elektroniske markedsplasser - norske bedrifters nye konkurransearena - utfordringer og trusler

Copyright © 2001 made4net as Side 1

Elektroniske markedsplasser - norske bedrifters nye konkurransearena -

utfordringer og trusler

Anders Hellebust

Made4net/ Handelshøyskolen BI

Høyskolen i Molde

26. april 2001


Hva jeg vil snakke om Litt om ehandelsrevolusjonen og betraktninger om ehandel og ebusiness Generelt om BtB med påstand: Det er den bransjevise utviklingen av markedsplasser som særlig bidrar til global og regional omforming En markedsplass viktigste funksjonerMarkedsplasser: status og trenderEksemplet Covisint - nasjonale utfordringer Statlige satsninger på ebusinessStatus og utfordringer innen satsningsområdene

• Norsk sjømat• Norsk olje og gass

Nordisk rivalisering om markedsplassbygging – diskusjon Konklusjoner


Viktige aktørers vurdering av e-handel

”Handel på Internett kan slå ut alle andre globale handelsformer i løpet av en 5 - 10 årsperiode”

Bill Clinton under presentasjon av USAs program for Electronic Commerce juli 1997

“Elektronisk handel er informasjonssamfunnet i praksis”.

Kommisjonens presentasjon av EUs program for Electronic Commerce, april 1997


Status og prognoser for e-handelForrester okt 1998

USA hadde i 1998 80 % av den globale e-handelsaktivitet, EU 10 og Asia 5 %

USAs andel antas å minske til 2/3 i år (2001)

BtB-handel lå i 1999 på trolig på minst 80 % av total e-

handel. Andelen vil trolig øke de nærmeste år


Kritisk masse og ”hypervekst” i bransje etter bransje i USA

Forrester- rapport 1999

1999: Kritisk masse for elektronikk og datautstyr2000: Følgende bransjer vil nå kritisk masse– Fly- og forsvarsindustri – produksjon av utstyr innen elektronikk- og oljeindustrien – bilindustrien

Fra 2001 til 2003 – petrokjemisk industri, – innen shippingindustrien – farmasøytisk industri

I år 2003 vil de fleste industriområder i USA ha oppnådd kritisk masse


Antatt vekst i BtB-markedsplasser


Hva er ehandel og ebusiness?

”Alle former for kommersielle transaksjoner og forretningsvirksomhet over elektroniske nett.” (Stortingsmeldingen om ehandel)

Ehandel finner sted innen elektroniske markedsplasser og omhandler – aktører– produkter– prosesser

Det er forståelsen av e-handel som en samhandlingsprosess i sann tid og i en etter hvert global sømløs web med fjerning av dagens “flaskehalser” som er viktigst for forståelsen av e-handelsrevolusjonenEbusiness – når bedrifter digitaliserer egne forretningsprosesser og transaksjonsprosesser med markedsplasser og andre aktører


Fysis

ke

aktø

rer

(age

nt)

Både varer og tjenester

Fysiske leveringer

varer

Digitale leveringer tjenester

Både

fysis

ke

(age

nter

og

digi

tale

aktø

rer ) D

igita

le

aktø

rer

(age

nter

)

Fysiske

Både fysiske og digitale

Digitale

3

1

2

1 2 3

3

2

1

Kjerneområdet for elektronisk handel Kjerneområdet

kjøp og salg

av (digitale) tjenester gjennom digitale

prosesserPRODUKTER

AKTØRER

PROSESSER


Produkt-leverandører Digitale mellomledd Endebrukere

Tjeneste-leverandør

Produkt-integrator

PortalDigitale koblere/ kundeagenter Konsument

Foretak

Markedsplassbyggere (infrastrukturleverandører)

Distributører

-System-integratorer

Støtte-leverandør

Vareleverandør

Aktørene

Løsningsleverandører

(e-handelsløsninger)

- DS/TTPer-Betalingssystemer

- fysiske og digitale leverandører

MarkedsplassBtB

TerminalerMobiltlf, TV mv


Ronald Coase og transaksjonskostnader

Coase fikk nobelprisen i 1991 på rapporten ”The Nature of the Firm” (1937), basert på en forelesning han holdt som 22-åring (i 1932) Han forklarte hvorfor bedrifter oppfører seg som de gjør, f eks at de velger å produsere noen produkter selv, mens avtaler at andre bedrifter sørger for resten.

Hyperaktuell i dagens ehandelsrevolusjon, med alliansebygging, fusjonering og outsourcing. Han hjelper oss i å svare på spørsmålet: ”Hvilke grenser skal vår bedrift ha til andre bedrifter?”

Begrepet transaksjonskostnader står her sentralt.


Coase ”The Nature of the Firm” 1937

Kjernepunktet i teorien til Coase:

Når en bedrift vil bestemme om den skal lage produkter selv istedenfor å la andre produsere dem, er ikke markedsprisen den eneste faktor.”

