre. Rett på sak møtte Berit Brørby og Carl I Hagen på vei ut av sitt første styremøte i september.

Av Iwar Arnstad

Som nye styremedlemmer ser dere noen spesielle utfordringer for domstolene og DA?brørby: – Som nye er vi i en læringsprosess og kan ikke uttale oss bastant om hvordan domstolene og da bør utvikles. Men høstens budsjettarbeid blir viktig. da må ha nødvendige verktøy for å være en effektiv administrasjon for storsamfunnets behov.– norske domstoler har mye å være stolte over, ikke minst når det gjelder hvordan man har fått ned saksbehandlingstiden. Men dette er fortsatt en viktig utfordring.Hagen: – Jeg er enig. i tillegg er jeg opptatt av uavhengigheten. det er jo Høyesterett som kan prøve grunnloven mot andre lover, men vi kaller jo gjerne domstolene for den tredje statsmakt. Jeg synes at den reelle uavhengigheten bør utvikles.– Jeg vil få utredet en annen tilknytning til Storting og departement. et departement skal ikke kunne se på domstolene eller da som en etat på linje med direktorat eller kriminalomsorg. Som den tredje statsmakt er domstolene noe helt annet.

Tenker du på lovendringer for å styrke uavhengigheten?Hagen: det er et langt lerret å bleke. Vi er i en leteprosess og kan ikke konkludere med hvilke skritt som er riktige å ta. Utviklingen startet jo med at man fl yttet ut administrasjonen av dom-stolene fra Justisdepartementet til en selvstendig domstoladministrasjon. – i styret vil jeg gjerne bidra til at da blir mer uavhengig overfor regjering og departement. das styre bør i større grad ta et selvstendig ansvar og legge fram et domstolbudsjett som en mener er forsvarlig. at både departement og Storting kan si nei til det forslaget har jeg forstå-else for, men det skal være synlig hva das styre mener.brørby: det er spenstige tanker. Jeg er enig i at det vil være riktig å starte en prosess for å utrede dette og ser ikke bort fra at det vil være riktig å ta noen slike grep. Men det blir sikkert ville protester.

Hva var det som gjorde at dere ville gå inn i styrearbeidi Domstoladministrasjonen?Hagen: Jeg har lenge vært interessert i konstitusjonelle forhold og har arbeidet mye med kontrollsystemene i samfunnet. Blant annet den utviklingen riksrevisjonen har gjennomgått. Jeg hadde lyst til å gå inn i das styre og sa i fra om det til min stortingsgruppe. Hvis jeg ikke kom innenfor den utøvende makt, så kan jeg i hvert fall arbeide med den dømmende.brørby: Jeg ble spurt av mitt parti. Jeg har en genuin interesse for maktforhold og fordelingen mellom statsmaktene. etter å ha arbeidet mye med hvordan Stortingets arbeid så synes jeg dette er interessant.Hagen: das styre har fått en litt annen karakter med vår inntreden. Styret er litt utvidet i perspektiv og har fått mer politisk tyngde.

Foto

: Sca

npix

Carl I. Hagen

Foto: SDA

Berit Brørby

berit brørby sluttet nå som folkevalgt etter 24 år på Stortinget for arbeiderpartiet. Hun er født i 1950 og har vært innvalgt for Oppland. Blant annet har hun vært medlem av Finanskomiteen og Kontroll og konstitusjonskomiteen. Hun fi kk den historiske rollen av å være Odelstingets siste president, når oppdelingen av Stortinget i lagting og odelsting nå avvikles.

Carl i. Hagen var stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet i nesten 31 år. Han er født i 1944 og har vært innvalgt for Oslo. Også han har vært medlem av blant annet Finans-komiteen og Kontroll- og konstitusjonskomiteen. i siste periode har han vært Stortingets visepresident.

”Hvis jeg ikke kom innenfor den utøvende makt, så kan jeg i hvert fall arbeide med den dømmende”, sier Carl I Hagen med et smil.

46

n Y t t f r A t u

Av Iwar Arnstad

11/09 Kritikk for ordvalg i rettsmøteFire parter i en jordskiftesak klaget inn en jordskiftedommer for sin opptreden i retten. Saken hadde mange parter og omfattet blant annet bytte av arealer, oppløsning av jordsameier, deling av personlig sameie og avklaring av uklare rettsforhold.

