1

Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 1 2018

Ønsker kollegastøtteordning Side 4

Bjørn Eirik HansenPORTRETTET

S. 19–21

2

LEDER

15. årgangGis ut fire ganger i året av Domstol-admini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmanns-retter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer.

Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal:• Sette dagsorden i domstolfaglige

spørsmål• Bidra til faglig utvikling for alle ansatte

i domstolene• Være identitetsbyggende for de som

arbeider i og med domstolene

Hør også på podkasten Rett på sak: https://podtail.com/no/podcast/rett-pa-sak/

Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag.

Kontaktinformasjon:E–post: redaksjonen@domstol.noTelefon: 73 56 70 00

Ansvarlig redaktør:Iwar Arnstad iwar.arnstad@domstol.no

Redaksjonsmedlemmer:Rune Eianrune.eian@domstol.noTage Borøchsteintage.borochstein@domstol.noÅste R. Ruudaaste.ruud@domstol.no

Layout: concordedesign.no

Trykk: Skipnes

Manusstopp neste nummer:

Forsidebilde og portrett: Rune Eian, DA

STATISTIKK

DET ER DEILIG Å VÆRE NORDISK

I februar kom rettssikkerhets-indeks fra World Justice Project. Den plasserte Norge på andre plass i verden når det gjelder staters

rettssikkerhet. Det er en sølvplass som for hverdagen til alle i Norge er viktigere enn noe gull i OL.

Øverst på listen kommer Danmark og de nordiske land følger som perler på en snor. Det gjelder ikke bare denne rangeringen, men andre tilsvarende. For eksempel i det antikorrupsjonsindeks som vi skriver om i dette nummer av Rett på sak. Tilsvarende gjelder for undersø-kelser om tiltro. Danmark har tradisjo-nelt blitt rangert på plassen før Norge og med de andre nordiske land tett bak.

Folk flest er ikke ofte i retten, men rettssikkerheten er ikke mindre viktig for det. Den har betydning hver gang vi kjøper en vare, i arbeidssituasjoner eller når folk vi kjenner er involverte i en straffesak. Det gir en trygghet for den enkelte og det er en viktig forutsetning for å utvikle et sunt næringsliv.

Når rettssikkerhetsindeksen kom var det ingen jubel å høre fra regjeringskvar-talet eller Stortinget. Flere i jussmiljøene har kritisert denne tausheten. Gledes-utbrudd fra våre ledende politikere kommer oftere til uttrykk når det vinnes gull i kombinert, sprintstafetter på ski og andre rare idretter vi driver på med her nord.

Vi i Norge, og Norden, burde være ekstremt stolte over topplasseringene. Og vi bør hver dag jobbe med å beholde plasseringen.

Iwar Arnstad

Behandlede saker i avdeling i Høyesterett 2011–2017Ca. 16 prosent av de sivile sakene og ca 12 prosent av straffesakene som kom inn til Høyesterett ble fremmet til behandling i avdeling i 2017. Gjennomsnittelig saksbehandlingstid fra saken er innkom-met og frem til ankeforhandling er ca. seks måneder i sivile saker og ca. tre måneder i straffesaker.

20

30

40

50

60

70

80

90

100

År 2011 År 2012 År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017

Behandlede saker i avdeling i Høyesterett 2011-2017

Avgjorte anker over dom i sivil sak Avgjorte anker over dom i straffesak

3

PÅ DEN SIKRE SIDEN

DOMSTOLER NORGE RUNDT

DOMMERE I ANKEDOMSTOLENE

UTREDERE I GULATING

KOLLEGASTØTTE

INNHOLD4 Ønsker kollegastøtteordning

5 KORRUPSJON OG RETTSIKKERHET

Norden i topp på anti korrupsjonsindeks

Norge på sølvplass i rettssikkerhet

6–7 BARNEVERNSSAKER

60 prosent enighet ved bruk av samtaleprosess

8–9 ÅRSSTATISTIKK

Utdrag fra årsstatistikken for Norges domstoler

10 SAKSBEHANDLINGSTID

Aktiv styring og fleksibilitet hjelper

11 DIGITALE DOMSTOLER

Nye løsninger rulles ut

12 Bruk av utredere avlaster dommere

13 DIALOGMØTE OM STRAFFERETT

Sør-Trøndelag tingrett

14–15 DOMMERE I ANKEDOMSTOLENE

Dommere kan være portvakter eller skattejegere

16–17 INGENIØRER OG RETTSMEKLING

En betydelig effektiviseringsgevinst

18 DEN SAMISKE DIMENSJONEN

Styringsgruppe for Samisk forum

19–21 PORTRETTET

Bjørn Eirik Hansen

22–27 DOMSTOLER NORGE RUNDT

Asker og Bærum tingrett

28–29 PÅ DEN SIKRE SIDEN

#MeTooHvaNå?

30 DIGITALE REISEREGNINGER

Sparer mye tid og penger

31 Nye lokaler for Ofoten tingrett

32 NY STRATEGISK PLAN

Peker ut kursen for domstolene

33 FINNMARKSKOMMISJONEN

Service er viktig for vårt omdømme

34–37 TJENSTEDESIGN

Design på full fart inn i domstolene

38–39 MED LOV SKAL LANDET

Kvinnene gjør entré

40 KRONIKK

Tiden som moment i foreldretvister

41 RETT PÅ

Lena Grønstad ny leder i NTL Domstolene

42 DIREKTØRENS SPALTE

43 Nytt om navn

44 Til ettertanke

4

– Får høre mange detaljer om tøffe oppvekstforhold, grov vold og overgrep Som dommer får man innblikk i livets skyggesider. Avgjørelsene man må ta og konsekvensene de får, er ikke alltid like lette å leve med.

Av Rune Eian

Dommeryrket er mer enn å ha på seg svart kappe og banke igjennom avgjørelser. Mange av sakene kan være svært belastende og føre til mørke tanker for en dommer.

– Gjennom mange av sakene som vi behandler, får vi innblikk i livets skyggesi-der. Dommere får høre mange detaljer om tøffe oppvekstforhold, grov vold, overgrep og foreldretvister, som de må takle i etterkant, beskriver Ingjerd Thune. Hun er leder for Dommerforeningen og sorenskriver for Gjøvik tingrett.

– Det var helt frykteligDa hun hadde tatt en vanskelig avgjørelse i en foreldretvist, fikk hun brått en uventet beskjed.

– Jeg hadde tatt avgjørelsen om at moren skulle miste omsorgen for barnet sitt. En stund etterpå fikk jeg vite at hun hadde tatt livet sitt. Det var helt fryktelig å få vite, men sikkert ingenting sammenlignet med sorgen familien følte, presiserer Thune.

Hun tok kontakt med advokaten til kvinnen for å få svar.

– Jeg lurte selvsagt på om det hadde noen sammenheng med dommen, men det avkref-tet advokaten. Som det hadde kommet fram under rettsaken hadde hun slitt med psykiske problemer en stund.

Alle saker hvor konsekvensene er store for folk er veldig vanskelige. Som konkurser, førerkortbeslag, barnefordeling eller at noen

skal i fengsel. Uansett om man dømmer helt rett i henhold til loven.

Fikk huset sitt påtentI Svor-saken fikk sorenskriveren i Hedmar-ken tingrett huset påtent. Gjerningsmannen ble dømt for forsøk på overlagt drap rettet mot familien. Selv om ingen ble fysisk skadet i brannen, fikk familien en stor belastning i etterkant. Svor-saken viser at konsekvense-ne av dommernes avgjørelser kan få enorm innvirkning.

– Derfor er jeg glad for at høyesteretts-dommer Bergsjø har gått grundig igjennom lovverket og har foreslått gode endringer for dommere og andre domstolansatte. Det må aldri bli sånn at dommere ikke våger å ta riktig avgjørelse fordi de er redde for konse-kvensene det kan få, understreker Thune.

Bergsjø-rapporten er overlevert til Justis- og beredskapsdepartementet. Lederen for Dommerforeningen etterlyser flere tiltak for dommere.

– Selv om vi har en veileder fra Domsto-ladministrasjonen for håndtering av vold og trusler, er det fremdeles opp til den enkelte dommer hvordan den personen skal takle belastningene. Noen kan kanskje snakke med en ektefelle eller en annen dommer på eget initiativ. Men vi savner en kollegastøtte-ordning der man har et ordnet opplegg for å snakke med noen. Selv om noen tingretter har tilgang på pyskolog gjennom bedriftshelsetje-neste, gjelder det ikke alle. Vi i Gjøvik tingrett har det ikke, for eksempel.

– Vet du om dommere som har sluttet på grunn av belastningen de kan bli utsatt for?

– Nei, jeg vet ikke om noen som har gjort det. Men vi har ikke hatt noen form for spør-reundersøkelse om dette heller, så det kan hende, avslutter leder for Dommerforeningen, Ingjerd Thune.

Hvis du vil lese mer om Bergsjø-rapporten og Svor-saken, kan du lese forrige nummer av Rett på sak eller på domstolenes intranett.Leder for Dommerforeningen ønsker seg en kollegastøtteordning

for å lettere takle den tunge informasjonen dommere får.

KOLLEGASTØTTEORDNING

Foto: DA

5

Sølvplass i rettssikkerhetNorge er rangert som land nummer to i verden når det gjelder rettsikkerhet. Det er World Justice Project som nå har lagt fram sin WJP Rule of Law Index.

Av Iwar Arnstad

– Effektiv rettssikkerhet er sentralt for et lands attraksjonskraft, muligheter og fred, sier Wil-lian H. Neukom som startet opp World Justice Project. Han understreker også at ingen land har realisert noen perfekt rettssikkerhet.

Danmark havner igjen høyest på av de 113 land som er med på listen og Norge er på en andre plass. I følge WJP baseres indeksen både på andres rapporter og organisasjonens egne spørsmål til innbyggere.

De ser på åtte indikatorer: maktfordeling,

fravær av korrupsjon, åpenhet i forvaltningen, fundamentale rettigheter, lov og orden, hånd-hevelse av regelverk og hvordan rettssystemet fungere, konfliktløsning ogtvistemål samt straffesaker

Organisasjonen mener at situasjonen i Europa er forverret når det gjelder maktfor-deling, fundamentale rettigheter og rettssik-kerhet innenfor straffesaker. Når det gjelder åpenhet samt lov og orden, mener de at det er fremskritt i Europa.

Norden i topp på anti korrupsjonsindeksDe nordiske land tar fire av syv topplasser i Transparency Internationals (TI) antikorrupsjonsindeks. Norge er på en delt tredjeplass på listen som toppes av New Zealand.

Av Iwar Arnstad

Selv om Norge scorer høyt på indeksen, vet vi at korrupsjon og korrupt praksis forekommer i det norske samfunnet, sier generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge, og understreker at innsatsen mot kor-rupsjon må skje kontinuerlig og innenfor alle sektorer i samfunnet. Basert på saker som har vært behandlet i rettssystemet, ser vi at risikoen for korrupsjon er størst i skjærings-flaten mellom offentlig og privat sektor og for norske selskaper som har virksomhet i særlig korrupsjonsutsatte land legger hun til.

Uro over FinlandFra ett år til et annet, er det sjelden å se store endringer for et enkelt land, men ser man på endringer over litt tid, skjer det en del forand-ringer. I perioden 2012-2017 er det tre land som skiller seg positivt ut – nemlig Hellas, Hviterussland og Myanmar som har oppnådd hhv 12, 13 og 15 økning i poeng. En negativ ut-vikling ser man for Australia, Tyrkia og Syria som har falt med hhv 8, 9 og 12 poeng.

I bunn av listen med 180 land kommer Somalia, Sør-Sudan og Syria.

Finland er et land som alltid kommer høyt på listen. Likevel uttrykker TI uro for

utviklingen i landet. Finland sank med fire poeng sammenlignet med i fjor. TI mener at en tidligre god kultur for å vurdere habili-tet er blitt svekket for en del personer med offentlige verv.

Følgende land får høyest score på anti korrupsjonslisten:• New Zealand 89• Danmark 88• Finland, Norge og Sveits 85• Singapore og Sverige 84

KORRUPSJON OG RETTSIKKERHET

IndikatorNorges

plassering av 113 land

Maktfordeling 2

Fravær av korrupsjon 2

Åpenhet i forvaltningen 1

Fundamentale rettigheter 3

Lov og orden 3

Håndhevelse av regelverk 4

Konfliktløsning og tvistemål 4

Straffesaker 2

6

– Fantastisk å se at partene i en vanskelig barnevernssak blir enige etter et møtePartene i barnevernssaker blir enige om tiltak i ca. 60 prosent når det brukes samtaleprosess. Nå blir metoden som vektlegger dialog over konflikt, brukt over den originale prøvetiden.

Av Rune Eian

Samtaleprosess ble innført som et prøvepro-sjekt i mai 2016 med varighet til mai 2018. Fyl-kesnemnda i Trøndelag er en av fem nemnder som deltar i dette prosjektet på landsbasis. Nå er prosjektet forlenget ut 2018.

– Det fungerer såpass bra at det er rimelig å forvente at vi fortsatt vil kunne tilby sam-taleprosess i 2019 og utover også. Denne forventningen baserer seg på responsen fra partene, våre egne opplevelser og vårt foreløpige tallgrunnlag. Rundt 60 prosent blir enige gjennom samtaleprosess, forteller

Liv Myklebost Marum. Hun er daglig leder og nemndsleder for Fylkesnemnda for barne-vern og sosiale saker i Trøndelag.

En mer dyptgående evaluering av metoden og resultatene til Fylkesnemndene, kommer rundt januar 2019. Rapporten blir utarbeidet av Oxford Research, som er engasjert av Barne- og likestillingsdepartementet for å evaluere samtaleprosess.

Mer uformelt og mer dialogEn tradisjonell saksbehandling blir kalt for

forhandlingsmøte. Et forhandlingsmøte minner om en rettsak med partsforklaringer, vitneforklaringer og annen bevisførsel. Hva skiller samtaleprosess fra denne formen?

– I en vanlig sak med forhandlingsmøte er foreldre satt opp mot barnevernet. Forel-drene skal kjempe for det mest dyrebare de har. Saken skal belyse om det er grunnlag for tvangsvedtak. Da blir det mer fokus på nega-tive forhold ved foreldrene, sier Marum.

– I en samtaleprosess har vi et eller flere møter med noen timers varighet. Her deltar

I likhet med dette bildet sitter partene samlet over kaffe og diskuterer i en samtaleprosess. Slik blir tonen og sluttresultatet noe helt annet enn på et forhandlingsmøte. Foto: Rune Eian.

7

foreldre, barn som er gamle nok til å ha partsstatus, barnevernet, og en sakkyndig som oftest er psykolog. Samtaleprosess har en uformell setting sett i forhold til den tradisjonelle møteformen. Nemndleder og den sakkyndige skal legge til rette for at både private parter og offentlig part får kommu-nisert det de mener er viktig for å få til en best mulig løsning for barnet. Grunntanken bak den dialogbaserte tilnærmingen er at kommunikasjonen og samarbeidet mellom partene fungerer bedre i en åpen samtale, enn over skrankene i rettsalen. Gjennom samtaleprosessen har partene større mu-lighet til å påvirke tiltakene som er påkrevd for at barnets situasjon skal være forsvar-lig. Nemndleder og den sakkyndige deltar i samtalen, ikke som beslutningstakere, men som tilretteleggere for dialog, forklarer Lars Inderberg Vodal som er fylkesnemndsleder.

– Samtaleprosess er frivillig. Både forel-drene og barneverntjenesten må samtykke i at samtaleprosess skal gjennomføres i saken sin, for at den skal bli behandlet slik. Dersom saken ikke får en løsning i samtaleprosessen blir den tatt opp til behandling i et tradisjonelt forhandlingsmøte, med full bevisførsel og vedtak, legger Vodal til.

Slikt samtykke blir gitt i ca. 60 prosent av

sakene de får inn til behandling i fylkesnemn-da i Trøndelag.

Færre anker– Er det noen tilfeller hvor samtaleprosess ikke fungerer?

– Det klare utgangspunktet er at samtale-prosess kan fungere i alle typer saker. Rus-problematikk og store psykiske vansker hos en av partene kan noen ganger gjøre saken mindre egnet for samtaleprosess.

Det kan også i noen saker være nødvendig med bevisføring og det kan bety at det er behov for et forhandlingsmøte. Det forteller Christofer Eriksen som er nemndsleder.

– Ellers må barn vanligvis sett være 15 år før de er parter i saken og blir deltakere i samtaleprosessen. I unntakstilfeller kan også

barn under 15 år delta. Barn mellom 7 og 15 år uttaler seg normalt til en talsperson, eller til nemndsleder og den sakkyndige før samta-leprosessen. Det hender også at psykologene snakker med barna mellom møtene, opplyser Eriksen.

– Også saker med høyt konfliktnivå og stor avstand mellom partene, er egnet for samta-leprosess, sier Marum.

– I starten av et møte har jeg noen ganger tenkt at det blir vanskelig å oppnå bedre kom-munikasjon og forståelse mellom partene. Men etter at møtet er ferdig, har partene blitt enige om en løsning i saken til barnets beste. Det er helt fantastisk å oppleve. Siden par-tene selv kommer frem til løsningen, blir det naturlig nok færre anker på sakene. Det gjør at man kan spare ressurser i rettssystemet, avslutter hun.

Hvilke saker behandler Fylkesnemnda?

• Etter barnevernloven behandler nem-nda saker som handler om barnever-net og foreldre.

• Foreldretvister følger barneloven, som behandles av tingretten i første instans. I de sakene hvor foreldrene er i konflikt om barna, er det utstrakt bruk av mekling i tingretten etter mo-dellen «konflikt og forsoning» (KOF).

• I formen minner samtaleprosess en god del på KOF, men i samtaleprosess er det foreldrene og barneverntje-nesten som er «motparter». te portal for offentlige etater.

Samtaleprosess resultater fra juni 2016-31.desember 2017 for Fylkesnemda i Trøndelag

• Ca 32,2 prosent av sakene har endt som forenklet behandling. Det vil si at foreldrene for eksempel samtykker til at barna skal bo en annen plass

• Ca 26,3 prosent av sakene har blitt trukket enten fra kommune, privat part eller ved avtale. Det vil for eksempel bety at foreldre får beholde barna ved at de mottar hjelpetiltak

• Ca 22,2 prosent av samtaleprosesse-ne endte ikke med enighet. Saken gikk dermed til et tradisjonelt forhand-lingsmøte

• Ca 19,3 prosent av sakene er fremde-les under behandling

FAKTA: FAKTA:

Også saker med høyt konfliktnivå og stor avstand mellom partene, er egnet for samtaleprosess.

Liv Myklebost Marum

8

Kraftig nedgang i meddomsrettssakerAntallet meddomsrettssaker som kom inn til tingrettene sank med ti prosent i 2017. Det viser årsstatistikken for Norges domstoler.

Av Iwar Arnstad

Under fjoråret kom det inn 13 897 med-domsrettssaker til tingrettene, hvilket er en nedgang på over ti prosent sammenlignet med 2016. Spesielt stor er nedgangen for Oslo tingrett som fikk inn 24 prosent færre med-domsrettssaker. Da Oslo tingrett står for mer enn 16 prosent av disse sakene i landet gir det også store utslag på landstallene.

