Ho

dn

e og

Sød

al

du

og

jeg 5

hoyskoleforlaget.no

ISBN 978-82-7634-xxx-x

Spørsmål om religion, livssyn og etikk angår alle mennesker, du og jeg – barn som voksne. I Du og jeg  4 møter elevene lærestoffet gjennom fortellinger om barn på deres egen alder med ulik livssynsbakgrunn. På denne måten blir faget konkret og knyttet til elevenes erfarings-område. Fortellingene er gode utgangspunkt for å snakke om religioner og livssyn, rett og galt, for å stille spørsmål til livet og lete etter svar. De formidler lærestoffet på en måte som gir kunnskap, og som stimulerer til refleksjon og samtale. Dette er viktige forutsetninger for å utvikle toleranse og respekt. Du og jeg-serien presenterer alle de obligatoriske religionene og livssynene i RLE på hvert årstrinn.

Bøkene legger stor vekt på å motivere og aktivisere elevene gjennom fortellinger, illustrasjoner og varierte oppgaver der de grunn leggende ferdighetene er integrert.

Du og jeg 1–7 består av følgende komponenter:• arbeidsbøkertil1.og2.trinn• tekstbøkertil3.–7.trinn• lærerveiledningertilalletrinn• CD• nettressurserforeleveroglærerepåwww.duogjeg.hfdigital.no

Hans Hodne og Helje Kringlebotn sødal

Rle 5

du og jegdu og jegdu og jegdu og jeg

Skal det være baksidebilde her?

6

IslamFortellinger og

bygninger

her skal du lære om• fortellingerfraislam

– ibrahim og ismail som bygde Kabaen– Muhammad i Mekka– Muhammads himmelreise– muslimenes flukt fra Mekka til Medina

• moskeerogKabaen

Fortellinger fra islamMuhammad er den viktigste profeten i islam. Det var han som mottok åpen baringene fra allah som ble til muslimenes hellige bok, Koranen. Mange av islams fortellinger handler om Muhammad, men det finnes også fortellinger om de andre profetene i islam.

ibrahim er en annen viktig profet for muslimene. Han levde lenge før Muhammad. Koranen forteller at ibrahim hadde to sønner, ismail og ishaq. Moren til ismail het Hadsjar og moren til ishaq het Sarah. en av fortellingene om ibrahim handler om hvordan Kabaen, den helligste bygningen i islam, ble bygd.

ordet islam betyr underkastelse, som nesten er det samme som lydighet.

en profet er en som mottar budskap fra gud og forteller det videre til menneskene.

Korrek

tur

7

Ibrahim og Ismail bygger Kabaenen dag tok ibrahim med seg Hadsjar og ismail ut i ørkenen. etter en lang vandring tok de en pause i en dal. ibrahim fant frem litt vann og noen dadler til Hadsjar og ismail, så forlot ham dem. Hadsjar stolte på at allah ville passe på dem, men etter stund var det slutt på vannet. Da tenkte Hadsjar at hun måtte gjøre noe. på begge sider av dalen lå det et fjell. Hun løp først opp på det ene fjellet, og så opp det andre på jakt etter vann. Sju ganger løp hun mellom de to fjellene uten å finne noe, men da hun kom tilbake til ismail, skjedde noe utrolig. en engel kom og gravde i jorda slik at det kom vann opp av bakken. Hadsjar og ismail kunne drikke så mye de ville. Midt ute i ørkenen var det blitt en kilde med klart og friskt vann. Hadsjar og ismail ble værende ved vannkilden, og snart kom det også andre mennesker og slo seg ned der. etter hvert vokste det frem en hel by ved vann kilden. Den ble kalt Mekka.

Korrek

tur

8

vannkilden som reddet Hadsjar og ismail er i dag en brønn rett ved Kabaen. brønnen blir kalt Zamzam. Mekka er en hellig by for muslime-ne, og hvert år reiser pilegrimer fra hele verden dit for å besøke Kabaen.

oppgaveFinn Mekka og Kabaen ved hjelp av google earth.

en pilegrim er en som reiser til hellige steder.

