nla hilsen 3 - 2012

Hilsen Nr. 3September 2012Årgang 46

studiestartsemester

Side 4-11Sandvikenforelesning st

uden

ter

fag

lesi

ngprofesjon

fellesskap

NLA

Høg

skol

en

vennerutdanning

moro undervisning

Breistein

ko

nta

kt

mas

ter

bach

elor

emne

r

startstudier

enhe

tav

hand

ling

nytt jobblære

– Studentane har òg noko å lære frå seg6 Muslimske

Lul fant seg til rette på NLA8 – Finn litt ro

i kvardagen14

2

Hilsen fra NLA nr. 3 september 2012

Hilsener utgitt av NLA Høgskolen

I redaksjonen:

Redaktør: Steinar M. Heggen

Øystein Dypedal

Sissel Mæland

Bladets adresse: Boks 74 Sandviken, 5812 Bergen

Grafisk produksjon: NLA Høgskolen

Trykk: John Grieg AS

Forsiden: 14. august var det det studiestart på Breistein og mange nye studentar fikk sitt fyrste møte med NLA Høgskolen. Foto: Øystein Dypedal

Skattefradrag for gaverGaver til NLA Høgskolen gir fradrag i skattegrunnlaget for en sum på inntil 10 prosent av den skattepliktiges inntekt i det året gaven gis. Alle kan uavhengig av inntektens størrelse få skattefradrag for gaver på inntil 10.000 kroner. Ved slutten av året får alle givere tilsendt en årsoppgave som viser gavesum det siste året.NB! Skattefradraget er knyttet til NLA som forsknings- og utdanningsinstitusjon og hører til under en annen post i selvangivelsen enn gaver til veldedige organisa-sjoner. Du kan derfor få skattefradrag for gaver til NLA Høgskolen i tillegg til fradrag for gaver til misjons-organisasjoner, frivillige organisasjoner etc.

Adresser, telefon og gironummerPost: NLA Høgskolen, boks 74 Sandviken, 5812 BergenStudiesteder: Lærerutdanninger: Olav Bjordals vei 41, 5111 BreisteinBachelor- og masterstudier: Amalie Skrams vei 3, 5035 BergenTlf. 55 54 07 00E-post: [email protected]: www.nla.no/ www.facebook.com/nlahogskolenBankgiro: 82200288625

NLA forlagetBøker utgitt på NLA-forlaget kan bestilles pr e-post: [email protected]

MILJØMERKET

241 Trykksak 600

Studiestart

Det er alltid særs spennande å stå framfor eit nytt studieår med salane fulle av nye studentar. I år startar om lag 470 nye på dei to studiestadene i Sandviken og på Breistein. Vil vi makta skapa eit miljø der folk kan trivast og kjenna på at NLA Høgskolen er ein open, inspirerande, inkluderande, ja, ein god stad å studera?

Vi utfordrar studentane til å engasjera seg i sitt eige liv desse åra dei studerer her. Men òg involvera seg, la seg utfordra, vera open og kreativ i det sosiale fellesskapet ein studiestad er. Vera ein deltakar i, og ikkje ein tilskodar til si eiga utdanning.

NLA Høgskolen byggjer på eit kristen livssyn. Den kristne tro og tradisjon utgjør en dyp strøm i vår historie, står det framleis i læreplanen for grunnskolen. Denne straumen vil studentane møta, ikkje som ein fasit, men som ei utfordring. Det må vera ein stad i mylderet av universitet og høgskular der vi kan halda dei spørsmåla som gjeld sjølve livet, levande og under debatt: Her er ein stad der eg kan få drøfta verdispørsmål. Her finn eg nokon å vera ueinig med. Andre stader er dette med verdiar meir og mindre uinteressant, sa ein student for ein del år sidan. Verdinøytralitet korresponderte dårleg med livets realitetar. Kravet om å «hengja frå seg» trua si og verdiane sine i garderobeskapet for å kunna møta menneske på deira eigne premissar, hindrar eit ekte møte person til person. Difor inviterer vi inn i eit fellesskap der fag, tru og verdiar kan møtast og utfordra og utvikla kvarandre.

Studentane skal læra mykje om mangt som vi ventar skal vera nyttig ballast for deira teneste, men òg utfordra til sjølvrefleksjon og til å finna sin identitet. For dei kan alle representera ein forskjell for menneske i framtida nett gjennom den personen dei er.

Bjarne KvamRektor

3

InnholdStudiestart for nye og erfarne studenter

Noen har tråkket i gangene på NLA Høgskolen i mange år og kjenner godt livet på høyskolen, men for de nye studentene er studiestarten fylt av spenning og store mengder informasjon.

FOTO

: STE

INA

R M

. HE

GG

EN

4-11

12

Roer ned, men ikke for mye

Etter 27 år på NLA har professor Njål Skrunes nådd pensjonsalder, men helt rolig kan han ikke ha det.

16

Absolutt ikke historieløs

Statoil har notert seg Lars Gaute Jøssang sine historiekunnskaper, og har leid han til å skrive bok om Heimdal-feltet i Nordsjøen

19

– Annerledes på NLA

– Det tette miljøet på NLA Høgsko-len gir et helt annet studiemiljø enn slik det er på de store universite-tene, mener Astrid Standal Aarøe.

FOTO

: Øy

STE

IN d

yp

Ed

AL

FOTO

: Øy

STE

IN d

yp

Ed

AL

FOTO

: pR

IvA

T

20pakistan på godt og vondt

Rune Øystese fikk erfare både pakistanske kristnes brennede tro og radikale islamisters aggresjon da han nylig besøkte Karachi for å undervise i Gudsrikeleken.

FOTO

: pR

IvA

T

24– NLA er en stor ressurs

– NLA Høgskolen sit etter kvart med store faglege ressursar som eg trur mange aktørar vil få augene opp for, seier Rolf Kjøde, general-sekretær i Normisjon.

– Nå ser vi enden av studiet, sier Randi Søfteland Lillejord som denne høsten starter på tredjeåret av førskolelærerutdannelsen.

– Jeg har store forventninger til dette studieåret, selv om jeg tror det kommer til å bli tøft med mye som skal gjøres, både med enkeltfag og bachelor-oppgave, forteller Randi.

To år er gått siden hun selv stod som ny student på NLA, og siden hun er litt mer voksen enn mange av de andre studentene, var hun spent på hvordan hun ville finne sin plass i studie-miljøet.

– Det har gått over all forventning, jeg har fun-net meg til rette og trives veldig godt her på NLA, sier hun, og trekker frem de nære kontaktene, det oversiktlige miljøet og de imøtekommende lærerne som viktige faktorer for at returen til skolebenken har blitt så bra.

– Det var en spennende dag da man stod her

Elizabeth Gyberg Nielsen, 22 år, Kristiansand – Pedagogikk– Syntes det virket som et greit fag å begynne med. Jeg vet ikke hva jeg vil bli og ville ta noe jeg kan bruke generelt. – Jeg valgte NLA fordi det var her pedagogikkfaget ble til-budt. Jeg gikk etter faget først og fremst.– Heller uvisst.

Ivar Anmarkrud, 21 år, Stavanger – IKF med vekt på Øst-Asia– Kom ikke inn på sykepleien og måtte se meg om etter noe annet. Dette faget virket veldig interessant og kan samtidig være nyttig når jeg en gang blir sykepleier.– Jeg valgte NLA fordi dere har dette faget. Jeg fant det på Restetorget hos Samordna opptak.– Sykepleier.

