Nr. 2 Årgang 5 Utgitt av Norheim menighet juni 2005

Fastlandsiå

Kristian Tuastad Minde satt fanget i Manilla i over to år. s.6-7

Tjærand Milje forteller om hvordan 2. verdenskrig artet seg på Fastlandsiå. s.3-4

Sol + barn + båtpuss = SOMMER s.12

Ungdoms-sidå.

Ungdommer på MILK kurs s.11

Lått og løye er tilbake. s.3

Les om nytt retreatsenter i Rogaland s.5

60 år siden fredsvåren.

2

VÅPENLAGERET PÅ SPANNEDenne våren er det 60 år siden freden i 1945. Tjærand Milje har mange minner fra krigsårene her lokalt, som han i dette intervjuet deler med leserne.

Av Vidar Frette

Mørklagde skip Eg kan hugsa mørklagde skip, på veg gjennom Karmsundet, om kvelden 8. april 1940, fortel Tjærand Milje på Spanne.Den kvelden var det basar på Norheim bedehus, som låg heilt nede ved Karmsundet, ved Salhus, omtrent der som brua står nå. Me var ute i mørket og såg eire store, mørklagdeskip siga gjennom Karmsundet, slik i 8-9-tida. Dette var nok tyske forsyningsskip, kanskje på veg mot Bergen.Det låg ein norsk motortorpedobåt i Haugesund. Han gjekk ut og senka eit tysk forsyningsskip på Sletta 9. april. Denne MTB-en gjekk til England like etter.

Karmsundet og SalhusEtter kvart blei mange tyskarar installerte på Norheim. Dei låg i stillingar nær Karmsundet og ved ferjesambandet på Salhus. Engelske y sleppte magnetiske miner i Karmsundet. Det var kisbåtane frå Narvik på veg mot Tyskland dei var ute etter.Ein laurdag var det ein båt som fekk ei mine. Han blei sett på land i Bøvågen. Og snart var det mange robåtar ute, med folk som samla død sk.Det var luftskyts på begge sider av Salhus. Dei klarte å skyta ned nokre y. Avaldsneskyrja blei kamuert, slik at ho ikkje skulle vera eit landemerke for y.

Nifs opplevingFor å følga med i det som skjedde, lytta me til London. Dette var greitt i starten, før tvangsinn-leveringa av radioapparat. Etter det hadde me ein radio gøymd i løa. Me tok og inn ein sendar frå Kanada.

Ei nifs oppleving var det den dagen huset vårt heime blei omringa og gjennomsøkt. Tyskarane leitte etter radioen, men dei leitte ikkje i løa. Bror min, som bare var gutunge, sneik seg ut og gøymde radioen i utmarka. Ei tid seinare blei radioen gøymd i stallen til Andreas Levinsen, under ei luke i golvet. Ein gong hadde ein hest fått opp luka og øydelagd radioen. Men han blei reparert og var i drift resten av krigen. Eg har tenkt på korfor tyskarane kom nett til huset vårt. Dette har me aldri fått svar på.

Hemmelig våpenlagerEtter kvart arbeidde Heimefronten meir og meir. Dei var vågelege. Rolf Oftedal var sjefen, og Vilhelm Østhus, Lars Våge og Arne Nesbjørg var blant dei som var med. I 1945 var det lagra våpen og sprengstoff tre stader i distriktet, ein av stadane var på Spanne.

Våpna kom med engelske MTB-ar, som om natta gjekk heilt opp i åten som var på silde-ske. Utstyret blei lagt i tønner eller sildekas-sar, og kamuert med sild.Mathias Svendsen frå Føynå frakta det med s-kebåten Tordenskjold inn til Bakarøya midt på dagen, og der blei tønnene og kassane lagt inn i eit sjøhus, før dei blei fordelte på dei tre lagera. Noko blei grave ned i ein hage ved Lillesund skule, og noko plassert i kjellaren på Rossabø skule. Den tredje staden var litt aust på Spanne, på nyryddingbruket til Håkon Pettersen Våge(nokre få hundre meter innover på vegen mot Ørpetveit og Raglamyr frå Spannavegen - så tar ein av til høgre). Han hadde begynt å grava veiter. Der grov dei tønner og kassar ned,om natta, medan det låg vakter med maskingevær på haugane omkring.Sommar som vinter gjekk så dei som var i

3

Heimefrontgruppa dit - og dreiv med skyte- og sprengingsøvingar i skuten på løa til Frank Knutsen, like ved.

