for bedre helse

Hele dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2012

for bedre helse

SatSing i norge avhengig av Solide forSkningSmiljøer

Pronova satser stort på verdensmarkedet

Medisinske freMskritt

hadde flaksSykehuset tok seg råd til ny kreftmetode.

Millioner kan SpareS på hjemmebehandling.

eTT leGeMiddel til priSen av flytoget: 10 milliarder kroner.

”Vi kan investere for å redusere behandlingskostnader og styrke norsk industri”

side 12–13

side 12 side 7 side 8–9

Karita Bekkemellem

side 14


2

For mer inFormasjon: Legemiddelindustrien, Kommunikasjonssjef Steinar Q. Andersen, Kommunikasjonsrådgiver Ellen Fjeldstad · BESøKSAdrESSE: Essendrops gate 3, Postboks 5094, Majorstuen, 0301 Oslo · TELEFOn: 23 16 15 00 · E-POST: [email protected]

Smart helSeteknologi og bedre legemidler forlenger og forbedrer allerede i dag livet til svært mange mennesker. Med riktige politiske beslutninger og et godt, fremtidsret-tet samarbeid mellom forskere, myndigheter og industri, kan vi komme mye lengre. sam-tidig kan vi utvikle en helseindustri i norge med store muligheter også internasjonalt.

Dette Står i kjernen av oppmerksomheten under Helseindustrikonferansen 2012. konfe-ransen er en sentral møteplass som rommer faglige og politiske innspill og diskusjoner fra hele bredden av norsk helseindustri.

Bak konferanSen står norsk industri og Legemiddelindustrien. det er andre gang konferansen arrangeres, og den tar sikte på å være et sentralt treffpunkt for indus-trien, politikere, myndigheter og forskning.

konferanSen er delt i de tre seksjo-nene; samspill for bedre pasientbehandling, hvordan tar Helse-norge i bruk medisin-ske nyvinninger og mulighetenes bransje.

Vel koM Mentirsdag 5. juni, ingeniørenes hus, Oslo

foredragsholderne og debattantene er:n styreleder tom Pike, Vaccibody, ACd Pharmaceuticalsn CeO Morten Jurs i Pronova BioPharman senior Manager Anna-karin Ostlie, ernst & Young

nordicsn Generalsekretær Anne Lise ryel i kreftforeningenn divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratetn Adm. dir. Unni Hjelmås i Lytix Pharman Professor kjell Magne tveit, Avdeling for kreftbehandling

ved Oslo universitetssykehusn Leder av stortingets helse- og omsorgskomité Bernt Høie (H)n Medlem av stortingets helse- og omsorgskomité thomas

Breen (Ap)n stortingsrepresentant og tidligere helseminister dagfinn

Høybråten (krf)n executive Vice-president Anders ekblom for Global drug

development, AstraZenecan statssekretær Halvard ingebrigtsen i nærings- og

handelsdepartementetn statssekretær ragnild Mathiesen i Helse- og omsorgs-

departementetn CeO torbjørn Bjerke, karolinska development ABn CeO kathrine Myhre, Oslo Medtech/director network at

forskningsparken Asn Administrerende direktør karita Bekkemellem,

Legemiddelindustrien n Administrerende direktør stein Lier-hansen, norsk

industri

Påmelding til konferansen www.helseindustrikonferansen.no

orge har forskning i verdensklasse innen-for kreftforskning, og på dette området har vi fått nye avanserte bioteknologibedrifter som Photocure, Algeta og Clavis. I tillegg

til disse er det en stor underskog av firmaer som arbei-der hardt med å kommersialisere sine forskningsresul-tater, slik at forskningen kommer pasientene til gode i form av godkjente medisiner og hjelpemidler.

foruten nye medisiner utvikles det i Norge alt fra fiskevaksiner til avanserte tekniske hjelpemidler, slik forskning er kostbar og tidkrevende, og konkurransen på verdensbasis er stor. Så stor at enkelte miljøer mener at Norge ikke vil lykkes. De hevder at man mangler lo-

komotiver, næringsklynger, har for lav verdiskapning og er ikke attraktiv

nok for forskere.

i næringen kjenner vi oss ikke igjen i denne beskrivelsen. Vi vet at kompetansen finnes i Norge. De nye firmaene springer ut av sterke

forskningsmiljøer. Kompetente

industriansatte går fra internasjonale legemiddelfirmaer til spennende oppstartselskaper. Vi har fokuserte klyn-ger og organisasjoner (bl.a. Oslo Canser Cluster, Nansen Neurosciences Network og Oslo Medtech.) Også vi i Norsk Industri og i Legemiddelindustrien (LMI) bidrar så godt vi kan med å legge til rette for møteplasser. At verdiskapingen foreløpig er lav har sammenheng med at mange produkter er under utvikling, og at det kan ta 10–12 år før et medisinsk produkt blir godkjent slik at firmaene kan starte å tjene penger.

heldigvis har vi myndigheter som tror på oss. Regjerin-gen har foreslått å opprette inntil seks nye landsdekkende såkornfond. Disse skal investere i innovative og internasjonalt konkurransedyktige bedrif-ter. Samtidig foreslås det at satsingsområdet til Investinor skal inkludere investeringer i bioteknologi og helseindustri. Vi er overbevist om at det nå er klima for en satsing på helsein-dustrien i Norge.

helSeinduStriendet satses på

n

fra ledelSen

... hver innbygger i Norge bruker i gjennomsnitt medisiner for 3 790 kroner i året? Det offentlige betaler omtrent 70 prosent av dette.

... bruk av medisiner øker med alderen? I fjor fikk 9 av 10 eldre en resept av sin lege.

... i Norge finnes det 1487 forskjellige god-kjente medisiner?

til helseindustrikonferansen 2012

PrOSJEKTLEdELSE / SALG: Andreas Totland / Eivind Borge-Hansen · TEKST: HavnorLAYOUT: Master of the Universe · FOTO: Morten Brakestad / Leif Ingvald Skaug / Christian Sømme / Baxter / iStock / Biopharma / GE Healthcare / norsk Industri · TrYKK: Media norge Trykk · dISTrIBUSJOn: Aftenposten / Helseindustrikonferansen 2012.For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Andreas Totland på telefon: 909 18 109 / 21 37 70 75 eller e-post: [email protected]

www.lmi.no www.norskindustri.no

Medisinske fremskritt for bedre helsen Legemiddelindustrien (LMi) er bransjeforeningen for all legemiddelindustri i norge. norske og utenlandske legemiddelselskaper som utvikler, produserer, selger eller markedsfører medisiner i norge kan være medlem av foreningen. 20. mai 2012 er det 55 medlemmer i LMi, og de står for i overkant av 80 prosent av den totale legemiddelomsetningen i norge på 18 milliarder kroner.

Visste du at ...

Stein lier-hansen,norsk industri

karita Bekkemellem,Legemiddelindustrien

C MEdIA Er ET PUBLISErInGSFOrETAK SOM PrOdUSErEr AVISMAGASIn I rIKSPrESSEn OG PÅ nETTWWW.CMEdIA.nO


3

saTser sTorT

Hvert år investerer det tyske selskapet nærmere 50 millioner kroner i norske forskningsaktiviteter. Rundt halvparten av dette er direkte utbetalinger til de medisinske fagmiljøene. Inntekter fra industriforskning bidrar til å bygge opp infrastruktur for forskning, og dette gag-ner dernest sykehusenes egen forskning.

Omsetningen i Norge er ca. 200 mil-lioner kroner. Med andre ord går 25 prosent av omsetningen til forskning her til lands, noe som er meget høyt. Forskningen skjer blant annet innenfor kreftområdet, lungemedisin, diabetes og hjerte/kar. Barn får ofte medisiner hvor effekten kun er dokumentert for voksne pasienter. Boehringer Ingelheim samar-beider nå med flere norske barnemedi-sinske miljøer for å dokumentere effekt og sikkerhet av medisiner hos barn.

nyter høy tillit – Vi er ikke nødvendigvis rimelige, men vi er kostnadseffektive i Norge. Interna-sjonalt nyter dessuten norske forsknings-resultater stor tillit. Vi er fornøyde og stolte over at morselskapet ønsker å øke mengden av klinisk forskning i Norge, sier Øyvind Arnesen, lege og nordisk direktør for klinisk forskning.

Legemiddelindustrien er en viktig bidragsyter til oppbygging av klinisk forskningskompetanse i helse-Norge. In-dustrien utvikler nye behandlingsformer og ligger derfor nødvendigvis langt frem-me teknologisk og kompetansemessig.

