Sikret nyfremtid

Syklonofre fikk MAF-hjelp

Mission Aviation Fellowship • Nr. 3 2010

Ledet av Gud etterHaiti-skjelvet

Sudanshelter

Døende guttebaby fløyet til sikkerhet

Vi flyr for livet

Vi flyr for livet

PinsevennenesYtremisjon hjelperbarnesoldater og mishandlede kvinner iKongo, Misjonsselskapet driver landsby-utvikling på Madagaskar, Misjonssamban-det gjennomfører et vaksinasjons -program i Tanzania og Leger uten gren-ser redder liv på Papua-Ny Guinea.

MAF gjør ikke noe av dette. Menuten MAF ville heller ikke disse organisa-sjonene vært i stand til å gjennomføresine prosjekter. Det er fort gjort å for-telle om hva MAF gjør. Hele virksomhe-ten vår kan oppsummeres i to ord: Viflyr. Men det er en kjempeviktig forskjellpå hva vi gjør og hva vi oppnår. Når viskal fortelle om hva MAF oppnår endervi opp med å fortelle om hva alle andregjør. Vi kommer fort i skyggen fordi detikke er vi som gjennomfører prosjek-tene. Vi gjør dem bare mulig. Men det erkanskje dette som karakteriserer sanntjeneste: Å gjøre sin innsats litt i detskjulte.

Målet med å formidle disse tankeneer ikke å være selvsentrert. Men det erviktig for dere som støtter arbeidet vårtå vite at det geniale med MAF er at vimultipliserer effekten av andres innsats.Der man uten MAF vil klare å vaksinerehundre barn på tre dager, vil man medMAF vaksinere fem hundre barn på endag.

MAF multipliserer både nødhjelp ogmisjon! Det kan du lese mer om i dettenummeret av Flight Mission.

Martin AarflotInnsamlingsleder

I skyggen

Hundrevis av sundanesere har stått – ogstår i dag – ansikt til ansikt med tortur ogdød. Grunnen er at de nekter å fornekteJesus. De har ikke noe annet valgt enn åbli, selv når utenlandske arbeidere harmåttet dra. Disse er våre største helter!

Folk kommer ofte bort til meg og sier: «MAF gjøren fantastisk jobb!» Da jeg besøkte Afrika forrige

gang, ble jeg fortalt: «Vi setter virkelig pris på allemenneskene fra MAF! De gjør så mye for oss!» MAFer virkelig spesielle. Mange har ofret mye i livet sittfor å kunne tjene Gud. Vi priser Ham for de mennes-kene Han har sendt oss.»

OfferMine tanker går til de som er i Juba i dag. John ogKristina Tipper er sanne pionerer. De bygde den nyebasen vår i 2006. Da hadde de bare ett rom å bo imens de renoverte et hus, etablerte forhold til men-neskene rundt seg, konfronterte det ukjente i etskjørt miljø, samtidig som de holdt oppsyn med heleoperasjonen.

Det første MAF-paret som kom til Juba med barn,var Stefan og Christine Hageneier. Disse to parenehar ikke hatt det lett. Det har vært tidermed usikkerhet og store bekymringer omhva fremtiden vil bringe, i tillegg til be-grenset tilgang på helsetjenester. Alt tar såmye lenger tid. Dette er utfordrendetider, men de er fortsatt tilstede trass ialle ufordringer, for de vet at de er kalt avGud og at Han vil gi dem styrke til å full-føre oppgaven Han har satt dem til. Sam-men med resten av teamet gir de mye avseg selv.

PartnereI løpet av 60 år har jeg møtt så mangefantastiske misjonærer, hjelpearbeidere ogutviklingseksperter. I tillegg har også lo-kale sudanesere vært med og gitt av segselv. Maker Manyang, som jobber for Aid Sudan, er enav mange. Han er en av dem man kalte for «LostBoys». Han gikk tusenvis av kilometer, måtte over-komme sult, fare og død, for å nå Kenya. Til slutt blehan fraktet til Kenya og tok utdannelse i USA. I daghar han lagt Amerikas rikdom bak seg og er nå tilbakei Sudan for å tjene folket sitt, undervise dem om Gud,og for å utruste andre slik at de kan forkynne evange-liet. Likevel ville ingen av disse menneskene påstå atde er helter.

