5 6 11Former framtidens lærerutdanning

Utfordrande endringar i lærarutdanningane

Se, jeg gjør noe nytt

Hilsen NR. 4 – DESEMBER 2014 – ÅRG. 48

i livet

godstart

trenger enAlle barn

Side 4-9

2 H I L S E N 4 – 2 0 1 4

Grafisk produksjon: NLA HøgskolenTrykk: BodoniOpplag: 14.500

Forsiden: NLA Høgskolen har den eneste grunnskolelærerutdanningen med kristent verdigrunnlag i Norge. Foto: iStockphoto

Skattefradrag for gaverGaver til NLA Høgskolen gir rett til skattefradrag for inntil 10 prosent av din inntekt per år. Dette kommer i tillegg til fradrag for gaver til de frivillige organisasjonene. Ta kontakt for mer informasjon om givertjeneste.

Se også vår givernettside: www.nla.no/giver

Postboks 74 Sandviken, 5812 BergenTlf. 55 54 07 00E-post: post@nla.no

www.nla.no | www.facebook.com/nlahogskolen

Bankgiro: 8220 02 88625

Redaktør: Steinar M. Heggensteinarm.heggen@nla.no

Paul André Sommerfeldtpaulandre.sommerfeldt@nla.no

Sissel Mælandsissel.maeland@nla.no

Redaksjonen

Egil Sæbøegil.sabo@nla.no

Alice Teglealice.tegle@nla.no

Innhold

4Studentene fra Kirgisistan lar seg fascinere av den norske barne- hagemodellen. – Til og med om det er under ti grader, er ungene i Norge ute, sier studentene.

Til Norge og NLA for lære

10– NLA Høgskolen har inngått samar-beid med Haukeland sykehus for å gi barn og unge med fysiske og psykiske helseproblemer mulighet til å drive allsidig fysisk aktivitet, sier høgskole-lektor Tale Birkeland Irgens.

Samarbeid med Haukeland

12– Jeg har opplevd det som et kall til NLA og ser på høgskolen som en viktig institusjon for de kristne friskolene. Det har aldri falt meg inn at jeg skulle finne på noe annet å gjøre, sier avtroppende rektor Bjarne Kvam.

Takker for seg etter 30 år

16Kristian Helland går snart av med pensjon, men har ikke tenkt å gi helt slipp på NLA. –Jeg har tatt på meg å være med å skrive NLAs historie til 50-årsjubileet i 2018, forteller han.

Gir ikke slipp på NLA

20Førsteamanuensis Asle Jøssang forsker for tiden på samspillet mellom tro, samfunnsforhold og kulturer i forhold til kirkens utvikling i Nord-Tanzania.

Tro, samfunn og kultur

3H I L S E N 4 – 2 0 1 4

Vi har tru på det vi gjerNLA HØGSKOLEN har den einaste grunnskulelærerutdanninga med kristent verdigrunnlag i Noreg. No står vi i ein «vinn eller forsvinn»-situasjon.

DET ER ALVOR I KRAVA som kunnskapsdepartementet vil setje til grunnskulelærarutdanningne frå 2017, så vi må arbeida intenst framover for å kunna fylla desse krava. Grunnskulelærarutdanning er studieløpet med klart flest studentar ved NLA Høgskolen, og det er difor og viktig for heilskapen at vi greier å halda fram med dette tilbodet. VI ARBEIDER MED TRU på det vi gjer og på vår plass i framtida. Slik eg ser det har vi to hovudutfordringar. Det eine er korleis nye, strengare krav til gode karakterar i fag som matematikk, norsk og engelsk vil redusera talet på kvalifi-serte søkjarar til studia. Den andre er å ha tilstrekkeleg kompetanse i undervis-ningsstaben.

Å SIKRE OSS DEN KOMPETANSEN vi treng, er på mange måtar eit økonomisk spørsmål i høve til tilsetting og kompetanseheving på ein allereie dyktig stab. Men tilgangen på kvalifiserte studentar som søkjer utdanning hjå oss, kan verte ei større utfordring, og vi treng å få fleire til å ønskje å studere til grunnskulelærar på NLA Høgskolen. Difor er all den støtte vi kan få i arbeidet med å gjere NLA Høgskolen kjend som ein høgskule med kvalitet særs viktig, både frå tidligare studentar og frå andre vener og støttespelarar vi har.

SIGNALA VI HAR FÅTT frå styresmaktene har vore positive og dei gjev ut-trykk for at dei reknar med NLA Høgskolen også i åra som kjem. Eit signal om dette fekk vi i statsbudsjettet der NLA Høgskolen fekk to nye stipendiat-stillingar knytt til grunnskulelærarutdanningane.

ENDRINGANE VIL MEDFØRE eit stort løft for NLA Høgskolen. Meir enn nokon gang treng vi støttespelarar som delar vår visjon om eit kristent verdi-grunnlag for komande generasjonar.

SJØLV OM GÅVEINNTEKTENE berre utgjer rundt fire prosent av det totale budsjettet, og det kan høyrast ut som dette er så lite at vi klarer oss utan, så er det nettopp gåveinntektene som gjev oss det handlingsrommet vi no treng framover.

Les meir om dette på side 6-7

Bjarne KvamRektor

Meir enn nokon gong

treng vi støttespelarar som delar vår visjon om eit kristent verdi-grunnlag for komande generasjonar

4 H I L S E N 4 – 2 0 1 4

Til Bergen for å lære om den norske barnehagen«Hva gjør ungene når de får skitt på fingrene» var blant spørsmålene til studentene fra Kirgisistan som kom til NLA for å observere livet i en norsk barnehage.

I høst fikk NLA besøk av en gruppe barnehagelærerstudenter fra University of Central Asia i Kirgisistan. NLA Høgskolen

har en samarbeidsavtale med universitetet og representanter fra høgskolen inviterte etter et tidligere besøk i landet universitetets pedagogiske avdeling til å sende en gruppe studenter til Bergen for å utveksle erfaringer på barnehagefeltet.

– Dette bunnet i en felles interesse og gir studentene en helt ny opplevelse å ta med seg tilbake. Det gir en viktig motivasjon til et yrke

som ikke har like høy status i vårt land som i deres, sier lærer Leila Serikova.

Store forskjellerStudentene som fikk muligheten til å besøke NLA og Bergen ble valgt ut på grunnlag av skoleresultater, holdning og engelsk-kunnska-per. I løpet av oppholdet hadde studentene undervisning med ansatte på barnehagelær-erseksjonen og besøkte flere barnehager i nærområdet. De deltok også på «Barne-hagenes opplevelsesdag» som ble arrangert på Breistein i starten av oktober. Ulikhetene mellom barnehagen i Norge og Kirgisistan betegner studentene som store.

– I Norge er ungene mye mer utendørs. De sover, spiser og leker ute uansett vær. Til og med om det er under ti grader, sier studentene som tydelig lot seg fascinere av den norske barnehagemodellen. Noe de også la merke til, var hvordan barna ble skitne på hendene av å leke ute i søla.

– Vi lurte litt på om barna kom til å bli syke av det, smiler studenten Maria Park. Studentene forteller at barnehagen i hjemlan-det ligner mer på en skole der barna sitter ved pulter og får servert frokost og varm lunsj i løpet av dagen. Før barna begynner på skolen, skal de ha lært å telle, lese og skrive.

Nye erfaringer Under Bergens-oppholdet fikk også studen-tene tid til å besøke Akvariet, Edvard Grieg-museet, VilVite-senteret og Fløyen. Nå håper de å kunne bruke erfaringene fra Norge i sin egen utdanning i hjemlandet.

