FINANSF O K U SMagasin for finansforbundet

nummer 5 – 2012

fulgte drømmen til sydhavet

• Kreutzers nye karriere • Toppledernes beste karrieretips • Fra ufaglært til markedsdirektør • Nei til grådighet – ja til bærekraft

Finansfokus 5-12 3

i n n h o l d

4 Meninger

36 Gjesteskribent

38 Karriere

40 Arbeidsrett

41 Lokalt

46 Innblikk

47 Aktivitetskalender

10

22

28

30

32

05/12 13. årgang ISSN 1502 - 0053

forsiden: Jan Jaritz forlater en Tryg(g) karriere og følger drømmen til sydhavet.

28

30

FINANSF O K U SMagasin for finansforbundet

nummer 5 – 2012

fulgte drømmen til sydhavet

• Kreutzers nye karriere • Toppledernes beste karrieretips • Fra ufaglært til markedirektør • Nei til grådighet – ja til bærekraft

1. september starter Idar Kreutzer som administrerende direktør i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Etter 12 år som konsernsjef i Storebrand skal han nå sørge for at finansnæringen kommer best mulig ut av de nye internasjonale kapital- og soliditetsreglene. En annen prioritert oppgave er å bedre omdømmet til finansnæringen.

reaLiserer drØMMen i sYdHaVetJan Jaritz følger drømmen til sydhavet. Han tar skrittet fullt ut og sier opp jobben i Tryg og setter kursen mot den lille sydhavsøya Gili Air i Indonesia. Der skal han leve det gode liv og skal livnære seg som dykkeinstruktør. Han er helt betatt av folket, klimaet, vanntemperaturen og sin franske kjæreste som allerede bor på paradisøya.

toPPLedernes beste KarrieretiPsHva tenker toppledere i finansnæringen om karriere? Finansfokus utfordret dem til å komme med sine beste karrieretips. Svarene lot ikke vente på seg. Kanskje du får nettopp det tipset som kan inspirere deg til å gi din karriere et ekstra løft?

fra ufagLÆrt tiL MarKedsdireKtØrI niende klasse på ungdomsskolen skulle alle skrive ned hva de så seg selv som når de ble eldre. Paal Sprakehaug skrev bankdirektør. 19 år gammel fikk han sjansen til å begynne i bank rett fra videregående. I løpet av 30 år har han gått gradene og blir nå ny markedsdirektør i Nordea.

nei tiL grÅdigHet – Ja tiL bÆreKraftSeniorforsker Ulla Forseth kjenner finansnæringen fra innsiden. Siden 1990- tallet har hun forsket på næringen. Utgangspunktet har vært å finne ut hvordan tjenesteproduserende bedrifter kan skape sunne arbeidsplasser. Konklusjonen er at næringen må satse på mangfold og bærekraft.

KreuTZerS nYe KArrIere

Merkur-Trykk er godkjent somsvane merket bedrift.

Merkur-Trykk er PSO-sertifisertVi tar kvalitet på alvor!

colorlab.noThe Norwegian Color Research Laboratory

Ansvarlig redaktør: Svein Åge EriksenJournalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark og Kjersti AronsenUtgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn BerlandDirektør: Runar Wilhelm HenriksenRedaksjonen avsluttet: 16. august 2012

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 OsloGateadresse: Dronning Eufemias gate 16Internett: www.finansforbundet.noTlf: 03040, faks: 947 63 419Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug Bjerregaardsgt 43, 0174 oslo Tlf: 22 09 69 21, mobil: 934 51 491e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.noGodkjent opplag: 38 550Forsidefoto: Privat

32

FINANS F O K U SM a g a s i n f o r f i n a n s f o r b u n d e t

4 Finansfokus 5-12

m e n i n g e r

Det får meg til å reflektere over hva som skjer når den personlige relasjonen mellom saksbehandler og kunde blir erstattet med mobile applikasjoner og tjenester. Banken er ikke lenger kun representert ved et menneske og en relasjon, men også med en app i lommen. Mens kunden tidligere var i «lommen til bank­sjefen», er banken nå i kundens lomme.

De lokale bankene er fra gammelt av tuftet på lokal forank­ring, lokale mennesker og lokale relasjoner. Banksjefen hadde god oversikt over person er i nærområdet og bedrifters økonomi og betalingsevne. Relasjonen mellom personer i banken og lokalsamfunnet var (og er) en hovedårsak til at bankene har lojale kunder. I de fleste tilfeller sier lojale kunder at de foretrekker «sin» bank, selv om ikke kunden får markedets beste rentebe­

tingelser, og selv om de må betale gebyrer der hvor nabobanken leverer den samme tjenesten gratis.

Her er vi ved sakens kjerne. I en mobil verden er ikke nabobanken rundt hjørnet representert ved en person du

kan snakke til, men finnes på første side av kunden sin samling av app’er på iPhone’en. Eller kanskje på andre side? Kampen om «mobile real­estate» er allerede i gang. Hvor langt fram appikonet kommer på kundens mobil blir kanskje tegnet på kunderelasjonens styrke? Hva hvis nabo­banken heter Google Bank eller Apple Bank ­ hva skal da være de lokale bankenes «kundelim»?

Jeg sitter tilbake med et spørsmål om ikke de lokale bankenes sitt «raison d’ ëtre» utfordres noe av den

mobile utviklingen når en lokal og nær distribusjon erstattes med en sentralisert og effektiv distribusjon?

Det betyr at de blir mer effektive og

Bankenes mobile utfordring

SveIn Åge erIKSen Ansvarlig redaktørsae@finansforbundet.noTwitter: @finansfokusFacebook: FinansforbundetTips: 900 79 547

I disse dager går startskuddet for et nytt semester ved høg­skoler og universiteter. Ekstra

spennende er det for dem som skal starte opp for første gang på høyere utdanning. Men du behøver ikke være ung for å studere. Tvert imot er det mange som velger å gi karrieren et ekstra løft i voksen alder. Den nye markeds­direktøren i Nordea er et eksempel på det. Han har gått gradene fra ufag­lært og har nå fått en spennende og krevende toppstilling i det nordiske finanskonsernet.

Nordea og BI samarbeider om praksisplasser for nye studenter. Det nyter 23­år gamle Mikael Cook godt av i markedsanalyseavdelingen. DNB satser på tverrfaglighet. Næringen trenger folk med utradisjonell bakgrunn. Nina Fagerjord hadde BA i hotelledelse, mens Marte Gerhardsen kom fra stillingen som generalsekretær i bistandsorgani­sasjonen Care.

En annen som tenker annerledes er Jan Jaritz i Tryg. Han har lagt karrieren på vent og følger drømmen om et lengre opphold i sydhavsøya Gili Air ved Lombak utenfor Indonesia. Han har sagt opp sin stilling og flytter til sydhavet der skal han blant annet livnære seg som dykkeinstruktør.

Men hva tenker finansnæringens toppledere om karriere? Finansfokus utfordret dem til å dele sitt beste karrieretips. Svarene lot ikke vente på seg og her er det mye å plukke opp.

Karriere er også et satsingsområde for Finans­forbundet. Ny spesialrådgiver karriere er ansatt og hun kan gi deg gode råd på veien videre. Forbundets coacher tilbyr ulike karriereprodukter tilpasset ditt behov.

Sats på karriere

Hva skjer’a?Landsmøtet i Finansforbundet i 2010 tok til orientering forbundsstyrets brede informasjon om prosjektet "Union Future".

I dette prosjektet fremholdes det bl.a. at Finansforbundets oppgave er å bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Videre heter det at forbundet sammen med arbeidsgiver skal skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen. Som om ikke dette skulle være nok heter det også at jeg som medlem skal ha de beste muligheter til å påvirke min egen og næringens utvikling.

Etter nevnte landsmøte har det vært taust om hva som har skjedd med de nevnte hovedutfordringer. Jeg konstaterer også at medlemsutviklingen er negativ, og etterlyser informasjon om hva som skjer med til storsatsingen "Union Future".

Menig medlem med nærmere 30 års medlemskap.

Bankene er i endring, og mobile løsninger er den nye store drivkraften i relasjon med kunden.

Finansfokus 5-12 5

m e n i n g e r

Bankenes mobile utfordring Full fart fra første dag

Skriv leser innleggHva engasjerer deg? Hva blir du irritert over? Hva gleder deg? Hva synes du er urettferdig? Kort sagt, vi vil gjerne vite hva du som leser er opptatt av. Derfor tilbyr vi deg Finansfokus’ beste spalteplass på våre meningssider. Her er du i godt selskap med redaktøren og forbundslederen.

Men du må skrive kort og presist, og lengden bør ikke overstige 2 500 tegn inkludert mellomrom. Skriver du enda kortere, øker sjansen ytterligere for å komme på trykk.

Alle leserinnlegg bør undertegnes med fullt navn. Send ditt leserinnlegg til: sae@finansforbundet.no Siste frist for innlegg til neste utgave er 3. september 2012. Jorunn berlAnd

Forbundslederjbe@finansforbundet.no

Etter denne ferien var det ingen forsiktig oppstart. Det er full fart fra første

dag. Det startet med at SVs Audun Lysbakken kom med utspill om å begrense myndig­hetenes bruk av tvung en lønnsnemnd. Det er et utspill som har mye for seg. Vi mener at lovlig arbeidskamp må kunne skje i en viss tid uten inngripen fra regjeringen. Vår erfaring fra konflikt en i 2006 er en viktig erfaring å ha med seg her. Vi deler mer enn gjerne med andre. Vi mener det er viktig at partene har et aktivt forhold til samfunnskritiske funksjoner og hvordan disse skal håndteres i en konflikt situasjon. Dette hadde vi en avtale om i vårt forhandlingsområde. Myndig­hetenes rolle må ikke være å definere hvor i de ulike tariffområdene det skal være anledning til å streike. Det er tariff partenes ansvar. Det myndig­hetene kan gjøre, er å legge til rette for at en avtale inngått mellom partene får en status slik at den faktisk har en verdi og ikke slik at det skapes usikkerhet hos partene.

Statsministeren varslet før sommeren at han ville innkalle partene i arbeidslivet til evaluering av vårens oppgjør. Vi har sendt melding om at vi ønsker å delta ­ som selvstendig forhandlingsom­råde. Svaret vi fikk var negativt. YS vil bli invitert.

For Finansforbundet er det viktig at dagens forhandlingsmodell ikke endres – basert på vårens erfaringer. Håpet er at vi får en grundig evaluering om hvorfor så mange har uttalt at i vårens oppgjør gikk mye galt, og at de streikene som var, burde vært unødvendig. Det viktigste å sette lyset på, er å finne ut hvorfor det gikk galt. Var forberedelsene gode nok, hadde forhandlingsdelegasjonene nødvendige fullmakter, hva var den egentlige agendaen? Dette er spørsmål som må besvares før en dømmer modellen nord og ned.

Begge disse temaene er av stor interesse for oss. Vi skal følge dem nøye.

konkurransedyktige, men samtidig også at de åpner seg for en helt annen konkurranse. Sentral distribusjon betyr ofte færre muligheter for å bygge personlige relasjoner. Over tid medfører dette at kunden får lavere vilje til å betale litt ekstra for den trygghet relasjonen gir. En mobil flate kan være super­effektiv, pedagogisk, oversiktlig og kanskje til og med underholdende. Men den skaper ikke relasjoner sterke nok til å forhindre kunden å hoppe (med tre kjappe bevegelser med tommelen) til konkurrenten.

Her kreves det «smartness» for å beholde sitt fortrinn, og samtidig være

innovativ og utnytte endringer til en fordel framfor å se på det som en trussel.

I bakspeilet ser jeg at det er de mer «tradisjonelle» bankene med distribuert beslutningsmodell og et stort nettverk av lokale personlige lokale relasjoner, som har gjort det godt. Vinnere i bank­markedet har mennesker til stede i de lokale markedene. Hvem som vil være vinnere i framtida vites ikke, men jeg tror at vinneren vil kombinere det lokale med det moderne på effektive og over­raskende nye måter.

Kanskje «tradisjonelle» lokale banker overrasker med innovative spennende mobile konsepter? Kanskje et mobilt lojalitetskonsept som bygger bro over det gamle og nye, som distribueres effektivt og sentralisert, men samtidig er «superlokalt» med sosiale relasjoner og bindinger vil skape ny verdi?

Den som skal vinne i dette spillet, må bygge opp en ny type kompetanse, tror jeg. Banken må kunne produsere «gode historier» som spres i sosiale nettverk, må kople kunden inn i en sosial kontekst (kanskje til erstatning for den personlige relasjonen), og de må kople seg inn i mobile nettverk der kjøpsbeslutninger (og derigjennom behov for banktjenester) oppstår.

Øivind Magnussen, Seniorrådgiver i SAS Institute.

6 Finansfokus 5-12

n y h e t e r

Tekst: BJørG BUvIK Arkivfoto: MorTeN BrAKesTAD

Folketrygdreformen er den umid­delbare årsaken til Banklovkom­misjonens gjennomgang av private pensjonsordninger med sikte på en nødvendig modernisering. Imid­lertid har andre nasjonale og inter­nasjonale forhold de siste 10­15 år medført at pensjonsordning en er kommet under press. Også disse forhold har vært av vesentlig betyd­ning for Banklovkommisjonen ved utarbeidelsen av en ny ordning.

stor uforutsigbarHetFra arbeidsgiverhold er det framhevet at ytelsesbaserte

pensjonsordninger medfører store økono m i s k e ­ og uforut­sigbare ­ belastninger for bedrift­ene. I tillegg har de regnskaps­messige krav til balanseføring av framtidige pensjonsforplikt elser som gjeldspost i balansen, med­ført betydelige problemer i form av kapital binding.

De ytelsesbaserte pensjons­ordningene har medført betyde­lige økonomiske utfordringer. Dette skyldes at markedsfor­holdene de siste 10­15 år har gjort det vanskelig å oppnå den avkastningen som forsikrings­selskapene har lagt til grunn ved sine beregninger av premie. Avkastningen er ment å dekke

pensjonsytelsene ved oppnådd opptjeningsalder.

god forutsigbarHetFra arbeidstakerhold har de ytelsesbaserte foretakspen­sjonsordningene stort sett gitt gode og forutsigbare pensjoner. Pensjonssystemet er imidlertid

ikke tilpasset den betydelige mobiliteten i arbeidsmarkedet i dag. I praksis har dette med­ført at pensjonsnivået er blitt bestemt av antall fripoliser. I tillegg har avkastningen som er blitt tilført fripolisene, vært liten over flere år

første steg mot ny pensjonHybridordningen som Banklov­kommisjonen la fram i sommer, er en mellomting mellom dagens to ordninger; innskuddspensjon og ytelsespensjon. Hybridordningen er ment å erstatte dagens ytelsesordning. Men en rekke spørsmål gjenstår.

Finansfokus 5-12 7

n y h e t e r

bAnKlovKommISJonenS InnSTIllIng III:Ventes i løpet av vinteren.Den vil inneholde overgangs-regler og avklaringer til den nylig fremlagte innstillingen (fase II).Det vil også bli vurdert endringer i innskudds-pensjonsordningen, herunder maksimalgrenser for årlig innskudd.

soMMeren 2013: Finansminister sigbjørn Johnsen har som målsetting at stortinget skal vedta et helhetlig opplegg for de nye pensjonsprodukt­ene som inkluderer regler om overgang fra eksisterende til nye produkter innen sommeren 2013. (Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix)

bAnKlovKommISJonenS InnSTIllIng – FASe II:Er nå sendt til høring med høringsfrist 1. oktober.Innstillingen gjelder ikke offentlig tjenestepensjon.