Oppdaga av GestapoEin kveld var ein lastebil på veg til Rossabø skule med våpenkassar. Dei merka at ein bil følgde etter dei. Dei kjørte då litt forbi skulen og stansa, slik at bilen kunne passera. Men bilen stansa og, og der var Gestapo og den norske politimeisteren. Alt blei tatt med til politistasjonen, og der blei tønner og kassar opna. For å prøva å berga lageret på Rossabø skule, sa dei som hadde kjørt lastebilen at dei skulle levera på Spannavegen ein stad.

Gestapo fann tidleg lageret på Lillesund. Dei undersøkte så og leitte frå byen og utover langs Spannavegen - og fann lageret på Spanne i mars 1945. Då fekk alle involverte beskjed omå forsvinna. Mathias Svendsen tok ein del av gruppa med seg i skebåten Tordenskjeld og reiste til England. Andre drog innover og opp i fjella rundt Bjoa.Me forsto kva som skjedde då me såg tyske bilar og ein lastebil kjøra forbi - og komma

tilbake med tønner og kassar på lasteplanet. Eg arbeidde ute på markene.Men då bilane var borte, tok eg kvelden. Eg orka ikkje meir. Dette var det sterkast eg opp-levde under krigen.Dei to bøndene (Våge og Knutsen) som hadde kjørt våpena inn med hestane sine, var blitt samde på førehand om korleis dei skulle opp-føra seg dersom dei blei tatt. Dei sa at dei var blitt tvungne med revolver. `Korfor kom de då ikkje til oss’, spurde Gestapo.`Me rekna med at då ville familiane våre bli tatt’, svara dei. Og Gestapo både trudde på dei og trudde ikkje på dei. Dei hadde ein god dialog med Gestapo. Dei fekk reisa heim og setja poteter.Eg møtte Frank Knutsen på sykkel. `Er det verkeleg deg?’ spurde eg. `Ikkje snakk,’ sa han.

Berga livetI det heile gjekk det mykje, mykje betre enn ein kunne frykta. Alle i heimefrontgruppa berga livet, og ingen av deiblei heller torturerte. Alle kom godt frå det. For dei arresterte kom det aldri så langt som til rettssaker. Kan henda Gestapo-leiinga i Stavanger ante kor det bar hen, så seint i krigen. Me starta feiringa av frigjeringa 7. mai. Den skjulte hæren kom fram frå gøymestadane. Me gjekk heilt inn til byen og var der heilt til det begynte å lysna om morgonen, 8. mai.Slik har eg opplevd det og høyrd det frå Håkon Våge. Andre har kanskje andre variantar av historia om våpenlageret på Spanne, avsluttar Tjærand Milje.

Førstereisgutten skulle motta sin første hyre, som var på kr.30 i måneden den gangen. Kapteinen tenkte at han ville sette gutten på prøve og la en ekstra tikrone-seddel i konvolutten. Førstereisen oppdaget snart at han hadde fått 10 kroner for mye, og han hadde lært hva som var rett og galt. Han veide for og imot....men fristelsen ble for stor og det endte med at han beholdt pengene.Neste månedshyre kom, og da han åpnet konvolutten lå der bare 20 kr. i den. Det gikk ikke lang tid før gutten durte opp til kapteinen og andpusten sa han; ”Jeg har fått 10 kroner for lite i hyre!” Kapteinen smilte og sa; ”Si meg, kk ikke du 10 kroner for mye forrige måned?” ”Jo, det stemmer det”, svarte gutten - ”det er menneskelig å feile, men når det gjentar seg så syntes jeg at jeg måtte gi beskjed!”

