fra teori til praksis - ks.no · dybdelæring fra teori til praksis kjersti rognes solbu arne...

Dybdelæring

Fra teori til praksis

Kjersti Rognes Solbu

Arne Johannes Aasen

[email protected]

[email protected]

mailto:[email protected]

mailto:[email protected]

For du forstår det, Isak, at KVART et menneske er en øy. Og den eneste broen over til andre er ord. Og så lenge vi ikke snakker sammen så blir vi bare små ensomme øyer, rusa på piller. Akkurat som Ibiza.

Du vet… De greiene med at jeg har vært litt sånn spess i det siste…Det er litt på grunn av en person jeg liker, ass.

Eit under av ei bru

Han må slå opp med dama si, ass.

“Kvart menneske er som ei øy, som kjent. Så det må bruer til. Uendeleg mange slags bruer.

Naturleg nok har vi lært den bygningskunsten grundig. Det fins finare bruer enn ord over til andre, men berre i den rette, sjeldne stunda. Den lydlause stunda når alt står stille for ikkje å gå i stykker, medan den minste rørsle er ei gåve på same tid - då er ord ubrukelege. Eller når ein fingertupp langs ein arm er som springande bruer av gull.

Likevel: tusen gonger oftare er ordet bru. Eit under av ei bru”

Dybdelæring

Dybdelæring defineres som prosessen der et individ blir i stand til å anvende det som er lært i en situasjon i en annen situasjon. Produktet av dybdelæring er overførbar kunnskap som består av

– kunnskapsinnhold innen et domene– kunnskap om hvordan, hvorfor og når denne kunnskapen

anvendes for å svare på spørsmål eller løse problemer

Transfer/ overføring – nøkkelen til 21th century skills

(Pellegrino & Hilton 2012, s. 5)

Dybdelæring i overordna del”Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger. I arbeidet med fagene skal elevene møte oppgaver og delta i varierte aktiviteter av stadig økende kompleksitet. Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre” (s. 11)

Sammenhenger innenfor et fag

Tema Vurdering

Lese og tolke samtidsnoveller Skrive novelleanalyse på nynorsk

Norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet

Muntlig foredrag

Kreativ skriving med utgangspunkt i dikt

Kreativ tekst på bokmål

Romantikk/nasjonalromantikk”Til min Gyldenlak”, ”Digtets Aand” og ”Luren”

Fagsamtale

Hva er (norsk)fagets sentrale (kjerne)elementer?

Kjerneelement 1: Tekst i kontekstKjerneelement 2: Muntlig tekstskapingKjerneelement 3: Skriftlig tekstskapingKjerneelement 4: Språket som system og mulighetKjerneelement 5: Språksituasjonen i NorgeKjerneelement 6: Kritisk tilnærming til tekst

Hovedområder i læreplanen:

• Skriftlig kommunikasjon (lese-skrive)

• Muntlig kommunikasjon (lytte-snakke)

• Litteratur, språk og kultur (kunnskap)

Dybdelæring i overordna del”Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger. I arbeidet med fagene skal elevene møte oppgaver og delta i varierte aktiviteter av stadig økende kompleksitet. Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre” (s. 11)

Hva legger du i begrepet kunnskap?

● Tenkeskrive i to minutt

● Diskutere i to minutt

Hva er kunnskap?1. Fakta som er integrerte

2. Begreper som inngår i skjema, modeller og

prinsipper

3. Prosedyrer som blir automatisert

4. Strategier som er spesifikke kognitive og

metakognitive strategier

5. Positive holdninger og tro på egen læring

Læring (og dybdelæring) består av nettverk av disse

ulike typene kunnskap

(Mayer, 2011; Pellegrino & Hilton, 2012)

Surface - Deep - Transfer

● Elevene må ha literacy-verktøy for både overflate-

og dybdelæring

● Design av læringsprosesser der elevene veksler

mellom overflatelæring, dybdelæring og

overføring av kunnskap

(Frey, Fisher & Hattie, 2016)

Overflatekunnskap

● Hva: Fakta, begreper og innhold

● Hvordan: memorering, øving, repetisjon

● Hvorfor: Tilegne seg kunnskap som er grunnlaget

for dybdelæring


Dybdelæring

● Hva: forståelse, avanserte former for gransking og tenkning

● Hvordan:

- læringsprosesser der kunnskapselementer kobles og

utdypes (forstå sammenhenger)

- analyse og tolking, kritisk tenking

- læringsprosesser som veileder i planlegging, organisering,

utforsking og refleksjon

● Hvorfor: erfaring med anvendelse av kunnskap, utvikling av

kompetanse (som forutsetter erfaringer, kunnskap,

ferdigheter, mestring...)


