convenience: netthandel: gtin: viktig at det brukes ... · det er klart at norsk handel, for å...

Therese Johaug:«Jeg synes klær og mote er veldig spennende og gøy. At jeg nå fikk muligheten til å utvikle de klærne jeg selv synes mangler i sportsverdenen, så jeg på som en unik mulighet.»

Lønnsom retailCONVENIENCE: Den nye digitale

valutaen som kunden forventer. s.6

MARS 2018 BUSINESSNORGE.NO

ANNONSE ANNONSEDENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

NETTHANDEL: Derfor er et godt logistikksystem så viktig. s.10

GTIN: Viktig at det brukes gjennom hele verdikjeden. s.12

2 BUSINESSNORGE.NO ANNONSEDENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

I Norge er handelsnærin-gen med sine 370 000 arbeidsplasser vår stør-ste private sysselsetter. Skulle varehandelen ikke lykkes med omstilling,

lykkes ikke Norge – verken med å opprettholde full sysselsetning el-ler å nå satte bærekraftsmål. Han-delen må derfor bidra til å skape nye, gode forretningsmodeller – og dermed skape ny, lønnsom og bæ-rekraftig vekst.

Fremtidens kunderDet er klart at norsk handel, for å vinne kampen om fremtidens kun-der, må tenke nytt for å sikre gode nok overlevelser. Det vil ikke lengre være mulig å bare skvise marginer og effektivisere seg til ny vekst. Jeg tror det er stort mulighetsrom for norsk varehandel, men mange lig-ger etter i utviklingen. Så her er det bare å lære av de beste, lage en plan, implementere, og skulle du feile, så gjør det raskt. Husk at det som tok oss dit hvor vi er i dag, er ikke det samme som vil bringe oss dit vi trenger å være i morgen.

I 2016 la Obama-administra-sjonen fram for kongressen en ana-

lyse som viser at ansatte som tjener under 160 kroner per time med 86 prosent sannsynlighet vil bli er-stattet av automatisering og robo-ter. Dette tilsvarer omtrent nivået i norsk varehandel. Om 50 prosent av de ansatte blir automatisert bort, betyr det at nærmere 200 000 men-nesker over tid må finne seg nye jobber i Norge.

KanalvalgI tillegg til automatisering setter den digitale generasjonen nå store krav til sømløshet. De forventer at det skal være like enkelt å shoppe i den fysiske butikken som det er på nettet. Millenniumsgenerasjonen skiller ikke på nett- og fysisk han-del, men tenker kanalvalg. Dersom vi tenker oss en optimal fremtidig handleopplevelse i en fysisk butikk ville den kanskje være slik:

Før jeg kommer inn i butikken har den registrert at jeg er på vei inn og har gitt meg de beste tilbu-dene basert på min tidligere kjøps-historikk. Med mobilen i hånda er produkt, lager og prisinformasjon tilgjengelig, hvor jeg raskt kan sam-menlikne pris og varebeholdning med konkurrenter, og få innspill fra

mine venner og familie om jeg bør kjøpe produktet.

Når jeg har valgt å kjøpe et pro-dukt gjennom både å ha blitt inspi-rert av omgivelsene, og fått service i verdensklasse skal check-out i kas-sa med mobilen være enkel, uten kø og med mulighet for hel- eller delbetaling. Før salget er avsluttet har jeg fått gode forslag om mers-algsprodukter som er skreddersyd-de etter mine behov, da butikken kjenner meg som kunde. Når jeg forlater butikken etter å ha gitt en ”smiley” på mobilen, skal jeg kunne velge om jeg ønsker å ta med meg varen, eller få den hjemkjørt slik at

produktet er utenfor min adresse før jeg kommer hjem etter resten av handleturen.

Tre trenderBasert på forventet kundeopplevel-se har jeg plukket ut følgende tre trender jeg tror har betydning for morgendagens butikker i norsk va-rehandel:

Tilhørighet Vi mennesker er, om vi vil eller ikke, flokkdyr som tiltrekkes

felleskap hvor ”mine interesser” er i høysetet. Gode kundeklubber og so-siale medier blir fortsatt viktig hvor interaksjon med merkevarer, tilbud og kompetanse blir vesentlig.

PersonaliseringI dag er ikke innsamling av ”big data” lengre noe problem,

men få aktører bruker den informa-sjonen godt nok for å oppnå høy konvertering. Personalisering hand-ler om å gjøre informasjonen genu-in, slik at den i mindre grad oppleves som generisk salgsinformasjon. Når forbrukeren opplever gode løsnin-ger som for eksempel Netflix og Spo-tify, forventer de dette også av andre

aktører, på tvers av bransjer og ka-naler. Viktig å understreke at dette ikke bare handler om teknologi, men kan være noe så enkelt som at noen husker navnet ditt i kassa på Rema 1000.

Analog teknologi og «in-store»-opplevelser er fortsatt viktigst

Jeg mener at alt for mange ak-tører i norsk varehandel

glemmer at det som faktisk skjer i den fysiske butikken, trumfer tek-nologi. Det er likevel samspillet mellom analog- og digital teknolo-gi, kombinert med kundeservice i verdensklasse som er oppskriften til suksess. Klarer du å skape en wow-følelse, både i den fysiske bu-tikken og på nett, er du på god vei.

For å konkludere så har vi kommet dit at kundene i dag vil ha det de vil ha, når de vil ha det, på den måten de vil ha det. Når vi i tillegg har gått fra å delta i et kretsmesterskap til et verdensmesterskap, må vi hver eneste dag jobbe for å være kundens førstevalg da konkurrentene bare er et klikk unna.

Lykke til med fremtiden. ■

Fremtidens retail

Det er blitt skrevet svært mange artikler om varehandelens fremtid, og det vi alle er enige om er at handelen, som alle andre bransjer, er i endring. Det som driver endringene er i stor grad forbrukernes endrede kjøpemønster, som setter helt nye krav til dagens butikker. Varehandelen må tenke nytt, endre kjente

forretningsmodeller og justere sin kommunikasjon og kundeopplevelse.