Reduksjonen ser ut til å gjelde alle type straffesaker for tingrettene. Nedgangen i tilståelsesaker er omtrent like stor som for

meddomsrettssaker. Og andelen saker med strafferamme på over seks år var om lag sam-me andel som de siste årene, ca. seks prosent. Det kom også færre andre enedommersaker til tingrettene. Men bildet er ikke entydig. Noen steder i landet ble det tvert imot en saksvekst.

Stor variasjonSaksbehandlingstiden for meddomsrettssa-ker var i gjennomsnitt på 3,3 måneder. Det er en oppgang på 0,3 måneder. Variasjonene

er store. Sør-Østerdal tingrett avviklet sine 15 meddomsrettssaker på i gjennomsnitt 0,9 måneder. Det er trolig første gangen noen-sinne en tingrett ligger på et snitt under en måned for denne sakstypen.

27 av tingrettene klarte ikke å oppnå målet om tre måneders gjennomsnittlig saksbe-handlingstid.

Det ble også færre sivile tvistesaker til tingrettene. Antallet sank med fem prosent til 15537. I den totale nedgangen på ca. 1200

Anke over dom i sivile saker

2400

2100

1800

1500

1200

900

600

300

0

Fag dommer-saker

Meddoms rett, begrenset anke

Meddomsrett – bevisanke

Lagrette-saker

Innkomne saker. I 2017 kom det inn markant færre antall saker til tingrettene.

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

Kortest og lengst saksbehand-lingstid i måneder tingretter

MeddomsrettssakerSør-Østerdal tingrett 0,9Nord-Østerdal tingrett 1,4Hallingdal 1,5Hedmarken 1,6Sør-Trøndelag 1,6- -Ofoten 5,8Haugaland 6,5Øvre Romerike 6,9

TvistesakerSunnmøre 3,6Sør-Østerdal 3,7Valdres 3,9Kristiansand 4,1Alstahaug 4,3Lofoten 4,3- - - Sandefjord 7,7Nordre Vestfold 7,9Ofoten 9,7

ÅRSSTATISTIKK

Tvistesaker

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (mnd) fra 2013 til 2017.

6

5

4

3

2

1

0

Meddoms rettssaker Enedommersaker

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

9

saker inngår en reduksjon i antallet mortifika-sjonssaker på ca. 300. For andre sivile saker er nedgangen spesielt stor for tingrettene i Kristiansand, Larvik, Nedre Telemark samt Romsdal. Tvangssakene økte noe, mens det var 7788 vielser i det siste året denne tjenesten ble utført av domstoler, en nedgang på 170 vielser.

Av de sivile tvistesakene var 43 prosent alminnelige tvistesaker, 17 prosent saker etter barneloven, 10 prosent overprøving av tvangsvedtaket og syv prosent arbeidsretts-saker. Antallet behandlede saker sank også noe i 2017.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingsti-den for sivile saker er noe over fem måneder. 16 tingretter klarte ikke å oppnå en gjennom-snittlig saksbehandlingstid på seks måneder.

JordskifteAntallet saker til jordskifterettene sank med seks prosent i 2017. De innkomne sakene fordelte seg slik mellom de ulike sakstypene:

• 817 rettsfastsettende saker (61% av inn-komne saker i 2017, mot 65% i 2016)

• 444 rettsendrende saker (33% av innkomne saker, mot 31% i 2016)

• 69 skjønn (5% av innkomne saker, mot 4% i 2016)

• 6 gjenåpningssaker (0,5% av innkomne saker, uendret fra 2016)

Jordskifterettene tok i bruk ny jordskiftelov og et nytt saksbehandlingssystem fra 2016. 86 prosent av de avsluttede sakene i 2017 ble avviklet med ny jordskiftelov, og med en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på i overkant av ett år, 375 dager. Jordskifterette-ne kommer fortsatt noen år å avvikle en del saker etter gammel jordskiftelov.

LagmannsretteneOgså lagmannsrettene fikk færre saker til be-handling i 2017. De sivile sakene sank med syv prosent til 1977. Samtlige lagmannsretter fikk inn færre anker over sivil dom, men nedgan-gen er størst på Øst- og Sørlandet.

Antallet innkommende fagdommersaker, og de ulike formene av meddomsrettssa-ker, sank med mellom syv og tolv prosent. Derimot økte antallet lagrettesaker med seks prosent. Det betyr at det i juryens siste hele år var flere lagrettesaker enn noen gang i se-nere tid. Andelen straffesaker som henvises til behandling var, for alle lagmannsrettene samlet, 39,4 prosent i 2017.

Anke over dom

i sivile saker

2 400

2 000

1 600

1 200

800

400

0

Fag dommer-saker

Meddoms rett, begrenset anke

Meddomsrett – bevisanke

Lagrette-saker

Antall behandlede saker

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

Anke over dom

i sivile saker

1 400

1 200

1000

800

600

400

200

0

Fag dommer-saker

Meddoms rett, begrenset anke

Meddomsrett – bevisanke

Lagrette-saker

Antall saker i beholdning

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

2013

2014

2015

2016

2017

Anke over dom i sivile saker

9

8

7

6

5

4

3

2

1

0

Fag dommer-saker

Meddoms rett, begrenset anke

Meddomsrett – bevisanke

Lagrette-saker

Gjennomsnittlig behandlingstid (mnd). Saksbehandlingstiden i lagmannsrettene økte igjen i 2017.

I lagmannsrettene er saksbehandlings-tidene lengre i alle sakstyper i 2017, sam-menlignet med 2016. Alle lagmannsrettene har gjennomsnittlige saksbehandlingstider som er lengre enn målet på tre måneder i alle straffesakstypene. Saksbehandlingsti-dene for straffesaker er lengst i bevisanker i meddomsrett og lagrettesaker. Den gjennom-

snittlige saksbehandlingstiden i lagrettesaker varierte fra 4,6 måneder i Frostating til 8,6 i Borgarting.

4 av 6 lagmannsretter klarer målet på seks måneders saksbehandlingstid i sivile saker i 2016, mot 5 av 6 året før. Her varierer saksbe-handlingstiden fra 4,5 måneder i Hålogaland til 8,2 i Borgarting.

10

SAKSBEHANDLINGSTID

Aktiv styring og fleksibilitet hjelperStor bevissthet for å beramme rettsmøter raskt, lav toleranse for å utsette saker, fleksibilitet og en god porsjon dugnadsånd. Det er noen stikkord fra sorenskriverne med lav saksbehandlingstid når de blir bedt om å beskrive årsakene til kort saksbehandlingstid.

Av Iwar Arnstad

For de involverte i en rettssak og samfunnet er det en klar fordel at sakene blir behandlet raskt. Sør-Trøndelag tingrett er en av de som har hatt en kraftig forbedring av saksbehand-lingstidene. Sør-Østerdal tingrett har over mange år klart å ligge helt i topp i landet. Rett på sak har spurt domstollederne om hvordan de får dette til og hvilke tips de har til andre.

Ledelsen tett på– Vi har stort fokus på arbeidet med straffesa-kene. Vi har dedikerte saksbehandlere til opp-gaven med å beramme sakene, og ledelsen er svært tett på berammingen. Det sier Leif Otto Østerbø, sorenskriver i Sør-Trøndelag tingrett. De har hatt stor framgang i saksbe-handlingstid for nesten alle sakstyper.

– Gjennom det siste halvannet året har vi tatt mer styring over porteføljen med det utgangspunkt at domstolen har ansvar for å avvikle sakene innen lovens frist. Vi har derfor lagt oss på en tydelig praksis der vi bytter ut aktører som ikke kan møte på de alternative tidspunkter som tingretten tilbyr. Sør-Trøndelag tingrett legger stor vekt på å ha et nært og godt samarbeid med forsvarere, bistandsadvokater og påtale, og vi opplever å ha fått god aksept for vår håndtering hos disse aktørene.

Østerbø forteller at det i straffesaker har bidratt at de fra årsskiftet 2016/2017 opprettet en egen gruppe av dommere som saksforbereder alle med-sakene.

– For oss fungerer det også godt med et turnus-system, samt at vi har lagt oss på en svært restriktiv praksis for å utsette saker.

– Ressurssituasjonen i 2018 gjør det tvil-somt om vi kan greie å opprettholde nivået, og det er uansett ikke noe mål å avvikle sakene raskere enn i dag, sier Østerbø.

Viktig for rettssikkerheten– Vi har i alle år hatt vårt hovedfokus på grun-dighet og rettssikkerhet, men har heldigvis også klart å holde gode saksbehandlingstider i meddomsrettssaker. Det sier sorenskriver Nils Dalseide og viser til Høyesterett i Rt. 1994 side 657: »…rask saksbehandling som også er en viktig side av rettssikkerheten».

Det betyr for eksempel at vitner husker

bedre, og at begivenhetsnære bevis fortsatt er tilgjengelige. Og det gir mening for dom-felte at sanksjon kommer i rimelig tid etter handlingen, og medfører at de fornærmede kan få sine krav avgjort uten unødvendig tidsbruk.

– Gjennomsnittlig saksbehandlingstid på under 30 dager er ikke helt uvanlig hos oss i Sør-Østerdal tingrett, idet gjennomsnittet for M-saker de siste 25 år er om lag 34 dager. Det viktigste for samfunnet er etter

vårt syn at disse sakene behandles raskt hele tiden over mange år, og omfatter alle parter og uavhengig av hva slags type sak det er tale om. Det rettssøkende publikum fortjener likebehandling i straffesaksav-viklingen.

Fleksibilitet og dugnadsåndVi har klart å holde saksbehandlingstide-ne i snitt rundt en måned i 25 år, og under vekslende saksmengde og vekslende be-

manning og strukturendringer i domstol og politidistrikt. Til tider med dobbelt så mange meddomsrettssaker per dommer som i sammenlignbare domstoler. Forklaringen er nok fleksibilitet og omstillingsevne og en god porsjon dugnadsånd.

– Vi har lagt stor vekt på et godt saksgjen-nomføringssamarbeid med påtalemyndighet-en, forsvarerne og bistandsadvokatene.

– Når jeg ser tilbake på de 25 årene synes det klart at det ligger mye dugnadsånd og ekstrainnsats hos dommerne og saksbe-handlerne. Vi har vært velsignet med dyktige dommerfullmektiger, og de har bidratt svært mye til resultatene gjennom alle år. Men resultatene skyldes i stor grad innsat-sen hos de lokale påtalejuristene og politiet, og hos forsvarere og bistandsadvokatene. Uten påtalejuristenes og forsvarernes vilje til å stille opp og samarbeide om beram-melsene, ville dette ikke ha vært mulig.

– Særlig i 2017 har det gode samarbei-det med Nord-Østerdal tingrett om felles ressursutnyttelse hatt stor betydning for resultatene.

Samhandling og humor– Jeg har ingen gode tips til andre domsto-ler, fordi det er så vanskelig å peke på noen enkeltfaktor som årsak. Vi har gjennom årene prøvd det meste for å opprettholde og/eller forbedre kvalitet og fremdrift. Noen grep virker i en situasjon og andre grep i en annen. Den enkelte domstol må løse de utfordringer man har, og takle de skiftende rammebe-tingelser på en best mulig måte. Men en lø-pende grundig analyse av hva som kan gjøres i tett samarbeid med egne medarbeidere og straffesakskjedens aktører, er i alle fall et godt grep.

– Samarbeid har også en menneskelig di-mensjon, så gjensidig konstruktiv gjennom-føringsmessig samhandling, god vilje, godt humør og endog god humor kan være viktige ressurser. Mitt inntrykk er at det gjøres veld-ig mye godt arbeid i domstolene generelt, og det er dessverre slik at man kan yte en fremragende innsats uten at det nødven-digvis slår ut på saksbehandlingstidene, for eksempel ved vedvarende underbemanning.

Leif Otto Østerbø er sorenskriver i en tingrett som har hatt en positiv utvikling på saksbehandlingstid.

Nils Dalseide er sorenskriver i en annen som år etter år er blant tingrettene med kortest saksbehandlingstid.

Foto: DA

Foto: DA

11

Nye løsninger rulles utEtter et år med planlegging vil 2018 by på en hel del leveranser av nye digitale løsninger for i rettsprosesse-ne. Det handler blant annet om verktøy for å støtte en digital saksbehandling og saksforberedelse i domsto-lene. Det vil også bli Integrasjon mot advokatenes saksbehandlingssystemer og meddommere vil få tilgang til å kunne signere dokumenter elektronisk.

Av Iwar Arnstad

I 2017 har det vært mye planlegging og forberedelser. Det har vært viktig for å levere de riktige løsninger som møter behovene hos både domstolene og de eksterne brukerne. Det sier Ingrid Olsen som er prosjektleder for Digitale domstoler.

Hun mener at domstolene virkelig omfa-vner digitaliseringen og har store forvent-ninger til hva prosjektet skal levere.

– Planene for 2018 er derfor ambisiøse og vil stille krav til alle involverte om vi skal lykkes med å levere i det tempo som forventes.

– Domstolene som er med i prosjektet ar-gumenter godt for digitalisering og er tyde-lige overfor sine brukere. Samtidig opplever vi i prosjektet press på å få til løsninger på kort sikt. Men, prosjektet går over seks år og alt vil heller ikke i 2018 å være på plass.

Vi må prøve å balansere ressursutny-ttelsen mellom løsninger som kan tas i bruk nå og hva som være optimale, varige løsninger. Noen ganger må løsninger prøves ut, selv om de ikke håndterer alle behov fra dag en. Det kommer til å være hverdagen framover.

Dette er diskusjoner som føres i både delprosjekt og i styringsgruppen for pros-jektet.

Sentrale domstolressurserProsjektet investerer betydelig i kompetan-se. Jeg mener at vi har lykkes i å få med oss sentrale domstolressurser. Det gjør oss mer sikre på at vi kan levere de tjenester, løsnin-ger og verktøy som det virkelig er behov for, sier Olsen.

Hun forteller at en rekke nye løsninger skal rulles ut i 2018, etter å også ha vært diskutert i styringsgruppen for prosjektet:• Alle som er med i prosjektet Digitale dom-

stoler har fått tilgang til utdragsknappen for å på enkel måte flette sammen flere dokument til et. Det legges nå en plan for videre utrulling til alle domstoler, også de som ikke er med i prosjektet.

• En helhetlig dokumenthåndterings løsning vil bli utviklet i 2018. På sikt vil også denne gjelde for alle. Det betyr at man skal kunne

jobbe med dokument lokalt og på bærbare enheter, selv om man ikke er pålogget Lovisa. Samtidig skal lagrings- og synk-roniseringsfunksjonalitet gjøre det enkelt å oppdatere Lovisa så at det alltid kun finnes en siste versjon.

• PDF-verktøy for domstolmedarbeidere for å jobbe med dokumentsamlinger.

• Vil jobbe med å få på plass en integrasjon mot de største systemene som advokatkon-torene bruker. Det krever en del regelverk-

sarbeid og dette pågår nå for fullt, sier Olsen.

• Aktørportalen vil bli videreutviklet. Meddommere vil få tilgang til sakens dokumenter og skal kunne bruke en digital signatur så at de slipper å møte opp i domstolen for å signere avgjørelser. Målet er at disse løsningene vil bli implementert i løpet av året.

• Det skal utvikles og rulles ut en løsning for statistikk og analyse. Til høsten vil det gi domstolledere og andre nøkkelressurser et bedre styrings- og beslutningsgrunnlag. Det vil også gi nye muligheter for å besvare spørsmål.

• For kontaktinfo dødsfall utvikles en løsning mot Folkeregistret som vil få informasjon fra Lovisa om dødsbo. Virksomheter som banker og andre kan da få info fra Folk-eregisteret istedenfor å gå via domstol.

• Stifinner 1 vil bli erstattet med ESAS som gir mulighet for elektronisk samhandling i alle straffesaksdokumenter. Dette skal være på plass i oktober.

• Leder- og organisasjonsutviklingstiltak gjennomføres i lag med annet kompetan-searbeid i domstolene. Målet er at alle domstoler som er med i prosjektet i 2018 skal ha startet med Ledelse av utviklings- og forbedringsprosesser (LUF). Det jobbes også med å utvikle støttefunksjoner og støtteprosesser for å gjennomføre tiltak-ene. Her vil det bli iverksettes konkrete tiltak, både lokalt og sentralt.

• Nytt utstyr skal rulles ut. Her kommer det anbefalinger for standardutstyr. Det gjelder både for rettssaler for å kunne gjennom-føre gode digitale rettsmøter, men også for hva den enkelte medarbeider behøver for å kunne jobbe digitalt på en effektiv måte. Anbefalingene kommer i vår og utrulling i stor skala vil skje over sommeren og utover.

DIGITALE DOMSTOLER

Anbefalinger for standardutstyr i retts-saler utarbeides i vår og utrullingen starter til sommeren.

Vi må prøve å balansere ressursutnyt-telsen mellom løsninger som kan tas i bruk og hva som vil være optimale, varige løsninger, sier Ingrid Olsen.

Foto: DA

Foto: DA

12

– Å bruke utredere avlaster dommere Utredeleder i Gulating lagmannsrett, Marie Trovåg, synes samarbeidet mellom dommerne og utrederne fungerer svært godt.

Av Rune Eian

For å kunne vurdere hvordan utrederord-ningen i Gulating lagmannsrett fungerer og la andre agmannsretter kunne dra nytte av kunnskapen, nedsatte Domstoladministra-sjonen (DA) en ekstern arbeidsgruppe for å se på ordningen. Arbeidsgruppen bestod av avdelingsdirektør Harald Engesæth fra Administrativt Forskningsfond ved Norges handelshøyskole (AFF), førstelagmann Ola Dahl ved Borgarting lagmannsrett og utreder Christopher Haugli Sørensen fra Høyesterett. Rapporten kom nylig ut og beskriver kort fortalt utfordringene og suksessfaktorene til utrederordningen.

Utrederne hos Gulating jobber med å skrive utkast til avgjørelser i saker som behandles skriftlig. Utkastene kan være til avgjørelser ved anke over kjennelser og beslutninger i sivile saker. Utkast til beslut-ninger i tilfeller hvor anke over dom i sivile-og straffesaker er besluttet nektet fremmet. Og utkast til avgjørelser ved anke over førerkort-beslag. En sjelden gang hjelper de til i andre saker, hvis det er behov for det. De rettleder også selvprosederende parter ved å sette opp anke til Høyesterett over lagmannsrettens avgjørelser.

– Ved å bruke utredere blir dommerne avlastet og kan bruke tiden sin til å avgjøre saker som behandles muntlig ved anke-forhandling i retten, forteller Trovåg.

Utrederne deltar ikke i muntlig behandling av saker, med unntak av at Trovåg har vært konstituert lagdommer i to perioder og i en-keltsaker hvor dommer har vært fraværende.

Ønsker at utrederne skal få ankene med en gangUtrederleder forklarer videre at de ofte behandler anker etter tvangsfullbyrdelse-og gjeldsordningsloven, anker over sakskostna-der og midlertidige avgjørelser i foreldretvis-ter. I rapporten kommer det fram at de fleste dommere nå ønsker at utrederne skal få sakene med en gang. Tidligere så dommerne selv over saken først.

