fra utkantene av nord-ugandas byer vandrer tuse- ner av ... · vurdere dette, er at metodane for...

bistandsaktueltfagblad om utviklingssamarbeid . nr. 8 . 2004

Mosambiksnye, tøffesjef?

Side 3

Kritikk mot norskmiljø-skryt

Side 20-21

Tuberku-lose påframmarsj

Side 22

Nordmennofre forsvart-maling?

Side 11

Karavinasterrorisererzambiskelandsbyer

Side 18

B-b

lad

RETU

RADR

ESSE

: Bis

tand

sakt

uelt,

boks

8034 D

ep.,

0030 O

slo.

UGANDA:

Lang marsj mot trygg søvnFra utkantene av Nord-Ugandas byer vandrer tuse-ner av barn hver natt med sine bylter på hodet –på vei mot humanitære organisasjoners «trygg-hetsleirer» eller byenes portrom og trappeopp-ganger. De flykter hver dag fra trusselen om å blikidnappet til bruk som barnesoldat eller sexslave.

Side 14-15

NÆRINGSLIV:

Papir-mølladrepergründerne

Side 19

Utdanning for barn i de fattigste utviklingslandene er blant de formålene som får mange ekstra millioner på det nye bistandsbudsjettet. FOTO: KARIN BEATE NØSTERUD

2004

Utgittav Noradokt.

Prøv Bistandsaktuelt på nett: www.bistandsaktuelt.com

Jubel-budsjett16 600 millioner kroner til fattigdomsbekjempelse neste år

■ 16 600 millioner kroner. Det er sum-men regjeringen foreslår å bruke på bi-stand neste år. Beløpet tilsvarer hva detville koste å vaksinere i underkant av100 millioner barn for de viktigste bar-nesykdommene eller hva det koster åholde drøyt 400 millioner barn i utvik-lingsland med skolemateriell i ett år.Påplussingen i forhold til fjoråret er på

hele 1600 millioner kroner og innebærermer penger til nesten alle gode formål.

■ Malurten i begeret er at regjeringen –på tross av eller på grunn av norsk rik-dom – ikke klarer å oppfylle målsetting-en om at norsk bistand skal utgjøre 1prosent av brutto nasjonalinntekt. Detville kostet 800 millioner kroner ekstra.

Flere organisasjoner kritiserer regjering-en for ikke å ta skrittet fullt ut.

■ – Vi må huske på at årets økning re-presenterer en 10 prosent økning av bi-standen – til et historisk høyt nivå.Tallene taler sitt språk om regjeringenssterke prioritering av kampen mot fattig-dom, sier statssekretær Olav Kjørven.

Mer om bistandsbudsjettet: side 6-9

FOTO: GØRIL TRONDSEN BOOTH

AV KNUT FYLKESNES, SENTER FORINTERNASJONAL HELSE.

OPPSLAGET I SISTE nummer av Bi-standsaktuelt (nr 7/2004) om hiv ogforventa levealder gjer krav på einkommentar. Det handla om ein fag-leg strid om den effekten av hiv-epi-demien i Botswana har på forventalevealder. Direktøren ved CentralStatistics Office (CSO) i Botswanastår fast på at det mest pålitande es-timatet av levealder er 55 år. Dettemed basis i folketeljinga frå 2001. Atdet tilsvarande estimatet basert påfolketeljinga i 1991 var 65 år, synerkor dramatisk dette er. Tal publisertav FN skulle derimot tyde på at dra-maet er enno meir alvorleg, at leve-alderen er såpass låg som 40 år. CSOi Botswana hevdar at FN overdriv,driv ei «forjævlisering» (sitat) av situ-asjonen. Diverre er ikkje slik usemjeunik for Botswana. Ein tilsvarandetvist finn vi i nabolandet Zambia,der leiaren for CSO står fast på at for-venta levealder er 50 år, mens FN re-knar den til 40 år.

EIT VESENTLEG POENG når ein skalvurdere dette, er at metodane for es-timering er ulike. Estimatet av hiv-prevalens ( prosent som er smitta avhiv) utgjer den kritiske faktoren i FNsin modell. Diverre kan begge meto-dane gi utrekningar med store feil,noko som er ein god illustrasjon påframleis store manglar i vår kunn-skap om ei rekke forhold ved hiv. Vier usikre både i vår kunne om demo-grafiske effektar og om utbreiingaav hiv.

Nye studiar tyder på at etablertemodellar for estimering av morta-litet og levealder (basert på folketel-jingar), ikkje gir valide resultat nårdei blir brukte i befolkningar som ertungt ramma av hiv. Ved Senter forinternasjonal helse har vi i fleire årstudert samanhengen mellom hivog mortalitet i Zambia. Dette harskjedd i nært samarbeid med CSO iZambia, og nett no har vi her vedsenteret to medarbeidarar frå CSO isving med sine doktorgrader. På denglobale AIDS-konferansen i Bangkoki år la vi fram funn som synte at tra-disjonelle modellbaserte estimat påmortalitet hos vaksne gir altfor lågmortalitet når hiv-prevalensen erhøg. «Gullstandarden» vi etablertevar direkte estimat av mortalitet ba-

sert på studiar av hiv i den generellebefolkning. Deltakarane i desse bleitesta for hiv (25 prosent smitta i denurbane befolkninga), for deretter åbli følgde opp i tre år med blantanna registrering av vital status. Eitdøme på funn i den urbane befolk-ning var at gullstandarden (faktiskestimert dødsrate) var 3,7 gonger hø-gare enn det den tradisjonelle mo-dellen viste. Utrekningar basert pådesse funna tyder at levealderen iZambia er tett under 40 år.

DIVERRE ER DET mest truleg at CSOi Botswana fall i den same gropasom deira kollegaer i Zambia. Menhistoria endar ikkje her. CSO i Bots-wana har lagt fram ein rapport derdei har brukt alternative måtar å re-kna ut levealder på (framskriving avbefolkninga, og den finnest på CSOsi heimeside: www.cso.gov.bw). Herer estimat på hiv-prevalens den kri-tiske føresetnaden i modellen (iprinsippet lik den FN brukar). Inter-essant nok, når føresetnaden om ein

2 . MENINGER 8/2004 • bistandsaktuelt

nr. 8/04 – 7. årgangFagblad om utviklingssamarbeid

bistandsaktuelthiv-prevalens på 36 prosent blir lagdinn, (som er prevalensen registrerthos gravide kvinner i Botswana),kjem dei fram til same låge estima-tet på levealder som FN. Eksempel-vis, for at modellen skal gi ein leveal-der på 55 år (som CSO i Botswanahevdar), må hiv-prevalensen setjastsåpass lågt som 18 prosent. Rappor-ten konkluderer med at det er behovfor betre data og betre forståing avkorleis hiv verkar inn på mortalite-ten, for å betre klargjere av kva ef-fektar hiv har. Dei ser likevel ut til åha lita tru på at hiv-prevalensen iblant vaksne menn og kvinner (15-49 år) er identisk med den blant gra-vide kvinner (36 prosent).

Den vesentlegaste grunnen til atFN sine estimat på levealder ikkjekan reknast som gullstandard, erusikre hiv-estimat. Kenya er det allerverste eksempelet så langt på feil islike estimat. Det nasjonale hiv-esti-matet ble redusert i løpet av nokrefå år 15 prosent (2001) til 6,7 prosenti 2004 (aldersgruppe 15-49 år). Detteskuldast ikkje redusert smitte avhiv, men at ein hadde fått tilgang pånye og betre data. Generelt kan einseia at like til for få år sidan var mas-sen av slike nasjonale estimat basertpå data frå gravide kvinner (dei sommøter opp til helsekontroll). Blantanna med basis i våre studiar i Zam-bia (der hiv-studiar i den generellebefolkning er utført sidan 1995), ertala for prevalens hos gravide sværtnær det vi finn hos menn og kvinner(samla) i den generelle befolkning(samanlikningar gjort innan samegeografiske område). Av praktiskeog økonomiske grunnar må hiv-data frå gravide måtta bli henta fråeit lite utval klinikkar rundt i lan-det, og måten desse klinikkane ervalde ut på vil derfor spela inn påkor representative estimata blir. I til-fellet Kenya var urbane klinikkaroverrepresenterte i utvalet, og esti-matet blei altfor høgt fordi smittes-preiinga som oftast er høgast i ur-bane strøk.

BOTSWANA HAR SÅ LANGT ikkjeskaffa seg data på hiv frå den gene-relle befolkninga. Men slike data for-ventast på plass om kort tid. Mangeav oss som lenge har vore involvertei denne type forsking vil ikkje bli for-undra over vi her får indikasjonarpå at epidemien er overestimert iBotswana. WHO/UNAIDS sin hiv-pre-valens modell gav eit estimat på 37,3prosent i 2004. Zambia er til no deteinaste eksempelet der det er om-trent perfekt match mellom estima-ta frå gravide kvinner og tilsvarandei den generelle befolkning (basert påeit nasjonalt representativt utval).Denne perfekte matchen er imidler-tid ikkje blitt gjort kjent – av dengrunn at WHO/UNAIDS i mange årved ein feil (og under store protestar)har oppgitt ein altfor høgt hiv-preva-lens (21,5 prosent – mens våre esti-mat var 16,5 prosent).

Bistandsaktuelt fekk fram eintvist som illustrerer kritiske mang-lar i kunnskapen om hiv. Dessemanglane gjeld ikkje berre kunn-skapen om den brutale demografis-ke effekten av hiv. Vi observerer atfleirtalet av nasjonale program sitmed altfor mangelfull kunnskap (ogkompetanse) som grunnlag for å gje-ra rimelege vurderingar av effek-tane av førebygging. Slike manglar,utgjer ei alvorleg hindring for effek-tiv førebygging.

Knut Fylkesnes er professor, Dr. Philos ved Senter for internasjonalHelse, Universitetet i Bergen.

12 . AKTUELT 7/2004 • bistandsaktuelt

Aidsepidemien er alvorlig,men hvor ille er den egent-lig? Det afrikanske landetBotswana og FN er drama-tisk uenige om epidemiensinnvirkning på levealderen ilandet.

• ELLEN HOFSVANGBotswana, som i mange år er blittframstilt som et slags mønsterlandinnenfor offentlig planlegging ogstatistikk i det sørlige Afrika, menerbarn som fødes i landet i dag i snittkan forvente å leve til de er 55 årgamle. Det tror ikke FN. FN-organisa-sjonene UNAIDs og WHO opererermed en forventet levealder for Bots-wana på 40 år.

– Det er vi som lager den offisiel-le statistikken for Botswana. I folke-tellingene som gjennomføres hverttiende år banker vi på hver enestedør i landet. Dataene vi baserer osspå er samlet inn der ute i felten, ogde er til å stole på, slår Anna N. Maje-lantle fast. Hun er statistiker ogleder for Central Statistics Office iGaborone, Botswana.

– Vi anerkjenner ikke UNAIDS’tall, og det er de fullstendig klarover. Vi har tatt dette opp med demen rekke ganger, men de er sværtvanskelige å få til å samarbeide. Jegvet ikke hvordan de kommer framtil sine tall på forventet levealder på40 år eller enda lavere, bortsett fra atde baserer seg på estimater. De bru-ker ikke folketellingsdata som ersamlet i felt, sier Majelantle.

UNAIDS er problemet. Statistikk omfolketall, liv, død og sykdommersom hiv/aids er grunnleggende forplanlegging i ethvert samfunn. Hvormange skoler og sykehus må bygges,hvor stor arbeidsstyrke har vi om 5år? For å få svar på slike spørsmåltrenger man befolkningsstatistikk.Men finnes det statistikk å stole på?I de fleste utviklingsland er statistik-ken mangelfull, og framveksten avhiv/aidsepidemien har gjort usikretall enda mer usikre. Anna Majelant-le mener likevel Botswanas tall er demest pålitelige man har.

– Folketellingene hvert tiende årer ikke basert på et utvalg, men erfaktisk en telling av hele befolkning-en og dermed svært pålitelige. Visamler inn informasjon på ulikeområder, som utdanning, helse. osv.Andre FN-organisasjoner baserer segpå våre data, når det gjelder alt fralesekyndighet til økonomi, så det erUNAIDS vi har problemer med, sierMajelantle.

– Legger du UNAIDS’ tall for leve-alder og dødsrater for 1999 for Bots-wana til grunn skulle det knaptvært folk igjen her, for å overdrivelitt. Men folketellingen fra 2001 vi-ser en befolkningsvekst på 2,8 pro-sent! Det sier seg selv at noe er galt

mater for 2003, sukker hun. Den botswanske statistikeren på-

peker at å gjennomføre folketelling-er er svært dyrt, og at det er urimeligå kreve av utviklingsland med småressurser at de skal gjennomføre sli-ke oftere enn hvert tiende år.

– Også i Botswanas egen statistikk erdet en kraftig nedgang i forventet leveal-der, fra 67 år basert på folketellingen i1991 til 55 år basert på folketellingen i2001. Hva skyldes dette?

STA

TIS

TIK

K-S

TRID

Du blir 40 år! Nei, 55!FN og Botswana strides om aids og levealder

– Vi har benyttet de samme me-todene, så nedgangen skyldes ikkefeil i dataene eller utregningsmå-ter, men reell nedgang i forventetlevealder. Tallene er basert på års-spesifikke dødsrater og spedbarns-dødelighet satt opp ut fra informa-sjonen folk oppgir i folketelling-ene. Hva som er årsaken til ned-gangen kan vi ikke si sikkert, mendet er mulig at dødsfall på grunnav aids også i svært unge alders-

grupper kan være en del av forkla-ringen.

Ber om kontroll. Anna Majelantleunderstreker at hun svært gjernevil komme fram til enighet medUNAIDS:

– Vi ønsker ikke denne konflik-ten. Vi vil gjerne ha UNAIDS’ sinedata, vi vil diskutere modeller ogmetoder. Vi oppfordrer dem til åkomme til oss og kontrollere ogkoordinere tallene før de publise-rer dem., sier Majelantle.

UNAIDS sier på sin side at de-res tall for forventet levealder erhentet fra statistikken til UN Popu-lation Division, og at det ikke erbenyttet noe materiale fra Botswa-nas egen folketelling i 2001.

– Vi har ikke diskutert dettemed Botswana, sier Karen A. Sta-necki, seniorrådgiver for Demogra-fi og relaterte data hos UNAIDS.

Hun mener likevel at de sværtulike tallene for forventet leveal-der fra henholdsvis FN og Botswa-nas statistikkbyrå skyldes at manbenytter svært ulike beregnings-

FRAMSKRIVINGER AV LEVEALDER I BOTSWANA

Tallenes usikre tale: Forventet levealder ved fødselen i Botswana (begge kjønn). Framskrevet avFN på ulike tidspunkter + tall fra Botswanas CSO.

80 Leveår

70

60

50

40

De botswanske bioingeniørene Tuduetso Maswabi (til v.) og Charles Kasipo analyserer blodprøver ved laboratoriet til Botswana-Harvard AidsInstitute i Gaborone. Instituttet regnes som det mest avanserte i verden på dette området. FOTO: EPA/JON HRUSA

Mangelfull kunnskap om hivD

EBAT

T

Bistandsaktuelt fekk fram ein tvist som illustrerer kritiskemanglar i kunnskapen om HIV, skriv artikkelforfattaren og vi-ser til oppslag i siste nummer av fagbladet.

FAKSIMILE: BISTANDSAKTUELT 7/2004

debatt

Fagbladets redaksjon arbeider i henhold til pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Astrid Versto

Redaktør:Gunnar [email protected]

Journalister:Liv R. Bjergene [email protected] Bratteli [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Internett:www.norad.no/bistandsaktueltwww.bistandsaktuelt.no

Postadresse:Boks 8034 Dep., 0030 Oslo

Kontoradresse:Ruseløkkv. 26 (6. etg.)

Telefon sentralbord:22 24 20 30

Telefon redaksjon:22 24 20 40 - 22 24 05 72

E-post redaksjon:[email protected]

Telefon annonser:22 24 20 40 – 22 24 05 72

E-post annonser:[email protected]

Fax: 22 24 20 66

Design / produksjon:Odyssé reklamebyrå/Akela grafisk design,Fred Isaksen, Larvik #5911

Trykk:Dagblad-Trykk AS

Abonnement:Bistandsaktuelt, Norad,Boks 8034 Dep., 0030 Oslo. Telefon: 22 24 20 59. Fax: 22 24 20 66.E-post: [email protected]

Abonnement kan også tegnesvia internett:www.bistandsaktuelt.noAbonnementet er gratis.

Artikler i Bistandsaktueltuttrykker ikke nødvendigvis et offisielt syn.

Utgiver:

ISSN 1501-0201

Redaksjonen avsluttet:Tirsdag 19. oktober 2004

Opplag – denne utgave:13 600 eksemplarer

MÅNEDENS SITAT:

«Bistandsbransjen må ta selvkritikk

for å fokusere på det negative.»Veslemøy Lothe Salvesen,

informasjonsansvarlig i UNDP Norge

til Aftenposten 17. oktober 2004.

Kenya er detaller versteeksempeletså langt påfeil, derHIV-estima-tet ble redu-sert fra 15% i 2001til 6,7% i 2004.

Følg bistandsdebatten!Som en nyordning legger Bistandsaktuelt ut supplerende kronikker, debatt-innlegg og reisebrev fra leserne på vår nettside www.bistandsaktuelt.com. Årsaken er stor pågang av gode innlegg fra våre lesere.

På våre nettsider finner du denne gang:

Organisering av en norsk utviklingsbankAV ARNE OLAV ØYHUSInnlegget tar for seg en tenkt organisering av en eventuell norsk utvik-lingsbank (NUB), og er en oppfølging av tidligere innlegg.

Kulturelle internasjonale utfordringerAV SYNNØVE VINSRYGG, NORDIC WORLD HERITAGE FOUNDATIONVinsrygg argumenterer for viktigheten av kultur i en fredsbyggersam-menheng, med utgangspunkt i UNDPs utviklingsrapport om kultur.

Framskritt for importAV ELLEN GJERULDSEN, HANDELS- OG SERVICENÆRINGENS HOVEDORGANISASJONDebattinnlegget er en reaksjon på en artikkel i Bistandsaktuelt nr. 7 omsvikt i import fra Uganda.

Følg bistandsdebatten i bransjens eget fagblad!

AKTUELT . 3bistandsaktuelt • 8/2004

MAPUTO (b-a): Selv om ArmandoGuebuza i Frelimo er en gammel ogerfaren politiker, kan det likevel bliet slags politisk generasjonsskifte i landet dersom han overtar sompresident i Mosambik etter valget i desember. Men resultatet er ikkeavgjort på forhånd.

• I MOSAMBIK:TONE BRATTELI

Selv om 61-årige Guebuza har vært med i re-gjeringspartiet Frelimo lenge, er det avgå-ende president Joaquim Chissano som symbo-liserer frigjøringen og krigshistorien i landet.

Guebuza har ikke vært spesielt synlig desiste par åra. Det har til gjengjeld hans ster-keste utfordrer, Alfonso Dhlakama fra Rena-mo. Det var ikke mange prosentene som skiltedisse to dominerende partiene i mosambikiskpolitikk under valget i 1999, så det er en vissspenning knyttet til årets resultat.

Uansett hvem som trekker det lengstestrået, kan det ventes mange nye fjes i denpolitiske makteliten. Guebuza tar neppe medseg ministrene til Chissano i sin eventuelleregjering. Han er dessuten en helt annen typeenn den avgående president. Guebuza karak-teriseres som en tøff type som får tingenegjort.

20. januar 1943 ble Guebuza født i byenMurrupula i den nordlige provinsen Nampu-la. Han kom tidlig med i frigjøringskampenmot portugiserne, og allerede som 20- åringfant han sin politiske plattform i Frelimo. I 1965 ble han trukket inn i selve maktsente-ret i Frelimo, og der har han vært siden.

Frigjøringen i 1975 førte Guebuza til hansførste ministerpost. Makta ble den gangenoverført til Frelimo uten noe valg.

Kastet ut portugisere. Guebuza er ikke utenriper i lakken. Like etter frigjøringen fikkhan tilnavnet «20 – 24» fordi han ga alle portu-gisere med pass 24 timer til å komme seg utav landet. I tillegg kunne de ta med seg 20 kilobagasje. Tilnavnet henger ved ham fremdeles.

Blant vanlige mennesker i Mosambik erdet likevel en annen sak de har vanskelig for åglemme – «Operasjon produksjon». Tusenvisav mennesker ble sendt fra byene Maputo ogBeira til provinsen Niassa. Dette var arbeids-løse mennesker som fikk reisepass midt påvinteren – eller som det også het seg den gang-en «uproduktive mennesker skal ut av byene».Landets oljereserver ble brukt til en gigantisklufttransport av mennesker.

Hvor mye denne tvangsflyttingen kostetvet visst ingen, men at den var mislykket vetalle. Hele situasjonen er i ettertid blitt kalt«byråkratenes paradis og marerittet til de ær-lige fattige». Mange mennesker led, jorda varskrinn og flere døde. I ettertid er operasjonenblitt kalt et enormt maktmisbruk. Det var tid-ligere president Samora Machel som fikkstanset skandaleprosjektet som Guebuza måbære et betydelig ansvar for. Media stilte hamikke kritiske spørsmål om dette den gangen,og vil neppe gjøre det nå heller.

Gransket ulykke. Da president Machel mistetlivet i en mystisk flyulykke i 1986, var det densamme Guebuza som ledet kommisjonensom skulle finne ut hva som hadde skjedd.Det ble aldri trukket noen sikker konklusjon.En av teoriene gikk ut på at det kunne ha værtelektroniske signaler som forvirret flygerenog at de skyldige var utsendt fra daværendeapartheidregime i Sør-Afrika.

Drapet på journalisten Carlos Cardoso i2001 ligger også som et råttent egg i kurven tilFrelimo. Cardoso var en stemme for folket, oghan er ikke glemt. Folk peker ut drapsstedetfor deg når du spør dem. Men når noen av Car-doso-sakens dømte drapsmenn klarer å røm-me fra fengselet tror alle at det er «arrangertfra toppen». Det blir også hevdet at en av Chis-sanos sønner bestilte og betalte mordet.

Parlamentariker-makt. Guebuza har skjøttetsine forretninger de siste åra. Han skal ha

tjent seg rik på privatise-ring av statseide virksom-heter, og er i alle fall en avde rikeste menneskene iMosambik i dag – noen vilsi den rikeste. Folk har gittham navnet «Mr. Gue-Busi-ness».

Det kom noe overras-kende at han ble valgt tilpresidentkandidat og ge-

neralsekretær under partikongressen i 2002.Siden har han forsøkt å stå fram som en de-mokrat med tro på det parlamentariske sys-tem. Han har hevdet at de som får flest seter iparlamentet også vil ha stor innflytelse på ut-nevningen av regjeringen. Han har også hev-det at parlamentet skal utpeke statsministe-ren. Dette krever imidlertid endringer igrunnloven.

Lojale mot Chissano? Det kommende valgetvil vise om folkets oppslutning om Frelimofram til i dag like mye har vært knyttet til loja-litet og sympati med Chissano som støtte tilpartiet hans. I Frelimos hovedkvarter i Mapu-to har de ingen overraskende svar å by på nårvi spør om dette:

– Lederen i partiet er en svært viktig per-son, men lojaliteten er knyttet til partiet,framheves det.

Samtidig er det optimismen som råder:Med den sterke økonomiske veksten og denpolitiske stabiliteten Mosambik har hatt desiste åra, så forventer det statsbærende partietat velgerne vil belønne dem og presidentkan-didat Guebuza med seier.

LEIA

R

portrett

HVEM:Armando Guebuza.

HVA:Politiker ogforretnings-mann.

HVORFOR:Frelimos presi-dentkandidat iMosambik.

Folk har gittham navnet«Mr. Gue-Business»’’

Chissanosarvtaker

bistandsaktuelt forbeholder seg retten til å lagreog utgi alt stoff i fagbladet i elektronisk form.Redaksjonen forbeholder seg også retten til åforkorte innsendte manuskripter.

På grunn av stor pågang av debattinnlegg,kronikker, reisebrev, o.l. vil mange artikler ikkekomme på trykk.

Debattinnlegg honoreres ikke.

De fleste observatører mener 61-årige ArmandoGuebuza er favoritt til å vinne presidentvalget iMosambik i desember. FOTO: SCANPIX/AFP/FATI

Historiens størstebistandsbudsjettDersom framlegget til statsbudsjett gårgjennom i Stortinget, blir bistandsbudsjettetdet største nokon gong. Det mykje omtalte 1-prosent målet blir ikkje nådd, men i reinekroner utgjer framlegget ein auke på heile 1,6milliardar kroner til 16,6 milliardar. KristelegFolkeparti får mykje kjeft om dagane fordi deiskal vera «i lomma» på Høgre. Men eventuelledrakampar om bistandsbudsjettet må ein velseia KrF har vunne. Til og med høgremann ogfinansminister Per-Kristian Foss, som elles pas-sar godt på pengane, har uttalt at eit rikt landsom vårt må ta seg råd til eit romsleg bistands-budsjett.

Dei årlege protestane frå bistandsbransjen påstorleiken på budsjettet, har då heller ikkjevore så høglytte i år som tidlegare. Det finst fåfaglege grunnar for at ein prosent av BNI skalvera ei magisk grense for kor stort bistandsbud-sjettet bør vera. Utrekningar syner at dei rikelandas bistand må auke til hundre milliardardollar årleg dersom Tusenårsmåla skal nåast.Slik sett er ei kvar auke eit skritt i rett retning.Men sjølv om Noreg hadde gjeve ein prosent,ville det stå att 99,3 prosent av den nødvendigeauken av den internasjonale bistanden.

Frå Norads synstad er det gledeleg at budsjett-forslaget legg så stor vekt på måten me drivbistand på og resultatet av arbeidet. Statssekre-tær Olav Kjørven gjev i dette nummeret avBistandsaktuelt ein garanti til norske skatte-betalarar om at «alt som kan gjøres vil bli gjortfor å sikre mest mulig effektiv bistand til desom trenger det mest» Me håpar bistandsbran-sjen vil vera med på å diskutere korleis dettekan oppfyllast.

Utdanning er framleis jobb nummer ein i utvik-lingssamarbeidet og får ein auke på 350 millio-nar kroner. Det vil seia at den samla støtta til ut-danning er dobla i forhold til 2002. Utdanninger svært viktig i kampen mot fattigdom. Fram-leis manglar 115 millionar barn grunnutdan-ning og fleirtalet av desse er jenter. Regjeringaaukar derfor støtta til UNICEFs utdanningspro-gram for jenter. Også kampen mot hiv/aids blirhøgt prioritert saman med oppfylgjinga avJohannesburg-konferansen for to år sidan. Deifrivillige organisasjonane blir også tilgodesettei dette budsjettet. Ulike typer av frivillig innsatsfår ein auke på 50 millionar kroner.

Som oppvarming til budsjettdebatten har Stor-tinget fått til behandling ei ny stortings-melding om kampen mot fattigdom. Nyleg vardet open høyring i Utanrikskomiteen der for-skarar og organisasjonar fekk gje sine innspeltil behandlinga, noko som skulle gje godtgrunnlag for grundige drøftingar i komiteen.Bistand er ikkje det politikkområdet som ska-par mest debatt i Stortinget. No har dei både eistortingsmelding og budsjettet på dagsorden.

La oss håpe det fører til debatt og engasjementbåde i og utanfor Stortinget.

AVE


ni organisasjoner har i år en samar-beidsavtale med Norad på 56 millio-ner kroner. Bistandsnemndas 14 or-ganisasjoner mottar 140 millionerkroner. Paraplyorganisasjonene be-handler medlemsorganisasjonenessøknader, og vurderer om innholdeter i samsvar med Norads mål ogkrav, før direktoratet så mottar søk-naden til beslutning.

Dette arbeidet mener Statskon-sult, på oppdrag fra Utenriksdepar-tementet og Norad, at paraplyorga-nisasjonene gjør på en utmerketmåte:

«Prosjektene er mer i samsvarmed Norads prinsipper enn de villevært uten den grundige tilleggsvur-deringen som paraplyorganisasjone-ne gjør», heter det. Videre vises dettil at organiseringen er formåls-

effektiv, kostnadseffektiv og repre-senterer en positiv verdi for med-lemsorganisasjonene. Evaluering-en, som er utarbeidet av konsulen-tene Vivi Lassen, Inger JohanneSundby, Marianne Iselin Kvalvåg ogRagnhild Øvrelid, støtter opp om atsøknadsfristene er for korte og detanbefales derfor at fristen utvidesmed en måned.

Skjønt enig. Daglig leder i Atlas-Alli-ansen, Knut Harald Ulland, er heltpå linje med sin kollega i Bistands-nemnda.

– Jeg tror ikke Norad mangler til-lit til oss. Vi har allerede hatt etfruktbart møte med Norad i etter-kant av evalueringen, og jeg håpervi igjen kan sette oss ned sammenog klarere definere rollen vi skal ha.

Jeg vil si at evalueringen er en tillits-erklæring til måten vi jobber på. Vifår blant annet ros for å være nøye ibehandlingen av søknader. Det hen-der for eksempel relativt ofte at viavslår søknader som vi mener ikkeer gode nok, sier Ulland.

Ekstra ledd. – Vi representerer etekstra nivå fordi vi er et mellomleddmellom enkeltorganisasjonene ogNorad som søknader og rapportermå gjennom. Likevel har vi de sam-me tidsfristene som andre organisa-sjoner, og da får vi for dårlig tid i for-hold til søknadsfrister. Jeg er derforglad for anbefalingen om at vi skalfå en måned ekstra til å behandlesøknader, noe som vil være tilstrek-kelig for oss. Jeg håper derfor atNorad og Utenriksdepartementetlander på samme konklusjon, sierUlland.

Også han peker på at medlems-organisasjonene gir uttrykk for atde får økt kompetanse gjennom åvære samlet i en paraply.

– Én av konklusjonene jeg settermest pris på, er at vi bidrar til å styr-ke samarbeidet mellom organisasjo-nene, og på den måten overførerkompetanse. Dette samarbeidetgjenspeiles i en bedre koordineringpå landnivå, sier han.

Vil evaluere evalueringer. – Evalue-ringen bekrefter vår oppfatning omat ordningen er nyttig både for orga-nisasjonene og for Norad. Utfor-dringen nå er å se om vi kan få enenda bedre gevinst av ordningen –både faglig og forvaltningsmessig.Vi har allerede et tett faglig sam-arbeid med organisasjonene – meretter omorganiseringen enn tidli-gere. Dette vil vi videreutvikle, sierSissel Hodne Steen, avdelingsdirek-tør i Avdeling for sosialutvikling.

Norad vil nå foreslå en evalue-ring av paraplyorganisasjonenesegne evalueringer for å se på bådemetode og hvordan disse brukes ilæringsøyemed.

– Da vil få et enda bedre innblikki hvordan organisasjonene kvalitets-sikrer arbeidet. Dette er viktig for åutvikle modellen videre, sier HodneSteen.

Paraplyorganisasjoner er enutmerket organisasjonsform i jungelen av ikke-statligeorganisasjoner. Dette burdeNorad i større grad ta innover seg, konkluderer enevaluering av Atlas-Alliansenog Bistandsnemnda.

• ERIK LANDET«Paraplyorganisasjoner er et viktigvirkemiddel for å sikre kvaliteten iutviklingssamarbeidet mellom fri-villige organisasjoner og deres part-nere i utviklingsland. Det er imid-lertid et spørsmål om Norad utnyt-ter fullt de gevinster ordningen kangi», heter det i evalueringen, mensdet konkluderes at paraplyorganisa-sjonene behandles på samme måtesom enkeltorganisasjoner.

«Dette viser mangel på tillit tilparaplyorganisasjonenes virksom-het og stimulerer ikke organisasjo-ner til å ta i bruk organisasjonsmo-dellen», konkluderes det videre.