LÅTT OG LØYEDagnn Misje bidrar med følgende historie fra sjø-mannslivet:

Underveis

4

Av Sigve H. Clementsen

SEILE

For noen er det sånn at sommer og båtliv hører sammen. Komme seg ut på sjøen. Legge fra land. Sette kursen. Hvor-hen?

For den som er glad i sjøen er det ikke alltid så viktig hvor reisen går. Det er nok å legge fra land. Komme seg ut, - opp-leve friheten, leke med mulighetene. ”Jeg elsker å seile, og seiler så seint det går an, for turen tar slutt når du kommer til land.”, sier Odd Børretzen. Det er mye sant i det. Og kanskje det også er noe av sommerens sjarm, at den lar oss ta det litt mer med ro og leve livet. Jeg tror ikke at Gud gir oss tiden for at den skal fordrives, - i betydningen ”tidsfordriv”. Men jeg tror at han unner oss å drive litt. Drive sakte av sted, for å nne oss selv igjen og lytte etter Guds stemme i øyeblikket. Hvem vet hva det kan føre til? Kanskje en ny og bedre kurs?

De keltiske munkene som levde på 700-tallet hadde et nært forhold til havet, - og til Gud. De hadde sin egen denisjon av å dra på pilgrimsferd. Mens andre la målbevisst ut på pil-grimsferd til Jerusalem, lot de seg drive av kreftene på havet. De kalte det ”to go Pilgrimaging with God”. De la fra land i en liten skinnbåt uten årer og ror. Så lot de seg drive med strømmen. De overlot til Gud å bestemme kursen. ”Uten mål”, tenker vi. Men faktum er at ingen nådde så langt og kk utret-tet så mye som nettopp disse ”eventyrerne” i perioden fra år 500 til 900. De visste at Gud ikke lar noen ”seile sin egen sjø”, men at han seiler med.

Det går an å kombinere sommerens båtliv med det å la seg drive sakte av sted, nne seg selv igjen og lytte etter Guds stemme i øyeblikket. Sommeren kan være en n tid for å jus-tere kursen.

Men for den som ikke liker seg i båt, er muligheten der like fullt. La tankene drive. Betrakte livet. Lytte til Ordene. Kjenne vinden. Legge om kursen. ”Go Pilgrimaging with God”

Sommerens Bibelvers:”Han fører meg til vann der jeg nner hvile, og gir meg ny kraft.” (Sal 232)

Det er jo sommer !

med friskest værsom tenkes kanog grønnest graslangs steinet strandmed fuglesang fra topp i limens regnet strømmer rikeligmot blå ol i grøftekantså var det der jeg sommer fant

Det er jo sommer !

Karla Log

du lærte meg noeom livet -

åpne megi tillitmot lyset,

lukke megstillemot kveld

Karla Log

til en løvetann

5

Retreat i Rogaland - Utstein Pilegrimsgard er et unikt prosjekt. Beliggenheten er sentral, midt i Rogaland, i naturskjønne omgivelser, og nær det eneste bevarte kloster i Norge. Det er også sjelden-tat et bispedømme så målbevisst satser på ”retreat”, sier biskop Ernst Baasland

Hva er så ”retreat”?- Retreat vil gi hjelp til å ”nne sjela” i en travel tid, fordi folk leng-ter etter mer lang-somhet, mer indre ro, mer dybde i livet. Men retreat gir først og fremst konsentrasjon om det vesentlige i livet og i den

kristne tro, og inspirasjon til et ”åpent liv i tro og tillit”. Bibelordet fra Jes 30,15: ”I stillhet og tillit skal deres styrke være”, kan være en overskrift for Utstein Pilegrimsgard, sier Ernst Baasland. Det gamle hvite skolehuset ved veien til Utstein Kloster skal bli retreatsenter og pile-grimsgård.- Vi har begynt å pusse opp. Det som trengs mest er utvasking, utvendig maling og bygging/innredning av et kjøkken slik at huset kan tas mer i bruk, forteller Reidun Kyllingstad, daglig leder av Utstein Pile-grimsgard.Allerede nå har grupper vært på dagsbesøk, og ere blir ønsket velkommen:- Vi har pappkrus og vann til å koke kaffe, sier hun.

