Alt du trenger i én avis

KANSKJE NOE HER

ONSDAG 21. MAI 2014 DAGSAVISEN side 3ONSDAG 21. MAI 2014 DAGSAVISEN side 2

Spennende byutviklingHvordan og hvor skal Drammen vokse de neste årene?– Mesteparten av veksten vil trolig skje i bybåndet. Men vekst gir også mulighet for å supplere bydelene med boligtyper de mangler, utvikle aktivi-tets- og servicetilbudet og skape nye sammenhenger av uterom og fellesa-renaer.

Hvilken bydel kommer til å bli mest forandret?– Gulskogen har store transforma-sjonsområder. Men alle bydelene har utviklingspotensial og vil kunne oppleve store endringer.

Tettere i eller rundt sentrum?– Begge deler på hvert sitt vis: I Sentrumsplanområdet er det fortsatt plass til nye prosjekter som kan legge til rette for flere innbyggere og mer aktivitet. Tettere behøver ikke bety trangere, mørkere og dårligere. Elve-parken og Papirbredden er eksempler på tilrettelegging for tettere byliv på arealer som en periode hadde lite akti-vitet. Store områder rundt sentrum kan utvikles til byboligområder med tettere aktivitets- og rekreasjonstilbud enn de har i dag.

Hvis nytt sykehus havner på Braker-øya, hva skal/kan dagens sykehus-område brukes til?– Det er et stort og sentralt område med mange muligheter, men foreløpig er det ingen konkrete planer. Vestre Viken har sikkert sine ønsker. Mange drammensere er engasjert i dette. Bare denne uken har jeg møtt på en som snakket om hvor fint det kunne blitt med studentboliger i sykehusblokka og en annen som pekte på muligheten for å utvikle rekreasjonsforbindelsen mellom elva og åsen gjennom parken og sykehusområdet.

Det blir mindre grønt med Marienlys-

tutbyggingen, kan godsterminalens flytting fra Nybyen til Holmen bli en ny grønn lunge i bykjernen i stedet? – I tillegg til hallen bør Marienlystut-byggingen kunne bidra til økt tilbud av tilrettelagte utendørsarenaer for lek, sport og rekreasjon. Sånn sett har det ikke vært noe tema at utvikling på Marienlyst skulle gi behov for grønne erstatningsarealer i Nybyen eller andre steder, med unntak av friidrettsbanen som flyttes. Uavhengig av dette gir framtidig utvikling av godsterminalen mulighet for både ny bebyggelse og nye parkarealer.

Hvilken bok har betydd mest for deg?– «Walden», eller «Livet i skogene» av Henry D. Thoreau.

Hva gjør deg lykkelig?– Iver og glød i fint samarbeid, enten det er på tur, hjemme eller på jobb.

Hvem er din barndomshelt?– Pippi Langstrømpe.

Hva misliker du mest ved deg selv?– Jeg grubler for mye.

Hva gjør du når du skeier ut?– Går berserk i eksotiske grønnsak-butikker og lager altfor store mengder altfor arbeidskrevende mat.

Hva er du villig til å gå i demonstra-sjonstog mot eller for? – Det er lenge siden jeg har gjort det nå. Jeg pleier ytre meg på andre måter.

Er det noe du angrer på?– Ikke noe virkelig stort. Men stadig vekk noe smått.

Hvem ville du stått fast i heisen med?– Søsteren min.elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no

ELISABETH HELGELAND WOLD

nnn NAVN I NYHETENE

n Byplansjef

n Klar med konferansen «Hvordan ser din bydel ut i 2036?» på Papirbredden i dag

HILDE HASLUM

n Ehendae sin corati consequ iditatiam, consequae es voluptassit aciisti con-sedis atesti idellorerum natium a es aliquas sam, offictatiur?

n Is et quaectiossum restrum eaquae dolo ommossit aceate et fugitaqui voloreperum quaesti onseque et et ex-cerio ea dolum qui doloreium quatior uptist, torecus, omnimagnihil ipicta voles audiciis eatest molecti bernate venda est aut alibea dolut harum

ELISABETH HELGELAND WOLDtlf: 22 99 81 03mob: 408 65 050elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no

Værdata fra Meteorologisk Inst.

Oslo

Kristiansand

Stavanger

Bergen

Trondheim

Tromsø

Vær og dagtemp.

I morgen

5-dagers varsel

VARMEST

KALDEST

VÅTEST

NORGEI GÅR

OSLO I DAG

Kirkenes

Kautokeino

Hammerfest

Bodø

Brønnøysund

Trondheim

ÅlesundLilleh.

Stavanger

Kristiansand

BergenGeilo

Oslo

Tromsø

Sola

Månen

Flo & �ære i Oslo de neste tre døgn

Opp:Ned:

Opp:Ned:

Flo:Fjære:

m/s9

m/s4

m/s5

m/s4

m/s2

m/s5

16

15

13

12 14

11 17

15

17

1619

19

18

16

19

Kristiansund Lufthavn

Cuovddat-mohkki

Melsom

24.5

3.8

70.5

°C

°C

mm

2014-08-12 12:13:26

Produksjonsdato:

05:28

22:01

05:31

22:22

ManFre Lør Søn

05:33

22:47

05:36

23:18

05:38

23:55

21:13

11:06

09:17 10:08 11:04– – –– – –

21:38 22:31 23:3102:22 03:17 04:1314:42 15:36 16:32

21:10

12:31

21:07

13:51

21:04

15:06

21:01

16:12

Fre Lør Søn Man

19

19

17

18

15

9

18

19

15

15

15

10

15

15

15

15

18

12

15

16

16

16

18

14

16

17

15

15

16

15

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

Tir

03:01Dagen har blitt

korteresiden sommersolverv.

RONNY JOHNSENtlf: 22 99 81 02mob: 996 84 999ronny.johnsen@dagsavisen.no

PERNILLE VESTENGENtlf: 22 99 81 05mob: 915 67 262pernille.vestengen@dagsavisen.no

KATRINE STRØM, reportasjeledertlf: 22 99 81 06mob: 950 74 448katrine.strom@dagsavisen.no

@dagsmossdagblad

facebook.com/dagsavisenmossdagblad MOSS

nnn SKJER I DAG

#

GRUNNLAGT 1912

#MOSS

ABONNEMENT: 22 99 80 50 ANNONSE: 22 99 80 20 RETURADRESSE: Mediaconnect AS, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

TIPS OSS:

tipsmossdagblad

@dagsavisen.no

22 99 81 30

SENTRALBORD: 22 99 80 00

GRUNNLAGT: 1884 GRUNNLAGT 1905 GRUNNLAGT 1912

MØTEPLASS: På språkkafeeen legger bibliotekarene inn litt litteratur hver gang, gjerne en sang eller et dikt. FOTO: LIV-CHRISTINE HOEM

n LIV-CHRISTINE HOEM

Språkkafeen flyttet utMØTEPLASS: Siden nyttår har biblioteket samlet kvinner fra 30 ulike nasjonaliteter for å snakke om bøker, bli kjent – og bedre i norsk.

I forrige uke markerte de ansatte sesongens siste språk-kafétreff med å invitere delta-kere og frivillige ut i det grønne. Awolif Abdallah er én av mange kvinner som møtte opp i parken til en siste prat før sommeren.

– Språkkafeen er veldig bra, og dette er en fin dag. Kolleger jeg ikke har møtt på lenge er her – og det er mat og drikke. Og så ler vi masse, sier Abdallah og smiler bredt.

Karin Wang, som er frivillig, nikker bekreftende i et eneste stort smil:

– Ja, dere ler masse, og det er så bra, sier Wang.

For Abdallah er det sosiale veldig viktig.

– Jeg er veldig sosial her, og liker å være ute. Jeg vil gjerne hjelpe mennesker. Kanskje jobbe i barnehage eller på syke-hjem, sier hun.

SPRÅKUTVIKLING– Språkkafeen stimulerer til språkutvikling og integrering for kvinner, sier Camilla Sørbye fra Buskerud fylkesbi-bliotek.

Menneskene som kommer er veldig forskjellige. Noen har lang utdanning fra hjemlandet, mens andre ikke har det, og kanskje nettopp har kommet til Norge. Språknivået blant del-takerne varierer derfor mye.

SPRER SEGSpråkkafeen startet opprin-

nelig på Fjell bibliotek i Drammen, etter at Buskerud fylkesbibliotek hadde arran-gert kurs i å lede lesesirkler på enkel norsk.

– Men mange syntes det var litt skremmende med «Lese-sirkel på enkel norsk», og de ansatte ønsket å ha en litt løsere struktur enn kurset la opp til. Derfor startet de en språkkafé, forklarer Camilla Sørbye og under-streker det ufor-melle i tilbudet.

– Noen som kommer hit vil prate, noen vil snakke om litte-ratur og andre vil synge litt.

Til høsten ønsker også Eva Beate Laugerud fra Øvre-Eiker bibliotek å starte språkkafé.

– Vi satser på å starte opp over sommeren, og nå som jeg har sagt det i avisen, må vi nok

også gjøre det, sier Laugerud og ler.

På Språkkafeen kan delta-kerne praktisere norsk enten de står på venteliste til språkkurs, eller er ferdige på kurs.

– Vi er opptatt av at biblio-tekene skal være en møteplass.

Vi kan bidra til å gi nykommere et nettverk. Språkk-afeen er et viktig supplement til språkopplæringen, sier Sørbye.

POSITIVTBlant de mange frivillige på plenen er flere mødre som er hjemme i permi-sjon.

– Det er vikti g å ha med de frivillige. Med 20–30 deltakere hver gang, er det veldig positivt at vi har flere som bidrar, så vi klarer å holde det i gang, poengterer Camilla Sørbye.

– Det er en veldig positiv

stemning her. Praten går uav-brutt, og ikke minst går den på norsk. Folk kommer fordi de har lyst til å prate, sier Sørbye.liv-christine.hoem@dagsavisen.no

Praten går uavbrutt, og ikke minst går den på norsk.Camilla Sørbye,

rådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek

SPRÅKKAFEEN n Et resultat av prosjektet «Ny i Drammen» som ble lansert i oktober 2013. n Siden januar har kvinnene møt-tes hver tirsdag kl. 13. n Rundt 20 kvinner møter opp hver gang, og fem ansatte fra biblioteket bytter på å ha ansvar, sammen med flere frivillige. De frivillige bidrar også til samta-lene på norsk. n Deltakerne hjelper hverandre med å forklare, oversette og dele praktisk informasjon. n Fjell bibliotek har hatt tilbud om språkkafé siden januar 2013, og den er fortsatt i drift.

FOTO: ELISABETH HELGELAND WOLD

kanskje noe her

onsdag 21. mai 2014 Dagsavisen side 3onsdag 21. mai 2014 Dagsavisen side 2

spennende byutviklinghvordan og hvor skal Drammen vokse de neste årene?– Mesteparten av veksten vil trolig skje i bybåndet. Men vekst gir også mulighet for å supplere bydelene med boligtyper de mangler, utvikle aktivi-tets- og servicetilbudet og skape nye sammenhenger av uterom og fellesa-renaer.

hvilken bydel kommer til å bli mest forandret?– Gulskogen har store transforma-sjonsområder. Men alle bydelene har utviklingspotensial og vil kunne oppleve store endringer.

Tettere i eller rundt sentrum?– Begge deler på hvert sitt vis: I Sentrumsplanområdet er det fortsatt plass til nye prosjekter som kan legge til rette for flere innbyggere og mer aktivitet. Tettere behøver ikke bety trangere, mørkere og dårligere. Elve-parken og Papirbredden er eksempler på tilrettelegging for tettere byliv på arealer som en periode hadde lite akti-vitet. Store områder rundt sentrum kan utvikles til byboligområder med tettere aktivitets- og rekreasjonstilbud enn de har i dag.

hvis nytt sykehus havner på Braker-øya, hva skal/kan dagens sykehus-område brukes til?– Det er et stort og sentralt område med mange muligheter, men foreløpig er det ingen konkrete planer. Vestre Viken har sikkert sine ønsker. Mange drammensere er engasjert i dette. Bare denne uken har jeg møtt på en som snakket om hvor fint det kunne blitt med studentboliger i sykehusblokka og en annen som pekte på muligheten for å utvikle rekreasjonsforbindelsen mellom elva og åsen gjennom parken og sykehusområdet.

Det blir mindre grønt med Marienlys-

tutbyggingen, kan godsterminalens flytting fra nybyen til holmen bli en ny grønn lunge i bykjernen i stedet? – I tillegg til hallen bør Marienlystut-byggingen kunne bidra til økt tilbud av tilrettelagte utendørsarenaer for lek, sport og rekreasjon. Sånn sett har det ikke vært noe tema at utvikling på Marienlyst skulle gi behov for grønne erstatningsarealer i Nybyen eller andre steder, med unntak av friidrettsbanen som flyttes. Uavhengig av dette gir framtidig utvikling av godsterminalen mulighet for både ny bebyggelse og nye parkarealer.

hvilken bok har betydd mest for deg?– «Walden», eller «Livet i skogene» av Henry D. Thoreau.

hva gjør deg lykkelig?– Iver og glød i fint samarbeid, enten det er på tur, hjemme eller på jobb.

hvem er din barndomshelt?– Pippi Langstrømpe.

hva misliker du mest ved deg selv?– Jeg grubler for mye.

hva gjør du når du skeier ut?– Går berserk i eksotiske grønnsak-butikker og lager altfor store mengder altfor arbeidskrevende mat.

hva er du villig til å gå i demonstra-sjonstog mot eller for? – Det er lenge siden jeg har gjort det nå. Jeg pleier ytre meg på andre måter.

er det noe du angrer på?– Ikke noe virkelig stort. Men stadig vekk noe smått.

hvem ville du stått fast i heisen med?– Søsteren min.elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no

ELisaBETH HELgELand WoLd

nnn navn i nyheTene

n Byplansjef

n Klar med konferansen «Hvordan ser din bydel ut i 2036?» på Papirbredden i dag

hilDe hasluM

n Ehendae sin corati consequ iditatiam, consequae es voluptassit aciisti con-sedis atesti idellorerum natium a es aliquas sam, offictatiur?

n is et quaectiossum restrum eaquae dolo ommossit aceate et fugitaqui voloreperum quaesti onseque et et ex-cerio ea dolum qui doloreium quatior uptist, torecus, omnimagnihil ipicta voles audiciis eatest molecti bernate venda est aut alibea dolut harum

ELisaBETH HELgELand WoLdtlf: 22 99 81 03mob: 408 65 050elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no

Værdata fra Meteorologisk Inst.

Drammen

Kristiansand

Stavanger

Bergen

Trondheim

Tromsø

Vær og dagtemp.

I morgen

5-dagers varsel

VARMEST

KALDEST

VÅTEST

NORGEI GÅR

DRAMMEN I DAG

Kirkenes

Kautokeino

Hammerfest

Bodø

Brønnøysund

Trondheim

ÅlesundLilleh.

Stavanger

Kristiansand

BergenGeilo

Drammen

Tromsø

Sola

Månen

Flo & �ære i Drammen neste tre døgn

Opp:Ned:

Opp:Ned:

Flo:Fjære:

m/s7

m/s10

m/s7

m/s6

m/s4

m/s1

18

11

7

6 7

7 4

15

18

1513

18

16

20

24

Sarpsborg

Suolovu-opmi - Lulit

Kautokeino

26.6

0.0

14.3

°C

°C

mm

2014-05-22 13:16:17

Produksjonsdato:

04:26

02:37

04:24

02:54

ManFre Lør Søn

04:22

03:13

04:21

03:33

04:19

03:58

22:06

15:24

01:45 02:48 03:49– – –– – –

14:31 15:31 16:2907:34 08:40 09:4020:00 21:03 22:01

22:08

16:46

22:10

18:08

22:12

19:26

22:14

20:41

Søn Man Tir Ons

22

17

15

15

12

9

22

18

16

17

17

10

21

19

17

19

20

12

20

17

18

19

19

11

21

18

17

19

17

11

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

°

Tor

11:43Dagen har blitt

lengresiden vintersolverv.

RonnY JoHnsEntlf: 22 99 81 02mob: 996 84 999ronny.johnsen@dagsavisen.no

PERniLLE VEsTEngEntlf: 22 99 81 05mob: 915 67 262pernille.vestengen@dagsavisen.no

KaTRinE sTRØm, reportasjeledertlf: 22 99 81 06mob: 950 74 448katrine.strom@dagsavisen.no

@dagsfremtiden

facebook.com/dagsavisenfremtiden drammen

nnn skjer i Dag

Notistittel herkkEperspic tem aut accumquod ut ut volestioria voluptia doluptate volorio endandis aut voluptur sin rent, quiaspe remodi ut ariatemped erum idi nissimagnim ex eariasin culpa volor aut quiatquam quis et, con estiur, site num est ent ut eossi at.Rum earia que mod quiatemostet alis inissus ped explatectat la plabo. otatint eum aturem ullabo. ovid essequo el ilic temosan daectus magnis rem harum et quesite num est ent ut eossi at.Rum earia que mod quiatemostet alis inissus ped explatectat la p

Notistittel herkkEperspic tem aut accumquod ut ut volestioria voluptia doluptate volorio endandis aut voluptur sin rent, quiaspe remodi ut ariatemped erum idi nissimagnim ex eariasin culpa volor aut quiatquam quis et, con estiur, site num est ent ut eossi at.Rum earia que mod quiatemostet alis inissus ped explatectat la plabo. otatint eum aturem ullabo. ovid essequo el ilic temosan daectus magnis rem harum et que sitaereaut voluptur sin rent, quiaspe remodi ut ariatemped erum idi nissimagnim ex eariasin culpa volor aut quiat-

#

grunnlagT 1905 av Torgeir vraa

#DraMMen

abonnement: 22 99 80 50 annonSe: 22 99 80 20 returadresse: mediaconnect as, Postboks 265 Økern, 0510 oslo

BesØKsadresse: Rådhusgata 28, drammen POstadresse: Rådhusgata 28, 3015 drammen

TiPs oss:

tipsfremtiden@

dagsavisen.no

22 99 81 06

Sentralbord: 22 99 80 00

gRunnLagT: 1884 gRunnLagT 1905

Moss Dagblad gRunnLagT 1912

MØTePlass: På språkkafeeen legger bibliotekarene inn litt litteratur hver gang, gjerne en sang eller et dikt. FoTo: LiV-CHRisTinE HoEm

n LiV-CHRisTinE HoEm

Språkkafeen flyttet utDraMMen: Siden nyttår har Drammensbi-blioteket samlet kvinner fra 30 ulike nasjona-liteter for å snakke om bøker, bli kjent – og bedre i norsk.

I forrige uke markerte de ansatte sesongens siste språkk-afétreff med å invitere deltakere og frivillige ut i det grønne. Awolif Abdallah er én av mange kvinner som møtte opp i parken til en siste prat før sommeren.

– Språkkafeen er veldig bra, og dette er en fin dag. Kolleger jeg ikke har møtt på lenge er her – og det er mat og drikke. Og så ler vi masse, sier Abdallah og smiler bredt.

Karin Wang, som er frivillig, nikker bekreftende i et eneste stort smil:– Ja, dere ler masse, og det er så bra, sier Wang.

For Abdallah er det sosiale veldig viktig.

– Jeg er veldig sosial her, og liker å være ute. Jeg vil gjerne hjelpe mennesker. Kanskje jobbe i barnehage eller på syke-hjem, sier hun.

sPråk-uTvikling– Språkkafeen sti-mulerer til språkut-vikling og integre-ring for kvinner, sier Camilla Sørbye fra Buskerud fyl-kesbibliotek.

Me n n e s k e n e som kommer er veldig forskjellige. Noen har lang utdanning fra hjemlandet, mens andre ikke har det, og kanskje

nettopp har kommet til Norge. Språknivået blant deltakerne varierer derfor mye.

sPrer segSpråkkafeen startet opprin-nelig på Fjell bibliotek i Drammen, etter at Buskerud fylkesbibliotek hadde arran-gert kurs i å lede lesesirkler på enkel norsk.

– Men mange syntes det var litt skremmende med «Lese-

sirkel på enkel norsk», og de ansatte ønsket å ha en litt løsere struktur enn kurset la opp til. Derfor startet de en språkkafé, for-klarer Camilla Sørbye og under-streker det ufor-melle i tilbudet.

– Noen som kommer hit vil

prate, noen vil snakke om lit-teratur og andre vil synge litt.

Til høsten ønsker også Eva Beate Laugerud fra Øvre-Eiker bibliotek å starte språkkafé.

– Vi satser på å starte opp over sommeren, og nå som jeg har sagt det i avisen, må vi nok også gjøre det, sier Laugerud og ler.

vikTig MØTePlassPå Språkkafeen kan deltakerne praktisere norsk enten de står på venteliste til språkkurs, eller er ferdige på kurs.