Feil tolkning. – Det blir feil å tolkedet dit hen at Norad ikke har tillit tiloss. Poenget er heller at direktoratetikke har et system som gir plass tilvår type organisasjon. Vår rolle erikke klart nok definert, og derfor be-handles vi som andre organisasjo-ner. Dette har vi merket oss tidli-gere, men det har vært vanskelig ånå frem med motforestillingen. Jeghåper dette kan endres før vi skalsøke om ny rammeavtale neste år,sier generalsekretær i Norsk MisjonsBistandsnemnd, Oddvar Espegren,

Han etterlyser samtidig utsattetidsfrister for paraplyorganisasjone-ne. I dag må disse forholde seg tilsamme frister som andre organisa-sjoner.

– Vi sliter klart med søknadsfris-tene. Det kan bli en uheldig distansemellom planlegging og gjennom-føring. Jeg ser en fare for at dettekan gå ut over kvaliteten påbistandsarbeidet til våre organisa-sjoner, sier Espegren

Effektivt. Atlas-Alliansen med sine

Bistand via de funksjonshemmedes organisasjoner er i flere år kvalitetssikret av paraplyorganisasjonenAtlas-Alliansen. FOTO: KARIN BEATE NØSTERUD

Paraplyene fungererNy rapport: Atlas-Alliansen og Bistandsnemnda gjør god jobb

PAR

AP

LY-O

RG

AN

ISA

SJO

NER

NEP

AL

Evalueringen kanlastes ned frawww.norad.no

Begrensede resultater av utdanningsmilliard til NepalEtter fem år og én milliardbistandskroner er grunn-skolen i Nepal bare delvisforbedret. Samtidig er enkel-te giverland så aktive at dehindrer nasjonalt eierskap tilsektoren, konkluderer enfersk evaluering.

• ERIK LANDETDet er utdanningsprogrammet «Ba-sic and Primary Education Program-me II», hvor Norge er et betydeliggiverland, som har vært underlupen det siste året.

– Statistikken indikerer noefremgang innen tilgang til grunn-utdanning. For eksempel økte ande-len elever i 1-5. klasse fra 70,5 pro-sent i 1998 til 82,3 prosent i 2002.Den ligger an til å bli på 86 prosent i2004. Økningen er størst blant gut-tene, heter det i rapporten, som erlaget av et team bestående av inter-nasjonale og nepalske konsulenter,

med Danida i en koordinatorrolle.

Usikre data. Andelen elever som mågå om igjen eller slutter i skolen erfortsatt høy i det norske hovedsam-arbeidslandet. Men «det har skjedden moderat forbedring også på detteområdet», heter det i rapporten, førdet fastslås at kvaliteten på de inn-samlede data er så usikre at funne-ne må tas med et par klyper salt.

Ett av målene i utdanningspro-grammet har vært å gjøre utdan-ning lettere tilgjengelig for margi-naliserte og sårbare grupper somfunksjonshemmede og jenter. «Like-vel er dette et område hvor program-met har hatt mindre effekt, spesieltnår det gjelder jenter», konkluderesdet.

Større elevkull. En av de vanskelig-ste utfordringene har vært å vurderehvorvidt kvaliteten på utdanningener bedret. For å vurdere dette harman blant annet sett på hvor mangeelever hver lærer har ansvar for, an-

delen kvalifiserte lærere og stør-relsen på klasserommene.

Resultatet er forholdsvis nedslå-ende. I 2001 hadde hver lærer igjennomsnitt ansvar for 39 elever. I2002 hadde tallet sunket til 35,7. Detat ikke nedgangen er større må like-vel ses i lys av at det er blitt størreelevkull generelt. Mange steder harantallet elever per lærer økt betyde-lig i kjølvannet av konflikten i lan-det, og noen steder fant man klassermed 100 elever.

Betydelig fremskritt. – Betydeligefremskritt ble funnet på sentralthold i den fysiske infrastrukturenfor planlegging av utdanning; syste-mene brukt for å implementere,gjennomføre og overvåke grunn- ogvidereutdanning, heter det.

Likevel har det vært svært van-skelig å bedre kvaliteten på under-visningen og både på distrikts- ogsentralnivå er gjennomtrekken avlærere stor. Ferdighetene til lærernehar ikke økt nevneverdig. Dette må i

stor grad tilskrives manglende ogdårlig læringsmateriell, og svakinfrastruktur.

Utdanningsprogrammet «Basicand Primary Education ProgrammeII» ble lansert sommeren 1999 for åbedre kvaliteten på grunnutdan-ningen, øke tilgangen til grunn- ogvidereutdanning og styrke Nepalskapasitet på området. Budsjettet varpå 992 millioner kroner fra fem gi-vere: Danmark, Norge, Finland, Ver-densbanken og EU. I tillegg harJapan International CooperationAgency og UNICEF bidratt meddirekte overføringer utover hoved-potten, mens Asiabanken har støttetopplæring av lærere.

– Den meget sterke tilstedeværel-sen fra enkelte givere og motvillighe-ten fra enkelte av dem, (rapportensier ikke hvilke, Red. anm.), til åredusere sin synlighet og innflytelsereiser spørsmål rundt deres villighettil å øke nasjonalt eierskap. Dette vilbli en viktig faktor i det videre arbei-det, konkluderer rapporten.

Noen stederfant manklasser med100 elever.

Evalueringen kanleses her: danida.netboghandel.dk/PUBL.asp?page=publ&objno=250001511

Det blir feilå tolke detdit hen atNorad ikkehar tillit tiloss.

Oddvar Espegren,Bistandsnemnda.

’’


I 2000 lovet verdens rikesteland felles innsats for å opp-nå utdanning for alle innen2015. Mangel på pengerskulle ikke være noe problemfor fattige land som ønsket åsatse på utdanning. – Vi ven-ter fortsatt, sier utdannings-minister i Burkina Faso,Mathieu RakissouligiriOuedraogo.

• LIV RØHNEBÆK BJERGENE– Forventninger og skuffelse overhjelpen som aldri kommer er vårtstørste problem, sier Mathieu Rakis-souligiri Ouedraogo.

I 2002 fikk Burkina Fasos utdan-ningsminister besøk av en av Ver-densbankens utdanningeksperter.Han kunne fortelle at Burkina Fasovar blitt plukket ut som ett av lan-dene som skulle få penger fra FastTrack Initiative (FTI). Initiativet blelansert i juni 2002 for å mobiliserepenger til de landene der mangel påpenger var det største hinderet for åoppnå grunnskoleutdanning foralle.

– Jeg tok han med til statsminis-teren. Statsministeren gikk ut på na-sjonalt tv for å fortelle folk den godenyheten. Siden har det ikke skjeddnoe. Ikke ser vi noe til «track» ogikke ser vi at det er «fast», sier Oue-draogo ironisk på et seminar i regiav det norske EFA-forumet (Educati-on for All), der Fast Track Initiativevar tema.

Ifølge Verdensbanken er støttentil utdanningssektoren i BurkinaFaso økt. Av en bevilgning på 256millioner kroner hadde landet ijuni i år brukt i underkant av 50 mil-lioner. Ifølge Verdensbanken skyl-des dette treg framdrift i landets ut-danningsprogrammer, blant annetbygging av klasserom og kjøp av læ-rebøker. Etter planen skal pengenebrukes innen slutten av 2006.

En av to får grunnskole. I 1960 had-de under seks prosent av befolk-ningen i Burkina Faso grunnsko-leutdanning, resten var analfabeter.

– Siden den gang har vi hatt sak-te fremgang, forteller han, og visertil statistikk om at 11 prosent av be-folkningen gikk på skole i 1975, 15

prosent i 1985, 35 prosent i 1995 og52 prosent i 2003.

– Ved hjelp fra giverland har vikjørt kampanjer for å få foreldrenetil å sende barna sine til skolen.Mangel på klasserom og lærere harvært et stort problem. Fra 2000 til2003 økte vi derfor antall klasseromfra 20 000 til 23 000 og antall lærerefra 19 000 til 23 000, forteller han.

120 000 elever har nå fullførtgrunnskoleutdanning. Av dem harbare 20 000 mulighet til å få høyereutdanning.

– Det er et stort problem for osshva vi skal gjøre med de øvrige, sierOuedraogo.

Utradisjonell. Burkina Fasos utdan-ningsminister har gått utradisjonel-le veier for å nå målet om utdan-ning for alle.

– For få klasserom og vanskelig-heter med å få fram skolemateriell itide til isolerte områder, førte til atjeg tok kontakt med militæret.«Dere kommer dere jo fram overalt», sa jeg. Resultatet er at de mili-

UTD

AN

NIN

GU

TDA

NN

ING

tære har bygget skoler og bidrattmed å frakte materiell og utstyr tilskolene, forteller Ouedraogo.

Ifølge han står hele regjeringenbak satsingen på utdanning. Derformøtes jevnlig landets utdannings-minister, finansminister, arbeidsmi-nister, minister for administrasjonog desentralisering og minister forinfrastruktur og transport for å eva-luere arbeidet. Alle ministrene del-tar også i møter med giverlandene.

– Hver tredje måned har vi allemøter med statsministeren for å in-formere om hvordan ting er ute ifelt, forteller Ouedraogo.

Utdanning er håpet. Med politiskvilje til å satse på utdanning, god-kjente lærerplaner og en egen fattig-domsstrategi, mener Ouedraogo atlandet burde oppfylle alle kriterienefor å få penger fra FTI.

– Jeg tror pengene kommer, menvet ikke når. Jeg er optimist med tan-ke på framtida. Burkina Faso haringen tungindustri, ikke olje, tøm-mer eller adgang til sjøen. Men vi

har menn og kvinner. Vi har flottemenn og kvinner. Vi har hardt arbei-dende menn og kvinner. Håpet vårter utdanning, sier Mathieu Rakis-souligiri Ouedraogo. (DøpenavnetRakissouligiri betyr for øvrig «ikkeavvis utdanning».)

Omkring halvparten av barna i Burkina Faso får grunnskoleutdanning. Det er derfor langt igjen til FNs målsetning om utdanning for alle innen2015. FOTO: BOSSI XAVIER, ALL OVER PRESS

Giverne må firedoble innsatsen, mener Verdensbanken– Giverne har ikke i tilstrekkeliggrad fulgt opp løftene fra FN-konfe-ransen i Monterrey, sier utdannings-rådgiver for Afrika i Verdensbanken,Birger Fredriksen.

Ifølge Verdensbanken er det be-hov for om lag 26 milliarder kronerårlig fram til 2015, dersom en skal fi-nansiere grunnutdanning i alle lav-inntektsland. Verdensbanken selvsier at dette er et forsiktig anslag.UNESCO har beregnet behovet til åvære over 39 milliarder kroner årlig.Dagens finansiering er på om lag sjumilliarder kroner årlig. Dette betyrat giverlandene i forhold til Verdens-bankens estimater må firedoble inn-satsen til grunnutdanning i de fat-tigste landene.

Uforutsigbart. – I dag er det i snitt 26prosent av all utdanning som er fi-nansiert av giverland. Dersom peng-

ene som er blitt lovet til FTI kom-mer, vil 45 prosent av all grunnut-danning i de fattigste landene væregiverfinansiert, sier Fredriksen.

Han mener det er viktig at uten-landske givere kan gi langtidsforsik-ringer om støtte, og ikke som i dagfor ett år om gangen.

– Før dette endres bør en vise var-somhet i å gjøre Afrika sør for Saha-ra enda mer avhengig av bistands-midler – for eksempel ved å finansi-ere en betydelig del av lærerløn-ningene, sier Fredriksen.

Bedre utdanning. Fredriksen pekerpå at kravet fra giverne for å kommeopp med mer penger til utdanning,var at mottakerland viste vilje til åsatse på og bedre både kvaliteten ogeffektiviteten av utdanningstilbu-det.

– Slike endringer tar tid. Etter

Ikke ser vinoe til«track» ogikke ser vi atdet er«fast».

Mathieu Rakissouli-giri Ouedraogo, ut-danningsministerBurkina Faso.

’’

Giverne harikke i til-strekkeliggrad fulgtløftene.Birger Fredriksen,rådgiver Vederns-banken.

’’min mening gjør mange afrikanskeland det bedre nå. Dette sees blantannet i en økning i landenes egnebudsjetter til utdanning, mer stabi-litet i utdanningssektoren, politiskvilje i noen av de fransktalende «høy-kostlandene» til å rekruttere læreresom koster mindre – uten at dettehar ført til reaksjoner som streike-aksjoner, sier Fredriksen.

Katalysatorfond. For å forsøke å tet-te noe av gapet mellom løfter og fak-tisk bistand, ble det i 2003 etablertet såkalt katalysatorfond. Fondetskal gi hjelp til land som fyller krite-riene for FTI, men som har få elleringen givere. Fondet er på om lag 1,8milliarder kroner. Så langt har Mau-retania, Yemen, Niger, Nicaraguafått midler, mens Guyana og Gam-bia står for tur.

Burkina Faso venter på midler Det internasjonale «Fast Track»-initiativet går altfor sakte

FAKTA

■ Anslagsvis 104 millioner barni utviklingsland får ikke grunn-skoleutdanning. To tredeler avdisse er jenter.

■ Verdensbanken er den størstefinansieringskilde for utdanning i utviklingsland. Fast Track Initi-ative ble opprettet i 2002 for åfå økt fokus på utdanning bådenår det gjelder finansiering, for-bedrede utdanningsplaner og øktgiverharmonisering.

■ Fra å gjelde bare noen få land,er FTI nå åpnet for samtligeMUL-land (de minst utvikledelandene).

Zambia takket neiMens et land som Burkina Faso bergiverlandene om mer penger, saZambia nei takk til Fast Track Initia-tive (FTI).

– Da vi vurderte FTI, var oppfat-ningen her i Zambia at vi akkurathadde begynt på et sektorprogram(SWAP) om utdanning, der mangegivere var involvert – deriblant Ver-densbanken. Vi vurderte det derforslik at det ville være bedre å se hvor-dan dette tiltaket fungerte først, førvi gikk inn på et nytt initiativ somFTI, sier direktør for undervisnings-planer og pensum i det zambiske ut-danningsdepartementet, Alfred Si-kazwe.

Sikazwe utelukker imidlertidikke at Zambia i framtiden kan vur-dere FTI på nytt, men sier at detteikke er aktuelt nå.

Rekordbudsjett gir «mer til alle»16 600 millioner kroner til å bekjempe fattigdom i fattige land

6 . AKTUELT 8/2004 • bistandsaktueltTEMA: BISTANDSBUDSJETTET 2004

met blir tilgodesett med en betyde-lig økning i bevilgninger neste år.FN-organisasjonene får tildelt 7,6prosent mer enn i fjor, og er nå avta-kere for nesten 3,7 milliarder norskebistandskroner – omlag dobbelt såmye som den samlede støtten til Ver-densbanken og de regionale utvik-lingsbankene. FNs utviklingspro-gram (UNDP) er her største kanalmed et forslag om 723 millioner kro-ner. FNs befolkningsprogram (UNF-PA), FNs barnefond (UNICEF), Ver-dens matvareprogram (WFP), FNsHøykommisær for flyktninger(UNHCR), FNs program for palestina-flyktninger (UNRWA) er andre vikti-ge bistandskanaler som får mye

norsk støtte. Det samme gjelder FNsaidsprogram UNAIDS og ulike bi-drag til globale fond.

Den tradisjonelle bilaterale bi-standen øker også, om enn i noemindre grad enn den multilaterale.Med unntak av bistanden til «Midt-østen» (som i hovedsak betyr pales-tinsk område), som er på sammenivå som i fjor, øker bistanden tilalle øvrige norske bistandsregioner –Afrika, Asia og Mellom-Amerika.Afrika, som i alle år har vært den do-minerende mottakeren av norsk bi-stand, får drøye 2 milliarder kroner ibilateral bistand neste år. Bistandentil Asia, herunder Afghanistan,Bangladesh og Nepal, blir på noe i

overkant av 600 millioner kroner,mens Mellom-Amerika tilgodesesmed 157 millioner. Til sammen vilden bilaterale stat-til-stat-bistandenbli på 2,9 mrd. kroner neste år, der-som forslaget vedtas i Stortinget.

50 mill. mer i potten. Forslaget tilbudsjett for 2005 innebærer også enøkning av bistanden til ulike typerikke-statlige organisasjoner. Totaltforeslås det 50 millioner kroner meri denne potten neste år. Mens deikke-statlige organisasjonene, somalltid er kritiske i sine budsjettkom-mentarer, minner utviklingsminis-teren om at regjeringen har økt støt-ten «til de frivillige organisasjonene

Etiopia er blant de landene som kan låne penger fra Verdensbankens IDA-fond. FOTO: KARIN BEATE NØSTERUD

• ELLEN HOFSVANGIkke-statlige organisasjoner er for-nøyd med at bistandsbudsjettetøkes, men har liten sans for argu-mentet om at BNI øker for mye til atman kan nå målet om 1 prosent tilbistand på neste års statsbudsjett.

– Det er helt absurd når man be-grunner det at man ikke når måletom 1 prosent med at Norge tjenerfor mye penger, sier generalsekretærSandro Parmeggiani i PLAN Norge.

Plan øyner håp. Han gleder seg der-imot over økningen i bistand til desåkalte «frivillige» organisasjonene:

– Økningen betyr tidenes mulig-het for utviklingsministeren til åputte PLAN der vi hører hjemme nårdet gjelder bevilgninger, uten å tafra de andre organisasjonene. Jegregner med at dette er i boks nå, sierParmeggiani.

PLAN er samtidig skeptisk tilden store økningen til multilateraleorganisasjoner.

– Det hadde vært bedre å kanali-sere mer gjennom frivillige organi-

sasjoner, der er det lettere å se hvapengene går til, sier generalsekretæ-ren.

Mer til utdanning. Utdanning er enav vinnerne i budsjettet, noe Stu-dentenes og Akademikernes Inter-nasjonale Hjelpefond (SAIH) er gla-de for. De etterlyser likevel en merhelhetlig satsing:

– Det meste av utdanningsbi-standen går til grunnutdanning,som er ett av tusenårsmålene. Det ernødvendig med økt satsing på høy-ere utdanning gjennom direkte støt-te til universiteter og høyskoler iSør, sier SAIH-leder Eirik Gulseth.

Miljø-skepsis. Utviklingsfondetmener det er svakt at man ikke når 1prosent av brutto nasjonalinntektog mener de resterende midlene børtas fra oljefondet.

– Miljø nedprioriteres og satsing-en på landbruk er altfor svak tiltross for den nye handlingsplanen.Beklageligvis er de multilaterale ut-viklingsbankene de store vinnerne i

bistandsbudsjettet, til tross for atdet i budsjettet står at det ikke fin-nes noen god evaluering av resulta-tene deres, sier informasjonsansvar-lig Aksel Nærstad. Han får følge avgeneralsekretær i WWF RasmusHansson når det gjelder miljøsat-singen:

– Det finnes som vanlig ingenklare forpliktelser når det gjeldermiljøsatsingen. Kobler man budsjet-tet til Utviklingsmeldingen, serman at det ikke går bra med miljøet.I miljøverndepartementets budsjettheter det at miljøbistanden overUDs budsjett skal øke fra 1,334 milli-arder kroner til 1,451 milliarder kro-ner. Det betyr at miljø fortsatt syn-ker som andel av den samlede bi-standen, til tross for at regjeringensier de skal satse, sier Hansson.

Glede og misnøye. Eva Bjøreng, ge-neralsekretær i Norsk Folkehjelp,berømmer utviklingsministeren forå ha fått gjennomslag for en betyde-lig økning i bistandsbudsjettet, oghåper budsjettet vil overleve be-

handlingen i Stortinget. KirkensNødhjelp er derimot ikke fornøyd:

– Det er meget skuffende at re-gjeringen ikke når 1 prosent-målet.Jeg kan rett og slett ikke forstå hvor-for, sier en opprørt generalsekretærAtle Sommerfelt.

Han mener også at det leggesopp til for lite tilskudd til det Globa-le fondet mot tuberkulose, aids ogmalaria, og etterlyser en sterkeresatsing på vannressurser. KN varslerat de vil gå den økte støtten til demultilaterale organisasjonene nøyeetter i sømmene.

Redd Barnas generalsekretærGro Brækken påpeker at økningen iårets budsjett er mindre enn det ettav Norges hovedsamarbeidsland –Bangladesh – alene har tapt på olje-prisveksten siste år, og tilsvarer detEtiopia og Kenya har tapt til sam-men. Samtidig tjener Norge i år over50 milliarder kroner mer enn bereg-net som følge av den samme prisvek-sten.

For rike til å nå bistandsmål?

Mer til alle gode formål!Omtrent slik er jubelbudska-pet fra utviklingsministerHilde Frafjord Johnson oghennes statssekretær OlavKjørven, etter at de har fram-lagt et budsjett som inne-bærer den største økning i norsk bistand noen gang.

• GUNNAR ZACHRISEN16,6 milliarder kroner skal Norgebruke på bistand til utviklingslandneste år, og sammenlignet med ifjor har regjeringen plusset på re-kordhøye 1,6 milliarder kroner. Tilsammen 800 millioner kroner aven foreslått økning i den langsiktigebistanden på 1,1 mrd. kroner vil gåtil de fattigste landene, blant annetAfrika, og mye vil bli kanalisertgjennom multilaterale kanaler.

Multilaterale finansinstitusjo-ner får den prosentvis største øk-ningen neste år – med en økning påover 29 prosent. Verdensbanken til-godeses med 146 nye og friske milli-oner kroner fra norske skattebeta-lere – og foreslås nå som kanal for tilsammen hele 730 millioner kroner.Institusjonen, som i mange år var etfyord for folk på venstresiden inorsk politikk, har endret seg i mersosial retning de siste årene, skal vitro budsjettforfatterne.

«Siden begynnelsen av 1990-tal-let har man vært vitne til en betyde-lig endring i Verdensbankens poli-tikk, og det er i dag stor grad av sam-svar mellom denne og norske utvik-lingspolitiske prioriteringer», heterdet i budsjetteksten

Verdensbankens hovedvirksom-het går ut på å gi lån på gunstige vil-kår til fattige land. Den norske be-vilgningen går til å fylle opp penge-bingen i den verdensbankinstitusjo-nen som yter de gunstigste lånene –International Development Associa-tion (IDA). Lånene fra IDA går i sinhelhet til de fattigste landene påsvært gunstige vilkår, blant andre tilland i Afrika sør for Sahara.

FN-organisasjonene. Også FN-syste-

BIS

TAN

DS

BU

DS

JETT

ET 2

00

4

Lederne av PLANog Redd Barna,SandroParmegianni ogGro Brækken erblant de somkritiserer regje-ringen.

Ordforklaringer:Bilateral bistand– tosidig stat-til-stat-bistand, foreksempel norskbistand til Tanza-nia.

Multilateral bi-stand – bistandvia FN og inter-nasjonale finans-institusjoner, foreksempel Ver-densbanken ogregionale utvik-lingsbanker.

AKTUELT . 7bistandsaktuelt • 8/2004 TEMA: BISTANDSBUDSJETTET 2004

og andre aktører i det sivile sam-funn» i samtlige av sine budsjett-forslag.

I praksis er det store profesjonel-le bistandsaktører som Kirkens Nød-hjelp, Norges Røde Kors, Norsk Fol-kehjelp og Flyktningerådet som ka-naliserer de store pengebeløpeneinnenfor dette feltet, sammen medmisjonsorganisasjoner og organisa-sjoner som arbeider for barns rettig-heter. Regnskapstall for 2003 viste atover 3 milliarder kroner ble kanali-sert gjennom ikke-statlige organisa-sjoner dette året – i form av både

nødhjelp og langsiktig bistand, noesom samtidig innebærer at dette erden største kanalen for Norges bila-terale bistandsinnsats.

Mer til utdanning. Utdanning erblant de formål som det kanaliseresstore midler til gjennom FN-syste-met. For 2005 foreslås det å øke dentotale utdanningsbistanden –gjennom både multi- og bilateralekanaler – med omlag 350 millionerkroner. Det betyr at samlet norsk bi-standsstøtte til utdanning er blittfordoblet sammenlignet med 2002-

nivået. Dette er i tråd med strategi-en «Utdanning som jobb nr. 1», somble lansert i 2003.

«Utdanning er noe av det viktig-ste i kampen mot fattigdom. Ingeninvesteringer er mer effektive ennsatsingen på utdanning», heter det ipressemeldingen som Utenriksde-partementet sendte ut i forbindelsemed budsjettframleggelsen.

Departementet viser i den for-bindelse til at omlag 115 millionerbarn fortsatt mangler grunnutdan-ning. Flertallet av disse er jenter.Økt støtte til utdanning for jentervia UNICEF er ett av tiltakene. 425millioner kroner vil gå til dette pro-grammet alene – en økning på 150millioner kroner i forhold til inne-værende år.

Mer til hiv/aids. Hiv/aids-feltet harvært et annet prioritert område fornorsk utviklingspolitikk under Bon-devik-regjeringen. Regjeringen fore-slår at bevilgningene på dette feltetøkes med 100 millioner kroner.«Den økte innsatsen for 2005 skal bi-dra til at jenter og kvinner gis mu-lighet til å beskytte seg mot hiv-smitte, blant annet ved å utvikle be-skyttelsesmidler som kvinnene selvhar kontroll over».

Den norske støtten gis for øvrigbåde til forebygging av hiv-smitte ogfor å støtte pasientbehandling. Ver-dens helseorganisasjon, FNs aids-program og Clinton-stiftelsen erblant kanalene for denne bistanden.Sistnevnte driver blant annet distri-busjon av medisiner i Tanzania ogMosambik.

Mer penger skal også pløyes inn ijordbruk og næringsutvikling. Tidli-gere år ble regjeringen kritisert for åha satset for lite på støtte til land-bruk. For neste år styrkes støtten tillandbruksutvikling styrket med 85millioner kroner, og utviklingsmi-nister lover ytterligere opptrappingde neste årene. Disse midlene vil bliforvaltet i tråd med en egen hand-lingsplan for landbruk i utviklings-politikken (fra våren 2004). Malawiog Etiopia er nylig valgt ut som pi-lotland for denne satsingen.

Mer til Sudan. Det foreslås ellers 60millioner kroner mer til overgangs-bistand i 2005. Dette er en post somrommer midler som kan brukes tilland i en fase mellom nødhjelp ogstøtte til langsiktig utvikling, blantannet for land som er på vei ut avkonflikt. Det afrikanske landet Su-dan, der det nylig ble undertegnet

en avtale om fred, er et eksempel pået slikt land. «I disse kritiske faseneav et lands utvikling opplever dess-verre mange land å bli sviktet, forakutte kriser i andre deler av ver-den.», skriver utviklingsministeren isin pressemelding.

Malurten i begeret for regjering-en – ved framleggelsen av et histo-risk bistandsbudsjett – er at manikke klarer å følge opp bistandsmål-settingen fra erklæringen de tre par-tiene undertegnet på forut for regje-ringsdannelsen. Årsaken er høye ol-jepriser og høy vekst i verdiskaping-en her i landet, forklarer regjering-en. Likevel har ulike bistandsorgani-sasjoner sørget for å minne om Sem-erklæringen i sine budsjettkom-mentarer. I denne politiske erklæ-ringen sto det blant annet å lese at 1prosent av verdiskapningen her ilandet skulle settes av til utviklings-bistand. Per i dag regner man medat bidraget for neste år vil tilsvare0,95 prosent – en økning fra 0,94prosent i 2004.

Det er allikevel muligens nok tilat Norge beholder førsteplassen pårankingen over verdens mest bi-standsgavmilde nasjoner. I buskenelurer imidlertid svenskene som harlovet å øke bistanden til 1 prosent iløpet av 2006.

Bistand til utdanning får 350 millioner kroner ekstra neste år. For de pengene kan over 8 millioner barn få skolemateriell. FOTO: KARIN BEATE NØSTERUD

Mindre tilflyktninger i NorgeBør bistand kunne brukes til flykt-ningtiltak i Norge? Dette har vært etomstridt tema i bistandsdebatten iflere år. Men OECD-landene harvært enige om at en viss del av støt-ten til førsteårs bosetting av flykt-ninger og tilbakevending til hjem-land skulle være godkjent som offi-siell bistand, såkalt ODA.

Totalt omfatter posten «Flykt-ningetiltak i Norge, godkjent somutviklingshjelp» anslåtte driftsutgif-ter til flyktninger for året 2005 til-svarende 714 millioner kroner. Menposten er redusert de siste to årene, itakt med mindre flyktningstrøm tillandet. Utgiftene som antas belastetbistanden er til sammenligning om-lag 535 millioner lavere enn de var i2003.

HVOR MYE ER 16,6 MILLIARDER KRONER?

Mrd kr

120

100

80

60

40

20

0Statens Statens Statens Statens Årets

utgifter til inntekter på utgifter til utgifter til bevilgningnorsk bistand alkohol drift og sykehusene til

og tobakk investeringer Oljefondeti forsvaret

Kilde: St. prp. nr. 1 (forslag til statsbudsjett) for budsjetterminen 2005.

16,6 17,2

30,4

70,0

130,1

TOTAL NORSK BISTAND (ODA)

Mrd kr

16

14

12

10

8

6

4

2

02001 2003 2005

Kilde: St. prp. nr. 1 (forslag til statsbudsjett) for budsjetterminen 2005.

16,6

14,5

12,3

Fortsattmangler 115millionerbarn grunn-utdanning.

Mer om bistandsbudsjettet side 8-9 >>>

BudsjettvinnerenStatssekretæren for utviklingssaker vil kjempe mot «giversirkus» og «byråkratiske uhyrer»


• GUNNAR ZACHRISENUtenriksdepartementets budsjettinneholder også en omfattende vur-dering av utviklingen i en rekkesamarbeidsland for norsk bistand.Beskrivelsen av positiv eller negativutvikling synes å være i samsvarmed hvor mye Bondevik-regjeringenhar foreslått å bevilge til de ulikelandene. Det er de snilleste elevene iklassen som får mer i ukepengerneste år.

Slik er vurderingen av utvikling-en i de syv hovedsamarbeidslandene,hvorav fem er i Afrika og to i Asia:

Malawi: Siden det langvarige dikta-turet ble fjernet i 1994, har landetgjort betydelige demokratiske fram-skritt. Viktige kontrollfunksjoner erpå plass. Den nye regjeringen harvist handlekraft i forhold til måleneom å øke den økonomiske veksten,styrke menneskerettighetene, arbei-de for godt styresett og bekjempekorrupsjon. Den økonomiske utvik-lingen er fortsatt svak, men vekstentok seg noe opp i 2003 til 4,4 prosent(mot 2,8 pst. i 2002). Hovedårsakentil den svake veksten har vært svakstyring av den økonomiske politik-ken og svikt i jordbruket. Budsjettetfor 2003/2004 har en bedret fattig-domsprofil i forhold til tidligere år.

■ Landet var i 2004 nr. 165 av177 på UNDPs indeks for levekår (hu-man development index).

■ Bistanden fra internasjonalegivere utgjorde cirka 20 prosent av

BIS

TAN

DS

BU

DS

JETT

ET 2

00

4

brutto nasjonalinntekt i 2002.■ Forslag for 2005: 120 millio-

ner kroner. Økning (fra 2004): 20millioner kroner.

Mosambik: Tolv år etter fredenfremstår landet som relativt stabilt.Statsadministrasjonen er svak, ogreformarbeid pågår i flere sektorer.Korrupsjon i offentlig sektor er etstort problem. Grunnloven ivaretarmange av de grunnleggende men-neskerettighetene, men i praksisskjer det stadig overtramp. Kvinnerog barn er særlig utsatt. De siste 15årene har regjeringspartiet FRELI-MO endret den økonomiske politik-ken i markedsøkonomisk retning.Den økonomiske veksten har værthøy og har ligget stabilt på rundt 8prosent.

■ Landet var i 2004 nr. 171 av177 på UNDPs indeks for levekår.

■ Internasjonal bistand finansi-erer omlag halvparten av statsbud-sjettet, tilsvarende 14 prosent avbrutto nasjonalinntekt.

■ Forslag for 2005: 210 millio-ner kroner. Økning (fra 2004): Null.