– Siden vi jobber etter en mal, får vi en ensartet behandling av sakene. Ved behov

snakker vi med dommerne om hvilken løsning de ønsker i en sak. Dommere kan endre utkastet eller forkaste det helt, hvis de er uenige i det utrederen har gjort.

– I et tidligere intervju med juristkontakt.no ble lagmann Martin Tenold, som har vært med på å utvikle utrederordningen, spurt om forskjellen mellom utredere og førstedommere i forhold til et slikt utkast. Han mente at det ikke var flere endringer som blir gjort om en utreder lager utkastet, enn om en førstedommer, som er den første av tre dommere som ser på anken, gjør det. Hva tenker du om dette?

– Ja, det høres riktig ut for meg også.

Ønsker mindre utskiftningUtrederenheten i Gulating består av fem personer, inkludert Trovåg. I tillegg har de en egen jordskifteutreder. Gulating har hatt suksess med å følge Høyesteretts modell tett, forklarer Trovåg.

En dommer kan erstattes med to utredere ut fra lønnsberegninger av DA, står det videre i rapporten. Rapporten påpeker også at det mest ideelle hadde vært å beholdt utrederne i 4-7 år, men at det blir vanskelig pga unge, ambisiøse jurister som raskt vil videre.

– Det tar som regel tid med opplæring, der de blant annet lærer å skrive gode utkast, sier Trovåg.

Foto: Gulating

Utrederne i Gulating. Fra venstre til høyre: Sigrun Valderhaug Larsen, Linn Tordal Halvorsen, Marie Trovåg, Ingun Fornes, Katrine Engelsgjerd Eikestad, og Ingrid Melheim.

Ved å bruke utredere blir dommerne avlastet og kan bruke tiden sin til å avgjøre saker som behandles munt-lig ved ankeforhandling i retten.

Marie Trovåg

13

– Viktig at vi kan samhandle, uten at det påvirker rollene vi har i rettenDet mener førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes. Han var en av mange ulike aktører som deltok i dialogmøte om strafferett i Sør-Trøndelag tingrett. Av Rune Eian

Her skulle advokater, dommerfullmektig, dommere, politiet, kriminalomsorgen og flere, diskutere hva som kunne gjøres bedre innen-for strafferett. Selv om det egentlig var rundt 70 påmeldte, var det nærmere 80 som hadde møtt opp i Sør-Trøndelag tingrett.

– De har selv fått velge temaene. Så blir de delt inn i grupper med representanter fra de ulike yrkene, for å få dialog mellom gruppene. Slik håper vi å få refleskjon på hva som gjøres nå og hva som kan gjøres bedre. Vi håper selvsagt bedre rutiner skal hindre de straffedømte i å komme tilbake i rettssys-temet på sikt. Derfor er vi spesielt glade for å ha med oss kriminalomsorgen, forteller tingrettsdommer Eirik Lereim.

Lereim var en av de ledet dialogmøtet.– Hva slags samarbeid kan du se for deg?– Det er helt grunnleggende for alle i straf-fesakskjeden at vi har kunnskaper om hverandres virksomhet. Vi har ulike roller og alle kan bli bedre i å nå målet om en sikker og rettferdig rettergang i straffesaker. I dag diskuterer vi for eksempel på hvilke måter en forsvarer eller bistandsadvokat kan invol-veres tidlig i etterforskningen for å sikre at eventuelle særlige behov som nedsatt kogni-tiv evne eller psykiske problemer ivaretas. Vi diskuterer også muligheten for tettere dialog mellom aktørene og domstolene før hoved-forhandlingen i planleggingsmøter.

– Nyttig å forstå hverandres rollerFørstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes var fornøyd med å få til en regional samling i Trondheim.

– Jeg kjenner ikke alle som er her. Derfor er det flott å kunne møtes. Det er viktig at vi kan samhandle, uten at det påvirker rollene vi har i retten. Men at prosessene flyter så godt som mulig og at vi forstår hverandres rolle og oppgavene som skal gjøres, er nyttig.

Han får støtte av advokat Terje Engebret-sen.

– Å møtes slik vi gjør nå gjør at vi blir bedre kjent. Da kan vi få trygghet i alle ledd på hva som bør gjøres, sier Engebretsen.

Sene saksdokumenter og unødvendige advokatkrav Mens gruppene jobbet kom det fram pro-blemstillinger det kan jobbes videre med.

– Saksdokumenter kommer noen ganger for sent. Det er en stor utfordring når man kun er en advokat, mens påtalemyndigheten kan ha flere som jobber med en sak. Så skal det nevnes at vi advokater av og til er for sene med å opplyse om hvilke vitner vi skal ha med. Det henger jo selvsagt også sammen med at saksdokumentene helst burde ha kommet inn tidligere, forklarte advokat Torfinn Svanem på vegne av gruppen sin.

– Vi får for mange unødige begjæringer fra forsvarere og bistandsadvokater, som de bør forstå ikke vil føre frem. Dette kan dreie seg om begjæringer om oppnevning av bistand-sadvokat, uten at dette er hjemlet i straffe-prosessloven. Begjæringer om opphevelse av bostedsforbeholdet slik at man får dekket reise og hotell for utenbys forsvarere eller bistandsadvokater, er det heller ikke er grun-nlag for. Alle begjæringer må behandles på en forsvarlig måte. Dommeren må bruke tid vi trenger til andre gjøremål på å behandle dem, påpeker tingrettsdommer Ingrid Stigum.

Engebretsen og Soknes mente det var viktige å kjenne til hverandre og de ulike rollene de forskjellige partene har.

Lereim ledet møtet hvor aktører innenfor strafferett fra Trøndelag var samlet.

DIALOGMØTE OM STRAFFERETT

Foto: DA

Foto: DA

14

DOMMERE I ANKEDOMSTOLENE

Dommere kan være portvakter eller skattejegereDommere i ankedomstolen kan enten være portvakter eller skattejegere. Rollen skiller seg mye mellom andreinstansdomstolene i Norge, Sverige og Finland. Det sier professor Anna Nylund ved Norges Arktiske Universitet, UiT.

Av Iwar Arnstad

Du har forsket på hvordan muligheten for å anke en sivil dom skiller seg mellom Norge, Sverige og Finland. Hvilke er hoved-forskjellene?– Det er noen sentrale forskjeller, blant annet reglene for saksbehandling. I Sve-rige og Finland er saksbehandlingen ofte skriftlig og det trengs en begrunnelse for muntlig saksbehandling. Partene må altså aktivt argumentere for en muntlig forhand-ling eller anke bevisspørsmålet.

Egentlig er behovet for siling mindre i Sverige og Finland fordi domstolene har en enkel adgang til en skriftlig, om så forenklet, saksbehandling. I Norge er behovet for siling større fordi adgangen til forenklet skriftlig behandling er meget begrenset. Likevel er muligheten til å begrense ankeadgangen og ankebehand-lingen mindre enn i våre østlige naboland. Der siles en stor del av sakene, samtidig som mange av sakene som tas til prøving behandles skriftlig. I Norge er silingspro-senten lav og andelen saker som går til muntlig saksbehandling vesentlig høyere enn i Finland og Sverige.

I artikkelen «Begränsningen av tillgången till den andra instansen i tvistemål i ett nor-diskt perspektiv» definerer du noen dom-mere som portvakter og noen som skatteje-gere. Portvakten begrenser adgangen mest mulig for å få inn færre saker til behandling, mens skattejegeren ser etter saker som rei-ser viktige spørsmål og saker der det ikke er klart om anken kan få medhold. Er dommer-ne i Norge mer portvakter eller skattejegere enn sine nordiske kollegaer?– Norske dommere er mer skattejegere enn portvakter. Man kan også tenke på norske dommere som en forelder som rydder bort rot mens han eller hun gjør andre ting.

I hvilken grad avgjør den enkelte dommer eller domstol om man blir portvakt eller skattejeger?– Den enkelte domstolen har nok en del å si. Dersom domstolene har for lite ressur-ser og restansene øker, er det er klar risiko for at norske dommer i økende grad inntar rollen som portvakter. Derfor er utviklingen i saksbehandlingstider særlig ved enkelte lagmannsretter problematisk.

Ulike kulturer kan også vokse frem på grunnlag av ulike tolkninger og ulike prefe-ranser. Tyskland innførte en silingsordning for 15 år siden og resultatet var at enkelte domstoler og dommere silte helt eller delvis 10 % av sakene, andre 80 %. Dommerne tolket signalene fra lovgiver svært forskjel-lig og brukte siling som verktøy for en mer effektiv saksbehandling på svært forskjelli-ge måter.

I straffesaker er det ca 40 prosent av ankene til lagmannsrettene som henvises til reell behandling. I sivile saker er det kanskje rundt 90 prosent. Må det være så stor forskjell?– Det er umulig å anbefale et visst nivå av siling. På grunn av forskjellene i prosess-ordningene og i reglene om saksomkost-ninger er det naturlig at man siler flere straffesaker.

Et mer sentralt spørsmål er hvordan prosessen i lagmannsretten er og hva man ønsker å oppnå med siling. Jo større grad saksbehandlingen begrenser seg til det relevante, det interessante i saken, desto mindre behov for siling. Jo mer saksbe-handlingen konsentreres rundt de sentrale rettslige og bevismessige spørsmålene, desto mer skjer det en uoffisiell siling innad i saken. Aktiv materiell prosessledning kan fungere som et silingsverktøy.

En ting er jo hvilke saker som skal tas til reell behandling, en annen handler jo om å avgrense de sakene som skal tas til behand-ling. Er det store forskjeller mellom landene her på i hvilken grad man klarer å avgrense hva ankebehandlingen skal handle om?– I viss grad, ja. På grunnlag av min forskning og diskusjoner med utenlandske kollegaer mener jeg at de fleste land har et felles pro-blem, nemlig det at partene ikke identifiserer de sentrale omtvistede rettslige og faktiske spørsmålene i saken.

Først langt ut i saksbehandlingen i første instans, eller kanskje først i andre eller tredje instans, blir partene klare over hvilke spørsmål som er sentrale, hva saken egentlig handler om. Det betyr at partene og retten bruker tid og ressurser på å diskutere spørsmål og å legge frem bevis som er lite relevante.

I verste fall har partene i liten grad disku-tert spørsmål som viser seg å være sentrale. Nøkkelen til effektiv saksbehandling, og rik-tige avgjørelser, ligger nettopp i å finne frem til det sentrale i saken.

I Finland og Sverige har dommeren en aktiv rolle i saksforberedelsen. Blant annet har man i de fleste saker et saksforberedende rettsmøte i tingretten. Dommeren skriver et utkast til sammenfatning av saken i forkant av møtet. Utkastet gjenspeiler dommerens forståelse og utgjør grunnlaget for aktiv ma-teriell prosessledelse. Partene kommenterer, endrer og legger til informasjon: dommeren kan jo ha misforstått noe.

Etterpå får partene en oppdatert versjon av sammenfatningen. Sammenfatningen har en viktig funksjon fordi den hjelper partene å skille tvistede forhold fra uomtvistede, hjelper dem å finne frem til sentrale spørsmål og å identifisere hvilke omtvistede faktum et bevis eller et vitne skal belyse. Slik kan man konsentrere saken. Jo tidligere man

15

finner kjernen i saken, desto enklere kan man avgrense saksbehandlingen.

Nøkkelen til ankebehandlingen ligger altså i saksforberedelsen i den første instansen. Selv om avgrensningene ikke er «perfekte» og saken lever under hovedforhandlingen og etterpå, har man et godt grunnlag. Dersom lagmannsretten også er aktiv i sin materielle prosessledelse får man en godt avgrenset ankebehandling.

Det kan være høye kostnader for å bruke domstolene. Ser du noen forskjeller mellom de nordiske land her?– Nei ikke som jeg vet om, det er dyrt uansett.

Kan du ut fra din forskning og observasjoner se om dommerne i noe land er mer aktive i prosesstyring i den enkelte sak?– De finske og svenske dommerne er mye aktivere under saksforberedelsen særlig i tingretten. Norske dommere er mye mer ak-tive under hovedforhandlingen og stiller flere spørsmål under den.

Har ankedomstolene i Norden hatt like stor utvikling som første og siste instans?– Både ja og nei. Formelt sett har ankedom-stolene gjennomgått en begrenset utvikling. Ankedomstolene forventes å avgren-se saksbehandlingen i større grad enn tidligere. I praksis har utviklingen vært

betydende i hele Norden, og egentlig store deler av Vest-Europa, Australia og Brasil. Når den siste instansen er en utpreget prejudikatinstans får ankedomstolene en større rolle som i rettssystemet. De er ofte i praksis siste instans i saker som er viktige for rettsavklaring, for eksempel saker som illustrerer hvordan en bestemmelse skal tolkes eller subsumeres. De sørger også for enhetlig praksis.

Samtidig har første instansen blitt styrket: den skal ikke lenger være en «prøveomgang», men selve rettergangen. Derfor skal ankedomstolen heller ikke være en gjentakelse av første instansen. Likevel får terskelen for prøving i ankeinstansen heller ikke være for høy. Å fungere som en mini-prejudikatdomstol og en domstol som sørger for at loven praktiseres likt i første instans krever at ankedomstolene konsen-trerer ressurser på de «viktige» sakene og bruker tid på å identifisere disse.

Samtidig er det viktig at tilstrekkelig mange saker blir behandlet, slik at partene får en riktig løsning på sin sak og eventuelle prosessuelle eller materielle feil rettes opp. Å balansere de to motstridende hensynene er en meget krevende oppgave.

Mener du at ankedomstolenes viktigste oppgave er å bidra til enhetlig behandling av saker, eller å avgjøre den enkelte sak?– Jeg mener at ankedomstolene skal sørge for begge to. Det betyr likevel ikke at de skal rette opp bagatellmessige feil, bruke like mye tid på alle saker eller at man skal behandle alle spørsmål like grundig.

Noen ganger kan kvaliteten bli bedre gjennom å statuere eksempel i én sak, fremfor å bruke tid på samme spørsmål i flere saker. Da må man vite om og når man trenger et «mini-prejudikat», samt vite hvordan man finner en egnet sak. Utfor-dringen er altså å balansere samfunnets behov for rettsavklaring og rettslikhet med borgerens behov for å sikre en mest mulig riktig avgjørelse. Slik jeg ser det er det viktig at domstolene har nok ressurser til å sette av tid til utvikling av nye arbeidsmetoder for å håndtere en meget viktig men utfordrende rolle.

Anna Nylund er professor ved juridisk faktultet ved Norges Arktiske Universitet, UiT.

I følge Anna Nylund er svenske og finske dommere mer aktive i forkant av en hovedforhandling, mens de norske er mer aktiv under selve rettsmøtet.

Foto: Cathrine D

illner Hagen

Foto: Trude Haugseth M

oe

16

– En betydelig effektivise-ringsgevinst for ossVed å la ingeniørene drive med rettsmekling, har Nord-og Midre Hålogaland jordskifterett fått betydelige fremskritt i saksavviklingen.

Av Rune Eian

Solfrid Mykland begynte som jordskiftedom-mer i Nord-og Midre Hålogaland jordskifte-rett i desember 2016. Da fikk hun oppgaven med å fokusere på rettsmeklingen ved domstolen. Siden Mykland har en doktorgrad i rettsmekling, holdt hun først flere seminar

om temaet. Her meldte alle fire ingeniørene, eller tekniske utredere som de også kalles, på seminarene for å lære mer. Ingeniørene gjennomførte i tillegg et studiekurs på 20 studiepoeng i konfliktmekling. Kurset ble tatt via mastergradsstudiet på juridisk fakultet

ved Universitetet i Bergen, i fjor høst.Ved å bruke ingeniørene og dommerne

som har villet prøve rettsmekling, har Nord-og Midre Hålogaland jordskifterett gått fra å ha fire rettsmeklede saker i 2016, til 31 i 2017.

– Ingeniørene har rettsmeklet i over

Alle de fire ingeniørene er fornøyde med opplæringen de har fått. Her deltar ingeniører fra Nord og Midhordland jordskifterett og Indre Hordaland jordskifterett, siden de har delt ledelse. Fra venstre til høyre: Stig Kogstad, Kai Morten Kleivane, Sigbjørn Hauge og Linda Benjaminsen.

Foto: Jordskifteretten

17

halvparten av disse sakene. De har dermed bidratt aktivt til å øke saksavviklingen. For-liksprosenten totalt ved domstolen er mellom 60-70 %. Det er en betydelig effektivitetsge-vinst for oss. I flere av sakene der det har blitt brudd i rettsmeklingen, har det blitt forlik un-der hovedforhandlingen etterpå. Nettopp på grunn av dialogen som ble startet i meklingen av partene. Vi har også hatt hovedforhandlin-ger der man har stoppet forhandlingen. Inge-niøren har så gått inn i stedet for dommeren med rettsmekling. For så å avslutte saken med forlik, forteller Mykland fornøyd.

– Andre ting enn det juridiske som er viktigKai Morten Kleivane var en av ingeniørene som tok seminarene og kurset. Å få lære mer om partenes interesser og underliggende behov i en rettsmekling har gitt en økt faglig trygghet, forteller han.

- Nå kan vi mer rundt det juridiske som hjelper oss underveis i prosessen. Men det er

behovene til de i saken som er viktigst. Vi kan kombinere dette med GIS-verktøy som analy-serer geografiske data på et kart og landmå-lingsutstyr, som viser godt hva striden står om. Det gjør at vi kan få en frivillig løsning som partene synes det er greit å leve med.

Mykland merker at ingeniørene nå kan diskutere meklingsfaglige spørsmål på linje med dommerne.

– Jeg opplever at vi har fått et faglig fellesskap om rettsmekling, på tvers av stillingsgruppene. Det virker på meg som at ingeniørene nå er veldig opptatt av å gjøre rettsmekling til «noe annet» enn teknisk saksforberedelse. De jobber derfor aktivt med å forberede introduksjoner. Jeg tror det-te er en av de viktige utfordringene som alle som jobber med rettsmekling møter. Nemlig å gjøre meklingen til «noe annet» enn det man gjør til vanlig.

– For dommerne må rettsmeklingen være noe mindre juridisk enn en hovedforhandling. Man må åpne opp for at det er andre ting enn det juridiske som er viktig. Det er partene som skal være de sentrale aktørene i en rettsmekling og deres interesser som skal styre hvilke løsninger som kan utvikles. Dette er en helt annen prosess, som bygger på et annet teoretisk grunnlag enn det tradisjonelle juridiske, som tar utgangspunkt i partenes rettigheter. Ingeniørene synes altså å ha fått større trygghet og mer teoretisk kompetanse om prosessen. Dette har synlig bidratt til å styrke selvtilliten som rettsmeklere. Jeg opplever at de er ivrige etter å lære av de rettsmeklingene de gjennomfører. Det virker som de nå har fått et teoretisk begrepsappa-rat og en kompetanse som gjør dette enklere å få til.

Fra skepsis til suksessMykland synes «rettsmeklingsprosjektet» har vært særdeles nyttig. Hun håper flere vil vurdere rettsmekling for ingeniører.

