5 12 14På vandring gjennom Bibelen

Trosforsvar skaper tryggere tro

Glimt fra en svunnen tid

Hilsen NR. 4 – DESEMBER 2013 – ÅRG. 47

Grunnskole-i RLE

masterSide 10-11

2 H I L S E N 4 – 2 0 1 3

Innhold4

– Bøkene er en viktig brikke i trosopp-læringen blant barn og unge, sier Njål Skrunes om de fire lærebøkene i serien «Tro som bærer».

– Viktig i trosopplæringen

6Forum fag og tro er et nytt tilbud til lærerstudentene, som vil sette fokus på integrasjon av fag og kristen tro i læreryrket.

Tro integrert i læreryrket

8– Hjemmet er den viktigste faktoren for unge menneskers religiøse danning, skriver Rune Øystese i sin kronikk «Hva skal vi tenke om ung-domsarbeidet»

Hjemmet sentralt for tro

14– Jeg mener NLA Høgskolen har et viktig oppdrag i samfunnet, med å ut-danne og formidle verdier inn i viktige samfunnsinstitusjoner, seier Rolf Kjøde som har takket ja til stilling som leder for kurs og oppdrag på NLA.

– Et viktig strategisk arbeid

18– Lærerne er flinke til å få det beste ut av oss, sier de tre Staffeldtsgate-studenentene Ida Hekneby, Kristian Grostad og Bodil Kvangarsnes som har vært med på «The Voice» på TV2 i høst.

Roser musikklærerne

Grafisk produksjon: NLA HøgskolenTrykk: John Grieg ASOpplag: 14.500

Forsiden: NLA Høgskolen har fått godkjent grunnskolemaster i RLE . Illustrasjonsfoto: Yay-Micro

Skattefradrag for gaverGaver til NLA Høgskolen gir rett til skattefradrag for inntil 10.000 kroner, eller maksimalt 10 prosent av din inntekt per år. Dette kommer i tillegg til fradrag for gaver til de frivillige organisasjonene. Ta kontakt for mer informasjon om givertjeneste.

Postboks 74 Sandviken, 5812 BergenTlf. 55 54 07 00E-post: post@nla.no

www.nla.no | www.facebook.com/nlahogskolen

Bankgiro: 8220 02 88625

MILJØMERKET

241 Trykksak 600

Redaktør: Steinar M. Heggensteinarm.heggen@nla.no

Øystein Dypedaloystein.dypedal@nla.no

Sissel Mælandsissel.maeland@nla.no

Redaksjonen

Egil Sæbøegil.sabo@nla.no

Alice Teglealice.tegle@nla.no

3H I L S E N 4 – 2 0 1 3

Trusopplæring og tru«ALLE TRUR, SPØRSMÅLET ER BERRE PÅ KVA – OG KVIFOR.» Ein slik påstand provoserer stadig færre i ei samtid prega av livssynsmangfald. Stadig fleire innser nemleg at anten livssynet er religiøst eller sekulært, ligg det ei tru – forstått som tillit og forankring av meining – i botnen. Men om ein er bevisst si eiga tru, er ei anna sak. Likeeins er det eit ope spørsmål kor godt fundert trua er.

NETTOPP DETTE LIVSSYNSMANGFALDET utgjer konteksten for Den norske kirke sin trusopplæringsplan, med målsetjing om å gje barn og unge hjelp til å vekse i den kristne trua. «Guds kjærleik i Jesus Kristus» dannar sentrum når planen visualiserer innhaldet ved å lage ein sirkel av dei tre aspekta Livstolking og livsmeistring, Tru og tradisjon i kyrkja og Kristen tru i praksis. Eit klart fokus i ein omfattande plan som har gitt ei mengd tiltak landet over – og som framleis har høg prioritet, noko både trusopplæringskonferansen og bud-sjettforliket viste i midten av november.

DETTE GLER OSS – på ein høgskule med lang tradisjon i å bidra inn mot opplæringa i kristen tru, både via utdanning, forsking og utviklingsarbeid, og som seinast i vår fekk to trusopplæringsprosjekt til Gimlekollen. Samstundes forpliktar det – til å bidra best muleg både inn mot eigarorganisasjonar, kyrkje, heim og skule. Anten fokus er mot opplæringa sitt tolkings-, undervisnings- el-ler oppdragingsaspekt, er behova mange i ei samtid prega av pluralisme.