Zambia: De økonomiske utsiktene –særlig i forhold til gjeldssituasjonen– er bedret etter at landet oppnåddeenighet med Det internasjonalepengefondet (IMF) våren og somme-ren 2004. Myndighetene har ogsåvedtatt et omfattende reformpro-gram for offentlig finansforvalt-ning. Det er håp om at dette pro-

grammet vil kunne redusere risiko-en for tilsvarende finansielle sty-ringsproblemer som oppsto i 2003,med blant annet manglende bud-sjettdisiplin. Presidenten har gjortkampen mot korrupsjon til sin fane-sak, men den fortsetter å være etstort problem.

Etter mange år med økonomisknedgang har veksten i Zambia tattseg opp de siste fem årene. Kombina-sjonen av en god jordbruksproduk-sjon, satsing på turisme og økt ek-sport bidro til en vekst på over 5 pro-sent i 2003. Utsiktene for 2004 erogså gode. Det anses som positivt atlandet nå klarer å redusere den ensi-dige avhengigheten man tidligerehar hatt av kopper.

Manglende finanspolitisk kon-troll har bidratt til at iverksettingenav Zambias fattigdomsstrategi fra2002 (PRSP) har gått langsomt, mendet ser nå ut til at dette bedrer seg.Menneskerettighetssituasjonen errelativt god, men overfylte fengslerer et problem.

■ Internasjonal bistand finansi-erer omlag 37 prosent av statsbud-sjettet.


■ Forslag for 2005: 150 millio-ner kroner. Økning (fra 2004): 30millioner kroner.

Uganda: Uganda hadde en impone-rende økonomisk utvikling i 1990-årene med en gjennomsnittlig øko-

nomisk vekst på over 6 prosent iåret. De senere årene har vekstenstagnert og var på 4,4 prosent i 2003.Kampen mot fattigdom står i sen-trum for regjeringens politikk. Deter sannsynlig at Uganda vil nå tuse-nårsmålet om en halvering av ande-len fattige innen 2015, det vil si atandelen kommer under 28 prosent.

Uganda er inne i en kritisk fasebåde økonomisk og politisk. Regje-ringen har erklært at den ønsker enovergang til flerpartistyre. Samtidighar viljen til å endre på lover sombegrenser partipolitisk aktivitet oglegger til rette for flerpartivalg værtbegrenset. Det rapporteres også ombrudd på menneskerettighetene.

Som følge av konflikten i Nord-Uganda er den humanitære situa-sjonen dramatisk forverret, og an-tallet internt fordrevne er nå oppe i1,8 millioner mennesker. En løsningpå konflikten er en forutsetningbåde for å bekjempe fattigdom og åvidereutvikle demokratiet.


■ Internasjonal bistand finansi-erer om lag halve statsbudsjettet.

■ Forslag for 2005: 140 millio-ner kroner. Økning (fra 2004): Null.

Tanzania: Landet har en stabil poli-tisk situasjon. Spenningen i unions-dannelsen med Zanzibar utgjør enpotensiell kilde til politisk uro. Myn-dighetene gjennomfører en rekkereformer innenfor offentlig forvalt-

Statssekretær Olav Kjørven(KrF) ser det ikke som etnederlag at målsettingen fraSem-erklæringen om 1 pro-sent av brutto nasjonalinn-tekt til bistand ikke ble opp-nådd. Snarere gleder han segover at bistandsbudsjettet iNorge har fått den kraftigsteøkningen noen gang.

• GUNNAR ZACHRISEN– Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og Ut-viklingsfondet har kritisert at det mang-let drøye 800 millioner kroner på at manskulle nå målsettingen om 1 prosent avbruttonasjonalinntekten. Det hadde viikke råd til, samtidig som det overføres130 000 millioner kroner til Oljefondet?

– Det er for så vidt et paradoks.Men det er jo ikke slik at når peng-ene strømmer inn til Oljefondet, sååpnes slusene til alle viktige formål,for eksempel ulike tiltak i norskkommunesektor. Regjeringen måsørge for en ansvarlig økonomiskpolitikk totalt sett , slik at vi for ek-sempel unngår at renta stiger. Og Ol-jefondet er jo penger som investeresslik at vi skal sikre velferden her ilandet på lengre sikt. Det haddevært et langt større paradoks om vi ilys av de økte oljeinntektene hadde«tatt oss råd til» store nye utlegg tilformål her hjemme, uten at vi had-de gjort det samme på bistand.

Vi må også huske på at årets øk-ning representerer en 10 prosent øk-ning av bistanden – til et historiskhøyt nivå. Og at «problemet» skapesav den sterke veksten i Norge. Haddeoljeprisen vært på et mer «normalt»nivå, så hadde økningen på årets bi-

God karakterbok gir mer i ukepenger

standsbudsjett faktisk vært mer ennnok til å innfri målsettingen i Sem-erklæringen. Og hvis du ser på hvil-ke områder som har fått en økningpå budsjettet, så taler tallene sittspråk om hvor sterkt denne regje-ringen prioriterer kampen mot fat-tigdom.

Hiv/aids og landbruk. – Hva vil du sier de særegne trekkene ved årets bi-standsbudsjett-forslag?

– Budsjettet har en styrket profilpå områder som er høyt politisk pri-oritert. Eksempler på dette er utdan-ning, hiv/aids og landbruk som får

en betydelig økning. Det er også ensterk betoning av multilaterale ka-naler. Videre er det politiske budska-pet i budsjettet viktig for å drivefram nye arbeidsmåter, som i nesteomgang er en forutsetning for å fåtil et effektivt utviklingssamarbeid.Milleniumsmålene, fattigdomsre-duksjonsplanene og harmonise-ringsarbeidet er viktige rammer fordenne tenkningen

– Hvor er det KrF-stempelet kommertil syne?

– Dette skal jo ikke være et KrF-budsjett som sådan, men et budsjettsom hele regjeringen står bak – i

tråd med Sem-erklæringens forut-setninger. Og det er det blitt. Mendet er samtidig absolutt god KrF-po-litikk i dette budsjettet. Det leggersterk vekt på å se utviklingspolitik-ken i lys av internasjonale rammebe-tingelser. Jeg tenker her særlig pågjeld og internasjonal handel. Kor-rupsjonsproblematikken er ogsåsterkt understreket både i budsjet-tet og i stortingsmeldingen som ny-lig er framlagt. Rettighetstenkning-en er også vektlagt – på vår måte.Dette gir føringer på arbeid med si-vilt samfunn, policydialog med deenkelte mottakerlandene, og det

Vi må også huske på at årets økning representerer en 10 prosent økning av bistanden – til et historisk høyt nivå, sir statssekretær iUtenriksdepartementet Olav Kjørven.

Veksten iZambia hartatt seg oppde siste femårene.

Bilateralbistand må bli ryddigere,proffere og mer harmonisert.Olav Kjørven, stats-sekretær (KrF).

’’

TEMA: BISTANDSBUDSJETTET 2004


Trodde du at det var de såkalte ho-vedsamarbeidslandene som mottokmest norsk bistand?

Slik er det ikke. Det framgår avtall gjengitt i det nye forslaget til bi-

standsbudsjett. Blant de fem størstemottakerne av norsk bistand i fjorvar det tre land som ikke sto på lis-ten over hovedsamarbeidsland.

I 2003 mottok Afghanistan (487

Ordforklaringer:Sem-erklæringen– Felleserklæringfra regjeringspar-tiene forut fordannelsen avden første Bon-devik-regjering-en.

Sektorprogram –bistand til ensamfunnssektor iet mottakerland(for eksempel ut-danning ellerhelse), som deter opp til motta-kerlandet å for-dele til formålinnenfor sekto-ren

Budsjettstøtte –bistand direktetil statskassen iet mottakerlandsom ikke er øre-merket for spesi-elle formål. Bådesektorprogramog budsjettstøtteer gjenstand fordialog på over-ordnet nivå medbistandsgiveren.

Avbinding – At bistand ikkelenger skal knyt-tes til kjøp avvarer og tjenes-ter fra giverlan-det.

ning, noe som legger press på det of-fentliges kapasitet til å gjennomføreulike tiltak. Regjeringen har vist vil-je til å etablere institusjoner og stra-tegier for å bekjempe korrupsjon,men institusjonene er ennå ikkesærlig effektive.

Fattigdomsutviklingen har hatten svak forbedring de siste årene.Den makroøkonomsike situasjonener bedret de siste årene. Inflasjonener ned epå 4 prosent, gjeldsbetje-ningsraten utvikler seg positivt,budsjettunderskuddet er redusertog innenlands ressursmobiliseringøker. I 2003 var den økonomiske vek-sten på 5 prosent


■ Internasjonal bistand til Tan-zania utgjorde i 2003 13,4 prosent avbrutto nasjonalinntekt.

■ Forslag for 2005: 280 millio-ner kroner. Økning (fra 2004): 30millioner kroner.

Nepal: Landet ledes nå av en flerpar-tiregjering, som med støtte fra kon-

gen arbeider for å finne en fredeligløsning på den væpnede konflikteni landet. Maoistene, som to gangertidligere har brutt våpenhvilen, hev-der at de ønsker en forhandlingsløs-ning. Etter bruddet på våpenhvilen iaugust 2003 har menneskerettig-hetsovergrepene igjen økt kraftig.Media spiller en viktig rolle og ersvært frittalende. Sikkerhetssitua-sjonen, mangelen på folkevalgte or-ganer og bruddene på menneskeret-tighetene reduserer mulighetenefor langsiktig utviklingsarbeid.

Etter bruddet på våpenhvilenhar veksten holdt seg, mye på grunnav arbeidsmigrasjon, vekst i land-bruket og økt turisme. Den makroø-konomiske situasjonen er stabil oginflasjonen lav, grunnet megetstram budsjettstyring. Nepal betje-ner sine lån og mottar ikke gjelds-slette.

■ Landet var i 2004 nr. 140 av177 land på UNDPs indeks for leve-kår.

■ Internasjonal bistand utgjor-de i 2002/2003 i underkant av 3 pro-

multilaterale samarbeidet.– Bistanden øker neste år med 1600

millioner kroner – til 16 600 millionerkroner. Hvordan kan norske skattebeta-lere føle seg trygge på at pengene brukespå en god måte?

– Jeg kan garantere skattebeta-lerne at alt som kan gjøres vil bligjort for å sikre mest mulig effektivbistand til de som trenger det mest.De som leser budsjettproposisjonenvil se at det er en meget høy opp-merksomhet mot en mest mulig for-svarlig bruk av pengene. Dette var joogså en hovedhensikt bak omorga-niseringen av den offentlige bi-standsforvaltningen – å bygge oppsystemer og strukturer som vektleg-ger resultatstyring og kvalitetssik-ring av bistanden. Hele anti-korrup-sjonsarbeidet vårt er også delvis etuttrykk for dette. Men det aller vik-tigste er å bygge opp gode systemerog kapasitet i mottakerlandene, slikat de får et effektivt rammeverk forutvikling.

Mindre misbruk. – Betyr det du sier nåat du mener det er mindre misbruk ogbedre effekt av bistandspenger i dag enndet var for fem eller ti år siden?

– Ja, det mener jeg. Men man måselvsagt også være klar over at visamarbeider med noen av verdensfattigste land, hvor den offentligekapasitet og styring er svak. Av sam-me grunn jobber vi også hardt for åstyrke finansforvaltningen i flere avsamarbeidslandene våre.

– Budsjettet understreker en utvik-ling hvor det legges stadig mer vekt påbudsjettstøtte? Kan det nå endelig påvi-ses at dette gir en større utviklingseffektenn prosjektbistand?

– Det er ganske robust kunnskapsom ligger bak bevegelsen fra pro-sjektstøtte til programtilnærming-

er, enten vi da mener sektorpro-grammer eller budsjettstøtte. Det erforetatt mange analyser av disse te-maene opp igjennom årene. Dissepeker i retning av at mens prosjek-ter ofte gir lokale utviklingseffekterpå kort sikt, så er mer gjeldsslette ogbudsjettstøtte helt nødvendig for ålette det administrative presset pro-sjekter medfører, og for å gi samar-beidslandene makroøkonomiskspillerom.

– Men her snakker vi om teoretiskeanalyser?

– Både teoretiske analyser oganalyser basert på faktisk erfaring.Verdensbanken har i mange årholdt på med både prosjekt- og pro-gramstøtte, og har foretatt sammen-likninger. Fra norsk side er vi fort-satt i en overgangsfase der vi gradvisvrir mer over på budsjett og pro-

gram. Foreløpig er det begrensethvor mye empiri vi har ut fra norskeerfaringer, men det vil komme. Nor-ge samarbeider nå med 12 andreOECD-land om en større evalueringav budsjettstøtte ved å se på fleremottakerland. En evaluering nyligav utdanningsområdet ga litt blan-dede konklusjoner. Den ga ikkegrunnlag for å si at sektorprogram-tilnærmingen til nå hadde fungertmer effektivt enn prosjektstøtte.Samtidig innebar ikke dette en kon-klusjon om at det ene er like brasom det andre. Poenget er at sektor-programmene fortsatt for en stordel er i innkjøringsfasen.

– Belastningen på mottakerlandenesforvaltningsapparater ble ikke så mye re-dusert som man hadde håpet på?

– Ja, håpet hadde vært å reduserebelastningen raskere, men mangeforvaltninger er på et svakt nivå, ogmange givere gir ikke slipp på pro-sjektstyringen samtidig som motta-kerlandene også må rapportere bud-sjettstøttenivået. Og det blir trans-aksjonskostnader i en overgangsfa-se. Når egnede systemer for kvali-tetssikring og oppfølging er på plassog flere givere støtter opp, vil presta-sjonene forbedre.

Ikke «over og ut». – Hvor langt vilman gå i å redusere prosjektsstøtte?

– Det er på ingen måte slik atprosjektstøtte er «over og ut». Fort-satt vil den være viktig blant annetfor å skape gode eksempler, som der-etter kan skaleres opp og inn i sek-torprogrammer. Et eksempel på deter et utdanningsprosjekt blant mi-noriteter i Vietnam som nå bidrar tilutformingen av et større sektorpro-gram.

– Multilaterale kanaler, som Ver-densbanken og FN-organisasjonene, er

de store vinnerne på årets bistandsbud-sjett. Er dette en dreining av bistandensom vi vil se mer og mer av?

– Det er riktig at det er en økningher blant annet i forhold til å kanali-sere mer bistand til for eksempel ut-danning og hiv/aids. Men det er van-skelig å si om dette er en utviklingsom vil fortsette. Det er helt avheng-ig av de resultater man vil kunneklare å vise fram både i de multilate-rale institusjonene, i den bilateralebistanden og hos de frivillige organi-sasjonene. Verdensbanken er en ef-fektiv kanal, men kan bli en endamer effektiv kanal. Det samme gjel-der de regionale bankene og mangeav FNs programmer på sine områ-der.

– Det har vært mye snakk om avbin-ding av bistand, budsjettstøtte og giver-harmonisering de siste årene. Hadde detikke vært mer konsekvent å avvikle denbilaterale bistanden til fordel for multi-laterale kanaler?

– Jeg tror du skal sitte ganskelangt oppe i det akademiske elfen-benstårn for å mene noe slikt alvor-lig. Dessverre har det vært sider vedbilateral bistand som har liggetlangt fra det ønskelige. Eller for å sidet på en annen måte: Hvis valgetensidig sto mellom dagens multila-terale bistand og en gammeldags bi-lateral bistand fra alle de forskjelli-ge bistandsgiverne, så burde tren-den helle klart i retning av denmultilaterale.

Men slik er det jo ikke. Den bila-terale bistanden er gjenstand forkontinuerlig utvikling og endring.For å rydde opp i dens verste siderinternasjonalt – med «giversirkus»og «byråkratiske uhyrer» – må denbli ryddigere, proffere og mer har-monisert. Det er jo nettopp dette vijobber med, sier statssekretæren.

sent av brutto nasjonalinntekt.■ Forslag for 2005: 65 millioner

kroner. Økning (fra 2004): Null.

Bangladesh: Bangladesh er pregetav sterke motsetninger mellom deto største partiene Bangladesh Nati-onalist Party og Awami League. Lan-det gjennomfører demokratiskevalg, men reelle demokratiske verdi-er og rettigheter har dårlige vekstvil-kår. Dette kommer klart til uttrykk iat opposisjonen har boikottet parla-mentet i lange perioder, og at poli-tisk motivert vold er utbredt. Lov- ogordensituasjonen har i lengre tid ut-viklet seg i feil retning. Hovedinn-trykket er at myndighetenes løfterom styresettforbedringer på mangeområder sjelden følges opp.

Bangladesh kommer likevel rela-tivt godt ut av Verdensbankens ran-gering av lands politikk og institu-sjonelle rammeverk for bekjempelseav fattigdom og bærekraftig vekst.Dette skyldes i hovedsak den økono-miske politikken, som har ført tilstabil vekst, betydelig bedring av le-

vekår for befolkningen og reduk-sjon av fattigdom.

■ I 2002 utgjorde den interna-sjonale bistanden til Bangladesh 2,1prosent av brutto nasjonalinntekt,ned fra 7 prosent i 1990. Givermid-lene finansierer 15 prosent av stats-budsjettet.

■ Landet var i 2004 nr. 138 av177 land på UNDPs indeks for leve-kår.

■ Forslag for 2005: 60 millionerkroner. Økning (fra 2004): Null.

*I tillegg til den direkte støtten overlandrammen mottar hovedsamar-beidslandene også betydelige beløpover regionbevilgningene. Region-bevilgningen for Afrika er foreslåttøkt fra 978 millioner kroner (saldertbudsjett 2004) til 1078 millioner kro-ner – en økning på 100 millionerkroner. Regionbevilgningen for Asiaer økt med 95 millioner kroner – fra365 til 460 millioner kroner.

Afghanere, irakere og palestinere fikk 1,3 mrd. kronermill. kroner), Tanzania (477 mill.kr), Irak (415 mill. kr), Mosambik(383 mill. kr) og Det palestinske om-rådet (379 mill. kr). Da regner manmed både langsiktig bistand, over-

gangsbistand og humanitære be-vilgninger (nødhjelp).

TEMA: BISTANDSBUDSJETTET 2004

Prosjektbistand vil fortsatt være viktigfor å skape gode eksempler, framhol-der statssekretær Olav Kjørven. Bildeter fra et skoleprosjekt.

Bangladesher preget avsterke mot-setningermellom deto størstepartiene.

innebærer dette en reell tro på at etland som Tanzania faktisk har mu-lighet til å selv å gjennomføre utvik-lingstiltak de selv har satt høyt påprioriteringslisten, forklarer Jerve.

Infrastruktur-bistand. Han under-streker at dette egner seg best til dentype tiltak som er lette å måle, sombistand til å bygge skoler eller infra-struktur, men også til for eksempelopplæring.

– I dag gis bistanden stort sett ba-sert på planer. Landene skriver pla-nene, ofte med påholden penn, ogbistandsgiverne kommer så medpenger for at det hele skal starte. Deter et ekstremt fokus på planer (logis-ke og andre) og en tilsvarende svakkobling til gjennomføringsevne. Etsystem basert på etterskuddsvis fi-nansiering ville endre ubalansen oggi institusjoner i mottakerlandeneen selvstendig oppgave med å priori-tere, planlegge og gjennomføre til-tak. Det kunne fungere som en kraf-tig spore til å få institusjonene til åfokusere på konkrete resultater,samtidig som bistandsgiverne blirmindre direkte involvert, mener Jer-ve.

– Men vil ikke det fordyre bistands-prosjektene dersom landene må ut på detinternasjonale markedet å låne pengerpå kommersielle betingelser?

– I så fall må dette gå inn som endel av kostnadene og refunderes ietterkant. Men de fleste land har na-sjonale ressurser som kan brukes.Hvis det er slik som man hevder i bi-standen, at tiltakene skal være desom landene selv prioriterer høyest,så vil man også kunne finne peng-ene, sier Jerve.

Bli kvitt pengene. Han mener at etannet problem som bidrar til min-dre effektiv bruk av bistanden, erdet sterke presset hos bistandsgivereog internasjonale låneinstitusjonersom Verdensbanken for årlig å få

brukt opp tildelte midler og for-handle nye lån.

– For å legitimere behovet for bi-stand må giverne ofte bruke pengeruavhengig av kapasiteten hos mot-takerne. Det gjelder internasjonalt,og det gjelder for norsk bistand. Det-te presset for å bli kvitt pengene bi-drar ikke til effektiv bruk av mid-lene i mottakerlandene, men for-sterker tvert imot problemet knyttettil å oppnå resultater, påpeker Jerve.

Han mener denne problemstil-lingen er helt fraværende i Utvik-lingsmeldingen, men tror at proble-met kan minskes ved at bistand-smidler avsettes i fond.

Sett penger i fond. – Vi må fortsetteå bevilge til bistandsformål når vihar høye oljeinntekter og det er poli-tisk vilje til det. Men vi kan ikke for-vente at pengene skal brukes effek-tivt i mottakerlandene helt i taktmed dette. Midler kan da avsettes ifond, omtrent som oljefondet, ogbetales ut ettersom effektive måterå benytte dem på kommer på plass,foreslår han, og utdyper:

– Det finnes internasjonale fond,men man bør teste andre typer fond.En mulig modell er at slike fondknyttes til prioriterte mottakerland,eller viktige departementer i motta-kerland. Fondet kunne gjerne knyt-tes til en ordning med etterskudds-vis finansiering av tiltak. Fonds-avsetninger vil gi landene større for-utsigbarhet for tilgang på kapital. I dag må utviklingslandene løpe et-ter enhver mulighet som byr seg tilfinansiering, uavhengig om det er i tråd med deres egne langsiktigeønsker, sier Jerve.

CMI-forskeren understreker atdet er et enormt behov for bistand,og at han ikke mener budsjetteneskal reduseres.

– Men måten bistanden gis påmå i større grad oppmuntre til re-sultater.

Ensretting. – Man må tenke nytt oggi rom for mangfold i bistanden forå finne fram til måter å oppnå bedreresultater på. I Utviklingsmeldingenlegges alle eggene i samme kurv,som om oppskriften på utvikling erfunnet, sier han.

Både Utviklingsmeldingen og deøkte bevilgningene til utviklings-bankene i statsbudsjettet er et kraf-tig politisk signal om at man har tropå disse institusjonene. Jerve er kri-tisk til det sterke fokuset på giver-koordinering og ensretting ettermodell fra internasjonale aktører,og mener det kan bidra til å svekkeinnflytelsen til mottakerlandene.

– Jeg mener det er viktig at Nor-ge bidrar og er en viktig aktør i denmultilaterale bistanden, men det erogså viktig at vi er en aktiv bilateralaktør. Slik kan man bidra til nyten-king og eksperimentering. En kun-stig ensretting tror jeg ikke er bra.Det at det finnes ulike syn gir motta-kerlandene en viss valgfrihet,understreker Jerve.

– Det er et stort paradoks når duser hvordan en markedsliberal insti-tusjon som Verdensbanken, tenkerutrolig lite liberalt når det gjelderpolitikk. Men samtidig og tvert imotfremmer Banken en slags planpoli-tikk, uten konkurranse om ideer ogløsninger, avslutter Jerve.


– Penger er ikke problemet CMI-forsker vil ha fokus på hvordan bistanden gis – og foreslår betaling etter resultat

Betaling først etter atprosjektene er gjennomført.Bistandsmidler i fond til dekan brukes forsvarlig.Assisterende direktør vedChristian MichelsensInstitutt (CMI), Alf MortenJerve, mener det må tenkesnytt for å få resultater i bistanden.

• ELLEN HOFSVANG– Mitt hovedbudskap til Utenriksko-miteen er at de må sette søkelyset påhvordan vi gir bistand, ikke bare hvaslags bistand og hvor mye, sier AlfMorten Jerve.

Han er kritisk til påstanden iStortingsmelding 35 om at det i dager bred internasjonal enighet ombåde utviklingspolitikkens innhold,hva som skal til for å redusere fattig-dom og om hvordan bistand skal gisfor å være effektiv. Jerve mener deter en langt større uenighet enn detsom kommer fram i meldingen:

– Stortingsmeldingen gjenspei-ler den internasjonale retorikkensom har vært rådende de siste årene,spesielt i Verdenbanken under presi-dent James Wolfensohn. Fokuset erflyttet fra prosjekt- til politikknivå,og man later til å tro at bare de over-ordnede planene og strategienegjenspeiler en «riktig politikk» vilforvaltningsapparatet som skalgjennomføre tiltakene gjøre jobbenbedre. Slik er det ikke, slår Jerve fast.

Ansvaret selv. – I mange tilfeller bi-drar bistanden til å sy puter underarmene på dårlig fungerende insti-tusjoner i mottakerlandet. Vi måfinne nye måter å gi bistand på, sommer effektivt legger ansvaret der detskal være – hos mottakeren. Ikkebare fortsette å dele ut penger til luf-tige planer, mener Jerve.

CMI-forskeren viser til at detgjennom flere år har vært satset påsektorprogrammer og større finan-sieringspakker, men uten at dettehar ført til noen klar bedring av re-sultatene.

– Resultatorientering må bli vik-tigere, og man må se på hvordan bi-standen fungerer i forhold til for-valtningen i mottakerlandet. Sværtofte er det ikke mangelen på pengersom er den største begrensningen.Det er heller ikke mangelen på godeplaner og strategier. Problemet erhvordan organisasjoner fungerer –om de er tilstrekkelig resultat- og læ-ringsorienterte, og om de er ansvar-lige overfor det mandatet de harfått. Bistanden kan ikke fjerne årsa-kene til slike problemer, det må gjø-res i landene selv, sier Jerve.

Fakturering ved ferdigstillelse. CMI-forskeren la fram et konkret forslagtil en slik ny måte å gi bistand på,som han håper utenrikskomiteenvil få prøvd ut. Jerve mener en ord-ning basert på etterskuddsvis beta-ling av utviklingstiltak kan bidra tilbedre resultater.

– Man kan tenke seg at det for ek-sempel bevilges 100 millioner kro-ner til skolebygging i Tanzania, menat dette ikke betales ut før etter atbygningene står der og er tatt i bruk.Det blir da opp til landet selv å skaf-fe mellomfinansiering og sørge forat skolene faktisk bygges. Slik villeman få større fokus på gjennom-føring og resultatene, og samtidig

UTV

IKLI

NG

SM

ELD

ING

EN

Bistanden har et ekstremt fokus på planer og en tilsvarende svak kobling til resultat. Et system basert på etterskuddsvis finansiering ville endreubalansen, mener artikkelforfatteren, som mener systemet egner seg for blant annet skoleprosjekter. FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

FAKTA

■ Utenrikskomiteen arrangertehøring om Stortingsmelding 35«Felles kamp mot fattigdom» 5.oktober. Fem forskere og 26 fri-villige organisasjoner, fag- ognæringsorganisasjoner var invi-tert for å besvare spørsmål frakomiteens medlemmer.

■ Utenrikskomiteen skal ha sininnstilling klar 10. november.

I Utviklings-meldingenlegges alleeggene isamme kurv,som om opp-skriften påutvikling erfunnet».

Alf Morten Jerve,assisterende direktørved CMI.

’’


Eksporterer norskrugekasse til Bosnia

Nordmenn flest tror innbyg-gerne i fattige land har detlangt, langt verre enn virke-ligheten er. Dette kommerfram av en meningsmålingutført av Gallup for FN-sambandet, Fredskorpset,FNs utviklingsprogram(UNDP) og UNICEF Norge.

• GUNNAR KOPPERUDDe overdrevne negative forestilling-ene våre er verst på områder somhiv-smitte, underernæring, mangelpå skole og mangel på rent vann.Men kunnskapsnivået er aller sva-kest når det gjelder FNs tusenårs-mål. Bare 3,8 pro-sent av oss harhørt om dem.

Seks av tinordmenn trorat under 30 pro-sent av innbyg-gerne i fattigeland har tilgangtil rent vann. Vir-keligheten er at80 prosent hardet.

Ni av ti nord-menn tror talletpå hiv-smittede ifattige land erstørre enn det faktisk er. Fire av tinordmenn tror at rundt halvpartenav befolkningen er hiv-smittet. Vir-keligheten er at om lag 1,2 prosentav befolkningen i fattige land er hiv-smittet.

Syv av ti nordmenn tror at underhalvparten av alle barn i fattige landgår på skole. Virkeligheten er at åtteav ti barn i fattige land blir skrevetinn på skole.

Ni av ti nordmenn tror også attallet på mennesker som lider avundernæring i fattige land er størreenn det faktisk er. Seks av ti nord-menn tror at over halvparten av be-folkningen i fattige land lider avunderernæring. Virkeligheten er at17 prosent av befolkningen i utvik-lingsland lider av underernæring.

Kritiserer bransjen. UNDPs infor-masjonsansvarlig i Norge, VeslemøyLothe Salvesen, mener at bistands-bransjen må ta en betydelig del avskylden for resultatene.

– Bistandsbransjen må ta selvkri-tikk for å fokusere på det negative.Vår oppgave er å fortelle sant om

hvordan det går i verden, og talleneviser at vi ikke har greid å få frem atutviklingen i verden også er positiv,sier hun til Aftenposten.

Salvesen frykter at folk, som føl-ge av det negative fokuset, heller vilføle håpløshet enn å ha tro på bi-stand som virkemiddel i fattigdoms-bekjempelsen. Pekefingeren retterhun både mot private organisasjo-ner, FN og Utenriksdepartementet.

Aldri hørt om tusenårsmål. Under-søkelsen om nordmenns syn på ver-dens fattige er utført på oppdrag fraden nystartede Tusenårsmålskam-panjen. Det er FN-sambandet, Freds-korpset, UNDP og UNICEF som sam-men skal arbeide for å spre opplys-ning i Norge om FNs tusenårsmål.Det kan synes som om det er et styk-ke fram. Undersøkelsen spurte ogsåom tusenårsmålene. Bare 11,4 pro-sent av de spurte oppga at de kjentetil dem. Av disse var det imidlertidbare en tredel som visste hva tusen-årsmålene handler om, så totalt settvar det ifølge rapporten bare 3,8 pro-sent som hadde hørt om tusenårs-målene og hadde en viss idé om hvade går ut på.

Og selv om Norge er blant lan-dene som har sluttet seg til tuse-nårsmålene, tror kun én av ti nord-menn at det er mulig å halvere ver-dens fattigdom innen 2015. FNs ek-sperter mener på sin side at verdenvil nå dette målet i god tid innen år2015 hvis utviklingen fortsetter somi dag. Denne positive utviklingenskyldes hovedsakelig framgang i asi-atiske land som India og Kina, mensutviklingen i afrikanske land hargått motsatt vei.

Positiv ungdom. Men organisasjone-ne bak meningsmålingen og rappor-ten holder fram ett trekk de menerer positivt: Troen på at tusenårsmå-lene kan oppnås er større blant ung-dom enn blant voksne. Blant demsom er under 30 år tror 17,4 prosentat det er mulig å halvere verdens fat-tigdom innen 2015, mot bare 7,1prosent i aldersgruppen 30-44 og 6,6prosent i aldersgruppen 45-59. Der-etter tar det seg litt opp: 8,7 prosentav de spurte over 60 år tror det ermulig å halvere verdens fattigdominnen 2015.

Kjennskapen til tusenårsmåleneer også i snitt dobbelt så stor blantungdom under 30 år enn i de andrealdersgruppene – 6,4 prosent avdem kjenner målene.

Finansiert med 15 millionerkroner fra Utenriksdeparte-mentet skal det etableres«en rugekasse» for bedrifterinnenfor IKT-bransjen i Tuzlai Bosnia. Det er første ganget slikt konsept prøves ut i norsk næringslivsbistand.

• ERIK LANDET– Det spesielle med dette prosjekteter at man tar et gammelt og vel-prøvd konsept – både nasjonalt oginternasjonalt –og knytter det tilbistand, sier di-rektør i SivaInternasjonal,Per K. Støle.