LES MER PÅ BUSINESSNORGE.NO

Resirkuler gjerne avisenFølg oss på facebook.com/MediaplanetNorge @MediaplanetNO @Mediaplanet_no

Prosjektleder: Elina Eliassen ([email protected]) Adm.dir.: Sebastian Keta Redaktør: Emma Wirenhed Forretningsutvikler: Ørjan Åsmul Designer: Vratislav Pecka Distribusjon: Finansavisen, Mars 2018 Trykkeri: Schibsted Trykk Mediaplanet kontaktinformasjon: Tel: 22 59 30 00 E-post: [email protected] Forsidebilde: Andreas Reutz

Enklere og mer oversiktlig bilhold til en lavere kostnad

Tlf: 02886 | www.autoplan.no

EkspertpanelSlik vil digitaliseringen påvirke aktørene i retailbransjen

s.4–5

Den Store RetaildagenDen store fag- og festdagen for annonsører og byråer.

s.14

På nettHva er det egentlig som gjør at du stikker innom én bestemt butikk eller beveger deg rundt i butikken i et spesielt mønster? Les mer på businessnorge.no

FOTO: THINKSTOCK FOTO: TOR LIE FOTO: THINKSTOCK

I DENNE UTGAVEN

Slik lykkes handelen med lønnsom vekst

Leif Bache-MathiesenBransjedirektør Handel, i NHO Service og HandelFOTO: BAARD FIKSDAL, INFORMASJONSSJEF, NHO SERVICE OG HANDEL

Din partner på hardware!

datafangst. rfid. retail. produktmerking. etiketter. software-løsninger.LEXIT GROUP NORWAY AS / Trondheimsveien 64 / N-2040 Kløfta / Telefon: +47 63 98 40 80 / E-post: [email protected] / www.lexit.no

Lexit Group er en skandinavisk totalleverandør med solid erfaring etter mange år i bransjen. Vi tilbyr kvalitetsprodukter fra de store leverandørene og utvikler egne software-løsninger – alt for å hjelpe din bedrift med å bli mer lønnsom og effektiv. Vi har ekspertene, løsningene og en lang rekke suksesshistorier du kan dra nytte av. Ta kontakt med oss for en prat som kan lønne seg.


PANEL

Slik blir fremtidens handel

Hvordan tror du digitaliseringen vil påvirke aktørene i retailbransjen?

På mange måter. Først og fremst må man fjerne skillet mellom digital og fysisk butikk. For kunden er det bare én butikk, og den må fungere både på mobil og i butikken. Å ha kontroll på hele kundereisen, på tvers av alle kanaler, blir nødvendig i en verden hvor illo-jale kunder belønnes med lavere priser (gjennom for eksempel Prisjakt).

Teknologi i den fysiske butikken vil ha to hovedfunksjoner: Å skape nye kundeopple-velser som gir wow-faktor og økt kjøpelyst (for eksempel magic mirrors), og å utføre ru-tineoppgaver som de ansatte gjør i dag, slik at selgere i fremtiden kan bruke mer tid på å møte kundene, yte service og synliggjøre fagkompetanse.

Teknologi i den digitale butikken vil først og fremst handle om logistikk i de nærmeste

årene. Hvordan kan kunden få levert varen så raskt som overhodet mulig, etter klikket på kjøpknappen – uten at fraktkostnaden spiser hele marginen til butikken. Det er her «skoen trykker» aller mest akkurat nå.

Hva tror du de største utfordringene vil bli for at butikkene skal være konkurransedyktige nå og i fremtiden?

I tillegg til investeringer i teknologi, som er nødvendig for å ikke bli hengende etter i en verden hvor kundene forventer sømløse kun-dereiser på tvers av kanaler, må det også in-vesteres i menneskene. Den fysiske butikken har sin aller største fordel i at man kan møte mennesker og se de faktiske produktene. Men den fordelen har ingen effekt om man ikke utnytter den langt bedre enn det som er nor-malt i dag. Hvis den fysiske butikken ikke har produktet på lager, og mennesket man møter kun er en forlengelse av kasseapparatet, ser man sannsynligvis aldri kunden igjen. Gode møter mellom mennesker blir like viktig som teknologi i fremtidens butikk. Derfor må le-dere i varehandelen ta rekruttering på alvor, få inn de beste butikksjefene og bygge stolt-het rundt det å jobbe i butikken.

Det er mye snakk om kunstig intelligens og hvordan dette vil bli større. Hvordan tror du kunstig intelligens vil påvirke bransjen fremover? Og tror du dette vil bidra til å skape bedre handleopplevelser?

Kunstig intelligens påvirker allerede va-rehandelen på mange områder, og flere skal

det bli. Jeg tror kunstig intelligens har sin viktigste rolle i kulissene, hvor kundene ikke merker at det er kunstig intelligens inne i bildet. Når nettbutikken «gjetter» hvilke varer kundene kan komme til å kjø-pe i tillegg. Eller kundens spørsmål til kun-deservice blir besvart av en chatbot. Eller kunden mottar et nyhetsbrev hvor alle pro-duktene som er på tilbud er produkter du er interessert i. Forecasting som sikrer opti-malisering av innkjøp og lagerhold. Det er ikke i nærheten av bra nok enda, men vil utvikle seg raskt.

I møtet med kunden i den fysiske butik-ken vil trolig AR (augmented reality) bli viktigere enn kunstig intelligens, ved at man for eksempel kan sette butikkens pro-dukter inn i et bilde av sin egen stue, eller se seg selv i et «magisk speil» hvor man prøver make-up eller klær uten å faktisk ta de på. Men kunstig intelligens og AR er ba-re noen av mange verktøy. Alt vil til syven-de og sist handle om den totale kundeopp-levelsen. Det hjelper ikke å ha verdens bes-te AR-app hvis ikke menneskene i butikken klarer å bruke den til noe positivt i møtet med kunden.

Sigurd Herrlin Sørensen CEO – Owner - Adviser -

Energizer, Retail Energy AS – Retail Consult AS – SeeYou AS - Retail

Production ASFOTO: RETAIL ENERGY

Lurer du på hvordan handelen er rustet for fremtiden? Hva skjer i bransjen om ti år? Ekspertene i retailbaransjen gir deg svar på dine spørsmål.

Hva tror du kommer til å bli de største utfordringene med fremtidens betalingsløsninger?

Jeg tror vi må akseptere at Norge er et lite land, og når nye betalingsløsninger blir lan-sert har vi sett en tendens til at adapteringen tar tid. Når store internasjonale selskaper kommer med nye betalingsløsninger tror jeg dette kun vil lykkes dersom betalingen kan gjennomføres på eksisterende infrastruktur, slik som en kortterminal. Vi ser at vi gjen-nom vårt eget kassasystem, Frontline Sys-tems, stadig må gjøre vurderinger av fore-spørsler på nye tjenester og løsninger rela-

tert til betaling. Så lenge disse tjenestene ikke er basert på en standard eller har et stort nok volum, faller disse ofte gjennom. Ved lansering av en ny betalingsløsning som alle bruker vil alle kassasystemer måtte vur-dere en implementering.