Mer PÅ gangHybridordningen er i hoved­prinsippene tilpasset den nye folketrygden. Det betyr at det skal lønne seg å jobbe – både økonomisk og pensjonsmessig. Mange må jobbe lenger for å få den samme pensjonen som etter dagens ytelsesordning. I

den nye ordningen er opptje­ningen 40 år for full pensjon, mot dagens 30 år i ytelses­ordningen.

Etter sommeren starter Banklovkommisjonen (fase III) med å utforme overgangsregler for den nye ordningen, som enten kan være en standard­

modell eller en grunnmodell (se egen sak). Det er viktig hvordan disse overgangs reglene blir, både for framtidig opptjening av pensjon, men ikke minst med tanke på allerede opp arbeidede rettigheter ansatte har i dagens ordninger. ­

8 Finansfokus 5-12

n y h e t e r

standardModeLLenStandardmodellen skal gi bedriften mulighet til å sikre arbeidstakeren en alderspensjon på om lag samme nivå som dagens ytelses­pensjon. Det vil si en samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen på om lag 66 – 70 prosent.

Modellen innebærer også mulighet for årlig regulering av pensjonen på grunnlag av lønnsutvikling.

Modellen vil medføre enkelte framtidige pensjonsforpliktelser for bedriften som vil kreves balanseført. Omfanget av balanse­føringen blir imidlertid beløpsmessig vesent­lig redusert sammenlignet med det som gjelder i dag.

grunnModeLLenDenne modellen er beregnet på bedrifter som vil sikre sine ansatte gjennom en årlig innbe­taling – beregnet og fastsatt på forhånd. Modellen utløser i hovedsak ingen krav til balanse føring av framtidige forpliktelser. Pensjonsrettighetene skal være fullt ut dekket gjennom bedriftens årlige premieinnskudd.

Grunnmodellen er ment å være en enkel og oversiktlig måte å etablere en tjeneste­pensjonsordning på. Den sikrer arbeids­takerne et rimelig godt nivå på pensjonen dersom bedriften ønsker det.

Grunnmodellen skal kunne framstå som et alternativ til innskuddspensjonsordningen.

forsKJeLLeneHovedegenskapene i de to modellene er i utgangspunktet bygget opp på samme måte. Forskjellen ligger i prinsippene for regulering

av pensjonsbeholdningen i opptjeningstiden. En annen vesentlig forskjell er plassering av risiko og ansvar for kostnader.

PreMienÅrlig premie skal fastsettes i prosent av den enkelte arbeidstakers lønn. Bedriftene kan således tilpasse årlige pensjonskostnader til egen økonomi og lønnsevne. Den årlige pensjonspremien vil inngå i en pensjons­beholdning for den enkelte arbeidstaker. Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for

utbetaling av alderspensjon på uttakstids­punktet.

For standardmodellen er maksimalgrensen foreslått satt til syv prosent av lønn fra 0 til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). For grunnmodellen er grensen satt til åtte prosent for tilsvarende lønn. Bedriften kan i tillegg inn­betale en tilleggspremie for lønn mellom 7,1 og 12 G på inntil 18,1 prosent. Dette har bakgrunn i at det ikke gis opptjening i folketrygden for lønn over 7,1 G og at opptjeningen i folketrygden for lønn inntil 7,1 G er basert på 18,1 prosent. ­

to foreslåtte modellerHybridmodellen er et mulig alternativ til dagens ytelsespensjon. Hybridordningen innebærer en standard modell og en grunnmodell.

Tekst: BJørG BUvIK

Alt om ny pensjonsmodell Standardmodellen GrunnmodellenHvem bærer risikoen for ordningen? Bedriften Den ansatteHvordan beregnes pensjonen? Avhengig av antall år Hvor stor pensjonsbeholdningen i ordningen din er når du pensjoneres?Hvor mange opptjeningsår? Alle år du jobber. Alle år du jobber. Hvor stor blir pensjonen? Sluttlønn og antall Hvor mye bedriften har innbetalt år bestemmer og avkastning av pengene?Hvor mye betaler Fra 2 til 7 prosent Fra 2 til 8 prosent bedriften i premie? av lønn inntil 7,1 G av lønn inntil 7,1 G pluss eventuelt fra pluss eventuelt fra 7 til 18,1 prosent 8 til 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 av lønn mellom 7,1 og 12 G. og 12 G.Hvem arver pensjonen De andre medlemmene De andre medlemmene din hvis du dør? av pensjonsordningen av pensjonsordningen

Kilde: Dagens Næringsliv/BanklovkommisjonenFolketrygdens grunnbeløp (G) per 1. mai 2012 er kroner 82 122.

Finansfokus 5-12 9

n y h e t e r

forbundet i unik posisjon– Organiseringen av framtidas pensjonsordninger er av stor betydning både for den ansatte, forsikringsbransjen som tilbyr tjenestepensjoner, og for arbeidsgiverne som oppretter dem, sier forbundsleder Jorunn Berland.

Finansforbundet er i en unik posisjon til å bidra konstruktivt i det videre arbeidet med Banklovkommisjonens innstilling.

– Vi skal ivareta våre medlemmers pensjonsordninger, uansett hvilken pensjons­ordning de i dag er omfattet av. Videre er Finansforbundet opptatt av hensiktsmessige

og konkurransedyktige rammevilkår for vår næring. Vi ser også de økonomiske konse­kvensene av forpliktelsene knyttet til pensjon for arbeidsgivere over hele landet, fortsetter forbundslederen.

Finansforbundets pensjonsnettverk skal gå gjennom Banklovkommisjonens inn stilling

med sikte på hensiktsmessig balansering av disse hensynene. Forbundet vil komme nærmere tilbake til videre oppfølging med bredere involvering for å dra nytte av den kompetanse som finnes blant våre medlem­mer. Finansforbundet vil også følge Banklov­kommisjonens videre arbeid under fase III.

fra første liter

øre50NYHET!

DRIVSTOFFRABATT

Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger.

Les mer om alle fordelene på nettsiden vår.

Tilbudet gjelder medlemmer av Finansforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%

Send en SMS med FINANSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.

10 Finansfokus 5-12

i n t e rvj u e t

Tekst: sveIN ÅGe erIKseN Foto: MorTeN BrAKesTAD

1. september overtar Idar Kreutzer som ny administrerende direktør i Finansnæringens Fellesorganisasjon, FNO, etter Arne Hyttnes som går av med pensjon. Kreutzer har vært konsernsjef i Storebrand i 12 år og har sittet i FNOs styre. Dermed er han meget godt kjent med de utfordringene norsk finans­næring står overfor i forbindelse med nye internasjonale kapital­ og soliditetsregler som blir innført både for bank og forsikring.

– Nye internasjonale krav til forsikrings­selskapene krever handling. Dagens norske regelverk er ikke tilpasset Solvens II­reglene. Dette er selvsagt svært alvorlig for alle som arbeider i finansnæringen. Derfor haster det med å tilpasse det norske regelverket. Det må skje i løpet av høsten. Heldigvis er det en felles forståelse om at dette er nødvendig. Banklovkommisjonens arbeid gir tro på at nødvendige endringer vil finne sted, sier Idar Kreutzer.

– Hvilke krav vil FNO stille til myndig­hetene når de skal utforme det norske regelverket?

– Enkelt sagt, må det norske regelverket være tilpasset ny folketrygd og Solvens II. Arbeidstakerne må ha trygghet for en god og tydelig pensjonsløsning. Arbeidsgiverne må sikres effektive løsninger med forutsigbare og styrbare kostnader. Pensjonsleverandørene er avhengige av et regelverk som ikke gir ekstraordinært høyt kapitalbehov for norske aktører, og at risikoen i produktene er styrbar.

nYter resPeKt og tiLLitIdar Kreutzer er en av de sjefene i et børs notert selskap som har sittet lengst. Han begynte i Storebrand allerede i 1992 og ble konsern­direktør i økonomi og finans i 1995. I 2000 ble han konsernsjef i Storebrand etter Åge Kors­volds avgang og fikk jobben med å rydde opp og gjenreise tilliten til sel­skapet. I Kreutzers tid har Storebrand vært gjennom store utfordringer. Kjøpet av det svenske livselskapet SPP i 2007 og stadige spekula­sjoner om en fusjon mellom Gjensidige og Storebrand er noe av det som har preget nyhetsbildet. I samme periode har aksje kursen i Storebrand falt fra 53 kroner til under 20 kroner.

– Hva er den viktigste forskjellen på det Storebrand du overtok i 2000, og selskapet slik det framstår i dag?

– Storebrand nyter respekt og tillit i markedet. Finansbransjen lever av å selge tillit. Det har samtidig skjedd store endringer i finansnæringen de 12 årene jeg har sittet

som toppleder. Dette gjelder regelverk, kundedialog og konkurransedynamikk. Dessuten blir de enkleste oppgavene auto­matisert. Medarbeiderne gjør en forskjell på områder hvor kompetanse er nødvendig. Det har skjedd en sterk økning av produk­tivitet og effektivitet i bransjen, og det er en utvikling som vil fortsette.

– Er det noe du skulle gjort annerledes de 12 årene du har sittet som toppleder i Storebrand?

– Når vi nå ser hvordan rentenivået har falt dramatisk i perioden, burde vi ha vært langt mer kraftfulle i avviklingen av produk­ter med rentegaranti.

– Hvorfor slutter du i Storebrand når aksjekursen er på full fart nedover og rammebetingelsene for forsikringssel­skapene mildt sagt er uavklarte?

– Jeg fikk en forespørsel fra styrelederen i FNO om å påta meg denne opp gaven. I den situasjonen som finansnæ­ringen nå befinner seg med store regelendringer, er det meningsfylt å jobbe for å

bedre næringens rammevilkår. Det er også viktig i lys av finanskrisen å arbeide for å synliggjøre finansbransjens rolle og betydning i sam funnet, samt å styrke bran­sjens omdømme. Jeg er veldig motivert til å ta fatt på dette arbeidet. Jeg velger meg til noe og ikke fra noe. Det er ikke med glede jeg slutter i Storebrand, hvor jeg har trivdes svært godt, men etter 12 år føles det riktig både for meg og Storebrand. Dessuten var det hyggelig å bidra til det første frivillige lederskiftet i Storebrand siden 1976.

Kreutzers nye karriereLavere pensjon til kundene, dyrere pensjonsordninger for bedriftene og unødvendige høye kapitalkrav for finansnæringen. Situasjonen kan bli dramatisk hvis det norske regelverket ikke blir tilpasset Solvens II.

”vI MÅ BeDre oMDøMMeT TIl FINANsNærINGeN.”

IdAr KreuTZer (50)

Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen i 1986. Byrådssekretær i Oslo kommune, konsulent i Medinor, ansatt i Storebrand i 1992, konserndirektør i økonomi og finans fra 1995. Konsernsjef i Storebrand ASA siden 2000. Tiltrer som ny adm.dir. i FNO 1. september.

Finansfokus 5-12 11

i n t e rvj u e t

12 Finansfokus 5-12

i n t e rvj u e t

– Var du noen gang i tvil om du skulle akseptere tilbudet?

– Jeg har sittet i styret i FNO og har derfor hatt god kjennskap til prosessen med søk etter ny leder. Da jeg ble spurt om å påta meg denne oppgaven, ba jeg om betenkningstid. Det var jo en stor beslutning å ta. Jeg kom raskt til at det var en spennende mulighet å være med å legge til rette for finansnæringens videre utvikling i Norge.

– Du har jo vært tydelig i mediene på at du ikke er fornøyd med aksjekursens utvik­ling i din tid som leder i Storebrand. På hvilken måte har dette påvirket din beslutning om å slutte i selskapet?

– Det er helt korrekt at aksjeutviklingen i min tid som leder av Storebrand, ikke har vært god. Dette skyldes i stor grad uavklarte rammebetingelser og et kraftig fall i rente­nivået. For 10 år siden var renten på stats­obligasjoner seks prosent. I dag er den to prosent. Siden vi som livselskap garanterer en bestemt avkastning til våre kunder, er rentenivået i markedet viktig. Når rentene faller dramatisk, får dette naturlig nok store konsekvenser for alle livselskaper. Dernest skaper endringer både i det internasjonale og nasjonale regelverket for forsikringsbran­sjen stor usikkerhet. I dag vet vi ikke hva som blir konsekvensen når vi skal tilpasse oss nye internasjonale rammebetingelser. Dette er en betydelig utfordring og gir usik­kerhet både kapitalmessig og inntjenings­messig. Det er derfor viktig at regelverk­prosessen gjennomføres raskt.

finansKrisen Mest KreVende– Finansnæringen har vært gjennom en rimelig turbulent periode i din tid som toppleder. Hva synes du har vært den største utfordringen?

– Finanskrisen i 2008 har vært den mest krevende. Det som overrasket meg mest var kraften og tempoet i det som skjedde. Situa­sjonen endret seg fra dag til dag, og det var verst for bankene. På dette tidspunktet var jeg styreleder i Finansnæringens Hoved­organisasjon. Finanskrisen stilte store krav til finansnæringen og til myndighetene. Når vi kom forholdsvis greit ut av finanskrisen, skyldes det at bransjen i Norge var sterk og

HØY Pris: ­ Det svenske livselskapet sPP har utviklet seg bra og styrket sin markedsposisjon. sett i ettertid, i lys av finanskrisen, betalte vi en høy pris for selskapet i 2007, sier avtroppende konsernsjef Idar Kreutzer.

Finansfokus 5-12 13

i n t e rvj u e t

godt rustet. Vi klarte å bygge opp en tillitsfull dialog med myndighetene. Etter mitt syn fortjener myndighetene honnør for at de håndterte finanskrisen ryddig og bra.

– I mange år har det vært spekulert i om Storebrand blir kjøpt opp av ­ eller fusjo­nert med ­ Gjensidige. Det har også vært ført fusjonssamtaler, men disse har strandet. Er Storebrand nærmere en fusjon med Gjensidige i dag enn første gangen dette ble brakt på banen?

– Av forståelige grunner ønsker jeg ikke å spekulere i det. Slik situasjonen er i dag, er både Storebrand og Gjensidige godt posisjonert i markedet. Ingen av sel­skapene er i en situasjon der de må fusjonere. Gjensidige er en god og stabil eier for Storebrand. Det er ingen spesielle forhold jeg ser i dag som skulle tilsi at Storebrand får nye eiere.

– Hva vil skje med fusjoner i finans­næringen framover?

Det vil skje en ytterligere restrukturering i finansnæringen i Norden. De store endring­ene som skjer i regelverket for bank og for­sikring, vil få konsekvenser for hvordan finansnæringen vil se ut framover.

Litt odde YrKesVaLg Som konsernsjef i Storebrand fikk Idar Kreutzer i 2011 utbetalt en lønn på 4,6 millioner kroner. I tillegg fikk han 5,1 millioner i bonus da den tidligere bonus ordningen ble avviklet. Når han tiltrer stillingen som ny administrerende direk­tør i FNO blir betingelsene mer moderate.

– Er dine yrkesvalg et resultat av bevisst planlegging, eller har det i større grad vært tilfeldigheter som har styrt din karriere?

– Jeg har gjort litt odde yrkesvalg. Jeg er ikke av dem som lever etter en stram karriereplan. Det gir begrensninger, ikke muligheter. Mitt utgangspunkt har alltid vært å gjøre en best mulig innsats i den j obben jeg har og ikke bruke stillingen som et springbrett for videre karriere.

– Hvis noen i 1986 hadde sagt til deg at du skulle lede et stort norsk livselskap, hva ville du sagt til dem?

– Det ville jeg ansett som helt utenkelig. Som student hadde vi jo mange forelesninger fra toppledere i næringslivet, og de var jo på en helt annen planet! Derfor var det ikke i mine tanker at jeg en dag skulle følge etter i deres fotspor. For to år siden holdt jeg tale til de immatrikulerte studentene ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Da fikk jeg en skikkelig flashback. Det virket ikke så lenge siden jeg selv hadde sittet som ny student nettopp der.