Ivar Rodriguez, 21 år, Bergen – Kristendom og Idrett– Jeg valgte dette studiet først og fremst pga idrettsdelen. Det var det tilbudet som best matchet det jeg vil bli– Jeg søkte rundt og fant dette tilbudet via Samordna opp-tak.– Gymlærer.

Baard Wangen, 32 år, Frekhaug – Bachelor i teologi– Min personlige tro er grunnlaget for valget av studiet.– Jeg har fått barn og vil bo her, nært til svigerfamilien.– Jeg vet ikke om jeg kommer til å jobbe med noe i forhold til utdanningen. Jeg jobber nå hos Hauge Microfinans og kommer gjerne til å fortsette med det. Utdanningen tar jeg mest av egeninteresse.

Elijah Matelong, 49 år, Kenya – Master of Philosophy in Religious Education– For å få kunnskap for å tjene andre og være en god veile-der som pastor, og for å få personlig utvikling. – NLA samarbeider med Moi University hvor jeg tok mine grunnstudier, og jeg ønsker kontakt med andre kulturer.– Jeg vil fortsette som pastor, og om mulig bli lærer på et universitet hjemme i Kenya.

Ingrid Børnes, 20, fra Austevoll – Førskolelærer– Jeg synest det er kjekt å jobbe med barn, og jeg er inter-essert i å lære mer om barns utvikling og hvordan vi kan gjøre hverdagen deres bedre.– Jeg har hørt at dette er en bra skole, og at miljøet er godt. NLA har et godt rykte.– Førskolelærer.

Cindy Oma, 34, Omastrand – Grunnskolelærer, deltid– Jeg ønsker å få en skikkelig utdannelse for å kunne være med å gi ungene en god start, og jeg ønsker også å få bed-re betalt, noe jeg gjør med en utdannelse. I tillegg har jeg nå jobbet et år som ringevikar i skolen– Kort vei å reise.– Lærer

4


– Jeg har funnet min plass7Hvorfor valgte du dette studiet?Hvorfor valgte du NLA HøgskolenHva vil du bli?

i studiestarten

5


– Jeg har funnet min plass

for første gang, med mange forventninger og mye nytt å forholde seg til. Jeg skulle jo begynne på en utdannelse og få en profesjon. Da er det klart at jeg var spent på hvem jeg skulle ha som forelesere, hvem jeg kom til å jobbe med i grupper og hvem jeg ble kjent med.

Hun ser tydelig at mange av de nye studentene også er litt mer forsiktige i starten, men også nysgjer-rige og spente.

– Det er kjekt når kantinen blir fylt opp med nye studenter, og selv om støynivået ikke er så høyt nå, vet jeg at om noen uker vil det igjen bli mye latter og liv i kantinen. Et tydelig tegn på at studentene er blitt trygge på hverandre, sier hun.

– Og selv om kanskje noen av de nye studentene har tatt et av våre faste bord i kantinen, er det kjekt å se at de trives.

Øystein Dypedal

– Gleder meg til å komme i gang med et nytt studieårSom nyvalgt leder i Student-KRIK Bergen (Kristen Idrettskontakt) har Olav Andre Hompland hatt en travel studiestart.

– Det har vært spennende å ta imot nye studenter, og prøve å gi dem et godt tilbud med stu-dent-KRIK. Som leder har jeg fått mer ansvar for studiestarten, og vi har prøvd å være synlige og skape et positivt til-bud til studentene.

– Det er godt å se at vi som allerede er kjente i byen kan bidra til å gjøre at de nye stu-dentene føler seg velkommen og mindre usikre.

Olav Andre vet at det er vik-tig med en god mottagelse når en kommer til en ny høgskole og ny by, og forteller at han

selv opplevde å bli godt tatt imot da han for to år siden stod på trappen til NLA for første gang.

– Jeg visste ikke helt hva jeg hadde i vente i forhold til faget og yrket, men jeg opplever at de positivie tankene jeg hadde, heldigvis stemte, sier han.

– Nå er det blitt slik at jeg bare gleder meg til å komme i gang med et nytt studieår, treffe igjen klassen og venner. Det er ikke like mange spørs-mål som det var første gang, da alt var ukjent.

Øystein Dypedal

TRIVES: –Jeg har funnet min plass og trives veldig godt her på NLA, sier Randi Søfteland Lillejord som er på siste året av førskolelærerutdanning. FOTO: ØySTEiN DyPEDAL

SYNLIGE: – Vi har prøvd å være synlige og skape et positivt tilbud til studentene, sier Olav Andre Hompland som har startet på siste året av grunnskolelærerutdanningen. FOTO: ØySTEiN DyPEDAL

6


Ein pangstart på nytt studieår

– Men det er jammen kjekt å få kontakt med studentane igjen, seier Svein og smiler. På grunn av fleire faktorar vart det mange forelesingar som enda på han i studiestarten.

– Eg må jobbe meg godt opp for kvar time, og kvar gong, slik at eg er veldig til stades i det stoffet eg skal formidle for å få ei kjensle av god kommunika-sjon og læring. Så det har vorte ein del lange dagar no, fortel Svein.

– Men til neste veke normaliserer det seg, og no er det snart helg, legg han til med eit smil.

– Alle har noko å bidra medMen for Svein er ikkje forelesinga berre hard jobb, men både kjekt og gjevande.

– Det er kjekkast med undervisning når ein opplever at studentane utviklar seg fagleg , og gjerne viser det gjennom spørsmål dei stiller og svara dei sjølv har på problemstillingar, forklarar han.

– Eg set sjølv igjen med mykje læring frå ein undervisningsbolk, både pedagogisk erfaring og fagleg læring. Vi har alle noko å bidra med og ein må ta studentane som vaksne reflekterande menneske, på alvor, og innsjå at dei og har noko lære vekk.

– Og med eit studentmiljøet som her på NLA, der folk godtek ulikskapar i større grad, og ein kan vere slik ein er

og bidra gjennom den ein er, gjev det lærdom i seg sjølv, meiner Svein.

– Betydeleg endringSjølv om han set stor pris på å under-vise, har han hatt stor nytte av å sjølv kunne studere eit år.

– Det har vore godt å grave til seg litt, og ikkje berre la andre grave ut av ein, humrar Svein.

Han har i forskningspermisjonen mellom anna skrive ein fagbok innanfor verkelegheitsforståing, eit emne som vert undervist på mellomnivå i interkul-

det vart ikkje snakk om ein roleg start for Svein Strand då han var attende på NLA Høgskolen etter eit år med forskningspermisjon. Studiestarten baud

på to veker fullstappa med undervisning.

7


turell forståing (IKF), og den er no snart klar for trykk. Fokuset i boka er korleis det kulturelle synet på verkelegheita har utvikla seg i vår vestlege verd.

– Akkurat det er eit grådig spennande tema inn mot det eg underviser i IKF. Eg ser ei tydeleg endringa hjå studentane frå den tid eg sjølv studerte. No har dei mykje større forståing for interkulturelle problemstillingar og større vilje til å vere inkluderande.

– Trusgrunnlaget endrar seg– I tillegg har eg analysert «Min tro»-

spalten i Vårt Land for å forstå litt kor-leis folk definerer trua si i dag, forklarar Svein.