•Det viktigste er transaksjonskostnadene – kostnadene ved å handle i et marked. (søkekostnader, avtaleinngåelse mv). En bedrift bør overlate til andre bedrifter å gjennomføre transaksjoner som disse kan gjøre rimeligere innenfor et forretningskonsept. Dvs det er viktig å finne de riktige bedrifter å samarbeide og gjøre avtaler med.

•Transaksjonskostnadene i dag er enormt lavere enn før og fører til at bedrifter må tenke kjerneområde, outsourcing og allianser/nettverk (case Ford)

•Med lavere transkasjonskostnader er bedrifter i stand til å fokusere på produktnisjer og overlate til andre å gjøre resten


Coases transaksjonskostnader

Coase var ikke veldig presis i beskrivelsen av transaksjonskostnadene i markedet, men viste til

Søkekostnader

Informasjonskostnader

Forhandlingskostnader

Beslutningskostnader

Tvangskostnader

Reklamasjonskostnader


Samhandlingene/transaksjonene

Markedskommunikasjon

Betalingstransaksjoner

Distribusjon

Forhandlings- og avtaleinngåelse

Kundeassistanse (CRM)

Transaksjonskostnader

Mot et friksjonsløst og gjennomsiktig marked?

Besparelse i penger: 10 - 50 %Besparelse i tid: 50 - 96 %

Cisco: 57 % av ordrene gjennomført uten innblanding av mennesker

Besparelser inntil 95 %

Lagerkostnader - 20 %Distribusjonskostnader digitale leveringer inntil 99 %

Selvbetjeningssystemer skaper store besparelser


Ebusiness gir dramatisk reduksjon av transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader – kostnader ved å gjennomføre en handelKan reduseres til 1/5 i USA. Utgjør ca 1/3 av USAs BNP (McKinsey)

Transaksjonskostnader = halvparten av en bedrifts lønnsutgifter. Digitalisering vil redusere disse dramatisk:– ansatte kan frigjøres fra rutinepregede oppgaver (“ting som tenker”,

“robotisering” og “webifisering”)Det skjer en revolusjon innen disse områder som reduserer transaksjonskostnadene dramatiskMarkedsplassene vil bli arenaer for denne revolusjonen og vil føre til dramatiske omforminger i de enkelte bransjer


Trend

Time 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Markedseffektiv

itet

EDI Networks Expensive, closed Non-scalable

Brochure-ware publicize on-line, sell

off-line

Basic eCommerce one-to-one selling

from website

B2B eCommerce enabling commerce through aggregation many-to-many commerce

Source: Morgan Stanley Internet Research

Collaborative Hubs Networks of linked Hubs

BS B

S

S BS

BS

BS

BS

BBS

BS

B

M M

M M

S

B

S

S

SS

B

BB

S

B

B

B

B

B

B

B

S

M

S

S

SS

S = Supplier/SellerB = BuyerM = Marketplace Hub

Sann tids integrasjon mellom kjøpere og selgeres systemer

Forsyningskjedeintegrasjon


Kategorisering av markedsplasser

Hovedkategorier– Horisontale– Vertikale– Kjøperbaserte, selgerbaserte og nøytrale

Produkter– Indirekte– Direkte

Eierskap– Markedsaktører er dominerende eiere– Dot.com-selskaper er eiere

Kategorier markedsplasser mht stadium– Kjøp og salg og utvikling av felles tjenester– Ecollaboration

Det er de vertikale markedsplasser som omhandler hele bransjers verdikjede som er viktigst mht omforming


Utvikling av markedsplasser

En – tre (vertikale) markedsplasser vil dominere innen hver bransje (integrert med horisontale MP)

Markedsplassene vil bli dominert og eid av tunge industriaktører innen de enkelte bransjer

Utvikling mot helhetsløsninger (ende-til-endeløsninger) gjennom strategiske allianser mellom markedsplassbyggere

Markedsplassene vil etter hvert utvikle samarbeidsformer som omformer bransjenes verdikjeder


MP reduserer inneffektivitet og transaksjonskostnader

Inneffektivitet/transaksjons-kostnader innen

Markedsplassens funksjon

Markedskommunikasjon Katalog, søkeagenter, standardutvikling. Katalogutvikling

Forhandlings- og avtaleinngåelse

E-handelsprosedyrer. XML felles språk for internett og alle applikasjoner.

Prisfastsettelse Auksjon (eller børs), omvendte auksjoner, rammekontrakter

Tillit og sikkerhet Tiltrodde tredjeparter og digitale signaturer

Forsyningskjeden Hva det hele dreier seg om

Fra MP til nettforsyningskjede (NSC) og informasjonshub for alle forretningsprosesser og transaksjoner


XML – avgjørende for BtB

XML gjør dokumenter lesbare for datamaskiner, ved at hvert felt blir identifisert: Dette er fakturanr., bestillingsdato, adresse, mv. XML vil bli internetts og dataverdenes fellesspråk og forene alle applikasjoner; dvs mobiltlf, PC, digiTV. Datastrømmer tolkes på samme måte og forstås. (Steve Ballmer, Microsoft)