I 1951 bodde jeg sammen med Don og Lyda McClurei Akobo, hvor mye av MAFs arbeid startet. Fremra-gende misjonærer som de var, holdt de alltid på medå starte nye prosjekter for å nå nye områder i Sudan.Selv i 1997, langt inn i pensjonistalderen. I Etiopia, fikkDons liv en brå slutt. En mørk natt ble han skutt –drept av de samme menneskene han hadde kommetfor å tjene. I dag viser de samme menneskene respektfor graven hans. Don var en martyr. Han og kona hansvar helter. I årene som har gått har jeg stått ved gra-ven til misjonærer og barna deres som døde i fjerne,utilgjengelige områder. Helter alle sammen.

Men hvem er de største heltene? De er fortsatt delokale innbyggerne som vi forsøker å hjelpe. Sundane-serne har måtte tåle mange forskjellige prøvelser, ogutholdenheten deres har alltid imponert meg. Det eret privilegium å få lov å tjene dem. Jeg minnes Gideon,en sundanesisk pastor blant dinka-folket. Gideon bleurettmessig anklaget for å hjelpe opprørssoldatene.Han ble skutt, og kroppen hans ble kastet i Nilen,sammen med fire av kirkens eldste. Martyrer fortroen sin.

Vil du være med å be?Dette er et viktig år for det sundanesiske folket. Iapril, etter utallige forsinkelser, ble det første nasjo-

nale president- og parlamentsvalget av-holdt. Sudan er på vei inn i en ny tidsalder.

I dette siste året før folkeavstemningen i2011, da Sør-Sudan skal stemme over sinfremtid – det være seg uavhengighet fraNord-Sudan, eller et forent Sudan – er detviktig at freden holder seg. I tiår med krig,som har brakt med seg så mye ødeleggelseog død, har årene med fred begynt å bringemed seg forbedringer – i helsesektoren,infrastrukturen og utdannelsessystemet. Påtross av alt dette, er fortsatt fremtiden tilSør-Sudan usikker. Utrygge områder opp-står, og stammerelatert vold begynner ågjøre seg mer gjeldende. Ingen vet hvadette året har i vente, men vi tjener enGud, en Gud av fred og rettferdighet.

Når vi nå ser tilbake 60 år før MAF for første gangåpnet en base i Sudan, går hjertene våre ut til detsmange lidende mennesker. Vil du bli med oss å be forvarig fred i et land som har sett så utrolig mye blod,lidelse og knuste hjerter? Vil du stå sammen med detsundanesiske folk for deres nasjon? Vil du be for rett-ferdighet og forandring?

For å finne ut mer og holde deg oppdatert med ny-heter fra Sudan anbefaler jeg at du tar en titt påwww.maf-uk.org/prayforsudan.

MAF begynte sittvirke i Sudan i 1950. Iforbindelse med 60årsjubileet i år reflek-terer Stuart King,som var med på åstifte MAF, over Su-dans helter.

Våre forbilder

John Tipper

Stefan Hageneier

Helsearbeidi Sudan

2 Flight Mission September 2010 3Flight Mission September 2010

SUDAN: Skaper håp der vold og tortur råder

4 5Flight Mission September 2010 Flight Mission September 2010

Flyr for livet

«Vi har blitt spurt om vi kan fly en am-bulanseflyvning. Mannen er nede. Hantrenger vår hjelp.» Chad Tilley, leder forMAF i Bangladesh og ho-vedpilot for amfibieflyetvårt, husker en spesiellflyvning som påvirketham personlig:

«Vi hadde fri den dagen, og familien vår varhjemme. En ansatt kom løpende og begynte å

banke på døra vår. Mannen nede var en major iden Bangladeshiske hæren. Han forklarte: «Et fa-

miliemedlem av meg har nettoppfått en liten sønn, og han er dø-ende. Jeg har sett hangaren deresfra den andre siden av jordet, ogpå den står det «Vi flyr forlivet». Jeg har sett at dere er

BANGLADESH: Bønnesvar for MAF-pilot

Hele landsbyen mobilisert for å redde guttebabyen

�

6 Flight Mission September 2010 7Flight Mission September 2010

Effekten av syklonenSidr i november 2007 erfortsatt merkbar i sør-lige Bangladesh. Gjen-oppbyggingsarbeid etterkatastrofen pågår ennå.