Etter hansmening er Norgei verdenstoppennår det gjelderoppbygging avinnovasjonsmil-jøer som verktøyfor regional ut-vikling, medrundt 70 regionale utviklingssentrai ulik form. Siva har allerede eta-blert i næringsparker i Murmansk,Latvia og Litauen, men dette er før-ste gang man tar inkubatorkonsep-tet og erfaringene derfra ut av lan-det.

– Jeg kjenner heller ikke til atdette er gjort i bistandssammen-heng før, sier Støle.

Han forteller at inkubator-kon-septet er minst 50 år, og finnes i dagover hele den vestlige verden og iland som Japan og Korea. I Norge bleinkubatorene introdusert for former enn 10 år siden. I dag har vi 19av dem spredt utover landet.

«Fødselshjelp». Sammen med Sivaog Sintef utgjør Utenriksdeparte-mentet og ambassaden i Sarajevo denorske deltakerne i prosjektet. Påbosnisk side står Tuzla kommune ogTuzla University i fremste rekke. To-talt har Utenriksdepartementet be-

vilget snaut 15 millioner kroner for-delt over fire år.

– En god betegnelse på inkubato-rene er «fødselshjelp for bedrifter». IBosnia er det et stort behov for nyebedrifter. Der kommer det til å deltabåde små lokale bedrifter og knopp-skytninger fra større firmaer. Fellesfor dem alle er at dette er kunn-skapsbaserte bedrifter, nærmere be-stemt IKT-bedrifter (informasjons-og kommunikasjonsteknologi), sierprosjektkoordinator Torkel Ystgaardi Sintef.

På egne bein. I høst begynner res-taureringen av en 700 kvadratmeterstor bygning hvor bedriftene nestesommer skal innlosjeres. Byggetskal huse alle fasiliteter i form av ut-styr, veiledning, nettverksmulighe-ter og opplæringstilbud som trengsfor at bedriftene og inkubatorenkan stå på egne bein om rundt fireår. En av hovedutfordringene de nes-te årene blir derfor å finne andre fi-nansieringsmuligheter. Det er ogsået mål at eierskapet etter denne pe-rioden skal være hundre prosent lo-kalt.

– I den første fasen vil det jobbeet par nordmenn ved inkubatoren,men det er et mål i løpet av vinterenog våren at det skal ansettes lokal le-delse og ansatte, sier Ystgaard.

Tunge på IKT. Det er langt fra tilfel-dig at nettopp IKT er prioritert vedinkubatoren. Bosnia har laget en na-sjonal IKT-strategi med støtte fra No-rad og FNs utviklingsprogramUNDP. Tidligere i år var en større de-legasjon fra Bosnia i Oslo og Haldenfor å lære om fagområdet. Haldenble valgt fordi byen på 60-tallet had-de samme industriprofil som Tuzlahar i dag. Etter flere tiår med tapteindustriarbeidsplasser har byenskapt mer enn 1200 IKT-arbeidsplas-ser.

Norge og UNDP støtter også etprosjekt innen såkalt «e-lovgivning».Hovedtanken bak støtten er at infor-masjon gjennom IKT kan gi bedreregulering og lovgivning.

BO

SN

IA-H

ERC

EGO

VIN

APer K. Støle,direktør i SivaInternasjonal.

…men så ille er det likevel ikke

UNDPs VeslemøySalvesen kritise-rer bistands-bransjen forsvartmaling.

Kirkelig handelskampanjeEn kirkelig allianse tar nå til motmæle mot dagens handelssystem. Kir-kens Nødhjelp oppfordrer til å delta i en e-postkampanje rettet motutenriksminister Jan Petersen.

Utenriksminister Jan Petersen skal holde en redegjørelse om Ver-dens Handelsorganisasjon i Stortinget tirsdag 26. oktober. Kirkens Nød-hjelp ønsker å fortelle ham at en allianse for rettferdige handelsregler,bestående av enkeltpersoner, kirker, kirkelige organisasjoner og insti-tusjoner snart vil se dagens lys. – Vi vil ha åpenhet om norsk handels-politikk, og vi vil bli hørt i saker som angår oss eller våre brødre og søs-tre i fattige land. Internasjonal handel er altfor viktig til å overlates tiløkonomer eller profittsøkende næringslivsaktører. Sammen kan vi gihandelen et menneskelig ansikt, sier kampanjeleder Tarjei Wanvik

700 barneskoler ødelagt i IrakOver 700 barneskoler i Irak er ødelagt siden mars 2003 – en tredjedel avdem ligger i Bagdad. Mer enn 200 skoler er brent helt ned og over 3000plyndret, opplyser UNICEF.

Den første omfattende undersøkelsen på skoletilstanden i Irak et-ter krigen viser at skoler mangler grunnleggende fasiliteter og utstyr.En fjerdedel av skolene i Irak må repareres. Undersøkelsen som Det ira-kiske utdanningsdepartement har gjort i samarbeid med UNICEF, vi-ser at en tredjedel av skolene i Irak mangler vann og nesten halvpartener uten sanitæranlegg.

På tross av vanskelighetene i landet viser undersøkelsen at det i sko-leåret 2003/2004 var et stigende antall barn. Per i dag er 4,3 millionerbarn meldt inn i barneskolen mot 3,6 millioner barn i 2000.

notiser

Vil du vite mer om spesielle land

og temaer?

Prøv et søk påwww.bistandsaktuelt.no

Her finner du ca. 3000 artikler om bistand og utvikling.

Jevn valginnspurt i MosambikBåde Frelimo og Renamo er sikre på seier

12 . REPORTASJE 8/2004 • bistandsaktueltM

OS

AM

BIK

MAPUTU (b-a): Det går motet spennende president- ogparlamentsvalg i Mosambik1. og 2. desember.Erkerivalene Frelimo ogRenamo ligger nesten sideved side i innspurten. Beggeer skråsikre på at de vinner,og klare til å beskylde hver-andre for fusk. Frelimo stillermed ny presidentkandidat,Armando Guebuza, mensRenamo kjører fram velkjen-te Alfonso Dhlakama. Ingenandre har noen sjanse.

• I MOSAMBIK:TONE BRATTELI

Den offisielle valgkampen er så vidtkommet i gang. Valgloven sier nem-lig at en valgkamp skal vare i 45 da-ger, selv om den i realiteten er blittført lenge i media, som i praksis kon-trolleres av regjeringspartiet Freli-mo.

Da fristen for å melde seg sompresidentkandidat gikk ut i oktober,hadde åtte kandidater meldt seg.Journalisten og redaktøren PaulFauvet i Mozambique News Agencysier til Bistandsaktuelt at han har enmistanke om at fire av dem ryker utfordi de ikke vil klare kravet om å ha10 000 registrerte velgere bak seg.

Til parlamentsvalget, som hol-des samtidig, var det ved fristens ut-løp registrert 25 partier.

– Vanvittig, sier Fauvet. – Det er Frelimo og Renamo det

handler om, pluss noen få til. De måha minst fem prosent av stemmenefor å komme inn i parlamentet, for-teller han.

De fleste Bistandsaktuelt harsnakket med, tror at Frelimo vilvinne valget. Men de er ikke sikre. Såtvetydig er situasjonen. Det kanogså bli forskjellig partifarge i regje-ringen og blant flertallet i parla-mentet, noe som karakteriseres somen vanskelig situasjon. Borgerkri-gen er ikke lenger noe valgtemablant folk i Mosambik, men stabi-liteten er fortsatt skjør. Blir løpetmellom Frelimo og Renamo nestenlikt – og det er ganske sannsynlig – erdet en viss frykt for at beskyldningerom juks og manipulering kan slå uti voldelige episoder. Ingen ønskerdet.

Stabilitet viktig. Det er Frelimo somstiller med det mest velsmurte parti-apparatet, ressursene og kontrollenforan dette valget. Parlamentariskleder Manuel Tome er selvsikker nårhan sier til Bistandsaktuelt:

– Vi har skapt stabilitet, og det erveldig viktig. Dette er ikke kosme-tikk eller bare snakk, det er realite-ter. Den utviklingen lar seg ikke snu.I løpet av de siste tolv årene er detikke skutt en kule her av politiskegrunner. Med tanke på hvor brutalkrigen var, er dette en fantastisk si-tuasjon.

Han trekker også fram den ster-ke økonomiske veksten og en statis-tisk nedgang i fattigdommen somgode kort for Frelimo.

– Men valg er valg, og folket be-stemmer. Hvis vi ikke vinner valget,har det ikke noe med de resultatenevi har oppnådd å gjøre. Da skyldesdet tabber i valgkampen, sier Tome.

På spørsmål om det ikke gjør etdemokrati godt å skifte regjeringer

og presidenter av og til, sier Tome atdet ikke blir riktig å sammenlikneeuropeiske og afrikanske land i den-ne sammenhengen. Han peker på atdet frie Mosambik er et ungt land,der de statlige institusjonene fort-satt er svake. Samtidig sliter alleafrikanske land med tilfeldig gren-sesetting og etniske utfordringer.Bare i Mosambik er det 150 religiøsegrupper. Det er mye som skal påplass. Selv holder han aldri en taleuten å snakke om nasjonal enighet.

Seierssikker opposisjon. DersomRenamo overtar presidentstolen, erdet et forholdsvis dårlig organisertparti med små ressurser som over-tar. Det hevdes fra politiske mot-standere at Renamos presidentkan-didat Alfonso Dhlakama ikke barevil innta kontorene med helt nye mi-nistre dersom han vinner, men athan vil skifte ut de fleste tjeneste-mennene også.

– Alle tjenestemenn tvinges til åvære medlem av Frelimo, sier Dhla-kama til Bistandsaktuelt.

– De har innført et fullstendigkommunistisk system. Da krigenvar slutt i 1992, så giverland på Mo-sambik som en modell. Men sann-heten er at folk lider under et dårligstyresett. Hvis du ikke er medlem avFrelimo, har du det ikke lett her. Daer du en fiende av regjeringen.

På spørsmål om han vil bytte utalle disse menneskene om han selvkommer til makten, svarer han:

– Dersom vi skulle bytte ut alletjenestemenn, ville det gå ut overstabiliteten i landet. Dessuten er detsnakk om en rekke profesjonelle tje-nestemenn som vi trenger. Kan detdokumenteres at noen har drevetmed korrupsjon, må de ut. Men vivil garantere en jobb utenfor forvalt-ningen for disse. De må jo ha til brø-det, sier presidentkandidaten.

For Dhlakama er saken alleredeklar. Renamo vinner valget. De harifølge ham god oppslutning pålandsbygda, og befester etter hvertsin oppslutning i de store byene.

– Vi er demokrater. Det er ikkegjort noe godt for folk her i landetpå lenge. Overalt er det korrupsjon,det er brudd på menneskerettighe-ter og kriminalitet. Vi vil at folk skalfå sin verdighet tilbake. Barna skalfå gå på skole, foreldre skal ha jobb,de skal ha helsetjenester og rettsve-senet må fungere rettferdig, sierhan.

Valgobservatører. Renamo vil havalgobservatører over alt. Dhlakamavarsler allerede nå at han er sterkt itvil om valget blir fritt og rettferdig,og mistenker Frelimo om å ha pla-ner for manipulasjon og juks.

Nettopp spørsmålet om valgob-servatører er blitt en het potet. Myn-

dighetene ba EU om støtte til valget,og EU stiller med 12 millioner Euro(96 millioner kroner) og valgobser-vatører. Det har vært lange og hardeforhandlinger om valgobservatø-renes plasseringer under valget. EUinsisterer på at observatørene skalslippe inn der stemmer telles. Opp-tellingen har vært det svake punktettidligere, og gitt støtet til anklagerom juks. Ved forrige valg var detikke mange stemmene som skilte deto store, og mistankene får godevekstvilkår i en slik situasjon.

Frelimo har imidlertid – someneste parti - holdt igjen. De menerat observatørene får holde seg til

VALGFAKTA:

■ Ved frigjøringen i 1975 blemakten overført direkte til Freli-mo uten valg.

■ Det første demokratiske parla-mentsvalget ble holdt i 1994 –to år etter at borgerkrigen slut-tet. Frelimo fikk 44 prosent avstemmene, Renamo 38 prosent.

■ Under presidentvalget i 1994fikk Joaquim Chissano (Frelimo)53,3 prosent av stemmene,mens Alfonso Dhlakama (Rena-mo) fikk 33,7 prosent.

■ Under presidentvalget i 1999gikk oppslutningen til Chissanoned til 52,3 prosent, mens Dhla-kama økte til 47,7 prosent. Re-namo beskyldte motstanderenfor juks, men valget ble erklærtfritt og rettferdig av internasjona-le observatører.

■ Det ble holdt lokalvalg i 2003.Frelimo fikk flest stemmer, menRenamo fikk for første gang kon-troll over fem byer.

KANDIDATER:

Disse har meldt sitt kandidaturtil presidentvalget:

Armando Guebuza (Frelimo)

Alfonso Dhlakama (Renamo)

Paul Domingos (Party for Peace,Democracy and Development)

Yaqub Sibindy (IndependentParty of Mozambique)

Carlos Reis (MozambiqueNational Union)

Jose Massinga (NationalDemocratic Party)

Joaquim Nhota (DemocraticLiberal Party of Mozambique)

Neves Serrano (ProgressiveLiberal Party)

Det går mot jevnt løp i valget i Mosambik 1. og 2. desember. Regjeringspartiet Frelimo stiller med et velsmurt valgapparat. Men opposisjonspartietRenamos oppslutning øker – både på landsbygda og i byene – som her fra bydelen Mafalala i hovedstaden Maputo FOTO: BJØRN SIGURDSØN, SCANPIX

AlfonsoDhlakama, presi-dentkandidatRenamo. FOTO: INACIO ROSA, EPA

ArmandoGuebuza, presi-dentkandidatFrelimo.

FOTO: FATI, AFP

valglokalene og de lokale valgene.Stemmesedler som skal sjekkes førde eventuelt godtas eller forkastes,blir telt opp sentralt. Der vil ikke Fre-limo ha utenlandsbesøk. Kanskjeikke en gang av USAs tidligere presi-dent Jimmy Carter, som kommer tilMaputo for å følge valget fra sitt Car-ter Center i hjertet av byen. Nasjo-nalt er det bygd opp en paraplyorga-nisasjon innenfor sivilt samfunnsom vil ha 1000 observatører ute.

Irritert EU. Det snakkes om at Freli-mo er så oppsatt på å beholde mak-ten at de setter forholdet til giver-landene på spill ved å holde EU vekkfra den nasjonale tellingen. Selv vilde si at det dreier seg om nasjonalsuverenitet. Det er ingen tvil om atrepresentanter for EU er irritert overdet som skjer. De første langtids-observatørene skulle allerede værtpå plass, men er det ikke.

Tome er ikke spesielt glad for åbli spurt om dette. Han sier til Bi-standsaktuelt at alle observatører ervelkomne, bare de oppfører seg ihenhold til mosambikansk lov.

– Vi forlanger ikke å overvåke devalgene dere har i Europa. Men vi ak-septerer at dere overvåker oss.Observatørene får slippe til på defundamentale nivåene som valg-lokaler og den lokale opptellingen.Det er bare de stemmene som skaltelles på nasjonalt nivå at vi ikkeønsker dem inn. Dette dreier seg omganske få stemmer som ikke er av-gjørende for valget, mener han.

Men om det strides altså par-tene, og i skrivende stund er ingenløsning funnet.

Kampen om media. Kampen om me-diene kan synes som en ulik kampmellom de to største rivalene, forikke å snakke om alle andre somprøver å komme seg i posisjon. Iprinsippet får alle partiene sendetidpå fjernsynet, men de må selv pro-dusere programmene. Det er detbare de største som har kompetanseog ressurser til å gjøre.

– Under tidligere valg har vi sett


– Det er ikke uten problemer atdet gis støtte til organisasjoner somer aktører i valgkampen. Når Norgestøtter forskjellige organisasjonerut fra den beste vilje, kan de blistemplet som dem som mottar støt-te fra utlandet. Det er ikke enkelt.Den koplingen mellom arbeiderbe-vegelse og fagbevegelse som harlange tradisjoner hjemme, vil væreutenkelig i mange land her. Det vilbli regnet som korrupt. Så oppfat-ningen av hva som er et demokratiog hvordan det fungerer, variererfra land til land, sier Kristiansen.

USAs presse etter 11.9. – I boka erdet artikler hentet fra Afrika, Asia og La-tin-Amerika, men også fra USA. Har 11.september også satt spor i journalistik-ken i USA, for eksempel i dekningen avpresidentvalget nå?

– Vi har tatt med USA av éngrunn: 11. september førte til at denamerikanske pressen – som vi harsett på som den frieste og mest uav-hengige i verden – i løpet av noen fåuker raste sammen. Nå hører vi omavtaler mellom media og presiden-ten om hva de kan skrive og hva deskal la ligge. Ta fangemishandling-en i Irak. Mange visste mye om detlenge før noe kom på trykk. Det vien gang beundret som landet somdrev renhårig journalistikk, endretseg, sier Kristiansen, som mener å setegn til bedring. Likevel mener hanat eksempelet USA viser at det er vik-tig å ta inn over seg at debatten omdemokratiske valg og journalistikker universell.

– Den er ikke bare noe som angårde som holder til på andre kontinen-ter enn vårt eget.

NY

BO

K O

M V

ALG

Valgkampener ofte merenn selvevalget.

Tomm Kristiansen,utenriksjournalist.

FOTO: VG, MAGNAR KIRKNES

’’

•TONE BRATTELITomm Kristiansen kommer med etentydig råd til journalistkollegersom drar ut i verden for å dekkevalg: Ikke tro dine egne øyne. Værute i forkant og lær det du rekkerom politikk, opposisjon, kultur ogtradisjoner. Kanskje kommer du danærmere det som virkelig skjer.

Nylig utkom boka «and thewinner might be…Democratic Elec-tions and Independent Journalism».NRKs afrikakorrespondent TommKristiansen er redaktør. Det er ensamling artikler, hentet fra Afrika,Latin-Amerika, Asia – men også fraUSA. Fokuset er på dekning av valg,kampen for demokrati og mennes-kerettigheter og journalistenes rollei denne type prosesser.

Mer enn selve valget. – Hva er egent-lig hensikten med å gi ut denne boka?

– Hensikten er ikke å gi journa-lister en oppskrift på hva de skal gjø-re når de skal dekke et valg. Men å sifra om at de ikke skal tro sine egneøyne. Det som tilsynelatende kan seut som noe greit, kan vise seg å værenoe av det vanskeligste, sier Kristi-ansen, og nevner ett konkret eksem-pel:

– Du ser for eksempel en lang, ro-lig kø foran et valglokale, og rappor-terer at valget går rolig for seg. Menkikker du nærmere etter, kan du be-finne deg i et distrikt der opposisjo-nen står sterkt, og der det ikke ermange funksjonærer inne i lokalet.Alt går sakte. Kanskje de som stårder i den rolige køen ikke en gangfår stemt før dørene lukkes.

Fra valget i Kenya forteller hanom hvordan folk må til hjemdistrik-

tet sitt for å stemme. – De fleste som bor i byene kom-

mer fra landsbygda. Siste valg bleholdt i romjula. Da var alle kristnehjemme, men ikke muslimene, sierKristiansen.

I Zimbabwe står opposisjonensterkt i townshipene. Kristiansenforteller hvordan valget der bleholdt i uka, noe som førte til at folkikke kunne dra hjem til townshi-pene sine for å stemme.

– Ingen av eksemplene er ulovli-ge. Likevel er de ganske utslagsgi-vende for hvem som får brukt stem-meretten.

Kristiansen mener derfor atjournalister som skal dekke valg børvære ute i tide, slik at de også serhva som skjer i forkant av et valg.

– Valgkampen er ofte mer ennselve valget, sier han.

Megafonen viktigst. –Hvilken rollehar mediene i for eksempel Afrika i etvalg?

– Det varierer veldig fra land tilland. I Kenya og Sør-Afrika finner vifor eksempel en sterk og selvstendigpresse, det samme i Mosambik. I an-dre land kan det være helt annerle-des. Nå er det heller ikke så mangesom leser aviser i disse landene,men det betyr ikke at de er ubetyde-lige. Likevel er det fortsatt megafo-ner og massemøter som har størstbetydning, sier Kristiansen.

Han mener at vi må tenke anner-ledes på formidling i disse landene,og peker på at folk ofte vet lite omfor eksempel rettigheter, hvem somleverer den informasjonene de even-tuelt får og hva opposisjonen stårfor.

NRK-reporterens råd: Ikke tro dine egne øyne!

et partis logo bli stående på skjer-men i flere minutter, og det var dethele, sier Pauls Fauvet.

I radio er det noe lettere, menogså der må partiene selv stille opp.Hittil har det ikke skjedd at to kan-didater har møttes ansikt til ansiktunder en debatt. Det hevdes at Freli-mo ikke vil nedverdige seg til det.Regjeringspartiet har for øvrig fyl-dig dekning i fjernsynskanalen åretgjennom.

Luksuslivet i Maputos bedre strøk står i grell kontrast til livet i slummen og på landsbygda.FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

Det erFrelimo ogRenamo dethandler om,pluss noenfå til.

Paul Fauvet, redak-tør i MozambiqueNews Agency.

’’

Vurderer å forlate ZimbabweNorsk Folkehjelp er svært kri-tisk til at regjeringen i Zim-babwe har lagt fram et lovfors-lag som vil legge store begrens-ninger på ikke-statlige organi-sasjoners virksomhet i landet.Nå vurderer organisasjonenom den vil måtte trekke seg utav landet.

– Den foreslåtte NGO-lovenvil kunne føre til at et alleredefiendtlig innstilt system blirenda mindre samarbeidsvillig.Selv om loven retter seg spesi-elt inn mot å tøyle enkeltesvært synlige og taleføre orga-nisasjoner, vil alle ikke-statligeorganisasjoner i landet ram-mes, sier Atle Karlsen ved Fol-kehjelpens regionkontor forDet sørlige Afrika.

Ifølge Karlsen vil organisa-sjonen nå måtte foreta en kon-tinuerlig vurdering av hvorlenge det er tilrådelig å ope-rere i Zimbabwe.

Ris og rostil Norge i WTONorsk handelspolitikk vargjenstand for høring i Verdenshandelsorganisasjon, WTO, 11.og 13. oktober 2004.

Under gjennomgangenfikk Norge anerkjennelse forsitt åpne handelsregime, sinmakroøkonomiske politikk ogforvaltningen av naturressur-sene. Norge ble også berøm-met for sin aktive og konstruk-tive rolle i WTO, etterlevelse avWTO-forpliktelsene, og sitt en-gasjement for at utviklings-land skal få større nytte avinternasjonal handel, heterdet i en pressemelding fraUtenriksdepartementet.

Flere land kritiserte imid-lertid norsk landbrukspoli-tikk og det høye toll- og støtte-nivået som man mente virketunødig handelsvridende. An-dre land, herunder EU, Japanog Korea, uttrykte forståelsefor virkemidlene i norsk land-brukspolitikk. Fra norsk sideble det vist til landbrukets spe-sielle betydning for bosetting-en i distriktene, matsikkerhetog kulturlandskapet.

Støtte til FN-voktere i DarfurUtenriksdepartementet gir 1,7millioner kroner i nye bidragtil utplassering av observatø-rer fra FNs Høykommisær formenneskerettigheter i Darfur.Norge ga allerede i juni i årstøtte til utplassering av de før-ste 8 observatørene, og ytterli-gere bidrag kommer som enoppfølging av FN-resolusjon1564 av 18. september. Bidra-get ble kunngjort av statsse-kretær Vidar Helgesen på Su-dan-konferansen som ble av-holdt 27.-28. september i Oslo.

– Situasjonen i Darfur erfremdeles kritisk. Det er avgjø-rende å opprettholde pressetFNs sikkerhetsråd legger påpartene, og i særlig grad regje-ringen i Khartoum, om å stop-pe voldshandlingene og gi ef-fektiv beskyttelse til sivilbe-folkningen, sier statssekretærHelgesen i en pressemelding

notiser

14 . REPORTASJE 8/2004 • bistandsaktuelt

bortførte barn, forteller hærens tals-mann.

Det ingen av de to stridene par-tene snakker om er at de fleste drep-te er Acholi-folkets egne sønner ogdøtre, ofte barn som nettopp er blitttatt til fange, de er redde, panikks-lagne og har ennå ikke lært å gå i

dekning.

En 18-årings historie. – Jeg troddenoen skulle komme for å redde meg,regjeringen kanskje, men de komikke. Men jeg vet at de prøver, sierDeogracius Okello, 18 år og tidligereLRA-soldat.

Han bekrefter at de fleste somble drept under sammenstøtmellom opprørerne og hæren, varsivile.

10. mai 2003 ble landsbyen, LaAlokolum, angrepet. Deograciousog hans klassekamerater hadde søkttilflukt i skolen. Men opprørerne

KITGUM (b-a): Blodrød sol, i horisonten truer skyene,skumringstimen trommes inni byen Kitgum i Nord-Uganda.Aktiviteten i gatene har øktbetraktelig. Hurtige, lydløsesmå skritt. På hodet bærerde ullteppene sine motnattekulden. Mørket kommerbrått i denne delen av verdenog med mørket følger redse-len. Her i det krigsherjedenordlige Uganda er allebarns frykt reell – frykt for å bli drept, for å bli bortførteller for å miste far og mor.

• I NORD-UGANDA:GØRIL TRONDSEN

Det vrimler i bykjernen. Hver nattsøker tusenvis av barn, i år anslags-vis 18 000 gutter og jenter, inn tilden lille byen Kitgums sentrum forå sove. Totalt anslås det å være ca. 40000 «nattpendlere», som de blir kaltpå folkemunne, i de krigsrammedeområdene i nord. Mange kommerlangveisfra. De har gått langs veien –noen i flere kilometer – for å sove ilyset fra butikkene, på verandaer, isykehustrappene og i teltleirer orga-nisert av humanitære organisasjo-ner. De er sendt hjemmefra av forel-dre sine, som føler at dette er deneneste måten de kan beskytte barnasine mot å bli kidnappet av opprørs-hæren Lord’s Resistance Army (LRA).

Den bisarre krigen. «Herrens mot-standshær» – LRA – har drept, vold-tatt og terrorisert sitt eget folk i 18 år.

– Konflikten er bygget på ren ter-rorisme, sier den ugandiske hærenstalsmann, løytnant Chris Magezi.

Krigen mellom Ugandas regje-ringsstyrker og opprørsgruppen harkrevd titusener av menneskeliv, 1,6millioner lever i leire for internt for-drevne, og siden krigens start i 1996har mer enn 25 000 barn blitt kid-nappet. De blir benyttet til soldater,som arbeidere og som sexslaver.Under tvang og manipulasjon er debeordret til plyndring, brannstif-telse, kidnapping, voldtekt og drapav sivile og drap av hverandre. Ofteblir de sendt på militært oppdrag tilsine egne landsbyer, en taktikk somstopper barna fra å rømme hjemigjen.

Det som kanskje skiller dennebrutale krigen fra andre kriger, erde bisarre fakta; ofrene er barn – ogde fleste overgriperne barn. Og sam-tidig er de begge ofre for opprørshæ-rens nådeløse og blodige strategi.Det anslås at 80 prosent av dennemilitære styrken består av tidligerebortførte barn.

Ugandas president Yoweri Muse-veni, selv tidligere opprørsleder,sverger til en militær løsning påkonflikten. Og ifølge hæren er denpågående «Operasjon Jernneve» ensuksess. Operasjonen begynte i fe-bruar 2002 etter at den sudanske re-gjeringen ga den ugandiske hærentillatelse til å krysse grensen. Dettehar gitt resultater, og i løpet av de tosiste årene har hæren «omringet ogeliminert» store deler av LRA-styr-kene, hevder den selv.

– Rapporter bare fra de siste toukene (midten av september) viserat 29 opprørere har overgitt seg, vihar drept 20, fanget 4, vi har konfis-kert 34 maskingevær og reddet 28

NO

RD

-UG

AN

DA

’’Det er ikkefred i Nord-Uganda, selvom vi er innei en roligereperiode.Dette kanfort snu.

Magnhild Vasset,Flyktningerådet.

Patrick Ariono (19) ble kidnappet 20.juli 2004, og tvunget til å gå mil påmil barbeint. Tross åpne sår under fot-bladene fikk ikke Patrick noen spesial-behandling. Han ble befridd av denugandiske hæren i september.

De sover på verandaer, under gatelys,på sykehustrappene og i teltleire orga-nisert av bistandsorganisasjoner.

Hver natt trekker 40 000 barn inn til lysene i bygatene for å sove. De lever i konstant frykt for å bli kidnappet av «Herrens motstandshær».

Ugandas nattpendlere18 000 redde barn søker hver kveld inn til sentrum av byen Ki

Patrick Ayella (18) forteller at han had-de bestemt seg for å overgi seg sam-men med fem andre LRA-soldater.Ifølge Patrick ble det misforstått av re-gjeringsstyrkene, og de ble beskutt. Nåprøver han å lege et skuddsår i beinet.

REPORTASJE . 15bistandsaktuelt • 8/2004

’’Har din sønndrept minsønn, så hi-ger jeg ikkeetter hevn.Vi setter ossned medhøvdingenfor å finneen løsning.

John Lacambel,radiovert.

knuste vinduene og klarte å kommeseg inn. Med våpen mot hodet ble deunge elevene truet. Adlød de ikkeordre ville de bli skutt. 43 studenterble tatt til fange.

– Vi ble slått med køller og geværog var tvunget til å bære tunge,tunge bører med tjuvgods fra lands-byen. Så hørte vi plutselig rotorenefra et kamphelikopter over hodenepå oss. Vi ble beordret til å gjemmeoss. Da tenkte jeg at dette var minsjanse, og forsøkte å rømme. Men denådde meg igjen og førte meg tilba-ke. De knivstakk og slo meg før debeordret noen barn til å drepe meg.Jeg vet ikke hva som skjedde videre,men jeg slapp unna med livet i be-hold.

Brutal straff. Deogracius forteller vi-dere om den lange marsjen til Sør-Sudan, med lite vann og lite mat,om venner som ble myrdet fordi devar for utmattet til å gå, og om bru-tale straffemetoder som pisking ogbruk av «panga» (stor kniv). Han for-teller om kommandanten sin, Kam-dulu, og om den gang de møtte OtiVincents (Konys nestkommande-rende) og Konys egen brigade i Teso-distriktet. Kony var misfornøyd medkommandant Kamdulu for hansmanglende råskap og ga klar ordreom flere drap. Tyveri av geiter varikke overbevisende nok.

Den 18-årige gutten stopper oppfør han fortsetter med lav stemme;

– Kommandant Kamdulu måtte

adlyde Kony og beordret oss til å draut for å drepe. Vi angrep to sivile påveien, vi slo dem i hjel med stokker,vi knuste skallene på dem…

Usikkert fortsetter Deogracius; – Etter at jeg hadde drept var detsom om det var blitt enklere for megå takle situasjonen i «bushen». Jegfikk på en måte bedre selvtillit, ogden dagen jeg fikk tildelt våpen føl-te jeg meg fri, avslappet og mektig.

Deogracius klarte å rømme fraLRA under et plyndringstokt på enlandsby i august. Nå ønsker han ålegge fortiden bak seg og håper åkunne fortsette studiene sine. De-ogracius ønsker å bli prest.

«Kom hjem!» I januar 2000 lovetMusevenis regjering amnesti forLRA-soldater som var villige til åovergi seg. Avtalen om amnesti ut-gikk 16. august, men for 12. gang bleden igjen forlenget med tre måne-der. I løpet av fire år har mer enn7000 opprørssoldater av ulik rangfått tildelt amnesti.

En stor del av æren skal Nord-Ugandas lokalradioer ha, spesieltGulus Radio Mega FMs program«Dwogpaco», som betyr «Komhjem!», med John Lacambel somvert. Programmet er på luften treganger i uken på det lokale acholi-språket, og er basert på invitertegjester. Blant dem er tidligere LRA-soldater som appellerer til Konyssoldater om å vende hjem.