– Overføring av kompetanse er derfor betydelig. Helsepersonellet får inngå-ende kjennskap til medikamentene og hvordan de best skal brukes. Overgan-

gen fra forskning til bruk av godkjente medikamenter blir derfor lettere. Dette er særlig viktig for ny, livreddende be-handling som for eksempel kreftmedi-siner, sier viseadministrerende direktør Jan Anders Istad.

Selv om forskningens hovedformål er å dokumentere effekt og sikkerhet, reddes også liv underveis i forskningen.

Behov for bedre infrastruktur for klinisk forskning på sykehusNæringsministeren ønsker økte inves-teringer i forskning fra helseindustrien, For å lykkes med dette må næringspo-litikken ses i sammenheng med helse og legemiddelpolitikken. For å snu den nedadgående trenden for klinisk forskning, trengs en mer offensiv po-litikk. Forskning på nye legemidler må gjøres meritterende på linje med egen forskning i sykehusene, og både infra-struktur og belønningssystemer må forbedres. Investeringene fra interna-sjonal legemiddelindustri bidrar med høykompetansearbeidsplasser i Norge, og dette skaper igjen kompetansemil-jøer som nye, norske oppstartsbedrifter innen bioteknologi har stor nytte av.

forskning på ny hjerte/kar medisin For å sikre at pasientene får effektive og sikre legemidler, må de prøves ut på mange pasienter over mange år. Det kan typisk ta ti år fra legemiddelfirmaet får innvilget patent på et virkestoff til det blir tilgjengelig for pasientene. Dette krever investeringer på mange milliarder kroner, og i tillegg er det risiko for at forskningen

ikke fører frem. Det er derfor bare store internasjonale legemiddelfirmaer som har finansiell styrke til slik forskning.

Boehringer Ingelheim har nylig avslut-tet et verdensomspennende forsknings-program på ny hjerte/kar medisin hvor Norge deltok. 18 113 pasienter deltok over fem år. 115 av dem var norske. Sju norske hjertespesialistsentere deltok.

Dagens standard behandling har vært den samme i 50 år, og alternativer har vært mangelvare. I studien ble Boehrin-ger Ingelheims nye legemiddel sam-menlignet med standardbehandlingen. For å tilfredsstille kravene til effekt og sikkerhet fra Statens legemiddelverk, måtte altså så mange pasienter over så mange år delta i denne studien. Studien førte til at det nye legemidlet i 2011 ble

godkjent av Statens legemiddelverk for bruk i Norge. For første gang på 50 år fikk dermed denne pasientgruppen et nytt alternativ.

– Både den nye og den gamle medisi-nen er livsviktige. Det er dermed bekla-gelig at det kan bli mange år å vente på at det nye legemidlet kommer på blå re-sept, sier viseadministrerende direktør Jan Anders Istad. Mens det ventes på blå resept kan legen tilby det nye legemid-let til pasienter som har råd til å betale selv eller benytte byråkratiske ordnin-ger med individuelle refusjonssøknader. Dette medfører sosial skjev tilgang til den nye medisinen, hvilket ikke er i tråd med regjeringen målsetning om lik til-gang for alle i Norge.

Mye klinisk forskning i norge finansieres av helseindustrien. Mens volumet av forskning fra industrien samlet sett går nedover, stiger aktivitetsnivået for Boehringer ingelheim.

på norSk meDiSinSk forSkning

www.boehringer-ingelheim.no

– Vi er fornøyde og stolte over at morselskapet ønsker å øke mengden av klinisk forskning i norge, sier Øyvind Arnesen (t.h.), lege og nordisk direktør for klinisk forskning. Jan Anders istad (t.v.).


4

norGe er dømt til en frem-tid med dyre arbeidsplasser. Til gjengjeld har vi verdens beste industriarbeidere – og kjenner oppskriften som må til for å konkurrere på verdensmarkedet.

or å overleve må vi være like eller mer innovative enn konkurren-tene våre og produsere mer per ansatt enn andre. Det forutsetter

topp produksjonsutstyr, sier Stein Lier-Hansen i Norsk industri.

Landsforeningen Norsk industri er til-sluttet NHO. Medlemmene driver indus-triell og tilgrensende næringsvirksomhet. Norsk industri jobber i inn- og utland overfor myndigheter, samfunnet og andre organisasjoner for å skape grunnlag for varig verdiskapning i industrien.

innovasjon og merkevareHvorfor kjøper folk Apple iPhone selv om de kan snakke like bra i andre telefoner? Den enkle forklaringen er at produktet er mer innovativt enn andre og er en sterk merkevare. Lier-Hansen foreskriver sam-me oppskrift for at norske virksomheter skal kunne være konkurransedyktige.

– Du må lage produkter som er så spe-sielle at markedet vil kjøpe dem. Da må de være innovative. Dette forutsetter inves-tering i forskning og utvikling, sier han.

lykkes i norgeLier-Hansen trekker frem Ekornes. Mø-belprodusenten eksporteres i store volum også til Kina som er kjent for å produsere billig. Merkenavnet Stressless og designet er blitt ettertraktet verden over. – Og det finnes knapt en møbelfabrikk som er mer automatisert, mener Lier-Hansen, og leg-ger til:

– Utenlandske virksomheter etablerer seg i Norge fordi industriarbeiderne våre er veldig dyktige til å ta moderne utstyr i bruk. Vi har verdens beste industriarbei-dere som kan produsere effektivt og med høy kvalitet. Men, de må ha topp kvalitet på produksjonsutstyret for å konkurrere.

Han fortsetter å liste opp bedrifter og bransjer som gjør det bra, inkludert treforedling som ble dømt nord og ned på 70-tallet, men som lever i beste velgående. Norske smelteverk produserer et-tertraktede metallegerin-ger. Mange er kjøpt opp av utenlandske foretak.

– De har kikket i krys-tallkulen og våget å satse. Det må norske kapitalmiljøer også gjøre. Kanskje er norske eiere blitt for kortsik-tige, spør Lier-Hansen.

Viseadministrerende direktør Bjørn Fuglaas i GE Healthcare understreker at rammevilkårene må være like gode eller fortrinnsvis bedre enn for land vi konkur-

rerer med. Dette gjelder finansielle støt-teordninger, IPR (inklusive patentregime) og prising av legemidler som innsatsfaktor i helsevesenet.

lite og sårbart miljø– Vi redder liv hver dag – i tillegg til å bidra med kompetansearbeidsplasser i Norge, sier Fuglaas, og legger til:

– Det er viktig å erkjen-ne at vi har et lite miljø for farmasøytisk forskning, utvikling og produksjon i Norge. Produksjonskom-petanse og kompetanse på oppskalering fra fors-kning og utvikling er vik-tig å ha tilgjengelig også for nye selskaper. Legges én virksomhet ned, er det

ikke bare å gå over gata til neste. Vi tren-ger en kritisk masse av bedrifter i det nor-ske helseclusteret, sier Fuglaas.

Han understreker at både små og store helsebedrifter i Norge er gode på innova-sjon.

– Vi har behov for flere virksomheter

som videreutvikler seg i kommersiell retning med produkter for salg eller ut-lisensiering. Det er dette som gir nærings-utvikling i tillegg til videreutvikling av de virksomhetene vi allerede har. Myndighe-tene kan gi mer drahjelp her. Helsemyn-dighetenes målsetting om lavest mulig pris på legemidler kan være motstrid til Næ-rings- og handelsdepartementets satsing på biotech. Her bør myndighetene se på tvers av departementer, sier han.

n n på kjelsås har Algeta forsket frem en behandlingsform mot benmetastaser som følge av prostatakreft. Produksjonen er lagt til Kjeller rett utenfor Oslo av en enkel grunn: Spisskompe-tansen lokalt er i verdensklasse.

kreft i prostata kan kureres hvis den tidlig fjernes helt kirurgisk. Like fullt dør mange av krefttypen fordi kreftcellene metastaserer – sprer seg med blodet – til andre steder i kroppen. Prostatakreft har en egen evne til å stimulere bencel-lene i skjelettet til å vokse slik at det dannes svulster i benmargen. Algeta har forsket frem et preparat som sender radioaktiv bestråling inn i den uønskede benveksten.

institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller er en sentral partner i produksjonen til Algeta på Kjeller. Algeta har i tillegg til å vie res-sursene sine til forskning, utvikling og produksjon valgt å satse på markedsføring i USA. Algeta deler det amerikanske markedet med legemiddelselskapet Bayer, som også står for markedsføringen av be-handlingsformen i resten av verden.

innovaSjon

arBeidSPlaSSer

... det er 4000 ansatte i lege-middelindustrien i Norge? En av 10 arbeider med forskning og utvikling. Mange arbeider innenfor produksjon, andre arbeider med informasjon overfor leger og annet helse-personell.