Standardiseringsløsninger er avgjørende og vil bli tvunget frem på ledende markedsplasser

Gjennombrudd på bruk av XML til datautveksling. Innen 2002 er 80 % av all www-teknologi basert på XML (Gartner Group)


•Tre hovedtrender for bedrifters utvikling mot ”ebusiness suite” – (total) ebusiness

Applikasjonsintegrering hvor bedrifter integrerer sine viktigste applikasjoner, særlig– Administrative styringssystemer (ERP)– Forsyningskjedeledelse(SCM)– Kundebehandling, (CRM)

”Webifisering” av disse bedriftsinterne applikasjoner”Webifisering av interne produksjonsutviklingssystemer– CAD (Computor Aided Desigh– CAM (computor Aided Management)– CAE (Computor Aided Engineering)

PricewaterhouseCoopers


Tre hovedtrender for bedrifters utvikling mot ”ebusiness suite” – (total)

ebusiness

Når alle prosesser er digitalisert og ”webifisert” kan bedrifter samhandle med andre bedrifter gjennom markedsplasser (ecollaboration)

Markedsplassen blir informasjonshub for alle forretningsprosesser og forsyningskjedeledelse (SCM) blir det sentrale


Oppsummering – trender for MP

MP utvikles fra (kjøp og salg-)markedsplass til nettforsyningskjede (NSC)MP blir samarbeidsprosesstilrettelegger og outsourcer (husk Coase)MP blir informasjonshub for alle forretningsprosesserMP integrerer informasjon fra start til slutt, gjennom alle stadier i forsyningskjeden – verdikjeden blir integrerte informasjonsprosesserDet hele dreier seg om prosesser!


Besparelser ved BtB i forhold til tradisjonelle

forretningstransaksjoner

Flyindustrien

Kjemikalier

Kommunikasjoner

Elektroniske komponenter

Maskinindustrien

Skogprodukter

Olje- og gass

Stål

Kull

11 %

10 %

5 – 15 %

29 – 39 %

22 %

15 – 25 %

5 – 15 %

11 %

2 %

Kilde: Goldman Sachs i Business Week 10.1 00


Investeringsbanken Bear Sterns prognoser for besparelser

Transaksjonskostnadene ved innkjøp vil minske med 25 %

Innkjøperne vil få redusert priser fra delleverandørene med gjennomsnitt 10 %

Leverandørene vil få reduserte transaksjonskostnader


Bilindustriens Covisint

Joint venture mellom – de største bilprodusentene: Ford, GM,

Daimler/Chrysler, Renault, Nissan og etter hvert Toyota, m fl.

– markedsplassbyggerne Commerce One og Oracle

Kjøperbasert vertikal markedsplass som vil bli modell for vertikale markedsplasser


Covisint.com”Bilindustrien står overfor en enestående mulighet. Internetteknologien vil speede opp materiellstrømmene gjennom forsyningskjeden, korte ned reaksjonstiden på bestilte produkter og levere nye produkter til markedet fortere enn noen gang før.”

Covisint vil utnytte internetteknologien til å skape gjennomsiktighet innen en bedrifts forsyningskjede – omforme den lineære kjeden til en langt mer produktiv og effektiv nettverksmodell.

http://www.covisint.com


Konsekvenser så langt

Forrester Research hevder at Covisint vil omforme bilindustrien og har iverksatt studie av utviklingenOmvendte auksjoner (den leverandør som gir lavest bud vinner) - ofte med få timers varighet - presser prisene nedLeverandørene den tapende part?Mottiltak fra enkelte leverandørerAmerikanske konkurransemyndigheter vurderer utviklingenDanske delleverandørers reaksjonerHva med norske?


Hvordan takler norske bedrifter utfordringene fra Covisint?

Kongsberg Automotive deltar og vil kunne flytte produksjon til lavkostland som reaksjon på utviklingenHydros Automotive Structures danske datterselskap: ”Vi går altså vekk fra det frie marked” (dir Ann Møller Jacobsen)Hydro Automative Structures Raufoss – ingen problemer for oss enda


Vil omvendte auksjoner også gjelde mer avanserte produkter?

Vanlig holdning blant leverandører at deres produkter er så avanserte at de ikke vil bli gjenstand for omvendte auksjoner (samarbeid med produsent, kvalitetskrav, tjeneste- og vedlikeholdsavtaler, mv). Dvs langsiktige rammeavtaler.