Klagerne påpeker fl ere forhold:– dommeren benyttet ofte parter som var positive til et skifte for å oppklare ting. etter slike rådslagninger ble det siste ordet konsensus,og nedskrevet i rettsboka.

– Under rettsmøter brøt jordskiftedommeren ved fl ere anledninger ut i ukontrollert sinne over partenes innlegg. Ved en anledning uttalte han: ”Jeg gidder ikke lenger å høre på all den dritten dere spar opp”. Ved en annen anledning blåste han seg opp og kastet en kulepenn i bordet da en av partene ytret ønske om en rokering av sakslisten for møtet. et annet eksempel på utbrudd forekom da to parter skrev til retten og krevde at de ville ha sine teiger innenfor skiftefeltet trukket ut. dette ble behandlet i rettsmøte og etterfulgt av et voldsomt raseriutbrudd fra dommeren.

dommeren kjente seg ikke igjen i beskrivelsene om at hans opp-førsel i retten var preget av ukontrollert sinne, eller at han brukte ”makt og sinne for å skremme partene fra å legge fram sin sak for retten”. Han viste til at han er en engasjert person, som også viser temperament.

Om den konkrete uttalelsen svarte han:”Jeg var på møtet frustrert over graden av detaljfokus i mange av innspillene fra partenes side, og mente det ville være vanskelig og lite hensiktsmessig for retten å innarbeide alle disse hensyn i verdsettingen. Jeg kom da med et utbrudd omtrent som sitert. dette var rettet mot hele forsamlingen og ikke mot en eller fl ere enkeltparter. Uansett var dette en uprofesjonell reaksjon og uhel-dig ordvalg. Jeg beklager episoden.”

en meddommer har til tU svart at enkelte av partene hadde en så provoserende holdning til retten, spesielt i form av kroppsspråk, at man kan ha en viss forståelse av at det kunne ”renne over” for dommeren ved enkelte anledninger.

tU sier i sin avgjørelse at det er en rett og en plikt for dommeren til å gripe inn overfor parter eller andre aktører dersom de opptrer på en måte som ikke er forenlig med hvordan rettsmøter bør gjen-nomføres. Videre har dommeren en rett og en plikt til å sørge for at forhandlingene begrenses til vurderingstemaene i saken. en slik inngripen fra dommerens side må imidlertid skje på en tilbørlig måte overfor partene og aktørene i saken.

- rettsmøter må ledes med en slik fasthet at det ikke gir grunn-lag for slike utbrudd som kom i denne saken. Slik denne saken er opplyst kan utvalget ikke se at det er tilstrekkelig grunnlag for en generell kritikk av prosessledelsen, skriver tU.

Kritikk mot dommeres opptreden i rettsmøterHvor lang tid skal saksbehandling få ta før det er kritikkverdig? Hvilken rett har lekdommere til å selv formulere dissens? Tilsynsutvalget for dommere har også for andre gangen i klageordningens historie, delt ut en advarsel.

tU har konkludert med at jordskifterettslederen var berettiget til å gripe inn i den diskusjonen som oppstod i rettsmøtet. Men de mener at han grep inn på en måte som ikke er forenlig med god dommerskikk. en dommers bruk av ord som ”dritten” for å beskrive uttalelser fra parter, er ikke akseptabel uansett hvilke situasjoner som oppstår i et rettsmøte. Utvalget mener at jordskifte-rettslederen brøt normene for god dommerskikk i rettsmøtet og reagerer med kritikk.

Sak 21/09 Kritikk for å ha opptrådt hissig og nedlatendeen tingrettsdommer ble klaget inn av advokaten til en siktet. Forut for hovedforhandlingen hadde denne begjært å få saken avgjort ved tilståelsesdom.

den siktede beskrev rettsmøtet som en helt uvirkelig opplevelse. når han prøvde å besvare spørsmål, så ble han gjentatte ganger avbrutt av dommeren. Han reagerte særlig sterkt på den nedlat-ende og hissige formen dommeren hadde under sin administrering av retten. Han ble heller ikke gitt anledning til å forklare seg i sam-menheng om de forhold han var siktet for.