– Evalueringen som ble gjort av rettsmek-ling i jordskifteretten i 2012 viste at mekling fremdeles var lite utbredt. Det har vært stor skepsis i jordskifteretten til ordningen i ulike deler av landet. Mye større enn det synes å ha vært i tingrettene og lagmannsrettene. Kom-binasjonen av teori, praksis og evaluering har vist seg å være en suksessfaktor hos oss, når det gjelder å få opp volumet på de rettsmekle-de sakene. Dette er til det beste for partene, siden de da får være med å bestemme over løsningene i saken. Fokuset på ingeniørenes rolle i dette er viktig, med tanke på hvilke potensielle oppgaver ingeniørene kan bidra aktivt med i fremtiden. Deres kompetanse på eiendom og kart er viktige elementer for en rettsmekler.

Samtidig påpeker hun at rettsmekling ikke alltid bør brukes.

– Jeg mener det er viktig å ha et fokus på at rettsmekling er et verktøy. Det er tilbud som passer for parter i noen saker og skal ikke tvinges på dem som ikke ønsker det. Den største endringen vi har gjort er at vi går systematisk gjennom alle de rettsfastsetten-de sakene våre og gjør en konkret vurdering av om det bør tilbys mekling. Jeg gjør denne vurderingen og fordeler sakene til meklerne, etter dialog med dem. I de fleste sakene blir det gitt et tilbud, men alle skal samtykke til rettsmekling. Unntaksvis bestemmer vi at det ikke skal tilbys. I en sak var det mye offentli-grettslige anliggender, som gjorde at det ikke virket fornuftig å rettsmekle. Dersom det er veldig mange parter kan det være krevende å få til rettsmekling, rent logistisk. Men vi retts-meklet en sak i 2017 som hadde 39 parter.

– Jeg forstår tvisteloven slik at partene har krav på et tilbud om mekling. Jordskifterette-ne har derfor ikke har anledning til å velge det bort for sin egen del. Jeg mener det er viktig at parter, uavhengig av bosted, får et likt tilbud fra domstolene. Det viktige er likevel at det er frivillig og at det er partenes valg til slutt, legger hun til.

Her er Mykland og Kleivane etter en vellykket rettsmekling. Mykland fremhever sjefen sin Thorbjørn Svanes åpne holdninger til å bruke rettsmekling, som årsak til sukessen de har hatt. – Selv om det har vært en kortsiktig ut-fordring med at ingeniørene har vært opptatt med å gå på kurs, lese til eksamen og skrive oppgaver i et par måneder i høst, har vi fått igjen for det nå, sier hun. Rettsmekling og Retts -

fast settende saker

• Rettsmekling skal være et tilbud til alle parter som bringer inn en tvist for domstolene.

• Rettsmekling er en frivillig prosess, der formålet er å finne løsninger som er akseptable for alle parter. I jord-skifteretten kan både dommere og ingeniører (tekniske utredere) være rettsmeklere.

• I prosessen kan man ta utgangspunkt i partenes interesser (hva de trenger), ikke bare hva de har krav på (hvilke rettigheter de har).

• Løsningene man kommer frem til kalles rettsforlik og er like bindende som en dom. Dersom det ikke blir løsning går saken tilbake til ordinær domstolsbehandling.

• I rettsfastsettende saker (jf. jskl kap. 4) er teknisk saksforberedelse når ingeniør er på befaring med partene. Ingeniøren måler og kartfestar da eventuelle påstander i terrenget. Det blir utarbeidet et påstandskart for retten eller rettsmekleren. En kan da få avklart hva saken gjelder og geografisk omfang.

• Teknisk saksforberedelse i rettsen-drede saker (jf. Jskl kap 3) kan gå ut på å lage forslag til verdsetting og jordskifteløsninger.

FAKTA:

Foto: Jordskifteretten

18

DEN SAMISKE DIMENSJONEN

Styringsgruppe for Samisk forum Samisk forum, Forum for den samiske dimensjonen i rettsvesenet, ble opprettet i 2015. Formålet med foru-met er at det skal være et samarbeidsforum mellom domstolene innenfor det samiske forvaltningsområdet.

Av Åste Ruud

– Den overordnede målsetting er at den enkelte same og det samiske samfunn skal ha høy tillit til at norske domstoler behandler og avgjør saker på en riktig måte, sier sorenskri-ver og leder Finn Arne Selfors Schanche. – På denne måten vil domstolene samlet sett bidra

til at samisk språk, kultur og samfunnsliv sikres og utvikles i den norske rettsstat.

Forumet skal ha fokus på domstolenes behandling av saker med det man kan kalle en samisk dimensjon innenfor alle saksområder i domstolene. Det skal blant annet bidra til informasjonsutveksling og kunnskapsdeling, utvikle en «beste praksis» for domstolenes

saksbehandling av slike saker, og det kan i gi anbefalinger og uttalelser om domstolenes saksbehandling på et generelt og overordnet nivå.

Arbeidet til forumet er nå styrket med en styringsgruppe.

StyringsgruppeStyringsgruppen har sitt første møte i mars i Alta. Møtet ble holdt i anledning kurs i samiske rettsspørsmål 15.-16. mars i regi av Juristenes utdanningssenter.

– Jeg tror etableringen av en styrings-gruppe vil bidra til at forumet på en bredere og bedre måte vil ta opp de samerettslige ut-fordringer domstolene står overfor. Og også å foreslå gode løsninger, sier Selfors Schanche.

– Når styringsgruppen møtes er det for å drøfte ulike tiltak. Blant disse er oppfølgingen av rapporten om en Samiske dimensjon for domstolene. Denne rapporten gir utfyllende informasjon om utfordringer og mulige tiltak for å ivareta hensynet til samisk språk og kul-tur i domstolene. Den overordnede målsetting for forumet er at den enkelte same og det sa-miske samfunn har høy tillit til at norske dom-stoler behandler og avgjør saker på en riktig måte. - Det vil igjen innebære at domstolene samlet sett bidrar til at samisk språk, kultur og samfunnsliv sikres og utvikles i den norske rettsstaten, poengterer Selfors Schanche.

Finn Arne Schanche Selfors

Foto: DA

Styringsgruppe Finn Arne Selfors Schanche – sorenskri-ver Indre Finnmark tingrett – leder

Medlemmer:• Nils Asbjørn Engstad – leder for Ut-

marksdomstolen for Finnmark • Susann F. Skogvang – lagdommer Hålo-

galand lagmannsrett• Gro Dikkanen - Adm. Leder

Finnmarkskommisjonen• Dagfinn Kleveland – jordskifterettsleder

Finnmark jordskifterett• Ingrid Johanne Lillevik – sorenskriver

Salten tingrett• Jens Morten Nesseth – sorenskriver

Nord-Østerdal tingrett

19

– Advokater skal ikke være redd for å klage på dommere

Bjørn Eirik Hansen tar gjerne med seg familien ut i båt når det er sommer i Hamar. Nå skal han styre Tilsynsutvalgets (TU) skute trygt videre og sørge

for at dommerstanden ikke lager for store bølger i retten.

PORTRETTET: BJØRN EIRIK HANSEN

20

PORTRETTET

I mai tar Bjørn Eirik Hansen over som ny leder av TU etter Unni Sandbukt.

– Jeg har sittet fire år som varamedlem, så jeg har en viss erfaring. Men det blir spen-nende å skulle være leder. Jeg synes TU har fungert meget godt mens jeg har vært der. Nå blir det min og resten av utvalgets oppgave å videreføre det gode arbeidet fremover, forteller dommeren fra Eidsivating lagmanns-rett med et smil. Uten så mange spor av mosjødialekten han egentlig skulle ha hatt ut fra oppvokststed. Dialekta er kanskje ikke så videreført etter å ha bodd ca 15 år på Hamar og noen år før det i Oslo.

– Hva vil du fokusere på som leder for TU?– Tilsynsutvalget mottar hovedsakelig klager fra privatpersoner. Når advokater klager er det gjerne på vegne av en klient. Det er mer sjeldent at advokater klager på egne vegne. Her antar jeg at det kan være mørketall. Det er viktig at også advokater bruker klageord-ningen dersom de opplever dårlig oppførsel av dommere. Dersom advokater ikke klager på dårlig dommeradferd fordi de frykter at dette skal få negative følger for dem, er ikke dette greit. Vi har et rettssystem som har høy tillit blant folk flest. En velfungerende klageordning er med på å bygge opp under denne tilliten

– Hvor utbredt tror du dette er? – Det er vanskelig å svare på, men jeg tror nok det kan være noen advokater som lar være å klage fordi de er redde for negative reaksjoner.

– Hvordan skal dere få endret situasjonen slik at flere advokater tør å klage?

– Vi vil selvsagt samarbeide godt med Advokatforeningen. Gjennom dem og andre kanaler må vi informere om de klagemulighe-tene som finnes. Vi må også jobbe med hold-ningene til dommerne. Å få en klage trenger

ikke bare å bli oppfattet negativt. Det er også en mulighet for å bli enda bedre som dommer.

– Er hele tiden på utstilling

– Hvordan takler dommere å få klager? – Det kan nok variere litt fra person til person. Men jeg tror de fleste takler det bra. Sam-funnet har endret seg, og jeg tror de fleste dommere er forberedt på at det kan komme klager. Folk føler nå i større grad at de kan si i fra hvis noe ikke fungerer. Det gjelder ovenfor dommere også. Men selvfølgelig er det ubehagelig å skulle redegjøre for hva man har sagt og gjort. Det

kan sikkert føles som en unødvendig inngri-pen i dommerrollen deres også. Men man kan også lære av det.

Bjørn Eirik Hansen vet hva han snakker om. Å få en klage er noe den nye lederen for TU selv har opplevd.

– Jeg fikk en klage selv tidlig i dommer-karrieren. Den gikk på at jeg hadde vært litt for krass i svarene mine. Selv om klagen ikke endte med noen advarsel, ble det en vekker for meg og fikk meg til å tenke. Som dommer er man hele tiden på utstilling. Man må derfor tenke over hvordan man ordlegger seg. Hvordan mimikk har jeg? Hvordan følger jeg med på de som snakker? Alt dette kan være med å påvirke hvordan en blir oppfattet

som dommer. Av og til er det heller ikke så enkelt fordi vi sitter med kompliserte saker, som krever en del tankevirksomhet. Det kan gi noen rare uttrykk av og til. Det kan være lange, slitsomme dager hvor du fortsatt må henge med på det som blir sagt og presentert. Man må derfor være observant på alle disse faktorene.

– Hvilke egenskaper tenker du at en god dommer bør ha? – Jeg tenker at en god dommer bør lytte. Være tålmodig. Og ikke minst styre med et smil, sier han med glimt i øyet og alt annet enn en surmunn i ansiktet.

Liker å komme seg bort fra kontoret…Blid er han stort sett også på fritiden. Da liker han godt å komme seg bort fra kontoret. Hvis han har tid.

– Å få gå turer i skog og mark gjør alltid godt. Heldigvis bor vi rett ved naturen her i Hamar, så det er kort vei til skogen. Om vinte-ren er det alltid gøy å få drevet litt med alpint. Jeg ser gjerne på alpint når det er OL i tillegg. Jeg ser også litt fotball på TV, men det er ikke så ofte som tidligere.

– Hva slags lag holder du med? – Da blir det Rosenborg i Norge og Manches-ter United i England.

– Hehe, samme som meg det. Du vet du varmer et trønderhjerte nå?– Hehe, det kan hende. Jeg synes det var veldig moro å se et norsk lag i Champions League. Vi får håpe et norsk lag kommer seg dit igjen en gang, selv om det er blitt vanske-ligere nå.

– Så har jeg to barn som skal kjøres rundt på alt mulig de er med på. De holder seg aktive med friidrett, fotball og dans, så det er litt av hvert. Da går dagene fort.

En god dommer bør lytte. Være tålmodig. Og ikke minst styre med et smil, sier han med glimt i øyet og alt annet enn en surmunn i ansiktet

Som påtroppende ny leder for Tilsynsutvalget (TU) har Bjørn Eirik Hansen selv opplevd å blitt klaget på som dommer. Han synes det er viktig at advokater ikke

unnlater å klage fordi de er redd for negative konsekvenser.

Av Rune Eian

PORTRETTET

21

– Du skal bli ny leder av TU. Hvordan vil du beskrive deg selv som person?– Jeg er jo egentlig en litt forsiktig fyr. Sånn sett er det en fin utfordring for meg å skulle bli leder for TU eller sitte i idrettsstyrer. Gjen-nom de fire årene jeg har vært varamedlem i TU har jeg fått en del erfaring. Den erfaringen gjør at jeg tror jeg kan ha noe å bidra med som leder av TU også.

…men klarer ikke helt å legge jussen fra segAv og til leser han en bok for å slappe av.

– Det meste går i krim, men akkurat nå leser jeg «Advokaten» av John Grisham. Boka gir et et innblikk i rettssystemet i USA. Selv om ikke alt som skjer i boka er realistisk naturligvis.

Som dommer i Hamar har han nok det bedre enn advokatene han leser om nå.

– Hamar er ganske likt Mosjøen egentlig. En liten småby, men stor nok til at jeg og familien har alt vi trenger. Om sommeren er det fint å kjøre båt på Mjøsa, når været og tiden tillater det. Barna mine kan godt ta et bad i Mjøsa, men det blir som regel for kaldt for meg.

– Du er litt forsiktig der også? – Hehe. Ja, jeg har nok blitt det med årene.

Selv om Bjørn Eirik Hansen ikke bader så mye i Mjøsa, får han snart hoppe etter Unni Sand-bukt som ny leder av TU. Noe sier meg at han vil bli kjappere varm i trøya der, enn i Mjøsa om sommeren.

Navn: Bjørn Eirik HansenBor: HamarFamilie: Gift og to barnAktuell: Ny leder for Tilsynsutvalget for dommere (TU)Alder: 47

Som dommer er man hele tiden på utstilling. Man må derfor tenke over hvordan man ordlegger seg

22

DOMSTOLER NORGE RUNDT

Beslutningen om en omorganisering ble tatt høsten 2017, og fra nyttår 2018 ble tingret-tens to rettsavdelinger slått sammen. Kristin Jahre Ramm forteller;

– Vi har i mange år hatt en ordning med to rettsavdelinger som har fungert svært godt. Samtidig var det også utfordringer med å være to avdelinger, blant annet med hensyn til samordning av rutiner og sårbarhet ved fravær. Det har i flere år vært reist spørsmål om vi egentlig har vært for få medarbei-dere til å opprettholde en ordning med to avdelinger. Siden årsskiftet 2016/2017 har vi måttet nedbemanne med to dommer- og to saksbehandlerstillinger. Når den ene av våre

to avdelingsledere skulle gå av med pensjon i januar 2018, så vi at dette var en anledning til å vurdere en omorganisering.

Jahre Ramm håper og tror at omorganise-ringen vil gjøre det enklere å utnytte den sam-lede arbeidskapasiteten de har i domstolen, samtidig som de blir mer enhetlige i rutinene sine, både innad og utad.

– Dette har vært en fin anledning til å kikke på alle rutinene våre på nytt. Noen av de praktiske grepene vi har gjort er å få på plass nye kommunikasjonsrutiner. Vi har også gjort noen endringer i møtestrukturen, og vi har byttet rundt på kontorene for å få mikset de tidligere avdelingene. Videre har vi startet opp

noen nye tiltak som for eksempel hyllepasse-ordningen for saksbehandlerne.

Nå er kabalen lagt og domstollederen for-teller at alle har bidratt med ideer og innspill og at folk har vært positive og fleksible.

Fagseminar åpnet for ideer Det årlige faglige seminaret som tingretten har i november ble i 2017 viet omorganiserin-gen.

– Ragnhild Bang Nes fra Folkehelseinsti-tuttet holdt en spennende innledning om lykke i hverdagen, som engasjerte og inspirerte, forteller domstollederen. – De øvrige temaene var interne spørsmål knyttet til

En nylig omorganisert domstol- En omorganisering ville gi oss en mulighet til blant annet å tenke annerledes og gi større fleksibilitet og smidighet i saksavviklingen. Dette sier Kristin Jahre Ramm, domstolleder i Asker og Bærum tingrett. Hun og de 34 medarbeiderne hennes er nå inne i sin tredje måned med ny organisering.

Tekst og foto: Åste R. Ruud

Medarbeiderne i Asker og Bærum tingrett samlet i den største rettssalen; rettssal 11.

Ikke oransj toppstripe. Rød eller blå.

Dommerlunsj og kaffekoppen bytter plass.

Ramm større (?) (s 24)

23

DENNE GANG: ASKER OG BÆRUM TINGRETT

omorganiseringen, spesielt rundt kommu-nikasjon og informasjon. Vi fikk flere innspill og ideer som vi i ledergruppen tok med oss videre. Dette ledet blant annet fram til at vi har gjenopprettet «Tinghusinfo.» Det er hov-edkanalen vår for skriftlig informasjon, som vi legger på intranett ca. hver 14 dag. Vi endret også møtestrukturen. Og med ny organisering kom nye forslag, forteller hun.

– Vi har videreført ukentlige lunsjmøter for dommere. Nå møtes saksbehandlerne i rettsavdelingen en gang i uken til lunsjmøte. En gang i måneden er også saksbehandlerne fra administrasjonen med. Administrasjonen samles til eget møte hver uke.

Organisering og praktiskDen nye ledergruppen er sorenskriver Kristin Jahre Ramm, nestleder Trond Mangseth, seksjonssjef Heidi Borgen, administra-sjonssjef Erik Alfredsen og rådgiver Ingvill Brinchmann.

Tingretten består av en rettsavdeling og administrasjonen; inkludert ekspedisjon, regnskapskontor og rettsbetjentene. Kon-torene går over to etasjer i tinghuset, der det også er 9 rettssaler. I nabobygget, den gamle politistasjonen, ligger 3 rettssaler.

Jahre Ramm er svært fornøyd med ordnin-gen de har med rettsbetjenter.

– Vi har tre rettsbetjenter. De jobber på timebasis og deler dagene seg imellom. – Dette har vært kjempebra, forteller soren-skriveren. – De avlaster saksbehandlere og har svært god service overfor publikum. Dette har mye å si for de som kommer til tinghuset.

På vei til å bli digital domstolAsker og Bærum tingrett har fått utstyr til to fulldigitaliserte saler, med skjermer til alle, så de kan kjøre straffesaker digitalt, forteller Jahre Ramm.

– Vi har avholdt digitale hovedforhan-dlinger i straffesaker og vi har nå fått nytt utstyr som skal prøves ut. Dernest skal vi gi tilbakemelding til DA. Vi fremdeles litt spente på hvordan dette vil fungere og vi har naturlig noen diskusjoner rundt dette. Ser vi hver-andre bak alle skjermene? Hvis dommerne forsvinner for mye bak skjermene, ser de ikke vitneboksen. – Vi ønsker at utstyret skal være hensiktsmessig, så vi er spent på hva som etter hvert kommer i forbindelse med digital-iseringsprosjektet, sier sorenskriveren.

Vi har også jobbet opp mot advokatene for å få dem til å bruke aktørportalen, og erfarin-

gen vår er at stadig flere kommer på.

Samsnakkmøter og hyllepasseordning– Hvordan skulle vi saksbehandlere tenke om den nye organiseringen? Den tidligere innde-lingen med to avdelinger har sittet i veggene her. Dette spurte de seg om, saksbehandlerne og deres leder Heidi Borgen.