– Vi er opptatt av at biblio-tekene skal være en møteplass. Vi kan bidra til å gi nykommere et nettverk. Språkkafeen er et viktig supplement til språkopp-læringen, sier Sørbye.

PosiTiv sTeMningBlant de mange frivillige på plenen er flere mødre som er hjemme i permisjon.

– Det er vikti g å ha med de frivillige. Med 20–30 deltakere hver gang, er det veldig positivt at vi har flere som bidrar, så vi

klarer å holde det i gang, poeng-terer Camilla Sørbye.

– Det er en veldig positiv stemning her. Praten går uav-brutt, og ikke minst går den på norsk. Folk kommer fordi de har lyst til å prate, sier Sørbye.liv-christine.hoem@dagsavisen.no

Praten går uavbrutt, og ikke minst går den på norsk.Camilla sørbye,

rådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek

sPråkkafeen n Et resultat av prosjektet «ny i drammen» som ble lansert i oktober 2013. n siden januar har kvinnene møt-tes hver tirsdag kl. 13. n Rundt 20 kvinner møter opp hver gang, og fem ansatte fra biblioteket bytter på å ha ansvar, sammen med flere frivillige. de frivillige bidrar også til samta-lene på norsk. n deltakerne hjelper hverandre med å forklare, oversette og dele praktisk informasjon. n Fjell bibliotek har hatt tilbud om språkkafé siden januar 2013, og den er fortsatt i drift.

FoTo: ELisaBETH HELgELand WoLd

Færre kvinnelige professorerAndelen kvinner blant nyutnevnte professorer går nedover, viser nye tall. I 2012 var andelen 36 prosent, mens den i fjor gikk ned til 33 prosent. Ved statlige høyskoler var nedgangen enda større. Her gikk kvinneandelen ned fra 39 prosent i 2012 til 30 prosent i fjor. Det viser tall fra Tilstandsrapport i høyere utdanning 2014, skriver netta-visen Khrono.no Av alle professorer i Norge er andelen kvinner nå på 25 prosent, etter å ha økt med cirka 1 prosentpoeng hvert år siden 2004. Dersom andelen fortsetter å øke i samme tempo, vil målet om andelen kvinnelige professorer på 40 prosent nås i 2028.

Kan bli store flomskaderI går kom det lokalt mye nedbør på Vest- og Sørlandet. Det ble sendt ut flomvarsel for Agder og Rogaland. Mellom 60 og 90 millimeter nedbør på 24 timer i Rogaland. – Store nedbørmengder ventes også i de kommende dagene. På kysten ventes det fra i går og fram til i kveld sørlig sterk kuling, ifølge Meteorologisk institutt. Det kom også nesten 60 millimeter regn på 24 timer i Hordaland. Norges Vassdrags- og ener-gidirektorat (NVE) har sendt ut flomvarsel med gult nivå som gjelder fra mandag for Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Gult nivå inne-bærer at det kan forekomme store flomskader og problemer lokalt.

Dette får du i nye

I tillegg får du lokalt innhold hver dag

Mandag

Lokal startHver dag gir vi deg «Navn i nyhetene» - et aktuelt navn fra ditt lokalområde. I tillegg får du nyhetssaker om aktuelle temaer fra der du bor.

• Hver dag tar vi tak i de viktigste hendelsene i verden, og skriver om dem for deg.

• Hver dag får du kommentarer, debatt, nyheter, sport og kultur.

• Liker du å lese om aktuelle feriemål, eller bare å drømme deg bort i ferie- modus? Vi skriver om reise hver onsdag.

• Vi gir deg et innblikk i verden – les Internasjonalen hver onsdag med blant andre Bjørn Hansen, Torbjørn Færøvik m.fl.

Tirsdag Onsdag

tem

a personlig økonomi

tema@dagsavisen.noTips oss på

Mandag: Personlig økonomiOnsdag: ReisetORsdag: BilogmotorfRedag: Inne&ute

TeM

asi

der

temapersonlig økonomi18

«Best kontroll får du med et abonnement med fastpris for data og samtale i en pakke.»Kurt Lekanger, fagredaktør i amobil.no

Dagsavisenmandag 30. juni 2014

Slik holder du mobilregningen lav i ferien

i utlandet: slå av dataroamingRoaming-funksjonen får telefonen til å utveksle data med mobilnettet når du

er i utlandet, og det kan bli svindyrt. Slå den heller på i korte øyeblikk hvis du skal bruke den. (Se punkt 2). du kan ha samtaler og SmS selv om roamingen er slått av, men da får du ikke inn e-post eller mmS. du må også gi slipp på varslinger om nye meldinger fra Facebook og instagram m.fl.Slik slår du av roamingen: på android: gå inn på innstillinger, flere innstillinger og mobilnettverk. (Kan variere litt for de ulike telefonene.) Fjern krysset for dataroaming. på iphone: gå inn på innstillinger-appen og mobilnett. Slå av dataroaming.

telefonsamtalerForhold deg til at det koster penger både å ringe og motta

telefonsamtaler. Prisene er høyere enn i norge. Ringer noen fra norge, betaler de vanlig pris, mens du betaler det oversky-tende.

datasperre/tak Skal du utenfor eØS-området, så sørg for å ha en datasperre i

abonnementet, så ikke prisene løper løpsk.

langt oppholdSkal du være flere uker i utlandet, kan det lønne seg å kjøpe et

lokalt abonnement.

særlig viktig i utlandet, men gjelder også for norge:

Bruk WiFigå inn på inter-nett eller sjekk

epost m.m. når du har tilgang til WiFi (bredbånd), for eksempel på et hotell. Flere spisesteder og offentlige steder har gratis WiFi, men vær klar over faren ved at uved-kommende kan forstyrre smarttelefonen din hvis du logger deg inn på fullstendig åpne nettverk.

slå av synkronisering/pushSlå av synkroniseringsfunksjonen og push-varsleren for å hindre at

telefonen laster ned absolutt all epost når du er på nett (for ikke å snakke om når du er i utlandet med dataroamingen på). det er store variasjoner i hvor produsen-tene har lagt funksjonene for synkronise-

ring i telefonen. mange har lagt dem under

kontoer og deretter innstillinger på de funk-

sjonene/programmene man har synkronisert, som for

eksempel microsoft exchange.

På iPhone går du inn på innstillinger, gene-relt og bakgrunnsoppdatering.

nettlagringBruker du en automatisk nettlagrings tjeneste, som for eksempel dropboks eller jotta-

cload, bør du slå av funksjonen for automa-tisk opplasting fra telefonen, for eksempel av bilder, hvis du har noe slik. Vent med opplastingen til du er på WiFi.

last ned kartHvis du regner med å bruke gPS på mobilen for å finne fram, kan

det lønne seg å laste ned kart på forhånd, eventuelt når du har tilgang til WiFi. dess-verre koster apper som åpner for det en god del. google maps har nylig fått en funksjon for forhåndslasting.

last ned musikkHvis du bruker en strømmetje-neste for musikk, har du sannsyn-

ligvis mulighet for å lagre musikken på telefonen så du slipper å strømme den når du er i utlandet. Wimp og Spotify har et eget nedlastingsikon.

surfepakkerFlere mobiloperatører tilbyr pakker der du kan surfe opptil et bestemt

nivå for en viss pris. Vurder disse. de kan fort bli unødvendig kostnad hvis du

ikke har behov for dem, men de gjør det lettere for deg å kontrollere

dataforbruket og dermed kostnaden.Som et tips til hva du trenger av kapa-

sitet, ser du her noen eksempler på hva du kan gjøre for 1 gB:enten/eller:

■ Lese 2 500 nettavissider ■ Streame musikk i ca 10 timer (Spotify/Wimp) ■ Streame radio i ca 17 timer (nRK) ■ Se på Youtube-filmer i ca 7 ½ time ■ Se på nett-tV i ca 1 time (nRK) ■ Streame film i ca 1 ½ time (netflix) ■ Sjekke Facebook ca 1000 ganger Kilde: NetCom

For 40 mB kan du: ■ Lese 30–60 sider i avis eller på Facebook ■ Høre 15–20 minutter på Wimp ■ Se nRK tV i 2–5 minutterKilde: Telenor

abonnementetVurder abonnementet ditt. Se på forskjellene i priser for bruk i

utlandet, hvis det er aktuelt. Se på telefon-samtaler m.m. og kroner per datamengde. det kom nylig en norskutviklet app på markedet som automatisk leter seg fram til hvilket abonnement som er best for deg, ut fra historisk forbruk. eller kan du bruke gratiskalkulatoren Ringepriser på ambil.no/mobilabonnement eller kalkulatoren til Post- og teletilsynet på telepriser.no.de aller fleste tilbyderne har flere ulike abonnement med varierende innhold av datakapasitet. Best kontroll får du med et abonnement med fastpris for data og samtale i en pakke.

Bruk smarttelefonen som ruterdatakapasiteten på smarttele-

smartteleFonen: Telefonregningen kan raskt løpe løpsk i ferien. Men det er også enkelt å holde den i sjakk. Fagredaktør Kurt Lekanger i Amobil.no, som er en nettavis for brukere av tele- og datautstyr, gir deg tipsene.

■ teRje auRdaL

KjetIlstaalesenSpesialrådgiver i Finansforbundet t

ett

på

«dette er kapteinen: Vi lander en halv-time før tida. Hvis du har en timelønn på 300 kroner betyr det at du nettopp sparte 150 kroner. For de pengene kan du for eksempel kjøpe en parfyme om bord».

de fleste ville stusset hvis de fikk denne beskjeden på en flytur. Få ville akseptert logikken. Likevel er det nettopp det vi gjør hver eneste dag når vi handler. Når du slår til på et «Ta tre betal for to» eller «60 prosent rabatt». Hvorfor er det aldri 60 prosent rabatt på kaffe eller melk? Fordi du over tid kjøper like mye uansett. Skik-kelige rabatter får du kun på varer med såkalt elastisk etterspørsel. For eksempel charterturer eller kostbare klesplagg. Da vil du nemlig kjøpe mer enn du ellers ville ha gjort. Det er også grunnen til at du ikke sparer penger ved å handle på slike tilbud. Alternativet til å kjøpe en restplass til halv pris er jo nesten aldri å kjøpe turen til fullpris. Det er å bli hjemme. Det er det ingen som forteller deg, for da blir det så vanskelig å selge deg noe.

ta denne testen neste gang du har gjort et knallkjøp: Sett pengene du tror du har spart på en sparekonto. Ofte finner du at du ikke har spart, du har brukt. Ingen har noensinne blitt rik av å bruke penger. Utenfor privatøkonomien er vi ofte flinke til å tenke på denne måten. Norsk olje er klimavennlig hvis alternativet er kull, frossenpizza blir helsekost med nøkkel-hullsmerke på hvis alternativet er enda verre. Fenomenet heter «alternativ-kostnad», men har et bedre navn på engelsk, «opportunity cost». Hvilke muligheter går jeg glipp av? Det fjerner illusjonen av at du sparer penger ved å kjøpe noe.

sannheten er selvsagt at om du sparer 20 prosent ved å handle på rabatt, sparer du fem ganger så mye (100%) ved å la være. Bankene kan hjelpe oss her. Snart vil mange betalinger gjøres med mobilen. Tenk at du i beslutningsøyeblikket ser to søyler, en for garderobe, som øker hvis du kjøper en dyr jakke, og en for for eksempel framtidig pensjon, som minker like mye (pluss 30 år med renter). Hjertet ville sannsynligvis banke mindre heftig over jakka. Du kan fortsatt velge å kjøpe den, nå med en bedre erkjennelse av hvilke muligheter du gir fra deg. Det er den egentlige kostnaden.

Penger spart, penger tjent?

1

3

4

5

6

8

7

9

10

11

12

2

personlig økonomitema 19Dagsavisenmandag 30. juni 2014

Se også vår hjemmeside:www.ka-rasmussen.noHer finner du bl.a. dagens gull- og sølvpriser, og vår egen nettbutikk.

Effektivt oppgjør av gull og sølvMange av våre kunder har allerede erfart hvor enkelt

og lønnsomt det er å selge gull og sølv til oss. Vi har det riktige utstyret som gir deg rask,

effektiv og meget nøyaktig vurdering.

Besøk oss, og vi evaluerer gratis.Pengene overføres til deg

innen 24 timer.

Tordenskioldsgate 6B 0160 OsloTelefon: 48 01 72 80

post.oslo@karasmussen.comwww.ka-rasmussen.no

Åpningstider: Man-fre 09-16Torsdag 09-19 Lørdag 10-16

fonen blir ofte ikke brukt opp. utnytt kapasiteten ved å bruke telefonen som ruter for de andre telefonene/PC-ene til reisefølget. Oppskriften er litt forskjellig på enkelte telefoner. På android er det gjerne innstil-linger, flere innstillinger, inter-nettdeling og portabelt nett-verk og så portabel WiFi. du blir bedt om å legge inn passord/brukernavn. (det må alle som skal ut på nettet via telefonen din ha for å logge seg på.)

på kielfergen og danskebåtenikke bruk mobilnettet,

det er rådyrt. Snakk med mann-skapet. Ferjene har mange muligheter for gratis bredbånd, og noen steder mot en avgift.

Videoer på Facebook deaktiver autoplay for videoer på Facebook.

Slik holder du mobilregningen lav i ferien

13

14

TA konTroll: det kan fort bli dyrt å bruke mobilen hvis du ikke tenker deg om når du er på ferie. Heldigvis kan du gjøre mye for å kontrollere den dyreste bruken. FOtO: gettY imageS/iStOCKPHOtO

ver

den

IselIn stalheIm møller22 99 81 27iselin.moller@dagsavisen.no

vil forlenge våpen-hvilen i UkrainaUkraina og russlands presidenter er enige om å jobbe for en ny våpenhvile mellom ukrainske styrker og de prorussiske separatistene. samtidig meldes det om flere drepte i øst-Ukraina. Det er kontoret til Frankrikes president François hollande som opplyser om utfallet av telefonsamtalene mellom Ukrainas president Petro Poro-sjenko og russlands president Vladimir Putin. hollande og tysklands statsminister angela merkel deltok også i telefonsamta-lene, både søndag og i går. (ntB)

I dag kommer burkadommenDen europeiske menneskerettighetsdom-stolen skal avgjøre om Frankrikes kontrover-sielle burkaforbud er diskriminerende og bryter religionsfriheten eller ikke. I dag kommer kjennelsen etter at en 24 år gammel fransk kvinne klaget burkaforbudet inn for menneskerettighetsdomstolen i strasbourg. Kvinnen hevder at forbudet mot å vise seg på offentlige steder i Frankrike med ansiktet helt tildekket, er et brudd på både religionsfriheten og ytringsfriheten og at det er diskriminerende. sikkerhetshensyn var hovedargumentet da burkaforbudet ble innført i 2011. (ntB)

nord-Korea vil stoppe ordkrigenKort tid før besøket av Kinas president Xi Jinping har nord-Korea foreslått at nord- og sør-Korea skal stoppe med gjensidige provokasjoner. Forslaget om å dempe både den verbale ordkrigen og de militære provokasjonene skal spesielt dreie seg om konflikten om grensespørsmålet tilknyttet Gulehavet. Det er den nordkoreanske forsvarsmyndigheten som foreslår en stans i spenningene fra og med fredag denne uka. (ntB)

– ISIL kan få fotfestel Allianser sentralt for gruppen l Spiller på sunnienes misnøye

Organisasjonen som søndag byttet navn til «Den islamske Staten», kon-trollerer nå landområder i det nordlige og vestlige Irak så vel som områder i Syria. Jihadistgruppens mål er på sikt å kontrollere Libanon, Syria, Israel, Palestina, Jordan og de sunni-domi-nerte regionene i Irak og sørlige deler av Tyrkia.

I en engelskspråklig video som nylig ble lagt ut på YouTube, proklamerer ISIL at dette er «slutten på Sykes-Picot», den nær 100 år gamle avtalen mellom Frankrike og Storbritannia om oppdelingen av deler av Midtøsten, blant annet Irak og Syria.

Cecilie Hellest-veit, ved Internati-onal Law and Policy Institute i Oslo, mener gruppen kan vinne fotfeste:

– ISIL har vært avhengig av å bygge allianser for å kunne vinne de provinsene de har gjort til nå. Spørsmålet er om de klarer å imøte-komme lokale ledere og deres krav. Hvis vi står overfor en situasjon der gruppen kontrollerer viktig infrastruktur, slik de gjør nå, og i tillegg klarer å beholde underliggende allianser, kan situasjonen stå ved, sier hun.

«et nødvendIg onde»ISIL er sterkere enn noensinne – og rikere. Da gruppen i forrige måned inntok den irakiske storbyen Mosul, skal de ha tilrøvet seg 429 millioner dollar og mengder med gullbarer fra byens sentralbank. Irakisk etterret-ning konkluderte nylig med at gruppen har verdier til svimlende to milliarder dollar, noe som gjør ISIL til den rikeste jihadistgruppen i verden.

Store deler av disse verdiene skal ha tilfalt gruppens hender etter erob-ringen av Mosul der de tidligere har drevet kriminell virksomhet og blitt beskrevet som en «lokal mafia».

Likevel har de en form for støtte hos både befolkning og lederskap nord i Irak, sier Truls Hallberg Tønnesen ved Forsvarets forskningsinstitutt, som peker på at disse delene av Irak er områder der mange har følt seg mar-ginalisert av sentralmyndighetene i Bagdad.

– ISIL har også fått støtte blant innbyggere så vel som lokale stammer og stammeråd i de sunnidominerte områdene de har inntatt. Men denne støtten handler om at de vil kjempe mot en felles fiende, som er det sjia-dominerte regimet i Bagdad, sier Tønnesen.

IrAK: Den sunnimuslimske gruppen ISIL erklærte i helgen et Kalifat i Midtøsten. Skal de beholde posisjonen sin, må de også beholde båndene til sine allianser, påpeker norske eksperter.

n eIrIK hInD sVeen

«Lokale ledere ser nå på det som skjer som at man bytter et onde med et annet, nødvendig onde.»truls hallberg tønnesen, FFI

MoSUL: en IsIl-kriger vinker med et flagg. Jihadistene IsIl sikret i forrige måned kontroll over Iraks nest største by. FOtO: reUters/ntB sCanPIX

ISIL n Den ytterliggående islamistiske gruppen byttet søndag navn fra Den islamske staten i Irak og levanten (IsIl) til Den islamske staten. n samtidig erklærte gruppen seg som en egen stat, og utnevnte lederen abu Bakr al-Baghdadi til leder for «alle muslimer». n Gruppen ble etablert etter den Usa-ledede invasjonen i Irak i 2003. n Var tidligere en del av terrornettverket al-Qaida, men al-Qaida tar nå avstand fra gruppen. al-Qaida skal ha anklaget IsIls krigere for overdreven voldsbruk. n siden april har gruppen gjennomført en offensiv i den syriske Deir ezzin-provinsen som grenser mot den irakiske nineveh-provinsen. n nylig innledet IsIl en offensiv i nord-Irak og har erobret en rekke byer, deriblant storbyen mosul. (ntB)

– ISIL har tidvis kontrollert spredte områder i Anbar-provinsen de siste 10 årene. De har opplevd å først vinne støtte for deretter å miste den og bli jaget bort. Brutaliteten ISIL benytter er det få som støtter, men mange lokale ledere ser nå på det som skjer som at man bytter ett onde med et annet, nødvendig onde.

HAr vUnnet StøtteAbu Bakr al-Baghdadi, ISILs leder, er utnevnt til det nye «kalifatets» kalif, og av ISIL ansett som «lederen av alle muslimer». Nå er frykten stor for at ISIL ved å oppnevne en «stat» vil oppnå økt innflytelse i regionen,

og tilslutning fra andre ekstreme isla-mistiske organisa-sjoner.

Den libanesiske fjernsynsstasjonen LBCI meldte søndag at gruppen har utnevnt en «emir av Libanon» og satt opp treningsleire for potensielle selv-mordsbombere for aksjoner inne i landet.

UnderLegneJihadistgruppen,

som har mobilisert blant annet ved å spille på sunni arabisk nasjonalisme, skal bestå av minst 10.000 krigere, av disse opp til 6.000 i Irak. Det har vært reist spørsmål ved hvorvidt denne forholdsvis lille gruppen kri-gere har kunnet erobre så store områder i et land som Irak som har en hær på over 200.000 mann i tillegg til paramilitære grupper.

– En del av forklaringen, i tillegg til lokale allianser, er at ISIL har kjempet mot en irakisk sjiahær som trolig ikke har tilstrekkelig motiva-sjon for å ofre seg for sunniene i nord, sier Tønnesen.

ISIL har de siste årene bygd seg stor blant annet gjennom finansi-ering fra private donorer i Midtøsten.

– Dette er donorer som har helt andre interesser enn et sunnimus-limsk kalifat i Midtøsten, men som har interesse av å svekke Iran og alli-ansen med Bagdad, Damaskus og Hizbollah, sier Hellestveit.