Annonse fra KIA:”Produksjonsteknologier er felles.Vitale bildeler er identiske for

ulike bilmerker. Og bilkonseptene – modellplattformene – utvikles som regel i samarbeid mellom flere produsenter”

Hydro Agri – pilotprosjekt på omvendte auksjoner på til dels store kontrakterEbusiness tvinger frem standardløsninger og flere og flere produkter blir ”commodities” (”råvarer”)


Norske myndigheters og bedrifters satsning på markedsplasser

Betydning for norske bedrifterHvor er vi sterke?SNDs BIT-, FRAM- og veRDI-programUtfordringer og nasjonal politikkStatus og utvikling i to nøkkelbransjer – Olje og gass– Sjømat


Markedsplassenes betydning for norsk industri

Delta i den globale konkurranse på lik linje med deres mest ressurssterke konkurrenter – slippe kostnader ved fysisk representasjon

Får de samme fordelene som sine sterkeste konkurrenter i å bruke avanserte verktøy og kunnskapsgrunnlag på markedsplassen som informasjonshub for alle forretningsprosesser (e-collaboration, dvs produksjonsplanlegging, designutvikling forsyningskjedeledelse, markedsanalyser, mv. ( Mulighet til konsentrasjon om kjernekompetanse, alliansebygging og outsourcing (Coase))

Markedsplassene blir bedriftenes nye konkurransearena


Kan norsk industri påvirke utviklingen av ebusiness?

Forrester Research hevder at norsk industri kan være med på å sette standarden for fremtidens ebusiness. Dette begrunnes med at Norge er en av verdens store eksportører av råvarer og at 18 % av denne form for eksport vil foregå på BtB - markedsplasser i 2004. Fra Norge antas at hele 28 % vil finne sted online om noen år. Dette gjelder særlig olje- og gassprodukter, skog, papir og fiskeri.

Forrester Report "Sizing global Online Exports”, november, 2000.


I hvilke bransjer er Norge sterke mht innovasjon?

Innovasjon: ”skape nye spill og nye spilleregler, ikke kun å gjøre godt bedre”* Norske bedrifter satser mindre på innovasjon enn de landene vi konkurrerer i.Allikevel mener globale aktører (innen bransjene) at Norge er ledende for innovasjon innen :– Fisk: 71 %– Maritim: 65 %– Olje og gass: 49% (51%)

”Hvordan skape et innovasjonsdrevet næringsliv i Norge?”

Forskningsrapport nr 7/2000 Handelshøyskolen BI


SNDs BIT- og FRAM- program

BIT-programmet er i dag operativ i 21 bransjer og omfatter– Utvikling av integrerte IT-løsninger tilpasset bedriftenes

behov i den enkelte bransje– Effektiv anvendelse av nye IT-løsninger gjennom

kompetanse og organisasjonsutvikling– Utvikling av integrerte forretningsprosesser gjennom e-

handel

Behov for videreutvikling og samordning med andre tiltak – samarbeid med Eforum Fra ERP til ebusiness SNDs FRAM-program: ledelses- og strategiutviklingsprogram for de minste bedrifter


Regjeringens mål for e-handel

Regjeringens overordnede mål:– Å bringe Norge i forkant av utviklingen av elektronisk handel

og forretningsdrift• … Vil føre til ”omforming av næringslivet”

• …”Handel over elektroniske nett skal bli en like vanlig handelsform som tradisjonell handel” (Stortingsmelding nr 41(1999) om elektronisk handel og forretningsdrift”


Statens arbeid med etablering av markedsplass

Markedsplass for offentlige innkjøp på statlig, fylkes- og kommunalt nivåSkal i løpet av et par år omfatte 50 % av alle offentlige kjøpetransaksjoner og mer enn 40 mia kr.De fleste norske bedrifter vil bli berørtStaten vil bruke markedsplassen som virkemiddel for standardisering og utviklingStorstilt anbudskonkurranse skrinlagt– Telenor/Posten/DnB/AC sammen i anbudskonkurransen (Newco).

Gjenstående anbyder: IBM.

Januar 2001: Myndighetene inngår allianse med Statoil, Hydro, Norske Skog og Orkla om utvikling av markedsplass – operativ våren 2002


VeRDI: Nasjonalt program for elektronisk handel og

forretningsdrift

Styrke norske SMBers konkurransekraft og lønnsomhet gjennom å stimulere til og fremskynde bruk av ehandel og forretningsdriftHeve kompetansenivået hos bedriftenes nøkkelmedarbeidereGjennomføre forretnings-/eStrategier i et stort antall virksomheter (”sertifiserte konsulenter”)Spre resultater og erfaringer fra strategiprosessene ”best practice”– www.handel.no - viktig portal

www.handel.no


Programmets faser og styring

Fase I: sep 2000 – mars 2001 (etablere programorg, metoder, verktøy, opplæringsprogrammer)Fase II: 2001 – 2004: konkrete tiltak mot utvalgte virksomheter. – Utvalgte virksomheter og klynger – Virksomheter med ”tilhørighet” (bransjer, geografisk/

”verdinettverksmessig”)– Alle virksomheter – Vil gjelde inntil 1325 strategiprosesser (bedrifter) (alt 675) inkl prosjekter

innen Statens markedsplass.

SND skal drive programmet basert på erfaringer fra BIT og FRAM, som innordnesStyringsgruppe: NHD, SND, NHO, HSH og NFR


Svakheter i programmet

Styringsstrukturen gjør at det er vanskelig å prioritereProgrammet bør ta mer utgangspunkt i hva vi er gode på


Hvor bør Norge satse?