i følge den siktede ble rettsmøtet avsluttet etter følgende replikk-veksling: - dette er ikke riktig, jeg føler meg helt satt til side her. Jeg har tilstått og jeg ønsker en dom. - Ut med deg, sett deg på gangen, du skal få prøvd saken din på torsdag. generelt oppfattet den siktede dommerens opptreden som respektløs og lite verdig for en dommer.

tingrettsdommeren svarte til tU at han verken trakasserte eller ydmyket siktede på noen ufi n måte. Han skrev at replikkvekslingen er korrekt gjengitt, men at det var i sammenheng med den sikte-des tydelige mangel på forståelse for hva saken gjaldt og sakens alvor. Han svarer videre at det var uheldig for siktede at hans forsvarer forespeilte ham at saken kunne avgjøres summarisk på grunnlag av den politiforklaring som han måtte anta at forsvareren hadde lest.

et rettsvitner uttalte at tingrettsdommer B behandlet siktede på en fornærmende måte. ”Jeg synes han nærmest latterliggjorde siktede i rettsmøtet for måten han hadde handlet på i situasjonen som han var siktet for.”

i tUs avgjørelse skriver de at en dommer skal behandle dem som møter i retten med vennlighet og respekt. de fi nner det uakseptabeltat en dommer opptrer hissig og nedlatende overfor en siktet. etter en samlet vurdering kom de til at tingrettsdommeren hadde hand-let klart i strid med god dommerskikk. Han hadde på en utilbørlig måte unnlatt å behandle siktede med den vennlighet og respekt som dommerrollen krevde, og hadde dermed heller ikke opptrådt på en måte som gir domstolene tillit og respekt. tU reagerte derfor med å gi kritikk til tingrettsdommeren.

tilsynsutvalgets vedtak er tilgjenglige på www.domstol.no/tilsynsutvalget

4747tilsynsutvalgets vedtak er tilgjenglige på www.domstol.no/tilsynsutvalget

Stortingets presidentskap har besluttet å oppnevne et menneske-rettighetsutvalg for å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av grunnloven med det mål å styrke menneskerettig-hetenes stilling i grunnloven. Hilde indreberg, høyesteretts-dommer, er et medlem av utvalget sammen med blant andre Carl i Hagen som er styremedlem i da.

tingrettsdommer Stig Halvor viken er utnevnt til sorenskriver ved nordre Vestfold tingrett.advokat thom Arne Hellerslia er utnevnt til tingrettsdommer ved Kristiansand tingrett.advokat torunn Kvisberg er utnevnt til tingrettsdommer ved Sør-gudbrandsdal tingrett.

n Y t t o m n Av n

d i r e K t Ø r e n

Førstelagmann aage rundberget tok i forrige Rett på Sak opp fl ere problemstillinger om domstollederes rolle, og utfordret domstol-administrasjonen til å svare. det gjør jeg gjerne.

rundberget spør for det første om domstolledere bør fremme sine embetsmessige interesser kun via da’s ledelse og styre og dommerforeningen (dnd).

Om dette er å si: For det første har domstolledere ytringsfrihet, og for det andre en betydelig uavhengighet i sitt virke. da har for sin del en styringsrolle, også overfor domstolledere. det ligger meg likevel meget fjernt å skulle utøve denne styringen gjennom å forsøke å tøyle domstollederes rett til å ytre seg om sine embetsmessige interesser også overfor andre enn da og dommerforeningen. noe annet er at vi i da gjør hva vi kan for å legge opp til en god dialog med domstolledere, også om saker hvor vi er uenige. en åpen og lojal dialog mellom oss er den beste måten vi kan samarbeide på, både på sak og på sikt. er det svakheter ved vår måte å kommuni-sere på, så fortell oss det. På samme vis er det mitt ønske at dom-stolledere på sin side er åpne, og opptrer lojalt også hvor man er uenige i hva vi gjør eller vurderer å gjøre. Og jeg legger til grunn at domstolledere lojalt følger opp de vedtak som treffes, selv om man måtte være uenig – og det er da også vår erfaring at man så gjør.

i de fl este saker vil imidlertid domstollederes og da’s interesser være felles. dette gjelder ikke minst arbeidet for å styrke domstol-enes samlede ressurstilgang, synliggjøring av domstolenes rolle i samfunnet og utvikling av vår service overfor de som benytter seg av domstolene. ikke minst i arbeidet for økte ressurser er det mitt syn at domstolledere så absolutt bør kommunisere åpent og klart også overfor andre enn da og dnd.