KrIMIneLLe AKtIvIteterGruppen baserer seg først og fremst på inntekter fra oljesalg, utpressing, ran og smugling av arkeologiske funn. Den kriminelle aktiviteten har pågått både i Syria og Irak – i en årrekke.

– Disse inntektene er trolig vik-tigere enn den støtten de får utenfra. ISIL er i dag svært sterk med tanke på midler, og opprettelsen av kali-fatet er symbolsk viktig for dem, sier Tønnesen.

16 verdenDagsavisentIrsDaG 1. JUlI 2014

I sorg: Medstudenter til de tre guttene i tenårene trøstet hverandre i går. Samtidig meldes det om voldsomme kamper ved Halhul. FOTO: NTB SCANPIX

Tenåringer funnet døde

De tre bosetterne, to 16-årige gutter og en 19 år gammel mann, ble funnet ved Halhul nord for Hebron på den okkuperte Vestbredden i går, skriver Reuters. De tre ble bortført fra bosetningsblokken Gush Etzion i Hebron 12. juni.

Ifølge en israelsk radiokanal ble de funnet ti minutter unna veien der de sist ble sett. Et øyenvitne sier til TV-kanalen Channel 2 at likene ble funnet på et jorde, delvis tildekket av steiner og et pledd.

Mener HaMas sTår bak– Jeg ble veldig lei meg da jeg hørte at de er drept av Hamas-terrorister, sier Israels forsvarsminister Danny Danon i en utta-lelse gjengitt av nyhetsbyrået AFP.

I uttalelsen varsler han en militæro-perasjon for å «utrydde Hamas». Pales-tinas utenriksminister Riyad al-Maliki har tidligere stilt spørsmål ved hvilket bevisgrunnlag Israel har for å legge skylden for bortføringene på Hamas. Hamas har selv kaldt påstanden «lat-terlig».

Israels statsminister Benjamin Neta-nyahu kalte straks inn regjeringen til et hastemøte.

De tre tenåringene kom fra tre for-skjellige bosetninger på den okkuperte Vestbredden og studerte ved jødiske reli-giøse skoler sør på Vestbredden.

rakeTTer og droneangrepEtter at tenåringene forsvant igangsatte Israel en stor militæraksjon for å finne dem. Denne har senere blitt trappet noe ned. Mer enn 400 palestinere er imid-lertid arrestert etter at tenåringene for-svant, skriver Al Jazeera, som først meldte om at de tre var funnet.

Etter militæraksjonen startet har minst 50 raketter blitt skutt fra Gazas-tripen og inn i Israel. Senest i går ble minst 14 raketter sendt over grensen. Israel har svart med droneangrep som har drept tre palestinere den siste uka.

sTore sTyrker rundT HebronI går kveld var store israelske militær-styrker satt ut nord for byen Hebron, melder nyhetsbyrået DPA som siterer israelsk kringkasting. Det meldes om skuddvekslinger mellom soldatene og palestinere og voldsomme kamper i nær-heten av Halhul.

En israelsk nettavis melder at Hamas står bak mandagens rakettangrep, uten å oppgi sine kilder. Hvis opplysningen stemmer vil det være første gang på 19 måneder at Hamas går til rakettangrep, melder nyhetsbyrået DPA. (NTB)

n AleXANder VeSTruM

Israel: De tre israelske tenår-ingene som ble bortført på Vest-bredden, er funnet døde. Israels forsvarsminister mener Hamas bortførte og drepte dem.

– ISIL kan få fotfestel Allianser sentralt for gruppen l Spiller på sunnienes misnøye

norsk islamist i terrorvideo

Ifølge Telemarksavisa er hoved personen i videoen Abu Safiyyah. Han er tidligere tiltalt for trusler mot det norske konge-huset og tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

25-åringen har søramerikansk bak-grunn og er etterlyst internasjonalt.

eldens klIenTAdvokat John Christian Elden er mannens norske forsvarer.

– Jeg noterer at det er min klient som står fram i videoen, sier Elden.

– Jeg er ikke kjent med at dette er en norsk straffesak, så jeg vil ikke vurdere utspillet mot norsk lov. Han har så langt

jeg er kjent med ingen planer om å reise til Norge, fortsetter forsvareren.

Videoen ble publisert på nettstedet LiveLeak søndag kveld. Der forteller skiensmannen om hvordan islamist-gruppa ISIL angrep irakiske styrker ved en grensestasjon.

– VI drepTe de flesTe– Vi drepte de fleste som var her, noen stakk av og resten har vi tatt som krigs-fanger, sier mannen.

Filmen viser også en fengselscelle med mellom ti og tjue menn samlet.

Videoen avsluttes med at opprørere iført amerikanske uniformer legger ut eksplosiver og sprenger en politistasjon i lufta.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kjenner til filmen som ble lagt ut søndag.

– Jeg kan si at vi er kjent med videoen, utover det er det lite vi vil kommentere rundt dette, sier kommu-nikasjonsrådgiver Siv Alsén til Tele-marksavisa. (NTB)

kJeMper for IsIl: Abu Safiyyah fra Skien. FOTO: FrA ISIlS VIdeO

eTTerlysT: I en video fra ISIL forteller en 25-årig mann fra Skien hvordan han og andre opp-rørere drepte irakiske soldater i kampen om en grensestasjon.

17Verden DagsavisenTIrSdAg 1. julI 2014

tema@dagsavisen.noTips oss på

Mandag: Personlig økonomiOnsdag: ReisetORsdag: BilogmotorfRedag: Inne&ute

TeM

asi

der

tem

a Reise

tema@dagsavisen.noTips oss på

Mandag: PersonligøkonomiOnsdag: reisetORsdag: BilogmotorfRedag: Inne&ute

TeM

asi

der

18 temaReise

Med et lite rykk setter lokomotivet i gang med 14 små og fengselslignende vogner på slep. Lokføreren kjører alene. Ellers er det trang plass til åtte per-soner i hver vogn.

Toget skrangler medvillig idet det svinger inn i tunnelåpningen under det gamle huset som i sin tid tilhørte natt-stigeren. Det var han som passet på at ingen uvedkommende fant veien inn i sølvgruvene.

I dag er gjester hjertelig velkomne. Om bord i formiddagstoget er det om lag 100 personer, de fleste er forvent-ningsfulle SFO-barn.

– Nå blir det mørkt! ropes det fra en av de mørkegrønne vognene.

GanGeR i alle RetninGeRDeretter høres ingen stemmer på en stund. Det er ikke fordi mørket skremmer til taushet. Det skyldes enkelt og greit at lokomotiv og vogner bråker sånn i den trange gruvegangen at det ikke går an å høre hva side-mannen sier. Derfor deles det ut øre-propper før avreise.

Vel inne i Kongens gruver – 11

minutter senere og 2,3 kilometer inni fjellet – får hvert hode utdelt en gul hjelm. Temperaturen her inne er seks grader, nesten 20 grader kaldere enn ute i solskinnet.

– Nå er vi i hjertet av Norges største, fredede kulturmiljø. Her jobbet det en gang i tiden tusenvis av mennesker i et enormt nettverk av gruveganger i alle retninger, forteller Alf-hild Skaardal, som er direktør ved Norsk Bergverksmuseum.

Toget har sluttet å bråke. Nå skal det stå i ro 75 minutter mens barn og voksne utforsker innsiden av gruveom-rådet som ble etablert i 1623. Det ble gravet og sprengt, hakket og hogget etter sølv i Kongsberg-området i mer enn 300 år, helt fram til 1958. Da var det ikke lenger lønnsomt å hente ut Kongs-berg-sølvet.

– Men det er fortsatt mye sølv her inne. Ifølge han som ledet gruvedriften her da den ble nedlagt, finnes det i hvert

fall én sølvåre med rundt ett tonn sølv per meter, forteller Halvor Sælebakke, som er guide og formidlingskonsulent ved Bergverksmuseet.

På skattejakt i fjelletDet fredede området utgjør 30 kva-dratkilometer. Her er all leting etter sølv strengt forbudt, understreker Alf-hild Skaardal. Barna får likevel gå på skattejakt.

Fem kister med små, fine steiner er strategisk plassert rundt om i gruve-gangene. Hvert barn får plukke med seg én stein fra hver kiste. Én av kistene er

plassert ved en elektrisk gruveheis som kan gå 726 meter nedover og 342 meter oppover.

Noen trappetrinn bor-tenfor ligger den spektaku-lære fahrkunsten. Det er en mannskapsheis som består av to trestenger som står parallelt ved siden av hver-andre og som hele tiden beveger seg noen meter opp og noen meter ned. Når den ene stangen beveger seg opp, går den andre ned. Stengene er utstyrt med

mange trinn og håndtak hele veien ned, det vil si 300 meter.

– Mannskapet hoppet fra stang til stang og fra trinn til trinn. Når de ville ned, hoppet de til den stangen som gikk

Dagsavisenonsdag 2. juli 2014

«det er minst 1.000 kilo-meter med gruveganger her.»alfhild skaardal, direktør ved norsk Bergverksmuseum

GRuveR: Norske fjell er gjennomboret i jakten på kostbare metaller. Ingen steder er det bedre synlig enn i Kongsberg. Ta turen inn i Kongens gruve.

n BjØRn hugo petteRsen

ferieforandringer verdt å merke segFra 1. juli ble det greiere å bli syk i ferien, og du kan trikse litt med taxfreekvoten. nå kan du bytte tobakkskvoten mot 1,5 liter vin eller øl – den store gladnyheten i revidert nasjonalbudsjett. så dersom du ikke kjøper tobakk kan du for eksempel ta med seks flasker vin (4,5 liter) og 2 liter øl. og blir du syk i ferien, har du nå rett til utsatt ferie fra dag én. du trenger ikke lengre å være syk i seks dager før du har krav på utsettelse og ny ferie. dette er en eu-tilpasning av ferieloven. (ntB)

Billigere å bruke mobil på ferieturenFra i går ble det også billigere å bruke mobilen når man er ute og reiser, i hvert fall hvis turen går til et eØs-land. datakostna-dene kuttes mest. Kuttet som innføres 1. juli, er det foreløpig siste i rekken av krav fra eu, som siden 2007 har jobbet for at det skal koste mindre for den som bruker telefonen i et annet land enn hjemlandet. Både samtaler og tekstmeldinger blir billigere, og datakostnaden – som har påført mang en ferieturist en økonomisk baksmell når reisen er over – blir halvert. det nye pristaket får umiddelbar effekt også for eØs-landene, så dersom du leser dette på mobilen i utlandet, kan du være en av dem som allerede nyter godt av regelendringen. (ntB)

strømmer til smurfebyenalle husene ble malt blå i forkant av innspillingen av smurfefilmen «the smurfs 3d» i 2011. nå strømmer turistene til den lille blå landsbyen juzcar utenfor marbella i sør-spania. Foruten blå hus er landsbyen også full av den belgiske tegneren pierre Cullifords smurfetegninger og figurer.

Med toget til norges indre

19reisetema Dagsavisenonsdag 2. juli 2014

nedover. Slik, demonstrerer Halvor Sælebakke.

På noen sekunder har elevatoren – og tre-fire hopp fra stang til stang – fraktet ham ti meter ned. Det ser farlig ut, og fahrkunsten er ikke noe barn eller andre gjester får teste. I dag er den en av museets sjeldne kulturminner fra en svunnen tid.

GruvesafariNoen skattekister og gruveganger senere høres hakking i berget. En mann holder på å lete etter sølv. Det er riktignok bare

en figur, og hakkelyden stammer fra en høyttaler.

– Hvordan tror dere det var å jobbe her inne? Kunne noen av dere ha tenkt dere en slik jobb når dere blir voksne? spør SFO-barnas guide, Håvard Kruge Urdal.

Noen av barna svarer et stille «nei», de andre sier ingenting. Det runger der-imot et høyt «ja» i gruveveggene når Urdal spør om de tror det var hardt arbeid.

– Ja, det var hardt å jobbe her. Men de tjente bedre enn mange andre i Norge,

og de hadde fri hver lørdag og søndag, forteller guiden.

– Har alle funnet fem steiner? Da skal vi ta toget ut igjen, legger han til.

Lokomotivet venter til absolutt alle har funnet seg et klappsete i en vogn. Deretter støyer det seg ut mot solskinnet igjen. Etter halvannen time inne i det kalde fjellet føles solen skarp for øynene og god og varm for kroppen.

– Det dere nå har sett utgjør bare en promille av gruvene. Det er minst 1.000 kilometer med gruveganger her. De som vil vandre mer inne i fjellet, kan være

med på en tre timers gruvesafari til Gottes Hülfe in der Noth. Det er en ny attraksjon her hos oss, reklamerer Alf-hild Skaardal.

De fleste barn vil nok foretrekke akti-vitetsplassen, som ligger 200 meter fra inngangen til Kongens gruve. Her brukes steinene de har funnet inne i fjellet som bevis for at de kan få prege sin egen mynt på gamlemåten. Eller de kan hamre med meisel på stein. Eller lete etter sølv i sølvvaskebenkene. Eller bare løpe omkring i et gammelt, norsk gruvesam-funn. (NTB Tema)

PÅ safari i sØLvGruveNe: Barna på omvisning i gruvegangene i Kongens gruve på Kongsberg får blant annet vite at en stoll er en gruvegang som går horisontalt, mens en sjakt går vertikalt. til venstre er en del av Christian Viis stoll, som ble fyrsatt. det betyr at berget ble fjernet ved hjelp av ild. Foto: anette KaRlsen/ntB sCanPiX

uTeaKTiviTeTer: På leirplassen, 200 meter fra inngangen til Kongens gruve, kan barn prege sin egen mynt. ulrich Kristiansen Rue (9) banker preget inn i sin mynt, mens marcus Bordvik nygård (snart 9), june Herland (8) og maria udjus (10) venter på tur. Foto: anette KaRlsen/ntB sCanPiX

eT virvar av GaNGer: alfhild skaardal og Halvor sælebakke, henholdsvis direktør og formidlingskonsu-lent ved norsk Bergverksmuseum, viser kartene over gruvegangene i Kongsberg-området. Foto: anette KaRlsen/ntB sCanPiX

DeN GaNG Da: dette bildet viser hvordan gruvearbei-derne ble fraktet inn og ut av fjellet på begynnelsen av 1900-tallet. Foto: noRsK BeRgVeRKsmuseum

uT iGJeN: Barna synes det er stas både å se på og å kjøre med toget som går inn i Kongens gruve. nattstigerens røde bolig står over tunnelåpningen, som egentlig heter stollåpning. Foto: BjØRn Hugo PetteRsen/ntB sCanPiX

Med toget til Norges indre

KoNGsberGs GruveDrifT ■ at fjellene rundt Kongsberg var så rike på godt sølv skal ha blitt oppdaget ved en tilfeldighet av to gjeterbarn våren 1623. Høsten samme år fikk den dansk-norske kongen, Christian iV, nyss i barnas sølvfunn. Kongen ga beskjed til sin stattholder i norge om å etablere Kongsberg sølvverk umiddelbart. ■ i løpet av driftsperioden fra 1623 til 1958 ble det funnet tonnevis med sølv. det ble blant annet funnet store klumper med trådsølv, som er blitt utstilt på verdensutstillinger fordi de er store, sjeldne, vakre og av svært fin kvalitet. mye av sølvet ble brukt til å lage mynter. i dag står en del av sølvet utstilt i norsk Bergverksmuseum i sentrum av Kongsberg. ■ norsk Bergverksmuseum forvalter, bevarer og vedlikeholder Kongsberg sølvverk sammen med grunneier. et fredet kulturminneområde utgjør om lag 30 kvadratkilometer. Fra 18. mai til 31. august er det daglige togavganger inn til Kongens gruve. det er kaldt i gruva (+6 grader), og varme klær anbefales varmt. ■ ellers arrangeres det en tre timer lang gruvesafari til gottes Hülfe in der noth hver tirsdag klokka 18.00 nå i juli. ■ inngangen til Kongens gruve heter Christian Viis stoll, og ligger i malmveien på saggrenda (åtte kilometer sørvest for Kongsberg, langs e134 mot notodden). i dette området er det også aktivitetsplass, kafé og galleri i og bademuligheter i elva like ved. ■ mer info: www.norsk-bergverksmuseum.no og www.aktivioslo.no/gruver-og-gruveturer

• Vi gir deg de mest vesentlige nyhetene fra inn- og utland i et velredigert format – hver dag.

• Vi gir deg råd og veiledning om personlig økonomi – hver mandag.

Kjært barn har mange navn. Nå er Moss Dagblad-navnet snart tilbake i avisstativene.

Enten du kalte den Dagbladet eller MD, håper vi at du har savnet Moss Dagblads bidrag til mediemangfoldet. Avisa preget Moss i nesten 100 år, men ble lagt ned i 2009. Den begynte som Moss Socialdemokrat i 1912. Ble senere Folkets Blad, Moss Arbeiderblad og Moss og Follo Blad.

Vi er sikre på at det er bra for lokaldemokratiet og den offentlige samtale i Moss at vi satser på ny aviskonkur-ranse i byen. Og vi tror at den beste riksavisa for deg som bor i Moss, er den vi skal lage i Moss.

Dagsavisen Moss Dagblad er to aviser i ett. Dagsavisens innsikt og perspektiver på det som skjer nasjonalt og internasjonalt og nye Moss Dagblads lokale engasjement i samme avis. Internasjonalt er det slike aviser, riksaviser med lokalt innhold, som klarer seg best.

Vi skal gi deg som leser det viktigste du trenger å vite om alt som skjer i verden, inkludert der du bor. Tre dyktige journalister er ansatt for å oppnå vårt ambisiøse mål om å berike mediemangfoldet i mosseregionen.

Kenneth Stensrud (28) har fire års erfaring fra Moss Avis og et bankende hjerte for Moss FK. 8. mai skrev han nyhetssaken i Moss Avis om at Dagsavisen ville gi Moss Dagblad et liv etter døden. Nå skal han bidra til å gjøre Dagsavisen Moss Dagblad til den internasjonale lokalavisa Moss fortjener.

Hanna Kathrine Sommerstad (26) har nesten ti års fartstid som vikar i Moss Avis, er utdannet medieviter fra Universitetet i Oslo og har en master i politisk kommunikasjon fra London. Hun har også bakgrunn fra Bergens Tidende.

Elisabeth Skovly (26) er fra Hvaler, utdannet i New York og har erfaring fra VG. Nå kommer hun fra Fredriksstad Blad for å lede Dagsavisens satsing i Moss.

Velkommen som leser!

Eirik Hoff Lysholmsjefredaktør og administrerende direktør

VELKOMMEN SOM LESER!

SAMFUNN8 9SAMFUNNDAGSAVISENMANDAG 26. MAI 2014

MDG får støtte for skulk

DAGSAVISENMANDAG 26. MAI 2014

815 00 004Åpen kundetelefon 08:00 - 16:00

markisemannen.no

Ring for gratis befaring og uforpliktende tilbud:

MARKISER!

GRATISMOTOR OG FJERNKONTROLL

VED BESTILLING AV TERRASSEMARKISE

Modum Markiseservice

MOSS#

Han sitter ikke på fasiten, politimannen som leder arbeidet mot menneskehandel i Bergensregionen. Det eneste han vet er at bøtene må svi skikkelig på pungen om sexkjøploven skal avskrekke menn fra å kjøpe forbudt sex. For selv om forbry-telsen er den samme, reagerer Politi-Norge høyst ulikt på sexkjøp etter at det nye lovforbudet kom 1. januar 2009.

– Jeg synes det er altfor lite fokus på kundene og deres holdninger og hand-linger i denne debatten. Det handler nesten bare om kvinnene, og her lever myten om den lykkelige prostituerte i beste velgående. Ikke minst takket være mediene som intervjuer de samme kvin-nene gang på gang, sier Bjerke.

VIL BEHOLDE SEXKJØPFORBUDETHan spør seg om økningen av bøtene ville hatt en annen effekt på sexkjøperen hvis det hadde kostet 50.000, og ikke 15.000 kroner eller 7.000 kroner.

– De fleste som kjøper sex av uten-landske kvinner, er jo vanlige familie-fedre. Selv ville jeg vært nesten konkurs med en uforutsett ekstrautgift på 50.000 kroner. Ikke ville det vært lett å rede-gjøre for pengebruken hjemme heller, sier Bjerke.

Dagsavisen har i en rekke artikler den siste måneden satt søkelyset på den

organiserte menneskehandelen som skjer rett foran øynene våre på gata i Norges byer. Neste uke skal regjeringen evaluere sexkjøploven, og ta stilling til om loven skal oppheves eller fortsette. En ting som er helt sikkert, er at de store politidistriktene vil beholde den.

– Det er ingen tvil om at det organiserte sexmar-kedet i land hvor salg av sex er lovlig er langt større enn i Norge, sier Bjerke.