Vi bør satse på de bransjer hvor vi allerede er sterke– Sjømat– Olje/gass– Shipping*

I disse bransjer er også ledende norske aktører i teten mht utvikling av markedsplasser, – Sjømat: To norske markedsplasser blir ledende med fotfeste blant

markedsaktørene – Olje/gass: Statoil har vært pådriver i utviklingen av E-oil– Shipping: Viktige norske initiativ med forankring i verdikjeden

De to første har størst nasjonaløkonomisk virkning. Her bør myndighetene kraftsamle, bl a i VeRDI-programmetForrester: Norske bedrifter kan sette standarder innen ebusiness (råvarebaserte produkter)

*Kilde: ”Hvordan skape et innovasjonsdrevet næringsliv i Norge?”Forskningsrapport nr 7/2000 handelshøyskolen BI


Status for norske bedrifter*

Stor spredning mht “eModenhet” (mange har laget hjemmeside, men har ikke strategi eller plan for videreutvikling)

Noen har vanskelig for å se hvordan e-handel angår dem - hvilke muligheter/ trusler “e” representerer - “skal vi være med”?

Lite grunnleggende forståelse blant ledelsen i SMBer - liten kompetanse i bransjer/ bedrifter til å gjennomføre rette vurderinger mht løsninger/ teknologi/ gjennomføring

Mange er bekymret for kostnader forbundet med portaler/ markedsplasser

Fokus på e-handel er langt større på konsern-nivå enn på grasrot-nivå - og er større i store bedrifter/ konsern (100+), enn i SMB’er

Mange bedrifter venter på at bransjen tar initiativ og veileder i denne prosessen.

Kilde: veRDI-programmet


Sjømatnæringens betydning for norsk næringsliv

Sjømat er Norges viktigste vekstnæring

Norge er i dag verdens største eksportnasjon av oppdrettslaks og ørret og har nærmere halvparten av produksjonen i Canada, USA, Skottland og på Færøyene og 15 % i Chile.

Eksport av fisk vil øke fra ca 30 milliarder i 1999 til mellom 100 og 150 milliarder de neste tjue år

Vil kunne kompensere for en framtidig nedbygging av olje-aktiviteten på norsk sokkel

Utvikling av norsk programvare innen oppdrettsbransjen kan bli viktig eksportartikkel

(Tre mm - prosjektoppgaver om norske bedrifter og ebusiness)


Hva er norske myndigheters policy mht sjømat?

SNDs BIT-program – Fire bransjeløsninger innen havbruk. Av disse har en

hatt stor suksess (Superior)– Alle har ERP som mål, dvs å forbedre

produksjonsprosesser innen verdikjeden– SND vil nå satse mer på ebusiness og samordne BIT

med det nasjonale e-handelsprogram

Havbruk er et nasjonalt satsningsområde

NHD lager NOU om ehandel og havbruk/fiske.


Utviklingen av markedsaktørene

Utvikling mot noen få store globale aktører innen oppdrettsnæringen. Dette skyldes– Utvikling mot færre og større enheter blant super-

markedskjedene, som er lakseindustrienes største og viktigste kunder og

– Ønske om å kontrollere størst mulig del av verdikjeden for å sikre stabil drift

Programvareleverandører må følge opp


Norske oppdrettsselskaper er verdensledende

Norge har fire av de fem største globale selskaper: – Nutreco (Hydro Seafood) (Nederland)– Panfish – Stolt Sea farm– Fjord Seafood– Statkorn

”I 2010 vil fire- fem fiskebedrifter være blant de største i landet, og de vil ha en omsetning på 20-30 milliarder kr.” *

*Kredittkassens fiskeriavdeling: Aftenposten 5.4.01


Norske programvareleverandører innen havbruk/fiske

De viktigste norske programvareleverandører– Superior – Maritech– MTS international– Hands Merkantildata

Programleverandørene har nå startet samarbeidsbestrebelser (allianser, fusjoner, oppkjøp) for å matche markedsaktørene

Programvare vil bli viktig nasjonalt eksportprodukt


Norske programvareleverandører innen havbruk/fiske

Programleverandørene må tilpasse seg de kommende storaktører – dvs fusjonere

De viktigste norske – Superior– Maritech– MTS international– Hands Merkantildata

Programleverandørene har nå startet samarbeidsbestrebelser (allianser, fusjoner, oppkjøp) for å matche markedsaktørene

Vil bli viktig nasjonalt eksportprodukt


Superior Systems AS

Superior utvikler programvare for produksjon frem til slakt av oppdrettsfisk (produksjonsstyring, produksjonsplanlegging, budsjettering og analyse)

Superior har over 70% av det norske markedet

Bl a med bidrag fra BIT-programmet er Superior blitt verdensleder innen havbruk og leverer produkter i 12 land

Satser på å bli verdens største programvareselskap innen foringssystemer med datterselskaper i bl a Chile, Canada og Skottland