rundberget spør videre om det er ok at dommere og domstolledere, uansett motiv, aktivt motarbeider planer og vedtak som etter lov

Direktør Tor Langbach, Domstoladministrasjonen

Domstolledernes samfunnsrolle

og konstitusjonell praksis tilligger myndighetsorganer utenfor domstolene. Jeg må erkjenne at jeg her ikke helt vet hva det siktes til. at en domstol motarbeider das forsøk på sammenslåing av domstoler før endelig vedtak er truffet aksepterer jeg naturligvis, – selv om jeg gjerne skulle sluppet det. Vedtak skal som kjent etterleves, men i prosessen fram mot et endelig vedtak er mitt syn at prosessen tjener på aktivt, men lojalt engasjement.

rundberget spør om dommeres evner og eventuelle suksess som samfunnsaktør tillegges vekt ved lederrekruttering. Hva som bør tillegges vekt vil framgå av innstillingsrådets praksis/policynotat, som jeg fullt ut tiltrer. det vil der framgå at en av domstollederes oppgaver er å ha ansvaret for domstolens utadrettede virksomhet, herunder i form av kontakt med media osv. ett av lederkriteriene er uavhengighet, defi nert som evne til å verne om domstolens uavhen-gighet, likebehandling, samt høy personlig integritet. en dokumen-tert suksess som samfunnsaktør er da ikke uten interesse.

Sluttelig spør rundberget om domstolledere som ikke fra før har etablert nettverk for politisk lobbying bør stimuleres til å bygge slike nettverk. Jeg mener å ha vært ganske klar i mitt innlegg på dom-stolledermøtet på at domstolledere bør bli tydeligere i samfunnet og i samfunnsdebatten, og jeg oppfordret til aktiv kontakt med det politiske miljø og media på alle plan, - lokalt, regionalt og sentralt.

Lagdommer Kari lynne er utnevnt til lagmann ved Frostating lagmannsrett.tingrettsdommer ivar Axel oftedahl er konstituert som ekstra-ordinær lagdommer ved agder lagmannsrett med tiltredelse fra 1. mars 2010 til og med 29. februar 2012.Sorenskriver thomas Hazeland er konstituert som ekstraordinær lagdommer ved agder lagmannsrett med tiltredelse fra 1. mars 2010 til og med 29. februar 2012.Høyesterettsdommer Karenanne gussgard er innvilget avskjed i nåde etter søknad med virkning fra og med 1. februar 2010.Professor dr. juris tone Sverdrup er konstituert som dommer i Høyesterett fra 5. oktober 2009 til og med 31. desember 2009.

48

m e d l o v S K A l l A n d e t

RefselsesrettFørstebyfogd arne arvid rasmussen presenterer rettssaker fra tidligere tider i Rett på sak.

dam Lau tobiasen var født i 1795, og kom i lære/tjeneste hos kjøp-mann adolph von tangen i Bergen tidlig i tenårene. i 1811 fulgte han Bergens Søndagsskole, hvor han kom i klammeri og ”truet med at ville prygle assistenterne eller Underlærerne, een mørk Vinter-aften”. truslene ble tatt alvorlig, og dam Lau ble den 25. august 1811 straffet med ”10 Hug med en saakaldet tyremey”.

i praksis betød dette pryl, og det ble opplyst at man efterpå konsta-terte hevelser ved skulderbladene og ”underløb med Blod”. dette var noe drastisk, særlig på bakgrunn av at det gjaldt en søndags-skole. Videre blødmer skal jeg la ligge. Uansett fant tobiasen sin sjef at det burde reageres, og han saksøkte organist gottfried Bohr som var søndagsskolens lærer, for ulovlig mishandling av gutten.

dom i saken ble avsagt 30. juni 1812, og dommeren viste først til vitneforklaringer som bekreftet avstraffelsen, og erklæring fra Stadsphysicus i Bergen om at det ikke ”paa fi erneste Maade kunde gives nogen anledning til at befrygte at drengens Helbred eller Sundhed derved skulde have taget Skade”.