Borgen forteller at de gjennomførte flere samsnakkmøter på veien mot omorganise-ringen og at innspillene ble mange. Ett var å begynne med hyllepasseordning – ett av flere gode eksempler samarbeidende domstoler hadde lyktes med.

– Hyllepasseordning handler om å ta

ansvar og passe på sakene til de som ikke er på jobb. Vi skal ikke jobbe mer sammen, men rett og slett passe på hverandres hyller og ta ansvar for at saker ikke blir liggende ved fravær. – Alle tar ansvar og er så dyktige, forteller Borgen.

Dialog på kryss og tvers Nytt ved organiseringen er også saksbehand-lerlunsj. Dette kom også som et forslag på seminaret i november. Saksbehandler Rita Weltzien forteller

– Tidligere hadde vi avdelingsmøter med saksbehandlere og dommere, nå har vi rene saksbehandlermøter som fungerer veldig bra,

Administrasjonen samlet. Fra venstre Bjørn Ragnar Ness, Ann Cathrin Antonsen, Ina Fretheim, Erik Alfredsen og Lonida Germizi.

Til «Kaffekoppen» møtes kollene to ganger i uka til en 15 minutters samling. Fra venstre Rita Weltzien, Linda Lynaas Wulff, Betty Gilde, Bente Løvik Ulven og Amie Sørensen.

24

forteller Weltzien. – Vi møtes på biblioteket hver tirsdag. Både leder og vi saksbehandlere tar opp saker. Siden vi kommer fra to avde-linger sørger vi nå for at vi gjør ting likt. Der-som dommerne ønsker å ta opp noe, tar de det med leder i forkant. Weltzien legger til at stemningen er god, og at det går i alt fra latter til alvor når de 13 saksbehandlere møtes.

– Det er fint å se hvordan ledelsen har tatt tak i de gode forslagene som kom fram i omorganiseringsprosessen. Blant annet intranettavisen og saksbehandlerlunsjen. Så har vi også innført «Kaffekoppen», forteller Weltzien. – På mandager og torsdager møtes alle som har anledning til 15 minutter med kaffe og prat, og det fritt å ta opp ulike faglige spørsmål. Disse to korte, planlagte pausene fungerer svært godt, sier hun.

Da Rett på sak besøkte tingretten var en høyt skattet kollega i ferd med å slutte. Og dette ønsket domstollederen å si noe om;

– Jens-Sveinung Wegner har hatt en enorm oversikt både når det gjelder faglige og praktiske rutiner. Han tar seg alltid tid til å svare på spørsmål fra kolleger og han gir gode råd. Så er han en lun og hyggelig fyr, legger Jahre Ramm til. – Han er også svært god til å bake, så her kommer vil vi altså til å savne både ham og kakene hans.

– Folk vil hverandre velDommer Jens-Sveinung Wegner fylte nettopp 70 år og bruker de siste arbeidsdagene til å rydde. Den tidligere ekspedisjonssjefen fra Justisdepartementet, som også var utred-ningsleder i den forrige domstolkommisjo-nen, har vært i Asker og Bærum tingrett siden 1992. Snart starter han opp som ekstraordi-nær lagdommer i Borgarting.

– I departementet jobbet jeg særlig med administrasjon og utvikling av domstolene, og dette var en periode med veldig mye utvikling, forteller Wegner. – Den store omleggingen til EDB – som det het den gang – i siste halvdel av 1980-årene, det var virkelig et kvantesprang. Vi gjennomførte også et ledelsesutviklings-prosjekt som var sjelden kost i mange statlige organisasjoner den gang. Alle førsteinstans-domstolene deltok både med domstolleder og en saksbehandler på en serie med kursuker – med «hjemmeoppgaver» mellom hver kursu-ke. Dette var dramatisk nytt, forteller han, og husker godt den første kursdagen. Der satt en sorenskriver med korslagte armer og lovboka på bordet foran seg: «I min domstol trenger vi ikke noen annen utvikling enn det som denne boken gir oss!»

– Jeg har mye interessant og morsomt å se

tilbake på, forteller Wegner, som mener han nå er i ferd med å fylle den tjuende søppelse-kken. – Mye av de gamle papirene kunne jeg sikkert ha kastet for lenge siden. Men en del av dette «private arkivet» har vært nyttig å ha når folk kommer og spør. Uansett blir man litt nostalgisk når man begynner å grave i gamle papirer. Det som papirene ikke forteller, er at vi alltid har hatt et positivt og godt miljø. Vi blir jo veldig godt kjent når vil tilbringer så mange av døgnets timer sammen. Folk vil hverandre vel i Asker og Bærum tingrett og det er mye omsorg og omtanke her.

Gode på sosiale aktiviteterKollegene i tingretten er også av den sosiale sorten. Fredagen før palmesøndag har de påskefrokost klokka åtte, de har før-sommer– lunsjen «Jordbær og is», og de har sommer-fest. Sist i november kombinerer tingretten et faglig seminar og julebord, de inviterer pensjonistene til julelunsj i desember måned og en av de siste dagene før juleferien møtes de til julekaffe med påsmurt julekake.

Rådgiver Ina Fretheim forteller at de so-siale arrangementene har god deltakelse. Sp-esielt trivelig synes hun det er at julelunsjen til pensjonistene er populær. – Da kommer

DOMSTOLER NORGE RUNDT

Domstolleder Kristin Jahre Ramm har nå kommet godt i gang med omorganiserin-gen i domstolen.

Heidi Borgen leder saksbehandlerne. Her foran hyllene som inngår i Hyllepas-seordningen. Ideen fikk de fra en annen domstol, og den fungerer godt i deres.

Kirsten Bleskestad går ikke glipp av dommerlunsjen. Så framt hun ikke er i retten. Her i den røde sofaen som gjestene ventet i da domstolen hadde vigsel.

25

gjerne rundt 15 tidligere kollegaer. Dette er alltid veldig hyggelig.

– En gang i måneden går de som har lyst og anledning ut for å spise eller ta et glass i Sandvika. Dette kaller vi månedens «Pram-men» etter det opprinnelige stamstedet. Vi har også vært på Kolsåstoppen, og rettsbet-jent Bjørn inviterte til lapskaus hjemme hos seg etterpå.

Fretheim glemmer heller ikke å fortelle om hyllen de har for de leseglade, nemlig hyllen «Leseglede».

– Ideen om å dele gode bøker vi har lest, ved å sette dem i en felles bokhylle i bibli-

oteket, har vi fått fra annen domstol. Vi har spedd på med filmer og. Dette er også et hyggelig tiltak, opplever Fretheim.

Kompetansetiltak og digitaliseringIngvill Brinchmann startet i 1989. Hun var med på oppstarten av Lovisa, med design og innhold, utrulling og opplæring, og hun har jobbet som Lovisa brukerstøtte. Seksjonsle-der før og etter Lovisa. Hun og Linda Lynaas Wulff jobber sammen om å informere om både Aktørportalen og tips og triks i ulike brukerverktøy internt.

– Når det gjelder Aktørportalen har vi som

ambisjon å gjennomføre møter for informa-sjon og opplæring med jevne mellomrom, sier Brinchmann. – Aktørportalen er ny for oss alle, så her har vi noe å lære alle sammen. Ved årsskiftet gikk hun fra å være seksjons-leder til å ha et særlig ansvar for å bygge opp kompetanse knyttet til digitalisering av saksbehandlingen.

Nå er vi spent på hva vi ender opp med av utstyr i rettssalene og utfordringer knyttet til det. Så jobber vi to med dokumentsamling. – Digital kompetanse er et satsningsområde, så jeg håper vi gjennom stadig å gi nyttige tips og informasjon bidrar til kompetanseheving.

Domsskriving Da ledelsen ba om innspill til virksomhetsplan, kom blant annet temaet domsskriving som tilbakemelding. Jahre Ramm opplevde at dette var et veldig bra og svært målrettet tiltak.

– Dommerne skal ha et opplegg rundt domsskriving, der de skal sende et par av avgjørelsene sine til tidligere høyesteretts-dommer, og nestor på språk i dommer, Kirsti Coward. De skal få tilbakemelding på både språk og oppbygning, og vi skal ha en felles samling her, forteller hun..

En av dommerne som snart har avgjørel-sene sine klare er dommer Diderik Heiberg Danbolt.

– Alle dommere har fått til bud om å sende inn to dommer hver. Det er både et litt skummelt og et helt fantastisk tilbud. Vi vet jo ikke helt hvordan vi ligger an. Etter å ha vært dommer i mange år, legger vi oss til vaner og kanskje uvaner. Nå skal vi få individuell tilbakemelding. – Jeg avsa en sivil dom i går og skal ha en straffesak på onsdag. Disse skal jeg sende inn, for å få tilbakemelding på to «gjennomsnittlige» dommer. Vi har hatt kolle-gaveiledning før, men dette blir noe annet.

DommerlunsjFredagslunsjen tilbringer dommerne i ting-retten sammen i biblioteket. Tingrettsdom-mer Kirsten Bleskestad forteller at tema-ene de tar opp har stort spenn; fra faglige forberedte spørsmål til orientering om en pågående sak eller orienteringer fra kurs og studiepermisjoner.

– Gjennomgang av ny straffeprosesslov er et av temaene vi har hatt. Vi delte avsnit-tene mellom oss og hadde intern opplæring. Dette engasjerte alle i forkant og var svært vellykket. Det er et fint forum hvis en lurer på noe som er av allmenn karakter. Det er enkelt å spørre og å diskutere når man sitter samlet, og det er ekstra nyttig å høre hvordan andre

DENNE GANG: ASKER OG BÆRUM TINGRETT

Diderik Heiberg Danbolt har bestemt seg for hvilke to dommer han ønsker tilbake-meldinger på i arbeidet domstolen skal ha om domsskriving.

Diderik Heiberg Danbolt har bestemt seg for hvilke to dommer han ønsker tilbake-meldinger på i arbeidet domstolen skal ha om domsskriving.

Dommerlunsjen samler dommerne hver fredag. Fra venstre sitter Bente Løvik Ulven, Diderik Heiberg Danbolt, Jens Wegner, Amie Sørensen, Trond Mangseth, Nils Ole Bay, Nina Mår og Kristin Jahre Ramm.

Tingrettsdommer Jens Wegner hadde tre arbeidsdager igjen i tingretten da bildet ble tatt. En liten uke senere startet han som ekstraordinær lagdommer i Borgar-ting lagmannsrett.

26

Medarbeidere er

• Sorenskriver

• Administrasjonssjef

• 13 dommere inkludert nestleder og en dommerfullmektig

• 13 saksbehandlere i rettsavdelingen inkludert seksjonsleder

• 4 saksbehandlere i administrasjonen

• 3 rettsbetjenter

FAKTA:

Ingvill Brinchmann og Linda Lynaas Wulff har et ansvar for å løfte digital kompetanse i domstolen.

Tinghuset er bygget av mye rå, ubehandlet betong, men har også glatte, store gulvflater. Det er i disse gulvflatene, i inngangspartiet og i publikumsområdet foran rettssalene i første eta-sje, vi finner fossilene. Over fotlisten ser du her den grove veggen som strekker seg fra gulvet i publikumsområdet og oppover trappeoppgangen i bygget.

DOMSTOLER NORGE RUNDT

gjør ting, opplever Bleskestad. – Fredags-lunsjene er også positive for arbeidsmiljøet, de er både nyttige og hyggelige samlinger på tampen av ofte en travel arbeidsuke.

Tinghus, fossiler og rettskrets Tinghuset er bygget i 1971 og fungerer godt for domstolen, selv om de har slitt en del med ventilasjonen.

– Visste du at dette tinghuset er fra bruta-lismen og det er brukt stein med fossiler i inn-gangspartiet? Dette spørsmålet fikk rådgiver Ina Fretheim av en eldre dame som kom for å se tinghuset hennes mann hadde vært med å bygge. Og der, ved nærmere øyesyn, dukket fossilene opp. Tinghuset er bygget av mye rå,

ubehandlet betong, men har også glatte,sto-re gulvflater. Det er i disse gulvflatene, i inngangspartiet og i publikumsområdet foran rettssalene i første etasje, vi finner fossile-ne. Bak slipt stein riktignok, noe som ifølge Wikipedia ikke kvalifiserer til å kalle tinghuset brutalist.

Om rettskretsen kommer til å samle seg i tinghuset med fossiler i inngangspartiet, gjenstår å se. Uansett; I 2020 blir Asker, Røy-ken og Hurum slått sammen til én storkom-mune. Det forventes at den nye kommunen i sin helhet vil høre under Asker og Bærum tingrett. Dette innebærer at domstolen får 30 000 nye innbyggere i sitt domssogn. Jahre Ramm regner med at dette vil få betydning for

bemanningen og har bedt DA om å begynne å regne på hvilke konsekvenser en slik sam-menslåing vil få for saksmengden.

Godt rustet til å møte framtiden– Vi har en travel hverdag, sier Jahre Ramm, og de magre domstolsbudsjettene gir oss utfordringer. Digitaliseringen vil endre ar-beidsmåter og rutiner, og vi må i stadig større grad venne oss til å leve med endringer. Jeg føler allikevel at vi er godt rustet til å møte framtiden, for jeg vet at jeg har en gjeng med dyktige medarbeidere her som vil stå på for å få det til!, avslutter domstollederen.

27

Når publikum kommer til tinghuset møter de først rettsbetjent Bjørn Ragnar Ness eller hans to kollegaer.

DENNE GANG: ASKER OG BÆRUM TINGRETT

28

Om helse, miljø og sikkerhetsarbeid i domstolenePÅ DEN SIKRE SIDEN

#MeTooHvaNå?Overskriften er hentet fra den den nasjonale likestillingskon-feransen avholdt 28. februar 2018. Hvordan kan arbeidslivet forebygge og håndtere seksuell trakassering?

Av Jørgen Tømmerås

MeToo-kampanjen har bidratt til å synliggjæ-re at seksuell trakassering forekommer i alle bransjer og at omfanget er stort.

Juristforbundet presenterte nylig, 01.03.2018, sin medlemsundersøkelse. En av fem har opplevd seksuell trakassering på jobb eller sosiale arrangementer i jobbregi. Kun 19 prosent meldte ifra, og av disse oppga kun halvparten at de opplevde at varselet hadde blitt fulgt opp av arbeidsgiver. Kun 44 prosent av respondentene oppga at de var kjent med hvilke rutiner som gjelder for varsling av sek-suell trakassering på egen arbeidsplass. Undersøkelsen var sendt til 19 100 medlem-mer og med en svarprosent på 25 prosent (4844 fullførte skjemaet).

Status i domstolene og DA En tilsvarende undersøkelse er ikke foretatt hos oss enda. Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) for domstolene og DA valgte i forrige møte den 21. februar å ta inn i sin HMS hand-lingsplan at våre rutiner skal gjennomgås og revideres. Inntil videre gjelder følgende rutiner og veiledere:• Rutine for håndtering av melding om tra-

kassering, mobbing eller annen utilbørlig opptreden (inkludert veileder og skjema for melding om trakassering) (2008)

• Rutinebeskrivelse/veileder for konflikt-håndtering. (2009)

• Retningslinje for varsling av kritikkverdige forhold (revidert 2017)

• Retningslinje og veileder – vold og trusler mot medarbeidere i domstolene og DA (revidert 2017)

ArbeidsplassenHva er ønsket og uønsket oppmerksomhet på arbeidsplassen? Hvilke krav velger vi å sette til oppførsel? Mange vil kanskje si at man kommer da langt med sunn fornuft og normal folkeskikk.

På arbeidsplassen skal alle former for trakassering være fraværende. #MeToo har vist at dette er et forbud som ikke fungerer. Vi må alle bidra til åpenhet og diskutere hvordan det skal være på vår egen arbeidsplass. Vi må sette standarden. Telenor fremhevet på konferansen sin «Code of Conduct» som omhandler deres kjerneverdier og etiske standard. I domstolene og DA har vi følgende: • Etiske retningslinjer for statstjenesten• Etiske prinsipper for dommeradferd• Etiske retningslinjer i DA• Overordnet personalpolitikk i DA

Konsekvenser MeToo har gitt oss erfaringer, og likestillings- og diskrimineringsombudet Hanne Bjurstrøm fortalte at flesteparten av sakene som de er kjent med omhandler kvinner i alderen 20-45. De er redde for å varsle, redde for represa-lier, redde for å møte den som trakasserer, og mange velger å skifte jobb fremfor å varsle. En varsling kan få store konsekvenser. Seksuell trakassering handler om makt og avhengighetsforhold.

Seks enkle grepFagdirektør, Claus Jervell, i Likestillings- og diskrimineringsombudet fremhevet på konfe-ransen seks enkle grep for å hindre seksuell trakassering:• Regler for oppførsel• Risikokartlegging og tiltak• Klart lederansvar• God håndtering av varsler• Brudd må få konsekvenser• Åpenhet om seksuell trakassering

Formålet med regler er å beskytte ansatte mot trakassering og sette standarden for hvordan vi skal ha det. Reglene er ikke ment til å regulere hva gode kollegaer gjør, så lenge det er ønsket av begge parter og det ikke rammer øvrig arbeidsmiljø.

Hvorfor risikokartlegge?Seksuell trakassering er oppførsel som: gjør ansatte utrygge, den skaper ikke verdi for ar-beidsgiver, den er ikke nødvendig for å utføre arbeidet, den er forbudt.

I risikovurderingen gjelder tre enkle spørsmål: Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å forhindre dette? Hva kan vi gjøre for å

redusere konsekvensene dersom det skjer? Det er viktig at risikofaktorene (eks. alkohol, holdninger, avhengigheter), risikosituasjoner (eks. alenearbeid, julebord), risikogrupper (eks. nyansatte, kvinner, midlertidig ansatte) kartlegges og at forebyggende tiltak treffes.

Ansvaret for å forebygge og forhindre ligger hos arbeidsgiver. I HMS grunnopplæ-ringen for domstolene og DA er konflikt og konflikthåndtering viet en hel dag. Seksuell trakassering inngår som tematikk i denne, og temaet blir forsterket fra i år.

Alle har krav på et fullt forsvarlig arbeids-miljø. Arbeidsgiver har både styringsrett, omsorgsplikt og en handlings-/aktivitetsplikt. Viktig er det samtidig å huske på at medar-beiderne i tillegg har en medvirkningsplikt i å varsle om avvik på arbeidsplassen.

Selv om enkelte på konferansen hevdet at «kultur spiser struktur til frokost» så er det avgjørende at vi har regler på arbeidsplassen. Brudd må få konsekvenser, og vi må ha gode og kjente varslingsrutiner. Seksuell trakasse-ring er et arbeidsmiljøproblem og #MeToo har vist oss omfanget og konsekvensene. Helse-, miljø- og sikkerhetsrisikoer på arbeidsplas-sen skal forebygges, men i tillegg må vi ha åpenhet og dialog omkring dem.

Det er sammen vi skaper de gode holdnin-gene og en trygg kultur på arbeidsplassen. Det skal være rom for å si ifra om uønsket oppmerksomhet. Et nei bør fremdeles kunne oppfattes og respekteres som et nei.

Hva er seksuell trakassering?

• «Uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom».

• Denne definisjonen er hentet fra Likestillings- og diskrimineringsloven § 13 3. ledd. Seksuell trakassering vernes også etter AML § 4-3.