15 TATT I BERGENHittil i år er 15 sexkunder bøtelagt i Bergen og Hor-daland. Som i Rogaland ligger bøtenivået på 15.000 kroner. I Oslo er straffen for å kjøpe sex 25.000 kroner eller seks måneders fengsel. Bøtene er blitt forhøyet til 30.000 kroner etter behandling i tingretten. To saker i Drammen ble avgjort med bøter på 7.000 og 8.000 kroner, det samme i Agder. Nordland og Sør-Trøndelag har hatt 10.000 kroner som nedre grense.

– Jeg synes kanskje 15.000 kroner er en lav pris for å kjøpe et menneske. Prisen kan godt gå opp med noen tusen, sier Bjerke.

Han mener det vil virke forebyggende med samme bøtesats for brudd på sex-

kjøpsloven i hele landet, for eksempel på Oslo-nivå.

BØTER ET IKKE-TEMADaniel Getz er rådgiver i Reform, res-surssenter for menn, som driver tilbudet KAST – et skreddersydd tilbud til menn som kjøper sex. KAST er forkortelse for Kjøp Av Seksuelle Tjenester. I sommer har vel én mann i uka henvendt seg til

KAST – åpent eller ano-nymt for å snakke, disku-tere og få råd og veiled-ning. Sexkjøpere får også tilbud om timesamtaler og smittesjekk hos lege.

– Hva synes de som hen-vender seg til dere om bøte-nivået?

– Vet du, det er sjelden et spesielt tema. Vi legger ikke skjul på at kjøp av sex er en ulovlig atferd i Norge, men vi inntar ingen fordømmende holdning til dem som kontakter oss, sier Getz.

– Det er mange tabuer knyttet til kjøp av sex, det er ikke noe de skryter av i kom-pisgjengen. Mange trenger rett og slett noen å snakke og diskutere med. Vi prøver å få dem til å reflektere rundt temaene og endre på vanene sine. Noen kjøper sex fordi de har behov de ikke får dekket av partneren sin, og ikke greier å snakke med henne om. De er slett ikke fornøyd med praksisen sin, sier Daniel Getz.

– Menn som kjøper sex støtter en kjempestor organisert industri, sier Daniel Getz.

Ønsker bøter som svir på pungen

SEXKJØP: Hvor mye skal det koste å kjøpe et menneske? Er 15.000 kroner greit? 25.000? Eller kanskje 50.000? Spørsmålet reises av politioverbetjent Jarle Bjerke.

n NINA JOHNSRUD n ARNE OVE BERGO (foto)

Verken stortingspresidenten eller miljøorganisasjoner har noe å utsette på at Miljøpartiet De Grønne velger å droppe nær halvparten av alle avstem-ninger i Stortinget.

– Det er opp til partiene selv å vurdere hvordan de ønsker å legge opp sitt arbeid i Stortinget. Jeg har full tiltro til at partiene selv gjør de vur-deringene som er riktige for deres eget parti, sier stortings-president Olemic Thomme-ssen. – LITE PARTISom Dagsavisen har omtalt droppet MDG å stemme i 45 prosent av Stortingets vote-ringer. MDGs eneste stor-tingsrepresentant, Rasmus Hansson, forklarte at partiet må velge hvilke saker de skal stemme over, derfor prioriterer de sakene som er viktigst for partiet.

Men, som Dagsavisen skrev lørdag, droppet MDG to ganger å stemme over sin egen kampsak, nemlig at Oljefondet skal slutte å investere i kull. Hansson forklarte at siden MDGs stemme ikke ville endret utfallet av avstemnin-gene, prioriterte han konas bursdag og et lokallagsmøte i Hurum. Partiet var heller ikke med på å stemme over tigge-forbud, hvor mange flyktninger

fra Syria Norge skal ta imot, asylbarn eller bruk av glatt-celle.

– Grunnloven sier at det må være minst 85 representanter til stede under en votering, det forholder jeg meg til. Med én representant på Stortinget må et lite parti som Miljøpartiet De Grønne legge opp sitt arbeid på en annen måte enn de store partiene som har mange repre-sentanter, sier Thommesen.

På sosiale medier har blant annet representanter fra Ven-stre stilt spørsmål ved hvor-vidt det er greit at MDG bruker tid og ressurser fra Stortinget til på å bygge opp partiorgani-

sasjonen framfor å delta i stor-tingsvoteringer.

– Er det ok?– Det har jeg ingen kom-

mentar til, sier Thommessen. – IKKE SKUFFET«Å trekke Oljefondet ut av kull er at av de mest betydnings-fulle klimatiltakene vi kan gjøre», sa Hansson da debatten om kullinvesteringer kom for fult, etter at Jonas Gahr Støre i vinter erklærte at også Ap vil trekke Oljefondet ut av kullin-vesteringer.

Men da saken kom for Stor-tinget, var han fraværende.

Norske miljøorganisasjoner

sier at de ikke er skuffet over avgjørelsen.

– Andre får nesten mene noe om hva slags konstitusjo-nell rolle en stortingspolitiker skal ha, men slik jeg ser det er det viktigste at MDG jobber for å få gjennomslag. Jeg håper partiet fortsetter å jobbe for at Oljefondet skal trekke seg ut av kull og jobber for å få flertall og allianser slik at de andre partiene også blir med på dette, sier leder av Natur og Ungdom, Arnstein Vestre.

Marius Holm, daglig leder i Zero, sier han ikke har noe å utsette på at MDG droppet å stemme sin egen kampsak.

– De har en enmanns-gruppe, og det er krevende. Så lenge de ikke er på vippen, synes jeg de må få lov å styre sine prioriteringer av tid selv, sier Holm.

Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet, synes imidlertid at det er merkelig at MDG droppet å stemme om hvorvidt oljefondet skal ut av kullinvesteringer.

– Det er en viktig sak og en sak hvor vi kunne fått gjen-nomslag om MDG, Venstre og KrF hadde støttet forslaget fra Ap, sier Haltbrekken.marie.melgard@dagsavisen.no

«Jeg har full tiltro til at partiene selv gjør de vurderingene som er riktige for deres eget parti.»Olemic Thommessen, stortingspresident

n MARIE MELGÅRD

STORTINGET: Det viktigste for stor-tingspresident Olemic Thommessen er at det er minst 85 representanter til stede i Stortings-salen. Om MGD velger å skulke eller ikke, får være partiets avgjørelse.

HELT OK: Stortingets president Olemic Thommessen har ingenting å utsette på at Miljøpartiet De Grønne velger å «skulke»

Dagsavisen 9. august.

lørdag 9. august 2014 Årgang 129 uke 32 nr. 182 løssalg kr 30,-

LØRDAG SØNDAG LØRDAG SØNDAG

29 sider NYE INNTRYKKKvinne for sin beret

Richard Nixon

Kristin Lund, general

Den aller største skandalen

l lokal l nasjonal l Internasjonal

Fortsatt ledige plasser! Solsjansen fra

3190,-Solsjansen

All Inclusive fra

4590,-Cleopatra GoldenBeach Hotel ALANYA

4990,-All Inclusive

Avreise Oslo 18/7

Cleopatra GoldenALANYA

4990,-,-4990,-4990Avreise Oslo 18/7

,-,-tyrkiareiser.no – 815 00 505

alltid beredt!Runar Jakobsen fra Åssiden har vært speider i 60 år

landsleIr side 10–11

statlIg storby-støtte tIl Fjell:

– kjenner jeg tore o. vil han søke videresamFunn side 11

Portrettet side 20–23

Foto

: Audu

N BRA

AstAd

/NtB s

cANp

ix

MILjØpARTIET DE GRØNNE:

to ganger det siste året har stortinget stemt over å trekke oljefondet ut av kull. det har vært en sentral kampsak for mdg, men partiets representant rasmus Hansson deltok ikke i noen av de to avstemningene. Partiet har heller ikke stemt i en rekke andre store saker.samFunn side 6–7

Stemte ikke for egen kampsak

nå bomber han Irak igjenVerden side 14–15

les ogsÅ: l ettertanke: ola borten moe side 18–19 l reIse: rondane rundt side 40–4340 År sIden

Watergate side 30–33

UNGE HØYRE-LEDER: Kristian Tonning Riise. FOTO: ARNE OVE BERGO

– Retorisk barnehage-nivå

– Jeg reagerer ganske sterkt på SU-lederens karakteristikker av KrF i Dagsavisen. Å snakke om at KrF vil ha «kvinner til-bake på kjøkkenbenken» og «strikkepinnesamfunnet» synes jeg er å legge seg på et retorisk barnehagenivå. Det er ganske pinlig at SU-lederen ikke klarer å forklare hvorfor han er så uenig med KrF uten å ty til slike karakteristikker, sier Unge Høyres leder Kristian Tonning Riise.

I forbindelse med Dagsavi-sens ungdomspolitikerserie sa leder av Sosialistisk Ungdom, Nicholas Wilkinson, at han har lite sans for at Ap snuser på et samarbeid med KrF. «Støre vil dra Ap mot høyre og snakke med partier som vil ha kvinner til-bake til kjøkkenbenken og strik-kepinne-samfunnet. SV vil aldri gå mot egne prinsipper, derfor er ikke vi med i sånne disku-sjoner, og derfor vil vi ikke sam-arbeide med KrF nå. Jeg synes det er helt greit», sa Wilkinson. Tonning Riise mener Wilkin-sons uttalelser illustrerer situa-sjonen SV er i: – De virker som et desperat parti, som i mangel på egne ideer som fenger, og med meningsmålinger nede i 2,5 prosent, er nødt til å ty til usaklige karakteristikker av

n MARIE MELGÅRD

POLITIKK: Unge Høyres leder Kristian Tonning Riise forsvarer KrF mot SU-angrep. KrFU kaller SU-utspillet gammeldags og utdatert.

TABUBELAGT: – Å kjøpe sex er tabubelagt og ikke noe menn skryter av i kompisgjengen. De trenger noen å snakke og reflektere sammen med, sier Daniel Getz, rådgiver i Reform – Ressurssenter for menn.

«Det er altfor lite fokus på kundene og deres hold-ninger og handlinger.» Jarle Bjerke, politioverbetjent

FORTJENESTE: Lave priser i Polen og høye alkohol- og sigarettpriser i Norge kan gi høy fortjeneste for smuglere. FOTO: NTB SCANPIX

Kraftig økning i smugling fra PolenSTØRRE BESLAG: Toll-vesenet opplever en kraftig økning i smug-ling med vogntog fra Polen.

Hittil i år har norske tollere avslørt fem polske vogntog som forsøkte å smugle store kvantum av alkohol og sigaretter, melder TV 2.

– Dette er en merkbar økning. Vanligvis avdekker vi ett vogntog

per år, og flere små beslag i vare-biler. Men i år er trenden at det blir forsøkt smuglet mye på en gang, sier avdelingssjef i Tollregion Øst-Norge, Asle Farberg.

I juli i år stoppet tollerne et vogntog på grensen som skulle være lastet med 15 paller med sponplater. Men da vogntoget ble gjennomlyst med skanner, fant de til sammen 13.000 liter alkohol og 100.000 siga-retter skjult inne i pallene, noe som tilsvarer en avgiftsunndragelse på opptil 2 millioner kroner.

– Dette er en merkbar økning.

Vanligvis avdekker vi ett vogntog per år, og flere små beslag i vare-biler. Men i år er trenden at det blir forsøkt smuglet mye på en gang, sier avdelingssjef i Tollregion Øst-Norge, Asle Farberg.

I juli i år stoppet tollerne et vogntog på grensen som skulle være lastet med 15 paller med sponplater. Men da vogntoget ble gjennomlyst med skanner, fant de til sammen 13.000 liter alkohol og 100.000 siga-retter skjult inne i pallene, noe som tilsvarer en avgiftsunndragelse på opptil 2 millioner kroner. (NTB)

www.dagsavisen.no/mossdagbladTIPS OSS: tipsmossdagblad@dagsavisen.no22 99 81 06

! ABONNEMENT: 22 99 80 50 SENTRALBORD: 22 99 80 00 ANNONSE: 22 99 80 20

SAMFUNN8 9SAMFUNNDAGSAVISENMANDAG 26. MAI 2014

DAGSAVISENMANDAG 26. MAI 2014

815 00 004Åpen kundetelefon 08:00 - 16:00

markisemannen.no

Ring for gratis befaring og uforpliktende tilbud:

MARKISER!

GRATISMOTOR OG FJERNKONTROLL

VED BESTILLING AV TERRASSEMARKISE

Modum Markiseservice

MOSS# www.dagsavisen.no/mossdagbladTIPS OSS: tipsmossdagblad@dagsavisen.no22 99 81 06

! ABONNEMENT: 22 99 80 50 SENTRALBORD: 22 99 80 00 ANNONSE: 22 99 80 20

Mer møkkavær i vente

– Over hele Sør-Norge får vi ustabile luftmasser inn fredag med ettermiddagsbyger, hovedsakelig i innlandet. Det blir noe nedbør i Troms og Finnmark, mens Nordland ser ut til å slippe billig unna.

INNEVÆRLørdag tipper han mange vil velger å holde seg inne:

– I hvert fall i Sør-Norge, der blir det skikkelig møk-kavær. Det kommer inn et lav-trykk med en nedbørssone som gir veldig våte og vindfulle for-hold. Først treffer det Sørvest-landet, så blir det skikkelig vått på Sørlandet, og deretter blir det regnskyll også Østa-fjells. Vind opp mot kuling langs kysten. Nord-Norge der-imot får stort sett opphold og perioder med sol, sier han.

Med vind, overskyet og nedbør vil temperaturene i sør falle rundt fire grader, mens det holder seg stabilt i nord.

VARMERE I NORDLangtidsvarselet er det stats-meteorolog Aurora Stenmark som presenterer:

– Søndag vil Nord-Norge fortsatt ha fint vær, litt sør-østlig bris. I Nordland kan det bli litt regn som kan bre seg litt nordover, men ikke noe å snakke om. Det blir omtrent uendret temperatur og peri-oder med sol. Mandag og tirsdag blir det enda mer sol og stigende temperatur.

I Midt-Norge starter søn-dagen med byger og opp til kuling på kysten, mens så lysner det:

– Møre og Romsdal og Trøndelag får enkelte regn-byger og perioder med sol, stabil tempe-ratur og sørøst skif-tende bris mandag og tirsdag.

BYGER I SØRSør-Norge sør for Dovre får en blanding av bygevær og

skyet opphold søndag, med noe vind. Vestlandet får mest regn, mens Østafjells og Sørlandet

får mest skyet opphold.

– Mandag preges denne delen av landet av et lavtrykk og vind fra sør, litt usikkert hvor kraftig, men det kan bli perioder med kuling på

kysten. Dette tar med seg en del nedbør som kan gi lokalt mye regn, særlig i sør. Det fort-setter tirsdag, selv om regnet kan avta noe.

IKKE KALDEREFra onsdag og utover er prog-nosene mer usikre:

– Vi ser ut til å få inn et lav-trykk fra Norskehavet som vil dominere. Det gir særlig mye regn på Vestlandet og i Trøn-delag. Østafjells blir det litt lettere vær. Det ventes både

regnbyger og perioder med sol, veldig usikkert hvor mye av hva.Lavtrykket påvirker etter hvert også Nord-Norge.

– Det vil bli sørvestlig kuling og regn i Nordland og Troms torsdag, men Finnmark ser fremdeles ut til å få lite nedbør, sier Stenmark.

Hun ser ingen store tempe-raturendringer i landet neste uke. (NTB)

n MARIE MELGÅRD

VÅTT I VENTE: Vakt-havende meteorolog Bjart Eriksen ved Meteorologisk insti-tutt venter at dritt-været begynner så smått i dag.

Slåss om folk i sommervarmenREKORDSOMMER: Landets største familie-parker er godt besøkt denne sesongen. Likevel har de varmeste dagene i juli vært en utfordring.

– Det beste parkværet er over-skyet og 20 grader, sier lekemester Håkon Lund i Konge parken i Rogaland.

Han hadde håpet på samme

økning for juli, men da var det ikke ideelt parkvær.

– Vi fikk blå himmel og sydentemperaturer, og da er det bare å se seg slått av stranda, sier Lund.

Med samme besøkstall som i fjor er han likevel fornøyd.

HELLER SOL ENN REGNTusenfryd endte også på samme som fjoråret, med rundt 220.000 besøkende.

– Den aller varmeste peri-oden i juli ligger noe lavere i år

enn ellers. Men vi foretrekker heller litt ekstra varme dager enn flere regnværsdager, sier administrerende direktør Bjørn Håvard Solli i Tusen-Fryd AS.

VARME OG TERRORTRUSSELBø Sommarland i Telemark hadde totalt over 123.000 besøkende i juni og juli, en økning på 13 prosent fra i fjor.

– Det viktigste for oss er sol, det er da det kommer vir-kelig mange gjester, sier admi-

nistrerende direktør Mattis Willms.

Dyreparken i Kristiansand hadde høye forventninger etter sin beste juni noensinne.

– Vi ser imidlertid at vi mistet en del gjester i juli på grunn av varmt vær og ter-rortrussel, sier administre-rende direktør Per Arnstein Aamot. (NTB)

DREPT: Sami Milhem (20). FOTO: NTB SCANPIX

Drapssiktet avhørt i går

Det kan bli aktuelt med nye vitneavhør etter at siktede er avhørt. Derfor vil ikke politiet kommentere innholdet i avhøret med siktede.

– Av praktiske årsaker har vi ikke kunnet avhøre ved-kommende tidligere, sier fun-gerende politimester Ingar Bøen i Sunnmøre politidis-trikt på en pressekonferanse i går ettermiddag.

Han vil ikke kommentere hvilke praktiske årsaker det er snakk om. Drapsvåpenet er ennå ikke funnet, men avdøde er identifisert ved hjelp av fin-geravtrykk.

– Avdøde Sami Milhem er norsk statsborger fra Irak og ble født i 1994, opplyser Bøen.

VIL SE SØNNENFamilien til Milhem som ble funnet drept i en kommunal bolig i Hareid kommune fredag kveld, venter fortsatt på å få se avdøde og draps-stedet.

– Storfamilien er samlet i sorg og sjokk på Hareid. Det er veldig spesielle omstendig-heter rundt drapet, med kroppsdelene som lå rundt omkring i leiligheten. Dette er en veldig stor tilleggsbelast-ning for de pårørende, for-teller familiens bistandsad-vokat Jørund Stig Knardal.

Han forteller at familien ønsker å se Milhem for å ta farvel, men at dette først kan skje etter obduksjon.

TIDLIGERE DØMTLørdag kveld var 30 vitner avhørt i saken, og politiet har i tillegg fått rundt 30 tips. Politiet opplyste videre om at det var flere personer til stede i boligen fredag kveld, men at det var usikkert om disse var til stede under selve draps-handlingen. Politiet kunne heller ikke si noe om hvor mange personer det er snakk om.

Den siktede har adresse på Sunnmøre. Mannen er dømt for vold i 2013 og grovt tyveri i 2012 i Nordland, hvor han

n TONJE PAULSEN SOLEM

HAREID: Den 23-årige mannen som er siktet for å ha drept en 20-åring på Hareid fredag kveld, satt i går i avhør.

n METTE ESTEP

SOMMERGLEDE: I stekende sol frister strandliv minst like mye som fornøyelsesparken. FOTO: NTB SCANPIX

MER REGN: Lørdag blir det innevær i Sør-Norge, spår meteorologene. Her fra et kraftig regnskyll i Oslo tidligere i sommer. FOTO: VEGARD GRØTT/NTB SCANPIX

Ifølge Meteorologisk institutt har det blitt satt 42 vindrekorder i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, melder NRK.

Ekstremværet ga seg i Hordaland og Rogaland i løpet av morgentimene søndag, mens det ved kysten av Sogn og Fjordane herjet utover dagen.

Natt til søndag mottok politiet i Hor-daland svært mange meldinger om skader knyttet til ekstremværet – som på det verste ga vindkast på opp mot 30–40 meter i sekundet.

– Det er mange takplater som har fløyet av gårde, trær som helt eller delvis sperrer veier, eller har falt over strøm-ledninger og ført til at folk har mistet strømmen, sier operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Hordaland politidis-trikt til NTB.

VÆRFAST PÅ FJELLFlere ferjer og tog ble innstilt søndag morgen som følge av uværet, skriver Ber-gens Tidende.

Til sammen 2.000 kunder mistet strømmen i Agder-fylkene, etter at trær

falt over strømledningene, men søndag morgen hadde alle fått strømmen til-bake, melder NRK.

Politiet opplyser at de har fått mel-ding om en del trær som sperrer av veier. En person kom seg ikke ned fra fjellet på grunn av uværet lørdag kveld, og måtte søke ly i fjellet i løpet av natten.

Ingen personskader er meldt etter uværet.

RYKKET UT TIL BÅTERHovedredningssentralen i Sør-Norge (HRS) rykket ut til flere båter og seil-båter som ikke kom seg i land på egen hånd da uværet tiltok lørdag kveld.