Stedet er ikke egnet til retreat ennå, det vil ta minst et år til. Derfor planlegger vi å ha retreat andre steder i fylket i løpet av høsten, men da korte retreat som går fra fredag ettermiddag til lørdag kveld, og der

Skisse over Utstein Pilgrimsgard.

deltakerne kan sove hjemme. Vi skal nne et egnet sted i nordfylket, ett i Stavanger og ett lenger sør på Jæren. Innholdet vil bli samtale om retreat, tidebønner, Jesus-meditasjon, nattverdsgudstjeneste, tider med stillhet, et fellesskap over et døgn med de elementer som bruker å være på et retreat. I november skal det i tillegg være et lengre retreat på Stemnestaden leirsted i Aksdal i Tysvær, forteller hun. Det vil bli sendt ut en egen retreatbrosjyre til alle kirkekontor i Bispedømmet.- Lørdag 21. januar 2006 blir det en ny kul-turdugnad for å spre informasjon om Pile-grimsgarden og innsamling av penger til fortsatt oppussing. Ansvarlig for den blir ”han innante” med kamerater, og opplegget nner sted i IMI-kirken i Stavanger. Til stede blir også Peter Halldorf fra Sverige, en sen-tral person i svensk retreatliv. Han vil også lede et åpent seminar lørdag formiddag.- Hvordan blir dette med retreat og likeledes pilegrimsvandring mottatt i Rogaland?- Folk er veldig interessert, men samtidig litt spørrende fordi dette er noe fremmed for mange. Men det er en positiv nysgjerrig-het. Jeg tror retreatopplegg møter et behov mange har, men et behov de først blir klar over når de ser at det nnes mulighet til dager med ro, stillhet og Jesus-meditasjon, sier Reidun Kyllingstad.- Det er ganske unikt at det er bispedømmerådet som tar ini-tiativ til et retreatsted og at alle prostene er engasjert. Etter hvert håper vi også å få med andre kristne organisasjoner og kirke-samfunn i et samarbeid om Pilegrimsgarden.

Av Reidun Kyllingstad daglig leder av Utstein Pilgrimsgard

6

I JAPANSK FANGENSKAPAv Trond Krogsæter Bilder er hentet fra boka ”Soto Tomas internment camp”Kristian Minde Thuestad, nå 92 år gamal, hugsar godt det han opplevde under krigen då han sat som japansk krigsfange på Filipinane.

Kristian mønstra på Arendalsbå-ten M/S ”Ravnaas”i 1039. Han hadde seglt i to år då dei 7 des. 1941 på ein tur frå Calcutta til San Francisco vart bomba av japan-ske bombey litt aust for Filipi-nene. Han hadde førebudd seg på at det kunne skje, så han hadde laga klart ei lita eske med passet, bilete og brev heimanfrå. Når dei måtte forlate skipet fann han fram skrinet, tok ut av passet og sette skrinet tilbake igjen. Han vurderte om han skulle ta på seg ein ny vest han hadde kjøpt, men bestemte seg for å ta på seg ein gammal jakke i staden. Kokken hadde tatt med seg ein ny dress som han bar på på kleshengaren. Dei var 28 mann som fordelte seg i to liv-båtar. Dei hadde god hjelp av monsunen som gav dei god medvind heile turen. Om natta hadde dei ei gammal fjøslykt som lyste slik at dei to båtane klarte å holde saman. Den siste natta kom det ei stor byge, og då forsvann dei frå kvarandre, men dei fann saman igjen på morgon-kvisten. Då såg dei også land for første gong etter over tre døgn i livbåtane. Dei kom i land på ein plass som heitte Cebu på Filipinane som var under amerikansk kontroll. Mann-skapet fekk leie eit hus som dei budde i. Dei fekk 4 peso til dagen

