enhetenes mål for budsjett 2015 og handlingsplan 2016-2018 · kommunen hadde 1 080 faste årsverk...

Årsmelding 2014

Side 2 Årsmelding 2014 – Grimstad kommune

Grimstad kommune

Postadresse:

Postboks 123

4891 Grimstad

Besøksadresse:

Arendalsveien 23

Telefon 37 25 03 00

www.grimstad.kommune.no

Utarbeidet av Grimstad kommune.

Bilder:

Solveig Jentoft, Grimstad kommune

Stian Herdal, www.stianherdal.com

Microsoft-illustrasjoner, www.microsoft.com

Peder Austrud/Visit Sørlandet

www.presentationmagazine.com

http://www.grimstad.kommune.no/

http://www.stianherdal.com/

http://www.microsoft.com/

http://www.presentationmagazine.com/

Årsmelding 2014 – Grimstad kommune Side 3

Grimstad kommunes visjon og verdier ................................................. 4

Sammendrag ........................................................................................ 5

Leveringstid - ordførerens innledning til årsmeldingen ........................ 6

Politisk organisering og aktiviteter ........................................................ 8

Administrativ organisering .................................................................. 13

Balansekunst - rådmannens innledning til årsmeldingen ................... 14

Et tilbakeblikk på 2014 ........................................................................ 16

Satsingsområder i kommuneplan 2011-2023 ..................................... 17

Befolkningsutvikling ............................................................................ 18

Økonomi ............................................................................................. 22

Internkontroll i Grimstad kommune .................................................... 34

Likestilling og mangfold ...................................................................... 38

Medarbeidere ..................................................................................... 46

Status for de store investeringsprosjektene ....................................... 54

Status IKT og mobildekning ............................................................... 56

Klimaregnskap – kommunal virksomhet ............................................ 64

Kultur- og oppvekstsektoren............................................................... 71

Helse- og omsorgssektoren ............................................................... 86

Samfunns- og miljøsektoren............................................................... 95

Støttetjenestene ............................................................................... 104

Fellesområdet ................................................................................... 106

Finansområdet ................................................................................. 107

Kirke- og trossamfunn ...................................................................... 108


Grimstad kommunes visjon og verdier

Visjon: Grimstad - med viten og vilje Grimstad skal utvikles gjennom målbevisst satsing på kunnskap og

skaperkraft for å møte framtidens behov. Vi vil lykkes gjennom å bli bedre

til det vi allerede er best til: Vilje til samspill mellom frivillig innsats,

næringsliv, kommune, stat og fylke. Dette skal gjøre Grimstad til en

drivkraft i utviklingen av Sørlandet som region, og et eksempel på alt som

kan oppnås med privat-offentlig partnerskap. Ved å forene krefter, skal vi

klare mer enn det som forventes av en liten by.

Grimstad vil kombinere småbyens opplevelse av nærhet og tilhørighet,

med mangfold og valgfrihet fra større steder. For den som ønsker begge

deler, er vårt mål å skape Norges beste sted å bo: En åpen og romslig

skjærgårdsby med gode muligheter for utdanning, jobb og fritid.

Grimstad kommune skal være en nøktern organisasjon som leverer solide

tjenester til en voksende befolkning. Fellesskapet skal styre gjennom god

samfunnsplanlegging - som også er åpen for at i en by med stor

skaperkraft blir nye veier noen ganger til mens vi går.

Etiske retningslinjer Kommunestyret har vedtatt etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i

Grimstad kommune. Grimstad kommune er ansvarlig for grunnleggende

velferdstjenester og forvalter lover og store ressurser på vegne av

fellesskapet. Det er derfor viktig at holdningene og handlingene til

folkevalgte og ansatte gjenspeiler en høy etisk standard. Folkevalgte og

ansatte har et selvstendig ansvar for at egne handlinger er i samsvar med

de etiske retningslinjene. Varsling gjør det mulig å rette opp kritikkverdige

forhold.

Grimstad kommune bygger sin virksomhet

på verdiene:

åpenhet

redelighet

respekt

mot


Sammendrag

Grimstad kommune har 22 098 innbyggere per 31.12.2014. Dette er en

vekst på 1,5 % i forhold til samme periode i fjor. Veksten var høyere enn

landsgjennomsnittet, som var 1,1 % i 2014.

Grimstad kommune har et årsresultat/udisponert resultat på +25,9 mill.

kroner for 2014. Dette bør avsettes i sin helhet til disposisjonsfond for å

møte framtidige økonomisk utfordringer, spesielt innenfor

pensjonsområdet. Grimstad kommunes disposisjonsfond vil etter denne

eventuelle avsetningen utgjøre 69,3 mill. kroner, mens det burde vært på

mer enn 100 mill. kroner i 2014.

Korrigeres årsresultatet for pensjonspremieavvik, er årsresultatet +9,8 mill.

kroner for 2014. Netto driftsresultat er +38,4 mill. kroner, og netto

driftsresultatgrad er 2,5 %.

Hovedårsaken til det positive årsresultatet for 2014 var at kommunen

mottok betydelige enkeltinnbetalinger på slutten av året fra enkelte

personlige skatteytere.

Sektorene har et samlet avvik i forhold til budsjett på -6,5 mill. kroner,

mens finansområdet har et positivt avvik på +32,0 mill. kroner. Helse- og

omsorgssektoren hadde et avvik i forhold til justert budsjett på -13,5 mill.

kroner i 2014. Støttefunksjonene og kultur- og oppvekstsektoren hadde et

samlet budsjettavvik på -1,1 mill. kroner. Fellesområdet og samfunns- og

miljøsektoren hadde positive budsjettavvik.

Grimstad kommune hadde ved regnskapsavslutningen en samlet lånegjeld

på 1 457,4 mill. kroner. Inkludert i denne gjelden ligger formidlingslån og

lån til selvfinansierende tjenester (vann/avløp). Netto lånegjeld utgjør 50

113 kroner per innbygger per 31.12.2014 for Grimstad kommune. Siden

2008 har det vært en vekst i netto lånegjeld per innbygger på 36,2 %.

Kommunen hadde 1 080 faste årsverk og 1 427 brutto årsverk i 2014. Det

er en økning på 0,5 % for bruttoårsverk fra 2013 til 2014, og faste årsverk

økte ikke fra 2013.

I 2014 hadde Grimstad kommune et sykefravær på 7,8 %. Dette er en

reduksjon fra 2013 på 0,2 prosentpoeng. Målet for sykefravær på 5,6 % er

ikke nådd i 2014.

I 2014 ble det besluttet å opprette selskapet Agder kommunale

støttetjenester (AKST) sammen med Arendal. Dette innebærer at

funksjonene arkiv og dokumentsenter, regnskap og lønn ble lagt til

selskapet. Opprettelsen av selskapet skal bidra til effektiv drift og økt

kvalitet på de tjenestene som inngår i selskapet.


Leveringstid - ordførerens innledning til årsmeldingen

Kommunestyret har i denne perioden lagt stor vekt på å utarbeide

overordnede planer – som grunnlag for god og framtidsrettet styring. Det

har også preget arbeidsåret 2014, der et nytt forslag til kommuneplan ble

sendt på høring. Denne planen er kommunens aller viktigste, den

bestemmer satsingsområder og hvordan arealene i Grimstad skal brukes.

På nivået under har vi kommunedelplanene, som er overordnede planer

for de ulike fagfeltene. I løpet av året behandlet kommunestyret utkast til

slike delplaner for helse og omsorg, skole, flyktningarbeidet og friluftsliv.

Selv om det er uenighet som får mest oppmerksomhet når kommunestyret

har møter, er det i virkeligheten stor enighet om de store satsingene i

Grimstad. Det er som regel først når plandebattene dreier seg om

arealbruk, enten det gjelder bygging eller grønne formål, at klare politiske

skillelinjer viser seg. Begge deler er sunt i demokratiet.

2014 er likevel preget av at vi begynner å høste av systematisk planarbeid

– at de ønskede tiltakene settes ut i livet. Kommunens heleide selskap

Grimstad Eiendomsutvikling as kom i arbeid, og det første området

innenfor havneplanen ble solgt. Samtidig fikk vi grønt lys fra staten til å

omdisponere havnekapitalen til byutvikling langs sjøen. En annen

gjenganger i kommunestyremøtene, parkeringsanlegg i fjell, materialiserte

seg også med oppstart for arbeidet med anlegget i Vardeheia, som står

ferdig sommeren 2015.

Etter omfattende debatt ble Post- og politigården på rutebilstasjonen kjøpt

til bibliotekformål, en investeringsramme for ombygging satt og

anbudskonkurranse forberedt. Grimstad bevilget også støtte til Sørilds

storslåtte planer om en regional friidrettshall ved campus, og like viktig:

gjennom godt samarbeid fikk vi støtte fra både Arendal og Kristiansand og

de to fylkeskommunene til prosjektet.

Grimstad kulturhus ble tatt tilbake i kommunal drift, og et kommunalt

foretak ble etablert for dette formålet. Kultursatsingen ble også konkretisert

gjennom investeringslån til Grimstad bys museer, slik at sjøfartsmuseet

kan åpnes våren 2015 med utstillingen ”…har hvide seil os bragt.”

Samtidig ble de nødvendige vedtakene for å lage en felles, sterk

museumsorganisasjon i Aust-Agder gjort. På denne måten blir også

sjøfartsmuseet Aust-Agders, ikke bare Grimstads. Samarbeidet på tvers

av kommunegrensene øker på mange områder – på det mer prosaiske

plan ble et stort skritt tatt da kommunestyret vedtok å ha en felles

organisasjon for lønn, regnskap og arkiv med Arendal kommune. For

kommunereformen, som kommunestyret hadde sine første debatter om i

2014, blir det interessant å se om slike samarbeid gjør det mer eller mindre

aktuelt å etablere større kommuner.

Tidligere års vedtak om å gjennomføre ny taksering av alle eiendommer i

Grimstad ble fullført i 2014 og ny eiendomsskatt ble skrevet ut. Dette

avdekket mange feil i registrene, førte til mange klager og skapte mye


debatt. For kommunestyret ga prosessen også viktig læring om

nødvendigheten av å gjennomføre store – og noen ganger upopulære –

endringsprosesser med nødvendig tid, tilstrekkelige ressurser og kvalitet.

Flere av feilene som ble gjort kunne vært unngått.

Økonomisk endte 2014 med et svært godt regnskapsresultat. Også om vi

ser bort fra enkelte store ekstraordinære innbetalinger av skatt, er driften i

balanse. Det skyldes først og fremst dyktige medarbeidere, enten de til

daglig leverer tjenester til innbyggerne våre eller holder orden på økonomi,

organisasjon og prosjekter. Men også kommunestyret har fokus på

kommunens krevende økonomiske situasjon og holder igjen på

pengebruken.

Med rimelig god orden på kommunens økonomi har det også blitt mer

oppmerksomhet omkring situasjonen til enkeltmennesker som sliter og

slett ikke har det bra i Grimstad. Kommunestyret har hatt store debatter om

situasjonen innenfor rusomsorgen og om tjenester for spesielt

hjelpetrengende innbyggere som må bli bedre. En del forbedringer er

iverksatt, men mye gjenstår. Det er mitt håp at kommunestyret før

perioden er omme skal sørge for at det blir leveringstid også overfor dem.

Ordfører, leder av kommunestyret, formannskapet, kommuneplanutvalget og administrasjonsutvalget.


Politisk organisering og aktiviteter

Etter valget høsten 2011 ble det vedtatt følgende politiske organisering for Grimstad kommune.

Gunnar Topland erstattet Lene Langemyr som leder av kontrollkomiteen i

2014. Øvrig organisering er uendret i 2014.


Utvalgsmøter og -saker 2013-2014

Utvalg Antall møter 2014

Antall møter 2013

Antall saker 2014

Antall saker 2013

Kommunestyret 12 10+2 203 173 Formannskapet 12 16 95 68 Teknisk utvalg 10 10 256 260 Helse- og omsorgsutvalget 9 9 48 29 Oppvekst- og utdanningsutvalget 9 9 39 38 Kultur- og miljøutvalget 9 10 75 71 Barn- og unges kommunestyre 5 5 162 18 Ungdomsrådet 9 9 18 18 Eldrerådet 9 6 20 15 Landbruksnemnda 6 7 39 27 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

9 7 24 14

Eierskapsutvalget 3 5 2 4 Administrasjonsutvalget 5 7 13 8 Kontrollnemda for alkoholomsetning 1 2 1 2 Valgstyret 0 4 8 Kommuneplanutvalget 8 8 20 14 Sakkkyndig nemnd 3+19* 16 922+1055 0 Klagenemnda for eiendomsskatt 2+12** 177

*Sakkyndig nemnd hadde 3 møter om nye takster, alminnelig taksering med til sammen 922

saker. 19 møter gjaldt klagebehandling, med totalt 1055 saker.

** Klagenemnda hadde 2 opplæringsmøter og 12 møter med klagebehandling, hvor 177

saker ble tatt opp.

Utvalgenes årsmeldinger

Helse- og omsorgsutvalget

Leder: Terje Stalleland (Frp)

Helse- og omsorgsutvalgets arbeid har vært

preget av god samstemmighet, felles forståelse

av fremtidsutfordringene og stor grad av enighet

om strategi for fremtiden. Det er svært få saker

som har vært sendt videre fra utvalget uten

politisk enstemmighet.

Arbeidet med kommunedelplanen for helse- og omsorgssektoren har

preget 2014. Planen er nå vedtatt, og den trekker opp målsettinger og

strategier for de neste 12 årene. Tidlig innsats og forebyggende arbeid er

nøkkelbegreper i planen, og det vil prege utviklingen av kommunens

tjenester og organisasjon fremover. Utvalget har hatt mange gode

diskusjoner, og vi har nå en god felles politisk forankring av arbeidet som

ligger foran oss.

Grimstad kommune har i løpet av året bygget om sine tjenester betydelig

for å være forberedt på den fremtiden vi ser. I perioder har vi opplevd noen

problemer med å gi forventet kvalitet på tjenester. I media har vi sett

oppslag der senger er plassert på gangen, og vi har opplevd tekniske

problemer med alarmer. Slike hendelser må vi arbeide for å unngå

fremover. Vi må forvente at det fra tid til annen blir press på kapasiteten,

og da er det viktig at vi har en kreativ organisasjon som søker de beste

løsningene.

Over lang tid har det utviklet seg et dårligere samarbeidsklima og svekket

tillit mellom kommunen og pårørende til mennesker med store

omsorgsbehov. Også dette har vært belyst i media. I 2014 har det blitt gjort

grep for å rette opp i dette. Slik utvalget vurderer det, er det nå blitt et

bedre samarbeid. En samarbeidsgruppe er etablert hvor problemstillinger

http://www.grimstad.kommune.no/Politikk/Styrer-rad-og-utvalg1/Kontrollnemnda-for-Alkoholomsetning/

http://www.grimstad.kommune.no/Politikk/Styrer-rad-og-utvalg1/Sakkkyndig-nemnd-tidl-Skattetaksnemd-for-eiendomsskatt/


diskuteres, og hvor pårørende gir verdifulle innspill til utviklingen av

kommunens tjenester. Det er utvalgets håp, og tro, at kommunens

tjenester på dette området vil utvikle seg til det bedre i årene fremover.

Rusomsorgen har vært et av utvalgets prioriterte områder. I året som er

bak oss har vi fått vedtak om bygging av noen nye boliger for å møte et

behov hos mennesker med behov for hjelp til å få sine liv på skinner, og vi

har kommet langt i arbeidet med å planlegge for fremtiden. Det vil være

behov for flere boliger, og disse bør i stor utstrekning være plassert spredt i

etablerte boligområder. Det er utvalgets håp at Grimstads befolkning vil

vise åpenhet og være imøtekommende når kommunen skal plassere nye

boliger.

Frivilligheten vokser i Grimstad. Svært mange deltar i frivillig arbeid, og vi

er heldige i Grimstad ved at det er så mange ildsjeler som setter i gang

tilbud, og drifter dem. Videre har kommunens nye tilbud 9te9 på

Dømmesmoen blitt veldig godt mottatt. Her møtes mange, og fremover kan

dette gi ny frivillig innsats innenfor omsorgssektoren. Etablerte

organisasjoner driver et uvurderlig arbeid med å skape trygghet og glede

blant våre innbyggere. Utvalget ser på den frivillige innsatsen som svært

viktig for fremtiden.

Det er et voksende behov for omsorgstjenester, og det er en voksende

forventning til hva kommunen kan levere av tjenester. Utvalget opplever en

kommune med dedikerte ansatte og ledere som gjør sitt ytterste i sitt

daglige arbeid. På tross av store behov og knappe ressurser, viser de en

vilje til å gjøre sitt beste, og skape trygghet og trivsel for våre innbyggere.

Det gir grunn for optimisme fremover.

Teknisk utvalg

Leder: Per Svenningsen (Ap)

Teknisk utvalgs saks- og arbeidsområde omfatter

tjenesteområdene innenfor kommunens

samfunns- og miljøsektor. Enhetene i sektoren

produserer og leverer viktige tjenester til

kommunens innbyggere og næringsliv. Disse

tjenestene inneholder forvaltning av bygg og

eiendom, oppmålingstjenester,

kommunaltekniske tjenester innenfor vann, avløp

og renovasjon, brann- og feiertjeneste,

byggesaksbehandling, plan, miljø og landbrukstjenester.

Teknisk utvalg har gjennom året en stor saksmengde innenfor byggesak

og plansaker. Det har i flere år vært et sterkt fokus på fortetting og

utbygging i sentrale sentrumsområder. Det ser ut til at denne utviklingen

fortsetter. Slike saker skaper engasjement og debatt fra både naboer og

øvrige innbyggere. Slike innspill og synspunkter er viktige bidrag når

utvalget skal ta avgjørelser og fatte sine endelige vedtak. Utvalgets

medlemmer benytter i sine vurderinger flittig de vedtatte

styringsdokumentene sentrumsplan og estetisk veileder som grunnlag for

sine politiske vurderinger.

Kommunens planavdeling har hatt en betydelig arbeidsmengde knyttet til

det pågående kommuneplanarbeidet. Det er nedlagt et imponerende

arbeid i grunnlagsdokumenter for den videre behandlingen. En stor arena

for medvirkning er skapt for kommunens innbyggere gjennom åtte

folkemøter. Disse har igjen skapt et stort antall innspill og høringsuttalelser.

Det blir en spennende sluttbehandling av kommunens viktige

styringsdokument for perioden 2015 – 2027, som legges fram til

behandling 18. mai 2015.

Som nevnt innledningsvis har teknisk utvalg ansvar for flere deler av

kommunens saksområder som berører våre innbyggere i hverdagen.


Trygg vei for våre skolebarn hører til kommunens arbeid innenfor

trafikksikkerhet. Dette er et av de områdene som vi alle ønsker å prioritere

og øke bevilgningene til. Likevel er vi svært glade på Fevikelevenes vegne

for at de både har fått ny skole og og at Sømsveien endelig er blitt

trafikksikker. Dette takket være et godt samarbeid med fylkeskommunen

og økonomiske midler fra Grimstad kommune. Det arbeides nå også med

å få fullført gang- og sykkelveien gjennom Roresand. Deretter prioriteres

tiltak på Fjæreveien til Egra.

Teknisk utvalg ferdigbehandlet også ny «vegnorm» for kommunestyret. Et

slikt dokument er viktig for alle utbyggere som ønsker at kommunen

senere skal overta f.eks infrastruktur i et byggefelt.

Det samme gjelder en ny standard for «utomhusanlegg». Slike standarder

er nødvendige for å oppnå tilfredsstillende og lik standard på uteområder

og lekeplasser.

Utvalgets medlemmer mottar svært mange henvendelser fra både

enkeltpersoner og grupper. Igjen er det viktig å fremheve at dette er en del

av politikernes ombudsrolle og en styrke for vårt lokaldemokrati. Det er

viktig å understreke at dette kan gjøres uten å skjele til hvilken politisk

tilhørighet man måtte ha. Økt interesse er viktig og positivt for nærmiljøet

og for Grimstad.

Oppvekst- og utdanningsutvalget

Leder: Knut Mørland (KrF)

Gjennom 2014 har utvalget fortsatt sin "rundtur"

på barnehager og skoler i kommunen.

Vi har sett det som svært viktig at utvalgets

medlemmer har fått sett enhetene med egne

øyne og møtt enhetslederne som har kunnet gitt

relevant informasjon om saker som er vesentlige

for dem.

Utvalget bestemte at Langemyr skole måtte rehabiliteres. Det ble gjort

mens lærere og elever måtte plasseres andre steder. Det var derfor svært

hyggelig å komme tilbake og se at dette hadde vært svært vellykket og at

alle var svært fornøyde med ombyggingen. Vi ser at i neste år vil

svømmebassenget også være utbedret.

Det har også blitt vedtatt at den gamle fløyen på Landvik skole skal bygges

ny. Inneklima står i fokus for utvalget. Arbeidstilsynet har en

landsomfattende agenda om å satse på dette området for at ansatte og

elever skal ha god luftkvalitet på arbeidsplassen. På Landvik skole er dette

et problem, og det jobbes med å rette på dette med strakstiltak og

langsiktig med nybygg.

Oppvekst - og utdanningskomiteen har ikke hatt mange politiske saker til

drøfting, men desto flere orienteringssaker som vi har fått tid og ro til å

gjennomdrøfte. Dette har ført til at medlemmene har kunnet bringe inn

innspill til en troverdig skoledebatt som har gitt oss et bredere politisk

fundament for å ta avgjørelser i saker som vedrører vårt fagområde.

De fleste av sakene vi har drøftet har vært enstemmig. Vi føler at vår

enighet i fagutvalget ikke blir nok hørt i formannskap og kommunestyre, og

ønsker i videre politisk arbeid at det blir gjort noe med dette.

Vi ser at det gjøres svært mye godt arbeid ved enhetene våre, og ønsker å

uttrykke vår takk til alle som står på for våre barn i barnehager, skoler og i

voksenopplæringen.

Vi ønsker også å rette takk til vår administrasjon for godt tilrettelagt arbeid

for oss i komiteen.

Vi vil fortsatt ha fokus på opplæring og ledelse og at ingen skal mobbes i

vår kommune. Dette er en sak som gjelder oss alle, både ansatte og

politikere!


Kultur- og miljøutvalget Leder: Arnt-Gunnar Tønnessen

2014 har vært et år preget av mange saker og

stor aktivitet i kultur- og miljøutvalget. Den

kultursaken som skapte størst oppmerksomhet

var nok diskusjonen om drift av kulturhuset. Det

endte med at utvalget og kommunestyret vedtok å

ta tilbake driften av kommunens kulturhus. Det er

opprettet et kommunalt foretak med et svært

kompetent styre som skal ha ansvaret for driften.

Dette er en ordning som det lokale kulturlivet ser ut til å være svært

fornøyd med. Gjennom vedtak som er gjort i utvalget har vi også lagt til

rette for at Ibsen- og Hamsundagene, Sørlandets litteraturfestival, blir en

festival med helårsdrift, noe som også bygger opp under Grimstad som

dikternes by. I vår vedtok vi også å gå inn i konsolideringsprosessen

knyttet til museene i Aust-Agder. Det betyr at vi blir en del av en større

museumsenhet sammen med andre museer i fylket.

En annen stor og viktig sak har vært arbeidet med bygging av Campus

Grimstad Arena. Politikerne i Grimstad har støttet dette tiltaket hele veien,

og går inn med totalt ca. 15 millioner til det som blir en arena for

friidrettsmiljøet på hele Sørlandet. Nå er også midler fra andre kommuner

og staten på plass, så det ser ut til at vi i regi av Sørild skal få et flott

anlegg i byen.

Det er også slik at vi ikke har kommet i mål med alt vi hadde tenkt å få på

plass i 2014. Kulturplanen er fremdeles ikke vedtatt, men det nærmer seg,

og den bør være på vedtatt før sommeren 2015. Arbeidet med merking av

plasser og smau har vært mer omfattende enn vi trodde, men dette skal

være klart til byjubileet i 2016. På miljøfronten fortsetter arbeidet med

miljøfyrtårnsertifisering, og en rekke kommunale enheter er nå sertifisert.

Arbeidet fortsetter, og i løpet av neste kommunestyreperiode vil alle

enhetene ha sertifisering på plass.

Med de vedtak som er gjort, ser vi at 2015 tegner til å bli et spennende år

for både kultur og miljø i kommunen. 2015 kan bli året vi kommer i gang

med bygging av bibliotek. Snart er det også åpning av Aust-Agder

sjøfartsmuseum i Hasseldalen. 2015 vil også være året da Grimstad blir en

klimanøytral kommune.

Kulturprisen for 2014 ble tildelt skipper på Solrik, Ben Brynildsen, som i en

årrekke har vært en svært viktig formidler av vår historie og kystkultur.


Administrativ organisering

Den administrative organiseringen for 2014 var uforandret fra 2013. Rådmannen besluttet i 2014 at stabsfunksjonene skulle organiseres i enhet for virksomhetsstyring. Nytt organisasjonskart som blir gjeldende fra 2015 er tilgjengelig på innbyggerportalen. (Se http://www.grimstad.kommune.no/Organisasjonen/Organisasjonskart/)

Rådmann Grimstad kommune

Per Kristian Vareide

Samfunns- og miljøsektoren

Åge Løsnesløkken

6 enheter

Kultur- og oppvekstsektoren

Bjørn Kristian Pedersen

19 enheter

Helse- og sosialsektoren

Ivar Lyngstad

10 enheter

Administrasjons- og kommunikasjonsavdelingen

Ragnhild Sigurdsøn

HR-avdelingen

Alf Stensli

Økonomiavdelingen

Helge Moen

http://www.grimstad.kommune.no/Organisasjonen/Organisasjonskart/


Balansekunst - rådmannens innledning til årsmeldingen

Grimstad kommune har hatt stramme rammer og kostnadsfokus over flere

år som følge av at kommunen ble satt på listen over ROBEK-kommuner i

2009. I 2012 ble kommunen utmeldt fra registeret etter en økonomisk

omstilling, og i årene etterpå har fokuset naturlig nok vært å holde

kostnadene nede og ha god kostnadskontroll.

Et godt år resultatmessig 2014 ble et godt år resultatmessig for kommunen. Vi har mestret store

omstillinger i helse og omsorg, skapt bedre læringsresultater i skolene, og

gitt innbyggerne gode kulturelle opplevelser. Også økonomisk ble

resultatet godt, ikke minst takket være en ekstraordinær god

skatteinngang. Dette gir kommunen muligheter til å sette av penger til

framtidige behov.

I budsjettet for 2014 ble det pekt på behovet for balansekunst, både i

forhold til å balansere risiko mot økonomisk handlingsrom, og balansere

mellom kostnadsreduksjon og innovasjon.

På stram line: risiko og økonomisk handlingsrom Det overordnede risikobildet er rimelig godt balansert. Selv om

sannsynligheten for overskridelser på sektorene er langt større enn at de

går med overskudd, veies dette opp av konservative anslag på finansielle

kostnader, herunder rentekostnader. Årets resultater viser da også at

driftsunderskudd på sektorene oppveies av positive resultater på

finansområdet.

Stramme driftsrammer medvirker i seg selv til å holde kostnadene nede,

men det øker også risikoen for at det blir avvik mellom budsjett og resultat.

En konsekvens med å budsjettere med stramme rammer og uten buffer, er

at det blir et behov for å justere budsjettet underveis gjennom

tertialrapportene, i takt med nye behov for tjenester. Selv om dette gir

større politisk innsikt, er det også en kommunikasjonsutfordring å forklare

at et budsjettavvik ikke nødvendigvis skyldes manglende budsjettdisiplin.

De fleste budsjettavvikene på sektorene er knyttet til endrede behov hos

innbyggerne, og de er knyttet til at kommunen faktisk yter flere tjenester til

innbyggerne.

I de budsjetterte rammene til sektorenes drift ligger det i realiteten ingen

buffere til å håndtere uforutsette kostnader og aktiviteter ut over det som er

planlagt. Bemanningen er stort sett tatt ned til et forsvarlig, men lavt, nivå.

Det skal derfor få uforutsette kostnader til for å overskride driftsrammene.

Og uforutsette kostnader finnes det en rekke steder i en kommune.

For det første har kommunen en rekke lovpålagte oppgaver som er

dynamiske i sin natur. Det innebærer at kommunen ikke på forhånd kan si

presist hvilke oppgaver som må leveres og til hvilken kostnad, fordi behov

oppstår underveis i året. Det kan eksempelvis være omsorgsovertakelser i


barnevernet, nye brukere i hjemmetjenesten eller brukere med behov for

heldøgns omsorgstjenester, nye brukere med betydelig behov for

tilrettelegging og assistanse, vedtak om ekstra ressurser til barn etter

opplæringsloven i barnehage og skole.

For det andre kan det være at beregninger og budsjettforutsetninger er feil.

Eksempler på det er at veksten i behov for tjenester viser seg å være

større enn innbyggerveksten.

For det tredje kan det skje endringer i finansielle forhold, som

skatteinngang, refusjonsinntekter fra staten og rentekostnader.

På slak line: kostnadsfokus versus innovasjonsfokus Det er viktig å balansere kortsiktige behov for kostnadskutt (sparetiltak)

mot behovet for langsiktig omstilling og innovasjon. Omlegging og

omstilling har ofte en ”bufferkostnad” knyttet til seg som gjør at den

kortsiktige økonomiske effekten kan være liten og i noen grad også

negativ. Samtidig er det åpenbart at det er grenser for hvor mye

effektivisering som kan oppnås uten mer radikale grep og nye måter å

utvikle tjenester på. Det er også alltid en risiko for at kommunen kan ”spare

seg til fant”, ved å ikke investere i de systemer og den kompetanse som

kreves for å få til nødvendige endringer og innovasjon.

Innovasjon handler først og fremst om å utvikle bedre tjenester til

innbyggerne innenfor gitte rammer, herunder budsjett, lover og andre

rammevilkår. Innovasjon handler om å utvikle noe nytt, som er nyttig, og

som vi eller våre innbyggere kan nyttiggjøre seg. Året har vært preget av

store omstillinger innen helse- og omsorgssektoren spesielt. Gjennom

hverdagsrehabilitering og tidlig innsats har målet vært å hjelpe innbyggere

til ha et bedre og mer selvstendig liv lengre. Dette er den typen innovative

steg som bidrar til at vi skaper bedre tjenester på en mer bærekraftig måte

for framtiden. Planlegging og vedtak om å etablere felles administrative

støttetjenester med Arendal (AKST) og å samle rådgiverkompetansen i en

felles enhet for virksomhetsstyring, er også viktige steg mot bedre og mer

effektiv administrasjon og styring av kommunen.

Framtidens utfordringer gjør at vi må levere tjenester på en radikalt

annerledes måte. Utfordringene er ikke bare knyttet til at vi blir mange

eldre i framtiden og at oppgavene vokser raskere enn våre inntekter, men

også i vår evne til å utvikle våre tjenester på nye måter. Innovasjon er den

eneste måten vi kan møte framtidens tjenestebehov på.

Balansegang på lang sikt Det vil også i årene framover arbeides for å utvikle budsjetter som er gode

styringsredskaper, slik at vi kan opprettholde kostnadseffektiv drift og

samtidig stimulere til innovasjon. Det må derfor vurderes nærmere hvordan

dynamikken i tjenesteleveransene kan håndteres i budsjettet samtidig som

vi opprettholder fokus på lave kostnader og å utvikle effektivitet i

tjenesteproduksjonen.

Godt lederskap og medarbeiderskap Gode resultater kommer av en samlet laginnsats. Jeg vil takke alle ledere

og medarbeidere for den innsats de har lagt ned for å skape gode tjenester

til våre innbyggere innenfor stramme økonomiske rammer, og dermed vist

at de har mestret balansekunsten.

Grimstad, 31. mars 2015

Per Kristian Vareide

Rådmann


Et tilbakeblikk på 2014 Januar Februar Mars April

6. januar var første skoledag på nye Fevik skole.

Kommunen arrangerte folkemøter om den nye kommunedelplanen for grønnstruktur og friluftsliv flere steder. Ordføreren stod for den offisielle åpningen av Fevik skole 18. februar, og visningsarenaen for velferdsteknologi på Frivolltun åpnet.

Arbeidet med parkeringshuset i Vardeheia startet opp. Kulturtjenesten arrangerte Ungdommens kulturmønstring.

Kulturskolen arrangerte StreetArt, hvor 10 utvalgte ungdommer arbeidet mot et felles prosjekt, nemlig å sette kunstnerisk preg på egen by!

Mai Juni Juli August

8. mai inviterte ordføreren igjen til veteranmottakelse på rådhuset i anledning frigjøringsdagen, med om lag 30 gjester.

Kommunen ga Cafè Ibsen i oppdrag å drive gjestehavna denne sommeren, og 20. juni ble den offisielle åpningen foretatt. Kulturtjenesten var representert i Trondheim da kommunen fikk prisen årets UKM- kommune.

Fastboende og gjester gledet seg stort over fantastisk sommervær. Byen fikk badebåt, og Bibben fraktet i overkant av 600 gjester til øyene rundt Grimstad denne vakre sommermåneden.

Universitetet i Agder arrangerte studiestartfestival, og Grimstad kommune bidrar blant annet med opplevelsesturer. Statsråd Robert Eriksen besøkte jobbsentralen på Dømmesmoen 13. august, og ga uttrykk for at han var svært imponert over tiltaket.

September Oktober November Desember

Kommunestyret vedtok på møtet 1. september at Grimstad kulturhus skal drives av kommunen fra 1. januar 2015. Rådhuset ble miljøfyrtårnsertifisert, og siste salven i Vardeheia gikk av 26. september. Berge gård senter mottok IA-prisen for 2014.

Kommunens kulturpris ble overrekt til Ben Brynildsen. Kommunestyret opphevet boplikten i Grimstad. 25. oktober var det sykkelløp og folkefest rundt torvet da byen hedret Thor Hushovd for hans mange bragder, og Thor fikk en plass oppkalt etter seg ved Sorenskrivergården.

Feviktun bo- og omsorgssenter ble sertifisert som livsgledesykehjem.

I starten av desember ble Kommuneplan 2015-2027 og Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv lagt ut på høring. Kulturskolen holdt julekonsert 14. desember, og fredag 19. desember fikk rådhusheisen vakker utsmykning fra ungdommer på Ung Arena.


Satsingsområder i kommuneplan 2011-2023 Grimstad kommunestyre vedtok i møte 29. august 2011 i sak 65/11 ny kommuneplan for Grimstad kommune 2011-2023. Kommuneplanen har fire

satsingsområder, med klimautfordringene som et gjennomgående tema for satsingsområdene og arealdelen. Ny kommuneplan 2015-2027 ble lagt ut til høring

i desember 2014.