Da ismail ble voksen, fikk han besøk av ibrahim. ismail ble glad for å se faren igjen. ibrahim var kommet tilbake for å fullføre oppdraget allah hadde gitt ham for mange år siden. «ismail, vil du hjelpe meg med å bygge allahs hus?» spurte ibrahim. ismail ville gjerne hjelpe fa-ren. Sammen gikk de i gang. ismail fraktet steinene, og ibrahim bygde. arbeidet var hardt, men de ble oppmuntret når de tenkte på at det var allahs hus de bygde. Mens de arbeidet, ba de denne bønnen: «vår Herre, ta imot dette fra oss. Du er den som hører og vet. gjør oss til dine tjenere.» til slutt stod huset ferdig. De kalte huset Kaba, og det ligger i byen Mekka.

Korrek

tur

9

muhammad i mekkaMuhammad ble født i år 570 e.Kr. i Mekka. Han mistet foreldrene sine tidlig og vokste opp hos onkelen, som var handelsmann. Muhammad lærte mye av ham og ble selv en dyktig handelsmann. Da Muhammad ble voksen, levde han et travelt liv i Mekka, men han var også glad i still-het. Han var ofte i en hule ute i ødemarken for å be. i måneden rama-dan, det året Muhammad fylte 40, skjedde noe underlig. Muhammad fikk besøk av engelen Jibril i hulen. engelen kom med en åpenbaring. Da den var reist, var det som om ordene stod skrevet i Muhammads hjerte. Denne åpenbaringen – sammen med mange andre åpenbarin-ger Muhammad mottok – ble til Koranen.

Korrek

tur

10

nattreisen og himmelreisenen natt mens profeten Muhammad sov, ble han vekket av en stem-me. Muhammad slo øynene opp, og der stod engelen Jibril. «Kom, bli med meg», hvisket Jibril. Muhammad kom seg på beina og fulgte etter. utenfor ble de møtt av et fantastisk syn. Foran dem stod et dyr som var skinnende hvitt og lignet en hest. Det hadde vinger som en ørn og ansikt som et menneske. «Dette er burak. Sett deg opp», sa Jibril. Muhammad gjorde som han fikk beskjed om, og så fløy de av gårde mot nattehimmelen.

i løpet av noen øyeblikk var de kommet til byen Jerusalem. De landet på tempelplassen, og Muhammad steg av burak. på plassen møtte han Musa, isa og mange andre profeter. Muhammed ledet dem i bønn, så tok han farvel og gikk tilbake til Jibril. «Kom, jeg skal vise deg noe», sa Jibril. rett foran dem stod en lysende stige. Den strakte seg opp mot himmelen så langt øyet kunne se. «Følg meg», sa Jibril og begynte å klatre. Det gikk så lett at det nesten var som de fløy oppover. De var innom mange himler, den ene finere enn den andre. alle var pyntet med sølv, gull og de flotteste edelstener. Muhammad fikk møte både profeter og engler i de forskjellige himlene. til slutt kom Muhammad til allahs hellige bolig. Der mottok han lover og regler fra allah.

på vei ned igjen møtte Muhammad profeten Musa. «Hvor mange gan-ger ble ditt folk pålagt å be?» spurte Musa. «Femti bønner hver dag», sa Muhammad. «Det er altfor mye. Dere kommer ikke til å greie det. Dra opp igjen og be om færre bønner», sa Musa. Korr

ektur

11

Muhammad dro tilbake og fikk redusert antallet bønner til førti. profe-ten Musa mente fremdeles det var for mange. Han sa at Muhammad burde gå tilbake igjen. Slik fortsatte de helt til antall bønner var fem om dagen. «Det er fremdeles for mye», sa Musa. Da svarte Muhammad: «Det blir fem bønner om dagen. Jeg skammer meg over å ha gått tilba-ke så mange ganger, nå vil jeg ikke mer.» Muhammed og Jibril fortsatte turen nedover stigen tilbake til Jerusalem. burak stod rolig og ventet på dem. De satte seg opp og fløy tilbake til Mekka. Da Muhammad kom hjem, var det ennå ikke blitt dag. Det var som om reisen til Jerusalem og himlene bare hadde tatt noen øyeblikk.

