Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar
Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken
Foredrag på Økomelk-konferansen,
Stjørdal, 6.-7. februar 2019
19.02.2019 2
https://www.fk.no/felleskjoepet-forutvikling/hvorfor-importerer-vi-soya
Aftenposten 30.5. 2015
Aftenposten 5.3.2015
https://www.nrk.no/dokumentar/soya-fra-brasil-fores-opp-som-_norsk_-1.12806175
NRK 27.2.2016
https://www.tine.no/om-tine/b%C3%A6rekraft/import-fra-cms/grantr%C3%A6r-kan-bli-en-viktig-ingrediens-i-kuenes-kosthold
Surfôret er det viktigaste «proteinfôret»
0 %
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
6800 7700 8700AAT
frå
surf
ôr
og
kraf
tfô
r, a
nd
el a
v to
tal
Kg EKM/laktasjon
Kraftfôr AAT
Surfôr AAT
19.02.2019 3
Disposisjon
– Kva er protein for drøvtyggere?
– Korleis påverke proteinverdien
– Råproteininnhaldet
– Kløver
– Surfôr - TS
– Surfôr – gjæringsmønster
– Slått
19.02.2019 4
Proteinomsetning i vom
19.02.2019 5
Fôr AAT
Mikrobe AAT
Egenskaper hos surfôret som påvirker mjølkeproduksjonen
Fôrvariabel Estimat
Konstantledd -277
Kraftfôr AAT, kg/d 549
TS-opptak, kg/d 32,5
Fordøyeleg OS, g/kg TS 0,42
Råprotein, g/kg TS 0,27
Ammoniakk N, g/kg TS -0,14
19.02.2019 6Huhtanen & Broderick (2016)
Meta-analyse av fôringsforsøk – regresjonsanalyse
g mjølkeprotein produsert per dag
1010
1020
1030
1040
1050
1060
1070
1080
1090
120 130 140 150 160
g m
jølk
epro
tein
per
dag
g Råprotein/ kg TS
610
650
690
17g
6g
D-verdi, g/kg TS
Effekt av kløver
0
10
20
30
40
50
60
70
80
Dif
fera
nse
i g
pro
tein
. g/d
Kløver- vs. grassurfôr, differanse i dagleg mjølkeproteinproduksjon
Raudkløver vs Gras
Kvitkløver vs Gras
n = 11
n = 8
*
*
19.02.2019 7Steinshamn 2010
Effekt av kløver
-1,0
-0,5
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
Grovfôropptak, kg/d Mjølk, kg/d Mjølkeprotein, g/kg
Dif
fera
nse
i kg
/d e
ller
g/k
g
Kløver- vs. grassurfôr, differanse i grovfôropptak, mjølkeproduksjon og proteininnhald i mjølka
Raudkløver vs Gras
Kvitkløver vs Gras
* ***
*
(*) IS
19.02.2019 8Steinshamn 2010
Effekt av surfôrtørrstoff, kuforsøk
0
400
800
1200
1600
2000
250 350 450 550 650 750
g/d
ag v
ed 1
2 k
g TS
op
pta
k
Surfôr TS, g/kg
Aminosyrer til tarmen
Mikrobielt
Fôr
Totalt
Fordøyd
70
19.02.2019 9Johansen et al 2017
Effekt av surfôrtørrstoff, kuforsøk
19.02.2019 10Johansen et al 2017
0
20
40
60
80
100
120
140
160
250 350 450 550 650 750
g/k
g TS
Surfôr TS, g/kg
Aminosyrer
Totalt sukker
Råprotein
Effekt av gjæringsmønster, ensileringsforsøk
0
20
40
60
80
100
120
140
g/k
g TS
Råprotein
Løyseleg
Reinprotein
-20
0
20
40
60
80
100
g/k
g TS
AAT og PBV
AAT
PBV
19.02.2019 11Bakken et al 2017
Effekt av gjæringsmønster, ensileringsforsøk
020406080
100120140160180200
g/k
g TS
Sukker og stive
Sukker
Stive
5
5,2
5,4
5,6
5,8
6
Ferskt Kontroll Maursyre Inokulant
MJ/
kg T
S
NEL20
19.02.2019 12Bakken et al 2017
Effekt av gjæringsmønster, kuforsøk
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
1,4
1,6
1,8
2,0
Kontroll Maursyre Inokulant
kg/d
AAT- og PBV-opptak
AAT
PBV
19.02.2019 13Shingfield et al, 2002a og b
24
25
26
27
28
29
30
Kontroll Maursyre Inokulant
Kg
EKM
/d
Mjølkeproduksjon
ab b
Effekt av gjæringsmønster, kuforsøk
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
0
20
40
60
80
100
120
Kontroll Inokulant Salt
Ferm
eter
ings
syre
ro
g su
kker
, g/k
g TS
Syrer og sukker i surfôret
Eddiksyre
Mjølkesyre
Sukker
25
26
27
28
29
30
31
Kontroll Inokulant Salt
Kg
EKM
/dag
Mjølkeproduksjon
19.02.2019 14
a a
b
Nadeau og Murphy 2017
Effekt av slått, ensileringsforsøk
0
20
40
60
80
100
120
140
160
1. slått 2. slått
g/k
g TS
Råprotein