Det er tidlig morgen, ogjeg reiser sørover. Utsik-

ten er fantastisk, med tåkeover rismarkene og palmer isilhuett mot morgensola,mens vi humper bortovergrusveien.

Vi skal besøke Action Contrela Faim (ACF, Aksjon mot sult)og Sangathita Gramunnyan Kar-moshuchee (SANGRAM, Inte-grert landsbyutviklings-program).

Rask oversiktJavier fra ACF er full av lovordom MAFs betydning: – MAFer verdifull fordi dere reage-rer raskt i nødsituasjoner.

Etter syklonen Sidr, varMAFs Cessna amfibiefly detførste sivile flyet til å reagereog hjelpe folk i nød. De førsteflyvningene tok hjelpearbei-dere til de verst rammedeområdene for å vurdere ska-dene og planlegge de mest ef-fektive tiltakene.

Tid er gull!Javier og SirakWeldemicael (bil-det) fra ACF harbegge fløyet med

MAF regelmessig, siden Bar-guna-distriktet er et spesieltisolert område. Javier beskri-ver det andre alternativet: –Først måtte vi kjøre tre timertil Barisal. En risikabel biltur,det er mange dødsulykker ilandet. Deretter måtte vi taen båt og tilbringe hele nattenpå elva, fra 9 om kvelden til 8om morgenen. Båten er en ri-siko. Om vinteren er det myemorgentåke. Elvene er veldigfarlige, med springflo og myestrømmer. Så tar det to til tretimer med bil å komme seg utfra Dhaka havn.

– Dette blir mange timer,og når vi kommer til Dhakaer vi alltid for slitne til å jobbe

ordentlig. – Med MAF tar det45 minutter fra Dhaka til Bar-guna, og så er du på kontoretog jobber, påpeker Sirak.

Javier konkluderer, «Tid ergull! Vi har målsetninger, vi måfå ting gjort i tide. Å trekke uttiden er bortkastet.»

– MAF hjelper oss virkeligtil å bli mer effektive og flyeter mye tryggere enn andretransportmidler.

Når vi ankommer lands-byen Padma, kommer vi førsttil Babugonj Bazaar. På elve-bredden er fire imponerendefiskebåter under konstruk-sjon. Sirak Weldemicael for-klarer: – Alle fiskerne harenten mistet båtene sine i sy-klonsesongen i 2007, eller dehar ikke noe utstyr.

På grunn av størrelsen påbåtene og den begrensedetekniske kapasiteten til fis-kerne er det leid inn byg-ningsarbeidere til byggingen.Konstruksjonen finner sted ilandsbyene, så brukerne selvkan være involvert i proses-sen.

– Denne typen konstruk-sjon må overvåkes nøye, på-peker Sirak. – Hvis noe er

galt, betyr det at fiskebåteneikke vil fungere ordentlig, ogsette fiskerne i fare.

Hvert fartøy på 35 fot for-sørger ti fiskerhusholdinger.ACF sørger for ankere, et100kg fiskegarn og livvester.

Younus Mia (bil-det) fra Patakatahar vært fisker i25 år. Sidr ødelabegge de to små

båtene hans. – Jeg er veldigglad for å ha blitt valgt til å fåhjelp fra dette prosjektet, ogjeg kommer hit hver dag for åfølge med på båtbyggingen.

GrønnsakshagerPå besøk to år etter sy-klonen, slår det oss hvorlang tid det tar å kommetilbake til normalen etteren slik katastrofe.

Det tar en kort tur påmotorsykkel til jord-bruksprogrammet tilACF og SANGRAM. Vi

her for å hjelpe folki landet. Kan dere

hjelpe meg?»Jeg spurte hvor babyen

bodde. Han fant fram etkart og sa, «Jeg har ikkevært hjemme på omtrent10 til 15 år, men det erved denne elva.» Jeg sa tilham at vi ville finne koor-dinatene, og at han skulleringe slektningene sine ogbe dem om å finne rødeflagg til å veive med nårde så flyet over seg.

Leter i sirklerSå vi tok av med majorenom bord og fløy sørover.Vi kom til et stort elve-nettverk og fløy over i500 fots høyde. Da jeg såutover, med elver i alleretninger, trodde jeg at vialdri kom til å finne ba-byen. Vi sirklet over etområde, og så et til, og ettil. Jeg ba stille, «Gud, hjelposs å finne denne ba-byen.»