– Kony er bekymret for dennekampanjen. Han er redd for å mistefolkene sine og omgrupperer nåsine opprørssoldater til leirer i Sør-Sudan, forteller Løytnant Magezi fraregjeringshæren.

LRAs nestkommanderende. Lacam-bel, som er i daglig kontakt medbåde LRA-offiserer og tilbakevendteopprørere bekrefter at Kony mistermange. Men opprørsgeriljaens øver-ste ledere, den harde kjerne, stårtrofast ved Konys side, mener han.

Lacambel har Oti Vincent, LRAsnestkommanderende på trådenukentlig og kan fortelle at Oti ermisfornøyd med radioprogrammethans. Han mister folk. Han har truetmed å bombe hele stasjonen.

– Jeg måtte fortelle Oti: «Vi erikke venner, men vi er brødre, jeghater ikke deg, men det du drivermed. Og jeg vil alltid søke etter veiertil fred, og jeg ser fram til å ha degpå besøk i studioet mitt!», sier radio-verten.

Otis svar til Lacambel var at hanikke stolte på løftene om amnesti,han hadde drept for mye til ikke åbli drept selv om han vendte tilbake.

– Oti sier at hvis de ikke klarer åoverta makten i landet, så vil han døi bushen. Men «så lenge han har ar-mer og bein og er i stand til å bevegeseg, vil han fortsette å kjempe». Hansier, «hvis dere ikke tror på Konys ån-delige evner – en dag vil dere se!» re-fererer Lacambel.Spiritualisme. – Problemet er mang-el på informasjon, klar og korrektinformasjon. Kony har utnyttet

barns uvitenhet og manipulert dem.Han forfører barna med «spiritua-lisme»!

Han bruker for eksempel sineetterretningsrapporter og påstårhan er i direkte kontakt med ån-dene og Gud. Soldatene tror han harovernaturlige evner, de tror han eren profet. Kony påstår han vil styrteregjeringen for å styre landet etterde ti bud – men hva med «du skalikke drepe»?

– Barna blir kidnappet når de erveldig unge, de mangler utdannelse– og de vet ingenting om politikk, såhva de blir servert er hva de må tropå, sier en meget engasjert Lacam-bel.

Kan de tilgis? – I vår kultur har viikke hevn, «øye for øye» er et ukjentbegrep. Vi lever etter det tradisjonel-le og kulturelle forsoningssystemet,og amnestiloven forsterker dennetradisjonen. Har din sønn drept minsønn, så higer jeg ikke etter hevn. Visetter oss ned med høvdingen og for-søker å arbeide oss fram til en løs-ning, sier Lacambel.

Han mener at Acholifolket iNord-Uganda, om de ikke glemmer,så tilgir del.

Ifølge Lacambel er folk følelses-messig utmattet, etter 18 år medkrig. Mange har mistet familie på demest brutale måter, men de tilgirfor å få fred. Og folk er overbevist omat den eneste måten å oppnå fredpå, er å overtale soldatene til å kom-me hjem.

– Jeg tror aldri du kan glemme,men folk vil videre, de ser at det å til-gi er til alles beste. I Skandinavia ervi så opptatt av at følelser skal væreekte. Men trenger man ekte følelserfor at livet skal gå videre? spør UllaFomsgaard, ved Flyktningerådetsbase i Kitgum.

– Mange av dem som venderhjem, spesielt offiserer får til ogmed en form for heltestatus, for ek-sempel Kenneth Banya, supplererJan Kolås ved Flyktningerådets kon-tor i Gulu. – Dette er veldig vanskeligfor oss å forstå, men du kan ikke ten-ke norsk, tilgivelse ligger i kulturen,sier han.

Mat med militær eskorte. Flykt-ningerådet er Nord-Ugandas størstehjelpeorganisasjon, og har blant an-net ansvar for matforsyning til 62leire, med til sammen 973 000 men-nesker. Over 90 prosent av befolk-ningen i de tre nordligste distrik-tene, Gulu, Kitgum og Pader hvorFlyktningerådet opererer er avheng-ig av matforsyning. Siden OperasjonJernneve startet har tallet på interntfordrevne tredoblet seg til 1,6 millio-ner.

Målet for distribusjonen blirikke opplyst før få timer før avgang,mottakerne av distribusjonen blirheller ikke mobilisert før konvoienankommer leiren.

– Jeg føler egentlig ikke at det erutrygt, vi har så mye eskorte. Men vivet selvfølgelig ikke når det kan duk-ke opp situasjoner, sier Jan Kolås

som er Flyktningerådets prosjektle-der for matdistribusjon.

Går krigen mot slutten? Til tross forat krigen har akselerert de siste toårene under «Operasjon jernneve»,erklærte President Museveni i slut-ten av september 2004 krigen i nordsom praktisk talt vunnet.

Det kan bekreftes fra mangehold, av internasjonale og lokale or-ganisasjoner, av regjeringshæren oglokale myndigheter, at det har værtfærre angrep fra LRA de siste tre må-nedene. Flere opprørere har overgittseg, men de humanitære organisa-sjonene er skeptiske til å kalle detfred.

– Det er ikke fred i nord, fastslårMagnhild Vasset, stedlig represen-tant for Flyktningerådet i Uganda/Gulu.

– Det er korrekt at det er færreangrep, og når det er angrep så erdet små angrep. Men det er fremde-les lommer av opprørsaktivitet iGulu og LRA-aktivitet i Kitgum ogPader. Fra Pader får vi jevnlig rap-porter om overgrep i leirene, an-grep, plyndring og drap, fortellerhun.

Mens hjelpearbeiderne analyse-rer situasjonen har stormen innhen-tet barna som er på vei for å søke til-flukt i byen. Store, tunge våte dråpertreffer bakken. Himmelen åpnerseg, og alle som ennå ikke har kom-met seg i ly er gjennomvåte på fåsekunder. Tusenvis av våte barn,med våte ulltepper skal tilbringe at-ter en natt i bygatene under Nord-Ugandas urolige himmel. I den sam-me stormen, under den sammehimmelen, gjemmer de bortkomnebarna seg. De som har sett og gjortfor mye til at de våger å vende hjem.

FAKTA

■ Uganda er hovedsamarbeids-land for norsk bistand.

■ Flyktningerådet er størsteinternasjonale bistandsorganisa-sjon i det krigsherjede Nord-Uganda, og har blant annetansvar for matforsyning til 62leirer, med til sammen 973 000mennesker.

■ Humanitær innsats gjennomnorske bistandsorganisasjonerfinansieres i hovedsak avUtenriksdepartementet – oftemed 100 prosent statlige midler.

ALLE FOTO: GØRIL TRONDSEN

itgum i Nord-Uganda

90 prosent av befolkningen i de krigsrammede nordligste distriktene er avhengigav matforsyning.

DeograciusOkello (18) klarteå rømme fra opp-rørshæren, mendet han har settog gjort er van-skelig å bære.

Mary Apio (11) var fange hos LRA i godt over ett år. I augustble de angrepet av ugandiske regjeringsstyrker og Mary bleskadet i kryssilden. Søsteren er fremdeles i opprørernesvaretekt.

UGANDA

RWANDA

KENYA

SUDAN

DR KONGO

TANZANIA

Gulu Pader

Kitgum

Kampala

Mye prat, ingen løsningÅrsmøtene i Verdensbanken og IMF ga ingen nye gjeldsletter

16 . AKTUELT 8/2004 • bistandsaktueltV

ERD

ENS

BA

NK

EN O

G I

MF

VER

DEN

SB

AN

KEN

OG

IM

F

heller ikke brukes i nye lån, sa JamesWolfensohn.

Effekten av dette vil man først seetter en tid, ettersom lånene fra IDAer avdragsfrie i 10 år.

IMF-gull. Striden mellom de tone-angivende industrilandene, G7-lan-dene, stanser ikke med dette. Stor-britannia har også foreslått slettingav IMF-gjeld og at dette finansieresved hjelp av en ny verdifastsettelsepå Fondets gullreserver. De vil ikkeselge deler av gullet slik det tidligerehar vært foreslått, men revurdereverdien slik at IMF kan slette gjelduten å få inn ny finansiering. Ideener at dette ikke skal gå ut over IMFskredittverdighet. Forslaget møterskepsis fra de store gullprodusen-tene Canada og Sør-Afrika, siden detkan påvirke gullprisen. Canadas fi-nansminister krevde garantier for atdette ikke vil skade kanadiske gull-gruveselskaper.

Gordon Browns forslag har der-imot fått stor støtte blant gjeldsakti-vister. Ifølge britiske Oxfam kan for-slaget skaffe til veie rundt 32 milliar-der dollar, noe som gir mulighet tilbetydelig lettelse av gjeldsbyrdensom i dag tynger de fattigste landene.

Optimisme. Det var ingen forplik-telser til gjeldslette i dokumentenefra årsmøtene i Verdenbanken ogIMF. Likevel uttrykte flere afrikan-ske finansministere optimisme et-tersom gjeldsdebatten nå på nytt erhøyt på dagsordenen. HIPC-ordning-en innebærer at land kan få slettet50 prosent av sin gjeld, noe som formange land innebærer at de fortsattbruker mer penger på gjeldsbetje-ning enn de har til rådighet forhelse og utdanning. Når det nå dis-kuteres opp til 100 prosent gjeldslet-te, kan det bety mye for disse lan-dene.

– Det er økende konsensus omopp til 100 prosent gjeldsslette, sa fi-nansminister Gordon Brown på enpressekonferanse, og la til at selv omdet gjenstår mye arbeid, dreier detteseg om detaljer. G7-landene skal rap-portere om arbeidet for gjeldsletteved utgangen av året, og talsmennfor både USA og Storbritannia for-venter en avtale neste år som drama-tisk vil øke gjeldsletten for et stortantall gjeldstyngede land i Afrika,Asia og Latin-Amerika.

Full ettergivelse av gjeld under-støttes av en ny rapport fra UNCTAD.Her heter det at fortsatt gjeldsbetje-

ning fra de fattige afrikanske lan-dene ikke er forenelig med tusenårs-målene. Ifølge rapporten «Debt Sus-tainability: Oasis or Mirage», harAfrika mottatt rundt 540 milliarderdollar i lån fra 1970-2002. Nesten 550milliarder dollar er tilbakebetalt iavdrag og renter, men fortsatt varrestgjelden på 295 milliarder dollarved utgangen av 2002.

IMF-sjef Rodrigo de Rato (t. v.) hygger seg sammen med Verdensbank-sjef James Wolfensohn under utviklingskomiteens pressekonferanse. FOTO: IMF

Utviklingsland krever større innfly-telse i Verdensbanken og IMF. De erirritert og skuffet etter at spørsmå-let om reformer i stemmefordeling-en og styrerepresentasjonen i de tomektige institusjonene igjen erskjøvet ut i det uvisse.

– En stor del av tiltakene til Fon-det og Banken er i Afrika. Skal devære effektive, må de høre Afrikassynspunkter, uttalte Malawis finans-minister Goodall Gondwe på enpressekonferanse i Washington.

– Det ga nok mening å ha 9-10styrerepresentanter fra Europa påslutten av 1940-tallet, da institusjo-nene i stor grad var til for Europa.Men det gir ikke særlig mening idag, sa han.

Europa har 10 seter både i ban-ken og i fondet, mens Afrika kunhar to, selv om halvparten av lånenegår til kontinentet. En justering av

stemmeandelene i institusjoneneville komme Afrika, Asia og Latin-Amerika til gode, og ikke minstraskt voksende markeder som Kinaog India.

Gruppen av 24 utviklingsland(G24) var svært misfornøyde, ogmente at det ikke hadde skjedd noeselv om saken hadde ligget på bor-det i to og et halvt år. Sør-Afrikas fi-nansminister Trevor Manuel menteat endringene i Bankens og Fondetsstemmefordeling og styresammen-setning er den mest utfordrende sa-ken institusjonene står overfor.

– Mange av dere er skuffet over atdet ikke ble noen framgang i spørs-målet om hvordan kvoter for stem-meretten skal endres for å reflek-tere endringer i verdensøkonomien,sa IMFs administrerende direktørRodrigo de Rato under avslutningenav møtet.

– Dette er et viktig tema for fram-tiden for våre institusjone,r og med-lemmene bør behandle det ved å ar-beide for konsensus. Rato sa at detikke er noen enighet i IMF om å giutviklingslandene økt stemmerett.Industrilandene argumenterer medat det er de som garanterer for øko-nomien.

G24 tok også til orde for en

«åpen utvelgelsesprosess med hen-blikk på å finne den beste etterfølge-ren uavhengig av nasjonalitet» der-som Verdensbankpresident JamesWolfensohn ikke søker en ny fe-mårsperiode når perioden går ut ijuni neste år. Til nå har toppstilling-en i Verdensbanken vært reserverten amerikaner, mens jobben somIMF-direktør går til en europeer.

Ikke flere stemmer til sør, ihvertfall ikke ennå

Jeg tror heleverden vilvære enige i at 150 årer for lengefor et folk å vente pårettferdig-het.

Gordon Brown, Stor-britannias finansmi-nister, under årsmø-tet i WB og IMF.

’’

Alt lå til rette for ny omfat-tende gjeldslette i forkant avårsmøtene til Verdensbankenog Det internasjonale penge-fondet IMF. Storbritanniaville slette gjeld, USA haddesagt seg enig. Aktivistenejublet. Men i Washingtonstrandet forsøket.

• ELLEN HOFSVANGStorbritannia har vedtatt å slette allbilateral gjeld for de fattigste lan-dene og sin andel av disse landenesgjeld i Verdensbanken og Den afri-kanske utviklingsbanken. Forslagetinnebærer at Vietnam, Afghanistanog Armenia og flere andre land somikke omfattes av dagens gjeldslette-ordning HIPC, kan få slettet gjeld. Fi-nansminister Gordon Brown harinnstendig oppfordret andre indus-triland om å følge Storbritannias ek-sempel. USA, som arbeider intenstfor å få støtte til gjeldslette for Irak,støtter forslaget om 100 prosentettergivelse av gjelden til de fattig-ste landene. Frankrike og Canadajobber med liknende planer.

Skuffelse. Det var derfor stor skuf-felse blant gjeldsaktivister som fulg-te årsmøtet til finansinstitusjonene,da det viste seg at landene ikke klar-te å bli enige om finansieringen.Dermed ble det ingen gjeldslette.Det mest konkrete fra møtene var enuttalelse fra VerdenbankpresidentJames Wolfensohn om at han håpetspørsmålene snart ville løses.

Striden handler om hvordangjeldsslette skal finansieres. Storbri-tannia går inn med midler for å dek-ke «sine» ti prosent av gjelda somslettes i Verdensbanken. Det er littmer uklart hvordan USAs forslagskal finansieres, men det innebærerat Verdensbanken selv skal ta tapetved å avskrive gjeld. Blant annet harUSA foreslått at en del uteståendelån skal gjøres om til gavebistand.Verdensbanken, med flere tungekreditorland i ryggen, er redd for atdette vil svekke låneinstitusjonensrom for nye myke lån til de fattigelandene.

– Om lag 40 prosent av IDAs ut-lån på rundt 9 milliarder dollar år-lig blir resirkulert til nye lån. Kom-mer ikke disse pengene inn, kan de

FAKTA

■ Verdensbanken og IMF holdtsine årsmøter i Washington 2.-3.oktober.

■ Det er i år 60 år siden de toinstitusjonene ble etablert i Bret-ton Woods, USA.

■ I motsetning til FN-organer,der hvert medlemsland har enstemme, er stemmevekten i IMFog Verdenbanken fordelt etterøkonomiske innskudd.

■ Verdenbanken låner årlig utover 20 milliarder dollar til utvik-lingsland gjennom IDA, som girbillige lån til de fattigste lan-dene, og IBRD som gir lån påmer kommersielle vilkår.

Rodrigo de Rato, IMFs administre-rende direktør, mener finansinstitu-sjonen må bli flinkere til å si nei. Endel kriserammede land må få nei tilnye lån for å tvinge dem til å bedresin økonomiske politikk, uttaltehan under IMFs årsmøte. Hanunderstreket at Fondet skulle være

en siste utvei for land i vanskelighe-ter, men mente det fantes tilfellerder en tøffere tone var nødvendig.Rato unnlot å referere direkte til Ar-gentina, som etter milliardlån fraIMF fortsatt ikke vil rette seg etterfondets økonomiske krav.

IMF vil oftere si «nei»

Mbeki frykter bølle-stempelForsker mener Sør-Afrika er en regional supermakt på gummisåler

AKTUELT . 17bistandsaktuelt • 8/2004A

FRIK

A

– Det er ikke bare overforZimbabwe at Sør-Afrikaforetrekker å gå forsiktigfrem. Det stille diplomatietkjennetegner landetsutenrikspolitikk, sier ChrisLandsberg, som er ekspertpå sørafrikansk utenriks-politikk.

• ELLEN HOFSVANG– President Thabo Mbekis visjon eret selvsikkert Afrika, som under sør-afrikansk ledelse setter premisser iinternasjonal politikk. Men det kre-ves dyktig politisk manøvrering idet stille for ikke å få de andre afri-kanske statene mot seg. For Sør-Afri-ka vil lede, men uten å bli sett påsom en bølle, sier Landsberg.

Den sørafrikanske forskeren ertil daglig leder for Centre for PolicyStudies i Johannesburg. Nylig deltokhan på et seminar i regi av Fellesrå-det for Afrika om Sør-Afrikas rollesom fredsbygger og økonomisk stor-makt i Afrika. Landsberg har fulgtde siste årenes reformprosesser iafrikanske samarbeidsorganisasjo-ner og etableringen av New econo-mic partnership for African develop-ment NEPAD tett. Han er spesieltopptatt av sammenhengen mellomfred, sikkerhet og økonomisk utvik-ling.

– Nelson Mandela etablerte enverdi- og normdrevet utenrikspoli-tikk da han ble president etter detførste frie valget i Sør-Afrika i 1994.Der Mandela la vekt på etiske prin-sipper, er arvtakeren Thabo Mbekimer pragmatisk og opptatt av prak-tiske resultater, sier Landsberg.

– Mbeki må også være mer for-siktig i sin tilnærming til sine allier-te i Afrika, for han blir betraktetsom «en lillebror» av de eldre herrermed fartstid fra avkoloniseringen avAfrika, legger han til.

Landsberg mener dette også ermye av forklaringen på hvorfor Sør-Afrika bare relativt lavmælt har kri-tisert Robert Mugabe.

Likevel er det denne «lillebro-ren» som sitter i førersetet for dendesidert største økonomien i regio-nen.

Kongo avgjør – Thabo Mbekis visjoner et Afrika som skaper økonomiskutvikling, bygger fred på egne be-tingelser, og som er en fullverdigpartner i internasjonal politikk, sierChris Landsberg.

Dessuten er fortsatt vekst og ek-spansjon i Sør-Afrika avhengig avfred, sikkerhet og utvikling også inaboland.

– Fred i DR Kongo er den allerviktigste utfordringen for Sør-Afri-ka, mener Landsberg.

DR Kongo er en av kontinentetsmest folkerike stater, med enormenaturressurser. Sør-Afrika har myesterkere historiske og kulturellebånd til landene som er involvert ikonflikten der, enn de har til Sudan.Også fred i Sudan er viktig for stabi-litet i Afrika, men det er utviklingeni DR Kongo som er avgjørende bådenår det gjelder sikkerhet og økono-mi sett fra Sør-Afrikas ståsted, sierLandsberg. Han peker på at det sør-afrikanske markedet er for lite til ådra den økonomiske utviklingenalene.

– Nettopp DR Kongos store rik-dom er mye av årsaken til konflik-ten der – og årsaken til at mange na-

boland har gått inn og så å si beiterpå liket av denne enorme staten,sier Chris Landsberg.

– Sør-Afrika har spilt og kan fort-satt spille en viktig rolle for fred iKongo. Men det er naivt å tro at mankan unngå tilbakeslag. Desto nær-mere vi kommer valgene i både Bu-rundi og i DR Kongo, desto mer uro-lig vil det bli, spår han.

Landsberg er lite imponert overFNs bidrag til å løse konflikter pådet afrikanske kontinent:

– Til nå har sikkerhetsrådets rol-le i DR Kongo og afrikanske konflik-ter generelt vært en skandale, sierhan.

– De klarer ikke en gang å stablepå beina 500 millioner dollar somårlig bidrag til et land på størrelsemed Vest-Europa. Men når det gjel-der Irak, klarer man de utroligstesummer!

Regionale beredskapsstyrker. Net-topp sikkerhetsområdet menerLandsberg er et av de feltene derman kan begynne å se resultater avde siste årenes reformer av afrikan-ske samarbeidsorganisasjoner. Mangehar vært kritiske til etableringen avden Afrikanske Union og om de love-de reformene i regionale samar-beidsorganisasjoner innebærer noeannet enn bistandsgivertilpasset re-torikk og mer byråkrati. ChrisLandsberg mener det ligger ønskerom reelle endringer bak:

– De afrikanske landene arbeiderfor eksempel svært seriøst med å set-te opp beredskapsstyrker for ulikedeler av kontinentet. Dette er viktig,understreker han:

– Vi har ventet og ventet på sik-kerhetsrådet, men de er opptatt avIrak og Afghanistan som har størrestrategisk betydning, spesielt forUSA. Regionale afrikanske styrkerkan ha stor betydning i for eksempelDR Kongo. Styrker fra naboland spil-ler allerede en viktig rolle i Burundi,sier han.

Han innrømmer at ikke alleland er positive. Zimbabwe, Libya ogAngola ser på Sør-Afrika som nær-mest hyperaktiv i dette spørsmålet,

og setter bremsene på. Enkelte landser regionale styrker som en trussel,og Landsberg mener de ledende sta-tene Sør-Afrika og Nigeria kunnevært mer sensitive.

Politikkeksport. Landsberg pekerogså på at over 20 av 53 afrikanskestater har sluttet seg til NEPAD, denøkonomiske planen for Afrika somble framforhandlet i fellesskap avAfrikanske stater og G8-landene, ogden såkalte «peer review-mekanis-men». Det betyr at de godtar uav-hengige gjennomganger av sin egenpolitikk og økonomi.

– Selv om han har stor tro på afri-kansk regionalt samarbeid, er ChrisLandsberg kritisk til flere sider vedNEPAD. Han mener de sterke indus-trilandene i G8 fikk for stor innfly-telse i utformingen, mens afrikan-ske fagforeninger, aktivistgrupperog akademikere knapt kom til orde.

– Programmet er i stor grad Sør-Afrikas økonomiske politikk over-ført til Afrika som region. I Sør-Afri-ka ser vi nå en dreining av den øko-nomiske politikken i retning av ålegge større vekt på statens rolle ikampen mot fattigdom, arbeidsløs-het og ulikhet, forklarer han. Drei-ningen må også gjelde for NEPAD,mener Landsberg:

– Sør-Afrika kan ikke ha én poli-tikk selv og argumentere for noehelt annet for de andre landene.

Landsberg ser svært positivt påandre sider ved NEPAD:

– Jeg tror aldri det har eksistertnoen annen plan for Afrika som harvært så klar når det gjelder demo-krati, sier han.

Søker FN-makt. Sør-Afrikas stor-maktsambisjoner begrenser seg ikketil det afrikanske kontinent. Landetfører stadig tettere samtaler med an-dre toneangivende utviklingsland,særlig Brasil og India, om hvordande kan øke sin innflytelse i detmultilaterale systemet. Men står dis-se statene, som er økonomisk og po-litisk dominerende i sine respektiveregioner, for en annen internasjonalpolitikk enn den som føres i dag?

– På kort sikt vil det ikke endremye om Sør-Afrika, Brasil og Indiafår de posisjonene de ønsker seg i FNog andre multilaterale organisasjo-ner. Men de vil dreie politikken. Devil konfrontere USA, om enn ikke di-rekte. De vil tale utviklingslandenessak internasjonalt, og i spørsmål omfor eksempel gjeld og WTO-forhand-lingene vil de stå for en helt annenpolitikk enn de vestlige landene.

Forsiktig Mbeki. Brasil og India varute i forkant av FNs generalforsam-ling og krevde plasser i Sikkerhetsrå-det. Sør-Afrika var ikke med på ut-spillet, noe Chris Landsberg menerhenger sammen med Sør-Afrikasforsiktighet i forhold til sine naboer.

– Jeg tror dette var strategisk. Ogsmart. Afrika må stå samlet. DersomSør-Afrika gikk hardt ut med kravom en plass i Sikkerhetsrådet uten åha konsultert andre afrikanskeland, ville de fått motstand. MenSør-Afrika har helt opplagt vært istille konsultasjon med Brasil ogIndia, sier Landsberg.

Sør-Afrikas president Thabo Mbeki (til v.) er en av få statsmenn som lar seg leie av Zimbabwes president Robert Mugabe. Bildet er fra en varemes-se i Bulawayo i mai 2000. FOTO: SCANPIX/AP PHOTO/THEMBA HADEBE

Sør-Afrikavil ledeAfrika, menuten å blisett på somen bølle av andreafrikanskestater.

FAKTA

■ Chris Landsberg leder Centrefor Policy Studies i Johannes-burg. Han har nylig publisertboka «The Quiet diplomacy ofliberation; International politicsand South African transition».Landsberg er også rådgiver forDen afrikanske unionen (AU).

■ NEPAD (New economic part-nership for African development)ble lansert på G8-møtet i Canadai juni 2002 av president ThaboMbeki og hans kolleger fra Nige-ria, Senegal og Algerie.

■ Den Afrikanske Union (AU) bleetablert i juli 2002, samtidigmed at Organisasjonen for afri-kansk enhet (OAU) ble avviklet.AU skal styrke integrasjonen iAfrika, har et eget parlament ogplanen er at det etter hvert skalinnføres felles valuta.

Chris Landsberg,ekspert på sør-afrikanskutenrikspolitikk.

SN Power inn i indisk vannkraftStatkraft Norfund Power In-vest (SN Power) har inngått etjoint venture med indiske LNJBhilwara Group. Dette er sel-skapets første investering i In-dia. De to partnerne vil sam-men drive Malana-kraftverketpå 86 MW og utvikle det nyeAllain Duhangan-prosjektetpå 192 MW.

– Vi er svært fornøyde medå gå inn i et av verdens størsteelektrisitetsmarkeder. Det sto-re behovet for ny energiforsy-ning sammen med et stort po-tensiale for vannkraft, gjør detindiske markedet attraktivt,sier Øistein Andresen, admi-nistrerende direktør i SN Po-wer.

Selskapets fokus er pålønnsomme energiprosjekter iutviklingsland som gir grunn-lag for økonomisk vekst ogsom skaper jobber lokalt. Meddenne investeringen går SNPower inn i to middels storeelvekraftverk.

– Muligheten til å investerei både et anlegg som alleredeer i drift og i utviklingen av etnytt anlegg, gjør dette til enrobust investering, sier ØisteinAndresen.

Kraften som produseres vilgå til det nordlige nettet somforsyner New Delhi og andredeler av nordlige India. Rundt15 prosent av kraften vil bligitt som gratis elektrisitet tildelstaten Himachal Pradesh.

Gaza får mernorsk nødhjelp– Den humanitære situasjo-nen i Gaza er svært alvorlig.Norge har derfor besluttet åstyrke nødhjelpen til den pa-lestinske befolkningen, sierstatssekretær Vidar Helgesen iUtenriksdepartementet.

Bidraget på 10 millionerkroner til FNs organisasjon forpalestinske flyktninger, UNR-WA, kommer i tillegg til 100millioner i generell støtte tilorganisasjonen og 15,3 millio-ner kroner allerede bevilget tilUNRWAs nødhjelpsappell forDet palestinske området for iår.

Den pågående israelskemilitæroffensiven nord på Ga-zastripen har i særlig gradrammet sivile som bor i flykt-ningeleiren Jabalya. Militær-aksjonen har så langt krevdnærmere 100 palestinske liv,deriblant en rekke barn.

– Det norske bidraget skalgå til UNRWAs assistanse til depalestinske flyktningene iGaza, blant annet i Jabalyaflyktningeleir. Det er store be-hov for nødhjelp i form avbåde mat, vann, husly og me-disiner, sier Helgesen.

Stolte over AfrikaMer enn 90 prosent av afrika-nerne er stolte av sitt konti-nent og flesteparten tror at de-res levevilkår kommer til å for-bedres det kommende året.Det viser en ny undersøkelsesom omfatter ti afrikanskeland, utført av det engelskemediehuset BBC, skriver sven-ske OmVärlden.

notiser

18 . REPORTASJE 8/2004 • bistandsaktuelt

lamentsmedlem Bataba Wamulume.Wamule legger skylden på flykt-

ningene og soldatene som flyktet tilZambia med våpen.

– Når de er sultne, bytter de vå-pen mot mat og penger, sier Wamu-le. Hun mener myndighetene må ut-stasjonere soldater permanent i om-rådet for å bli kvitt leiemorderne.

– De dreper også for å få mat. Datar de maten fra folk som allerede ersultne, sier hun.

Wamule forteller at også lærer-ne i området er drapsmål. De hartruet med å forlate området til situa-sjonen bedres.

Vil ta opp problemet. I en landsom-fattende operasjon lanserte politiet i2001 et våpenamnesti der de betalteK200 000 (om lag 280 kroner) til folksom frivillig leverte inn illegale vå-pen. Senere reduserte innenriksmi-nisteren summen til K100 000 (omlag 140 kroner), etter å ha fått min-dre midler fra finansdepartementet.Ifølge politiet førte våpenamnestietog innløsningssummen til økt ille-gal våpentransport fra Angola.

Den zambiske regjeringen gjørnå forsøk på å bli kvitt drapsmenne-ne.

– Vi vil benytte den felles, perma-nente kommisjo-nen med Angolatil å ta opp spørs-målet, sier stats-sekretær i innen-riksdepartemen-tet Peter Mumba.

Newton Sibanda erjournalist fra Zambia.

Leiemordere på jaktZambiere på grensen mot Angola jages på flukt

LUSAKA (b-a): Den 27 årlange borgerkrigen er avslut-tet i Angola. Men i zambiskelandsbyer nær grensen er defattige lokalsamfunnene fort-satt rammet av flyktning-problemer og vold som følgeav enkel tilgang til våpen. I disse områdene råder«Karavinas» – betalte leie-mordere.

• I ZAMBIA: NEWTON SIBANDA

4. april 2002 var det offisielt endeligslutt på borgerkrigen i Angola. Menillegal våpenhandel og vold for åløse småkonflikter er blitt en del avhverdagslivet i grenseområdenemot Angola. Zambiske myndigheterser at dette er et betydelig sikker-hetsproblem som truer stabiliteten ide vestlige delene av landet.

Zambia er hjemland for over 300 000 flyktninger. 200 000 av demer angolanere. Av disse er rundt 180000 i flyktningleirer og om lag 80000 har bosatt seg vilkårlig. Zambiagår for å være et åpent og sikkert til-holdssted for flyktninger.

Innenriksminister Ronnie Shi-kapwasha advarte nylig mot at de vilsende forsvarsstyrker for å stoppe il-legal våpenhandel i området. Vestog nord i landet er de svært fattigesamfunnene fulle av billige, illegalevåpen som har økt antall bestillings-drap. For samme pris som ti kilomais kan en enkelt få tak i en AK 47rifle. Slike våpen finner enkelt veienfra sultne tidligere UNITA soldatertil zambiske smålandsbyer, langs engrense som for det meste er ubevok-tet.

Gamle på flukt. Kjent som Karavinasblir morderne innleid for å drepefolk der det for eksempel er mistan-ke om hekseri, strid om land ellerfor å rane folk for mat og penger.Drapsmennene blir betalt med kon-tanter eller kuer.

I enkelte områder har dissedrapsmaskinene ført til at eldre folkhar flyktet fra hjemmene sine ifrykt for å miste livet.