Geografisk plassering av markedsplasser


Fishmarket

Selgerbasert markedsplass som eies av en rekke bedrifter (bl a Nutreco, Fjord Seafood/Domstein, Austevoll Havfiske, Uniprawns, Aalesundfisk ,Stolt? Representerer 50 % av norsk eksport?Mål: bli den ledende markedsplass i Europa Investoreiere– The Growth Factory, Møller Investor og SND Invest

Kapital – 30 mill per sep 2000

Markedsplassbyggere: Icon Medialab har laget web-løsning. Forhandler med markedsplassbyggere (GE, IBM m fl)Samarbeider med DnB om løsninger


Leveranser på Fishmarket

Katalog – liste over tilgjengelig produkter for salg fra leverandørene

Auksjon – produkter til salgs innen bestemte tidsfrister

Omvendt auksjon – store kjøpere anmoder om anbud fra leverandører

Kontraktinngåelser – en elektronisk transaksjonsløsning for langtidskontrakter (under utvikling)


Betydning for produsenter og eksportører

Hjelper til å sikre en fair pris

Muliggjør differensierte prisstrukturer for selskaper og regioner

Speede opp forhandlinger

Redusere transaksjonskostnader

Etablere relasjoner med kjøpere på MP


Verdi for kjøpere

Sikre at kjøpere finner det riktige produkt til riktig til og pris med minimal anstrengelse

Speede opp forhandlinger

Støtte forhandlinger mellom flere

Redusere transaksjonskostnader

Gi tilgang til flere leverandører

I tillegg over tid My Fishmarket, Integrated Fishmarket og Contracts


Later 2002

Utviklingsplan Fishmarket

Spring 2002 Autumn 2001Autumn 2000

Market Platform

Integration Platform

Branded Storefronts

ServicesCollaboration platform

Value-Added Services


Intrafish BtB markedsplass

Markedsplass for salg av indirekte varer med utgangspunkt i innholdsleverandøren ”Intrafish”

Er i allianse med Fishmarket og etablerer felles teknologiske løsninger

Selgere: leverandører av utstyr for fiske og fangst, arbeidsklær, kontorutstyr mv

Kjøpere: oppdretts- og eksportbedrifter

Pilotprosjekter i gang

Prosjektoppgave MM - programmet


Produktområder

Fiskeressurser, fiskeutstyr og direkte materialer

Indirekte materialer

Tjenester

E-innkjøp

Råvarer•Oljeprodukter•Sukker•Krydder•Mel

Emballasje•Papp•Plastikk•Esker•Brett

Utstyr•Arbeidsklær•Verneutstyr•Engangsutstyr

Drift•Fyringsolje•Strøm•Bensin•Vaskemidl.•Maling

Reise•Hotel•Bil•Fly

Annet•Sporbarhetssystemer•Rengjøring•Vakthold

Kontor•Rekvisita•Datautstyr•Kontormøbler

Fôr•.•.•.

Maskiner•Filetering•Pakking•Fór kanoner•Pumper•Brukte båter

Laboratorium•Analyser•Rekvisita

Fiskehelse•.Vaksiner•.Hygiene•.

Fiskeressurser•Rogn•Fiskekvoter

Fiskeutstyr•Mære-system•Nøter/garn•Tauverk•Blåser•Fiskeelektronikk

Finans•Bank•Forsikring•Kredittinform.•Inkasso


En global markedsplassfor olje og gassindustrien

Statoils pådriverrolle for etablering av global markedsplass skrinlagt våren 2000 (e-Oil/SAP)

TradeRanger - avtale mellom de største olje- og gassaktører om global markedsplass

Markedsplassbyggere: Commerce One, SAP, i2

Status – de viktigste norske aktører

E-Oils katalogsamarbeid viktig komponent i TradeRanger

Andre nasjonale initiativ– Kongsberg Gruppen og Aentera Network

Holdninger innen bransjen


TradeRanger

Eiere: 15 store globale operatørselskaper inkludert Statoil (Esso og Chevron/Texaco ikke med) (petrocosm.com)

Hovedmålet for TradeRanger er å gi kjøpere og selgere vesentlige besparelser i tid og penger ved å forenkle transaksjonsprosessene og fjerne ineffektiviteter i verdikjeden”(utvikle ecollanboration)


Access to Trade-Ranger

PC + Browser

Buyers

PC + Browser

Other e-ProcurementBuying Tools*

Trade-Ranger

Hosted Buysite

MarketSite

Via Supply Order

Sellers

PC + Browser

Integrated SupplierERP / Back Office System

C1/SAP buysites

Source: Trade-Ranger* Netscape, Oracle, Ariba, others


Hvilken verdiøkning vil Traderanger gi sine medlemmer?

Salg- og kjøpeprosessen vil bli langt mindre kompleks enn i dag

Tilgang til nye ende-til-ende handelsmuligheter og til nye produkter

Transaksjonskostnader vil bli reduserte

Innholdskostnader redusert ved å organisere kataloger for medlemmene


Hvordan vil TradeRanger få inntekter?