Hvilke fordeler tror du digitaliseringen vil ha for fremtidens betalingsløsninger?

Digitaliseringen vil hjelpe forbrukeren til å bruke de tjenestene og bonusprogrammene kunden faktisk ønsker på en enklere måte. Jeg har liten tro på at kundene ønsker fire kaffekort og ti apper. Gjennom betalingstje-nestedirektivet, PSD2, tror jeg vi vil se en eta-blering av selskaper som vil håndtere bonus-programmene til forbrukerne, og at vi da vil få en maktforskyvning fra dominerende bonus-program til tjenester som håndterer flere av disse i en løsning tilpasset forbrukeren. Om noen år frem i tid tror jeg ikke vi kommer utenom blockchain og en eller annen form

for kryptovaluta. Skal dette fungere som «alle-mannseie» i Norge må denne reguleres av myndighetene og låses opp mot en kjent va-luta, og ha klare fordeler som for eksempel transaksjonskostnader.

Hvordan tror du digitaliseringen vil påvirke fremtidens betalingsløsninger, og hvordan vil vi betale for våre varer om ti år?

Selv om det skjer mye på innovasjonssi-den på betalingsløsninger har den nye kas-sasystemloven gitt veldig klare begrensnin-ger på hva som er lov og ikke. Loven trer for fult i kraft 01.01.19 og det er per i dag ingen-ting som tyder på at det vil komme endringer her. Alle salg over disk må fort-satt skje gjennom et kassapunkt. Selv om store aktører som Apple, Google og Face-book har sine betalingsløsninger, så vil de ikke komme utenom denne loven. Jeg tror da betaling om ti år vil være tilnærmet lik den vi har i dag, men at betalingskortene erstattes med andre kilder som en mobilte-lefon, klokke eller tilsvarende identifise-ring. Vi vil se enda mer selvbetjening og an-dre effektiviseringsløsninger som vil redu-sere bemanning og transaksjonstid.

Margrethe Lovise Cavolli Leder betalingsløsninger og kassasystemer, OfficeLink

FOTO: PREBEN HUNSTAD

Ekspertpanel:

ANNONSE BUSINESSNORGE.NO 5DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Fargerike er Norges største fargehandel. Kjernen i virksomheten er å tilby en perfekt blanding av fagkunnskap og estetisk kompetanse. Årsomsetningen på ca. 1,5 milliarder kroner kommer ikke av seg selv, men fra kontinuerlig hardt arbeid også med forbedringer.

KREMMERÅND OG NYSGJERRIGHET– Før fikk nøkkelpersoner i butikkene sammenlignbare data 2-3 ganger i året. Nå får de det hvert 15. minutt, sier Christopher Honningsvåg som er leder for kjedesystem og forretningsanalyse i kjeden. Han fortsetter:– Grunnlaget for å bruke dataene er kremmerånd og en god porsjon nysgjerrighet. Her kan vi bevege oss rundt omkring, drille ned til den minste artikkel og komme til kjernen av de fleste problemstillinger - helt uten spesial-kompetanse

Systemet er norskutviklede Seebrite fra retail business intelligence-spesialistene September BI. Det vet brukerne

knapt om, fordi verktøyet er designet i samsvar med Fargerikes designhåndbok og heter LOS internt.

En massiv business intelligence-motor kverner om data fra POS, ERP og andre kilder til enklest mulig beslutningsgrunnlag for brukerne.

INSPIRASJON TIL BESLUTNINGER– Noen viktige KPI-er dukker opp på forsiden av telefon og PC. Men, butikkene er forskjellige og alle har sine ting å jobbe med. Med BI-systemet er tanken at folk skal gå aktivt inn for å se hvordan det går hos dem selv og med sammenlignbare butikker. De skal rett og slett få noe å tenke på i forhold til å gjøre kundene mer fornøyde og forretningen enda bedre, sier Honningsvåg.

Også kjedesamlinger og andre tre� har fått et ekstra lø� etter at BI-systemet ble innført.

– Nå kan alle utveksle erfaringer basert på solid faktagrunnlag. Det er spennende og inspirerende, sier han.

FARGERIKE GIR BUTIKKLEDELSEN NOE Å TENKE PÅ

www.septemberbi.noR E TA I L B I

Ring eller send SMS til Øyvind Stige på 95 82 44 30 for mer informasjon Se også septemberbi.no

Rett i smarttelefonen har butikksjefene og andre nøkkelmedarbeidere i Fargerike et business intelligence-verktøy fra September BI som hver dag hjelper dem til å stille seg spørsmålet: Hvordan kan jeg gjøre dette enda bedre?

Business intelligence-løsningen til Fargerike brukes med pekefinger og gir butikkledelsen fakta som grunnlag for forbedringer.

Fra referanselisten:

NILLE, VARNER, G-SPORT, BRILLELAND OG XXL

Validus Engros jobber for enkel og effektiv vareflyt innenfor helse og helsekost. For å få dette ekstra godt til, ble grossisten også informasjonsgrossist med egen portal for kunder og leverandører.

– Ved hjelp av mer og presis in-formasjon kan alle gjøre jobben sin enda bedre, mener daglig le-der Ole Eivind Svendby i Validus Engros som fra Mjøndalen leverer produkter innenfor helse, hel-sekost og kosmetikk til helse-kostforretninger, apotek og noen større virksomheter.

Enklere uthentingInformasjonen hadde grossisten mye av. Litt her og litt der, knyttet til datasystemer som forskjellige medarbeidere i Validus hadde ulik ekspertise på.

– Vi ønsket å gjøre informasjons-uthentingen mindre personavhen-gig og enklere, forteller han.

Behovet førte Validus til Septem-ber BI som jobber med retail busi-

ness intelligence (BI) og som satte opp en portal basert på sitt selvfor-klarende Seebrite-system.

– Med Seebrite-portalen vår smører vi i realiteten prosessene og samarbeidet. Leverandørene er avhengig av butikkene og bu-tikkene er avhengige av leveran-dørene – og vi i Validus av dem alle, sier Svendby.

Leverandører og kjeder følger medFor leverandørene er egentlig ikke salget inn til Validus det viktige, men derimot salget ut fra grossisten. Fra før måtte le-verandørene kartlegge salget ved direkte kontakt med butikkjeder, enkeltbutikker og grossisten. Nå viser portalen dette 24/365. De kan bruke informasjonen til å sikre grossisten mot å gå tom, op-timalisere kapitalbinding, sørge for tilgjengelighet for ulike varer ut i fra sesongvariasjoner i om-løpshastighet, drive kampanje-planlegging med mer.