... noe over åtte tusen pasien-ter deltar i legemiddelstudier på sykehus eller i samarbeid med allmennleger? Det pågår nå 180 kliniske studier i regi av legemiddelindustrien.

... legemidler utgjør bare fire prosent av sykehusenes drifts-utgifter?

... legemiddelindustrien i Norge forsker mest på kreft (onko-logi)?

Visste du at ...

notiser

Vil vinne på effektiv produksjon og

konTrasTVÆske: Ge Healthcare produserer kontrastmidler i Lindesnes, lengst sør i norge.

behandlinGsMeToden til Algeta dreper kreftceller ved å sende radioaktiv stråling inn i uønsket benvekst.

sÅrbar bransJe: – Helseindustrien i norge er liten og sårbar, og trenger like gode eller bedre rammevilkår enn konkurrerende land, sier viseadministrerende direktør Bjørn fuglaas i Ge Healthcare.

”I Norge må vi være bedre oppfinnere og produsere mer effektivt enn andre. Mange bedrifter er blitt vellykkede på denne oppskriften.”

Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk industri

f

SatSer i norge

5

www.spmsd.no

Sanofi Pasteur MSD Norge · Løkketangen 20 · 1337 Sandvikawww.spmsd.com · Tlf.: +47 67 50 50 20 · Faks: +47 67 50 50 21 · ORG. nr. 989 787 403

Smertestillende og febernedsettende Skal ikke brukes av personer som har mavesår, tidligere har hatt gjentatte episoder av mavesår eller har fått mavesår ved bruk av betennelsesdempende midler. Skal ikke brukes dersom acetylsalisylsyre, ibuprofen eller andre betennelsesdempende midler har forårsaket astma eller allergiske reaksjoner. Til barn og gravide etter avtale med lege. Skal ikke brukes av gravide i de siste 3 måneder før fødselen. Ved langvarig feber eller smerte bør lege kontaktes. Les pakningsvedlegget før bruk.

Kjenn på opplevelsenikke på ryggsmertene

IBU-11-7A

Siden selskapet ble grunnlagt av Hans Lund-beck i 1915, er det farmasøytiske selskapet blitt et av de største i Danmark og jobber globalt med lidelser som depresjon og angst, schizo-freni og bipolarlidelse, epilepsi og Huntingtons sykdom, Alzheimers og Parkinsons sykdom.

– I Lundbeck Norge kommersialiserer vi me-disinske fremskritt for å bidra til bedre helse. Kommersialiseringen er meget viktig for å gi opplæring av helsepersonell og bringe medisi-

ner frem til pasienten. Ingen har glede av medi-siner som ikke blir tatt i bruk, sier daglig leder Stig Eilert Paulsen i Lundbeck Norge. Han for-teller at morselskapet har ca. 1 200 spesialister engasjert i forskning og utvikling.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporteres det om mer enn 700 millioner til-feller av sykdommer i hjernen hvert år. Dette er alvorlige og livstruende sykdommer som påvirker livskvaliteten til pasienter og deres pårørende.

– Sykdommene gir store samfunnsøkono-miske kostnader. Også derfor er det viktig at nye og innovative legemidler blir utviklet. Vi bruker 20 prosent av våre inntekter til forskning og utvikling for å forbedre behandlingstilbudet for millioner av mennesker, slår Paulsen fast.

Selskapet er notert på Københavns Fonds-børs, og eies 70 prosent av Lundbeck Foundati-on som har blant annet gitt flere norske forskere betydelig økonomisk støtte.

Lundbeck kommersialiserer

meDiSinSke fremSkritt

Telefon: 91 30 08 00 • www.lundbeck.com

lundbeck er et globalt, farmasøy-tisk selskap som ønsker å forbedre livskvaliteten til mennesker med sykdommer i sentralnervesystemet. fortsatt er behovet stort for nye og innovative behandlingsformer. derfor har lundbeck engasjert seg i forskning, utvikling, produksjon, markedsføring og salg av legemidler.


– ingen har glede av medisiner som ikke blir brukt. derfor er kommersialisering like viktig som forskning og utvikling for oss i Lundbeck, sier daglig leder stig eilert Paulsen.


6

Novartis utvikler legemidler, vaksiner og diagnostiske verktøy innen viktige sykdomsområder i Norge, blant annet KOLS, kreft og MS. Med innovative produkter skal vi forlenge liv og øke livskvalitet; både for livstruende og kroniske syke – og for hverdagssyke. www.novartis.no

Visste du at…Novartis gjør forkjølelsessesongen enklere for mer enn én million nordmenn? 2

Visste du at…Novartis har som mål å gi mennesker med MS en bedre hverdag?

Novartis Norge AS • Postboks 4284 Nydalen • 0401 Oslo • Tlf: 23 05 20 00 • Faks: 23 05 20 69 • www.novartis.no • NO1205036785

Referanser: 1. MMIMS undersøkelse 2. Farmastat og Reseptregisteret

Visste du at…I 2011 fi kk 7000 norske kreftpasienter innovativemedisiner utviklet av Novartis? 1


7

ville valgt dialySe hjemme igjen

ivet kan brått ta nye veier. Det fikk Berge erfare da en halsinfeksjon tilbake i 1998 trigget en autoim-mun prosess som medførte kronisk

nyresvikt. Hun mistet en tredjedel av nyre-funksjonen. I 2004 blusset infeksjonen opp og satte nyrene helt ut.

Nyrene renser kroppen for avfallsstoffer og er livsnødvendige.

aldri hørt om peritonealdialyse– Alt jeg hadde hørt om var hemodialyse. Sykehuset på Lillehammer fikk meg til å forsøke peritonealdialyse. Det skulle vise

seg å være et perfekt alternativ for meg, forteller hun.

Ved hemodialyse – bloddialyse – må pa-sienten reise til sykehus 3-4 ganger i

uken og sitte 3-4 timer for å få renset blodet via en maskin. Ved peritonealdialyse skjer dialysen hjemme.

Bedre livskvalitetBehandlingsformene er likeverdige. Det varierer hvilken dialyseform som passer best for den enkelte, men de aller fleste kan utføre sin dialyse hjemme. Mange tror det er best å være på sykehuset, og føler kan-skje usikkerhet ved å skulle håndtere dialysen hjemme, men alle har krav på hjelp fra hjem-mesykepleie hvis ønskelig.

Ved peritonealdialyse setter du inn ca. 1,5-2 liter dialysevæske, venter i 4-5 timer, tapper ut væsken som har tatt opp avfallsstoffene via blodet i bukhinnen og setter inn ny. Skal du noe spesielt, kan du sette inn en kraftigere væske som kan ligge inne hele dagen. Rens-lighet er en dyd. Det er færre restriksjoner på kosthold med peritonaldialyse enn for hemo-dialyse. Med hemodialyse må du alltid sikre deg sykehusnærhet på ferie og reiser, mens du med peritonealdialyse kan pakke med deg dia-lyseutstyret eller få det sendt til ferieadressen.

– Jeg følte meg fri og uavhengig. Det var dialysen som måtte tilpasse seg mitt liv og

ikke omvendt, sier Berge. Etter et halvt år fikk Berge nyre av mo-

ren. Men hun opplevde peritonaldialyse som så positivt for livskvaliteten at hun nå reiser rundt som ambassadør for å opplyse om for-delene ved løsningen. Hun kunne trene, gå turer og reise fritt, og opplevde det som viktig for livskvaliteten og for å være fysisk sterk til den store nyretransplantasjonen.

Berge jobber til daglig som radiograf ved Akershus Universitetssykehus.

forsTÅr ikke: June-Cathrine Berge tror livskvaliteten for de fleste vil være bedre med hjemmedialyse. – det er vanskelig å forstå hvor-for ikke flere får tilbudet, ikke minst fordi det er mye rimeligere for helsevesenet, sier hun.

hJeMMeTaPPinG: Med hjemmedialyse setter pasienten selv inn dialysevæske og tapper ut etter noen timer.

n n peritonealdialyse hjemme (PD) koster mindre enn hemodialyse på sykehus (HD).