og kunne leve for ein. Han og bysseguten gjekk på markedet og handla og kokken laga mat. Den 9 april 1942 angrep japanarane og tok kontroll over byen. Då var vi på kino, men klarte å rømme til fjells. Der var dei i over ein månad til 17 mai då dei kom ned til byen for å overgi seg. Det var ikkje alle som kom ned, og 4 stk klarte å ykte og komme seg til Austra-lia. Kristian sat i fan-genskap i Cebu fram til desember, då dei vart ytta til Manila. Dei vart frakta nede i lasterommet og turen tok tre døgn. Dei fekk ikkje lov til å komme opp på dekk. Båten låg i ro mesteparten av dagen, og så gjekk den vidare om natta.

Universitetet i Manilla

Framme i Manila vart dei inter-nert på universitetsområdet saman med 4000 andre. Det var mest amerikanarar, men også ein del britar, hollendarar og polakkar. Vi budde 28 stk på eit stort klasse-rom i 3. etasje. Livet i leiren var ikkje så aller

verst i starten. Japsane sa” Så lenge det går godt for oss i krigen, så går det godt med dere også.”

Scenen med lerretet til kinoen.

Vi måtte stille opp to gangar om dagen for å bli telt, og vi måtte bukke når vi gjekk forbi dei. Kvar veke fekk vi 1 såpe og eit 10 x 20 cm stort ark frå ei skulebok som var til toalettpapir. Vi kk 28 centavos om dagen, men det var ikkje nok. Når vi skulle ut av leiren for å hente ris og anna mat, så fekk vi grøne armbind på oss. Kokkane frå forskjellige land delte på å lage maten, og ein stor neger hadde ansvaret for maten til barna. Dei fekk ofte noko ekstra.

Ei stund kk vi lov til å sjå på kino. Da viste dei ein propaganda-lm først, og så fekk vi sjå ein amerikansk spelelm etterpå. Det var 4-5 gonger det skjedde. Det vart også laga songkor som opp-tredde. Dei hadde kvite tropedres-sar med grønt slag som viste V for victory. Det var engelske sjefar som bestemte inne i leiren. Dei hadde 7 kontordamer som sat og skreiv ned alt som skjedde i leiren. Eg måtte oppgi gateadressa mi, men

7

når eg ikkje hadde nokon så måtte eg berre seie noko likevel sa dei. Etter krigen vart mykje av dette samla til ei bok som eg var så heldig å få kjøpt, så den har eg enno. Den har vore eire plasser på utstilling.

Kristian i campingstolen som er lik den han laga i leiren.

Eg fekk låne verktøy universite-tet og fekk tak i eit trestykke av mahogny. Av det laga eg meg ein campingstol, og ein fotkvilar. Fotkvilaren vart først overkøyrd av ein søppelbil, så eg fekk laga meg ein ny, men den var ikkje av den same tresorten. Den vart seinare stolen av nokon som vart ytta til ein annan leir. Eg hadde den stolen med meg heimover, men på båten så vart eg kontakta av nokon som sa at kapteinen hadde så lyst på den, så eg gav den frå meg. Eg laga ein tilsva-rande stol etter minnet når eg hadde kome heim, og den har eg enno.Nokon i leiren hadde ein radio som dei klarte å halde skjult, slik at vi kunne følgje med på korleis det gjekk i krigen. På ein vegg var det eit kart med røde trådar på som viste korleis fron-tane ytta seg etter som krigen

skreid fram.Det var stadig nokon som teikna artige teikninga på tavlene rundt omkring i løpet av nettene.(Bilde)Ein gong var det 3 engelskmenn som rømte til byen og sette seg til å drikke på ein bar. Dei vart fanga og skutt til skrekk og advarsel.Eg var med på å bygge palme-hytter inne på leirområdet som vi kunne vere i på dagen, men om nettene så måtte vi vere på romma våre.(Bilde)Vi planta bananar inne i leiren, men det var berre så vidt vi fekk smake på dei før krigen var slutt.Vi fekk røde kors pakker to gonger. Det var mellom anna 30 pund, 1100 tranpiller og 1 pakke sigarettar som eg bytta mot kaf sidan eg ikkje røkte.Det siste året var portane heilt stengde og vi fekk ingen for-syningar utanfrå. Vi fekk berre

