finansfokus nr 5 - 2009

Årets TV-aksjon

Gleden i Fokus

Finans fashion

Knuste Gjensidige

Etikk er butikk

Historiskseier

FINANSFOKUSM a g a s i n f o r F i n a n s f o r b u n d e t

05/ 09

I disse dager er det flere signaler som tyder på at finanskrisen er på retur. Ingen ting ville vært mer gledelig, men jeg tror det er litt for tidlig å sette et endelig punktum for den verste krisen vi har hatt i finansmarkedet på flere tiår. Grunnen til dette er at det fortsatt er mange bransjer som sliter og arbeidsledigheten har helt til det siste vært stigende. Men det er et lyspunkt at Norges Bank nå justerer ned sine prognoser for arbeidsledighet. Det er også positivt at Børsen har hatt en god utvikling, men utsiktene fremover er høyst usikre. Ekspertenes spådommer spriker fortsatt mye.

Så langt har finans- og IT-næringen vært spart for de store nedbemanningene, men det kan være fordi virkningene av finanskrisen har et etterslep i våre næringer. I denne utgaven skriver vi om nedbemanninger i TrygVesta og i SpareBank 1 SR-Bank. TrygVesta kutter staben med 200 i Norge og Danmark. Rundt 70 må gå i SR-Bank. Også sparebanker rammes. Rygge-Vaaler Sparebank skal nedbemanne med 20 årsverk. Det er ikke finanskrisen alene som er årsaken til reduksjonene, men det er ingen tvil om at aktivitetsnivået i finans- og IT-næringen er lavere enn normalt. Dette kommer i tillegg til at en rekke bedrifter melder om en stor økning i tapene.

Det foregår nedbemanninger i flere andre bedrifter også og for dem som mister jobben er det en stor påkjenning. Forbundets tillitsvalgte og jurister arbeider hele tiden hardt for å redusere skade-virkningene og sikre en best mulig sluttpakke for dem som må slutte. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at nedbemanningene fører til mange skjebner. Ta godt vare på hverandre i disse tider og støtt dine kolleger som måtte få den tunge beskjeden.

I Danmark er det langt tøffere tak. Der har nærmere 1900 ansatte mottatt oppsigelse de siste 16 månedene og blant de bankene som har vært tøffest er Den Danske Bank som også eier norske Fokus Bank. I august varslet Den Danske Bank at ytterligere 200 medarbeidere vil bli sagt opp og prosessen har vært alt annet enn god. Finansforbundet i Danmark er heller ikke nådige i sin kritikk mot det som har skjedd. Dette er et kortsiktig og ugjennomtenkt forsøk på å vise handlekraft, sier nestformann Kent Petersen. Med oppsigelsene som banken foretok i februar har hele 570 med-arbeidere blitt satt på gaten av Den Danske Bank. Det til tross for at banken leverer et historisk godt halvårsresultat og den ordinære bankdriften er i sterk vekst.

La oss virkelig håpe at vi slipper å se slike nedbemanningsprosesser i Norge. Heldigvis har flere norske bedrifter i våre næringer levert gode resultater. Men resultatene kommer ikke av seg selv. Det er hardt arbeid og godt bankhåndverk fra hver enkelt ansatt som skaper resultatene. Når nå finanskrisen forhåpentligvis etter hvert slipper taket og aktiviteten igjen øker i finans- og IT-næringen vil det være svært kortsiktig politikk å kvitte seg med dyktige ansatte nå.

[email protected]

Tips til 1000-kroner:Hvordan rammer finanskrisen i din bedrift? Eller har du tips til andre saker Finansfokus bør skrive om? Tips oss. Det lønner seg. Alle tips som blir benyttet i Finansfokus honoreres med 1000-kroner skattefritt. Send ditt tips til: [email protected]

Er krisen over?

LEDER

Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør

4 Innsikt

14 Kropp & sjel

15 Privatrett

16 Arbeidsrett

17 Løst og ledig

30 Gjesteskribent

35 Forbundsleder

36 Utsyn

37 Innblikk

38 Dine medlemsfordeler

39 Spesialtilbud

Seier’n er vår258 medlemmer i Fokus Bank slapp jubelen løs da det ble kjent at Finans-forbundet hadde fått medhold i Frostating lagmannsrett i pensjonssaken. Forbundet har hele tiden hevdet at banken ikke hadde anledning til å tvangsflytte ansatte fra en lukket ytelsesbasert pensjonsordning til en innskuddsbasert ordning. Fokus Bank vurderer å anke til Høyesterett.

6

18

20

22

26

200 kroner for et bedre livFinansforbundet spiller en viktig rolle som CARE-partner i årets TV-aksjon. For bare 200 kroner kan en kvinne og hennes familie få et bedre liv. Det er etablert landsomfattende aksjonskomiteer der flere medlemmer av forbundet deltar. Nå kan du melde deg som bøssebærer.

Finans-fa-fa-fa-fashionMidt i lunsjen stilte modige DnB NOR-ansatte opp og viste neste års moter for sine kolleger. Konsernet er sponsor for Oslo Fashion Week og uten særlig blygsel skled åtte ansatte i tur og orden inn over catwalken. Den spenstigste kom på rullebrett, i boxershorts og singlet.

Knuste GjensidigeDa Norges største forsikringsselskap ikke ville betale ut hele beløpet i en inngått sluttavtale, ble det rettssak. Fred Nilsen vant en knusende seier over sin arbeidsgiver i tingretten. Gjensidige må betale Nilsen 282 000 kroner i tillegg til renter og saksomkostninger.

Etikk gir god butikkFinanskrisen er ikke noe argument for ikke å ta spørsmålet om samfunns-ansvar på alvor, sier næringsminister Sylvia Brustad. En undersøkelse viser at to av tre nordmenn mener det er viktig at finansnæringen tar samfunnsansvar. De som ignorerer dette blir morgendagens tapere.

22

05/09 10. årgang ISSN 1502 - 0053

Forsiden: Strålende fornøyde saksøkere i Fokus Bank. Fra venstre: Sylvia Bjørgan Ysland, Arne Strand og Turid Sand Levin.

20

18

Ansvarlig redaktør: Svein Åge EriksenJournalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti AronsenUtgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn BerlandSekretariatsleder: Tine Holst

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 OsloGateadresse: Schweigaards gate 14Internett: www.finansforbundet.noTlf: 22 05 63 00, faks: 22 17 06 90Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Forsidefoto: Ole Morten MelgårdAnnonser: MediaTeam A/SSandakerveien 76 F, 0483 Oslo tlf: 22 09 69 10, faks: 22 09 69 39e-post: [email protected] opplag: 36 299

MILJØMERKET

241 Trykkeri 67

2

INNHOLD

Flere ulykker med bare én bilAntall trafikkskader knyttet til eneulykker økte med 11 prosent fra 2007 til 2008. Det er store lokale forskjeller. – Eneulykker inkluderer blant annet utforkjøringer i stor fart som ofte gir de mest alvorlige trafikkskadene, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH).

Eneulykker er ulykker der kun én bil er involvert. Økning-en i eneulykker er særlig stor i Vest-Agder (21,5 prosent), Østfold (16,2 prosent) og Rogaland (16,3 prosent), mens det har vært nedgang i Nord-Trøndelag. Det viser lokal-fordelt statistikk fra FNH. (foto: Shutterstock.com)

Tekst: Svein Åge Eriksen

Sauda og Vest blir én bankStyrene i Sauda Sparebank og Sparebanken Vest er blitt enige om å slå sammen de to bankene. Avtalen går ut på at Sparebanken Vest overtar alle eiendeler og forpliktelser i Sauda Sparebank, mens lokalsamfunnet i Sauda både blir betydelig grunnfondsbeviseier i Sparebanken Vest og vil gjennom utbytte få tilført økonomiske midler til samfunns-nyttige oppgaver lokalt. Ingen ansatte sies opp som følge av sammenslutningen.

IA-avtalen må videreføres Avtalen om et inkluderende arbeidsliv ble første gang inngått i 2001 mellom regjeringen og de store organisasjonene i arbeidslivet. IA-avtalens mål er lavere sykefravær, flere funksjonshemmede i jobb og økt avgangsalder fra arbeidslivet. Partene diskuterer nå om avtalen skal forlenges når den går ut 31. desember 2009.

– Det vil være galskap ikke å videreføre avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. YS-lederen viser til at samfunnet sparer flere milliarder over år på at eldre arbeidstagere nå står lengre i jobb. – Vi ser også at sykefraværet går mer ned i IA-virksomheter som jobber langsiktig og målrettet, sier Kvalheim. (foto: YS)

Banklovkommisjonen utreder tjenestepensjonerFinansdepartementet har gitt Banklovkommisjonen i oppdrag å utrede og foreslå endringer i lov om foretakspensjon, i lov om innskuddspensjon og i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Banklovkommisjonen skal også eventuelt foreslå endringer i lovgivningen om skattebegunstiget individuell pensjonsordning. Formålet med oppdraget er å tilpasse disse lovene til de endringer som er vedtatt i folketrygden, og ny AFP-ordning.

Finansfokus 5-20094 For flere nyheter: www.finansforbundet.no

4 INNSIKT

Tyveri av betalingsterminaler De siste månedene er det stjålet flere betalingsterminaler fra butikker. Det er avdekket tilfeller av skimming (kopiering av data) av magnetstripene på noen kort, som et resultat av disse tyveriene. Svindelen berører med det vi nå vet rundt 30 kort. Svindelbeløpet er ukjent. Saken etterforskes av politiet.

– Vi har avdekket en for oss ny svindelmetode, sier Knut Kvalheim, daglig leder i Bankenes Standardiserings-kontor (BSK). Det er første gang denne oppdages i Norge, men vi har sett lignende metoder i bruk i Europa tidligere, sier han. Med en milliard korttransaksjoner i året er det liten sannsynlighet for å bli svindlet, men Kvalheim anbefaler publikum å bruke chip der det går. (foto: Shutterstock.com)

Tingvoll og Møre slås sammenI 2005 inngikk banksjef Finn Moe Stene i Tingvoll Sparebank og Sparebanken Møre en avtale om at de to bankene skulle slås sammen. Sammenslåingen har vært utsatt som følge av behandling i Finansde-partementet og Banklovkommisjo-nen, men nå går det mot en sammenslåing. (foto: Svein Åge Eriksen)

TrygVesta med i ClimateWiseSom det første nordiske selskapet har TrygVesta sluttet seg til ClimateWise som er forsikringsbransjens internasjonale klimainitiativ. Over 40 ledende forsikringsselskap, hovedsakelig i Europa, men også i Nord-Amerika og Sør-Afrika er tilsluttet initiativet. Blant disse kan nevnes AIG, Allianz, Lloyd’s, Swiss Re og Zurich.

– TrygVesta ønsker å være en pådriver for klimaarbeidet innenfor forsikringsbransjen. Derfor er Climate-Wise som bransjeinitiativ svært nyttig å være en del av, sier konserndirektør Lars Bonde, som er ansvarlig for TrygVestas klimaarbeid. (photos.com)

Finansfokus 5-2009 5

Trønderstemning: Nærmere 40 ansatte i Trondheim samlet seg til feiring og jubel over seieren i Frostating lagmannsrett.6

6

Blir dommen rettskraftig, får den direkte betydning først og fremst for de 258 medlemmene i banken som har gitt sin prosessfullmakt til Finansforbundet. Men den vil også kunne få virkning for svært mange ansatte som er i lignende situasjon i andre bedrifter.

– Retten har lagt vekt på at den ytelsesbaserte pensjonen må ses på som opparbeidede rettigheter over lang tid. Banken kan dermed ikke ensidig endre på dette, da pensjonen også er å betrakte som en del av lønns- og ansettelsesforholdet for den enkelte. Det er dermed et viktig prinsipp domstolen nå har slått fast, og som vi har brukt mye tid på å underbygge, understreker Behrens.

Retten la også vekt på at de ansatte fikk velge om de ville bli stående i den ytelsesbaserte ordningen eller gå over til innskuddsordningen. Dersom banken ikke hadde ment at dette var en endelig beslutning, burde den tatt forbehold

om eventuelt senere endringer, ifølge lagmannsretten.

En avtale er en avtaleMedlemmene dette gjelder har lang fartstid i banken. Lagmannsretten uttaler at den lange ansettelsestiden styrker forventningene til de berørte om at pensjonen ligger fast, i og med at det ikke har vært foretatt noen endringer i pensjonsordningen. Videre fikk de ansatte i 2003 velge ”ved å signere denne avtalen” hvorvidt de ønsket innskuddspensjon eller stå i en lukket ytelsesordning. I bankens rundskriv står det videre: ”Når du har tatt et valg, kan dette ikke endres senere.”

Retten hevder at det ikke er ”unaturlig om den ansatte som leste dette, oppfattet det som et uttrykk for at prosessen var irreversibel.” – Hvis banken vurderte dette annerledes, hadde den god grunn til å markere dette, står det i dommen.