Næringsutvikling:

I Grimstads næringsliv utvikles både ny teknologi og tradisjonelle næringer

•Grimstad har et attraktivt sentrum med særpreg

•Grimstad kommune arbeider aktivt for regionalt samarbeid og utvikling

•Grimstad utnytter særegne kvaliteter og muligheter

Universitetsbyen:

Grimstad er en anerkjent universitetsby

•Grimstad er en attraktiv universitets- og studentby

•Området Campus Grimstad er et nasjonalt senter for anvendt teknologi

•Grimstad er kjent for godt samspill mellom universitet, forskning, næringsliv og offentlige myndigheter

Levekår og folkehelse:

Grimstad har en aktiv befolkning og gode oppvekstvilkår for alle

•Grimstad har gode oppvekstvilkår for alle

•Grimstad legger til rette for at hele befolkningen kan være fysisk aktive

•Grimstad er et inkluderende samfunn på tvers av generasjoner, kulturell bakgrunn og sosiale lag

Kommunen som organisasjon:

Grimstad er en åpen kommune med innbyggernes tillit

•Grimstad kommune er en kompetent organisasjon med høy etisk standard og tilstrekkelig kapasitet

•Grimstad kommune er en aktiv samfunnsutvikler og lagspiller

•Grimstad kommune har en sunn kommuneøkonomi

•Grimstad kommune har en klar rollefordeling mellom folkevalgte og administrasjonen

•Grimstad kommune har en klimavennlig drift og forvaltning

•Grimstad kommune har god kvalitet på sine tjenester


-200

-100

0

100

200

300

400

500

600

700

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Årlig befolkningsvekst i kommunene i perioden 1995-2014

Risør

Grimstad

Arendal

Gjerstad

Vegårshei

Tvedestrand

Froland

Lillesand

Birkenes

Åmli

0

100

200

300

400

500

600

1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014

Årlig befolkningsvekst for Grimstad kommune 1972-2014

Befolkningsutvikling

Sentrale kjennetegn ved Grimstad i dag er:

God, stabil befolkningsvekst

Sysselsettingsveksten har stagnert

Relativt høy og økende utpendling

Attraktiv bokommune

Befolkningsvekst Innbyggertallet økte med 315 i Grimstad i 2014, med andre ord et

«normalår» for Grimstad. Grimstad har hatt en bemerkelsesverdig stabil

befolkningsvekst siden 60-tallet:

I 1971 ble de tidligere kommunene Landvik og Fjære slått sammen med

Grimstad. Siden den gang har aldri Grimstad hatt noen år med tilbakegang

eller stagnasjon i innbyggertallet. Og ser vi på befolkningsutviklingen i

Grimstad og kommunene Grimstad skal vurderes i forhold til i

kommunestruktursaken, viser den at Grimstad er en vekstkraftig kommune

i regionen.


-2500

-2000

-1500

-1000

-500

0

500

1000

1500

2000

Nettopendling (inn- og utpendling) i regionens kommuner

2005 2006 2007 2008 2009

2010 2011 2012 2013

Grimstad er ingen soveby Ifølge Store norske leksikon er en soveby et tettbygd boligstrøk i utkanten

av eller utenfor en større by, og hovedsakelig bebodd av folk som har sitt

arbeid i byen. Sovebyene har serviceinstitusjoner, men ellers ingen

næringsvirksomhet av betydning. Grimstad er med sitt varierte næringsliv

og sine 8300 arbeidsplasser altså ingen soveby.

Tabellen under viser utvikling i kommunenes selvforsyning på

arbeidsplasser i perioden 2000-2014 (forholdet mellom antall sysselsatte

bosatt i kommunen og antall arbeidsplasser i kommunen).

2000 2013 (4. kv.) Vekst 00-14 Grimstad 92 % 79 % 13 % Arendal 102 % 106 % 4 % Lillesand 78 % 85 % 7 % Kristiansand 115 % 119 % 4 %

Soveby-metaforen, brukt den senere tid om Grimstad, beskriver

utviklingstrekk og har sin bakgrunn i «misforholdet» mellom

befolkningsveksten og sysselsettingsutviklingen i Grimstad siden 2000.

Grimstad har nemlig ikke hatt noen sysselsettingsvekst i privat sektor siden

2000. Sysselsettingsveksten har kommet i offentlig sektor (31 %).

Grimstad er en regional vekstmotor på befolkningsvekst, men ikke når det

gjelder sysselsetting. Grimstad har siden 2000 blitt mindre selvforsynt med

arbeidsplasser med en tilbakegang på 13 % (tabell). De andre større

kommunene i regionen har i samme periode hatt sysselsettingsvekst.

Utviklingen for Grimstad kommer også fram på grafen her, som viser

nettopendlingen for Østre Agder-kommunene og Lillesand og Birkenes.

Arendal er den eneste kommunen som er selvforsynt på arbeidsplasser

(positiv nettopendling), og selvforsyningsgraden har økt i perioden 2005-

2013. Grimstad har hatt den motsatte utvikling og skiller seg ut i forhold til

de andre kommunene med markert økning i andelen sysselsatte som

pendler ut av kommunen.

Det bor i dag ca. 10 500 sysselsatte i Grimstad. Disse jobber i områdene

vist på kartet.


-100

0

100

200

300

400

500

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Nettoinnvandring for kommuner i regionen, 2003-2013

Risør Grimstad Arendal Gjerstad

Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand

Birkenes Åmli

Nær halvparten av de sysselsatte i Grimstad (4 900) arbeider i andre

kommuner, flesteparten med en pendleravstand på under 45 minutter.

Pendlingen vestover til Kristiansand har etter åpningen av nye E18 økt fra

år til år.

Innvandringen øker I perioden 2000-2013 har innvandring (netto 1 730) utgjort en større andel

av befolkningsveksten i Grimstad enn tilflyttingen fra andre kommuner i

landet (netto 842).

Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av alle i

befolkningen utgjør 12 % av befolkningen i Grimstad (2014).

Innenlandsk nettoflytting

Innenlandsk nettoflytting har de senere år avtatt noe som forklaring på

befolkningsveksten i Grimstad:

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

86 -34 152 129 40 -14 73 37 92 -29 -38 71

I stor grad er inn- og utflytting mellom Grimstad og andre kommuner et

«null-sum-spill», men med en liten nettogevinst for Grimstad. I

gjennomsnitt har det i perioden 2000-2013 årlig flyttet 942 personer til

Grimstad fra andre kommuner i landet og disse fordeler seg på fylkene

som vist i grafikken under.


Grimstad er en attraktiv bokommune

Grimstad er en attraktiv bokommune, strategisk plassert mellom Arendal i

øst og Kristiansand i vest. Innbyggerne i Grimstad har tilgang på et stort

arbeidsmarked i høvelig pendleravstand. Dette gir Grimstadinnbyggerne

valgfrihet på arbeidsmarkedet, en valgfrihet ikke minst verdifull for unge

barnefamilier hvor begge er i arbeid.


Økonomi

Finansielle mål

Bygge disposisjonsfond

Det er et regnskapsmessig mindreforbruk på 25,9 millioner kroner som kan

avsettes til disposisjonsfond. Disposisjonsfondet økte med 19,8 millioner i

2014. Kommunens samlede disposisjonsfond er 39,4 mill. i 2014, og det

kan bli 65,3 mill. kroner hvis årets resultat avsettes til disposisjonsfond.

Kommunen har ikke tilstrekkelig disposisjonsfond. Målet for

disposisjonsfondets størrelse er ca. 100 millioner kroner for 2014.

Gjeldsgrad

Grimstad kommune har en nettolånegjeldsgrad på 71,0 % i 2014. Målet i

kommuneplanen er å ha en gjeldsgrad på 60 %. I handlingsprogrammet

2015-2018 er det lagt opp til en økning av gjeldsgraden.

Netto resultatgrad

Kommuneplanen legger opp til en netto resultatgrad på 3,0 %. I 2014 ble

resultatgraden 2,5 %.


Hovedoversikt, hele kommunen.

Tall i 1000 kroner Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Endring 2013-14 % Budsjett 2014 Avvik %

Rammetilskudd 425 918 450 692 481 529 30 837 6,8 480 800 729 0,2

Inntektsutjevning 39 671 20 486 -9 744 -30 230 -147,6 11 619 -21 363 -183,9

Skatt 442 890 494 805 553 534 58 729 11,9 520 700 32 834 6,3

Eiendomsskatt 46 990 51 618 62 577 10 959 21,2 64 600 -2 023 -3,1

Andre driftsinntekter 384 385 390 617 403 591 12 974 3,3 391 124 12 467 3,2

Sum inntekter ekskl. finans 1 339 854 1 408 218 1 491 487 83 269 5,9 1 468 843 22 644 1,5

Netto lønnsutgifter* 772 492 814 243 867 191 52 948 6,5 867 995 804 0,1

Andre driftsutgifter 508 595 521 811 544 227 22 416 4,3 530 051 -14 176 -2,7

Avskrivninger 50 624 54 259 61 046 6 787 12,5 61 000 -46 -0,1

Sum utgifter ekskl. finans 1 331 711 1 390 314 1 472 464 82 150 5,9 1 459 046 -13 418 -0,9

Brutto driftsresultat -8 143 -17 905 -19 023 -1 118 6,2 -9 797 9 226 -94,2

Motpost avskrivninger -50 624 -54 259 -61 046 -6 787 12,5 -61 000 46 -0,1

Netto finanskostnader 37 149 35 044 41 669 6 625 18,9 61 182 19 513 31,9

Netto driftsresultat -21 618 -37 120 -38 401 -1 280 3,4 -9 615 28 786 -299,4

Netto avsetninger 21 215 19 633 12 480 -7 154 -36,4 9 576 -2 904 -30,3

Årsresultat -403 -17 487 -25 921 8 434 -48,2 -39 25 882 -

* inkl. lønnsrefusjon 32 887 39 523 35 692 -3 831 -9,7 32 779 4 913 15,0

Resultat Grimstad kommune har et netto driftsresultat på +38,4 mill. kroner i 2014.

Dette gir en nettoresultatgrad på 2,5 %. Revidert budsjett la opp til en netto

driftsresultatgrad på 0,6 %. I 2013 var netto driftsresultatgrad på 2,6 %,

mens den var 1,6 % i 2012. Netto driftsresultat er 28,8 mill. kroner bedre

enn budsjettert. Årsresultatet/udisponert resultat er +25,9 mill. kroner for

Grimstad kommune i 2014. Årsresultatet for 2012 var +17,4 mill. kroner,

mens det var +0,4 mill. kroner i 2012.

Årsresultatet vurderes som godt og det bør avsettes i sin helhet til

disposisjonsfond. Dette for å sikre kommunen en robust og framtidsrettet

økonomi og drift.

Rammetilskudd Rammetilskuddet er en del av kommunens frie inntekter, sammen med

inntektsutjevning og skatteinntekter. Rammetilskuddet er innbyggerbasert,

justert for en kostnadsindeks (utgiftsutjevning) som illustrerer hva

kommunens kostnadsnivå burde være. I 2014 var kostnadsindeksen 98,9

%, mens den var 98,3 % i 2013. Dette betyr at inntektssystemet legger opp

til at Grimstad kommune bør drives ca. 1,1 % «billigere» enn

landsgjennomsnittet.

Rammetilskuddet var på 481,5 mill. kroner i 2014. Det er mer enn 0,7 mill.

kroner mer enn budsjettert. Årsaken til dette avviket er at staten tilførte

midler generelt og skjønnsmidler spesielt i løpet av året. I 2013 var


rammetilskuddet 450,7 mill. kroner. Økningen fra 2013 til 2014 utgjør 30,8

mill. kroner og 6,8 %. 13,5 mill. kroner av endringen er knyttet til lønns- og

prisstigning (deflator), mens 6,8 mill. kroner var knyttet til befolkningsvekst

(demografi). De resterende 10,5 mill. kroner knyttes til nye kommunale

oppgaver gitt av staten.

Inntektsutjevning Inntektsutjevning er en del av kommunens frie inntekter sammen med

rammetilskuddet og skatteinntekter. Ordningen omfordeler inntekter fra

kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave

skatteinntekter. I 2014 var det stor vekst i skatteinntektene. Grimstad var

den kommunen i landet som hadde størst vekst i skatteinntektene fra 2013

til 2014. Dette førte til at skatteinntektene i Grimstad var 100,7 % av

landsgjennomsnittet, og kommunen måtte derfor bidra med 9,7 mill. korner

til inntektssvake kommuner i henhold til inntektsutjevningsordningen.

Etter flere år med høyere skatteinntekter enn lagt til grunn i

budsjettoppleggene fra regjeringen, opplevde kommunesektoren en

betydelig skattesvikt i 2014. Kommunene mottok totalt 128 883 mill. kroner

i skatter på inntekt og formue fra personer samt naturressursskatt fra

selskaper. Dette er en økning på 1,9 % i forhold til 2013. Dette er svake

nasjonale tall, når de ses mot veksten som ble skissert i statsbudsjettet for

2014 på 3,7 %. I statsbudsjettet for 2015 (regjeringens siste anslag) ble

skatteanslagene revidert med en vekst på 2,4 %. Sammenliknet med

Regjeringens siste anslag for skatteinntektene for 2014, fikk kommunene

en mindreinntekt på 527 mill. kroner.

I 2013 var skatteinntektene 91,6 % av landsgjennomsnittet og kommunen

mottok et bidrag på 20,5 mill. kroner, mens det var 86,7 % i 2012.

Situasjonen i 2014 var ekstraordinær, og under normale forhold vil

skatteinntektene ligge på 90 % av landsgjennomsnittet.

Skatteinntekter

Skattesystemet i Norge er innrettet slik at kommunene mottar ca. 30 % av

innbetalt skatt fra personlige skatteytere (ikke selskapsskatt). Av de

resterende 70 % mottar fylkeskommunene en mindre del og staten den

største delen. Av kommunenes frie inntekter (rammetilskuddet,

inntektsutjevning og skatteinntekter) utgjør skatteinntektene om lag

halvparten, generelt sett.

Skatteinntektene var 553,5 mill. kroner i 2014 for Grimstad kommune, et

avvik på +32,8 mill. kroner. Dette utgjør en økning på 58,7 mill. kroner og

11,9 % i forhold til 2013. Grimstad kommune hadde i 2014 høyest vekst i

skatteinntektene blant kommunene i Norge. Veksten i skatteinntektene for

kommunen var 1,9 % samlet, dette er svakere en Regjeringens budsjett.

Grimstad kommune hadde betydelige enkeltinnbetalinger på slutten av

året i 2014 fra enkelte personlige skatteytere. Dette er hovedårsaken til det

gode årsresultatet for kommunen.

Eiendomsskatt Eiendomsskatten var 62,6 mill. kroner i 2014. Økningen fra 2013 er på

11,0 mill. kroner og 21,2 %. Årsaken til denne økningen er en omtaksering

av alle eiendommer i kommunen, og det er på dette nye grunnlaget det er

innkrevd eiendomsskatt. Det er likevel et avvik i forhold til budsjett på -2,0

mill. kroner for 2014.

Andre driftsinntekter

Andre driftsinntekter var 403,6 mill. kroner i 2014. Dette er en økning på

13,0 mill. kroner (3,3 %) i forhold til 2013. Økningen er knyttet til generell

prisstigning og deflator, og ansees som normal. I 2014 var det et avvik i

forhold til budsjett på +12,5 mill. kroner. Dette avviket må ses i

sammenheng med det negative avviket på andre driftsutgifter på -14,2 mill.

kroner. Dette inntektsavviket knyttes direkte til sektorenes aktivitet og

forklares i sektorenes kapitler.

Netto lønnsutgifter

Netto lønnsutgifter var på 867,2 mill. kroner i 2014. Dette er en økning på

52,9 mill. kroner i forhold til 2012, og utgjør 6,5 %. Lønnsoppgjøret utgjorde

ca. 4 % av denne veksten, og ca 1 % relateres til en økning i antall årsverk


fra 2013 til 2014. Det resterende 1,5 % er knyttet til økte

pensjonskostnader

Grimstad kommune hadde 1 080 fast ansatte og 1 427 brutto årsverk som

gjennomsnitt i 2014. I forhold til 2013 har det ikke vært noen økning i faste

årsverk, mens det har vært en økning i brutto årsverk på 6,6 i forhold til

2013.

Det er et avvik i forhold til budsjett på +0,8 mill. kroner. Avviket knyttes i

hovedsak til pensjonskostnader som føres på kommunens finansområde

og ikke på sektorenes lønnskostnader. Sektorene hadde et merforbruk

samlet sett innenfor lønnsområdet.

Netto lønn inkluderer lønnsrefusjoner, som utgjør 37,7 mill. kroner for

2014. Refusjonsinntektene er redusert med 1,8 mill. kroner (-4,6 %) fra

2013. En av årsakene til reduksjonen er redusert sykefravær på 0,2

prosentpoeng fra 2013 til 2014. Rådmannen jobber med å vurdere om det

er andre årsaker enn redusert sykefravær som er årsaken til denne

reduksjonen.

Andre driftsutgifter Andre driftsutgifter var på 544,2 mill. kroner i 2014. Dette er en økning på

22,4 mill. kroner eller 4,3 %. Det er et avvik i forhold til budsjett på -14,2

mill. kroner. Dette negative avviket må ses i sammenheng med det positive

avviket på 12,5 mill. kroner innenfor andre driftsinntekter. Disse avvikene

forklares konkret under hver sektor.

Avskrivninger

Årets avskrivninger er på 61,0 mill. kroner. Avskrivningene er i henhold til

budsjett. Dette er en økning i avskrivningene på 6,8 mill. kroner i forhold til

2013. Økningen relateres til at flere nye kommunale bygg er tatt i bruk.

Avskrivningene starter året etter at bygg og anlegg er tatt i bruk. Det er

derfor en forsinkelse i avskrivningskostnader.

Netto finanskostnader Netto finanskostnader består av renteinntekter, rentekostnader, utbytte og

avdrag på lån. Netto finanskostnader ble 41,7 mill. kroner i 2014. Dette er

en reduksjon på 6,6 mill. kroner i forhold til 2013. Rentekostnadene økte

med 5,0 mill. kroner i forhold til 2013 Denne økningen forklares med økt

kommunal gjeld på 109 mill. kroner. Avdrag på lån er uforandret i forhold til

2013. Renteinntekter og utbytteinntekter har også vært uforandret fra 2013

til 2014. Avvik i forhold til budsjett er +19,5 mill. kroner. Dette forklares med

at det er budsjettert med et høyere rentenivå enn faktisk påløpt i

regnskapet. Det er også betalt mindre avdrag på lån enn budsjettert med

2,5 mill. kroner.

Netto avsetninger til fond Det er i 2014 avsatt 12,5 mill. kroner til fond. Dette er i hovedsak

avsetninger og oppløsninger av bundne fond.


Årsresultat korrigert for inntektsføring av merverdiavgift på investeringer og premieavvik for pensjon Kommunens regnskapsregler legger opp til to vesentlige forhold som påvirker kostnadsføringen i forhold til likviditeten (utbetalinger): 1. Pensjonspremieavvik

Kommunen regnskapsfører pensjon etter en metode som ble fastsatt og innført av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) på begynnelsen av 2000-tallet. Tidligere kostnadsførte kommunen pensjon etter kontantprinsippet, det vil si at utbetalt premie og utgiftsført premie var identiske beløp. Hensikten med å innføre ny kostnadsføringsmetode var å stabilisere kommunenes pensjonsutgifter og unngå store svingninger i pensjonsutgiftene fra år til år. En av de negative konsekvensene med denne ordningen er at det er hele tiden er kostnadsført mindre enn utbetalt pensjonspremie. Dette kalles for et premieavvik. Det akkumulerte

premieavviket inklusiv arbeidsgiveravgift for alle pensjonsordninger utgjør 72,2 mill. kroner for Grimstad kommune per 31.12.2014. dette er en økning på 16,1 mill. kroner i forhold til 2013. Dette akkumulerte premieavviket på 72,2 mill. kroner må kommunen kostnadsføre i framtidige årsregnskap.

2. Inntektsføring av merverdiavgift på investeringer Kommunene hadde frem til 2014 anledning til å inntektsføre merverdiavgift knyttet til investeringer i driftsregnskapet. Dette har hatt resultateffekter i takt med det årlige investeringsnivået i kommunen. Ordningen er nå avviklet, slik at dette ikke har noen resultateffekt i 2014.

Tabellen under illustrerer effekten disse to ordningene har på kommunens økonomiske resultat.

Tall i 1000 kroner 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Årsresultat (presentert i regnskapet) 783 996 17 752 403 17 487 25 921

Inntektsføring av MVA på investeringer -13 836 -8 050 -4 670 -11 163 -5 869 0

Endring i premieavvik inkl. AGA 6 451 -8 238 1 027 -18 521 -7 563 -16 144

Årsresultat justert for MVA og pensjon -6 602 -15 292 14 110 -29 281 4 055 9 777

Regnskapsmessig resultat korrigert for inntektsføring av merverdiavgift på investeringer og premieavvik for pensjon er betydelig svakere enn

presentert i de historiske offisielle regnskapene. Korrigert resultat for 2014 er + 9,8 mill. kroner, mot + 25,9 mill. kroner offisielt.


Økonomisk oversikt for sektorene

Tall i 1000 kroner Regnskap

2012 Regnskap

2013 Regnskap

2014 Endring 2013-14

% Budsjett

2014 Avvik %

Støttefunksjoner 38 074 39 835 43 059 3 224 8,1 42 628 -431 -1,0

Fellesområder 35 353 31 685 31 593 -92 -0,3 36 066 4 473 12,4

Helse og omsorg 374 159 407 765 426 615 18 850 4,6 413 108 -13 507 -3,3

Kultur og oppvekst 405 613 426 836 435 618 8 782 2,1 434 989 -629 -0,1

Samfunn og miljø 92 439 87 277 89 425 2 148 2,5 93 402 3 977 4,3

Kirke og trossamfunn 16 018 16 389 16 812 423 2,6 16 478 -334 -2,0

Sum drift 961 656 1 009 786 1 043 122 33 336 3,3 1 036 671 -6 451 -0,6

Finans -962 059 -1 027 597 -1 068 719 -41 122 4,0 -1 036 710 32 009 -3,1

Resultat eks selvfinans -403 -17 811 -25 597 -7 786 43,7 -39 25 558 0,0

Selvfinansierende 0 324 -324 -648 - 0 324 0,0

Årsresultat -403 -17 487 -25 921 -8 434 48,2 -39 25 882 0,0

Grimstad kommune har et årsresultat eller udisponert resultat på +25,9

mill. kroner for 2014. Sektorene har et samlet avvik i forhold til budsjett på -

6,5 mill. kroner, mens finansområdet har et positivt avvik på 32,0 mill.

kroner.

Støttefunksjonene hadde et samlet avvik i forhold til budsjett på -0,4 mill.

kroner i 2014. Det er HR-avdelingen som har negativt avvik. De øvrige

enhetene innenfor støttefunksjonene drives i balanse.

Fellesområdet hadde et avvik i forhold til budsjett på +4,4 mill. kroner i

2014. Avviket i sin helhet knyttes til lønnsoppgjøret for 2014, som kostet

mindre enn budsjettert.

Kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2014 et revidert budsjett på 435,0

mill. kroner og et regnskapsresultat på 435,6 mill. kroner. Sektoren hadde

et samlet avvik i forhold til budsjett i 2014 på -0,6 mill. kroner.

Regnskapstallene for sektoren inkluderer en avsetning på 4,3 mill. kroner

til fond på flyktningområdet i samsvar med kommunestyrets vedtak i juni

2013 (K-sak 91/2013).

Helse- og omsorgssektoren hadde et avvik i forhold til revidert budsjett på -

13,5 mill. kroner i 2014. Det ble foretatt budsjettjusteringer i løpet av året

på til sammen +20,5 mill. kroner. De største avvikene forekommer i NAV (-

1,6 mill.), boveiledertjenesten (-2,1 mill.), Frivolltun (-2,2 mill.), sosial- og

barneverntjenesten (-2,3 mill.) og hjemmetjenesten (-3,2 mill.).

Samfunns- og miljøsektoren hadde et avvik i forhold til budsjett på +4,0

mill. kroner. Alle enheter, bortsett fra brann- og feiertjenesten, har

gjennomført driftsåret 2014 med et positivt resultat. Brann- og

feiertjenesten hadde et resultat tilnærmet balanse. Overskuddet i sektoren

er fordelt jevnt på de øvrige enhetene.


De selvfinansierende områdene i kommunen styres i hovedsak etter

fastlagte handlingsplaner for drift og vedlikehold. Inntektene kommer inn i

form av gebyrer til brukerne. Brann- og feriertjenesten har et avvik på

+324 000 kroner. En driftsgjennomgang viste at områdene drives

kostnadsmessig og kvalitetsmessig på en god måte med effektiv og

nøktern drift i 2014.

Kirke og trossamfunn hadde et avvik i forhold til budsjett på -0,3 mill.

kroner for 2014. Årsaken til dette er at utbetalinger til trossamfunn utenom

Den norske kirke har økt som følge av økte medlemstall.

Finansiell analyse

Driftsinntekter per innbygger

Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer skatteinntekter og rammetilskudd, samt salgs- og leieinntekter. Grimstad har fram til 2012 hatt lavere inntekter per innbygger enn kommuner som det er naturlig å sammenligne seg med (KOSTRA-gruppe 13) og landet for øvrig. Fra 2012 til 2014 har kommunen lagt over kommunegruppe 13, men under landsgjennomsnittet. I 2011 var brutto driftsinntekter per innbygger 88 % av landsgjennomsnittet, mens for årene 2009 og 2010 var inntektsnivået ca 92 %. I 2012 og 2013 var brutto driftsinntekter per innbygger ca. 95 % av landsgjennomsnittet, mens i 2014 var inntektsnivået 97 % av landsgjennomsnittet.

Hovedårsaken til økningen i brutto driftsinntekter er økning av skatteinntektene i 2014. I årene fra 2010 til 2013 har skatteinntektene til Grimstad lagt i gjennomsnitt på 91 % av landsgjennomsnittet. I 2014 økte skatteinntektene til 101 % av lønnsgjennomsnittet. 2009 var også et godt skatteår for Grimstad kommune. I den økonomiske planleggingen er det ikke grunnlag for å budsjettere med mer enn 90 % av landsgjennomsnittet. 2014 og 2009 er år som er ekstraordinære, og disse bør ikke legges til grunn når en planlegger.

Skatteinntekter i kroner per innbygger

2009 2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 23 478 22 325 21 112 20 792 22 914 25 411 Landet 22 603 23 814 22 754 23 981 25 644 25 226 Grimstad av landet 103,9 % 93,7 % 92,8 % 86,7 % 91,6 % 100,7 %

Driftsutgifter per innbygger

Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene, inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter og interne kjøp. Brutto driftsutgifter per innbygger viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomheten, og er en produktivitetsindikator.

50 000

55 000

60 000

65 000

70 000

75 000

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ne

r

Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger

Grimstad

Gruppe 13

Landet (u. Oslo)


Grimstad har siden 2012 hatt et utgiftsnivå som har vært på 96 % av landsgjennomsnittet, men ca 3 % høyere enn kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (KOSTRA-gruppe 13) siden 2012. Disse kommunene har et kostnadsnivå som er 7 % lavere enn landet for øvrig. I 2014 hadde Grimstad kommune et kostnadsnivå som var 4 % lavere enn landsgjennomsnittet.

Netto driftsresultatgrad

Netto driftsresultatgrad viser netto driftsresultat i prosent av kommunens totale driftsinntekter. Dette indikerer hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til investeringer og fondsavsetninger. Dersom netto driftsresultatgrad er negativ, har kommunen ikke økonomisk bæreevne til å fremskaffe driftsmidler til investeringer. Et positivt netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer, eller avsettes til senere bruk. Kommuneplanen for Grimstad legger opp til en netto driftsresultatgrad på 3 %. Netto driftsresultatgrad for 2014 i Grimstad kommune var på 2,5 %. For årene 2010-2013 er netto driftsresultatgrad positiv med et gjennomsnitt på 2,3 %. I forhold til landsgjennomsnittet og kostnadsgruppe 13 vurderes resultatet som godt.

Netto driftsresultatgrad

2009 2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad -1,0 % 1,6 % 3,2 % 1,7 % 2,6 % 2,5 % Gruppe 13 2,8 % 2,3 % 1,8 % 3,0 % 2,7 % 1,2 % Landet (u Oslo) 3,0 % 2,5 % 2,1 % 2,9 % 2,7 % 1,3 %

Likviditet

Arbeidskapitalens driftsdel (kortsiktig likviditet til drift) er summen av omløpsmidler (bankinnskudd, obligasjoner og kortsiktige fordringer) minus kortsiktig gjeld, bundne fond, premieavvik og ubrukte lånemidler. Det er altså alt det vi har av fri likviditet til å klare våre løpende betalingsforpliktelser. Grimstad kommune har hatt en forbedring i likviditeten fra 2009 til 2013. Arbeidskapitalen var på sitt svakeste i 2009 etter flere år med underskudd. Arbeidskapitalen var i 2014 17,7 % av brutto driftsinntekter. Dette er 0,6 prosentpoeng bedre enn landsgjennomsnittet og bedre enn kostnadsgruppe 13.

Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter

2009 2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 4,9 % 9,3 % 13,0 % 11,5 % 13,1 % 17,7 % Gruppe 13 20,2 % 20,9 % 19,4 % 17,2 % 17,1 % 15,8 % Landet (u Oslo) 18,2 % 18,8 % 17,3 % 16,7 % 17,2 % 17,1 %

Kommunen har så langt ikke hatt problemer med å dekke løpende betalingsforpliktelser, men må følge nøye med på utviklingen i likvidstrømmen. Likviditetssituasjonen må følges nøye de nærmeste årene, og en må skape overskudd for å bygge disposisjonsfond for å kunne ta av for svingninger i aktiviteten.

Disposisjonsfond

Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Grimstads kommune har et disposisjonsfond i 2014 på 39,4 mill. kroner. Dette utgjør 2,6 % av kommunens brutto driftsinntekter. Å ha et disposisjonsfond på 7 % av brutto driftsinntekter må være et mål for Grimstad kommune. Dette er på samme nivå som kommuner vi

50 000

55 000

60 000

65 000

70 000

75 000

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Kro

ne

r

Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger

Grimstad

Gruppe 13

Landet (u. Oslo)


sammenligner oss med (KOSTRA-gruppe 13). Med denne forutsetningen burde disposisjonsfondet vært ca. 106 mill. kroner. Dersom kommunestyret vedtar å avsette årsresultatet på 25,9 mill. kroner til disposisjonsfondet, vil det bli 69,3 mill. kroner, eller 4,3 % av kommunens brutto driftsinntekter. Det er en utfordring for Grimstad kommune å bygge opp et tilstrekkelig disposisjonsfond.

Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter

2009 2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 0,5 % 0,5 % 0,5 % 2,3 % 2,1 % 2,6 % Gruppe 13 6,4 % 6,0 % 6,4 % 7,2 % 7,3 % 7,1 % Landet (u Oslo) 5,5 % 5,5 % 5,6 % 6,0 % 6,2 % 6,2 %

Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har tidligere endret regnskapsreglene i kommunen permanent innenfor feriepengehåndtering, periodisering av renter og håndtering av ressurskrevende brukere. Dette fører til at det er utbetalt 12,7 mill. kroner mer enn bokført i regnskapet. Dette betyr at det er behov for en grunnlikviditet og et fond tilsvarende disse postene. I tillegg har KRD lagt om reglene for regnskapsføringen av pensjonskostnadene. Dette betyr at kommunen har et premieavvik i balansen på 72,2 mill. kroner som ikke er kostnadsført i 2014. Meningen er at dette skal kostnadsføres i framtiden, og dette er en post som vurderes løpende i balansen fra år til år. Denne posten har fram til nå vært økende, noe som har svekker likviditeten tilsvarende.

Disposisjonsfond i Grimstad kommune – tall i mill. kroner

2009 2010 2011 2012 2013 2014 Negativ likviditet 12,7 12,7 12,7 12,7 12,7 12,7 Premieavvik 22,7 30,0 29,9 48,5 56,0 72,2 Disp. fond – behov 35,4 42,7 42,6 61,2 68,7 84,9 Disp. fond – faktisk 4,2 4,6 3,0 18,8 19,6 39,4 Disp. fond – diff. -31,2 -38,1 -39,6 -42,4 -49,1 -45,5

I 2014 har Grimstad et behov for et disposisjonsfond på 84,9 mill. kroner. Dette for å dekke likviditeten for faktiske utbetalinger som ikke er kostnadsført. I tillegg er det behov for en ekstra reserve slik at det reelle behovet for disposisjonsfond er på mer enn 100 mill. kroner.

Langsiktig gjeld

Grimstad kommune hadde ved regnskapsavslutningen en samlet lånegjeld på 1 457,4 mill. kroner. Inkludert i denne gjelden ligger formidlingslån i Husbanken på 223,0 millioner kroner og lån/avskrivningsgrunnlag til selvfinansierende tjenester (vann/avløp) på 189,2 millioner kroner. Avdrag i forbindelse med forvaltningslån i Husbanken blir belastet investeringsregnskapet og skal over tid gå i balanse. Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld utgjør per 31.12.2014 totalt 50 113 kroner per innbygger i Grimstad. Siden 2008 har det vært en vekst i netto lånegjeld per innbygger på 36,2 %. Grimstad har i denne perioden hatt en sterkere vekst i netto lånegjeld per innbygger enn landsgjennomsnittet. Grimstad kommunes totale lånegjeld (brutto) per 31. desember 2014 tilsvarer en belastning per innbygger på kr 65 951. Tilsvarende tall for 2013 var 61 902, og for 2012 var det 55 209. Dette viser en betydelig satsing på investeringssiden de tre siste regnskapsår. Brutto lånegjeld per innbygger har steget med 19 959 kroner, eller 43,4 % siden 2009. På landsbasis (uten Oslo) er netto lånegjeld per innbygger 57 654 kroner.

Netto lånegjeld i kroner per innbygger

2009 2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 34 821 36 645 37 326 43 538 48 049 50 113 Gruppe 13 41 467 45 310 47 787 48 858 54 079 57 533 Landet (u Oslo) 41 221 45 129 48 306 47 500 54 837 57 654


Effektivitetsanalyse – KOSTRA fra Telemarksforskning

Telemarksforskning har utviklet en metode som illustrerer hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med det beregnede utgiftsbehovet på aktuell delkostnadsnøkkel innenfor inntektssystemet. Metoden brukes til KOSTRA- og effektivitetsanalyser. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene tas det høyde for kommunens nivå på korrigerte frie inntekter, slik at man får et fullstendig bilde av hvorvidt kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva det reelle inntektsnivået (og utgiftsutjevningen over inntektssystemet) skulle tilsi.

Diagrammet til venstre viser Grimstads netto driftsutgifter per innbygger

(rød søyle) sammenlignet med inntektssystemets kostnadsnøkkel for

Grimstad (blå søyle). Illustrasjonen viser at kostnader til barnehage og

administrasjon ligger på samme nivå som kostnadsnøklene, mens

grunnskole, kommunehelse og pleie- og omsorgsområdet ligger noe under

det normerte nivået. Barnevernstjenester og sosialhjelp har et høyere

kostnadsnivå enn inntektssystemet skulle tilsi.