Mange muslimer feirer høytidsdagen miraj til minne om Muhammads himmelreise. nattreisen og himmelreisen gjør at Jerusalem er en hel-lig by for muslimene. på stedet der Muhammad dro opp til himmelen står klippedomen til minne om det som skjedde. al-aqsa-moskeén er til minne om Muhammad som ledet de andre profetene i bønn.

tenk selvHvorfor tror du muslimene ber akkurat fem ganger om dagen?

nøttaJerusalem er en hellig by i to andre religioner. vet du hvilke og hvorfor?

Klippedomen.al-aqsa-moskéen.

Korrek

tur

62

KrIstenDommen Fortellinger Fra Det gaMle teStaMentet

Mosebøkene forteller første del av israelsfolkets historie. tekstene er fel-les for jødedommen og kristendommen, men de blir tolket for skjellig. Du har allerede lært om flere fortellinger fra Mosebøkene. Dette har skjedd:

abraham og Sara fikk et nytt land av gud, Kanaan. De fikk sønnen isak, og dette ble begynnelsen til israelsfolket. isak fikk sønnene Jakob og esau, og Jakob fikk tolv sønner. Josef var en av dem. Han kom til egypt og fikk etter hvert en viktig jobb hos Farao. Josefs familie dro også til egypt, og etterkommerne deres ble der i flere hundre år. Først var de gjester, så ble de gjort til slaver. De fikk det vondt og lengtet hjem. gud sa at Moses skulle føre dem tilbake til Kanaan. israelsfolket flyktet, og gud beskyttet dem på reisen i Sinaiørkenen. Han ga dem de ti bud og mange andre leveregler. Folket lovet å holde dem, men brøt snart løf-tene sine. Det straffet seg. Hjemreisen varte i 40 år, til tross for at det ikke var så langt fra egypt til Kanaan.

Korrek

tur

63

Fortellingene sier ikke hvor israelsfolket dro gjennom Sinaiørkenen.

noen har prøvd å regne ut når fortellingene i Mosebøkene kan ha skjedd. tidslinjen viser et eksempel på det.

oppgaveSkriv en kort fortelling om en av dem du ser på tidslinjen. les fortellingen for en annen elev.

Fra Sinaiørkenen.

Korrek

tur

64

tilbake til Kanaan

her skal du lære om• JosvasomblelederetterMoses• hvasomskjeddedaisraelittenekomtilJordanelven• hvordanbyenJerikobleerobret• dommernesombleledereforisraelsfolket

en ny lederJosva het en mann som fulgte guds lover. Moses brukte ham til viktige oppgaver. Josva skulle bli leder for israelittene når Moses døde. gud sa til Josva:

«vær modig og sterk! Det er du som skal føre israelittene inn i det landet jeg med ed har lovt dem. Jeg skal være med deg.»

Moses døde. Josva ble ny leder og fikk en vanskelig oppgave. Det bod-de folk i Kanaan, og de ville ikke gi landet til israelittene. Hvem ville vinne hvis det ble krig? Mange israelitter var redde, men Josva stolte på at gud ville hjelpe.

oppgaveSe på bildet. Kunstneren har tegnet Moses som legger hendene sine på Josvas hode og velsigner ham. i kristne menigheter er det vanlig at mennesker blir velsignet på en måte som kan minne om dette. når kan det skje?

Moses utnevner Josva til leder.

Korrek

tur

65

Josva, Jordan og JerikoJeriko var en viktig by i Kanaan. Det var også en gammel by med sterke festningsverk. Josva sendte spioner dit for å finne ut om israelittene kunne erobre byen. Spionene mente det ville gå når gud var med dem. israelittene måtte over Jordanelven for nå frem til Jeriko, men de had-de ingen båter.

gud fortalte Josva hvordan folket kunne krysse elven: prestene skulle bære paktskisten og gå ut i vannet. Da ville vannet dele seg, og alle kunne gå tørrskodde på elvebunnen. De gjorde som gud hadde sagt. prestene bar paktskisten ut i vannet, og det ble tørt midt i elven. israels-folket gikk over, og nå var de tilbake i Kanaan.

oppgave1 Fortellingen om det som skjedde ved Jordan, minner om en annen fortelling fra

Det gamle testamentet. Hva handler den om? Slå opp i 2 Mos 14,15–31 hvis du trenger hjelp til å huske.