Behrens mener at åpningen av den lukkede ytelsesordningen og tvangs-flytting av de berørte til innskudds-ordningen, er et forsterkende element for rettens helhetsvurdering, men at det ikke er avgjørende i seg selv.

Råd til andre– Kan du gi råd til forbundets tillitsvalgte som eventuelt blir forelagt endring fra ytelsesordning til innskuddsordning?

– Dette er et komplisert og vanskelig område, så jeg oppfordrer og ønsker tillitsvalgte velkommen til å ta kontakt med rådgivere på sekretariatet dersom de er i tvil om hvordan de skal håndtere pensjonsspørsmål, sier Pål Behrens.

– Hvordan blir prosessen videre dersom banken anker dommen?

– Da blir det Kjæremålsutvalget som skal ta stilling til om det vil slippe anken gjennom til behandling i Høyesterett. Dersom saken slippes gjennom, antar jeg den vil komme opp i løpet av våren 2010.

ØkonomiFokus Bank kalkulerte i 2005 ytelses-ordningens utgifter til 51 millioner kroner, mens utgiftene etter overføring til innskuddsordningen ville utgjøre 19 millioner. Det er beregnet at tvangs-flyttingen fra ytelses- til innskuddsord-ningen ville ført til et tap på rundt 200 000,- i snitt for den enkelte, alt etter hvor lang ansettelsestid de har.

SEIER’n ER VÅR

– Jeg er meget fornøyd med grunnlaget for dommen hvor lagmannsretten har gitt oss medhold etter en bred helhetsvurdering, sier advokat Pål Behrens i Finans-

forbundet, som har ført saken på vegne av 258 medlemmer i Fokus bank.

Tekst: Bjørg Buvik Foto: Ole Morten Melgård

Full seierFinansforbundets anke til lagmannsretten førte frem. Forbundet fikk fullt medhold og banken må dekke saksomkostningene på i overkant av 1,2 millioner kroner. Banken plikter å stille de berørte medlemmene i samme pensjonsretts-lige og økonomiske situasjon som om de fortsatt var medlemmer av den lukkede ytelsesbaserte pensjonsordningen og på de samme vilkår med hensyn til alders-, uføre- og etterlattepensjon som i 2006.

pENSjONSSakEN


Gleden i Fokus

Stolthet, takknemlighet, glede, applaus, mye applaus - og pizza var hovedingrediensene da Fokus-ansatte i Trondheim markerte seieren

i lagmannsretten. Både pizza og gjensidige gratulasjoner ble fortært med smil og klem. Mange klemmer.

pENSjONSSakEN

Applauser i fleng: Den ene applausen avløste den andre. Det samme gjorde gjensidige gratulasjoner.

Finansfokus 5-20098

8

Trondheim: Forbundsleder Jorunn Berland gratulerte alle og konstaterte at dette er en gledens dag for flere enn Fokus-ansatte. – Saken har vakt bred oppsikt også i andre næringer enn vår. Den har også fått oppmerksomhet i andre fagforeninger og i juristmiljøer i tillegg til at den har fått stor medie-oppmerksomhet.

Hun siterer lederen i Stavanger Aftenblad: ”Fokus Bank ble i lagmanns-retten pålagt å betale saksomkostninger på rundt 1,2 millioner kroner. Dermed kan vi konkludere med at det ikke bare skal mot og krenket rettferdighetssans til, når ansatte utfordrer sin egen arbeidsgiver i pensjonssaker. Siden utfallet av slike rettsprosesser ikke er gitt på forhånd, trenger saksøkerne en solid økonomisk ryggrad - individuelt eller kollektivt. Det er det ikke alle som har.”

Og forbundet får applaus fra forsamlingen. – Vi har styrke og mot, fortsetter forbundslederen. Noe av styrken er lojale medlemmer og troen på at det lønner seg å stå sammen. Men vi er avhengig av oppslutning for fortsatt å være en seriøs, troverdig og aktiv aktør. Denne saken viser hvorfor det er viktig å være medlem, fastslår hun.

Ikke enmannsjobb– Dette hadde ingen klart på egen hånd, sier Hege Kolberg som er tillitsvalgt. Hun forteller at det har vært et rolig og fint miljø i banken mens saken har pågått. – Arbeidsgiveren vår har opptrådt profesjonelt, selv om de nok ikke er fornøyd med dommen.

Forbundslederen oppfordrer alle de berørte til å bruke denne saken til å verve ett medlem hver. – Det er mitt ønske. Og uansett om dommen blir stående eller ikke, har denne saken en stor verdi for oss alle. Jeg er en meget stolt forbundsleder.

Stolt er også advokat Pål Behrens. – Det har vært en lang vei frem, og det har vært utrolig viktig at så mange har stilt opp på alle medlemsmøtene

underveis. Dere har vært reflekterte og de syv som har stått i bresjen samt alle vitnene våre har gjort en strålende jobb og et meget godt inntrykk i retten, får han sagt før en ny applaus fyller salen.

Han fortsetter: – Jeg har hørt noen si at det ikke er rart vi vinner denne saken så lenge vi har personligheter som Arne Strand til å vitne.

Arne Strand repliserer: – Men så hadde vi jo forberedt oss utrolig godt på forhånd, da.

Dommen gjelder 258 som har gitt prosessfullmaktHolger Solbu vil vite om dommen gjelder alle som ønsker seg tilbake til ytelsesordningen.

– Den får kun virkning for de 258 medlemmene som har gitt oss prosessfullmakt, svarer Behrens. Andre må eventuelt ta opp sin egen sak i retten eller med sin arbeidsgiver, fastslår advokat Behrens.

– Ser lagmannsretten på denne saken isolert eller skjeler retten også til konsekvensene, spør Solbu videre.

– Lagmannsretten har lagt en bred juridisk teori til grunn, og det er jeg godt fornøyd med, svarer Behrens.

– Det har vært en fornøyelse å arbeide sammen med dere, fastslår Behrens avslutningsvis. – Jeg hilser også fra medadvokat Ragnhild Borgerud og kollega Birgitta Onarheim som har vært vår medhjelper både i tingretten og i lagmannsretten, legger han til og er strålende fornøyd med at dommen er et nøyaktig sitat av den påstanden Finansfor-bundet fremla for lagmannsretten.

Pensjonssakens morTurid Levin får en spesiell honnør. – Hun er hovedårsaken til at vi er her i dag. Det var hun som sørget for å få denne saken inn på sporet, og hun har holdt den varm, avslutter han og det ropes fra salen: Turid er rett og slett pensjonssa-kens mor. Og salen applauderer - nok en gang. For saken og for sakens mor.

Fokus-saken • Fokus Bank etablerte høsten 2003

en innskuddsbasert pensjonsord-ning. De ansatte fikk da velge om de ville bli værende i den gjeldende ytelsesbaserte ordningen som da ble lukket for nye medlemmer. 258 ansatte valgte å bli stående i ytelsesordningen

• I desember 2005 besluttet bankens styre å avvikle den lukkede ytelsesbaserte ordnin-gen og avviklet samtidig bankens konsernpensjonskasse. Ansatte i ytelses ordningen ble opptatt i bankens innskuddsordning. Dette innebar at de berørtes fremtidige pensjonsytelser ble sterkt redusert.

• I februar 2008 stevner Finansforbundet Fokus Bank for retten, på vegne av de berørte.

• Finansforbundet ikke vant frem i Trondheim tingrett, som avsa dom i oktober i fjor.

• Saken ble anket til Frostating lagmannsrett.

• Saken var oppe i lagmannsretten 20. - 24. april i år.

• Dom ble avsagt den 10. august 2009.

• Finansforbundet fikk fullt medhold i sin anke. Fokus Bank ble pliktig til å stille de berørte i samme pensjonsmessige og økonomiske situasjon som om de fortsatt var medlemmer av den lukkede ytelsesbaserte ordningen.

• Fokus Bank ble også idømt forbundets saksomkostninger på 1 234 863,- kroner.

• Lagmannsretten er delt i et flertall og et mindretall: to – én.

• Det er ikke kjent hvorvidt banken anker dommen til Høyesterett.


Gratulasjoner i fleng– Det har strømmet på med gratulasjo-ner, telefoner og e-poster både fra ansatte og andre i næringen, sier Finn Orholm, hovedtillitsvalgt i Fokus Bank.

Han var på ferie da Pål Behrens ringte ham den ettermiddagen dommen ble kjent. Allerede samme kveld ble saken slått opp både på lokal TV Trøndelag og i kveldsnytt NRK.

– Har du hatt kontakt med ledelsen?

– Jeg har snakket med ledelsen som både er uenig i og overrasket over dommen. Men dette er en sak som vi er prinsipielt uenige om, og begge parter forholder seg profesjonelt til lagmannsrettes dom. Så lenge saken har versert, har vi samarbeidet på alle

andre områder uavhengig vår uenighet om pensjonsspørsmålet, forteller Orholm.

Han gir en stor takk til de syv som har stått i bresjen både i tingretten og i lagmannsretten og ikke minst til Finansforbundet og advokat Pål Behrens.

pENSjONSSakEN

Takk til Finans-forbundet:

Finn Orholm takker forbunds-

leder Jorunn Berland for at forbundet har

brukt store ressurser og ført

saken på vegne av medlemmene.

Finansfokus 5-200910

10

KOMMENTARER:Dommen – et viktig signalAdvokat Erik Råd Herlofsen sier i en kommentar at i og med dommen ble avsagt med dissens (to - én) og omhandler betydelige verdier, er det grunn til å tro at den blir påanket til Høyesterett.

– Dommen sender imidlertid en viktig melding til arbeidsgivere som vurderer å foreta endringer i pensjonsordningene. Eventuelle endringer forutsetter en ryddig og god saksbehandling og det bør tas forbehold om eventuelle senere endringer. I motsatt fall kan arbeidsgiver lett bli bundet på at avtalerettslig grunnlag, sier Herlofsen.

Får konsekvenser– Dersom dette blir en rettskraftig dom, vil den legge føringer for andre virksomheter som har gjort det samme og som planlegger å gjøre slike endringer, sier Fafos pensjonsforsker Geir Veland til Dagens Næringsliv.

ForbausetBankens representant i lagmannsretten Odd B. Larsen er forbauset over dommen, og mener dommen i tingretten bedre reflekterer de faktiske forholdene. Han legger også vekt på at dommen er avsagt under dissens (to - én), og peker på at mindretallet har lagt helt andre vurderinger til grunn enn flertallet. – Blant annet ut fra dette vurderer vi å anke til Høyesterett for å få vekk all usikkerhet. Beslutning om banken anker eller ikke blir tatt ganske snart, sier Larsen.

Reiser mange spørsmålStine Neverdal er senior kommunikasjonsrådgiver i Finansnæringens Hovedorganisasjon. På spørsmål om FNHs kommentarer til dommen, sier hun FNH mener det er riktigst at det er Finansnæringens Arbeidsgiver-forening (FA) som eventuelt kommenterer denne dommen. – Spørsmålet dreier seg om forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og hvilke rettigheter og plikter de har i forhold til hverandre, legger hun til.

– For tiden står tjenestepensjonsordninger foran endringer som følge av tilpasninger til modernisert folketrygd. Dommen illustrerer at omdanninger reiser flere spørsmål som må vurderes grundig, konstaterer Neverdal.

AvventerAdministrerende direktør i Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) Jan Asker, sier at FA avventer å kommentere dommen inntil Fokus Bank har besluttet seg for om dommen skal ankes eller ikke. – Dette er en sak som banken har håndtert selv, og den har ikke vært innom FA.

Midt-Nytt på TV: – Kom å sjå lokal-TV, ropte min mann mandags kveld, og på TV ser jeg en av mine kolleger uttale seg om dommen, sier Karin Riksheim.

En skikkelig gladnyhet. Jeg er kjempefornøyd med at vi fikk medhold, og synes Pål Behrens og alle vitnene har gjort en kjempeflott jobb. Nå blir det svært spennende å se hva som skjer videre, sier hun.

Finansforbundet – best når det gjelder: Gratulerer med dommen. – Jeg visste at rettferdigheten ville seire til slutt, sier Heidi Eliassen og kaster seg om halsen på Pål Behrens.

Heidi innrømmer at hun mange ganger har tenkt hva som er vitsen med å være medlem i Finansforbundet. – Men da jeg skjønte at Finansforbundet ville føre pensjonssaken for oss, er jeg overlykkelig for at jeg har betalt min kontingent gjennom alle år. Finansforbundet er der når det virkelig gjelder, fastslår hun.Hun ble helt knust da beskjeden kom at hun var tvangsflyttet fra ytelsesordningen over til innskuddspensjon. – Den fripolisen jeg fikk var svært liten i og med at jeg har lav lønn og har jobbet 80 % i 10 år. Med denne dommen er vi ett skritt videre mot full rettferdighet, men jeg er jo klar over at det ikke er satt endelig punktum, avslutter hun.