– Enkelt forklart viser det seg at dei kristne institusjonane, anten det er kyrkja eller bedehustradisjonane, definerer min-dre av trua sitt innhald no enn tidligare. På den eine sida går det mot ei meir re-lativistisk tru, der folk sjølv komponerer trusgrunnlaget. Medan den andre sida går mot ein definisjon prega av kristus-

relasjonen, der min relasjon til Jesus står i fokus, fortel Svein. Han trur det er ei positiv utvikling at folk trur på eit eige grunnlag og eiga overtyding. Ikkje fordi kyrkja seier det eine eller andre.

– På den andre sida er det uheldig i og med at det kan gje mange personlege utslag i ei tru som ein framleis kallar kristen tru.

Steinar M. Heggen

UTVIKLING: – Det er kjekkast med undervisning når ein opplever at studentane utviklar seg fagleg gjennom det dei har lese og det vi har presentert i forelesingane, seier Svein Strand som underviser på iKF. FOTO: ØySTEiN DyPEDAL

8


Lul Elmi fra Skien valgte Bergen og NLA Høgskolen da hun begynte sine studier for tre år siden.

– Under åpningen fikk jeg litt sjokk. Jeg tenkte «Oj, hva er det jeg har meldt meg på» og ble litt usikker på hele stu-diet. Men så tenkte jeg at jeg fikk gi det en sjanse, og jeg har likt meg kjempebra. Både på NLA og i Bergen, sier Lul.

Hun begynte i høst på mastergrads-studier i pedagogikk etter å ha avsluttet bachelorgraden i vår.

Lidenskap for barn og ungdom– De fleste i Skien velger jo å reise til Oslo for studier, men jeg er ikke så glad i Oslo og ville prøve noe nytt, forteller hun.

NLA valgte hun fordi hun har en brennende interesse for pedagogikk, barn og unge. Bachelorgraden hennes inneholder både spesialpedagogiske emner og enkeltfag fra studietilbudet i Interkulturell forståelse.

– Jeg har lyst til å jobbe med barn og unge, kanskje med flyktninger eller innvandrerbarn, eller med spesialpe-dagogikk, smiler Lul. Hun har ennå to år igjen av studiene og har interesse for mange ulike jobbretninger.

– Religion er kjærlighetLul har ikke opplevd negativ tilbake-melding på at hun er muslim.

– Det eneste jeg har opplevd av

fordommer er at folk snakker engelsk til meg, og blir overrasket over at jeg snakker så godt norsk, men jeg er jo født og oppvokst i Skien, ler hun. Hun merker NLAs kristne verdigrunnlag på en positiv måte.

– Religion er kjærlighet og godhet, og det merker jeg her, både på lærerne og medstudentene. Kanskje er det grunnen til at jeg har blitt værende som student her i så mange år, sier pedagogikkstu-denten.

Rolig studiestartLul var ikke med på fadderopplegget da hun begynte studiene for tre år siden.

– Jeg kom rett fra videregående og

alt var nytt og jeg var litt usikker på om jeg skulle fortsette på studiene. Derfor deltok jeg ikke.

Siden den gang har høstsemesteret vært preget av motivasjon og innsats.

– Studentmiljøet her er kjekt. Det er en liten og intim høgskole og en blir lett kjent med dem en studerer med. Jeg har hvert år hatt kollokviegrupper med medstudenter.

– Vi er en liten gjeng som har gått sammen gjennom hele bachelorløpet og det har vært kjempegreit, smiler Lul før hun løper til forelesning sammen med medstudentene.

Sissel Mæland

MERKBART: – Religion er kjærlighet og godhet, og det merker jeg her, både på lærerne og medstudentene. Kanskje er det grunnen til at jeg har blitt værende som student her i så mange år, sier Lul Elmi. FOTO: SiSSEL MæLAND

Fra sjokk

Uten kjennskap til NLAs historie og verdigrunnlag ble semesteråpningen for tre år

siden en stor overraskelse for muslimske Lul.

til høy trivsel

9

Tirsdag 14. august kom nye og gamle studenter inn dørene på NLA Høgskolen. Mange har vært i sving både i Sandviken og på Breistein for å sikre at studentene føler seg velkomne.

– Jeg opplever den første uken av stu-dieåret som spennende. Det er mange avdelinger som er aktive, og det er et bredt samarbeid mellom alle ansatte for at studentene skal få en best mulig start på studiet, sier Åshild Hørte Langøy, som er årsgruppeleder for GLU1 (1. året på grunnskolelærerutdanningen) og personalkonsulent.

Åshild har også vært leder for komi-teen med ansvar for åpningsuken for de

nye studentene på Breistein.– Det er mye nytt for de ferske stu-

dentene, og derfor ønsker vi at rammene rundt skal være så godt forberedt som mulig.

Mye spenningFørsteårsstudentene har brukt tiden den første uken av studiet til innføring i de ulike fagene, praktisk og faglig informa-sjon og til å bli kjent med hverandre og underviserne.

– Jeg merker at det er mye spenning i luften blant de nye studentene, men jeg syns også at de har håndtert mengden med informasjon og nye inntrykk på en fin måte, sier Åshild, og regner med at mye av spenningen vil legge seg etter noen uker i studiet.

Åpning med afrikansk dansDet nye studieåret ble sparket i gang

med offisiell åpningsfest i Sandviken 14. august og på Breistein 15. august. I Sandviken var rektor ved Mediehøg-skolen Gimlekollen, Lars Dahle, invitert som gjestetaler, mens Elaine Munthe, professor ved Universitetet i Stavanger, var invitert til Breistein. Til stor begeist-ring for alle fremmøtte overrasket også de internasjonale studentene fra Øst-Afrika med tradisjonell afrikansk dans og musikk på begge studiestedene.

– Utrolig artig at vi fikk et innslag med de afrikanske studentene, det var annerledes enn det vi er vant til fra tidligere, forteller Åshild (se video på Facebooksidene til NLA Høgskolen, facebook.no/nlahogskolen).

Ved studiestart høsten 2012 var det omkring 470 nye studenter på førsteårs-studiene ved NLA høgskolen.

Øystein Dypedal


Gode rammer for nye studenter

GODT FORBEREDT: – Det er mye nytt for de ferske studentene, og derfor ønsker vi at rammene rundt skal være så godt forberedt som mulig, sier sier Åshild Hørte Langøy, som er årsgruppeleder for GLU1. FOTO: ØySTEiN DyPEDAL

10


Arrangørane gjekk på ein kraftig smell då fadderveka vart starta opp på NLA Høgskolen dagen etter semesteropninga.

– I løpet av eit par minutt var 35 store pizza vekk. Vi måtte ringe rundt til piz-zasjappene og prøve å få hanka inn mest mogeleg, fortel Camilla Iselin Standal

og ler. Ho er leiar i fadderstyret på avdelinga i Sand-viken, og sjølv om dei hadde vore grundige i

planlegginga hadde dei ikkje rekna den oppslutninga som fadderopplegget fak-tisk fekk i år.

– Det har vore ei heilt fantastisk opp-slutning. Eg trur vi tinga 400 armband, og dei forsvann rimeleg kjapt.

– Med mange årsstudium har det ikkje alltid vore like lett å få studentar til å stille som fadrar, men i år fekk vi samla 45 fadrar slik at det gjekk fint å få alt til å gå rundt, forklarar Camilla.

Fokus på alternativI forkant av fadderveka vart det ein del skriveri om opplegget som det var lagt opp til.