Netto driftsutgifter 2014 Mer-/mindreutgift i forhold til:

Beregnet utgiftsbehov 2014

Grimstad - kr per innbygger

Landsgjennomsnitt - kr per innbygger

Grimstad "normert nivå" - kr per

innbygger

Landsgjennomsnittet i 1000 kr

"Normert utgiftsnivå" i 1000 kr

Barnehage 1,0212 7 841 7 901 8 068 -1 327 -5 032 Administrasjon 0,9347 3 941 3 944 3 686 -55 5 640 Grunnskole 1,1002 13 586 12 419 13 663 25 798 -1 691

Pleie og omsorg 0,8998 14 027 16 110 14 496 -46 030 -10 373 Kommunehelse 0,9726 1 789 2 278 2 215 -10 796 -9 415 Barnevern 1,0397 2 031 1 748 1 817 6 267 4 733 Sosialhjelp 0,9000 1 838 2 150 1 935 -6 896 -2 146 Sum 0,9886

-33 039 -18 285

Beregningene over viser at Grimstad kommune, på de sentrale

tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde mindreutgifter i

forhold til landsgjennomsnittet på ca. 33,0 mill. kroner i 2014. I forhold til

kommunens «normerte utgiftsnivå» er det beregnet mindreutgifter på om

lag 18,3 mill. kroner. Dette er hensyntatt kriteriene og vektene i

inntektssystemet.


Balanse

Gjeld og egenkapital 31.12.14 31.12.13 31.12.12

Egenkapital

479,3 439,2 432,2

Pensjonsforpliktelser 1 618,9 1 513,0 1 394,2

Langsiktig gjeld 1 457,3 1 348,4 1 192,1

Kortsiktig gjeld 278,3 223,1 207,5

Sum gjeld og egenkapital 3 833,8 3 523,7 3 226,0

Eiendeler

31.12.14 31.12.13 31.12.12

Anleggsmidler 1 970,0 1 920,3 1 769,2

Pensjonsmidler 1 245,0 1 137,4 1 048,4

Omløpsmidler 618,8 466,0 408,4

Sum eiendeler 3 833,8 3 523,7 3 226,0


Internkontroll i Grimstad kommune

I 2014 har kommunen forsterket arbeidet med internkontrollen etter

modellen fra KS som vist nedenfor.

Internkontroll er følgelig definert som en prosess, gjennomført av

rådmannen, linjeledelsen og ansatte, utformet for å gi rimelig sikkerhet

vedrørende måloppnåelse innen følgende områder:

1. Kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen 2. Helhetlig styring og riktig utvikling 3. Omdømme og legitimitet 4. Overholdelse av lover og regler

I 2014 har rådmannen valgt å ha fokus på å risikovurdere viktige sider ved

den overordnede driften. I tillegg har rådmannen i løpet av året lagt på

plass rammene for en ny organisering av stabsfunksjonene som skal gi

bedre kontroll og styring av kommunen.

Risikovurderinger Under budsjettarbeidet for 2015 er det gjort risikovurderinger av mulige

faktorer som kan føre til avvik av økonomisk karakter. På overordnet nivå

er økning av lånerenten, økte kostnader til lønnsoppgjøret, svikt i frie

inntekter, omstilling innenfor pleie- og omsorgstjenestene og behov for nye

ressurskrevende tjenester vurdert som risikoområder som kan føre til

betydelige økonomiske avvik i forhold til budsjett. Tilsvarende vurderinger

er gjort på sektor- og enhetsnivå. Rådmannens vurderinger er lagt inn i

budsjett 2015/handlingsprogram 2015-2018.

Det er rådmannens vurdering at den omstillingen som gjennomføres

innenfor pleie- og omsorgstjenestene er risikofylt. Omstillingen innebærer

en rekke tiltak som krever stor gjennomføringskraft, og det er en viss

usikkerhet knyttet til om de økonomiske effektene blir av en slik karakter


som er forutsatt. I tillegg er det en usikkerhet med hensyn til hvor raskt

effektene vil komme. For å sikre god styring av omstillingsprosessen, ble

arbeidet i løpet av 2014 prosjektorganisert. Prosjektet skal følge

omstillingsprosessen og de budsjettiltakene som er vedtatt gjennomført.

Slik kan en bedre kunne måle effektene av tiltakene, vurdere behovet for å

endre tiltak, foreslå nye tiltak og eventuelt justere målene med

omstillingen. Dette gir også bedre muligheter til å overvåke risikomatrisen

og iverksette eventuelle tiltak for å redusere risikoer.

Til enhver tid oppstår det større og mindre farer i samfunnet vi lever i.

Enkelte ganger resulterer disse farene i uønskede hendelser. Dette kan

være naturrelaterte hendelser som følge av ras, flom, vind eller nedbør,

eller som følge av innbyggernes egne handlinger, for eksempel kriminalitet,

forurensning eller brann. I sivilbeskyttelsesloven av 01.01.11 plikter

kommunen å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe,

vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og

sammenstille resultatet i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.

Kommunen har gjennomført en slik risiko- og sårbarhetsanalyse i løpet av

våren 2014. Denne inngår i forslag til kommuneplan for Grimstad 2014-26,

og bygger på analyse fra 2011 oppgradert til dagens risikobilde.

Ny organisering av stab I 2014 ble det besluttet å opprette selskapet Agder Kommunale

Støttetjenester (AKST) sammen med Arendal. Dette innebærer at

funksjonene arkiv og dokumentsenter, regnskap og lønn ble lagt til

selskapet. Opprettelsen av selskapet skal bidra til effektiv drift og økt

kvalitet på de tjenestene som inngår i selskapet.

I tillegg styrkes IKT-funksjonene ved at kommunens tre IKT-rådgivere

organisatorisk legges inn i kommunikasjons- og digitaliseringsenheten.

I tillegg til disse endringene, besluttet rådmannen i 2014 at

stabsfunksjonene skulle organiseres i enhet for virksomhetsstyring.

Formålet med ny organisering er å styrke kompetansen og kapasiteten til å

gjøre analyser, styrke internkontrollen og å bistå resten av organisasjonen

med omstilling. Det er med andre ord et behov for å styrke kommunens

evne til god virksomhetsstyring. Med virksomhetsstyring menes all

ledelsesmessig aktivitet, styring og kontroll som er innrettet mot å

iverksette politiske vedtak, realisere mål og sikre overholdelse av lover og

regler, og å skape best mulige resultater på de områder der kommunen

har en rolle som tjenesteleverandør, forvaltningsorgan og tilrettelegger for

næringsutvikling, infrastruktur, arealdisponering o.a.

God virksomhetsstyring omfatter alle ledelsesaktiviteter i alle sektorer og i

hele kommunen. For å understøtte linjelederne i deres utøvelse av

virksomhetsstyring kreves det støttefunksjoner, kompetanse, styringsdata

og analyser. Videre er det viktig å se sammenhengene mellom målstyring,

risikostyring, internkontroll og utvikling. Figuren under illustrerer hvilke

hovedelementer som inngår i virksomhetsstyring.

Som en følge av ny organisering ansettes det en egen kommunalsjef for

virksomhetsstyring. Vedkommende vil inngå i rådmannens ledergruppe

sammen med de tre eksisterende kommunalsjefene og


kommunikasjonssjef. I tillegg er det tre fagsjefer i enheten for

virksomhetsstyring: økonomisjef, HR-sjef og kvalitetssjef. Sammen med

rådmannens ledergruppe vil disse utgjøre rådmannens strategiske

ledergruppe. Fagsjefene skal ha et faglig systemansvar og har derfor ikke

personalansvar. De skal imidlertid sikre nødvendig faglig kvalitet i

prosesser og resultater.

Stillingen som fagsjef for kvalitet er en helt ny stilling, og fagsjefen skal

blant annet bistå ledelsen med å koordinere, utvikle og vedlikeholde

internkontrollsystemet. Dette innebærer:

å utarbeide en plan for kommende års arbeid med internkontroll

å gjennomgå styrende dokumenter som policyer og prosedyrer

for å vurdere om disse er hensiktsmessige og tilstrekkelige, og om

de fungerer etter intensjonen

å bistå ledelsen i gjennomføring av risikovurderinger

være en støttespiller i arbeidet med operasjonalisering av

internkontrollen, blant annet å utarbeide opplæringsmateriell og

sørge for opplæring av ledere og ansatte

å iverksette utbedring av kontroller som ikke fungerer etter

intensjonen

bidra til å bygge opp under en kultur for internkontroll – ”slik gjør

vi det hos oss”

å sammenstille, dokumentere og rapportere årets arbeid med

internkontroll til rådmannen i henhold til prosedyre

Tilsyn I Grimstad kommune sin plan ”Digitale verktøy i barnehage og skole - IKT-

plan 2014-2017”, har internkontroll av skolesystemer vært et av tiltakene

for 2014. Bakgrunnen for dette tiltaket er at Jappa skole i november 2013

fikk varsel om tilsyn fra Datatilsynet. Arbeidet med dette tilsynet har pågått

i hele 2014. I vedtak fattet av Datatilsynet september 2014, ble kommunen

pålagt å gjennomføre risikovurdering av alle

datasystemer som behandler elevopplysninger

innen 1. desember 2014.

Arbeidet med internkontroll og ROS-analyser av

systemer som behandler elevopplysninger i

Grimstad kommune pågikk i perioden oktober-

november 2014. For å sikre tilstrekkelig faglig

bredde, ble gjennomgangen organisert som

arbeidsgrupper sammensatt av personer fra

skolene, sentraladministrasjonen, PPT og IKT

Agder. Hver arbeidsgruppe utarbeidet en oversikt

over behandlinger av elevopplysninger i de

aktuelle systemene, foretok en risiko- og

sårbarhetsanalyse av disse systemene med fokus på behandling av

elevopplysninger, og oppsummerte disse i noen konkrete tiltak der det ble

vurdert som nødvendig.

Fylkesmannen åpnet våren 2014 to tilsyn ved Holviga skole. Temaet for

tilsynet var rettet mot skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

(skolens kjernevirksomhet). Hovedfokus var på følgende punkter:

Skolens arbeid med opplæringen i fag.

Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte.

Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring.

Det andre tilsynet var et forvaltningstilsyn hvor Fylkesmannen undersøkte

skolens forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av

opplæringen. Særskilt tilrettelegging for elever innebærer avvik fra ordinært

opplæringstilbud, og er enkeltvedtak etter loven. Hovedfokus var:

Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak.


Enkeltvedtak om spesialundervisning.

Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring.

Ved begge tilsynene ble det avdekket avvik. Kommunen har fått frist til

midten av 2015 til å rette opp avvikene. Det er rådmannens prinsipielle

vurdering at tilsyn gir en positiv mulighet til å forbedre kvaliteten innenfor

viktige kjerneprosesser, og til viktig læring om hvordan ledelsen kan sikre

god internkontroll i virksomheten. Læringen fra disse tilsynene vil bli

benyttet til å kvalitetssikre tilsvarende områder i de andre skolene i

kommunen.

Møter med kontrollutvalget Rådmannen har møtt i kontrollutvalget i forbindelse med framlegging av

årsmelding og regnskap. Videre har rådmannen blitt innkalt i konkrete

saker. I 2014 har rådmannen vært i kontrollutvalget for å orientere om flere

pågående prosesser i kommunen som er relatert til internkontroll. Blant

annet har arbeidet med matrikkelen vært et gjennomgående tema.

Kontrollutvalget gav tidlig i 2014 uttrykk for at de ønsker å ha særskilt

oppmerksomhet rettet mot forhold knyttet til den interne kontrollen i

kommunen. På denne bakgrunnen gav rådmannen utvalget en orientering

om status i arbeidet med å utvikle et helhetlig internkontrollsystem i

kommunen. Kontrollutvalget har bedt om å få en ny orientering om status i

arbeidet med internkontroll i junimøtet 2015.

Videre arbeid med internkontroll

Et mer systematisk arbeid med internkontroll er blitt satt på dagsorden for

rådmannens ledergruppe også i 2014, og har blant annet ført til beslutning

om å omorganisere stabsfunksjoner for å styrke arbeidet med styring og

kontroll. Det er etter rådmannens vurdering forbedringsbehov på flere

områder, og dette vil være temaer i 2015:

Utarbeide en overordnet policy for internkontroll i Grimstad kommune. I tillegg vil det bli vurdert å utarbeide policyer innenfor sentrale tjeneste- og støttefunksjoner.

Styrke det systematiske internkontrollarbeidet som en del av den ordinære plan- og budsjettprosessen. Dette innebærer å fastsette ambisjonsnivået for internkontroll i kommunen sett opp mot status. Dette skal munne ut i en analyse av hvilke områder det er behov for å gi spesiell oppmerksomhet og prioritering i 2015 og i årene framover for å videreutvikle kommunens internkontroll.

Gjennomføre risikovurderinger for å identifisere tjenesteområder med behov for å iverksette tiltak for å redusere risikoer.

Gjennomgå internkontrollen knyttet til de inntektsrelaterte prosessene for å sikre at kommunen får sine inntekter.

Gjennomføre en intern driftsgjennomgang av boveiledertjenesten.


Likestilling og mangfold

Kommunens innbyggere Tabell: Likestillingsindeks (SSB)

Aktivitetsdata Landet Grimstad

2011 2012 2013 2011 2012 2013

Andel barn 1-5 år i barnehage (prosent) 89,7 90,1 90 91,2 92,8 95,8

Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter (prosent) 38,2 38,2 38,2 37,1 37,1 37,1

Andel menn med høyere utdanning (prosent) 25,6 26 26,2 26,1 26,8 27,1

Andel kvinner med høyere utdanning (prosent) 30,7 31,6 32,3 31,2 31,8 32

Andel menn (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) 82,5 82,9 82,7 80,2 80,3 81

Andel kvinner (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) 76,7 76,8 77,1 73,4 74,5 75

Gjennomsnittlig bruttoinntekt, menn (tall i 1000) 453 471 488 462 446 493

Gjennomsnittlig bruttoinntekt, kvinner (tall i 1000) 300 313 326 271 282 296

Andel sysselsatte menn (20-66 år) som jobber deltid (prosent) 13,8 13,7 13,9 15,7 14,8 15,2

Andel sysselsatte kvinner (20-66 år) som jobber deltid 35,5 34,5 34,7 45 43,2 43,6

Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden 64,6 68,1 68,5 66,4 66,5 64,8

Grad av kjønnsbalansert næringsstruktur (skår) 0,6 0,6 0,6 0,61 0,61 0,61

Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i offentlig sektor 89,7 70,7 70,5 69,7 69,5 70

Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i privat sektor 38,2 36,5 36,5 36,9 36,1 37

Kvinneandel blant ledere (20-66 år) (prosent) 25,6 35,2 35,7 30,6 31,5 29,5

Grad av kjønnsbalanse i utdanningsprogram på videregående skole (skår) 30,7 0,66 0,67 0,67 0,66 0,65

Kapittelet tar for seg likestilling ut fra et samfunnsperspektiv. Data er for

alle innbyggerne i Grimstad kommune, basert på SSB`s likestillingsindeks

og beskriver i hvilken grad det foreligger forskjeller mellom kvinner og

menn innad i en kommune og hvordan disse forskjellene varierer i forhold

til landet generelt. Indeksen omfatter offentlig tilrettelegging som

barnehagedekning, næringsstruktur og utdanningsmønster, men også

tidsbruk – fordeling på arbeid og omsorg, politisk deltagelse og inntekt.

Indeksen måler kun likestilling mellom kvinner og menn, ikke likestilling


mellom ulike grupper etter for eksempel etnisitet, funksjonsevne eller

seksuell identitet.

Mål Likestillingsloven har som mål å oppnå full likestilling. Kvinner og menn

skal få samme muligheter, og handlinger er ulovlige dersom de stiller

kvinner og menn ulikt p.g.a. kjønn. Likestillingsloven legger føringer for at

det skal arbeides aktivt og planmessig for likestilling mellom kjønnene.

Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å

fremme likestilling og hindre diskriminering innen sitt virkeområde. Det skal

tilbys likeverdige tjenester til hele befolkningen, og tjenestene skal treffe

alle med hensyn til bla. kjønn, minoriteter og funksjonsevne.

Resultatene Grimstad skårer høyt på barnehagedekning, uttak av fedrekvote,

kjønnsbalanse i kommunestyret, utdanningsnivå og deltakelse i

arbeidslivet. Dette er faktorer som er med å bedre likestillingsindeksen for

Grimstad.

Nasjonalt øker forskjellen mellom utdanningsnivå mellom kvinner og menn,

hvor kvinners utdanningsnivå er høyere enn for menn. Aust-Agder har et

generelt lavt utdanningsnivå. Grimstad skiller seg ut med et høyere

utdanningsnivå for begge kjønn. Selv om kvinners utdanningsnivå øker i

forhold til menn, gir ikke dette utslag i likere fordeling av deltidsarbeid og

inntekt. Kvinners utbredte deltidsarbeid er en likestillingsutfordring for

svært mange kommuner, og store forskjeller i deltidsarbeid genererer i

mange tilfeller også et inntektsgap mellom kvinner og menn.

I Grimstad er det stor andel av deltidsarbeid både blant kvinner og menn.

Stor grad av deltidsarbeid gjør at vi finner et stort inntektsgap mellom

kvinner og menn i Grimstad. Tendensen for Grimstad stemmer med

tendensen for landsdelen, hvor det er en stor grad av deltidsarbeid,

skjevhet i inntekt og fordeling på kjønn blant ledere, sammenlignet med

majoriteten av andre kommuner

Kommunens ansatte

Hovedmål

Grimstad kommune ønsker å fremme likestilling, og sikre like muligheter

og rettigheter. Videre skal man hindre diskriminering på grunn av etnisitet,

nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn.

Område

Grimstad kommune arbeider aktivt for likestilling, inkludering og mangfold.

Det arbeides for å få en jevn kjønnsbalanse mellom kvinner og menn, samt

å redusere ufrivillig deltid. Kommunen arbeider for å oppnå mangfold i

personalet, slik at organisasjonen gjenspeiler befolkningen.

Grimstad kommune har (per 31.12.14) 1 411 fast ansatte som dekker 1

088 årsverk, med en kvinneandel på 78 prosent. Organisasjonen har et

mangfold og har ansatte med ulik etnisk bakgrunn og fra mange

nasjonaliteter.

Grimstad kommune er en IA-bedrift, hvor det arbeides med tilrettelegging

og omplassering slik at ansatte med nedsatt funksjonsevne kan bruke sin

restarbeidsevne fremfor uførhet.

Medarbeiderundersøkelse fra 2013 viser at hovedvekten av ansatte

opplever at arbeidsplassene er integrerende når det gjelder kjønn, etnisk

tilhørighet og religion.

Kjønnsbalanse etter sektor

Fordeling mellom menn og kvinner mellom sektorene er veldig tradisjonell,

med hovedvekt av kvinner både i helse- og omsorgssektoren og i kultur-

og oppvekstsektoren. Kjønnsfordelingen mellom sektorene er normal i en

kommune og henger sammen med tradisjonelle valg av yrker.

Grimstad kommune har en utfordring i å øke andelen menn i kultur- og

oppvekstsektoren og i omsorgsyrkene.


På nasjonal basis blir det stadig flere kvinnelige ledere, spesielt i

mellomsjiktet. Dette gjenspeiles i Grimstad, hvor det er like mange kvinner

og menn i lederstillinger når man ser enhetsledere og toppledelsen under

ett.

Kjønnsbalanse etter sektor i %

2012 2013 2014

Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Grimstad totalt 21 79 21 79 22 78 Støttefunksjoner 23 77 23 77 24 76 Helse og omsorg 12 88 14 86 13 87 Kultur og oppvekst 19 81 19 81 19 81 Samfunn og miljø 63 37 65 35 66 34

Ledernivå 52 48 47 53 50 50

Stillingsstørrelse

Antall ansatte med deltidsstillinger i kommunen er stor. 56 % av de ansatte

arbeider deltid. Av kvinner er det 76 % som arbeider deltid, mens 18 % av

menn har deltidsstillinger. Det er en målsetting at ingen stillinger skal være

under 60 %. I Grimstad kommune har 23 % av de ansatte stillinger under

60 %. 44 % av de ansatte har en 100 % stilling. Flere av de ansatte har

kombinerte stillinger, dvs. flere stillinger innen kommunen, men i ulike

enheter. Sammenlignet med året før er det 4 % færre som jobber deltid, og

4 % færre som arbeider i stillinger under 60 %.

Grimstad har som mål at ansatte skal ha forutsigbarhet i sin

arbeidssituasjon og en stillingsstørrelse til å leve av. En undersøkelse blant

kommunens ansatte fra 2010 viser at deltid ofte er et bevisst valg, dvs.

frivillig deltid. Det var flere som ønsket å øke sin stillingsprosent, men da

innen sammen enhet, ikke ved å jobbe i ulike enheter.

Forskjellene mellom gjennomsnittlig stillingsstørrelse for kvinner og menn

størst i støttefunksjonene, og minst i helse- og omsorgssektoren. Helse- og

omsorgssektoren er likevel den sektoren med lavest stillingsstørrelser,

med et gjennomsnitt på 65 prosents stilling, en liten økning fra 2013 da

gjennomsnittlig stillingsstørrelse i denne sektoren var 63 prosent. Det er en

utfordring innen denne sektoren å øke stillingsstørrelsene til de ansatte.

Årsaken er organiseringen av arbeidet, fordi store deler av sektoren skal

være i drift døgnet rundt hele året.

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for alle ansatte er 77 prosent. Dette er en

liten økning fra i fjor, da gjennomsnitt var 76 prosent. Flere av de ansatte

har kombinerte stillinger, dvs. flere stillinger innen kommunen, men i ulike

enheter.

Andel i ulike stillingsprosenter

2013 2014

Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner

0 – 39 % 13 % 10 % 13 % 11 % 6 % 14 % 40 – 59 % 14 % 5 % 18 % 12 % 3 % 16 % 60 – 79 % 18 % 6 % 21 % 18 % 5 % 24 % 80 – 99 % 15 % 12 % 17 % 15 % 4 % 21 % 100 % 40 % 67 % 31 % 44 % 82 % 24 %

Tabell: Fordeling stillingsstørrelser

Stillingsstørrelser i prosent

2012 2013 2014

Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner

Grimstad totalt 74 87 71 76 88 73 77 87 74 Støttefunksjoner 91 100 88 88 100 84 91 100 88 Helse og omsorg 61 71 60 63 68 62 65 74 66 Kultur og oppvekst

83 91 82 97 90 99 85 91 83

Samfunn og miljø

91 95 84 92 95 87 91 93 84

Tabell: Gjennomsnittlige stillingsstørrelser

Likelønn

Lønnspolitikken i Grimstad kommune utøves gjennom løpende

lønnsfastsettelse ved rekruttering, og tariffestede

lønnsforhandlinger/lønnsreguleringer. Lønn fastsettes ved tilsetting og ved

lokale forhandlinger på grunnlag av bestemmelsene i hovedtariffavtalen

(HTA). Avtaleverket er kjønnsnøytralt, med lik avlønning uavhengig av

kjønn. Grimstad kommunes lønnspolitiske plan fremhever at den lokale


lønnspolitikken skal bidra til at kvinner og menn likebehandles i vurdering

av lønn og avansement.

Kvinner i Grimstad kommuner har i snitt en årslønn på kr 434 000, mens

menn har en snitt lønn på kr 470 000. Det er ikke et utrykk for at menn og

kvinner behandles ulikt lønnsmessig. Forskjellen kommer av at menn og

kvinners yrkes- og karrierevalg er forskjellige. Andelen menn er høyere i de

best betalte leder- og spesialiststillinger, og dette påvirker bildet mye.

Kvinner utdanner seg oftere innen omsorg og undervisning, og menn innen

teknikk og naturvitenskap. Grimstad kommune er ytterst tradisjonell i

forhold til kjønnsfordeling i de ulike stillingsgrupper. Hovedvekten av

sykepleierne, helsefagarbeidere og førskolelærere er kvinner, mens vi

finner menn i ingeniørstillinger og tekniske yrker.

Menn som velger yrker som tradisjonelt er kvinnedominert, som

pedagogiske eller pleiefaglige stillinger, får ikke høyere lønn fordi de er

menn. Det samme gjelder andre veien også. Kvinner som velger en

karriere innenfor tradisjonelt mannsdominerte yrker lønnes ikke lavere enn

menn i tilsvarende stillinger.

Gjennomsnittlig årslønn (Tall i 1000 kr)

2013 2014

Alle Menn Kvinner Kvinners andel av

menns inntekt Alle Menn Kvinner

Kvinners andel av menns inntekt

Ufaglært (kap. 4B) 328 313 331 1,05 344 338 345 1,02 Faglært (kap. 4B) 361 362 361 0,99 374 375 373 0,99

Høyere utdanning (inntil 3 år, kap. 4B)

Høyere utdanning (mer enn 3 år, kap. 4B) 447 433 448 1,03 456 - 456 Undervisningspersonell (kap. 4C) 475 479 474 0,99 500 499 500 1,00 Høyere akademisk utdanning (kap. 5.) 518 531 507 0,95 539 551 528 0,96


Avlønning til hoveddelen av kommunes ansatte skjer i hovedsak via

innplassering i minstelønnstabell, som fastsettes via sentrale forhandlinger.

Dette omfatter ufaglærte, faglærte og høyskolegrupper som sykepleiere,

vernepleiere, sosionomer og undervisningspersonell. Dette er grupper som

har sentralt fremforhandlede minstelønnstabeller basert på ansiennitet og

stillingskategori. Vi ser at det er en jevn fordeling av lønn mellom kjønnene

i forhold til utdanning og stillingskategori.

Tabell: Lønn etter utdanning

Lønn etter utdanning, gjennomsnittlig årslønn i 1000

2013 2014




Ufaglært (kap. 4B) 328 313 331 1,05 344 338 345 1,02 Faglært (kap. 4B) 361 362 361 0,99 374 375 373 0,99

Høyere utdanning (inntil 3 år, kap. 4B) 406 415 405 0,98 427 437 426 0,97 Høyere utdanning (mer enn 3 år, kap. 4B) 447 433 448 1,03 456 - 456 Undervisningspersonell (kap. 4C) 475 479 474 0,99 500 499 500 1,00 Høyere akademisk utdanning (kap. 5.) 518 531 507 0,95 539 551 528 0,96


Lønn til toppledere og enhetsledere fastsettes årlig ved lokale

forhandlinger, hvor all lønnsdannelse foregår lokalt. Lønn fastsettes på

bakgrunn av kriteriene i Grimstad kommunes lønnspolitiske plan og

gjenspeiler enhetens størrelse med tanke på antall årsverk,

budsjettstørrelse og kompleksitet i fagområdet. I tillegg gjøres en

individuell vurdering i forhold til innsats og resultatoppnåelse.

Den totalt lønnsdifferansen mellom kvinner og menn i lederstillinger er

sunket. En årsak har vært en bevist holdning til likelønn basert på PØFI-

modellen. Kvinnelige enhetsledere har lavere gjennomsnittsårslønn enn

menn, spesielt innen kultur- og oppvekstsektoren. Forskjellen henger

sammen med enhetens størrelse, med tanke på antall årsverk,

budsjettstørrelse og kompleksitet i fagområdet. Vi finner flest kvinnelige

ledere i de minste enhetene. Dette påvirker lønnsnivået blant kvinnelige

enhetslederne.

Lederlønn – gjennomsnittlig årslønn (tall i 1000 kr)

2013 2014




Grimstad totalt 638 659 623 0,94 686 719 652 0,91 Støttefunksjoner 711 730 683 0,93 759 753 776 1,03 Helse og omsorg 638 624 642 1,03 714 791 675 0,85 Kultur og oppvekst 623 664 604 0,91 660 703 628 0,89 Samfunn og miljø 622 624 617 0,99 673 678 640 0,94


Personalpolitiske satsinger

Livsfasepolitikk

Kommunen skal tilrettelegge for alle livsfaser, så langt det er mulig. Det er

samtidig slik at all tilrettelegging er midlertidig. Det viktigste virkemiddelet

for utøvelse av livsfasepolitikk er god dialog mellom leder og medarbeider.

Kommunen satser på å bevisstgjøre lederne, og videreutvikle ledernes

relasjons- og dialogkompetanse.

Etter- og videreutdanning

Kommunen har et godt regelverk for utdanningspermisjoner, og arbeider

for å utvikle en god praksis på området slik at ansatte gis mulighet for

etter- og videreutdanning. Dette er med på å heve utdanningsnivået blant

de ansatte. Eksempelvis har kommunen satset på å gi renholdere mulighet

for å ta fagbrev, dette er et tiltak som treffer en stor andel kvinner og

ansatte fra minoritetsgrupper.

Tiltak i forhold til etnisitet

Virksomheter som ønsker å registrere opplysninger om andel ansatte med

etnisk minoritetsbakgrunn eller nedsatt funksjonsevne må gjøre dette

anonymt, og det må være frivillig å registrere opplysningene. I tillegg må

slike opplysninger oppbevares som sensitive personopplysninger, og

Datatilsynet skal rådføres. Grimstad kommune har ansatte med ulik etnisk

bakgrunn og fra mange nasjonaliteter, men har ikke registrerte

opplysninger om ansattes nasjonalitet. Det er derfor ikke mulig å

rapportere på antall ansatte med minoritetsbakgrunn.

Grimstad kommune ønsker å fremme likestilling og sikre like muligheter og

rettigheter, hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal

opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Ved

rekruttering oppfordres alle kvalifiserte personer til å søke, uavhengig av

kulturell bakgrunn, alder, kjønn og funksjonsevne. Kommunen ønsker å

sikre likeverdig behandling i intervjusituasjonen, og skal alltid invitere minst

en kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn til intervju.

Tilrettelegging for ansatte i forhold til religiøse høytidsdager gir

arbeidstaker rett på inntil to dager fri i forbindelse med religiøse

høytidsdager for sin religion, jamfør lov om trudomssamfunn og ymist.

Tiltak i forhold til funksjonsevne

Grimstad kommune er en IA-bedrift. Det arbeides godt med tilrettelegging

og omplassering, slik at ansatte med nedsatt funksjonsevne kan bruke sin

restarbeidsevne fremfor uførhet. Grimstad kommune har ansatte med

nedsatt funksjonsevne, men har ikke registrert opplysninger om ansattes

nedsatte funksjonsevne eller funksjonshemminger. Ved god tilrettelegging

kan redusert funksjonsevne likevel innebære full arbeidsevne. Det er

derfor ikke mulig å rapportere på antall. Ved rekruttering oppfordres alle

kvalifiserte personer til å søke, uavhengig av kulturell bakgrunn, alder,

kjønn og funksjonsevne.

Aktiviteter 2014

Grimstad kommune har vedtatt mål i henhold til IA-avtalen om å fremme

inkludering og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne.

Aktivitetsplikten har ellers blitt håndtert ved å oppfordre kvinner, personer

med annen etnisk bakgrunn eller nedsatt funksjonsevne til å søke på

ledige stillinger i Grimstad kommune. I tillegg er det før utlysning av

stillinger vurdert om stillingene kan brukes til å øke størrelsen på

eksisterende deltidsstillinger.

Arbeid med å redusere ufrivillig deltid og øke stillingsstørrelse innebærer

iverksetting av retningslinjer for redusert bruk av deltid, slik at flest mulig

skal få tilbud om full stilling, samt ivareta kommunens målsetting om at

ingen stillinger skal være under 60 prosent uten at arbeidstaker særskilt

ønsker det.


Planlagte aktiviteter

Grimstad har i kommuneplanen vedtatt satsingsområde om å være et

inkluderende samfunn på tvers av generasjoner, kulturell bakgrunn og

sosiale lag. Sosial tilhørighet handler om å få være deltaker i samfunnet

på likeverdige vilkår, uavhengig av funksjonsevne og ressurser. For at alle

skal kunne delta i samfunnslivet, må vi ta hensyn til språk- og

kulturforskjeller. Dette vil være styrende i forhold til videre arbeid for å

fremme likestilling og inkludering.

Deltid/heltid

Det arbeides videre med å redusere ufrivillig deltid og å øke

stillingsstørrelser for at flest mulig skal få tilbud om full stilling, samt ivareta

kommunens målsetting om at ingen stillinger skal være under 60 prosent

uten at arbeidstaker særskilt ønsker det.

Det legges til rette for at kvalifiserte deltidsansatte kan kombinere stillinger

på tvers av enhetene.

Arbeidsgiver skal sammen med tillitsvalgte være pådrivere for å finne

løsninger som både fjerner stillinger under 60 prosent og gir økte stillinger

til de som ønsker det. Her skal man i særlig grad ha fokus på ansatte med

stillingsstørrelser under 40 prosent, det vil si en stillingsstørrelse som ikke

er pensjonsgivende.

Funksjonsevne

Som en del av IA-arbeidet har Grimstad kommune delmål for å bedre

tilrettelegge for ansatte med nedsatt funksjonsevne.

Etnisitet

Grimstad kommune vil arbeide med å øke andelen ansatte med

minoritetsbakgrunn slik at andel med minoritetsbakgrunn gjenspeiler

kommunes befolkning innen de forskjellige arbeidsområder/nivåer.


Medarbeidere

Dette kapittelet omhandler de viktigste statusrapporter og utviklingstrekk

for medarbeiderne i Grimstad kommune.

Definisjoner Alle årsverkstall er økonomiske størrelser fra hva som er utbetalt, ikke en

summering av faktiske kontrakter. Refusjoner er ikke tatt med som motvekt

for å vise faktisk bemanning.

Faste årsverk: Basert på alle med fast ansettelsesavtale i sin gitte

stillingsbrøk. Tallet inkluderer også sykemeldte innenfor sykepengeåret.

Tidsavgrensede årsverk: Tallet er basert på alle medarbeidere med

tidsavgrensede ansettelsesavtaler i en gitt stillingsbrøk. Dette vil være

vikarer for medarbeidere ved bla. sykdom, permisjon, prosjekt- og

engasjementstillinger, samt lærlinger.

Variable årsverk: Dette er utbetalte timer hittil i år omgjort til årsverk. Det vil

si både timelønnede omregnet til årsverk, og overtidstimer omregnet til

årsverk. Med andre ord all utbetalt variabel lønn fra kommunen. For å

kunne sammenligne både tidsavgrensede stillinger og timer i forhold til

faste stillinger på en riktigst mulig måte, er disse omregnet til årsverk.

Brutto årsverk: Viser totalt forbruk av årsverk i løpet av perioden. Dette

inkluderer faste årsverk + tidsavgrensede ansettelser + variabel lønn

(timelønnede og overtid) omregnet til årsverk. Av denne grunn er brutto

årsverk en ressursstørrelse som ikke direkte kan henføres til det antall

medarbeidere en kan telle på arbeidsplassen.

Årsverksanalyse Endringer fra 2013 til 2014 er forklart i tidligere rapporter. Antall faste

årsverk har vært svært stabilt i løpet av året, og er redusert med 0,6

årsverk. Brutto årsverk har økt med 6,6 i løpet av året.


Personaldata Resultater

2013 2014 Endring % Faste årsverk 1 080,4 1 079,8 - 0,6 - 0,06 % Tidsavgrensede årsverk 161,0 158,2 -2,8 - 1,7 % Variable årsverk 179,4 189,4 10,0 5,6 % Brutto årsverk 1 420,8 1 427,4 6,6 0,5 % Sykefraværsprosent 8,0 7,8 - 0,2 - 2,5 %

Figuren under viser utviklingen på faste årsverk for hele kommunen.

Det er bevegelser i løpet av året på tidsavgrensede og variable årsverk, og

det er variable årsverk som er årsaken til økningen i brutto årsverk.