TENK BERRE PÅ UTFORDRINGA det er å ikkje la respekten for den andre si tru ende i relativisme. Mangfaldet av livssyn gjer det nemleg legitimt å snakke om tru, men utfordrande å snakke om sanning. Samstundes som dei unge må få hjelp til å sjå at alle, også ateisten, har ei tru, må dei få hjelp til å sjå at kristen tru er relevant for alle sider ved livet og truverdig i møte med dei store spørsmåla.

IKKJE FÅ UNDERSØKINGAR peikar på at nettopp manglande fokus på innvendingar mot kristen tru har ført til at unge forlet kyrkja. Livssynskritikk og apologetikk er altså viktige delar av trusopplæringa. Sameleis må dei unge få møte kristen tru i levd liv, ja, erfare at å vere disippel er å leve i ein relasjon og der finne sin sanne identitet. Nettopp her ligg også utfordringa om å gi hjelp til å møte populærkulturen sine mange svar på spørsmålet om personleg identitet. Berre då kan ein slitesterk personleg kristen identitet utviklast og trua modnast.

Margunn Serigstad Dahle førstelektor, programansvarleg kommunikasjon og livssyn

Mangfaldet av livssyn

gjer det nemleg legitimt å snakke om tru, men utfordrande å snakke om sanning.

4 H I L S E N 4 – 2 0 1 3

Fire bind av lærebøkene «Tro som bærer» er nå fullført og tatt i bruk i ungdomstrin-net ved mange av landets kristne grunnskoler. Dette er også et viktig bidrag til tros-opplæringen blant mange barn og unge.

Njål Skrunes, professor ved NLA Ber-gen, er sammen med Kristian Helland, prorektor for samfunnskontakt ved

NLA, redaktør for bøkene. De har gjennom flere år jobbet med bøkene, sammen med bidragsytere fra mange ulike kristne sammen-henger.

Lærebøkene er rettet mot undervisning i faget «kristendomskunnskap med religion og livssynsorientering» i de kristne grunnskolene på ungdomsskoletrinnet.

Alle bøkene er forankret i kristen tro og etikk, og andre syn og oppfatninger på etikk og tro blir alltid relatert til den kristne tenkningen.

– Mens den offentlige skolen først og fremst ser på religionsfaget som et orienter-ingsfag, har våre bøker en tydelig normativ plattform i den kristne tro og etikk, forklarer Skrunes.

TrosopplæringHan opplever bøkene som en viktig brikke i trosopplæringen blant barn og unge, og forklarer videre hvordan han mener det er tre viktige dimensjoner som må være tilstede i trosopplæringen.

– Opplæringen må være forankret i en normativ kunnskapsplattform. Den må gi grunnlag for tro og en rettesnor for livet, forklarer Skrunes.

Videre trekker han frem at trosopplæringen må være relevant for livet og synliggjøres i praksis. Kunnskapen må derfor også ha en praksisarena som viser hvordan troen kan leves ut i et fellesskap. Dernest trengs det gode forbilder som barn og unge kan få tillit til.

Disse tre elementene var tidligere inne i den

norske skoletradisjon, men etter 1990-tallet er disse blitt borte fra den norske skolen, mener Skrunes.

– I de kristne skolene finner vi derimot alle disse tre elementene. Her er det en norma-tiv kunnskapsplattform med lærere som er forbilder i både tro og livsførsel, forklarer Skrunes. Samtidig søker en å skape en skole-kultur hvor kristen tro blir en integrert og naturlig del av skolens liv.

Han ser de fire lærebøkene som viktige brikker i det viktige arbeidet med å skape god kunnskap og forståelse for kristen tro og etikk.

De fire bøkene tar for seg bibelkunnskap,

etikk, kirkehistorie og kirkekunnskap samt møtet med andre religioner og livssyn.

Den siste læreboken for ungdomstrinnet var klar i sommer. Fremover vil det derfor bli arbeidet med bøker rettet inn mot mel-lomtrinnet, 5-7 klasse.

– Deler av innholdet kan nok også brukes av lærere i den offentlige skolen, sier Skrunes.

– Men de kan nok ikke brukes som helhet, til det har de en for tydelig kristen forankring.