– Vi vil prøve å arrangere en liten «opplev-elsesdag» for studenter på første og andre år der vi inviterer en barnehage og lager aktiv-iteter. Et av målene var jo nettopp å utveksle ideer, sier lærer Serikova fornøyd.

Paul André Sommerfeldt

STUDENTENE Begaiym Damirbek Kyzy, Nargiza Zhapakova, Ekaterina Shrot, Maria Park og lærer Leila Serikova ble inspirert etter besøk i norske barnehager. Foto: Paul André Sommerfeldt

5H I L S E N 4 – 2 0 1 4

I en periode på fire år skal NLA delta i ut-formingen av nye retningslinjer for lærer-utdanningen i Norge.

Universitets- og høgskolerådet satte i høst i gang arbeidet med nye nasjonale retningslinjer for lærerutdanning, en

prosess som vil pågå frem til 2018. For første gang er det utdanningsinstitusjonene selv og ikke Kunnskapsdepartementet som skal stå for selve utformingen.

I september ble det første oppstartssem-inaret arrangert, der medlemmer og vara-medlemmer i programgruppene fra landets lærerutdanninger deltok. Fra NLA er det pro-gramansvarlig for GLU Anne Karin Rudjord Unneland som er representant, sammen med Grete Skjeggestad Meyer fra barnehagelærer-utdanninga som er vara.

Får mer ansvarUnneland mener det er positivt at ansvaret for utforming av retningslinjene nå er delegert fra departementsnivå til institusjonene.

– På denne måten kan vi gå sammen i en konstruktiv revisjon og styrke det faglige samarbeidet på tvers av institusjonene, sier Unneland. Hun er glad for at NLA er invitert til å bli med i den viktige prosessen.

– Det er fint at vi blir sett og at NLA kan ha noe å bidra med. Det er et spennende oppdrag hvor vi får innflytelse i arbeidet med å forme framtidens lærerutdanning, sier Un-neland.

Det var NLA som selv ble bedt om å sende inn forslag til kandidater. De nye retnings-linjene skal i tillegg til å bringe fagmiljøene sammen, gi rom for utdanningenes egenart og institusjonelle særpreg.

– Gjennom årene har vi hatt stadig nye reformer i lærerutdanningen, noe som etter hvert har ført til en slags reformtrøtthet. Når ansvaret nå blir lagt på sektoren sjøl tror jeg dette vil oppleves som mer engasjerende, sier Unneland.

Et annet viktig satsingsområde for pro-gramgruppene vil være IKT og hvordan in-stitusjonene skal øke sin digitale kompetanse. Overgangen til masterløp i lærerutdanningen fra 2017 vil også bli et tema.

– Vi er fremdeles i oppstartsfasen og vi må bruke noe tid på å legge en framdriftsplan og hente innspill fra andre enn oss selv. Dette er et arbeid hvor ting skal løftes fram underveis, sier Unneland og understreker viktigheten av

at NLA har et ord med i laget. – Hvordan lærerutdanningen skal være er

en prosess som er i kontinuerlig utvikling. Det er viktig at NLA får være med på dette, både med tanke på verdier og faglige element-er. Det er ikke entydig hva som ligger i en god lærerutdanning, påpeker Unneland.

Paul André Sommerfeldt

Former framtidens lærerutdanning

PROGRAMANSVARLIG for GLU, Anne Karin Rudjord Unneland, er NLA sin stemme i revisjonen av lærerutdanningen i Norge. Foto: Paul André Sommerfeldt

6 H I L S E N 4 – 2 0 1 4

DET ER PRIMÆRT FRAMTIDA for grunnskulelærarutdanningane som er i fokus. Dette ikkje minst fordi departementet sender desse utdanningane inn som ein test på kor-leis institusjonane tenkjer kring samanslåing og samarbeid.

FRAMTIDA FOR DEI TO grunnskule-lærarutdanningane 1.-7. trinn og 5.-10.trinn vert krevjande for NLA Høgskolen. Dette skuldast at regjeringa ved kunnskapsminister Røe Isaksen har vedteke at desse lærarutdan-ningane skal utvidast frå 4 til 5 år og så løftast opp til masternivå. No veit vi enno ikkje ko-rleis departementet vil organisera dette, men ei slik endring inneber at dei som underviser på dei to siste åra av utdanningane må ha høgare kompetanse enn det som gjeld i dag. No gjeld det at minimum 20 prosent av dei vitskaplege stillingane må vera på førstestill-ingsnivå (førstelektor eller førsteamanuensis)

og det er ikkje krav om å ha nokon som er professor. I framtida må vi ha minst 50 prosent med førstekompetanse og av dei 10 prosent professorar. Desse professorane må ha kompetansen sin på dei skulefaga som vi fører opp på masternivå.

VI SER DÅ at det for NLA Høgskolen vert viktig korleis departementet vidarefører dei to utdanningsløpa. For 1.-7. vert det truleg ikkje splitta opp på skulefag i masterdelen. Då vil professorkompetanse i pedagogikk verta kravet. For 5.-10. vil det nok splittast på skulefag. Då er kravet at vi må byggja opp minst fire fag og av dei må norsk og matematikk vera med. I tillegg har vi kompetanse til å få opp sam-funnsfag, naturfag og KRLE. Noko av denne kompetanse er på plass, noko vil koma gjen-nom kompetanseopprykk ev eigne tilsette og noko må rekrutterast utanfrå. Det gode er at vi har noko tid på oss før alt må vera på plass.

Regjeringa har varslar ei stortingsmelding om struktur i høgre utdanning med målsetting å styrka kvaliteten i studietilboda. Dette er høgre utdanning si kommune- reform, der målet er færre og større institusjonar.

KRO

NIK

K

Bjarne K amrektor

Utfordrande endringar for lærarutdanningane

7H I L S E N 4 – 2 0 1 4

MED FEM SKULEFAG kan NLA hevda seg godt framover, for i tillegg har vi ein god dialog med Høgskolen i Bergen (HiB) om samarbeid. Det har vi hatt i fleire år, og vi vil no vidareføra dette slik at begge høgskulane har nytte av det. Det kan skje ved at ein stu-dent som går på NLA og vil ha eit masterfag som vi ikkje tilbyr, kan få dette på HiB og tilsvarande den andre vegen.

GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE er det største utdanningsprogrammet ved NLA Høgskolen med ca 600 studentar, inklu-siv vidareutdanningsstudentar på dette feltet. Likevel er det rekrutteringa til desse utdannin-gane som er vår store utfordring i tida fram-over. Det heng saman med at departementet har vedteke å heva karaktergrensa for å koma inn på grunnskulelærarutdanningane frå 3 til 4 i matematikk frå 2016. Vidare er det varsla at det same kan skje i norsk og kanskje engelsk. Dersom denne grensa i matematikk hadde vore gjeldane no i 2014 ville NLA Høgskulen mista ca 25 prosent av søkjarane til desse utdanningane, klart mest på utdan-ninga for 1.-7. Dette er på ingen måte spesielt for NLA, det er ein nasjonal trend som gjeld alle lærarutdanningsinstitusjonane. Difor vert det ein skjerpa kamp om studentane i åra

framover fordi det er venta at færre vil vera kvalifisert til å koma inn.

DIFOR ER VI BYRJA LEIKA med tanken å få opp eit tilbod om grunnskulelærarutdan-ning i Oslo, og vil i så fall starta med 1. – 7. sidan søkinga til den utdan-ninga er lågast. Oslo er også ein av dei få stadene der det er stort overskot på søkjarar og slik vil det venteleg vera sjølv med nye karakterkrav. Og så trur vi at vår utdanning er så god at den vi stå seg i konkurransen med ein tung aktør som Høgskolen i Oslo og Aker-shus, så kvifor skal ikkje studentar der få del i denne rikdomen?