– Hvilken type kompe­tanse vil medarbeiderne i Storebrand trenge fram­over? Og hva er ditt beste kompe tanseråd til med­arbeidere som er godt voksne i selskapet?

– Jeg tror tre typer kompe tanse blir viktig

framover. For det første er det avgjørende med kompetanse til nye tekniske flater og nye grensesnitt mot kunden. Her går ut viklingen svært raskt og vil påvirke kon­kurransedyktighet og kundetilfredshet. For det andre vil endringsevne være avgjørende. Alle må være villige til å endre det vi ”alltid har gjort” og som kanskje oppleves som trygt. Sagt på en annen måte: Hvis alt i din stilling er stabilt, er det grunn til uro, fordi kundeatferd og marked endrer seg svært raskt. Det vi trenger er dynamiske og robuste organisasjoner som raskt kan til­passe seg endringene. For det tredje vil

holdninger være avgjørende Når vi bygger kompetanse, må vi jobbe med kunnskap – som er hva vi kan, ferdigheter – som er vår evne til å anvende kunnskapen, samt hold­ninger – som har med integritet å gjøre, og som er avgjørende for å bygge tillit.

– Til de godt voksne vil jeg si at mangfold og erfaring er viktig. Det betyr at den erfaringen som er bygget gjennom flere år i bransjen, har høy verdi. Samtidig er det avgjørende at man viser evne og vilje til å utvikle ny kompe tanse, og bruke sin erfaring i nye situasjoner og sammenhenger. Det skaper dynamikk.

– Vil du anbefale nyutdannede å satse på en livslang karriere i finansnæringen?

– Ja, så absolutt. Finansnæringen har utro­lig mange spennende arbeidsplasser, og bransjen ligger langt framme i den tekno­logiske utviklingen. Vi ser også at vi i Norden ligger langt framme i verdenssammenheng. Samfunnsmessig er det en meget viktig jobb som skaper arbeidsplasser, gir grunnlag for et vekstkraftig næringsliv og bidrar til å skape verdier for kunder og eiere.

godt saMarbeidIdar Kreutzer har hatt en åpen og tillitsfull dialog med de tillitsvalgte i selskapet. Det har vært stor respekt for hverandres roller. Selv om de har vært enige om målet, har ledelsen og de tillitsvalgte også vurdert saker ulikt. Dette har først og fremst vært saker som gjelder omstilling, prioritering i investeringer og ressursdisponeringer.

”DeT vIl sKJe eN resTrUKTUrerING Av FINANsNærINGeN

I NorDeN.”

FInAnSnærIngenS FelleSorgAnISASJonSTorebrAnd ASA

Finansnæringens Fellesorganisasjon – FNO – ble etablert 1. januar 2010 av Sparebankforeningen og Finans-næringens Hovedorganisasjon. FNO representerer mer enn 180 finans-foretak og finanskonsern som er aktive i det norske markedet. Foretakene driver finansiell virksomhet av ulik karakter. FNO har 100 ansatte med høy kompetanse på ulike fagområder.

Storebrand-konsernet er en ledende aktør i det nordiske markedet for langsiktig sparing og forsikring. Konsernet består av forretningsområdene pensjon, forsikring, kapitalforvaltning og bank. Storebrand tilbyr et helhetlig produkt-spekter til privatpersoner, bedrifter, kommuner og offentlige virksomheter. Ved utgangen av 2011 hadde selskapet 2 221 ansatte og en forvaltningskapital på 401 millioner. Resultat før skatt var 1,2 milliarder kroner.

14 Finansfokus 5-12

i n t e rvj u e t

– Jeg er imponert over de tillitsvalgte i Storebrand og den innsatsen de legger ned for å få en god utvikling i selskapet, sier Kreutzer. Hovedtillitsvalgt Ann Mari Gjøstein karakteriserer samarbeidet med ledelsen i selskapet som meget godt.

– I den senere tid har ikke Storebrand nådd sine mål like raskt som planlagt. Hva betyr dette konkret for de ansatte? Hvor mange må slutte?

– Storebrand har lansert et ambisiøst program for resultatforbedring. Inntekts­utviklingen har vært svakere enn forventet som en følge av markedsuro. Kostnads programmene gjennomføres som planlagt. Samtidig har rentene sunket og kapital kravene økt. Kostnadene skal ytter­ligere ned, men det er ikke konkretisert i antall årsverk. Denne utviklingen drives av økte krav til effektivitet og nytt regelverk.

I dag har Storebrand 175 ansatte i Vil­nius. Konstituert administrerende direktør Odd Arild Grefstad i Storebrand sier til Finansfokus at i løpet av de neste 18 måned ene vil aktiviteten i Baltikum bli trappet opp. Det vil fortløpende bli vurdert

hvilke aktiviteter som kan overføres som et ledd i kostnadsprogrammet.

bedre oMdØMMe Som øverste leder av Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) vil Idar Kreutzer få store utfordringer. Å få på plass et nytt norsk regelverk tilpasset de nye internasjo­nale soliditetskravene, blir hovedoppgaven.

Men det er også en betyde­lig jobb å gjøre når det gjelder å bedre finansnæ­ringens omdømme og tillit.

– Hvordan vil de 50 000 som arbeider i norsk finansnæring merke at

FNO får en ny sjef?– Finansnæringen i Norge er preget av et

mangfold, som er en styrke. Jeg ser fram til å arbeide tett med våre 180 medlemsbedrif­ter. Det er særlig tre ting jeg vil konsentrere meg om. For det første så er regelendringene både i bank og forsikring av historiske pro­porsjoner. Det er viktig å bidra til at regel­verkstilpasningen blir god og ikke skaper konkurranseulemper for norsk finans. For det andre så vil arbeidet med bransjens omdømme stå svært sentralt. Vi må være

relevante på mange ulike samfunnsarenaer, og styrke dialogen med næringslivet, myndighetene og forbrukerne. Jeg vil også jobbe sammen med alle de dyktige medar­beiderne i FNO for å sikre at vi hele tiden er relevante for våre medlemmer.

– Hva er etter ditt syn FNOs største ut fordring?

– Vi må bedre tilliten og omdømmet til finansnæringen, selv om vi her hjemme har skikket oss godt sammenlignet med andre europeiske land. Finansnæringen i Norge lever av å selge tillit til våre kunder. Derfor har vi en utfordring på å bli tydelige og mer transparente i alt vi gjør.

– Når alle virksomhetene i finansnæringen endrer seg stadig raskere og raskere, må FNO som organisasjon også endre seg. Og når kravene til våre medlemsbedrifter endres, må vi som organisasjon endre oss på en slik måte at vi er sikre på at vi er en god støtte for våre medlemmer.

Som avskjedsgave fikk Idar Kreutzer et Kite­kurs av dem som har rapportert til ham. Nå skal han fly høyt over vannet. 1. september starter Idar Kreutzers nye karriere i FNO. ­

”HvIs AlT I DIN sTIllING er sTABIlT, er DeT GrUNN

TIl Uro.”

iKKe LYKKes: ­ Finansnæringen har ikke lyktes like godt med å rekruttere flerkulturelle ledere. Her har vi helt klart en jobb å gjøre for å skape det mangfoldet vår næring bør kjennetegnes av, sier adm. dir. Idar Kreutzer i FNo.

SolvenS II

Solvens II er et soliditetsregelverk som skal gjelde for alle forsikringsselskap i EU og EØS. Etter gjeldende tidsplan skal regelverket innføres fra 2013, men det er varslet overgangsordninger som innebærer at kapitalkravet først gjelder fra 1. januar 2014.Kapitalkravet skal gjenspeile alle vesentlige risikoer inkludert finans-markedsrisiko, forsikringsrisiko, motpartsrisiko og operasjonell risiko. Den endelige utformingen av kapitalkravene inkludert eventuelle overgangsordninger, og skal etter planen fastsettes i løpet av 2012. Det er sannsynlig at kapitalkravet blir høyere enn kapitalkravet under Solvens I. (Kilde: Storebrands årsrapport 2011)

Finansfokus 5-12 15

n y h e t e r

iKKe trYgt: 400 arbeidsplasser av totalt 4300 ansatte i Tryg må finne seg en annen jobb innen 2015. (Arkivfoto: Tryg).

SIden SIST 400 færre i Tryg. Vikarbyrå direktivet kommer. Ny utredning om tjenestepensjon. Ingen regulering av streikeretten.

nedbeManning i trYg20. juni: Tryg varsler at 400 medarbeidere i Nordens nest største forsikringskonsern må gå innen 2015. Samtidig har selskapets norske konsern­sjef Kjerstin Fyllingen fratrådt.

ViKarbYrÅdireKtiVet KoMMer13. juli: I dag ble det omstridte vikarbyrådirektivet sammen med 37 andre nye EU­regler tatt inn i EØS­avtalen. Vikarbyrådirektivet blir gjort gjeldende i Norge fra 1. januar 2013. Direktivet vil innebære endringer i arbeidsmiljøloven, tjenestemannsloven og ferieloven. Finansforbundet var en av de få organi sasjonene som støttet endringene som nå er vedtatt. (Se artikkel på side 42 i Finansfokus 0212).

reguLering aV streiKeretten5. juli: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier nei til et lovforslag fra Europakommisjonen om å regulere streikeretten, melder Klassekampen. Streikeretten kan ikke vike for EUs prinsipper om fri adgang til å yte tjenester på tvers av grensene. Vi opponerer mot EU når det er nødvendig, sier arbeidsministeren.

fusJonsforHandLinger i teLeMarK14. juni: Styrene i de to telemarksbankene Bø Spare­bank og Seljord Sparebank har besluttet å gå i for­handlinger med sikte på en sammenslåing. Bakgrun­nen er at de vil bygge en større og sterkere bank som vil sikre innbyggerne og næringslivet i Midt­ og Vest­Telemark et enda bedre banktilbud. Fusjonen vil gi en solid bygdebank med attraktive arbeids­plasser og mer ressurser i kontakten med kundene.

fusJon dnb – nordLandsbanKen6. juli: Finansdepartementet har gitt tillatelse til fusjon mellom DNB Bank ASA og Nordlandsbanken ASA. Nordlandsbanken har siden 2003 vært et heleid datterselskap av DNB Bank ASA. Fusjonen er en naturlig oppfølging av departementets vedtak 28. juni 2011 om avslag på forlenget dispensasjon fra forbudet i finansieringsvirksomhetsloven mot at bank eies av en annen bank

utredning oM tJenestePensJon28. juni: Finansminister Sigbjørn Johnsen mottok Banklovkommi­sjonens utredning med utkast til ny lov om kollektiv tjenestepensjons­forsikring. Leder av Banklovkom­misjonen, professor Erling Selvig, presenterte kommisjonens utred­ning. (Se egen artikkel på side 6 – 8).

nY KonsernsJef i terra-gruPPen28. juni: Hege Toft Karlsen er ansatt som ny konsernsjef i Terra­Gruppen AS. Toft Karlsen (42) har vært ansatt i Terra­Gruppen siden april 2011 og har 20 års erfaring fra finansbransjen. Hun kom fra stillingen som konserndirektør privat Norge i Gjensidige Forsikring. Hun er utdannet cand. jur fra universitet i Bergen med advokat­bevilling og en AMP­grad fra Harvard Business School.

Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN

16 Finansfokus 5-12

s t y r e a r b e i d

Klar for styreverv

nYttig stYreKurs: Handelshøyskolen BI arrangerer kurs og utdanning i styrearbeid. Her er det gruppearbeid på siste dag av kurset ”styrekompetanse 1”.

– Du "sitter" ikke i et styre, du er der fordi du skal gjøre et stykke arbeid, slår høyskolelektor på BI Elbjørg Gui Standal fast. Hun kan fortelle deg hva det er forventet at du bør kunne i et styrerom.

Tekst og foto: INGUNN BlAUeNFelDT CHrIsTIANseN

Finansfokus 5-12 17

s t y r e a r b e i d

Enten du er i styret i barnehagen eller er ansattes representant i bedriftens styre, påtar du deg et ansvar juridisk sett. Hva dette ansvaret innebærer kan du få vite mer om på Handelshøyskolen BI i Oslo. Her kan du fylle på med styrekompetanse eller utdanne deg til styreverv. Finansfokus fikk være med på siste dag av kurset Styrekompetanse 1.

for MYe ”stYresYnsing”– På kurset ”borrer” vi i finansielle perspek­tiv, sier Elbjørg G. Standal. Hun er høyskole­lektor og fagansvarlig på Handelshøykolen BI i Oslo.

– Vi ser på utvikling av selskap. Vi tar opp organisasjonssosiologiske, antropologiske og marksistiske perspektiver. Vi er innom jus, etikk, ansvar, moral og gråsoner, ramser Standal opp.

– Vi snakker også om spillet i et styre og rolleavklaringer. Rolleavklaringer mellom administrasjonen og styret, forpliktelser overfor og krav fra eiere, samt forståelsen for hvordan styrets grunnleggende oppgaver er situasjonsbetinget.

– Ulike selskaper krever ulike styrer. Å være i styret i boligbyggelaget eller i et gründer selskap er ganske forskjellig.

Standal mener det er for mye synsing og for svak teoretisk forankring når det gjelder styrearbeid.

– Fortsatt oppfattes styrearbeid av mange som noe en kan gi seg i kast med i kraft av livs ­ og ledelseserfaring. Det er bare delvis

riktig. Derfor er det nyttig å få større felles­skap i forståelsen av hva styrearbeid er, sier hun og konstaterer at BI­kursene hennes er fulle.

roLLeforstÅeLseDet blir mer og mer vanlig å hente inn eksterne ressurser til styrerommene. De fleste som går på det kurset vi er innom har allerede, eller ønsker seg, et styreverv. Det er flest kvinner og gjennomsnitts­alderen er lav.

– Det å tenke strategisk, få et godt over­blikk over relevante lover og regelverk, og hvilket ansvar som påhviler et styremedlem, samt å få innblikk i ulike teorier omkring styrearbeid, har vært det mest nyttige for meg, sier Cecilie Hjorth.

Hun er advokatfullmektig i Garanti­instituttet for eksportkreditt (GIEK), og følger kurset fordi hun på sikt gjerne vil jobbe i et styre. Som jurist mener hun at hun vil ha en annen vinkling inn på styrearbeidet enn for eksempel økonomene. Dermed har hun mye å bidra med. Det er arbeidsgiveren hennes som finansierer studiet, men initia­tivet til å ta kurset var hennes eget.

– Jeg synes det har vært interessant å se at det er så mange forskjellige måter å jobbe i et styre på. Selv om styrer arbeider innen­for rammene av lovgivningen og retnings­linjer for styrearbeid, vil innholdet i arbeidet variere mye avhengig av hvilken situasjon bedriften befinner seg i. For eksempel vil det

elbJørg guI STAndAl, HøYSKoleleKTor HAndelSHøYSKolen bI

AvgJørende AT STYreT Fungerer looK To norwAY

Høyskolelektor ved Institutt for innova-sjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Arbeids-området er styrer og styrearbeid. Behovet for å få mer systematisert kunnskap om styrets arbeid, var det som startet hennes engasjement for forskning på området. Hun er engasjert i ulike verv innenfor utdanning og entreprenørskap.

I hvilken grad styret fungerer og utøver sin rolle, er avgjørende for at bedrifter skal utvikle seg, få fram nye produkter, få nye kunder og unngå problemer som underskudd, likviditetspress, tap av kunder og medarbeidere.