Kurvene under viser at disse årsverkene er i motfase. Det har vært en

sterk økning i variable årsverk (innleide timer), når tidsavgrensede årsverk

(midlertidige kontrakter) har vært redusert.


Den enkelte sektor og enhet forklarer sine disposisjoner. En forklaring er at

det ikke er klart nok at tidsbegrensede kontrakter kan nyttes fra ganske

tidlig i et sykefravær, fremfor timebaserte vikarer.

Det er viktig at ledere med personalansvar tidlig i et fravær undersøker og

estimerer fraværslengden. Dermed kan innleie på timebasis fra vakt til vakt

eller fra dag til dag unngås, og større stabilitet og kvalitet kan bli en effekt.

Dersom vi gjør om variable månedsverk til en beregnet årsvirkning per

måned, ser vi lettere omfanget av de variable årsverkene. I figuren ser vi

fasemønsteret tydelig for 2014. For de to foregående år er ikke mønsteret

like tydelig, blant annet fordi periodiseringen ikke var like presis da.

Vi ser at den mengden variable årsverk som ble benyttet i sommer tilsvarte

en årsvirkning på 280 årsverk, og det er høyt. Overtidsbruken er bare en

liten del av bildet som i de foregående år, og ikke tatt med i denne

rapporten, fordi overtid er ikke et hovedfokus. Det betyr at timebruken i

mindre grad er akutt, fordi den ikke utløser overtid.

Det er en målsetting å redusere både tidsavgrensede og variable årsverk,

fordi vi ønsker at våre faste medarbeidere er i arbeid hver dag, og innenfor

sin planlagte arbeidstid. På grunn av endringer i arbeidsmiljøloven kan vi

fra 2015 forvente krav om utvidede faste stillinger for fast ansatte som har

arbeidet i ikke navngitte vikariater og annet timelønnet merarbeid. For å

holde rammene på faste årsverk må i så fall enten bemanningstilpasninger

initieres, eller alternativt vil en utveksling mellom faste årsverk og variable

årsverk være en løsning.

Denne utvekslingen vil antagelig være billigere, sikre kvalifisert arbeidskraft

til tjenesteytingen, øke stabilitet og redusere fravær, slik at effekten er

bedre tjenester til en lik eller lavere kostnad. Et resultat vil altså kunne

være en vridning i brutto årsverk fra variable og tidsavgrensede til faste

årsverk, men uten at brutto årsverk øker. Et resultat av kravene vil være


større stillingsstørrelser for våre faste ansatte, i tråd med kommunens

målsetting. Et annet resultat av kravene vil innenfor helse- og

omsorgssektoren kunne være økt fleksibilitet ved at medarbeidere

kontraktsfestes til å arbeide i ulike avdelinger, eller på ulike enheter. Et

siste resultat av kravene er høyere kvalitet og lavere følt belastning ved

helgejobbing, fordi det er fast ansatte som i større grad arbeider helg,

gjennom kontraktsfestet høyere helgefrekvens enn hver tredje helg i tråd

med de krav som reises.

Detaljer i årsverksendringer finnes under den enkelte sektor og enhet,

også hvilke tiltak som må iverksettes for 2015.

Turnover og nye stillinger I løpet av året har 34 medarbeidere gått over på attføring eller

uførepensjon, det er 4 flere enn året før. 12 medarbeidere har valgt

avtalefestet pensjon (AFP), og 10 har gått over på alderspensjon

I løpet av året er det foretatt 30 nytilsettinger mot 55 året før.

Nytilsettingene fordeler seg slik på sektorene: 14 i helse- og

omsorgssektoren, 8 i samfunns- og miljøsektoren og 8 i kultur- og

oppvekstsektoren. Dette betyr at vi har en svært lav turnover, noe vi også

registrerer på gjennomsnittsalderen for medarbeiderne.

Sykefraværsanalyse Sykefraværet for 2014 er 7,8 prosent, og dermed noe lavere enn for 2013,

noe som er positivt. Det kan se ut til at sykefraværet har stabilisert seg,

under de rådende konjunkturer, på rundt 8 prosent. Det oppfattes

fremdeles som for høyt, samtidig er det viktig å se til sammenlignbare

kommuner.

Tabellen over viser sykefraværet fordelt på korttids- og langtidsfravær.

Sykefravær Korttid 1 – 16 dager

Langtid 17 dager og over

Januar 8,8 % 2,3 % 6,5 %

Februar 9,6 % 2,7 % 6,9 %

Mars 8,4 % 2,0 % 6,4 %

April 7,5 % 1,4 % 6,1 %

Mai 7,4 % 1,6 % 5,8 %

Juni 6,6 % 2,3 % 5,3 %

Juli 4,9 % 1,1 % 3,8 %

August 6,2 % 1,4 % 4,6 %

September 7,7 % 1,7 % 6,0 %

Oktober 7,8 % 1,8 % 6,0 %

November 8,8 % 1,9 % 6,9 %

Desember 9,4 % 1,9 % 7,5 %


Sykefraværsstatistikken viser at korttidsfraværet, det vil si både egenmeldt

og legemeldt fravær innenfor arbeidsgiverperioden på 16 dager, står for

om lag 25 % av fraværet. Den relative andelen ser ut til å være en tanke

lavere mot slutten av året, ved innføring av verktøyet Personaloppfølging.

Det er likevel det lange fraværet som er til størst bekymring. Det er likevel

grunn til å tro at ved fortsatt godt og forsterket oppfølgingsarbeid vil

kommunen greie å stabilisere og forhåpentligvis holde sykefraværet på et

forholdsmessig lavt nivå.

Den komplette sykefraværsstatistikken viser at korttidsfraværet, det vil si

både egenmeldt og legemeldt fravær innenfor arbeidsgiverperioden på 16

dager, er 1,76 prosent. Langtidsfraværet, etter 16 dager og inn til 50 uker,

er på 6,42 prosent. Fordelingen av sykefraværet på kjønn viser at kvinner

har 8,73 prosent, mens menn har 5,76 prosent. Det har vært fokus på

sykefraværsoppfølging også i 2014. Nytt elektronisk verktøy for

sykefraværsoppfølging er innført. Opplæring av ledere er gjennomført

høsten 2014. Hensikten med systemet er å gi varsler til leder på gitte

oppfølgingstidspunkt, gi faglig veiledning, sikre systematikk og forenkle

oppfølgingsarbeidet. Systemet varsler også i forhold til ansatte som skal

følges opp forebyggende for å forhindre sykefravær

Dialogplassen og den tette kontakten enhetsledere og fagledere står for, er

en viktig del av oppfølgingsarbeidet. Hensikten med Dialogplassen er at vi

så tidlig som mulig kan sette i verk tiltak for å forhindre sykemelding, og få

den sykemeldte tilbake i jobb eller over i andre tiltak. Dialogplassen er blitt

en viktig del av det bedriftsinterne attføringsarbeidet i kommunen, og bidrar

til raskere avklaringer og færre medarbeidere som går over på

arbeidsavklaringspenger etter endt sykepengeår. Dette betyr at folk

raskere er tilbake i jobb. Dialogplassen behandler også saker før

sykemelding som en del av det forebyggende arbeidet. Totalt er det

behandlet 93 saker. Intern omplassering av medarbeidere på bakgrunn av

helseutfordringer til nytt ordinært arbeid er 3, mot 6 året før. Det har blitt

færre omplasseringer internt i kommunen. De feste sakene greier vi å løse

på arbeidsplassen ved hjelp av tilrettelegging, kombinert med NAV-tiltak

og tett oppfølging av leder.

Det pågår jevnlig arbeid på de ulike arbeidsplasser for å redusere

sykefraværet. Det har vært gjennomført flere risikovurderinger og

kartlegging av arbeidsmiljø for å iverksette målrettede tiltak.


Sammenligning med andre kommuner

Kommunens fravær sammenlignes her med andre kommuner. Det finnes

ikke en presis statistikk kommuner i mellom, fordi det er ulikt hva som

registreres. I Grimstad har vi over flere år arbeidet for riktigst mulig

registrering av absolutt alt fravær. Dette betyr at vi kan ligge noe høyere i

prosent enn kommuner som ikke har utviklet den samme systematikken.

For perspektivets skyld følger en figur med sykefraværstall fra større

kommuner nær oss, som likevel ikke er direkte sammenlignbare, og et

tilfeldig utvalg av kommuner fra kommunegruppe 13 som er mer

sammenlignbare. Tallene er ikke våre egne, men er hentet fra KS. (For

enkelte målepunkt mangler data for enkelte kommuner, dataverdier er da

estimert i figuren.)

Det er svært interessant at kun Mandal, en kommune på cirka 2/3 av

Grimstads størrelse, har lavere sykefravær. Ellers ser vi at kommunene i

kommunegruppe 13 ligger mellom 2 og 5 prosent over Grimstad i

sykefravær.

Ved innføring av verktøyet «iTet» personaloppfølging i 2014 har

kommunen sørget for et mer robust oppfølgingsregime. Gjennom dette

verktøyet kreves det at lederne er så tett på som de skal være. Det følger

ikke merarbeid med dette verktøyet – dersom lederne har gjort det de skal

tidligere. Når konjunkturene endrer seg, vil verktøyet bidra til å holde fokus

på oppfølging av medarbeidere, og dermed redusere påvirkningen på

sykefraværet.

Det er gledelig at hele 20 enheter og ansvarsområder har et

sykefraværstall på under det nasjonale måltallet på 5,6 prosent. Det er kun

7 enheter med sykefravær på over 10 prosent, og det er til sammen 17

enheter som er med på å trekke gjennomsnittet over 7,8 prosent. 25

enheter har redusert sitt fravær i løpet av 2014, og kun 7 enheter økte

sykefraværet med over 3 prosent mens 10 hadde en lavere økning.

Det er en del sammenfall av virksomheter med høyt og stigende fravær.

Det er kun to enheter med høyt fravær som har fått til en reduksjon, og det

er avdeling Grom på Frivolltun og Langemyr skole. Videre for de større

enhetene har hjemmetjenesten et redusert fravær på omtrent 9 prosent.

Både Feviktun og boveiledertjenesten har et meget høyt og stigende

fravær, og det samme gjelder Berge gård. Frivolltun, utenom Grom, har et

imponerende lavt og synkende sykefravær på kun 4,9 prosent. For de

mindre enhetene har både Grimstad barnehage og Eide skole et høyt og

stigende fravær. En skal være forsiktig med å anvende sykefraværstall

som harde måltall på små virksomheter med færre enn 50 medarbeidere,

fordi et sykdomstilfelle vil gjøre stort utslag på prosenten. Det synes å

være riktig og viktig at kommunens ledelse fra rådmann, via

kommunalsjefer og til enhetsledere, har et fokus på oppfølging og tidlig

intervensjon og tilrettelegging. Dette er muliggjort gjennom verktøyet for

personaloppfølging.


Kostnader ved sykefravær

Sykefravær er en kostnad for kommunen. Nøyaktig hva sykefravær koster

finnes det mange beregningsmåter for, og det er mange forutsetninger

som påvirker resultatet. Vi har valgt å vise beregning ved hjelp av modellen

til KS. Det er lagt inn tall relativt til sykefraværet i 2013 på 8,0 prosent og

2014 med 7,8 prosent.

Modellen beregner det samfunnsøkonomiske tapet ved at arbeid ikke blir

utført. Den tar utgangspunkt i at verdien av et dagsverk er lik summen

arbeidsgiver er villig til å betale for dagsverket. Et dagsverk er da verdt alt

arbeidsgiver betaler, det vil si lønn, tillegg, feriepenger, pensjon og

arbeidsgiveravgift. Det antas at arbeidet ikke blir utført ved fravær, og

modellen regner ut verdien av dagsverkene som ikke blir utført. Tallene

som framkommer er altså verdien av produksjonstapet, og er et reelt tap.

Det er ikke et tall som framkommer i kommunens regnskap.

Vi ser at det er kostnadsbesparelser å hente ved en reduksjon av spesielt

korttidsfraværet. Igangsetting av Itet Personaloppfølging, med varsler og

systematikk på all sykefraværsoppfølging, er blant annet et tiltak for

reduksjon av fravær.

Regnestykkene i modellene viser at med en reduksjon i sykefraværet på

0,2 prosent har kommunen spart 500 000 kroner.

Årlige kostnader av sykefravær (overslag) KS beregningsmodell

Kommunenummer/-navn 0904 Årsverk: 1240

Sektor Alle Totale kostnader

Pensjonspremie(ekskl.AFP) 21,0 %

Arbeidsgiveravgift 12,6 %

Sykefravær i alt i % 7,80 %

Sykefravær i alt i kr. (arbeidsgiver og staten) 58,4 mill. kr.

Kostnader for arbeidsgiver 22,6 mill. kr. 14,1 mill. kr. 8,5 mill. kr.

Kostnader for staten 35,8 mill. kr. 35,8 mill. kr.

Sykefravær i arbeidsgiverperioden 1,88 %

14,1 mill. kr.

Sykefravær utover arbeidsgiverperioden 5,92 %

8,5 mill. kr. 35,8 mill. kr.

Kostnader som ikke blir refundert:

-pensjonskostnader

-arbeidsgivertavgift av feriepenger

og pensjon

-sykepenger utover 6g

-feriepenger av lønn utover 6g

-feriepengeavsetning av lønn inntil 6G

utover 48 sykefraværsdager

Opplysningene baserer seg på data fra PAI-registeret (lønns-og pers.data)

Grimstad kommune

Kostnader

Kostnader

Sykefravær i

prosent innenfor og

utenfor

arbeidsgiver-

perioden

Kostnadene gir et anslag på de økonomiske kostnadene av sykefravær -

men er ikke nøyaktig.

Modellen tar ikke hensyn til grupper med egne refusjonsregler under

Folketryglovens §8-20, at staten bare betaler feriepenger for 48 fraværsdager

og at ansatte over 60 år og ansatte med over 6G i inntekt kan ha en annen

sykefraværsprosent enn gjennomsnittet.

Kostnader for

staten

pr. år i millioner

kroner.

i

arbeidsgiverp

erioden.

utenfor

arbeidsgiver

perioden

Kostnader for arbeidsgiver

Årlige kostnader av sykefravær (overslag) KS beregningsmodell

Kommunenummer/-navn 0904 Årsverk: 1240

Sektor Alle Totale kostnader

Pensjonspremie(ekskl.AFP) 21,0 %

Arbeidsgiveravgift 12,6 %

Sykefravær i alt i % 8,00 %

Sykefravær i alt i kr. (arbeidsgiver og staten) 59,9 mill. kr.

Kostnader for arbeidsgiver 23,1 mill. kr. 14,4 mill. kr. 8,7 mill. kr.

Kostnader for staten 36,7 mill. kr. 36,7 mill. kr.

Sykefravær i arbeidsgiverperioden 1,93 %

14,4 mill. kr.

Sykefravær utover arbeidsgiverperioden 6,07 %

8,7 mill. kr. 36,7 mill. kr.

Kostnader som ikke blir refundert:

-pensjonskostnader

-arbeidsgivertavgift av feriepenger

og pensjon

-sykepenger utover 6g

-feriepenger av lønn utover 6g

-feriepengeavsetning av lønn inntil 6G

utover 48 sykefraværsdager

Opplysningene baserer seg på data fra PAI-registeret (lønns-og pers.data)

Grimstad kommune

Kostnader

Kostnader

Sykefravær i

prosent innenfor og

utenfor

arbeidsgiver-

perioden

Kostnadene gir et anslag på de økonomiske kostnadene av sykefravær -

men er ikke nøyaktig.

Modellen tar ikke hensyn til grupper med egne refusjonsregler under

Folketryglovens §8-20, at staten bare betaler feriepenger for 48 fraværsdager

og at ansatte over 60 år og ansatte med over 6G i inntekt kan ha en annen

sykefraværsprosent enn gjennomsnittet.

Kostnader for

staten

pr. år i millioner

kroner.

i

arbeidsgiverp

erioden.

utenfor

arbeidsgiver

perioden

Kostnader for arbeidsgiver


Det vil være feil å forskuttere store innsparinger knyttet til sykefravær de

kommende år. Det er riktigere å se på fraværet som rimelig stabilt, og at

ressurser som medgår til personaloppfølging og utøvelse av ledelse er en

lav alternativ kostnad til et langt høyere sykefravær. Følgelig vil det å

senke kravene til oppfølging av medarbeidere kunne føre til langt høyere

kostnader for kommunen. Det er kostnadsbesparelser å hente ved en

reduksjon av spesielt korttidsfraværet. Igangsetting av verktøy for

sykefraværsoppfølging, med varsler og systematikk på all

sykefraværsoppfølging, er blant annet et tiltak for reduksjon av fravær.

Kjønns- og alderssammensetning

Det er svært stabile tall på både fordeling mellom kjønns- og

alderssammensetningen for kommunens medarbeidere. Dette gir seg

utslag i at vi øker i lønnsutgifter på grunn av ansiennitet og opprykk i

minstelønnstabellen.

HMS Godt og systematisk HMS-arbeid er et viktig forebyggende tiltak. AMU

fungerer godt og er revitalisert over de siste årene, og en fullstendig HMS-

rapport er behandlet der. Det er 40 ulike verneområder i kommunen, og et

aktivt hovedverneombud som arbeider meget godt. Vernerunder er

gjennomført i alle enheter i løpet av året.

Det har vært gjennomført grunnopplæring i HMS-arbeid (”40-timers kurs”)

for ledere og verneombud, i tillegg til temakurs innen HMS og arbeidsmiljø.

Det er meldt om 27 yrkesskader/-sykdom i løpet av 2014, hvorav 9 saker

er sendt til NAV. Heldigvis er det ingen alvorlige ulykker. Samtidig er det

meldt inn mange uønskede hendelser i kommunens HMS-kvalitetssystem,

og det er bra fordi vi da får mulighet til å iverksette korrigerende tiltak. Det

er flest meldinger om vold og/eller trakassering, med hele 941 hendelser.

De aller fleste av disse gjelder forhold våre medarbeidere er utsatt for fra

våre brukere. Dette viser også betydningen av kommunens betydelige

satsning på håndtering av utfordrende atferd (HUA). Meldingene omfatter

alt fra spytting og munnbruk mot medarbeidere, til skremmende

opplevelser. Helse- og omsorgssektoren, spesielt boveiledertjenesten, har

flest hendelser, selv om de også forekommer i de andre sektorene. Alle

rapporterte uønskede hendelser blir fulgt opp med tiltak på egen

arbeidsplass. Ledere og medarbeidere har blitt fulgt opp, og

vernetjenesten har vært involvert. Det er blitt gitt opplæring, veiledning og

oppfølging av bedriftshelsetjenesten og andre i forhold til utfordringene

medarbeiderne står overfor.


Status for de store investeringsprosjektene

Landviktun 16 Byggearbeidene på Landviktun 16 ble avsluttet høsten 2013, og bygget ble

deretter overlevert og tatt i bruk. En mindre reklamasjonssak pågikk våren

2014. I desember 2014 ble prosjektet Landviktun 16 avsluttet med et

byggeregnskap på kr. 32 572 340,- inkl. mva. Dette er et mindreforbruk på

kr. 1 327 660,- inkl. mva i forhold til budsjett.

Fevik skole

Nyttår 2014 kunne Fevik skole flytte inn i nye lokaler etter en periode i

midlertidige lokaler. Byggearbeidene ble avsluttet før jul 2013, og dette er

det største investeringsløftet som er tatt i Grimstad kommune. Prosjektet

ble sluttført til riktig tid og innenfor vedtatt kostnadsramme.

11. mars 2014 ble den nye skolen utsatt for betydelig vannskade, etter at

42 000 liter vann rant ut fra en brannslange som løsnet i 3. etasje.

Forsikringssaken kom på om lag 10 millioner kroner.

Sluttrapport for prosjektet ble fremlagt for kommunestyret i februar 2015.

Prosjektet ble avsluttet med et byggeregnskap på kr. 220 129 343,- inkl.

mva. Dette er et mindreforbruk på kr. 609 257,- inkl. mva i forhold til

budsjett.

Parkering i fjell Kommunestyret vedtok i møte 27. august 2012 at parkeringshuset i

Vardeheia skal bygges ut og driftes i kommunal regi.

Anbudskonkurransen ble utlyst våren 2013. Entreprenør ble valgt i oktober

2013, og arbeidene i Vardeheia startet opp i februar 2014. Prosjektet

følger økonomi- og framdriftsplan, og skal etter denne planen være fullført

sommeren 2015.

Nytt bibliotek I februar 2014 gjorde kommunestyret vedtak om kjøp av post/politigården,

Storgata 3. I møte den 1. september 2014 vedtok kommunestyret

totalrammen til nytt bibliotek på 75 millioner kroner. Arbeidet med

konkurransegrunnlag ble gjennomført høsten 2014, og utlysning av

totalentreprise på prosjektet ble utsendt i november 2014. Fristen for

anbud går ut i mars 2015.

Kommunestyret gjorde i sak 112/12 og senere i sak 23/14 vedtak med

sikte på at nytt bibliotek skulle være på plass til Grimstads 200 årsjubileum

i 2016. Ved utgangen av 2014 ble kommunestyret orientert om at en slik

fremdrift ikke lenger ville være oppnåelig.

Dømmesmoen – ombygging Vedtaket om kjøp av Dømmesmoen i budsjett 2012 innebar et

ombyggingsprosjekt for å tilpasse lokaler til kommunal bruk. Ombyggingen

ble vedtatt i budsjettet for 2013, med en ramme på 7,5 mill kroner.


Prosjektet ble i hovedsak ferdigstilt i henhold til fremdriftsplanen, og bygget

er tatt i bruk. Prosjektet hadde en budsjettramme på kr 7,5 mill. Endelig

sluttrapport utarbeides innen 1. tertialrapport 2015.

Ibsenhuset - rehabilitering

Det ble avdekket store råteskader i bærende konstruksjoner i bygget, og

etter befaring ble det anbefalt å utføre en antikvarisk rehabilitering.

Investeringen ble vedtatt i budsjettet for 2014. Det ble også budsjettert

med et forventet tilskudd fra staten til dette prosjektet. Formannskapet ba i

sak PS 15/14 om at arbeidet ble påbegynt innenfor netto ramme etter

tilskudd. Etter dette ble arbeidende igangsatt. I rådmannens forslag til

budsjett ble det orientert om at det har blitt søkt om midler gjennom Norsk

Kulturminnefond. Søknaden ble ikke innvilget, og kommunen må dermed

stå for finansieringen av prosjektet. Arbeidene startet i november 2014.

Ibsenhuset vil på grunn av rehabiliteringsarbeidene holdes stengt i

sommersesongen 2015.

Kvalifiseringstjenesten – innvendig ombygging, ny

løfteplattform og offentlige pålegg

Innvending ombygging ble ferdigstilt sommeren 2014. Noen brannpålegg

gjenstår, og prosjektet blir endelig ferdigstilt innen våren 2015. På grunn av

manglende midler i prosjektet, er utbedring av ventilasjonsanlegget utsatt,

og tas som eget investeringsprosjekt.

Langemyr skole – basseng Kontrakt for riving av eksisterende basseng er inngått. Skisser av nytt

bassenganlegg er godkjent i AMU. Prosjektet er under planlegging for

anbudsutslysning.

Boliger til bostedsløse

Anbudskonkurransen er avgjort og det er valgt leverandør.

Kommunestyret vedtok i møte 01.09.2014 (PS 14/136) at fire nye boliger

plasseres på kommunal grunn ved rådhuset. Den tiltenkte plasseringen

måtte endres i KS møte 08.12.2014, men en arbeider fortsatt for en

løsning på kommunal grunn i nærheten av rådhuset. Fremdriften på

prosjektet går så raskt som mulig, samtidig som en tar hensyn til lovens

krav i forbindelse med søknadsprosesser osv.

Alternativ energi, Levermyr

Kommunestyret vedtok i møte 31.03.2014 at det skal brukes flis til

oppvarming av kunstgressbanen, Grimstad skole og Jappa skole.

Kostnadsrammen for prosjektet ble i budsjettet for 2014 redusert med kr.

1,5 mill. Lokalisering for flisfyringsanlegget er valgt, og frist for

anbudskonkurransen er satt til 1. april 2015. Prosjektet skal etter

framdriftsplanen være gjennomført i 2015.

Grunnvarmeanlegg, Landvik Som det ble meldt i rådmannens budsjettforslag for 2015, har

grunnvarmeanlegget på Landvik blitt skjøvet noe ut i tid.

Prøveboring/prøvepumping vil bli gjennomført våren 2015. Dette vil kunne

gi viktige svar både på kapasitet på et framtidig anlegg og kostnader ved

etablering. Rammen for prosjektet er i budsjettet satt til kr. 7 mill.

Grimstad kulturhus, lydanlegg og stoler Nytt lydanlegg var ferdig installert før kortfilmfestivalen. Oppgradering av

Catilina inkludert nye stoler er gjennomført i henhold til fremdrift. Det er

dukket opp noen overskridelser i prosjektet grunnet LED-belysning,

belysning på trappeneser, lerret og høytaleroppheng. Prosjektet har

mottatt 2 millioner kroner i spillemidler fra fylket.


Status IKT og mobildekning

IKT-strategisk plan for perioden 2014-17 ble vedtatt i kommunestyret i

desember 2013. Selve planen ligger tilgjengelig i kommunens

internettportal1. Denne statusrapporten tar utgangspunkt i mål definert i

IKT-planen. Planen er delt inn i følgende hovedelementer:

1. Tjenester til innbyggere og næringsliv 2. Intern effektivisering 3. Kvalitetsutvikling

Status gjelder for desember 2014. Tiltak som medfører kostnader er

innarbeidet i budsjettplan for kommende periode.

Tjenester til innbyggere og næringsliv

MÅL: Grimstad kommune skal utvide og forbedre det digitale

tjenestetilbudet. Innbyggere og næringsliv skal få tilgang til kvalitetssikret

informasjon gjennom et bedre og raskere møte med kommunen.

1 IKT-strategisk plan, se: http://www.grimstad.kommune.no/Nyheter/IKT-strategi-for-Grimstad-kommune-2014-2017/

Tiltak: Det digitale tjenestetilbudet skal utvikles videre gjennom

fellesprosjekt innenfor IKT Agder-samarbeidet.

Status: Det arbeides med nye løsninger for e-dialog og automatiske

svartjenester. Som en del av dette arbeidet planlegges det innkjøp av

ny publiseringsløsning i 2015.

Tiltak: Prosjektet ”Mine eiendommer” skal gi en hensiktsmessig og

samlet oversikt over planer, kart, gebyrgrunnlag og saksbehandling

knyttet til egne eiendommer.

Status: ”Mine eiendommer” ble videreutviklet i 2014, og det

planlegges lansering av ny versjon med utvidet funksjonalitet våren

2015.

Tiltak: Det skal gis innsyn i fulltekstdokumenter i kommunes

postjournal via internett (per 2013 er det kun tilgang til emne/tittel på

sakene).

http://www.grimstad.kommune.no/Nyheter/IKT-strategi-for-Grimstad-kommune-2014-2017/

http://www.grimstad.kommune.no/Nyheter/IKT-strategi-for-Grimstad-kommune-2014-2017/


Status: Før dette kan settes i drift må det etableres bedre sikkerhet

rundt sensitive dokumenter, f.eks. elevinformasjon. Deler av dette

kom på plass høsten 2014. Det arbeides videre med en løsning for

dette i 2015.

Tiltak: Videreføre arbeidet med forbedring av innhold og sideoppsett

på kommunens internettsider.

Status: Det pågår et kontinuerlig arbeid med dette.

MÅL: Det skal være en brukervennlig og sikker pålogging til kommunes

IKT-løsninger for innbyggere og næringsliv.

Tiltak: Elektroniske nett-tjenester kobles til nasjonal standard for

innlogging, som MinID, bankID eller tilsvarende (ID-porten).

Status: MinID er i bruk for enkelte tjenester i Grimstad kommunes

webportal, eks. "Mine eiendommer".

MÅL: 25 % av alle byggesaker skal håndteres via automatisert

saksbehandling.

Tiltak: Utvikle kommunens fagsystemer for automatisert

saksbehandling.

Status: Dette er i planleggingsfasen.

MÅL: En elektronisk kommunikasjonsform skal være førstevalget for

innbyggere og næringsliv i Grimstad kommune.

Tiltak: Innføre flere elektroniske skjema og søknadsløsninger.

Status: Det pågår et kontinuerlig arbeid med dette.

Tiltak: Utvikle og forbedre kommunens innbyggerportal på internett.

Status: Det pågår et kontinuering arbeid med dette.

Sentraladministrasjonen ved kommunikasjons- og

digitaliseringsavdelingen har overordnet redaktøransvar for

webportalen. Den enkelte enhet har ansvar for innhold på websider

knyttet til enheten.

Tiltak: legge til rette for bruk av digital postkasse for innbyggere, etter

modell av f.eks. ”svar-ut”-prosjektet.

Status: ”Svar-UT”2 ble i desember 2014 tatt i bruk i test. Svar-UT-

løsningen leveres av KS og har følgende prinsipp: innbygger/bedrift

mottar SMS fra Altinn3 om at det er kommet et brev fra kommunen.

Man må så logge inn på Altinn.no for å lese meldingen/brevet. Er ikke

meldingen åpnet i Altinn innen en gitt tid, vil det automatisk bli sendt

ut et brev i papirformat til mottakeren. Det arbeides videre med

innføring av denne løsningen i 2015.

2 Hva er Svar-Ut: http://www.ks.no/tema/Innovasjon-og-forskning1/KS-IKT-forum/KommIT/KS-KommIT-legger-til-rette-for-digital-post-gjennom-SvarUt/ 3 Altinn: https://www.altinn.no/no/

http://www.ks.no/tema/Innovasjon-og-forskning1/KS-IKT-forum/KommIT/KS-KommIT-legger-til-rette-for-digital-post-gjennom-SvarUt/



https://www.altinn.no/no/


Tiltak: E-faktura fra Grimstad kommune skal etableres som standard

løsning. Det skal være mulig å få faktura i papir for de som ønsker

det.

Status: Følgende løsning ble innført i 2014: kunden mottar i første

omgang en papirfaktura. På denne gis det tilbud om e-faktura. De

fleste betaler faktura selv i nettbanken, og vil da få nytt tilbud om e-

faktura-avtale og avtalegiro. Kunden bestemmer altså selv hva slags

løsning som skal benyttes. Velges e-faktura faller løsning for

papirbasert utsending bort. Velger man avtalegiro uten e-faktura blir

det sendt et varsel i papir, men selve betalingen går automatisk. Dette

var standard for banktjenester per 2014. Det arbeides videre med

mulige løsninger fra 2015.

Intern effektivisering

MÅL: Antall telefonhenvendelser til kommunen skal reduseres med 25 %,

og antall oppmøtehenvendelser til kommunens sentralbord skal reduseres

med 25 %.

Tiltak: Videreutvikle og utvide innhold og tilbud i innbyggerportalen på

internett. Legge til rette for elektronisk kommunikasjon med

innbyggere. Proaktiv informasjon om kommunens web-baserte tilbud

til innbyggere.

Status: Det arbeides konkret med e-kommunikasjon i plansaker og

saker knyttet til plan- og bygningsloven, som står for en stor del av

kommunens henvendelser. Det legges opp til bruk av epost og «Svar-

UT», se tiltak over.

MÅL: Kostnader til reise og opphold skal reduseres med 25 %.

Tiltak: Innføre IKT-baserte løsninger for videokonferanse og

samhandling/dokumentdeling.

Status: Løsning for videokonferanse og samhandling ble innført

2014.

Tiltak: Utvide bruk av e-læringsløsninger.

Status: Det planlegges utskifting/oppgradering av flere større

fagsystem i perioden fra 2015. Ved innføring av disse vil e-læring

være et sentralt element.

MÅL: Kostnader til utskrift/trykk/kopiering skal reduseres med 50 %.

Tiltak: Behovsvurdering av maskinvare for utskrift og kopiering.

Utarbeide en plan for reduksjon av antall print/kopi-maskiner.

Status: Gjennomført for Rådhuset 2014. Kostnadsreduksjon blir i

hovedsak hentet ut i form av redusert antall utskrifter/kopier og

omlegging av rutiner.

Tiltak: Plan for redusert papirforbruk. Dette skal sees i sammenheng

med kommunens arbeid med miljøfyrtårnsertifisering.

Status: Tiltaket følges opp som del punktet over.


MÅL: Grimstad kommune skal synliggjøres som en innovativ kommune.

Grimstad kommune skal ta initiativ til å etablere en lokal arena som legger

til rette for innovasjon.

Tiltak: Innovasjonsdagen videreutvikles internt i organisasjonen.

Status: Fokus på innovasjon og nyutvikling er sentralt i arbeidet både

internt og innenfor IKT Agder-samarbeidet.

Tiltak: Grimstad kommune arrangerer IKT-innovasjonsdag på

regionalt nivå (Agder).

Status: Planlegges 2015.

Tiltak: Utvide samarbeidet med Universitetet i Agder (UiA), IKT

Agder, Østre Agder og det lokale IKT-fagmiljøet i næringslivet med

tanke på nytenking og innovasjon.

Status: Det samarbeides med UiA i forhold til studentoppgaver.

MÅL: Elever ved skolene i Grimstad utvikler gode kunnskaper, ferdigheter

og holdninger til bruk av digitale verktøy.

Delmål: Skolene i Grimstad har en felles strategi for utvikling av

elevenes digitale ferdigheter.

Status: Plan og verktøy for arbeidet med digitale ferdigheter i skolen

ble anskaffet og tilpasset høsten 2014. Se løsningen her:

http://agder.iktplan.no

Delmål: Skolene har utstyr, programvare og infrastruktur som legger

til rette for god pedagogisk bruk av digitale verktøy.

Status: Arbeid med anskaffelse av nytt fagsystem for skolens

administrasjon startet opp i 2014, dette videreføres i 2015. Det

foreligger en egen plan for utskifting og oppgradering av elev- og

lærer-PC’er. Det ble i 2014 gjennomført en oppgradering av løsninger

for trådløst nettverk på skolene. Driftssituasjonen er stabil, og det er

lite feilmeldinger. Det er ekstra beredskap mht. IKT-løsninger i

forbindelse med heldagsprøver og eksamen.

Delmål: Skoleansatte er trygge og kompetente brukere av digitale

verktøy, pedagogisk programvare og IKT-baserte skolesystemer.

Status: Det har også i 2014 vært avholdt samlinger og workshops for

ulike roller ved skolene (IKT-koordinatorer, superbrukere i It’s

Learning, skolesekretærer), for bruk av It’s Learning,

skoleadminstrativt system og Feide (nasjonal løsning for innlogging

på skolenes ressurser).

MÅL: IKT skal legge til rette for automatisering og effektivisering av

arbeidsrutiner.

Tiltak: Ved innføring av nye IKT-løsninger skal det benyttes modeller

som tydelig beskriver arbeidsflyt og ansvarsfordeling, såkalt

prosessmodellering.

Status: Dette er standard for alle fellesprosjekt innenfor IKT Agder-

samarbeidet.

http://agder.iktplan.no/


Tiltak: Vurdere fellesløsninger innenfor IKT Agder-samarbeidet.

Kommunene er etter en lengre prosess nå relativt sett like på IKT-

faglig løsning på større fagsystem, og samarbeidet på flere

fagområder kan utvides med tanke på å hente ut gevinster i forhold til

drift og arbeidsrutiner.