Danskebåten som går fra Stavanger til Hirtshals ble flere timer forsinket grunnet uværet søndag.

– Det har vært sterk vind og bølger på rundt seks meter. Det har gitt betydelige forsinkelser, sier direktør for Fjord Line Danmark, Gert Balling, til Stavanger Aftenblad.

Ifølge Meteorologisk institutt er det uvanlig med storm tidlig i august, og derfor har ekstremværet ført til at til sammen 20 vindrekorder er satt i Hor-daland og Rogaland. Det ble satt til sammen fem vindrekorder for august i Sogn og Fjordane.

– Ekstremværet ble så kraftig som varslet. Det ble satt hele 13 vindrekorder for august i Hordaland, og 7 vindre-korder i Rogaland, opplyste vaktha-vende meteorolog Martin Granerød ved Meteorologisk institutt til NTB i går.

STORE NEDBØRSMENGDERRestene av den tropiske orkanen Bertha treffer den sørlige delen av landet og kan

gi store nedbørsmengder natt til i dag, opplyste Meteorolo-gisk institutt søndag.

Det er sendt ut OBS-varsel for Agder-fylkene om lokalt store nedbørsmengder natt til i dag og i dag tidlig. Det kan komme 30 til 40 millimeter regn på 6 timer.

– Det ser ut til at orkanen blir liggende litt lenger ut i Nordsjøen enn ekstremværet Lena. Det betyr at det ikke vil bli like mye vind, men det kan komme mye nedbør, sier vakt-havende meteorolog Espen

Biseth Granan hos Meteorologisk insti-tutt til NTB. (NTB)

Ekstremværet slo over 40 rekorderUVÆR: Ekstremværet Lena førte til at det ble satt titalls vindrekorder på Vestlandet. I går våknet folk opp til strømløse hus, trær som sperret veiene og hagemøbler som var borte.

FESTIVALVÆR: Kraftig vind rev ned festivalteltet under Strandfestivalen på Bore på Jæren lørdag kveld. I Hordaland var flere husstander uten strøm i går, og mange trær sperret veier i området. FOTO: NTB SCANPIX

«Ekstrem-været ble så kraftig som varslet.»Martin Granerød, meteorolog ved Meteorologisk institutt

n ANNIKEN CELINE BERGER

«Vi ser ut til å få inn et lavtrykk fra Norskehavet som vil dominere.»Bjart Eriksen, meteorolog

,,

Dersom Torbjørn Røe Isaksen faktisk har som mål å rasere den offentlige fellesskolen, gjør han en usedvanlig dårlig jobb. LO-sekretær Trude Tinnlund har i et innlegg i Dagsa-visen (19/5) svært mange påstander om regjeringens skolepolitikk, og særlig privatskoleloven.

Jeg forventer ikke at LO skal være noen heiagjeng for denne regjeringen. Tvert imot er det bra at de følger nøye med og sier ifra når de er uenige. Men jeg skulle ønske at Tinnlund og hennes kollegaer kunne slutte å påstå at den offentlige skolen er i ferd med å forsvinne med dagens regjering. Det er rett og slett helt feil, og en påstand jeg mener man bør være varsom med som representant for en respektert organisasjon som LO er. I det minste bør den begrunnes med mer enn slag-ordpreget argu-mentasjon. Sann-heten er at H/Frp-regjeringen har styrket bud-sjettene til den offentlige skolen sa m m e n l i g n e t med de rødgrønnes siste budsjettfor-slag. Antallet lærere som får etter- og videreutdanning har økt med 70 pro-sent og i revidert budsjett foreslår Torbjørn Røe Isaksen å øke antallet med ytterligere 500 lærere som får faglig påfyll. Med dette som bak-teppe er det mildt sagt urimelig å påstå at den offentlige skolen er truet under dagens regjering.

Tinnlunds påstand om at den offent-lige fellesskolen er i ferd med å for-svinne, dreier seg først og fremst om forslaget til dispensasjon i privatsko-leloven som nå ligger til behandling i utdanningskomiteen. Bakgrunnen er at regjeringen har varslet at det skal gjøres endringer i privatskole-loven, og at dette er en sak som kommer til Stortinget neste vår. Ettersom regjeringen vil gjøre et grundig arbeid med denne lovend-ringen, foreslår man en snever dis-pensasjonsordning som sier at enkelte, nyskapende skoler kan til-lates å starte opp fra høsten 2015, selv om de ikke oppfyller kravet om å være religiøs eller tilby en bestemt, forhåndsgodkjent, pedagogikk. Dette vil gi en god oversikt over hvilke alternativer som finnes der ute og dermed også verdifull kunnskap om hvordan en ny lov bør utformes for å sikre at gode ideer slipper til.

En ny lov innebærer ikke noe frislipp

i privatskolepolitikken. Det vil ikke være lov å ta ut utbytte, ikke lov å sortere elever eller ta høye egenan-deler. I tillegg skal det ikke god-kjennes skoler som truer den offent-lige skolestrukturen. Forskjellen fra dagens lov er at vi ikke mener det er

hensiktsmessig å forlange at skolen skal være religiøs eller tilby en bestemt, forhånds-godkjent pedago-gikk. Vi tror det finnes entusiaster der ute som har gode ideer for alter-native skoler, men som ikke ønsker å starte en kristen skole eller nødven-digvis bruke Stei-nerpedagogikk i undervisningen.

Disse alternativene vil nå kartlegges gjennom den smale dispensasjons-ordningen regjeringen foreslår.

Alle partiene på Stortinget er for pri-vate skoler med offentlig støtte. Ingen partier på Stortinget ønsker å tillate disse skolene å ta ut utbytte. Uenigheten dreier seg derfor om hvilke begrensninger som bør ligge til grunn for å si nei til en alternativ skole. Et eksempel som har vært løftet fram i media flere ganger, er Lærlingekompaniet i Oslo. Dette er et opplæringskontor som i samarbeid med 80 restauranter i hovedstaden, samarbeider om å følge opp lærlinger til restaurantbransjen. Lærlinge-kompaniet ønsker også å drive med undervisning, og på den måten gi et godt tilbud til unge som ønsker det. Hvorfor er det logisk å forby dem å tilby dette, med mindre de driver undervisningen på religiøst grunnlag eller med Steinerpedagogikk? Regje-ringens svar er at et slikt forbud ikke gir mening, og fører til at entusiaster med gode ideer, ikke slipper til. Det taper først og fremst elevene på.

En ny privatskolelov vil slippe til flere gode ideer som gir elevene større valgfrihet. Men det viktigste er å styrke den offentlige skolen som 97 prosent av elevene går i. Det sørger H/Frp-regjeringen for hver eneste dag.

Urimelig påstand fra LODEN OFFENTLIGE SKOLEN:

HENRIK ASHEIMMedlem av kirke, utdannings- og forskningskomiteen (H)

DEBATT

KRONIKK

Feiringa av grunnlovsdagen er ferdig. Bunaden har kome på plass i skapet. Tanker og meininger om eit forvitra folkestyre som meir og meir blir erstatta av eit sentralt byråkrati, kjem i bak-grunnen. Nå har kvardagen kome med nye aksjoner frå faglaga til ein frustrert bondestand. Det snakkes om bondeopprør. Det snakkes om landbruksminister Sylvi Listhaug. Fakta fyrst: Norsk landbruk er i krise, og landbruksminister List-haug har ingenting med saka å gjera. Sylvi Listhaug er i beste fall ikkje noko anna enn ein utløysande faktor til opp-røret. I snart tre tiår har Norge vore uten ein bærekraftig landbrukspolitikk. Barometeret på det er at eigne arealer går ut av drift og kraftforimporten har passert landets eigen produksjon, og sjølforsyningsgraden er på rekordlåge 35 prosent.

Gjennomsnitleg arbeidsinntekt i jord-bruket er 180.000 kroner per årsverk. Med dette inntektsgrunnlaget gis det tilskot og lån til å byggja nye storfjøs til utvalgte utbyggjingsbruk med ein pris-lapp mellom 5 og 10 millioner kroner. Investeringer som mange ganger ikkje samsvarer med gardsbrukets eigne naturresurser. Vi bønder mottar nå meir tilskot frå staten enn vi har i inn-tekt. Jordbrukspolitikken dei siste tiåra har hverken oppfylt dei politiske måla med matproduksjonen, eller gjordt det mulig å sikre næringsmessig anstendig lønnsomhet for bonden. Når bondeorganisasjonane nå samler seg i opprør mot Listhaug sin «nye» strukturpolitikk, møter dei seg sjølv i døra. Opprøret mot Listhaug er i hovedsak eit opprør mot ein politisk kurs som dei same faglige og økono-miske bondeorganisasjonane har omfavna og styrt norsk jordbruk etter dei siste tiåra. Forskjellen er at List-haug har skubba samvirket til sides, skifta gir og trødd litt meir på gassen. Endestasjonen er den same. Dette er ingen ny retning, men meir fart.

Når jordbrukets eigne organisasjoner, gjerne saman med dei raudgrønne partia fører ein jordbrukspolitikk som stimulerer til statlig subsidiering av stordrift og sentraliserer gardsbruk, legg til rette med billig kraftfor som gjer at eigne jordbruksarealer går ut av drift og importen auker, då skal bøndene sitja stille i båten. Når Listhaug tar frå dei mange og gjer til nokre få, då skal det bli opprør. Men når bøndenes eige slakterisamvirke tek av produktprisen frå alle dei små for å betala meir for volumproduksjon til dei store er det

sjølvsagt greit. Det som me nå ser er eit spel frå ledelsen i bøndenes faglag der målet er å få tøma frustrasjon og sinne for fortvilte, forbanna bønder for så å få dei fint inn i folden att når aksjonen er over, slik at utviklinga i jordbruket skal få gå sin vante gang. Bøndenes økono-miske samvirkeorga-nisasjoner (Tine, Nortura og Felles-kjøpet), har dei siste åra sentralisert og lagt ned meieri, slak-teri og møller i hopetal. Mange av dei politiske grepa som Listhaug gjer for å støtte volum-produksjonen på færre større bruk, er heilt i tråd med dei innspela samvirke-organisasjonane ga i forkant av jord-bruksforhandlingane. Gjennom å akseptere forutsetningane i jordbruks-forhandlingane, er faglaga med å ofra areal og bønder i hopetal for at nokre få

og store bruk skal få auka sin produk-sjon på tilskot og importert kraftfor. At det nå er blitt brudd, er berre eit tegn på at Listhaug har tøya strikken litt for langt. At jordbrukspolitikken havner i Stortinget er ein sjelden god anledning

til å gjera nødvendige og realistiske endringer. Bonden er sjølvstendig næringsdrivande. Han skal innretta gardsdrifta slik at den er mest mulig lønnsom. Det er ikkje bondens ansvar å sikra matforsyninga eller andre politiske mål med matproduksjonen. Det er og blir eit samfunnsan-

svar som høyrer heime i Stortinget. Tida er inne for ein totalgjennomgang av jordbrukspolitikken. Meir enn nokon gang trenger vi folkevalgte som har mot og ansvar nok til å gjera det einaste rette. Be om at det nedsettes eit offentlig utvalg som ser på jordbruks-forhandlingsinstituttet.

BONDEOPPRØR: Norsk landbruk er i krise, og landbruksminister Sylvi Listhaug har ingenting med saka å gjera.

Fortvilte, forbanna bønder

«I snart tre tiår har Norge vore uten ein bære-kraftig landbruks-politikk.»

TORE EGIL BERGESamvirkebonde

Det som me nå ser er eit spel frå ledelsen i bøndenes faglag der målet er å få tøma frustrasjon og sinne for fortvilte, forbanna bønder for så å få dei fint inn i folden att når aksjonen er over, slik at utviklinga i jordbruket skal få gå sin vante gang, skriv kronikkforfatteren. FOTO: ARNE OVE BERGO

FRA NYE MENINGER.NO

ANBEFALT PÅ NYE MENINGER.NO

Jeg er både syklist og bilist og jeg har enda til gode å irritere meg over meg selv.Espen Espevalen, på Twitter.

Et nytt rosetog 17. mai feirer vi eidsvollsmennenes inn-sats for 200 år siden, men vi feirer vel så mye dagens Norge.

Vi feirer samholdet og friheten. Vi feirer de gode resultatene og de gode intensjonene. Vi feirer verdiene. Men først og fremst feirer vi menneskene – det store, gode, brede fellesskapet som utgjør vårt Norge, vårt lille land.

Norge i 2014 er ikke Norge i verken 1814 eller 1914. Det vi feirer er ikke en permanent tilstand eller en uforan-derlig essens, men et levende felles-skap. Eidsvollsmennene la grunnlaget for det moderne Norge, men de kunne umulig forestille seg hvordan både landet og verden omkring skulle for-andre seg. De la et grunnlag for at det norske samfunnet skulle være tuftet på liberale verdier, et grunnlag som ligger fast. Andre av deres ambisjoner gikk derimot i motsatt retning av historiens utvikling, med deres forsøk på å hegne om en smal nasjonal identitet gjennom den såkalte «jødeparagrafen».

Også de fleste spekulasjoner om hva Norge kommer til å være i 2114 vil bli gjort til skamme. Dette vil etter all sannsynlighet inkludere de bekymrin-gene noen har knyttet til det mangfol-dige, flerkulturelle samfunnet. Norge er simpelthen mer robust enn en del ser ut til å tro. Så lenge vi klarer å beholde det særlige samspillet mellom felles-skap og individ som kjennetegner landet vårt, har vi en svært god vei å bevege oss på også i tida framover.

RUNE BERGLUND STEEN

«Redd Barna utfordrer Bent Høie, Erna Solberg og Børge Brende å sammen satse på et nyfødt-løft.»Tove Romsaas Wang

1HjerteråttDAGENS LEDER

2Lærere må kurses i PC-brukLINE MOSENG

3BondeblåttHEGE ULSTEIN

4Den store råvarejaktenTORBJØRN FÆRØVIK

5Tyrkia er inne i en kritisk faseGÜLAY KUTAL

Regjeringen, her ved statsminister Erna Solberg, styrker den offentlige skolen, her ved Karlsrud Skole, hver eneste dag, ifølge Henrik Asheim. FOTO: NTB SCANPIX

«Sannheten er at H/Frp-regjeringen har styrket budsjettene til den offentlige skolen sammen-lignet med de rødgrønnes siste budsjettforslag.»

Opprøret mot Sylvi Listhaug er i hovedsak eit opprør mot ein politisk kurs som dei same faglige og økonomiske bondeorganisasjonane har omfavna, skriv samvirkbonde Tore Egil Berge. FOTO: ARNE OVE BERGO

NYE MENINGER er Dagsavisens side for kommentar, analyse og debatt. Her vil du hver dag finne ferske analyser og kommentarer til aktuelle hendelser fra Dagsavisens skribenter og brukere.

DEBATT

Kronikk: 6000 tegn inkl. mellomrom.Hovedinnlegg: 4000 tegn.

DAGSAVISENDebattinnlegg sendes til: debatt@dagsavisen.no

DAGSAVISEN FREMTIDENDebattinnlegg sendes til: debatt@dagsavisen.no

DAGSAVISENMOSS DAGBLADDebattinnlegg sendes til: debatt@dagsavisen.no

Innlegg/replikk: 2000 tegn.Kortinnlegg: 800-1500 tegn.Legg ved portrettfoto.

STIAN BROMARKDebatt- og

kommentarredaktør

DELTA I DEBATTEN, SKRIV TIL OSS

FREDAG 23. MAI 2014 DAGSAVISEN side 4 FREDAG 23. MAI 2014 DAGSAVISEN side 5

GRUNNLAGT 1912

SAMFUNN8 9SAMFUNNDAGSAVISENMANDAG 26. MAI 2014

Ved inngangen blir det solgt vafler, kaffe og kaker – og rundt bordene sitter en engasjert lærergjeng med «la lærere få være lærere» på ryggen. Praten og latteren møtes i skjønn for-ening, men alvoret ligger bare som et tynt slør over forsam-lingen.

Bitten Blomholt og Thom Jambak fra Utdanningsfor-bundet holder hver sin appell, og er begge helt klare på at de kjemper for at lærerne skal få være lærere.

– KS må slutte med snikby-råkratiseringen, sier Thom Jambak.

Under sin appell siterer han også Haldis Garnås, lærer og tillitsvalgt ved Drammen vide-regående skole, som tidligere har uttalt at dette er en streik mot KS og den arbeidstidsord-ningen de prøver å tre nedover hodene lærerne.

– God streik, avslutter han, til kraftig applaus fra lærerne til stede.

KAN BLI LANGVARIGBitten Blomholt legger til at ansvaret nå ligger hos KS, og at lærerne vil streike helt til det foreligger en løsning på kon-flikten.

– Vi har kapasitet til å gå inn i en meget langvarig streik, mye lengre enn noen er tjent med, sier Kolbjørg Ødegaard i Utdan-ningsforbundet.

Hun er aksjonsleder for de

5.500 lærerne i streik på lands-basis, og kan fortelle at de har konkrete planer for videre opp-trapping av streiken.

– De neste planene er alle-rede lagt. De som skal ut i neste opp-trapping er allerede nevnt ved navn. Så konkrete er pla-nene, sier Øde-gaard.

Detaljene kan hun ikke gå nær-mere inn på før mot-parten formelt er varslet, noe som må skje minst fire dager før en eventuell opptrapping.

PÅGANGSMOTSelv om Utdanningsforbundet har vært i streik siden 1. juli, var det først mandag den virkelig

store opptrap-pingen av streiken kom. Alle fylkene i landet bortsett fra Oslo er rammet av den p å g å e n d e streiken. Kol-bjørg Ødegaard har kontakt med streikelederne i hvert fylke.

– For mange er det første gang de står i spissen for en streik, og det er jo spesielt. Men

det er utrolig mye pågangsmot der ute. Jeg understreker kraftig for streike lederne hvor viktige de er for å komme fram til en annen type avtale enn den som lå på bordet under meklinga, sier Ødegaard.

STERKT SAMHOLDI går kveld møttes Riksme-kleren, lærerne og KS til ufor-melle samtaler, men det er frem-deles usikkert om partene vil komme fram til en løsning.

Haldis Garnås ber etter applausen for appellene i Nor-kirken om at alle lærerne i den videregående skolen skal komme fram og stå foran scenen.

Lærerne reiser seg, skyver stolene bakover, og stimler

Forbereder seg på streikSTREIKEKAFÉ: Selv midt i alvoret i det som allerede er tidenes største rene lærerstreik, var det god stemning på de 220 streikende Buskerud-lærernes første streikekafé i går formiddag.

n LIV-CHRISTINE HOEMn STIAN FYEN

ELDST OG YNGST: Rune Temte og Terje Hartviksen i Brageteateret er klare for «Litt stille før stormen», en tysk komedie. T.h. instruktør Audny Chris Holsen. FOTO: KATRINE STRØM

DAGSAVISENMANDAG 26. MAI 2014

MOSS#

«Det nye regje­ringskvartalet tar vare på vår historie.»Erna Solberg (H), statsminister

LÆRERSTREIKEN n KS og Utdanningsforbundet ble mandag 26. mai enige om en ny arbeidstidsavtale for lærerne. n Et stort flertall av Utdannings-forbundets medlemmer sa nei til avtalen i uravstemningen før sommeren. n Utdanningsforbundet tok ut 33 lærere ved Rothaugen skole i Bergen i streik 1. juli. n Fra og med mandag 11. august ble 5.500 lærere i ungdoms-skoler og videregående skoler tatt ut i streik. n Landets førsteklassinger skånes fra streiken den første tida. n Det blir ingen lærerstreik i hovedstaden ettersom Oslo er et eget tariffområde.

Utbruddet i Vest-Afrika har pågått siden desember i fjor og øker frem-deles i omfang.

Folkehelseinstituttet melder mandag at en totalvurdering av situasjonen gir grunn til bekymring

for tilreisende, og at norske helse-myndigheter derfor anbefaler å unngå unødvendige reiser inn til Guinea, Sierra Leone og Liberia – der utbruddet nå pågår.

IKKE NIGERIA FORELØPIGI Nigeria er det foreløpig rapportert om få tilfeller, men dette kan endre seg, og Folkehelse instituttet opp-lyser at de vil oppdatere reiserådet dit hvis det viser seg at utbruddet spres også i Nigeria eller andre omkringliggende land.

Dersom personer likevel reiser til områder med ebolavirusut-

brudd, opplyses det at man blant annet bør unngå kontakt med syke personer og nær kontakt med levende og døde ville dyr.

SMITTEFRYKT PÅ VÆRNESRundt 100 personer fikk ikke forlate et KLM-fly som kom fra Amsterdam i går kvcld fordi noen personer hadde vært i Afrika. De ble sittende i KLM-flyet i over to timer. De berørte ble undersøkt av helseper-sonell mens de andre passasjerene fikk slippe ut. (NTB)

EBOLA: Norske helse-myndigheter justerer reise-rådene til ebola-rammede områder og ber nordmenn om å unngå unødige reiser til Guinea, Sierra Leone og Liberia.