• Trakasseringen kan være både fysisk, verbal, ikke-verbal (kroppsspråk), og også forekomme via sosiale media.

• Hva som oppfattes som uønsket oppmerksomhet er en subjektiv vur-dering. Den subjektive opplevelsen skal alltid tas på alvor.

• Hendelsen må samtidig ses i lys av en objektiv norm.

FAKTA:

29

På den nasjonale likestillingskonferansen 2018 deltok Jørgen Tømmerås fra Domstoladministrasjonen og Lotta Engan (hovedverneombudet for domstolene). Denne årlige konferansen om kjønnslikestilling skjer i regi av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Barne- og likestillingsdepartementet (BLD).

30

– Vi får kjappere svar og slipper å vente en uke på postenVed å la meddommerne selv fylle ut reiseregninger, sparer rådgiver Sara Deisz både Gulating lagmannsrett og tilreisende meddommere for mye tid.

Av Rune Eian

– Det tar ganske lang tid å behandle en rei-seregning på papir. Bare i postgang går det en uke. Prosessen med papirreiseregninger krever også mange flere arbeidsoperasjo-ner, som postmottak, sortering, åpne og sikre kvitteringer, alfabetisere, scanning og lagring av dokumenter. Er det feil i reisereg-ningen må jeg ringe opp personen og sende den i retur for retting. Det tar gjerne en ukes tid eller mer før jeg får svar. Om feilen ikke er riktig rettet, må prosessen gjentas. Kort sagt. Det tar lang tid og koster penger.

Viser systemet i praksisFor å møte effektivitetskrav og gjøre proses-sen mer moderne, ville Deisz lære opp med-dommerne til å sende inn reiseregningene selv. Det gjør de i «selvbetjeningsportalen».

Som er Direktoratet for økonomistyrings (DFØ) elektroniske reiseregningssystem. Det samme systemet som ansatte i domstolen bruker. Mange andre offentlige etater har tatt i bruk selvbetjeningsportalen for eksterne for lenge siden, forklarer Deisz.

– Vi har laget en mal som beskriver hvor-dan meddommerne skal fylle ut reiseregnin-gene elektronisk. Jeg møter meddommerne første dag og informerer om muligheten for elektronisk reiseregning. De aller fleste fører seg opp på listen for dette. Jeg oppretter så en bruker for dem. Meddommerne får da en mail av DFØ og kan logge seg inn. Jeg har også med nettbrettet for å vise dem hvordan systemet fungerer i praksis.

– Dere har nettopp begynt med dette i Gula-ting lagmannsrett. Har dere merket noe som

er utfordrende for meddommerne når de skal ta i bruk systemet?

– Stort sett går det greit. Det er noen spørs-mål vedrørende hvilke alternativ de skal velge for utfylling, fordi det er flere muligheter. Men mange eldre er blitt erfarne med bruk av apper og data. De ønsker denne løsningen. En veldig praktisk funksjon i selvbetjenings-portalen er at jeg kan sende reiseregningen i retur, med kommentar om hva som må rettes. Jeg slipper å søke frem e-postadresse eller mobilnummer. Ikke minst trenger jeg ikke å sende det via post med den tiden det tar..

Vil utvide til tolker og sakkyndigeDeisz ser for seg at tolker og sakkyndige i retten også kan bruke selvbetjeningsportalen som meddommerne. Funksjonaliteten ligger der, men det er snakk om at de skal inn i aktørportalen istedenfor, forteller hun.

– Ellers håper jeg flere domstoler tar DFØ i bruk. Jo flere vi er som bruker det, desto bed-re vil det bli både med erfaringsutveksling og kanskje også tilpasninger fra DFØs side. Det er mye tid å spare i hvert fall, sier hun til slutt.

DIGITALE REISEREGNINGER

Deisz ser store fordeler med at meddommere fyller ut reiseregninger selv. Hun oppfordrer flere domstoler til å ta i bruk selvbetjeningsportalen for meddommere.

31

Ofoten tingrett i Narvik fikk i 2017 nye lokaler i det regionale kulturhuset «Det fjerde hjørnet». I mars var DA-direktør Sven Marius Urke på besøk.

Sorenskriver Arne Eirik Kirkerud viste fram meget funksjonelle lokaler som lig-ger helt sentralt i Kongensgate i Narvik. Ofoten tingrett er førsteinstansdomstol for kommunene Salangen, Lavangen, Gratangen, Tjeldsund, Lødingen, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Hamarøy.

Nye lokaler for Ofoten tingrett

Sorenskriver Arne Eirik Kirkerud og hans medarbeidere sammen med Sven Marius Urke og Jann Ola Berget fra Domstoladministrasjonen.

De nye lokalene til Ofoten tingrett ligger helt sentralt i Narvik.

I Ofoten tingrett arbeider en sorenskriver, en tingrettsdommer, en dommerfullmektig og fem saksbehandlere.

32

NY STRATEGISK PLAN

Peker ut kursen for domstoleneStyrket uavhengighet, en bruker- og utviklingsorientert konfliktløser, samsvar mellom ressurser og oppgave samt digitalt rettsliv. Det er fire mål som domstolene skal jobbe i de kommende årene.

Av Iwar Arnstad

Etter en ettårig prosess har Domstoladministrasjonens styre nå vedtatt en ny strategisk plan, «Domstolene 2025» Det er blitt gjennomført spørreundersøkelse blant alle ansatte og samlinger i domstolene for å peke ut de viktigste målene og utviklingsområdene for domstolene. Den strategiske planen har vært diskutert i flere omganger blant ledere i domstoleneog profesjonelle brukere og aktører i domstolene har også gitt innspill til arbeidet. Alt under ledelse av en strategigruppe med representanter fra domstolene, DA og tillitsvalgte. I slutten av februar vedtok Domstoladministrasjonens styre planen som vil få betydning for prioritering av ressurser fremover.

«Domstolene 2025» tar utgangspunkt i domstolenes idé og verdig-runnlag. «Domstolene skal være uavhengige. De skal sikre og fremme rettssikkerheten og verne om rettssamfunnet. Domstolene skal til enhver tid ha høy tillit i samfunnet.» Der heter det også at arbeidet i domstolene skal være preget av kvalitet, integritet, respekt, service, åpenhet og effektivitet.

Den strategiske planen peker ut fire hovedmål for arbeidet de kom-mende årene.

Under hvert mål er det satt opp noen utviklingsområder, som er en del av den strategiske planen.

Når planen nå er utviklet starter jobben med å virkeliggjøre strate-gien. For 2019 og framover skal det legges opp prosesser for å fange opp, prioritere og sette i gang de viktigste tiltakene for å fremme de fire målene i strategien. Dette vil legge premisser for styringsdokumen-ter som disponeringsskriv, rapporteringskrav, virksomhetsplaner og resultatkrav til DAs direktør.

Siden planen er vedtatt et stykke inn i 2018 har den ikke lagt premis-ser for sentrale plandokumenter for 2018. Det vil likevel bli igangsatt noen tiltak som bidrar til gjennomføringen av planen. For å støtte opp om en bruker- og utviklingsorientert konfliktløser skal det settes i gang med systematiske årlige brukerundersøkelser. • Først ut, allerede i vår, blir en brukerundersøkelse til meddommere

hvor hver domstol vi se resultatene fra sine meddommere.• Det skal også settes i gang et arbeid med å utrede hvordan man

kan få en mer ensartet praksis når det gjelder innsyn i avgjørelser og andre dokumenter, og om det vil være en fordel å sentralisere innsynsforespørslene.

• Man skal se på felles rutiner for behandling av barnelovssaker, ved implementering av en nasjonal veileder for behandling av foreldret-vister.

• Det skal påbegynnes et arbeide med å utvikle en ensartet praksis, blant annet på tidsbruk i barnelovssaker i lagmannsrettene

• Det skal påbegynnes et arbeide med å vurdere utrederordning i alle lagmannsretter

• Man skal tilrettelegge for å ha digitale dokument ved fengslinger i alle tingretter

• Det skal ses på tiltak for hvordan bruksordninger for vei kan gjen-nomføres i jordskifterettene

33

Service er viktig for vårt omdømmeGod service er viktig for Finnmarkskommisjonens omdømme. Derfor har kommisjonen kontinuerlig fokus på service og vi har i mange år hatt dette implementert i virksomhetsplanen som en oppfølging av domstole-nes idé- og verdigrunnlag. Da vi i høst så i «Rett på sak» at DA har utviklet et opplegg for arbeid med service i domstolene passet det veldig bra, og vi tok kontakt med DA. Det sier Gro Dikkanen, administrativ leder i Finnmarkskommisjonen.

Av Sissel Roos

Hver og en av oss i kommisjonens sekretariat har en sentral rolle når det gjelder å yte ser-vice. Det er som oftest vi som har kontakten med «målgruppen» for Finnmarkskommisjo-nen som er befolkningen i Finnmark.

Sekretariatet har nå gjennomført oppleg-get «Den profesjonelle servicemedarbeider – Oss i mellom».

– Det at filmen har fokus på det interne «oss i mellom» bidrar til en bevisstgjøring av oss alle. Det er faktisk også en fin oppfølging av arbeidet med HMS og den enkelte medar-beiders ansvar til å bidra i arbeidsmiljøet. Praktisk gjorde vi det stort sett slik veilederen anbefaler.

– Vi så filmen i sin helhet først og så snakket vi om den. Deretter så vi filmen på nytt sekvens for sekvens, og i denne runden brukte vi spørsmålene i veilederen aktivt og alle deltakerne hadde da en kopi av spørsmålene, på norsk og samisk, i veileder-en. For oss var det en effektiv måte å gjøre dette på.

ServicepunkterDikkanen forteller at det ble mange gode inn-spill underveis som de kan bruke i sitt arbeid med service eksternt også.

– Vår oppfølging vil være å gjennomgå og revidere våre servicepunkter som vi har i virksomhetsplanen. Videre vil vi ha service «oss mellom» som tema på neste HMS møte som vi har sammen med tingretten.

Godt servicemiljø– Et godt servicemiljø kommer ikke av seg selv. Det er viktig å være bevisst på hva vi skal gjøre – og ikke gjøre. Men vet vi egentlig hvordan vår egen adferd virker på omgivel-sene? Og hvor mye vedlikeholder og utvikler vi det selvfølgelige? Det sier Kersti Fjørstad i Domstoladministrasjonen.

– Finnmarkskommisjonens gjennomføring av «Den profesjonelle servicemedarbei-der» viser at å sette fokus på grunnmuren i organisasjonen, altså det interne livet, kan

øke forståelsen for andres perspektiv og meninger. – Vi endrer kultur gjennom adferd. Med felles forståelse og forankring gjennom rutiner, standarder og holdninger over tid, kan det hentes kvalitative og kvantitative gevinster.

– Kvantitative gevinster kan være reduk-sjon av antall tidstyver. Og gevinster som lar seg kvantifisere kan også over tid verdsettes gjennom større effektivitet, og mulig omset-tes i kroner og øre. I tillegg kan kvalitative ge-vinster være økt medarbeidertilfredshet og et enda bedre servicemiljø og derigjennom økt brukertilfredshet.

Holder engasjement oppe– Å gjennomføre «Den profesjonelle service-medarbeider» som et ledd i det interne utviklingsarbeidet, med en oppfølgingsplan, er en god måte å arbeide med serviceutvikling på. Felles forståelse og enighet om hva som kjennetegner en profesjonell servicemedar-beider, gjør det enkelt å holde engasjementet oppe sier Fjørstad.

– Neste steg i «den profesjonelle service-medarbeideren» kan være verktøy for solid rutineutvikling og standardiseringsprosses-ser med brukeren i fokus, gjennom tjeneste-design og Lean verktøy. To av utviklerne av tiltaket har nettopp gjennomgått sertifisering i Lean avslutter, Kersti Fjørstad.

FINNMARKSKOMMISJONEN

Ansatte i sekretariatet fra venstre: Synnøve Solbakk, Maret Aile Sara (tiltrer 1.4.2018), Juhán Niillas Wigelius, Vigdis Beate Johansen og Gro Dikkanen. Torstein Emanuelsen og Bernhard Vigen var ikke tilstede.

Fotnote: Finnmarkskommisjonen har sitt mandat i finnmarksloven og har som oppgave å kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk. Kommisjonen har fem medlemmer, videre har kommisjonen et sekretariat som er lokalisert på tinghuset i Tana. For mer informasjon om Finnmarkskommisjonen: finnmarkskommisjonen.no

Veilederen finnes også på samisk.

Profeššunealla bálvalusmielbargi

«Gaskaneamet»

NORGGA DUOPMOSTUOLUT

BAGADUS

20180201 veileder servicemedarbeider samisk.indd 1 16/01/2018 08:56

Foto: DA

34

NYE ARBEIDSMÅTER I DOMSTOLENE: TJENSTEDESIGN

Design på full fart inn i domstoleneFor mange av oss handler design om lekre møbler og livsstilproduk-ter. Men design gir også tilgang til å skape noe nytt. Interessen for designmetodikk i utviklingen av offentlige tjenester har økt betraktelig de siste ti årene. Tjenestedesign som arbeidsmetode er nå på full fart inn i domstolssystemet.

Av Camilla Barø

Initiativet til bruk av design i domstolene og DA kommer fra regjeringen. I digitaliserings-rundskrivet (H7/17) fremheves tjenestedesign som metode for utvikling av digitale tjenester: «Virksomheten skal sette brukeren i sentrum. Brukere kan være innbyggere, egne ansatte, andre offentlige og private virksomheter, etc. Virksomhetene anbefales å bruke tjenestede-sign og andre metoder for brukerinvolvering og brukertesting for å sikre at tjenestene oppfyller brukernes behov»

Erfare verden ut fra brukerperspektivetHva har design med domstolene å gjøre? Vi går rett til fagekspertene for å lære mer om hva tjenestedesign er og spør Ted Matthews, universitetslektor og for tiden ansvarlig for tjenestedesign på Arkitektur- og designhøy-skolen i Oslo (AHO).

– Tjenestedesign er en systematisk tilnærming til forbedring av tjenester, sett fra kundens eller brukerens ståsted, ved bruk av design. Vi ønsker å forstå og erfare verden ut fra brukerperspektivet. Når vi tilfører dette perspektivet inn i utviklin-gen av tjenester, tillater det en holistisk tilnærming. Da får vi muligheten til ikke bare å forstå hele brukeropplevelsen, men også detaljene i den, påpeker han.

– Å sette brukeren i sentrum av det vi gjør, kan gi en innsikt som virkelig kan skape innovasjon. Ofte er brukeren eksperten på tjenesten og ser ting du aldri kan fra innsiden, forteller Matthews. Å jobbe med tjenestedesign betyr at vi må være villige til å endre kontaktpunktene, leveringssys-temene, teknologien og organisasjonskul-turen. Dette gir mer effektive rutiner, men

gjennomføringen kan være utfordrende i startfasen, sier designeren.

Å løse dagens utfordringer i eldgamle institusjonerNorge har mange store og komplekse tjenestesystemer. De har ikke blitt designet, men har utviklet seg over flere tiår. Tidene endrer seg, behovene endrer seg, samfunnet og vår kultur for øvrig endrer seg. - Det er lett å miste av synet hvem vi jobber for. Derfor er det viktig at vi skaffer oss oversikt over tjenestene vi tilbyr og hvem de gis til, sier Matthews. – Tjenestedesign gir oss mulighet til å designe passende løsninger som ivaretar behovene til både brukerne og de ansatte i denne utviklingen.

Christian Bason, administrerende direktør i Dansk Design Center, og ekspert på inno-vasjon i offentlig virksomhet, har uttrykt at vi forsøker å løse utfordringer i vårt århundre i institusjoner som er fra 1800-tallet.

– Han anbefaler å bruke tjenestedesign til å revurdere hvordan og hva man leverer av tjenester, forteller Matthews.

Ansett designereMatthews oppfordrer til å starte med å skape forståelse for mulighetene som ligger i tilnærmingen. -Å få gjort et innsalg hos de ansatte er essensielt, særlig fra overordnet ledelsen til ansatte i førstelinja. Vi må invol-vere både ansatte og brukere i utviklingen

Brukeren er en ressurs og bidragsyter for innsikt og innovasjon, sier Ted Matthews, universitetslektor og for tiden ansvarlig for tjenestedesign på Arkitektur- og design-høyskolen i Oslo (AHO).

Tjenestedesign

• Tjenestedesign er en fagretning innen design som handler om å få organisasjoner til å sette brukeren i sentrum. Fokus er å levere helhetlige og meningsfylte tjenesteopplevel-ser til brukerne.

• En bruker kan være en kunde eller en ansatt. Det vil si at det er flere brukerreiser som må fungere på en gang, for at det skal bli gode og effektive opplevelser for alle.

• Tjenestedesignerne finner ofte løsningene i skjæringspunktet mellom det tekniske, busi-ness og brukerbehov. Det gjør at løsningene påvirker flere deler av organisasjonen.

• Tjenestedesignerne ser på hvordan brukernes behov passer til organisasjonene de designer for.

• Ved utforming av nye tjenester og produkter, fokuseres det på å forstå problemet og teste hypoteser.

• Det brukes ofte prototyper underveis. Dette gir mulighet til å optimalisere løsningene ut fra tilbakemeldinger fra brukere og aktører på et tidlig stadium av prosessen.

• Tjenestedesignere visualiserer innsikter, ideer og konkrete løsninger underveis slik at alle kan forstå og bidra underveis i hele prosessen.

Kilde: wikipedia

FAKTA:

Foto: AHO

35

av tjenestene. Og ha gjerne tjenestede-signere på huset, oppfordrer Matthews. – Telenor etablerer nå blant annet et eget akademi for tjenestedesign.

Hierarkiske og kontrollerende kulturer er døden for innovasjonEn stor utfordring er å overkomme hierarkiske og kontrollerende kulturer. Innovasjon trives ikke i slike miljøer. Det kan være vanskelig når eksperter med en «ovenfra og ned-holdning» er vant til å ta alle avgjørelser. Dette kan føre til en maktkonflikt, mellom fageksperter på den ene siden og brukere og ansatte i førstelinja på den andre siden, som kan være utfordrende å håndtere.

Offentlig sektor tar lite risikoDet finnes visse fallgruver man kan havne i ved oppstart. -En viss styring av forventninger er påkrevd, bekrefter Matthews. – Noen tror at man bare kan leie inn ett par designere for noen uker for å ordne opp i ting. God tjenesteutvik-ling forutsetter at designeren samar-beider tett med organisasjonen. Det er nødvendig å grave dypt inn i prosedyrer og leveringssystemet, så vel som å forstå brukerperspektivet. Hvis ikke kan desig-neren komme med en løsning som ikke er tilpasset behovet til organisasjonen.

Designere tester ofte prototyper for å finne forbedringsmuligheter. -Det å gjøre feil gir viktig innsikt for å lage bedre løsninger, forklarer designeren. Innovasjon handler ofte om å ta sjanser. Offentlig virksomheter tar generelt lite risiko. Dette er forståelig på grunn av kontrollfunksjonen, behovet for å overholde lover og beskytte publikum. Å finne balansen er en utfordring, men også en viktig del av tjenesteutviklingen.

Sluttbruker som ressurs og bidragsyterÅ sette i gang med store og krevende prosjekter kan gi en trøblete start.