– Det virka som avisa Dagen hadde forma seg eit syn før dei hadde snakka

med oss, og prøvde å lage den verste versjonen dei kunne. Dei sette saka fram som om alle studentane skulle ut å drik-ke. Vi har lagt vekt på å legge til rette for gode rusfrie arrangement. Noko vi har

fått svært gode tilbakemeldingar på.– Men vi må samtidig ha eit tilbod for

dei som vil ut på byen. Skulen er open for alle, og det er noko vi må respek-tere. Og med eit mål om å skape eit best mogeleg samhald mellom studentane på skulen og godt læringsmiljø, meiner vi det opplegget vi har hatt i år, gjev den beste effekten.

– I tillegg er det viktig å forstå at

Samhald og moro

SAMANSVEISING: Med mykje moro, kreativitet og spenning har studentane skapt eit fellesskap gjennom fadderveka og ulike aktivitetar som mellom anna quiz, idrettsdag, rebusløp, togaparty, turist i Bergen og sjørøvartokt. FOTO: PRiVAT

11


Bat – bedre – best?Gradbøying av adjektiv er en grei sak på norsk – bare føy til -ere og -est: flink – flinkere – flinkest, pen – penere – penest, eller med noen små endringer i stammen: stor – større – størst. Men så har vi noen litt rare unntak: god – bedre – best, ond – verre – verst, liten – mindre – minst, og noen få til.

Vi ser det samme i andre, beslektede språk: engelsk good – better, tysk gut – besser , svensk god –bättre, islandsk góð – betri. Dette tyder jo på at fenomenet er gammelt, og iallfall går tilbake til urgermansk, trolig enda lenger. Formene med t – svensk, engelsk, islandsk, nynorsk – er nok mer opprinnelige enn dansk og bokmål «bedre – bedst» (dansk har beholdt d’en i best – norsk har droppet den, siden den likevel er stum).

Hva er – eller var – den ubøyde formen av bedre – best? De ser jo ut som «vanlige» bøyningsfor-mer, og i så fall må jo den ubøyde formen ha vært *bat eller noe liknende. Et slikt ord finnes ikke i betydnin-gen «god» i noen germanske språk, så vidt jeg vet. Men vi kan finne spor av det: Ordet bate, som finnes i noen dialekter og kanskje helst i litt eldre nynorsk, betyr «fordel, gagn» – altså noe som er et gode. Og alle de ulike betydningene av ordet bot, både «lapp på klær», «straff for lovbrudd» og «so-ning av synd», har å gjøre med å forbedre eller gjøre godt igjen. Så det ligger nok en sammenheng og lurer her, skjult i tidlig språkhistorie.

Men hvorfor bøyer vi i det hele tatt «god» ved hjelp av former som opprinnelig hører til et annet ord? Tja, si det. Det skulle jo være nokså likefrem å bøye det regulært: god – godere – godest? Små barn gjør gjerne det – og beviser dermed at de har lært den grammatiske regelen, men ikke behersker alle unntak. Og: Svenskene gjør det, delvis. Der heter det godare – godast når betydningen er «velsmakende» eller «moralsk høyverdig»: «Jordgubbs-glass är godare än vanilj».

med Odd Kjetil RangnesOrd på

skeiva

fadderveka er ei studentarrangement og ikkje skulen sitt arrangement, forklarar Camilla.

Rusfri kreativitet og galskapI år var det fyrste gongen dei to studiestadane i Bergen, Breistein og Sandviken, hadde eit heilt felles opplegg for fadderveka.

– Det må vi sei var ein suksess og eg er veldig stolt av det opplegget vi fekk til, seier Camilla med eit breitt smil.

– Det heile starta med pizzaene som forsvann og quiz-kveld, seinare har vi mellom anna hatt idrettsturnering, sjørøvartokt, turistdag i Bergen og heile tida med ulike tema for arrangementa.

– Spesielt morosamt var det no at det var ein avhalds-gjeng som vann heile fadderveka etter å ha samla poeng heile veka. Dei overgjekk alle dei andre med tanke på kreativitet og galskap, fortel Camilla og ler.

Steinar M. Heggen

13


Trapper ned, men gir seg ikkeOm veggene hadde hatt øyne, hadde de knapt sett forbi alle bøkene på kontoret til Njål Skrunes.

Professoren i religionspedagogikk ved NLA Høgskolen har bygd opp sitt eget bi-bliotek på toppkontoret i Sandviken. Fra tak til gulv står det stablet bøker og per-mer, papirer ligger i bunker på pulten, det meste er slik vi forventer å finne kontoret til en professor.

I 27 år har Njål vandret i gangene på NLA. Både som førsteamanuensis, rektor og professor. Nå har kalenderen vist at det er på tide å starte nedtrappingen. I sommer nådde han pensjons-alder, og en ny epoke venter.

– Det har virke-lig vært en god tid her på NLA. Jeg har fått jobbe med mye av det jeg er opptatt av, og har hatt gode muligheter til både å undervise og drive med forskning.

Ikke begeistret for RLEFør han fant veien til NLA hadde han tatt utdannelse innen både teologi og pedago-gikk, og det ble derfor et naturlig valg å jobbe videre med religionspedagogikk.

– Religionspedagogikken har vært sentral i forståelsen av NLA sitt oppdrag. Først og fremst det å kvalifisere for kristen-domsundervisning i skolen. Jeg har jobbet mye med fagforståelsen og utviklingen av kristendomsfaget i grunnskolen, og med skolen som arena for oppdragelse eller danning.

Han er derfor ikke særlig begeistret for

det nye RLE-faget (Religion, livssyns og etikk) som har overtatt for det tradisjonelle kristendomsfaget.

– Jeg har hele tiden vært en offentlig motstander av måten faget har utviklet seg på. Man kunne valgt andre modeller for å møte utfordringen i det flerreligiøse samfunnet, sier han.

I stedet for bare å sitte på gjerdet og se på utviklingen, har Njål presentert alterna-tiv for skolene.

– Jeg har de siste ti årene brukt mye tid på å gjennomtenke det kristne skoletilbu-det og særlig undervisningen i kristen-domsfaget . Det er særlig på de kristne privatskolene at kristen tro og tenkning er blitt tatt på alvor.

Njål står, sammen med Kristian Hel-land, prorektor for samfunnskontakt ved NLA, som redaktør i bokpro-sjektet «Tro som bærer», en serie fagbøker innen kristendomsfaget

til bruk i undervisningen på ungdomstrin-net i de kristne privatskolene.

Storting og prekestolerI sine år ved NLA har Njål også jobbet som rektor fra 1998 til 2004.

– Det var en utfordrende periode. En egen lærerskoleavdeling var blitt etablert og den samlede virksomheten på NLA skulle tilpasses dette. Flere nye studier ble opprettet her i Sandviken og samtidig skulle vi få på plass alt det som den nye kvalitetsreformen i høyere utdanning krevde, sier han.

– Men det jeg husker best fra rektorpe-rioden er nok lobby-virksomhet i forhold til statsbudsjettene. Jeg og mange med

meg hadde flere møter med politikere på Stortinget for å prøve å bedre vilkårene for de private høgskolene, minnes han. Etter hvert ble dette samordnet i Nettverk for private høyskoler.

Njål har også lagt ned et betydelig antall timer i bil og på prekestoler landet rundt i tjeneste for høgskolen.

– Jeg har besøkt ganske mange kirker og bedehus i NLA-sammenheng, både som forkynner og med foredrag.

Forkynnergjerningen har også vært en stor del av Njåls kall, og mye fritid har også gått med til dette, og mer vil det nok bli i årene som kommer.

Nye tider1. oktober går Njål over i en seniorprofes-sor stilling, noe som betyr at han vil jobbe 20 prosent med forskning, undervisning og andre prosjekter. Han er derfor ikke helt ferdig på NLA selv om han har nådd pen-sjonistalderen.