165 g mat til dagen. Når eg hadde gått ned ein etasje så var eg så sliten at eg måtte setje meg ned og kvile. Eg vog 87 kilo i starten, og på slutten vog eg berre

47 kg. Eg var så tynn at om krigen hadde vart ein månad til, så hadde eg nok ikkje holdt ut. Ein månad før vi vart frigjorde, prøvde amerikanarane å presse japanarane til å gi dei meir mat. Då vart 10 stk plukka ut og skotne. I september 1944 når eg var ute og luka ugras, kom amerikanske y og skaut på japanske y og båtar for fyrste gong. Etter det kom dei og bomba kvar dag om det var klart ver. Vaktene retta

våpen mot oss om vi gjekk for nærme vindauga og ville sjå ut. Vi fekk ikkje lov til å gå ut av bygningane i denne tida. I den siste tida så fekk vi av og til ei spisesje med salta brisling som var oppmalt for å få nok kalk. Det var utrolig salt.

Eksempel på hytte i leiren som Kristian var med på å bygge.

Ein gong var det ei fangeutveks-ling der 100 amerikanarar vart sett fri og sendt heim. Mange av dei var med på frigjeringa. Vi vart befridd 3 februar 1945. Alle sjøfolka vart samla i eit ott hus med lippinske vakter. Dei ville gjerne ha oss som sjøfolk på sine skip, men eg kom meg med eit norsk skip som skulle til New-Guinea. Der måtte eg vente i 2-3 dagar før ein amerikansk båt tok meg med til San Francisco. Eg fekk feira 17 mai saman med familie i Brooklyn. Derifrå tog eg toget til New York, og fekk skyss med kvalkokeriet ”Torshammer” til Vestfold, og var der 15 juli 1945. Når eg kom med båten til Haugesund var det ingen som møtte meg, for brødrane mine Ole og Arthur hadde vore der dagen før for å møte meg.I 1947 var eg tilbake i Filipinane med ein båt frå Haugesund. Den losen som vi hadde om bord då, var skipperen som hadde frakta oss frå Cebu og opp til Manila. Det var mange lippinarar som kjende han igjen og kom og helste på han, når dei høyrde at han var der.

8

Torget - stort og små på Fastlandsiå

19.06.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse26.06.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse03.07.2005 Tuastad 11:00 Høymesse10.07.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse17.07.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse24.07.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse31.07.2005 Tuastad 11:00 Høymesse07.08.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse14.08.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse21.08.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse28.08.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse04.09.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse11.09.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse18.09.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse med dåp18.09.2005 Tuastad 11:00 Høymesse25.09.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse

Gudstjenester i Norheim menighet sommeren 2005

Konrmantinnskriving

Onsdag 1.juni var det innskri-ving av konrmanter i Nor-heim menighet. Mellom 120 og 130 konrmanter meldte seg. Så mange har det ikke vært på lang tid. Det er fortsatt muligheter for å melde seg på til konrmant AKTIV. Ta kontakt med menighetskonto-ret for nærmere informasjon.

Spania 2005

4. til 14. august drar Nytt Liv til Spania. 70 ungdommer og 5 ledere skal til Albir og ha et variert og spennende pro-gram. Alt fra shopping, bading og soling via sangopptreden på Solgården og kirkebesøk til fjelltur, besøk i en av de største fritidsparkene i Europa med opplevelsesbasert undervisning og besøk i et megastort bade-land. Tema for turen er ”Størst av alt” - som er slogan for barn og unge i Norheim menig-het. Gjennom fellessamlinger og gruppesamlinger vil det fokuse-res på tro, håp og kjærlighet.