Transaksjonsavgifter

Medlemskontingenter

Salg av data, annonser og tjenester


Phase 1 - Q3, 2000 Future direction

Core transactions

Exchange portal Auction services Integrated services Hosted Buysite Hosted supplier order Content management Member information News/Information feeds

Advanced transactions Logistics services Planning services Asset management Financial services

Utviklingen av TradeRanger


Hva er status for TradeRanger og viktige norske aktører

”T i n g t a r t i d”Statoil bruker foreløpig ikke TradeRanger – har utviklet bedre løsninger selv for innkjøp (pilotprosjekt med syv leverandører)”Sersjantene” i venteposisjon - bruker ikke TradeRanger enda– ABB ruller ut Ariba på konsernnivå, men er med i pilot på

TradeRanger– Hydro utvikler innkjøpsportal i regi av SAP– Aker har ikke bestemt seg (ShipyardExchange)

”Sersjantene” vil trolig utvikle egne markedsplasser og ”tvinge” sine delleverandører (korporaler og menige) til å deltaDisse vil etter hvert inngå i TradeRanger


Katalogutvikling er det viktigste og vanskeligste

Samarbeid mellom operatører på norsk sokkel for å opprette en felles produktkatalog (Esso ikke med)

Grensesnitt mot selskapenes interne systemer, som SAP

E-oil er formelt gravlagt, men prosjektledelsen er overført til TradeRanger

Stor vekt på utvikling av standardløsninger for indirekte og direkte produkter og for transaksjoner

Katalogarbeidet vil ta veldig lang tid - sommeren 2001?


Statoils pilotprosjekt med syv delleverandører

Utvikle felles elektronisk produktkatalog basert på eksisterende rammeavtaler for å minske transaksjonskostnaderDeltakere: syv bedrifter som leverer indirekte varer;– Stormdal, Strålfors, Litografen og s-gruppen (kontorutstyr)– Tess (engrosfirma slanger og tilhørende armatur)– Kebolab (laboratieutstyr)– Kansas Wenaas (arbeidsklær)

Status per mars 2001– Koster penger og tar tid..– Forventninger om store besparelser i transaksjonskostnader – Vil tvinge frem e-businessløsninger hos delleverandører

Flere av de samme leverandører er med i Gjensidige NORs innkjøpssystem Prosjektoppgave MM-programmet BI Bergen


Kongsberg Gruppen - Aentera Network

Kongsberg gruppen – Kongsberg offshore (KOS) FMC Kongsberg Subsea og

Kongsberg Protech.

– Kongsberg Defence & Aerospace (KDA)

Aentera – nystiftet selskap som skal utvikle ebusiness-løsninger. Kongsberg gruppen er største eier

Prosjektoppgave i managementprogram i ehandel (LINK)


Mål for Aentera Network

Offshoreindustrien må ta i bruk nettverksbasert elektronisk kommunikasjon mellom kunde og leverandør for å kunne konkurrereKjerneområde: industriell ordrestyrt produksjon – Redusere transaksjonskostnader– Redusere innkjøpskostnader– Forbedring av logistikkrutiner– Effektivisering av varelagre

Etablert pilotprosjekt for Kongsberggruppens delleverandørerAmbisjoner om å levere markedsplassløsninger nasjonalt og internasjonalt innen mekanisk industri og offshore


members

news

partners

about us

register me

Velkommen til Aentera Network!

Aentera er et selskap som tilbyr en digital løsning av handelsprosessen mellom industribedrifter. Aentera's vertikale portal er laget av industrien for industrien og vil utgjøre broen mellom kjøper og selger uavhengig av hvordan forretningssystem brukeren har i dag.

Velkommen som bruker av aentera.com.

home | contact | members | news | Partners | aboutus | register me


Hvordan takler norske bedrifter utfordringene fra en global

oljemarkedsplass?

Siviloppgave ved NMH/Handelshøyskolen BI: Mange bedrifter helt uforberedte TradeRanger, sersjanter og andre aktører vil tvinge norsk offshoreindustri til å delta, og de enkelte bedrifter vil måtte vurdere egne transaksjonsprosesser i et e-businessperspektivFra ”trygge” rammeavtaler til omvendte auksjoner?Betydningen av standardiseringForeløpige reaksjoner fra norsk offshoreindustri – vi vil være med å utforme spillereglene!


OEDs rapport om elektronisk handel og forretningsdrift i olje- og gassindustrien

Petroleumsbransjen forventes å være blant de ledende til å ta i bruk eHandel, og vi vil raskt se en endring i en lang rekke av de arbeidsprosesser som preger virksomheten.Norge er blant de ledende internasjonalt med hensyn til å introdusere datateknologi og internett. Dette bør kunne gi norsk oljeindustri en betydelig konkurransefordel.Vil medføre rask og dyptgripende endring i måten industrien samhandler på og vil påvirke hele oljebransjens verdikjedeStandardisering av dataformater og produktkoder er de største barrierer for ebusiness (katalogarbeid)Dersom ikke norske bedrifter vil delta, vil de gradvis møte sterkere internasjonal konkurranse – også på hjemmemarkedet