DØDELIG: En helsearbeider

desinfiserer stoler og bord i Sierra Leone.

Ebolaviruset smitter

mellom mennesker ved direkte

kontakt med blod og

sekreter. FOTO: NTB/

SCANPIX

Dropp reiser til ebola-rammede områder

n TONJE PAULSEN SOLEM

STUDENTØKONOMI: En gjennomsnittsstudent som kun lever på studie-støtte, går med om lag 3.500 kroner i underskudd hver måned, ifølge en undersøkelse.

Studenter går kraftig i minus

BLAKKE: Én av to studenter opplever tom konto før lønning. ILLUSTRASJONSFOTO: INA INGLINGSTAD

Undersøkelsen Ung 2014 er gjennomført av Nordea. Forbru-kerøkonom Elin Reitan i banken sier til Finansavisen at hun frykter at utviklingen kan skape et klasseskille.

– I Norge skal det være utdanning for alle, men det viser seg at det bare er de som får støtte hjemmefra og/eller er i jobb, som kan skaffe seg god utdanning, sier hun.

Studiestøtten beregnes for ti måneder i året, og studenter kan tjene opptil 150.000 kroner før Lånekassen begynner å avkorte støtten.

Leder Anders Kvernmo Langset i Norges Studentorga-nisasjon sier til avisen at han ikke er imot at studenter jobber ved siden av studiene, men at dårlig økonomi kan forklare hvorfor så mange studenter ikke fullfører studieløpet sitt.

42 prosent av dem som startet studieløpet sitt i 2001/2002, hadde ikke gjen-nomført graden sin ti år senere, opplyser Langset.

7 prosent av befolkningen sløser ofte eller hele tiden, mens 15 prosent av unge mellom 18 og 25 år svarer at de gjør det samme, ifølge en undersøkelse Respons Analyse har utført.

Både Norges Bank og analytikerne er overrasket over de sterke inflasjonstal-lene, og spesielt over et kraftig byks i matprisene på hele 3,1 prosent fra juni til juli.

– Alle trodde at matva-reinflasjonen skulle ned, men det motsatte skjer, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets i en kom-mentar.

Den høye kjerneinfla-sjonen bidrar til at vi kan se langt etter et rentekutt fra Norges Bank, mener analy-tikerne.

NORGES BANK BOMMETNorges Banks anslag for kjerneinflasjonen, på fag-språket kalt KPI-JAE, var på 2,2 prosent. Også DNB Markets prog-nose var langt lavere enn SSBs tall, nemlig 2,1. prosent.

– Inflasjonen kom ut langt høyere enn ventet i juli, og også klart høyere enn det Norges Bank hadde sett for seg. Tallet trekker dermed klart i retning av at

renten ikke vil bli satt ned, noe vi heller ikke venter, konkluderer Knut Mag-nussen i DNB Markets.

Den såkalte kjerneinflasjonen – jus-tert for avgiftsendringer og uten ener-gikostnader – ligger på 2,6 prosent de siste tolv månedene. Det er en oppgang på 0,2 prosentpoeng fra juni. Fra juli i

fjor til samme måned i år steg konsumpris-indeksen KPI med 2,2 prosent.

ISKREM KOSTET MINDREHovedårsaken til økningen i kjernein-flasjonen er økte priser på mat, drikke og flyreiser. Katego-riene matvarer og alkoholfrie drikke-varer, samt bolig, lys og brensel trakk

indeksen mest opp. Her har prisene økt henholdsvis 3,4 prosent og 1,5 prosent fra juli 2013 til samme måned i år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Prisen på alle matvarer økte i løpet av sommermånedene – bortsett fra iskrem. Økningen i matprisene kan i år

som i fjor ses i sammenheng med matva-rekjedenes prisjustering. Jordbruksopp-gjøret presset opp prisene særlig på frisk frukt og grønnsaker med mellom 4 og 5 prosent, til tross for at oppgjøret endte moderat.

– Løftet i matvareprisene pleier å forfølge oss gjennom hele neste år, så her må vi regne med at vi får høyere matva-repriser enn alle hadde regnet med, mener Bruce.

DYRERE Å FLYVanligvis faller strømprisene gjennom våren og sommeren. Fra juni til juli i år steg imidlertid elektrisitetsprisene, inkludert nettleie, med 6,5 prosent.

Også prisen på sjokolade gikk opp, noe som kan skyldes økte råvarepriser på kakao.

Prishoppet på flyreiser var enda kraftigere, og prisene steg i perioden med 13,9 prosent. Samtidig falt imid-lertid prisene på feriereiser med 3,3 pro-sent.

Aviser, bøker og skrivemateriell hadde et prishopp på 6,3 prosent i samme periode. Som følge av det årlig sommer-salget falt klesprisene 5,6 prosent fra juni til juli.

Selv om strømprisene økte i sommer-månedene, falt prisen på elektrisitet med 6,2 prosent fra juli i fjor til samme måned i år. Kombinert med et fall i klespriser på 1,5 prosent det siste året bidro en fal-lende strømpris til at oppgangen i KPI ble noe dempet, ifølge SSB. (NTB)

Dyrere mat ga inflasjonshoppØKONOMI: Økte priser på mat, drikke og strøm bidro til en prisøkning på 0,7 prosent fra juni til juli. Kjerneinflasjonen ligger på hele 2,6 prosent.

VENTET PRISØKØNING: Hovedårsaken til økningen i kjerneinflasjonen er økte priser på mat, drikke og flyreiser. FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX

«Alle trodde at matvare­inflasjonen skulle ned, men det motsatte skjer.Erik Bruce, sjefsanalytiker i Nordea Markets

n SOLVEIG JOTEN SVENSEN

www.dagsavisen.no/mossdagbladTIPS OSS: tipsmossdagblad@dagsavisen.no22 99 81 06

! ABONNEMENT: 22 99 80 50 SENTRALBORD: 22 99 80 00 ANNONSE: 22 99 80 20

I tillegg får du lokalt innhold hver dag

Lokal debattEr du engasjert i lokal politikk? Liker du å lese innlegg fra andre engasjerte i ditt lokal-område? Hver dag mottar vi bidrag fra leserne og vi vil gjerne ha ditt bidrag på trykk.

Lokale nyheterHver dag gir vi deg store og små nyheter fra der du bor. Vi bidrar til mangfold i ditt lokalområde og følger med i lokal- politikken hver dag.

...og mye merAktuelle saker innen sport, kultur og nyheter. Vi gir deg alt du trenger i én avis – Dagsavisen Moss Dagblad.

• Vi gir deg perspektiv hver torsdag – les om aktuelle temaer fra blant andre Anne Holt, Kristin Clemet, Stein Ørnhøi m.fl.

• I Dagsavisen får du det du trenger å vite om bil og motor – hver torsdag.

• Vi byr på vårt stjernelag av skribenter – les frie penner hver fredag fra Sigrid Bonde Tusvik, Ingvar Ambjørnsen, Marta Breen og Aslak Sira Myhre.

• Foruten nytt om filmer, bøker og musikk i Dagsavisen hele uken, er vi på fredag spekket med enda mer kulturstoff. I tillegg får du en guide som gir deg en oversikt over hva som skjer, der du bor.

• Vi gir deg en ekstra god helgepakke med nyhetsstoff, helgereportasjer til ettertanke og friske kommentarer fra egne penner.

• Les ukeslutt med Arne Strand og Hege Ulstein som svinger pennen og gir deg aktuelle kommentarer hver lørdag. Vår egen West på lørdag gir deg sitt blikk på stort og smått.

Torsdag Fredag Lørdag,,

fra nye meninger.no

anbefalt på nye meninger.no

Hvis folk mister sympatien for bøndene fordi de ikke får tak i egg til 17. mai, trenger vi nytt folk, ikke nye bønder. Ketil Steigen, på Twitter

Grunnkurs i forhandlingsteknikk regjeringen gjør som Kina vil. Og Sta-toil. Og EU. Vi har en regjering som svarer «javel» hver gang spørsmålene blir store og vanskelige. Man kan forstå at EU-minister Vidar Helgesen synes dette er ille. EU forlanger nå rundt 28 milliarder skattekroner for at Norge skal få lov til å selge varene sine – til EU.

Helgesen løper rundt og vifter med armene, men vi vet hvordan dette kommer til å ende. Norge kommer til å betale mye, mye mer enn de 14 milliar-dene vi i dag betaler til EU. Prislappen kommer til å stige. Det er ikke bare fordi Norge har penger. Det er også fordi EU forstår at Norge ledes av et parti som er så lojalt til EU og til ideen om handel at det er villig til å betale dyrt for å få rett. Dessuten har ikke Høyre noe alternativ å forhandle på, noe alternativ å skremme med. Høyre har rett og slett satt seg sjøl i en umulig posisjon overfor EU. Norge kan ikke vinne disse forhandlingene.

regjeringen burde ta seg et grunnkurs i forhandlingsteknikk. De må sette ned foten. De kunne trengt det overfor EU. Som de kunne trengt det overfor Kina. Og de kunne trengt det overfor Statoil. Utsira blir nå elektrifisert, mot regje-ringens vilje. Det skjer fordi regjeringen sa «javel» til Statoil, mens Stortinget har gjort den jobben som regjeringen burde ha gjort.

Thor Egil Braadland

«Nordmenn er verdensmestere i frivillighet.»Birgitte Brekke

1Ukraina: Gassen et tveegget sverdJahn oTTo JohanSEn

2Et løft for de nyfødteToVE roMSaaS Wang

3En enkel drøm om bedre livrogEr hErCZ

4Ropet fra dypetSTian BroMarK

5Mennesket som etende forbrukerandrEW KroglUnd

tirsdag denne uka ble Klimabarome-teret 2014 offentliggjort. Barometeret har målt trøkket i nordmenns klima-engasjement siden 2009. Etter en periode med lavtrykk, peker pilene oppover. Flere enn på lenge mener klima endringer er blant Norges største utfordringer. Blant de under 30 år har klimaendringer rykket fram fra ellevte til tredje plass blant saker som er vik-tige bare siden 2011. Hva i all verden har hendt?

Skal man tro tallene fra Klimabarome-teret, begynner nordmenn å merke konsekvensene av mer nedbør og vind, altså møkkavær. Hver fjerde nordmann har erfart konsekvenser av klimaend-ringer i egen kommune. Og det siste året er andelen som tror at klimaend-ringer vil føre til mer ras, flom, stormer og orkaner, doblet. Over halvparten svarer at konsekvenser av klimaend-ringer vil være med å bestemme hvor de vil bo i framtida.

nordmenns erfaringer og tanker om framtida stemmer godt overens med fersk klimaforskning. Onsdag denne uka var jeg til stede da hovedfunnene i andre og tredje del av Klimapanelets femte hovedrapport ble presentert for representanter fra norsk næringsliv og forvaltning.

fns klimapanel slår fast at det er over 95 prosent sikkerhet for at menneske-skapte klimautslipp varmer opp kloden. Risikoen for global oppvar-ming og de forandringene som vil skje i menneskers livsgrunnlag er langt større enn alle andre farer vi frykter og forsikrer oss mot; brann, trafikk-ulykker, sykdom og skader. Norske forbrukere betaler tusenvis av kroner i året for å forsikre seg mot skader som de neppe kommer til å bli utsatt for. Klimaendringene derimot, slipper ingen av oss unna.

fns klimarapport slår fast at endrin-gene allerede skjer. Selv om vi i Norge bor slik til at vi er skjermet for de store katastrofene, viser Klimabarometeret at vi kjenner virkningene på kroppen. Det regner mer der det allerede er vått, med mer flom og flere ras som resultat. I tillegg øker det risikoen for ødelagte avlinger og sopp i åkrene. Norske lokal-samfunn opplever ras på steder som tidligere var regnet som trygge. Norske forsikringsselskaper betaler ut stadig større erstatninger for fuktskader og kjellere som har stått under vann.

andre steder i verden er konsekven-sene enda større. Millioner av fattige mennesker som lever ved elvedeltaer og langs kysten særlig i Asia, må flytte når

havet stiger. Det regner mindre der det allerede er tørt og tørke reduserer mat-produksjonen i disse områdene. Var-mere hav gjør at fiskestammer trekker mot polene og fisket blir skralt der det tidligere var gode fangster å få.

nesten halvparten av befolkningen mener Norge gjør for lite for å tilpasse seg klimaendringene. Riktignok gjøres det en hel del. For eksempel forsker vi i Norge på hvordan vi kan få mais- og korn-sorter som enten tåler mer tørke eller er mot-standsdyktige mot råte. I Oslo ruster kommunen opp avløpsnettet slik at mer styrtregn i framtida ikke ødelegger kjellere. I Gudbrandsdalen bygger

Norges vassdrags- og energidirektorat flomsikring og flere kommuner legger planer for hvordan de skal håndtere framtidig møkkavær.

enhver kommune som tar ansvar for framtidige generasjoner må ha kunn-skap om lokale klimaendringer før man bestemmer seg for en ny veitrasé,

legger ut nye boligfelt for salg, planlegger vannforsyning og klo-akksystemer. Økte forventinger til klima-tilpasning hos vel-gerne vil igjen øke presset på kommu-nene til å lage gode planer. Dette er ikke et ansvar kommunene skal sitte med alene.

Staten har også en viktig rolle i å tilret-telegge, koordinere og veilede.

Miljø: norske forbrukere betaler tusenvis av kroner i året for å forsikre seg mot skader som de neppe kommer til å bli utsatt for. Klimaendringene derimot, slipper ingen av oss unna.

Møkkavær engas jerer

«Tidshorisonten for dem som inves-terer i næringslivet er bunnlinja neste kvartal.»

risikoen for global oppvarming og de forandringene som vil skje i menneskers livsgrunnlag er langt større enn alle andre farer vi frykter og forsikrer oss mot; brann, trafikkulykker, sykdom og skader, skriver vår nye spaltist, Kristin halvorsen. FoTo: FrEdriK VarFJEll/nTB SCanpix

perSpeKtiv i dagsavisen hver torsdag: l JonaS gahr STørE l KriSTin halVorSEn l MarTE gErhardSEn l KriSTin ClEMET l STEin ørnhøi l annE holT

nye meninger er Dagsavisens side for kommentar, analyse og debatt. her vil du hver dag finne ferske analyser og kommentarer til aktuelle hendelser fra dagsavisens skribenter og brukere.

TorSdag 22. Mai 2014 Dagsavisen side 4

En av de store utfordringene for å få oppslutning om nødvendige og drastiske virkemidler mot klimagassutslipp er at de virkelig dramatiske endringene ikke vil slå inn før om mange år. Tidshori-sonten for dem som investerer i nærings-livet er bunnlinja neste kvartal og for politikere flest er det neste valg som gjelder. Velgerne har så langt heller ikke gått mann av huse for å belønne de par-tiene som prioriterer miljø og klima høyest.

Nå kobler halvparten av nordmenn – dobbelt så mange som i fjor – flom og ras til global oppvarming. Kanskje kan tyde-lige og allerede pågående klimaend-ringer øke engasjement og oppslutning om radikale tiltak mot klimautslipp?

Det er massiv oppslutning om behov for mer kunnskap om klimaendringer for å få til et bærekraftig og fornybart sam-funn. Jeg har hatt noen få dager i ny jobb og gleder meg til å bidra til forskningen som kan fortelle oss mer om hva som skjer og hvordan vi kan tilpasse oss kli-maendringer og gjennomføre effektive utslippsreduksjoner. Kunnskap er en for-utsetning for endring.

Miljø: Norske forbrukere betaler tusenvis av kroner i året for å forsikre seg mot skader som de neppe kommer til å bli utsatt for. Klimaendringene derimot, slipper ingen av oss unna.

Møkkavær engas jerer

Risikoen for global oppvarming og de forandringene som vil skje i menneskers livsgrunnlag er langt større enn alle andre farer vi frykter og forsikrer oss mot; brann, trafikkulykker, sykdom og skader, skriver vår nye spaltist, Kristin Halvorsen. Foto: FRedRiK VaRFjell/NtB ScaNpix

KRISTIN HALVORSEN direktør ciceRo

pERSpEKTIV i dagsavisen hver torsdag: l joNaS gaHR StøRe l KRiStiN HalVoRSeN l MaRte geRHaRdSeN l KRiStiN cleMet l SteiN øRNHøi l aNNe Holt

Jeg ble glad da jeg så overskriften til justisminister Anders Anundsen i DT 19/5, at jeg har tatt feil når det gjelder kirkeasylantene. Jeg håpet at justis-ministeren ville beklage at politiet hadde gått inn i en pinsekirke og hentet ut en 56 år gammel kirkeasy-lant. Men dessverre, jeg tok virkelig feil. Anundsen forsvarer det som har skjedd, og håper at alle kirkeasy-lanter snart er hentet ut av kirkene. Ja, så feil kan man ta av en justismi-nister.

Det er bra at justisministeren vil opp-klare mine faktafeil, og jeg er enig at en folkevalgt bør ha et høyt presi-sjonsnivå. Jeg påsto at justisminis-teren mener at «ikke-vigslede menig-hetsbygg ikke kan brukes til kirkeasyl». Dette er et sitat fra Anundsen i avisen Vårt Land (5/5), hvor han også gjengis: «Denne kvinnen satt ikke i kir-keasyl, men oppholdt seg i et menighets-bygg». Norges kristne råd og kirkeforsker Ingunn Breistein rea-gerer på dette 6/5, og sier det er en forskjells-behandling av kirkene. Jeg har ikke sett at Anundsen har korrigert uttalelsen. Politiad-vokat Johnsen i Oslo blir også sitert 5/5 ved at «det ikke dreide seg om et vigslet bygg og at en derfor også hadde anledning til å gå inn». Det faktum at bare noen få kirkesamfunn vigsler sine kirkerom, blir ikke tatt med i vurderingen. Pinsevennenes kirke i Kristiansand blir brukt flere ganger i uken til kirkelige handlinger. Det er vanskelig å tolke dette anner-ledes enn jeg gjør, men en justismi-nister har kanskje et høyere presi-sjonsnivå enn en folkevalgt?

Justisministeren sier at han ikke gjør forskjell på de forskjellige kirkesam-funn. Vi kan derfor vente at de 15 kirkeasylantene, som sitter i forskjel-lige kirker, blir hentet ut av politiet.

Anundsen etterlyser et høyt presi-sjonsnivå. Leseren kan vurdere selv: Jeg har ikke påstått at kirkeasylord-ningen er 20 år gammel, men henviser til et rundskriv fra en tidligere jus-tisminister. Faremos rundskriv var noe nytt i Norge og var midt i den mest aktive kirkeasylperioden. I den baptistmenigheten jeg var pastor i hadde vi godt over 100 kirkeasylanter over en periode. Det var aldri snakk om å gå inn i kirken, selv om de aldri sov eller spiste i selve kirkerommet. Kirkeasylet er en gammel ordning, som seniorforsker Harald Olsen opp-lyser om i Vårt Land 19/6, men Faremos rundskriv var banebrytende

i Norge, så derfor sa jeg: «Faremo respekterte kirkeasylet i sitt rund-skriv av 1993». Anundsen henviser til Bondevik-regjeringens forståelse fra 1999. Det er vel seks år etter 1993? Jeg forstår at justisministeren hen-viser til regjeringens forståelse fra 1999 og oppfatter at Anundsen ikke mener at kirkeasylet begynte i 1999! Ministeren henviser selv til Faremo-rundskrivet, et rundskriv som ikke er opphevet. Det er faktisk trist at en justisminister ikke forstår forskjellen mellom «respektere» og begynte.

Det siste punktet justisministeren mener jeg tar feil på er at justisminis-teren har gitt «politiet et nytt direktiv». Pussig at politiet på 20 år aldri har brutt kirkeasylet, men gjør det nå? Anundsen er sitert på at det kommer flere utsendelser. Regje-ringen har som mål at «ingen skal sitte i kirkeasyl». På lederplass 5/5 sier Vårt Land at justisministeren i desember 2013 kom med klar instruks til politidirektør Humlegård om at

han ville ha slutt på kir-keasylet. Det er altså ikke politiet i Kristian-sand som etter to år, plutselig bestemmer seg for å hente ut en enslig kvinne fra en pinse-kirke. Statsråden har neppe instruert politiet i Kristiansand. Den set-ningen var for upresis fra min side. Men Poli-tidirektoratet fikk altså brev fra Justisdeparte-mentet at kirkeasylene skal opphøre i løpet av 2014. Hvordan skal vi tolke bruddet på kirke-

asylet med den nye justisministeren og ordene om at han vil ha slutt på kirkeasylet? «Anundsen skyver ansvaret over på politimestrene. Denne formen for ansvarsfraskrivelse er ikke godt politisk lederskap,» sier Marianne Aasen (Ap).