Nytt Liv oppstartTen Sing koret Nytt Liv star-ter opp høstsemesteret onsdag 24.august. Gamle og nye medlemmer ønskes velkmmen. Allerede helgen 2.-4.september tar de sikte på å dra på week-end. Opplegget er ikke helt klart ennå, men Grimstad er et hett alternativ.

Valg av nytt menighetsråd

Søndag 23. oktober er det valg av nytt menighetsråd i Norheim menighet. Da har sittende menighetsråd hatt sine verv i nesten 4 år. En nominasjonskomite har star-tet sitt arbeid med å nne frem til personer som kan gjøre en innsats i menig-hetsrådet i de neste 4 år. Det er i menighetsrådet at en har muligheter til å påvirke hvordan menigheten skal drives i tiden fremover. Det skal velges 8 medlem-mer og 5 varamedlemmer i rådet. Derfor-si gjerne ja om du blir spurt, og i alle fall bruk din stemme ved valget.

Det blir også i sommer møter på Tuastad bedehus med fokus på lovsang og bønn. Følg med på annonser.

på varme svaberg

sittendepå varme svabergslikker solensjøvannfra fuktig hud

skvulper bølgenelangs tankenes omål

rukser vindeni frisertelauvkroner

forteller sommerenom et levendeeventyr

Karla Log

DØPTE:03.04 Hanna Mannes17.04 Christian Staupe Lotsberg Nora Benedicte Flatebø Skiftestad24.04 Johanne Kråkenes Tverborgvik (Bremnes kyrkje)01.05 Pia Skogland15.05 Ida Osnes Frøvik Hanna Bark Kvamme Rasmus Sevland Adrian Tyse29.05 Othelia Ekkjestøl Bruntveit Rekstern kyrkje29.05 Jonas Mannes Birkeland Henning Lund-Andersen Henrik Tomin Meling Karine Steinsland DØDE:25.03 Peder Larsen08.05 Hjørdis Berg Nilsen25.05 Ragna Cecilie Larsen28.05 Gudrun Margit Eriksen Henrik Magnus Sørhaug

VIGDE:28.05 Ellen Askeland og Eivind Hansen

9

Fjelltur for konrmanter.For 12 gang går årets konrmanter over Hardangervidda. Til sammen har over 300 konrmanter tråkket den 13 mil lange veien fra Finse til Haukeliseter. Vi ønsker årets kull lykke til på turen.

Her er årets konrmanter samlet i kirken.

www.hillesland.no

Skudeneshavn-Åkrehamn-Kopervik-Oasen

www.imi-begravelsesyra.no

Oasen storsenter - tlf. 52 83 16 82

Ansatte i Norheim menighet:Sokneprest Sigve Clementsen 52 81 20 32 - sigve.clementsen@karmoykirken.noKateket Geir Torgersen 52 81 20 35 - geir.torgersen@karmoykirken.noVikarprest Eldbjørg Andreassen 52 81 20 33 - eldbjørg.andreassen@karmoykirken.noKirketjener/vaktmester Valborg H. Våge 52 81 20 38Kirketjener/vaktmester Gunnulv Våge 52 83 66 58Kantor Adam Ladysz 52 81 20 36 adam@karmoykirken.noKirkegårdsarbeider John Terje Hagland 52 71 82 20Renholder Liv Berit Jünger 52 83 00 66Kontorfullmektig Hildegunn Mortveit 52 81 20 40 - hildegunn.mortveit@karmoykirken.noAdm.leder/men.sekr. Sigbjørn Tjelle 52 81 20 31 - sigbjorn.tjelle@karmoykirken.noKateketvikar Arnt Johan Vistnes 52 81 20 35 - arnt.johan.vistnes@karmoykirken.noUngdomsleder Rune Engedal 52 81 20 34 - rune.engedal@karmoykirken.no

Redaksjonsutvalget:Nils Einar Helland nehelland@chello.noSissel Lavoll Martinsen sismart@start.noTrond Krogsæter tkrogsae@start.noAlf Nyvoll anyvoll@online.noVidar Frette vidar.frette@hsh.no

Postadresse:Norheim menighetPostboks 12305508 KARM-SUND

Besøksadresse:Norheimvegen5542 KARM-SUND

Telefon:52 81 20 40

Faks:52 83 12 94

Kontortid:Tirsdag til fredag kl. 10.00-12.00.