Overføring/ “transfer”

● Hva: elevene formulerer egne spørsmål,

undersøker, selvregulerer egen læring; ”they

become their own teachers” (Hattie 2012).

● Hvordan: oppgaver/ situasjoner/ læringsprosesser

der man selvstendig organiserer, syntetiserer,

reflekterer, utvider og utforsker kunnskap

● Hvorfor: man utvikler kompetanser for livet


Dybdelæring og undervisning

• Tid og systematikk

• Utforskende oppgaver

• Krevende oppgaver

• Modellering av prosedyrer og strategier

• Multimodalitet

• Motivasjon og holdninger

• Vurdering for læring

(Pellegrino & Hilton 2012, s. 8)

Sammenheng i fag

Økende kompleksitet, progresjon

overflate - dybde- overføring

Dybdelæring i praksis

Organisering og planlegging

Undervisningspraksiser i

klasserommet


• Sammenhengende plan fra vg1 til vg3: tydeliggjøre progresjon og sammenhenger i faget.– Følge samme klasse i tre år?– Samarbeid i fagteam på trinn!

• Samarbeide på tvers av fag: tydeliggjøre sammenhenger mellom fagene.

Eksempel: en kreativ linje..

Skrive Lese Snakke Kunnskap Strategier

VG3

Kreativ tekst

VG2

VG1

Helhet og sammenheng i faget



VG3

Kreativ tekst

VG2

Essay

VG1

Novelle



VG3

Kreativ tekst

VG2

Essay

VG1

NovelleNoveller av Harstad, Heivoll, Grytten og Rishøy.

Lesestasjoner lese og tolke i små grupper

• Faguttrykk knyttet til novelle

• Gjenkjenne virkemidler og bruke virkemidler

• Kunnskap om fortellemåter

Lese med blyantLese flere gangerSamtale om tekstModelltekstTenkeskriving Revisjon (respons fra lærer)Sluttføring (ordbok, ctrl+h)



VG3

Kreativ tekst

VG2

Essay

Barokke tekster av Engelbretsdotter, Kingo, Dass.

Renessanse: Montaigne og Shakespeare.

Modelltekster/essay: Riley, Grytten, Espedal, Eikemo.

Idemyldring i små grupper med hjelpe-spørsmål.

• Kulturhistorisk kontekst: renessanse og barokk

• Kunnskap om essaysjangeren



Lese med blyantLese flere gangerSamtale om tekst ModelltekstTenkeskrivingPlanlegging (idedokument)Revisjon (respons fra medelev og lærer)Sluttføring (ordbok, ctrl+h)

VG1



• Kunnskap om novellesjangeren






VG3

Kreativ tekst

”Frysebokser” av Cecilie Løveid

”Når begynner en dag” av Øyvind Berg

Lese og tolke i små grupper

• Kjennskap til ulike tekster med lignende tema (oversikt, bredde)

• Kunnskap om diktsjangeren, essaysjangeren og novellesjangeren.



Lese med blyantLese flere gangerSamtale om tekst TenkeskrivingPlanlegging (toposliste)RevisjonSluttføring (ordbok, ctrl+h)

VG2

Essay

Barokke tekster av Engelbretsdotter, Kingo, Dass.

Renessanse: Montaigne og Shakespeare.

Modelltekster/essay: Riley, Grytten, Espedal, Eikemo.

Idemyldring i små grupper med hjelpe-spørsmål.