Etter at Norge, som første land i verden, lovfestet krav om minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i styrene i allmennaksjeselskapene (ASA), har verden rettet sitt blikk mot norske styrer. Ikke bare for å se på effekten av flere kvinner, men også for å se om det er noe å lære av selve styrearbeidet i Norge.

Kan stYrearbeid: Høyskolelektor på BI elbjørg Gui standal er en nestor i styrekompetanse. siden 1999 har hun undervist i styrearbeid og utvikling av styrekompetanse som fag.

18 Finansfokus 5-12

s t y r e a r b e i d

stilles ulike krav til styret i en veletablert industribedrift sammenlignet med et ny startet vekstselskap med ambisjoner om etablering i nye markeder. Det at det ikke finnes noen fasit, gjør dette enda mer spennende for meg, sier hun.

ansattes rePresentantChristopher Birknes er klubbleder for Indu­stri Energi i BP Norge og har allerede erfaring

fra flere styrer. Han er nå ansattes represen­tant i styret til BP Norge.

– Det har vært veldig nyttig å lære noe om de ulike tilnærmingene til styrearbeid, og det å bli mer bevisst min egen rolle. Det er flere som kunne trengt dette kurset, mener Birknes.

– For meg har det også vært interessant å lære om rammen rundt lovverket i aksje­loven og om hvorfor vi har ansattevalgte osv.

Det blir også viktig for meg å se mer på hvordan jeg skal legge opp styrearbeidet til de sakene som er viktige for oss ansatte, pensjonssaker for eksempel.

Som ansattevalgt styremedlem sitter Birknes på en måte med "flere hatter", men det ser han på som en utfordring.

– Det beste er at du faktisk kan tilføre noe, og at du alltid kommer langt med engasje­ment, sier Birknes.

unge stYreressurser: Cecilie Hjorth (28), advokatfullmektig i Garanti­instituttet for eksportkreditt (GIeK), vil gjerne ha styreverv. Katrine Aas (22) er student og har ambisjoner om styrverv. Cristopher Birknes, (26), er tillitsvalgt i Industri/energi og sitter allerede i styret i BP Norge.

HvordAn FÅ STYreverv? nYTTIge lenKer

Vis engasjement, vis deg fram, vær politiker, skaffe deg en mentor, gi deg selv nødvendig erfaringer der det er mulig: Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), boligbyggelag, foreningsliv, korps, idrett, arbeidsliv, fagforening, organisering av familie, skriv kronikk i DN. Du må vite hva du vil og hva du har tid til. Gå rett på der du kan tenke seg å være, bygg nettverk, ”elg” deg innpå, sjekk ut om selskapet trenger den kompetansen du har.

www.norskstyrenettverk.no www.bi.no www.styreakademiet.no www.styreinstitutt.no www.styrelederen.com www.innovasjonnorge.no/grunder/Styrekandidater/

20 Finansfokus 5-12

i n t e r n s h i p

23­år gamle Michael Cook sitter på pulten sin på markedsanalyse hos Nordea. Han skal jobbe noen uker i sommer, før han i høst deltar i første kull "interns" i banken.

Nordea og BI samarbeider om ordningen og i internshipet eller praksisplassen på norsk.

Studentene som deltar, tar master. I det siste året kan de velge mellom frie fag på BI, utvekslingsopphold eller internship. For Michael, som tar

Master i Economics, var valget enkelt.

– Jeg har allerede vært på utveksling, og tar opp noen fag i tillegg. Det jeg trenger nå, er mer arbeidserfaring og å få brukt kunnskapen i praksis.

fØrste MØte Med finansStudentene velges ut på bak­grunn av karakterer og inter­vjuer og tilbringer to måneder i full jobb i Nordea. Michael fikk i tillegg tilbud om sommerjobb

i samme avdeling, så han får et lite forsprang. Dette er Michaels første møte med arbeidslivet, i hvert fall finans. Første uken av sommerjobben er unnagjort, men fortsatt er han ikke helt sikker på hva han faktisk skal gjøre. Men både fagansvarlig for pro­grammet hos Nordea, Cathrine Sveholm og han er enige om at det vil ordne seg. Til høsten, når han kommer som intern, vil det være faglig opplegg og tett opp­følging for studentene.

– Vi ser for oss at internshipet kommer til å ha tre faser. Den første vil være preget av litt usikkerhet. Så blir du mer aktiv, tryggere og deltar mer. Siste fase håper vi de skal føle seg trygge nok til virkelig å bidra og komme med innspill. Vi vil jo at de skal utfordre oss, stille spørs­mål, si ifra om de ser noe, sier Catrine. Hun lover at Nordea skal være åpne og lytte. Fag­kunnskapen til disse studentene er viktig.

Faglært ferskingMichael Cook kan masse om finans, men er litt usikker på hvordan han bruker all fagkunnskapen i arbeidslivet. I høst del­tar han på den nye internshipordningen mellom BI og Nordea for å få erfaring og dele kunnskap.

Tekst og foto: MoNA sæTHer eveNseN

Finansfokus 5-12 21

i n t e r n s h i p

– Men kommer Michael til å tørre å si ifra?

– Eh, hehe, ler han. – Etter hvert tror jeg det. Jeg går jo og spør om ting hele tiden, men de store spørsmålene får vente noen uker.

fersKVare Med frisKe ØYneDette første året er alle stu­dentene som skal ha intern­ship, fra finans. Men Nordea vil gjerne utvide ordningen for å få med studenter med

andre relevante fagretninger fra neste år.

– For oss er denne ordningen en måte å vise fram i praksis hvilken spennende arbeidsplass Nordea er. Samtidig får vi til­gang til talentpoolen på BI og får inn litt ferskvare, ler Cath­rine. – Vi tror jo det gir utbytte på begge sider. Det er ikke bare gjennom internshipet, at Nordea og BI samarbeider.

– Våre ansatte stiller også opp som gjesteforelesere på BI. Til­

bakemeldingene vi får, er at de synes det er interessant og moro. Hun merker også stort engasje­ment rundt den nye internship­ordningen fra bedriftens side.

– En av lederne som skal ha interns på avdelingen, har alle­rede begynt å sende ut relevant faglitteratur, artikler og annet, slik at studentene kan forberede seg før de kommer. Vi har ansvar for å tilrettelegge og å følge opp så de får mest mulig ut av prak­sisoppholdet. Til gjengjeld får vi

gratis arbeidskraft og masse kunnskap. Vi vil forsøke å bevisstgjøre dem om alt de kan. De må bruke de friske øynene sine til å se etter ting som ikke fungerer eller kan gjøres bedre, sier Catrine Sveholm.

Det er ingen forpliktelser eller garantier fra hverken stu­dent eller bedrift om jobb utover de åtte ukene i høst. Men selv­følgelig muligheter.

frisKe ØYne: Fra pulten sin skal BI­student Michael Cook bruke fagkunnskap og friske øyne for å forbedre Nordea i høst.

22 Finansfokus 5-12

l i v e t

Forlater sin Tryg(ge) tilværelse:

realiserer drømmen på en sydhavsøyJan Jaritz sier opp jobben sin i Tryg i Bergen og frister en tilværelse på den vesle øya Gili Air ved Lombok i Indonesia. Han er totalt betatt av folket, klimaet, vanntemperaturen – og ikke minst sin franske kjæreste som allerede bor på paradis­øya.Tekst: rUNe solHeIM Foto: PrIvAT

Minste dYKKerbÅt: oceans 5 minste dykkerbåt, Gili Air i bakgrunnen.

Finansfokus 5-12 23

l i v e t

Forlater sin Tryg(ge) tilværelse:

realiserer drømmen på en sydhavsøy

Bergen: "Don’t dream your life, live your dreams" (ikke drøm ditt liv, men lev drøm­men red. anm.), er ett av livsmottoene til Jan Jaritz. Nå tar han konsekvensene av det.

Til daglig jobber Jan Jaritz som senior produktrådgiver i avdeling for rådgivning og produktstøtte i Tryg. Han er også aktiv som tillitsvalgt i Finansforbundet. Han er nestleder i tillitsutvalget på arbeids plassen, styremedlem i Hordaland avdeling og fjerde varamedlem til forbundsstyret i Finansforbundet.

Han er slett ikke misfornøyd på jobben og trives godt blant kollegene på arbeids plassen og i Finansforbundet. Likevel vil han slutte. Han har nemlig fått ferten av noe bedre. Han blir blank i øynene når han snakker om det: Han tar skrittet ut og flytter til drømmestedet sitt på jord: Øya Gili Air i Indonesia.

– Jeg har reist mye i Asia de siste årene, har besøkt Thailand, Vietnam, Singapore, Filippinene, Kambodsja, Hong Kong og Indonesia. Jeg er blitt veldig fascinert av denne delen av verden. Menneskene er mer åpne og imøtekommende her, klimaet er fantastisk og dessuten er prisene lave ­ alt er mye billigere enn vi er vant med i Norge. På mine mange ferieturer har det grodd fram en drøm om å kunne leve på en rolig øy i Østen, sier Jaritz.

dYKKer i teMPerert VannHan legger til at Indonesia og Gili­øyene er et perfekt sted hvis du er interessert i

dykking. Og det er han. Dykking i asiatiske farvann, vel og merke. Det kalde vannet på Vestlandet grøsser han av.

– Dykking i Norge blir mye mer komplisert, fordi du bør ha tørrdrakt på deg i det kalde vannet, med tilhørende under­klær. Jeg har vel knapt dyppet tåen uti med dykkerutstyr i Norge. I Indonesia er det 26­30 grader i vannet konstant. Alt blir mye lettere, sier Jaritz med et smil.

Han forteller at han er kommet i kontakt med et miljø på Gili­øyene på sine tidligere reiser og har fått mange venner og bekjente der.

– Noen av dem jeg kjenner, driver med dykking, blant annet via Ocean 5, som tilbyr dykkerkurs til turister som kommer på besøk. Jeg skal bli dykkerinstruktør, enten fast via Oceans 5, eller som frilanser for flere av de ni dykkersentrene på Gili Air, sier han.

– Men noe egentlig jobbtilbud har du ikke?

– Nei, men jeg har tatt viktige steg i retning av å bli dykkerinstruktør. Jeg har allerede et sertifikat som heter Open water­ og Advanced innen PADI og må gjennom stegene Rescue, Divemaster og instructor for å realisere drøm­men min. Med 114 dykk bak meg har jeg allerede ganske bra med erfaring.

Jobb i siKte?Han reiser på turistvisum i første omgang, men legger til at det er muligheter for å få arbeidstillatelse for ett år av gangen. Da må en arbeidsgiver anbefale det til myndighetene.

Jaritz forteller at han har forberedt seg godt. Han selger bil, motorsykkel og møbler. Han eier også en leiegård i Bergen som han kan leve av inntektene fra. Han beregner et årsbudsjett på 60.000 kroner på Gili Air.

– Det koster veldig mye å opprettholde en normal levestandard i Norge. I sørøst­Asia er levekostnadene en brøkdel av i Norge, kanskje så lave som en tidel. Jeg skal leie et lite hus, der jeg kun trenger en seng, et toalett og

aVsLaPPet tiLVÆreLse: Hengekøya vil bli brukt flittig i tida framover.

fant KJÆrLigHeten: På Gili Air fant Jan Jaritz kjærlig heten med franske Giny som er dykkeinstruktør.

gode Venner: solnedgang på safari bar.

24 Finansfokus 5-12

l i v e t

rennende vann. Det viktigste er hengekøyen utenfor, for det er der jeg kommer til å opp­holde meg, sier Jaritz med et smil.

Det eneste han skal ha med seg hjemme­fra, får han oppi en svipptursekk. Han minner om ordtaket som sier at hvis du eier mer enn sju ting, er det tingene som eier deg.

– Hva kommer du til å savne mest fra jobben?

– Jeg kommer selvfølgelig til å savne mine gode kolleger og venner i Tryg og i Finansforbundet. Som tillitsvalgt treffer du jo mange hyggelige mennesker. Men jeg skal prøve å holde kontakt med den vestlige verden via Facebook, sier han.

På en av sine tidligere turer, ble Jaritz sjekket opp av en fransk dykkerinstruktør som allerede bor på Gili Air. Han var da på reise med sin bror Joakim, der formålet med reisen var å feire bryllup på Bali og dykke.

– Men at jeg har fått meg kjæreste der nede, er ikke hovedårsaken til at jeg flytter til Østen. Det handler om at det er dette jeg drømmer om å gjøre, leve det enkle liv og omgås glade mennesker 24/7, sier han.

– Hva sier familien?– Jeg er relativt fri og frank. Hadde jeg

hatt små barn, ville jeg nok ikke ha gjort det.

Jaritz har en datter på 18 år som delvis har bodd hos ham det siste året. Henne kommer han til å savne veldig mye.

– Elise vil bo hos sin mor mens hun gjør ferdig tredje året på videregående skole. Jeg prøver å overtale henne til å ta forbere­dende studier på Bali neste høst. Etterpå har jeg invitert henne til Gili Air for å ta dykkerkurs, med pappa som instruktør, sier den påtroppende øyboeren med et smil.

Den 30. september i år har han enveis­billett til Singapore, for han ønsker seg ikke en høst til i Norge. Vi andre får bare holde ut så godt vi kan…

VannMannen: Dykking er en av de store hobbyene til Jan Jaritz.

enKeLt LiV: Nå vil Jan Jaritz leve det enkle, gode livet sammen med glade mennesker på Gili Air i Indonesia. Kun en ryggsekk tar han med seg fra Norge, resten av hans jordiske innbo blir solgt. (Foto: rune solheim)

rene Paradiset: Her er Gili Air som blir Jan Jaritz nye adresse.

Lite Hus: Huset til kjæresten Giny på Gili Air. Noe mer trengs ikke på øya.

PÅ fiLiPPinene: Klar for dykk på Balicasag, Alona Divers Bohol.

Finansfokus 5-12 25

n y h e t e r

Skandinavias største leverandør av IT-løsninger til forsikrings- og pensjonsbransjen søker kundeorienterte Forretningsarkitekter som skal jobbe med analyse-, salgs- og prosjektoppgaver innenfor skade, helse, liv- og pensjonssystemer.

Til sitt kontor i Oslo søker FDC enga­sjerte og selvstendige Forretningsarkitekter som skal bidra med forretningskunnskap til systemutvikling innenfor skade, helse, liv­og pensjonsystemer, samt føre en tett dialog med våre kunder og prospekter. Et vesentlig ansvarsområde er å kunne omsette kundenes forretningsmessige krav til optimale IT­løsninger.

Som Forretningsarkitekt skal du være bindeleddet mellom forretningen og IT. Det er ditt ansvar at FDCs IT­løsninger utgjør en forskjell i våre kunders forretning og skaper merverdi. Du kan lese mer om stillingene på www.fdc.dk

Spørsmål om stillingene rettes til Country Manager Karin M. Smith på 917 93 770.

Om FDCFDC er Skandinavias største leverandør av IT­løsninger til forsikrings­ og pensjons­bransjen, og våre løsninger støtter skade­ og helseforsikring og liv­ og pensjonsforsikring. Vår forsikringsløsning F2100 utvikles etter prinsippene for SOA (Service Orientert Arkitektur), og løsningene stilles til rådig­het for våre kunder på SaaS (Software as a Service)­basis, hvilket sikrer stordrift og kort time­to­market. Les mer på www.fdc.dk

Ledende IT leverandør til forsikrings­ og pensjonsbransjen søker nå flere medarbeidere

FOrretningsarkitektertil Skade & Helse og Liv & Pensjonssystemer

gir risikable spareråd

Forbrukerrådet gikk «undercover» for å undersøke hva slags råd bankene gir sine kunder, og funnene har sjokkert, skriver Aftenposten.