Omtrent da, da mensjeg snudde og krengetflyet, så vi ned og så rødeflagg som veivet. Majorensmobil begynte å ringe oghan utbrøt, «De kan seoss, det er dem dernede!»

Vi landet og trakk innmot elvebredden. Tusenvisav mennesker kom ut fralandsbyen. Jeg kunne se fa-milien komme med ba-byen i armene sine. Ogmens båten la inntil flyet,ga moren babyen sin tilmeg.

Da jeg sto der meddenne gutten i armenemine, gikk det opp formeg hvor mye hun stoltepå oss. Hun hadde gittmeg hennes kjæresteskatt på jord. For et vit-nesbyrd til alle disse men-neskene at her ga hunham til meg, en utlending!

Viser Guds kjærlighetVi fløy moren og babyentil Dhaka, hvor de blebragt til et sykehus. Majo-ren besøkte oss en ukeetter, og takket MAF forat vi reddet denne baby-ens liv.

Mens jeg tenkte mer pådenne opplevelsen, be-gynte jeg å be om at Gudville bruke den. Bare at vier der, i gode og dårligetider, lever livene våremed disse menneskene oghjelper dem når de trenger hjelp –jeg tror Gud bruker det til å vise sinkjærlighet, sin barmhjertighet og singodhet.

Den dagen trengte vi ikke å si noe.Folk vet at vi er kristne som tjeneste-gjør i et muslimsk land. Vi flyr et rødtog hvitt fly. Og vi er der, og kan hjelpenår de trenger det.»

�

MAF hangaren i Dhaka med ordene som gav inspira-sjon til majoren.

kjører langs støvetesmåveier, og manøvre-

rer mellom fotgjengere og en ogannen kjerre.

Vi møter Anwara Begum, eneldre kvinne fra landsbyen Patakata.Hun har mottatt en geit, og frø tilsommergrønnsaker: kangkong, in-disk spinat, aspargesbønner, voks -agurk, og okra. Anawara mottokogså en vannkanne, en spade oggjerdenetting for å be-skytte plantene mot densultne geita…

Akkurat som familientil Anawara, får hver hus-holdning grønnsaksfrø, ut-styr og en sort bengalskhunngeit.

Grønnsakene modnespå forskjellig tid på året, så når éngrønnsak er klar til å høstes, er enannen i sesong. Til sammen er detpotensiale for seks måneder konti-nuerlig produksjon.

Anawara har aldri plantet grønn-saker før. – Jeg er veldig fornøydmed min første avling, sier hun.

Permanent huslyACE og SANGRAM samarbeiderogså om et huslyprosjekt: BuildingBack Better. Dette hjelper familier iovergangsfasen fra telt, til sikre ogpassende permanente boliger.

–Vi bruker lokale bygningsmate-rialer, men implementerer nye tek-nikker og forklarer folk hvordandet fungerer, forklarer Javier fraACF. – Både menn og kvinner er

involvert i hele byggingsproses-sen.

ACF og SANGRAM harhjulpet 920 av de mest utsattefamiliene ved å reparere hjem,eller bygge nye. De jobberetter de tekniske anbefalingenefor storm- og flombeskyttelse.

Overlevde stormenMosammoukadija har bodd i Pata-kata i seks år. Hun forteller levendeom sin opplevelse fra syklonen Sidr.

–Vi var 12 personer tilsammenfra seks husholdninger. Vi flyttet ossfra hus til hus ettersom stormenøkte. Vannet kom fort, men ingen

døde, fordi vi holdt sammen. Detvar en skremmende opplevelse.

Mosammoukadija er fornøydmed det nye huset sitt. Den sterkekonstruksjonen gjør at hun følerseg tryggere.

–Vi er i siste fasen av prosjektetog er nå i stand til å identifiserehvem som trenger oss mest, spesi-elt enker og eldre uten kapasitet tilå ferdigstille boligene. Vi gir demekstra hjelp til å gjøre ferdig arbei-det, forteller Javier.

Joakadom, som er veldig gammel,kvalifiserte for ekstra hjelp. Hunhar bodd i området i mange år – sålenge at hun ikke vet akkurat hvormange. Joakadom mistet hjemmetsitt i syklonen Sidr.