• Kulturhistorisk kontekst: renessanse og barokk

• Kunnskap om essaysjangeren



Lese med blyantLese flere gangerSamtale om tekst ModelltekstTenkeskrivingPlanlegging (idedokument)Revisjon (respons fra medelev og lærer)Sluttføring (ordbok, ctrl+h)

VG1



• Faguttrykk knyttet til novelle




Automatisert?

progresjon

Dybdelæring i praksis


Undervisningspraksiser i

klasserommet

Elevene skal kunne..

Analysere, tolke og sammenligne et

utvalg sentrale norske og noen

internasjonale tekster fra ulike litterære

tradisjoner fra romantikken til i dag, og

sette dem inn i en kulturhistorisk

sammenheng







sammenheng

Dybdelæring?







sammenheng







sammenheng Overflatekunnskap?

Overføring / “Transfer”

Krevende oppgave!Utforskende?

Overflatekunnskap

Memorering, øving og repetisjon

Multimodalitet

Modellering


Fire samtidsdikt• ”Det er mørkt i

hagen” Kristine Næss

• ”alt blir kledd av” av Anna Kleiva

• ”dei blir spylt og fora” av Gunstein Bakke

• ”Falt du, som fra et navn” av Inger-Elisabeth Hansen


En diktanalyse

Fire samtidsdikt• ”Det er mørkt i

hagen” Kristine Næss




Fagsamtale


En diktanalyse

• Fire samtidsdikt”Det er mørkt i hagen” Kristine Næss




Fagsamtale - Den norskfaglige sjangeren litterær tolking

- Begreper knyttet til lyrikk

- Kunnskap om og holdninger til lyrikk som sjanger

- Samtidslitteratur (kontekst)


En diktanalyse

• Fire samtidsdikt”Det er mørkt i hagen” Kristine Næss




Fagsamtale - Den norskfaglige sjangeren litterær tolking

- Begreper knyttet til lyrikk

- Kunnskap om og holdninger til lyrikk som sjanger

- Samtidslitteratur

- Lese med blyant

- Overvåke egen forståelse

- Lese flere ganger

- Samtale om tekst

- Modelltekst- Skriveramme- Revisjon- Sluttføring

Tid 4-5 uker + blokkdag(ca 25-30 skoletimer)

Helhet og sammenheng i faget

Falt du, som fra et navn Kall deg selv blå, blått som blåst fra en stein, anriket støv som stigermot himmelblått, kall deg arsen, lupinblå nitrogen, kobberblåpillendefingre, vingene i sin mudderpakning, hvorfor fløy du ikke, du kaller deg selvved navn om natta, kl 02.58, kall deg blå som det blåeste hav,kall deg rust, kall deg holk, kall deg rødt krøtter, valmuen i hvermannsåker,kall deg røde roser, kall deg din kjærestes lepper, blod og atter blod, stoppog stopp igjen, kaller du deg ved navn kl 02.59, kl 03.00, kall deg den hellige,den guleste gule blomsten som viser de døde veien hjem langs jorda,kall deg safran, urin, gullets spilte piss, kall deg iridium, hetere enn gull,brennpunkt ustoppelig, kall deg fosforiserende hjerte, troens grønt,dine hverdagers klorofyll, pass deg for din personlige evighet, skulle evighetentemmes inn i et navn som er ditt, mudderpakka ringer fløy, kall deg mørk,kall deg lys, lyset glemmer aldri en farge, lyset husker deg, har du havnet i feilparadis, kabeldragerne her går i sepia på en gammel strand som på et gulnetfotografi, kall deg sot, det brente langs randen, kall deg det sinkhvite smilet,det skummeste skumme i blikket, blikket som kaller deg, blikket som kaller degspeil, kall deg speil, uten en farge i ditt eie, gjennomskinnelig gjennomlyst,falt du som fra et navn kall det blå,blått som blåst fra stein Inger Elisabeth Hansen: Å resirkulere lengselen, avrenning foregår (2015)

“ Første gangen jeg leste den og skulle anmelde den, synes jeg det var vanskelig. (…), jeg synes diktene var vanskelig å komme inn i. Nå har jeg da jobbet litt mere med den, lest den på nytt og enda en gang, og jeg synes den bare blir bedre og bedre, denne boken her. Den krever en del arbeid, den krever, altså den har jo… en sånn lærdomsside, som jo enten forutsetter at du vet ganske mye eller at du setter deg inn i ting og slår opp. Det er en form for intellektualisert form for lærdomsbasert lyrikk som trekker inn mange aspekter i samfunnet”

Professor i litteratur Jørgen Sejerstedt om Inger Elisabeth Hansens Å resirkulere lengselen, avrenning foregår (2015) på «Kritisk kvartett», Litteraturhuset i Bergen.