Så kom dommeren til det juridiske problem. Bestemmelsen i nL 6-5-5 uttalte at en husbond kunne refse sine ”Børn og tyende” med ris, men ikke med våpen, og så lenge de ikke fi kk fysisk skade. det står ikke noe om at lærere kunne benytte slike straffemetoder. allikevel fant dommeren å kunne slutte ”at en Lærer i alminde-lighed tilkommer en lignende Straffe-ret over hans disiple” utfra anførte paralleller i regler i nL 2-18-11 om at lærere som ikke opp-fylte pliktene sine eller slo seg på drukkenskap, kunne avsettes,

og bestemmelsen i nL 6-3-10 om at barn som lekte eller lignende på kirkegård under gudstjeneste, kunne straffes med ”riis eller Pisk og de store med gabestokken”. Også senere forordninger om skolevesenet ble anført å støtte at en lærer kunne refse sine elever så lenge han ikke ”handler utilbørlig eller tyrannisk imod dem, eller giør dem Skade”.

tobiasen var ikke påført noen direkte skade ved de slag han mot-tok, og dommeren viste til at hans ”Opførsel, (som) ikke kunde andet end qvalifi cere ham til den revselse”. i tillegg ble i dommen tatt inn at organistens ”Opførsel ifølge Ovenstaaende i det hele maae billiges”. Organisten ble frifunnet og kjøpmann von tangen ble ilagt saksomkostninger.

reglene om refselsesrett sto sterkt. de ble også tatt inn i skolelo-vene utover på 1800-tallet, og også i både håndverkslover og sjø-fartslover om overordnedes adgang til å disiplinere underordnede. Unntak for skolen gjaldt kvinner over 10 år, og for håndverkere ble det satt begrensning til ”drenge”, ikke ”Svende”. Sinnssykeloven satte også forbud mot refsing av sinnssyke.

Først ved lov av 20. juni 1891 nr. 1 ble bestemmelsen i nL 6-5-5 opphevet. Samtidig opphevet man regler om refselsesrett overfor underordnede i arbeidsforhold. derimot ble presisert at foreldre ”og andre, der staar i Forældres Sted”, var berettiget til å anvende måteholden legemlig refselse. ellers var refselsesretten bare helt unntaksvis, som for innsatte, og da svært begrenset.

Loven fra 1891 hjemlet også læreres refselsesrett, men den hjemmelen ble efter hvert tatt ut av skolelovene, og også andre særhjemler er for lengst opphevet. derimot ble loven med refselses-rett for foreldre stående helt til 1972, og den er nå erstattet av regelen i barnelovens § 30, 3. ledd som forbyr bruk av vold ved barneoppdragelse.

refselsesrettens historie er i seg selv interessant. Men det er også viktig å se på dommerens rettslige vurdering, idet han reelt brukte hjemmelen i nL 6-5-5 analogisk på lærere. Slik analogi var ikke uproblematisk.

På forsommeren var det oppslag i media om bruk av fysisk refselse i koranskoler. Man var samstemte i fordømmelsen av mullaene som kunne fi nne på å bruke vold mot barn. Vi er jo så meget bedre.

“En husbond kunne refse sine ”Børn og Tyende” med ris, men ikke med våpen, og så lenge de ikke fi kk fysisk skade. Det står ikke noe om at lærere kunne benytte slike straffemetoder. Allikevel fant domme-ren å kunne slutte ”at en Lærer i Almindelighed til-kommer en lignende Straffe-Ret over hans Disiple ”

49

Frem til 17. mai 1814 hadde norge en eneveldig styreform. det betyr at Kongen var både lovgiver og dommer efter eget forgodt-befinnende. dette var uttrykkelig uttalt i § 3 i Kongeloven Lex regia fra 1665, som gjaldt som grunnlov helt frem til 17. mai 1814. eneste begrensning i Kongens makt var at han ikke kunne gi fra seg noe av enevoldsmakten.

i forhold til konkret lovanvendelse kom dette til uttrykk i norskeLov 1-1-2 om at den ”Lov som Kongen giver, maa ingen Mand aftageeller forandre” og 1-1-4 om at ”ingen skal dømme imod den Lov som Kongen giver, men efter den skal Landet dømmis og rettis”.dette var styringsregler. dersom lover ble tolket, ville det bety at dommerne tok til seg noe av Kongens lovgivningsmyndighet, og det ville være i strid med Lex regia. derfor gjaldt i prinsippet et forbud mot analogisk tolkning av lover.

alle ser nå at lovtekster må tolkes. en lovgiver kan ikke tenke på alt, og samfunnet vil alltid utvikle seg slik at nye problemstillinger dukker opp. Man så naturligvis også det under eneveldet, og man utviklet forskjellige finurlige metoder for ”authentisk tolkning” hvor man skulle holde seg innenfor Kongens ord.