Refusjonssatsene fra staten til sykehu-

sene reflekterer kost-nadsnivået for utstyr og medisinsk behandling ved begge behandlings-formene.

For PD får sykehusene refundert 14 000 kroner per måned for daglig behandling

For HD får sykehusene refundert 19 000 kroner per måned for 3 behandlinger per uke. På årsbasis utgjør forskjellen 60 000

kroner, men sykehuset har i tillegg egne kostnader på stort personellforbruk og transportkostnader for

pasienten. En analyse fra USA viser

samlede årlige kostnader ved PD på 310 000 kroner versus HD på 425 000

kroner, en differanse på 115 000 kroner. En norsk analyse viser totalkostnader

ved PD på 368 400 versus HD på 621 000

kroner, en differanse på 252 600 kroner. Analysen inkluderer kostnader som pasienten selv må bære tilknyttet transport og tidsforbruk, sykehusets kostnader og andre offentlige utgifter.

Konklusjonen er entydig. Både sykehus- og samfunnskostnader er lavere for PD versus HD. PD er likevel ikke for alle, men en ekspertgruppe anbefalte i 2006 at andelene PD-pasienter bør øke fra 15 prosent til 30 prosent. Det målet er langt fra nådd.

PaSienthiStorie

da June-caThrine berges nyrefunksjon sviktet, valgte hun dialyse hjemme fremfor dialyse 3-4 ganger per uke på sykehus. nå reiser berge land og strand rundt som ambassadør for metoden som heter peritoneal-dialyse. hun forstår ikke hvorfor flere sykehus og kommuner ikke tilbyr ordningen som er rimelig og gir høy livskvalitet.

nyrepasient June-Cathrine Berge

lønnSomt for SykehuS og Samfunn

mangler sykehusene kalkulator?– Mange får rett og slett ikke tilbud om peritonaldialyse. Overalt treffer jeg le-ger og sykepleiere som er positive, men like fullt er hemodialyse i overvekt el-ler det eneste tilbudet. Det er vanske-lig å forstå også ut i fra et økonomisk perspektiv i en tid med trange syke-husbudsjetter og effektivitetskrav, sier June-Cathrine Berge, som understreker at det går an for hemodialysepasienter å bytte løsning.

kroniSk nyreSvikt kan BehanDleS med hemodialySe, peritonealdialySe eller nyretranSplantaSjon.

l


8

forSkning & utvikling

lle nye medisiner som introdu-seres på det norske markedet er et resultat av en langvarig og kostbar forsknings- og utvi-

klingsaktivitet. Når et produkt når markedet, har det i gjennomsnitt vært under utprøving i 12-13 år fra den aktive substansen først ble oppdaget. Dette er nødvendig for å tilfreds-stille alle regulatoriske krav som settes til legemidler som skal benyttes av mennesker, og sørger for at man har tilstrekkelig kunn-skap om legemiddelets sikkerhet og effekt.

Bare et fåtall av alle potensielle substan-

ser klarer seg gjennom et slikt utviklings-løp, og i snitt koster utviklingen av ett legemiddel ca 10 milliarder norske kroner, ifølge den amerikanske Forbes-rapporten. De kliniske studiene er som oftest en glo-bal aktivitet, der pasienter og helsepersonell fra mange land deltar i å framskaffe nødven-dig kunnskap om det nye le-gemiddelet.

Legemiddelindustrien bi-drar betydelig til forskning innen medisin og helse i Norge, selv om antall kliniske studier går nedover.

patentbeskyttelseSamfunnet patentbeskytter nye legemidler for å initiere og stimulere forskning. Patent innebærer en eksklusiv rett til å produsere og selge et produkt for en bestemt tidspe-riode. Til gjengjeld for denne eksklusive retten, får samfunnet innsyn i oppfinnel-sen fra patentsøknaden innleveres. Dette er kunnskap som alle kan forske videre på. Patentet varer i 20 år fra søknaden innleve-

res, men fordi forsknings- og utviklingsti-den er så lang, er det gjennomsnittlig bare 7-8 år igjen av denne tiden når legemidlet kommer i salg. Selv om legemidlet er kom-met på markedet, tar det tid før det i praksis

tas i bruk på sykehus og før det evt. kommer på blåre-septordningen. Alle utgifte-ne til forskningen må derfor dekkes i løpet av noen få år.

Med en gang legemidlet er gått av patent er det tillatt å lage kopiprodukter. Vi fin-

ner disse produktene i hyllene som såkalte kopipreparater eller generiske produkter. Produktene er billige fordi prislappen ikke in-kluderer forsknings- og utviklingskostnader.

MSD er blant de internasjonale selska-pene som driver klinisk legemiddelutprø-ving i Norge. Mange norske pasienter er med i slike studier og får dermed tidlig tilgang til nye innovative legemidler.

effektive nordmenn– Vi i Norge er gode til å levere høy fors-kningskvalitet til rett tid. Jo raskere du kan

gjøre utviklingen, desto lengre blir perio-den hvor du er alene om patentet. Utvikling er ikke billigst i Norge, men blir lønnsom likevel fordi vi er gode til å levere god kva-litet i tide, forteller direktør Andreas Berg i MSD Norge.

Forskning koster. Og kostnadene øker dess lenger man kommer i de tre utvi-klingsfasene

lavest mulig pris?– Lavest mulig pris har vært det legemiddel-politiske målet i høykostlandet Norge siden 2005. Det preger forvaltningen. Pris- og re-fusjonsforhandlingene med myndighetene

uTViklinG aV et nytt legemid-del koster i gjennomsnitt 10,3 milliarder kroner – like mye som ble investert i Gardermo-banen inkludert flytogene og finanskostnader. legemiddelfir-maene får ikke betalt én krone før medisinen tas i bruk på sykehuset eller er i salg på apoteket. om det noensinne havner der, er høyst usikkert.

”Alle utgiftene til forskningen må dekkes i løpet av noen få år.”

Andreas Berg, MDS Norge

a

PriSlaPP for nytt legemiddel: 10 300 000 000 kroner

lanG fØdsel: 12–13 år tar det i gjennomsnitt fra patentsøknad innleveres til et legemiddel er klart for markedet. da gjenstår 7-8 år til å nedbetale utviklingskostnadene som i gjennomsnitt er på 10,3 milliarder kroner.

legemidlenes fødsel

Om MSD Norgen selskapet med størst forsknings-

innsats i norge.n Gjennomfører omfattende kliniske

studier. n Over 4 av 10 pasienter i norske

studier deltar i Msd sine.n iverksetter stadig nye studier.


9

Utvikler, produserer og selger unike patenterte enzymer til bruk i molekylær biologi spesielt orientert mot rensing og klargjøring av prøvemateriale til genetisk analyse ved anvendelse av PCR baserte analysemetoder.Selskapet deltar aktivt i flere arktiske bioprospekteringsprogram.

www.arcticzymes.com

Utvikler, produserer og selger produkter basert på sine egenutviklede beta-1,3/1,6-glukaner.Selskapet har i mange år forsket på preparater for behandling av diabetiske sår.Woulgan® biogel vil være en ny sårsalve klassifisert som medical device for avansert sårbehandling.

www.biotec.no

Biotec Pharmacon ASA er et børsnotert industriselskap i Tromsø. Selskapet har gjennom mange år drevet forskningsbasert industrivirksomhet inndelt i to forretningsområder:

Biotec Pharmacon ASASykehusveien 23, Postboks 6463, 9294 Tromsø • tel: 77648900 • [email protected]

er derfor ofte veldig tøffe og kan dra ut i tid. Noen ganger har man forhand-let tilgang til markedet i fire år med tilsvarende kortere gjenværende tid av patentbeskyttelsen, sier Berg.

– Når vi sitter der med en ny medisin som kan hjelpe mange men der myndighetene ikke vil betale prisen, blir vi naturligvis nødt til å vurdere hvorvidt vi bør sette i gang med et nytt prosjekt. Det er også et psykologisk aspekt ved dette innad i selskapet globalt, om man vil satse på forskning i et land der myndighetene har relativt lav betalingsvilje for resultatene av et omfattende forsknings- og utviklings-arbeid, sier Berg.