Undersøkelsen viste nemlig at såkalte spare­produkter fortsatt selges med løfte om høy avkast­ning selv om de færreste av kundene forstår risikoen. Nå frykter Forbrukerrådet og Finans­tilsynet at dagens lave renter skal hjelpe bankene til å overtale flere kunder til å plassere spare­pengene sine i slike risikable produkter.

Salg av slike produkter fikk mye oppmerksom­het etter finanskrisen i 2007 da mange småsparere var blitt lurt inn på aksjemarkedet. Finanstilsynet grep inn, lovverket ble skjerpet, og Finanshuset Acta mistet konsesjonen til å drive med rådgivning. Problemet så ut til å være borte, men Forbruker­rådets undersøkelse tyder på at det nå likevel er på vei tilbake. (Foto: Shutterstock)

Norske banker fortsetter å råde kundene sine til å kjøpe risikable spareprodukter som aksjefond og opsjoner, viser en hemmelig aksjon Forbrukerrådet har gjennomført.

26 Finansfokus 5-12

t v e r r fa g l i g h e t

nye briller gir nytt blikkFinans er en tradisjonell bransje, som trenger nye øyne. DNB har satset på å rekruttere inn ansatte med annerledes fagbakgrunn både på ledernivå og nedover.

utradisJoneLL baKgrunn: Både leder for kundeservice Marte Gerhardsen og Nina Fagerjord, i en prosjektstilling samme sted, trives i DNB. Men at de skulle ende i bank var overhodet ikke gitt. Begge er ansatt fordi de har utradisjonell bakgrunn.

Finansfokus 5-12 27

t v e r r fa g l i g h e t

Tekst og foto: MoNA eveNseN

Siden mars har Marte Gerhardsen hatt stillingen som leder for kundeservice i DNB.

Hun kom til DNB fra stillingen som generalsekretær i bistands­organisasjonen Care, og har bakgrunn fra utenrikstjenesten. Hun er utdannet statsviter/samfunnsøkonom med master­grad fra London School of Economics, og var leder i AUF på nittitallet. En solid CV, men også en utradisjonell bakgrunn i bankbransjen. Det var mye av poenget med å rekruttere henne som Executive Trainee i 2010. Gerhardsen ble rekruttert til DNB for å få inn ledere med annen fagbakgrunn enn det de fleste har. Poenget er å se ting med nye øyne og kanskje finne nye løsninger.

fag og forKorteLserDet ble mye nytt for de nye øynene da hun begynte. – Jeg begynte en tirsdag, første man­dag etter hadde vi strategimøte i avdelingen. Jeg skjønte jo knapt hva de drev med, ler Marte. – De brukte forkortelser jeg ikke ante hva betydde, og jeg tenkte at her blir det mye å lære. For å holde motet oppe, minnet jeg meg selv på at jeg kan mye jeg også.

I dag skjønner hun både trebokstavsforkortelsene og

mer av bransjen. – Det første året var tungt, det var mye å sette seg inn i. Jeg satt mange helger og kvelder for å lære meg fag. Jeg er naturlig nok veldig interessert i skjærings­punktet mellom økonomi og politikk, særlig i disse kriseti­der. Det har vært spennende å lære mer om dette. Kredittfag syntes jeg også var interessant å sette seg inn i. I mars ble hun altså divisjonsdirektør for kun­deservice.

fLinK Med foLK Det er ikke bare på toppleder­nivå DNB har sett litt utover de tradisjonelle utdanningene innen økonomi og juss. Noen etasjer under Marte sitter Nina Fagerjord. Nina kom til DNB i 2007 gjennom rekrutteringskam­panjen "Flink med folk". Her var målet å få inn talent er med utradisjonell bakgrunn ­ som er flinke med folk. Logisk nok. Kravet var en bachelor­grad, men i hva?

– Jeg har BA i hotelledelse, men vi var virkelig en variert gjeng, fra samfunnsvitere til sykepleiere, forteller Nina.

Nå var det selvfølgelig ikke nok å ha en bachelor. Søkerne måtte gjennom flere intervjuer

og tester og praksis. – De var veldig opptatt av å se hvordan vi jobbet, men det var bra med grundige prosesser, synes Nina.

Etter flere runder ble hun én av de 12 som ble tatt opp i pro­grammet. Hun startet på kunde­service, men har jobbet på flere avdelinger i løpet av de fem årene hun har vært i banken.

arbeidserfaringen ViKtigstEn ting er å være flink med folk. Dersom du skal gi finansielle råd, bør du også kunne litt om tall. Derfor måtte alle de 12 gjennom privatøkonomi med juss. Nina har også tatt kurs på BI, i prosjektledelse og coach ing. I dag har hun en prosjektstilling der hun jobber med den forretnings ­ messige implemen­

teringen av ulike prosjekter inn til kundesenteret.

– Jeg vet ikke hvor mye jeg bruker den faglige bak­grunnen min i jobben egentlig.

Kanskje litt bedriftsøkonomi? Jeg tror er faringen fra service­bransjen har vært mye viktig ere. Fra den har jeg med en inn­stilling om kundebehandling. Jeg ville aldri vurdert bank dersom det ikke var for rekrut­teringskampanjen. Finans kan virke litt tørt "fra utsiden", men

jobben er kjempespennende. Jeg håper å fortsette i samme retning. De jeg startet med, har alle fortsatt i DNB. Et par har vel skiftet bank, men er fortsatt i bransjen.

YdMYKHet og seLVtiLfredsHetMarte Gerhardsen vil gjerne satse tverrfaglig og på folk med utradisjonell bakgrunn som leder. Det trengs i bransjen, mener hun. – Der jeg er nå, er det rom for å diskutere og spørre. Men det er nok ikke det overalt. Finans er en tung og tradisjonell bransje, og skal være det, men det må være lov til og rom for å stille spørsmål. Hvor­for gjør vi det sånn? Hva mener du egentlig med det? Noe av det interessante med å komme inn i en helt annen bransje, er at du blir veldig bevisst hva du faktisk kan, mener Marte. Samtidig ser du ting på en annen måte. Hun tar en tenkepause. – Det viktige er å gå inn med en ydmykhet for faget og alt du må lære deg, og ha selvtillitt nok til å tørre å stille spørsmål.

"FINANs KAN vIrKe lITT TørT FrA

UTsIDeN."

28 Finansfokus 5-12

k a r r i e r e

Toppledernes beste karrieretipsFølg nysgjerrig heten, ikke rutinen. Si ja takk når muligheten byr seg. Reis utenlands. Vær ekte engasjert. Toppledere i finansnæringen deler gjerne sine beste karrieretips med deg.

Tekst: sveIN ÅGe erIKseN

– Lær det selskapet du arbeider i så godt å kjenne at du forstår selve selskapets DNA. Uansett om du befinner deg i toppledelsen, i salgs-avdelingen eller i en stabsfunksjon, skal du spørre deg selv: Hvordan kan jeg i min rolle best bidra til å understøtte og drive forretningen?

Vær ekte engasjert – engasjement er nød vendig for å få med andre, og for å få ekte engasjement må du forstå og elske det du driver med. Si ja til utfordringer – de gjør deg sterkere og klokere. Se i øynene at du må arbeide hardt – en karriere krever alltid en ekstra innsats. Skap deg et godt nettverk - og vær ikke redd for å bruke det.

- Vær proaktiv og synliggjør din kompetanse gjennom leveranser til riktig tid. Vær ydmyk og søk læring hos de som har lengre erfaring og gjerne annerledes kompe-tanse enn du selv har.

- “Ask what you can do” er slagordet til Harvard Kennedy School. Jeg var så heldig å være student der for 15 år siden. Denne mentaliteten og tenke-måten tror jeg gjør susen for karrieren også. Fokuser på noe som er større enn deg selv og spør hva du kan gjøre. Følg mage-følelsen og ikke forventning ene til famili en. Følg nysgjerrigheten, ikke rutinen. Reis utenlands! Ikke vent på at noen skal legge karriereplanen for deg, men vis initiativ der du selv mener du kan bidra.

- Gjør en så god jobb som mulig i den jobben du har. Erfaring tilsier at de som viser stolthet til sitt arbeid skiller seg positiv ut, og lykkes dermed godt karrieremessig. Vilje til stadig å utvikle seg og ønske om kontinuerlig forbedring, er forutsetning er for å mestre nye spennende oppgaver. Å utnytte de muligheter arbeidsgiver tilbyr av relevante opplærings-program, sikrer nødvendig ballast når morgendagens utfordringer dukker opp.

- Fokuser hundre prosent på den jobben du gjør i dag, og gjør mest mulig ut av den.

- Mitt beste tips er å bruke tid på å lære det grunn-leggende bankhåndverket. Det innebærer å jobbe på et bankkontor i tett kontakt med privatkunder og bedriftskunder. Det å jobbe på innsiden av menneskers og bedrifters økonomi er spennende og lærerikt, og gir en verdifull innsikt å ta med i den videre karrieren. I tillegg er det utrolig viktig å være bevisst på egne holdninger. Her er rådene mine klare: Vær en som bidrar med positiv energi inn i fellesskapet, by på løsninger fremfor problem er, og bring fram nye ideer framfor å stå fast i gamle vaner. Slike holdninger skaper sammen med kunnskap store muligheter på jobbmarkedet, og ikke minst mye morsommere dager på jobben.

Mette KAMSvåG, NetS:

RuNe BjeRKe, DNB:ARNe AuStReID,

SpAReBANK 1 SR-BANK:

HeLGe LeIRo BAAStAD, GjeNSIDIGe:

DAG tjeRNSMo, HANDeLSBANKeN:

HeGe toFt KARLSeN, teRRA:

Finansfokus 5-12 29

Toppledernes beste karrieretips

- Vær en det er trivelig å arbeide med; vær positiv, humørfylt og bidra til at andre blir fylt med energi. Leverer du i tillegg gode resultater og er villig til å hjelpe kollegaer, selv om det ikke står i din stillingsinstruks, vil du lett bli en som får større ansvar.

- Noe av det viktigste er å forstå hvordan kundene tenker og oppfatter det vi skal levere. Tidligere kom kundene til oss for å få dekket et behov. Nå er det vi som må finne kundene. Det er vår evne til å møte kundenes behov som avgjør om vi lykkes eller ikke.

SveRRe tHoRNeS, KLp:

IDAR KReutzeR, FNo:

– Ha linje- og resultatan svar. Da er det lettere å vise at du kan ta strategisk riktige valg, implementere og oppnå resultater. Si ja til mulig heter! Når nye karrieremuligheter byr seg, si ja takk. Ikke vær redd for utfordringer og ikke vent til du er sikker på at du har all nødvendig kompetanse - ingen har det. Alle må lære noe nytt. Jobb hardt. Du får ingen karriere uten å jobbe hardt. Vær aktiv og ta initiativ! Spør om råd. Sørg for at du har noen rundt deg som du stoler på og kan spørre til råds i vanskelige situasjoner. Ikke vær redd for å vise at du har behov for råd fra en sparringpartner. Bygg/bevar nettverk. Kunde- og relasjonskompetanse er viktig for å bygge nettverk med kunder og andre relevante personer. I blant er det også viktig å se på pokalhyllen din. Se hva du faktisk har oppnådd, vær stolt og fornøyd en stund. Du må ikke være på full fart framover hele tiden! (Foto: Thomas Kleiven, Fokus Bank)

toNe LuNDe BAKKeR, FoKuS BANK:

30 Finansfokus 5-12

n y k a r r i e r e

Fra ufaglært til markedsdirektørDa han begynte som ufaglært i banken for 30 år siden var det ikke helt selvsagt at Paal Sprakehaug skulle sitte som markedsdirektør i dag. Han har fulgt hjertet ­ men brukt hodet ­ når det gjelder etterutdanning.

to generasJoner: ­ Bruk internshipet ditt, lær deg masse og knytt kontakter, anbefaler Paal sprakehaug sin yngre kollega Michael Cook.

Finansfokus 5-12 31

n y k a r r i e r e

Tekst og foto: MoNA sæTHer eveNseN

I disse dager tar Paal Sprakehaug over stil­lingen som markedsdirektør i Nordea, etter at Arne Lambech går av med pensjon.

– Dette er drømmejobben! Jeg har hatt ambisjoner om dette i mange år.

En dag for litt siden husket jeg faktisk at det er en veldig gammel drøm: I niende klasse skulle alle skrive ned hva de så seg selv som når de ble eldre. Jeg skrev bank­direktør, smiler han.

Men han begynte selvfølgelig ikke der. Han fikk sommerjobb, rett ut fra videre­gående, og deretter fast stilling. Litt på slump.

– Jeg fikk lese personalmappen min fra den gangen for noen år siden.

Der sto det: umotivert og lite strukturert, men skitt au, vi gir ham en sjanse. Jeg var på pensjonistmiddag med vedkommende som skrev det i våres. Vi lo godt av det.

KoMPetanse i KrisetidPaal hadde altså ingen formell kompetanse utover videregående da han begynte som 19­åring. Hele karrieren har han tatt ulike etterutdanninger og kurs, og kombinasjon av arbeidserfaring og etterutdanning har fungert fint, mener han.

– Først bankakademiet, selvfølgelig. Det var obligatorisk og veldig greit å ha. Etter å ha jobbet noen år skjønte jeg at jeg var mer opptatt av salg og kunder enn kalkyler. Derfor tok jeg markedsføring på Merkantilt institutt.

Så kom krisen med store nedbemanninger og omstillinger. Men Paal beholdt jobben. – Akkurat da var det endringer av ramme­betingelser og markedstilpasning av bankene. Det var ikke mange som hadde markeds­føringsbakgrunn da, så det var noe med det å være på rett sted til rett tid, sier han.

– Jeg har aldri vært strategisk bevisst rundt studievalg, men bevisst hva jeg trenger av kompetanse, og hvordan den kompe­tansen kan brukes i arbeidslivet. Jeg er en livsnyter, og vil drive med det jeg liker, også på jobb.

Samtidig har jeg jobbet hardt, både på jobb og med studiene jeg har tatt.

– Har du fulgt hjertet og brukt hodet?– Oppsummert ja.

fagforening og strandstudierHan hadde også flere år som tillitsvalgt for Finansforbundet, fulltid fra 1997 til 2000, gjennom en tøff fusjonsperiode. ­ Jeg lærte mye av det. Jeg forsto også at jeg ønsket å bli leder etter hvert. Jeg føler jeg er en leder­type, ler han.

Men Paal Sprakehaug er også familiefar. Etter hvert som arbeidshverdagen ble mer hektisk og reisedøgnene flere, måtte han og kona ta et valg.

– Vi hadde tre barn under skolealder, skjønne småunger var de, som jeg ville være mer sammen med. Derfor tok kona og jeg studiepermisjon og flyttet til Mauritius i åtte måneder. Dere skrev om det i Finansfokus, men det er jo 10 år siden.

På Mauritius gikk dagene med til å bade i det indiske hav og pugge personal og ledelse, via Høyskolen i Lillehammer. ­ Det var så bra. Jeg visste jeg skulle inn i en lederstilling i Nordea da jeg kom tilbake og det ga absolutt studiene noe ekstra. Ledererfaring er viktig, også å være "typen" ­ men for å bli en god leder må dette kombineres med kunnskap. Det er veldig motiverende å vite at du skal bruke kunnskapen du leser om i praksis. Da tilegner du deg kunnskapen på en annen måte. Samtidig gjør det å studere noe med hvordan du tenker, noe som igjen er nyttig i jobbsammenheng. Jeg har aldri vært noe spesielt skolelys, men fått gode karakterer på alt jeg har gjort som etterutdanning. Det har nok å gjøre med at jeg har en annen forståelse for hva man skal lære seg og ikke minst en motivasjon for å gjøre det, sier han.