Status: Et §27-samarbeid med Arendal kommune på funksjoner

innenfor sak/arkiv, regnskap og lønn ble utredet i 2014. Samarbeidet,

kalt Agder kommunale støttetjenester (AKST), gikk i drift januar 2015,

og er lokalisert i Terje Løvåsvei 1 i Grimstad.

MÅL: Grimstad kommune skal ha kostnadseffektive, stabile og

funksjonelle driftsløsninger for IKT

Tiltak: Det skal gjennomføres markedsvurdering av kostnader knyttet

til IKT Agders leveranser (”benchmark”).

Status: Det ble gjennomført IKT-benchmark i 2013, ref. egen sak4 til

kommunestyret.

Ny benchmark vil bli gjennomført i løpet av planperioden 2014-17.

Tiltak: Grimstad kommunes driftskostnad per IKT-enhet (dvs. PC,

IKT-brukertilgang eller andre enheter som dette beregnes ut fra) skal

reduseres årlig med 3 %.

Status: IKT Agders stykkpris på drift per PC/enhet har gått ned

tilsvarende målsetningen. Totale IKT-driftskostnader er ikke redusert

4 IKT-benchmark 2013; se tredje kvartalsrapport 2013, side 23: http://www.grimstad.kommune.no/Documents/%C3%98konomi/Kvartalsrapporter/2013/3%20kvartal%202013.pdf

tilsvarende. Dette har bl.a. med at antall driftsenheter (dvs. PC-er,

antall brukere totalt sett, og antall brukere per fagsystem) har økt. En

nærmere utredning rundt kostnadsnivå er naturlig å ta som del av en

ny «benchmark», se tiltak over.

Tiltak: Vurdere bruk av skytjenester i samarbeid med IKT Agder og

IKT Agders eiere.

Status: Generelt benyttes det skytjenester i liten grad i dagens

driftskonsept. En tjeneste for datalagring i skyen benyttes i skolene

(It’s learning)5. Løsningen gjør at elever kan få tilgang til løsningen via

internett, og også foreldre kan logge seg på It’s learning hjemmefra.

Fra 2015 er det aktuelt å vurdere bruk av skytjenester for kontorstøtte

(f.eks. Office 365)6. Dette må sees i sammenheng med vedtak i

kommunestyret desember 2014 på en utredning av mulig bruk av

annen programvare enn Microsoft. Dette blir besvart som egen sak i

løpet av 2015.

I løpet av 2015 vil det bli arbeidet med kravspesifikasjoner for

oppgradering og evt. utskifting av flere større fagsystem: sak- og

arkivløsninger, lønn/økonomi (ERP)7 og portal. Leverandører vil bli

forespurt om skybaserte løsninger for dette.

Tiltak: Innen utgangen av 2014 skal det foreligge en vurdering av

tekniske og økonomiske utfordringer knyttet til at det på alle enheter i

kommunen skal være mulig for besøkende, ansatte og brukere å

5 It’s learing, for nærmere info se: http://www.itslearning.no/ 6 Nærmere info: http://en.wikipedia.org/wiki/Office365 7 Definisjon se http://no.wikipedia.org/wiki/ERP

http://www.grimstad.kommune.no/Documents/%C3%98konomi/Kvartalsrapporter/2013/3%20kvartal%202013.pdf

http://www.grimstad.kommune.no/Documents/%C3%98konomi/Kvartalsrapporter/2013/3%20kvartal%202013.pdf

http://www.itslearning.no/

http://en.wikipedia.org/wiki/Office365

http://no.wikipedia.org/wiki/ERP


koble seg på kommunens åpne nett med eget utstyr (BYOD)8. For

skole skal det også utredes om ansatte og elever kan bruke løsningen

til å logge på sin brukerkonto og få tilgang til sine ressurser med eget

utstyr når de er på skolen.

Status:

Trådløst gjestenett er tilgjengelig på i hovedsak alle kommunale

enheter og bygg. Flere enheter har full dekning med hensyn til

gjestenett (rådhuset, Feviktun, og de fleste skolene). På gjestenettet

får man kun tilgang til internett. Skal ansatte logge på kommunens

fagsystemer må man enten logge på ansattnettet, eller gå via en egen

sikker pålogging som krever lisens og programvare. Ansattnett er av

sikkerhetsgrunnet ikke åpnet for privat utstyr.

Elever og ansatte på skolene: Alle skoler har trådløse nett for ansatte,

elever og gjester. Gjestenettet for skolene er i dag først og fremst

tiltenkt utstyr som ikke kan få tilgang i ordinært elev- eller ansattnett:

Nettbrett, private hjelpemiddelpc-er, pc-er tilhørende studenter i

praksis, samt gjester som trenger tilgang til nett i forbindelse med leie

av lokaler på ettermiddags-/kveldstid. Elever skal etter lovverket ha

dekket skolemateriell og utgifter til undervisning av skoleeier, og det

er derfor i dag svært få private hjelpemiddelpc-er i bruk. Med dagens

driftsløsning knytter det seg også en del både tekniske og

pedagogiske utfordringer til utstrakt bruk av private elevpc-er på

skolene, blant annet er det ikke mulig å styre Internett-tilgangen på

disse under prøver m.v. slik en kan med ordinære elevpc-er, og det er

ikke all skoleprogramvare som er lisensiert til bruk på private pc-er.

Skolene har ut fra pedagogiske hensyn valgt ulike tilnærminger til

elevers bruk av mobiltelefoner på skolen. De trådløse nettene på

skolene ble kraftig oppgradert og utvidet for et par år siden, men de er

8 BYOD = Bring your own device, altså: ta med ditt eget utstyr. Prinsippet for BYOD er at det må være mulig å koble seg på et trådløst nett og få tilgang til de nødvendige ressursene, normalt via internett.

fortsatt ikke dimensjonert for en utstrakt bruk av privat utstyr i tillegg til

skolens pc-er. Det vil derfor også være et kostnadsspørsmål om en

skal gi fri tilgang til trådløst gjestenett på skolene for både private pc-

er, nettbrett og mobiltelefoner.

Alle lærere har bærbar pc gjennom kommunen. En nærmere

utredning om bruk av privat pc for lærere i kommunens åpne nett

anses derfor ikke som nødvendig. Ansatte kan logge inn på

kommunens nett hjemmefra, men dette krever en egen lisens, som

ikke er standard. Alle lærere har epost-tilgang hjemmefra (Microsoft

webmail).

Brukerkonto: Både elever og ansatte kan logge inn på nettbaserte

læringsressurser kommunens epost med privat utstyr hjemme og

utenfor kommunens nett. De får i dag ikke tilgang til

hjemmeområder/fellesområder på server hos IKT Agder uten å bruke

kommunens utstyr i kommunens nett.

Dagens driftsløsning i elevnettet er under utredning, og det vil i løpet

av 2015 bli utredet muligheter for fremtidige løsninger innenfor IKT

Agder-samarbeidet. Dette vil kunne gi nye muligheter for pålogging og

tilganger, både i kommunens nett, og hjemmefra.

Intern effektivisering MÅL: Ledelsen skal ha IKT-verktøy som leverer tydelige styringsdata på

økonomi, kvalitet, produktivitet og måloppnåelse. Dette skal bidra til gode

planleggings- og beslutningsprosesser.

Tiltak: innføre IKT-løsninger som gir ledere god oversikt og

styringsmulighet. Grunnlagsdata skal hentes ut fra ulike fagsystem og

presenteres helhetlig på en overordnet og oversiktlig måte.


Status: Det ble i 2014 påbegynt evaluering av dagens fagsystem for

økonomi, lønn og HR (personal). Det arbeides videre med dette i

2015. Det kan være aktuelt å videreføre dagens system (Agresso) og

eventuelt oppgradere dette til en nyere versjon, eller å bytte system.

Dette blir en kost-nytte-vurdering.

MÅL: Kommunen skal videreutvikle tilgjengelighet på medisinsk

dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten.

Tiltak: Videreføre meldingsutvekslingsprosjektet i samarbeid med

Østre Agder og SSHF.

Status: Det ble i 2014 tatt i bruk elektroniske meldinger som standard

mellom kommunens omsorgstjeneste og legekontorer/sykehus. Det

arbeides videre med en løsning for andre kommunale avdelinger i

2015.

Løsning med håndholdt dataenhet (mobiltelefon) for ansatte i

omsorgstjenester gikk fra prosjekt til drift i 2014. Løsningen fungerer

godt og vil bli videreutviklet. Det planlegges flere nye IKT-

innovasjonsprosjekt innenfor helse- og omsorgssektoren i 2015 i

samarbeid med UiA, SSHF og Østre Agder.

MÅL: Ansatte i Grimstad kommune skal besitte god IKT-kompetanse

Tiltak: Det skal utarbeides en plan for kurs i viktige fagsystem.

Status: På bakgrunn av utarbeidet plan ble det gjennomført kurs i

basis IKT-ferdigheter i 2014; Word, PowerPoint, Excel. Innenfor helse

og omsorg gjennomføres det jevnlig kurs for ansatte i fagsystemet

(Gerica).

Tiltak: IKT-kompetanse hos nytilsatte skal kartlegges, og det skal

tilbys en tilpasset opplæring i de fagsystem kommunens benytter.

Status: Ved tilsettinger er IKT-kompetanse et sentralt element som

blir vurdert. Det gjennomføres opplæring i fagsystem for nye tilsatte.

Tiltak: Etablere kursrom for IKT på Dømmesmoen.

Status: Etablert og tatt i bruk 2014.

Tiltak: E-læringskurs skal benyttes for ansatte.

Status: Dette ble i noen grad tatt i bruk i 2014.

Tiltak: Bevisstgjøring i forhold til informasjonssikkerhet, årlig

informasjonskampanje.

Status: Informasjon knyttet til informasjonssikkerhet distribueres

jevnlig på e-post og i ansatteportalen. Informasjon blir også gitt på

enhetsledermøter.

MÅL: Innbyggere og næringsliv skal ha tillit til at Grimstad kommune

behandler informasjon på en sikker og korrekt måte.

Tiltak: Kurs i informasjonssikkerhet for ansatte.

Tiltak: Informasjon på ansatteportalen om sikkerhet.

Tiltak: Risiko- og sårbarhetsanalyser årlig av sentrale fagsystem


Tiltak: Innføre sertifiseringsordninger i IKT-opplæring som gis til

ansatte.

Status: Dette er et kontinuerlig pågående arbeid, som også er knyttet

til tilsyn og revisjon. I forbindelse med tilsyn fra Datatilsynet ble rutiner

og prosedyrer knyttet til behandling av personinformasjon for elever

gjennomgått spesielt i 2014.

MÅL: IKT-samarbeidet med Universitetet i Agder skal videreutvikles

Tiltak: Det skal legges til rette for at UiA kan teste ut nye e-løsninger

på kommunens institusjoner.

Tiltak: Det skal legges til rette for at studenter kan delta i praksis- og

opplæringsøyemed i Grimstad kommune.

Tiltak: UiA skal inviteres til å delta i nye e-læringsprosjekt.

Status: Det er et tett samarbeide med UiA innenfor helse- og

omsorgssektoren, for eksempel innenfor velferdsteknologi. Det legges

opp til at dette samarbeidet videreføres og utvides.

Tiltak: Studentnett skal være tilgjengelig i Grimstad sentrum.

Status: Studentnett ble i 2014 tilgjengelig på enkelte steder i

Grimstad sentrum. Prosjektet er rapportert som egen sak til

kommunestyret.

MÅL: Grimstad kommune skal bidra i arbeidet med IKT-standarder for

offentlig sektor.

Tiltak: Grimstad kommune skal være representert i regionale og

nasjonale fora hvor IKT er tema, på politisk og administrativt nivå.

Status: Grimstad kommune var i 2014 - gjennom IKT Agder-

samarbeidet - delaktige i KS’ digitaliseringsarbeid for kommunal

sektor: KommIT. Se http://www.ks.no/kommit.

http://www.ks.no/kommit


Klimaregnskap – kommunal virksomhet

Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens

virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall for alle

sektorer og satt opp i henhold til Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-

protokollen). Dette er en internasjonal standard for beregning av

klimagassutslipp. Alle utslipp av klimagasser regnes om til CO2-

ekvivalenter og oppgis i tonn CO2. Summen av alle utslipp kalles

organisasjonens fotavtrykk.

I klimaregnskapet deles utslippene i tre nivåer. Nivå 1 omfatter alle direkte

utslipp fra kilder som kommunen eier eller disponerer. Dette er for

eksempel forbruk av drivstoff til egne biler, maskiner, osv, samt forbruk av

fyringsolje til oppvarming. Nivå 2 omfatter indirekte utslipp som er knyttet til

innkjøp av energi. Dette er for eksempel strøm til oppvarming, til lys og

teknisk drift. Strøm fra fornybare energikilder (Grimstad kommune bruker

strøm med opprinnelsesgaranti) skal i henhold til GHG-protokollen ikke

belastes klimaregnskapet. Nivå 3 er indirekte utslipp fra kilder som

kommunen ikke har kontroll over, men som likevel er et resultat av

kommunens aktivitet. Eksempler på dette er utslipp knyttet til jobbreiser og

utslipp fra leverandører.

Klimaregnskapet er i stor grad basert på faktisk forbruk av drivstoff,

fyringsolje, propan, elektrisk kraft, transportvolum i km osv. I regnskapet

benyttes det omregningsfaktorer for å beregne CO2-utslippet for de ulike

postene. Omregningsfaktorene har svært stor betydning for resultatet av

beregningen og dermed for beregnet CO2-utslipp. For å beregne CO2-

utslippet er omregningsfaktorer fra klimaløftet og KLIF tatt i bruk.

Grimstad kommune har siden 2010 ført et klimaregnskap for kommunen

sin virksomhet. Dette gir oss verdifull informasjon, da vi kan sammenligne

tall 4 år tilbake i tid. Dette letter arbeidet ved å konkretisere tiltak som vil

være med på å begrense fotavtrykket til kommunen. Grimstad kommune

rapporterer til CO2Focus hvert år, men i 2015 skal Grimstad kommune bli

klimanøytral ved å kjøpe klimakvoter av CO2Focus.

Gjennomsnittstemperatur i Grimstad kommune

-5,00

0,00

5,00

10,00

15,00

20,00

25,00

Tem

pe

ratu

r

Måned

Gjennomsnittstemperatur

2011

2012

2013

2014


Gjennomsnittnedbør i Grimstad kommune

Klimaregnskap 2014

Post Kategori Beskrivelse Enhet Forbruk Faktor Fotavtrykk Andel %

1 Drivstoff egne transportmidler Diesel, store biler/maskiner liter 127 859 3099 396,23 48,07 2 Drivstoff egne transportmidler Diesel/bensin små biler liter 45000 2966 133,47 16,19 3 Drivstoff private kjøretøy i tjeneste Små biler km 493 190 199 98,14 11,91 4 Fyringsolje/parafin Oljekjeler liter 34 375 2760 94,7 11,49

5 Propan Undervarme fotballbane kg 27 030 3000 81,09 9,84 Sum direkte utslipp (Scope 1) 803,6 97,50

6 Elektrisitet (Med opprinnelsesgaranti) Oppvarming, gatelys, teknisk kWh 24 549 839 0 0 0 7 Elektrisitet Undervarme fotballbane kWh 21 544 211 5,7 0,69

Sum indirekte utslipp innkjøpt energi (Scope 2) 5,7 0,69

8 Flyreiser Kun innenlands km 50 000 284 14,2 1,72

9 Togreiser Langdistanse km 3000 25 0,1 0,01

9 Bussreiser Langdistanse km 11000 52 0,6 0,07 Sum indirekte utslipp (Scope 3) 14,9 1,81

Sum utslipp (totalt) 824,23 100

0

50

100

150

200

250

300

350 N

ed

bø

r i m

ilim

ete

r

Måned

Gjennomsnittsnedbør

2011

2012

2013

2014


Klimaregnskap 2011-2014 - fotavtrykk

Post Kategori Beskrivelse Enhet Fotavtrykk 2011 Fotavtrykk 2012 Fotavtrykk 2013 Fotavtrykk 2014

1 Drivstoff egne transportmidler Diesel, store biler/maskiner liter 426,7 441,7 394,2 396,23 2 Drivstoff egne transportmidler Diesel/bensin små biler liter 152,7 106,8 139,4 133,47 3 Drivstoff private kjøretøy i tjeneste Små biler km 84,3 99,92 92,5 98,14 4 Fyringsolje/parafin Oljekjeler liter 132,9 28,2 51,1 94,7 5 Propan Undervarme fotballbane kg 79,5 61 174,1 81,09 Sum direkte utslipp (Scope 1) 866 692,4 851 803,63

6 Elektrisitet (Med opprinnelsesgaranti) Oppvarming, gatelys, teknisk kWh 0 0 0 0 7 Elektrisitet Undervarme fotballbane kWh 5,7 3,6 6,7 5,7 Sum indirekte utslipp innkjøpt energi (Scope 2)

6 3,6

6,7 5,7

8 Flyreiser Norden km 28,4 28,4 23 14,2 9 Togreiser Langdistanse km 0,1 0,1 0,1 0,1 9 Bussreiser Langdistanse km 0,6 0,6 0,6 0,6 Sum indirekte utslipp (Scope 3) 29 29,1 23,7 14,9 Sum utslipp (totalt) 911 770,3 882 824,23


Tallene fra CO2Focus varierer litt fra de som vi i Grimstad kommune

regner ut. Grunnen til dette er faktorene som tas i bruk for å beregne antall

km, liter etc. om til tonn CO2 – ekvivalenter, er forskjellige.

Vurderinger

Det totale fotavtrykket til Grimstad kommune i 2014 viste et utslipp på 824

tonn CO2-ekvivalenter. Dette er litt mindre enn hva som var tilfelle for

2013. Sammenligner vi 2013 og 2014 er det veldig mye likhetstrekk,

hovedforskjellen er at forbruket av propan på Levermyr er tilnærmet

halvert.

Ved å sammenligne de totale utslippene til Grimstad kommune fra 2011 til

2014, så er det noen variasjoner. Det at 3 forskjellige personer har laget

klimaregnskap for Grimstad kommune sin kommunale virksomhet de siste

3 årene (2011, 2012 og 2013), kan være en faktor som er med på å gjøre

forskjellen større enn hva den egentlig er. Som nevnt i tidligere

klimaregnskap har det vært forskjellige saksbehandlere på innhenting av

data til klimaregnskapet. For 2013 og 2014 har samme saksbehandler

samlet inn data og bearbeidet klimaregnskapet, det er derfor grunn til å tro

at å sammenligne disse tallene vil gi en god pekepinn på hvordan

Grimstad sitt fotavtrykk varierer.

Vinteren 2013 hadde vi mye nedbør i form av snø og den lå ganske lenge,

noe som gjorde forbruket av propan på Levermyr høyt. I 2014 kom det mye

snø, men perioden var relativt kort og ekstrem. Dette er nok grunnen til at

bruken av propan er halvert i 2014. Bruken av propan i 2014 er litt høyere

enn forbruket i 2011 og 2012, men forskjellen er minimal.

Kommunen kjøper strøm med opprinnelsesgaranti, dvs. strøm produsert

fra fornybare energikilder. Dette innebærer at strømforbruket ikke belaster

klimaregnskapet og det føres 0 tonn CO2-ekvivalenter for denne posten.

Scope 3, de indirekte påvirkningene, som betyr bruk av fly, tog og buss her

generelt liten effekt på klimaregnskapet. CO2Focus har besluttet å fjerne

dette punktet. Dessverre var det ikke mulig å oppdrive tallene på bruk av

fly og tog for 2014, derfor er fjorårets tall brukt.


Kjøring med private kjøretøy i tjeneste økte litt i 2014 sammenlignet med

andre år. Satsen på kilometergodtgjørelse har variert litt fra 2010 (3,65 per

km) til 2014 (4,05 per km), dette kan gjøre noen utslag. Etter energi- og

klimaplanen er en av målsetningene å motivere/drive holdningsskapende

arbeid blant de ansatte. Kanskje kunne vi kutte ned på dette punktet ved å

ta i bruk sykkel, el-sykkel eller kollektivtrafikk til og fra møter og befaringer.

Ser man bort fra Levermyr og forbruket av propan til oppvarming, er

forskjellen på klimaregnskapet for 2013 og 2014 relativt liten.

Avfallsmengden har hatt en liten økning totalt fra 2013 til 2014 (se tabell)

Problemet med avfallsrapporteringen er at det rapporteres ved

frekvensmåling, dvs. hver gang avfall hentes og ikke når avfallsdunkene er

fulle. Dermed får vi et høyere tall på avfallsmengden enn hva som er reelt.

Konklusjon Med bakgrunn i klimaregnskapet kan Grimstad kommune sette i verk tiltak

som kan redusere det totale fotavtrykket. Klimaregnskapet for 2014 viser

nok en gang hvilken stor effekt propanfyring på Levermyr har på

klimaregnskapet, selv om bruken av propan var halvert i 2014

sammenlignet med 2013. Grimstad kommune er i gang med å erstatte

propan som brensel på Levermyr med et flisfyringsanlegg. Plasseringen av

anlegget er bestemt, men vi er fortsatt i prosjekteringsfasen.

Anbudsprosessen og kontrakten er planlagt ferdig 1. april.

Grimstad kommune har bestemt at de skal bli klimanøytrale i løpet av

2015. Klimaregnskapet for 2014 er utgangspunktet for hvor mange

klimakvoter vi må kjøpe for å bli klimanøytrale. Det ville blitt en kostnad på

rundt 26 000 kroner å bli klimanøytral i 2013. Kostnaden for å bli

klimanøytral i 2015, basert på klimaregnskapet fra 2014, vil nok være litt

lavere.


Avfallsmengder i 2014

Avfallsmengder (snittvekter i kg) 2014 - Grimstad kommune

Bygg/eiendommer Restavfall Matavfall Papp/papir Glass/Metall Plast Totalt

Grimstad rådhus 11 700 5 720 13 780 660 160 32 020

Fevik skole 15 440 2 600 12 880 550 429 31 899 Grimstad barnehage 3 900 1 300 2 080 660 72 8 012 Jappa skole 8 410 2 080 4 160

36 14 686

Landvik skole 7 800 2 080 8 320 660 198 19 058 Holvikaboligen 2 775 925 1 440

54 5 194

Gundersholmen 1 650

1 650 Omsorgsbolig Holtevn. 12 7 800 1 300 2 080 1 320

12 500

Homborsund renseanlegg 2 340

2 340

Eide skole 3 900 1 300 2 080 660 72 7 352 Eide barnehage 1 950 1 900 960 660 126 5 596 Grimstad ungdomsskole 11 700 6 240 10 400 1 430 396 30 166 Kulturskolen 3 000 1 300 2 080

126 6 506

Langemyr skole, Markvn. 900 300 960 110

2 270 Frivoll skole 3 900 2 080 4 160 1 320 144 11 604 Charlottenlund, Fevik 3 900 1 300 2 080

7 280

Feviktun 39 000 4 680 7 940

666 52 286

Sorenskrivergården 2 340

940

3 280 Bergetun 11 700 2 600 2 080 2 860 72 19 312 Bibliotek 1 170 1 300 1 560

72 4 102

Storgata barnehage 3 900 2 080 2 080 660 72 8 792 Tønnevoldskogen barnehage 3 900 2 600 2 080 358 144 9 082 Berge gård 37 050 3 900 17 680 660 198 59 488 Hausland barnehage 6 240 2 620 2 860 1 320 - 13 040 Holviga skole 1-10 27 300 2 080 12 480

72 41 932

Grimstad brannstasjonen 3 900

2 080

5 980 Fjære barneskole 8 070 6 240 8 320 1 430 72 24 132 Fjære ungdomskole 11 700 6 240 6 240

72 24 252

Grimstad havnevesen 15 100 550 720 1 849 113 18 332 Dømmesmoen 15 600

1 860 1 430 156 19 046

Grimstad kommune 3 900

2 340

6 240 Langemyr skole, Østerhus 7 800 2 600 4 160 660 72 15 292 Landviktun 11 700 2 080 4 160 660 429 19 029 Sum 301 435 69 995 147 040 19 257 4 023 541 750


Avfallsmengder – sammenlikning 2013 og 2014

-

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000 Avfallsmengder i Grimstad kommune for 2013 og 2014

Avfallsmengder (snittvekter i kg) 2014- Grimstad kommune

Avfallsmengder (snittvekter i kg) 2013- Grimstad kommune


Kultur- og oppvekstsektoren Sektorleder – Bjørn Kristian Pedersen

Økonomi-, personal- og aktivitetsdata

Tall i tusen kr. Regnskap Budsjett Budsjett

2012 2013 2014 Endring % Opprinnelig Revidert Avvik % Inntekter 122 558 126 615 -148 615 -22 000 17,4 122 504 144 091 4 523 -3,1 Netto lønnsutg. 304 566 320 254 332 957 12 703 4,0 320 923 331 611 -1 346 -0,4 Andre utgifter 223 605 233 197 251 276 18 079 7,8 229 375 247 469 -3 807 -1,5 Netto resultat 405 613 426 836 435 618 8 782 2,1 427 794 434 989 -629 -0,1


2012 2013 2014 Endring % Faste årsverk 462,3 469,5 479,8 10,3 2,2 Brutto årsverk 571,5 577,9 581,2 3,2 0,6 Nærværsprosent 92,8 93,2 92,7 -0,5 -

Aktivitetsdata grunnskole

Resultater 2012 2013 2014 Endring %

Antall elever 2898 2850 2842 -8 -0,3 Spesialund.ped 29513 22975 23759 784 3,4 Spesialund. ass 58313 43047 45738 2691 6,3

Aktivitetsdata barnehage

Resultater 2012 2013 2014 Endring %

Barn på heltid 210 223 240 17 7,6 Barn på deltid 40 35 22 -13 -37,1 Barn 3-5 år 155 172 175 1,7 Barn 1-2 år 95 86 88 2,3 Sum barn 250 258 262 1,6


Kultur- og oppvekstsektoren består av 19 tjenesteenheter, hvorav fem

barnehager og ni grunnskoler i tillegg til kvalifiseringstjenesten, Langemyr

skole, veilednings- og utviklingstjenesten, kulturtjenesten og

bibliotektjenesten.

Grunnskolene inkluderer to ungdomsskoler, to 1-10 skole og fem 1-7 skoler.

Den nye 1-10 skolen på Fevik med plass til 750 elever innebar endring i

skolestrukturen i østre deler av kommunen fra høsten 2014. Høsten 2014

hadde den minste skolen 87 elever (Eide) og den største 548 elever (Fevik).

Kvalifiseringstjenesten inkluderer voksenopplæringen og flyktningtjenesten.

Regnskap: Kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2014 et revidert budsjett på

435,0 mill. kroner og et regnskapsresultat på 435,6 mill kroner. Sektoren

hadde et samlet merforbruk i 2014 på 0,6 mill. kroner. Inntektene er 4,5 mill.

kroner høyere enn budsjettert, dette skyldes i hovedsak økt

integreringstilskudd for flyktninger. At andre utgifter er 3,6. mill. kroner

høyere enn budsjettert skyldes primært økte utgifter til barn med behov for

ekstra ressurser i barnehagene.

Regnskapstallene for sektoren inkluderer en avsetning på 4,3 mill. kroner til

’bufferfond’ på flyktningområdet i samsvar med kommunestyrets vedtak i

juni 2013 (K-sak 91/2013). Kommunestyret vedtok at ubrukte midler fra

integreringstilskuddet for 1. tilskuddsår skulle settes av på fond for bruk i

siste tilskuddsår. De private barnehagene vil i 2015 få etterbetalt 4,1 mill.

kroner for fordi kommunens samlede kostnader til drift av egne barnehager

ble høyere enn budsjettert. Etterbetalingen til de private barnehagene er

regnskapsført i 2014, hvorav 1,1 mill. kroner er regnskapsført i kultur- og

oppvekstsektoren (veilednings- og utviklingstjenesten).

Fellesområdet til kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2014 en revidert

budsjettramme på 31,5 mill. kroner. De største postene på fellesområdet er

kommunens utgifter til egne elever på Langemyr skole, skoleskyss,

kostnader til elever ved Hesnes Montessoriskole med vedtak om

spesialundervisning, kostnader til elever fra Grimstad som bor og går på

skole i andre kommuner og kostnader til videreutdanning av lærere. I 2014

hadde fellesområdet et merforbruk på 0,2 mill. kroner. Kostnadene til

Langemyr ble 1,9 mill. kroner høyere enn budsjettet. Kostnadene til

skoleskyss ble som budsjettert, mens kostnadene til gjesteelever i andre

kommuner ble 1,1 mill. kroner lavere enn budsjettert. Kostnadene til elever

med vedtak om spesialundervisning på Hesnes Montessoriskole ble 0,5 mill.

kroner lavere enn budsjettert.

Organisering: Åge Krogelien overtok som enhetsleder ved Fjære

ungdomsskole primo 2014. Hilde Weidemann var enhetsleder for

kvalifiseringstjenesten første halvår, mens Ingrid Tønnesen hadde

permisjon. Tønnesen var tilbake som enhetsleder ved skolestart på høsten.

Årsverk og sykefravær: Kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2014 581,2

brutto årsverk, en økning i brutto årsverk på 3,2 årsverk fra 2013. Brutto

årsverk inkluderer alle faste årsverk og timelønte omregnet til årsverk, i

tillegg til overtidstimer omregnet til årsverk. Brutto årsverk er en

ressursstørrelse som ikke direkte kan henføres til det antall medarbeidere

som kan telles på en arbeidsplass. Sykefraværet i sektoren økte noe fra 6,8


% i 2013 til 7,3 % i 2014. I 2012 var sykefraværet 7,2 %. Det vises til

enhetenes årsmeldinger for ytterligere informasjon.

Miljøfyrtårnsertifisering: Kommunestyret har vedtatt å

miljøfyrtårnsertifisere alle kommunale formålsbygg senest

innen 2017. Dette arbeid ivaretas av et prosjektstyre som er

nedsatt av rådmannen.

Eide barnehage og Eide skole var pilotprosjekter høsten 2013. De øvrige

barnehagene og skolene er sertifisert i løpet av 2014: fem skoler på våren

og fem på høsten, samt fire kommunale barnehager. Dessuten er Fagskolen

(kulturskolen og Ung Arena) og Sorenskrivergården sertifisert.

Ved hver tjenesteenhet er det en miljøkontakt og en miljøgruppe. Hvert år

skal det utarbeides en miljørapport. Denne skal vise miljøprestasjoner på

bl.a. områder som håndtering av avfall, energibruk, transport, innkjøp

(produkter og tjenester med miljøprofil), arbeidsmiljø, fysisk aktivitet.

Grunnskolene

De ni kommunale grunnskolene hadde 2 842 elever ved årsskiftet

2014/2015. I tillegg hadde Langemyr skole 18 elever fra Grimstad, og

Hesnes Montessoriskole hadde 55 elever.

Ved skolestart høsten 2014 ble Fevik skole en 1-10 skole ved at elever fra

Fjære ungdomsskole hjemmehørende på Fevik begynte på den nye skolen.

Elevtallet på Fevik skole økte fra 370 til 548 fra høsten 2013 til høsten 2014.

Elevtallet ved Fjære ungdomsskole ble redusert tilsvarende fra 318 til 138.

Fjære barneskole har fått bedre plass ved at skolen disponerer ledige

undervisningsarealer på Fjære ungdomsskole.

Regnskap: De ni grunnskolene hadde i 2014 et samlet revidert årsbudsjett

på 203 mill. kroner og et samlet merforbruk på 1,4 mill. kroner (0,7 %).

Lærerstreiken ved skolestart på høsten medførte at lærerne fikk et forsinket

virkningstidspunkt for lønnsoppgjøret i forhold til andre arbeidstakere (fra 1.

mai til 1. september). For Grimstadskolene medførte dette anslagsvis 2 mill.

kroner i reduserte lønnskostnader. Det reelle merforbruket i skolene i 2014

er dermed tilsvarende høyere enn det regnskapstallene viser. Tabellen

under viser avvik mellom budsjett og regnskap for skolene (i tusen kroner).

For mer informasjon vises til årsmeldingene for hver enkelt skole.

Læringsresultater: Resultatene i skolene måles i hovedsak ved nasjonale

prøver på 5., 8. og 9. trinn. Da måler man lesing, regning og engelsk. For

alle skolefag måles resultatene ved standpunktkarakterene og

eksamenskarakterene som elevene får etter endt 10. klasse. I tillegg måles

resultater gjennom en rekke obligatoriske og frivillige kartleggingsprøver

gjennom hele skoleløpet.

Resultatene på nasjonale prøver varierer fra år til år og fra skole til skole.

Det samme gjelder for summen av standpunktkarakterer og karakterer gitt

ved eksamen, det som omtales som grunnskolepoeng. I 2014 skåret

elevene i Grimstad bedre enn gjennomsnittet for Aust-Agder på 5. trinn i

nasjonale prøver, men noe lavere enn gjennomsnittet for landet. På 8. trinn

skåret elevene i Grimstad bedre enn gjennomsnittet både i Aust-Agder og

landet. Grimstad hadde i 2013 bedre resultater for grunnskolepoeng enn

gjennomsnittet både Aust-Agder og nasjonen, men i 2014 skåret Grimstad

noe lavere.

+ -

Fjære ungdomsskole 685 Grimstad ungdomsskole 623 Fevik skole 1 233 Fjære barneskole 916 Frivoll skole 431 Eide skole 544 Landvik skole 429 Jappa skole 739 Holviga skole 977 2 595 3 982 Sum avvik 1 387

http://www.miljofyrtarn.no/index.php


Diagrammene under viser resultatene (gjennomsnitt) i 2014 på nasjonale

prøver i lesing på 5. trinn og i regning på 8. trinn.

Fevik nye skole: Første skoledag i 2014 kunne elevene på barnetrinnet

flytte inn i nye Fevik skole. Prosjektet ble fullført til riktig tid og innenfor den

budsjetterte kostnadsrammen. I mars 2014 ble den nye skolen utsatt for en

betydelig vannskade. Det var lenge usikkert om utbedringsarbeidene etter

vannlekkasjen ville bli ferdige tidsnok, men oppstarten av ungdomstrinnet

gikk som planlagt, og ved skolestart på høsten var Fevik 1-10 skole i full

drift. Skolen er nå kommunens største og hadde 548 elever høsten 2014.

Ungdomsskolesatsingen, skolebasert kompetanseutvikling (SKU): I

2014 startet Grimstadskolene arbeidet med det nasjonale satsningsområdet

”Motivasjon og mestring for bedre læring” for skoler med ungdomstrinn.

Intensjonen er at skolene skal arbeide med kollektiv kompetanseutvikling

mest mulig rettet mot praksisfeltet, slik at elevene får økt motivasjon og

opplevelse av å mestre i læringsprosessene. Staten er sterkt inne i arbeidet

ved at man har egne utviklingsveiledere på fylkesnivå. I Grimstad er

utviklingsveilederen knyttet til samarbeidet mellom kommuneledelse og

skoleledelse. I 2014 hadde man flere nettverkssamlinger for denne

målgruppen. Universitetet i Agder tilbyr lederopplæring for skoleledere og

ressurslærerne (2-3 lærere som velges på skoler med ungdomstrinn). Når

opplæringen er over våren 2015, er veiledere og lærere fra UiA ute på

skolene. Sammen med skoleledelse, ressurslærere og utviklingsveileder

skal hver skole videreutvikle sin utøvende praksis i klasserommene. De

prioriterte emnene i prosjektperioden er klasseledelse, regning, lesing og

skriving. SKU-satsingen i Grimstad startet opp i 2014 og fortsetter som

prosjekt frem til høsten 2016.