– Jeg har ikke så lett for å ta det rolig, jeg trenger noe å henge fingrene i, enten det er teoretisk eller praktisk, fortsetter han. Så selv om Njål neppe vil tillate at hverdagene blir alt for rolige, er det helt klart at mer fritid også gir flere muligheter.

– Jeg vil nok bruke mer tid med fami-lien min. Jeg har tre barn og fire flotte barnebarn, sier han stolt, og forklarer at et av barna med barnebarn har bosatt seg i Sør-Afrika.

– Så det blir nok noen flere turer ned til varmere strøk sør for ekvator.

Men noe strandliv i et sydlig paradis vil han ikke høre snakk om.

– Det må ikke bli for passivt, sier han lurt.

Øystein Dypedal

Jeg har ikke så lett for å ta det rolig

”

14


ynskjer å gje

deg ro– Eg kastar ein lasso ut for å prøve å fange dei som har det for travelt, seier Evy-Karin Førde om diktboka si, Stille steg.

Med stor livsvisdom frå eit liv der sjuk-dom har sett ho på sidelinja rett som det er, har ho mange tankar å dele. Tankar ho får og arbeidar fram til korte dikt til ettertanke.

– Eg set meg ikkje akkurat ned og skriv, men jobbar med det eg grunnar på og skriv fyrst og fremst for min eigen del, fortel Evy-Karin.

Diktinga starta ho med for eit par tiår sidan, som ei hjelp i gjennom sjukdo-men ho har slite med, men fyrst i 2005 debuterte ho med diktboka «Dråpar av glede».

– I starten gjekk det på enderim. Det var det einaste eg kjende til, men eg vende meg av med det etter kvart. No er dikta til dels korte, og som bergensar er det vel fantastisk å få sagt mykje med få ord, humrar ho lett.

Stas å gå på NLAFor sjølv om ho no bur i Stavanger, had-

de ho barneåra midt i Bergen sentrum, og frå ho var ti budde ho på Tertnes, rett utanfor Bergen sentrum.

– Eg var faktisk med i det tredje kullet som tok kristendom grunnfag på NLA etter at det vart starta, fortel ho med gode minner frå akademiet.

Gode bøkerDet er vanskeleg å tilrå berre ei bok. Det er så mange der ute! Så eg vil koma med ei lita liste:

Mellom dei yngre samtidsforfattarane våre er det fleire som også tar den reli-

giøse livsdimensjonen på alvor. Ei av desse er Mirjam Kristensen. Les gjerne En ettermiddag om høsten, 2006, om eit ungt ektepar som kjem bort frå kvaran-dre i New York.

Bjørn Sortland har gitt ut ei rekkje bøker. Prøv ungdomsboka Ærlighetsminuttet, 2005; der får du ein dose kunsthistorie på kjøpet!

Merethe Lindstrøms Dager i stillhe-tens historie, 2011, som vann Nordisk råds littera-turpris, er ei god bok m.a. om å bli gamal med man-ge løyndomar i familiehis-toria.

Litt eldre er Carl Fredrik Engelstad si bok De levendes land, 1986. Handlinga er knytt opp mot tida og histo-ria til Jeanne d’Arc.

Den siste romanen til Olav Duun, Men-neske og maktene, 1938, er ikkje blitt min-dre aktuell av faktiske og spådde klima-endringar.

Ikkje så mange les skodespel. Henrik Ibsen rekna Kejser og Galilæer, 1873, som sitt hovudverk. Kanskje ikkje avslapping-slektyre akkurat, men tankevekkjande om forholdet mellom kunnskapens tre og krossen.

Likar du å humra medan du les, kan du jo prøva deg på ei av bøkene til finnen Arto Paasilinna.

Fleire sentrale lyrikarar finst i samlebind. Mange likar Hans Børli. Men les òg gjerne Åse- Marie Nesse eller Kolbein Falkeid f.eks.

Kanskje har du lyst å fornya eller forbe-tra språkkunnskapar? Då er det eit godt råd å lesa klassiske barnebøker ein kjen-ner gangen i, på «unorsk». Eller ta for deg velkjende bibeltekstar på eit språk du skulle ønskja du kunne betre; også bibel-opplevinga kan bli ny på den måten.

God lesehaust!

Vigdis Berland Øystese

Verdt å lese

15


– Alle som gjekk på NLA tykte det var stas å gå der. Vi var få og fekk kontakt med lærarane på ein heilt annan måte.

– I utgangspunktet hadde eg ikkje tenkt å gå på NLA i det heile, men fekk etter kvart kjensla av at det var dette eg skulle gjere, mimrar Evy-Karin. Ti år

etter tok ho og mellomfag og grunnfag i pedagogikk.

– Eg har og vore så heldig at eg har fått nyte godt av to korttidsstipend på NLA. Eit i –96 og eit i 2002. Spesielt det siste var svært gjevande for meg, fortel ho.

Eit dugnadsprosjektI tillegg til å vere ein god støttespelar for NLA Høgskolen, har ho heilt sidan stu-diedagane vore aktiv for Laget.

– Både på ungdomsskulen og gymnaset var eg med i Laget, og eg vart i si tid og kristen gjen-nom skulelaget sitt arbeid, fortel Evy-Karin. Ho har i dei seinare åra vore med i Lagsvennrådet, der dei prøvar å rekruttere og engasjere gjevarar til Laget.

– Dette er og litt av bakgrunnen for at eg har valt å la alt av overskotet frå boksalet gå direkte til Laget, fortel Evy-Karin. Både ho og Nils Arne Lavik, som

har illustrert dikta med fotografi, ser diktboka som eit dugnadsprosjekt for Laget.

Bør finne roenEtter å ha slite med sjukdom i over 30 år, og har måtta innsjå at ho ikkje lenger kunne vere ein aktiv del av arbeidslivet, tykkjer ho det er veldig oppmuntrande å høyre tilbakemeldingar om at diktbø-kene hennar er til hjelp for dei som les

dei.– Ei som hadde

starta på boka sa ho kom ikkje lenger enn til det fyrste diktet, sidan har ho vorte gå-ande å tenkje på det. Sånt likar eg, humrar Evy-Karin. – Når du tek deg tid, vert du mottakeleg for dei gode spirene.

– Målet bør ikkje vere å lese gjennom

boka, men la dikta leve sitt eige liv og gje deg det dei kan, forklarar ho.

Steinar M. Heggen

Fakta

• Stille steg• Evy-Karin Førde• illustrert av Nils Arne Lavik• 174 sider innb.• 2012, Sambåndet Forlag

DIKT TIL RO: Fyrste diktboka til Evy-Karin Førde, «Dråpar», kom ut 2005. No er ho klar med ei ny diktbok, «stille steg», som ho ynskjer skal få lesarane til å finne roen i ein hektisk kvardag . FOTO: PRiVAT

16


Oljeeventyr på NLA

– Det var artig å bli spurt, og litt over-raskende at Statoil henvendte seg til meg, sier han.

Lars Gaute har flere historiske bok-verk på samvittigheten, og med en dok-torgrad omkring temaet olje og industri er det en kompetent skribent Statoil har funnet frem til.

Til daglig underviser han i samfunns-fag for studentene ved grunnskolelæ-rerutdanningen på NLA, og vil over de neste to årene jobbe parallelt med undervisning og bokprosjektet.