Anundsen mener at dette var helt innenfor retningslinjene fra Bon-devik-regjeringen. Merkelig at ingen på 15 år har tolket retningslinjene på den måten? Partileder Hareide (KrF) har reist spørsmål i Stortinget om denne tolkningen. Leder for justisko-miteen Hadia Tadijk sier: «Ap går ikke inn for å krenke kirkefreden ved at politiet skal gå inn i kirkene, og med makt ta med seg asylantene ut». Anundsens påstand om at dette var «helt korrekt» er opprørende.

Anundsen avslutter med å se fram til en dialog mellom politiet og kirken. Faktisk er det samme avslutning som jeg har i DT. En justisminister har det travelt, men når han har mange poli-tiske medhjelpere, bør i hvert fall noen av dem lese hele innlegget de svarer på. Mange kirker ønsker en løsning på kirkeasylantene og er i dialog for å få det opphevet, men ønsker ikke en dialog som innebærer at justisminis-teren og politiet dikterer dialogen. Da er det ikke lenger dialog.

Kan en justisminister ta feil? KirKeasyl

Billy taRaNgeRBystyrepresentant, KrF

deBatt

«anundsen forsvarer det som har skjedd, og håper at alle kirkeasylanter snart er hentet ut.»

debatt

Kronikk: 6000 tegn inkl. mellomrom.Hovedinnlegg: 4000 tegn.

Debattinnlegg til Dagsavisen sendes til: debatt@dagsavisen.no

Debattinnlegg til Fremtiden sendes til: debattfremtiden@dagsavisen.no

Innlegg/replikk: 2000 tegn.Kortinnlegg: 800-1500 tegn.legg ved portrettfoto.

StiaN BRoMaRKDebatt- og kommentarredaktør

DELTA I DEbATTEN, SKRIV TIL OSS

toRSdag 22. Mai 2014 dagsavisen side 5,,fra nye meninger.no

anbefalt på nye meninger.no

Hvis folk mister sympatien for bøndene fordi de ikke får tak i egg til 17. mai, trenger vi nytt folk, ikke nye bønder. Ketil Steigen, på Twitter

Grunnkurs i forhandlingsteknikk regjeringen gjør som Kina vil. Og Sta-toil. Og EU. Vi har en regjering som svarer «javel» hver gang spørsmålene blir store og vanskelige. Man kan forstå at EU-minister Vidar Helgesen synes dette er ille. EU forlanger nå rundt 28 milliarder skattekroner for at Norge skal få lov til å selge varene sine – til EU.

Helgesen løper rundt og vifter med armene, men vi vet hvordan dette kommer til å ende. Norge kommer til å betale mye, mye mer enn de 14 milliar-dene vi i dag betaler til EU. Prislappen kommer til å stige. Det er ikke bare fordi Norge har penger. Det er også fordi EU forstår at Norge ledes av et parti som er så lojalt til EU og til ideen om handel at det er villig til å betale dyrt for å få rett. Dessuten har ikke Høyre noe alternativ å forhandle på, noe alternativ å skremme med. Høyre har rett og slett satt seg sjøl i en umulig posisjon overfor EU. Norge kan ikke vinne disse forhandlingene.

regjeringen burde ta seg et grunnkurs i forhandlingsteknikk. De må sette ned foten. De kunne trengt det overfor EU. Som de kunne trengt det overfor Kina. Og de kunne trengt det overfor Statoil. Utsira blir nå elektrifisert, mot regje-ringens vilje. Det skjer fordi regjeringen sa «javel» til Statoil, mens Stortinget har gjort den jobben som regjeringen burde ha gjort.

Thor Egil Braadland

«Nordmenn er verdensmestere i frivillighet.»Birgitte Brekke

1Ukraina: Gassen et tveegget sverdJahn oTTo JohanSEn

2Et løft for de nyfødteToVE roMSaaS Wang

3En enkel drøm om bedre livrogEr hErCZ

4Ropet fra dypetSTian BroMarK

5Mennesket som etende forbrukerandrEW KroglUnd

tirsdag denne uka ble Klimabarome-teret 2014 offentliggjort. Barometeret har målt trøkket i nordmenns klima-engasjement siden 2009. Etter en periode med lavtrykk, peker pilene oppover. Flere enn på lenge mener klima endringer er blant Norges største utfordringer. Blant de under 30 år har klimaendringer rykket fram fra ellevte til tredje plass blant saker som er vik-tige bare siden 2011. Hva i all verden har hendt?

Skal man tro tallene fra Klimabarome-teret, begynner nordmenn å merke konsekvensene av mer nedbør og vind, altså møkkavær. Hver fjerde nordmann har erfart konsekvenser av klimaend-ringer i egen kommune. Og det siste året er andelen som tror at klimaend-ringer vil føre til mer ras, flom, stormer og orkaner, doblet. Over halvparten svarer at konsekvenser av klimaend-ringer vil være med å bestemme hvor de vil bo i framtida.

nordmenns erfaringer og tanker om framtida stemmer godt overens med fersk klimaforskning. Onsdag denne uka var jeg til stede da hovedfunnene i andre og tredje del av Klimapanelets femte hovedrapport ble presentert for representanter fra norsk næringsliv og forvaltning.

fns klimapanel slår fast at det er over 95 prosent sikkerhet for at menneske-skapte klimautslipp varmer opp kloden. Risikoen for global oppvar-ming og de forandringene som vil skje i menneskers livsgrunnlag er langt større enn alle andre farer vi frykter og forsikrer oss mot; brann, trafikk-ulykker, sykdom og skader. Norske forbrukere betaler tusenvis av kroner i året for å forsikre seg mot skader som de neppe kommer til å bli utsatt for. Klimaendringene derimot, slipper ingen av oss unna.

fns klimarapport slår fast at endrin-gene allerede skjer. Selv om vi i Norge bor slik til at vi er skjermet for de store katastrofene, viser Klimabarometeret at vi kjenner virkningene på kroppen. Det regner mer der det allerede er vått, med mer flom og flere ras som resultat. I tillegg øker det risikoen for ødelagte avlinger og sopp i åkrene. Norske lokal-samfunn opplever ras på steder som tidligere var regnet som trygge. Norske forsikringsselskaper betaler ut stadig større erstatninger for fuktskader og kjellere som har stått under vann.

andre steder i verden er konsekven-sene enda større. Millioner av fattige mennesker som lever ved elvedeltaer og langs kysten særlig i Asia, må flytte når

havet stiger. Det regner mindre der det allerede er tørt og tørke reduserer mat-produksjonen i disse områdene. Var-mere hav gjør at fiskestammer trekker mot polene og fisket blir skralt der det tidligere var gode fangster å få.

nesten halvparten av befolkningen mener Norge gjør for lite for å tilpasse seg klimaendringene. Riktignok gjøres det en hel del. For eksempel forsker vi i Norge på hvordan vi kan få mais- og korn-sorter som enten tåler mer tørke eller er mot-standsdyktige mot råte. I Oslo ruster kommunen opp avløpsnettet slik at mer styrtregn i framtida ikke ødelegger kjellere. I Gudbrandsdalen bygger

Norges vassdrags- og energidirektorat flomsikring og flere kommuner legger planer for hvordan de skal håndtere framtidig møkkavær.

enhver kommune som tar ansvar for framtidige generasjoner må ha kunn-skap om lokale klimaendringer før man bestemmer seg for en ny veitrasé,

legger ut nye boligfelt for salg, planlegger vannforsyning og klo-akksystemer. Økte forventinger til klima-tilpasning hos vel-gerne vil igjen øke presset på kommu-nene til å lage gode planer. Dette er ikke et ansvar kommunene skal sitte med alene.

Staten har også en viktig rolle i å tilret-telegge, koordinere og veilede.

Miljø: norske forbrukere betaler tusenvis av kroner i året for å forsikre seg mot skader som de neppe kommer til å bli utsatt for. Klimaendringene derimot, slipper ingen av oss unna.

Møkkavær engas jerer

«Tidshorisonten for dem som inves-terer i næringslivet er bunnlinja neste kvartal.»

risikoen for global oppvarming og de forandringene som vil skje i menneskers livsgrunnlag er langt større enn alle andre farer vi frykter og forsikrer oss mot; brann, trafikkulykker, sykdom og skader, skriver vår nye spaltist, Kristin halvorsen. FoTo: FrEdriK VarFJEll/nTB SCanpix

perSpeKtiv i dagsavisen hver torsdag: l JonaS gahr STørE l KriSTin halVorSEn l MarTE gErhardSEn l KriSTin ClEMET l STEin ørnhøi l annE holT

nye meninger er Dagsavisens side for kommentar, analyse og debatt. her vil du hver dag finne ferske analyser og kommentarer til aktuelle hendelser fra dagsavisens skribenter og brukere.

TorSdag 22. Mai 2014 Dagsavisen side 4

En av de store utfordringene for å få oppslutning om nødvendige og drastiske virkemidler mot klimagassutslipp er at de virkelig dramatiske endringene ikke vil slå inn før om mange år. Tidshori-sonten for dem som investerer i nærings-livet er bunnlinja neste kvartal og for politikere flest er det neste valg som gjelder. Velgerne har så langt heller ikke gått mann av huse for å belønne de par-tiene som prioriterer miljø og klima høyest.

Nå kobler halvparten av nordmenn – dobbelt så mange som i fjor – flom og ras til global oppvarming. Kanskje kan tyde-lige og allerede pågående klimaend-ringer øke engasjement og oppslutning om radikale tiltak mot klimautslipp?

Det er massiv oppslutning om behov for mer kunnskap om klimaendringer for å få til et bærekraftig og fornybart sam-funn. Jeg har hatt noen få dager i ny jobb og gleder meg til å bidra til forskningen som kan fortelle oss mer om hva som skjer og hvordan vi kan tilpasse oss kli-maendringer og gjennomføre effektive utslippsreduksjoner. Kunnskap er en for-utsetning for endring.

Miljø: Norske forbrukere betaler tusenvis av kroner i året for å forsikre seg mot skader som de neppe kommer til å bli utsatt for. Klimaendringene derimot, slipper ingen av oss unna.

Møkkavær engas jerer

Risikoen for global oppvarming og de forandringene som vil skje i menneskers livsgrunnlag er langt større enn alle andre farer vi frykter og forsikrer oss mot; brann, trafikkulykker, sykdom og skader, skriver vår nye spaltist, Kristin Halvorsen. Foto: FRedRiK VaRFjell/NtB ScaNpix

KRISTIN HALVORSEN direktør ciceRo

pERSpEKTIV i dagsavisen hver torsdag: l joNaS gaHR StøRe l KRiStiN HalVoRSeN l MaRte geRHaRdSeN l KRiStiN cleMet l SteiN øRNHøi l aNNe Holt

Jeg ble glad da jeg så overskriften til justisminister Anders Anundsen i DT 19/5, at jeg har tatt feil når det gjelder kirkeasylantene. Jeg håpet at justis-ministeren ville beklage at politiet hadde gått inn i en pinsekirke og hentet ut en 56 år gammel kirkeasy-lant. Men dessverre, jeg tok virkelig feil. Anundsen forsvarer det som har skjedd, og håper at alle kirkeasy-lanter snart er hentet ut av kirkene. Ja, så feil kan man ta av en justismi-nister.

Det er bra at justisministeren vil opp-klare mine faktafeil, og jeg er enig at en folkevalgt bør ha et høyt presi-sjonsnivå. Jeg påsto at justisminis-teren mener at «ikke-vigslede menig-hetsbygg ikke kan brukes til kirkeasyl». Dette er et sitat fra Anundsen i avisen Vårt Land (5/5), hvor han også gjengis: «Denne kvinnen satt ikke i kir-keasyl, men oppholdt seg i et menighets-bygg». Norges kristne råd og kirkeforsker Ingunn Breistein rea-gerer på dette 6/5, og sier det er en forskjells-behandling av kirkene. Jeg har ikke sett at Anundsen har korrigert uttalelsen. Politiad-vokat Johnsen i Oslo blir også sitert 5/5 ved at «det ikke dreide seg om et vigslet bygg og at en derfor også hadde anledning til å gå inn». Det faktum at bare noen få kirkesamfunn vigsler sine kirkerom, blir ikke tatt med i vurderingen. Pinsevennenes kirke i Kristiansand blir brukt flere ganger i uken til kirkelige handlinger. Det er vanskelig å tolke dette anner-ledes enn jeg gjør, men en justismi-nister har kanskje et høyere presi-sjonsnivå enn en folkevalgt?

Justisministeren sier at han ikke gjør forskjell på de forskjellige kirkesam-funn. Vi kan derfor vente at de 15 kirkeasylantene, som sitter i forskjel-lige kirker, blir hentet ut av politiet.

Anundsen etterlyser et høyt presi-sjonsnivå. Leseren kan vurdere selv: Jeg har ikke påstått at kirkeasylord-ningen er 20 år gammel, men henviser til et rundskriv fra en tidligere jus-tisminister. Faremos rundskriv var noe nytt i Norge og var midt i den mest aktive kirkeasylperioden. I den baptistmenigheten jeg var pastor i hadde vi godt over 100 kirkeasylanter over en periode. Det var aldri snakk om å gå inn i kirken, selv om de aldri sov eller spiste i selve kirkerommet. Kirkeasylet er en gammel ordning, som seniorforsker Harald Olsen opp-lyser om i Vårt Land 19/6, men Faremos rundskriv var banebrytende

i Norge, så derfor sa jeg: «Faremo respekterte kirkeasylet i sitt rund-skriv av 1993». Anundsen henviser til Bondevik-regjeringens forståelse fra 1999. Det er vel seks år etter 1993? Jeg forstår at justisministeren hen-viser til regjeringens forståelse fra 1999 og oppfatter at Anundsen ikke mener at kirkeasylet begynte i 1999! Ministeren henviser selv til Faremo-rundskrivet, et rundskriv som ikke er opphevet. Det er faktisk trist at en justisminister ikke forstår forskjellen mellom «respektere» og begynte.

Det siste punktet justisministeren mener jeg tar feil på er at justisminis-teren har gitt «politiet et nytt direktiv». Pussig at politiet på 20 år aldri har brutt kirkeasylet, men gjør det nå? Anundsen er sitert på at det kommer flere utsendelser. Regje-ringen har som mål at «ingen skal sitte i kirkeasyl». På lederplass 5/5 sier Vårt Land at justisministeren i desember 2013 kom med klar instruks til politidirektør Humlegård om at

han ville ha slutt på kir-keasylet. Det er altså ikke politiet i Kristian-sand som etter to år, plutselig bestemmer seg for å hente ut en enslig kvinne fra en pinse-kirke. Statsråden har neppe instruert politiet i Kristiansand. Den set-ningen var for upresis fra min side. Men Poli-tidirektoratet fikk altså brev fra Justisdeparte-mentet at kirkeasylene skal opphøre i løpet av 2014. Hvordan skal vi tolke bruddet på kirke-

asylet med den nye justisministeren og ordene om at han vil ha slutt på kirkeasylet? «Anundsen skyver ansvaret over på politimestrene. Denne formen for ansvarsfraskrivelse er ikke godt politisk lederskap,» sier Marianne Aasen (Ap).

Anundsen mener at dette var helt innenfor retningslinjene fra Bon-devik-regjeringen. Merkelig at ingen på 15 år har tolket retningslinjene på den måten? Partileder Hareide (KrF) har reist spørsmål i Stortinget om denne tolkningen. Leder for justisko-miteen Hadia Tadijk sier: «Ap går ikke inn for å krenke kirkefreden ved at politiet skal gå inn i kirkene, og med makt ta med seg asylantene ut». Anundsens påstand om at dette var «helt korrekt» er opprørende.

Anundsen avslutter med å se fram til en dialog mellom politiet og kirken. Faktisk er det samme avslutning som jeg har i DT. En justisminister har det travelt, men når han har mange poli-tiske medhjelpere, bør i hvert fall noen av dem lese hele innlegget de svarer på. Mange kirker ønsker en løsning på kirkeasylantene og er i dialog for å få det opphevet, men ønsker ikke en dialog som innebærer at justisminis-teren og politiet dikterer dialogen. Da er det ikke lenger dialog.

Kan en justisminister ta feil? KirKeasyl

Billy taRaNgeRBystyrepresentant, KrF

deBatt

«anundsen forsvarer det som har skjedd, og håper at alle kirkeasylanter snart er hentet ut.»

debatt

Kronikk: 6000 tegn inkl. mellomrom.Hovedinnlegg: 4000 tegn.

Debattinnlegg til Dagsavisen sendes til: debatt@dagsavisen.no

Debattinnlegg til Fremtiden sendes til: debattfremtiden@dagsavisen.no

Innlegg/replikk: 2000 tegn.Kortinnlegg: 800-1500 tegn.legg ved portrettfoto.

StiaN BRoMaRKDebatt- og kommentarredaktør

DELTA I DEbATTEN, SKRIV TIL OSS

toRSdag 22. Mai 2014 dagsavisen side 5

En ny rapport om vold og voldtekt er sjokkerende lesning. Den forteller at en at en av ti kvinner har opplevd voldtekt i løpet av livet. Halvparten ble voldtatt før de fylte 18 år. Til tross for massive holdningskampanjer og generell fordøm-melse av voldtekt gjennom flere år, er det dessverre ingen ting som tyder på at antallet voldtekter har gått ned. De aller fleste voldtatte kjente overgriperen. Den største gruppen overgripere befinner seg blant venner, familie, ekskjærester og naboer. Det er et forferdelig tankekors at så mange har en mulig overgriper i sin omgangskrets.

Overfor voldtektsforbrytere må samfunnet praktisere nulltoleranse. Vanligvis er ikke vi for strengere straff som virkemiddel mot forbrytelser. Straffen for voldtekt er imidlertid for svak. Strafferammen må økes. Det kan virke avskrekkende på potensielle voldtektsforbrytere. Det er også svært nødvendig å styrke hjelpeapparatet for voldtatte kvinner. Ikke alle får den hjelpen de trenger for at de skal slippe å slite med psykiske skader av voldtekten for resten av livet.

Det er bred politisk enighet om verdien av en slik rapport, og nødvendigheten av omfattende tiltak. Vi er enig med Venstres leder Trine Skei Grande som sier at det er bra at sjokktallene om voldtekt kommer fram. Da kan vi virkelig begynne å diskutere hva som må gjøres. Vi er redd for at den dystre rapporten ikke forteller hele sannheten. Her kan det være store skyggetall. Skammen og frykten for å stå fram som voldtatt fører til at mange ikke våger å si fra. Det er nødvendig at samfunnet oppfordrer til full åpenhet om voldtekt, og at myndighetene garanterer hjelp og god behandling til den voldtatte.

Rapporten er overlevert justisminister Anders Anundsen (Frp). Vi tar det for gitt at han og regjeringen følger opp med tiltak på en bred front.

«Overfor voldtektsforbrytere må samfunnet praktisere nulltoleranse.»

Sjokktall om voldtekt

LEs I DAG side 14–15

Vet du hvor mye et kilo veier?

«Med tre monsterhits i 2013, er igjen Pharrell verdens hippeste produsent. Ja, kanskje verdens hippeste person. Punktum!»EsPEN HÅGENsEN RUsDAL MUsIKKOMMENtAR side 29

EIRIK HOFF LYSHOLMAdministrerende direktør og redaktør

ARnE StRAnd KAIA StORvIKSjefredaktører

LARS WESt JOHnSEn Redaktør

Telefon: 22 99 80 00 | Abonnement: 22 99 80 50

E-post til redaksjonen: tipsfremtiden@dagsavisen.no

Debattinnlegg sendes:debattfremtiden@dagsavisen.no

FREdAg 28. FEbRuAR 2014 Dagsavisen side 2

,, 28. februar 1964Norske fengsler er fylt til trengsel. Det skyldes først og fremst promillekjørere hvis antall har steget raskt de siste par årene. Det er venteliste for dem som skal sone sin straff. På ventelistene finner man i første rekke bøtelagte personer som ikke betaler sin bot og som derfor må sone den subsidiære kjennelse.

28. februar 1989– For å løse denne saken en gang for alle, har vi henrettet alle politiske fanger, sa Irans innenriksminister Ali Akbar Mohtashemi mandag. Den iranske opposisjonen mener at det dreier seg om 12.000 henrettelser i løpet av de siste månedene. Samtidig fortsetter demonstrasjonene mot Salman Rushdie over hele den islamske verden.

Er det andre enn Høyre som har grunn til å glede seg over at Oslo Ap ser ut til å gjenvelge Jan Bøhler som leder?Erling Fossen, på Twitter

Akkurat nå kjenner jeg at jeg nesten er lei meg for at jeg ikke har tatt abort, for da skulle jeg gjerne ha snakket om det. Høyt og tydelig. Og uten skam.

Skam på skambeinet!

Jeg har journalistvenner som forteller at det er ekstremt vanskelig å få norske kvinner til å si offentlig at de har tatt abort. Folk står gjerne fram med svik og svindel, med sammenbrudd, utbrenthet og alskens rare avvik og diagnoser. Men aborten sin tør de ikke snakke om. Aborttabuet hviler tungt, og plutselig prøver noen å gjøre det enda tyngre.

