Dårlig praksisNoen eksempler fra virkeligheten – dessverre…

Norske fylker• På femte trinn skulle elevene, i

grupper, lage presentasjoner av de norske fylkene.

• De skulle lage en presentasjon som inneholdt en del forutbestemte fakta, laget av lærer (hvor ligger fylket, størrelse, befolkning, kjente personer)

• Dette er en oppgave som man like gjerne kunne laget med penn og papir, gjennom å fylle ut et skjema – dette er derfor ingen oppgave som handler om integrasjon av teknologi og pedagogikk

• Dette er en oppgave som bare handler om å gjengi fakta, selv om det riktignok er kompetansemål på mellomtrinn (bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart)

Norske fylker• Elevene søkte opp

informasjon, og et av søkene en gruppe gjorde var å finne kjente personer. Eleven som hadde fått ansvar for å søke skrev inn «kjente personer» og trykket enter. Etter å ha fått opp bildene, som sees ibakgrunnen på denne sliden, var spørsmålet «er dette kjente personer?» Svaret var for så vidt ja….men kanskje ikke helt det som var tenkt som svar. Elevene hadde tydeligvis dårlig digital kompetanse.

Norske fylker• Selv om man kan argumentere med

at oppgaven direkte adresserer kompetansemålet, og at dette er grunnleggende kunnskap man skal ha - kan man likevel stille seg noen spørsmål;

• Hvor viktig er det å huske fakta når de så lett kan slåes opp når det er nødvendig?

• Er tidsbruken i tråd med læringsutbyttet?

• Hvordan skal presentasjonene brukes videre? Hvordan kunne man satt krav til presentasjonene for å tilegne seg ferdigheter innenfor multimodale presentasjoner med målgruppebevissthet, opphavsrett og kildekritikk?

• På hvilken måte støtter oppgaven kunnskapsbygging?

• Hvordan kunne man integrert ferdigheter som samarbeid, kommunikasjon og metakognisjon?

Skrive engelsk

• På 10. trinn satt alle elevene ved sin enhet og skrev engelske setninger i en tekstbehandler. Besvarelsen skulle leveres inn for retting av lærer.

• Dette er en oppgave som i liten grad integrerer teknologi og pedagogikk. Oppgaven kunne like gjerne vært gjort med penn og papir.

Skrive engelsk• Noen spørsmål å stille seg;

• Hvor motiverende var oppgaven?• Hva skulle være læringsutbyttet?• Hvordan kunne man integrert

teknologien og 21. århundrets ferdigheter bedre, f.eks. gjennom at teksten skulle bearbeides videre (prosessorientert) basert på tilbakemeldinger fra enten lærer, medelever eller andre? Alternativt at man skrev om et bestemt tema (aktualitet) som skulle belyses –f.eks. at man søkte etter informasjon om og/eller tok kontakt med mennesker utenfor klasserommet ved bruk av kommunikasjonsverktøy og/eller sosiale medier - og at teksten evt. skulle publiseres for å få en nytte også utenfor klasserommet?

• Kunne man unngått rettebunken? • Et eksempel kan være å ta

utgangspunkt i USAs president sine ytringer på Twitter – hvor man ser på både sannhetsgehalt i det han sier og hvordan han bruker retorikk. Dette vil i så fall også handle om å gjøre oppgaven tverrfaglig, hvor også kompetansemål i samfunnsfag blir aktualisert. Her kunne man også brukt dette som utgangspunkt for å diskutere ytringsfrihet og demokrati, sensur og falske nyheter – og hvordan dette påvirker oss.

Språkhistorie• På en lærerutdanning sier læreren at

han forventer studentene forbereder seg til timene; her blir det nemlig lekseprøver. Han sier også at det er viktig å kunne årstallene i språkhistorien.

• Læreren bruker sin egen PC, men klarer ikke å få opp visning på lerret – og velger derfor å snu skjermen mot elevene. De fleste ser ingenting.

• Det verste er kanskje at nesten alle studentene ikke reagerer på denne formen for undervisning, de opplever en situasjon de kjenner godt igjen fra tidligere skolegang.

Noen spørsmål å stille seg;

• Er lekseprøver noe vi skal holde på med – også på høyere utdanning?

• Hvor viktig er det å kunne slike årstall når de lett kan slåes opp ved behov?

• Hva skal læringsutbyttet være –huske årstall eller forstå hvordan språket endrer seg over tid, og basert på endringer i samfunn, teknologi og kultur?

• Hvordan kunne man integrert andreferdigheter innenfor dybdelæring når man underviser i temaet?

Elevsyn• En lærer leverer ut den rettede

matteprøven og sier til elevene «dere har gjort det dårligere enn jeg forventet». Det er ikke første gangen elevene har fått denne beskjeden.

Noen spørsmål å stille seg;

• Hvor motiverende er dette for elevene – vil det få dem til å jobbe mer?

• Burde læreren se de dårlige resultatene som en vurdering av sin egen undervisning, og endre kurs?

• Hva slags type tilbakemelding ville fungert bedre?

• Hvem bør si fra til læreren om at dette ikke er en akseptabel praksis?

Foreldresamarbeid• Noen foreldre ble innkalt til samtale

på skolen for å snakke om sin førsteklassing

• Foreldrene får beskjed om at eleven har store konsentrasjonsvansker. Eleven klarer ikke sitte i ro, og tidvis krabber han rundt på gulvet – som et barn.

• Læreren sier at hun vurderer å gi en bekymringsmelding til barnevernet.

• Foreldrene blir bekymret og vet at læreren også har rapportert inn andre tidligere på omtrent samme grunnlag

Ett spørsmål å tenke over

• Dette er faktisk et barn, er det da naturlig å forvente at han skal oppføre seg som noe annet?

Tilrettelegging• Foreldrene til en elev med

store motoriske utfordringer ønsker at han skal få bruke PC i klasserommet, fordi det vil hjelpe ham med å f.eks. skrive notater.

• Læreren sier at det ikke er ønskelig fordi han da vil bli stigmatisert, siden ingen av de andre elevene i klassen bruker PC.

To spørsmål å tenke over;• Er dette stigmatisering, tror

man ikke elevene selv ser at de er forskjellige?

• Hvis man mener det er stigmatisering – skal man ta hensyn til dette eller til elevens læringsmuligheter?

Verdensrommet• Elever på mellomtrinn skal

arbeide med utforsking av verdensrommet

• Læreren har funnet en app for stop-motion-film

• Elevene har en skoletime til rådighet, og ønsker de skal lage en stop-motion-film med faktaopplysninger (minst 5 fakta) om månelandingen i 1969

• En av elevene, som ikke utmerkerseg ellers, har laget en fin stop-motion-film etter å ha jobbet med den hjemme i flere dager. Lærerne skryter veldig, selv om filmen inneholder grove faktafeil(f.eks. sies det at månen er en gul ost).

Verdensrommet• Noen spørsmål å stille seg;

• Er tidsbruken i tråd med potensielt læringsutbytte? Å lage stop-motion-film krever mange bilder og mye tid.

• Når skal man se elevproduktene – skal man bruke 2 skoletimer på å se gjennom alle? Elever har lyst til å vise fram sine produkter.

• Å si at månen er en gul ost er ikke noe som ville fått godkjent på en prøve i faget. Hvordan kunne man utnyttet den fine filmen eleven hadde laget på en god måte?