Det er 258 ansatte i Fokus Bank som nå har vunnet en historisk seier i Frostating lagmannsrett. De gikk til søksmål mot arbeidsgiveren fordi Fokus Bank i 2005 ensidig besluttet å avvikle en ytelsesbasert pensjonsordning og overføre arbeidstakerne til en nyopp-rettet innskuddsbasert ordning. Dette ville de ansatte ikke godta. Derfor saksøkte de arbeidsgiveren. Fokus Bank vant frem i tingretten, men tapte i lagmannsretten.

– Gjennom dommen er arbeidsta-kernes rettigheter blitt vesentlig styrket. Det gjenstår nå å se om Fokus Bank vil anke saken til Høyesterett. Men premissene virker såpass klare at jeg tror Høyesterett vil komme til samme konklusjon, sier YS-lederen.

Kvalheim gir honnør til Finansforbun-det og Finansforbundets advokater som har kjørt saken for de ansatte i Fokus Bank. – Det er tydelig gjort en god jobb for de ansatte i banken. Når saken

i tillegg kan få overføringseffekt til andre arbeidstakere, er seieren enda mer gledelig, sier YS-lederen.

Det er imidlertid mange som ikke vil få glede av dommen fordi den kommer for sent. Det antas at ca 100 000 arbeidstakere har måttet akseptere at arbeidsgiver omdanner ytelsespensjons-ordninger til innskuddspensjonsordning i årene 2001 - 2007. De fleste mot arbeidstakernes ønske.

– Arbeidstakernes rettigheter vesentlig styrket

– Dommen i Fokus Bank-saken er svært viktig og gledelig. Blir den stående, kan ikke arbeidsgiver ensidig fjerne eller forringe private

tjenestepensjonsordninger, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

– Premissene er så klare i

dommen at jeg tror Høyesterett

vil komme til samme konklu-

sjon, sier YS-leder Tore Eugen

Kvalheim.

pENSjONSSakEN


12

Fagforeningens rolle i endring?

Dagens fagforeninger har et for snevert nedslagsfelt og må i fremtiden utvide sin rolle til å gjelde de mykere sidene ved arbeidslivet.

I 1899 ble Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (LO) startet og siden det har verden vært i endring. Det som begynte som en bevegelse som skulle bedre situasjonen for arbeiderklassen, utviklet seg til å bli en landsomspennende folkebevegelse, som gjennom-syrer politikk, samfunnstrender, arbeidslivet med mer.

Arbeidsmiljøloven av 1977 er ett av resultatene av denne bevegelsen og har hatt stor fokus siden den gang, med flere endringer og nye utgivelser. Loven gir arbeidstakerne grunnleggende rettigheter. Fagforeninger konsentrerer seg mest om oppsigelsesvern og arbeidstidsbestemmelser og det som har direkte innvirkning på våre lommebøker. Slik må det også være.

Finansforbundet er et forbund som organiserer arbeidstakere innen et serviceyrke der resultatet av arbeidet ikke er et håndfast produkt. Våre arbeidsmiljøutfordringer er ikke fysiske arbeidskader, men det viktigste for oss er de utfordringer vår bransje har. Det som er interessant for oss, er hvilke arbeidsrettslige konsekvenser dette har for våre medlem-mer og den bedriften de arbeider i.

I dagens moderne og turbulente arbeidsliv, glemmer vi et viktig område. Med vår solide styrke og kompetanse innen arbeidsrett, bør vi også utvide sikkerhetsnettet til ansatte ved å heve vårt faglige nivå innen de psykiske og medmenneskelige sidene ved arbeidslivet. Dette er et område hvor vi kan sikre medlemmenes rettigheter på linje med det som er oppnådd innen kontraktsmessige forhold. Jeg har tro på at det vil bidra til positive holdninger i arbeidslivet. Bedrifter, fagforeninger og medlemmer er tjent med dyktige tillitsvalgte som kan gi profesjonell rådgivning innen konflikthåndtering, organisasjonsuro, usikkerhet og ikke minst mobbing.

Flere fagforeninger og bedrifter har allerede sett nytten av å satse sterkere på det psykososiale arbeidsmiljøet og har anskaffet seg dyktige advokater og rådgivere. De har bred og tung erfaring og har gitt medarbeidere i disse bedriftene et løft når det gjelder de psykososiale rettighetene på arbeidsplassen.

Nå er det på tide at Finansforbundet tar grep i samme retning. Våre tillitsvalgte, medlemmer og bedrifter trenger å utvide sin kompetanse innenfor de myke verdier i arbeidslivet. Derfor er det på høy tid at det settes i verk et tettere samarbeid med verneombud og bedriftshelsetjenester. I tillegg bør tillitsvalgte få grundig opplæring innen rådgivning i kompliserte saker. Dette er helt nødvendig for å kunne møte medlemmenes behov i et turbulent arbeidsliv som stiller stadig større krav til hver enkelt.

aleksander HakestadFinansforbundet avd. Rogaland

Styremedlem

LESERINNLEgg


Kari Jaquesson leder morgentrimmen

på TV2 og er en av Norges mest etter-spurte instruktører.

(foto: Nicolas Tourrenc/TV2)

Skru på sommeren igjen

Nedtellingen til høstmørket har begynt. Dagene har allerede ”krympet” i to måneder og det er betraktelig lengre netter. For mange begynner høstdepresjonen å krype inn i tærne. Slå tilbake! Hent frem dine superkrefter og skru sommeren på igjen!

Våren er høysesong for motivasjon for å trimme og spise lettere. Da skal vi på stranden og setter alle kluter til for å få formen opp og formene inn. Nå er

sommeren unektelig på hell, selv om den offisielt ikke er over før 21.september. Er det bare å la

alle gode vaner fare nå siden vi snart skal inn i kamuflerende høstfrakker?

Vel, midjemålet har en tendens til å vokse i samme takt som at

motivasjonen krymper. Før du vet ordet av det, er det tid for masse ekstra ”kos” i høst-mørket og julebordsesongen

kommer som julekvelden på kjerringa.

Fortsett som i våresHva med å fortsette vårtrenden hele året? Om du fortsetter med trimming, turer og et smart og litt lettere kosthold, vil du være bedre rustet mot høstdepresjon. I tillegg får du et immunforsvar som kan motstå slemme forkjølelsesvirus!

En norsk vinter- og mørketid er ikke for pingler. Egentlig bør vi ruste oss opp til den årlige øvelsen i å overleve vinteren som en maratonløper forbereder sitt livs løp: På startstreken skal vi stå sterke, utholdende og robuste.

Bruk sommervaneneHva er det vi nyter i noen hektiske sommermåne-der som vi kan ta med oss inn i høst og vinter?

Mer utendørsliv: Å være ute i naturen gir ro til sjelen og deilig trim til kroppen.

Mer impulsiv: Gå på besøk uten å planlegge uker i forveien. Ta gjerne med en matbit, for eksempel reker og godt brød. Vi er ikke nødt til å gå i hi

hjemme bare fordi det er litt kjørligere ute! Bruk helst beina når du skal på besøk.

Lek og skøy: Du skal ikkje sova bort sumarnatta heter det. Dans og lek litt på ettermiddagen og se at overskuddet for resten av kvelden stiger. Selv bare litt ledig og uhøytidelig dans på stuegulvet etter middag frigjør hormoner som vekker det gode humøret!

Mer friske råvarer: Spis masse grønnsaker, frukt og bær. Høsten er faktisk høysesong for disse produktene. Kos deg med vitaminer som smaker godt!

Mindre daffing på sofaen: Det faktum at det er lysere gjør mye med våkenheten. Invester i en dagslyslampe når morgenen ikke lenger er lys på naturlig vis. Bruk den i 30 minutter mens du spiser frokost og leser avisen. Da vil du merke at sommer-følelsen kommer tilbake!

Disse forblir i minneboken:Alkoholkonsumet stiger voldsomt i feriene. Mange kan nok få seg en liten nedtur når vinkorken skal på plass i flasken igjen. Her er det bare å kjøre knallhardt på hvite uker. Husk at om det kniper veldig, kan det være smart å oppsøke hjelp før det blir et virkelig problem. Om du har bestemt deg for å ikke drikke en uke, men stadig finner ”gode” grunner for å gjøre det allikevel, er dette et faretegn. Snakk med legen din eller en annen fagperson du har tillit til. Selv om du røyker bare på fest, kan de mange festlighetene ta knekken på forsettene. Du har klart å slutte før. Sett deg en dato og slutt igjen. Jo flere ganger du slutter, jo lettere blir det for hver gang. Stol på at ”sluttemus-kelen” er sterkere enn før.

Du har så mye å henteVi bor i et land med kontraster i årstidene. Kjøp deg ordentlig allværsklær, slik at du uten å måtte tenke deg om kan strene ut i allslags vær og kjenne den friske luften og nyte flotte høstfarger. Det gir virkelig overskudd og livsglede!

Sommeren er for kort! Hvordan skal jeg unngå å bli ”høsttung” etter ferien?

kROpp Og SjEL


14

pRIvatREtt

Samboere sikres arv

1. juli trådte den nye arveloven i kraft. Nå får samboere med felles barn rett til arv etter hverandre på fire ganger folketrygdens grunnbeløp.

I Finansfokus nr. 7 i 2008 skrev jeg om et forslag til nye arveregler for samboere. De nye reglene er nå vedtatt med virkning fra 1. Juli 2009. Nedenfor følger en kort oversikt over de endringene som ble vedtatt.

Retten til arv og uskifte etter loven gjelder bare for samboere som har felles barn, eller som venter barn sammen. Andre er fremdeles henvist til å sikre hverandre gjennom testament. Har man særkullsbarn, er adgangen til å fastsette arverett i testament begrenset av reglene om barnas pliktdelsarv, omtalt nedenfor. Har man vært samboere i fem år eller mer, kan man likevel fastsette at den andre samboeren skal ha rett til en arv på inntil 4 G som går foran særkullsbarnas rett til pliktdelsarv.

Med ”samboerskap” menes etter arveloven at to personer over 18 år lever sammen i et ekteskapsliknende forhold.

Hovedreglene er som i forslaget at en har rett til arv etter hverandre på fire ganger

folketrygdens grunnbeløp (4 G) som per juni 2009 utgjør kr 288.024. Denne arveretten følger direkte av loven. Retten til 4 G forutsetter at dødsboet etter den avdøde har en nettoverdi som er på minst

dette beløpet. Utgjør dødsboet en nettoverdi på 4 G eller mindre, har

gjenlevende rett til å arve alt. Gjenlevende samboers rett til å

arve inntil 4 G går foran arve-retten til den avdøde samboerens barn.

En samboer kan fastsette i testament at den andre samboeren skal arve mer eller mindre enn det som følger av loven (4 G).

Samboeren må i så fall varsles om dette. Hvis ikke vedkommende er varslet, er en slik testamentsbestemmelse som hovedregel ikke gyldig.

Dokumentasjon på at samboeren er varslet er viktig. Adgangen til å testamentere mer enn det som følger av loven, begrenses av reglene om barnas pliktdelsarv. To tredeler av arven er forbeholdt barna. Maksimalt kan en da testamentere en tredel av det man etterlater seg. Er arvelaterens formue så stor at hvert barn kan arve en million kroner hver, kan arvelateren testamentere alt det overskytende til fordel for samboeren, selv om dette utgjør mer enn en tredel av formuen.

Samboere med felles barn har nå en lovbestemt rett til å sitte i uskifte. Gjen-levende samboer får en bruksrett til eien delene som er omfattet av uskiftet. Gjenlevende kan råde over eiendelene nesten som en eier, men kan ikke gi bort fast eiendom eller gi andre gaver som står i misforhold til boets størrelse. Etterlater den avdøde seg særkullsbarn, må gjenlevende ha samtykke fra disse barna for å kunne sitte i uskifte. Det er mulig å gjøre avtaler om dette på forhånd. En samboer som velger å overta eiendeler i uskifte, må også overta ansvaret for all gjeld som påhvilte den avdøde. Gjenlevende bør derfor vurdere om han eller hun er tjent med å overta eiendelene uskiftet.

Reglene om rett til arv og uskifte for gjenlevende samboere gjelder bare der dødsfallet inntreffer 1. juli 2009 eller senere.

Bente Schei Ystehede er advokat med hoved-

vekt på familie-,arv- og skifterett.

(foto: Morten Lein Oulie)


aRBEIDSREtt

Arbeidsmiljølovens utgangspunkt er at alle arbeidsta-kere skal omfattes av arbeidstidskapitlet, herunder overtidsreglene. Imidlertid er det unntak for ansatte i ”ledende stilling” eller ansatte som innehar en ”særlig uavhengig stilling”, jf. aml § 10-12. Hva som ligger i de to stillingskategoriene kan være nokså uklart. Dette har nok bidratt til at arbeidsgivere i alt for stort omfang definerer arbeidstakeren til å inneha en av de kategoriene, og således unngår å betale overtids-godtgjørelser. Problemstillingen blir ytterligere forsterket når arbeidstaker selv har inngått avtale om en slik stilling med arbeidsgiver.