For å gjøre det nye hjemmethennes mer fremkommelig, har deten rampe i tillegg til trapper. Joaka-dom føler hjemmet hennes er enstor forbedring, og sier: – Jeg harikke sett denne typen hus før, ogjeg føler meg bedre og veldig glad.

StephGidneyI B

ANGL

ADES

H

Joakadom i sittnye hjem medJavier

MAF g jør oss effektiveFiskebåter underkonstruksjon

BANGLADESH: Den tunge storm-gjenoppbyggingen

Treverk bringestil byggeplassen

AnwaraBegum stellergrønnsakene

sine

Den syke guttenklar til å kommepå flyet.

Etter det voldsomme jordskjelvet på Haiti i ja-nuar er det inspirerende å lese vitnesbyrdenefra de som har stått - og står - midt i hjelpear-beidet.

Følgende fortellinger erfra vårt eget personale

og andre partnere påHaiti. De er vitnesbyrdsom forteller om hvor-dan hver og en av osshar forskjellige roller å

fylle, som sammener med på å utgjøreen forskjell.

Gjennom deresfortellinger ligger deten rød tråd som vit-ner om håp. Et glimtav en allmektig Gudsom jobber og er tilstede midt i blantlidelsen til men-neskene på Haiti.

«Å leve ved Ånden» (Gal 5,25)MAF-pilot og mekaniker John Munsell huskergodt bønnene til syv år gamle Noah: «Noahhadde bedt for oss helt siden vi talte i bibelklub-ben hans forrige høst. Han hadde bedt konkretom at Gud måtte verne oss mot ulykker. Så myehadde han bedt om dette at moren hans haddeprøvd å styre bønnene hans mot mer «prak-tiske» ting. Hun følte at han var helt besatt avdette bønnemnet. To dager før jordskjelvet ret-tet han bønnene sine mot det moren hadde øn-sket, men så gikk han rett tilbake til å be om atGud måtte verne oss mot større ting. Morenhans fant fort ut at Den Hellige Ånd talte tilNoah, og at bønnene hans var for en grunn.»

«Søk alltid Hans åsyn» (Salme 105,4)MAF-pilot og mekaniker Dave Carwell forteller:«Fredag, 12. februar, en måned etter jordskjelvet,begynte folk å forlange at forretningene skullestenge slik at alle kunne faste og be. Det er vir-kelig en vakker respons. Byen Jacmel har ogsåavlyst den berømte Mardi Gras-feiringen for i år.I stedet har borgemesteren gitt tillatelse til enevangelisk menighet for å holde vekkelsesmøter

på det samme området som festivalen skullevært på. Wow! Gud sitter sannelig ikke stille!»

«Gud hørte bønnenesom steg opp fra landet»(2 Samuel 21,14)Ginger Muchmore, som arbeider for Lemuel Mi-nistries, forteller sin rørende historie:

– I forrige uke dro Manis Dilus til makaen. Enmaka er et stort hull som er beregnet på å fangeregnvann. Der var 15 menn godt i gang med ar-bedet med å grave ut makaen. Hele arbeidet blegjort for hånd. Da han kom tilbake, sa han:«Ginger, dette vannhullet kommer til å være detviktigste vi gjør. Det kommer til nytte i helesamfunnet, men vi trenger å be. Jeg har kun mattil arbeiderne for resten av uka.» Omtrentklokka ett på ettermiddagen hørte vi lyden av etfly. Utenfor oppdaget jeg at Kodiak-flyet sirkletover oss. Ikke lenge etterpå var pilotene Jasonog Harry nede på bakken, og de hadde med enoverraskelse til oss. Bøtter konstruert for å fil-trere vann, samt tonnevis med mat! Neste dagkom Kodiaken tilbake med mer mat. Flyet komogså tilbake en tredje gang. Velsignelsen de hadde

HAITI: Håpet lever, vitnesbyrd om at Gud er til stede

med var forsyninger av vann, mat og medisiner.Mens arbeiderne gikk for å hente mat og hver

sin bøtte med vann, fortalte Manis dem at vialdri hadde bedt flyet om å komme. Vi hadde fak-tisk ikke den fjerneste anelse om at Jason haddedisse forsyningene. Før Manis hadde fortalt fer-dig, var det en av mennene som utbrøt: «Manis,Gud har sendt oss en velsignelse!» Etterpåkunne Manis begynne å fortelle dem om hvor-dan Gud brydde seg om denne makaen, og hverog en av dem personlig. Maten gjorde det muligå fortsette arbeidet i flere uker framover.