Frem mot 1814 ser vi en utvikling. Samfunnet endret seg hurtigere, og det ble nok mer behov for å kunne håndtere nye situasjoner, samtidig som båndene til danmark ble svekket. tolkningen av nL 6-5-5 er et eksempel på at man følte seg friere i forhold til enevolds-makten dersom praktiske behov tilsa det. i strafferetten ellers ser vi også på denne tiden hyppig bruk av ”arbitraire straffer”, hvor dommerne ila straff utfra betraktninger over lovens system, at forholdet burde kunne straffes utfra sammenheng med andre straffbare forhold.

disse hensynene gir noe av bakteppet for grunnloven av 1814, og da ikke minst bestemmelsen i grunnlovens § 96 om at ingen kan dømmes uten efter lov, som vi gjerne ser som en rettssikkerhets-regel. Man fortsatte med ”arbitraire straffer” uten hensyn til grunnloven i de kommende år. Man viste ikke engang til grunnlo-vens § 96, som man nok helst så som en styringsregel, slik som de gamle reglene i norske Lov.

en grundig drøftelse av denne forståelse finnes igjen i Høyeste-retts kjennelse inntatt i rt. 1920 s. 486.

50

Av Iwar Arnstad

– å vurdere saker der folk føler seg uriktig behandlet i rettsveseneter spennende og meningsfylt. Kommisjonen er tverrfaglig sammen-satt, og kommisjonens leder Janne Kristiansen har lagt opp til åpne og grundige diskusjoner. det gir ulike innfallsvinkler til sakene, og mange gode diskusjoner.

Dere er to dommere i kommisjonen, du og Birger Arthur Stedal som er lagdommer i Gulating lagmannsrett. Internasjonalt er ikke det vanlig at dommere er med i slike organer. Er det en vanskelig rolle?– Jeg synes ikke det er problematisk og føler meg ikke bundet til avgjørelser som tidligere er fattet i domstolene. tvert imot har den norske ordningen vært at noen med dommerkompetanse er medlem av kommisjonen. Jeg tror det er nyttig.

Føler du det som et nederlag for dommerstanden når dere kommer til at en sak skal gjenopptas?– nei. Muligheten for gjenopptakelse var jo også til stede i den tidligere ordningen. For at en sak skal prøves på nytt vil det oftest ha tilkommet noen nye momenter. det er heller ingen automatikk i at utfallet blir annerledes, selv om kommisjonen beslutter at en sak skal gjenopptas og prøves på nytt.

Hvordan arbeider dere når den enkelte sak skal vurderes?– gjenopptakelseskommisjonen har et sekretariat med juridiske utredere samt to med politifaglig bakgrunn. Sekretariatet gjen-

nomgår sakene og kan foreta egen etterforskning. Utrederne lager et utkast til avgjørelse. Kommisjonens leder og nestleder kan forkaste gjenåpningsbegjæringen dersom det er åpenbart at den ikke kan føre frem. ellers sendes utkastet til kommisjonens medlemmer og varamedlemmer sammen med et utvalg av sakens dokumenter. Og så behandles sakene i møte i kommisjonen.Kommisjonen kan godt komme til en annen avgjørelse enn det utkastet legger opp til, og det hender også at det blir dissenser i avgjørelsene.

Vi hører om dere i forbindelse med noen store saker typisk knyttet til langvarige fengselsstraff for drap. Men dere behandler mange forskjellige type begjæringer?– Vi vurderer alle typer straffesaker, fra fartsoverskridelser til drap. Siden 2004 har vi hatt 927 begjæringer og vi har avsluttet 819 av disse. Ca. 12 prosent av disse er besluttet gjenåpnet.– treholt-saken tok mye tid i 2008. i år har vi hatt en del begjæringeri forbindelse med Høyesteretts avgjørelse om at lagmannsretten må gi en begrunnelse når de avviser an anke. der har vi konkludert med at manglende individuell begrunnelse i saker før dette kan være grunn for gjenopptakelse, men at det ikke er noen automa-tikk i det.