– Invester gjerne i opplæring av noen som vil sette i gang. Prøv ett par potensielle hurtig-vinn prosjekter som kan bidra til å forbedre deler av tjenes-tetilbudet gjennom iterativ forbedring. Tenk på sluttbrukeren som en ressurs og bidragsyter for innsikt og innovasjon, avslutter Ted Matthews.

Revolusjonerende bruk av tjenestedesign

Oslo Universitetssykehus er en av de of-fentlige virksomhetene som har tatt i bruk metoden med revolusjonerende resultat. Brystdiagnostisk senter reduserte venteti-den for utredning av brystkreft med 90 %. De gikk fra en diagnostisering på 12 uker til 48 timer gjennom et oppsiktsvekkende design-prosjekt som har skapt ringvirkninger i norsk helsevesen.

Prosessene ved et sykehus kan på flere må-ter sammenlignes med domstolene. Begge er store offentlige instanser som behandler mennesker i svært sårbare og krevende livs-situasjoner. I slike situasjoner blir det viktig å redusere tiden det tar å få behandlet saken og

minimere belastningen for den det gjelder. – Det mest spennende var ikke nød-

vendigvis at vi tok ned ventetiden, men det skjedde så mange andre positive ting rundt prosjektet. Pasientens første møte ble bedre, henvisningen ble bedre, den interne logistikken på sykehuset ble bedre. Kvalitet sprer seg som ringer i vann[…], og det har det fortsatt å gjøre[…], uttaler prosjektdirektør Andreas Moan i en informasjonsfilm Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) har laget om prosjektet.

Både Posten og NSB har besøkt Oslo Universitetssykehus for å se på måten de jobber på. -Det sprer seg fordi man ser at denne måten å tenke forbedring på passer i offentlig sektor. Designerne visualiserer vir-keligheten til noe konkret å forholde seg til. Det passer fordi designerne hjelper fagfolke-ne med å fremstille deres kunnskap og hente ut den, mer enn om de kommer med ferdige løsninger, forteller Moan.

«Kvalitet sprer seg som ringer i vann[…]»

Tjenestedesign + Digitale Domstoler = Brukertilpassede tjenester

Gjennom prosjektet Digitale domstoler satses det for fullt på digitalisering av norske domstoler og rettsprosessen. Flere nyskapende prosesser skjer ved bruk av tjenestedesign.

Vi har snakket med designerne Trude J. Arntsen og Kjersti Bliksås Winsnes i Bouvet som bistår DA i prosessen. – I alle prosjekter er brukeren i fokus – det er basisen for arbei-det med gode tjenester og digitale løsninger, forteller Winsnes.

Workshop i delprosjektet Digitale arbeidsmåter. Her kartlegges arbeidet med dokumentene gjennom fasene; saksforberedelser, rettsmøte og etterarbeid/domsskriving, forklarer Arntsen.

Foto: DA

36

Tjenestedesign inngår som en del av del-prosjektet Digitale arbeidsmåter og omfatter to hovedtema: • Utfordringer og behov knyttet til utstyr i

retten blant prioriterte brukergrupper• Kartlegging av hva som skjer i arbeidet med

et dokument i en digital arbeidsprosess

Designerne har nettopp levert en rapport hvor innsikt om de ulike brukergruppene er sam-menfattet. Her belyses behovene for teknisk utstyr i retten ved digitale rettsmøter. Dette er knyttet til dagens praksis, bruk av utstyr og problemområder som oppleves i dag.

Visualisering som virkemiddelDesignerne beskriver hvordan de jobbet kon-kret i arbeidet med teknisk utstyr i retten.

– Vi benyttet tre steg; innsikt, analyse og dokumentering og visualisering av resulta-tet, forklarer Arntsen. – Ethvert tjeneste-designprosjekt starter med å forstå. Det kaller vi innsiktsarbeid. I dette arbeidet var det viktig å få en dypere forståelse av dagens situasjon og hva som er behovene til de ulike brukergruppene. Gjennom å forstå behovene, blir det tydeligere hvilke områder som er viktige å finne nye løsninger på. I dette prosjektet brukte vi observasjon av

digitale rettssaker og intervju av fokusgrup-per som metode. Fokusgruppeintervju ble gjennomført med dommere, påtalemyn-dighet, advokater, tolker og IKT-ressurser/ brukersenter.

– For å analysere funnene fra de enkelte intervjuene, gjennomførte vi en analyse-workshop. Her ble intervjuene sett i sam-menheng og kategorisert etter mønster og tema som gikk igjen blant de ulike brukerne.

Resultatet fra innsikt og analysearbeidet ble både dokumentert og visualisert. -Vis-ualisering gir en felles forståelse for behov, muligheter og utfordringer, sier Arntsen.

Tjenestedesign og LOVISADA har knyttet til seg en tjenestedesigner som jobber i dedikerte prosjekter for utvik-ling av LOVISA, sammen med representanter fra domstolen og LOVISAs faggruppe.

– Vi bruker designmetodikk til å avdekke hvor-dan brukerne av Lovisa kan få bedre støtte til sitt arbeid, forteller seniorrådgiver, Kristin Qvenild Nesset, i IKT-enheten i DA.

Nesset forteller at de konkret benytter designmetodikk på beramming og struktur-erte avgjørelser. -For beramming har vi ut-ført observasjoner og intervjuer i flere ting-retter og lagmannsretter. Fokus har vært å kartlegge dagens arbeidsprosess, hvordan oppgaver blir utført og hvilke verktøy som blir benyttet. Observasjonene har avdekket ulikheter i hvordan de ulike lagmannsret-tene løser sine berammingsoppgaver. Neste steg er derfor et arbeidsmøte 21. mars med berammerne fra lagmannsrettene. Vi har invitert saksbehandlere med et dedikert ansvar for beramming, og alle takket ja på stående fot, forteller Nesset.

Etter arbeidsmøtet håper de å sitte igjen med et godt bilde på hvordan denne jobben utføres i dag, hva som fungerer bra, hva som ikke fungerer godt nok, og områder hvor det ikke finnes systemstøtte i dag. -Sammen skal vi også prioritere områdene som bør vektlegges når vi skal tilpasse og utvikle bedre støtte for beramming. Innsiktsar-beidet vil danne grunnlaget for utvikling av prototyper, det vil si løsningsforslag, som skal kunne testes av domstolen, forteller Nesset.

For strukturerte avgjørelser, en tjeneste som skal realiseres i ESAS-prosjektet, blir tilnærmingen lik som for beramming. -Vi skal observere og intervjue dommere fra tingrett og lagmannsrett i innledende fase, før vi setter i gang med en kreativ prosess for å definere prototype. I et tverrsektorielt prosjekt som ESAS-prosjektet er, er det også viktig med innsikt i verdikjeden, og vi har organisert observasjon av politiets saksbehandlingssystem (BL) for å få innsikt i hele straffesakskjeden, og ikke bare dom-stolens ansvarsområde, avslutter Nesset.

Innsiktsarbeidet er en kreativ og spennende prosess.

Foto: DA

37

Praktiske handgrep med servicedesign som verktøyDen tydelege dreiinga i det offentlege Noregs brukarfokus påverkar òg justissektoren som sådan. DA erfarer ei stadig større forståing for at samhandling mellom aktørane – med brukaren i fokus - gjev effektive prosessar og gode tenester, seier avdelingsdirektør i eining for serviceutvikling, Kersti Fjørstad.

Utvikling av gode og effektiviserande praktiske handgrep kan skje på mange måtar. -Sjølv kjen-ner eg best til verktøy som til dømes servicede-sign. I piloten «God ivaretaking av meddom-marar» nytta vi servicedesign. Det same blei gjort i arbeidet med vitnestøtte. Der samla vi alle aktørane slik at dei fekk sjå sin plass og si rolle i det totale biletet. Slik fann vi m.a. det regjering-soppnemnde «Prosjekt November» og vi fekk høve til eit samarbeid om saumlause teneste, seier Fjørstad.

Det viktige i servicedesign er å sjå sluttb-rukaren sine behov og innrette servicen deretter. -Skal ein få til det, må ein ta seg tid til å gå gjen-nom brukaren si reise – det vi kallar brukarreisa, fortel Fjørstad.

Eit felles bilete– I tiltaka innan serviceutvikling er vi avhengi-ge av å setje av tid til å involvere alle aktørane. På denne måten får vi opp eit felles bilete på situasjonen. Dette gir grunnlag for å identifisere utfordringar saman og i felleskap diskutere kor-leis dette best kan løysast til brukaren sitt beste. Det kan vere noko tidkrevande der og då, men på sikt vil det både auke kvaliteten på tenestene og innrette servicen til beste for brukarane.

Med hjelp av servicedesign er det lettare å utvikle einhetlege og heilhetlege opplegg som alle aktørane får eit eigarforhold til og følgjer opp i kvardagen. -Gjennom seminara i Service & samhandling ser vi at domstolane over år er svært opptatt av service, kvalitet og effektivitet.

Vi ser også at praktiske handgrep utvikla på tvers, til dømes gjennom innspel og samhandling med påtale og politiet, forsvararar og bistand-sadvokatane, er med på å videreutvikle rutinar, som i sin tur gir grunnlag stadig nye grep for smidigheit og effektivitet.

– Kontakt og dialog med akademia, til dømes Noregs Handelshøgskule i Bergen som husar Center for Service Innovation (CSI), har vore viktig for inspirasjon og for å gjere seg kjend med servicedesign, samt lære meir om utvikling og trendar innan strategisk service og samhandling.

– For øvreg kan det nemnast at miljøet i Bergen samarbeider tett med Norsk design- og arkitektursenter(DOGA) og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), avsluttar Fjørstad.

– Skal ein arbeide med servicedesign, er det viktig å ha kunnskap og kompetanse innan fagfeltet tilgjengeleg på huset. Alle på enhet for serviceutvikling blei sertifiserte innan AT ONE metoden i 2015.

Med utgangspunkt i «Hand-lingsplan for serviceut-vikling i domstolene og DA – Sannhetens Øyeblikk», samarbeider DA med domstolane for stadig å vi-dareutvikle gode og bruker-tilpassa domstolsteneste

for aktørane og det rettssøkande publikum, seier avdelingsdirektør Kersti Fjørstad.

Under: Vitnereisa. Eit eksempel på bruk av servicedesign innan utviklinga av vitne-støtteordninga.

Et samarbeid med ringvirkningerDomstolene behandler mange forel-dretvister hvert år. I 2017 ble 2591 for-eldretvister avgjort i norske domstoler. Nå benyttes tjenestedesign for å bedre prosessen i slike saker.

Før disse sakene havner i domstolene, har de vært innom familievernkontoret. DA og Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet (Bufdir) er i gang med et samarbeid for å skape en mer sømløs tjeneste for foreldrene som ikke klarer å enes om samværsordninger og bosteds-løsninger.

En arbeidsgruppe, med deltagere fra ulike miljø med spisskompetanse, Bufdir, tingrettene og DA, har gjennomført en workshop for å se nærmere på de ulike utfordringene og treffpunktene mellom familievernet og domstolene. Med seg har de EGGS Design til å lede proses-sen. –For oss ble work-shopen et godt eksempel på effektivt tverrfaglig samar-beid, både internt i DA, i Trondheim og nasjonalt, hvor vi så på hvordan vi kan legge til rette for en enda bedre tjeneste både før og etter en foreldretvist går til domstolene, forteller seniorrådgiver Karianne Pedersen i Domstoladminis-trasjonen.

TIPSDOGA er en statlig stiftelse

som tilbyr kurs i tjenestedesign. Se www.doga.no

38

Seniorrådgiver Jan Havsås Nordstrøm gir oss glimt fra domstolenes historie

MED LOV SKAL LANDET

Kvinnene gjør entréDommerfullmektigenes historie del 2

Fra plikttjeneste til tidsbegrensningDa kontorholdsgodtgjørelsen fra 1916 skulle revideres etter nye fem år, skriver Justisdepartementet i sin innstilling 1. april 1921: «Inntil for et par måneder siden hadde stillingen i flere år vært den, at mellem 50 og 60 fullmektigposter stod ledige av mangel på ansøkere… I den aller siste tid har forholdet i nogen grad forandret sig, idet det siste kuld av juridiske kandidater var større end på flere år; av de 109 edsvorne fullmektigstillinger står nu mellem 20 og 30 ledige.» (St.prp. 57 1921)

En løsning på juristkrisen var å delege-re typiske dommerfullmektigoppgaver til kontorbetjentene. I 1920 kom en egen lov om bemyndigelse av kontorbetjenter til å styre skiftesamlinger (rettsmøter i dødsbo og konkurs) samt å utføre vekselprotester (som notarius publicus).

Så stor var «dommerfullmektignøden» at Justisdepartementet delte ut stipend til studenter med krav om et års plikttjeneste som dommerfullmektig. Så snudde arbeids-markedet. I 1923 var alle dommerfullmek-tigstillingene besatt. (Carl Platou, Svensk Juristtidning 1920 og 1923)

Fra 1923 kom en stadig økende arbeids-ledighet. I løpet av kort tid gikk man fra et stort antall ledige juriststillinger til et stort antall ledige jurister. For å få hyppigere skifte i stillingene og gi flere kandidater muligheten, fant Justisdepartementet at tjenestetiden som dommerfullmektig måtte begrenses. Fra 1. juli 1931 ble ansettelsestiden begrenset til 3 år, senere til 2 år.

Mange rundskriv med innstramninger og innskjerpelser av kravene til saklige anset-

telser tyder på at andre hensyn altfor ofte ble tillagt vekt under den store arbeidsledighe-ten. I et internt notat i Justisdepartementet fra 1930 heter det at: «Det er ofte nedslående å se i hvilken grad utenforliggende hensyn spiller inn ved ansettelsene. Slektskap og vennskap veier til dels mer enn kvalifikasjo-ner… Dette fremkaller naturligvis bitterhet hos alle de mange som er uten bekjentskaper eller forbindelser. De er helt handicapped i konkurransen.» (Riksarkivet, Justisdeparte-mentet, 2. sivilkontor C, Dommerfullmektiger i alminnelighet 1916-1935)

I en undersøkelse av ansettelsespraksisen i 1936 kom det frem at en del dommere ikke ville ansatte kvinner som dommerfullmektig, «…spesielt under henvisning til behandlingen av farskaps- og sedelighetssaker…Atten dom-mere svarte at spørsmålet ikke bare avhang av faglige kvalifikasjoner; det måtte i hvert enkelt tilfelle vurderes om en kvinne like godt som en mann kunne tåle lange og anstren-gende embetsreiser, utholde kummerlige logi-forhold, og om det kunne forventes at den lokale befolkning ville kunne akseptere en kvinnelig administrator.» («Domstolenes re-kruttering og dommernes utdannelse m.v.», Innstilling fra Schei-utvalget 1970)

Dette var bakgrunnen for at Justisdepar-tementet overtok ansettelsesmyndigheten i 1939. Den ble delegert tilbake til domstolleder i 1991.

De to første kvinnelige dommer-fullmektigeneLov 9. februar 1912 «om adgang til at ansætte kvinder i statens embeder» åpnet for kvinner

i dommerembeter og dermed også for kvinne-lige dommerfullmektiger.

Alle ansettelser av dommerfullmektiger ble kunngjort i Departements-Tidende. I 1914 finner vi de to første kvinnene i kunngjøringe-ne, Anne Holmen og Ruth Sørenssen Bie.

Anne Holmen var edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Holt 1914-1916 (Rett på sak nr. 1-2016). Holmens ansettelse er kunngjort i Departements-Tidende før Bies ansettelse, men hun tiltrådte visstnok stillingen senere enn Bie.

Ruth Sørenssen Bie skriver selv i «Stu-denterne fra 1895»: «Vaaren 1913 flyttet jeg til Hammerfest, hvor jeg samme høst en kort tid var konstituert byfogd. I januar 1914 blev jeg edsv. fuldmægtig hos sorenskriveren i Hammerfest og var i denne stillingen til jeg oktober 1916 flyttet tilbake til Kristiania. I min fuldmægtigtid hadde jeg flere længere konsti-tutioner som sorenskriver.»

Bie var sannsynligvis den første kvinne som fungerte som byfogd og sorenskriver i Norge. Hun ble som første kvinne utnevnt til Trondheim byfogdembete i 1936 hvor hun var til 1947 med et opphold under krigen. (Det har vært hevdet at assessor Sofie Conradine Schjøtt var den første fungerende sorenskri-ver i 1920, Thordis Støren, Justitias døtre 1984 og i en artikkel om Schjøtt i Rett & Slett 4/1999)

Fullmektigens antrekkEt gammelt tema var dommerfullmektigenes mer moderne stil. En anonym sorenskriver skriver ikke uten vemod i Morgenbladet i 1923 om de gode gamle dager da dommeren brukte

39

sin embedsuniform da han administrerte ret-ten. Uniformen var i 1923 for lengst avskaffet, men de som hadde anskaffet en uniform etter de gamle reglene, kunne fortsatt benytte den, en «adgang som jeg for mit vedkommende altid senere benyttet mig av.»

Han fortsetter: «Nu i vor demokratiske tid vil man toto die se retsmøter administrert av herrer iført almindelig embedsdragt, de ældre kanskje oftest itrukket mørk jaquet eller diplomatfrakke, men dog mange, særlig de yngre og da helst edsvorne fuldmægtiger, iført mørke eller lyse dresser eller ogsaa hel sportsdragt; til dels sees ogsaa knæbukser ved rettens bord.»

Avslutningsvis går den gamle sorenskri-veren inn for at det innføres dommerkappe etter samme modell som brukes i lagmanns-rettene og som fullmektigen også kunne bruke.

Fra edsvoren fullmektig til dommerfullmektigVed ikraftredelsen av domstolloven i 1927 ble forordningen av 1735 opphevet. Domstolloven endret den legale betegnelsen fra «edsvo-ren fullmektig» til «dommerfullmektig», en betegnelse som allerede lenge hadde vært i praktisk bruk ved siden av den formelle betegnelsen.

Dommerfullmektiger ble opprinnelige bare brukt ved enedommerembetene, det vil si byfogd- og sorenskriverembetene samt spesialembetene med begrenset fagkrets. De fire gamle byrettene i henholdsvis Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim hadde ikke dommerfullmektiger, for de var overretter i den gamle sivile rettergangsordningen. Etter rettergangsreformen i 1927 fikk de ved behov hjelpedommere.

Den store mengden landssviksaker etter

frigjøringen i 1945 krevde en sterk økning i antall dommere og kontorfunksjonærer. I denne ekstraordinære situasjonen hadde Oslo byrett dommerfullmektiger i perioden 1947-1951. De nye byrettene, som ble oppret-tet etter rettergangsreformen, fikk derimot dommerfullmektiger.

Dommerfullmektigordningen kom inn i de gamle byrettene i 1985. Det skjedde samtidig med at man forlot enedommermodellen for byfogd- og sorenskriverembetene.

40

Barns opplevelse av tid burde være av interesse da den er forskjellig fra en vok-sen persons.