På nettsiden til NLA Høgskolen (www.nla.no/laerebok) kan du bla gjennom alle de fire lærebøkene, samt bestille bøkene.

Øystein Dypedal

Lærebøker som ledd i trosopplæring

– MENS DEN OFFENTLIGE skolen først og fremst ser på reli-gionsfaget som et orienteringsfag, har våre bøker en tydelig normativ plattform i den kristne tro og etikk, forklarer professor Njål Skrunes om bøkene i serien «Tro som bærer». Foto: Øystein Dypedal

5H I L S E N 4 – 2 0 1 3

Vandring gjennom Bibelen for barn (VGBB) er et undervisningsopplegg som ansatte i menigheter tilbyr som

bidrag inn i RLE-faget. Opplegget er beregnet på undervisning ved 5. trinn i barneskolen.

– Målsetningen med undervisningsoppleg-get er at elevene skal lære den store fortel-lingen i Bibelen fra skapelsen og fremover, og ikke bare enkeltfortellingene, forteller Rune Øystese, førstelektor ved NLA Bergen.

Øystese har ansvaret for opplæring av kursholdere. Selve opplegget er utviklet av Det Norske Bibelselskap, etter en amerikansk modell. NLA Høgskolen har fått ansvaret for opplæringen av dem som skal stå for under-visningen i grunnskolen.

Deltagelse– Hver fortelling har sitt stikkord og beveg-else, som til sammen blir en regle som elevene lærer. Dermed kan de til slutt gå gjennom hele den store fortellingen ved bruk av denne reglen, forklarer Øystese.

Undervisningsopplegget er på fire timer, to timer på GT og to timer på NT.

– Når man bruker stikkord og bevegelser lærer man med hele kroppen, og ikke bare med hodet. Dette er et variert og godt peda-gogisk opplegg som hjelper elevene med å huske det de lærer, og det skaper en variert og aktiv læringssituasjon.

Øystese har selv gode erfaringer med at elevene husker historiene godt gjennom denne formen for undervisning, og forteller at elevene husker historien og reglen når han møter dem igjen senere.

– Det blir noen annerledes timer enn hva de er vant til, og det syns de er morsomt. Elevene sier at de har stor glede av denne måten å lære på, fortsetter han.

Utruster menigheteneKursene som NLA holder er for menighets-arbeidere som skal kunne tilby undervisningen i grunnskolene i lokalområdet.

– Vi ønsker at menighetene skal få et

opplegg som skolen ønsker. Det er viktig at menighetene har gode tilbud for å bygge opp et godt kirke-skolesamarbeid, det er viktig for alle parter, sier Øystese.

Stort nedslagsfeltNLA har bidratt på opplæringssiden de siste 15-20 årene, og Øystese regner med at om-kring 300-350 menighetsarbeidere har deltatt på kurset. Hvert år arranger NLA to-tre kurs for kursholdere.

– Bibelselskapet regner med at omkring 20 prosent av 5. klassingene i Norge får denne undervisningen i skolen, sier Øystese.

God responsUndervisningsopplegget har fått god mot-takelse, og har blitt et populært tilbud innen RLE-undervisningen.

– Elevene syns det er kjekt og lærerne sier at det er et godt pedagogisk opplegg. Men det er også noen foreldre som er litt skeptiske når det kommer noen andre enn læreren og har bibelundervisning. Men de som opplever undervisningen er veldig begeistret, avslutter Øystese.

Øystein Dypedal

Beveger seg gjennom BibelenRammeplanen for RLE-faget i grunnskolen sier at elevene skal ha grundig kjennskap til de sentrale fortellingene fra Bi-belen. Undervisningsopplegget «Vandring gjennom Bibelen for barn» tar denne opplæringen på alvor.

– MÅLSETNINGEN ER AT ELEVENE skal lære den store fortellingen i Bibelen fra skapelsen og fremover, og ikke bare enkeltfortellingene, sier Rune Øystese, førstelektor ved NLA Bergen om kurset «Vandring gjennom Bibelen for barn». Foto: Øystein Dypedal

6 H I L S E N 4 – 2 0 1 3

Forum fag og tro er et nytt tilbud til studentene ved lærer-utdanningene. Forumet tar sikte på å belyse ulike aspekter ved hvordan man kan inte-grere faglighet og kristen tro i lærergjerningen.