DET ER OGSÅ EI INTERESSANT historisk side i dette. Den siste kristne lærarskulen låg i Oslo, eigd av Indremisjonsselskapet, over-teken av staten i 1946. Mange har bedt om at det måtte gjenreisast ei kristen lærarutdan-ning i landet vårt, og bønesvaret kom i 1996 då NLA Lærerhøgskolen starta opp i Bergen. Men kva så med Oslo? Vil vi få sjå eit nytt

bønesvar, der ei kristen lærarutdanning vert ført heilt «heim» att til hovudstaden?

KVA SÅ, VIL VI MAKTA å ta denne ut-fordringa, eller kan det vera ein reell fare for

at grunnskulelærarutdan-ningane ved NLA Høgsko-len kan forsvinna?

INNTIL VI FÅR SJÅ departementet sin modell om kva krav som blir sett, er det ei uvisse knytt til kva som kjem til å skje. Vi ar-beider for at vi skal klara dei fem nemnde masterløpa, men vi må arbeide intenst

framover. Signala frå styresmaktene har vore positive og gir inntrykk av at dei reknar med NLA Høgskolen også i åra som kjem. Teiknet på det kom med to nye stipendiatstillingar til desse utdanningane i statsbudsjettet i haust. Kunnskapsdepartementet arbeider med dette fram mot nyttår, då det er venta å kome tydelegare signal til alle institusjonane som gjev lærarutdanning.

Utfordrande endringar for lærarutdanningane

Vi arbeider for at vi skal klara

dei fem masterløpa, men vi må arbeide intenst framover.

8 H I L S E N 4 – 2 0 1 4

– NLA er en skole som leg-ger til rette for den enkelte student, sier Veronica Garstad (22) som går grunnskolelærerutdanning 5-10 i Bergen.

Veronica Garstad er på sitt andre år i grunnskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen i Bergen. Hun mener NLA

som liten institusjon har bedre forutsetninger

for å følge opp den enkelte student enn større utdanningsinstitusjoner.

– Det er mindre klasser, som gjør at man får mer tid med foreleser og mulighet for gode diskusjoner, sier Garstad. Lærerstudenten har selv vært ute i praksis og mener det er avgjørende at studentene får prøvd seg i klasserommet tidlig i studieløpet.

Trygg ramme– Dette er en stor styrke ved utdanningen og hver gang jeg har vært i praksis blir jeg gira og minnet på hvorfor jeg studerer det jeg gjør, sier Garstad. Hun trekker også fram at NLA

har gode praksisavtaler med en rekke skoler og erfarne praksislærere.

– I tillegg er lærerne opptatt av å gi gode tilbakemeldinger og at man alltid kan komme dersom det er noe. Det skaper en trygg ramme for meg som student, sier Garstad. På 3. året i utdanningen er det mulig å dra ut på en spennende utenlandsopphold. Garstad har planer om å dra til Madagaskar, hvor flere NLA-studenter har vært i praksis tidligere.

Paul André Sommerfeldt

– På NLA har lærerne tid til den enkelte student

RLE blir obligatorisk i lærerutdanningenn Regjeringen har lagt fram et nytt forslag til endringer i faget religion, livssyn og etikk (RLE). Faget skal nå bli en obligatorisk del av lærerutdanningen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) presenterte forslaget på en pressekonferanse i slutten av oktober. I forslaget kommer det fram at RLE-faget bytter navn til KRLE og kristendomskunnskap skal gis noe større plass enn undervisning om andre religioner og livssyn enn det gjør i dag. Religionsundervisningen skal innlemmes i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL), som en selvstendig undervisningsmodul på 15 studiepoeng.

LÆRERSTUDENT Veronica Garstad mener NLA som en liten institusjon har gode forutsetninger for å tilrettelegge for den enkelte student. Foto: Paul André Sommerfeldt

9H I L S E N 4 – 2 0 1 4

I november startet et nytt kull på NLA Høgskolens deltidsutdanning «Arbeids-plassbasert barnehagelærer-utdanning». – Vi gleder oss til å få mer innflytelse i barnehagen, sier studentene Kristine Knutsen og Dalia H. Belardinelli.

Assistenter og andre som i dag er i arbeid i barnehage eller lignende, kan ta barnehagelærerutdanningen som

deltidsutdanning i tilbudet Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABL). Tilbudet er utarbeidet i samarbeid mellom Private Barne-hagers Landsforbund og i samråd med Bergen kommune. Det kreves at studentene på ABL jobber minimum 40 prosent fast i barnehage i tillegg til utdannelsen, og studiene er organis-ert på to faste dager i uken.

Selvutvikling Kristine Knutsen og Dalia H. Balardinelli har begge jobbet fem år i lokale barnehager og håper at studiet vil være med å utvikle dem som barnehagepedagoger. Denne høsten startet de på utdanningen, som går over fire

år. – Jeg ser fram til å utvikle meg selv og at

vi kan lære fra hverandre ettersom vi alle er i samme situasjon, sier Knutsen. Hun har jobbet både i større og mindre barnehager og understreker at tilbudet også gir en god mu-lighet for å tjene penger mens man er under utdanning.

Medstudent Dalia ønsker å lære mer om hva som egentlig ligger bak alt som gjøres i barnehagen.

– Nå gjør vi det vi får beskjed om, men jeg ønsker å vite mer om hvorfor man gjør det man gjør og ser fram til å kunne ha en stemme i barnehagen, sier Dalia.

De to ble kjent med tilbudet gjennom brev fra kommunen, via NLA Høgskolens nettsider og gjennom bekjente som tar den samme utdanningen. Jentene har allerede ruk-ket å få et godt inntrykk etter bare to dager som studenter på NLA.

– Veldig positivt til nå. Bra at vi jobber i grupper med problembasert læring, lærerne er engasjerte og med bare 20 stykker i klassen er det små forhold, sier Knutsen.

Gode resultatSamme uke som de nye studentene begynte, hadde også kullet som fullførte sin utdan-ning i år en stor avslutningsfest på Breistein. Høgskolelektor Madli Hannisdal er svært imponert over studentenes arbeidsinnsats og de gode eksamensresultatene.

Blant de 22 studentene som gikk ut i år, var det hele 12 stykker som gikk ut med topp-karakter på bacheloroppgaven.

– Studentene avsluttet med en bachelor-oppgave og en muntlig eksamen. En del var nervøse før den avsluttende eksamen, men med så gode resultater sier det litt om hvilken kunnskap de har tilegnet seg. Det har vi lov å være stolte av, sier Hannisdal.

Hun tror erfaringen studentene tar med seg fra barnehagen og inn i studiet er med på å sørge for et høyt snitt.

– De har veldig mye praksiserfaring og må ha jobbet et visst antall år i barnehage. Det gjør at de kan komme med mange innspill og de fleste ser nytteverdien av å bli barne-hagelærere kontra det å være assistent, sier Hannisdal.

Paul André Sommerfeldt

Ser fram til å bli barnehagelærere

HØSTENS NYE KULL på ABL ser fram til 2018 når samtlige kan kalle seg barnehagelærere. Foto: Paul André Sommerfeldt

10 H I L S E N 4 – 2 0 1 4

– Det viktigste spørsmålet er hvordan man skal møte elever som faller ut av kroppsøvingsfaget, sier høg-skolelektor Tale Birkeland Irgens som er organisator for et nytt samarbeid mellom NLA og Haukeland sykehus.

