Helse Sør-Øst RHFGode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Helse Sør-Øst og Høgskolen i Telemark – Status og muligheter for bedre samspill?

Styreseminar 7. mars 2013

Ingerid Risland

Helseforetakene erpålagt ansvar

• Fire hovedoppgaver:

• pasientbehandling• utdanning av helsepersonell• forskning • opplæring av pasienter og pårørende

• 7 sykehusområder - 10 helseforetak

• Driftsavtaler med fem ikke- kommersielle sykehus

• 74.000 medarbeidere

• Budsjett på omlag 63 milliarder kroner

• Ansvar for spesialisthelsetjeneste til en befolkning på cirka 2,7 millioner mennesker

• Fylkene: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

• Hovedkontor på Hamar

Dette er Helse Sør-Øst

10 helseforetak i regionenHelse Sør-Øst RHF eier 10 underliggende datterselskap – helseforetak. Disse er: • Akershus universitetssykehus HF • Oslo universitetssykehus HF • Sunnaas sykehus HF • Sykehuset i Vestfold HF • Sykehuset Innlandet HF • Sykehuset Telemark HF • Sykehuset Østfold HF • Sørlandet sykehus HF • Vestre Viken

• Sykehusapotekene HF

Sykehuset Telemark HF i 2012:

• Ca 4200 ansatte på ni lokasjoner

• Utgjør 3.100 årsverk

• 3,6 milliarder kroner i budsjett 2012

• 1,7 milliarder kroner i verdier/utstyr og bygg

Samdata 2011:Forbruket er 20 % høyere enn gj.snittet i NorgeDRG poeng pr. 1000 innbyggere i 2011

Sykehuset Telemark

Helgelandssykehuset

Sykehuset Innlandet

Sykehuset i Vestfold

Helse Nordmøre og Romsdal

Nordlandssykehuset

Helse Nord Trøndelag

Helse Førde

Helse Fonna

Helse Finnmark

Sørlandet sykehus UNN

Sykehuset Østfold

St. Olavs Hospital

Vestre Viken

Helse Bergen

Oslo Universitetssykehus

Akershus universitetssykehus

Helse Stavanger 0

50

100

150

200

250

300

350

Snitt: 276

Å leve verdiene

Kvalitet

Trygghet

Respekt

• Fremtidsrettet og kunnskapsbasert

• Åpenhet og involvering

• Respekt og forutsigbarhet

Nasjonale verdier For ansatte i Helse Sør - Øst betyr dette…

Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og personlig økonomi

• Bedre samordning i hovedstads- området

• Samordning på fag og styrking av forskning

• Økonomiske resultatkrav• Sikre et fortsatt desentralt tilbud• Ta ut stordriftsfordeler • Komme hele nasjonen til gode• Bedre koordinering og utnyttelse

av personell, arealer, IKT, støttefunksjoner, innkjøp og investeringer mv

Oppdraget

Strategisk utvikling

I Helse Sør-Øst`s strategiplan for 2013-2020 er hovedfokus kvalitet, kompetanse og ledelse.

Vi har en ambisjonen om å være ”en drivkraft for kvalitet, pasientsikkerhet og samhandling i pasientbehandlingen”.

Utfordringer • Manglende samsvar mellom etterspørsel og

evne – gapet er økende

• 50-60 prosent økning i aldersrelaterte

sykdommer neste 20 år – eldrebølgen

• Underskudd på helsepersonell og

spesialister – eks jordmødre, psyk

sykepleiere, spesialsykepleiere

• Behov for ny kompetanse – eks

kombinasjonsutdannelse, informatikk,

nanoteknologi

Prioritering, prioritering, prioritering• Medisinsk faglig utvikling vil gjøre det

mulig å behandle flere for mer – fra det enkle til genteknologi og individuelt tilpassede medikamenter.  

• Teknologisk utvikling vil gi nye behandlingsmuligheter - men hvordan skal de innføres og hvem skal få nytte av dem?