Dette skal være et sted hvor man kan komme med sin kristne tro og prøve å se sammenhenger inn mot en

fremtidig lærergjerning. Det er selvfølgelig også et åpent forum, og studenter uten en bevisst kristen tro vil forhåpentligvis kunne få en bedre forståelse for temaene som tas opp, sier Rune Richardsen, studentprest ved NLA Bergen.

Bevisste kristneForumet tar sikte på to til tre samlinger i et semester, og i åpningssemesteret har det al-lerede vært to samlinger. Temaene som er tatt opp så langt er «Kristne skular – problem eller del av ei løysing?» ved rektor Bjarne Kvam og «Har skolefagene noen betydning for livet? Læreren i spenningen mellom kunnskap og livsdanning» ved professor Njål Skrunes.

Primærfokuset for forumet er lærerstudent-er som ønsker å gå inn i de kristne privat-skolene, men det vil også være stort utbytte for dem som skal arbeide i den offentlige skolen.

– Vi ønsker selvfølgelig bevisste kristne inn som lærere i den offentlige skolen, men

vi opplever at vilkårene for å integrere troen i lærergjerningen er bedre i de private skolene, sier Richardsen.

Viktig for studentene– Det er et spennende forum og det er en veldig spennende kobling mellom ut-danning og arbeid opp mot livets store

spørsmål, sier Merethe Andersen, student ved grunnskolelærerutdanningen.

Hun deltok på den andre samlingen av forum fag og tro, og sier hun vil benytte seg av dette tilbudet fremover.

Øystein Dypedal

NLA Høgskolen var sterkt repre-sentert på årets trosopplærings-konferanse med flere innleggs-holdere og en populær stand med informasjon om videre-utdanninger.

Spesielt interesserte var konferansedeltakerne trosopplærings-opplegget «Gudsrikeleiken» – både på stand og som seminar. Førstelektor Rune Øystese ved NLA Høgskolen Bergen holdt foredrag om Gudsrikeleiken, og svarte i tillegg på spørsmål om dette på NLAs stand.

Førsteamanuensis Bård Eirik Hallesby Norheim fra NLA Bergen og førstelektor

Margunn Serigstad Dahle fra NLA Medie-høgskolen Gimlekollen bidrog begge med innlegg. I tillegg var begge å finne på NLAs stand, mellom slagene.

Serigstad Dahle gav en forsmak på trosop-plæringsprosjektet ReliQuizKonfirmant som lanseres av Damaris Norge til våren. Dette kunnskapsspillet for mobil, nettbrett og web trakk mange spillelystne trosopplærere og menighetspedagoger til standen.

Besøkende fra hele landet viste interesse for videreutdanningene som NLA tilbyr til medarbeidere i menighetene, både på nett, i Oslo, Kristiansand og Bergen.

Alice Tegle

NLA Høgskolen på Trosopplæringskonferansen

Fag og tro i læreryrket

STUDENT MERETHE ANDERSEN og studentprest Rune Richardsen diskuterer det nye tilbudet etter første samling i «Forum fag og tro». Foto: Øystein Dypedal

MANGE VISTE INTERESSE for NLA sine studietilbud på trosopplæringskonferansen, der høgskolen var respresentert både i form av stand og seminar. Foto: Sissel Mæland

7H I L S E N 4 – 2 0 1 3

Vi har spurt stipendiat Inge Andersland nokre spørsmål rundt regjeringa sin inten-sjon om å innføre KRLE i skulen igjen.

1. Kvifor er det viktig å få Kristendomsundervis-ninga inn som ein større del i KRLE-faget?

– Det ser ut til at samarbeidspartia bak Nydalen-erklæringa har eit inntrykk av at det på nokre skular har vorte brukt svært lita tid på å nå kompetansemåla på hovudområdet kristendom, og at dei difor har vurdert det slik at ein må gjeninnføre ein prosentsats for timefordelinga i faget.