Begrepet ”ledende stilling” byr normalt ikke på de største utfordringene. Men likevel kan det oppstå tvil om hvordan grensedragningen skal trekkes. Loven omtaler ikke dette nærmere. Forarbeidene oppgir at det er snakk om over-ordnede stillinger og at arbeidet må være av ledende art. I så måte er stillingstittel ikke avgjørende, men stillingens faktiske innhold.

Arbeidstilsynet presiserer at stillingene må ha klare lederfunksjoner. Disponenter, avdelingssjefer, kontorsjefer, m.v. opplistes som eksempler på slike stillinger.

Stillingens plassering i organisasjonen kan gi en viss pekepinn. Det samme gjelder om stillingen

inngår i ledergruppe, om stillingen innehar personalansvar og om stillingen innebærer mulighet til å delegere arbeidsoppgaver til andre.Hvorvidt en arbeidstaker innehar en ”særlig

uavhengig stilling” skaper etter mitt skjønn noe større utfordringer, både praktisk og rettslig. Det er nok under denne kategorien de fleste avtalene mellom arbeidstakere og arbeidsgiveren blir inngått, og som Finansforbundet må etterprøve rettslig.

Arbeidsmiljøloven spesifiserer ikke dette begrepet nevneverdig, men det gir indikasjoner om

noe mer enn ordinær selvstendighet. Forarbeidene tar utgangspunkt i at man her står overfor arbeidstakere som ikke har ledende stilling, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Det heter videre at stillingen må innebære tydelig og åpenbar ”selvstendighet” eller ”uavhengig-het” i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres. Det er altså ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere egen arbeidstid og/eller ha fleksibel arbeidstid.

Forarbeidene angir videre at det må foretas en konkret helhetsvurdering av hvert enkelt tilfelle. Vurderingsfaktorer vil bla. kunne være i hvilken grad man selv prioriterer sine arbeidsoppgaver, hva man skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres. Tittel og lønn er i utgangspunktet ikke avgjørende.

Av nyere rettspraksis er det eksempler på at heller ikke prosjektledere nødvendigvis innehar en ”særlig uavhengig stilling”. Finansforbundet fikk for noen år siden også medhold av Arbeidstilsynet om at en soussjef i en større bank ikke innehadde en slik stilling.

Det må av dette kunne trekkes en slutning om at terskelen for å kunne unntas arbeidstidskapitlet i arbeidsmiljøloven må anses å være relativt høy.

Etter aml § 1-9 kan loven ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstakeren. Dette betyr at mange arbeidstakere som har inngått slike klausuler, ikke nødvendigvis trenger å være bundet av den. Finansforbundet bistår våre medlemmer i å kartlegge hvorvidt de har krav på overtidsbetaling eller ikke.

Bestemmelsene som åpner opp for å bli unntatt arbeidstidskapitlet er under revisjon. Men i hvilken grad det vil komme en lovendring og hva det endelig vil gå ut på, er foreløpig ikke avklart. Det gjenstår å se.

Senere års undersøkelser har vist at mange norske arbeidstakere ikke får overtidsgodtgjørelse for arbeid ut over avtalt eller lovbestemt arbeidstid. Etter vår erfaring er dette relativt utbredt også i finansnæringen.

Jan Roald Heiberger advokat i

Finansforbundets sekretariat.

(foto: Morten Brakestad)

Krav på overtidsbetaling?


16

”Vi ble jo godt drilla på forhånd”.Arne Strand, Fokus Bank, om sitt vitneprov i lagmannsretten.

RUNDSKRIV FRA STYRET

Lønnsoppgjøret er endelig ferdig. Fornøyd?

Ja. Jeg samler på knapper

og glansbilder.

SUDOKUHer følger en ny Sudoku samt løsningen fra nummer 4.

MITT BESTE FERIETIPSBjørn Lieberg og kona har reist på Göta Kanal i sommer. Turen fra Göteborg til Stockholm tok godt og vel tre døgn. Båten de reiste med var bygd i 1874. På turen langs kanalen var det mange flotte naturopplevelser og den gode stemningen ombord gjorde at turen ble et minne for livet. Har du et ferietips? Send inn ditt beste digitalbilde i originalformat og en kort tekst om hvorfor du valgte dette feriemålet. Bidrag som kommer på trykk, honoreres med 1000 skattefrie kroner. Send ditt FERIETIPS til [email protected] Husk navn og adresse.

HAR DU En GOD HISTORIE?Har du opplevd noe morsomt eller har du en god historie på lager? Finansfokus utfordrer deg til å sende inn dine bidrag til [email protected] og gjerne utfordre et annet medlem i Finansforbundet til å fortelle sin historie. Det beste bidraget til hver utgave kommer på trykk i denne spalten og honoreres med 10 FLAX-lodd.

LØSt & LEDIg

RUNDSKRIV FRA STYRET

Vi må manne oss opp til å manne

ned!

Hva med kvinnene?


Jan Jaritz tar telefonen i bruk når han skal rekruttere bøssebærere til årets TV-aksjon som går til CARE Norge.

– Vi skal samle sammen et ringe-team for å kontakte medlemmer i Finansforbundet i Hordaland. Målet er å skaffe flest mulig bøssebærere til TV-aksjonen, sier Jan Jaritz.

Han jobber til daglig i TrygVesta og er styremedlem i Finansforbundet i Hordaland. Som et ledd i Finansforbun-dets partnerskap med CARE Norge i forbindelse med årets TV-aksjon, er Jaritz involvert i arbeidet med å rekruttere bøssebærere. Han sitter også i TV-aksjonskomiteen i Bergen.

– Jeg liker veldig godt måten CARE jobber på. Det er veldig spennende å komme i kontakt med miljøer jeg tidligere har hatt lite med å gjøre, sier Jaritz om engasjementet.

naturlig samarbeidspartnerCARE hjelper kvinner til å opprette spare- og lånegrupper. Gjennom en slik gruppe får kvinnene satt sparing i system, noe som gir dem tilgang på både en sparekonto og muligheter for å ta opp lån. Generalsekretær Marte Gerhardsen i CARE tok i vinter kontakt med Finansfor-bundet med tanke på et tett samarbeid i forbindelse med TV-aksjonen.

– Det var naturlig for oss å ta kontakt med Finansforbundet. Tilgang på banktjenester er avgjørende for alle mennesker, og hvis noen skulle forstå det måtte det være Finansforbundet, sier generalsekretær Gerhardsen.

tv-akSjONEN

200 kroner for et bedre liv

For 200 kroner får en kvinne og hennes familie et bedre liv. Årets TV-aksjon går til CARE Norge

og Finansforbundet spiller en viktig rolle.

Tar grep: Jan Jaritz i Tryg-Vesta er en av flere ivrige ildsjeler som sitter i fylkesstyret for TV-aksjonen i Hordaland og som nå skal skaffe bøssebærere til aksjonsdagen 18. oktober. (foto: Privat)

Tekst: gudmund Bartnes Foto: Scanpix

Ku og fjøs: Før måtte alenemoren Epifani Uwimpaje (32) fra Rwanda tigge mat av andre. Nå klarer hun å forsørge seg selv og døtrene etter at hun ble med i spare- og lånegruppen som Care har opprettet. Hun har bygd fjøs og hus til seg og barna i tillegg til at hun har kjøpt en ku.


18

200 kroner for et bedre livI en typisk spare- og lånegruppe er

det 25 medlemmer, alle er kvinner. CARE bistår kun i opplæringen av kvinnene. Driften må de selv stå for.

5000 kronerSom et eksempel på hva banktjenester har å si nevner Gerhardsen at hun selv aldri ville hatt utdannelse eller egen leilighet uten et fungerende bankvesen.

– Finansforbundet og CARE har masse til felles og jeg gleder meg til å samarbeide med Finansforbundet, sier hun.

Prisen for å opprette en spare- og lånegruppe er 5000 kroner.

Lett å si jaForbundsleder Jorunn Berland i Finansfor-bundet har stor sans for CAREs arbeid og sammenhengen mellom banknæringen og spare- og lånegruppene.– Formålet er godt og relevant for vår virksomhet, i tillegg bidrar det til å styrke kvinners posisjon. Det var lett å takke ja til denne henvendelsen, sier Berland.

Finansforbundets samarbeid med CARE er allerede i gang. For tiden jobbes det med å rekruttere ildsjeler til fylkes- og kommuneaksjonskomiteer.

– Jeg håper at vi kan vise oss som en god bidragsyter i TV-aksjonen, både lokalt og sentralt. Når Care utfordrer oss til å engasjere medlemmer og tillitsvalgte til å delta i komiteer og som bøssebærere, ønsker jeg at vi kan vise at Finansforbundet kan bidra også på dette området i samfunnet.

Fakta om TV-aksjonen CARE: • TV-aksjonen arrangeres 18. oktober på NRK1.• Pengene går til CAREs arbeid med å gi verdens fattigste

kvinner muligheten til å klare seg selv.• CAREs viktigste metode for å hjelpe kvinner er mikrofi-

nans, en metode CARE kaller for spare- og lånegrupper.• Pengene fra TV-aksjonen CARE finansierer spare- og

lånegrupper i tre verdensdeler og 12 land: Bangladesh, Burundi, Burma, Bosnia, Mali, Montenegro, Niger, Rwanda, Serbia, Sri Lanka, Tanzania og Uganda.

Finansforbundet er engasjert i TV-aksjonen som en av CAREs tetteste samarbeidspartnere.

Vil du være med?TV-aksjonen er verdens største dugnad og en tradisjon vi kan være stolte av. Søndag 18. oktober skal hundre tusen bøssebærere banke på 1,8 millioner dører i hele Norge til inntekt for CARE og verdens fattigste kvinner. For at dette skal være mulig trenger vi din hjelp! Du kan allerede nå registrere deg som bøssebærer ved å ringe Cares bøssebærertelefon 02025. Du kan også registrere deg som bøssebærer på www.finansforbundet.no


Kim Lasse Dahl, til daglig investeringsråd-

giver i Kongens gate i Oslo, var en

av de åtte debutan-tene som så ut til å

trives på den nye arenaen. Uten særlig blygsel skled han over catwalken

på rullebrett, i boxershorts og singlet.– Det er viktig å ha litt humor her i

banken, sa Kim Lasse Dahl etter innsatsen. Han var den eneste som meldte seg frivillig. De andre syv måtte overtales, men stilte sporty opp.

Også kundene får merke DnB NORs sponsing av moteuken i form av et kveldsarrangement med moter og mat. Kundene fikk i år oppleve den offisielle trendvisningen fra Oslo Fashion Week. I tillegg fikk de en eksklusiv førstevisning av kleskolleksjon-en til det norske firmaet Vips Organized Chaos, som fra før er kjent for sine sko og vesker.

Finans- fa-fa-fa-

fashion

FOR DYRT: Elizabeth Claudi-Nielsen i Kommunikasjon holder godt på vesken til 7000 kroner. Kan noen starte en kronerulling?

UVANLIG HABITT: Boxershorts og rullebrett blir ikke ny arbeids uniform i DnB NOR. Stjernen i moteshowet, Kim Lasse Dahl, ga alt for de fremmøtte i Marmor-hallen onsdag 12. august.

Tekst: Hege Steinsland Foto: Stig B. Fiksdal

MOtE


20

IKKE NÅ! Elizabeth Claudi-Nielsen har en anelse om at hun ikke ser representativ ut mens stylistene jobber. Hun ber pent om å få slippe foto-grafering. (foto: Hege Steinsland)

DnB NOR sponser Oslo Fashion Week for å stimulere nyskaping i motebransjen. Sammen med Steen og Strøm Magasin arrangerte konsernet motevisning for ansatte som

kunne nyte neste års moter dandert på modige kollegaer som debuterte på catwalken.Finans- fa-fa-fa-

fashion

NY LEDERSTIL: Trine Lise Gilbert, leder av DnB NOR Skadeforsikring, tok sporty imot utfordringen og gikk sin første catwalk. Er dette hennes nye lederstil?

STILIG: Ellen Ekeland er en av arrangørene av kundearrangemen-tet for DnB NORs kunder. Men hun slapp ikke unna modelljobben under ansatte-arrangementet.

SULTEN: Kjetil Staalesen i DnB NOR gikk selvsikkert over marmorgulvet: – Nå vet jeg hvordan modellene har det, jeg er så sulten! sa Staalesen. Han kastet seg på en lite modellaktig måte over lunsjrestene etter showet.


Knuste Gjensidige

Først inngår Gjensidige en sluttpakkeavtale til en verdi av 1 237 000 kroner med Fred Nilsen mot at Nilsen sier opp sin stilling i selskapet. Så kutter forsikringsgiganten

pensjonspremien i sluttpakken med 282 000 kroner. Slikt blir det bråk av. I Oslo Tingrett vant Nilsen en knusende seier over sin tidligere arbeidsgiver.

Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Etter å ha jobbet for Gjensidige i ulike avdelinger i 27 år, ble Fred Nilsen (56) den 2. juni 2006 innkalt på teppet hos nærmeste leder. Der fikk Nilsen den brutale beskjeden om at han ikke lenger fylte kravene til stillingen som partneran-svarlig i sektor Partnerutvikling. Dermed ble Nilsen definert som omstillingskandi-dat og bedt om å finne seg en annen jobb i eller utenfor Gjensidige.