2 Skriv en kort gjenfortelling i arbeidsboka. Hva er likt og hva er forskjellig i de to fortellingene?

paktskiste = kisten der de ti bud lå.

Korrek

tur

96

JøDeDommen Fortellinger og

bygninger

her skal du lære om• fortellingerfrajødedommen

– om rut, Juda Makkabeeren og rabbi Hillel• tempeletiJerusalem• synagogerrundtomiverdenogiNorge

Fortellinger fra jødedommenMange fortellinger i jødedommen handler om mennesker som stolte på gud og fulgte budene hans. Derfor ble de forbilder. rut, Juda Mak-kabeeren og rabbi Hillel var slike mennesker. Det er mange spennende fortellinger om dem i jødisk tradisjon.

rut – en trofast kvinne som ble jødeFortellingen om rut står i ruts bok i bibelen, og jødisk tradisjon har bygd videre på den. alle fortellingene handler om en god og trofast kvinne som valgte å bli en del av det jødiske folket. Handlingen foregår i dommer tiden. rut bodde i Moab (nå Jordan), og var datter av kongen der. likevel valgte hun å dra til betlehem i israel sammen med sviger-moren sin. rut ble oldemor til kong David. Hun er et forbilde på trofast-het, tro og kjærlighet.

Korrek

tur

97

Det var sult i landet, og en israelittisk familie reiste til Moab for å over-leve. Der giftet sønnene seg, men både de og faren døde. Moren het naomi. Hun bestemte seg for å dra tilbake til betlehem. en av sviger-døtrene hennes het rut. Selv om hun var kongsdatter, bestemte rut seg for å forlate hjemlandet og reise med den gamle enken. rut ville dessuten bli jøde som henne. Hun sa: «… dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din gud er min gud.»

nå var naomi og rut fattige. De hadde ingen til å forsørge seg, som kvinner måtte ha på den tiden. rut fant likevel en utvei for å skaffe mat i betlehem. Hun sanket bygg som lå igjen når skurdfolkene hadde høs-tet kornet. Det var lov til å ta dette, selv om andre eide åkeren.

rut plukket aks på åkeren til en mann som het boas. Han var en rik, rettferdig og vennlig enkemann, og i familie med naomi. boas la merke til rut. Hun var 40 år på den tiden, og svært vakker. boas syntes godt om det hun gjorde for svigermoren. Derfor ba han skurdfolkene om å legge igjen korn til henne og behandle henne bra. naomi sørget for at rut og boas traff hverandre flere ganger, og boas ble glad i henne. De giftet seg og fikk sønnen obed. Han ble farfar til kong David. Før-ste gang rut og boas møtte hverandre, hadde han sagt: «Herren lønne deg for det du har gjort!» nå var ønsket til boas gått i oppfyllelse. gud hadde belønnet ruts trofasthet og kjærlighet. naomi var lykkelig og ble fostermor til gutten.

en av fortellingene om rut har en tristere slutt. Der dør boas kort tid etter bryllupet. barnet som fører slekten videre, blir det viktigste.

Korrek

tur

108

KrIstenDom KirKer og guDSHuS

her skal du lære om• forskjelligekirkebygg• hvaenkirkeblirbrukttil

huskirkerDe første kristne hadde ikke kirker. De samlet seg hjemme hos hver-andre for å feire gudstjeneste. Hjemmene til de som var rike og hadde store hus, ble faste samlingssteder. Slike hjem ble kalt for huskirker, og noen av dem ble senere omgjort til kirker. etter hvert bygde de kristne egne kirkebygg. gudstjenesterommet var det største og viktigste rom-met der, og noen kirker hadde dessuten et eget dåpsrom.