Løyseleg
Reinprotein
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
1. slått 2. slått
g/k
g TS
AAT20 og PBV20
AAT
PBV
19.02.2019 15Bakken et al 2017
eller råprotein eller kløver
Effekt av slått, ensileringsforsøk
700
710
720
730
740
750
760
770
1. slått 2. slått
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
g/k
g TS
og
g/k
g O
S
Sukker og fordøyeligheit OS
Sukker
Ford OS
5
5,1
5,2
5,3
5,4
5,5
5,6
5,7
5,8
1. slått 2. slått
MJ/
kg T
S
NEL20
19.02.2019 16Bakken et al 2017
Effekt av slått, surfôr og kuforsøk
0
20
40
60
80
100
100/0 67/33 33/67 0/100
% a
v al
t gr
ovf
ôr
1.slått/2. slått surfôr
Forsøksrasjonane
2. slått
1. slått
19.02.2019 17Naadland et al 2016
Effekt av slått, surfôr og kuforsøk
0
20
40
60
80
100
120
140
g/k
g TS
Råprotein surfôret
1. slått
2. slått
19.02.2019 18Naadland et al 2016
-20
-10
0
10
20
30
40
50
60
70
80
AAT PBV
g/k
g TS
AAT20 og PBV20-verdien av surfôret
1. slått
2. slått
eller råproteineller kløver
Effekt av slått, surfôr og kuforsøk
19.02.2019 19Naadland et al 2016
25
26
27
28
29
30
31
100/0 67/33 33/67 0/100
Kg
EKM
/d
Mjølkeproduksjon
a a a
b
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
N AAT PBV
g/d
Proteinopptaket
100/0
67/33
33/67
0/100
Eksempel, ‘NorFor ’-’Optifôr ’
Tre slåttar per år, vegd middel Sukker, g/kg TS
NEL20
MJ/kg TSRP, g/kg TS
AAT20, g/kg TS
PBV20, g/kg TS
‘Middels godt surfôr’ (Lite kløver, naturleg gjæring) 18 6,34 123 74 10
‘Godt surfôr’ (Mye kløver, maursyre) 123 6,15 143 82 18
19.02.2019 20
Surfôret er det viktigaste «proteinfôret»
0
100
200
300
400
500
600
Kg
AA
T/la
ktas
jon
Natura Drøv protein
Natura Drøv 19
Natura Drøv 16
Surfôr
19.02.2019 21Flaten et al manuskript
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Kg
AA
T/la
ktas
jon
Natura Drøv protein
Natura Drøv 19
Natura Drøv 16
Surfôr
Godt surfôr reduserer behovet for «høgverdi» protein
0
100
200
300
400
500
600
700
800
6000 'Godt' 6000 'Middels' 7000 'Godt' 7000 'Middels' 8000 'Godt' 8000 'Middels'
Kg
soya
/lak
tasj
on
Soyabehov per laktasjon
19.02.2019 22
Kor mye AAT hentar vi frå enga?
Økologisk eng, daa
Avling, kg TS/daa
Total avling, tonn TS
269 000 500 134 500
19.02.2019 23
Natura Drøv 16, tonn
Soya, tonn
Korn, tonn
Soya-avling, tonn/daa
Kornavling, tonn/daa
Soya-areal,daa
Kornareal, daa
85 300 12 800 72 500 0,28 0,35 45 700 207 160
94 520 14 180 80 340 0,28 0,35 50 640 229 550
Økologisk eng, daa
Avling, kg TS/daa
Total avling, tonn TS
g AAT/kg TS
Tonn AAT fråeng
≈ Natura Drøv 16, tonn
269 000 500 134 50074 9 950 85 300
82 11 030 94 520
God fôring og utnytting av protein
1) Nok vomnedbrytbart protein som dekkjer behovet til vommikrobane, men ikkje meir, for maksimal syntese av mikrobielt protein,
2) Protein som ikkje blir brote ned i vomma men som er fordøyeleg i tarmen, med optimal aminosyreprofil
19.02.2019 24
Konklusjon - Dyrking og konservering av ‘engprotein’
– N gjødsling for avling - ikkje for råproteininnhald
– Kløver for avling og fôropptak
– Hauste eng på tidleg utviklingstadium for høg fordøyelegheit av organisk stoff og energiverdi
– Surfôrgjæring
– Rask fôrtørking og høgt TS-innhald
– Restriktiv gjæring – ta vare på sukkeret
19.02.2019 25
Kva kunnskap treng vi?
– Korleis kan vi «styre» eller ha «kontroll» på TS i surfôr?
- Kan vi påverke tørkefarten?
- Kan vi til ei kvar tid vite TS-nivået i gras som ligg til fortørking?
– Korleis dosere ensileringsmiddel for optimal proteinverdi?
– Kva er produksjonsresponsen hos mjølkeku med auka AAT-verdi pga
– auka TS-innhald?
– Restriktiv surfôrgjæring ved hjelp av syre?
19.02.2019 26
Takk for at de høyrde på