NLA Høgskolen har denne høsten inngått et samarbeid med Haukeland sykehus og Energisenter for barn og

unge. Energisenteret skal gi et tilbud til barn og unge med fysiske og psykiske helseprob-lem, slik at også disse kan få muligheten til å drive med allsidig fysisk aktivitet. Senteret er unikt i sitt slag og består av et forsknings- og arbeidsteam fra Haukeland sykehus og Helse Bergen.

Bevisstgjøring Gjennom to seminarer har studenter fra både barnehage- og lærerutdanningen ved NLA møtt forelesere som har undervist om temaer

som blant annet overvekt og hjertelidelser. Formålet er å gjøre kommende pedagoger bevisste på hvordan en skal møte elever som av psykiske eller fysiske grunner faller ut av kroppsøvingen på skolen. Det er førsteamanu-ensis Ellen Merete Haug ved NLA som har sørget for at samarbeidet kom til.

– Hun er med i Energisenterets forsknings-gruppe og har hatt et brennende engasjement for dette. Hun har gjort alt uten ressurser på frivillig basis, forteller Birkeland Irgens som sammen med Haug har arrangert de to seminarene på Haukeland i høst.

Tilbyr praksisdagUtover den teoretiske opplæringen, har også studentene fått tilbud om en praksisdag på sykehuset.

– På denne dagen åpner Haukeland sine poliklinikker og tilbyr en observasjonsdag der studentene får se hvordan man konkret jobber med pasientene, forklarer Birkeland Irgens. Foreløpig har seks studenter benyttet seg av tilbudet som har til formål å vise den prak-tiske delen av det studentene lærer av teori.

– Vi ønsker å sette fokus på hva kommende kroppsøvingslærere skal gjøre når de møter

elever med for eksempel diabetes, overvekt el-ler hjerteproblemer. Disse har gjerne godt av å være med i gymfaget, men trenger en spesiell tilrettelegging, sier høgskolelektoren.

Hun håper at samarbeidet med Haukeland vil fortsette.

– Fra NLA har vi et ønske om at dette skal fortsette. Energisenteret skal være en ressurs for de som skal ut i skolen eller barnehagen og det er gøy at NLA nå blir brukt som en pilot. Jeg tror dette vil gjøre at våre studenter er bedre forberedt enn andre som ikke har vært gjennom et slikt opplegg, sier Birkeland Irgens.

Paul André Sommerfeldt

NLA i pilotsamarbeid

TALE BIRKELAND IRGENS håper det nye samarbeidet mellom Haukeland sykehus og NLA vil fortsette. Foto: Paul André Sommerfeldt

11H I L S E N 4 – 2 0 1 4

I mars neste år er det klart for den tredje fagkonferans-en på NLA om kristent ung-domsarbeid. Denne gangen er fokus rettet mot kristent ungdomsarbeid som arena for innovasjon og kreativitet

Når ungdom får anledning til å tenke nytt, skjer det noe. Når noe nytt vok-ser fram i kirkelige sammenhenger er

det ofte fordi det er de unge som går nye veier og viser at det er andre måter å være kristen og kristent fellesskap på.

– De unges løsninger svarer ofte bedre til den tiden vi lever i enn de gamle formene, forklarer førstelektor Rune Øystese som sammen med førsteamanuensis Bård Eirik Hallesby Norheim står i bresjen for fagkon-feransen.

– Gjennom kristent ungdomsarbeid formes både nåtidens og framtidens kirke. Når dette arbeidet fungerer kan det bli et «håpslaborato-rium», der unge mennesker utrustes til et liv i Kristusetterfølgelse, sier Norheim.

Fornyelse og håpFor mange er det også i ungdomsarbeidet at kallet til tjeneste vokser fram; Tjeneste i de nære relasjonene, i lokalsamfunnet og utover «like til jordens ender».

12.-13.mars 2015 er det klart for den tredje fagkonferansen om kristent ungdomsarbeid i NLA-regi. Her er det nettopp kristent ung-domsarbeid som laboratorium for fornyelse og håp som er tema.

– Med utgangspunkt i Jesaja 43,19 har konferansen overskriften «Se, jeg gjør noe nytt – kristent ungdomsarbeid som arena for innovasjon og kreativitet.» Konferansen arran-geres i samarbeid med Bjørgvin bispedømme

og representanter fra noen av eierorganisa-sjonene, som NLM og NKSS, forteller Norheim.

Faglig fordyping– Konferansen er for alle som på en eller annen måte er involvert i kristent ungdomsar-beid og som ønsker faglig fordypning i et inspirerende fellesskap, utdyper Øystese.

Konferansen byr på foredrag av norske, en-gelske og nederlandske foredragsholdere. Det

blir seminarer som spenner over mange tema, fra presentasjoner av gode metoder og til re-fleksjon og mer praktiske seminarer, samtaler, bønnefellesskap, håp og store spørsmål.

– Dette er noe av det gøyeste vi gjør! avslut-ter Bård Eirik Hallesby Norheim.

Mer info på nla.no/konferanse

Hva er det egentlig som fornyer og forandrer kirken?

Sejeg gjør noe nytt

som arena for innovasjon og kreativitet

12-13. mars 2015

Kristent ungdomsarbeid

NLA Høgskolen er en privat, kristen høgskole, åpen for alle uansett livssyn.Høgskolen er akkreditert av NOKUT. Høgskolen har omkring 2.000 studenter og 200 ansatte fordelt på de tre regionsentrene Bergen, Kristiansand og Oslo.

De tre studiestedene ved NLA Høgskolen er:NLA Høgskolen Bergen, NLA Høgskolen Staffeldtsgate og NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

Konferansested:NLA Høgskolen Sandviken: Amalie Skrams vei 3

Pris:kr 1.500 fram til 1. februar. Deretter kr 1.800. Studenter betaler bare for måltidene.

Pris inkluderer forelesninger og lunsj/forfriskninger.

Pass på å meld fra om du har noen matallergier det må tas hensyn til.

Påmelding:Påmelding skjer via nettet på www.checkin.no

Påmeldingsfrist:1. mars.

Har du spørsmål?Telefon 55 54 07 00 – e-post: rune.oystese@nla.no bard.norheim@nla.no eller finn mer informasjon på www.nla.no/konferanse

Konferansen «Se – jeg gjør noe nytt» er et samarbeid mellom NLA Høgskolen, Den norske kirke ved Bjørgvin bispedømmekontor og de kristne organisasjonene representert ved NKSS (Laget) og NLM (Misjonssambandet).

Velkommen Rune Øystese og Bård Erik Hallesby Norheim fra NLA Høgskolen Bergen

Gjermund Øystese, student ved NLA og ansatt i NKSSAnnbjørg Utvik Gudmundsen, student ved NLA-Høgskolen

Torfinn Wang og Sverre Johan Nærheim ved Bjørgvin bispedømmekontorMagnus Mjelstad fra NLM

12 H I L S E N 4 – 2 0 1 4

Når Bjarne Kvam snart går av som rektor på NLA, kan han se tilbake på et helt arbeidsliv ved institusjonen. – Det har aldri falt meg inn at jeg skulle finne på noe an-net å gjøre. Jeg har trivdes så godt her, sier den alltid like engasjerte 65-åringen.

Kvam begynte selv som student på kristendomsstudiet i Sandviken tilbake i 1970. I 1980 ble han tilsatt ved

pedagogikk-seksjonen og mellom 1986 og 1992 var han rektor i Sandviken. Deretter begynte planleggingen av lærerutdanningen på Breistein som ble vedtatt i 1993. Samme år ble Kvam tilsatt som rektor for det som den gang ble kalt NLA Lærerhøgskolen.