– Jeg ble veldig overrasket over at min lange karriere i Gjensidige skulle ende på denne måten. Gjennom de årene jeg hadde vært i selskapet hadde jeg hele tiden fått nye utfordringer på ulike fagområder, og var med på en spennende utvikling ikke minst innenfor landbruksområdet. Jeg trivdes godt med de utfordringene jeg fikk og hadde mange gode kolleger i selskapet. Jeg kjente meg rett og slett ikke igjen i leders vurdering av min kompetanse og mine ferdigheter, forteller Nilsen.

Hos ledelsen møtte han liten forståelse for sin argumentasjon. Derfor tilbød han seg å slutte frivillig mot et sluttvederlag. Fred Nilsen utarbeidet selv et forslag til sluttavtale og presenterte denne for personalavdelingen. Siden det ikke var noen stillinger i Gjensidige som passet, presenterte han tre utviklingsal-ternativer i kravet sitt: Enten å fullføre en påbegynt utdanning, finne arbeid utenfor selskapet eller starte for seg selv.

– Etter en del forhandlinger frem og tilbake endte vi opp med det jeg vil kalle en god sluttavtale på totalt 1 237 000 kroner som begge parter signerte. Avtalen viser ikke hvilke elementer som er med ved beregning av beløpet, men i den underliggende beregningen var etter mitt krav kostnaden til å kunne fortsette innbetaling i pensjonsordningen i tre år tatt med.

Avtalen har ikke noe krav om at jeg reelt bruker del av sluttbeløpet til å betale pensjon.

Da Fred Nilsen signerte sluttavtalen 14. november 2006 visste han ikke hva fremtiden ville bringe. Men i desember samme år fikk han tilbud om ny stilling som fagsjef skadeforebygging i SpareBank 1 Skadeforsikring i Oslo. Denne informasjonen førte til at Gjensidige skrev et brev til Nilsen og nektet å betale pensjonsdelen på 282 000 kroner av sluttpakken.

– Dette brevet kom svært overrask-ende på meg. Jeg kunne ikke forstå at Norges største forsikringsselskap med alle sine gode jurister kunne gjøre en slik vurdering av avtalen de selv hadde utformet. Jeg hadde jo tross alt en skriftlig avtale som var undertegnet av begge parter der jeg hadde oppfylt min del av avtalen. Gjensidige ville avkorte pensjonen fordi jeg ikke skulle studere i tre år. Gjennom hele saken presiserte jeg at studier bare var ett av tre alternativer,

men det har tydeligvis ikke selskapet registrert, sier Nilsen forundret.

I den situasjonen som oppsto tok Fred Nilsen kontakt med Finansforbun-dets tillitsvalgte i Gjensidige for å få hjelp. Da han ikke opplevde å nå frem med sin sak i kontakten med Gjensidige, tok han kontakt med forbundets jurister. De vurderte dette som en åpenbar sak og


22

saksøkte Gjensidige med krav om at selskapet betalte Nilsen det resterende beløpet på 282 000 kroner inkludert forsinkelsesrenter og saksomkostninger på 44 400 kroner. Retten ga Nilsen og Finansforbundet fullt medhold og Gjensidige anket ikke dommen.

– Jeg er svært takknemlig for all støtte og bistand fra Finansforbundet. Min jurist

Vegard Hildrum gjorde en særdeles god jobb, og resultatet ble at Gjensidige tapte saken fullt og helt. Det skal ikke være mulig for en arbeidsgiver ensidig å fravike en skriftlig sluttavtale fordi de mente noe annet enn det som var tatt med i avtalen. Derfor synes jeg det var overraskende at Gjensidige ikke innså det tidligere og trakk hele saken før rettsbehandlingen.

Fred Nilsen mener at hans sak er et klart eksempel på at alle som får et tilbud om en sluttavtale må være fullt ut klar over hva de skriver under på og konsekvensen av dette. Når avtalen er signert er det ingen vei tilbake for noen av partene. Det fikk Gjensidige smertelig erfare.

Knusende dom: – Arbeidsgiver har ingen rett til ensidig å gjøre endringer i en klar sluttavtale etter at den er signert av begge parter. Det burde Norges største forsikringsselskap vite, sier Fred Nilsen.


Tekst og foto: Rune SolheimIllustrasjon: Shutterstock.com

Bergen: Hovedtillitsvalgt Vigdis Fosse hagen påpeker at de tillitsvalgte i Finansforbundet i TrygVesta ikke er eksperter på finansvirk-somheten til bedriften.

– Vi har jo egne ansatte som tar seg av dette. Men vi har forstått at vi rakk å selge oss ned før krisen, slik at andelen aksjer i forvaltningskapitalen sank fra

seksten til fire prosent. Det var nok en kombinasjon av dyktighet og heldig timing. Ikke desto mindre er vi glade for det, sier hun med et smil.

Nylig har TrygVesta selv gjennom sitt internmagasin gjort det kjent at selskapet planlegger å redusere antallet ansatte i Norge og Danmark med cirka 200. Fossehagen ser ingen dramatikk i dette, og sier at dette ikke kun har sammenheng med finanskrisen.

Omstillingsråd– I om lag fem år har vi hatt et omstillingsråd i TrygVesta i Norge. Vi tillitsvalgte deltar aktivt i dette rådet, uten at vi dermed tar ansvar for de valg ledelsen tar i forbindelse med den forretningsmessige drift. Men vi har fått til mye bra når det gjelder løsninger for enkeltpersoner. Utgangspunktet er at de som rammes av nedskjæringer, skal tilbys annet passende arbeid i virksom-

NEDBEMaNNINg

De ansatte i TrygVesta føler seg trygge, selv om staben i Norge og Danmark skal slankes med ca. 200 stillinger. Førstelinjen ut

mot kunder merker at tidene har forandret seg.

Trygge tross nedbemanning


24

heten. Hvis vi må ty til sluttpakker, er det som en ren nødløsning, sier hun.

Fossehagen forteller at nedbeman-ningen skjer ved at hvis noen slutter i en avdeling, vurderes gjeninnplassering i alle saker. For å få stillingen utlyst og besatt, må saken føres helt fram for konsernledelsen.

– Ja, vi blir færre ansatte, men det skjer ikke kun på grunn av finanskrisen. Det blir mer brukt som et verktøy for å styrke lønnsomheten i selskapet. Vårt ankepunkt som fagforening er at det ikke kan lønne seg å tappe selskapet for kompetanse. Å satse på læring for framtiden kan være et godt alternativ til nedbemanning. Det har vi mange eksempler på gjennom blant annet omstillingsrådets arbeid. Derfor oppfordrer vi ansatte til å styrke sin kompetanse i nedgangstidene.

– Vi flagger også overfor ledelsen at det ikke er kursvirksomhet og opplæring det bør knipes inn på nå. Gode alternativer til nedbemanning mener vi det er viktig å tenke på, sier Fossehagen.

Unngå konkurskunderFinansforbundet treffer fire ansatte som jobber i forskjellige deler av selskapet. Trond S. Johannesen er produktrådgiver inn mot selgerkorpset som jobber mot bedrifter.– I tidene vi er inne i nå, er det enda viktigere enn før å finne de riktige kundene. De bør for eksempel ikke ha en konkurs like om hjørnet. Når vi samtidig har en økning i skadeutbetalingene, forteller det oss at vi må være forsiktige. Vi må kort og godt være nøye med at det er butikk i det vi gjør. Vi kan selvsagt ikke nekte noen å tegne forsikring, men i visse situasjoner gjøres nødvendige tiltak for å finne en mer korrekt premie i forhold til risikoen som selskapet påtar seg. Slike tiltak kan eksempelvis være kontantklausul eller høyere egenandeler ved mange frekvensskader, sier han.

Benedikte Eeg er kundekonsulent innenfor nysalg til private. Hun merker finanskrisen på den måten at kundene er blitt mer prisbevisste. På den andre siden er TrygVesta blitt strengere med å dele ut rabatter.

– Etter hvert som vi får pratet med kunden, skjønner de at dekning og vilkår betyr like mye som prisen. Hvis man analyserer disse opp mot hver-andre, kan et sjokktilbud ikke virke så forlokkende likevel, påpeker hun.

Eeg merker også at det er litt mer betalingsproblemer blant kundene enn før. Antall forsikringer som utløper på grunn av manglende betaling, øker.

Færre i avdelingenOdin Breidvik er deltidsansatt kunde-konsulent. Han merker finanskrisen på den måten at det blir færre og færre selgere av hans type.

– Nå er det riktig nok normalt med utskiftninger blant oss som jobber deltid, men den siste tiden er det flere som har sluttet enn de som har begynt, sier han.

– Føler dere trygghet for jobbene?– Ja, vi stoler på at signalene fra

ledelsen stemmer, at ingen skal sies opp, er de to samstemte om.

Kristian Haukadal er ansatt i en divisjon som forhandler fram avtaler i partnermarkedet, typisk slike avtaler som arbeidstakerorganisasjoner har for sine medlemmer.

– Prispresset er nesten alltid stort i slike forhandlinger, og det har ikke blitt mindre nå. Dette blir også understreket av at konkurransen har økt gjennom at det er flere selskaper som viser interesse for dette markedet.

TrygVesta har nettopp gjennomgått en omorganisering. Inntrykket til Haukadal er at bemanning etter en omorganisering blir bestemt ut fra allerede kjente oppgaver, mens det er langt vanskeligere å avse/finne ressurser til å heve leveransene til det man egentlig ønsker.

FÆRRE: Odin Breidvik er deltids-ansatt selger i TrygVesta.

Han merker at det tynnes i rekkene rundt ham.

PRISPRESS: Kristian Haukadal jobber

med partnermarkedet. Et prispress som var

stort fra før, har nå blitt enda større.

MER NØYE: Trond S. Johannesen sier at TrygVesta må vurdere sine nye kunder nøye. Med økte skadeutbetalinger, vil man unngå konkurskunder.

KLARER IKKE BETALE: Benedikte Eeg er kunde-konsulent mot privat-markedet. Hun merker at antallet forsikringer som utløper på grunn av manglende betaling, øker.

IKKE DRAMATISK: TrygVesta reduserer med

200 ansatte over et par år. Hovedtillitsvalgt Vigdis

Fossehagen sier reduksjonen ikke bare er

knyttet til finanskrisen.


tREND

Etikk gir god butikk

To av tre nordmenn mener det er viktig at finansnæringen tar samfunnsansvar. Bedrifter som ignorerer hensynet til miljø, mennesker og samfunnet rundt seg,

risikerer å sakke akterut i konkurransen og bli morgendagens tapere.

Tekst: Merete Lindstad Illustrasjon: Egil Nyhus

På alvor: – Finanskrisa er ikke noe argument for ikke å ta spørsmålet om samfunnsansvar på alvor, sier næringsminister Sylvia Brustad.


26

I februar 2009 solgte KLP aksjene sine i det kanadiske gruveselskapet Barrick Gold Corporation. Årsaken var at gruveselskapet viste seg å være skyldig i alvorlige miljøødeleggelser. Og da var det bare en ting å gjøre for KLP: plassere selskapet på eksklusjonslisten, en liste over selskaper som ikke etterlever de etiske normene KLP setter for sine investeringer. Per dags dato omfatter listen drøyt 50 selskaper.

Det er ikke likegyldig hvordan avkastning skapes, mener KLP. Siden 2002 har forsikringsselskapet hatt en investeringspolitikk med kontinuerlig overvåking av de nesten 2000 selskapene i sitt investeringsunivers.

Hensikten er å unngå virksomheter som ikke innfrir KLPs krav om ansvarlig forretningsdrift. Og det handler blant annet om å respektere internasjonale menneskerettigheter og arbeidstaker-rettigheter, om ikke å gjøre seg skyldig i alvorlige miljøskader eller involveres i grov og systematisk korrupsjon.

Langsiktig lønnsomt– Vi tror etiske investeringer er nødvendig for å få til den langsiktige veksten vi er

avhengige av, sier Cornelia Moseid, rådgiver for etikk og samfunnsansvar i KLP.

På spørsmål om det er kostbart å skulle ta hensyn til annet enn den økonomiske bunnlinjen i selskapene KLP går inn i, er Moseid klar:

– Det handler om hvilken tids-horisont du har. I bank og finans er det vanlig å tenke kvartal eller på årsbasis. Og ser du ting i en så kort tidshorisont, da koster det noe. Men tenker du på å ha en portefølje som overlever på sikt – så blir det annerledes.

Forventer ansvarKLP er langt fra alene om å sky selskaper som ødelegger vernet dyreliv, utnytter barn, produserer klasebomber eller tvangsflytter mennesker.

Spesielt etter at Oljefondet fikk sitt Etikkråd i 2004, har mange skjerpet sin investeringspraksis. Når Etikkrådet kommer med tilråding til Oljefondet om å utelukke eller trekke seg ut fra bestemte selskaper, følger de fleste kapital- og fondsforvaltere etter.