De får dessuten sortiment-sjekk, se nøkkeltall (også gra-fisk) og kan drille seg nedover i varehierarkier. De kan se hva en kjede har kjøpt inn, hvilke butik-ker i kjeden som har kjøpt, hvor i landet varene er gått og få mye annen finformasjon som i neste omgang kan brukes til prognoser, planlegging og støtteaktiviteter overfor salgsleddet.

Kjedene kan se om alle butikke-ne inkludert franchisetakere har gjort innkjøp helt ned til det min-ste produkt. De kan se leveranse-grad, lagerstatus, leveringsstatus, finne komplementære varer der-som noe er i rest, melde behov til grossisten for eksempel forut for kampanjer og en hel del mer.

Følger opp KPI-er interntInternt blir portalen brukt aktivt for å følge daglige, ukentlige og må-nedlige KPI-er. Også her drar bru-kerne nytte av at all informasjon er på ett sted, er oppdatert og gir et enhetlig og felles beslutnings-grunnlag på tvers av funksjoner og systemer. ■

Validus Engros ble informasjonsgrossist

Av Christian Sømme

SPONSET ARTIKKELHvordan går salget

av en vare? Hva selger og hva

selger ikke? Hva er salgsprognosen?

Har grossisten varene på lager eller

erstatningsvarer? Hvor er varene? Slike

spørsmål behandlet Validus Engros

tidligere manuelt, men leverer i dag svarene

gjennom sin egen portal med Seebrite

fra September BI som motor.

– Ved hjelp av mer og presis informasjon kan alle gjøre jobben sin enda bedre, mener daglig leder Ole Eivind Svendby i Validus Engros.


INSPIRASJON

Convenience er den nye digitale valutaenInnovasjon og digitalisering i handel utvikler seg stadig fortere. Aktører som tradisjonelt har dominert lange og komplekse verdikjeder, går rett og slett konkurs. Toys R Us i USA og Tilbords i Norge er kanskje noen av de mest synlige ofrene, men det finnes mange.

Tradisjonelt har butikkene basert sin forretningsmodell på fem for-skjellige faktorer:

PlasseringSkalaKunnskap og serviceKundelojalitetPartnerskap basert på dominans og størrelse

Alle disse faktorene har mistet mye av sin betydning som kon-kurransefortrinn. Ved hjelp av smart digital design og maskin-læring, blir convenience valutaen kunden forventer. Dette tvinger frem nye forretningsmodeller basert på tre fenomener: Abonne-ment, digitale assistenter, og nye partnerskap.

Smarte hjelpemidlerTa Stitch Fix, for eksempel. Den-ne ferske online-stylisten sender med jevne mellomrom klær, sko og tilbehør til sine abonnenter. Du må ikke sette deg foran en skjerm og bruke tid på å bestille en gang. Ved bruk av maskinlæ-ring velger Stich Fix klær som de vet du vil like og betale for.

Amazon, på sin side, er i ferd

med å gjøre smarttelefonen og PCen nesten gammeldags for handel. Deres digitale assistent Alexa gjør det mulig å bruke stem-men til å søke og bestille varer fra hvor som helst hjemme hos deg. Men varene du får kommer fra katalogen som Amazon velger

for deg, til og med når det gjelder fersk mat. I USA selger Amazon flere av sine egne Amazon-batte-rier enn Duracell gjør.

Nye partnerskap dannesAmazon i Spania kjøper fra lokale markeder og leverer til kundene. Hvis man spør Siri, den digitale assistenten fra Apple, om en god sportsbutikk, vil Siri bruke den di-gitale anbefalingstjenesten Yelp. Det vil gi deg et svar som inklude-rer hvor butikken er, og hvor for-nøyde kundene er med den.

Norske retailere må tenke con-venience, eliminere friksjoner og danne partnerskap som øker verdien for kunden. I Norge har Komplett åpnet markedsplass for tredjeparter. Dette må være bare begynnelsen. ■

Av Salvador Baille

Salvador BailleDaglig leder i Intelis, et rådgivningsfirma

innen innovasjon, teknologiledelse og forretningsutvikling. Han er også

ekstern foreleser innen innovasjon og forretningsutvikling ved Høgskolen i Østfold og styremedlem i Connect

ØstlandetFOTO: SNORRE BRYNE, MEDIALAB

«Norske retailere må tenke convenience, eliminere friksjoner og danne partnerskap som øker verdien for kunden.»

FOTO: GETTY IMAGES

CRMERP

POSWiFi

Bring Your Own Data

Open Data

Professional Data

Geo Data Social Media

Real TimeIOT

Omni ChannelResponse Data

Web Commerce

Digitalt skredvarsel til retail-bransjenTenk om du hadde tilgang til all relevant data som fi nnes? Hvilket produkt ville du selge? Til hvem? Hvor skal du selge det og når?

– «Bring Your Own Data», sier vi til våre kunder, og det er en grunn til akkurat det, sier konsernsjef Bjørn Forslund i Target EveryOne.

Retail-kunder sitter på betydelig data om sine kunder, men som ikke alltid er så enkelt å sammenstille på en smart måte. Kundedata bør brukes med solid kunnskap, for å eff ektivisere markedsføringen og kommunikasjonen med kundene.

Kundedata for å eff ektivisere markedsføringI forhold til markedsaktiviteter mot individer trenger du å ha rettigheter for å kunne kommunisere. Dette løses i dag ofte gjennom etablering av egne kundeklubber.

– Du må spørre om retten til å kunne kommunisere med kundene, sier Forslund. Han sier dette gjelder også CRM-data til personalisering og segmentering. Ved såkalt segmentering deles kundedata opp i målgrupper og segmenter. Dette kan være enkle segmenter som baserer seg på kjønn, bosted og alder.

– Da kan du kommunisere mer spisset mot f.eks. «kvinner 30+ i Oslo», sier Forslund. Han sier at fl ere bruker POS-data, som er unike forbruksmønstre fra salg på kassen. Når du sammenstiller

disse to datakildene blir relevansen mot kunden mye bedre.

– Når du dropper disse to enkle datakildene mister du folk på veien, sier Forslund. Han sier at fornavn brukes ofte i personaliseringen og dette styrker kunderelasjonen.

– Timing for kommunikasjon er undervurdert. Her kan du bruke POS-, WiFi-, Beacon- data og GEO-lokasjon for målrettet kommunikasjon mot kundene i spesifi kke situasjoner og basert på historiske bevegelsesmønstre, sier Target EveryOne-sjefen.