I 1996 startet det første kullet på vel 100 studenter. Tre år senere var også førskolelære-rutdanningen etablert. Kvam satt som rektor på Breistein fram til 2010 da de to høgskolene i Bergen slo seg sammen. Senere har han stått i bresjen for fusjonen med Mediehøgskolen

Gimlekollen og Høgskolen i Staffeldtsgate som kom i 2013.

– Har sett min livsoppgave herKvam kan med andre ord se tilbake på over 30 år ved høgskolen.

– Jeg opplevde det som et kall til NLA og så på høgskolen som en viktig institusjon for de kristne friskolene. Jeg har levd et helt liv i dette, og det har aldri falt meg inn at jeg skulle finne på noe annet å gjøre. Jeg har trivdes så godt her, og sett min livsoppgave her, sier Kvam.

I ti år satt han i styret til Kristne Friskol-ers Forbund, og dette var en medvirkende årsak til at lærerutdanningen på Breistein ble etablert i sin tid.

– Vi hadde god kontakt med det politiske miljøet og kristen-Norge. I etterkant ser jeg på dette som min største seier, sier Kvam.

Tøffe krav Etableringen av privathøgskoleloven og

senere en felles lov for statlige og private høgskoler har satt stadig nye og utfordrende kvalitetskrav for NLA Høgskolen. Dette har igjen blitt aktualisert med overgangen til femårig master i grunnskolelærerutdanningen fra 2017.

– Vi er inne i en strukturendring som gjør

at de store institusjonene blir større og tyngre. Det er turbulens i statlig sektor og departe-mentet kjører lærerutdanningene i front.

– Det er derimot ikke gitt at et stort miljø nødvendigvis vil klare å opprettholde kvalitet. Spørsmålet blir så hvordan NLA som en liten høgskole vil klare å nå de økte kravene som kommer, sier Kvam.

Han understreker at signalene fra statlig hold så langt tyder på at NLA skal klare seg også i framtida.

– Tildelingen av to stipendiatstillinger kny-ttet til grunnskolelærerutdanningen nå i høst er et politisk håndtrykk som sammen med

Jeg har sett min

livsoppgave her.

etter 30 årTakker

for seg

13H I L S E N 4 – 2 0 1 4

flere signal viser at vi blir verdsatt og satset på selv om vi er små, sier Kvam.

Samfunnsaktør Den avtroppende rektoren synes det er gledelig å se at NLA gjennom årenes løp har klart å bli en betydningsfull samfunnsaktør, noe som også har blitt forsterket etter fus-jonen med Gimlekollen og Staffeldtsgate.

– Man møter folk som har studert på NLA i mange ulike yrker, fra musikere til journalister. Jeg har også inntrykk av at eierorganisasjonene våre gjennom NLA har blitt eksponert i samfunnet på en god måte,

sier Kvam. Når tida som rektor snart er over, ønsker han å bidra ytterligere til å styrke friskolenes situasjon.

– Friskolene har behov for forskning og kompetanse som NLA kan bidra med. Det er også viktig at vi klarer å få med unge folk som kan overta, det må ikke oppstå et vakuum, sier Kvam.

Ser framover Om ti år håper Bjarne Kvam at NLA frem-deles er en troverdig og verdibasert høgskole som blir regnet med.

– Jeg håper at vi fortsatt har en god og sterk

lærerutdanning og at vi etter hvert kan tilby doktorgrad som kan kvalifisere til viktige still-inger. I forhold til det flerekulturelle Norge vil også våre fagområder bare bli viktigere.

– På dette området har vi et av de største fagmiljøene i landet, så det vil forventes at vi er en aktiv bidragsyter, sier Kvam som avslut-ter sin rektorstilling offisielt den 1. februar neste år.

Paul André Sommerfeldt

14 H I L S E N 4 – 2 0 1 4

– Det narrative som ligger i gjenstandene har en stor verdi, sier høgskolelektor Åse Kvalbein ved NLA som i år stiller fram sitt verk «Fra Vestlandsheimen til Kode 1» på årsutstillingen for norske kunsthåndverkere.

Ikke alle er klar over hvilken historie som skjuler seg i kjellere og loft på det som i dag er NLA Høgskolens avdeling på Breistein.

Mellom årene 1962 og 1994 var dette en institusjon for psykisk utviklingshemmede for hele Vestlandet kalt «Vestlandsheimen». På loftene til det som en gang var Vestlandshei-men finnes fremdeles spor etter beboerne og gjenstander som var i daglig bruk. Denne

spennende bakgrunnshistorien ble utgang-spunktet for Åse Kvalbeins kunstprosjekt.

– Det startet med at jeg var med opp på et av loftene for å lete etter noe. Da jeg så disse gjenstandene som var blitt bevart, ble jeg veldig berørt. Jeg fortsatte og se på bilder og ble gående og tenke på dette lenge, forteller Kvalbein.

Fjernt fra samfunnetDa det senere ble søkt etter såkalt stedssp-esifikke verk til utstillingen Kunsthåndverk 2014, så Kvalbein sitt snitt til å fortelle den stillferdige historien om hverdagslivet på institusjonen. For beboerne betydde det et liv på utsiden, bortgjemt og fjernt fra resten av samfunnet.

Blant annet har Kvalbein utstilt et oppdek-ket bord som gjennom autentiske gjenstander forteller hvordan den enkelte beboer ble servert et måltid på Vestlandsheimen. 273 kunstnere med vel 900 verk søkte til årets

utstilling, hvorav 49 verk av 36 kunstnere ble plukket ut.

Stiller viktige spørsmålGjennom å plassere objektene i permanente utstillinger på Kode 1 i Bergen, ønsker Kvalbein å stille spørsmål ved hva som fortjener å havne på museum og hvorvidt det er fortellingen eller formen som gjør en bruksgjenstand interessant. I tillegg stiller hun ut en bildeserie som viser objektene der de er funnet. Utstillingen ble i oktober anmeldt i Morgenbladet der anmelderen skriver at Kval-beins verk «på en fin, sterk og stillferdig måte stiller viktige spørsmål om forholdet mellom etikk og estetikk.»

Paul André Sommerfeldt

Gjenskaper «Vestlands-heimen» i kunstform

ÅSE KVALBEINS prosjekt om «Vestlandsheimen» ble valgt ut til den prestisjetunge årsutstillingen for kunsthåndverkere som i ble vist fram på Kode 1 i Bergen. Foto: Paul André Sommerfeldt

15H I L S E N 4 – 2 0 1 4

Inntektene fra årets «Mis-jonsuke» på NLA gikk til Det norske misjonsselskap og deres prosjekt «Barn og utdanning» i Thailand.

Vi gir et tilbud til barn som ellers ville havnet på gata, sier Kristian Mjølsne-set i NMSU.

I oktober ble den årlige Misjonsuka arrangert på NLAs to studiesteder i Bergen. På programmet sto blant annet misjonsløp, andakt, bønn, basar- og markedsbod.

Til barn i ThailandÅrets hovedorganisasjon var Det norske misjonsselskap. Blant deres mange prosjekter valgte studentene å støtte prosjektet «Barn og utdanning i Thailand». Inntektene går blant annet til bydelssenteret Lovsangshjemmet i Bangkok. Senteret ligger under en motorvei-bro like ved slumområdet i millionbyen. Her får barn fra slumområdet Klong Toey både omsorg, mat og opplæring.

– Dette er et alternativ til barn som ikke har noen andre tilbud og som i stedet for å havne på gata kan komme her og få ulike former for opplæring, forteller Kristian Mjøls-neset og Trygve Austeng som er engasjert i Misjonsselskapets ungdomsorganisasjon NMSU. Det kreves betaling for at barna skal kunne gå på senteret, men dette reguleres ut fra foreldrenes inntekt.