• Tilpasset kompetanse i kombinasjon helsefag/teknologi – vil utfordre både utdanningsinstitusjonene og dagens roller og oppgavefordeling

De viktigste faktorene som påvirker arbeidskraft og kompetanse

Teknologi

Demografi

Sykdomsutvikling

Medisinsk utvikling

Behov for arbeidskraft og kompetanse

ArbeidstidUtdanningskapasitet og -innhold

Organisering og ledelse av tjenestene

Profesjons-interesser

Krav og forventninger fra pasientene

Størrelsen illustrerer antatt påvirkningsgrad

Teknologi som driver i utviklingen av helsetjenesten

• Medisinske teknologi har vært den aller viktigste driveren for etterspørselen etter helsetjenester de siste ti-årene. Ingenting tyder på at dette vil endres.

• Omfanget av behandlingsformer med ny teknologi har økt betraktelig. Fører blant annet til at stadig eldre pasienter behandles.

Den medisinsk teknologiske utviklingen kan kategoriseres i fire hovedtyper

• Billedveiledet behandling• Teknologidrevede behandlingsmetoder• Kroppssensorer• Kommunikasjonsteknologi

Ny teknologi muliggjør raskere og bedre behandling:– Raskere og mer effektiv

(non-invasive inngrep, 3D ultralyd og genmanipulering), – mer effektiv kommunikasjon mellom organisatoriske enheter

(meldingsløftet, eHelse, felles kjernejournal)– metoder som i større grad muliggjør hjemmebehandling

(sensorteknologi, internettbaserte behandlings- og oppfølgingsprogrammer).

Pasientens behov i sentrum for teknologiutviklingen

Øke kvaliteteni helsetjenestene

Understøtte samhandlingmellom alle parter som inngår i leveransen av helsetjenestene

Møte samfunnets forventninger tilbruk av teknologi og muligheter for selvbetjening

Ivareta pasient-sikkerheten

EffektiviserehelsetjenestenePasienten

Visjon og målsettinger for bruk

av IKT i Helse Sør-Øst

Teknologi som driver i utviklingen av helsetjenesten

• Medisinske teknologi vært den aller viktigste driveren for etterspørselen etter helsetjenester de siste ti-årene. Ingenting tyder på at dette vil endres.

• Omfanget av behandlingsformer med ny teknologi har økt betraktelig. Fører blant annet til at stadig eldre pasienter behandles.

• Ny teknologi muliggjør raskere og bedre behandling:– Raskere og mer effektiv

(non-invasive inngrep, 3D ultralyd og genmanipulering), – mer effektiv kommunikasjon mellom organisatoriske enheter

(meldingsløftet, eHelse, felles kjernejournal)– metoder som i større grad muliggjør hjemmebehandling

(sensorteknologi, internettbaserte behandlings- og oppfølgingsprogrammer).

Teknologisk utvikling utfordrer vår kompetanse

• Økt behov for spesialisering innen smale områder for å håndtere medisinsk behandling med ny teknologi

• Økt behov for helsepersonell med bred, generell kompetanse• Økt behov for grunnleggende kompetanse innen IKT blant helsepersonell• Økt kompetanse innen eHelse: elektronisk samhandling, EPJ, telemedisin,

samt administrative elektroniske systemer • Økt kompetanse innen billeddiagnostikk og behandling med billedteknologi

(laser, ultralyd etc), eksempelvis radiologer, radiografer, fysikere og ingeniører

• Økt behov for kompetanse innen medisinsk fysikk, medisinsk informatikk, bioteknologi og andre teknologifag i spesialisthelsetjenesten

• Et mulig redusert behov for bioingeniører under forutsetning av at moderne teknologi muliggjør blodprøvetaking hjemme med elektronisk oversendelse av prøvesvar

• Økt kompetanse innen endringsledelse, organisering og omstilling som følge av ny teknologi. Økt kompetanse innen ledelse av komplekse team.