Big data innsjø – fremtidskonseptTenk hvis bedriftseiere kunne samle alle sine kundedata og komplementere med off entlige data som f.eks. yr.no, og profesjonelle data som Bisnode.no. Deretter kan innsikten kombineres med kartdata, og samkjøres mot profi ler på sosiale medier.

Da hadde du en stor «innsjø» med data. Tenk at disse datakildene er store fi sker.

– Å fi ske i en slik innsjø må være den rene lykke for en fi skeentusiast, sier Forslund. Det er dette som kalles avansert segmentering. Dette gir muligheten til å skape dynamiske segmenter med atskillige fl ere fi lter enn kjønn, bosted og alder. Forslund tror at fremtidens segmentering er basert på maskinlæring og artifi siell intelligens.

– Enkelt forklart baserer maskinlæring seg på å fi nne mønster i datamateriellet, sier han og legger til at den artifi sielle intelligensen foreslår egne segmenter og bestemte «riktige» tidspunkter for kommunikasjon basert på maskinlæringen. Det må en «ny» teknologi til for å håndtere disse enorme datakildene.

Kommunikasjonskanaler Nesten hvert år kommer det nye kanaler som benyttes for å nå ut til mennesker.

– Kanalene har ulike bruksmønstre mht. hastighet, pris, alder mv., sier Forslund. En aktør i retail-bransjen må beherske fl ere kanaler for å nå ut med sitt budskap.

– Vi vet med hundre prosent sikkerhet at de ulike kanalene gir ulik eff ekt og det er

veldig viktig kunne forstå og analysere eff ekten, sier Forslund og legger til at å blindt sende ut samme melding på alle plattformer fort oppfattes som spam – og folk hater spam.

– Vi hjelper virksomheter med å strukturere sine egne kundedata, vi vasker listene og gjør materialet formålstjenlig til bruk i målrettet kommunikasjon, sier Bjørn Forslund.

Target EveryOne tror nøkkelen til fremtidens retail ligger i å kommunisere relevant budskap til rett person, i riktig kanal og til riktig tid.

– Dette er et digitalt skredvarsel til retail-bransjen og investering i ny teknologi må til for å løse fremtidens utfordringer, sier konsernsjef Bjørn Forslund i Target EveryOne.

Blir nordmannTargetEveryone er spesialist innen multikanal en-til-en markedsføring. Det er notert på NASDAQ First North på Stockholmsbørsen, og skal parallell-noteres på Mercury Markets i Oslo. Det henter 50 millioner kroner i en sprednings-emisjon i april med Sparebank 1 Market som tilrettelegger. TargetEveryone har brukere i 92 land, og kontorer i Sverige, Norge, Nederland, India, Belgia og USA.

1 to 1 marketingwww.targeteveryone.com

Bjørn Forslund konsernsjef i Target EveryOne


– Min første reaksjon var vel noe sånt som “skal jeg komme med egne klær, slik som Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang? Er det virkelig noen som har lyst til å kjøpe klær med mitt navn?”, forteller hun og ler.

Tilbudet kom etter VM i Holmen-kollen i 2011, og etter å ha tenkt seg om og snakket med familie og ven-ner fant hun ut at hun hadde lyst til å gå for det.

– Jeg synes klær og mote er vel-dig spennende og gøy. At jeg nå fikk muligheten til å utvikle de klærne jeg selv synes mangler i sportsverdenen, så jeg på som en

unik mulighet. Vi startet med å lansere fargerike og fine hansker og votter. Dermed ble starten «Jo-haug-hansken», som varte i fire år, før jeg i mars 2015 ble del av Acti-ve Brands-familien som har andre sterke merkevarer som Kari Traa og Dæhlie.

I november 2015 lanserte hun sin første helårs treningskolleksjon. I dag eier hun halvparten av aksjene i merkevaren «Johaug», men hvor mye har hun egentlig med arbeidet og selve prosessen å gjøre?

– Først og fremst er det en veldig stor fordel at jeg trener så mye som

jeg gjør, for jeg bruker stort sett kun mine egne klær til trening. De får virkelig kjørt seg, og jeg merker fort hva som fungerer, hva som mangler, og hva som kan forbe-dres, forklarer hun.

Verdiene doblet etter dommenDopingsaken og utestengelsen har gjort at hun det siste året har vært en aktiv bidragsyter også på andre arbeidsområder.

– Siden jeg nå har hatt mye mer tid enn hva jeg har hatt tidligere, har jeg fått bli en del av prosessen, fra planlegging av ny kolleksjon,

tegning, testing, innsalg til butik-ker, markedsføring og så videre. Å være en del av dette teamet har gitt meg mye god energi det siste året, og jeg lærer masse, og utvikler meg

som menneske. Active Brands har stått rakrygget sammen med meg gjennom alt som har skjedd. Den støtten har vært uvurderlig.

Vinteren 2016, sesongen som var Johaugs siste før dopingsaken, var hun den overlegent beste lang-rennsløperen.

22. august 2017 ble det offentlig-gjort at hun ble ilagt en staff på 18 måneder etter å ha avgitt en posi-tiv dopingprøve for det forbudte stoffet clostebol etter bruk av en leppekrem, året før. Dommen fra-røvet hun blant annet muligheten for OL-deltakelse. 18. april opphe-

Da Therese Johaug fikk tilbud om å starte sin egen merkevare, var hun usikker på om noen i det hele tatt ville være interessert i å kjøpe klær med hennes navn på.

God gli for

Av Lisa Mathilde Donoghue Foto: Privat

«Jeg var veldig redd og bekymret for at dommen skulle gi en negativ effekt for merkevaren, men heldigvis kan det se ut som det ikke er tilfellet.»

Islandspesialisten ...med hjerte for Island!

Styrk samholdet i gruppen og kombiner arbeid med en uforglemmelig felles opplevelse på Island.Vi skreddersyr reiser for grupper til Island, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

www.islandspesialisten.noE-post: [email protected] Tlf.: 69 01 78 80

• ledermøte • styremøte • firmatur • teambuilding mm.Opplev Island

INSPIRASJON

«Johaug»

ANNONSE BUSINESSNORGE.NO 9DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ves utestengelsen, og i november gjør hun comeback i skisporet.

– Jeg var veldig redd og bekymret for at dommen skulle gi en negativ effekt for merkevaren, men heldig-vis kan det se ut som det ikke er tilfellet. Vi har hatt en utrolig god vekst det siste året. Vi får stadig nye kunder på kryss og tvers av landet, og hører at mange etterlyser «Jo-haug» i butikk. Nettsidene våre har hatt mer enn en dobling siden i fjor, så det har i alle fall ikke påvirket i negativ forstand. Så det er veldig moro, og litt beroligende, sier ski-løperen.