35.000 fra NLA– At foreldrene betaler for at de skal kunne gå der gjør at de føler seg mer forpliktet, sier Mjølsneset. Misjonsselskapet har en rekke prosjekter gående i landet og Mjølsneset understreker at inntekene fra Misjonsuka vil gå til en felles pott og deretter fordeles på de prosjektene hvor behovet er størst.

– Av andre prosjekter driver vi «Nådehjem-met» i Bangkok der unge alenemødre får hjelp med graviditet og fødsel.

– Å få barn utenfor ekteskapet forbindes ofte med skam og skaper store problemer for

unge mødre i Thailand, forteller Austeng. I løpet av uka ble det arrangert høsttakkef-

est, basar og misjonsløp både på Breistein og Sandviken.

– Misjonsuken14 gikk godt. Vi fikk inn i

overkant av 35.000 til NMS sitt arbeid for barn og utdanning i Thailand, sier student-prest ved NLA Rune Richardsen.

Paul André Sommerfeldt›

Gir gatebarn i Thailand et alternativ

BARN SOM VOKSER opp under vanskelige forhold i storbyen Bangkok i Thailand får hjelp på bydelssenteret Lovsangshjemmet som NMS driver. Foto: Anne Storstein Haug, NMS

16 H I L S E N 4 – 2 0 1 4

Kristian Helland tar med seg NLA Høgskolen inn i pensjonisttiden.

– Jeg har tatt på meg å være med

og skrive NLAs historie til 50-

årsjubileet i 2018, sier Kristian.

Han har et godt utgangspunkt for

jobben med personlig erfar-ing med Norsk Lærerakademi

allerede fra 1969.

17H I L S E N 4 – 2 0 1 4

Jeg tok kristendom grunnfag studieåret 1969-70, forteller Kristian. Studietilbu-det ved Norsk Lærerakademi startet opp

høsten 1968 og undervisningen foregikk i Johannes menighetshjem.

– Studiekullene var ganske annerledes enn i dag. Mange av oss, meg selv inkludert, var utdannet lærere fra før og flere var eldre enn dagens studenter. Vi hadde et tett og flott stu-dentmiljø, og vi som var kristne var ofte med lærerne ut og holdt møter, forteller han.

Første med hovedfagKristian var akademiets første kandidat som fullførte kristendom hovedfag i 1985.

– Dette skulle selvsagt markeres behørig, siden jeg var førstemann. Dessverre fikk jeg

beskjed om feil klokkes-

lett, så da jeg dukket opp for å få vitnemålet var hele seansen over, humrer han.

Hovedfagsoppgaven var en studie av Lars Oftedals dagbok fra 1865-1866, og Kristian har vedlikeholdt interessen for dagbøker, og har blant annet gitt ut bok om KrF-grunn-legger Nils Lavik. Boka bygger på Laviks 42 dagbøker og arbeidet med dette bidro til at Kristian fikk førstelektorkompetanse. Nå forsker han på dagbøkene til norske lekpredikanter.

– Jeg har arbeidet en god del med et manus om disse dagbøkene, som jeg skal sluttføre nå i pensjonisttiden. Jeg håper å få det publisert i tidsskrift, eller som bok, forteller Kristian.

KontrasterI tillegg til studiene ved NLA har Kristian hatt flere ulike stillinger

ved høgskolen. Fra 1992 til 2001 hadde han lederstillinger i

Sandviken og kom tilbake til NLA som

EVU-

leder på Breistein etter åtte år som ordfører og varaordfører i Bergen.

– Det var en stor overgang både å bli ordfører og å komme tilbake til NLA, forteller han.

– På rådhuset hadde jeg en stor og dyktig stab som la alt til rette for meg. Det var mye representasjon og kontakt med mange og ulike mennesker.

– NLA er jo en liten organisasjon hvor vi ikke har råd til mer administrasjon enn strengt nødvendig, så her må vi gjøre det meste selv.

– Jeg opplevde at den erfaringen jeg fikk som ordfører var nyttig for det videre arbeidet på NLA. Jeg hadde fått et stort kontaktnett som jeg har prøvd å bruke til beste for NLA, forteller Kristian, som var prorektor for samfunnskontakt fram til årsskiftet 2013-14, og sentral i arbeidet med fusjonen med Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen.

NLA i den store verdenEtter 46 år i arbeidslivet har han opplevd mye og møtt mange mennesker.

– Jeg har i alle jobbene satt pris på alle de interessante og dyktige menneskene jeg har møtt. På NLA har jeg hatt glede av at vi har hatt et godt og spenstig miljø.

– Høydepunktet av hendelser er kanskje kursene vi hadde for misjonærer og bistand-sarbeidere på 90-tallet.

– Etter et slikt kurs i Addis Abeba, fikk jeg en hjelm av misjonærene fordi de mente at jeg, som leder av kurset, var som en soldat som trengte hjelm. Hjelmen har tilhørt en soldat i keiser Haile Selassie sin hær, så det er jo et artig minne, mimrer Kristian.

Nå gleder han seg til mer tid til familien, spesielt de tre barnebarna. Men helt ferdig med NLA blir han ikke. I tillegg til histo-rieskriving er han blant initiativtakerne til en egen pensjonistforening for tidligere ansatte ved Norsk lærerakademi/NLA Høgskolen.

Sissel Mæland

Jeg har i alle jobbene satt

pris på alle de interessante og dyktige menneskene jeg har møtt. På NLA har jeg hatt glede av at vi har hatt et godt og spenstig miljø.

18 H I L S E N 4 – 2 0 1 4

KRISTEN TRO BYGGER på historiske hen-delser. Vi tror på en historisk person, Jesus fra Nasaret, og vi bekjenner oss til hendelser i hans liv: «født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet … stod opp fra de døde tredje dag».

Dette skaper de samme spørsmål som all historiefortelling gjør: Hvordan kan vi vite at det har skjedd? Hva er grunnlaget for pålitelig historieskriving?

Dette ble diskutert allerede blant antikkens historikere. De kom fram til prinsippet om øyen-vitner. Dersom man ikke hadde sett en hendelse selv, ville det beste være å få informasjonen fra noen som var på plass og bevitnet det som skjedde. Som historikeren Herakleitos sier:

«ØYNENE ER SIKRERE vitner enn ørene.»

Vitnesbyrd fra øyenvitner – fra noen som var der – veier alltid tyngre enn rykter.

Ingen som leser Det nye testamente kan unngå å se vektleggingen av øyenvitner. Bud-

skapet om Jesus kommer fra de som var på plass og derfor vet hva som skjedde:

«… DET VI HAR HØRT, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi …. vi har sett det og vitner om det …. Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere,…» (1. Joh. 1,1-3)

«Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter … Nei, vi var øyenvitner og så hans gud-dommelige storhet … Vi hørte selv denne røsten… da vi var sammen med ham…» (2. Peter 1,16-18)

Dette preger evangeliene. Lukas sier at han

har fått informasjonen «av dem som helt fra først av var øyenvitner…» (Luk. 1,2)

I JOHANNESEVANGELIET finnes en viktig kommentar: «Han som så det, har vitnet om det for at også dere skal tro. Hans vitneutsagn er sant, og han vet at han taler sant.» (Joh. 19,35)

Informasjonen kommer fra «han som så det». Og så legges det til: «Han vet at han taler sant». Hva betyr det? Dersom du har bevitnet noe, og siden avgir et vitneutsagn, så vet du med full sikkerhet hva som er tilfelle - uavhengig av hva andre mener om det du sier. Du vet at du sier sannheten.