Og slik bør det være, mener mange. Stadig flere tar det som en selvfølge at næringslivet tjener sine penger på en

etisk god måte som bidrar til noe positivt for samfunnet.

Tre år tilbake mente litt over halvparten av de spurte at det er viktig at finansnæringen ivaretar sitt samfunns-ansvar, viser Finansbarometeret fra TNS Gallup og Finansnæringens Hovedorgani-sasjon (FNH). I årets undersøkelse svarte nesten to tredeler at finansnæring-ens samfunnsansvar er viktig.

Også politikerne har klare forvent-ninger om samfunnsansvar fra nærings-livet. 21. januar la regjeringen fram stortingsmeldingen ”Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi”, den første i sitt slag noen sinne.

Da Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad presenterte meldingen var hun entydig i sitt budskap.

– Finanskrisa er ikke noe argument for ikke å ta spørsmålet om samfunns-ansvar på alvor. Dette handler om omdømme. Motsatsen er å risikere å få et svært dårlig omdømme.

Mer enn milde gaverDen tradisjonelle oppfatningen av samfunnsansvar er at det handler om filantropi, om gaver og penger til gode

Frivillig innsats: Nina Sande Magnussen og Merethe Svendsen i aksjon sammen med KLP-bandet fra Bergenskonto-ret samler inn penger til Blå Kors. I KLP kan ansatte få fri med lønn inntil to dager i året for å bidra i humanitært arbeid. (Foto: KLP)

Populært: – En positiv bieffekt ved etiske investe-ringer er at folk liker det, både medarbeiderne og kundene, sier Cornelia Moseid, rådgiver for etikk og samfunnsansvar i KLP. (Foto: Johnny

Syvertsen)

Tekst: Merete Lindstad Illustrasjon: Egil Nyhus


formål. Den tradisjonen står sterkt i norske banker.

I 2007 ga landets sparebanker ut nærmere 630 millioner kroner i gaver, om lag fire prosent av overskuddet det året. En betydelig del av pengedrysset gikk til kultur og idrett i lokalsamfunnet. Mange av sparebankene gir penger til den årlige TV-aksjonen og til ulike humanitære organisasjoner. Små og mel-lomstore gründerbedrifter og såkorn-selskaper nyter også godt av støtte fra sparebanker i nærmiljøet.

Mange bedrifter betrakter fortsatt samfunnsansvar som veldedighet og støtte til lokalsamfunnet. Det er for snevert, mener Tonje Westby, senior kommunikasjonsrådgiver i FNH.

– For finansnæringen handler samfunnsansvar om alt fra kapitalfor-valtning og samfunnsansvarlige investeringer til inkluderende arbeidsliv og arbeidstakerrettigheter, sier Westby. - Fellesnevneren er at det er frivillige tiltak utover lovgivningen næringen er underlagt.

De siste par-tre årene har FNH løftet samfunnsansvar høyere opp på dagsordenen. I sin næringspolitiske handlingsplan for 2009 påpeker FNH hvorfor: ”I større grad enn tidligere vurderes en bedrift også ut fra hvordan den ivaretar sitt samfunnsansvar.”

Orden i eget husUtvikling av produkter og tjenester som forener lønnsomhet med hensyn til miljøet. Krav til leverandører om miljøsertifiserte produkter. Videokonfe-ranser for å kutte ned antall flyreiser til møter. Rettferdig kaffe i kantina og treningsrom til de ansatte.

Det er mange små og store tiltak som kan settes i verk av de som ønsker å utvise samfunnsansvar. I Storebrand startet de i 2008 med kjøp av klima-kvoter for å kompensere eget CO2-utslipp. Pris: 800 000 kroner per år.

Ikke store kostnaden for å bli klimanøytral, mener Elin Myrmel-Johansen, konserndirektør for samfunnsansvar. Storebrand er ett av de få selskapene der arbeidet med samfunnsansvar er plassert hos toppledelsen.

– For oss er kjøp av klimakvoter ikke det viktigste miljøtiltaket. Men det har en bevissthetsverdi for de ansatte, og det handler om å holde orden i eget hus. Vi stiller strenge krav om miljø og samfunnsansvar til selskaper vi investerer i, og det forplikter.

Storebrands omfattende energi-sparingstiltak i egne bygg har heller ikke vært noen økonomisk belastning når det kommer til stykket.

– Etter å ha regnet på kostnader og innsparinger, kom regnestykket ut med en gevinst på én million, forteller Elin Myrmel-Johansen.

Verdivoktere: Storebrand har et eget fagmiljø med åtte ansatte som overvåker selskapets investerings-univers, forteller Elin Myrmel-Johansen, konserndirektør for samfunnsan-svar i Storebrand. (Foto: Olav Heggø)

tREND

Forpliktelser: – Finansbransjen forvalter store penger og har derfor også et stort samfunnsansvar, mener Tonje Westby, senior kommunikasjonsrådgiver i Finans-næringens Hovedorganisasjon. (foto: FNH)


28

NEDBEMaNNINg

Haugesund: Det er finanskrisen og et lavere aktivitetsnivå som er hoved-årsaken til at SpareBank 1 SR-Bank kutter bemanning og kostnader. De tillitsvalgte har vært med i hele proses-sen og de er enige med ledelsen om at de grep som gjennomføres er nødvendig. Det viktigste for Finansforbundets tillitsvalgte har vært at ingen fast ansatte sies opp. I tillegg skal omstillingene og omorganiseringene som skal gjennom-føres i konsernet skje med størst mulig grad av frivillighet. Der det er behov vil det bli tilrettelagt opplæring.

– Flere gode år med rundt 20 prosent kostnadsvekst, fører til at vi må redusere kostnadene når aktivitets-nivået går ned. Derfor reduserer vi bemanningen og kutter de øvrige kostnadene med 50 millioner. Dette er den største omorganiseringen siden 1990-tallet. Men det er ikke med lett hjerte at vi avslutter disse arbeidsfor-holdene, sier konserntillitsvalgt Sally Lund-Andersen.

Hun medgir at kostnadsprosessen var krevende i begynnelsen, inntil spillereglene var på plass. Det har også vært en tidsmessig utfordring at nedbemanningen inkludert omstillinger og omplasseringer skulle skje i løpet av ett år. Men hun opplever nå at prosessen og samarbeidet med ledelsen er konstruktivt og effektivt. Det er full enighet mellom ledelsen og de tillitsvalgte om omfanget og den videre fremdriften i kostnadsprosjektet.

– Målet er at SpareBank 1 SR-Bank skal ha en bemanning på ca 1100

ansatte ved utgangen av dette året. Det vil skje ved utfasing av vikarer og ellers naturlig avgang. Vi har rundt 20 ansatte som går av med pensjon eller velger å slutte hos oss i år. Ved inngangen til sommeren hadde vi ca 50 vikarer inne på kontrakter, men vi vil først se effekten av nedbemanningen i 2010.

Store omstillingerMange ansatte vil bli berørt av omorgansering og omstilling i mer eller mindre grad. Flere vil få nytt arbeids-sted og noen får nye arbeidsoppgaver. Det er klart at endringene blir størst innenfor personmarkedet hvor det også har vært flest vikarer. Parallelt med kostnadsprosjektet vil SR-Bank redusere den manuelle kontanthånd-teringen i flere filialer og erstatte denne med selvbetjente automater.

Hennes inntrykk er at så langt har omstillingene gått greit, selv om det for mange betyr nye arbeidsoppgaver og nye arbeidssteder. Gjennom en åpen og ærlig kommunikasjon internt, så mener hun at det har blitt lettere å få aksept hos de ansatte for hvorfor de store endringene er nødvendig å gjennom-føre.

– Så langt er rundt 40 prosent av tilpasningene på bemanning gjennom-ført, og jeg har et godt håp om at vi skal komme i mål innen utløpet av året med hele kostnadsprosjektet. Foreløpig har det ikke vært aktuelt å tilby sluttpakker, avslutter Sally Lund-Andersen.

Færre ansatte i SR-Bank

SpareBank 1 SR-Bank skal kutte bemanningen og kostnadene med 50 millioner kroner i løpet av året. Dette vil først og fremst ramme

bankens 50 vikarer som ikke får fornyet sine kontrakter. I tillegg regner banken med en naturlig avgang på 20 fast ansatte.

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Dag Ivarsøy

Færre ansatte: – Etter gjennom-føringen av kostnadsprosjektet for 2009, vil SpareBank 1 SR-Bank fremstå som et mer robust og offensivt konsern i markedet, sier konserntillitsvalgt Sally Lund-Andersen.


gjEStESkRIBENt

I filmen Life of Brian skildrer den britiske komikergruppen Monty Python en person som, mot sin vilje, blir forvekslet med Messias. Til sin fortvilelse blir han forfulgt av folk som gjerne vil bli hans disipler. Brian strever med å få den pågående folkemengden til å forstå at hver og en av dem er individer, som må ta sine egne valg i livet. En morgen våkner han opp og oppdager at hundrevis av mennesker har samlet seg utenfor vinduet hans. Oppgitt og sint roper han ut mot mengden: „You are all individuals“. Etter noen øyeblikks forvirring kommer det nærmest som et ekko fra forsamlin-gen „We are all individuals!“. En liten skikkelse helt foran er den eneste som protesterer: ”I am not”, mumler han resignert for seg selv.

Det er en viktig forutsetning for et velfungerende samfunn at enhver person står ansvarlig for sine handlinger. Det gjelder ikke bare voksne. Vi har slike forventninger til barn og ungdom også. Vi appellerer - innen rimelighetens grenser - til deres ansvar for egne handlinger. Spørsmålet ”Hvordan ville det være om noen gjorde dette mot deg?” er en slik appell - og den kan utmerket rettes til en femåring. Femåringen greier å forholde seg til spørsmålet, og det gjør hun ved å trekke resonnementet videre og forstå at om ikke hun vil at andre skal gjøre det mot henne så bør heller ikke hun gjøre det.

Den røde mannen“Er det noen her som har krysset en trafikkert gate til fots - på rød mann?” Jeg pleier å stille spørsmålet når jeg holder foredrag om det å reflektere over sine handlinger. Det er alltid noen som svarer ja. “Hva er det som egentlig

skjer når du gjør det?”, spør jeg. “Er det slik at du tenker, kalkulerer og beregner for å treffe den lille åpningen mellom bilene som kommer fra begge kanter?” “Nei, jeg bare går”, er det vanlige svaret - “jeg tenker ikke i det hele tatt”.

Jeg tror det stemmer, slik er det med meg også. Jeg er ikke stolt av det, men jeg har til og med gjort dette med blikket festet på mobiltelefonen - i full gang med å sende en tekstmelding. Men hvordan er det mulig for oss å gjøre noe som er så komplisert, som krever så nøyaktig beregning - og som er så farlig - og samtidig ikke tenke på hva vi gjør?

Jeg tror faktisk det er fraværet av kalkuleringer og beregninger som er kilden til suksess. Med en gang du begynner å reflektere over dine handlinger, vil du lett miste grepet om det du gjør. Hvis du begynner å tenke over hva som går galt, eller hvor farlig det du gjør er - ja, så kan det kanskje være en riktig beskrivelse av situasjo-nen, men det får deg ikke til å yte ditt beste. Linedanseren blir ikke mer stø på foten om han fokuserer på hvor lett det er å falle.

Effektiv tankeløshetTenk på situasjoner og oppgaver du behersker til fingerspissene. De krever ikke at du har et fokus på deg selv. De oppgavene du behersker, tillater deg å ha tankene et helt annet sted. Det er kanskje derfor du kan utføre dem med en slik ro og sikkerhet. I dag kjører jeg bil med den største selvfølgelighet. Det er som om bilen er en del av min kropp, og handlingene jeg utfører, styres ikke av at jeg hele tiden tenker på dem. Jeg tenker ikke at jeg må huske å clutche før jeg girer, at jeg hele tiden må passe på å ligge riktig i veibanen, at

Tekst: Einar Øverenget Foto: therese Sommerfeldt-Dahl

Einar Øverenget,dr. grad i filosofi.Han arbeider ved Humanistisk Akademi med etikk- og verdispørsmål.


30 30 Effektiv og tankeløs

jeg må begynne å bremse i riktig avstand, at jeg må gire ned i riktig turtall. Alt dette bare vet jeg - helt umiddelbart.

Det er i en slik absorbert situasjon at vi er på vårt beste til å anvende tingene rundt oss, til å være flinke. Men fordi vi ikke har noen avstand til verden, forholder vi oss i en slik situasjon ikke til den helheten våre aktiviteter inngår i. Vi spør oss ikke hvorvidt vi skal gjøre det ene eller det andre, men lar en nyttig handling umiddelbart følge en annen. Vi er på vårt mest instrumentelle og dyktige, men også på vårt mest tankeløse. Vi har et skarpt blikk for midlene til å nå bestemte mål, men ikke på hva som bør være målene for våre aktiviteter.