Mutemwa Imbula og MubitaMubita flyktet i juni i fjor fra Nalik-wanda til den vestlige provinshoved-staden Mongu, etter at leiemorder-ne hadde begynt å drepe eldre folkunder mistanke om at de var troll-menn. De har mistet alt de eier, in-kludert de uhøstede avlingene somde måtte la stå igjen. Leiemorderneutnytter at de ikke er politi i nærhe-ten, og angriper vilkårlig.

– Det tar flere dager for politiet åsvare på våre problemer og rop omhjelp. Vi lever nå i frykt for leiemor-derne som jakter på mennesker i ste-det for på dyr, sier Chinjenge Kalo-za, rådgiver i Nakato-distriktet i Na-

likwenda-regionen. Parlamentsmedlem Simasiku

Kalumiana mener den ukontroller-te strømmen av flyktninger som harsolgt våpen til lokale, sammen meddårlig grensekontroll, er årsaken tilproblemet.

– Grensene kontrolleres ikke.Dette innebærer en sikkerhetsrisikofor hele nasjonen, sier Kalumiana.

Trolldomskunst. I januar i år ble en32 år gammel mann arrestert, mis-tenkt for å ha drept flere eldre folkfordi de angivelig skal ha praktiserttrolldomskunst. Bare en uke senereble en ung gutt, som akkurat var fer-dig med niårig grunnskole, arres-tert. 18-åringen var hjelpemann foren gjengleder. Gjenglederen tilsto atgutten hadde drept for å tjene peng-er.

– I disse områdene er det ingensom dør en naturlig død. Folk tror atnår et ungt menneske dør, så skyl-des det trolldomskunst. Mange folker blitt drept av leiemordere på bak-grunn av slike mistanker, sier politi-sjefen i den nordvestlige provinsen,Innocent Kabwe.

– Vi har forsøkt å infiltrere lands-byene, men vi klarte ikke å fange demistenkte fordi de var godt likt av deandre unge. De trodde at leiemor-derne kunne redde livet deres. Såselv om de visste hvor de mistenktevar, fortalte de det ikke til politiet,sier Kabwe.

Må ha politibeskyttelse. – Situasjo-nen er kritisk. Når jeg reiser til mitthjemfylke nær grensen til Angola,må jeg ha politibeskyttelse, sier par-

ZAM

BIA

Etterdønninger fra krigen i Angola, som denne Unita-soldaten fra 1999, gjør seg fortsatt gjeldende igrenseområdet mot Zambia. Der er illegal våpenhandel og drap en del av hverdagen.

FOTO: SCOTT PETERSON, ALL OVER PRESS

Vi lever nå ifrykt forleiemordernesom jakterpå mennes-ker i stedetfor dyr.

Chinjenge Kaloza,rådgiver i Nakoto-distriktet.

’’

LO-protest mot drap i GuatemalaI Guatemala er det forbundet medlivsfare å kjempe for faglige rettig-heter. Norsk LO har sendt brev til re-gjeringen i landet der de protesterermot brudd på menneskerettighe-tene og vold mot landarbeidere.

Ifølge en lov fra 2000 må arbeids-giverne betale en minstelønn på 30kroner for en åtte timers arbeids-dag. Men godseierne følger ikke den-

ne loven. I stedet betaler de kanskjebare 15 kroner. Kvinnelige arbeiderehar fått helt ned i 12 kroner dagen.På godset Nueva Linda kom det nyligtil en konfrontasjon da regjeringensendte inn spesialstyrker for å jagevekk okkupanter.

Trass i at både pressen og regje-ringens organ for menneskerettig-heter var til stede for å passe på at

alt gikk fredelig for seg, ble sekslandarbeidere og tre politimenndrept under aksjonen på Nueva Lin-da. 45 mennesker ble skadd, nestenlike mange er meldt savnet og 27landarbeidere havnet i fengsel.

Det er myndighetenes opptre-den ved denne hendelsen LO nå harprotestert mot i et brev til presiden-ten, Oscar Berger.

45 mennes-ker bleskadd,nesten likemange ermeldtsavnet.


dukt. Eritrea, som er samarbeids-land for norsk bistand, brukte 23,5prosent på militæret, 2,8 prosent påhelse og 4,8 på utdanning, mener Si-pris forskere.

Til sammenligning brukte USA3,4 prosent på militæret, 5,8 prosentpå helse og 4,8 på utdanning.

Også i land som Burundi (7,6prosent) og Liberia (7,5 prosent) haren stor del av statsbudsjettet gått tilmilitære formål.

Dobling i Midtøsten. Mens den glo-bale økningen er på 18 prosent, erMidtøsten den regionen som harhatt den største prosentvise økning-en de siste ti årene. Fra 1994 til 2003er militærutgiftene økt med 48 pro-sent.

Også det sørlige Asia har hatt enkraftig vekst, med 41 prosent.

Afrika som helhet har økt med24 prosent. Størst har økningen værti Nord-Afrika med 35 prosent.

De eneste regionene der militær-utgiftene er blitt redusert de siste tiårene, er i Mellom-Amerika (–5 pro-sent) og i Europa (–2 prosent).

Globalt er økningen trolig enda

større etter som landene Afghanis-tan, Irak Angola, Benin, Liberia, So-malia, Kongo Brazzaville og DR Kon-go er utelatt på grunn av mangel pådata.

Hovedsamarbeidslandene. Blant denorske hovedsamarbeidslandene erdet Bangladesh som har de høyestemilitære utgiftene målt i kroner,med over fire milliarder kroner i2003. Tanzania og Uganda er likevelde landene som relativt sett brukermest på militæret, med 2,4 prosentav brutto nasjonalprodukt. Selv ikkedet borgerkrigsherjede Nepal – med1,4 prosent – kommer så høyt opp pålisten over landenes utgifter til mili-tære formål. Til sammenligningbrukte Norge i 2003 om lag 23 milli-arder kroner, noe som utgjorde 2,1prosent av BNP.

Zambia og Malawi er de hoved-samarbeidslandene som har de la-veste militære utgiftene – både irene kronebeløp og som andel avBNP.

Verdens militærutgifter er nåti ganger så store som densamlede årlige bistanden tilutviklingsland, viser årsrap-porten fra det svenske freds-forskningsinstituttet, SIPRI.

• LIV RØHNEBÆK BJERGENEFra 2001 til 2003 økte de globale mi-litære utgiftene med hele 18 pro-sent, til nesten 6700 milliarder kro-ner per år, mener forskerne.

Økningen i militærbudsjetteneskjer til tross for at antallet konflik-ter synker. I 2003 var det i alt 19 storemilitære konflikter i verden. Detteer det laveste antallet i tiden etterden kalde krigen – med unntak av1997. Av disse var kun to mellom sta-ter – krigen i Irak og grensekonflik-ten mellom India og Pakistan. Fireav konfliktene fant sted i Afrika,åtte i Asia.

Samtidig ble det i fjor iverksatt ialt fjorten multilaterale fredsopera-sjoner – det høyeste antallet noengang siden slutten på den kalde kri-gen.

75 prosent amerikansk. Men antallkriger har ikke ført til reduksjon ihvor mye penger land bruker på mi-litær opprustning. USA står for nes-ten halvparten av den totale økning-en. Totalt står høyinntektsland for75 prosent av de globale militære ut-giftene – men utgjør bare 16 prosentav befolkningen. Men dersom en gårinn og ser på andelen av bruttona-sjonalproduktet (BNP) som brukestil militære utgifter, er forskjellenmellom rike og fattige land enorm.

Ifølge SIPRI bruker de rikestelandene med de høyeste militæreutgiftene i snitt 4,7 prosent av BNPpå militæret, 4,8 prosent på helse og4,6 prosent på utdanning.

«Lav- og mellominntektslandmed de høyeste militære utgiftene»bruker i snitt 9,7 prosent av BNP påmilitæret, 2,8 prosent på helse og4,9 prosent på utdanning. I dennekategorien finner vi land som Er-itrea, Saudi-Arabia og Jordan.

Eritrea topper. I perioden 2000-2002var Eritrea det utviklingslandet sombrukte mest penger på militæretsett i forhold til brutto nasjonalpro-

Ti ganger mer til militære formål enn til bistand

I perioden2000-2002var Eritreadet landet iverden sombrukte størstandel avsine pengerpå militæret.

NÆ

RIN

GS

UTV

IKLI

NG

SIP

RI-

RA

PP

OR

T

AV STEN INGE JØRGENSEN

50 prosent flere bedrifter ble eta-blert i Etiopia fra 2003 til 2004 etterat landet deltok i et Verdensbank-prosjekt for å fjerne byråkratiskehindre for næringslivet, melder Ver-densbanken.

Stadig flere utviklingsland inn-lemmes nå i Bankens initiativ«Doing business» – hvor de vil mottaårlige evalueringer av sin fremgang.Det er beregnet at dersom dentyngst regulerte fjerdedelen av lan-dene i verden forenkler sine regel-verk slik at de kommer på nivå medden minst regulerte fjerdedelen, vildette alene skape en årlig økono-misk vekst på 2.2 prosent.

«Utviklingslandene har sannsyn-ligvis mye mer å hente på å fjernebyråkrati enn på å be om mer bi-stand,» hevder Verdensbanken.

ARGUMENTENE FOR å lette på byrå-kratiet er overveldende. I mangeland er det nærmest umulig å starteet firma, om man ikke er rik – bådepå penger og tålmodighet. Det kankoste mange årslønner bare å regis-trere seg, og man må gjennom ensvært langsom kvern for å få de nød-vendige godkjennelser.

Verdensbanken har beregnet atutviklingslandene ligger milevisbak OECD-landene på dette områ-det. I et gjennomsnittlig rikt landmåtte en forretningsmann fullføreseks prosedyrer, investere en sumtilsvarende åtte prosent avgjennomsnittlig årsinntekt, og ven-te 27 dager på saksbehandling for åfå registrert et firma. I land med laveller middels lav inntekt involvererden samme prosessen 11 prosedyrer,122 prosent av en gjennomsnittligårsinntekt og 59 dagers saksbehand-ling.

Som om ikke dette var nok, hararbeidstakerne i enkelte land så ster-ke rettigheter at næringslivet kvierseg for å ansette noen, hevdes det.Ifølge The Economist må en arbeids-giver i Burkina Faso som vil si opp enansatt først omskolere ham, deret-ter finne en ny jobb til vedkom-mende, for så å betale ham en sumtilsvarende 18 månedslønner i kom-

pensasjon. «Dette er en av grunnenetil at over 90 prosent av befolkning-en i Burkina Faso fortsatt er bøn-der,» konkluderer det britiske tids-skriftet.

VERDENSBANKENS PROSJEKT er vel-komment av flere grunner. Denviktigste er at små- og mellomstorebedrifter utgjør ryggraden i næ-ringslivet i nesten alle utvikledeland, hvilket gjør det helt nødven-dig å hjelpe de små aktørene medbegrensede ressurser frem. Engjennomsnittbedrift i EU har fak-tisk bare tre ansatte. Fra ulike pro-sjekter knyttet til mikrofinans vet viogså at de minste bedriftene i utvik-lingsland ofte er de beste til å betalesine lån tilbake. De er drevet kost-nadseffektivt av personer som er vil-lige til å stå på og ta personlig an-

svar for firmaets utvikling. En annen viktig årsak til å hilse

initiativet velkommen er at Verdens-bankens direktør James Wolfensohnsamtidig oppfordrer til en tosidig-het i prosessen. Også bistandsgiver-ne må skjerpe seg, ved å samkjøresine prosedyrer i større grad og der-med redusere belastningen på byrå-kratiene i mottakerlandene. Slikharmonisering står nå på dagsordeni mange giverland, og det er øktinteresse for samarbeid om sektor-programmer og flergiverfond. Nor-ges samarbeid med Sverige om bi-standen til Malawi er et eksempel pånytenkning, og ifølge Utenriksde-partementet i Oslo har samarbeidetbidratt til reduserte transaksjons-kostnader for den pressede statsad-ministrasjonen i landet.

MEN PÅ DET GENERELLE planet gårdet tregt framover. Verdensbankenhar regnet ut at det finnes over63.000 bistandsfinansierte utvik-

lingsprosjekter rundt om i verden,som alle er styrt av utallige krav, ret-ningslinjer og prosedyrer. En FN-studie fant 1500 prosjekter bare iBurkina Faso, og et gjennomsnittligutviklingsland må ifølge Verdens-banken forholde seg til 30 ulikemulti- og bilaterale utviklingsorga-nisasjoner. Hver bistandsgiver sen-der i gjennomsnitt fem delegasjo-ner på besøk hvert år, hvilket i sumbetyr at mottakerlandene hver ukemå motta tre ulike delegasjoner. Detlegger et enormt press på allerederessurssvake forvaltningsapparater,og mange ser seg nødt til å brukeeksterne konsulenter. Denne konsu-lentnæringen skal nå ha nådd enomsetning på 4 milliarder dollar iåret bare i Afrika, hevder Verdens-banken.

Det spørs imidlertid om bi-standsgiverne er klare for å samord-ne seg ytterligere. Mange nasjonerog bistandsorganisasjoner er sværtopptatt av at deres eget flagg skalstå plantet ved utviklingsprosjektet,og har mange byråkrater på løn-ningslistene som skal sysselsettes.Det er påfallende at Verdensban-kens rapport ikke dokumenterernoen fremgang på dette området.

DET ER I DET HELE TATT ikke så myeoppmuntrende å si om fremgangenetter den første evalueringen av pro-sjektet. Mindre enn en tredjedel avde fattige landene kunne vise til for-enklingsreformer, og Afrika komdårligst ut. Med unntak av noen ek-sempler, som overnevnte Etiopia,økte faktisk byråkratiet i noen an-dre land. Både i Malawi, Maureta-nia, Zimbabwe og Rwanda ble detdyrere å etablere et firma.

Begrenset suksess til tross er detingen grunn til å avvise prosjektet.Verdensbanken har satt fingeren på

et ømt punktbåde for motta-kerland og bi-standsgivere.

Sten Inge Jørgensener utenriksmedarbei-der i Morgenbladet og skriver jevnlig forBistandsaktuelt.

Byråkratiets langsomme kvern

Veien fra markedsplass til registrert firma kan bli lang i møtet med byråkratiet. Bildet er fra en urte-butikk i Johannesburg. FOTO: SCANPIX/CAMERA PRESS/GREG MARINOVICH/NEWSMAKERS

I mangeland er detnærmestumulig å starte et firma, om man ikkeer rik – bådepå penger ogtålmodighet.

kommentar

Mer informasjonpå www.sipri.se


De 50 prosentene av prosjektenesom ifølge rapporten er feilført, harhavnet feil enten ved at de er opp-

ført med miljø som hovedmål, men istedet burde hatt det som delmål el-ler at de ikke burde vært registrert

som miljø i det hele tatt. Eller ved atde er oppført med miljø som del-mål, men ikke har noen miljøkom-ponent.

Av prosjektene som er oppførtmed miljø som hovedmål er ifølgerapporten 38,6 prosent feilført; deburde ikke hatt miljø som delmål el-ler er ikke miljøprosjekter. Av pro-sjektene som er oppført med miljøsom delmål er ifølge rapporten hele60 prosent feilført; de har over ho-det ikke noen miljøkomponent.

Fra smålån til høyspent. Organisa-sjonene bak rapporten gir en rekkeeksempler på det de mener er feilfø-ringer. Eksemplene spenner fra små-lån til kvinnegrupper og humani-tær overgangsstøtte til bygging avhøyspentledninger og støtte til olje-utvinning. Blant eksemplene er:

■ Utbygging av strømnettet iTanzania – 12 millioner kroner i2003. Ifølge rapporten ingen miljø-

Hva har minerydding i Angola, strømutbygging påZanzibar og rehabilitering avskoler i Malawi til felles? Delisteføres som miljøbistand i rapportene fra Utenriks-departementet og Norad. – Feil, sier flere miljøorgani-sasjoner i en ny rapport. – Minst 30 prosent av detsom kalles miljøtiltak er detikke. Stortinget feil-informeres.

• GUNNAR KOPPERUDWWF-Norge (Verdens Naturfond),Framtiden i våre hender og Utvik-lingsfondet legger i disse dager sistehånd på en rapport om norsk miljø-bistand. I denne rapporten, somtrykkes i desember, hevdes det atutenriksmyndighetene sterkt over-driver omfanget av norsk miljøbi-stand i sin informasjon til Storting-et. Overdrivelsen skal framkommeved at prosjekter kategoriseres sommiljøbistand, selv der miljø verkener hovedmål eller delmål.

– Stortinget får vite at Norge bru-ker 1,2 milliarder kroner i år på mil-jøbistand. Tallet er altfor høyt, ogdet er alvorlig at Stortinget ogoffentligheten feilinformeres såpassgrovt om miljøbistanden, sier Ras-mus Hansson, generalsekretær iWWF-Norge.

Halvparten feilkategorisert. Rap-porten har gått gjennom 209 størremiljøprosjekter i Afrika – det vil siprosjekter med et budsjett på overtre millioner kroner i året. Den kon-kluderer med at 50 prosent av demer feilkategorisert. Minst en tredelav prosjektene burde ifølge rappor-ten ikke vært rapportert som miljø-bistand.

Rapporten har også regnet ut atmiljøbistandens andel av den samle-de norske bistand er redusert med25 prosent i perioden 1999-2003.

Norsk miljøbistand i hardt værNorad og UD feilinformerer Stortinget og det norske folk, mener miljøaktivister

MIL

JØB

ISTA

ND

MIL

JØB

ISTA

ND stemet til OECDs utviklingskomité DAC

sies å ha andre rapporteringskoder somutelukker dobbelt bokføring. Hvorforbrukes i så fall ikke det systemet?

– Norge er pålagt å følge DACs ko-der for statistikkføring av bistand.DAC opererer både med gjensidigutelukkende koder og koder somikke er gjensidig utelukkende. No-rad følger disse kodene fullt ut, sierSvelle.

Men han understreker at DACkrever at prosjekter kodes på to må-ter. For det første skal prosjektet ko-des etter sektor:

– Dette er et sett med koder somer gjensidig utelukkende; et pro-sjekt som for eksempel har både enbiodiversitetmålsetting og en vann-relatert målsetting må enten kodessom biodiversitet eller vann, sierSvelle.

Han viser dessuten til krav fraDAC om at all bistand også kodes et-ter overordnede eller tverrgåendemålsettinger.

– Disse blir kalt «policy markers»;det vil si en koding som får fram omet prosjekt, uavhengig av sektor,helt eller delvis bidrar til å nå spesi-

elle mål. OECD/DAC har tre slikeoverordnede målsettinger; likestil-ling, miljø, og godt styresett/men-neskerettigheter. Ut fra et overord-net mål som miljø kan et prosjektenten få kode 1, det vil si at det ermiljøintegrert, der miljø er viktigmen ikke hovedhensikten med pro-sjektet, eller det kan få kode 2, detvil si at det er miljøspesifikt, dermiljø er hovedmålsetting. WWFskritikk retter seg mot denne brukenav miljø som overordnet mål i en delkonkrete tilfeller, sier Svelle.

Subjektivt skjønn. – Organisasjonenehevder at UD/Norads rapporteringssy-stem ikke har noen konkrete kriterier forføring av prosjekter – at det er opp tilhver enkelt saksbehandler?

– Det eksisterer helt konkrete de-finisjoner for hver kode. Kriterienefor «miljøspesifikk» og «miljøinte-grert» er bestemt av OECD/DAC. Menfordi dette er definisjoner somOECD/DAC-landene har kommetfram til enighet om, er definisjone-ne muligens noe ulne og åpne fortolkninger, sier Svelle.

Ifølge avdelingsdirektøren har

den enkelte saksbehandler i Norad,UD og på ambassadene ansvar for åkode prosjektene ut fra definisjone-ne.

– Men det vil være mange grense-tilfeller hvor saksbehandlere vil leg-ge vekt på ulike forhold. Noe vil blikodet feil i denne prosessen, menvår erfaring tilsier at feilene går ibegge retninger, det vil si at prosjek-ter som burde få kode 1 får kode 0,sier han.

Rom for tolkning – Kan det da tenkesat tilsvarende feilrapportering også kanforekomme på andre sektorer enn miljø?

– Som sagt har OECD/DAC be-stemt at det skal kodes etter tre over-ordnede målsettinger. I tillegg harvi i Norge to andre overordnede mål-settinger: hiv/aids og forskning. Alledisse fem overordnede målsetting-ene har rom for feiltolkninger, menvi mener at kodingen i all hovedsakgir et riktig bilde av innsatsen.

– Organisasjonene bak rapportenhar lagt fram en liste på 19 konkrete pro-sjekter som de mener er feilrapportert.Kommentar?

– Vi har ikke gått inn i hvert en-

– Det er den personen som kjenneret prosjekt best som koder det. Si-den miljødefinisjonen gir rom fortolkninger, må vi akseptere at WWFvurderer enkelte prosjekter på enannen måte enn oss, sier avdelings-direktør Morten Svelle i Norads av-deling for miljø og næringsutvik-ling i en kommentar til rapportenfra WWF og de andre miljøorganisa-sjonene.

– Stortingets kontroll- og konstitu-sjonskomite har tidligere stilt seg bakRiksrevisjonens kritikk av UD/Noradsmiljørapportering. Har ingen tingskjedd?

– Norad har gjennomført en rek-ke tiltak som oppfølging av Riksrevi-sjonens kritikk. Bistandshåndbokaer justert og oppdatert for å leggeforholdene til rette for en styrket ogmer systematisk rapportering, sierSvelle.

Han forteller at det også er utar-beidet en veiledning i miljøkonse-kvensanalyse som i stor grad er ba-sert på Sidas arbeid på dette områ-det.

Dobbel bokføring. – Rapporteringssy-

Minerydding er blant de prosjektene som ifølge miljøorganisasjonene er blitt ført som miljøbistand. FOTO: NORSK FOLKEHJELP

– Noe vil bli kodet feil, innrømmer Norad-talsmann

Det eralvorlig atStortinget og offentlig-heten feil-informeressåpass grovtom miljø-bistanden.

Rasmus Hansson,generalsekretær iWWF-Norge.

’’

Det vil væremange gren-setilfellerhvor saks-behandlerevil leggevekt på ulikeforhold.

Morten Svelle, avde-lingsdirektør i Norad

’’

MILJØ I NORSK BILATERALT UTVIKLINGSSAMARBEID

Mrd kr

10000

8000

6000

4000

2000

01999 2000 2001 2002 2003

MiljøspesifikkMiljøintegrertBilateralt utviklingssamarbeid

695 553 663 514 777 591 709 582 964 561

73637703 7901

8533

9694


NY

STU

DIE

Ris og ros til FORUT i Sri Lanka

komponent.■ Høyspentlinje fra Zambia – 25

millioner kroner i 1999. Ifølge rap-porten ingen miljøkomponent.

■ Minerydding i Angola - 50 mil-lioner kroner i 1999-2001. Ifølge rap-porten ingen miljøkomponent.

Dobbel bokføring. – Dette er stikk istrid med det inntrykket norskemyndigheter skaper av Norge somen miljø- og utviklingsvennlig na-sjon. Nedprioriteringen av miljø eroppsiktsvekkende, og står i kontrasttil Stortingets prioriteringer, sierRasmus Hansson.

Regjeringen rapporterte i okto-ber i fjor at Norge bruker 1,26 milli-arder kroner på miljørettet bistand.Allerede den gang var det ifølge rap-porten klart at to tredeler, 800 milli-oner kroner, av denne bistandenikke faller inn under Stortingetsegne prioriteringer for miljøbi-stand. Riksrevisjonen har tidligerekritisert Utenriksdepartementet(UD) og Norad for å rapportere fordårlig om miljøbistand.

Rapporten fra WWF-Norge,

Framtiden i våre hender og Utvik-lingsfondet hevder at norske myn-digheter i tillegg driver dobbelt bok-føring av miljøbistanden, og at dedermed ikke formidler et riktig bil-de. Den dobbelte bokføringen fore-går ved at ett og samme prosjekt foreksempel krysses av med fire for-skjellige hovedmål i de fem såkalte«policy markers» eller overordnedemålsettinger – miljø, kvinner, godtstyresett/miljø, hiv/aids og forsk-ning.

– Det at et prosjekt ikke ødeleg-ger miljøet, gjør det ikke til et miljø-prosjekt, sier rådgiver i miljø og ut-vikling, Anne Martinussen i WWF-Norge.

Ifølge Martinussen er overrap-porteringen et grunnleggende sys-temproblem som mange i både UDog Norad er klar over, men som ervanskelig å korrigere. Et mulig grepville være å kun rapportere miljø-spesifikke tiltak som miljø, eller åfølge rapporteringssystemet tilOECD/DAC, der gjensidig uteluk-kende koder gjør at penger bare kanrapporteres én gang.

• LIV RØHNEBÆK BJERGENEI hvilken grad bidrar norske, frivilli-ge organisasjoner til å bygge opp si-vil kapasitet og opptre som en-dringsaktører? I en studie av FORUT,som ble lagt fram på Norads fattig-domskonferanse, trekkes det framorganisasjonens positive påvirkningfor små lokalsamfunn. Men det stil-les spørsmålstegn ved organisasjo-nens rolle utover ren tjenesteyting.Ifølge studien, utført av NIBR (Norskinstitutt for by- og regionsforskning)har organisasjonen hatt lite å si forutviklingen av godt styresett og de-mokratiseringsprosessen i Sri Lan-ka. FORUTs innflytelse er størst i detsmå.

– FORUTs visjon er kapasitetsbyg-ging og partnerskap, men i praksisender en for en stor del opp medtjenesteytende tjenester, sa forskerved NIBR, Marit Haug.

Samler landsbyen. FORUTs innsats iSri Lanka er seksdoblet de siste tiårene, fra 3.9 millioner til 24,5 milli-oner i 2003. På landsbynivå, der manopererer via såkalte Community Ba-sed Organisations (CBO), får FORUTsvært gode tilbakemeldinger. 10-25prosent av familiene i landsbyenesom får støtte av den Gjøvik-baserteorganisasjonen med utspring i av-holdsbevegelsen, er medlemmer aven FORUM-støttet partnerorganisa-sjon. Blant folk som er fordrevet frahjemmene sine, og som har måttetstarte på nytt, svarer for eksempel 89prosent av landsbybeboerne at orga-nisasjonene har bidratt til å samlelandsbyen.

Studien peker imidlertid på atorganisasjonene ikke representererhele samfunnet. Medlemmene måbetale en medlemsavgift, noe somfører til at de som ikke har råd tildette – ofte de fattigste – ikke fårvære med. Det er også en fare ved atlederne i organisasjonene bevilgerseg privilegier, og de sterke båndenesom bindes mellom de ulike CBO-lederne.

Giveravhengighet. Mikrokreditt-lånene, som lånes ut til to prosentrente månedlig mot 15-20 prosenthos private lånetakere, har positiveffekt når det gjelder å dekke akuttebehov. Men lånene er ikke store noktil at de bidrar til investeringer som

kan løfte folk ut av fattigdommen.Mange av de spurte svarer da også atde har benyttet seg av lån opptil femganger.

Men mikrokreditter er svært gi-veravhengig, og ikke selvbærende.FORUT har forsøkt å få andre inn-tektskilder enn vestlige givere, menmed dårlig resultat.

Studien peker på at gjennom-gangen av FORUTs arbeid reiserkomplekse spørsmål om i hvilkengrad norske frivillige organisasjonerbidrar til endring i et land – ikkebare på ren tjenesteyting, men ogsånår det gjelder rådgiving og mobili-sering sosialt.

– Utilstrekkelig. – Studien peker pådilemmaer som trolig har relevansfor flere, sa utenlandssjef i FORUT,Ståle Stavrum, og ga NIBRs studierett i at organisasjonen i dag har ut-ilstrekkelig kapasitetsbygging.

Ifølge Stavrum vil det avgjø-rende for en slik utvikling være omområdet en jobber i er i konflikteller ei.

– I Sri Lanka jobber vi med folksom er redde for å stikke hodet frami frykt for vold og likvidasjoner. Det-te er en del av hverdagen. Da velgeskontroversielle spørsmål bort.Kravene blir da på tjenesteyting, saStavrum.

kelt tilfelle, men vil understreke atdet er den personen som kjennerprosjektet best som koder det. Sidenmiljødefinisjonen gir rom for tolk-

ninger må vi akseptere at WWF vur-derer enkelte prosjekter på en an-nen måte enn oss, sier Svelle.

• ELLEN HOFSVANGUtenrikskomiteen vil skjerpe miljø-profilen i utviklingsmeldingen. Detkom fram da medlemmer fra komi-teen møtte frivillige organisasjonertil debattmøte 13. oktober.

– Jeg følger dere veldig langt nårdet gjelder de fem punktene derehar foreslått. Men å tallfeste hvormye av bistanden som skal gå til uli-ke sektorer, som deres forslag om 15prosent til miljø, vil gi et for rigidsystem, sa saksordfører for behand-lingen av Stortingsmelding 35 iutenrikskomiteen, Finn Martin Val-lersnes (H), og la til:

– Et skikkelig rapporteringssy-stem er en selvfølge.

Arbeiderpartiets Gunnhild Øy-angen var enig;

– Handlingsplan om miljø blirdet. Det er bare prosentsatsen det erusikkerhet om., slo hun fast.

Miljøorganisasjonene fikk der-med gjennomslag i utenrikskomite-en for kravene om at miljø løftesopp som et hovedsatsingsområde, atdet lages en handlingsplan for mil-jø, at det etableres planleggings-verktøy og rapportering som sikrerat miljøbistanden går til reelle mil-jøtiltak.

– Vi er kjempefornøyd. Dette erfullt gjennomslag, sier en opprømtgeneralsekretær i WWF, RasmusHansson, etter møtet.

Grønt gjennomslag i utenrikskomiteen

MILJØBISTANDENS ANDEL AV UTVIKLINGSSAMARBEIDET

Prosent

18

17

16

15

14

13

12

11

101999 2000 2001 2002 2003

Miljøbistand som andel av innsats innen samlet norsk bilateraltutviklingssamarbeid (administrasjon ikke inkludert).

Kilde: WWWF-Norge

• LIV RØHNEBÆK BJERGENESamordning og avhengighetmellom de frivillige organisasjone-ne og staten var to av hovedtemaenepå Norads årlige fattigdomskonfe-ranse som ble avholdt i Oslo 18. ok-tober.

Statssekretær i Utenriksdeparte-mentet, Olav Kjørven, manet tilsamordning blant de frivillige orga-nisasjonene. Han mente at bare vedhjelp av et bredt samarbeid, mang-fold og koordinering ville det væremulig å nå tusenårsmålene innen2015.

– Husk, Noahs ark ble bygget avfrivillige. Titanic av profesjonelle, saKjørven.

Må stå imot. Generalsekretær i Nor-ges Røde Kors, Jonas Gahr Støre ad-varte mot at humanitære organisa-sjoner skal bli en del av det politiskemandatet i konfliktsituasjoner.

– Da mister vi vår nøytralitet oguavhengighet. Å ha humanitære or-ganisasjoner til å «vinne hjertene» ikonflikter er fristende for politikereog militære. Dette må vi stå imot, saGahr Støre.

For profesjonalisert. – Det sivilesamfunnet er i ferd med å bli borteher hjemme, og er først og fremstsynlig på mottakersiden, sa forsk-ningsleder ved Institutt for sam-funnsforskning, Håkon Lorentzen,og mente at hovedårsaken er øktgrad av fagliggjøring.

– Da trekkes organisasjonenemot staten – der pengene er. Løs-ningen må være å få opp engasje-mentet i ikke-statlige organisasjo-ner. Da bør en engasjere ikke barefagfolk, men også de som bare føleret moralsk ansvar, sa Lorentzen.

Over 200 mennesker deltok påkonferansen.

Manet til samordning

Den blodige konflikten i Sri Lanka van-skeliggjør rettighetsarbeid på makro-nivå, mener FORUT.

FOTO: SCANPIX/REUTERS


BULAWAYO (b-a): De siste tiårene er antallet tilfeller avtuberkulose i det sørligeAfrika firedoblet. Noe avårsaken er hiv/aids. Sammenutgjør de to infeksjonene endødelig duo.