I årevis har vi uttrykt vår takk til dere forMAF-pilotene på Haiti, men de har strekt segmye, mye lengre enn det som var forventet avdem i forhold denne krisen.

«Se til de foreldreløse»(Jakob 1,27)MAF-pilot Harry Berghuis rapporterer: – I dag fløy vi ekstra langt for Danita Estrella,som eier et barnehjem nord i Ouanaminthe.Forskjellige kirkesamfunn ber henne om å tahånd om barna som kommer til dem og somikke har noe sted å være. Noen av barna er

hardt skadet og ute av stand til å gjennomføreden ni timer lange reisen på veiene, så hunspurte MAF om ikke vi kunne fly noen av de har-dest skada barna til barnehjemmet hennes. For-leden dag fløy vi et barn som var gipset inn fratopp til tå, i tillegg til et annet barn som lå i in-tense smerter med et brukket lårben. I daghadde hun flere barn som trengte lufttransport.

«Alle fikk nå nytt mot»(Apg. 27,36)Boing 707-pilot Johnny Kears, som fløy leger tilog fra Port-au-Prince og leverte livsviktig legeut-styr, sendte en e-mail til MAFs katastrofekoordi-nator John Woodberry:

– Jeg vet ikke om du husker meg, men jeg varkaptein på B707-flyet i Port-au-Prince i dag. Duaner ikke hvilken velsignelse det var å se MAF-personalet der denne uka. Det høres kanskjerart ut, men Den Hellige Ånd rørte seg i megnår jeg snakket med piloten Will White i går. Jeger trygg på at Herren arbeider gjennom alledere på Haiti. Fortsett å spre Ordet gjennom altdere gjør, og vit at dere har bønnepartnere imeg og min kone, Shannon.

«Hun gjorde det hun kunne»(Markus 14,8)Utrolig mange mennesker har svart på katastro-fen på Haiti gjennom bønn, gaver, praktisk hand-ling, hjelpeleveranser og oppmuntring til de påbakken. Alt sammen er viktig, alt bidrar til hjelpe-arbeidet, alt er med på å utrykke kjærlighet tilmenneskene på Haiti. «Fra Ham kommer helelegemets vekst; det sammenføyes og holdessammen av hvert støttende bånd, alt etter denoppgave som er tilmålt hver enkelt del, og slikvokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet.»(Efeserne 4,16)

Selv om vi ikke alltid forstår detaljene i Gudsplan, og selv om vi kan slite med alle lidelsene vier vitne til, så er vi kalt til å stole på Han medhele vårt hjerte og ikke lene oss til vår egen for-ståelse. Han har åpenbart for oss hva som ergodt og hva Han krever av oss: «Menneske, Her-ren har jo sagt deg hva godhet er, og hva han kreverav deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofastkjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.» (Mika6,8)

Sammen, og som individer, er vi med på ågjøre nettopp det.

Skjelv-møter med Den Hellige

Overlevende iklinikken i Port-au-Prince

Kristne som ber og lov-synger i gatene

Kodiak-flyet leverer forsyninger iLa Gonave

Lossing av forsyninger i Port-au-Prince

Et barn mottarmedisinsk be-handling i Port-au-Prince

8 Flight Mission September 2010 Flight Mission September 2010 9

Dave Carwell

10 Flight Mission September 2010 11Flight Mission September 2010

Mission Aviation Fellowship NorgePostboks 16083206 SANDEFJORDTlf.: 33 48 07 80

maf@maf.no – www.maf.noISSN 1891-8352

Bankgiro:7058.63.60610

AdministrasjonDaglig leder: Fred KarlsenInnsamlingsleder:Martin Aarflot

Dette er MAF:MAF flyr håp til mennesker ogmennesker dit det er håp.MAF er en kristen, tverrkirke-lig organisasjon som bringeromsorg til mennesker.

MAF flyr misjonærer, helse-personell og nødhjelp og vi flyrsyke mennesker til sykehus.