Det forførende dagliglivetDagliglivet forfører oss. Det fanger oss i det livsnære. Vi suges opp i situasjoner rundt oss

på en slik måte at vi blir usynlige. De legger seg som et slør rundt oss. Det betyr ikke at vi beveger oss rundt i blinde. Vi har bare en mer direkte og umiddelbar måte å oppfatte verden på: Vi tar ikke veien om egen refleksjon. Selv om det er en bærebjelke i samfunnet at enhver tar ansvar for sine egne handlinger, styres vi veldig mye av det vi gjør av rutiner og konformitet: Vi gjør det vi vanligvis gjør eller vi gjør det andre gjør. Dette er krefter som undergraver vår autonomi, og som ofte kan få oss til å handle i strid med de tanker vi har om rett og galt.

Erkjenn deg selv”Erkjenn deg selv”. Den sokratiske opp-fordringen til menneskene er mer krevende enn den umiddelbart ser ut til å være. Tross alt, hvem kjenner ikke seg selv? Vi beveger

oss jo på innsiden av våre egne liv hele livet. Men det er det som er utfordringen: Det stemmer ikke helt selv om vi opplever det. Ja, vi er tett på våre egne følelser og opp-levelser, våre nytelser og rus, våre gleder og sorger - men er vi like tett på vår egen refleksjon og vårt eget skjønn? Styrer vi våre egne handlinger? Nei, i den delen står vi ofte ikke til rors i eget liv.

Den sokratiske oppfordring om å erkjenne seg selv, dreier seg ikke om å kjenne godt etter på alle sine behov. Den dreier seg om å ta ansvar for hva slags menneske man ønsker å være - gjennom å ta kloke og reflekterte beslutninger.

Finansfokus’ 1000-tipsSitter DU med nyheter, tips eller ideer til hva ditt nye medlemsmagasin bør skrive om? Send en e-post til [email protected]. Alle tips som fører til artikler i magasinet, honoreres med 1000 skattefrie kroner! Finansfokus er spesielt på jakt etter tips til:

• Medlemmer som har et talent helt utenom det vanlige på din arbeidsplass• Trender og utviklingstrekk som vil forandre din hverdag• Gripende historier om medlemmer eller tillitsvalgte• Kritiske forhold som påvirker din arbeidssituasjon • Nyheter som får konsekvenser på godt eller vondt.

Tips Finansfokus på [email protected]. Det lønner seg!

Foto

: Sam

foto


Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

I over ett år har de tillitsvalgte i selskapet arbeidet med å definere hvilke arbeidsoppgaver som hører til de ulike rollene. De har tatt utgangspunkt i lov- og avtaleverket og har arbeidet systematisk med å beskrive alle oppgavene som tilhører hver enkelt funksjon. Resultatet er blitt en ”kokebok” for tillitsvalgtrollen i selskapet. Så langt er det gått med 800 timer for å sette ord på hva alle vervene innholder av arbeidsoppgaver og ennå er de ikke helt ferdig.

– Det er ingen hemmelighet at dette arbeidet ble mer omfattende enn først planlagt. Samtidig fikk vi mange interessante aha-opplevelser underveis. Vi tror det arbeidet vi har gjort vil spare oss for mye tid fremover. Når oppgavene er definert, blir det også lettere å følge opp at de blir utført. Dette er et viktig grep for å profesjona-lisere tillitsvalgtrollen, sier leder Ingar Brotnov og 1.nestleder Helge Meen i Finansforbundet i If.

– Men skremmer dere ikke medlemmene i If fra å ta på seg tillitsverv i selskapet når oppgavene er så omfattende?

– Heldigvis er det slik at alle tillitsvalgte ikke skal gjøre alt. Gjennom å systematisere og fordele de opp-gavene som skal gjøres, tror vi egentlig

at det blir mer interessant å være tillitsvalgt i If. Samtidig synliggjør det også på en fin måte hva hver og en tillitsvalgt vil ha behov for av tilleggs-kompetanse i forhold til de oppgaver de påtar seg. Vi vil også kunne effektivisere tillitsvalgtarbeidet, fordi det nå er klart beskrevet hvem som skal utføre hvilke oppgaver. På den måten tror vi det blir lettere å ta på seg et tillitsverv i If, sier Brotnov og Meen.

– Har også ledelsen i selskapet fått en aha-opplevelse da de fikk se omfanget av jobben til de tillitsvalgte?

– Vi har valgt å orientere ledelsen gradvis om den kartleggingen vi har gjort. Tilbakemeldingene så langt har vært positive, men de har nok blitt litt overrasket over omfanget de også. Gjennom det arbeidet vi har gjort, blir det lettere for ledelsen å forstå fraværet til de tillitsvalgte. Dermed blir det enklere å få aksept for at våre tillitsvalgte må få nødvendig fri og avlastning for å kunne ivareta sin rolle.

En bedre jobb– Hvordan kommer medlemmene

til å merke at tillitsvalgtrollen i selskapet nå er blitt klart definert?

– Når medlemmene i If får kjennskap til de tillitsvalgtes oppgaver, blir det i neste omgang lettere å stille klare krav til hva de tillitsvalgte skal levere. Når ansvarsområdene er klart definert, blir

det også tydeligere for medlemmene hvem av de tillitsvalgte som skal løse oppgavene. Dette vil gjøre det lettere å følge opp de tillitsvalgte. Dermed blir våre tillitsvalgte kort og godt i stand til å gjøre en bedre jobb for medlemmene i If, mener Brotnov og Meen.

I dag er det 36 tillitsvalgte og 1200 medlemmer i If skadeforsikring NUF. De aller fleste tillitsvalgte i selskapet har et deltidsverv. Ved siste valg fikk vi inn 25 prosent nye tillitsvalgte. I denne valgperioden har vi måttet fornye ytterligere 30 prosent av de tillitsvalgte gjennom suppleringsvalg. Dette som en følge av høy turnover. Arbeidsmarkedet har vist med all tydelighet at tillitsvalgte er attraktiv arbeidskraft både i og utenfor selskapet. Det betyr at vi hele tiden har et jevnt behov for å rekruttere nye tillitsvalgte i selskapet.

– Gjennom å kartlegge hvilke oppgaver som hører til hver enkelt tillitsvalgrolle, blir det også langt lettere for nye tillitsvalgte å få oversikt over hva som forventes av dem. De får raskt oversikt over hvilke oppgaver som skal løses og på den måten kommer de også raskere i gang som tillitsvalgte. Hele vårt prosjekt startet nemlig med et spørsmål fra nye tillitsvalgte om hvilke forventninger vi som TU-ledere hadde til dem. Og da ble vi svar skyldige i den forstand at vi ikke hadde noe skriftlig å legge frem.

tILLItSvaLgtROLLEN

If-tillitsvalgte har490 ulike oppgaver

De tillitsvalgte i If har 490 ulike oppgaver spredt på 75 ulike roller. Det viser en kartlegging i skadeforsikringsselskapet. Både de tillitsvalgte

og ledelsen i If er overrasket over omfanget.


32

Viktig støtte: – Vi tror at kartleggingen av tillitsvalgt-rollene i If er en viktig støtte både for gamle og nye tillitsvalgte i selskapet, sier leder Ingar Brotnov, som her støtter opp 1. nestleder Helge Meen.


LOkaLt

Tillitsvalgte og ledelsen i selskapet har forhandlet frem en særavtale som gjelder fra 1. januar i år. Avtalen innebærer at fra fylte 59 år kan du jobbe 90 prosent stilling med 100 prosent lønn. Du kan også velge å arbeide 80 prosent stilling, men da med 90 prosent lønn.

– Utgangspunktet var den endringen i AFP-regelverket som ble foretatt for et par år siden av AFP-styret i finansnærin-gen, forteller hovedtillitsvalgt Gunnar Mjåtvedt i Gjensidige. Han satt selv i AFP-styret da endringen ble foretatt. Endringen gjør det mulig å opprettholde AFP-rettighetene ved bihold av lønn i en slik ordning. Forutsetningen er at dette etableres som en kollektiv ordning.

– Ved redusert lønn taper man opptjening i folketrygden og også i egen pensjonsordning. Er denne problemstillingen diskutert?

– Ja, vi har også tatt inn bestemmelser om dette i særavtalen. Dersom en ved oppnådd pensjonsalder har tapt i opptjening i folketrygden eller pensjonsord-ningen, vil selskapet dekke dette tapet, sier Mjåtvedt og legger ikke skjul på at han er svært tilfreds med denne ordningen.

– Kan man risikere å få avslått søknad om de nye ordningene?

– Nei, dette er en kollektiv ordning. Det betyr at alle som er i den aktuelle aldersgruppen kan benytte seg av tilbudet.

Gunnar Mjåtvedt forteller at noe av bakgrunnen for ordningen er at man ønsker å beholde ansatte i jobb helt frem til pensjonsalderen. – Dessuten håper vi at dette tiltaket kan bidra til å redusere sykefraværet for denne aldersgruppen.

Avtalen gjelder i to år. Blir den nye pensjonsreformen vedtatt i løpet av denne perioden, vil særavtalen bli tilpasset den nye reformen.

Flott seniortiltakTekst: Bjørg Buvik Foto: Dag Ivarsøy

Nå kan alle Gjensidige-ansatte som har fylt 59 år, glede seg over kortere arbeidsdag uten å gå ned i lønn.

Godt tiltak: – Dette er et godt og riktig seniorpolitisk tiltak, som jeg er svært fornøyd med, sier Gunnar Mjåtvedt, hovedtillitsvalgt i Gjensidige.


34

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

ForbundslederenForbundslederenForbundslederen

Si din meningOg – hvilken start vi fikk på denne høsten. Lagmannsrettens dom i ”Fokus-saken” var en god start. For saksøkerne er det et bevis på at det går an å ta opp kampen – på en ryddig måte – selv mot en arbeidsgiver. Det krever mot og det krever styrke og ikke minst krever det økonomisk ryggrad. Og her er det medlemskapet i en fagforening kommer inn i bildet. Som medlem i Finans-forbundet har saksøkerne hatt tilgang til faglig kompetanse og støtte, og forbundet har muligheter for å støtte økonomisk. Her har vi virkelig fått synliggjort hvordan et medlemskap kan komme til anvendelse. La oss bruke det i dialogen med potensi-elle medlemmer!

Jeg vil også rette en stor takk til saksøkerne! De hadde troen. De hadde mot og styrke og de ga denne saken et ansikt. Det står det respekt av. Selv om vi i skrivende stund ikke vet om saken blir anket, er det som har skjedd i Lagmannsretten uansett et kraftig signal til arbeidsgiverne.

Jeg registrerer at mange eksperter etter sommeren har gitt signaler på at virkningene av finanskrisen ikke ser ut til å bli like dramatisk som det så ut til tidligere på året. Utfordringer er det, men kanskje i et litt annet omfang. Det blir derfor spennende å følge denne saken videre. Finansforbundet har kontakter inn i ulike miljøer for å til enhver tid være oppdatert på hva vi kan forvente på vegne av våre medlemmer. Jeg vil også denne gangen rette en liten advarsel til arbeidsgiverne. Misbruk ikke ”krisen”

til å gjøre endringer som egentlig har en annen begrunnelse. Tillitsvalgte følger med og det samme gjør vi i forbundet sentralt. Vi vet at endringer er hverdagen til våre medlemmer. Vi er opptatt av å finne gode løsninger, men la oss gjøre det ut fra de riktige forutsetningene og på de riktige betingelsene.

Starten på denne høsten preges sterkt av at det er valg. I alle kanaler dreier det seg om valg i en eller annen form. Finans-forbundet er partipolitisk uavhengig. Men det hindrer oss ikke i å være opptatt av politikk. Det gir oss muligheter til å jobbe for medlemmenes saker i forhold til de partier som til enhver tid har mest å si. Derfor er det også spennende for oss hva som skjer etter 14. september.

De ulike partiene har ulike syn på fagforeninger og fagforening-enes rolle. Dette forholdet føler jeg er kommet litt mer frem i lyset i denne valgkampen. Hvilken situasjon vi får, avhenger blant annet av din og min stemme. Bruk muligheten til å si din mening. Dersom vi sitter hjemme, kan vi ikke etterpå si at vi ikke liker resultatet. Så derfor! Bruk stemmen din – si din mening!

Sommeren er over og vi er i gang igjen! Håper at dere alle har hatt en fin sommer og en god ferie, selv om været har vært varierende. Ferie er å gjøre noe annet, og for min del har jeg absolutt fått gjort det.

Forbundets politiske prioriteringer:• Styrke - til å påvirke • Kompetanseheving - for fremtiden • Trygghet - gjennom alle endringer

Finansforbundets visjon: Med grep om fremtiden.www.finansforbundet.no

FINANSFORBUNDET er et fagforbund med 38 000 medlemmer ansatt i bank, forsikring, finansiering og IT. Forbundet er en dominerende aktør i finansnæringen og ivaretar medlemmenes økonomiske, faglige, sosiale og arbeidsmiljømessige interesser.

Finansforbundet er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes -organisa sjonenes Sentral- forbund (YS), Nordiske Finans ans attes Union (NFU) og Union Network International (UNI).