Dette er grunn -planet i den eldste bevarte kirkebyg-ningen. Kirken er fra midten av 200- tallet. Den ble gravd ut i byen Dura-europos som lå ved elven eufrat. Korr

ektur

109

Basilikaerpå 300-tallet ble kristendommen en lovlig religion i romerriket, og de kristne kunne da bygge mange nye kirker. Keiseren på den tiden het Konstantin. Han ga penger til kirkebygging, og flere av kirkene ble store og fine. Mange av dem lignet på noen av keiserens flotteste byg-ninger, som ble kalt basilikaer.

basilikaene ble opprinnelig brukt til rettssaker, handel og ulike sere-monier. De kristne brukte dem som kirker. basilikaene så nesten ut som store haller. De var delt i tre, og hver del ble kalt for skip. Det var ett midtskip og som regel to sideskip. Skipene var adskilt med søyle-ganger. Helt fremme var det en halvbue som ble kalt apsis. Der ble alteret plassert.

basilikaene ble fint utsmykket. over søylegangene var det ofte mo-saikker som fremstilte fortellinger fra bibelen. Det var mange som ikke kunne lese, og de lærte bibelfortellinger ved å se på bildene i kirkene. i taket og på veggene fremme i apsisen var det også flotte bilder.

Basilika betyr egent-lig «kongelig» og var navnet på bygg som tilhørte den romerske keiseren og mennene hans. etter hvert ble basilika et vanlig navn for kirke.

St. Sabina er en basilika fra 400-tallet. Den ligger i roma.

Korrek

tur

116

lIvssyn livSSpørSMÅl og

livSSynS HuManiSMe

her skal du lære om• hvalivsspørsmåler• hvaetlivssyner• internasjonalhumanismeogIHEU• Human­EtiskForbundiNorge

livsspørsmål og livssynnoen spørsmål er enkle fordi de bare har ett riktig svar. Kan vi ikke svaret, er det likevel mulig å finne det ut. Her er noen slike spørsmål: Hvor mye er klokka? Hvilken skole går du på? Hva heter hovedstaden i egypt? Hvor mange gram er det i en kilo? når ble Human-etisk Forbund stiftet?

andre spørsmål er vanskeligere fordi vi ikke kan vite svarene helt sik-kert: Hvorfor lever vi? Hvordan bør vi leve? Hva er et menneske verd? er det er liv etter døden? Finnes gud? vi kan kalle slike spørsmål for livsspørsmål. De handler om de viktige og vanskelige sidene ved livet.

Menneskene har alltid vært opptatt av livsspørsmål. Si-den livsspørsmålene ikke har noen fasit, har mennes-ker opp gjennom tidene kommet frem til forskjellige svar. Menneskene velger å tro på slike svar, eller de prøver å finne nye. Spill og spørrebøker kan ha vanskelige spørsmål,

men det går an å finne svar på dem uansett.Korrek

tur

117

livssynene svarer på livsspørsmålene. De hjelper menneskene med å forstå livet.

Siden menneskene tenker og tror forskjellig om livet og verden, finnes det mange livssyn.

religionene svarer på livsspørsmålene. Derfor er en religion også et livssyn. like vel er det vanlig å skille mellom livssyn og religion. når re-ligionene svarer på livsspørsmålene, viser de ofte til en gud eller noe guddommelig. Det gjør ikke livssynene. De viser til mennesket og naturen. vi snakker om verdslige livssyn fordi livssynene tar utgangs-punkt i verden.

livssyn = liv + syn = hvordan en ser eller forstår livet. et livssyn gir svar på spørsmål om hva et menneske er, om virkeligheten og om rett og galt.

bildet er tegnet av andrea regine Meyer, 15 år.Korrek

tur

142

KrIstenDommen Fortellinger Fra Det

nye teStaMentet

Jesus underviser

her skal du lære om lignelser• sauensomblefunnetigjen• såmannen• lignelsenomvinbøndeneogarvingen

Jesus var en populær taler og lærer. Han fortalte ofte lignelser når han underviste. Jesus brukte lignelser for å forklare noe som var vanskelig eller ukjent for de som hørte på. Han sammenlignet det ukjente med noe som var kjent for tilhørerne. noen lignelser handlet om gud og hans forhold til menneskene. noen var om Jesus selv. andre handlet om hvordan menneskene burde være mot hverandre og mot gud.

en lignelse er en slags sammenligning. vi bruker også sam-menligninger når vi snakker. Hvis noen er veldig glad, kan vi si at de stråler som ei sol.