Dettradisjonelle

totalsykehuset

Sykehusets”underavdelinger”(DPS og lignende)

AvtalespesialisterPrivate helseaktører

Kommunehelse-tjenestenFastleger

Ambulant virksomhet

”Hjemmepasienter”

Internasjonaleaktører

Internasjonalepasienter

Økende befolkning(antall)

Konsekvenser samhandlingsreformen

• Kompetansefordelingen mellom kommunene og sykehus endres,

• Økt vekt på forebygging, behandling og oppfølging av langt flere pasienter i kommunehelsetjenesten,

• Spesialisthelsetjenesten vil måtte bli ytterligere spesialisert.

• De store sykehusene vil få behov for kompetanse innen mer spesialiserte funksjoner som behandling av akutte traumer, kreft, hjerte- og karlidelser, samt sammensatte lidelser som førstelinjen ikke har kompetanse på.

• De mindre sykehusene vil komme til å trenge større grad av breddekompetanse på de vanligste sykdommene.

Utdanning av helsepersonell

• Utdanningene sorterer under • Utdannings- og forskningsdepartementet

• Praksisplassene er en del av helsetjenesten og sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet

• Det erkjennes at praksisstudier er en nødvendig del av helsefaglige utdanninger, og alle parter ønsker å bidra til å utdanne gode fagpersoner i alle helseprofesjoner

Samarbeidsorganer

1. Samarbeidsorganet for helseforetak og høgskoler/Universitetet i Agder i helseregion sør-øst (jf. instruks)

2. Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo (jf. instruks)

3. Regionalt forskningsutvalg (fra 2007)4. Regionalt utdanningsutvalg (fra 2008)

Samarbeidsorganene – ulikt utgangspunkt historisk • Avspeilet virksomhetenes karakter og oppgaveportefølje

i 2002• Ulike prioriteringer• Universitetsorganet – ønske om å ta del i og påvirke

bruk av forskningsmidler. - Fordeler i dag øremerkede forskningsmidler (tidl. Regionsykehustilskudd) etter innstilling fra forskningsutvalget.

• Høgskoleorganet – praksisorganiseringen høyt på agenda; først fra 2008 mer fokus på forskning – men ikke egne forskningsmidler.

De 2 samarbeidsorganene, jfr. instruks• Samme oppdrag – arbeide for utdanning, forskning og

innovasjon • Ulik profil i praksis– høgskoleorganet har hatt hovedvekt

på utdanning/praksisstudier, mens universitetsorganet har hatt hovedfokus på forskning

• Regionalt utdanningsutvalg var ment å arbeide strategisk for hele utdanningsfeltet – overlappende representasjon fra begge organer og representasjon fra fagforeninger, brukerutvalg mv.

Styrke og svakhet

• + Praksisorganisering og koordinering fungerer stabilt• + Økt kvantitet og kvalitet på praksis. Fått etablert øremerkede

insentivmidler fra RHFet• + Fungerende kontaktarena for fagfeltet• + Initiativ til nærmere kontakt og samhandling med

kommunesektor• + innspill til og kommunikasjon med sentralmyndighetene – eks

vedr. rammeplaner, videreutdanning, rammefinansiering mv.• + ekstern evaluering av organet i 2007 – høy score for

samarbeidsfunksjon og sakshåndtering og kommunikasjon• - Ønskelig å bidra mer innen helsefaglig forskning/innovasjon

Styrke – svakhet forts.

• - i liten grad i posisjon til å være aktør og utøve innflytelse i forhold til forskningspolitiske prioriteringer

Forskningens plass i fremtidig spesialisthelsetjeneste

Viktig å styrke forskningen i hele helsetjenesten, ikke bare på universitetssykehusene

Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

Universitetssykehus Utenfor universitetssykehus

Kvaliteten på forskningen må ligge til grunn for ressurssatsing

Nærhet mellom forskning og klinikk. Forskning skal føre tilbedre pasienttilbud.

Innovasjon vil være nødvendig for at vi skal klare morgendagensutfordringer

Veien videre – hvordan kan vi sammen bidra til en positiv utikling av samfunnet?

• Helse angår alle