Kommunalt foreldreutvalg (KFU): Høsten 2014 gjenopprettet man

kommunalt foreldreutvalg (KFU) i Grimstad kommune etter at utvalget

hadde vært uvirksomt 1-2 år. KFU hadde fire møter høsten 2014. En

gjennomgående sak på møtene høsten 2014 var innspill til og samarbeid

med andre aktører som arbeidet med den nye kommunedelplanen for

skolesektoren.

Spesialundervisning: I 2012 hadde mer enn 10 % av elevene i Grimstad

vedtak om spesialundervisning. I 2014 (august) var prosentandelen sunket


til ca 6 %. Målet som Grimstad kommunestyre har satt for 2016 var 6 %, og

dette ble nådd allerede i 2014. Antall elever med vedtak om

spesialundervisning varierer noe over året. Ved GSI-rapporteringen i

oktober 2014 var antall elever med vedtak noe høyere enn ved skolestart i

august.

Diagrammet under viser andel elever som hadde vedtak om

spesialundervisning i Grimstad sammenlignet med andre kommuner de

siste fem årene (KOSTRA-tall fra SSB). Tallene for 2014 er foreløpige tall

fra SSB presentert 16. mars 2015.

Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent

2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 8,7 11 10,9 7,7 7,6 Gruppe 13 7,5 8 7,9 7,7 7,6 Aust-Agder 10,2 10,8 10,5 9,0 8,9 Landet (u oslo) 8,2 8,6 8,6 8,4 8,1

Svømmetilsyn: Fylkesmannen gjennomførte høsten 2013 tilsyn med

Grimstad kommune ved Jappa skole, Landvik skole og Holviga skole. De

foreløpige rapportene ble oversendt kommunen 28.11.2013. I første kvartal

av 2014 ble det satt av tid til å rette de påleggene som kom. Nye

retningslinjer ble utarbeidet, gjøremål knyttet til temaet ble lagt til i skolenes

nye internkontrollsystem, og det ble redegjort for tilsynsarbeidet i oppvekst-

og utdanningsutvalget. Påleggene som kom i varselbrevet fra fylkesmannen

ble rettet og tilsynet ble avsluttet uten endelige lovbrudd i september 2014.

Nasjonalt tilsyn: Fylkesmannen har i løpet av høsten 2014 gjennomført

tilsyn med kommunen v/Holviga skole. Det nasjonale tilsynet har tre

temaområder: skolens arbeid med elvenes utbytte av opplæringen,

forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. I Grimstad er det

gjennomført tilsyn med de to første temaområdene. I de avsluttende

rapportene fant fylkesmannen lovbrudd, og har gitt kommunen/skolen frist til

1. juni 2015 med å rette disse. En arbeidsgruppe er etablert for å rette de

nevnte påleggene. Tilsynet har høsten 2014 vært oppe som en

orienteringssak i oppvekst- og utdanningsutvalget, og vil i løpet av våren

2015 komme som sak til kommunestyret.

Datatilsyn: I 2013 varslet Datatilsynet tilsyn med Grimstad kommune med

tanke på sikker data- og dokumentbehandling knyttet til personopplysninger

for elever i skolene. Tilsynet avdekket flere avvik. Disse er det arbeidet med

i 2014. Kommunen etablerte egen arbeidsgruppe, og hadde samarbeid med

ledelsen ved Jappa skole og med mange medarbeidere i skolene ellers med

tanke på å utarbeide rutiner og retningslinjer for å lukke avvikene. Ved

utgangen av 2014 gjenstod ett avvik, og det er sannsynlig at dette siste

avviket lukkes tidlig våren 2015. De nye rutinene og retningslinjene for

personopplysninger knyttet til elever innføres for administrative systemer,

læringsplattformer, og alle arkivsystemer i skolene og i

kommuneadministrasjonen i løpet av 2015.

Langemyr skole: Langemyr skole hadde i 2014 et positivt

regnskapsresultat på 2,2 mill. kroner. Resultatet er avsatt i balansen og

netto resultat for Langemyr skole fremkommer derfor som et nullresultat i

enhetens regnskapsrapport. De avsatte midlene skal tilbakebetales til

brukerkommunene. Skolen betalte i 2014 også ned siste del av tidligere års

akkumulerte underskudd på 0,2 mill.

Skolen hadde ved årsslutt 2014 til sammen 36 elever: 18 elever fra

Grimstad, seks elever fra Lillesand, fire elever fra Birkenes, fem elever fra

Froland, én elev fra Åmli, én fra Arendal og én fra Aust-Agder

fylkeskommune. Hovedbygget stod ferdig oppgradert i januar 2014, og

elevene flyttet avdelingsvis tilbake fra midlertidige skolelokaler. Det

restaurerte bygget er godt tilpasset skolens elever. Ved bruk av

lyddempende materiale i gulv og tak er lydnivået vesentlig redusert.

Lysforholdene er bedret, og nytt ventilasjonsanlegg er montert og satt i drift.


Elevtallsutviklingen ved Langemyr skole

År H-01

H-02

H-03

H-04

H-05

H-06

H-07

H-08

H-09

H-10

H-11

H-12

H-13

H-14

Elever fra Grimstad

9 9 10 10 12 16 16 14 15,8 19 20 21 19 18

Elever fra andre kommuner

28 28 25 27 28 27 25 25,4 26,6 18 15 17 16 18

Sum 37 37 35 37 40 43 41 39,4 42,4 37 35 38 35 36

KOSTRA-tall grunnskole: Tabellen under viser gjennomsnittlig

gruppestørrelse 1.-4. trinn i Grimstad og sammenlignbare kommuner.

Gruppestørrelsen er en parameter som viser forholdet mellom elevtimer og

pedagogtimer. Lærertettheten i Grimstad har økt hvert år de siste fem årene

og var i 2014 for første gang høyere enn lærertettheten i sammenlignbare

kommuner (kommunegruppe 13). Det har vært et mål for Grimstad å øke

lærertettheten spesielt på 1.- 4. trinn.

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.- 4.årstrinn

2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 15,7 15,3 14,6 14,4 14,1 Gruppe 13 14 13,9 14,0 14,3 14,6 Aust-Agder 13 13 13,1 13,3 13,5 Landet (u oslo) 13 12,9 13,1 13,3 13,3

Tabellen under viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og

spesialskoler i kroner per elev. Kostnader til skoleskyss og skolelokaler er

ikke inkludert i kostnadene. Grimstad har høyere netto driftsutgifter til

grunnskolesektoren enn sammenlignbare kommuner i forhold til

kommunens samlede netto driftsutgifter. Foreløpige KOSTRA-tall for 2014

viser at Grimstad hadde litt høyere brutto driftsutgifter enn kommunene i

kommunegruppe 13, men lavere kostnader per elev enn sammenlignbare

kommuner. Grimstad har forholdsvis flere innbyggere 0-15 år enn

sammenlignbare kommuner.

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, kroner per elev

2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 76035 67996 72675 76166 81551 Gruppe 13 68630 71604 74901 77720 80201 Aust-Agder 76779 78019 82340 84873 86598 Landet (u oslo) 73124 76213 80308 83232 86030


Barnehage

Grimstad har full barnehagedekning. Høsten 2014 var det til sammen 1 347

barn som gikk i barnehage. De fem kommunale barnehagene hadde til

sammen 262 barn og de 27 private barnehagene hadde til sammen 1085

barn, hvorav 51 gikk i familiebarnehager og 1 034 i ordinære private

barnehager. I Grimstad går mer enn 80 % av barnehagebarna i private

barnehager. Tabellen under viser antall barn i barnehagene i Grimstad fra

2010 til 2014.

Antall barn i barnehage 2010 2011 2012 2013 2014 Ordinær privat barnehage 987 1 010 994 1 042 1 034 Kommunal barnehage 268 241 250 258 262 Privat familiebarnehage 45 45 51 56 51 Totalt antall barn i barnehage 1 300 1 296 1 295 1 356 1 347

Regnskap: De fem kommunale barnehagene hadde i 2014 et samlet

revidert budsjett på 24,4 mill. kroner. Barnehagene hadde til sammen et

merforbruk på 268 000 kroner (1,0 %). De to minste barnehagene hadde

merforbruk, mens de tre andre hadde mindreforbruk. Tabellen under viser

avviket mellom budsjett og regnskap for de kommunale barnehagene.

Kommunens samlede kostnader til driften av de kommunale barnehagene

danner grunnlaget for størrelsen på tilskuddet til de private barnehagene.

Tilskuddet til de private barnehagene skal også for 2014 etterregnes og

justeres i samsvar med de samlede kostnadene til de kommunale

barnehagene. De private barnehagene vil i 2015 få etterbetalt til sammen

4,1 mill. kroner, hvorav 1,1 mill. kroner skyldes merforbruk i forhold til

budsjett i de kommunale barnehagene. Resten av etterbetalingen skyldes

økte kostnader til pensjonsutgifter og FDV. Den delen av etterbetalingen til

private barnehager som skyldes økte driftskostnader i de kommunale

barnehagene er regnskapsført i veilednings- og utviklingstjenesten, resten

er belastet kommunens finansområde.

Veilednings- og utviklingstjenesten hadde i 2014 et samlet merforbruk på

1,2 mill. kroner. Merforbruket skyldes økte kostnader til barnehagebarn

med spesielle behov (med vedtak etter opplæringsloven og

barnehageloven) i private og kommunale barnehager. Merforbruket er

varslet i regnskapsrapportene for 1. og 2. tertial. Prognosen etter 2. kvartal

var et merforbruk knyttet til økte kostnader til barn med spesielle behov på

2,5-3,0 mill. kroner. Årsresultatet ble et merforbruk på 4,0 mill. kroner.

At det samlede merforbruket til VUT likevel ikke ble større enn 1,2 mill.

kroner skyldes at den samlede utbetalingen av tilskudd til de private

barnehagene i 2014 ble mindre enn budsjettert på grunn av et noe redusert

barnetall. I tillegg var det et mindreforbruk på 0,5 mill. kroner innenfor PP-

tjenesten, først og fremst knyttet til vakanser i stillinger gjennom året.

Tilsyn: Fylkesmannen varslet i november 2014 tilsyn med Grimstad

kommune etter barnehageloven. Hovedtema for tilsynet var å kontrollere om

kommunen ivaretar sine oppgaver med å påse at barnehagene drives i

samsvar med gjeldende regelverk. Tilsynet var avgrenset til å vurdere

hvordan kommunen bruker virkemidlene veiledning og tilsyn. Rapport etter

tilsynet er ventet i løpet av første tertial 2015.

Lov om barnehager sier at kommunen selv skal føre tilsyn med alle

barnehagene i kommunen. I 2014 ble det gjennomført lokalt, stedlig tilsyn i

ni barnehager hvorav sju private og to kommunale. I tillegg ble det

gjennomført web-basert tilsyn i samtlige barnehager i kommunen høsten

2014. Oppvekst- og utdanningsutvalget får årlig en orienteringssak om

gjennomførte tilsyn og funn i barnehagene.

(Tall i 1000 kr) + -

Hausland barnehage 126 Tønnevoldskogen barnehage 41 Grimstad barnehage 93 Eide barnehage 11 Storgata barnehage 353 178 446 Totalt for barnehagene 268


KOSTRA-tall barnehage: Diagrammet under viser andel barnehagebarn

med ekstra ressurser til styrket tilbud i forhold til alle barn i barnehage. Fra

2010 til 2013 økte andelen barn med ekstra ressurser i Grimstad fra 8,5% til

15,1 %. Andelen barn med ekstra ressurser i Grimstad var likevel lavere enn

i sammenlignbare kommuner (gjelder både minoritetsspråklige barn og barn

med nedsatt funksjonsevne).

Datainnsamlingen ble endret fra og med 2014, slik at antall barn som får

ekstra ressurser ikke er direkte sammenlignbart med foregående år.

Kostnadene til barn med behov for ekstra ressurser har økt betydelig i

Grimstad de siste årene. Grimstad bruker en større andel av ressursene i

barnehagene til barn med ekstra behov og en mindre andel til ordinær drift

(grunnbemanning) enn sammenlignbare kommuner.

Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle barnehager

2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 9,1 12,3 13,4 15,1 11,9 Gruppe 13 15,1 15,6 16,9 17,9 16,8 Aust-Agder 13,1 14,9 15,9 15,7 13,6 Landet (u oslo) 13,4 14,3 15,4 16,4 15,3

Tabellen under viser forholdet mellom barn som går i kommunale og private

barnehager i Grimstad og i sammenlignbare kommuner. Grimstad har flere

barn i private barnehager enn sammenlignbare kommuner. 19,5 % av barna

i Grimstad gikk private barnehager i 2014 mens gjennomsnittet i landet var

50,1 %. Forholdet mellom barn som går i kommunale og i private

barnehager har endret seg lite de siste fem årene.

Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage


Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager

2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 7,5 7,3 6,6 6,7 7,1 Gruppe 13 6,3 6,3 6,3 6,3 6,2 Aust-Agder 6,4 6,4 6,3 6,2 6,1 Landet (uten Oslo) 6,3 6,3 6,2 6,2 6,1

Tabellen over viser antall barn korrigert for alder (ett og toåringer teller som

to barn, treåringer teller som 1½ barn) per årsverk til basisvirksomhet i

kommunale barnehager. Antall barn per årsverk økte noe fra 2013 til 2014

og er høyere i Grimstad enn i sammenlignbare kommuner. Her er det viktig

å være klar over at tallene baserer seg på barnetall per 15. desember og

ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av situasjonen gjennom året. En

forklaring på at Grimstad har flere barn per årsverk er sannsynligvis også at

Grimstad bruker mer ressurser på barn med spesielle behov og dermed må

drive med lavere grunnbemanning. Brutto driftsutgifter per barn i kommunale

barnehager var relativt likt i Grimstad og i sammenlignbare kommuner i

2014.

Tabellen under viser antall barn korrigert for alder per årsverk i private

barnehager. De siste fem årene har antall barn per årsverk i private

barnehager i Grimstad vært relativt stabilt, også sett i forhold til

sammenlignbare kommuner, men gikk opp i 2013 og lå også i 2014 høyere

enn i sammenlignbare kommuner.

Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager

2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 7 6,7 6,7 7,0 6,9 Gruppe 13 6,6 6,6 6,5 6,4 6,3 Aust-Agder 6,5 6,5 6,5 6,4 6,3 Landet (uten Oslo) 6,6 6,6 6,5 6,4 6,3


Kultur og bibliotek

Kulturtjenesten består av kulturkontoret (3,2 årsverk), ungdomsklubben Ung

Arena (1 årsverk), kulturskolen (7,5 årsverk) og turistkontoret (2,6 årsverk).

Bibliotektjenesten har sju årsverk til sammen, inkludert filialen på Fevik.

Regnskap: Kulturtjenesten hadde i 2014 et revidert årsbudsjett på 17,1 mill

kroner. Resultatet ble et mindreforbruk på 248 000 kroner (1,4 %).

Bibliotektjenesten hadde et revidert årsbudsjett på 5,3 mill. kroner.

Årsresultatet ble et merforbruk på 8 000 kroner (0,1 %).

Grimstad kulturhus: Grimstad kulturhus ble offisielt åpnet i desember i

1985. Fram til mai 2005 sto Grimstad kommune selv for driften av

kulturhuset. Høsten 2003 vedtok kommunestyret å iverksette et prosjekt

som hadde som formål å redusere kommunens utgifter til kulturhusdriften

gjennom å sette bort driften til andre aktører. Kristiansand Kinodrift

AS/KinoSør AS overtok driften av kulturhuset våren 2005 gjennom en

leieavtale med kommunen.

I møte 1. september 2014 vedtok kommune-

styret at kommunen igjen skulle overta driften av

kulturhuset gjennom etablering av et kommunalt

foretak. Vedtekter for Grimstad kulturhus KF ble vedtatt senere på høsten

sammen med etablering av nytt styre. Grimstad kulturhus KF overtok

ansvaret for driften av kulturhuset fra 1. januar 2015.

En hovedutfordring for Grimstad kulturhus fremover vil være å finne sin

plass blant Sørlandets kulturarenaer som både gir Grimstads innbyggere og

tilreisende gode kulturtilbud hele året, men som også har god balanse

mellom kulturtilbud som kan og bør fremføres på eget kulturhus og

forestillinger som like gjerne eller med fordel kan oppleves andre steder i

regionen.

Aust-Agder museum og arkiv IKS: I mai 2014 vedtok kommunestyret

etablering av Aust-Agder museum og arkiv IKS. Det betyr at dagens

konsoliderte museer, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS,

Setesdalsmuseet IKS og Stiftelsen Grimstad bys museer inngår i det nye

selskapet som var være operativt 1. januar 2015. Det nye selskapet er i

oppstarten organisert som skissen under viser.

I henhold til vedtatt selskapsavtale og samarbeidsavtale mellom alle

kommunene i Aust-Agder fylkeskommune vil Grimstad kommune yte

tilskudd til det nye selskapet tilsvarende det som kommunen i 2014 ga i

driftstilskudd til Grimstad bys museer og til Aust-Agder kulturhistoriske

senter IKS, dvs. 1,82 mill. kroner med tillegg for statsbudsjettets deflator for

kommunesektoren. Alle ansatte i stiftelsen Grimstad bys museer er fra 1.

januar 2015 tilsatt i Aust-Agder museum og arkiv IKS og stiftelsen er under

avvikling.

Sjøfartsmuseet i Hasseldalen: I februar 2013 godkjente kommunestyret

avtalen mellom kommunen på vegne av Grimstad bys museer og

Hasseldalen AS om etablering av sjøfartsmuseum i Hasseldalen.

Kommunestyret har bevilget til sammen 2,1 mill. kroner i etableringstilskudd

til det nye museet, og også gitt et lån på 2,0 mill. kroner til de nye

utstillingene. Det er ikke budsjettert med kostnader til Sjøfartsmuseet over

Grimstad kommunes budsjett ut over løpende tilskudd til Aust-Agder

museum og arkiv IKS. Avtalen mellom Grimstad kommune, Grimstad bys

Representants

kap Styret

Direktør

Stab Ledergrupp

a AAA

AAM

Setesdal

GBM

Avtalepart


museer og Hasseldalen AS vil imidlertid medføre økte kostnader på sikt til

vedlikehold av bygning og parkeringsplass.

Det nye sjøfartsmuseet åpnes 1. april 2015.

Fevikhallen: Fevikhallen ble utbedret i 2014. Kommunestyret bevilget 4,0

mill. kroner til utbedring av de vesentligste manglene ved hallen. I løpet av

2014 er det gjennomført rehabilitering av vegger, etablert nye

rømningsveier, utført innvendig maling, satt inn nye lysarmaturer og økt

lagerplass for utstyr til skole og idrettslag.

Campus Grimstad Arena: I oktober 2014 vedtok kommunestyret å gi

investeringstilskudd på 15 mill. kroner til bygging av Sørilds nye friidrettshall/

flerbrukshall Campus Grimstad Arena. Tilskuddet er fordelt med 5,0 mill.

kroner hvert år i 2015, 2016 og 2017. Kommunen har også, i likhet med

Arendal kommune, garantert for et årlig driftstilskudd på 5 % av samlede

driftskostnader for anlegget. Budsjetterte driftskostnader utgjør ca. 60 000

kroner per år. Campus Grimstad Arena skal være et regionalt senter for

innendørs friidrett i hele Agder. Det er sannsynlig at bygging av

friidrettshallen vil starte opp i 2015, og at hallen kan ferdigstilles i 2016.

Nytt bibliotek: Kommunestyret vedtok i februar 2014 å kjøpe eiendommen

Storgaten 3 til nytt bibliotek (post-/politigården), og ba rådmannen

innarbeide kostnadene i investeringsbudsjettet for 2015. Kommunestyret ba

også rådmannen om å arbeide videre med detaljplan og prosjektering av

nytt bibliotek med sikte på åpning i forbindelse med Grimstads 200-

årsjubileum i 2016.

I september 2014 vedtok kommunestyret en samlet brutto

investeringsramme for nytt bibliotek på 75 mill. kroner. Kommunestyret

besluttet også finansieringsplan for det nye biblioteket med 60 mill. kroner i

låneopptak, 8,5 mill. kroner i momskompensasjon, 4,0 mill. kroner fra salget

av Rosslands hus og 2,5 mill. kroner i forventet tilskudd fra Aust-Agder

fylkeskommune.

Anbud for bibliotekprosjektet ble sendt ut på totalentreprise i november

2014. Politiet planlegger å flytte til nybygg like øst for rådhuset. Byggestart

for nytt bibliotek vil skje så snart politiet er på plass i nybygget. Sannsynlig

byggestart for nytt bibliotek er vår/sommer 2016.

Grimstad dikternes by: Arbeidet med Grimstad som

dikternes by ble omorganisert i 2014. Kultur- og

miljøutvalget har et overordnet ansvar for satsingen og

for fordelig av budsjetterte midler. Museet fikk 200 000

kroner med hovedansvar for å formidle Hamsun og

Ibsen, Ibsen- og Hamsundagene, Sørlandets

litteraturfestival, fikk 175 000 kroner, og Grimstad

bibliotek fikk 125 000. De tre institusjonene skal

samarbeide og har som mål å gi kommunens innbyggere og tilreisende

mange litterære opplevelser og bidra til at Grimstad videreutvikler seg som

litteraturby. Grimstad bibliotek har ved hjelp av disse midlene kunnet tilby et

langt større antall arrangementer som forfatterbesøk, litterære samtaler,

kåserier og foredrag. Det har også gitt oss mulighet til å samle alt i egen

brosjyre med oversikt over tilbudene.

Ubetjent bibliotek og automatisk utlån: Biblioteket fikk bevilget midler i

2014 til å legge om registreringen av sin samling til RFID-teknologi (radio-

frequency identification). Dette vil gjøre utlån og innlevering lettere og mer

automatisk, noe som vil være en nødvendighet rent personalmessig med

tanke på nytt bibliotek. Det har vært viktig at denne prosessen er ferdig i god

tid før nytt bibliotek bygges. Teknologien gir også store muligheter på sikt

med hva slags informasjon som kan leggs i radiobrikkene, enklere

hyllerydding, og mulighet for at biblioteket kan være meråpent. Meråpent

bibliotek innebærer at man med sitt lånekort kan benytte biblioteket selv

utenom ordinær åpningstid. Gjennom dette prosjektet etableres Fevik filial

som et meråpent bibliotek. Det betyr at alle i Grimstad som inngår avtale

med biblioteket, fritt vil kunne bruke biblioteket også når det ikke er betjent.

Systemet ble bestilt og levert i 2014, men vil først bli installert og komme i

funksjon i løpet av 1. halvår 2015.


Gratis kulturlørdag på Fagskolen

Kulturlørdagene på Fagskolen er

lavterskelarrangementer hvor barn og unge

får gode kulturopplevelser, kan utvikle sine

talenter og utforske nye møtearenaer på

tvers av økonomisk, religiøs og kulturell

bakgrunn. Tilbudet inkluderer forestillinger,

kunstverksted, sirkusaktiviteter, sangstund

og ukulelekurs 7 lørdager i året. Hver lørdag

har åpningstid fra kl 10-14. I løpet av dette

tidsrommet deltar de 250-300 besøkende på

flere ulike workhops og forestillinger.

Gratis kulturlørdag blir annonsert i aviser,

gjennom ”ranselpost” og på bibliotek og

kafeer i Grimstad og Arendal. Arrangementene gjennomføres i regi av

kulturskolen. Tilbudet er ganske unikt både lokalt og nasjonalt. Lørdagene er

blitt populære i det internasjonale miljøet i Aust-Agder, og fungerer som

møteplass og åpner for dialog mellom mennesker fra ulike grupper.

Målet med kulturlørdagene er å nå flere barn og voksne enn de som

vanligvis oppsøker kunst og kultur, og å skape en møtearena hvor alle kan

kjenne seg velkomne og trygge. Kulturlørdagene lykkes med å lage

kunstprosjekter der barn føler stolthet og mestring, enten det er som

deltakere i sangstund, som publikum til en forestilling, på sirkusloftet eller i

kunstprosjekter der de selv er skapende kunstnere.

Kulturlørdagene startet i 2011 med tilskudd fra UDIR, og ble senere

finansiert med midler fra ordningen med gratis kulturskoletime for deler av

grunnskolen. Begge finanseringsordningene er nå opphørt.

KOSTRA-tall kultur

Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner 2010 2011 2012 2013 2014

Grimstad 1163 1158 1522 1531 1579 Gruppe 13 1666 1724 1767 1827 1882 Aust-Agder 1717 1748 1900 1857 1897 Landet (u oslo) 1683 1758 1848 1889 1998

Tabellen over viser netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i

Grimstad og sammenlignbare kommuner. Grimstad har noe lavere

driftsutgifter til kulturområdet enn sammenlignbare kommuner.

Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger

2010 2011 2012 2013 2014 Grimstad 68 55 88 118 130 Gruppe 13 168 169 171 166 169 Aust-Agder 128 136 119 112 115 Landet (u oslo) 159 161 167 163 167

Tabellen over viser netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge per

innbygger i Grimstad og sammenlignbare kommuner. Etableringen av Ung

Arena høsten 2013 har bidratt til at forskjellen mellom Grimstad og

sammenlignbare kommuner nå er betydelig mindre enn de foregående

årene, men fremdeles bruker Grimstad noe mindre på aktivitetstilbud til barn

og unge enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og landet.

Tabellen under viser at Grimstad har relativt få elever i den kommunale

kulturskolen sammenlignet med andre kommuner.

Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, antall barn i alderen 6-15 år i prosent



Voksenopplæring og integrering

Kvalifiseringstjenesten består av flyktningtjenesten og voksenopplæringen.

Tjenesten har som overordnet mål å gi mulighet for kunnskap og vekst, og å

være brobygger mellom enkeltmennesker og kulturer. Voksenopplæringen

har ca. 240 elever fordelt på norskopplæring for innvandrere,

grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne, samt kurs i

basiskompetanse i arbeidslivet. Flyktningtjenesten bosetter det antallet

flyktninger kommunestyret vedtar, samt familiegjenforente med disse.

Kvalifiseringstjenesten søker integreringstilskudd umiddelbart etter

bosetting, og tilskudd til norskopplæring for innvandrere søkes til faste

tidsfrister kvartalsvis. Øvrige tilskudd som er tilgjengelige fra Integrerings- og

mangfoldsdirektoratet (IMDI) søkes også for å kunne tilby så god oppfølging

og tilrettelegging som mulig, blant annet ekstratilskudd til

funksjonshemmede.

Kommunestyret vedtok i oktober 2013 at Grimstad skulle ta i mot 55

flyktninger i 2014, 45 flyktninger i 2015 og 45 flyktninger i 2016. Enslige

mindreårige flyktninger er inkludert i kvoten. Eventuelle familiegjenforeninger

kommer i tillegg. Kvalifiseringstjenesten har bosatt 57 flyktninger i 2014

hvorav to på familiegjenforening og tre enslige mindreårige (EM). I tillegg ble

sju personer på kvoten for 2015 bosatt i desember 2014, slik at det reelle

bosettingstallet for 2014 er 64. Diagrammet under viser antall bosatte

flyktninger i Grimstad fra 2006 til 2014.

Regnskap: Kvalifiseringstjenesten hadde i 2014 et regnskapsmessig

mindreforbruk på 2,4 mill. kroner. Revidert budsjett viser betydelig høyere

inntekter enn opprinnelig budsjettert, bl.a. som følge av ekstratilskudd for

fem funksjonshemmede flyktninger og utbetaling av førsteårstilskudd i 2014

for noen flyktninger bosatt sent i 2013. I tråd med kommunestyrets vedtak i

juni 2013 er det i regnskapet for 2014 avsatt 4,4 mill. kroner til et bufferfond

på flyktningområdet. Kommunestyret vedtok at ubrukte midler fra

integreringstilskuddet for 1. tilskuddsår skulle settes av på fond til bruk i siste

tilskuddsår.

Mentorprogram for unge flyktninger: 10 unge flyktninger (mentees) fikk i

2014 sin egen mentor. Mentorene er unge voksne personer med norsk

bakgrunn. Mentor og mentee møtes tre ganger i måneden, 2-3 timer per

gang. Mentorparene står hovedsakelig fritt til å velge hvordan de skal

disponere tiden, men mentorene har forpliktet seg på å introdusere sine

mentees for minst to lokale organisasjoner/klubber samt at de skal

produsere en digital fortelling sammen. Et viktig formål med

0

10

20

30

40

50

60

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Antall bosatte flyktninger 2006 - 2014

Familiegjenforeninger Enslig mindreårige

Bosetting totalt


mentorprogrammet er at flyktningene skal bli bedre integrert i

lokalsamfunnet, og få økte norskkunnskaper. Mentorene får

opplæring/veiledning en gang i måneden av tre mentortrenere, som er

lærere ved kvalifiseringstjenesten. Tema for opplæringen er: Hva er en god

mentor, tverrkulturell forståelse, etikk, traumeforståelse og hvordan lage en

digital fortelling. I løpet av 2014 har det vært tre felles sosiale samlinger med

alle mentorparene, der vi blant annet har grillet, hatt julefest og vært på

curling. Mentorprogrammet er en del av EUs Grundvig program ”Learning to

be a good mentor”, og avsluttes våren 2015. Fra høsten 2015 startes et nytt

mentorporgram som har unge flyktninger og arbeidslivet i fokus. Det er en

del av EUs Erasmus+ program ”Mentor power”.

Kommundelplaner i kultur- og oppvekstsektoren

I samsvar med vedtatt planstrategi for valgperioden 2011-2015 har kultur-

og oppvekstsektoren gjennom hele 2014 arbeidet med følgende

kommunedelplaner.

Kommunedelplan for kultur Planprogram vedtatt av kommunestyret i oktober 2013.

Kommunedelplan for barnehage Planprogram vedtatt av kommunestyret i oktober 2013.

Kommunedelplan for skole Planprogram vedtatt av kommunestyret i februar 2014

Kommunedelplan for flyktningområdet Planprogram vedtatt av kommunestyret i oktober 2014.

Det har vært, og vil bli, utfordrende for sektoren å sette av ressurser til så

mye planarbeid. Samtidig er det åpenbare fordeler med å arbeide parallelt

med planer som griper inn i hverandre både innen sektoren og i forhold til

planarbeid på andre sektorer. Alle de fire kommunedelplanene vil bli lagt

fram for kommunestyret i mai- eller junimøtene 2015. Etter en formell

høringsrunde kommer planene til endelig behandling i de to siste møtene til

sittende kommunestyre.


Sektorens målsetninger for budsjett 2014

Nr Mål Beskrivelse Status

1 Nærvær: Kultur- og oppvekstsektoren skal i 2014 ha et samlet nærvær på minst 93 %, og bidra positivt til at kommunens samlede nærvær blir høyere i 2014 enn i 2013.

Kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2014 et nærvær på 92,7 % %. Dette er 0,5 prosentpoeng lavere enn i 2013.

2 Miljøsertifisering: 15 av 19 tjenesteenheter i kultur- og oppvekstsektoren skal være miljøfyrtårnsertifisert i løpet av 2014.

Eide skole og Eide barnehage var pilotenheter i 2013. I løpet av 2014 er samtlige kommunale barnehager og skoler miljøfyrtårnsertifisert.

3 Innovasjon: Innovasjon er å nyttiggjøre seg noe nytt som er nyttig. I løpet av 2014 skal tjenesteenhetene gjøre seg kjent med innovasjonsverktøyet BLT og ha prøvd ut vertkøyet på et konkret prosjekt

Flere tjenesteenheter har gjort seg kjent med innovasjonsverktøyet BLT og også prøvd ut verktøyet på konkrete prosjekt. Se også enhetenes tertialrapporter.

4 Etikk: Alle tjenesteenheter skal i løpet av 2014 ha fokus på etikk (kommunens etiske retningslinjer) gjennom jevnlige drøftinger i personalet av aktuelle, etiske problemstillinger.

Tjenesteenhetene rapporterer at de jevnlig har drøftinger i personalet om aktuelle, etiske problemstillinger.

5 Beredskap: Alle barnehager og skoler har oppdaterte krisepermer (beredskapsplaner), en aktiv beredskapsgruppe og gjennomført minst én beredskapsøvelse i løpet av 2014.

Skolene og barnehagene har oppdaterte krisepermer og har gjennomført øvelse i løpet av 2014.

6 Tidlig innsats: Skoler og barnehager har gode verktøy og rutiner for tidlig innsats.

Kvellomodellen ble gjennomført i fire barnehager i 2. tertial. Overgangsrutiner fra barnehage til barnetrinn og fra barnetrinn til ungdomstrinn er godt innarbeidet. Tidlig innsats er gjennomgangstema i alle kommunedelplanene som har vært under utarbeidelse i 2014.

7 Nasjonale prøver: Grunnskolen i Grimstad har i 2014 færre elever på det laveste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet og flere elever på det høyeste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet.

På 5. trinn hadde Grimstad kommune gjennomgående flere elever på det laveste mestringsnivået og færre på det høyeste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet. På 8. trinn er tendensen den motsatte. Der har Grimstadelevene bedre læringsresultatet på nasjonale prøver enn gjennomsnittet i landet.

8 Spesialundervisning: Antall vedtak om spesialundervisning i Grimstadskolen skal være tre prosentpoeng lavere i oktober 2014 enn i oktober 2012.

Antall vedtak om spesialundervisning er redusert fra 10,2 % i august 2012 til 6,1 % i august 2014. Målet om en reduksjon på 3 prosentpoeng er nådd.

9 Læringsmiljø: Elevene i Grimstadskolen trives bedre på skolen enn gjennomsnittet i landet. Færre elever opplever mobbing på skolen høsten 2014 enn høsten 2013.

I følge elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn er det færre elever i Grimstad som opplever mobbing høsten 2014 enn det var høsten 2013. Trivselen hos elevene er tilnærmet som gjennomsnittet i landet.

10 Grunnskolepoeng: Grimstadskolen har grunnskole-poeng våren 2014 på samme nivå som gjennomsnittet i landet.

Grunnskolepoeng regnes ut som snitt av standpunkt og eksamenskarakterer i alle fag på 10. trinn. Grimstadskolen oppnådde samlet 38,7 grunnskolepoeng våren 2014 mot et gjennomsnitt for landet på 40,4. Ingen av ungdomsskolene nådde gjennomsnittet for landet.

11 Eksamensresultater: Grimstadskolen skal i 2014 ha resultater på skriftlig eksamen i engelsk, norsk og regning som er minst på nivå med gjennomsnittet i landet.

I norsk skriftlig ble målet oppnådd. Her hadde Grimstad et snitt på 3,5 mot 3,4 for landet. I matte skriftlig var resultatet 2,8 for Grimstad og 3,0 for landet og i engelsk skriftlig hadde Grimstad 3,5 mot 3,7 for landet. I engelsk og matte muntlig hadde Grimstad bedre resultat enn snittet for landet.