MAF mangedobler andres

innsats. Vi sørger for at tradi-sjonelle misjons- og hjelpeorga-nisasjoner når isolertemennesker som ellers ikke villefått hjelp.

Hvert 5. minutt, døgnetrundt, letter eller lander ett avMAFs 110 propellfly.

Redaksjonen:Ansvarlig redaktør:Martin AarflotDesign:Leif Magne GramstadOversettelser:Grethe Øyna og Jan KristianAndresenForsidefoto:Richard Hanson

Vi flyr for livet

Da pilotene Michael Duncalfe og IrwinHodder skrudde av motorene på TwinOtteren og kom ut av flyet i Duranmini Papua Ny Guinea, ble de møtt av enfolkemengde som hengte blomster-kranser rundt halsen deres og tilbøddem bananer, mais og papaya.

Årsaken til begeistringen? Ris! Minutter tidli-gere, i Telefomin, ble Twin Otteren lastet

med utstyr, en rismølle og 13 passasjerer, før devar klare for turen til Duranmin. Ti minutter ilufta sparer de reisende for to til tre hele dagersintens gange i det vanskelige terrenget som skil-ler de to samfunnene.

Og så, på den korte flystripa ved enden av ensmal dal ved siden av en liten elv, ble flyet om-ringet i en tradisjonell velkomst. Folk kledd i bi-laer – deres pryddrakt av blader, blomster ogfjær – veivet med spyd og piler og buer.

John Kalan og hans team var med Michael ogIrwin på flyturen. John er prosjektkoordinatorfor jordbruks- og buskapsavdelingen i Telefomin,

og har utviklet jordbruksprosjekter i samarbeidmed lokalsamfunnene.

Duranmin og andre lokalsamfunn har aldrihatt mulighet til å tjene penger. Men selv i avsi-desliggende Papua Ny Guinea trenger de pengertil medisiner, skolepenger, og til å supplere endiett som består i hovedsak av lokale grønnsa-ker og frukt. Det å kunne dyrke og eksportereris betyr nå økonomisk utvikling.

For i Duranmin har risplantingen vært særde-les vellykket. På dette besøket ga Johns team lo-

kalbefolkningen videre opplæring i vekstmetoder,og lærte dem å bruke rismølla.

Mens de gjør seg klare til flyturen tilbake tilTelefomin lastes 1300kg ris som er til salgs inn iflyet, i sekker som tidligere ble brukt til å impor-tere ris fra Australia. Det har dobbel nytte –penger til folk i Duranmin, og lokal ris til Telefo-min.

To kvinner som trengte legehjelp gikk ombordi flyet sammen med risen. Samfunnsutvikling oghelse går hånd i hånd.

På 1970-tallet kom det mangebanebrytende misjonærer ogevangelister til isolerte lokal-samfunn i Telefominregionen,og det var stor respons påevangeliet. De etablerte en bi-belskole i Duranmin for å læreopp pastorer fra områdenerundt. Det er fortsatt i drift i

dag. Kostnaden ved å sende utalle misjonærene og evangelis-tene den gangen, for over 30år siden, både med MAF-fly ogtil fots, ble dekket ved salg avmat i butikker eid av misjonenog kirken i landsbyen Telefo-min.

Alle varene disse pionerene

trengte, inkludert importertris, ble fløyet inn til dem medvåre fly. Nå flys ris som er dyr-ket lokalt i motsatt retning, til-bake til Telefomin. Og pengenefra salget kommer tilbake tilDuranmin. Prosjektet er fort-satt avhengig av MAF-fly for åfungere.

Isolert befolkning tjener penger - takket være MAF

Ris i retur

PAPUA NY GUINEA: Smart utnyttelse av flyet

– Det følger mye velsignelse medå gi, sa Halvor Brennhagen (82)til TV 2 Nyhetene. Han var en avflere MAF-faddere som fikk blimed den nye Kodiak 100 underNorgesbesøket.Avisen Vårt Land fortalte også historienom Trygve Emil Vølstad (71) som kjørte iåtte timer fra Ålgård til Kjeller for å fåoppfylt drømmen om å bli med et MAF-fly.

– Om jeg bare kunne snudd på talleneog gjort 71 år til 17, da skulle jeg blittpilot, sa han til avisen. Rogalendingen hardrømt om å sitte bak spakene i nød-hjelpsfly helt fra han var liten. Og han harvært trofast MAF-giver i flere år.