Jeg syns det er noe bekmørkt og skum-melt ironisk over at dette skjer nå: det året der vi får to kvinner inn i de største kontorene i den nasjonale maktkorri-doren, så starter de sitt regime med å ta oss et realt skritt bakover i en av kvin-nekampens viktigste saker.

for dette er sakene som preger Erna og Sivs første hundre dager ved makta: de vil gjøre det litt kjipere å være dame som trenger abort, de vil gjøre det litt lettere for leger å krenke damer, men for at stemningen ikke skal gå helt i dass, skal alle sammen få kjøre segway så mye vi vil. Og i mer enn hundre på motorveien.

erna vil med andre ord at vi skal bli sammenlignet med land som av ulike religiøse grunner er mot at kvinnen kan bestemme over egen kropp og hvordan livet hennes skal bli framover. Hvor mange kvinner i Irland flykter ikke til England for å utføre abort? I Spania har det nettopp vært demonstrasjoner mot innsnevring av abortloven. Land hvor kvinner ofte er arbeidsløse, ikke får utdanning, må dekke til hodet, bli tvangsgiftet, ja, til og med kan bli mis-handlet og drept av sine nærmeste ved

å forelske seg i andre menn enn den som er plukket ut av foreldrene. Land der barn kan bli gjort gravide helt ned til 12-årsalderen. bare for å minne oss selv om et par helt sentrale ting: det er ikke sånn at det er bøtter og lass av norske damer som tar abort i hytt og vær. Tallet har holdt seg jevnt siden loven kom. De fleste som tar abort har allerede barn fra før av, og 40 prosent av dem har brukt prevensjon, men er likevel blitt gravide. Det eneste vi oppnår med en endring i abortloven, er å gjøre livet litt lettere for noen små yberfromme legefjols og gjøre aborts-kammen tyngre for en hel masse unge jenter. Så nå føles 8. mars plutselig viktigere enn på lenge. Før tenkte jeg at 8. mars mest av alt var en dag der vi burde skrike opp for jenter og kvinner i resten av verden, de som lever der kvinnesaken handler om å slippe å bli steinet, omskåret, gifta bort og umyndiggjort. Plutselig kjenner jeg at dagen også betyr noe for meg. Her. Akkurat nå. For meg og datteren min Jenny. Jeg vokste opp med min landsmoder, hun het Gro og var en av nøkkelperso-nene i kampen for kvinners rettigheter før hun selv ble et forbilde ved å bli lan-dets mektigste. Jenny har fått utlevert en landsmoder som heter Erna, som selger kvinnerettigheter på billigsalg for å holde KrF-erne i ro og sikre fred i den skjøre maktalliansen hun har basert makta si på.

Samtidig som vi diskuterer spaltemeter med abortprat, får vi høre at flere og flere kirurger lever godt på å fjonge opp skrævet på folk. Skrekkscenarioet er at dattera mi vokser opp i et samfunn der det er fryktelig skammelig å ta abort, mens det er dritlett å få en kirurg til å pynte på tissen.

Jeg må også begynne å tenke nytt. Jeg kommer til å måtte velge fastlege ut fra om legen min er troende eller ikke, ikke i forhold til om det er en god lege, som har vært standarden før. Tenk om Sponheims utskjelte språkbruk om harryturer til Sverige får nytt innhold, og at vi i framtida må ta «Skamstad-ferja» over grensa for å få utført en abort?

Jeg har ikke gått i 8. marstog siden jeg var ett år. Jeg gikk forsåvidt ikke da heller. Jeg satt i vogna til mora mi. Hun dyttet meg rundt i byen i et tog med en masse paroler som i dag virker rørende utdatert, fordi rettighetene for lengst er innfridd. Men det ene banneret, det som lenge har stått ubrukt og blitt støvete og blast i fargene – det må vi altså krabbe bakerst i kottet og hente fram: «Nei til reservasjonsretten». Det er parodisk. Det er noen ord vi tror vi har pensjonert for godt. Hårvann, strømpeholder, grammofonplate. Og reservasjonsrett. Men i 2014 ble det jaggu faen meg gjen-innført i dagligtalen.

På 8. mars skal jeg ut. Med Jenny i vogna. Jeg hadde ikke trodd det skulle bli nødvendig. Men jeg må ut og gå og brøle i gatene og si fra at jeg vil gi henne et liv der hun får færre og færre grunner til å skamme seg, og ikke flere. Jeg håper vi sees, for kvinner må dessverre frem-deles stå sammen.

stian bromark

■ Debatt- og kommentarredaktør

KOmmEntAr

«Sorry seems to be the hardest word», sang Elton John. Sånn var det i 1976. Nå slenger vi om oss med «beklager» og «unnskyld» like lett som ungdommen sier «elsker deg». Der kidsa, som vi utdaterte kaller dem, bruker tonefall for å variere grad av alvor, må vi lytte godt når kjente fjes offentlig beklager sin dårskap. For hva er de egentlig lei seg for?

«Det er viktig at alle bidrar til å sverte den nye regjeringen», sa Helga Pedersen til partikame-rater i Vadsø. Uttalelsen skapte ramaskrik og Aps nestleder bedyret at hun angret. «Det var bare ... det glapp bare ut av meg», sa hun til avisen Finnmarken. Her kan vi si som sant er: Hun mente det hun sa, men hadde ikke regnet med bumerangeffekten. Begreps-bruken skader Ap mer enn Høyre og Frp, for hva kommer Jensen til å si neste gang Jens kritiserer regjeringen? «Svertekampanje!» Så det Helga Pedersen gjorde var å beklage at hun skadet Saka.

Var østerrikske Johannes Dürr lei seg for at han vant bronse i Tour de Ski med EPO-dop i kroppen? For at han lurte konkurrentene og ødelegger sporten? Nei, han beklager at han ble tatt og skadet sin egen karriere. Vestby-ordfører John Ødbehr valgte en annen form for bekla-gelse da han fikk kritikk for å stille opp på en fyllefest i reklamefilmen for TVNorges nye serie «Neste sommer». Han danser i bar over-kropp, styrter en flaske cham-pagne og nesten-kliner med Ellen Horn – på liksom. «Jeg beklager at noen blir utilpass av dette», sier Ødbehr til Dagbladet. Ærlig talt: Han angrer ikke i det hele tatt. Trolig blir han mer populær enn noen gang. Men beklagelsen koster ham nada, spesielt ikke når han samtidig får motparten til å framstå som humørløs og sner-pete.

«anger er den perfekte følelsen for vår selvopptatte tid», skriver spaltist Judith Shulevitz i maga-sinet New Republic; vi bryr oss sjelden om hvorvidt vi har skadet andre, bare oss selv. Og uforplik-tende beklagelse overfor andre tømmer ordene for substans. Den dårlige nyheten er at vi står overfor mye angring, fordi valg-mulighetene er flere i dag enn før, mens vi får stadig dårligere tid til å ta veloverveide beslutninger. Det kan vi naturligvis beklage, men det hjelper ingenting.

Sorry, da

sigrid bonde tusvik■ Komiker Sigrid Bonde Tusvik skriver hver fjerde uke i Dagsavisen. De andre skribentene er Marta Breen, Aslak Sira Myhre og Ingvar Ambjørnsen.

FREDAg 28. FEBRuAR 2014 dagsavisen side 3

18 nye inntrykk: ukesluttDagsavisen lørDag 28. juni 2014

west pålørdag

■■ Lars■West■Johnsen■er■utviklingsredaktør■og■har■jobbeti■Dagsavisen■siden■2002.■Han■deler■bitte■små■tanker■om■livet■hver■helg.

Noen ganger er det bare helt blankt. Man setter seg ved tasta-turet og knytter nevene sånn at bare de to pekefingrene står ut, og så krummer man ryggen. Tekst må det bli. Det ville jo sett rart ut om hele denne tospalteren skulle stått blank og urørt, som et monument over at agurken har kommet. Men noe må vi da kunne snakke om ned-over her? Ok, hva opptar knollen om dagen? Man burde jo sagt poli-tikk eller krig eller fred eller men-neskerettigheter eller barn og unges oppvekstvilkår. Men mitt hode har rett og slett ikke rommet mer enn et ballspill denne uka, og litt meteorologi. Det høres litt smartere ut enn Været.

Verdensmesterskapet i fotball er jo ikke til å komme unna. Jeg hørte nylig om en leder av en stor, statlig virksomhet som på sommeravslut-ningen hadde gjort et stoooooort poeng av hvor lite fotballinteres-sert han var før han skulle nedover til en kammermusikkfestival på Sørlandet. Arrogante kødd, du kan ta den bratsjen og ... tenkte jeg, hvis du er så uinteressert, så snakk om noe annet, da! Og jeg har hørt et par kvinnestemmer sukke over at de ville gå på quiz, men at gub-bene måtte være hjemme for å se fotball. Hvem bryr seg om siste kamp i gruppe G, liksom, sukket min kollega. Bare noen milliarder. Også var det han faren i barne-hagen som ble outet av sin kone: Nei, Andreas er ikke interessert i fotball, han. Musikken stoppa. Vi andre fedrene ble stående og tuppe i grusen og kikke på hverandre. Vi fant liksom ikke ordene som på naturlig vis kunne fortsette sam-talen. Det ble stille. Før en, med armene i kryss over brystet, rystet over nyheten sa: Altså, ikke inter-essert, som i ALDRI interessert? Nei. Aldri interessert. Natur og ungdom hadde vært hans gift i ung-dommen. Akkurat, ja. Men utover disse, har jeg ikke støtt på noen som ikke er opptatt av VM i Brasil.

Og det er da også helt naturlig? For makan til moro finnes ikke. I dag begynner jo det egentlige dramaet, med cupspill og åttendedelsfinaler og Brasil mot Chile og tårer og stolpe inn eller ut og straffer og drama. Det er verdens mest fantas-

tiske sirkus, og man må bare lukke øynene for all dritten, rett og slett. Et gjennomkorrupt FIFA, for dyre spillere som tjener for mye penger og all juksinga og bitinga. Under selve mesterskapet må man bare gi hjernen indre asyl. Alt av prin-sipper må bare legges vekk. Og så må man glede seg over alle histo-riene, over all den underliggende politikken og alle de fantastiske underdogene, de små som klår de svære. Det fins ikke bedre narrative grep enn det, og det skjer nesten aldri i noen annen idrett. Det er ytterst sjelden at dansker vinner VM på ski. Men det skjer i verdens største idrett. Derfor kan vi glede oss vilt over at fattige arabere fra Algerie slår ut Putins fascister. Vi kan hytte med neven og skrike så blodkarene ryker og naboene vur-derer en bekymringstelefon til kommunens folk da parentesen av en nasjon Costa Rica slår ut Eng-land og Italia. Det skal ikke være mulig, men det skjer. Halleluja! Guds mann på jorda, paven, er jo søramerikaner, argentiner, og hvis alt klaffer kan vi i kvartfinalene være kvitt alle de europeiske lagene. Bare Afrika og Sør-Ame-rika igjen? Det er lov å håpe. Det er klart det er ting å være for-banna på også. Som et analytiker- og kommentatorkorps som er så totalt sløva av trenerkurs at de glemmer å være entusiastiske. De glemmer å rope, de glemmer å for-midle, men går seg vill i teknikali-teter som 3-5-2 og 4-1-2-1-2 og en uendelighet av selvfølgeligheter. Heldigvis er det flere latinere i TV 2 enn i NRK.

Og nå, været: Den samme guden som nå styrer Europa ut av VM, prøvde torsdag å si oss noe. Han sendte 3600 lynnedslag ned på Øst-landet og dynget oss ned med mer regn enn det har vært på genera-sjoner. Budskapet var klart: Ikke ta godt sommervær for gitt, nord-menn! Han hadde plukket opp vår arrogante, bortskjemte og krav-store holdning til været i fellesfe-rien etter en superb vår. Hovmod, grådighet og fråtseri er som kjent dødssynder. Akkurat som å mangle en mann på bakerste stolpe på corner.lars.west.johnsen@dagsavisen.no■■■■■■

Hva skulle vi ha snakka om hvis vi ikke hadde hatt vær og ball?

Guds røde kort

ette

rta

nk

e

Hva var din umiddelbare reaksjon da luis suárez hogg tennene i giorgio Chiellini? – Først trodde jeg det var et forsøk på en skalle, men så sa kommentatoren: «For-søker han å bite?» Da ble jeg målløs. At folk biter er veldig uvanlig, men å være en seriebiter – det er spesielt. Jeg satt igjen med en følelse av ekstrem forund-ring.

Hva synes du om straffen som ble fire måneders utestengelse fra all fotbal-laktivitet? – Han fikk sju kamper første gangen han beit og ti kamper andre gangen, nå blir det ni kamper for Liverpool pluss Champions League. Han mister også resten av VM. Jeg synes det er naturlig at det er en progresjon, at straffen blir strengere for hver gang han biter. Sånn sett er straffen omtrent slik jeg trodde den ville bli.

Fordømmelsen har vært massiv. synes du det har gått for langt? – Jeg reagerer når noen mener han bør dømmes for resten av livet. Du gjør noe dumt, du får en straff og tar den. Jeg synes også det er rart at han ikke får lov

å oppholde seg på en fotballstadion på fire måneder. Etter hva jeg kan tolke av dommen, får han heller ikke lov til å trene med Liverpool. Det synes jeg er merkelig. Folk gjør dumme ting, både i livet og på fotballbanen, men du kan ikke kutte av alle bånd. Fotballfamilien må være inkluderende. Jeg ønsker Suárez hjertelig velkommen tilbake når han har sonet sin straff og håper han får et langt og godt fotballiv.

er det verre å bite enn å takle i knehøyde med knottene først? – Ja, for det har ikke noe med spillet å gjøre. Man kan være uheldig, gli med knottene først, komme helt feil inn, men det har med fotball å gjøre. Du kjemper om en ball. Biting er helt utenfor skalaen. Hvis du slår noen eller kommer med knottene først, er det tre kampers karan-tene. Hvis du spytter er det automatisk seks kamper. Spytting er definert som mye verre enn det som har med tøffe tak på banen å gjøre. Og jeg vil definere biting som verre enn spytting. Det er jo heller ingen andre som biter, det er ikke et kjent fenomen, det er bare én som biter, og det er Suárez. Vi kan ikke ha en fyr som går rundt og biter.

erik Thorstvedt har sett det meste og selv brukt skitne triks. Men da seriebiteren hogg til igjen, ble han målløs.

«Jeg ble målløs»

TeksT: jens Marius sæTHer

19ukeslutt :nye inntrykkDagsavisen lørDag 28. juni 2014

«vi har en person som sitter fast i en stein­vagina.»slik lød nødmeldingen da 22 brannmenn måtte trå til for å få ut en student som hadde forvillet seg inn i vaginaen til en skulptur i Tübingen. (vg)

«jeg vil ikke avsløre så mye, men det er der det er mest nervetråder at det gjør mest vondt, altså i kjønnsorganer.»Trond Mostue, fagansvarlig for nærkam­popptrening i Forsvaret, avslørte alt da han ble spurt av vg om hvor det gjør mest vondt å bli bitt.

«Kaffornåkke, blir de våte på østlandet? nå ble jeg skikkelig lei meg! jeg synes egentlig det er en lidelseshistorie i seg selv å se østlendinger i regnvær» Bergensordfører Trude Drevland (H) vil lære østlendinger å håndtere vann fra oven. (nettavisen)

«når jeg går inn i et rom med nedlatende menn, kan jeg kjenne at jeg gleder meg til øyeblikket der de skjønner at de tok feil.»Hadia Tajik hevder at kunsten å være en potteplante kan være å la andre tro at du er det, når du egentlig er en tiger som venter på lur. (vårt land)

«Forholdet mellom Trine og meg blir bare tettere og tettere. jeg klarer ikke helt forstå det, men det er det som skjer.»KrFs Knut arild Hareide om sitt forhold til venstres Trine skei grande. (Dagbladet)

SAGt i UkA

Har du opplevd biting på banen? – Nei, men en spiller fra Qatar spyttet på meg en gang.

Hvorfor blir folk så sinte når noen biter? – Det har vel å gjøre med at biting opp-leves som veldig intimt. Når du setter tennene i andres kjøtt og blod bryter du komfortsonen noe så veldig. Det handler nok også om at det er kroppsvæske involvert.

Hva er den styggeste hendelsen du har sett på en fotballbane? – Jeg har sett det meste. Albuer og stygge tak-linger. Noen tror det var bedre før. Det er bare tull. For 30 år siden måtte du nesten drepe noen for å få rødt kort. Jeg husker jeg så et gam-melt klipp med Pelé, gentlemansspilleren. Han tilta fullstendig etter at en back hadde sparket ham på hælsenen gjennom kampen. Pelé moste albuen inn i druen på fyren med full kraft. Hadde han gjort det i dag, ville han blitt utestengt i lang, lang tid. I dag er dommerne mye tøffere og slår ned på mye mer. Med 40 kameraer på stadion

slipper du ikke unna med noen ting. Og det er bra. Uten kameraene ville ikke Suárez blitt tatt.

Har du mistet besinnelsen selv?– Jeg har tilta på trening og blitt sendt på gåtur rundt treningsfeltet for å roe meg ned. Da jeg var yngre var jeg villig til å gjøre det meste for å vinne. Jeg husker en situasjon der det var mye klabb og babb foran mål, jeg satt på

ræva, en fyr var klar til å dytte ballen inn, men akkurat i det han skulle til å skyte, tok jeg tak i foten hans og dro til. Utrolig nok fikk ikke dommeren det med seg. Spilleren som ble hindret var i harnisk. Jeg husker at jeg var fornøyd for at det ikke ble mål. Men jeg utviklet meg, og så etter hvert at fair play er en bra ting.

Hva har vært høydepunktet i vM så langt? – Det har vært mange gode kamper. Men måten Nederland plukket fra hverandre regjerende verdensmester Spania på var rimelig spesielt.

Hva er ditt vM­høydepunkt som spil­ler? – Jeg var bare med i ett VM. Bare å være der var enormt stort. Å stå i tun-nelen før den første kampen – jeg var kjempenervøs, men følte samtidig at jeg hadde kontroll. Basehoppere som står på kanten før de skal hoppe, kjenner nok på det samme. Å mestre en situasjon samtidig som du er kjem-penervøs er noe av det beste du kan oppleve som menneske.

Hvilket lag har imponert deg mest? – Alle synes Brasil har vært dårlige, men jeg har tro på laget. De har vært solide. Jeg tror fortsatt de kommer til å vinne.

Hvilken spiller har vært best så langt? – Neymar ser ut som han trives. Han spiller med senkede skuldre og leker seg. Jeg tipper han ender som topp-scorer og blir kåret til VMs beste spiller.

Hvem håper du vinner vM? – England. Nei, det er vel litt for sent. Jeg håper på Brasil. Det ville vært fan-tastisk om de vant på hjemmebane. Tenk på de enormt kule bildene vi vil få fra feiringen hvis de blir verdens-mester. jens.marius.saether@dagsavisen.no

Hvem: Erik Thors-tvedt, tidligere keeper på det norske landslaget

Hvorfor: Ekspert-kommentator for TV 2. Satt i studio da Suárez beit seg inn i VM-historien

FOTO

: ESP

EN S

OLL

I/TV

2

Navn:

Postnr.: Poststed:

Tlf.: Mob.:

Gate: Husnr:

Oppgang: Etasje: Leil. nr:

Send SMS MOSStil 2012

Prøv Dagsavisen Moss Dagblad i

2 mnd for kr 199,-

Prøv Dagsavisen Moss Dagblad i 2 måneder for kr 199,-. Send SMS med kodeord MOSS til 2012 eller fyll ut kupongen nedenfor.

Dagsavisen ASSvarsending 06320090 Oslo

JA,takk! Jeg ønsker å prøve Dagsavisen Moss Dagblad i 2mnd for kr199,-

*For å kunne tilby deg enda bedre tjenester og service som Dagsavisen Moss Dagblad-abonnent, ønsker vi at du registrerer denne informasjonen ved bestilling.

Navn:

Oppgang: Etasje: Leil.nr:

Tlf:* Mob:*

Husnr:

Postnr: Poststed:

Gate:

E-post:*

Se etter oss i Moss og bli med på feiringen!LØRDAG6/9 • Se etter første utgave av Dagsavisen Moss Dagblad i din postkasse.• Lanseringsfest i Gågata (ved By Lab). • Vi feirer med å servere kake, aviser og ballonger. • Gode abonnementstilbud. • Vi er til stede, klare for å slå av en prat med deg. • Vi er også til stede på Mosseporten.

HELEUKEN Se etter oss på togstasjonene og i gågata for en avis og et godt tilbud.

KOMINNOM! Kom gjerne innom våre lokaler i Skoggata 2 og slå av en prat.