Slik er det med informasjonen om Jesus i evangeliene. Den kommer fra de som vet.

Stefan Gustavsson, førstelektor NLA Mediehøgskolen Gimlekollen

TIL

ETTE

RTA

NKE

«Han vet at han taler sant»

«Ingen som leser Det nye testamente kan unngå å se vektleggingen av øyenvitner. »

19H I L S E N 4 – 2 0 1 4

I høst dukket et nytt fjes opp blant de ansatte på NLA på Breistein. 26 år gamle Anna Sunniva Sørbø fra Volda er høgskolens nye bibliotekar.

Sørbø har en master i engelsk litteratur fra NTNU i Trondheim. I tillegg har hun et år med bibliotek- og informas-

jonsfag fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Før hun kom til NLA, jobbet Sørbø som bibliotekar ved Ivar Aasen-tunet i hjembygda Volda i litt over et år.

– Det var veldig spennende, og jeg var også med på forskjellige utstillingsprosjekt og ar-rangement, forteller Sørbø. Etter fem år med studier i Trondheim og et år på Sunnmøre var hun derimot klar for nye utfordringer i Bergen.

Jane Austen er favoritten– Jeg er helt ny i Bergen, men det virker veldig lovende så langt. Det later til å være en bra kulturby og jeg har vært innom Lit-teraturhuset flere ganger, sier Sørbø som på fritida er glad i å gå på konserter og kafé eller komme seg opp på en fjelltopp når været tillater det.

Som seg hør og bør for en bibliotekar er hun en ekte litteraturentusiast.

– Jane Austen er den store favoritten, men i det siste har jeg orientert meg mer mot norske forfattere. Jeg liker spesielt Ruth Lillegraven som skriver dikt og Agnes Ravatn, sier Sørbø.

26-åringen hadde ikke noen spesiell kjennskap til NLA fra før av, men sier still-

ingen som bibliotekar virket forlokkende.

Faglig utfordring– Det var en type stilling som virket interes-sant og om lag halvparten av tiden sitter jeg i skranken. På NLA er biblioteket større og mer publikumsrettet enn i min forrige jobb, sier 26-åringen som er godt i gang med sine

faste arbeidsoppgaver som spenner fra å legge inn nye bøker i katalogen til å oppdatere bibliotekets nettsider.

– Jeg ser spesielt fram til faglige utfordring-er og til å lære enda mer om faget mitt, sier den flittige bibliotekaren.

Paul André Sommerfeldt

Fra Ivar Aasen-tunet til NLA Høgskolen

ANNA SUNNIVA SØRBØ hilser studenter og ansatte velkom-men på biblioteket på Breistein. Foto: Paul André Sommerfeldt

Boklansering i høve grunnlovsjubileet n Kunnige folk seier at november 2014 eigentleg er månaden då me skulle ha feira grunnlovsjubileet: Det var 4. november 1814 at den lett reviderte Grunnlova vart juridisk gyldig. Difor passa det bra for NLA Høgskolen å lansere boka «Religionen og verdigrunnlaget for samfunnet – Studiar til grunnlovsjubileet 2014» av Hans Bringeland og Arve Brunvoll i nettopp november. Med faglege utgangspunkt som teologi, filosofi, sosiologi, religionshistorie, idéhistorie, litteraturvitskap og juss vil artikkelsamlinga kasta lys over korleis «religionen» har prega og framleis pregar verditradisjonane i samfunnet vårt, med europeiske og verdsvide utviklingsdrag som horisont.

20 H I L S E N 4 – 2 0 1 4

– Jeg håper forskningen min vil komme til nytte i undervisning av studenter som tar sikte på tjeneste som misjonærer, bistands- arbeidere og annet, sier Asle Jøssang, sosialantropolog og førsteamanuensis på NLA Høgskolen.

Asle Jøssang, som er tilknyttet program for interkulturelle studier ved NLA Høgskolen er for tiden på et tre

måneders forskningsopphold i Øst-Afrika. Der forsker han på samspillet mellom tro, samfunnsforhold og kultur ut fra to lokale folkegruppers forhold til kirke og misjon. Han ønsker å klarlegge sammenhengene til kirkens utvikling i Nord-Tanzania.

– På 1950-tallet overtok Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) et svensk mis-jonsarbeid i Dongobesh, Nord-Tanzania. Intensjonen var å spre evangeliet til folkeg-ruppene som bodde der. Etter 70 år med misjonsarbeid har to av gruppene i området

ganske forskjellig forhold til kirken. Iraqwere er aktive medlemmer og ledere i kirken, mens datogaene er fortsatt i hovedsak en unådd gruppe, sier Jøssang, som ble nysgjerrig på hva som er årsakene til denne utviklingen.

Hans foreldre var misjonærer i Dongobesh og da han som voksen besøkte sitt barndoms-rike ble han kjent med historier om kirkens arbeid som han ikke kjente til.

NLMs arbeid i Dongobesh– NLM havnet «helt tilfeldig» i et meget spesielt område i Afrika. I dette området bor representanter for fire ulike språkgrupper. Disse etniske gruppene bor side om side, og i nyere tid stadig mer oppblandet, forklarer Asle.

Misjonens utgangspunkt var å spre evan-geliet til alle, men de ulike etniske gruppene forholdt seg ulikt til kirken og budskapet den formidlet. Asle klarlegger i det han på fagspråket kaller en helhetlig, integrert ana-lyse. Han ser på hvordan etnisitet, kultur og storsamfunnet, representert ved kolonimyn-digheter og senere det selvstendige Tanzania, har spilt inn i kirkens utvikling.

– Iraqwfolket er pragmatikere– Mange iraqwere er i dag aktive i kirken og har ledende posisjoner i kirken. Iraqw er en åpen, pragmatisk og innovativ gruppe. De tok

til seg misjonærenes budskap og inkorporerte det i sin virkelighetsforståelse, forklarer Asle.

Han forklarer hvordan iraqw alltid har vært pragmatiske i møte med nye ideer og tradisjoner, og forteller om hvordan de for eksempel forholdt seg til sykehuset NLM etablerte i Haydom.

– Det som foregikk av operasjoner og behandling på Haydomsykehuset brøt med iraqw-tradisjoner om renhet og urenhet. Istedenfor å distansere seg fra Haydom og den aktiviteten som skjedde der, valgte iraqw me-disinmenn å erklære Haydom som et fristed for ritualene omkring renhet og urenhet. På denne måten kunne iraqwfolket bruke syke-husets tjenester uten at det gikk på akkord med deres virkelighetsforståelse.

Datogaene ble tapere– Datogaene har ikke funnet sin plass verken i storsamfunnet eller i kirken. De har i praksis blitt skjøvet ut og tilsidesatt, selv om det slett ikke var meningen, forteller Asle.

I motsetning til iraqwfolket er datogaene en mindre fleksibel gruppe. De fikk fort et dårlig rykte på seg som storsamfunnet så skulle forsøke å rette på. At misjonen og kirken hadde vansker med å akseptere skikker som polygami og annet, føyde seg til datogenes op-plevelse av å bli misforstått og marginalisert.

– Generelt har kirken kanskje vært mer

Forsker på samspillet

mellom tro, samfunn

og kultur

21H I L S E N 4 – 2 0 1 4

opptatt av å presentere de riktige doktrinene enn å møte datogaene med en innovativ nærhet til deres livsforhold som gjør at de op-plever Gud som relevant, sier Asle.