Ser fremoverSelv om hun snart er tilbake på snøen, vil hun ikke ligge på latsi-den med arbeidet med merkevaren. Også den vil gli raskt videre.

– Vi lanserer to nye kolleksjoner per år, så her er det full rulle med designmøter, salgsmøter og fotos-hoots. Det kommer masse fint i den nye vår- og sommerkolleksjonen fra og med mars, også kommer det en fantastisk kul kolleksjon til vinte-ren, så det er bare å glede seg.

Med mål om å bli «the world’s most feminine hardcore sports-wear brand», og også med en drøm om å nå utlandet, må merkevaren alltid jobbe med å opprettholde in-teressen til en stadig mer kresen kundegruppe.

– «Johaug» tilfører noe nytt til markedet og henvender seg til litt andre jenter. «Johaug-jenta» er mål-rettet, tøff og feminin på samme tid. Hun er ikke nødvendigvis den raskeste i sporet eller på mølla, men liker den gode følelsen trening gir. Hun er opptatt av mote og liker en sofistikert, sporty og feminin stil.

– Det her er jo ikke helt mitt fag-felt, men jeg vet at det er tøff kon-kurranse der ute, så her gjelder det å være «up to date» på siste nytt for å være best i klassen. «Johaug-jenta» er først og fremst digital, så vi satser for fult på å skape innhold som en-gasjerer og involverer kundegruppa vår. Både hva gjelder web og sosiale medier, avslutter Johaug. ■

Merkevaren: I november 2015 lanserte Therese Johaug sin første helårs treningskolleksjon. I dag eier hun halvparten av aksjene i merkevaren «Johaug». FOTO: XXXXXXXXX

Les mer på businessnorge.no


INSPIRASJON

Den som vil lykkes med netthandel må ha et godt logistikksystemHvis du vil gi kundene en god handleopplevelse bør du ha et logistikksystem som klarer å levere de tjenestene som kundene vil ha når de handler på nett. Systemet bør også være skalerbart og fremtidsrettet slik at det er enkelt å gjøre endringer etterhvert som trender, ønsker og teknologi forandrer seg.

- Netthandelen øker enormt over hele verden og mange av de vare-ne vi kjøper i Norge bestilles fra utlandet. Det kan være utfordren-de for norske retailere, særlig når for eksempel Amazon begynner å fokusere på vårt marked, sier Karl Henning Kalvø som er produksjef i Driw.

Det er langt fra noen tilfeldighet at Amazon har blitt verdens stør-ste nettbutikk. De har et enormt vareutvalg og tilbyr en god logis-tikkopplevelse:

- De oppgir alltid en riktig behold-ning når du søker på varen, de er også veldig flinke til å oppgi et presist tidspunkt for når du kan forvente å motta varen. Disse tin-gene er helt essensielle for en god handleopplevelse, men forhold som mange nettbutikker ikke har klart å løse på en måte som er god nok, fortsetter Kalvø.

Skiller butikk og nettNoen gjør et skille mellom hva som er varebeholdningen i bu-tikk og hva som er beholdningen i nettbutikken.

- Da kan du oppleve at varen er utsolgt fra nettlageret, men at den finnes i en av butikkene. Det hjel-per lite hvis du ikke får opp et alter-nativ der du kan få varen tilsendt fra den butikken som har den på la-ger. Slik vi ser det bør det ikke spille noen rolle for kunden hvor varen befinner seg. Grunnen til at mange har dårlige løsninger på dette er at de mangler et skikkelig logistikk-system, fortsetter han.

- Man kan gjerne ha flere lagre, både sentralt og butikklagre, men da bør man også ha et moder-ne logistikksystem som gir hele oversikten, riktig beholdning, og muligheter for kundene å bestille. Det bør også ha gode sporingsmu-ligheter slik at kundene kan spore varen i sanntid.

Fremtidsrettede løsningerDe som skal starte nettbutikk i dag bør finne leverandører som kan levere fremtidens løsninger basert på moderne teknologi.

- Man bør velge systemer og leverandører som er det vi kaller ”future proof” og som vil takle den reisen som ligger foran oss. Er man i en start-up-fase, er det viktig å velge løsninger som det er enkelt å skalere opp. For eksem-pel starte løsningen med enkel lagerstyring der mennesker pluk-ker varer, men med mulighet for å skalere raskt hvis man trenger plukkroboter eller transportmo-duler som skal administrere flere varebiler. Man må også sørge for å skaffe systemer som kan kommu-nisere enkelt med hverandre, da kan man velge de beste løsninge-ne modulbasert. Best nettbutikk, best HR-system, best lagersystem, men få dem til å spille sammen i én ERP-løsning, forklarer Kalvø.

Internet of Things (IoT) vil også spille en større rolle innenfor logis-

tikk i fremtiden, for eksempel med sensorer som måler temperaturer på varer der kjølekjeden ikke skal brytes. Systemene bør derfor også ta høyde for å kunne koble til, lese av og behandle IoT-data.

- Moderne systemer kan op-timalisere ressurser på en helt annen måte slik at både antallet personer og biler blir tilpasset hva man trenger til en hver tid. De gir også mulighet for automatisering og robotisering, eller til å erstatte manuelle prosesser, for eksempel ved at ordresystemet snakker di-rekte med lageret, som igjen kom-muniserer sømløst med trans-portsystemet. Da kan man fjerne en rekke operasjoner som gjøres manuelt i dag. I tillegg kan et mo-derne system være det som skal til for å få fornøyde kunder, og det er kanskje det aller viktigste uansett hva slags butikk du driver, avslut-ter Kalvø. ■

Av Tom Backe

Teknologi: De som skal starte nettbutikk i dag bør finne leverandører som kan levere fremtidens løsninger basert på moderne teknologi. . FOTO: DRIW

Karl Henning KalvøProduktsjef i Driw

FOTO: DRIW

Les mer på businessnorge.no

Internett: www.rødekorsførstehjelp.no E-post: [email protected]

• Passer alle typer bedrifter. • Svært brukervennlig, med norsk tale.• Robust og vedlikeholdsfri. Tåler fukt og støv.• Den fremste teknologien innen defibrillering. • CE og FDA godkjent.• Markedets beste garanti på hele 10 år.

Hvem redder deg hvis du får hjertestans nå?

GAR

PCIT

Y.N

O

illus

tras

jons

foto

: shu

tter

stoc

k

Bestill i dag! Tlf: 56 12 37 00

Eks mva.NÅ 9.990,-Tilbudet inkluderer bæreveske.