Farmasøytisk spesialproduksjon i Norge- Hjørnesteinsbedrift i Halden med > 530 ansatte- Produksjon av vannbaserte legemidler til infusjon, injeksjon, skylling og desinfeksjon i plastemballasje til det nordiske markedet. - Beredskapslager av infusjonsvæsker for norske sykehus

Miljøvennlig plastproduksjonFabrikken er medlem av Materialretur AS (grønt punkt) og innehar ISO kvalitets- og miljøsertifisering.

KontraktsproduksjonKontraktsproduksjon av spesialprodukter for norske sykehusapotek og en rekke andre legemiddelfirmaer

Eksport80% av produksjonen eksporteres til 130 land verden over

Kvalitet - Statens legemiddelverk, FDA, TUV, SUD, myndigheter fra andre land samt kontraktskunder foretar regelmessige GMP- og kvalitetsinspeksjoner ved fabrikken- Godkjent av FDA for produksjon av legemiddelløsninger til det amerikanske markedet.

www.fresenius-kabi.no

Fresenius Kabi er et globalt, markedsledende selskap som har spesialisert seg på ernæring, væsketerapi og medisinske tjenester. Fresenius Kabi har over 22 500 ansatte med salg-savdelinger i mer enn 60 land verden over.

I Norge har Fresenius Kabi over 500 medarbeidere. Vårt salgs- og markedsføringsselskap er lokalisert i Oslo. Den norske produksjonsenheten ligger i Halden. Våre produkter red-der og beskytter liv, og de tjenestene vi kan tilby bidrar til å forbedre pasientenes livskvalitet.

annonse_april_2012.indd 1 2012-05-21 12:28:06

andreas berG ved Msd norge.


10

forSkning & utvikling

når nyrene svikter, trenger pasientene dialyse livet ut eller frem til nyretrans-plantasjon. Mange nyresviktpasienter reiser ukentlig tre ganger til sykehus for å få renset blodet ved hemodialyse.

Med en så omfattende reisevirksom-het tar dialysen mye plass i pasientens liv. Norge er vidstrakt med øyer, kyst og lang reisetid til nærmeste sykehus. Reisen tar lang tid for mange.

Baxter er et internasjonalt helsein-dustriforetak som leverer utstyr for hemodialyse på sykehus, men i tillegg også utstyr for peritonialdialyse – en dialyseform som utføres hjemme ved at poser med dialysevæske skiftes 3-4 ganger i løpet av døgnet. Hjemmedia-

lysepasienter kan ta utstyret med seg på reise, mens hemodialysepasienter må på forhånd kontakte sykehus for å sikre seg plass for behandling under reisen.

Behandlingsformene er likeverdige i forhold til å fjerne avfallsstoffer fra kroppen. For noen pasienter er hemo-dialyse på sykehus den beste løsningen, mens for andre er hjemmedialyse et bedre alternativ. I samråd med sykehu-set finner pasienten frem til den beste løsningen for seg.

Tilbakemeldinger viser at hjem-medialysepasienter opplever stor grad av bevegelsesfrihet og høy livskvalitet. Langt flere kan nyte fordelene ved hjem-medialyse enn hva som er realiteten i dag. Dette faktum fremgår av at ande-len pasienter på hjemmedialyse på noen kanter av landet er langt høyere enn på andre kanter. For eksempel får pasienter i Nord-Norge dette tilbudet i langt større grad enn pasienter på Vestlandet.

For samfunnet er prisen for hemodia-lyse per pasient høyere enn for hjem-medialyse.

enkel DialySe i eget hjem

www.baxter.no

norGe har tradisjon for å tilby all behandling på syke-hus. dialysebehandling er et eksempel på en behandling som pasienter like godt kan utføre hjemme og til en la-vere kostnad for samfunnet.

un arbeider med rammebetin-gelser for forskning, utvikling og næringsutvikling, og mener kjennskap til ny teknologi er

en forutsetning for mer effektiv og sikker pasientbehandling.

For å kvalitetssikre nye legemidler, må

det gjøres store studier med veldig mange pasienter. Derfor samarbeider ofte lege-middelindustrien på tvers av landegren-sene.

– Norge har få pasienter og det må til en global dugnad for å fremskaffe trygge le-gemidler. Denne dugnaden har alle land en etisk forpliktelse til å delta i, også Norge, mener Kjeken.

Hun er glad for at norske myndigheter nylig løftet fram behovet for kliniske stu-dier ved å inkludere det i Nasjonal helse- og omsorgsplan. Myndighetene har også avsatt 30 millioner til kliniske studier på kreft, og tatt initiativ til et nordisk samar-beid på ministernivå.

– Dette bedrer infrastrukturen, gir let-tere tilgang til pasienter og øker den kli-niske ekspertisen. Samtidig er det med på å

gjøre hele den nordiske regionen attraktiv. Norge, med sitt lave innbyggertall, profit-terer på dette, sier hun.

treghet i systemetMen nye medisiner har ofte ligget lenge på vent før norske pasienter har fått tilgang til dem. Monica Kjeken mener denne treghe-ten hindrer et medisinsk innovasjonsmiljø i Norge.

– Legemiddelindustrien forsker for å dekke medisinske behov og for at medisi-nene skal nå pasientene. Vi må sørge for at tilgangen på innovasjonen blir så rask og forutsigbar som mulig, sier hun.

De fleste nye medisiner godkjennes av

– deT er unison enighet, både hos sykehusene og legemid-delaktørene at forskning og utvikling er helt sentralt for økt kvalitet i helsetjenesten, sier seniorrådgiver Monica kjeken i legemiddelindustrien (lMi).

h

den gloBale legemiddeldugna den- norge må i større grad bidra i den medisinske innovasjonen.

samfunnet sparer på hjemmedialyse. Hjemmedialyse-pasienter opplever dessuten høy livskvalitet og kontroll med egen hverdag, ikke minst i forhold til arbeid, skole og reiser i inn- og utland.

Monica kJeken i LMi.

11


ye innovative medisiner mot kreft er ofte dyrere enn eksiste-rende behandling. Det kan imid-lertid være god økonomi å ta

disse i bruk likevel, mener LMI-direktøren.– Fremskrittene innen medikamentell

kreftbehandling skjer oftest i form av små trinn, som kanskje bare gir en moderat forbedring. Over tid vil disse små stegene utgjøre store medisinske fremskritt, sier Bekkemellem.

Hun bruker behandling av tykktarms- og endetarmskreft med spredning som ek-sempel, siden dette er en av de hyppigste kreftformene.

Den første medikamentelle behandlin-gen ble introdusert i 1965 og hadde mo-derat effekt på svulster og ingen påvisbar effekt på levetid. I kombinasjon med andre medikamenter har imidlertid levetiden økt fra 6-9 måneder til 20-25 måneder gjen-

nom fire utviklingstrinn.– Det er et stort medisinsk fremskritt for

både alvorlig kreftsyke pasienter, pårøren-

de og samfunnet. Dersom samfunnet ikke hadde ønsket å prioritere utviklingstrinn 2 og 3, så hadde det ikke vært mulig å komme

til trinn 4 der vi er i dag. Det ville hatt klart negative konsekvenser for dagens pasienter.

Bekkemellem mener det også er verdt å diskutere hvem som er verdig et nytt be-handlingstilbud.

– Utviklingen av kreftmedisiner star-ter oftest med utprøving ved fremskreden kreftsykdom, når etablert behandling ikke lenger har effekt. Da er det ikke realistisk med helbredelse, men man forsøker å opp-nå en meningsfylt forlengelse av livet.

– Hvis et nytt legemiddel virker ved langtkommet kreft, vil det testes ut tidli-gere i sykdomsforløpet. Hvis det da viser seg å ha helbredende effekt, blir samfun-nets betalingsvillighet langt større. Slik studier krever imidlertid store ressurser, flere tusen pasienter og tar 5-10 år.

– Hvis samfunnet avventer innføring av nye kreftmedisiner til helbredende effekt er doku-menter, frarøver man pasienter med fremskre-den kreftsykdom livsforlengende behandling, man løper en risiko for at legemiddelfirmaer vurderer at det verken er økonomisk eller kli-nisk forsvarlig å utvikle nye kreftmedisiner, og man stopper opp de trinnvise medisinske nyvinningene, sier Bekkemellem.

– Vi kan ikke undervurdere poenget om at medisiner som gir ”bare noen få måne-ders forlenget levetid” i dag, er medisiner som til slutt kan helbrede kreft i fremtiden.