Hvor mye arbeid er det å være medlem av Gjenopptakelseskommisjonen?– Jeg gjør dette vid siden av full stilling som dommer. Møtene er på dagtid, ca. en gang hver 6. uke. det er mye lesing av dokumenter på kvelder og helger. det er krevende, men givende hvilket gjør at du gjerne bruker fritiden på det.

Ut fra de saker dere har vurdert og kommet fram til skal behandles på ny; fi nnes det noen felles lærdommer for domstolene?– nei, de sakene som er blitt vedtatt gjenopptatt er så forskjellige at det er vanskelig å fi nne noen fellestrekk. en del begjæringer har gjeldt saker om seksuelle overgrep mot barn. der har det over tid kommet ny kunnskap og endrete oppfatninger i fagmiljøene om fysiske skader på barn, hvilket har gitt grunnlag for gjenopptakelse.

– en annen type begjæringer gjelder domfelte med mange dom-mer bak seg, som i en ny sak blir ansett som utilregnelig. det kan føre til en faglig vurdering av at tiltalte også har vært psykotisk tidligere, men at det ikke da har vært tema i tidligere rettssaker. da kan gjenopptakelse være aktuelt.– Fritz Moen-saken var nok spesiell. Men generelt vil jeg si at det for dommere gjelder å være kritisk, årvåken og en rettssikkerhets-garantist i hver straffesak. For kommisjonen er det viktig at dommer inneholder klare begrunnelser for domfellelser, slik at anførslene for gjenåpningsbegjæringer kan prøves mot begrunnelsen.

Er det noe ved rettssakene som burde forandres ut fra ditt perspektiv i Gjenopptakelseskommisjonen?– Vi har ønsket lydopptak fra rettssaker slik at det går å belegge hva som er sagt og ikke sagt i retten.

– Hvordan er det å være både dommer og nestleder i Gjenopptakelseskommisjonen, Helen Sæther?

r e t t pÅ

Helen Sæther, tingrettsdommer ved Halden tingrett. Hun er fra 10. november 2009 konstituert som leder av Gjenopptakelseskommisjonen.

51

av ragnhild torgersen, dommerfullmektig Heggen og Frøland tingrettA n b e fA l i n g e n

det finnes én bok man absolutt bør ha lest før man legges i graven, og det er “mesteren og margarita” av Mikhail Bulgakov.

i all enkelhet handler historien om hvordan det gikk da Satan kom til det ateistiske Moskva. Parallelt med denne fortellingenfølger vi Pontius Pilatus da han gjorde sine skjebnesvangre

valg og toet sine hender i begynnelsen av vår tidsregning. Limet mellom disse to historiene er den alltid tilstedeværende Satan. Jeg ønsker ikke å fortelle noe mer enn dette for ikke å røpe noe som kan komme til å redusere leseropplevelsen til dere som er så heldige å ha lesingen av denne boken foran dere.

Mikhail Bulgakov levde fra 1891 til 1940. Han var sønn av en teologiprofessor og denne religiøse bakgrunnen preget hans forfatter-skap – i Josef Stalins Sovjetunionen. “Mesteren og Margarita” ble ikke tillatt utgitt i Bulgakovs levetid, hvilket resulterte i at den var under hans stadige bearbeidelse i 20 år. de siste endringene skal han ha diktert så sent som på dødsleiet. Men, aldri så galt at ikke det er godt for noe: “Mesteren og Margarita” preges sterkt

av å ha fått modne lenge hos forfatteren – den har ingen løse tråder eller upresise elementer, den er lett å lese og drivende god. Boken kom først ut i 1966, 26 år etter Bulgakovs død, da den ble utgitt i tyskland.

Jeg vil også på det sterkest anbefale en film, som jeg selv har sett mange ganger og som jeg gleder meg til å se igjen. Filmen er svensk og heter “Sånger från andra våningen”, forfattet og regissert av roy anderson.