12 Kommunedelplan grunnskole: Kommunedelplan for grunnskolen skal utarbeides og legges fram for politisk behandling innen utgangen av 2014.

Det har vært arbeidet med kommunedelplanen gjennom hele 2014. Planarbeidet er noe forsinket og planen legges fram for politisk behandling våren 2015.

13 Tilsyn barnehage: I løpet av 2014 skal det gjennomføres minst ti tilsyn etter barnehageloven i barnehagene.

Det er gjennomført ni stedlige tilsyn i barnehagene i 2014. to tilsyn i 1. tertial. I tillegg er det gjennomført web-basert tilsyn i samtlige kommunale og private barnehager.

14 Kommunedelplan barnehage Kommunedelplan for barnehagene skal utarbeides og legges fram for politisk behandling innen utgangen av 3. kvartal 2014.



15 Kommunedelplan kultur: Kommunedelplan for kultur skal utarbeides og legges fram for politisk behandling innen utgangen av 2014.


16 Sjøfartsmuseum: Nytt sjøfartsmuseum i Hasseldalen åpnes sommeren 2014.

Grimstad bys museer har utsatt åpningen av nytt sjøfartsmuseum til 1. april 2015. Ombyggingen av Hasseldalen 3 ble gjennomført som planlagt og ferdigstilt høsten 2014.

17 Biblioteket: Gjennomføre automatisert inn-/utlån av media ved hovedbiblioteket i Storgata i løpet av 2014.

Nødvendig utstyr er kjøpt inn i.h.t budsjett. Montering av utstyr er gjennomført. Merking av media er omfattende, og automatisert utlån vil ikke være klar for igangsetting før våren 2015.

18 Kommundelplan for flyktningområdet: Revidere mål og strategier for kommunens flyktningarbeid innen utgangen av 2014.


19 Bosetting av flyktninger: Ta imot og bosette 55 flyktninger i løpet av 2014 i tillegg til familiegjenforeninger.

I 2014 er det bosatt 57 flyktninger hvorav 55 er i.h.t vedtatt kvote og to er kommet som familie-gjenforente. I tillegg er det bosatt sju flyktninger på kvoten for 2015.


Helse- og omsorgssektoren Sektorleder – Ivar Lyngstad


2012 2013 2014 Endring % Opprinnelig Revidert Avvik %

Inntekter 101 617 110 574 -117 930 -7 356 6,7 96 276 104 799 13 131 -12,5 Netto lønnsutg. 330 672 361 119 379 086 17 967 5,0 351 291 371 842 -7 244 -1,9 Andre utgifter 145 104 157 220 165 459 8 240 5,2 137 716 146 065 -19 394 -13,3 Netto resultat 374 159 407 765 426 615 18 851 4,6 392 731 413 108 -13 507 -3,3


2012 2013 2014 Endring % Faste årsverk 400,9 422,0 410,5 -11,5 -2,7 Brutto årsverk 566,6 603,8 605,0 1,2 0 Nærværsprosent 92,4 90,4 90,6 0,1 0

Aktivitetsdata Resultater

2012 2013 2014 Endring % Sykehjemsplasser 112 110 97 -13 -11,8 Brukerrettet tid 113 946 120 913 139 764 18 851 15,6 Antall brukere 508 542 577 35 6,5

Helse- og omsorgssektoren er organisert i 10 enheter. Frivolltun bo- og

omsorgssenter er sykehjem, heldøgns omsorgsboliger (Grom) og

dagsenter. Sykehjemmet har to spesialavdelinger, lindrende avdeling og

ressursavdeling for personer med demens og utfordrende adferd. Feviktun

bo- og omsorgssenter er sykehjem med nyetablerte korttidssenger. Berge

gård omfatter tre boligområder: Berge gård, Berge Tun og Vossgate, og

har 6 avdelinger som er hjemmetjeneste, nattjeneste, avdeling for tekniske

hjelpemidler, dagsenter, servicekontor og boliger for psykisk helse og

rehabilitering. Hjemmetjenesten har baser på Feviktun og Frivolltun, og

skal utføre tjenester hos hjemmeboende brukere. Helsetjenesten består av

helsesøster- og jordmortjenesten, fysio- og ergoterapitjenesten,

innsatsteamet, familiesenteret, kommunepsykolog, psykisk helsetjeneste,

kommuneoverlegen, miljørettet helsevern (alle disse inngår som tjenester i


Familiens hus), allmennlegetjenesten, Brannstasjonen legesenter og

folkehelsearbeid.

Sosial- og barneverntjenesten er fram til 01.04.15 én enhet, men ny

enhetsleder for barnevern ble tilsatt i 2014, og fra 01.04.15 blir enheten

delt i to fagenheter: sosialtjeneste og barnevern. Boveiledertjenesten yter

tjenester/hjelp til mennesker som på grunn av sin

utviklingshemming/autisme har behov for tilrettelagt hjelp for å kunne

fungere i dagliglivet. NAV Grimstad er et partnerskap mellom NAV Aust-

Agder og Grimstad kommune. Kjøkkentjenesten leverer mat til alle

institusjoner, til kantiner og til hjemmeboende. Bestillerenheten består av

en saksbehandlerdel og FoU-avdelingen (fag- og utvikling), som også

omfatter Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester.

Aktive helse- og omsorgstjenester

I 2014 ble kommunedelplan for helse og omsorg 2014-2026 utarbeidet.

Planen har tittel ”Fra passiv hjelp til aktiv mestring”, og angir retning for

tjenestene de neste 12 år. Selv om planen først ble vedtatt i januar 2015,

har hovedtenkningen om å dreie fokus fra reparasjon og behandling til

forebygging og tidlig innsats vært førende for arbeidet i sektoren i 2014.

Fire strategiske perspektiver skal prege utviklingen: tidlig innsats, aktiv

brukerrolle, kunnskapsbasert praksis samt kvalitet og innovasjon.

Mål for omstilling innen pleie og omsorg

Overordnet mål:

Det overordnede målet for omstillingen er å flytte tjenester til et lavest

mulig omsorgsnivå, slik at tjenestene flyttes fra sykehjem og

omsorgsboliger til hjemmeboende.

Delmål:

1. Flere skal bo hjemme lengre og mestre sin egen hverdag.

2. Realisere de økonomiske resultatkrav som er vedtatt i budsjett 2014 og

handlingsprogram 2014-2017.

Antall senger ved sykehjemmene skal reduseres fra totalt 118 per

31.12.13 til totalt 99 per 31.12.14 slik at sengene fordeles slik:

70 langtidsplasser

27 korttidsplasser

2 visningsleiligheter

Aktiviteter og resultater

Følgende aktiviteter ble gjennomført i henhold til målsettingene i

omstillingsprosjektet for 2014:

Stenging av rehabiliteringsavdelingen på Berge gård.

Innføring av hverdagsrehabilitering, med økt satsing på brukernes

egne ressurser og brukernes ønske om selvstendighet og mestring

av egen hverdag. Innsatsteam ble opprettet 01.06.2014 med

personalressurser fra rehabiliteringsavdelingen på Berge gård.

Teamet fikk henvist færre pasienter enn planlagt, men effekt av

hverdagsrehabilitering var til gjengjeld større enn forventet.

Økonomisk effekt var 1,05 mill. kroner, som ble lavere enn

målsettingen på 2 mill. kroner, hovedsakelig p.g.a. forsinket

oppstart.

Forebyggende hjemmebesøk ble et fast tiltak, og det ble

opprettet 50 % fast stilling.

Feviktun har lagt ned 7 plasser.

Hjemmetjenestens budsjett er redusert som en følge av

hverdagsrehabilitering

Pleiefaktor på 0,8 i sykehjemsavdelingene (lindrende og

ressursavdeling ikke medregnet) opprettholdes.

Status for sengeplasser per 31.12.2014:


76 langtidsplasser (mål: 70)

21 korttidsplasser (mål: 27)

2 visningsleiligheter (mål: 2) Utvikling i brukerrettet tid i perioden 2013-2014 viser en ”pukkel-effekt” en

periode i 2014, som følge av omstilling fra høyere til et lavere omsorgsnivå.

Korrigert for denne effekten, ligger aktiviteten ved utgangen av året

markant høyere enn i januar 2014, og følger en forventet vekst på ca 7 %

årlig.

Aktivitetsøkning innen hjemmetjenesten har medført behov for å dele inn i

funksjonelle grupper, og tjenestene med base på Feviktun ble i 2014 delt

inn i to grupper. De tre gruppene med base på Frivolltun har etter hvert så

høy aktivitet at det planlegges for utvidet fast bemanning og inndeling i til

sammen fire grupper våren 2015.

Økonomi og regnskap Sektoren hadde et samlet merforbruk på 13,5 mill. kroner i 2014 (-3,3 %).

Det ble foretatt budsjettjusteringer i løpet av året på til sammen +

20 492 800 kroner.

Avvik fra revidert budsjett fordeler seg slik per enhet:

Årsak til de største avvikene: NAV (-1,6 mill.): merforbruk skyldes utgifter til sosialhjelp samt utgifter til

lønn arbeidsleder på Jobbsentralen.

Boveiledertjenesten (-2,1 mill.): merforbruk skyldes i hovedsak lønn, både

p.g.a. høyt sykefravær og mange vakante stillinger.

0

2000

4000

6000

8000

JAN

UA

R

FEB

RU

AR

MA

RS

AP

RIL

MA

I

JUN

I

JULI

AU

GU

ST

SEP

TEM

BER

OK

TOB

ER

NO

VEM

BER

DES

EMB

ER

Tim

er

Bestilt direkte brukerrettet tid i perioden 2013 - 2014

GROM 2014

GROM 2013

HJEMMETJENESTEN 2014

HJEMMETJENESTEN 2013

BERGE GÅRD 2014

BERGE GÅRD 2013

0

10 000

20 000

30 000

An

tal b

ruke

rre

tte

de

tim

er

Utvikling i brukerretted tid 2010-2014

Hjemmetjenesten

Gruppe 1 Fevik

Gruppe 3 Frivoll ute



-4 000 000

-3 000 000

-2 000 000

-1 000 000

0

1 000 000

2 000 000

Avvik fra budsjett 2014


Frivolltun (-2,2 mill.): merforbruk skyldes vikarinnleie p.g.a. omstilling samt

sykefravær, samt økning i andre driftskostnader (medisinsk

forbruksmateriell og vaskeriavtale).

Sosial- og barneverntjenesten (-2,3 mill.): merforbruk skyldes i hovedsak

kjøp av private tjenester innenfor rus samt kjøp av juridisk bistand.

Hjemmetjenesten (-3,2 mill.): merforbruk skyldes lønn og økning i

brukerstyrt personlige assistenttimer som følge av økt antall vedtakstimer.

Fellesområdet (-3,9 mill.): skyldes medfinansiering av

sykehusinnleggelser/polikliniske konsultasjoner, krisesenterkostnader

utover budsjett samt IKT-kostnader (Gerica).

Årsverk og sykefravær Antall faste årsverk i sektoren er redusert med 11,5 årsverk (2,7 %) i 2014,

til 410,5 årsverk, mens brutto årsverk er tilnærmet uendret på 605 årsverk.

Reduksjon i årsverk er i hovedsak knyttet til boveiledertjenesten.

Omstillingsprosessen innen pleie- og omsorgstjenestene har ført til at noen

årsverk er flyttet fra rehabiliteringsavdelingen på Berge gård til innsatsteam

for hverdagsrehabilitering i helsetjenesten.

Samlet sykefravær i sektoren var 9,6 % i 2014. Målet var 8 %. Variasjonen

mellom ulike enheter er svært stor, og tiltak er iverksatt der hvor fraværet

er høyt.

Boveiledertjenesten, Berge gård og Feviktun hadde alle over 10 %

sykefravær, mens kjøkkentjenesten utmerket seg med et fravær på bare

2,5 % i 2014.

KOSTRA-tall

KOSTRA-tall for 2014 viser at det har skjedd endringer i pleie- og

omsorgssektoren, både i forhold til aktivitet og kostnadsnivå.

Kostnadsnivået ligger fremdeles lavere enn de gruppene det

sammenlignes med (kommunegruppe 13, Aust-Agder samt hele landet

uten Oslo).

Grimstad har i flere år hatt lavere netto driftsutgifter til pleie- og

omsorgstjenester i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter enn

gjennomsnittet for kommunegruppe 13, Aust-Agder og landet. Grimstad

hadde størst nedgang fra 2012 til 2013, men trenden ble snudd i 2014, slik

at Grimstad hadde størst relativ vekst.

25

27

29

31

33

35

37

2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sen

t

Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter

Grimstad

Gruppe 13

Aust-Agder

Hele landet (u/Oslo)


Grimstad har lavere netto driftsutgifter per innbygger for pleie- og

omsorgstjenester enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13, Aust-Agder

og landet. Det er en noe større relativ økning fra 2013 til 2014, selv om

nivået fremdeles ligger under de øvrige gruppene.

Grimstad har lavere netto driftsutgifter per innbygger over 67 år til pleie- og

omsorgstjenester enn Aust-Agder og landet, men ligger i 2014 bare 1 %

under gjennomsnittet for kommunegruppe 13.

Andelen mottakere av hjemmetjenester per 1 000 innbyggere 67-79 år i

Grimstad økte betydelig fra 2012 til 2013, til et nivå noe over

landgjennomsnittet (uten Oslo). I 2014 faller kurven, og følger parallelt med

Aust-Agder og landet (uten Oslo), men nivået ligger mellom disse to

gruppene.

Samhandlingsreformen

Bruk av sykehustjenester økte i 2014 på alle områder, både i forhold til

DRG-poeng, innleggelser (akutte og elektive) samt polikliniske

konsultasjoner.

Ordningen med kommunal medfinansiering opphørte fra 01.01.2015

Utskrivningsklare pasienter: kommunen kjøpte 27 døgn i 2014 for å

håndtere overgangen til nye pasientforløp.

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

16 000

18 000

2010 2011 2012 2013 2014

Kr

Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten

Grimstad

Gruppe 13

Aust-Agder


80 000

90 000

100 000

110 000

120 000

2010 2011 2012 2013 2014

Kr

Netto driftsutgifter pleie og omsorg per innbygger 67 år og over

Grimstad

Gruppe 13

Aust-Agder


50

60

70

80

90

2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sen

t

Mottakere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere 67-79 år (prosent)

Grimstad

Gruppe 13

Aust-Agder



Litt mer om arbeidet innen sektoren i 2014

Familiens hus

2014 er første år med helårsdrift av Familiens hus på Dømmesmoen. Alle

helsetjenestene er samlokalisert på Dømmesmoen og PPT (pedagogisk

psykologisk tjeneste) og barnevern er til stede en fast formiddag hver uke.

Formålet er å utvikle et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til

barn, unge og familier, og det arbeides med samarbeidsrutiner, arenaer,

faglige satsningsområder, tilbud samt etablering av god praksis. Det ble

opprettet kommunepsykologstilling i Familiens hus i 2014.

Kommunepsykologen jobber primært med kvalitetssikring av kommunens

psykososiale tilbud for barn, unge og familier. Familiens hus skal være et

lavterskeltilbud til barn, unge og familier, og tilgjengeligheten for brukerne

er sentralt. Det er mulig - og sannsynlig - at enkelte som kunne hatt nytte

av tilbudene på Dømmesmoen uteblir som følge av den geografiske

plassering og fraværet av kollektivt transporttilbud. Det har vært noen

enkeltepisoder som viser at dette forekommer, men en antar at dette

gjelder svært få personer. Transportutfordringene må kunne sies å være

mindre enn fryktet.

Utviklingssenteret

Samhandlingsreformen utfordrer enhetene innen helse og omsorg på

mange områder når det gjelder kompetanse. Utviklingssenteret er en

pådriver for å fremme fag- og kompetanseutvikling i alle enheter i sektoren.

Utviklingssenteret drifter flere prosjekter både internt i kommunen og på

tvers av kommunegrensene. I 2014 ble det igangsatt et forskningsprosjekt

knyttet til forebyggende hjemmebesøk, i samarbeid med Senter for

omsorgsforskning. Sammen med Korus-sør (Borgestadklinikken) ble det

gjennomført et opplæringsprogram om eldre og rusbruk. Dette følges opp i

2015. Arbeid med kompetanseutvikling innen demensomsorg og lindrende

omsorg prioriteres fortsatt, da dette vil være områder med høye krav til

kompetanse- og tjenesteutvikling når det gjelder fremtidige helse- og

omsorgstjenester.

Ansvar for innføring av velferdsteknologiske løsninger ligger bl.a. til

Utviklingssenteret. Senteret mottar kompetansemidler for å arbeide med

velferdsteknologi. Et spleiselag mellom Østre Agder og utviklingssenteret

gjorde det mulig å ansette e-helsekoordinator i 100 % stilling (midlertidig) i

2014. Sektoren ser prosjektmidler og kommunale investeringsmidler i

sammenheng for å utvikle dette området best mulig.

Velferdsteknologi

Grimstad kommune arbeider i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger og

prioriterer:

Trygghetsskapende teknologier som skal muliggjøre at

mennesker kan føle trygghet og ha mulighet til å bo lengre

hjemme. I dette inngår løsninger som gir mulighet for sosial

deltakelse og motvirke ensomhet.


Mestringsteknologier som skal muliggjøre at mennesker bedre

kan mestre egen helse. I dette inngår teknologiske løsninger til

personer med kronisk sykdom/lidelser og personer med behov

for rehabilitering/opptrening.

I 2014 ble det innført elektronisk nattilsyn i ti omsorgsboliger på Frivolltun,

og det ble rask effekt i forhold til redusert antall tilsyn på natt fra

personalet. Dette medførte roligere netter uten forstyrrelser for beboerne

ved at ansatte kom inn på rommet, men samtidig en trygghet for at en ville

få hjelp dersom det ble behov for det. Tiltaket følges nøye, og evalueres i

samarbeid med et nettverk av forskningsmiljøer. En ser også på muligheter

for å innføre elektroniske nattilsyn til andre brukergrupper og

hjemmeboende.

Visningsarenaene på Frivolltun er flittig besøkt både av ansatte i

kommunen, interesseorganisasjoner og besøkende fra andre kommuner

og undervisningsinstitusjoner. Arenaen er viktig for kompetanseheving og

muligheter for å prøve ut ulike løsninger.

Mot slutten av 2014 startet planleggingen av innføring av eLås-løsning i

hjemmetjenesten. Innføring av eLås skal redusere risiko for at nøkler

kommer på avveie, og personell kan raskt omdirigeres, for eksempel når

en trygghetsalarm utløses, gjennom å få varsel og tilgang i fagprogrammet

(Gerica).

9te9

9te9 Gild fritid er kommunens informasjonskontor/servicekontor for

aktiviteter. I 2014 knyttet 9te9 kontakt med et stort antall frivillige

organisasjoner og personer, og 9te9 arbeidet sammen med frivillige om

flere tiltak. Det er en stor økning i antall personer som kontakter 9te9

gjennom året. Dette er et utviklingsarbeid, og aktiviteten øker gradvis. Det

er ikke avsatt ressurser til stilling i 9te9, men i 2014 fikk kommunen

godkjenning av Helsedirektoratet til å omdisponere gjenstående

prosjektmidler til 50 % stilling. Dette var svært viktig for å kunne utvikle

9te9 videre.

Folkehelsearbeid – overvåking av folkehelsetilstand

Det arbeides systematisk og målrettet med folkehelsearbeid til

befolkningen og til utsatte grupper. Fysisk aktivitet er fortsatt kommunens

satsningsområde. Overvekt er en av de største folkehelseutfordringene, og

det å arbeide med gode aktivitetsvaner og tilbud er sentralt. Psykiske

helseplager er en annen stor folkehelseutfordring, og det er godt

dokumentert at fysisk aktivitet har god effekt på lettere psykiske

helseplager. Tilbud gjennom Frisklivssentralen (FLS) og Aktiv på dagtid var

sentralt i arbeidet også i 2014. I tillegg til fysisk aktivitet var det også tilbud

innen kosthold, aktiv med hund, røykeslutt og læring og mestring. Det har

vært et godt samarbeid med frivillige gjennom FLS, og flere tilbud har vært

drevet av frivillige, f.eks. fotballag, kostholdsgruppe, seniorturer og Lyst på

livet (tilbud til eldre). Terrengkarusellen og sykle og gå til skolen-aksjonen

er årlige tiltak som aktiviserte mange. I 2014 var det spesielt positivt med

en stor økning i deltagelse fra elever i sykle og gå til skolen-aksjonen.

FLS i Grimstad hadde i 2014 oppdrag som ressursfrisklivssentral. Det

innebar å hjelpe frisklivssentraler i andre kommuner til å komme i gang

med tilbud, organisere arbeidet, osv.

Folkehelsearbeid er et tverrsektorielt arbeid, der ikke minst tilrettelegging

av muligheter for aktivitet er svært sentralt. Stillingen som

folkehelsekoordinator ble utvidet og flyttet fra helse- og omsorgsektoren til

samfunns og miljøsektoren. Sykkelbyprosjektet og oppgaver knyttet til

trafikksikkerhet ble samtidig lagt til folkehelsekoordinator.

Helseovervåking

Folkehelseloven forplikter kommunene til å utarbeide oversikt over

helsetilstand og faktorer som påvirker helse. Dette er et tverrsektorielt

ansvar. Arbeidet med å utarbeide denne oversikten ble påbegynt i 2013,

men sluttføres først i 2015. God oversikt over helsetilstand i befolkningen

og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive

folkehelseutfordringene i kommunen. Dette arbeidet vil også kunne si noe

om nødvendige ressurser for å planlegge og gjennomføre tiltak som treffer

i forhold til de utfordringene kommunen har.


Dette oversiktsdokumentet skal være med å danne grunnlag for

planstrategien i kommunen.

Sosial- og barneverntjenesten

I 2014 har det vært jobbet mye med forbedringsarbeid, omorganisering og

bolig. Jobbsentralen ble overført til helsetjenesten fra 01.01.15, mens

barneverntjenesten ikke ble egen enhet ved årsskiftet grunnet lederskifte.

Ny enhetsleder tiltrer 01.04.15. Vi har fått vedtatt tomter til både

modulboliger og småhus ”Sjef i egen bolig”. Videre har

nedbemanningsprosessen i arbeidet med enslige mindreårige flyktninger

(EM) blitt gjennomført. I november ble begge boligene samlet til en felles

bolig for alle ungdommene.

I august ble arbeidet med å finne nødboliger til bostedsløse overført til

NAV i tråd med lovverket.

Det er en stor utfordring at enheten ikke har nok boliger til vanskeligstilte.

Det er ca 30 bostedsløse i Grimstad. Det behov for å bygge eller kjøpe

flere boliger til denne målgruppen.

Boveiledertjenesten

Boveiledertjenesten har en stor og sammensatt brukergruppe. Aktiviteten i

2014 har vært økende, men man har etter beste evne forsøkt å løse nye

oppgaver innenfor eksisterende rammer. I tillegg til nye brukere, øker

behovet for tjenester hos etablerte brukere.

Enheten har vært under betydelig press i media, noe som har vært

krevende, men samtidig initiert nytt samarbeidsforum mellom tjenesten,

politikere og pårørende.

Vurderinger Omstillingen i pleie- og omsorgstjenestene har preget sektoren i 2014, og

har medført behov for å jobbe med pasientforløp og nye samarbeidsformer

mellom enhetene. Overgangen i 2014 var ressurskrevende, men har

allerede vist resultater i forhold til målsettingene. Antall langtidsvedtak er

redusert i løpet av året, og resultater fra hverdagsrehabiliteringen viser at

tiltaket gir ønsket effekt og bidrar til at flere kan klare seg med mindre hjelp

hjemme når de får god veiledning. Reduksjon i langtidsplasser innebærer

samtidig at aktivitetsnivå og oppgaver øker jevnt for de som skal yte

tjenester til hjemmeboende, og det er viktig å ha fokus på velferdsteknologi

og nye arbeidsformer som kan bidra til å håndtere oppgavene på dette

omsorgsnivået.

Spesielt utfordrende områder fra 2014, som sektoren må jobbe videre med

framover, er:

- Mangel på boliger til bostedsløse og til personer med rusproblemer

- Mangel på dagtilbud til psykisk utviklingshemmede

- Høyt sykefravær i enkelte enheter

- Rekrutteringsutfordringer


Sektorens mål for budsjett 2014 nr Mål Beskrivelse av tiltak Status

1 Ca 25 % av sengeplassene ved våre to sykehjem skal være korttidsplasser innen utgangen av 2014.

Det er nå etablert til sammen 21 korttidsplasser av de 27 plassene som er planlagt, De to plassene for visning av velferdsteknologi regnes ikke med.

2 Plan for hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten skal være iverksatt innen 01.04.14.

Hverdagsrehabilitering er iverksatt i henhold til plan.

3 Feviktun bo- og omsorgsenter sertifiseres som livsgledesykehjem innen utgangen av 3. kvartal 2014.

https://www.livsgledeforeldre.no/sykehjem.html Prosessen pågår for fullt, og sertifiseringsdato er satt til 19. november.

4 Innen utgangen av 1. tertial skal det være utarbeidet og politisk vedtatt et reglement for tildeling av helse- og omsorgstjenester, inklusive psykisk helse og rus, som sikrer samsvar mellom økonomiske rammer, kriterier for tildeling av tjenester og kvaliteten på tjenestene.

Ble politisk behandlet i kommunestyret 01.09.14.

5 Det skal innen 01.07.14 utarbeides en strategisk informasjonskampanje hvor formålet er å avstemme innbyggernes forventninger til kommunens tjenestetilbud.

Arbeidet er avsluttet

6 Basert på en utredning initiert av rådmannen høsten 2013, skal organisatoriske tilpasninger av hjemmetjenesten være iverksatt innen 01.04.14.

Tilpasningene er sluttført.

7 I løpet av 2014 skal 50 % av de ansatte i pleie- og omsorgstjenestene ha fått en omvisning i visningsleilighetene for velferdsteknologi som er utviklet ved Frivolltun bo og omsorgssenter.

KS vedtok i budsjettet for 2013 at visningsleilighet for velferdsteknologi skulle etableres i Grimstad. Denne er etablert på Frivolltun. Benyttes som arena for kompetanse- og kulturbygging blant ansatte i sektoren.

8 Basert på en utredning initiert av rådmannen høsten 2013, skal ny organisering av sosial- og barnevernstjenesten være iverksatt innen 01.05.14.

Utredningen er gjennomført. Imidlertid vurderer rådmannen å iverksette endringene først fra 01.01.15 for å harmonisere disse med budsjettåret. Ny leder ble tilsatt i 2014 og tiltrer 01.04.2015

9 Alle med arbeidsplikt skal gjennom NAV Grimstad overføres til et arbeidstilbud i løpet av 3 virkedager.

Hovedstrategien er å benytte Jobbsentralen aktivt, og utvide sentralens kapasitet. Arbeidsplikten følges opp. NAV har brukt 0,5 mill på tilsetting av arbeidsleder ved Jobbsentralen for å nå målet. Dette tiltaket er ikke videreført i 2015.

10 Nærværet i sektoren skal i 2014 være på minst 92,0 %. Alle enheter følger opp kommunens rutiner for oppfølging av sykmeldte. Iverksette kompetanseplaner på sektor og enhetsnivå. Gjennomføre medarbeidersamtaler. Resultatet for 2014 er 90,6%, dvs. 1,4 prosentpoeng fra målet.

11 For å styrke det forebyggende arbeidet i barnevernet, skal ressurser tilsvarende to årsverk innen utgangen av 2014 være flyttet fra saksbehandling til forebyggende miljøtiltak i familie og nærmiljø.

En større andel av personalressursene overføres til å jobbe med tiltak i familien. Dette skal bidra til å styrke og videreutvikle samarbeidet med andre relevante enheter og fagmiljø. På grunn av lederskifte og sykmeldinger har det ikke latt seg gjøre å gjennomføre denne omorganiseringen.

12 I løpet av 2014 skal enhetene i sektoren gjøre seg kjent med innovasjonsverktøyet BLT (Behov-Løsning-Test) og ha prøvd ut verktøyet på et konkret prosjekt (jf KS sin hjemmeside under innovasjon).

Metodikken til KS benyttes: http://www.ks.no/Ankiro-sok/?query=Innovasjon+og+BLT&offset=0 Prosjektene skal initieres av den enkelte enhet, men er ikke prøvd ut i alle enheter per desember 2014.

https://www.livsgledeforeldre.no/sykehjem.html

http://www.ks.no/Ankiro-sok/?query=Innovasjon+og+BLT&offset=0


Samfunns- og miljøsektoren Sektorleder – Åge Løsnesløkken

Økonomitall og personaldata



Inntekter 46 027 73 799 -77 649 -3 850 5,2 45 489 47 648 30 001 -63,0 Netto lønnsutg. 72 742 77 493 82 250 4 757 6,1 83 882 84 846 2 596 3,1 Andre utgifter 65 723 83 583 84 824 1 241 1,5 53 345 56 204 -28 620 -50,9 Netto resultat 92 439 87 277 89 425 2 148 2,5 91 738 93 402 3 977 4,3


2012 2013 2014 Endring % Faste årsverk 134,2 142,6 142,2 -0,4 0,0 Brutto årsverk 160,1 169,1 169,0 -0,2 0,0 Nærværsprosent 92,8 90,5 93,0 2,5 90,5

Som et resultat av godt vedlikehold og jevn oppgradering over mange år,

ble det ikke registrert et eneste brudd på kommunale vannledninger i løpet

av 2014. Samtidig ble det klart at kommunen ganske snart vil ha behov for

et nytt renseanlegg som kan erstatte anlegget på Groos. Økningen i utslipp

kommer ikke minst fra næringsvirksomheten.

Fevik skole ble åpnet nyttår 2014. En stor oversvømmelse i bygget i mars

måned gav ekstraarbeid og utfordringer både for bygg- og

eiendomstjenesten og for skolen selv. Neste store løft på skoleområdet blir

Landvik skole. Tilstandsrapporten over kommunale bygg som ble lagt fram

i fjor, viste at den gamle delen av skolen har et rehabiliteringsbehov på

over 40 millioner kroner.

Gode gebyrinntekter innenfor forvaltningsområdene viser høy aktivitet

både hva planarbeid, oppmåling og byggesak angår.

Brann- og feiertjenesten registrerte i 2014 enn gledelig reduksjon i antall

boligbranner fra 23 til 15 sammenlignet med året før.


Året 2014 har vært preget av tunge prosesser med store planer, analyser,

rapporter og utredninger som krever betydelig ressursbruk både fra

samfunns- og miljøsektoren og fra de andre sektorene.

Samfunns- og miljøsektoren består av seks tjenesteenheter: brann- og

feiertjenesten, bygg- og eiendomstjenesten, kommunaltekniske tjenester,

oppmålingsenheten, byggesaksenheten og plan-, miljø- og

landbruksenheten (PML).

De store driftsenhetene, bygg- og eiendomstjenesten og

kommunaltekniske tjenester, har også ansvaret for kommunens

investeringsprosjekter innenfor bygg, anlegg og infrastruktur.

Resultatet 2014 i tall

Regnskapet for 2014 viser at samfunns- og miljøsektoren,

selvfinansierende tjenester holdt utenom, hadde et positivt resultat på kr.

4,0 millioner kroner. I 2013 hadde sektoren et mindreforbruk på 0,7

millioner kroner, mens sektoren i 2012 hadde et merforbruk på 3,5

millioner kroner.

Alle enheter, bortsett fra brann- og feiertjenesten, har gjennomført

driftsåret 2014 med et positivt resultat. Brann- og feiertjenesten hadde et

resultat tilnærmet balanse, med et negativt avvik på 0,6 % (87 000 kroner).

Overskuddet på sektoren er fordelt jevnt på de øvrige enhetene.

Deler av overskuddet på sektoren har sammenheng med det som ble

formidlet gjennom 2. tertialrapport, at en med henblikk på prognosene for

den øvrige driften i kommunen, arbeidet for å kunne levere et positivt

resultat fra sektoren.

Videre har enkelte stillinger på sektoren stått vakante i driftsåret. En har

også hatt langtidssykemeldinger der en ikke har tatt inn vikarer.

Gebyrinntektene innenfor forvaltningstjenestene lå i 2014 noe over

budsjett både for oppmåling og for plan, miljø og landbruk. For byggesak

sin del er gebyrinntektene omtrent i samsvar med budsjett.

Tabellen innledningsvis som viser sektorens økonomi, viser voldsomme

avvik både på inntekts- og utgiftssiden. Disse avvikene er forklart opp i

rapporten for bygg- og eiendomstjenesten, og har rent regnskapsmessige

forklaringer:

”Det er avvik på inntekter og utgifter på kr 27 mill. Dette er i hovedsak

internoverføringer i bygg – og eiendomstjenesten for å ta hensyn til riktig

kostra-føringer. Nettoeffekten av dette er tilnærmet lik kr null.”

Kommunaltekniske tjenester har et positivt resultat på 1,2 millioner kroner.

Overskuddet kommer hovedsakelig av reduserte kostnader innenfor

veiområdet og økte inntekter fra havneområdet.

Bygg- og eiendomstjenesten har et positivt resultat på 0,6 millioner kroner.

Dette er i hovedsak sparte lønnsmidler ved vakanse i stillinger. For begge

de store driftsenhetene (kommunalteknikk og bygg- og eiendom) ble det,

etter at de negative prognosene ble lagt fram i fjor, lagt vekt på stram

styring for å sikre et positivt resultat.

Byggesaksenheten har et positivt resultat på 0,5 millioner kroner.

Mindreforbruket skyldes perioder med vakanser, samt flere

langtidssykemeldinger på enheten.

Oppmålingsenheten har et positivt resultat på 0,6 millioner kroner.

Resultatet skyldes primært høyere aktivitet og følgelig mer gebyrinntekter

enn det som ble lagt til grunn i budsjettet.

Plan-, miljø- og landbruksenheten har et mindreforbruk på 0,7 millioner

kroner. Mindreforbruket skyldes primært reduserte lønnskostnader, men

også noe høyere gebyrinntekter enn det som ble lagt til grunn i budsjettet.


Brann- og feiertjenesten har et merforbruk på 87 000 kroner. Resultatet

vurderes som tilnærmet balanse.

Sektorens fellesområde har et mindreforbruk på 0,5 millioner kroner. Det

positive resultatet skyldes at en stilling har stått vakant store deler av året.

Samfunns- og miljøsektoren sett under ett har siste året hatt tilnærmet

stabilitet i faste årsverk, med en nedgang på 0,4 årsverk. Brutto årsverk er

redusert med 0,2. De små endringene innenfor enhetene skyldes

hovedsakelig vakanser i stillinger, samt endringer i bruk av overtid (for

eksempel ved utrykninger).

Sektoren har sammenlignet med 2013 en reduksjon i sykefraværet på 2,5

%, og hadde i 2014 en nærværsprosent på 93 %. Dette er 1 % lavere enn

det som var sektorens målsetting.

Utviklingen går likevel i riktig retning. Alle enheter i samfunns- og

miljøsektoren, bortsett fra kommunaltekniske tjenester, hadde et økt

nærvær i 2014 sammenlignet med 2013. Kommunalteknikk ligger på

samme nivå som i 2013, med et nærvær på 93,8 %, som er nær opp til

sektorens målsetting på 94 %.