Kampanjetilbud på Norges mest solgte

hjertestarter!

Hvert år dør mer enn 2500 personer i Norge av plutselig hjertestans. Mange flere kunne overlevd med en hjertestarter.

12 488 inkl. mva


Dersom du ønsker å samhandle med andre, må dere bruke samme system- og identifika-sjonsspråk.

Måten vi handler på har forandret seg mye. Vi kjøper like gjerne varer i en utenlandsk nettbutikk som på det lokale senteret, og dette handlemønsteret byr på nye utfordringer for de som driver butikkene.

Verden blir mindre, og det er viktigere enn noensin-ne at de som driver han-del snakker samme språk.– Når man skal samhandle

med andre, er dette av stor betydning. Om man tar identifikasjon av et pro-dukt som et eksempel, vil man med en felles standard, som GTIN, unikt kun-ne identifisere produktet, sier Wenche Holtet-Lid. Hun er Industry Develop-ment Manager i GS1 Norway.

Egne koderHvis alle har egne løsninger for å iden-tifisere sine produkter, vil man kunne oppleve at noen bruker samme ID på ulike produkter, noe som både kan være forvirrende og gi mye merarbeid.

– GTIN er en standard som brukes globalt, og det er viktig at alle bruker GTIN gjennom hele verdikjeden – fra produksjon til forbruker, sier hun.

Enkelt sagt er GTIN en unik pro-dukt-ID som brukes over hele verden. Alle varer som selges i dagligvarehan-delen har et GTIN, og de fleste varer i en faghandel har det også.

– GTIN er en ID som kan leses på for-skjellige måter – for eksempel ved hjelp av en strekkode, en QR-kode eller en RFID-brikke. Om en norsk merkevare-eier ønsker å selge klærne sine i et stort varehus i USA, bruker varehuset mest sannsynlig GTIN, sier hun.

Tenk fremoverVarehuset kan ifølge Holtet-Lid kreve at du har et GTIN på varen hvis de skal selge den. Dette er nemlig viktig for at produktet ikke skal forveksles med noen andres produkter.

– Driver du helt for deg selv kan du jo klare deg med egne nummer, men dersom du ønsker å samhandle med andre, må dere bruke samme system- og identifikasjonsspråk. Vi anbefaler derfor at man tidlig begynner å bru-ke GTIN. Det er mye enklere å bruke systemet fra starten av, sier hun.

Når virksomheten din har vokst seg større, vil nemlig jobben med å ta i bruk systemet bli mye større og helt nødvendig.

– Vi lever i en global verden, og det handles i dag på tvers av lan-degrenser og kanaler. Om du har orden på det grunnleggende tidlig, gjør dette deg godt rustet for frem-tiden, sier hun.

Viktig på markedsplasseneFor kanskje får du lyst til å selge varer på de store, globale markedsplassene, som for eksempel Ebay eller Amazon. Dette er markedsplasser som ønsker

at alle skal bruke GTIN.– Hvis flere vil selge den samme kjo-

len på markedsplassen, vil man ikke kunne fange opp dette dersom butikke-ne bruker egne varenummer, sier hun.

Den samme kjolen vil da kunne bli lastet opp på markedsplassen mange ganger med ulike bilder og ulik pro-duktinformasjon.

– Dersom alle bruker GTIN vil imidlertid markedsplassen se at det er samme produktet, og produktet kan bli fremstilt på en enhetlig måte. Som merkevareeier ønsker man jo at sitt produkt fremstilles på en be-stemt måte, sier hun, og legger til at GS1 i tillegg til Ebay og Amazon sam-arbeider med Google Shopping, Aliba-ba og Miinto rundt GTIN. ■

GTIN gjør deg rustet for fremtidenAv Katrine Andreassen

GTIN: En standard som brukes globalt, derfor er det viktig at alle bruker GTIN gjennom hele verdikjeden – fra produksjon til forbruker. FOTO: THINKSTOCK

INSPIRASJON

SPONSET ARTIKKEL

Wenche Holtet-LidIndustry Development Manager

i GS1 NorwayFOTO: JUNE WITZØE

FAKTA

GS1 Norway er en medlemseid og brukerstyrt, not-for-profit organisasjon som er medlem av den globale organisasjonen GS1. De utvikler, vedlikeholder og tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom handelspartnere verden over.

I dag er GS1 representert i 112 land, og over en million bedrifter bruker GS1s standarder. Enkelt sagt jobber GS1 for at bransjer skal bli enige om et felles språk som gjør det eklere å samhandle.

Dersom bedriftseiere ønsker å få på plass bedre forretningsprosesser, er dette noe GS1 kan gi råd om. De jobber med flere bransjer, og ser at ulike bransjer gjerne kan ha en del like utfordringer.

GS1 besitter mye kunnskap fra noen veldig effektive bransjer, og her er det mye overføringsverdi. Bransjene kan helt klart lære av hverandre.


Den store fag- og festdagen for annonsører og byråer

Den Store Retai-ldagen er er et-ter fire år godt etablert som en helhetlig fag-konferanse på

dagtid med prisutdeling på kvel-den. Konferansen i år blir i likhet med tidligere år en kombinasjon av inspirerende foredrag og lære-rike case.

– Under konferansen vil vi igjen rette søkelyset mot retail. Målet er at dagen skal inspirere til ny giv i retailbransjen, og vi vil ta opp noen av de viktigste emnene i bransjen i dag, sier prosjektdirektør i ANFO, Håvard Rønnevig Bakken.

ANFO er sammen med Kreativt Forum og Retail Energy arrangø-rer av konferansen, og med på la-get har de samarbeidspartnerne Bring, NHO Service og Handel og Penetrace.

Variert programDe siste årene har mye av fokuset under konferansen vært rettet mot butikkdød og det å drive fy-siske butikker, og årets konferan-se er intet unntak.

– Ole Johan Lindøe fra det nor-diske byrået Creuna skal holde foredrag om hvordan netthandel og globalisering spiser eksisterende forretningsmodeller for retail, og hva man må vite for å konkurrere mot de globale retailkjempene. Vi får også høre mer om VR og hvor-dan ny teknologi endrer retailopp-levelsen fra Cédric Guyot fra Kantar Consulting, sier han.

I tillegg blir blant annet miljø, vanens makt og hvordan reklame-bransjen kan nå den oppvoksende generasjon blant temaene.

– I løpet av konferansen vil vi også presentere tre relevante og in-spirerende case som ble sendt inn

til Retailprisen 2018, og de skal med egne ord få fortelle hva de har fått til, og hva de har tenkt for å komme dit, sier Bakken.