– MyndiGheTene er for raske til å avfeie nye kreftbehand-lingsmetoder under påskudd av at de ”bare gir noen få måne-ders forlenget levetid”, sier karita bekkemellem. hun mener viktige spørsmål blir skjøvet i bakgrunnen.

n

den gloBale legemiddeldugna den

de europeiske legemiddelmyndighetene, og i løpet av 30 dager skal Norge fatte et like-lydende vedtak. Men i Norge er det også en annen faktor som avgjør hvorvidt eller hvor raskt nye medisiner tas i bruk.

– Ethvert land har en nasjonal råderett over hva som skal implemente-res i forhold til lokal prak-sis. Her vurderer Norge samfunnsøkonomiske konsekvenser før man bestemmer hvor stor del av helsebudsjettet som skal brukes på de ulike medisinene.

Den norske le-

gemiddelpolitikken har lite fokus på inno-vasjon, mener Monica Kjeken. Det kan i verste fall skremme utenlandske interesser fra å satse her til lands.

lite innovasjonsvennligMange europeiske land har en forsknings-

og innovasjonspolitikk på legemidde-lområdet fordi det utgjør en viktig

del av verdiskaping og eksport, i tillegg til at man lettere kan

møte fremtidige helseutfor-dringer. Kjeken mener Nor-ge, i tillegg til å være opptatt

av lavest mulig pris, må ha en bredere tilnærming. Behovet

for ny behandling, langsiktighet for pasien-tene og næringslivet og tilgang til lik be-handling er noen viktige elementer som også er innovasjonsdrivende.

– For å klare det, forutsetter det at vi

tilrettelegger for fors-kningsaktivitetene og skaper et miljø for me-disinsk innovasjon. I

andre land, der den medi-sinske næringen står sterkt,

har man ikke en legemiddel-politikk som blir en hemsko for

næringen. Vi har en ung, men lo-vende legemiddelindustri i Norge, og

det er mange næringspolitiske grunner til å ivareta innovasjonen. I tillegg til helseef-fektene trenger Norge kunnskapsbaserte næringer for framtidig verdiskaping og at-traktive arbeidsplasser for høyt utdannede mennesker, sier Monica Kjeken.

mer enn ”noen få månederS forlenget levetid”

– Vi kan ikke undervurdere poenget om at medisiner som gir ”bare noen få måneders forlenget levetid” i dag, er medisiner som til slutt kan helbrede kreft i fremtiden, mener LMi-direktøren karita Bekkemellem.


12

klynge av kreft-kompetanSen n Cluster-tankegangen har festet seg i internasjonal bevissthet. Næringsklynger blir av mange sett på som noe mer enn bare en fordel, sna-rere en nødvendighet for å drive og skape innovasjon i en næring. Oslo Cancer Cluster er en slik klynge.

Norge er verdenskjent for vårt maritime cluster hvor hele bredden av shippingkompetanse er sam-let i vårt lille land. Også innenfor kreftbehandling og –diagnostikk har Norge et navn, om enn ikke like stort. Oslo Universitetssykehus har et godt navn innenfor krefttforskning.

Forsknings- og industriklyngen Oslo Cancer Cluster samler nesten 70 medlemmer hovedsakelig fra Norge, men også fra andre land. Medlemmene representerer de viktigste aktørene fra forskningsin-stitusjoner, oppstartsselskaper, små og mellomstore bedrifter, globale legemiddelselskaper, sykehus og pa-sientforeninger innen kreftområdet.

... det er 10 firmaer som produserer medisiner i Norge. Norge importerer langt mer legemidler enn landet ekspor-terer.

Visste du at ...

lokalSykehuSet t ilBød BlålySBehandling

revigs beretning fra sykehus-Norge er en positiv fortelling om å bli godt ivaretatt. Andre er ikke like heldige. Helsevesenet

har mange oppgaver og spiller ikke alltid like godt på lag på tvers av organisasjo-

nene. Én innspart krone ett sted kan lett innebære høyere utgifter et annet. Da går vinningen raskt opp i spinningen og reg-ningen blir totalt sett høyere.

I forhold til sykdommen Brevig har – blærekreft – avgjør sykehusene selv om de vil benytte blålysemetoden som avdek-ker blærekreft med større treffsikkerhet enn tradisjonelt cystoskopi med hvitt lys. Brevigs historie handler også om måten det offentlige Norge støtter opp om norsk helseindustri. Flere land inkludert Dan-mark har tatt i bruk undersøkelsen på bred basis, men Norge henger etter. Mange utenlands spør seg om hva haken er når opprinnelseslandet bruker metoden så lite.

Dersom du får blærekreft, må du enten fjerne blæren og få pose på magen, sette inn kunstig blære eller bli regelmessig be-handlet i mange år.

– Heldigvis kunne de behandle den for-men de oppdaget hos meg i 2007. Jeg lever og fungerer som normalt med blærekref-ten, og tenker ikke på meg selv som syk, forteller Brevig.

mange operasjonerBlærekreftrammede må opereres regel-messig. Brevig er allerede operert fire el-ler fem ganger. Når kirurgen får fjernet kreften reduseres faren for tilbakefall og utvikling av hissigere kreftformer.

Dessuten kan pasienten vente lengre før neste operasjon. I løpet av livet blir det dermed færre operasjoner og lavere totale operasjonskostnader for sykehuset.

– Ved en kontroll brukte kirurgen stan-dardmetoden og fant ingenting. Men han ville kontrollere med blålyset. Da fant han og fjernet åtte gryende svulster. Egentlig

Vidar breViG (60) syns synd på andre blærekreftpasienter. Mange sogner til sykehus som ikke vil investere og betale for den norske blålysmeto-den som er en vesentlig bedre metode for å påvise kreft. selv opplevde han at kirurgen ved en kontroll ikke fant kreftopp-blomstring med standard-metoden, men avdekket åtte kreftsvulster med blålyset.

b

notiser

flaks i helse-norge:

PaSienthiStorie

Staten må ta anSvarå en fordomsfri måte må vi se på et tettere samarbeid mellom det offentlige og private for å løse utfordringene til helsesek-

toren. Myndighetene tar i dag besparende innovasjoner som en selvfølge. Bedre ville det være om staten selv tok ansvar og inves-terte i løsninger for å redusere behandlings-kostnader og styrke norsk industri.

Det er administrerende direktør Karita

Bekkemellem i Legemiddelindustrifor-eningen som uttaler dette. Hun opplever myndighetenes fokus på pris på legemidler som snevert. Diagnostiske preparater og medisiner kan nemlig gjøre jobben bedre og rimeligere enn kostbare innsatsfaktorer som helsepersonell og sykehussenger.

Norske virksomheter som for eksempel Photocure opplever at deres produkter blir omfavnet i utlandet, men blir mindre brukt i Norge med prisen som argument. Photocures metode kan spares inn gjennom effektivise-ring av blærekreftbehandling ved sykehus og et lengre yrkesaktivt liv for pasienten.

– Næringsministeren ønsker vekst innenfor biomedisin, mens helseministe-ren ønsker kostnadskutt på medisiner. Vi har medlemmer som spør seg om det er vits å satse i Norge når myndighetene stikker kjepper i hjulene i forhold til å ta medisin-ske innovasjoner i bruk ved å se seg blinde på kun den ene delen av behandlingsregne-stykket – legemiddelet, sier hun.

helheTen: – Myndighetene må ikke se seg blinde på legemiddelprisene alene, sier adm.dir. karita Bekkemellem i LMi.

Pnår en ny medisin skapes er det et resultat av mange års forskningsinnsats og en investering på minst 6-7 milliarder kroner. Lilly har innovasjon som grunn-pilar i sin virksomhet, og vil at denne innovasjonen skal bety en forskjell for pasientene og for norsk helsevesen.

– Enkelte ganger skjer et viktig medi-sinsk funn som innebærer en radikal for-bedring for pasientene, for eksempel når insulin ble gjort tilgjengelig i stor skala. Men som regel skjer innovasjon i små steg. Det er summen av disse stegene som gir store fremskritt, forteller Leif Rune Skymoen, direktør i Lilly.

når en medisinsk innovasjon er god-kjent i Norge er det Lilly og de andre farmasøytiske selskapene sin oppgave å

informere helsepersonell om nye medi-sinske funn.