10

Her er det plass til deg som vil støtte Fastlandsiå,

og vise at du gjør det.

Norheimtunet 63, 5542 Karmsundtlf. 52831833

11

UNGDOMSIÅ:Melk, tegnestifter og rafting

Av Martin Hauge

Det siste året har jeg vært ganske ofte i kirka. Nytt Liv, Underveis, Nor & Ner har vært faste innslag i hverda-gen. Et par gudstjenester har jeg også fått med meg, når jeg ikke har vært for trøtt. Andre ting har også skjedd, mer eller mindre regelmessig. En av disse tingene har vært MILK, mini-lederkurs. Som navnet sier er dette et kurs som utvikler deltakerene som ledere. Ordet mini kommer nok av at det er et lite kurs, det går over re - fem kvelder, og også at det er for unge mennesker uten noen særlig ledererfaring.

Vi var en ti - tolv ungdommer som kom til kirka en gang utpå høsten til den første kursk-velden. Denne dagen var temaet ”meg”. Det første vi gjorde, etter at alle var presentert for hverandre, var å tegne. Vi kk utdelt hvert vårt A3-ark, og kk beskjed om å tegne en liten biogra, en liten illus-trasjon til hver av de vik-tigste hendelsene i livet vårt. Etterpå forklarte vi for hverandre hva vi hadde tegnet. Denne typen aktivi-tet var noe som gikk mye

igjen i kurset, aktiviteter som utfor-dret oss til å tenke selv, og til å bli mer bevisste på oss selv. Likevel ble det også mye tid til god gammel tavleundervisning. Her ble vi matet med informasjon, og til tider kunne

det virke som om de trodde vi ble sultet hjemme, for mengden kunne være overveldende. Men, alt var gjort på en ryddig og n måte, vi kk utdelt ark med en del dia-grammer o.l. som ble vist på overhead. Slik kk vi med oss

det meste, og det vi ikke husket har vi nå i hvert fall hørt en gang.

På de andre samlingene arbeidet vi med temaer som ”jeg og de andre”, tro og lederskap. En gang planla vi en ”Ung Messe”, med drama, bønner og sanger, som vi også var med på å gjennomføre. Da biskopen var på visitas her var han med, og snakket både til og med oss om å være leder. Vi har også prøvd ut det vi har lært ved å være med som hjelpeledere på diverse barne- og ungdomsaktiviteter her i kirka. I det hele tatt har det vært et veldig givende kurs, og vi har hatt det gøy, samtidig som vi har lært mye.

Nå gjenstår bare en del av kurset, men dette er til gjengjeld den delen som nok kommer til å bli i hvert fall den kjekkeste, og som kommer til å bli den som binder oss deltakere skikkelig sammen. Den første helga i juni reiser vi til Voss. Der skal vi rapellere ned fjellsider, kjempe oss gjennom hinderløyper, og til slutt

prøve oss på rafting. I tillegg skal vi ha litt undervisning lik den vi har hatt tidligere. Det ligger an til å bli en fantastisk tur, med otte aktiviteter, og enda ottere mennesker. Jeg gleder meg!

PS: Til dere som kan være med neste år, kan MILK anbefales på det varmeste!

Bildene er fra avslutnings-helgen på Voss.

Layout:Trond KrogsæterTrykk: Karmøy trykkeri

Stemningsbilder fra fastlandsida forsommeren 2005

Foto:Solveig Melhus Tjelle