• I ZIMBABWE: WILSON JOHWA

Nå snakker helseeksperter om mu-ligheten for å integrere program-mer for å bekjempe de to sykdom-mene.

– Hiv er den aller viktigste årsa-ken til økningen av tuberkulose iAfrika, sier Dr. Robert Makombe vedVerdens helseorganisasjons (WHO)regionale kontor for Afrika i Harare.

Han forteller at de to sykdom-mene er biologisk beslektet, og der-for bør behandles parallelt. IfølgeDr. Makombe kan dessuten de nasjo-nale tuberkulose-programmenevære velegnet for å identifisere detuberkulosepasientene som er hiv-positive, og hvilke av pasientenesom bør få medisinsk såkalt anti-retroviral behandling.

Likevel fortsetter flere land åkjøre separate programmer for åkontrollere de to sykdommene.

Kurs og retningslinjer. Tuberkuloseer den infeksjonssykdommen somglobalt forårsaker flest dødsfall, ogsom gir dødsstøtet til flest hiv/aids-smittede.

Ett av tusenårsmålene er å hal-vere antall tuberkulosetilfellerinnen 2015. Men så langt er det få

land som har studert i detalj hvor-dan en skal få kontroll over sykdom-men.

I Verdens helseorganisasjon(WHO) har en imidlertid innsett atnøkkelen for Afrika vil være å hånd-tere bekjempelsen av hiv/aids og tu-berkulose sammen. Det holdes nåarbeidsseminarer og konferanserrundt om i verden – og særlig i Afri-ka sør for Sahara, for se på hvordanen kan gå fram. WHO har utvikletegne retningslinjer og anbefalingerfor felles behandling.

Resultat av hiv. – For Zimbabwes delvar det en tid da tuberkulose varunder en slik kontroll at alle satteseg ned og sa at «tuberkulose er ikkelenger noe problem her i Zimbab-we». Dessverre var dette samtidigmed at hiv var på frammarsj, sier El-len Ndimande, nasjonal koordina-tor for RAPT, en frivillig organisa-sjon som har bekjempet tuberkulo-se siden 1954.

Ifølge Ndimande er opp mot 80prosent av tuberkulosepasientenehiv-positive.

– Vi har innsett at dersom vi skal

Kjemper mot dødelig duo– Hiv er viktigste årsak til økningen av tuberkulose i det sørlige Afrika, mener FN

AFG

HA

NIS

TAN

– Mannen har derfor ikke kun-net gå inn sammen med kona og hainnflytelse over hva hun skal stem-me, sier Jørgensen.

Hun forteller at det i Kabul harkommet meldinger om kvinner sombevisst brukte mennenes stemme-lokaler.

– De viste til at de nå var like-stilte, forteller Jørgensen.

Hun utelukker imidlertid ikkeat det senere kan komme fram rap-porter om at kvinnene ikke fikkstemme helt fritt.

Parlamentsvalg neste. Med presi-dentvalget vel overstått, er neste ut-fordring for Afghanistan og denvalgte presidenten gjennomføring-en av parlamentsvalget.

Dersom en skal nå målsetning-en om parlamentsvalg i april 2005,må en i løpet av januar ha klar bådevalgdistriktene og mandatfordeling-en. Jørgensen tror dette vil bli etsamarbeidsprosjekt mellom FN ogden afghanske stat.

– Dessuten må en få de politiskepartiene til å fungere, slik at folk vet

hva de stemmer på. Det må ogsåflere lovendringer og reformer tilfør et parlament kan være arbeids-dyktig, sier UNDP-sjefen, og pekersærlig på at det må skje mye på detjuridiske området.

Bra valgtidspunkt. I forkant av val-get mente mange at det var for tid-lig for Afghanistan å holde presi-dentvalg nå, og at tidspunktet varstyrt av USAs presidentvalg og Geor-ge Bush’ behov for en internasjonalsuksess.

– Etter min mening var dette etbra tidspunkt å ha valg på, noe fram-møtet har bevist. Folk i Afghanistaner interessert i å komme videre i de-mokratiet og i livet. De ville vise ver-den at de var seriøse i få gjennom-ført dette valget. Dessuten var detviktig for å gi presidenten og regje-ringen legitimitet, sier Jørgensen.

Foreløpige rapporter fra opptel-lingen tyder på at president HamidKarzai ligger an til en soleklsar seier,melder internasjonale nyhetsbyrå-er.

• LIV BJERGENE– Over hele Afghanistan har valg-gjennomføringen vært eksepsjoneltgod, og oversteget alle forventning-er, sier nestleder for FNs utviklings-program (UNDP) i Afghanistan, nor-ske Karen Jørgensen.

Hun trekker fram det gode fram-møtet, den gode organiseringen ogikke minst at valget – som er blittkalt «det første demokratiske valgeti Afghanistan» – gikk langt roligerefor seg enn mange hadde fryktet.

Egen kommisjon. Av en befolkningpå om lag 24 millioner menneskervar det ifølge FN om lag 10,5 millio-ner som var forhåndsregistrert til åavgi stemme – omtrent samme an-tall mennesker var berettiget til åavlegge stemme.

Nå skal i alt 24 000 stemmebok-ser fra 5000 stemmelokaler tellesopp. Det endelige valgresultatet kanventes først om noen uker. All opp-telling foregår for hånd og understreng overvåkning. Afghanske myn-digheter vil for all del unngå at detskal såes tvil om stemmeresultatet,

særlig sett i lys av at flere av de i alt17 opposisjonskandidatene etter val-get leverte inn protester.

Den viktigste innsigelsen var atdet skal ha blitt brukt blekk vedstemmeregistreringen som kan vas-kes av, noe som har ført til spekula-sjoner og redsel for at folk kan ha av-gitt stemme flere ganger. Det er nåsatt ned en egen uavhengig gran-skingskommisjon som skal gågjennom de aktuelle stemmebok-sene. Opposisjonskandidatene somhar levert inn klagene, sier alle at devil godta granskingen fra kommisjo-nen.

– Foreløpig har vi ingen bevisersom tyder på at noen bevisst har for-søkt å bryte reglene. De problemenesom har vært er tilfeldige, mennes-kelige feil, sier Jørgensen.

Egne kvinnelokaler. Frammøtet tilde afghanske kvinnene imponerteved dette valget. Karen Jørgensenmener noe av årsaken til at såmange kvinner møtte fram, var atdet var satt av egne stemmelokalerfor kvinner.

Folk iAfghanistaner interes-sert i å kom-me videre idemokratietog i livet.

Karen Jørgensen,nestleder for UNDP i Afghanistan.

’’

Vi tror at deto sykdom-menerammerpasientensamtidig.

Patson Mazonde,visestatssekretær i Botswana helse-departement.

’’

– Eksepsjonelt godt valg, sier norsk FN-talskvinne i Kabul

ZIM

BA

BW

E

FAKTA OM TUBERKULOSE

■ Globalt blir det anslått attuberkulose i 2002 tok livet avto millioner mennesker.

■ Høyest er dødstallene i sørøst-Asia, mens den høyeste dødelig-heten per innbygger er i Afrika.

■ I Zimbabwe har det skjedd ensyvdobling i antallet tuberkulose-tilfeller siden 1982.

(Kilde: WHO)

bekjempe tuberkuloseepidemien,så må vi også inkludere hiv/aids. Da-gens tuberkulose-epidemi er et re-sultat av hiv, sier hun.

Helhetlig. Botswana, ett av de lan-dene i verden som blir regnet for åvære hardest rammet av hiv/aids, sersammenhengen mellom TB oghiv/aids.

– Vi tror at de to sykdommenerammer pasienten samtidig. Derformå de behandles helhetlig, sier DrPatson Mazonde, visestatssekretær ilandets helsedepartement.

– Når noen har tuberkulose, spørvi dem om de er hiv-positive. Hvis deer hiv-positive eller har utvikletaids, får de preventiv behandling,sier Mazonde.

Helsedepartementet i Botswanablir nå omorganisert for bedre åkunne se på sammenhengenmellom de to sykdommene.

I regionen blir nå programmerfor å kontrollere tuberkulose oghiv/aids oftere styrt av en og sammeleder. Dette er tilfelle i for eksempelMalawi, der det er felles og veleta-blerte TB og hiv/aids-programmer i

de fleste distriktene.

Medisinsk behandling. Ifølge Glo-bal TB-HIV arbeidsgruppe, som bleetablert i 1998, har det å se de to syk-dommene i sammenheng ført tilnedgang i antall mennesker somhar ubeskyttet sex. Seks ganger såmange personer i det sørlige Afrikahar dessuten valgt å teste seg.

Integreringen av tuberkulose- oghiv/aids-programmer kan hjelpe tilå nå WHOs målsetning om at tremillioner mennesker med hiv/aidsskal få anti-retroviral behandlinginnen 2005.

Bare i Afrika får årlig over 300000 hiv-smittede diagnosen «TB»,mens anslagsvis 400 000 tilfellerikke blir identifisert eller registrert inasjonale programmer.

– Dersom alle disse pasientenefikk tilbud om hiv-testing og rådgiv-ning, ville de uten tvil kunne væreden største gruppen som kunne blivalgt ut for anti-retroviral behand-ling, skriver Global TB-HIV arbeids-gruppe på sine nettsider.Wilson Johwa er zimbabwisk frilansjournalistog skriver blant annet for Inter Press Service.

Sørafrikanske Isabel Mkhasibe (t.v.) og Nofezile Nguta er hiv-pasienter. Hiv-smittede rammes også ofte av tuberkulose. FOTO: SCANPIX/EPA/JON HRUSA

Bistand eller kuler og krutt?AKTUELT . 23bistandsaktuelt • 8/2004

FOTO: SCANPIX/DPA/ULRICH PERREY

1. Hva slags ape er dette?

2. Hva heter miljøbevegelsensom ble grunnlagt av åretsfredsprisvinner WangariMaathai?

3. Hva heter masaienes helligefjell i Kenya?

4. Hva står SPLA for?

5. Hva heter Zambias president?

6. Hvem fikk fredsprisen i 1993?

7. Hvilken dato er den internasjo-nale aids-dagen?

8. Hvilket land var Namibiaunderlagt fram til 1993?

9. Hva er smittekilden for gul-feber?

10.Hvilken afrikansk stamme be-seiret britene i slaget vedIsandhlwana i 1879?

11.Hva er Nepals viktigste inn-tektskilde?

12.Hva er Indias nasjonalfugl?

13.Hvilket folkeslag dominererbefolkningsmessig i nord-Irak?

14.Hva er nasjonalsporten iPakistan?

15.Hva er animisme?

16.Fra hvilken vare kommer 90%av Nigerias inntekt?

17.Hva betyr Dar es Salaam?

18.Hva er det viktigste eksport-produktet i Nicaragua?

19.Hvilket land er marimbaenshjemland?

20. Italia invaderte Abyssinia i1935. Hva heter landet i dag?

Svarene finner du på side 27.

Spørrespalten er laget av Mette Winther

hvem? hvor? hva i all verden?

Prøv enannonse eller ilegg i

bistandsaktuelt

Tlf. 22 24 20 40

AV HALLE JØRN HANSSEN

DET ER LITE utenrikspolitisk debatti Norge og enda mindre av debattsom går vidt og dypt i sakskomplek-set som gjelder Nord-Sør og en bære-kraftig utviklingspolitikk. I Stor-tinget er det få representanter somkan mye og viser interesse for saks-området. Internasjonalt foregår detimidlertid en heftig debatt om hvasom skal være innholdet i framtidigsikkerhetspolitikk, og hvilkensammenheng det bør være mellomen sikkerhetspolitikk med nytt inn-hold og internasjonal utviklingspo-litikk.

Debatten pågår dels i FN, men istørre grad i NATO og OECD, og sta-dig mer intenst i EUs organer i Brus-sel, i EUs medlemsland og mellomEU og USA. Også i flere utviklings-land pågår det en slik meningsbryt-ning, men på helt andre premisserenn hos oss.

Norge er aktivt med, og vår ut-viklingsminister er en meget taleførog aktiv forsvarer for bistandens ogutviklingspolitikkens selvstendigeplass i forholdet mellom land i nordog sør. Norges arena er først ogfremst OECD, der saken kommeropp på et høynivåmøte til våren.Men også i FN og i Verdensbankengis det arenaer, mens Norge sitter pågangen i den interne og meget skar-pe debatten som foregår innenforEU.

DET ER TRAGEDIEN i USA med terro-rangrepet 11. september 2001 som eren viktig grunn til at debatten kom-mer, men også de store internasjo-nale aksjonene i Afghanistan ogIrak.

Debatten internasjonalt gårogså på konsekvensene av sammen-brudd i politiske systemer og statensevne til å fungere i flere land i Afri-ka. Fra de siste 10-12 år husker vi So-malia, Rwanda, Burundi, Liberia, Si-erre Leone, Zaïre (seinere DR Kon-go), Kongo-Brazzaville og nå Sudan.Kjernen i sammenbruddene i dissestatene har vært en kombinasjon avlangvarige diktaturer og sterkundertrykkelse, økende ressurs-mangel og fattigdom. I kjølvannettil alt dette har håpløsheten og des-perasjonen fulgt, og i slike miljøerblir det lett grobunn for fundamen-talisme og fanatisme og dermed vil-je til å begå terrorhandlinger.

De politiske virkemidlene somnå omtales er ikke lenger bare freds-bevarende styrker, men interven-sjonstyrker for å bryte en konflikt,pasifisere konfliktpartene og deret-ter begynne fredsbygging. I vår delav verden snakkes det om oppdrag iregi av NATO eller FN, også for denye stående styrkene som planleg-ges i EU. I Afrika drøfter man afri-kanske styrker i regi av AU (den nyeAfrika-Unionen), men underordnetFN og vedtak i Sikkerhetsrådet. Vi-dere skal nye politistyrker og solda-tenheter trenes i land der den gamlestaten har falt sammen og et nyttsamfunn skal bygges opp.

Selv om vi globalt bruker ca 900milliarder euro på militærvesenet(USA alene bruker langt over halv-parten av dette beløpet) og bare omlag 60 milliarder euro på bistand, såer det tilsynelatende likevel altforlite penger tilgjengelig på militær-og forsvarsbudsjettene i stadig flereland. Man ser seg derfor rundt ettermuligheten for å kunne disponeredeler av bistandsbudsjettet til denevnte formål, og det skaper spen-ning og konflikt i politikken.

ENKELTE HEVDER i denne situasjo-

nen at tradisjonell bistand og inter-nasjonalt utviklingsarbeid entenhar vært mislykket eller er utilstrek-kelig, og at den i alle fall er i ferdmed å utspille sin nåværende rolle.Bistand og internasjonalt utvik-lingssamarbeid må derfor få et nyttinnhold.

Den nye debatten om sikkerhetog sikkerhetspolitikk drives fram avkonservative krefter i politikk ogsamfunnsliv. Den nåværende admi-nistrasjonen i USA er på mange må-ter førende i debatten som ogsåklart stimuleres av det multinasjo-nale militær-industrielle kompleks iflere land. Men også radikale stem-mer fra venstre kaster seg inn på de-battens nye premisser, men for å giden og de begreper som brukes, etannet, mykere og mer humant inn-hold.

FORHOLDET MELLOM sikkerhetspo-litikk og utviklingspolitikk var ram-me og innhold for en større interna-sjonal konferanse i den nederland-ske hovedstaden Haag nylig, som varorganisert i tilknytning til at Neder-land dette halvåret har formannska-pet i den Europeiske Union. Delta-kerne kom fra hele det nye og storeEU-området og fra land i sør, i førsterekke afrikanske og latinamerikan-ske land.

Hovedtaler var den nederland-ske utviklingsministeren Agnes vanArdenne fra Det kristeligdemokra-tiske partiet. Hun holdt seg lenge tilden alminnelige språkbruk i sliketaler, med vektlegging av tusenårs-målene for kampen mot fattigdomog behovet for sammenheng i poli-tikken på de ulike områder som bi-stand, handel og landbruk.

Så kom det nye. Utviklingsminis-teren rettet kraftig kritikk mot dethun kalte den emosjonelt forankre-de motstanden mot å se sikkerhet,sikkerhetspolitikk og utvikling sam-men. Her fikk flere sitt pass påskre-vet, ikke bare deltakere i diskusjo-nen innenfor OECD, men også FNsutviklingsprogram, UNDP.

Den nederlandske utviklingsmi-nisteren viste til den politisk skaptehumanitære katastrofe i Darfur, oghvor viktig det hadde vært for EU åkunne bevilge penger til et militærtsikkerhetsnærvær for styrker fra an-dre afrikanske land under oppsyn avAU (Afrika-Unionen) og FN.

– Det er ikke primært vår sikker-het, men deres sikkerhet vi talerom, sa statsråden og minnet om atuten sikkerhet og fred blir det aldrinoen utvikling i noe land.

Den irske forskeren og sam-

funnsdebattanten Ben Tonra, somer politisk venstreradikal, gikksterkt og offensivt ut og støttet dennye tenkningen om sikkerhetspoli-tikken. Men han ville ha et nytt sik-kerhetspolitisk begrep som vektlade myke verdiene i politikken, men-neskerettene og den demokratiskesamfunnsrammen og som integrer-te bistand i det nye.

DEN IRSKE utviklingsministerenTom Kitt framsto som en sterk for-svarer av bistand og internasjonaltutviklingssamarbeid. Han ville haen markert økning i bistandsbud-sjettet innenfor det nye og utvideteEU, og han minnet om at bistand oginternasjonalt utviklingssamarbeidhar selvstendig politisk status i EUsnye grunnlov på linje med andre po-litikknivåer som fellesskapet skal taseg av eller ha en rolle i.

Han var også opptatt av flykt-ning- og migrasjonspolitikk, men påandre premisser enn sin nederland-ske kollega. Han minnet om at det idag foregår en formidabel tappingav medisinske kunnskapsressurser ifattige utviklingsland ved at legerog sjukepleiere inviteres til å arbei-de på langtidskontrakt i stadig flererike land i vest. I mange land er det-te blitt en kritisk hindring for folke-helse og utvikling.

Mosambiks utenriksminister Le-onardo Santos Simao var lite opptattav den nye debatten i Europa ogNord-Amerika, men understreket deafrikanske lands frykt for at utvi-delsen av EU ville føre til at færreprivate investeringer ville kommetil afrikanske land og at enda min-dre bistand ville bli brukt til fattig-domsbekjempelse i Afrika. Han villeha mer og bedre bistand, og hangjorde det veldig klart at man ikkeønsket noen europeisk intervensjonav militær art i noen form i afrikan-ske anliggender. Derfor vektleggerogså den nye Afrika-Unionen såsterkt at den selv vil drive fredsbeva-ring, fredsbygging og demokratiut-vikling på det afrikanske kontinent,sa han.

I BRUSSEL BEKREFTER representan-ter for det sivile samfunn og frivilli-ge organisasjoner i EU-hovedstadenat de er meget bekymret for konse-kvensene av den nåværende debat-ten.

De frykter at bistand og utvik-lingssamarbeid vil få en svakere sta-tus i den nye EU-kommisjonenunder den nye presidenten Barossofra Portugal og at dette politikkom-rådet vil kunne ende opp som en in-tegrert del av EUs utenriks-, sikker-hets- og handelspolitikk.

Bare en sterk, målrettet og kon-struktiv kritikk av politikkutvikling-en anført av det sivile samfunn i EU-landene, kan endre den retning de-batten har i dag og dermed sikre atbistand og internasjonalt utvik-lingssamarbeid fortsatt skal ha selv-stendig status både på EU-nivå og iEUs medlemsland.

Men like sikkert er det nok at in-tet blir som før. Når debatten iOECD, EU og FN en gang i løpet avneste år nærmer seg de endeligekonklusjoner, vil mye være endretnår det gjelder de framtidige ram-

mer for interna-sjonalt utvik-lingssamarbeid.

Halle Jørn Hanssen erfrilansjournalist ogtidligere general-sekretær i NorskFolkehjelp.

Artikkelforfatte-ren beskriverinternasjonaledrøftinger omnye begreper ogen ny utviklings-politikk.

DEB

ATT

Se også artikke-len «Gny omvåpen i Paris»,Bistandsaktueltnr 4/2004 påwww.bistandsaktuelt.no

Debattinnlegg i Bistandsaktuelt bør ikke overstige3500 tegn. Pga. stor pågang vil ikke alle innleggkomme på trykk.

debatt

Enkeltehåper å kunnedisponeredeler avbistanden tilmilitæreformål, ogdet skaperkonflikt.

24 . BAKGRUNN 8/2004 • bistandsaktuelt

De Soto og eiendomsrettenAV MORTEN SVELLE OG MARIE WINSVOLD, NORAD

Den 10. oktober undertegnet ut-viklingsminister Hilde Fra-fjord Johnsen en avtale med

tanzanianske myndigheter om etprogram som omfatter registreringav eiendeler og eiendom. Program-met blir blant politikere og fagfolkofte kalt «formaliseringsagendaen».Det blir ledet av Institute of Libertyand Democracy, Peru (ILD) ved Hern-ando de Soto.

Hernando de Soto er mest kjentfor sin bestselger «The Mystery of Ca-pital» som utkom i 2000. Bistandsak-tuelt har tidligere omtalt de Soto oghans ideer.

ILD og De Soto står i spissen foren bevegelse internasjonalt som ar-beider for formalisering av fattigeseiendomsrettigheter. Ifølge de Sotokan formell registrering av eien-dom, eiendeler og forretning væreet svar på fattigdomsutfordringen,og være et viktig aspekt i dagens de-batt om hva som hindrer en økono-misk bærekraftig utvikling i utvik-lingsland.

De Sotos idé er at de fattigesuformelle og ofte illegale boliger,småbedrifter, eiendeler, eiendom ogjordlapper representerer enormemengder «død kapital». Ved å sikrede fattige eiendomsretten til denne«kapitalen», kan den integreres iden formelle økonomien. De Sotohevder at Vestens økonomiske frem-gang er tuftet på velfungerende sys-temer for registrering, kjøp og salgav eiendom og økonomisk virksom-het. Han mener at formalisering aveiendomsrettigheter er det glemteverktøyet mot fattigdom som skaltil for å vekke til live den «døde kapi-tal» i utviklingslandene. Norad tror ilikhet med de Soto at formaliseringav rettigheter er et viktig verktøy ikampen mot fattigdom. Etableringav eiendoms- og bedriftsregistre erderfor også en del av norsk bistand.

Det er flere kritiske røster til deSoto teorier. De fleste om-handler forenklingen rundt

måloppnåelse og realismen i de ma-kroøkonomiske konsekvenser, og ef-fekten for de aller fattigste. Det somforøvrig synes udiskutabelt, er atHernando de Soto har maktet å setteviktigheten av eiendomsrettigheterpå dagsorden over store deler av ver-den. På tross av, eller nettopp pågrunn av kritikk, har han også opp-nådd stor debatt rundt dette viktigetemaet.

Første skritt i ILDs tilnærming eren analyse av hvordan de uformelleog formelle reglene og lovene slår utfor de fattige. Deretter utformes enreform tilpasset lokale forhold somkan tjene de fattiges interesser. Ut-stedelse av formell eiendomsrett vilførst komme senere i prosessen, ogvære en av flere muligheter. ILD til-byr myndigheter i fattige land hjelptil å forenkle prosedyrene for legali-sering av rettigheter. Prosedyreneog byråkratiet rundt en slik registre-ring er svært ofte unødig komplisertog langdryg, noe som også gjør detsvært vanskelig å etablere bedrifterog drive forretningsvirksomhet idisse landene. Ved å legalisere eien-domsrettigheter via eiendomsregis-tre kan vanlige folk og småentrepre-nører få lån mot pant i eierettighe-ter. Slik kan små bedrifter, entrepre-nører og husholdninger ekspandereog vokse seg ut av fattigdommen.Programmet innebærer også refor-mer for liberalisering av marke-dene. En svært viktig begrunnelsefor reformene er at omsetning av re-alkapital i et marked vil reallokkere(red.anm: omfordele) ressurser framindre produktiv bruk, til mer pro-

duktive områder. Myndighetenesrolle i et slikt liberalisert markedforeslås også begrenset.

Norges utviklingspolitikk har iflere tiår vært særlig foku-sert på kunnskapsoverføring

og kompetanseoppbygging som vik-tig redskap for næringsutvikling ogøkonomisk vekst i våre samarbeids-land. Som en del av denne strategi-en har Norad bidratt til å identifi-sere aktuelle lokale institusjonerinnenfor flere fagfelt, og bidratt tilfaglig og institusjonell oppbyggingav disse gjennom norske faginstitu-sjoner. Det kan ofte være tungt å bi-dra til endring og utvikling av loka-le institusjoner, men Norad er avden oppfatning at dette er den bestebærekraftige løsningen. Det vil der-for være viktig i et program for eien-domsrettigheter at dette forankresså tidlig som mulig i lokale institu-sjoner, og at innsats rettes mot opp-bygging og utvikling av disse. ForTanzanias del, som nylig under-skrev en avtale med norske myndig-heter om registrering av eiendomog eiendeler, vil det derfor være vik-tig å inkludere tidligere og pågå-ende reformprosesser i landet.

ILDs styrke er at de har greidd åsette spørsmålene om eiendomsrettpå dagsorden. De har dessuten ryktepå seg for å ha gode analyseteam.ILD er forøvrig ikke enerådendeinnenfor arbeidet med å styrke eien-domsrettigheter. Det finnes også an-dre aktører som har erfaring fragjennomføring av eiendomsrettig-hetsprosjekter i utviklingsland.Blant annet har Verdensbanken, isamarbeid med blant andre FNsmat- og landbruksorganisasjon(FAO) gjennomført en rekke pro-grammer, analyser og forskningsar-beid vedrørende landrettigheter iland i Afrika, blant annet i Tanza-nia. Verdensbanken har en noe an-nen tilnærming, og viser til at detofte er flaskehalser mellom analyse-arbeid, lovendring og gjennomfø-ring. Verdensbanken identifisererflaskehalsene for gjennomføring avregistrering av eiendom og landret-tigheter, og retter innsatsen dit. Pro-grammene til Verdensbanken erbredt forankret i mottakerlandene,der mottakeren identifiserer pro-blemområdene. Det vil være en storstyrke for gjennomføring av pro-grammer om ILD og Verdensbankenkunne samarbeide og supplere hver-andre i dette omfattende arbeid.

Ifølge De Soto vil man ved ågjennomføre denne typen refor-mer kunne oppnå store forbe-

dringer i sysselsettingen og i denøkonomiske veksten. For Tanzaniasin del anslås det en økning i brutto-nasjonalproduktet på mellom 0,8 til1,5 prosent årlig. Norad mener atdet er stor usikkerhet knyttet tilvirkningen på den økonomiske vek-sten ved denne type programmer.Mulige effekter vil eventuelt kom-me langt fram i tid. For å kunnemåle effekten må en isolere virk-ningen fra andre forhold ved detmoderne samfunn som også bidrartil økonomisk vekst, fra virkningenav de endringer en ønsker å kartleg-ge. Den estimerte effekten det hev-des en kan oppnå ved disse tilta-kene, virker intuitivt for høy. Basertpå den usikkerhet som ligger i slikeestimeringer og modeller, bør detutvises forsiktighet med å fremheveoverdrevne resultat og sammen-henger.

ILD har foreløpig lite praktisk er-faring å vise til. De Sotos teorier erkun forsøkt ut i praksis i Peru. Ifølge

Verdensbanken kommer, ikke over-raskende, gode resultater innen det-te feltet gjennom bred forankring imottagerlandet, konsistens i for-hold til det øvrig arbeid som gjøresmed reformer og grundig analysear-beid. Dette er i tråd med Norads er-faringer og norsk utviklingspoli-tikk. ILD og De Soto legger stor vektpå å samarbeide med de politiskemyndigheter på høyeste nivå, frem-for å forholde seg til de eksisterendeinstitusjoner som de mener i forstor grad er interesserte i å opprett-holde status quo (red.anm: uforan-dret stilling) og som følgelig er litesamarbeidsvillige. Norads erfaringtilsier at det er nødvendig med ensolid forankring i mottagerlandet,men samtidig at dette er tunge pro-sesser som også krever politisk le-derskap og vilje.

Registrering og forenkling av re-gistreringsprosedyrer av eiendom,eiendeler og bedrifter kan gi mulig-heter for økonomisk utvikling avden enkelte bedrift eller for den en-kelte eier, men det er viktig å poeng-tere at en slik reform ikke retter segspesifikt mot de fattigste av de fatti-ge. På landsbygda er det ofte ogsåmer debatt rundt bruksrett enn eie-rett. Tanzanianske myndigheter øn-sker derfor at programmet skal bi-dra til å løse slike problemstillingeri urbane og sentrale strøk. Det erviktig å støtte opp om programmersom kan bidra til økonomisk vekstog forbedret infrastruktur, også i ur-bane områder. Samtidig kan vi ikkese at slike programmer er et egnetverktøy overfor marginale befolk-ningsgrupper som urbefolkninger.

Norges erfaring med slike bredtanlagte program- og reform-prosesser med eiendomsret-

tigheter er begrenset. Vi ser derforat programmet i Tanzania vil kunnebidra til viktig lærings- og erfarings-innhenting. Norad som fagetat harsammen med Ambassaden i Tanza-nia derfor tatt initiativ til å anbefaleat prosessen i Tanzania følges tett, iet samarbeid mellom tanzanianskeog norske forskningsinstitusjoner.Et følgeforskningsprosjekt kan væreet nyttig redskap i denne prosessen,for å dra erfaringer fra formalise-ringsagendaen. Videre vil Noradsom selvstendig fagetat utdype sinkunnskap ytterligere ved å sette neden studie for å skaffe seg oversikt ogfor å få ytterligere kjennskap til fel-tet, erfaringer andre miljøer hargjort og identifisere potensiellesamarbeidspartnere.

Formaliseringsagendaen blirviktig i norsk innsats for fattigdoms-bekjempelse i årene som kommer.Norad ønsker derfor å bidra medbest mulig kunnskap om hvordanslike reformer kan gjennomføresmest mulig effektivt og gi best mu-lig resultater for de fattige. Vi opp-

fordrer derforogså andre fag-miljøer til å bidratil et konstruk-tivt samarbeid ogdebatt på detteområdet.

Morten Svelle er avde-lingsdirektør forNorads Avdeling formiljø og nærings-utvikling. Marie Wins-vold er rådgiver forinfrastruktur i sammeavdeling.

ØK

ON

OM

I

bistandsaktueltfagblad om utviklingssamarbeid . nr. 9 . 2001

Afghani-stan ogPakistanfår mernorskbistand

Side 8-9

Freds-avtale gir håp forZanzibar

Side 11

TEMA:

HvordanskalEtiopia fø sitt folk?

Side 16-18

Hvor erOsama BinLaden?

Side 19

KRONIKK:Stigmati-sering i aids-debatten

Side 20

ndsa

ktue

lt,

0 O

slo.

BISTANDSBUDSJETTET 2002:

Hilde satte sitt preg på budsjettetUtviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (bildet) har satt sitttydelige stempel på Bondevik-regjeringens forslag til bistands-budsjett for neste år. Det er gravd fram flere penger til frivilligeorganisasjoner, og det er ryddet opp ytterligere i gruppen avsamarbeidsland for norsk bistand. Nivået på bistanden opprett-holdes på samme nivå som i Ap-regjeringens forslag.

Side 4-5

Å ta opp banklån for å starte forretning er ofte umulig for skofabrikanter eller andre næringsdrivende i Latin-Amerika. Uten pantesikkerhet gir ikke banken lån.FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

FORSKNINGSSAMARBEID:

Klart for oppvask-møte i NUFU

side 62001

Utgittav NORADnov.

Eiendomsrett i tykk tåkeFattige land har 9300 mrd. dollar i uutnyttet kapital, mener kjent økonom

■ Mangelfullt lovverkknyttet til privat eien-domsrett og overdre-vent byråkrati erundervurdert som hin-dringer for utvikling ifattige land, menerden verdenskjenteperuanske økonomenHernando de Soto(bildet).

og pantesikkerhet – på utrolige 9300milliarder dollar, hevder han i sin bok«The Mystery of Capital». Problemet erbare at fast eiendom – som jord, bolig-hus eller bedrifter ofte ikke er registrertnoe sted.