– Dette er en god anledning til å oppdatere meg på oljebransjen. Det har skjedd mye spennende og viktig også de siste årene. Med et prosjekt av denne typen kan undervisningen forhåpent-ligvis bli enda mer virkelighetsnær og interessant.

– Det nye sildeeventyret Lars Gaute trekker frem oljetiden som en viktig endringskraft og vekstfaktor i Norge de siste tiårene, og da spesielt på Vestlandet.

– Oljealderen kan sies å være det nye sildeeventyret her vest. Det er klart at en slik utvikling påvirker alle deler av samfunnet, og kunnskap om dette er

viktig for å forstå det samfunnet vi lever i, fortsetter han.

Erobringen av Nordsjøen, og etter hvert andre havområder på sokkelen, har bydd på politiske, teknologiske, organisatoriske, kulturelle og ikke minst sikkerhetsmessige utfordringer som har satt spor etter seg.

Nyvalgt formann Lars Gaute ble på sommerens general-forsamling i Norsk Luthersk Misjons-samband (NLM) gjenvalgt til formann i hovedstyret, et verv han ser frem til å fortsette i.

– Når jeg nå skal se nærmere på ope-ratørselskapene (Elf, Hydro og Statoil)

Når Statoil og de øvrige partnerne ønsker å få skrevet historien til Heimdal-feltet i Nordsjøen,

ringer de til førsteamanuensis ved NLA Høgskolen, Lars Gaute Jøssang.

17


og de andre Heimdaleierne, får jeg inn-sikt i store og komplekse organisasjoner, noe NLM også er.

– Selv om det absolutt er store forskjeller mellom et oljeselskap og en misjonsorganisasjon, vil det likevel være noen paralleller og noe å lære. Det hand-ler om mennesker, relasjoner, prosesser og strukturer, og verdiskaping i begge sammenhengene.

Lang tradisjonInteressen for olje deler Lars Gaute for øvrig med den kjente danske teologen Erik Pontoppidan, som allerede i 1752 hadde tanker om at det kanskje kunne finnes olje i Nordsjøen. I en av sine bø-

ker skrev Pontoppidan, som også var naturviter, at «Nord-søens Fedme er næst dens Salthed en mærkverdig Egen-skab … Det er venteligt at i Havet, lige-som på Jorden udgyde sig her og der nogle rindende Olie-Bekke Iler Strømme av Petroleo, Naphta, Svovel, Sten-Kul-Fedme og andre bitumineuse og olieak-tige Safter.» (fra boken «Det første For-søg paa Norges Naturlige Historie» 1752).

I en annen tekst, skrevet av Norsk

Geologisk Undersøkelse i 1958 får vi derimot vite at «man kan se bort fra mulighet for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst». Overraskende nok kan vi konstatere at Pontoppidan trakk det lengste strået.

Øystein Dypedal

PÅVIRKER: – Det er klart at en slik utvikling som oljealderen har ført med seg, påvirker alle deler av samfunnet, og kunnskap om dette er viktig for å forstå det samfunnet vi lever i, sier Lars Gaute Jøssang som skal skrive historien til Heimdal-feltet i Norsjøen.FOTO: ØySTEiN DyPEDAL

18


Førsteamanuensis Frederique Brossard Bør-haug har skrevet artikkelen «How to better combine equality and difference in French and Norwegian anti-racist education? Some reflec-tions from a capability point of view.» i Journal of Human Development and Capabilities, special issue: Education and Capabilities. Routledge: 13, 3. Ved hjelp av en forholdvis ny teori, Human capability approach, drøfter Brossard Børhaug antirasistiske verdier i norske og franske lærepla-ner. Professor Jostein Sæther har artikkelen «Chan-ges in teachers’ moral role. From passive obser-vers to moral and democratic leaders» i boka Moral and democratic education in the context of science education. What are the implications for teacher education? Utgitt av Sense Publishers, Rotterdam. Artikkelen handler om hvordan verdispørsmål kan integreres i naturfag og pre-senterer resultat fra en undersøkelse om hva elever tenker om den menneskeskapte drivhus-effekten.

Førsteamanuensis Knut Willy Sæther har skre-vet artikkelen «Is Beauty Natural?» in Dirk Evers (et al.): Is Religion Natural? Studies in Science and Theology. Yearbook of the European Society for the Study of Science and Theology, Volume 13 (2011-2012). Utgitt av Martin-Luther University Halle Wittenberg. Bamberg: Rosch-Buch Druckerei, 2012. Artikkelen tar for seg skjønnhet som tema-tikk i skjæringsfeltet mellom teologi, estetikk og natutvitenskap.

Førstelektor Stein Wivestad har fått utgitt artik-kelen «On becoming better human beings: Six stories to live by». Studies in Philosophy and Edu-cation. Artikkelen forstår «education» som «up-bringing» (oppdragelse): en bevegelse opp fra en negativ situasjon og frem til noe positivt. . Han forteller seks «historier», med utgangspunkt i Platon, Aristoteles, Bibelen, Thomas Aquinas, Kant og Kierkegaard. Alle historiene beskriver den dobbelte bevegelsen, men forstår den på forskjellige måter.

Professor Svein Rise har et bidrag til antologien Creation and Salvation, Volume 2: A Companion on Recent Theological Movements, utgitt på Lit Verlag, Berlin, Tyskland 2012. I denne antologien har Rise redigert et kapittel om «North Atlandic Lutheran Theologies», hvor han også har skrevet en artikkel om Wolfhart Pannenberg. Antologien fokuserer på hvordan moderne teologi, teologer og teologiske bevegelser, tilrettelegger forhol-det mellom skapelse og frelse med særlig hen-blikk på økologi og forvalteransvar.

Prorektor for samfunnskontakt Kristian Helland har i Fast Grunn nr. 4 gitt et nært og stemnings-fylt innblikk i et møte mellom kristenleder og KrF-politiker Nils Lavik og kristenleder/sekretær Ludvig Hope i Norsk Luthersk Misjonssamband. Stoffet er i hovedsak hentet fra en av Nils Laviks 42 dagbøker og forteller om et besøk Lavik had-de til Hopes hytte på Lesjaskogen.

Publiseringer

de ansatte ved NLA Høgskolen sa fra seg omkring 400.000 kroner i en lønnsdugnad for å bidra til å rette opp budsjettunderskuddet for 2012.

NLA Høgskolen har i år kommet i en vanskelig økonomisk situasjon, og det lå an til å bli et for stort budsjettunder-skudd, slik vi skrev om i forrige utgave av Hilsen. Styret har sagt at det må spa-res inn et betydelig beløp i løpet av høs-ten, og mange steiner har blitt snudd for å finne måter å spare inn penger på.

Mellom annet har man fått redusert husleien, utsatt en nyansettelse, og fått en overraskende og positiv økning i testamentariske gaver, men det har også måtte kuttes i flere andre budsjettposter.

LønnsdugnadEtter innspill fra flere ansatte inviterte han også de også til lønnsdugnad.

– Lønnsdugnaden går ut på at de ansatte som ønsker å være med, sier fra seg etterbetalingen som kommer av

de sentrale lønnsforhandlingene, som gjelder fra mai, forklarer Kvam.

Lønnsdugnaden var helt frivillig, og til sammen 60 ansatte deltok.

På grunn av sosiale utgifter knyttet til lønnsutbetalingen vil NLA spare mer på dugnaden enn hva den enkelte ansatte har ofret i lønnsutbetaling. Totalt har høgskolen spart omkring 400.000 i både sosiale utgifter og lønn.