LedeLse teori og PraKsisSiden har han hatt en rekke lederstillinger oppover i Nordea og fylt på med etterut­danning. – Jeg har gjennomført flere leder­program og aktuelle spesialkurs, blant annet innenfor coaching. Da jeg skulle over i stilling som banksjef for nysalg region Stor­Oslo Personmarked i 2008, bestemte jeg meg for at nuh, nuh! er det på tide å ta bachelor.

Det ble ledelsesfag på BI. – Det var viktig for å få formalkompetanse. Jeg lærte masse, alt fra endringsledelse til etikk. Og jeg skrev bacheloroppgave om å lede og beholde Gene­rasjon Y. Som leder må du være bevisst og

sikre en solid forskjellsbehandling av med­arbeidere. Vi er jo alle forskjellige og har forskjellige behov og drivere. Generasjon Y er en ny viktig arbeidsgruppe som for mange av oss er framtida, poengterer han.

– Jeg fikk også til et samarbeid mellom BI og Nordea, der vi brukte banken som case. 60 studenter jobbet med oppgaver innen Læring, Interkulturell kommunikasjon og Generasjon Z. Det kom det mye spennende ut av samt kontakter og kunnskap som jeg er i det hele tatt strålende fornøyd med.

På ett eller annet tidspunkt hadde altså ideen om å bli bankdirektør gått fra drøm til ambisjon. I vår ble stillingen ledig og etter noen runder besatt ­ av Paal Sprakehaug. Eneste skåret i gleden er at han må utsette den planlagte mastergraden. Det blir for hektisk, i hvert fall i første omgang.

– Jeg hadde jo planlagt å ta masteren i år, og kommet inn og alt, men ser det blir for mye å gjøre. Synd, for å ta utdanning blir jo bare vanskeligere for hvert år.

– Gjør det?– Hehe. Nei, det gjør jo egentlig ikke det.

Jeg tar masteren etter hvert.

stadig PÅfYLL: ­ Å studere ved siden av jobb er en fin kombinasjon, synes Paal sprakehaug.

32 Finansfokus 5-12

r o l l e m o d e l l e n e

TrOnDHeIM: – Næringen må rask est mulig få til en bærekraftig utvikling, sier Ulla Forseth. Hun er en av forskerne som kjenner finansnæringen innenfra. Siden 90­tallet har hun forsket på finanssektoren. Fra 2008 har hun ledet et større forskningsprosjekt i et utvalg nordiske finansinstitusjoner. Utgangspunktet var å finne ut av hvor­dan tjenesteproduserende bedrifter kan skape sunne arbeids kulturer, sikre ansattes motivasjon og arbeidsevne og bedrift­enes posisjon og mulig­heter i markedet.

I den første fasen studerte Forseth og hennes team arbeidssituasjonen til kunderådgivere i forsi­kringsbransjen. Så kom finanskrisen. Etter finanskrisen ble det viktig å se på hvordan prestasjons­ og salgs­kulturen endret seg.

– Noe av vårt bidrag har vært å analysere hvordan ledere, tillitsvalgte og ansatte opplevde situasjonen før, under og etter finanskrisen. Et sentralt tema innen arbeidslivs­ og arbeids­miljøforskningen har vært å kartlegge

faktorer som trivsel, tilhørighet og kontroll i arbeidssituasjonen. I vårt prosjekt gikk vi bak slike tallfestede sammenhenger. Vi analyserte ikke bare hva de ansatte sa, men også deres arbeidspraksis, sier Forseth.

tre seLgertYPerGjennom den nitidige analysen av bransjen avdekket Forseths team tre hovedtyper selgere: Superselgeren,

den serviceorienterte selgeren og den system­orienterte selgeren. Superselgeren ble hyllet før finanskrisen. Nå etter finanskrisen viser det seg å være kundeorienterin­gen hos de serviceorien­

terte selgerne som er mer verdsatt. Det samme gjelder for grundigheten hos de systemorienterte selgerne.

– Hos hver av de tre selgerprofilene fant vi en blanding av aksept, mot­stand og føyelighet til måten finans­institusjoner utvikler salgs kulturer, sier Forseth.

– Superselgeren ble inspirert av konkurransedrevet salg, opptrådte

lojalt overfor selskapet og opplevde ikke sprik mellom salg og service. Denne gruppen ble i selskapet så lenge de fant det interessant.

– Den serviceorienterte selgeren mislikte det økte salgspresset. Lojali­teten til kundene var høy, og de opp­levde til en viss grad konflikt mellom selskapets forståelse av salgsarbeid og egen serviceorientert praksis. Dette hadde sammenheng med ønsker om en relasjonell orientering til kundene og arbeidet med stor vekt på service og langsiktighet, sier Forseth.

– De systemorienterte selgerne opp­fylte ikke selskapets krav til salg. De identifiserte seg ikke med den økte salgsorienteringen, og de opplevde å ha minst tillit hos ledelsen. Mange av systemselgerne hadde lang ansiennitet i selskapet og ble ansatt under helt andre premisser enn dagens jobbkrav. De trivdes i virksomheten, opplevde stor tillit blant kunder, men disse selgerne slet med å opprettholde den relasjonelle og langvarige kontrakten som forsikringsekspert. Denne gruppen var kritisk til utviklingen innen næringen. De uttrykte etiske

nei til grådighet – ja til bærekraft– Ta samfunnsansvar, vær kritisk til egen retorikk, få inn mangfold, kom dere ut av den grenseløse grådigheten! Dette er seniorforsker Ulla Forseths råd til finansnæringen.

Tekst: INGUNN BlAUeNFelDT CHrIsTIANseN Illustrasjon: eGIl NYHUs

”eN GrÅDIGHeTs­KUlTUr HADDe UTvIKleT seG.”

Finansfokus 5-12 33

r o l l e m o d e l l e n e

tre seLgertYPer: Forskerne avdekket tre hovedtyper selgere: superselgeren, den serviceorienterte selgeren og den systemorienterte selgeren. superselgeren ble hyllet før finanskrisen. Nå etter finanskrisen viser det seg å være kundeorienteringen hos de serviceorienterte og grundigheten hos de systemorienterte selgerne, som er mer verdsatt.

34 Finansfokus 5-12

r o l l e m o d e l l e n e

dilemmaer og ukultur i kjølvannet av økt salgspress, og de var bekymret for selskapets tap av omdømme i markedet. Det var også denne kategorien som slet mest med "energilekkasjer" og uhelse, forteller Forseth.

– Disse kan stå som representanter for grupper i arbeidslivet som føler seg "innelåst" i jobben. De opplever lojalitetskonflikter, de føler avvik mellom krav og leveranser, og de opp­lever ikke at deres innsats og erfaring blir verdsatt. Disse resultatene viser hvordan slitasjeproblematikk kan være et "forsinket" resultat av omstrukture­ring i prestasjonskulturer selv om ansatte oppgir at de trives på arbeids­plassen.

– Vår studie bidrar på denne måten til å identifisere konkrete trekk ved dagens arbeidsliv som kan bidra til at folk opplever manglende mestring, redusert trivsel og utvikler helseplager. Stor avstand mellom krav og presta­sjoner kan på sikt gi seg utslag i uhelse, sykefravær og eventuelt utstøting, sier Forseth.

utViKLet grÅdigHetsKuLturRett etter finanskrisen gikk debatten høyt om hva som var årsaken til krisen og hva som gikk så galt med de strukturerte spareproduktene. Finans­institusjonenes ledere skyldte ofte på

sammenfall av hendelser, økonomi på høygir og på enkeltindivider i bransjen (rådgivere og salgsledere) som opp­førte seg som cowboyer og som opp­fordret til salg for enhver pris.

– Da var det "de andre" og ytre faktorer som hadde skylda, ikke dem selv eller den enkelte finansinstitusjon. Bonus­drevet salg og belønningssystemer ble sjelden trukket fram som årsaker. Med litt avstand til finans krisen innrømmet enkelte ledere etter hvert at en grådig­hetskultur hadde utviklet seg. Det ble etter hvert klart at det var drevet over­salg av dårlige produkter. En av de intervjuede sa det slik: "Det var drømmen om raske penger, noen visste hva de kjøpte, andre visste ikke hva de kjøpte. Ikke alle visste hva de solgte."

Forseth forteller om rådgivere som tidlig nektet å selge strukturerte spare­produkter, fordi de ikke selv skjønte hva de solgte og mente produktene burde vært forbudt. Enkelte av disse opplevde å bli kjeftet ut i plenum av sin leder. Etter finanskrisen derimot, ble de hyllet for ikke å ha solgt produktene.

En av lederne sa det slik: "Hva som faktisk var bra med finanskrisen, var at den holdt opp et speil for oss, som viste at på enkelte områder måtte vi medgi at vi var keiserens nye klær."

bYgg tiLLit, seLg KVaLitet– Salg står selvfølgelig fortsatt i høy­setet i finansbransjen, men nå skal kundene overtales på en mer profe­sjonell måte, sier Forseth. Tilliten skal gjenoppbygges.

– Våre informanter forteller at kvalitetssalg er viktig. Kundens behov skal styre salget. Selgerne tar nå utgangspunkt i kundens drømmer, hvor­dan kundene ser for seg framtida og hvordan de

ønsker å leve livet. Ikke minst i forbin­delse med pensjon og sparing, men også invest ering, sier Forseth. Hun

” KUNDeNs BeHov sKAl sTYre

sAlGeT.”

nYe tanKer: – De som jobber i bank og forsikring er for like. Få inn nye grupper med nye tanker og andre stemmer, sier seniorforsker Ulla Forseth. (Foto: Geir Mogen)

Finansfokus 5-12 35

r o l l e m o d e l l e n e

omtaler dette som en ny retorikk i sektoren.

Samtidig føler mange kunderåd­givere nå at arbeidssituasjonen strammes til. Kundeorienteringen har også ført til at ansatte blir mer målt enn før, selv om de omtales som profesjonelle, og mye av tillitsarbeidet med kunden er overlatt til den enkelte selger.

– Med mer omfat­tende kontroll opplever medarbeidere at de ikke har tillit, noe som igjen påvirker lojaliteten til bedriftene. Målinger av kundehånd­teringen er blitt et middel til å heve omdømmet. Disse målingsverktøyene, som opprinnelig var ment som ut viklingsverktøy, fryktes å bli av ­viklingsverktøy, sier Forseth.

– I intervjuer, som ble gjort utenfor Norge, rapporterte enkelte medarbeid­ere at ledere også brukte verktøyet til lønnsfastsettelse. I kjølvannet av finanskrisen i eurosonen forventer

man nedskjæringer og at dem som kommer dårligst ut av målingene også er dem som må gå først.

LÆr aV forsKningenUlla Forseth oppfordrer nå bransjen til å forsøke å utvikle "sunne" salgs­

kulturer, motiverte og langtidsfriske ansatte og til å ta lærdom av forsk­ningen.

– Våre undersøkelser viste at det mest velfun­gerende teamet, som hadde gode prestasjoner

og det laveste sykefraværet, forsøkte å utvikle en kultur hvor alle opplevde at de hadde viktige bidrag i kollektivet. Dette på tross av en incitamentstruktur fra selskapet som i stor grad premierte "superselgere".

– Våre resultater er relevante for finansnæringen spesielt, men også mer generelt om hvordan en bygger "sunne" prestasjonskulturer med lang­tidsfriske medarbeidere. Kunnskap

om flertydigheten i arbeidet, hvor samme sider av arbeidet representerer både gleder og belastninger, er viktig for å forstå utfordringene i det moderne arbeidslivet, sier Forseth.

Mer MangfoLd, bedre LedereForseth mener også at vi må ta godt vare på den nordiske modellen for bedriftsdemokrati og medbestemmelse.

– Dette vil både bedrift og ansatte tjene på i lengden.

– Det kan synes som om de som jobber i bank og forsikring er for like, slår Forseth fast.

– Mitt råd er å få inn andre grupper, med nye tanker og andre stemmer.

– Og jeg kan ikke få sagt mange nok ganger at næringen må komme seg bort fra den grenseløse grådigheten. Bransjen må raskest mulig få til en bærekraftig utvikling. For å få til dette trenger bransjen bedre ledere, av slutter Ulla Forseth.

”ArBeIDs­sITUAsJoNeN

sTrAMMes TIl.”

ullA ForSeTH, FInAnSForSKerenAnAlYSerT ÅTTe FInAnSInSTITuSJoner norgeS ForSKnIngSrÅd

Seniorforsker Ulla Forseth jobbet inntil nylig i SINTEF teknologi og forskning. Hun må sies å være den forskeren som kjenner finansnæringen best. Fra 2008 til 2012 har hun ledet prosjektet ”Sunne arbeidsplasser – Organisa-toriske faktorer som fremmer og hemmer langtidsfriske arbeidstakere i et globalisert arbeidsliv”. Utgangspunktet var å undersøke hvordan tjeneste-produserende virksomheter skaper sunne og usunne arbeidsplasser.

Forseth og teamet hennes har studert åtte finansinstitusjoner. De sitter dermed på en omfattende informasjon, ulike typer data-materiell, samt dybdeinformasjon fra ca. 70 ansatte, tillitsvalgte og ledere i disse institusjonene. De har kunnet følge utviklingen over tid. Finanskrisen kom midt oppe i det hele. I den første fasen studerte de arbeidssituasjonen til kunderådgivere i forsikrings-bransjen. Etter finanskrisen ble det viktig å se på hvordan prestasjons- og salgskulturen endret seg i de ulike finansinstitusjonene.

Det er programmet ”Velferd, arbeidsliv og migrasjon” i Norges Forskningsråd som har finansiert prosjektet ”Sunne arbeidsplasser”. Ulla Forseth har hatt med seg seniorforsker Tove Håpnes, Live Berge og Emil Røyrvik fra SINTEF. I tillegg har professor Stewart Clegg fra University of Technology i Sydney vært delaktig.

36 Finansfokus 5-12

g j e s t e s k r i b e n t e n

eInAr øverengeTDr. grad i filosofi. Han arbeider ved Activa Humanistisk Akademi.

Finansfokus 5-12 37

g j e s t e s k r i b e n t e n

Prefixet "u" innebærer en negasjon av tilregnelighet – og tilregnelig betyr å tilregne, å gi ansvar til. Med andre ord,

en utilregnelig person kan ikke holdes ansvarlig for sine handlinger. Dette er en tematikk som går til kjernen i rettsfilosofien. Det å ha skyldevne krever at du kan holdes ansvarlig for dine handlinger.

"bØr" forutsetter "Kan"Å bli regnet som utilregnelig har ikke bare juridiske konsekvenser, men også etiske konsekvenser. Ordet ”bør” forutsetter ordet ”kan” sier opplysningsfilosofen Immanuel Kant. Med det mener han at det ikke gir mening å si til en person at han burde gjøre det ene eller det andre, om vi ikke også kan anta at det er mulig for personen å gjøre det ene eller det andre.

Vi kjefter for eksempel ikke på et spedbarn som i noe som minner om en tilstand av sinne velter et glass og knuser det. Vi kjefter ikke, ganske enkelt fordi vi ikke antar at spedbarnet valgte å gjøre dette, eller kunne ha valgt å ikke gjøre det. Spedbarnet har ikke en slik styring over seg selv ennå. Men om en treåring knuser et glass i sinne, da er det nærliggende å kjefte og mane barnet til ikke å gjøre dette en gang til. Vi antar med andre ord at treåringen har den nødvendige kontrollen på seg selv som gjør at vi kan holde det ansvarlig for sine handlinger.