– Våre medisiner er det viktigste red-skapet legene har i sin verktøykasse. Vår rolle er å gi norske pasienter tilgang på vå-re legemidler og å dele vår kunnskap med dem som behandler pasientene. Gjennom vårt arbeid får helsepersonell oppdatert kunnskap som er til det beste for norske pasienter, understreker Skymoen.

innOVAsJOn skJer i sMå steG

– Våre medisiner er det viktigste redskapet legene har i sin verktøykasse, sier Leif rune skymoen, direktør i Lilly.

www.lilly.no


13

lokalSykehuSet t ilBød BlålySBehandling

var neste time om seks måneder. På den ti-den kunne kreften ha vokst gjennom blæ-reveggen. Da må blæren opereres bort, med pose på magen og redusert livskvalitet som resultat, forteller Brevig, som jobber med mote som tekstilagent i det daglige.

overdreven respektBlærekreft rammer voksne folk. – Mange på min alder har en bortimot guddomme-lig respekt for leger og leter ikke rundt på internett i samme grad som yngre. Blære-kreftrammede følger nok legens råd, selv om litt surfing ville vist dem veien til blå-lysbehandling ved et annet sykehus, sier han.

Han står frem med sin historie fordi han frykter andre ikke har samme flaksen som han selv:

– Jeg fikk tilfeldigvis høre om blålysbe-

handlingen fra en bekjent og spurte etter den på Bærum sykehus. De var i ferd med å introdusere metoden og jeg var blant de første som fikk glede av den, sier Brevig som ikke kan få fullrost sykehuset for be-handlingen og nær, personlig oppfølging.

– Jeg syns fastlegen og sykehuset bur-

de ha plikt til å informere pasientene om hvilke behandlingsmetoder som finnes og hvilke muligheter de har til å velge metode og sted. Det er dessverre sånn at mange sy-kehus ikke informerer om metoder de selv ikke har, av frykt for at pasienten bytter sykehus, sier Vidar Brevig.

n Med blålysmetoden blir blærekreft-kreftcellene rosafarget så kirurgene lettere kan fjerne hele forekomsten. normalt brukes hvitt lys. da ser kirur-gene sjeldent kreften like godt og får fjernet mindre.

Like fullt brukes metoden ganske lite i opprinnelseslandet norge. det kan være flere årsaker til dette, blant annet utydelig refusjonsordning og organise-ring av prosedyrene. sykehusene må selv bære kostnaden ved innføring av metoden. kampen om budsjettene er sterk også internt i sykehus. resultatet er at metoden brukes på under 20 prosent av operasjonene. i danmark er gjennomsnittet ca. 60 prosent.

fritt sykehusvalg gjør imidlertid at alle kan få glede av metoden – så fremt de får vite om den.

Rødt lys for norsk blålysmetode

hadde flaks: – Jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd dersom Bærum sykehus ikke hadde brukt blå-lysmetoden for å fjerne blærekreften, sier Vidar Brevig (t.v.) sammen med ”teamet” ved syke-huset; issa Malek, torkil Clementsen og Anne storheil.

i norge jobber over 10 dedikerte med-arbeidere med medisiner innen nevro-logi.

– Alle vi som jobber her har et bren-nende ønske om å hjelpe personer som har fått MS til bedre helse og livskvali-tet. I Norge jobber vi mye med å levere og gi opplæring i bruk av vår produkt-portefølje. Vi tilrettelegger også for sykehus og leger som ønsker å gjen-nomføre forskning og studier på effekt og anvendelse av medisinene våre, for-teller daglig leder Kristin Nyberg.

nevrologi er hovedsatsingsområde Biogen Idec ble grunnlagt av nobel-

prisvinnerne Walter Gilbert og Phillip Sharp. Selskapet har 4800 medarbei-dere og hovedkontor i Boston, USA. Firmaet er i god vekst. På få år er antall medarbeidere i Norge fordoblet. Inter-nasjonalt jobber mer enn tusen forskere i selskapet for å finne og utvikle de før-ste eller beste molekylene som kan for-bedre den terapeutiske sikkerheten eller effekten av MS-behandling.

Nesten 25 prosent av den årlige om-setningen investeres i forskning og ut-vikling. Biogen Idecs produktpipeline inkluderer kliniske forsøk for mer enn 20 produkter og over 120 patenterte molekyler. Selskapet var blant de før-ste til å utvikle rekombinante proteiner ved genteknologi, og lete etter en måte å bruke monoklonale antistoffer i be-handling på.

– Vi har oppnådd mye, men fortsatt gjenstår også mye. Derfor er vi fast be-stemt på også i fremtiden å være en del av MS-fellesskapet og dele vår kunn-skap med interessenter hvor og når det er mulig, sier Nyberg.

i oVer TreTTi år har det uavhengige bioteknologi-selskapet biogen idec banet vei i kampen mot multippel sklerose (Ms). selskapet er i dag verdensledende innen-for forskning og utvikling av medisiner til dette formål.

www.biogenidec.com

Hele teamet hos Biogen idec norge. Øverst fra venstre: Lin Løvland, kristin nyberg (daglig leder) og Glenn Gundersen. rad 2, fra.v.: nils Gamlem, nina fyhn og Arve nøstdahl. rad 3 fra.v. kristin Mesteig, Anne Lise Hestvik og Anne Margrethe Bondevik. Anne-Lise dalene var ikke tilstede da bildet ble tatt.

fra bioteknologisk pioner til gloBalt lege-miDDelSelSkap


14

ronova er det første selskapet i verden som har fått godkjen-nelse fra myndighetene i Eu-ropa og USA til å markedsføre

et omega-3 basert pro-dukt som legemiddel. I dag hjelper selskapet 1,4 millioner hjertepa-sienter med å redusere triglycerider – fett i blodet – og til unngå et nytt hjerteinfarkt.

Denne medisinen selger for cirka 1,3 mil-liarder dollar og er der-med det første og eneste terapeutiske legemiddelet utviklet i Norge med salg på over én milliard dollar. I dag selges produktet i 57 land og på alle konti-nenter via et nettverk av markedsførings-partnere.

internasjonalt kvalitetsnivåUSA står for om lag 50 prosent av omsetnin-gen. Gjennom store investeringer på nær-mere tre milliarder kroner i Sandefjord og Kalundborg i Danmark har selskapet sikret seg tilstrekkelig produksjonskapasitet av høyt, internasjonalt kvalitetsnivå.

Men såkalte generiske produsenter – virk-somheter som produserer legemidler når pa-tentbeskyttelsen utgår – ønsker å konkurrere.

– Vi er derfor i gang med å forske frem

nye produkter for å unngå en skjebne som ren produksjonsbedrift, sier konsernsjef Morten Jurs. Hjemmemarkedet utgjør bare én promille av omsetningen.

forskning og utviklingSelskapets forsknings- og utviklingsavde-ling har 20 medarbeidere, hvorav 15 med doktorgrader i kjemi, biokjemi og farmasi. Pronovas over 300 ansatte omsatte for ca. 1,7 milliarder kroner i 2011. Store summer blir imidlertid små ettersom legemiddelutvikling koster milliarder å ut-

vikle. Pronova har eta-blert lisensavtaler med regionale og globale legemiddelselskaper-selskaper. Det store, in-ternasjonale selskapet Glaxo Smith Kline har ansvar for markeds-føring, salg og regu-latorisk kontakt med myndighetene i USA.

– Skulle vi ha gjort dette selv, ville vi ha brukket nakken, sier Jurs.

ClustereBlir det Norge i fremtiden? Jurs og eierne øn-sker det og er på vei inn i nye markeder, men er avhengig av at Norge har kompetansemil-jøer – clustere – for legemiddelindustri slik som i Sverige og Danmark. Han får støtte av Tom Pike, styremedlem i syv biomedisinske selskaper i Norge og Sverige, og tidligere di-rektør i Clavis Pharma Pike fremhever at de norske nettverkene er blitt styrket og fremhe-ver spesielt Oslo Cancer Cluster.

– Men ingen må ta en legemiddelindustri i Norge for noe naturgitt fenomen. Mens de store legemiddelgigantene trapper ned, fin-

nes en fantastisk underskog av lovende nor-ske selskaper innen legemidler, diagnostikk og medisinsk utstyr. Men mange av disse trues av akutt kapitalmangel, sier Pike.

etterspør kompetent kapitalSamtidig som langvarig finansuro har gjort det vanskelig å tiltrekke privat ka-pital, har sentrale statlige kapitalkilder som såkornmidler, Investinor og Argen-tum knapt nok nådd fram til den norske biomedisinsektoren. – Derfor er det svært gledelig at regjeringen nylig varslet om friske såkornmidler, bioteknologi og hel-sefokus for Investinor, samt tilrettelegging for private investorer, sier han.