– Jeg er kjempefornøyd med dette. En håndsrekning fra personalet er alltid velkommen, og 400.000 er mye penger, sier Kvam.

11. september legger han det revi-derte budsjettet frem for styret, med et litt større underskudd enn hva styret hadde ønsket.

– Det har vært vanskelig å få dekket inn det store underskuddet så sent i året, men det viktigste er at vi budsjet-terer med balanse i 2013 og årene etter i pluss.

Bli med på dugnadenVil du også være med på dugnaden for NLA og våre visjoner? Da kan du bruke giroen som ligger følger med Hilsen.

Øystein Dypedal

Lønner seg med dugnad

FORNØYD: –Ved å si fra seg etterbetaling av årets lønstillegg har de ansatte som var med på dugnaden, spart NLA Høgskolen for 400.000 kroner. Det er mye penger, sier rektor Bjarne Kvam fornøyd. FOTO: STEiNAR M. HEGGEN

19


Mer personlig utdannelse– det var annerledes å gå på NLA i forholdt til Universitetet. på NLA kunne jeg snakke med foreleseren min med en gang jeg lurte på noe, sier Astrid Standal Aarøe som satte stor pris på det tette miljøet ved NLA Høgskolen.

Den unge kvinnen leverte masteroppga-ven sin innen pedagogikk i april i år, og før måneden var omme hadde hun fått jobb i et større konsulentfirma i Oslo, hvor hun jobber med rekruttering.

– Jeg føler virkelig at utdannelsen jeg fikk på NLA har vært nyttig, selv om jeg naturlig nok også kommer innom ting i jobben som ikke utdanningen har dekket, men slik vil det jo alltid være, sier Astrid.

Astrid begynte utdannelsen sin ved Universitetet i Oslo (UiO), hvor hun tok en bachelorgrad i pedagogikk, men når masteren skulle påbegynnes, reiste hun over fjellet til Bergen.

– Jeg hadde hørt veldig mye bra om NLA fra en venninne som gikk der, og jeg vil si at jeg trivdes veldig godt der, både faglig og sosialt, sier hun.

– Den korte avstanden mellom stu-dentene og foreleserne er noe av det jeg opplevde som bra med NLA, det var jeg ikke helt vant til fra UiO som var en mye, mye større institusjon.

En god utdannelseOgså miljøet mellom studentene ble pre-get av at høgskolen er mindre, og at man dermed kommer tettere på flere av studentene.

– Det var lett å samles til kollokvie-gruppe, og det var mye støtte blant stu-dentene når vi jobbet med oppgavene.

Astrid opplevde det faglige nivået på utdanningen som like bra som ved

de store universitetene, og er glad for at hun valgte å fullføre utdannelsen sin ved NLA, selv om hun nok kunne ønske litt mer muligheter for å spisse fagene mer inn mot det private næringslivet og personalhåndtering.

– Men det er jo klart at NLA har et litt mer skolefokus på utdanningen, og med mulighetene for valgfag er dette en

svært god utdannelse, sier hun.Og når vi ber henne om å oppsum-

mere tiden hun hadde i Bergen, er hun ikke i tvil:

– Jeg kan absolutt anbefale NLA på det sterkeste!

Øystein Dypedal

LIKE BRA: –Det faglige nivået på utdanning til NLA Høgskolen er like bra som ved de store universitetene, og jeg er glad eg valgte å fullføre masteren ved NLA, sier Astrid Standal Aarøe. FOTO: PRiVAT

20

Rune har gjennom en årrekke jobbet med trosopplæringsprogrammet Guds-rikeleiken, og det var erfaringer med dette programmet han delte med de lo-kale søndagsskolelærerne i Karachi i Pakistan.

– Gudsrikeleken er en måte å fortelle bibelhistorien på som legger vekt på undring og refleksjoner i møte med fortellingene, forklarer han.

Bruk av ulike gjenstander skal være med å gjøre fortellingen mer levende for barna, og målet er at det skal bli et møte mellom barna og fortellingen, mer enn et møte mellom barn og fortelleren.

– Gudsrikeleken er noe jeg brenner for, og jeg opplever det veldig godt å få bidra med å lære dem mer om denne fortellermåten.

– Spesielt i et land hvor mange hver-ken kan lese eller skrive, og de kristne ofte hører til blant de fattigste, der opp-lever jeg at denne fortellingsformen kan være enda viktigere enn her hjemme. Der hviler mer på det verbale enn det skriftlige, sier han.

YdmykhetRune ble invitert til Karachi av pastor Eric Sarwar som han fikk kontakt med under et studieopphold i USA.

Sarwar har startet flere menigheter i den pakistanske byen, og er med som arrangør av en konferanse for søndags-skolelærere.

Det er til denne konferansen Rune ble invitert for å gi opplæring i Gudsri-keleiken (Godly Play på engelsk). Rune

gjennomførte denne reisen i privat regi. – Jeg hadde et kurs i tre dager for tolv

av de omkring 160 deltagerne på konfe-ransen. Det var virkelige flotte men-nesker, og jeg blir ydmyk i møte med mennesker som lever i en helt annen virkelighet enn min, med en reel fare

Opplevde spenninger i pakistan

– En stein knuste et vindu midt under gudstjenesten, men sangen bare fortsatte, sier Rune Øystese.

Nylig kom han tilbake fra et søndagsskoleseminar i pakistan hvor han holdt kurs i Gudsrikeleken.

BIBELHISTORIE: Her er det fortelling om Noas ark som deltakere prøver å gjøre levende for barna gjennom fortellermåten. FOTO: PRiVAT

FOR BARNA: –Tanken med Gudsrikeleken er å skape et møte mellom barna og fortellingene, og ikke mellom barna og fortelleren, forklarer Rune Øystese. FOTO: PRiVAT

for å bli forfulgt, sier han.De lokale kristne sier at de ikke er

forfulgt av myndighetene i landet, men at det er lokale grupper med radikale islamister som kan gjøre hverdagen vanskelig.

– Selv om de sier at de ikke blir

direkte forfulgt, opplevde jeg at de lever under en konstant spenning.

Han forteller om da han var med på gudstjeneste og folk utenfor kirken kastet stein på kirkevinduet.

– Menigheten bare fortsatte med salmesangen, nesten uberørt. De hadde

tydeligvis opplevd det før.– Vi må huske å støtte våre medkrist-

ne i Pakistan, de trenger både vår støtte og forbønn. Det kan gjøre en forskjell i et land som Pakistan, avslutter Rune.