■ Hernando de Soto og hans team gjor-de omfattende feltarbeid i storbyeneKairo, Lima, Manila, Mexico City og Portau Prince. I Peru forsøkte teamet

prosessen kostet 32 ganger mer enn enmånedlig minstelønn i Peru.

■ I Norges hovedsamarbeidsland Malawistår eiendomsretten så svakt at eiendomrett og slett stjeles foran øynene på folk.Nesten uten unntak er det kvinnene somrammes hardest.

■ – Hernando de Sotos analyser ogvurderinger er uhyre interessante, sier

FOTO: SCANPIX

FOTO: SCANPIX

– Uhyre interessante, sa utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson om Hernandode Sotos teorier da Bistandsaktuelt i nr. 9/2001 skrev om emnet. Siden den ganghar temaet bare blitt mer aktuelt.

Norad menerat det er storusikkerhetknyttet tilvirkningenpå den øko-nomiske vek-sten veddenne typeprogrammer.

kronikkKronikker i Bistandsaktuelt kan sendes [email protected]. Teksten bør ikke overstige 9000 tegn inkl. mellomrom.Legg ved bilde av artikkelforfatter. På grunn av stor pågangkan ikke alle kronikker regne med å komme på trykk.

Les mer omHernando deSoto på www.bistandsaktuelt.no

FASTE SPALTER . 25bistandsaktuelt • 8/2004

AV WANJA THUKU, KENYA

Arrangerte ekteskap og partner-forhold innen storfamilien erfor lengst ut i den moderne

storbyen Nairobi. Her er datetjenes-ter det heteste forretningsområdetfor tiden. Kontorer som tilbyr åfinne rett mann til rett kvinne, elleromvendt, bygger på ønsker og be-skrivelser fra de som oppsøker kon-torene. Yrket er det mest vanlige sor-teringskriteriet.

Sykepleiere, leger og lærerer lig-ger høyest på listene for de partner-søkende, mens advokater, ansatte iforsvaret og journalister ligger påbunn.

Patrick Ng’ang’a leder FamilyLife Centre i Philadelphia Hou-se i Nairobi. Dette senteret gir

råd om ekteskap, inklusiv rådgiv-ning til par som strever med forhol-det. Patrick forteller at mange mennser etter kvinner i omsorgs- og ser-viceyrker, fordi de da venter å få ensnill og omsorgsfull kone. Sværtmange menn søker en morserstat-ning, og da ser omsorgsyrkene ut tilå være en naturlig plass å lete.

– Menns yrkesvalg hos framtidi-ge koner avhenger også av mannensyrke, sier Patrick, og viser til atmenn oftest leter etter en kvinnemed lavere yrkesstatus enn de selv.

Både menn og kvinner skal væresvært skeptiske til regnskapsførereog advokater.

– En regnskapsfører vil lett kun-ne kreve regnskap for alle private ut-gifter i forholdet. Advokater regnermange med at planlegger skilsmis-sen allerede på bryllupsdagen, for-teller Ng’ang’a.

Det er også et faktum at nestenalle dyktige kvinnelige advokater iNairobi er skilte.

Også ansatte i forsvaret kommersvært langt nede på ønskelistene.

Kvinnene ser på yrkesmilitær sompotensiell voldelig, som kan kommetil å bruke våpen i vanskelige situa-sjoner. Menn frykter at kvinner i for-svaret kan være dominerende oglumske motstandere i eventuelleslåsskamper i hjemmet.

Zeke Waweru, som underviser påjournalistutdanningen vedUniversity of Nairobi, sier at

han og mange andre menn aldri vil-le våget å gifte seg med en sykeplei-er. Ifølge Waveru vil en sykepleier vilvite så mye om medisiner at hun lettkan ta livet av mannen med piller el-ler en sprøyte hvis hun er lei av ham.Waweru peker også på at syke-pleiere vet mye om bruk av preventi-ver, noe han mener kan føre til at dekan leve med flere menn på si.

– Jeg holder en knapp på kvinne-lige lærere. Hun vil være flink med

barn, og vil alltid følge opp barnaslekser og skolearbeid på best muligmåte, sier Waveru.

Han tror mange menn generelter redde for kvinner som er vanskeli-ge å håndtere i diskusjoner, som foreksempel advokater og journalister.De kan også komme til å gå ut medmannens håpløse holdninger oghandlinger i aviser eller i rettssaler.

– Vi har hatt store endringer isamfunnet vårt, men mange mennser fortsatt sin kone som en under-danig omsorgsperson. Likestillingmellom kjønnene blir sett på somnoe tvilsomt, noe som må bekjem-pes, sier han.

Mange menn vil lete etterkvinner som kan være myehjemme, ofte i motsetning

til dem selv. Pressefotografen JohnMuchene sier at det ikke vil være

lurt å gifte seg med leger eller syke-pleiere. Disse må ofte jobbe kvelds-vakter, og kan bli kalt ut på jobbmidt på natta.

– Den ideelle kvinnen å gifte segmed er nok en kvinne i handelsnæ-ringen. Ikke en som reiser verdenrundt på innkjøpsreiser, men ensom står i butikk og kommer tidlighjem fra jobb, sier John.

Han ser helst at en kone jobberdeltid.

– Det er ikke noe bra at bådemann og kone kommer hjem fra ar-beid seint på ettermiddagen, beggesure og trøtte, sier han.

Ng’ang’a mener at menns hold-ninger fører til at mange velutdan-nede, selvstendige kvinner ikkefinner noe å gifte seg med.

– Uavhengige kvinner med godutdanning blir sett på som trusler ifamilielivet. De nekter å underkasteseg tradisjonelle regler for hvordankvinner skal oppføre seg og kle seg.Hun vil heller ikke på noen måtegodta mannens råd eller pålegg i ettog alt. Min oppfordring er at menne-ne nå tar opp sine holdninger tilvurdering, sier Patrick Ng’ang’a,mens han sorterer i det store arkivetmed menn som ønsker seg en kone.

Tanzanianeren Godfrey Mwam-pembwa, bedre kjent som «Gado»,er en av Afrikas mest profilerte karikaturtegnere. Han tegner blant annet for den uavhengige kenyanske avisenDaily Nation.

Gados verden

sett fra sørI spalten Sett fra Sør vil du møte korrespondenter fra afrikanske land.

Kenyanske menn vil gjerne ha kvinner som underkaster seg mannens syn på oppførsel og klesvaner, ogsom ellers bruker mye tid hjemme. FOTO: MWANZO MILLINGA

Wanja Thuku erjournalist i ThePeople Daily iNairobi, Kenya.

KEN

YA

En sykeplei-er vil vite såmye ommedisiner athun lett kanta livet avmannen medpiller elleren sprøyte.

Yrkesvalg og giftermål

26 . FASTE SPALTER 8/2004 • bistandsaktueltLI

TTER

ATU

R

Balansert bok om «stor sjel»Torbjørn Færøvik er historiker, jour-nalist og forfatter. Han har tidligereblant annet skrevet bøker om India,Kina og en biografi om Marco Poloberegnet for ungdom. For bøkeneom India og Kina ble han tidelt Bra-geprisen.

I denne boka skildres Gandhisbarndom og oppvekst, barneekte-skapet med Kasturba, familielivetog de fire sønnene, oppholdene iEngland og Sør-Afrika og kampenfor Indias frihet. Et dramatisk livsom endte med tre skarpe skudd.

Denne boka er et forsøk på ågjenfortelle livshistorien til et uvan-lig menneske. Den bygger i stor gradpå Gandhis selvbiografi som han gaut i 1927. Sitater som er tillagt Gand-hi er hentet fra denne boka og ogsåfra biografien om hans kone Kastur-ba.

Mahatma Gandhi ble født i denlille byen Porbander i India i 1869.Egentlig het han Mohandas. Mangeår senere begynte indere å kalle hanMahatma, som betyr «Stor sjel».

Det er ingen rosenrød beretningsom gis oss. Gandhi ble født inn ikjøpmannskasten, og slik sett had-de han ikke det vanskeligste ut-gangspunktet i datidens India. Menekteskapet som de to 13-åringeneinngikk ble krevende og stormfullt.

Det ble år med atskillelse, både i for-bindelse med jus-studier i Englandog jobb i Sør-Afrika. Gandhi var ensterk personlighet som kjempet fordet han mente var riktig og viktig.Han kunne nok være en sann prø-velse for sine omgivelser, ikke minstfor kona og sønnene. Familielivetkan neppe beskrives som harmo-nisk.

Men han stilte strenge krav tilseg selv og han kjempet for det hantrodde på. Han kjempet for rettighe-tene til indere i et rasedelt Sør-Afri-ka. Under boerkrigen opprettet hanet eget indisk sanitetskorps somhjalp sårede britiske soldater. Heropprettet han både eget advokat-kontor og ashram- åndelige hjem ogbofellesskap på landet. Han startetflere aviser og blader både i Sør-Afri-ka og India. På grunn av det hantrodde på, og kjempet for, måttehan tilbringe mer enn 5 år i fengsel.

Gandhis sentrale budskap var atalle folk er ment å leve fredelig sam-

men som brødre og søstre. Dersomnoen ble angrepet eller led urett, såmåtte de bare kjempe mot urettenmed ikke-voldelige midler. Gandhivar konsekvent. Selv når tyskerneangrep i Europa under den andreverdenskrigen, så argumenterteGandhi for at en eneste veien varikke-voldelig motstand.

I India ble han en sentral skik-kelse i løsrivelsesprosessen fra Stor-Britannia. Gandhi var utdannet ju-rist i England, men tok nå avstandfra det britiske liv med dress og slipsog øvrige britiske verdier. Hans kjen-nemerke ble den enkle vevde indis-ke klesdrakten dhoti, spinnehjuletsom han oppfordret alle til i bruke,sandalene og vandringsstaven.Gandhi arbeidet for å holde Indiasamlet etter løsrivelsen. Han menteat hinduer, muslimer, Sikher ogkristne måtte kunne leve sammen ifred. Han omfavnet de fattige, ogtok stadig svakeste part i forsvar nårdet var konflikter og strid. Når hin-duer og muslimer begynte å slossforsøkte han å mekle.

Men muslimene krevde sitt egetPakistan, og fikk det. Det som var entragedie og et langt større nederlagfor Gandhi var hatet, drapene ogblodbadet som fulgte. Gandhi reistefra landsby til landsby med budska-

pet om forsoning og fredelig samek-sistens. Egentlig ble han misforståttav alle parter, og tilslutt resignertehan. Men Gandhi var og ble et sym-bol og et samlingsmerke, også i sinesiste år. Da han ble drept møtte tomillioner opp langs ruten for sørge-toget, og en hel verden opplevde atde ble fattigere.

Verden trenger mennesker medidealer og standarder som gagnermenneskeheten. Mennesker somogså er villig til å kjempe og dø fordisse, uten å påføre andre lidelse ogdød. Gandhi var et slikt menneske.Torbjørn Færøviks biografi viser ossdet.

Samtidig viser boka oss at den«Store sjel» også bare var et mennes-ke med menneskelige feil og mang-ler. Jeg er svært glad for at jeg ikkehar hatt en far som Gandhi. Gandhiskrev selv boken: Historien om mineeksperimenter med sannheten. Tit-telen var god, for livet hans besto i åprøve seg fram. Men noen må betaleprisen for andres eksperimenter, ogi Gandhis tilfelle var det hans nær-meste familie. Færøvik skal ha rosfor en nøktern og balansert skil-dring.

ASBJØRN SØRENSEN

bokanmeldelseTorbjørn Færøvik:«Mahatma Gandhi – Elsket og hatet».Cappelen, 2004.

FRILANSKONTRAKTERBistandsaktuelt har ledig et begrenset antall kontrakter for «faste frilansere» (konsulentkontrakter) for 2005 – med mulig-het for fornyelse i ytterligere to år. Kontraktene vil trolig være i størrelsesorden 500-1000 timer per år.

Søkere uten erfaring fra utenriksjournalistikk vil ikke bli vurdert.Gode engelskkunnskaper og dokumentert interesse for/kunn-skap om utviklings- og 3. verdenspørsmål er nødvendig. Detforutsettes deltakelse på ukentlige redaksjonsmøter og mulighettil å foreta reportasjereiser til samarbeidsland for norsk bistand.

Ytterligere opplysninger kan fås ved henvendelse til fagbladetsredaktør Gunnar Zachrisen – tlf. 22 24 20 40 eller e-post:[email protected].

Bistandsaktuelt er Norges ledende fagblad om bistands- ogutviklingsspørsmål. Bladet utgis både i papir- og webutgave(www.bistandsaktuelt.no). Opplaget for papirutgaven er p.t.13.600 eksemplarer. Utgiver er Norad.

Kortfattet kontraktssøknad vedlagt CV sendes: Bistandsaktuelt,Norad, boks 8034 Dep., 0030 Oslo, innen 19. november 2004.

bistandsaktuelt

Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG)Osterhausgt. 27, 0183 Oslo Tlf: 22 98 93 21 Fax: 22 98 93 01www.latin-amerikagruppene.noE-post: [email protected]

Latin-Amerikagruppene i Norge er en solidaritetsorganisasjon som informerer omLatin-Amerika i Norge.

Vil du være med på SOLIDARITETSBRIGADE til

CHIAPAS vår 2005?Søknadsfrist 15. novemberFor info: 22 98 93 21 eller

[email protected]

Lei av å alltid se de samme

kildene i norsk utenriksdekning?

For tilgang til nettbasert ressursnettverk med over tusen kilder med kunnskap om Afrika, Asia og Latin-Amerika, medievennlig ukentlig meldingstjeneste for begivenheter og intervjutips, samt faglige tilbud til utenriksinteresserte besøk:

www.reporter.no

Internasjonal Reporter jobber for økt bredde, variasjon og bevissthet i norsk utenriksdekning.

Chr. Michelsen InstituteDevelopment Studies and Human Rights

Calling for proposalsfor a new and innovative

research programmeFor details see www.cmi.no

Deadline for sketches 22 November

Prøv en stillingsannonse i

bistandsaktueltTlf. 22 24 20 40

Haiti får feltsykehusNorge bevilger 9 millioner kro-ner til feltsykehus i Gonaivespå Haiti. Norges Røde Kors eransvarlige for transport ogdrift av sykehuset. Bidragetkommer i tillegg til 1,1 millio-ner kroner som allerede er be-vilget til Kirkens Nødhjelpsinnsats for å skaffe blant an-net vann, mat og vannutstyr,slik at Norges bidrag til deflomrammede på Haiti meddette kommer opp i 10,1 milli-oner kroner.

Haiti har nylig vært ram-met av tropisk storm og områ-det rundt Gonaives er spesieltutsatt.

2,3 mrd. kr til Polen14. oktober undertegnet regje-ringen en rammeavtale ombruken av den norske EØS-fi-nansieringsordningen i Polen.Over fem års vil cirka 2,3 milli-arder kroner, bli gjort tilgjeng-elig for prosjekter i Poleninnen blant annet miljø oghelse. EØS-avtalen ble i mai iår utvidet til også å omfatte de10 nye medlemslandene i EU.

– I tillegg til å utjevne øko-nomiske og sosiale forskjeller,vil finansieringsordningenevære Norges bidrag til å inte-grere de nye medlemslandenei det indre marked og dermedi EØS-samarbeidet. Dette erklart i Norges interesse, utta-ler Kim Traavik.

Gjennom EØS-avtalen harNorge forpliktet seg å støtte deminst velstående EU-landenemed til sammen nær 10 mrd.kroner, frem til 2009. Rundt 6mrd. kroner, vil gå til de nyemedlemslandene i Norgesnærområde, dvs. Polen, Latvia,Litauen og Estland. Pengenetas ikke fra bistandsbudsjettet.

notiser

FASTE SPALTER . 27bistandsaktuelt • 8/2004

ALLE FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

1. En orangutang.

2. The Green Belt Movement

3. Mount Kenya

4. Den sudanske frigjøringshær

5. Levy Mwanawasa

6. Nelson Mandela og Frederik deKlerk

7. 1. desember

8. Sør-Afrika

9. Mygg

10.Zuluene

11.Turisme

12.Påfuglen

13.Kurdere.

14.Cricket

15.Troen på ånder i naturen

16.Olje

17.Fredshavnen

18.Kaffe

19.Guatemala

20.Etiopia

Alt riktig: Les spørsmålene før svarene – ikke omvendt!

15-19: Verden trenger deg.

10-14: Du kan se framtiden lyst i møte.

5-9: Ikke så verst.

1-4: Din interesse for globale spørsmål er kanskje av ny dato?

0: Utenriksdepartementetsaspirantkurs er kanskje ikkedet du burde søke på i år?

Har du skiftet jobb? Kontakt redaksjonens Nytt om navn-medarbeider Fred Isaksen på e-post: [email protected] eller på telefon 922 21 487.

nytt om navn

Judith Klein (28) er fra 1. juni ansattsom prosjektleder i Latin-Amerikagrup-pene i Norge (LAG). Her har hun ansvarfor å koordinere brigadeprosjektet iNorge og Latin-Amerika. LAG senderbrigader til Latin-Amerika to ganger iåret. Hun kommer fra samfunnsgeogra-fi hovedfag og har erfaring fra frivilligarbeid i Nicaragua. Hun har tidligerevært aktiv i LAG, Colombia Studentfor-ening og har erfaring fra fredskorpsut-veksling mellom Norge og Colombia.

Øystein Berg, administrerende direktøri den statlige stiftelsen Petrad ble nylighedret med utmerkelsen vennskapspri-sen i Folkets store hall i Kina. Kina hari over 20 år fått norsk hjelp til å utvikleen moderne oljeindustri. Den norskestatlige stiftelsen Petrad har stått sen-tralt i dette arbeidet, og nå viser kine-serne sin takknemlighet ved å hedreBerg sammen med 55 andre personer,skriver Aftenposten. Petrad ble stiftetav Oljedirektoratet og NORAD i 1989,og skal stille norsk erfaring og kompe-tanse til disposisjon i alle verdensdeler.

Nina Hjellegjerde (26)jobber nå som assiste-rende prosjektsjef forutdanning, UNICEF/Operation Lifeline Su-dan (Southern Sector)basert i Nairobi, Ke-nya. Hjellegjerde hartidligere jobbet som

konsulent for samme prosjektet i hal-vannet år. Hun har en Master i Educati-on and Development fra University ofBristol, og tatt utviklingsstudiet vedHiO og statsvitenskap UiO.

Bjørn Lindvig er ansattsom daglig leder iNorsk Nødhjelp fra 1.oktober. Han tok daover for Jon E. Brækkesom går av med pen-sjon. Bjørn Lindvig hararbeidet som markeds-og innsamlingsleder

siden 2002. Tidligere var han styrefor-mann i stiftelsen gjennom mange år.

Grazyna Samsel erblitt ansatt som Advi-ser External Relationsved Flyktningerådetshovedkontor i Oslo.Hun kommer fra stil-lingen som SeniorOfficer i Evaluerings-avdelingen i det inter-

nasjonale Røde Kors i Geneve. Hunskal jobbe med å utvide Flyktningerå-dets internasjonale partnere.

Jens Mjaugedal er an-satt som ny utenlands-sjef i Flyktningerådet.Mjaugedal kommer frastillingen som ambas-saderåd ved det norskerepresentasjonskonto-ret for de palestinskeområdene, hvor han

har vært i fire år. Han har tidligereerfaring som utlandssjef i handikapp-forbundet, prosjektleder i WHO i Gene-ve. Mjaugedal har lang fartstid på detafrikanske kontinent.

Ellen Lange ble i august 2004 tilsatt avUtdannings- og forskningsdepartemen-tet som ny UNESCO-koordinator og ge-neralsekretær for kommisjonen. Hun erutdannet medieviter og pedagog og harvært ansatt i Utdanning- og forsk-ningsdepartementet siden 1996.

Medlemmer av Den norske UNESCO-kommisjonen i perioden 2004 – 2008:Astrid Nøklebye Heiberg, leder, profes-sor dr. med i psykiatri UiO. Ellen Alf-sen, direktør ved Landbrukets Brüssel-kontor. Ingjerd Egeberg, teatersjef ogskuespiller ved Rogaland teater. RandiErtesvåg, avdelingsdirektør ved ABM-utvikling (Statens senter for arkiv,bibliotek og museum).Alvhild Hedstein,direktør for stiftelsen Miljømerking.Nazneen Khan-Østrem, høgskolelektorved Journalistutdanninga Høgskolen iOslo. Stein Kuhnle, professor ved Insti-tutt for sammenlignende politikk, UiB.Vigdis Lian, direktør ved Norsk Filmin-stitutt. Eldrid Njøten Lyng, lektor vedRøyken v.g. skole. Jon Naustdalslid, in-stituttsjef ved Norsk institutt for by- ogregionforskning (NIBR). Kristine Ny-stad, prorektor ved Samisk Høyskole,Kautokeino. Eivind Vad Petersson,nestleder i Landsrådet for Norges bar-ne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).Harsha Ratnaweera, forskningssjef vedNorsk institutt for Vannforsknings inter-nasjonale virksomhet.Francis Sejersted,professor ved Institutt for Samfunns-forskning (ISS). Harald Stanghelle, po-litisk redaktør, Aftenposten. Nina Wi-toszek, forskningsleder ved Senter forutvikling og miljø ved UiO (SUM).

Petter Hveem er tilba-ke i stillingen sominformasjonsansvarlig i Leger Uten Grenseretter ett års permisjon.I perioden har han job-bet som rådgiver forKirkens Nødhjelp iThailand med burme-

siske migrantarbeidere som utnyttes i

klesfabrikker i Mae Sot, Thailand.

Eli Borchgrevink, Du store verden!sdaglige leder, er tilbake i stillingenetter to års permisjon. Sammen medprogramsjef Brynjar Bjerkem driver hunsekretariatet for kulturnettverket Du store verden! videre. Neste stor-satsing er den internasjonale interkul-turelle mønstringen Transform 2005;der ambisjonene er omlag 20 turnépro-sjekter med Norgesbaserte og gjestendeartister oktober 2005.

Knut G. Nustad har begynt i stillingsom førsteamanuensis (forsker) ved Di-akonhjemmet, Avdeling for forskning ogutdanning, Internasjonal seksjon fra 1.oktober.

Katarina Bull (32) harnylig tiltrådt stillingensom kommunikasjons-rådgiver i Norsk Folke-hjelp. Hun kommer frastillingen som partner-ansvarlig i Unicef,Norge.

Arild Brandsnes (54) har nylig tiltrådtstillingen som Finance Manager forNorsk Folkehjelp i Nairobi. Han harlang og bred erfaring fra økonomi-arbeid. Arild Brandsnes vært vært selv-stendig næringsdrivende og har tidli-gere jobbet for bl.a. Widerøe og Iveco.

Lauren Naville tiltro 1.oktober som informa-sjonsmedarbeider forTørrlandskoordine-rings-gruppens (TKG)sekretariat ved Nora-gric, på Norges Land-brukshøyskole. Hunhar en Mastergrad i

Utviklingsstudier fra samme sted, oghar blant annet tidligere vært hospitantved hovedkontorene til Verdens matva-reprogram WWF og The world Conser-vation Union IUCN i Sveits.

Elin Christiansen vil vikariere sominternasjonal konsulent i Norges Spei-derforbund, og følge opp det internasjo-nale arbeidet til NSF. Bodil Tærud Dayhar permisjon fra stillingen de neste toårene

Noragric har fått fire nye PhD-studenterinnenfor utviklingsstudier:

Hassan Guyo Roba erforsker ved «NationalMuseums of Kenya».Som PhD-kandidatskal han jobbe med«Integration of ecologi-cal and indigenousknowledge in asses-ment of long term en-

vironmental changes».

Abebe Seifu er 1. amanuensis vedWondo Geneth Collegeof forestry i Etiopia. I PhD studiene skalAbebe fokusere på«Conflict managementover contested forestresources: the case of

Munesa Shashemene Forest IndustryEnterprise, Ethiopia».

Eirin Hongslo, tideligere daglig lederved norsk bioenergiforening, skal jobbei sine studier med «Perceptions oflandscape, environment and land re-form among communal farmers. A casestudy from Namaqualand, South Afri-ca».

Boku Tache Dida erseniorrådgiver ved SOSSahel International iEtiopia. Han skal se på«Environmental andpoverty linkages andlocal perceptions ofpoverty and poverty al-leviation among Boora-

na Pastoralists in Southern Ethiopia».

Nestebistandsaktueltutkommer ca. 22. november

Svarhvem? hvor? hva i all verden?

notis

Den avgåtte kirkepresidenten kan bli ambassadør i NorgeIfølge en melding i hovedstadsavisen l'Express, kan Rabenoro-lahy Benjamin, som nylig gikk av som kirkepresident i Denlutherske kirken (FLM), bli utnevnt til ambassadør i Norge.Rabenorolahy er Cand.theol. fra Misjonshøgskolen i Stavang-er og snakker norsk.

Navn: ............................................................................................

Adresse: ........................................................................................

Postnr./sted: ................................................................................

Litt mer enn krig og katastrofer...Er du opptatt av 3. verdenspørsmål? Er du interessert i å lese om den økonomiskeog politiske utvikling, om de mange små skritt for å unngå sultkatastrofer og krig, om vanlige mennesker som gjenvinner troen på fremtiden? Vil du gjerne følge med i de bistandspolitiske og bistandsfaglige debattene? Nå har du muligheten.

✗ JA, jeg vil ha et gratis-abonnement på Bistandsaktuelt.

Sendes til:

bistandsaktuelt , Norad, boks 8034 Dep., 0030 Oslo. Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.com

Film fra Sør …og mye folk som seg hør og bør

Film fra sør-festivalen er i havn med 93 filmer fra 47 land. Nærmere 19 000 besøkende var innom de treOslokinoene i løpet av dagene festivalen varte.

• GUNNAR KOPPERUDBesøkstallet er omtrent på nivå medpublikumsrekorden fra i fjor, opply-ser Synnøve Aspelund, presseansvar-lig for festivalen.

Raskest utsolgt var – noe overras-kende – et to timers stillesittendeintervju med den nå avdøde pales-tinske forfatteren og aktivisten Ed-ward Said.

– Det viser at selv i vår tabloidehverdag går folk på kino for å kopleseg til, ikke bare kople av, sier Aspe-lund.

Suksess av året er også et kritiskrom rundt forestillingene, der for-skere og andre ble invitert til å snak-ke om filmenes tema. Ordningenble prøvd ut første gang i fjor, og ar-rangeres i samarbeid med Instituttfor fredsforskning (PRIO) og Stif-telsen Fritt Ord.

– Dette kritiske rommet er en nyarena, et nytt møtested for film ogpolitikk, sier regissør Lasse Skagen,festivalens leder. – De akademiskesamarbeidspartnerne våre var gladefor at forskerne deres kunne få kom-me i et nytt forum og møte et nyttpublikum, og vi på festivalsiden varglade for at det går an å ha politisksubstans og være underholdende påén og samme tid.

Merkevare. Årets festival – som blearrangert i dagene 7. til 17. oktober –er den fjortende i rekken, med etbudsjett på 2,5 millioner kroner. Vis-ningene foregikk på OslokinoeneVika, Cinemateket og Klingenberg,og Utenriksdepartementet er størstesponsor.

– Jeg føler vi går framover medfaste trinn, og bygger en merkevaresom folk etter hvert kjenner til, sierLasse Skagen.

– Vi møter en veldig bra velvilje iUtenriksdepartementet, og har somlangsiktig mål å gjøre festivalen tilnoe mer enn et Oslo-fenomen.

Film fra Sør-festivalen sprang utfra Blindern filmklubb etter initia-tiv fra Dag Asbjørnsen, og ble eta-blert som et alternativ til den anglo-amerikanske filmbølgen. Etterhvert har den vokst til å bli Nord-Eu-ropas største festival for spesialfilm,og vunnet internasjonal anerkjen-nelse. Fortsatt er festivalen basert påfrivillig innsats, men den har nå to

VISSTE DU AT...Ifølge UNICEF dør ett av seks levendefødte barn i Afrika før det fyller fem år.

Kilde: UNICEF, 2004sist

e «Den som er fattig, men som ikke eier noe, er ikke fattig.»

Ordtak fra Kenya

fast ansatte. – Hovedformålet vårt er å gjøre

film fra de tre kontinentene i sørmer kjent, sier Håkon Ødegaard,nestleder i styret.

– Vi ønsker å vise at det lages kva-litetsfilm også i denne delen av ver-den. Film fra Sør er en festival medet verdikompass; vi ønsker å ta oppviktige tema og skape debatt rundtfilmene. Vi ønsker ikke å være en po-litisk festival, men en festival somsetter ting på dagsordenen, sier Øde-gaard.

Viktig. – Denne festivalen er viktig,her er det masse flott film, sier denkinesiske regissøren Xiaolian Peng.Hun har laget Shanghai Story, en avde mest profilerte filmene på festi-valen. Den handler om en aldrendekvinne som blir syk. Barna henneser spredt for alle vinder, nå kallerhun dem til seg. Shanghai Story for-teller mange historier, men framforalt historien om det kinesiske sam-funnet.

– Det blir stadig lettere å lagefilm i Kina, forteller Xiaolian Peng.

– Sensuren lempes år for år, ogprivat kapital kommer inn på inves-

teringssiden,som et alternativtil den statlige.Det innebærer atdet blir rom forandre typer fil-mer, annen te-matikk.

Xiaolian Pengbor i Shanghai oghar laget film i20 år. Hun er enav ytterst fåkvinnelige kine-

siske regissører:– På 80-tallet var det mange av

oss, da var politikken at kvinnerskulle oppfordres og støttes økono-misk til å arbeide med film. Nå har

den bølgen lagt seg, nå er det varenedu leverer som teller, ikke om du ermann eller kvinne, sier hun.

Mage og hjerte. – Filmene på åretsfestival har tatt opp viktige politiskespørsmål, sier Lasse Skagen, og hol-der fram Shanghai Story som ek-sempel, sammen med en peruanskfilm som tar opp historien om Ly-sende sti. Han mener et tyngde-punkt i år har vært latinamerikanskfilm, men også Midtøsten har vært ifokus. Afrikansk film har det der-imot vært mindre av denne gangen.Afrikanske filmer har en tendens tilå bli laget rett i forkant av filmfesti-valen i Burkina Faso, som holdes an-nethvert år. Neste gang er i 2005.

– Men å ta opp viktige politiskespørsmål er én ting, filmer skal ogsåtale til mage og hjerte, og det har degjort, sier Lasse Skagen.

– Og i tillegg har festivalen gjortdet mulig for innvandrere å se mas-se film fra sine egne hjemland, ogdet er bra, istemmer Håkon Øde-gaard.

Årets filmpriser ble tildelt dentysk/tyrkiske filmen «Head On» avFatih Akin, den afghanske filmen«Earth and Ashes» av Atiq Rahimi ogden argentinske filmen «Luna deAvellaneda» av Juan J. Campanella.

B I S T A N D S A K T U E L T , B O K S 8 0 3 4 D E P . , 0 0 3 0 O S L O • T L F . 2 2 2 4 0 5 7 2 / 2 2 2 4 2 0 4 0 • F A X : 2 2 2 4 2 0 6 6

UN

DER

HO

LDN

ING

«Film fraSør» harvokst til åbli Nord-Europasstørstefestival forspesialfilm.

✺

UNG i en urettferdig

verden «UNG i en urettferdig verden»Bistandsaktuelts tema-avis for 10. klasse og videregående skole kan bestilles i klassesett fra [email protected] eller 22 24 20 59. Gratis forsendelse. Nå i revidert 2. opplag.

... og familieidyll i Shanghai story.

Xiaolian Peng,kinesisk regissør.

Kinesisk «action»...

fra utkantene av nord-ugandas byer vandrer tuse- ner av ... · vurdere dette, er at metodane for...

Documents