– Helseinvesteringer tar lang tid, koster mye og har høy risiko – men kan også gi god avkastning. Vi trenger å samle den er-farne forvaltningskompetansen som faktisk finnes i Norge så disse kan guide norske familieformuer og institusjonelle investorer i dette ulendte markedet, sier Pike.

SatSer tungtden norske legemiddelpro-dusenten Pronova biopharma asa satser tungt på verdens-markedet og norske arbeids-plasser ved å utvikle nye legemidler og la andre bringe produktene ut på markedet.

tomt for Såkornn n i såkornfondene deler Staten og private investorer likt på risikoen, noe som lokker frem privat investeringskapital. Fond som for eksempel Sarsia Seed har investert i biotech. Styreleder Jónas Einarsson i Oslo Cancer Cluster er blant de som har tatt til orde for nye såkornfond. I avisbilaget Kampen mot kreft varslet han i fjor høst om store konsekvenser for kreftfors-kningen dersom nye fond ikke blir etablert. Også Legemiddelinsutrien (LMI) har uttrykt bekymring.

Signalene er tatt på alvor av regjeringen. Nærings- og handels-minister Trond Giske fremla i april et forslag til Stortinget om Innova-sjon Norge og SIVA, og foreslår å opprette seks nye såkornfond.

vil gjøre patenter meritterenDe

vakSinetilBuD Stopper kreft

n n legemiddelindustriek-spert tom Pike ønsker at pa-tentering og kommersialisering av forsking skal bli meritterende innenfor akademia, dvs. at akademi-kere får patenter – en forutsetning for kommersialisering av produk-ter – som en tellende del av sin CV når de søker høyere stillinger som for eksempel professorater.

n n høsten 2009 ble HPV-vaksine innført som tilbud til alle 7. klasse jenter. De aller fleste tar i mot tilbu-det om tre doser vaksiner. Vaksinen motvirker utvikling av livmorhals-kreft, men mye tyder på at den også

kan stoppe andre typer kreftformer.Allerede i 2004 meldte norske jenter seg til en studie for å prøve ut vaksi-nen. Legemiddelfirmaer som tester ut nye legemidler i kliniske studier, sier at nesten alle som får tilbud om

å delta i en slik studie, sier ja. Mange ser nok sammenhengen mellom kli-niske studier for utprøvning av nye legemidler og en mulig fremtidig helsegevinst i form av forbedret livs-kvalitet og økt sjanse for å overleve.

Produserer i danMark: Pronova har sikret seg tilstrekkelig produksjonskapasitet, blant annet i kalundborg (bildet) i danmark hvor fabrikken er omkranset av et attraktivt helsecluster.

forsker oG uTVikler: – Vi forsker frem nye produkter for å unngå en skjebne som ren produksjonsbedrift, sier konsernsjef Morten Jurs i Pronova Biopharma.

”Mens de store legemiddelgigantene trapper ned, finnes det i dag en fantastisk underskog av lovende norske selskaper innen legemidler, diagnostikk og medisinsk utstyr.”

Tom Pike, legemiddelindustriekspert

ekSPortSukSeSS

... alle medisiner som er godkjent i Norge må ha større nytte enn risiko for pasien-tene?

... i 2011 hadde Norge det laveste legemiddelforbruket i Norden?

Visste du at ...

notiser

P

på verdensmarkedet


15

Photocure er et norsk legemiddelfirma som er verdensledende innen fotodynamisk teknologi. Vårt mål er å forbedre behandling og livskvalitet ved å gjøre produkter basert på fotodynamisk teknologi tilgjengelig for pasienter og forbrukere verden over.

Vår unike teknologi, Photocure Technology™, baserer seg på substanser som aktiveres med lys. Teknologien har egenskaper som gjør den effektiv og målrettet, og kan benyttes både til behandling og diagnose. Vi har produkter på markedet og flere er under utvikling innenfor en rekke områder: blærekreft, kosmetisk hudbehandling, akne, tykktarmskreft og forstadier til livmorhalskreft

WWW.PHOTOCURE.COM

Photocure ASA, Hoffsveien 4, 0275 Oslo

120

5-2

86

PA

LYSE IDEER FOR BEDRE LØSNINGER

THEBRIGHTWAY

Kreftceller beskytter seg mot legemiddel-angrep. Mange cellegifter kan være effektive, men klarer ikke å drepe alle kreftcellene fordi giften ikke kommer inn gjennom celleveggen.

Clavis Pharma vil lure giften inn. Celle vegger

er bygget av fett. Det børsnoterte selskapet har utviklet en nøkkel til kreftceller – en fettsyre som hektes på cellegiften. Kreftcellen opp fatter den nye cellegiften som en byggekloss. Den går gjennom celleveggen og dreper kreftcellen.

– Vi tror at vi har funnet nøkkelen inn til kreftcellene, sier administrerende direktør Olav Hellebø.

Selskapet har to nye legemidler i utvikling som er et forsøk på å forbedre eksisterende, markeds-ledende cellegiftbehandling mot henholdsvis blodkreft og bukspyttkjertelkreft. Virkningen av medisinene er testet i flere studier. Nå er imidler-tid storskala utprøving i en avsluttende fase med pasienter fra USA, Australia og Europa. Resulta-tene vil foreligge i løpet av de neste 12 månedene.

I tillegg til Clavis Pharmas egne 31 med-arbeidere, er flere hundre andre fra internasjonale samarbeidspartnere tilknyttet de store utprøvings-prosjektene.

– For å sikre kvaliteten, er slike studier her-metisk lukket. Vi vet derfor ikke hva utfallet blir. Men vi er naturligvis positivt forvent-ningsfulle, sier Hellebø. Han legger til:

– Dette vil høre hjemme innenfor persontil-passet kreftbehandling. Kreftceller er i varier-ende grad åpne for cellegift. Pasientene vil bli undersøkt for å anslå om de bør behandles med et legemiddel med eller uten vår nøkkel på.

claVis PharMa asa har to potensielle legemidler mot kreft under utvikling. i løpet av de 12 neste månedene kommer svar på hvor godt de virker. begge inne-bærer å hekte en biologisk nøkkel på en eksisterende kreftmedisin. Med nøkkelen kan medisinen komme inn i kreftcellen og drepe den.

Låser opp

kreftCeller for Cellegift

www.clavispharma.com

Er det mulig å fremstille en influensavaksine som ikke gir alvorlige bivirkninger, og som vil være effektiv mot alle typer influensavirus?

Vi i Bionor Pharma ASA tror det er mulig,

basert på hva dyrestudier av vår univer-

selle influensavaksine Vacc-Flu har vist.

Vi er et norsk, børsnotert biotekselskap

som i løpet av året regner med å kunne

starte planlegging av studier i mennesker

på vår universelle vaksine mot influensa.

Peptidbaserte vaksiner: Våre vaksiner mot

virussykdommer er basert på en egenutvi-

klet teknologiplattform, fremkommet etter

flere tiårs forskning på peptider. Vaksinene

setter kroppens eget immunforsvar i stand

til å fjerne skadelig virus, uten alvorlige

bivirkninger.

HIV/AIDS: Vi har kommet langt i utviklingen

av vaksiner mot HIV/AIDS, med mål om

både kurerende og forebyggende vaksiner.

Andre virussykdommer: Vår vaksine-

forskning er også rettet mot Hepatitt C

– som kan gi leverbetennelse/gulsott, og

Humant Papillomavirus (HPV) – som kan gi

underlivskreft, og Cytomegalovirus (CMV) –

assosiert med bl.a. hjerne- og prostatakreft.

bionorpharma.com

– i helseindustrien snakker vi ofte om hvor høye kostnader og hvor lang tid det er frem for et nytt legemiddel, ofte 10-15 år. for oss er det kort frem. resultatene av store investeringer og mange års forskning foreligger nemlig innen 12 måneder, sier administrerende direktør Olav Hellebø.


Sanofi -aventis Norge AS, Strandveien 15, P.O. Boks 133, N-1366 Lysakerwww.sanofi -aventis.no

INNOVASJON FOR BEDRE HELSE N

O.C

AB

.12.

05.0

4

Sanofi er et globalt ledende forskningsbasert legemiddelselskap som utvikler medisiner som gir bedre helse til mennesker over hele verden. To av de viktigste behandlings- og forsknings-områdene for Sanofi er kreftsykdommer og diabetes.

INNOVASJON FOR BEDRE HELSE

for bedre helse

Documents