Tekst: Øystein Dypedal

LEVENDE: – Bruk av ulike gjenstander skal være med å gjøre fortellingen mer levende for barna, sier Rune Øystese som nylig underviste i Gudsrike- leken på et søndags-skoleseminar i Pakistan. FOTO: PRiVAT

INVITERT: Rune Øystese ble invitert til Pakistan av pastor Eric Sarwar som har startet flere menigheter i Karachi. FOTO: PRiVAT

FARE: Jeg blir ydmyk i møte med mennesker som lever i en helt annen virkelighet enn min, med en reel fare for å bli forfulgt, forteller Rune Øystese. FOTO: PRiVAT

22


Kry

ss or

d nr

. 3 –

201

2

Hyl

Dyr

Salve

EndeStart

Sint

Prep.Tal

Far

Larve

Plagg

Væske

Greip

Form-ene

FuglIkkje

Stykke

Drikk

Bålrest

Vitamin

Fugl

Bygsel

Krypdyr

Fart

Anker-plass

GlohaugKrøter

Flate-mål Høgde Tone

Dessert

Via

Floke

Rauk

Stal Saman-felling Overta Hår Inn-

satsar Fisk Mobbe

Frivillig

Bye

Uro

Utrop

Prøve

Frå GenèvePlaggdel

StolpeForfattar

KampProblemAvlsplass

Lag

Seter

Tøys

Dyr

Salve Finnast

Vedgå

Fjerne

Sein

Åtak

Dyr

Skli

Plagg-del

Eur. elv

Vern

4 Ta

Grønske

Fakultet Ofre

Stride

I kø

Bib. fjell

Eggje

Svimmel

SeparatLengst oppe

Bra

Lære-setning

Eur. land

Innsekt

Dårlig-are

Dominert

Reiskap

Stille

Dyr

Rissa

Drikk

Metall

Morene

Løysninga sendast til HILSEN, NLA Høgskolen, boks 74, Sandviken, 5812 Bergen, eller via epost til: [email protected]. Vi trekk tre vinnara som får kvar sitt NLA-krus. Frist: 1. desember 2012

.............................................................................................................................................................

Namn: ................................................................................................................................................

Adresse: .............................................................................................................................................

Postnr og stad: ..................................................................................................................................

Oppgåva er løyst av:

Løysningsorda i dei fargelagde rutene er:

Vinnara av kryssord i nr 2-2012 vart: Gerd Mari Lye – Ås, Randulf Elsås Stürtzel – Oslo, Inger Synnøve Birkeland – VenneslaLøysningsgata i sist nr. var: NO ER DET TID FOR SOMMARSTEMNER

22

23


Antagelig verdens største organisasjon for teologisk forskning, Society of Biblical Literature (SBL), arrangerer hvert år en kjempekonferanse i USA der det møter mennesker fra alle verdenshjørner.

Årets konferanse i Chicago, som arran-geres i samarbeid med Amererican Aca-demy of Religion (AAR), vil samlet ha over 10.000 deltagere. Hvert år reiser flere lærere fra NLA til denne konferan-sen. Førsteamanuensis Erik Waaler er en av dem som i en årrekke deltatt på semi-narer i regi av SBL i USA.

– SBL-konferansen er organisert grup-pevis med over 200 forskjellige grupper som hver har 2-3 seminar på sirka to timer. Jeg er for tiden nestleder i styret for en gruppe kalt «Intertekstualitet i Det nye testamentet» som er ledet av Professor B. J. Oropeza, forklarer Waaler.

I styringsgruppen tar de hvert år stilling til alle de søknadene de får fra folk som ønsker å holde foredrag i deres gruppe og leder gruppens tre seminar under den årlige konferansen.

– I løpet av en konferanse diskuterer vi sirka tolv foredrag i vår gruppe.

Dratt inn i konferansenFor om lag to år siden tok den kjente Britiske professoren Tomas L. Brodie kontakt med Waaler angående en ny

programgruppe med fokus på bruken av Det gamle testamentet i første Korint-erbrev.

– Først fikk jeg en invitasjon til å sitte i gruppens styre, dernest ble jeg bedt om å holde et av de to åpningsforedragene på gruppens første sesjon på SBL konfe-ransen i San Fransisco 2011.

Og i høst går turen til Chicago, der Waaler skal forelese om hva som skjer når Det gamle testamentet blir brukt av nytestamentlige forfattere.

– Spennende forskningForskning og utviklingsarbeid er en vik-tig del av NLA’s virksomhet, og delta-gelse på slike faglige konferanser gir også ofte nye og viktige kontakter i fors-kningsmiljøet.

– Det er også utfordrende for meg å få være med i en slik sammenheng.

– Dessuten er det veldig spennende å arbeide med hvordan Paulus tar utsagnet «Hør Israel, Herren din Gud, Herren er én» (5Mos 6:4) og gjentar det med egne ord «det er ingen gud uten én», for så å tolke dette utsagnet til «det er én Gud Faderen … og en Herre Jesus Kristus» (1Kor 8:4,6).

– Denne overgangen fra «en Gud» til «en Gud Faderen og en Herre Jesus Kristus» har vært viktig for den kristne bekjennelse ganske fra kirkens første tid.

Steinar M. Heggen

AKTIV: Førsteamanuensis ved NLA Høgskolen, Erik Waaler, har i en årrekke deltatt aktivt på seminarer i regi av SBL i USA. FOTO: STEiNAR M. HEGGEN

– Stor interesse for teologisk forskning

RETURADRESSE: HiLSEN, Boks 74 Sandviken, 5812 Bergen

B

– Når andre aktørar får opp auga for kva ressursar NLA Høgskolen no etter kvart sit med, trur eg ikkje det vert fred å få for høgskulen.

– Vi skal tale høgt og tydeleg om NLA som strategisk aktør i samfunn og kyr-kje og sjølve bruke den aktivt som res-surs i organisasjonen vår, seier Rolf Kjø-de, generalsekretær i Normisjon.

Med fusjonen som står for døra, let Normisjon sin eigen høgskule (HiS) lemmast inn i NLA Høgskolen, som or-ganisasjonen òg har vore eigar av sidan etableringa i 1966.

– For Normisjon har denne fusjonen vore viktig å få til. Vi har hatt sterke band og ei aktiv rolle i NLA til no. Når vi no fusjonerer inn eit gamalt hjarte-barn i eigen organisasjon, vil banda våre til høgskulen verte endå sterkare, seier Rolf som trur engasjementet for den fusjonerte høgskulen vil vere høgt i Normisjon.

– Vi vil aktivt løfte den fusjonerte høgskulen fram for misjonsfolket som strategisk viktig, og vi vil bruke høgsku-len aktivt i ulike samlingar av leiarar og tilsette, forklarar han.

– Og vi vil naturlegvis aktivt rå våre unge til å studere ved høgskulen, seier Rolf og smiler.

Viktig nærkontaktGeneralsekretæren trur det vil vere viktig for NLA å ta vare på dei banda dei tre fusjonspartnarane har i nærområda sine.

– Prinsippet om nærleik er alltid eit kritisk punkt. Derfor er det viktig at Høgskolen i Staffeldtsgate har med seg ressursar og kultur på gjevarkontakt og marknadsføring inn i fusjonen, meiner Rolf.

Han håpar og ikkje minst trur at den nye høgskulen vil spele ei vesentleg rol-le for den kristne tanken inn mot både skule og samfunn, kultur og kyrkje.

– Ei slik rolle for høgskulen vår vil og styrke organisasjonen si kompetanse i misjon og leiarskap, i kommunikasjon og strategi, forklarar normisjonsgene-ralen.

Trur det vert ein suksessSpesielt spennande tykkjer Rolf Kjøde

det er med den nye bacheloren i «Øko-nomi og Administrasjon» som er under utvikling.

– Den nye verdibaserte leiarutdan-ninga vil bli ein endringsfaktor med stort potensiale. Eg er stolt av at vi har klart å arbeide fram dette studieløpet og spent på kva mottaking det får. Eg trur det blir ein suksess, seier Rolf Kjøde som ser fram til ein fusjonert høgskule.

Steinar M. Heggen

– det vert ikkje fred å få


EIN RESSURS: – Vi vil tale høgt og tydeleg om NLA som strategisk aktør i samfunn og kyrkje og sjølve bruke den aktiv som ressurs i organisasjonen vår, seier generalsekretær i Normisjon, Rolf Kjøde. FOTO: NORMiSJON

nla hilsen 3 - 2012

Documents