Å ta VaLgEt forhold som står helt sentralt i forståelsen av menneskets egenart finner vi diskutert allerede hos de antikke filosofene. Vi er utstyrt med rasjonelle evner som gjør at vi har myndighet over egne handlinger. Vi kan ta valg og overprøve egne handlings­impulser. Dermed kan vi også holdes ansvar­lig for det vi gjør. Vi holder allerede små barn ansvarlig for sine handlinger – vi appellerer

til deres selvbestemmelse. Dette er helt grunnleggende i forståelsen av menneskets egenart og de fleste formative tekstene opp gjennom historien legger helt grunnleggende vekt på dette.

Det å hevde at et menneske ikke er til­regnelig er derfor en svært dramatisk påstand. Med det påstår vi at en person er uten evne til å kunne tillegges ansvar for sine handlinger. Med andre ord, vi antar at han eller hun ikke er i stand til å styre seg selv, og ikke har en av de mest grunnleggende egenskapene som definerer mennesket. Det representerer en umyndiggjøring av mennesket, noe som selvsagt noen ganger kan være akseptabel slik at vi må være forsiktige.

autonoMiPå 1600­tallet befester uttrykket autonomi seg – auto­nomos – selvregulerende: Det å handle ut fra seg selv og ikke være styrt av indre eller ytre krefter man ikke har kontroll over og som man ikke kan overprøve ved egne valg. Dette er sentralt for eksempel hos opplysningsfilosofen Immanuel Kant, og denne autonomien ligger til grunn for menneskets særegne verdighet. Vi er ikke bare styrt av indre eller ytre krefter, vi kan også styre oss selv. Vi har frihet til å styre oss selv, og i og med denne friheten kan vi også holdes ansvarlig for det vi gjør. Om vi ikke tror denne friheten foreligger, da kan vi ikke holde en person ansvarlig.

Denne friheten er en forutsetning for å ha skyldevne. To forhold som er sentrale i den sammenheng er: Gir det mening å si at denne personen kunne ha valgt å gjøre noe annet enn det han gjorde? Kan vi anta at det hadde vært mulig for ham å ikke utføre disse hand­lingene? Hvilken grad av selvbestemmelse/autonomi hadde han? Hadde han kontroll over seg selv? Var hans rasjonelle evner inn­

takt slik at han forsto hva han gjorde? Hadde han myndighet over selv, eller gir det mening å si at han var underlagt krefter som han selv ikke kunne overprøve ved egne valg?

breiViKs autonoMiViktige spørsmål som bør stilles i den sam­menheng er: Forsto han at det han gjorde var ulovlig? Forsto han at det han gjorde hadde de konsekvensene det hadde? Forsto han hvilke handlinger han utførte? Forsto han at det var han som utførte dem? Forsto han at det var han selv som hadde valgt å gjøre dette? Forsto han at han underveis kunne velge å avslutte disse handlingene etter eget ønske?

Det å kunne holde noen rettslig og moralsk ansvarlig, krever at man skal kunne hevde at handlingen kan føres tilbake til et valg de enkelte har gjort på et fritt grunnlag. I tillegg må han også mentalt vært i stand til å velge ikke å ha gjort dette. Hvis man antar at dette ikke har vært mulig, så har den enkelte en så svekket autonomi at det ikke gir mening å holde ham ansvarlig for det han har gjort.

Gir det mening å beskrive Breivik som en person med en så svekket autonomi at han ikke var i stand til å styre egne handlinger ved egne valg, men var underlagt krefter han ikke selv kunne overstyre?

det PersonLige ansVarVi skal passe oss for å fortape oss i Breivik­saken, men den psykiatriske og juridiske reaksjonen på hans uhyrlige handlinger tematiserer forhold som berører helt grunn­leggende verdier i vårt samfunn: Det person­lige ansvar. Det er viktig for etikken som det er for jussen. Og uansett Breivik­saken; det skal svært mye til om vi ikke skal kunne holde den enkelte ansvarlig for de hand­lingene han eller hun utfører.

Hva vil det si å være utilregnelig?Det er vel få ord som har vært benyttet oftere i norske medier den siste tiden enn ordet utilregnelig. Men hva betyr det å være utilregnelig? Og hva innebærer det å være tilregnelig?

38 Finansfokus 5-12

k a r r i e r e

All kommunikasjon skjer på to nivåer sam­tidig. Et saksnivå, som er det dere faktisk snakker om, og et følelsesnivå som er

hvordan det føles å snakke om denne saken. Noen ganger kan følelsesnivået ta så mye fokus at saks­nivået drukner helt. En manglende bevissthet om de to nivåene er ofte årsaken til mange misfor­ståelser og konflikter på arbeidsplasser.

dobLe budsKaPHvis ikke kroppen kommuniserer det samme som ordene, vil budskapet oppleves som dobbelt for den som lytter. De fleste er ikke bevisst på hvor mye kroppsspråket påvirker den som lytter. I tillegg påvirer ditt tonefall ordene. Det kan godt hende at ordene du valgte var nøytrale, men at kroppen din røpet hva du faktisk mente. Det er mye dobbelt kommunikasjon i næringslivet og det skaper utrygghet fordi mange av god grunn ikke har tillitt til det som blir sagt. De oppfatter at det er en annen, skjult agenda ­ og det er det ofte også. Ønsker du å bygge tillit, er det viktig at det ikke er forskjell på hva ordene og kroppen kommuniserer.

KJenn etter og sJeKKØnsker du å bli mer bevisst på hva som blir sagt til deg, må du begynne å kjenne etter i kroppen på hva det er du faktisk hører. Det kan være stor forskjell på hva du oppfattet i øyeblikket og følel­sen av hva som ble sagt som du sitter igjen med etter samtalen er over. Ikke bare bruk ørene slik de fleste av oss er opplært til.

Den beste måten å forebygge potensielle misforståelser på, er å sjekke ut at den du snakker med faktisk hørte det du sa på den måten som du ønsket. På samme måte kan du spille tilbake til den du lytter til hvordan du hørte det som ble sagt.

Da gir du samtalepartneren din mulighet til å oppdage en mulig misforståelse.

bruK MetaKoMMuniKasJonÅ snakke om hvordan vi snakker kalles meta­kommunikasjon. Det er et effektivt verktøy for å avstemme at dem som snakker sammen faktisk hører og oppfatter budskapet slik intensjonen var. Det er dessverre et ukjent verktøy for mange, selv om det er enkelt i praksis. Det du gjør er å fortelle hva du følte da den andre snakket til deg. For eksempel: "Når du snakker til meg på den måten kjenner jeg at jeg føler meg uviktig". Føyer du til "Er det det du ønsker?", kan det bli starten på en endring i samarbeidsklimaet dere to i mellom. Det vanlige er at kollegaer ikke for teller hverandre når de har en lite motiverende tone seg imellom. Det gjør at personen ikke blir bevisst, og får ikke valgt en mer motiverende tone.

nuLLstiLL degÅ nullstille deg er en god måte å forberede deg til en viktig samtale på. Det gjør du ved å logge deg av omgivelsene og kroppen din slik at du kjenner hvor­dan det står til med deg. Da vet du hvordan du har det før samtalen starter. Hvis stemningen i deg endrer seg i løpet av samtalen, skyldes det den eller de du snakker med. Når samtalen er ferdig, og du har konkludert med hva du har hørt både med hodet og kroppen, vender du på ny oppmerksomheten vekk fra omgivelsene og "lytter" innover i deg selv.

På den måten får du både lukket den samtalen du har vært i og nullstilt deg før neste samtale. Da er det mulig å rette oppmerksomheten din mot arbeidsoppgaven du skal i gang med, eller på samtalen du er på vei inn i. Det vil både øke jobb­prestasjonen din, og sikre at du ikke kaster bort unødvendig energi.

bli bevisst undertekstenKommunikasjon styres av følelser. Hva du oppfatter i en samtale er avhengig av hvem du snakker med om saken. Alt står og faller på hvordan følelsesnivået i dialogen håndteres.

KAren m. KollIen nYgAArd er psykolog, bedriftsøkonom, yogalærer og forfatter av boken Balanse, verktøy for livet. Hun arbeider med kommunikasjonstrening, motivasjon, stressmestring, teambuilding og konflikt-håndtering i bedrifter.

(Foto: Sunniva Halvorsen)

Vi kunne trengt et større hus!

TAST 1 for resepsjonTAST 2 for megler

TAST 3 for fritidsbolig TAST 4 for tomt

TAST 5 for verdivurderingTAST 6 for andre henvendelser

La kunden komme direkte til rett personDet er ikke alltid like greit å ta telefonen når du er opptatt med noe annet. NetCom Trådløs Bedrift Mini

er et automatisk sentralbord for mindre bedrifter, som gjør at kunden enkelt kan taste seg frem til rett person. Dette gir deg mer fornøyde kunder og øker fortjenesten fordi du ikke taper anrop.

Les mer på netcom.no/tbmini eller ta kontakt på 05051 for bestilling eller spørsmål.

La kunden komme direkte til rett personDet er ikke alltid like greit å ta telefonen når du er opptatt med noe annet. NetCom Trådløs Bedrift Mini

er et automatisk sentralbord for mindre bedrifter, som gjør at kunden enkelt kan taste seg frem til rett person. Dette gir deg mer fornøyde kunder og øker fortjenesten fordi du ikke taper anrop.

Les mer på netcom.no/tbmini eller ta kontakt på 05051 for bestilling eller spørsmål.

40 Finansfokus 5-12

a r b e i d s r e t t

Arbeidsmiljølovens § 10­6 (11) og Sentralavtalen mellom Finans­næringens Arbeidsgiverforening og

Finansforbundet § 11 inneholder reglene om overtidsbetaling. Hovedregelen er at du har

krav på overtidsbetaling med mindre du har en "ledende stilling" eller en "særlig uavhengig stilling", jf. arbeidsmiljøloven § 10­12, 1. og 2. ledd. Men det finnes unntak.

sÆrLig uaVHengig stiLLingOm du har en "særlig uavhengig stilling" beror på en konkret helhetsvurdering. Det er

det reelle innholdet i stillingen som er avgjø­rende, ikke stillingsbetegnelsen. Dette innebærer at hele stillingsgrupper ikke kan unntas fra overtids betaling.

I forarbeidene til Ot.prp. nr.49 (2004­2005) framgår det at unntaket for særlig uavhengig stilling "er ment å omfatte arbeidstakere som ikke innehar lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Departe­mentet vil peke på at for å falle inn under begrepet

særlig uavhengig stilling ikke er tilstrekkelig å kunne kontrollere egen arbeidstid og/eller ha fleksibel arbeidstid." En særlig uavhengig stilling må innebære en tydelig og åpenbar

«selvstendighet» eller «uavhengighet» i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennom føres.

Som NHO skriver i sin høringsuttalelse: "Dette dreier seg om arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver. De bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres

og hvordan arbeidet skal utføres." Arbeidsdeparte­mentet deler denne forståelsen av bestemmelsen.

ProsJeKtarbeid iKKe oMfattetProsjektarbeidere er i utgangspunktet ikke om fattet av unntaksbestemmelsen. I Ot.prp. nr. 49 (2004­2005) s. 322 står det følgende. "Departementet vil videre peke på at det å arbeide i prosjekt ikke i seg selv medfører at en er omfattet av begrepet særlig uavhengig. Denne gruppen arbeidstakere som i utgangspunktet har stor frihet, blir i praksis styrt av omgivelsene sine, herunder spesielt utviklingen i prosjektet." Det må også her foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. De kriteriene som vi har fremstilt ovenfor vil også gjelde her.

I finansnæringen er forsikringsselgere (assuran­dører) vært ansett for å være unntatt fra overtids­betaling. I de senere år har imidlertid for sikringssalg blitt organisert på mange ulike måter. Derfor må det foretas en konkret vurdering av hver enkelt stilling for å vurdere om den er unntatt overtids­betaling.

Det er en forutsetning at arbeidet du ut fører er av utpreget selvstendig art. Det skal altså mye til før stillingen din kan karakteriseres som "særlig uavhengig."

et Lite rÅd Om stillingen er særlig uavhengig eller ikke bør avklares ved inngåelse av arbeidsavtalen. Imidler­tid kan også selvfølgelig dette tas opp med arbeids­giver på et senere tidspunkt. Finansforbundets juridiske avdeling bidrar med råd givning om ønskelig til våre medlemmer.

Har du krav på overtidsbetaling?

mereTHe berggAArd er advokatfullmektig i Finansforbundets sekretariat.

(Foto: Morten Brakestad).

Har arbeidstakere i en "særlig uavhengig stilling" krav på overtidsbetaling? Det er en fordel å avklare om stillingen er særlig uavhengig ved inngåelse av arbeidsavtalen.

Finansfokus 5-12 41

lo k a lt

Forbundets strategiske hovedsatsingsområder:• Næringspolitikk• Arbeidsrett• Lønn• Karriere

www.finansforbundet.no

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 38 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes-organisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI).

FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

BOreSTrAnDen: 30. mai møttes 30 medlemmer litt spente og litt forblåste, klare for bølgesurfing på Borestranden. Instruktørene fra Surf School satte standarden og forklarte at surfingen var på eget ansvar. Deltakerne ble delt i to grupper og fikk utlevert brett, sko, hansker, "badehette" og drakt. Deretter gikk de parvis med to brett nedover mot stranden. Etter en kjapp innføring, bar det til sjøs. De øvde på å padle i bølgene, og dette gikk bra for de fleste. Etter en liten runde på land igjen, da med mål om å stå på brettet, bar det ut igjen. Noen imponerte stort og klarte å stå, mens resten imponerte ved ikke å gi opp. Etter tre timer var deltakerne passe utkjørte og måtte bruke resten av kreftene på å få av drakten! Alle synes opplegget var bra, og det beste av alt: Ingen uhell.

Surf’s up på Jæren

nAMSOS: 20 medlemmer fra Finansforbundet i Nord­Trønde lag møtte opp til om visning og møte på Rock City. Dette er Namsos’ sitt opplevelsessenter innenfor trønderrocken, og det ble en interessant orientering og guiding i senteret.

Etter møtet innledet banksjef Kjell Erik Andreas Strøm fra SpareBank 1 SMN om "Finans­næringen – sett i et regionalt perspektiv i Nord­Trøndelag". Han ga et interessant bilde av nåsituasjonen for næringen og utfordret deltakerne til å se 10 år framover. Han fortalte også hvordan han selv ser for seg vår næring om 10 år. Leder for geografiske avdeling i Trøndelag – Gerd Wold – orienterte om lønnsoppgjøret og andre aktuelle saker. Det ble stilt mange spørs­mål fra medlemmene vedrørende lønnsdannelsen i næringen vår. I tillegg ble andre aktuelle tema også behørig debattert. bLide Jenter: To blide og fornøyde deltakere på surfekurs i regi av

Finansforbundet avd. rogaland. Til venstre: Gerd svelland Gramshaug og Turid Gauksås Bakker. (Foto: Randi Kleiveland)

seLVsKreVen PLass: Åge Aleksandersens lange karriere innen trønderrocken har fått en selvskreven plass på rock City. (Foto: Martin Hågensen)

medlemsmøte på rock City

42 Finansfokus 5-12

ko m p e ta n s e u t v i k l i n g

Tekst: BJørG BUvIK Foto: MorTeN BrAKesTAD

Pål Adrian Hellman, nestleder i Finansfor­bundet, er leder av forbundets kompetanse­utvalg. Hensikten med utvalgets arbeid er å sette kompetanseutvikling på dagsordenen i hele organisasjonen. Kompetanseutvikling og kompetansemobilitet er en sentral forut­setning for en bærekraftig finansnæring – og for ansattes framtid i bedriften.