Lavest nærværsprosent har bygg- og eiendomstjenesten (90,6 %) og

byggesakstjenesten (90,7 %).

Bygg- og eiendomstjenesten har i 2014 arbeidet aktivt for å få ned

korttidsfraværet, og har registrert en bedring på 3 % i forhold til 2013.

Samtidig har de flere personer ute i langtidssykemeldinger.

Byggesaksenheten hadde i 2014 flere personer ute i

langtidssykemeldinger. Denne situasjonen er ved inngangen til 2015 noe

endret, slik at det er grunn til å tro at nærværsprosenten vil øke.

Oppmålingsenheten har ingen registrerte fravær i 2014, mens de to øvrige

enhetene, brann- og feiertjenesten, og plan-, miljø- og landbruksenheten

har registrert et økt nærvær på henholdsvis 7,1 % og 4,3 %. Dermed er

også begge disse enhetene innenfor det som har vært sektorens

målsetting for 2014, henholdsvis 94,7 % og 96,5 %.

De store planene Arbeidet med revisjon av kommuneplanen startet opp etter at kommunal

planstrategi ble vedtatt i juni 2012. Arbeidet har pågått gjennom 2013 og

2014, og er planlagt fullført våren/sommeren 2015.

Arbeidet med planprogram og planens samfunnsdel ble for en stor del

gjennomført i 2013. I 2014 er det primært planens arealdel som har hatt

hovedfokus.

Hele kommuneplanen med konsekvensutredninger og ROS-analyse ble

lagt ut til offentlig høring før jul 2014.

Parallelt med kommuneplanen har det blitt arbeidet med en rekke

kommunedelplaner:

Kommunedelplan for helse og omsorg

Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv

Kommunedelplan for barnehage

Kommunedelplan for skole

Kommunedelplan for kultur

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Kommunedelplan for samferdsel i sentrum

Flyktningeplan (det er ikke vedtatt i planstrategien at dette skal

være en kommunedelplan, men rådmannen har lagt opp arbeidet

slik at planen gjennomføres etter samme prosedyre som for

kommunedelplaner)

Intensjonen med kommunedelplanene er at de skal legge grunn for et godt

og planmessig arbeid innenfor viktige området. Slik sett er arbeidet et viktig

løft for kommunen. Erfaringen fra arbeidet med alle kommunedelplanene


som har gått parallelt, er at det i planstrategien ble lagt opp et løp som har

vært større enn det det har vært kapasitet til. For de fleste planer har en i

løpet av 2014 vært nødt til å skyve på fremdriften. Bortsett fra for

kommunedelplan for samferdsel i sentrum, som stanset opp i store deler

av 2014 på grunn av manglende plankapasitet, har det likevel vært

fremdrift i alle planene, men arbeidet har tatt lengre tid enn det som

opprinnelig ble lagt til grunn.

Det legges stor vekt på at alle planer, bortsett fra samferdselsplanen, kan

fullføres i inneværende kommunestyreperiode.

I samarbeid med Arendal kommune har det blitt utarbeidet en ROS-

analyse for Rorevannet som drikkevannskilde. Analysen ble fremlagt for

kommunestyret sommeren 2014. Tiltak som følge av denne utredningen,

skal etter planen samordnes mellom de to kommunene som har

Rorevannet som drikkevannskilde. Siden dette arbeidet foregår parallelt

med kommuneplanen, er det en målsetting at de tiltakene som besluttes,

inkorporeres i kommuneplanen.

I 2014 ble det vedtatt ny veinormal for Grimstad kommune, og det er

utarbeidet egen normal for utomhusanlegg som ble lagt ut til offentlig

ettersyn samtidig med kommuneplanen.

Klima og energiarbeidet Satsingsområdet klima og miljø er konkretisert ytterligere i den kommunale

energi- og klimaplanen. Denne ble revidert av kommunestyret i februar

2013, og i planen ble det konkretisert noen prioriterte tiltak for perioden

2013 og 2014.

I denne sammenheng nevnes at arbeidet med miljøsertifisering av alle

kommunens enheter går etter fremdriftsplanen. Som følge av arbeidet med

miljøfyrtårnsertifisering, skjer også en økt bevissthet blant ansatte/elever

og andre, fordi det stiller krav til endret praksis på flere områder. Parallelt

med arbeidet er det også etablert egne sider på kommunens nettsider.

Videre er det gjennomført utredning og planlegging for å utfase gass som

grunnlast til undervarmen på Levermyr kunstgressbane. Etablering av

flisfyringsanlegg har vært ute på anbud med frist 1. april 2015, og er

planlagt gjennomført i løpet av 2015. Propananlegget på Levermyr

representerer en betydelig andel av kommunens klimagassutslipp. I så

måte vil det være av stor betydning at dette blir skiftet ut.

Som det ble meldt i rådmannens budsjettforslag for 2015, har

grunnvarmeanlegget på Landvik blitt skjøvet noe ut i tid.

Prøveboring/provepumping vil bli gjennomført våren 2015. Dette vil kunne

gi viktige svar både på kapasitet på et framtidig anlegg og kostnader ved

etablering. Målsettingen med prosjektet er todelt: Utnytte

grunnvannsressursene i morenemassene på Landvik til produksjon av

fornybar energi, og redusere kostnadene til oppvarming. I kommunestyrets

budsjett for 2015 ble det lagt inn midler til å planlegge rehabilitering/nybygg

på Landvik skole. I kommunestyrets tekstvedtak blir det bedt om at en ser

grunnvarmeanlegget også inn i denne sammenheng.

For fjerde år på rad presenterer kommunen sitt eget klimaregnskap. Dette

er presentert som eget kapittel i årsmeldingen.

Næringsarbeidet Næringsutvikling har vært ett av kommunens satsingsområder i

kommuneplanen. Gjennom flere år har næringsarbeidet vært ivaretatt i

samarbeid med Grimstad næringsråd.

I budsjett 2014 gav rådmannen signaler om at han ønsket en egen

næringssjef ansatt i kommunen. Denne stillingen ble lagt inn i budsjettet

for 2015. En næringssjef i kommunen vil ha et særlig fokus mot to av

hovedområdene i gjeldende og kommende kommuneplan:

universitetsbyen Grimstad og næringsutviklingen i kommunen.

I 2013 ble Grimstad kommune medlem av Østre Agder. I 2014 har det

pågått et arbeid i medlemskommunene omkring en felles næringsplan for

Østre Agder, et arbeid Grimstad har tatt aktivt del i.


Campus Grimstad og havneområdene

Arbeidet med å sluttføre utbyggingsavtalen på Campus Grimstad har tatt

lenger tid enn forutsett, og var fortsatt pågående ved utgangen av 2014.

Når det gjelder kollektivterminalen i Øygardsdalen, arbeider Statens

Vegvesen med denne saken.

Arbeidet med å få avklart eierskapet mellom Grimstad havn og Grimstad

kommune når det gjaldt arealer i havneområdet, pågikk over flere år.

Arbeidet ble sluttført høsten 2013 og søknad om å få frigitt havnekapitalen

til utvikling av havneområdene i Grimstad ble oversendt departementet.

Grimstad kommune er første søker til departementet der en iht. havne- og

farvannsloven har mulighet til fritak for havnekapital. En har dermed ikke

hatt noen ”oppgåtte spor” å gå etter i dette arbeidet. I den avsluttende

fasen hadde kommunen et nært og konstruktivt samarbeid med

Kystverket.

18. mars 2014 mottok kommunen svar fra Samferdselsdepartementet der

de etter en helhetsvurdering var kommet fram til at ”Grimstad kommune får

fritak fra reglene om havnekapital i tråd med kommunens søknad…

Tillatelsen innebærer at Grimstad kommune ikke lenger må holde

havnekapitalen avgrenset fra den øvrige delen av kommunekassen og

således er fritatt for å følge reglene om havnekapital i havne- og

farvannsloven… Departementet gir tillatelse til at havnekapitalen kan

brukes til allmennyttige formål i samsvar med kommunens prioriteringer…”

Ansvaret for utviklingen av havneområdene er gitt til kommunens etablerte

selskap, Grimstad Eiendomsutvikling AS. Arbeid med salg av areal og

reguleringsplan for Vesterbukt pågår.

Trafikksikkerhetsarbeidet Kommunens handlingsplan for trafikksikkerhetstiltak ble vedtatt av

kommunestyret i 2013. Kommunestyret vedtok planen, men gav samtidig

rådmannen i oppdrag å vurdere et nærmere samarbeid med Trygg Trafikk

om å utarbeide en bredere strategi for økt trafikksikkerhet i Grimstad

kommune.

I løpet av driftsåret 2014 har Grimstad kommune inngått en

samarbeidsavtale med Trygg Trafikk om godkjenningsordningen

Trafikksikker kommune, og avsatt egne ressurser til dette arbeidet.

Kommunens folkehelsekoordinator har fått ansvar både for

folkehelsearbeid, Sykkelbyen Grimstad og Trafikksikker kommune. I tillegg

er det etablert en egen samhandlingsgruppe der folkehelsekoordinator,

miljørådgiver og ansvarlig for miljøfyrtårnsertifisering sitter.

Befolkning, tomter og boliger Befolkningsveksten i Norge i 2014 var på 1,1 % (I 2013 var veksten på

1,14 %). I Aust Agder var veksten på 0,9 %, mens den i Vest Agder var på

1,3 %.

I Grimstad var befolkningsveksten på 1,4 %. Av kommunene på Agder er

det bare Lillesand (2,3 %), Kristiansand (1,7 %) og Lyngdal (2,9 %) som

har større vekst enn Grimstad. De øvrige byene i Aust Agder har følgende

befolkningsendring: Arendal (0,9 %), Tvedestrand (-0,2 %) og Risør (0,1

%).

Per 01.01.2015 er det 22 098 personer registrert bosatt i Grimstad.

I løpet av de siste 15 år har boligstrukturen i Grimstad endret seg ved at

andelen eneboliger har blitt redusert til fordel for mer konsentrert

bebyggelse. Dette er i tråd med kommuneplanens strategi.

Eneboligandelen i Grimstad er i dag ned mot 70 %, mot 87 % i 2001.

I arealstrategien for kommende kommuneplan ble det i 2014 igjen

understreket at en ønsker konsentrert bebyggelse langs kollektivaksen.

Gang- eller sykkelavstand til lokalsentra og skole fremholdes som viktig

både ut fra et folkehelseperspektiv og ikke minst ut fra miljø- og

klimahensyn.

Etter at kommunestyret opprettet egne selskaper, overtok Grimstad bolig

og tomteselskap KF i 2014 ansvaret for utvikling og salg av kommunens


bolig- og næringstomter, mens Grimstad eiendomsutvikling AS overtok

ansvaret for utviklingen av havneområdet.

Kommunens bygningsmasse Nyttår 2014 kunne Fevik skole flytte inn i nye lokaler. Skolen ble sluttført

høsten 2013, og er det største investeringsløftet som er tatt i Grimstad

kommune (220 millioner kroner). Prosjektet ble fullført til riktig tid og

innenfor den budsjetterte kostnadsrammen. 11. mars 2014 ble den nye

skolen utsatt for en betydelig vannskade, etter at 42 000 liter vann rant ut

fra en brannslange som løsnet i 3. etasje. Et betydelig arbeid ble utført av

kommunens personell for å avverge en enda større skade.

Forsikringssaken kom på om lag 10 millioner kroner.

Sommeren 2014 presenterte bygg- og eiendomstjenesten en

tilstandsrapport over kommunale bygg. Rapporten gir et godt grunnlag for

å arbeide videre med en overordnet vedlikeholdsstrategi og et

handlingsprogram for vedlikeholdsarbeidet.

Tilstandsrapporten viste at byggene per 2014 hadde et samlet

vedlikeholdsetterslep på ca. 126 millioner kroner. Nærmere 1/3 av

etterslepet ble konkretisert til den eldste delen av Landvik skole. I

budsjettet for 2015 er det lagt inn midler til begynnende planlegging av ny

fløy på skolen. Gjennom et nybygg kan en både få redusert det samlede

vedlikeholdsetterslepet i kommunen slik det fremkom i tilstandsrapporten,

men først og fremst få på plass et hensiktsmessig bygg som også møter

dagens krav til redusert energibehov.

I saken som presenterte tilstandsrapporten for kommunale bygg, ble det

pekt på at kommunen hittil ikke har gjennomført lovpålagt energimerking

av sine bygg. I budsjett 2015 og handlingsprogram for neste periode er det

kommet på plass midler til å gjennomføre dette arbeidet. Energimerkingen

vil styrke kommunens fokus også på miljø, energibruk og inneklima, og blir

et prosjekt som gjennomføres i samarbeid mellom bygg- og

eiendomstjenesten og miljøfyrtårnsertifiseringsarbeidet.

Fevik skole


Selvfinansområdene


2012 2013 2014 Endring % Opper Rev. Avvik %

Inntekter 76 314 77 361 87 213 9 852 12,7 83 853 87 333 120 0,1 Netto lønnsutg. 14 774 16 006 15 968 -38 -0,2 15 126 15 126 -842 0,0 Andre utgifter 61 540 61 679 70 921 9 242 15,0 68 727 72 207 1 286 1,8 Netto resultat 0 324 -324 -648 -200,0 0 0 324 0

I budsjett 2014 ba kommunestyret om en driftsgjennomgang av de

selvfinansierende områder. For områdene, vann/avløp og feiertjenesten

ble dette lagt fram i desember 2014.

Driftsgjennomgangen viste at områdene drives kostnadsmessig og

kvalitetsmessig på en god måte med effektiv og nøktern drift.

De selvfinansierende områdene hadde i 2014 et godt driftsår. For første

gang i historien var det i fjor ikke et eneste vannbrudd på det kommunale

ledningsnettet. At en unngår vannbrudd, reduserer driftskostnadene, og er

et resultat av mangeårig planmessig arbeid med sanering av gamle

vannledninger. ”Rekorden” på 37 vannbrudd i løpet av ett driftsår ligger

tilbake på 80-tallet.

Vann og avløp har i 2014 hatt fokus mot innlekking av overvann i

kloakkanlegget, og lekkasjer ut fra vannledningsnettet. Dette er

forebyggende tiltak som både kan redusere driftskostnader og faren for

forurensning.

Feiertjenesten har i 2014 holdt seg innenfor kostnadsrammen. Dette

innebærer også at fjorårets driftsunderskudd er rettet opp igjen.

I samsvar med det som ble meldt i forbindelse med rådmannens

budsjettforslag for 2015, kan vann, avløp, slam og feiing gjøre opp fjorårets

regnskap med bedre resultat enn budsjettert.

I 2012 fikk kommunen pålegg fra Mattilsynet om å utarbeide en risiko- og

sårbarhetsanalyse for vannbehandlingsanlegget, Rorevannet og

nedslagsfeltet. Dette arbeidet har blitt utført sammen med Arendal

kommune, som også benytter Rorevannet som drikkevannskilde.

Kommunestyret ble orientert om rapporten i sitt møte 1. september 2014.

Tiltak som følge av ROS-analysen ble behandlet av kommunestyret før jul

2014 og deretter sendt ut på høring.

Groos renseanlegg har de siste årene vært overbelastet i forhold til

dimensjoneringen av anlegget. Ekstra driftsressurser har vært tilført for å

kunne overholde rensekravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen.

I samarbeid med Smaken av Grimstad, som er kommunens desidert

største leverandør av utslipp til renseanlegget på Groos, har kommunen

vinteren 2014/2015 utarbeidet et grunnlag for en samarbeidsavtale som

kan ivareta det ekspansjonsbehov som Smaken av Grimstad har

signalisert, og det ansvar kommunen har som eier av renseanlegget. I en

sak som ble lagt fram for kommunestyret 2. mars 2015, ble det gjort vedtak

om samarbeid om et midlertidig renseanlegg lokalisert hos Smaken av

Grimstad og oppstart av planlegging av et nytt renseanlegg som erstatning

for Groos renseanlegg.


Ved utgangen av 2014 hadde selvfinansområdene følgende fond:

Fond - tall i mill. kr. 2013 2014 Vann 3,6 4,5 Avløp 1,6 4,3 Renovasjon 1,6 2,9 Slam 0,9 1,2 Feiing - 0,3 0,7

Andre viktige saker fra 2014

Arbeidet med å etablere parkering i fjell i Vardeheia har gått etter planen.

Åpning er planlagt til forsommeren 2015. Det nye parkeringshuset i

Vardeheia vil inneholde ca. 300 parkeringsplasser og driftes i kommunal

regi.

Arbeidet med å få et nytt bibliotek i Grimstad har pågått også dette året. I

februar 2014 sluttet kommunestyret seg til den fremforhandlede avtalen

om kjøp av post/politigården, Storgaten 3.

Anbudskonkurransen på det nye biblioteket ble utsendt i november 2014.

(Se for øvrig kommentarer til biblioteket under kapittelet for kultur- og

oppvekstsektoren).

Budsjettet for 2014 gav lite rom for midler til veier og gang- og sykkelstier. I

denne sammenheng er derfor ferdigstillingen av gang- og sykkelvei langs

Sømsveien et løft for østre delen av kommunen. Prosjektet ble fullført i fjor.

Planleggingsarbeid for et bredt fortau langs FV404 ved Roresanden ble

påbegynt våren 2014 som et samarbeidsprosjekt med Statens Vegvesen

og Fylkeskommunen.

Arbeidet med å utvide kapasiteten ved Fjære kirkegård pågår, og

reguleringsplanen og grunnerverv er under arbeid.

I forlengelsen av at kommunen leverte høringsuttalelse til ”Lik og likskap –

om betaling for kremasjon, gravlegging og grav”, ble det høsten 2014

opprettet et prosjekt som skal se på lokalisering av ny gravplass og

livssynsnøytralt seremonisted øst i kommunen. Etter planen skal

prosjektgruppen, hvor også Kirkelig Fellesråd deltar, legge fram sitt arbeid i

mai 2015.

Innenfor brannvesenet ble nytt digitalt sambandsutstyr tatt i bruk i 2014.

TETRA er et lukket mobilnett særlig tilrettelagt for brann, ambulanse og

politi.

Siden 80-tallet har det vært gjort gjentatte forsøk på å få åpnet friområdet

på Stangholmen for allmennheten ved at de som ikke har rettigheter til

båtplass, fjernes. Etter en grundig prosess i jordskifteretten er dette

arbeidet nå kommet til en ende. Siste avklaring vil skje i april 2015.

I oktober 2014 gjorde kommunestyret vedtak om at kommunens forskrift

om boplikt for nærmere angitt eiendommer på Rønnes og i

sentrum/Biodden ble opphevet.

Innenfor samfunns- og miljøsektoren skjer det mye viktig både av

planarbeid og drift som sjelden oppnår oppmerksomhet verken i media

eller politisk. Arbeidet kan like fullt være helt grunnleggende og av

vesentlig betydning for samfunnet.

Som to eksempler i denne sammenheng kan nevnes for det første at

Grimstad kommune i 2014, i samarbeid med Arendal kommune, har

utarbeidet egen forvaltningsplan for grågås. Grågåsbestanden er betydelig

i vårt område, og kan være en utfordring blant annet innenfor ferdigplen-

og grønnsaksproduksjon. Forvaltningsplanen foreslår blant annet tiltak

som økt jaktsesong for å holde bestanden på et riktig nivå. Planen ser

også at når Raet nasjonalpark blir etablert, ligger det en risiko der for at

bestanden av grågås kan øke innenfor dette området der den gjennom jakt

og andre tiltak ikke kan holdes nede på et hensiktsmessig nivå.

Et annet arbeidsfelt som sjelden vies oppmerksomhet er gruppen av

fallviltjegere som er knyttet til kommunen. Til enhver tid har kommunen

personell som er beredt til å gå ut å ta seg av vilt som har blitt skadet på


veier eller andre steder. Dette er en ukentlig foreteelse i kommunen, og det

kan gjelde både elg, rådyr, hjort etc. Viltgjerdene langs E18 fungerer godt,

så påkjørsler skjer i hovedsak langs de mindre veiene.

Sektorens målsetninger for budsjett 2014

Nr Mål Beskrivelse Status

1 Nærvær: Samfunns- og miljøsektoren skal i 2014 ha et samlet nærvær på minst 94 % og bidra til at kommunens samlede nærvær blir høyere i 2014 enn i 2013

Sektoren hadde i 2013 et nærvær på 90,5 %. I 2014 hadde sektoren et nærvær på 93 %. Dette er en reduksjon av sykefraværet på 2,5 %. Utviklingen har gått i riktig retning. Fire av seks enheter har et nærvær i tråd med målsettingen. De to siste har et større sykefravær. Dette skyldes i betydelig grad langtidssykemeldinger.

2 Innovasjon: Innovasjon er å nyttiggjøre seg noe nytt som er nyttig. I løpet av våren 2014 skal de to største tjenesteenhetene i samfunns- og miljøsektoren, bygg- og eiendomstjenesten og kommunaltekniske tjenester, gjennomføre en innovasjonsdag i sin enhet.

Innovasjonsdag er gjennomført på begge de store enhetene.

3 Kommuneplanen Gjennomføre arbeidet med kommuneplanen i løpet av 2014.

Arbeidet med kommuneplanen er en omfattende prosess, og underveis i arbeidet har det blitt forskyvninger av fremdriften. Dette har både med selve prosessen å gjøre, men også med utenforliggende forhold som har påvirket fremdriften. Det overordnede målet vil være å ha endelig vedtak på kommuneplanen i inneværende kommunestyreperiode.

4 Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv: Gjennomføre arbeidet med kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv i løpet av 2014.

Arbeidet med kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv er en omfattende prosess, som har gått parallelt med kommuneplanarbeidet. Fremdriften i de to planene påvirker hverandre gjensidig (se kommentar til pkt. 3). Det overordnede målet vil være å ha endelig vedtak på kommuneplanen i inneværende kommunestyreperiode.

5 Bibliotek: Gjennomføre nødvendige planer og prosjekteringer (avhengig av hvilken løsning som velges for nytt bibliotek) slik at en fremdriftsmessig er i posisjon til å åpne nytt bibliotek i Grimstad i 2016

Ulike forhold knyttet til bl.a. lokalisering av ny politistasjon og utflytting av politiet fra Storgaten 3 har gjort at kommunestyrets vedtak om å kunne åpne nytt bibliotek i Grimstad i 2016 ikke lenger er realistisk. Det er inngått avtale om kjøp av Storgaten 3, arbeidet med detaljregulering av området er i gang og det er gjennomført anbudskonkurranse for bygging av nytt bibliotek. Utflytting av politiet vil bl.a. være avhengig av fremdriften i prosessen med reguleringsplanen for området nord for rådhuset.

6 Miljøsertifisering: Gjennomføre miljøsertifisering av 15 av 19 tjenesteenheter i kultur- og oppvektsektoren i løpet av 2014

Arbeidet med miljøsertifisering av kommunens enheter følger den oppsatte fremdriften.

7 God saksbehandling: I løpet av 2014 skal avdelingene utvikle og innarbeide rutiner som inkluderer faste møtepunkter for å sikre god koordinering og riktig kvalitet på kommunens saksbehandling og kundebehandling

Arbeidet med å optimalisere saksbehandlingen er en kontinuerlig prosess. Flere enheter har vært involvert i prosesser med å styrke samhandling og bedret koordinering.

8 Parkering i fjell Parkering i fjell skal være åpent til bruk i 2015

Prosjektet har ved utgang 2014 meldt at arbeidet gjennomføres ihht til budsjettramme og fremdriftsplan. Målsettingen er å åpne parkeringshuset sommeren 2015.


Støttetjenestene Ved økonomisjef Helge Moen

Økonomi og personaldata



Inntekter -8 806 -9 204 -8 792 413 -4,5 -8 560 -8 328 464 -5,6 Netto lønnsutg. 37 700 40 130 42 346 2 216 5,5 41 175 42 639 294 0,0 Andre utgifter 9 180 8 909 9 505 596 6,7 7 430 8 317 -1 188 -14,3 Netto resultat 38 074 39 835 43 059 3 224 8,1 40 045 42 628 -431 -1,0


2012 2013 2014 Endring %

Faste årsverk 46,2 47,0 47,0 0,0 0,0 Brutto årsverk 68,1 69,0 70,6 1,6 2,3 Nærværsprosent 94,1 95,7 95,9 0,3 -

Støttefunksjonene består av økonomiavdelingen, HR-avdelingen og

administrasjons- og kommunikasjonsavdelingen (AKA).

Økonomiavdelingen har ansvar for budsjett, regnskap, økonomistyring,

skatt og gebyrer/fakturering. HR-avdelingen har ansvar for organisasjons-

og lederutvikling, personal, lønn og HMS. AKA ivaretar sentralbord- og

publikumstjenester, informasjonstjenester på innbyggerportal og

ansattportal, post-, arkiv- og dokumenttjenester, jus, IKT, innkjøp og

politisk sekretariat. I tillegg til disse tre støttefunksjonene omfatter området

rådmannen.

Aktiviteter og resultater Det har vært jobbet med å forbedre rapporteringen i kommunen gjennom

flere år, og støttefunksjonene har prioritert arbeid med å få en høy kvalitet

på årsmelding og tertialrapporter i 2014.

Eiendomsskatteprosjektet har foretatt en alminnelig taksering av alle

eiendommer i kommunen. Prosjektet startet opp i 2013 og vil bli avsluttet

innen 1. kvartal 2015. Prosjektet vil bli evaluert høsten 2015.

I 2014 har støttetjenestene jobbet i et prosjekt sammen med Arendal

kommune for å etablere et felles dokumentsenter, lønns- og


regnskapsavdeling (AKST) for begge kommunene. Senteret (AKST) er

lokalisert i Grimstad.

Høsten 2014 var det en intern omorganisering i økonomiavdelingen. Det

ble etablert et kemnerkontor for Lillesand og Grimstad, lokalisert i

Grimstad. Denne avdelingen har nå ansvaret for all kommunal innkreving

for Grimstad kommune.

Helse- og omsorgssektoren hadde en stor omstilling knyttet til

hverdagsrehabilitering i 2014. Støttefunksjonene ble engasjert sommeren

2014 til å ha en gjennomgang av prosjektet. Dette er en strategisk viktig

omstilling som nå har et stort fokus på resultater og oppfølging av disse.

Støttefunksjonene har videre hatt fokus på å ta i bruk fullintegrerte IKT-

systemer. Kommunen også deltatt i prosjekter og interkommunalt

samarbeid innenfor IKT-drift og utvikling. Det arbeides med ta ut gevinster

av digitaliseringsarbeidet, med i hovedsak å bruke digitale

kommunikasjonskanaler, redusere utskrifter og henvise publikum til digitale

dokumenter i stedet for utskrifter, m.m.

Støttefunksjonene har ansvaret for koordinering av samarbeidet med

fadderstyret ved Universitetet i Agder, der det jobbes for at Grimstad

kommune skal bli en bedre vertsby for universitetet. Tre

velkomstarrangement for studenter høsten ble arrangert i kommunens regi

under studiestartfestivalen.

I tillegg har det vært jobbet med bredbåndsutbygging i hele kommunen,

samt nettdekning i sentrum, rundt Sorenskrivergården og Torvet for fri

benyttelse av studenter, innbyggere og besøkende.

Vurderinger Innen støttefunksjonene er det 47 faste årsverk i 2014. Dette årsverkstallet

er uforandret i forhold til 2013. Det er ubesatte stillinger innenfor området.

Bruttoårsverk inneholder lærlingordningen for hele kommune. Det er

hovedårsaken til den store differansen mellom bruttoårsverk og faste

årsverk. Bruttoårsverk er 70,6 i 2014, og det er en økning på 1,6 årsverk i

forhold til 2013. Denne økningen har skjedd i administrasjons- og

kommunikasjonsavdelingen, og det har vært budsjettmessig dekning for

økningen.

Sykefraværet var 4,1 % i 2014, og dette er en bedring på 0,2

prosentpoeng i forhold til 2013. Sykefraværet har i hovedsak vært

langtidsfravær og knyttet til et fåtall ansatte.

Støttefunksjonene hadde netto kostnader på 43,1 mill. kroner i 2014. Dette

er en økning på 3,2 mill. kroner, eller 8,1 % i forhold til 2014. Økningen

relateres direkte til økte driftskostnader til eiendomsskatteprosjektet.

Støttefunksjonene hadde et avvik i forhold til budsjett (merforbruk) på -0,4

mill. kroner. Dette avviket forklares med økt bruk av overtid og innleie ved

HR-avdelingen.

Inntektene til støttefunksjonene på 8,8 mill. kroner i 2014 er en reduksjon

på 0,4 mill. kroner i forhold til 2013. Årsaken til denne reduksjonen er at

overføringen fra de selvfinansierende områdene (VARF) ble lavere i 2014 i

forhold til 2013.

Lønnskostnadene var 42,3 mill. kroner i 2014, dette er en økning på 5,5 %

i forhold til 2013. 3,5 prosentpoeng av økningen på 5,5 % relateres direkte

til lønnsoppgjøret for 2014. De resterende 2 prosentpoeng av veksten

relateres til vekst i variabel lønn.

Andre driftsutgifter var 9,5 mill. kroner i 2014. Det er en økning på 0,6 mill.

kroner (6,7 %) i forhold til 2013. Det er videre et avvik i forhold til budsjett

på -1,2 mill. kroner. Hovedårsaken til denne veksten og avviket er økt kjøp

av eksterne tjenester til eiendomsskatteprosjektet.


Fellesområdet Ved økonomisjef Helge Moen

Økonomi



Inntekter -783 -664 -822 -158 23,7 -436 -763 59 -8 Netto lønnsutg. 8 089 4 055 4 243 188 4,6 28 513 7 545 3 303 44 Andre utgifter 28 048 28 294 28 173 -121 -0,4 31 614 29 284 1 111 4 Netto resultat 35 353 31 685 31 593 -91 -0,3 59 691 36 066 4 472 12

Fellesområdet er en ordning som kommunen har innført i forbindelse med

økonomisk styring. Her legges det kostnader som gjelder alle enheter i

kommunen der ansvar for kostnaden ikke direkte kan henføres til en enhet.

I Grimstad kommune gjelder dette forsikringspremie, felles IKT-kostnader

og avsetning til lønnsoppgjør som ikke er fremforhandlet og fordelt.

Ressursbruk Når det gjelder lønnsoppgjør er kommunens avdelinger, enheter og

sektorer kompensert med lønnsoppgjøret for 2013, og effekten av dette er

lagt inn i budsjettrammen til enhetene i 2014. Det er i løpet av 2014

overført årets konsekvens av årets lønnsoppgjør til enhetenes

driftsbudsjett. Det er budsjettregulert 20,0 mill. kroner fra fellesområdet til

enhetenes lønnsbudsjett i den forbindelse. Det var i 2014 budsjettert med

et større forventet lønnsoppgjør og dette er hovedårsaken til avviket i

forhold til budsjett på 4,4 mill. kroner i 2014.


Finansområdet Ved økonomisjef Helge Moen

Økonomi



Inntekter -1 132 853 -1 189 497 -1 255 469 -65 972 5,5 -1 232 878 -1 222 927 32 542 0,0 Netto lønnsutg. -4 904 -14 717 -129 14 588 -99,1 9 700 6 200 6 329 102,1 Andre utgifter 176 101 194 104 214 017 19 914 10,3 195 126 180 056 -33 961 -18,9 Netto resultat -961 656 -1 010 110 -1 041 581 -31 471 3,1 -1 028 052 -1 036 671 4 910 -0,5

Kommunens finansområde består i hovedsak av frie inntekter (skatt,

rammetilskudd og inntektsutjevning), netto renter (renteutgifter,

renteinntekter og kompensasjonstilskudd fra Husbanken til tidligere

investeringer innen skole, sykehjemsplasser, omsorgsboliger og

kirkebygg), avdrag, eiendomsskatt, utbytte fra Agder Energi, mva-

kompensasjon, pensjons-/lønnskostnader og til sist enkelte mindre poster

som bankgebyrer osv. I tillegg sluttregnskapsføres kommunens samlede

årsresultat på finansområdet.

Ressursbruk

I forhold til budsjett er det et avvik på +4,9 mill. korner i 2014. I tillegg er

kommunens årsresultat bokført under utgifter med 25,9 mill. kr mer enn

budsjettert, slik at det reelle avviket i forhold til budsjett er +31,1 mill.

kroner

Kommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd) var 1 025,3 mill. kroner

i 2014. Det er 12,2 mill. kr bedre enn budsjettert. Netto finanskostnader

hadde at avvik i forhold til budsjett på +19,5 mill. kroner. Samlet

eiendomsskatt ble 62,6 mill. kr, dette er et avvik i forhold til budsjett på -2,0

mill. kroner. Pensjonskostnader bidrar også til at resultatet på

finansområdet har et positivt avvik i forhold til budsjett.


Kirke- og trossamfunn Ved økonomisjef Helge Moen

Økonomi-, personal- og aktivitetsdata



Inntekter -733 -807 -861 -54 6,7 0 0 861 0,0 Netto lønnsutg. 0 0 0 0 0 0 0 0 0,0 Andre utgifter 16 751 17 197 17 674 477 2,8 16 478 16 478 -1 196 -7,3 Netto resultat 16 018 16 389 16 812 423 2,6 16 478 16 478 -334 -2,0

Området omfatter kommunens overføringer til kirkelig fellesråd i medhold

av kirkelovens § 15 til drift av kirker og kirkegårder. Området omfatter i

tillegg kommunens overføringer til andre tros- og livssynssamfunn.

Størrelsen på disse overføringene er etter nærmere lovbestemmelser

avledet av budsjettrammen til kirkelig fellesråd.

Ressursbruk Kommunestyret vedtok en økonomisk ramme på 16,5 mill. kroner til kirke

og trossamfunn i Grimstad. Dette er overført til organisasjonene i henhold

til gjeldene reglement. Det er et budsjettavvik på -0,3 mill kroner i 2014.

Årsaken til dette er at medlemstallet i andre trossamfunn har økt mer enn

medlemstallet i Den norske kirke. Dette er en situasjon som oppstår år om

annet. Dette avviket er ikke kritisk for Grimstad kommune.

Vurderinger Grimstad kommune brukte 1,5 % av netto driftsutgifter til Den norske kirke i

2014. I 2013 var forholdstallet det samme. Hvis vi ser på utviklingen over

tid, ser vi at Grimstad kommune og kommunene i Norge bruker en mindre

andel av budsjettet til dette formålet. Årsaken til denne utviklingen er at

kommunene har blitt tilført nye oppgaver de senere år. Justeres det for

dette forholdet er det en stabil overføring fra kommunen til kirke og

trossamfunn.

Sammenlignes Grimstad kommune med KOSTRAs kostnadsgruppe 13 og

landet for øvrig, bruker Grimstad mer av sitt budsjett til kirke enn disse

gruppene.

Netto driftsutgifter, kirke, i % av totale netto driftsutgifter 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Grimstad 1,9 1,9 1,6 1,6 1,5 1,5 Gruppe 13 1,3 1,3 1,1 1,1 1,1 1,1 Landet (u Oslo) 1,4 1,4 1,2 1,2 1,2 1,2

Side 110 Grimstad kommune – rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsplan 2016-2018

Årsmelding 2014 – Grimstad kommune