PrisutdelingFagkonferansen varer til klokken 16.00, og etter en tretimers pause er det klart for kveldsprogrammet. Dette består av en festaften med treretters middag samt prisutde-ling.

– Formålet med retailprisen er å hylle de beste retailjobbene som er gjort i året som er gått, men det er også et mål at disse skal bidra til læring og inspirasjon for andre, sier fag- og kompetanseansvarlig i Krea-tivt Forum, Aksel Sørbye.

Retailfaget omfatter salg av varer og tjenester, både gjennom fysisk distribusjon og e-commerce, samt en kombinasjon av disse. Konferan-sen er en viktig arena å være tilste-

de på for alle som jobber med detal-jhandel i Norge – både på kunde- og byråsiden.

– Totalt vil det bli delt ut priser i fem kategorier denne kvelden, i til-legg til ”Årets Retailer”, Brings DM-pris og ”Retail Innovation”-prisen. De innsendte jobbene vil blant an-net vurderes ut fra kreativitet og do-kumentert effekt, som salgsøkning, økning i markedsandel og økning i trafikk, sier han.

De fem kategoriene er:1. Integrerte retail-kampanjer2. Årets lansering3. Events4. Pakningsdesign5. Åpen klasse

ProgramDette er årets foredragsholdere:

Dorte Wimmer, director ved Re-

tail Institute Scandinavia.Cédric Guyot, CEO of Virtual Rea-

lity ved Kantar Consulting.Per Andersson, senioranalytiker

hos Handelens Utredningsinstitut.Kai Grieg Toyomasu og Petter

Gulli, hhv. CEO i Schjærven Rekla-mebyrå og partner i reklamebyrået Good Morning.

Sigmund Festøy, gründer og leder av PLOT markedsrådgivning.

Lars Erling Olsen, professor i markedsføring ved Handelshøysko-len BI.

Stine Nygård Sjølie og Chris Bernt, hhv. Markedssjef i Diplom is og konsulent og partner i We Are Li-ving.

Ole Johan Lindøe, director Expe-rience Commerce, Creuna.

Inspirasjon fra retailprisen 2018 – tre relevante og inspirerende case blant dem som ble sendt inn til Re-tailprisen. ■

Den Store Retaildagen er årets store event for annonsører og byråer. Den 19 april er det igjen duket for en helhetlig fagdag etterfulgt av festaften med utdeling av retailprisen.

TILLEGGSTJENESTER:

Installasjon, service og support,skylagring, finansiering

Låser & interiørLåser, gjesteartikler og interiør

HotellsystemerBookingsystem og nettbasert oppgavehåndtering

�

WiFi & ITInfrastruktur og service

TV-system & innholdTV-løsninger, digital skilting, cast til TV og kanaler

La Hoist Group vise deg hva fremtiden har å by på

Er ditt hotell forberedt på morgendagen?

Hoist Group • 23 24 37 50 • [email protected] • www.hoistgroup.com

INNSIKT

Av Katrine Andreassen

Håvard Rønnevig Bakken og Aksel Sørbye. Konferansen blir en kombinasjon av inspirerende foredrag og lærerike case. FOTO: TOR LIE

Ny eksklusiv hotellkjede i NorgePå få år har Unike Hoteller vokst fra å være en drøm til å bli en hotellsuksess. Hotellkonsernet består nå av fire eksklusive hoteller i Vestfold. – Hemmeligheten er å jobbe med hjertet og å gi det lille ekstra, røper hotelldirektør og gründer Morten Christensen.

J eg har hørt at Åsgårdstrand er en sommerby, men midt på vinteren er det vanskelig å forestille seg akkurat det.

Det hvite snøteppet fra dagen før har regnet bort i løpet av natten, og jeg parkerer som eneste bil på den islagte parkeringsplassen på baksiden av Grand Hotell i Åsgårdstrand. Hele resepsjonsområdet er tapetsert i delikate farger med matchende møbler og elegante lysekroner som kaster et behagelig lys. Store vinduer sørger for panoramautsikt til Åsgårdstrands gjestehavn, og jeg senker skuldrene og tenker at her kunne jeg lett blitt et par timer, eller til og med noen dager til. Nytt unikt hotellMorten Christensen er hva man kan kalle en hotelldirektør med stor D. Ulastelig antrukket i dress er han innom Åsgårdstrand på sin daglige hotellrunde. Som konserndirektør for egen kjede, Unike Hoteller, og hotelldirektør for snart fire hoteller, er det hekstiske dager. Da er

det en klar fordel at alle hotellene ligger innenfor en viss radius i Vestfold. – Hovedkontoret skal snart flyttes fra Stavern til hans nyste prosjekt i Sandefjord. I februar ble Anders Jahres praktvilla i Midtåsen i Sandefjord siste tilskudd i kjeden. Herskapshuset fra 1933 har flere rom intakte fra Jahres tid, i tillegg til et parkanlegg på 60 mål. – Det blir unikt og perfekt konseptmessig. Jeg gleder meg til å ta vare på denne eksklusive eiendommen og ser frem til å tilby både overnatting og bespisning i elegant stil, sier Christensen. Fokus på hotellopplevelsenMed over 15 års ledererfaring fra First Hotels, har Christensen god kjennskap til bransjen. Ved å investere i et eget hotell kunne han lage et nytt konsept som en motvekt til det standardiserte og effektiviserte. Fokuset vårt er på hvordan kunden skal få mest mulig ut av oppholdet og få en opplevelse, sier direktøren som legger mye kjærlighet i detaljene. Med

forbilder som de ærverdige, gammeldagse hotellene Savoy og Ritz, bruker hotelldirektøren mye tid på å innhente inspirasjon. I sine mange studieturer til utlandet henter han inn ideer til hvordan han kan gjøre hotellene sine enda mer elegante og unike. – Jeg har alltid med meg noe som inspirerer med hjem. Det kan være lukter og såper, ulike tapeter, materiale eller ideer til lyssetting. Christensen starter gjerne dagen med å sjekke hvilke rom som er booket. Om de beste rommene ikke er reservert, oppgraderer han automatisk for å gi gjestene det lille ekstra. Det føles jo som om gjestene kommer hjem til meg, og da vil jeg og vise frem den beste siden, sier han.

– Å få lov til å forme dette, er helt fantastisk. Hotelldrømmen min har utviklet seg og vokst. Med meg har jeg et fantastisk team som gir alt og jobber med hjertet, avslutter hotelldirektøren.

Tekst: Ingeborg Øien Thorsland

convenience: netthandel: gtin: viktig at det brukes ... · det er klart at norsk handel, for å...

Documents