Korrek

tur

143

sauen som ble funnet igjenJesussa: «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ’gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort’. Jeg sier dere: på samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger om vendelse.»

Du kan finne lignelsen om sauen som ble funnet igjen i lukas 15, 4–7.

tenk selvHvem kan hyrden være et bilde på?Hvem kan sauene være et bilde på?Hva forteller lignelsen om forholdet Jesus har til menneskene?

Kristne har ofte likt å tenke på Jesus som en hyrde eller gjeter som pas-ser på sauene sine. i de eldste kunstbildene av Jesus ble han tegnet eller malt som en hyrde. De første kristne ble noen ganger forfulgt og plaget på grunn av troen sin. Selv om de opplevde vonde ting, syntes noen kanskje det var trygt å tenke på Jesus som den gode hyrden som passet på dem? Fremdeles har mange kristne bilder på veggene der Jesus er fremstilt som hyrde.

Korrek

tur

154

Mange av menneskene som hørte Jesus tale, kunne mye om husbyg-ging. De visste godt at det var viktig å bygge hus på fjellgrunn. Dersom de ikke gjorde det, kunne huset rase sammen. lignelsen til Jesus hand-let likevel ikke om hvordan det er lurt å bygge hus. Jesus sammenlignet husbygging med det å høre på det han sa. De som hørte på Jesus, men ikke brydde seg om det han sa, var ikke særlig kloke. De som hørte på Jesus og gjorde som han sa, var like lure som de som bygde huset sitt på fjell.

Bergprekenen står i matteus kap. 5–7.

huset bygd på fjellJesus avsluttet bergprekenen med en lignelse.

«Den som hører mine ord og gjør etter dem, han ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. regnet styrtet ned, elvene flommet over og sterke vinder blåste og slo mot huset. likevel ble huset stående for-di det var bygd på sikker grunn.

Hver den som ikke hører på mine ord og gjør etter dem, han ligner en uklok mann som bygde huset sitt på sand. regnet styrtet ned, elvene flommet over og sterke vinder blåste og slo mot huset. Da raste huset sammen fordi det var bygd på usikker grunn.»

Korrek

tur

155

Kort sagt og oppgaver

Kort sagt• BergprekenenerenavdemestkjentetalenetilJesus.• ItalensnakketJesusometikk.Hangadisipleneenviktigleve-

regel som er blitt kalt den gylne regel.• Jesus fortalte også flere lignelser. Én av dem handlet om at

menneskene bør være forsiktige med å dømme hverandre.• JesussammenlignetGudskjærlighettilmenneskenemedfor-

eldres kjærlighet til barna sine.• Jesussammenlignetdemsomlyttettilhamoggjordesomhan

sa, med dem som var kloke og bygde husene sine på fjell og ikke på sand.

Kan du dette?1 Hva snakket Jesus om i bergprekenen?2 Hvorfor mente Jesus at menneskene ikke behøvde å bekymre seg?3 Hva betydde det at disiplene skulle skinne for andre mennesker?4 Hva handlet lignelsen om flisen og bjelken i øyet om?5 Hva handlet lignelsen om huset bygd på fjell om?

BergprekenenDen gylne regel står to steder i Det nye testamentet. Kan du finne de to stedene? bruk bibel eller www.bibelen.no

Den gylne regellag et tankekart over bergprekenen og sammenlign det med en annen i klassen din.Snakk med en annen i klassen din om hvordan dere kan bruke den gylne regel for å få det fint sammen på skolen.

Korrek

tur