K R O N I K K Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Tiden som moment i foreldretvister

Det forskes lite eller ingenting på dy-namikken i barnefordelingssaker, el-ler foreldretvister som det nå heter. Med dynamikk forstår jeg forsøksvis

påviselige faktorer som bidrar til utviklingen under sakens gang, ikke utelukkende den type fastslåing av fakta som skjer på domstids-punktet. Noe statistikk finnes, på områder som saksavvikling og saksmengde, avgjø-relsestype og annen rettslig regulering. Slik kunnskap er nyttig for å danne seg inntrykk av hvor lang tid en sakstype gjennomsnittlig bruker gjennom rettsapparatet. Det fins ingen studier om betydningen av tiden som moment, f.eks for påvisning av risikofaktorer, selv om risikoavveining tilsynelatende foretas i mange saker Nedenstående ytringer fra en lekmann som har fulgt en god del saker til topps og til bunns i løpet av de siste 25 årene er for så vidt heller ikke vitenskapelig underbygget. Slikt grunnlag fins dessverre ikke.

Et mye brukt argument er henvisningen til «høyt konfliktnivå» som begrunnelse for helt eller delvis bortfall av samvær. Uten nærmere kvalifisering anføres og vektes høyt konfliktnivå som noe man på domstid-spunktet anser som såpass uheldig at det blir mindre interessant å se nærmere på hvordan konflikten er kommet i stand og har utviklet seg under tiden. Retten har de senere år basert seg på en oppfatning om at det er forholdene på domstidspunktet som er avgjørende. Fortidige hendelser og tilstander som motiverer søksmål må nød-vendigvis komme i betraktning, men bev-isstheten om hvordan f.eks en delvis skapt konflikt ved hjelp av strategisk motiverte overgrepsanklager over tid har legitimert samværssabotasje med tilhørende foreldre-fiendtliggjøring, synes lite utviklet.

Typisk er at man heller bruker uttrykket «foreldrefiendtlighet» som noe retten kan slå fast og legge til grunn uten nærmere analyse av symptombeskrivelse, årsaker og virkninger, enn den mer meningsbærende fenomenbeskrivelse «foreldrefiendtligg-jøring» som betegner de dynamiske elemen-tene av aktive og passive påvirkningskilder. For avgjørelser med betydning for fremtidige forhold, f.eks spørsmålet om mulig reeta-blering av samvær etter kontinuitetsbrudd i foreldrekontakten, er det liten refleksjon hos landets domsmyndigheter. Selv om dette er en

hyperaktuell problemstilling i mange saker.I den sist avsagte dom fra Høyesterett

(23.10.2013) heter det: «Vurderinga må etter mitt syn skje på grunnlag av tilhøva i dag, jf her også det som sagt i det før nemnde punktet i Prop. 85 L. Ein opptrappingsplan slik far har bede om, med overgang etter kvart til samvær utan tilsyn, byggjer på så usikkert grunnlag at det er uråd å gi dom for ein slik samværsrett». Fortidig erfaring med samvær var positiv, men fremtiden ville man ikke spekulere i. Forhåpentligvis blir denne dommen desavuert av underrettene, men tilbøyeligheten til å gi høyesterettsdommer autorativ kraft er ofte tilstede. Selv om dom-men ikke kan være riktig. Verken for den enkelte sak eller på et prinsipielt plan.

Man kan grovt inndele forståelse av tid i to dimensjoner: (1) Den kronologiske tid som følger klokke og kalender og som kan avleses på statistiske barometre. (2) Den eksisten-sielle tid som i mangel på annen benevnelse kan si noe om hvordan tiden oppleves, f.eks i fravær av kontakt mellom foreldre og barn, eller under trykket av eskalerende interesse-konflikt. I Aftenpostens oppslag 26.07.13 om skilsmissebarn som holder kurs, sier barna at man må være tålmodig, ta tiden til hjelp. I kontrast til de faginstanser som eventuelt måtte mene at barnevernet bør gripe inn hvis foreldrene ikke er blitt enige et halvt år etter bruddet. Eller som like godt setter likhetstegn mellom «høyt konfliktnivå» og «omsorgss-vikt», slik Fylkesnemndsleder Geir K. Andersland gjør i Klassekampen 7.5.2012 som argument for innføring av familiedomstol.

Foreldretvister skal prioriteres i rettens administrering, ikke minst fordi både barn og foreldres sårbarhet skal minimeres så godt det lar seg gjøre. Kloke dommere vet imidlertid at det ikke alltid er riktig å rushe for å holde tidsskjema. Samværsordninger skal prøves ut og sakkyndige må få tid til å utarbei-de sine utredninger. Saken trenger i mange tilfeller å modnes, foreldrene må få tid til å

summe seg og få orden på fornuft og følelser. Men hva når retten viser beslutningsvegring eller også lar seg forlede av vidløftiggjørende treneringsstrategier slik at rettsmøter og utprøving av samværsordninger skyves ut i tid? I mange slike saker er det en av partene som får ufortjent favør, som kan spekulere i å vidløftiggjøre partenes forhold, dynge på med prosesskriv med utallige vedlegg, og presse retten i en retning man i ren frustrasjon og usikkerhet ikke får berammet møter eller oppnevnt sakkyndige innen rimelig tid.

Dommere som ikke tar grep legitimerer i praksis både samværssabotasje og forel-drefiendtliggjøring, noe man er lite inter-essert i å innrømme. For å posisjonere sine klienters krav, spekulerer en del advokater i å hale ut tiden. Dels for å etablere forel-dreregimene, med eller uten rettslig reg-ulering av selvtekter, men også for å kunne forskyve vektleggingen av tvistetemaer un-der tiden. En god nok forelder kan få plaster på såret i en sakkyndigerklæring eller også av retten for sine omsorgsegenskaper, men hvis tiden det har tatt å skape et høyt nok konfliktnivå er virksom mot denne forelder-ens interesser, er det lite trøst å få. Og intet samvær, jf høyesterettsdommen fra 2013.

Barns opplevelse av tid burde være av interesse da den er forskjellig fra en voksen persons. Slik kunnskap er mangelvare. Hva en dommer skal bygge på av kunnskap er uansett opp til den frie bevisbedømmelse, slik vårt system er innrettet. Barns med-bestemmelse synes viktig. Men når retten venter til dagen før hovedforhandling med å høre barna, utarbeider et skriv for syns skyld, vil i en del tilfeller kontradiksjon for utlegning og forståelse av barnas utsagn være vanskeliiggjort. Forståelse av tid kan for saksopplysningen bety at barna høres så tidlig som mulig i prosessen, gjerne flere ganger under tiden, og ikke kun når sakkyn-dig og dommer er passe lei av alle sakens fortredeligheter. For vurdering av et viktig tvistetema som forholdet mellom kontinu-itet og brudd, er flere samtaler under ulike regimer mer saksopplysende.

Mangel på relevant utredningskom-petanse hos sakkyndige forsømmer å kartlegge konflikters oppkomstbetingel-ser og utviklingshistorie. Betydningen av foreldeomsorgshistorien, i fortid og med relevans for fremtiden, tones ofte ned. En-sidig og absolutt vektlegging på nåtids for-hold undergraver muligheten for «en konk-ret helhetsvurdering», det eneste kriteriet på «barnets beste» som hittil er formulert i barnelovhistorien, jf NOU 1977:35.

41

Gratulerer som ny leder i NTL Domstolene, Lena Grønstad.Mandag 12. februar 2018 hadde NTL Domstolen årsmøte, og saksbehandler Lena Grønstad fra Hedmarken tingrett ble valgt som ny leder og hovedtillitsvalgt.

Av Åste R. Ruud

Hva motiverte deg til å si ja til ledervervet? – Jeg er svært interessert i fagforeningsar-beid og også i folk. Det syder og bobler inni meg når jeg diskuterer, tenker på arbeidet og på alle medlemmene. Det engasjerer meg veldig å tenke på at dette faktisk dreier seg om medlemmenes liv. De fortjener respekt av arbeidsgiver og de må bli hørt. At jeg kan være en som kan bidra til dette motiverer meg skikkelig.

– Jeg har også blitt engasjert i saksbe-handlerne som gruppe i domstolene. Det blir svært meningsfylt og viktig å representere disse. En skal lete lenge etter mer kunnskaps-rike, arbeidsomme og lojale arbeidstakere.

– Selv om jeg kommer langt med engasje-ment, er det også viktig med erfaring. Derfor er jeg glad for at tidligere leder fortsetter i styret og vil dele kunnskapen min med meg. Vi har også et veldig kunnskapsrikt styre. Jeg håper mitt engasjement sammen med styrets erfaring blir en god match.

Er det noe du tenker blir spesielt spennende eller utfordrende?– Det jeg gleder meg mest til og synes er mest spennende er å bli kjent med alle medlemme-ne. Vi har så mange forskjellige mennesker i forskjellige faser i livet og i forskjellige yrkesgrupper, og ikke minst spredt over hele landet i så mange embeter. Jeg gleder meg til å få høre om deres arbeidshverdag og hva de er opptatt av. Det er folk som engasjerer meg og som gjør at jeg vil drive med dette.

– Jeg tror det vil bli utfordrende å formidle overfor arbeidsgiver, hvordan spesielt inns-paringstiltakene vi har i domstolene nå, går utover arbeidstakerne. Hvordan jeg skal få fram det menneskelige perspektivet, som etter min mening alltid må gå først. Jeg tror ikke det er lett i dagens samfunn for våre ledere og politikere å se de store sammen-hengene, framfor kun innsparing og effekti-visering.

Hvordan vil du jobbe mot medlemmene?– Jeg håper jeg blir en leder som medlemme-ne føler det er lett å kontakte. Vi har mange medlemmer som jobber i embeter der det ikke er en plasstillitsvalgt. Noen er også eneste medlem i NTL på arbeidsplassen. Det er viktig for meg at spesielt disse vet de kan kontakte med meg når det er noe.

– Åpenhet i forhold til hva styret og hoved-tillitsvalgt driver med er også viktig, slik at medlemmene får god innsikt i jobben vi gjør. Jeg skal prøve å være flink til å bruke intra-nett og jeg har lyst til å lage et nyhetsbrev om hva styret og leder har gjort siden sist.

– Så håper jeg også medlemmene gir innspill om ting de ønsker skal bli bedre og til saker det er viktig at jeg viderefører. De har en gylden mulighet til å påvirke meg nå som jeg er så fersk.

Hva tenker du er den største utfordringen en fagforening har i forhold til arbeidsgiver? – Å få fremmet medlemmenes syn på en skikkelig måte som når fram. Arbeidsgiver og arbeidstaker vil alltid ha forskjellig agenda, og det må begge parter være lydhøre for og respektere. Maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker vil også alltid være skjevt og det å forsøke å minske denne skjevheten er utfordrende for fagforeningene. Det er dette jeg synes det er det viktigste jobben en som tillitsvalgt gjør i møte med arbeidsgiver. Det vil alltid være et behov for at arbeidstakerne får fremmet sine meninger, og at det er noen som kan stå på for å sikre medbestemmelse i virksomheten. Det er viktig å skape forståelse av at dette gjelder livet til arbeidstakerne, og at de ikke kun er statistikk eller navn på et papir.

Hvilke tanker har du rundt samarbeidet med de andre organisasjonene?– Jeg håper vi kan samarbeide på en god måte. En stiller jo alltid sterkest når en står sammen. Jeg mener at selv om man er orga-nisert i forskjellige organisasjoner har vi alle ganske lik agenda opp mot arbeidsgiver. Det er også lettere for én gruppe å bli hørt om en får støtte fra de andre.

Kan du si noe generelt om det å ta ansvar som tillitsvalgt?– Jeg synes det å være engasjert i fagforening er veldig viktig og givende. Når jeg begynte med dette åpnet det seg en helt ny verden for meg. En får så mange muligheter til å lære nye ting og bli utfordret hver dag. Og det å jobbe for andre mennesker som en synes er viktig, føles veldig meningsfylt. Jeg vil abso-lutt anbefale de som er litt nysgjerrige på et slikt verv å prøve.

Lena Grønstad

RETT PÅ

Foto: DA

DIREKTØRENS SPALTE

Ny strategi vedtattDa er vår nye strategi – Domsto-lene 2025 – vedtatt av styret i DA!

En strategigruppe med medarbeidere fra domstolene og Domstoladministrasjonen har vært sentral i utarbeidelsen av strategien. I vårsemesteret 2017 fikk gruppen innspill fra en rekke brukere av domstolene og fra andre institusjoner og selskaper som har vært gjennom liknende prosesser. I tillegg til at jordskifterettene var med i denne gruppen , ble det også etablert en egen strategigruppe som bare arbeidet med strategiske spørs-mål for jordskiftedomstolene.

I vår ble også en spørreunder-søkelse sendt ut til alle ansatte i domstolene og DA slik at hver enkelt fikk anledning til å si sin mening om noen utvalgte stra-tegiske spørsmål og problem-stillinger. Dessuten laget vi en strategisk forundringspakke – 90 minutter Domstolene 2025 – som ble sendt ut til alle domstolene. Denne pakken la til rette for interne strategiprosesser i hver

enkelt domstol. Resultatet av den individuelle og den kollektive prosessen var utrolig mange spennende anbefalinger og for-slag fra medarbeiderne våre.

Høsten 2017 hadde strategi-gruppen et todagers møte hvor alle innspillene og egne reflek-sjoner ble bearbeidet til et første utkast til vår nye strategi. Dette var to utrolig spennende dager! Vi hadde fått mange spenstige inntrykk og forslag og vi var opp-tatt av å destillere disse ned til en god, lett forståelig og helhet-

lig retningsviser for fremtiden. Jeg synes vi lyktes!

Men lederne i domstolene var ikke helt fornøyde. På ledersam-ling i oktober tok de fatt i stra-tegien og gav klar beskjed om at den måtte bli mer fremoverlent og ha færre mål. Utkastet ble bearbeidet og et foreløpig utkast ble lagt frem for styret i desem-ber. Også her kom det forslag til endringer som strategigruppen tok til følge før styret gjorde de siste endringene i sitt møte i februar.

Jeg synes det har vært en effektiv og svært inkluderende prosess frem til styrevedtaket i februar. Alle har fått mulighet til å si sin individuelle mening og alle domstolene fikk tilbud om å være kollektivt med på strategi-arbeidet. Mange benyttet seg av denne muligheten og nå har vi følgende 4 mål med tilhørende utviklingsområder for domstole-ne og DA frem mot 2025:

• En bruker- og utviklingsorien-tert konfliktløser

• Digitalt rettsliv• Samsvar mellom ressurser og

oppgaver• Styrket uavhengighetFor å gi strategien et mer konkret innhold, skal det nå ut-arbeides en rekke tiltak innenfor hvert utviklingsområde. Disse skal vedtas av styret. Noen tiltak vil vare over flere år, andre vil gjennomføres innenfor ett enkelt år. Noen tiltak vil gjelde alle domstolene og DA, andre vil kan-skje kun gjelde lagmannsrettene eller jordskifterettene eller DA. Gjennom de årlige ledersamlin-gene skal vi involvere domsto-lene i utviklingen av tiltak, men domstolene vil også bli involvert gjennom samarbeidsrådet og ved at den den strategigruppen

som vi etablerte i 2017 fortsetter å være operativ. Dessuten kan vi nå høste fra det som ble hentet inn fra domstolene gjennom spørreundersøkelsen og den strategiske forundringspakken. Vi har nok å ta av.

For 2018 har styret vedtatt føl-gende tiltak for domstolene og DA:

• Brukerundersøkelse

meddommere• Mer ensartet praksis når det

gjelder publisering av avgjø-relser i den enkelte domstol og praktisering av innsyn og utrede spørsmålet om en evenutell sentralisering av innsynsforespørsler.

• Felles rutiner for behandling av barnelovssaker i tingretter og lagmannsretter

• Tidsbruk i barnelovsaker i lagmannsretten

• Vurdere utrederordning i alle lagmannsretter

• Digitale fengslinger i alle tingretter

• Bruksordning for vei i jordskif-terettene

Strategien skal være tilgjengelig digitalt for alle ansatte i domsto-lene og kanskje også for uten-forstående. Man klikker på et mål, får opp de ulike utviklings-områdene for dette målet og klikker seg videre til de konkrete tiltakene. Etter hvert kan kanskje også status på gjennomføringen av hvert enkelt tiltak legges inn i strategien. Vi får se hvor avan-sert vi kan og vil gjøre dette.

DAs direktør Sven Marius UrkeFoto: C

atrine Dillner H

agen

42

SORENSKRIVEREN

43

NYTT OM NAVN

• Sorenskriver Arnfinn Agnalt (bildet) er utnevnt som leder i Innstillingsrådet for dommere (IR) fra 1. april 2018 til og med 31. mars 2022.

• Avdelingsleder og tingretts-dommer Nina Opsahl ble oppnevnt som medlem av IR.

• Sorenskriver Ingrid Johanne Lillevik er utnevnt til felles so-renskriver ved Salten tingrett og Lofoten tingrett.

• Advokat Knut Aleksander Lahelle Rabl-Vøien er utnevnt til tingrettsdommer ved Gjøvik tingrett.

• Advokat Jane Wesenberg er utnevnt til lagdommer ved Borgarting lagmannsrett.

• Advokat Karina Victoria Rankin og dommerfullmektig Siri Mariane Bjørn er utnevnte

til tingrettsdommere ved Drammen tingrett.

• Tingrettsdommer Ole Ingar Ødegård er utnevnt til soren-skriver ved Nordmøre tingrett.

• Advokat Asle Bjelland og ad-vokat Håkon Schei Mentzoni er utnevnte til tingrettsdom-mere ved Nedre Romerike tingrett.

• Tingrettsdommer Åge Karlsen er konstituert som ekstraordinær lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett.

• Førsteamanuensis Harald Thoresen er konstituert som ekstraordinær lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett.

• Konstituert tingrettsdom-mer Stian Hordvik har fått forlenget konstitusjon som tingrettsdommer ved Bergen tingrett i ett år med mulighet for forlengelse i inntil ett år.

• Konstituert sorenskriver Arne Langeland har fått forlenget konstitusjon som sorenskriver ved Bergen ting-rett i ett år med mulighet for forlengelse i inntil ett år.

• Konstituert sorenskriver Morten Miland Thomsen er konstituert som sorenskriver ved Vest-Telemark tingrett i ett år med mulighet for forlengel-se i inntil ett år.

• Tingrettsdommer Torje Vraal Abusdal Torjesen er konstituert som ekstraordi-nær lagdommer ved Agder lagmannsrett med tiltredelse fra 1. februar 2018 til og med 31. januar 2020.

• Lagdommer Kine Steinsvik er blitt fast stedforetreder for riksmekleren. Lagdommer Tine Kari Nordengen og ting-rettsdommer Edvard Os er oppnevnte som nye særskilte meklere for perioden 1. mars 2018 til 29. februar 2020. Øvrige dommere som er blitt gjenoppnevnte som særskilte meklere er: lagdommer Bjørn Lillebergen, Bergen, lagdom-mer Carl Petter Martinsen, Bergen, lagdommer Torkjel Nesheim, Bærum, soren-skriver Geir Engebretsen, Bærum, tingrettsdommer Richard Saue, Stavanger og tingrettsdommer Mats Wil-helm Ruland, Oslo.

• Lena Grønstad er valgt til leder og hovedtillitsvalgt i NTL Domstolene

At his best, man is the noblest of all animals; separated from law and justice he is the worst.

Aristoteles