– Hva mener du med innovativ nærhet?– Det er å møte folk på egne premisser,

selv om det strengt tatt kanskje er å «gå god» for noe som ikke er objektivt riktig. Men det skaper kontakt og tillit, som en så kan bygge videre på. Det riktige er å starte ut i fra folks

forutsetninger. Når vi tenker etter har det vært slik i Norge også. Vi har utviklet og endret på kristendomsforståelse og praksis som i stor grad alltid har vært tilpasset samfunnsut-viklingen, forklarer Asle.

Han forteller om en datoga som var svært fornøyd med besøket av en pinsepastor som hadde bedt for kuflokken hans, og til og med berørte hver eneste en mens han gikk rundt og ba. Kanskje opplevdes dette som en slags

magi, men mannen er i dag en leder i den kirken.

Ny tilnærming til datogaeneI de siste årene har NLM og den lutherske kirken satt i gang nye tiltak for å søke ny kon-takt med datogaene. Et av diskusjonstemaene er en revurdering av polygamispørsmålet. Noen prester har begynt å døpe polygamister og alle deres koner. Noe av Asles prosjekt er å følge med på den nye kultursensitive tilnærmingen.

– NLA Høgskolen er del av det større misjons-Norge og jeg håper at innsiktene fra dette arbeidet kan være med å bidra til en vi-dere utforsking av samspillet mellom tro, sam-funnsforhold og kultur. Dette har jeg tidligere arbeidet med i Latin-Amerika, og synes det er spennende å bringe inn i en komparativ setting. Så håper jeg det kan komme til nytte i undervisning av studenter som tar sikte på tjeneste som misjonærer, bistandsarbeidere og annet, sier Asle Jøssang.

Solveig Omland

DATOGA-MENNENE ved hytteveggen er sjeldent imponert over verdens utvikling. Empatisk forståelse av deres virkelighetsoppfatning vil bidra til å bygge tillit på tvers av kulturelle skillelinjer. Foto: Asle Jøssang

IRAQWFOLKET har vært tilpasningsdyktige og er i stor grad blitt integrert i tanzanianske stor-samfunnet. Her øver et kirkekor Foto: Asle Jøssang

FØRSTEAMANUENSIS Asle Jøssang forsker for tiden på samspillet mellom tro, samfunnsforhold og kultur i forhold til kirkens utvikling i Nord-Tanzania. Foto: Solveig Omland

DATOGA-KVINNER kan smile lurt over de mange kunnskapene de besitter som en uinteressert verden går glipp av. Foto: Asle Jøssang

22 H I L S E N 4 – 2 0 1 4

RomRåstoff

Mynt Tøyl Elv DrikkVokser

Vinkel

StrømLengden

Fase

Stige

Fugle-mat

De søler

Følger

Re-parereRarLikeDessertTolke

(nn)

Gjør FøOrdne

Vulkan DC Sjarm

IkkeVokal-brødreKreve

Ha kjær Spaltet

Tid

Tre like

IldstedUfaglærteMark

Stable

Feil

Ape

M

Fugl

Olding

Skratter

Svulm LikeFrekk

Produsent

Be-holderIkke gå

Siffer

RøykNaustTrene

Fork.

Es

Patriark

Fugl

Pakk

Yppe

Trett

Retning

Bosted PengerSpon

RedskapLage ost

Regnskyll

Fuglen

Ikke DAB

Prøve

FryserResidens Utrop Under-

lag Lik

SkadeFøl

IdentiskStøtteFest

Spinke

1Par IX Besitt

Øk

Spis

Fortelling (omv.)

Musikere

Gebisset

Hake

Send løsningen til:HILSEN, NLA Høgskolen, boks 74, Sandviken, 5812 Bergen, eller via epost til: hilsen@nla.noVi trekker tre vinnere som får hvert sitt NLA-krus. Frist: 15. februar 2015

Navn: .......................................................... Adresse: ..............................................................................

Postnr og stad: ...............................................................................................

Løsningsord: ..........................................................................

........................................................................................................

Vinnere av kryssord i nr 3-2014 ble: Inge Bjørnevoll (Vangsnes), Kari Nymo (Frei), Liv Turid Kristiseter (Vestnes) Løsning i sist nummer var: INTERNASJONALT SAMARBEID ER VIKTIG.

Løsn

ing

kryss nr 3 –2014

Kry

sset

23H I L S E N 4 – 2 0 1 4

I en hektisk arbeidshverdag ved Hauge School of Man-agement er er det møtet med studentene som inspir-erer programansvarlig Cath-rine Borgen mest.

Motivasjonen min er å drive utdan-ning med utgangspunkt i mennesker og de verdiene NLA står for, sier

Cathrine Borgen. Høgskolelektoren i pedagogikk har jobbet

ved NLA Høgskolen i ti år, de to siste som programansvarlig ved Hauge School of Man-agement. For henne er jobben på NLA både et kall og et faglig arbeid.

Studenter inspirererI det daglige er det tre ting som inspirerer Borgen. Først og fremst dreier det seg om stu-dentene. Det er ikke sjelden de unge håpefulle

står i kø utenfor døren hennes for å prate eller diskutere faglige spørsmål.

– Å høre om betydningsfulle møter som har endret kurs i livet deres eller gitt påfyll i en retning betyr mye. Jeg blir veldig inspirert når noen forteller meg at jeg møter dem på en forbilledlig måte, at de også har lyst å være slik eller at samtalen vi hadde betydde noe i livet deres, sier hun.

For det andre opplever Borgen nybrotts-arbeidet som programansvarlig ved Hauge School of Management inspirerende. Og for det tredje brenner hun for forskningsprosjek-tet om pedagogiske tilnærminger til å under-vise etikk innenfor høyere utdanning.

– Det er spennende å jobbe på en høgskole som har kristne verdier som utgangspunkt, samtidig som det kreves høy kvalitet på det vi leverer. Dette er en akademisk institusjon med høy integritet, påpeker Borgen.

Mer bevisst etter fusjonen– Hvordan påvirket fusjonen din motivasjon?

– Uten fusjonen hadde jeg jo ikke vært her

ved Staffeldtsgate. Samtidig er det klart at noe har tatt mye motivasjon og noe har gitt mye motivasjon, vedgår Borgen. Samtidig opplever hun at fusjonen har gjort henne enda mer bevisst både i undervisning og forskning.

– Fusjonen har utfordret oss som høgskole til å være bevisst på hva vi står for. Hva skal vi satse på og hvorfor har høgskolen vår livets rett? forklarer Cathrine Borgen.

Selv er hun ikke i tvil på svaret, og gleder seg nå til å lansere den nye bachelorprogram-met i innovasjon og ledelse høsten 2015.

Alice Tegle

Takker studentene for inspirasjon

PROGRAMANSVARLIG Cathrine Borgen ved Hauge School of Management sammen med ØKAD2-studentene Daniel Over-skott, Erlend Eggen Persgård og Iselin Gjeruldsen. Foto: Alice Tegle

24 H I L S E N 4 – 2 0 1 4

Torsdag 2. oktober ble «Barnehagenes opplev-elsesdag» arrangert av

barnehagelærerstudentene. I vakkert høstvær ble studi-

estedet på Breistein fylt opp av over 400 aktive barnehagebarn som deltok på en rekke ulike ak-tiviteter både ute og inne. Hele området ble tatt i bruk og barna kunne blant annet være med på naturaktiviteten «Under åpen himmel» og se den morsomme forestillingen om «Elledille snuskerusk».

I tillegg kunne barna delta på frie aktiv-iteter som å kaste på blink, såpeboblekonkur-ranse, ballspill og balansere på line.

Dagen ble avsluttet med mat og drikke i den lune høstsola som nok gjorde godt både for studentene, barn og voksne etter en aktiv og vellykket opplevelsesdag.

En dag med opplevelser

Alle foto: Paul André Sommerfeldt