Filmen består av lange og nøye oppsatte scener. de har, med ett unntak, ikke kamerabevegelser, og hver enkelt scene utgjør minneverdige tablåer, med poetiske replikker, estetiske kulisser og overbevisende skuespillerprestasjoner. På et noe surrealistisk vis formidles en samfunnskritikk; virkeligheten som filmen utspiller seg i, er kald og hard, og man gjenkjenner elementer og tendenser fra vår egen samtid. dette er en tanke-

vekkende film, som kryper under huden på deg, og blir værende.

alle som har lest spalten “anbefalingen” i “rett på sak” tidligere, vet at det også skal anbefales en Cd. det er et oppdrag som faller tyngre for meg. Jeg kan i grunnen ikke si det er noen bestemt Cd jeg har merket meg, og velger derfor en litt annen innfallsvinkel: i stedetfor å anbefale en bestemt Cd, vil jeg anbefale en artist, som alle har hørt om før, men som jeg vil tillate med å minne om: edith piaf.

ingen musikk flytter meg sånn i tid og rom som hennes sanger. Jeg skriver “hennes sanger” selv om hun ikke skrev dem selv. Mange av dem er selvfølgelig skrevet til henne, men uavhengig av dette gjorde hun enhver tekst og melodi hun fremførte til sin egen. Selv har jeg flere Cd’er av henne, men det mest magiske jeg kan sette på, er vinylplaten etter min grandonkel, som jeg kun kan spille på

hans reisegrammofon – anskaffet i sin tid for å spille til bryggedans på Hvaler.

S o r e n S K r i v e r e n

Mine herrer lagrettemenn, om vi nå dømmer ham skyldig, så vil han si til seg selv: ”Disse folk har ingenting gjort for min skjebne, for min oppdragelse, min dannelse, for å gjøre meg bedre, gjøre meg til et menneske.Disse folk har ikke gitt meg mat eller drikke, ikke besøkt meg i fengslet, – og nå har de forvist meg på straffearbeid. Jeg er kvitt, jeg skylder ingen ting til dem eller til noen i all evighet. De er onde, og jeg blir ond. De er grusomme, og jeg blir også grusom.” Der har De hva han vil si, mine herrer lagrettemenn! Og jeg sverger ved deres domfellelse vil dere bare lette ham, lette hans samvittighet. Han vil forbanne det blod han har utgydt, men ikke beklage det. Dere vil samtidig også ødelegge det menneske som det var en mulighet for i ham; for han vil fortsette å være ond og blind hele livet.

Men vil De straffe ham fryktelig, hardt, med den forferdeligste straff som kan tenkes, men med det mål å frelse og gjenføde hans sjel for evig? I så fall knug ham til jorden med barm-hjertighet! Dere skal se dere skal høre hvorledes hans sjel vil beve og bli forferdet: Er det meg som skal bære denne nåde, er det meg som får all denne kjærlighet, er vel jeg den verd, – det vil han da utbryte! Jo, jeg kjenner dette hjerte, dette ville, men edle hjerte, mine herrer lagrettmenn. Det vil bøye seg for deres edle handling, det tørster efter en stordåd av kjørlighet, det vil flamme opp og reise seg for alltid. Det er sjeler som i sitt trangsyn anklager hele verden. Men la en slik sjel kues av barmhjertighet, vis den kjærlighet, og den vil forbanne sitt eget verk, fordi det ligger så mange gode spirer i den. Sjelen vil utvide seg og få øye for at Gud er barmhjertig, menneskeneprektige og rettferdige. Han vil bli forferdet, vil bøyes av angeren og den uendelige gjeld han fra nå av får å betale. Og da vil han ikke si: ”Jeg er kvitt”, men han vil si: Jeg er skyldig overfor alle mennesker og uverdigere enn dem alle.” Under tårer av anger, i brennende, kvalfull bevegelse vil han rope: ”Menneskene er bedre enn meg, for deres ønske har vært ikke å ødelegge, men å frelse meg”

Brødrene Karamásov (1880) av Fjodor dostojevskij

Fra forsvarer Fetjukovitsj sluttinnlegg for dmitrj Karamásov,

tiltalt for drapet på sin far.

britt stine strand - norges domstoler · 2015. 5. 14. · ”business as usual”: juryordningen...

Documents