Forbundslederen


utsynutsyn

utsyn

utsynutsyn

utsyn

utsyn

utsyn

utsyn

utsynutsynutsyn

Tekst: gisle Salem

utsyn

Finansforbundet dømtFinansforbundet i Danmark er dømt av Arbeidsretten til å betale en bot på 100 000 danske kroner for brudd på fredsplikten i overens-komsten. Bakgrunnen er at forbundet på sin nettside kritiserte navngitte banker for dårlig behand-ling av oppsagte medarbeidere. – Som fagforbund for bankansatte kjemper vi for å redusere de menneskelige og økonomiske konsekvenser for medlemmer som blir oppsagt. Vi kjemper også for at arbeidsgiverne tar ansvar for at de oppsagte medarbeiderne kommer videre i arbeidslivet. Når vi opplever at arbeidsgiverne ikke vil forhandle skikkelige avtaler for de oppsagte medarbeiderne, må vi som fagforbund gå andre veier, sier Kent Petersen, nestformann i Finansforbundet. (foto: Finansforbundet)

EuropaparlamentsvalgValget til nytt Europaparlament gikk av stabelen i perioden 4.-7. juni i år. Nesten 400 millioner europeere hadde stemmerett når 736 parlamentsmedlemmer skulle velges for en femårsperiode. Valget er blitt kritisert fordi bare 43 % av velgerne brukte stemmeretten sin.Dette er den laveste oppslutningen siden direkte valg ble innført i 1979. Likevel finnes det lyspunkter. I alle de skandinaviske landene gikk valgdeltakelsen opp. I Danmark steg oppslutningen med over elleve prosentpoeng, fra 48 % i 2004 til 59,5 % i år.

1893 oppsagt i DanmarkFinanskrisen rammer de ansatte i danske finansvirksom-heter hardt. Danske Bank har varslet oppsigelse av 220 medarbeidere i forbindelse med presentasjonen av halvårs-regnskapet. Dermed har hele 1893 finansansatte blitt sagt opp i Danmark de siste 16 månedene. (foto: Danske Bank)

Finansrådgiver kidnappet og torturertI Tyskland hadde finansrådgiveren James Amburn tapt mye av sine klienters penger på dårlige investeringer. Fire pensjonister på henholdsvis 60, 63, 66 og 74 år kidnappet finansrådgiveren for å finne ut hvor han hadde gjemt pengene deres. De hadde ingen tro på at pengene var tapt i markedet, så Amburn ble torturert og truet på livet i fire dager. Det bemerkes at to av kidnapperne hadde jobbet som leger før de ble pensjonert. Etter å ha lovet kidnapperne penger fikk Amburn lov til å sende en faks til en sveitsisk bank, og politiet brukte faksen for å finne huset hvor han ble holdt fanget. 40 politifolk stormet huset, og fant en forslått og utslitt finansrådgiver med brukne ribbein samt 4 sovende pensjonister. Pensjonistene risikerer nå 15 års fengsel for kidnapping og tortur, og sparepengene er fortsatt tapt. (photos.com)

Sverige tar utfordringenSverige overtok EUs formannskap etter Tsjekkia 1. juli og innehar ledervervet ut 2009. Statsminister Fredrik Reinfeldt, har uttrykt at flere utfordringer står i kø, men atSverige er klare til å takle disse. – «Enhver utfordring er også en mulighet,» sier han. Statsministeren påpekte at selv om EU til nå har greid seg godt gjennom finanskrisen er det fortsatt viktig å styrke tilliten til markedet. Derfor vil formann-skapet styrke innsatsen for å få til strengere tilsyn av finansmarkedene, samtidig som belønningssystemer i næringslivet skal kontrolleres bedre. Sverige vil også reformere Lisboa-strategien for bedre å takle krisen og skape nye arbeidsplasser. Landet som innehar EUs formannskap leder EUs toppmøter og arbeidet i Rådet i et halvt år. Formannskapet går på rundgang mellom medlemslandene og innebærer også forhandlinger av kompromisser mellom land og representasjon av EU internasjonalt. Medlemskapsforhandlingene med Tyrkia og Kroatia vil bli prioritert, men at framskritt avhenger av disse landenes egen innsats.

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt klar for å overta formannskapet etter president José Manuel Barroso.


utsyn

utsyn

innblikk

innblikkinnblikk

innblikkinnblikkinnblikk

innblikkinnblikkinnblikk

innblikkinnblikk

Tekst: Bjørg Buvik

innblikkutsyn

Vellykket i Codan– Vi informerer om Finansforbundet for å få flere medlemmer, sier Håkon Pedersen som er tillitsvalgt i Codan.

Tekst og foto: Bjørg Buvik

Før sommeren arrangerte de tillitsvalgte informasjons-dag om forbundet. – Vi er om lag 200 ansatte i Codan og White Label Insurance, som er en del av Codan. Vi har Bedriftsavtale, men det har ikke ansatte i WLI. Bedriftsavtalen skal reforhandles til høsten, og da vil vi ha flere medlemmer med oss, sier Håkon Pedersen.I løpet av informasjonsdagen var det ni ansatte som meldte seg inn. – Målet var ti, så vi er relativt godt fornøyd, fortsetter han. – I august/september satser vi på en intern vervekampanje, og da håper vi på et enda bedre utbytte.Mange stoppet opp ved de ulike stands hvor det ble servert jordbær, Mozell og nyttig informasjon. Det var også en finansQuiz for medlemmer og nyinnmeldte. Vinneren som ble trukket ut, fikk et gavekort på 600 kroner fra XXL. Og praten gikk:– Er det en premie per person du verver?– Ja det er det. Det er bare å sette i gang. Er du ivrig nok, kan du tjene en hel måneds-lønn i løpet av dagen, svarer Håkon Pedersen.

Sover godt om nattenFinansansatte er ikke redde for å miste jobben som følge av finanskrisen. Det fremgår av en undersøkelse om finanskrisen som forbundet gjennom-førte før sommeren blant medlemmer i bank og forsikring.Undersøkelsen viser at mange har tro på at hverdagen blir tøffere i form av merarbeid, dårligere arbeidsmiljø samt økte prestasjonskrav og at det vil bli nedbemanninger i næringen. Men de tror ikke nødvendigvis at det skal ramme dem selv. En stor del tror også at omdømmet til finansnæringen vil bli noe svekket som følge av finanskrisen.Dermed er bildet stort sett uendret fra forrige gang en slik undersøkelse ble gjennomført - i desember 2008. (photos.com)

FinanskriseutvalgetForbundsleder Jorunn Berland er oppnevnt som ett av medlemmene i Finanskriseutvalget. Utvalget ble oppnevnt i statsråd før sommeren og har sin bakgrunn i finanskrisen.Utvalgets mandat er blant annet å vurdere finansmarkedenes virke-måte i et overordnet samfunnsmes-sig perspektiv, herunder årsaker og virkninger av finanskrisen. Berland er fornøyd med at Finansforbundet får plass i utvalget. – Som den dominerende fagforeningen innen finansnæringen, er det helt naturlig at vi er representert, sier hun.Fafo-sjef Jon M. Hippe skal lede utvalget som for øvrig er bredt sammensatt med 16 medlemmer.

ny adresse i Stavanger Finansforbundet har fått ny kontoradresse og telefonnummer i Stavanger: Mai Brit Staurland Strøm (bildet) holder nå til i Verksgaten 62 (4013 Stavanger) og har telefonnummer 51 85 40 32.

Mai Brit Staurland Strøm er distrikts-rådgiver for Finansforbundet avdeling Rogaland, Agder, Telemark, Buskerud, Østfold og Vestfold (foto: Jarle Nyttingnes)

Grep pennen: Petter Mjørud studerer på BI, og har sommerjobb i Codan.

– Jeg blir gjerne student-medlem, sier han.

Stor interesse: Codan-ansatte tar med seg innmeldingsblanket-ter. Én var medlem og skulle verve ett nytt medlem som igjen skulle verve nestemann. Og så skulle de dele premieringen.

(foto

: Mor

ten

Brak

esta

d)


medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordelermedlemsfordeler

Vil du ha rimelig strøm?

På vegne av YS-medlemmene er det inn-gått en spotavtale med Gudbrandsdal Energi. Avtalen har bedre betingelser enn den avtalen bladet Dine Penger hevder er den beste strømavtalen i Norge.

Strøm til innkjøpsprisAvtalen innebærer at du får kjøpt strøm-men til innkjøpspris pluss merverdiavgift. I tillegg kommer det et årlig fastbeløp på kr 199,- som faktureres med kr 16,58 per måned.

For å kunne benytte deg av tilbudet må du etablere e-faktura eller e-postfaktura og avtalegiro. Det vil tilkomme gebyr hvis dette ikke blir etablert. Avtalen inne-bærer også etterskuddsvis fakturering.

Fornybar energiStrømmen du kjøper fra Gudbrandsdal Energi vil ha status som fornybar og for-bruket til den enkelte vil bli dokumentert. Dermed er du sikret at en tilsvarende mengde og type strøm vil bli produsert

som vannkraft. I tillegg vil det bli gitt opprinnelsesgarantier. Garantien sier ikke at all strøm medlemmene får i kon-trakten har kommet fra en bestemt kilde.

Ved å kjøpe sertifikatet ”fornybar energi” tar YS et bevisst miljøvalg. Med dette signaliserer hovedorganisasjonen at de ikke ønsker kraft levert fra kull, gass eller kjernekraft. Med over 200 000 medlem-mer har YS sterk kundemakt og gir gjennom den nye strømavtalen et klart signal til kraftleverandørene, kraftprodu-sentene og myndighetene om at de vil ha fornybar kraftproduksjon.

Bestill på nettPå www.ys.no kan du lese mer om strøm-avtalen under medlemsfordeler og valget andre fordeler. Her finner du også en link til bestillingsskjemaet hos Gudbrandsdal Energi. Etter at du har inngått en strøm-avtale, vil du finne opplysninger om ditt abonnement på Gudbrandsdal Energis nettside: www.ge.no

YS kan nå tilby deg som medlem i Finansforbundet en av markedets beste avtaler for levering av strøm.

Les mer om medlemsfordelene på www.finansforbundet.no eller på www.ys.no/medlemsfordeler

• Gjensidige forsikringer• Gjensidige banktjenester• YS Medlemskort• Choice Hotellavtale• Telenor fasttelefon og bredbånd

• ESSo drivstoffavtale• AViS Bilutleie• Hytter i Homborsund• Karriereutvikling• Kurs og arrangementer

• Juridisk bistand• Medlemsmagasinet Finansfokus• Gudbrandsdal Energi strømavtale

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: gudbrandsdal Energi


medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordelermedlemsfordeler

Tekst: Solveig Marie Bjørnstad Foto: Svein Åge Eriksen

Spesialtilbud på coaching

Små og store endringer har blitt en del av vår arbeidshverdag. Det stilles høye krav til å være forberedt, til å til-passe seg og leve med de endringene som skjer. Stadige endringer utfor-drer kjente rutiner og kan føles som en trussel. Men endringer kan ofte føre til noe positivt og du kan få bukt med fastlåste mønstre både privat og på jobb. Vi handler stort sett ut fra våre kjente mønstre og går dermed glipp av verdifull innsikt og erfaring.

Ny leder, kontorbytte, oppsigelse eller omorganiseringer er eksem-pler på endringer som skjer ofte og

påvirker oss i ulik grad. Arbeidslivet er dynamisk og endringer er en naturlig del av det hele. Hvordan takler du disse utfordringene? Hvordan finner du ny motivasjon og energi til å møte utfordringer på din arbeidsplass? Gjennom fokus og bevisstgjøring går det an med forholdsvis enkle metoder å endre fastlåste mønstre til noe produktivt og endringer til noe positivt.

I perioden 27. august – 18. septem-ber har vi spesialtilbud på konsulta-sjon med coach på tema endringer

til kun kr 750,- (verdi kr 1200,-).Etter en coachingsamtale på 60 – 75 minutter skal du:• ha reflektert over hvordan du

påvirkes av endringer• få teknikker og enkle verktøy for

håndtering av endringer• starte prosessen med å bli enda

bedre til å leve med endringer• utarbeide egen utviklingsplan

Coachingen bestiller du på e-post:[email protected] ”spesialtilbud”.

Er du forberedt på å møte endringer på din arbeidsplass? Nå har Finansforbundet et spesialtilbud til deg som ønsker å gjøre endringer til noe positivt.

Fjern sperrene: – Endringer du ikke har kontroll over kan fort bli en sperre for egen utvikling, sier coach og prosess-veileder Christian Bratsberg. Han har lang erfaring fra strategi- og lederutviklings-arbeid med fokus på selvledelse og ansvarliggjøring. Bratsberg er en av flere samarbeids-partnere i Finansforbundets coachingnettverk.


GJEN0205_230x297.indd 1 11.08.09 12.30

B-PostAbonnementHusk å melde adresseendring

til sekretariatet

Returadresse: Finansforbundet

Boks 9234, Grønland0134 Oslo

finansfokus nr 5 - 2009

Documents