Anbefalinger

63 % av de norske bedriftene som var med i spørreundersøkelsen har ikke startet lærefasen mht ebusines. Anbefaler sterkt at alle bedrifter bygger opp kompetanse på området, overvåker eget market og er i nær dialog med viktige kunder mht krav og forventninger

Bør ikke investere i ebusiness før grundige analyser er gjort

Viktig å utbygge bredbånd som kan erstatte geografisk nærhet

For innkjøp av mer lokal karakter i Norge vil det være naturlig at en vertikal og internasjonal portal som Trade Ranger blir kombinert med en horisontal lokal portal

Initiativ til en slik portal er gjort av Statoil, Hydro, Orkla, Norske Skog i samarbeid med staten


Anbefalinger

Alle bedrifter bør bygge opp kompetanse, overvåke eget market og ha dialog med viktige kunder mht krav og forventninger (63 % av de norske bedriftene som var med i spørreundersøkelsen har ikke startet lærefasen mht ebusiness.)

Bør ikke investere i ebusiness før grundige analyser er gjort

Viktig å utbygge bredbånd som kan erstatte geografisk nærhet

For innkjøp av mer lokal karakter i Norge vil det være naturlig at en vertikal og internasjonal portal som Trade Ranger blir kombinert med en horisontal lokal portal.

Initiativ til en slik portal er gjort av Statoil, Hydro, Orkla, Norske Skog i samarbeid med staten


En nasjonal horisontal markedsplass som inngangsportal til de globale

vertikale markedsplasser?

Hausken-utvalget finner det viktig at ”staten deltar direkte i å etablere en horisontal markedsplass for Norge, med bredt industrielt eierskap. Det bør arbeides for at en slik horisontal portal også blir knyttet opp mot ulike vertikale portaler. Små og mellomstore bedrifter vil da kunne forholde seg til en markedsplass og gjennom den nå andre markedsplasser.”

”En så stor markedsplass vil, hvis den fungerer, kunne være et lokomotiv for bruken av elektronisk handel og kanskje også etablere standarder. Det bør også utredes om den horisontale markedsplassen bør kobles opp mot ulike vertikale markedsplasser, slik at mindre bedrifter kan nå flere markeder gjennom ett grensesnitt.”

Egen kommentar: Dette er en riktig utvikling


Nordiske markedsplassutfordrere

Alliansen DnB/Posten/Telenor/AC (NewCo)Alliansen Danske Bank/Post Danmark/ Tele Danmark Mærsk Data (Gatetrade.net)Svenske IBX (Integrated Business Exchange ) (eiere innen svensk storindustri og SEB Swedbank), Commerce One og SAP) (ibx.com)Alliansen Statskjøp/Norsk Hydro/Orkla/Norske Skog/Statoil


Flere horisontale markedsplasser i Norge?

Prosjektleder Andrè Hoddevik i Statskjøp tror ikke det er plass til mer enn en eller to horisontale markedsplasser i Norge. Til det er stordriftsfordelene for store.

Rådgiver Morten Johannesen i Statoil: ”Det sier seg selv, at man ikke ønsker mange markedsplasser. Du ønsker ikke å være koblet til 20 markedsplasser og lure på hvem som har godt utvalgt av vernesko”

Hva med NewCo (alliansen DnB, Telenor, Ergo, Accenture?)


Hva kan vi lære av MP-utviklingen så langt - generelt?

Utviklingen går mot en til tre globale markedsplasser innen hver bransje

To – tre store globale markedsplassbygger-allianser utvikler ende-til-ende-løsninger

Markedsaktørene (de store produsentene i bransjen) vil ha eierskap i markedsplasseneFra MP til nettforsyningskjede (NSC) og informasjonshub for alle forretningsprosesser og transaksjoner


Hva kan vi lære av markedsplassutviklingen så langt

- olje/gass og sjømat

Olje/gass– Ting tar tid..TradeRanger er ennå ikke operativ for norske

aktører– De viktigste norske drivere vil være Statoil og sersjantene,

som vil tvinge sine delleverandører med– Norske bedrifter, særlig SMB, er uforberedte

Sjømat– Norske aktører kan bli trolig drivere i utvikling av europeisk

markedsplass– Stor betydning for norske bedrifter og

programvareleverandører


Markedsplassenes betydning for norsk industri

Delta i den globale konkurranse på lik linje med deres mest ressurssterke konkurrenter – slippe kostnader ved fysisk representasjon

Får de samme fordelene som sine sterkeste konkurrenter i å bruke avanserte verktøy og kunnskapsgrunnlag som vil finnes på markedsplassen som informasjonshub for alle forretningsprosesser (e-collaboration, dvs produksjonsplanlegging, designutvikling forsyningskjedeledelse, markedsanalyser, mv. (Altså outsourcing og konsentrasjon om kjernekompetanse (Coase).Markedsplasser blir norske bedrifters nye konkurransearenaer

elektroniske markedsplasser - norske bedrifters nye konkurransearena - utfordringer og trusler

Documents