Motivasjon og holdninger

Å utforske mening i en krevende tekst

Les diktet tre gongar til for deg sjølv, etter kvar gong gjer du dette:• Legg merke til kva du legg merke til og strek under det du

meiner er interessant, urovekkande eller vanskeleg å forstå i diktet. Noter på arket!

• Ranger forståinga di på ein skala frå 1-10.

• Etter tredje gjennomlesing, gjer du i tillegg dette: – Skriv kort korleis forståinga endra seg etter kvar lesing– Skriv ned dei spørsmåla du framleis har om dette diktet.

Systematikk

Modellere strategier

Systematikk

motivasjon og holdninger

Overflatelæring

Lærergjennomgang med skriveøvelser knyttet til struktur i sjangeren ”litterær tolkning” og fagspråk.

Mange har et ambivalent forhold til skolen. Dette ser vi i diktet “....” av XXX. Hovedmotivet i diktet er… (tegn gjerne diktet først, beskriv tegninga). Temaet i diktet kan være… /Diktet handler dypest sett om… Dette ser vi for eksempel ved at….

Memorering, øving og repetisjon

I dybden på to nye dikt

Les diktet tre gongar til for deg sjølv, etter kvar gong gjer du dette:

– Strek under ord du ikkje forstår. Bruk ordbok/google og slå opp orda du ikkje forstår

– Merk deg andre sider ved diktet som du finn urovekkande, interessant eller vanskeleg å forstå.

– Sjå om du finn verkemiddel, strek under og bruk faguttrykk.

– Noter ned nokre tankar om kva du trur dette diktet handlar om?

– Ranger forståinga di etter kvar gong.

Har lært at å lese skjønnlitteratur blant annet handler om å tolerere ambivalens og tvetydighet. Beskrive mening, ikke jakte på virkemiddel

Progresjon: anvende kunnskap om lyrikksjangeren til å beskrive meninga presis og norskfaglig

Erfaring med å anvende kunnskapUtforsking og refleksjon

Skriving med respons underveis

Elevene velger ett av diktene vi har lest som de

skal skrive om.

1. Vi leser og diskuterer lærerens modelltekst

Modellering

Skriving med respons underveis

1. Vi leser og diskuterer lærerens modelltekst

2. Vi går gjennom og diskuterer skriveramme

3. Skrive en start / førsteutkast

4. Tilbakemeldinger fra medelever.

Tilbakemeldingen skal stå i dokumentet

som leveres til lærer.

5. Tilbakemelding fra lærer

6. Skrive og levere ferdig tekst.Vurdering for læring

les mer..

Noen didaktiske prinsipper ved disse eksemplene

- helhet, sammenheng og progresjon

- både overflatelæring og krevende oppgaver

- bevissthet om hva elever får lære når

- modellering

- elevene får være aktive i læringsprosessene

- strategier og metakognisjon

- fagspesifikk tilnærming til kunnskapsområdet

- sentrale tenkemåter og metoder i faget

Krevende og utforskende oppgaver

- sammenheng mellom (dybde)læringsmål og

utforming av oppgave

- oppgaver som- er utforskende

- forutsetter anvendelse av kunnskap og

ferdigheter som elevene har fått mulighet til å

lære

- krever at elevene organiserer ny kunnskap og

integrerer den med kunnskap fra andre

læringssituasjoner

Hvordan kan du som skoleleder og -eier tilrettelegge for dybdelæring?

- hvordan legge til rette for læreres

samarbeid om planlegging?

- hvordan legge til rette for at lærere utvikler

undervisningspraksiser som støtter

dybdelæring?

- hvordan bygge videre på tidligere satsinger

ved skolen?

fra teori til praksis - ks.no · dybdelæring fra teori til praksis kjersti rognes solbu arne...

Documents