For første gang var et MAF-fly påbesøk i Norge, og det var neste genera-sjons misjonsfly som be presentert forMAF-venner og norske medier midt iden norske fellesferien. Interessen for åbli med på prøveturer fra Hamar ogKjeller var stor. Familien Kolbjørnsrudvar en av de helt ferske fadderne somfikk bli med den nederlandske MAF-pilo-ten Harry Berghuis på en demonstra-sjonstur.

Han er en meget erfaren bush-pilotmed 15 års tjeneste for MAF i Indonesiabak seg før han deltok under jordskjelv-katastrofen på Haiti med samme type fly.Der fløy han forsyninger og legeteam ut

til små landsbyer, og transporterteskadde barn til et bedre liv.

– Noen barn som varfunnet i ruinene måttefraktes fra sykehus til etbarnehjem fordi ingen vis-ste hvor foreldrene deresvar, og sykehuset måtte taseg av nye pasienter. Desom ikke var friske nok tilni timer transport i laste-bil fikk reise med flyet. Se-nere besøkte jegbarnehjemmet og fikk seat de hadde det bra der,forteller piloten.

En av hans kolleger iMAF var med og designetdet nye flyet han brukte.Kodiak 100 fra Quest Air-craft Company i Idaho,USA, er spesialutviklet for

hjelpeflygninger utenfor allfarvei. Tiseteren har en 750-hestekrefters

Pratt & Whitney PT6A-34 turbopropmotor som gir en marsfart 180 knop,mens landingshastigheten bare er 60knop. Med opptil 320 liter drivstoff harden en rekkevidde på 1200 nautiske mil.

Og flyet kan operere på virkelig kortebaner. Det trenger bare litt over halvpar-ten av de 254 meterne som kreves av enCessna 206. På glasscockpiten får pilotenreal-time bilder av omkringliggende ter-reng, for sikker navigering i kraftig uvær

eller fullstendigmørke.

En av de virkeligstore fordelene medKodiak er at det bru-ker jet fuel, som ermye enklere og billi-gere å få tak i ennAvGas.

Cessna 206 erfortsatt ryggraden iMAFs flåte på over110 fly som flyr i 25land i Sør-Amerika,Afrika og Asia. Men iløpet av de neste tiårene forventes 20 avdisse å bli byttet utmed nye Kodiak 100.De tre første er aller-ede levert.

Stor ståhei for helt nytt flyMAF-fadder Trygve Emil Vølstad i avisen Vårt Land.

MAF-fadder Halvor Brennhagen på TV 2 Ny-hetene.

MAF-fadder: Familien Kolbjørnsrud.

Arne valgt inni MAFs inter-nasjonale styreMAF har fått en nyArne i toppledelsen.Arne H. Krumsviketterfølger ArneNordahl, som harhatt en sentral posi-sjon i MAF Interna-tional gjennom enårrekke.

– Det er bådemed ydmykhet ogglede jeg tar fatt påoppgaven som sty-remedlem, sierArne Krumsvik.Han er mediefor-sker ved Universite-tet i Oslo ogHandelshøyskolenBI, og har det sistetiåret vært aktiv iMAF Norge.

Papua Ny-Guinea: Seiye var på en fiskeplassfem timer hjemmefra, da han ble bitt av engiftig slange. Han drepte slangen, men var såalt for klar over den livsfarlige situasjonenhan befant seg i.«Gud, om du vil jeg skal dø, så dør jeg. Hvis du vilredde meg, redd meg», ba han mens han slepte seghjemover. Han kollapset i det han kom inn i lands-byen.

Det er milevis til nærmeste lege, men en vennkalte opp Dr. Mike Parsa over kortbølgeradio. MAFspilot Matt Painter fløy legen til unnsetning. Seiyepustet bare så hvidt da Mike fikk satt motgift. Deret-ter tok han pasienten med til Rumingae sykehus derSeiye fikk behandling og ble helt frisk.

Hver femte minutt, døgnet rundt, letter eller lan-der et MAF-fly for å hjelpe mennesker som leverisolert fra omverdenen. Hjelp oss å holde flyene iluften!

Takker MAFfor livet

Matt Painterog Seiye