– Vi arbeider med ulike tiltak på overordnet nivå for at medlemmene skal kunne få

bistand og støtte fra forbundet og fra våre tillitsvalgte med hensyn til egen kompe­tanseutvikling og karriere. Videre arbeider vi med tiltak og faglig støtte for tillitsvalgte som er engasjert i opp læring og kompetanse­strategier i egen bedrift, forteller Pål Adrian Hellman.

bruK aVtaLeVerKetHan understreker også at Sentral avtalens bestemmelser om kompetanseutvikling gir gode muligheter. – Der står det at relevant kompetanseutvikling skal gjenspeile seg i

den enkeltes lønnsutvikling. Med andre ord skal det foretas en vurdering av den lønns­messige siden av kompe tansehevende tiltak, presiserer han.

Hellman er noe usikker på om det enkelte medlem er kjent med innholdet i Sentralav­talen på dette punkt. – Kompetanseutvalget foreslår at det utarbeides en ”huskelapp for med arbeidersamtaler” med spesiell vekt på kompetanseutvikling og kompetansemobilitet.

– Kompetansemobilitet?– Det vil si faktisk anvendelse av den

ansattes real­ og formalkompetanse. Og med

din framtid i bedriftenKompetanse er en forutsetning for karriereutvikling – som er ett av hovedområdene i Finansforbundets langsiktige strategi.

VÆr sYnLig: – våre tillitsvalgte skal være synlige i utførelsen av sine verv, sier nestleder Pål Adrian Hellman i Finansforbundet.

Finansfokus 5-12 43

ko m p e ta n s e u t v i k l i n g

kompetanseutvikling menes utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger, svarer han.

– Hva med de tillitsvalgte?– Vi har igangsatt et forsk ningsprosjekt i

samarbeid med professor Linda Lai, BI, for å skaffe oss kunnskap om tillitsvalgtes syn på egen kompetanse mobilitet og deres motivasjon for tillitsvervet. Videre skal det utarbeides en manual for tillitsvalgte som viser hvordan Sentral avtalens bestemmelse om kompe tanseutvikling skal brukes og utnyttes.

tiLLitsVaLgte og refLeKsHan trekker fram Finansforbundets refleks som et godt produkt. – Refleksen skal brukes for at vi ikke utsetter oss for fare og for at vi skal være synlige. Våre tillitsvalgte har samme funksjon overfor sine medlemmer. De skal være kompetente til å ivareta med­lemmenes interesser, og de skal være synlige i ut førelsen av sine verv. Finansforbundets

oppgave er å levere relevante kurs pluss tilstrekkelig informasjon for at tillitsvalgte kan sette avtaleverket ut i livet på en god måte.

Avslutningsvis forteller Hellman at forbundet planlegger å arrangere en årlig kompetansekonferanse for tillitsvalgte, ansatte i HR­avdelingen og aktuelle ledere i bedriftene.

– Hensikten er å utvikle et felles syn på kompetanseutvikling og kompetanse­mobilitet. Det er viktig å tydeliggjøre at dette er et viktig satsningsområde for Finansfor­bundet. Tillitsvalgte må være konsise i sin kommunikasjon med medlemmene og for­klare hvilke forutsetninger som rent kompe­tansemessig må fylles for å ha en fremtid i bedrift en. Deretter er det bedriftens ansvar å sørge for at mulig hetene finnes, fastslår han.

44 Finansfokus 5-12

k a r r i e r e p r o d u k t e r

I snart 10 år har Finansforbundets medlemmer hatt et eksklusivt tilbud om coaching og karriere­tjenester, men det er først i de senere årene at det har tatt litt av. Tilbudene har gradvis blitt utvidet og dekker i dag et bredt spekter innen karriere samt personlig vekst og utvikling. Karriere er ett av fire hovedsatsingsområder i Finansforbundet.

KuLturreVoLusJonTradisjonelt har ikke fagforeninger tilbudt sine medlemmer karriere­utvikling, men stadig flere er villige til å betale for personlige coachingtjenester og karriere­produkter.

– Selve karrierebegrepet har også endret seg. Nå tenker vi ikke bare faglig utvikling, men også personlig vekst når vi snakker om karriere. Med andre ord dekker Finansforbundet behovet til hele

mennesket enten du har utford­ringer på jobben eller i privat­livet, sier Johnsen.

En dag håper hun at medlem­mene i Finansforbundet kan få gratis karriereråd akkurat som medlemmene får gratis juridisk bistand i arbeidsrettslige spørs­mål. I dag er det et godt sam­arbeid mellom forbundets juridiske avdeling og kompe­ tanseutviklingsavdelingen. De som ikke kan hjelpes juridisk, henvises videre til forbundets coacher.

sJeKK MuLigHetene39 prosent av den voksne befolk­ning er interessert i kompetan­seveiledning, mens 22 prosent har behov for kompetanseutvik­ling. Det viser en undersøkelse som er gjennomført av Nasjonalt fagorgan for kompetanse­politikk, VOX.

– Vi ser at interessen for karriere­utvikling er størst hos unge og avtar med alderen. Derfor er min klare oppfordring til alle over 40 år: Sjekk hvor du står karriere­messig. Å utvikle en karriere er ikke nødvendigvis det samme som å ta mer ansvar. Det handler like mye om å legge til rette for at du skal ha en god faglig utvikling og en spennende jobb de årene du har igjen av yrkeslivet, sier Kari­Ann Johnsen.

fÆrre tiLbud Mandag 25. juni var siste mulig­het til å chatte med forbundets coach på nettsidene.

– Årsaken til at vi ikke videre­fører dette tilbudet er mang lende interesse blant våre medlemmer. De som har benyttet seg av tjenesten er svært fornøyd. Vi har derfor fått mange gode erfaringer som vi tar med videre i utvikling en

Kari-Ann kan karriereTrenger du hjelp til din karriere? Da bør du kontakte Finansforbundets nye spesialrådgiver i karriere Kari­Ann Johnsen. Sammen med forbundets åtte coacher står hun klar til å hjelpe deg.

Tekst: sveIN ÅGe erIKseN Foto: MorTeN BrAKesTAD

nY SpeSIAlrÅdgIverKari-Ann Johnsen er utdannet samfunnsviter fra universitetene i Oslo, Bergen og Glasgow med hovedvekt på psykologi og sosiologi. Hun har også utdanning i organisasjonspsykologi fra BI Oslo. Johnsen er Finansforbundets nye spesialrådgiver i karrierespørsmål. Hvis du har spørsmål om karriere, kan du ta direkte kontakt med henne på mail: kaj@finansforbundet.no eller mobil: 906 58 195.

FIre ulIKe SJeKKerFinansforbundet tilbyr fire ulike sjekker for deg som vil ta kontroll over din egen karriere: Lønnssamtalesjekk, selvle-delsessjekk, karrieresjekk og jobbsøkersjekk. Sjekkene blir utført av en valgfri coach i forbundets coachingnettverk og varer fra 60 til 75 minutter. Pris per sjekk er 980 kroner. Her kan du lese mer og bestille: https://www.finansforbundet.no/karriere/jobbsjekker/

ForbundeTS CoACHerSom medlem i Finansforbundet får du coaching eller karriere-utvikling til sterkt rabattert pris. Forbundet har inngått avtale med åtte karriere/livsstilscoacher. De tilbyr deg coaching til medlemspris som varierer fra 900 til 1200 kroner per time. Her kan du lese mer og bestille: https://www.finans-forbundet.no/karriere/coaching/

Finansfokus 5-12 45

k a r r i e r e p r o d u k t e r

av coachnettverket og karriere­produktene.

– Hvilke planer foreligger for å utvikle karrieretilbudet videre?

– Vi har vært igjennom en fase der vi har testet ut ulike produkter og tjenester innenfor karriereområdet. Nå er tiden inne for å høste av det som er sådd, og få flere til å benytte de gode produktene vi allerede har. Vi satser på færre, men bedre tilbud. Tiden vil vise om det er marked for å utvide tilbudene senere, sier Kari­Ann Johnsen.

Hennes mål er å gjøre for­bundets karriereprodukter og tjenester så attraktivt at flest mulig benytter seg av disse. Men den ferske spesialrådgiveren vil gjerne ha tips og innspill fra medlemmene til hvilke karriere­produkter og tjenester de ønsker seg fra forbundet i framtida. I mellomtiden anbefaler hun alle medlemmer å benytte seg av én av forbundets karrieresjekker. Ut året får alle nye medlemmer en gratis karrieresjekk. Det er jo et godt verveargument.

Til høsten vil Finansfor­bundet igjen tilby dagskurs for ledere. I tillegg planlegges det frokostmøter med dagsaktuelle foredragsholdere i Oslo.

ditt ansVar: – Du har ansvaret for din karriere, men nøl ikke med å ta kontakt med forbundet hvis du har behov for bistand enten det er jobb eller privat, sier Kari­Ann Johnsen.

46 Finansfokus 5-12

i n n b l i k k

Tekst: BJØRG BUVIK

SluTT pÅ CHAT’enI sommer ble det slutt på for­bundets tilbud om å chatte med en coach hver mandag. To av forbundets sertifiserte coacher har blant annet svart på spørs­mål om karrierevalg, lønns­samtaler, medarbeidersamtaler, selvledelse og relasjonsbygging.

Årsaken til at det er slutt på dette tilbudet, er manglende interesse blant medlemmene. De som har benyttet tjenesten er svært fornøyde. –Vi har dermed fått mange gode erfaringer som vi tar med videre i utviklingen av coachnettverket og karriere­produktene. Jobb og karriere er fortsatt viktige satsningsom­råder, sier Kari­Ann Johnsen, spesialrådgiver karriere ved forbundets sekretariat.

grATIS KArrIereSJeKKFinansforbundet tilbyr som eneste fagforening en gratis karrieresjekk for alle nye medlemmer i 2012. En slik sjekk kan være en god oppstart på en coachingprosess hvor det legges til rette for endringer i arbeids­hverdagen. Målet er å gjøre bevisste valg til beste for karrieren. Sjekken tar 60 – 75 minutter og har en verdi på kroner 980,­.Enda et verveargument.

HøSTen er vAKKer I HomborSundVar du ikke en av de heldige som fikk leie hytte i sommer, har du nå sjansen til fine høstdager på Sørlandet. Du velger selv om du vil leie for en hel uke eller bare en (lang)helg.

Badetemperaturen er kanskje ikke den beste, men hva med en fisketur? Vil du ikke trimme magemusklene med åretak, kan du leie en påhengsmotor av vaktmesteren. En sopptur er også en fin opp­levelse. Eller hva med en svipptur til dyreparken i Kristiansand – bare tre mil fra hyttene?Logg deg inn på www.finansforbundet.no. Søknadsskjema til hytteleie finner du under medlemsfordeler.

ArbeIdSmIlJøKurSFinansnæringens Arbeidsgiver­forening (FA) og Finansforbun­det inviterer til arbeidsmiljøkurs på Felix konferansesenter i Oslo. Målgruppen for kurset er verne­ombud, medlemmer av arbeids­miljøutvalg og andre med opp­gaver eller ansvar innen HMS (Helse, miljø og sikkerhet). Også ledere er velkommen til å delta.

Kurset arrangeres 24. – 26. oktober 2012. Påmelding på FAs sider www.finarb.no under Kurs og arrangementer.

FelleS uTvAlg For lønn Finansforbundet og Finans­næringens Arbeidsgiverfore­ning har nedsatt et felles lønns­dannelsesutvalg. Utvalget skal vurdere for bedringer i måten lønnsdannelsen i tariffområdet skjer på. Målet er å få økt inn­flytelse på en større del av lønns­dannelsen i næringen.

Partene tar sikte på å være ferdige innen 1. august 2013, fordi det kan tenkes at større endringer i måten lønnsdannel­sen skjer på, skal forankres i landsmøtet høsten 2013.

214 500 Kroner I STIpend TIl medlemmerÅtte kvinner og tre menn har til sammen fått 214 500 kroner i stipend fra forbundet:

Aleksander Bjelland Koldingsnes, DNBTorhild Mælen Storli, Sparebanken HedmarkMona Rita Rønning, Halsa og Tingvoll Gjensidige BrannkasseErlend Koppen Skar, DNBAnita Finserås Bretun, BN BankVivi­Ann Sørheim, Sparebank 1 SMNLars Wilskow Aanes, SpareBank 1 Buskerud­VestfoldEline Mathilde Røstad, DNBKristine Rasmussen, DNBSiren Fadler, tidligere HandelsbankenRenate Kråkenes, Skandiabanken

Finansfokus 5-12 47

a k t i v i t e t s k a l e n d e r

dette skjer i septemberTekst: elIN MelleM Arkivfoto: sJUr FrIMAND­ANDA

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider. www.finansforbundet.no

FInAnSForbundeT Avd. Agder10. september i Arendal og 11. september i Kristiansand inviterer vi medlemmene i Agder til en lærerik kurskveld sammen med Dag Jørgen Hveem som er studierektor ved Han-delshøyskolen BI. Kveldens tema er: Ekteskap eller ugift samliv - spiller det noen rolle?

FInAnSForbundeT Avd. HordAlAnd19. september: Finanscafe med quiz, Scandic Bergen City Hotel.22. september: Familiedag i Bergen.

FInAnSForbundeT Avd. nordlAnd5. september: Felles medlemsmøte med DELTA på kulturhuset i Bodø. Per Fugelli holder sitt foredrag Nok er god nok. Nok er bedre enn alt.20. september: Lær mer om pensjon på Rica Hotell i Narvik. Jørn Kvilhaug foreleser om de nye pensjonsreglene og betydningen av disse.

FInAnSForbundeT Avd. oSlo/AKerSHuS4., 13., 17. og 20. september: Praktisk fotokurs, Thon Hotell Opera, Oslo.

FInAnSForbundeT Avd. rogAlAnd5. september er det en glede å kunne invitere medlemmer med til Landahuset på Finnøy for en opplevelseskveld med Ryfylkekokken. 19. september blir det Finanscafe med Quiz i Arkivet/Newsmann i Stavanger.27. september: Medlemmene i Haugaland lokalutvalg inviteres med til FjørSilkeBris som er et godt sted å være. Lokal lønnsdannelse er tema for kvelden.

FInAnSForbundeT Avd. Sogn og FJordAne31. august – 1. september: Tur for med lemmer - Bretur i Jostedalen.

FInAnSForbundeT Avd. TelemArK19. september: Advokat Ole Jan Halvorsen holder foredrag/kurs for medlemmene i Skien. Tema er ”Hverdagsjuss for alle med fokus på arv og skifte”.26. september: Advokat Ole Jan Halvorsen holder foredrag/kurs for medlemmene på Notodden. Tema er ”Hverdagsjuss for alle med fokus på arv og skifte”.

FInAnSForbundeT Avd. TromS og FInnmArK19. september: Lær mer om pensjon i Tromsø. Jørn Kvilhaug foreleser om de nye pensjonsreglene og betydningen av disse.

FInAnSForbundeT Avd. TrøndelAg4. september: Medlemsmøte i samarbeid med Parat, Britannia Hotel, Trondheim.

FInAnSForbundeT Avd. veSTFold25. september: Medlemmene inviteres til en lærerik kurskveld med Advokat Ole Jan Halvorsen. Kveldens tema er ”Hverdagsjuss for alle”. Stedet er Furulund Kro i Stokke.

FInAnSForbundeT Avd. øSTFold25. september: Finansforbundets medlemmer i Østfold inviteres til en viktig temakveld om framtida i finansnæringen. Spesialrådgiver Svenn Jensen fra Finans-forbundet og konsernsjef Hege Toft Karlsen fra Terra- Gruppen holder foredrag i Askim Kulturhus.

sterKt engasJert: 5. september kan du oppleve en sterkt engasjert Per Fugelli i kulturhuset i Bodø. Bildet er tatt under hans foredrag i stavanger tidligere i år.