2. Kva endringar vil dei medføre for faget at K kjem attende i KRLE-undervisninga?

– Det er vanskeleg å tenkje seg at dette skal få særleg store endringar for faget. Allereie den gongen i 2008 då den raud-grøne regjeringa ville innføre RLE-faget sa Høgre, KrF og Frp at det ikkje var naudsynt å fjerne K-en i nam-net. Dersom ein tenkjer meir på skulen som heilskap kan ein argumentere for at K-en gjer kristendomen si rolle i skulen meir synleg, utan at det altså ligg noko materiell endring til grunn. 3. Vil dette medføre ei meir forkynnande under-visning, som ein del er redd for?

– Nei, det er lenge sidan lovverket la opp til forkynning i faget. Når sekulære organ-isasjonar reagerer så sterkt på denne endringa tenkjer eg det har å gjere med at dei oppfattar det som eit steg i gal retning, og at dei difor markerar seg ekstra sterkt sånn at det ikkje skal verte ein trend. 4. Er dette ei intolerant endring i høve til andre livssyn og trusretningar?

– Nei, intolerant er det ikkje, men det er ei framheving av kristendomen foran mi-

noritetsreligionane og livssyna. Spørsmålet er då for det fyrste om det er klokt i eit pluralis-tisk samfunn som det norske, og for det andre om det er innanfor det staten har forplikta seg på gjennom Den europeiske menneskerett-skommisjonen.

– Då KRL-faget frå 1997 var oppe til doms i Den europeiske menneskerettsdomstolen vart ikkje K-en i namnet eit tema, og det kan ein tolke som at staten har lov til å framheve kristendom i namnet på eit obligatorisk reli-gions- og livssynsfag. Det er og sakssvarande all den tid kristendom er eit eige hovudom-råde i faget.

– Samstundes kan dei kraftige reaksjonane på endringsforslaget tyde på at det her har skjedd noko i samfunnet dei siste fem åra som gjer at mange synes det er rart at kristendom skal framhevast i skulen.

KRLE i skulen igjen– kvifor?

SPØ

R EK

SPER

TEN

Inge Andersland Stipendiat

NOKRE SKULAR HAR brukt svært lita tid på å nå kom-petansemåla på hovudområdet kristendom, og den nye regjer-inga ser difor trong for å gjeninnføre K-en i RLE-faget, fortel stipendiat Inge Andersland. Illustrasjonsfoto: Yay-Micro

8 H I L S E N 4 – 2 0 1 3

ÅR 1030 BLE ÅRET som markerte inngan-gen til kristendommens inntog i Norge. I tusen år har den kristne tro vært dominerende i vårt land. Men de første årene i det nye årtusenet har vist at dens plass i det norske samfunn er i ferd med å forandre seg. Vi har ikke lenger en statskirke. Kristendom er ikke lenger et skolefag. Selv om vi får tilbake K-en i livssynsfaget i grunnskolen betyr ikke det at vi får tilbake kristendomsfaget i skolen. Kirkestatistikken viser stadig lavere tall for kirketilhørighet og deltagelse: Antall døpte i Den norske kirke (Dnk) har sunket med 10 prosent de siste fem år, selv om befolkningen øker. Antall gudstjenestedeltagere har sunket med fem prosent, og antallet konfirmanter med en prosent. Ifølge disse statistikkene ble 64 prosent av fødte i 2012, døpt. Andelen 15-åringer som blir konfirmert var også 64 prosent.

SELV OM DET DANNES en del nye me-nigheter i Norge, er det ikke noe som tyder på at andre kirkesamfunn eller organisasjoner er i stand til å fange opp nedgangen i Dnk. Selv om den katolske kirke vokser, viser for eksempel de kristne or-ganisasjonenes barne- og ungdomsarbeid markant nedgang.

Men det er trekk i tiden som kan vise seg å snu denne trenden. Dnk satser massivt på trosop-plæring. Nå i november var 1650 trosopplæringsmedarbeidere på den store trosopplæringskonferansen på Lillestrøm for å bli inspirert og styrket i sitt arbeid. Lev Livet-konferansen som flere organisasjoner

med Indremisjonsforbundet i spissen ar-rangerte på Sandnes i høst, hadde over 300 deltagere. Her var fokuset hvordan organisas-jonene kan tenke og handle strategisk for å vinne den oppvoksende slekt.

NLA HØGSKOLEN bidrog både på trosopplæringskonferansen på Lillestrøm og i Sandnes. Der presenterte vi ungdomsun-dersøkelsen: Unges erfaring med tro.Denne undersøkelsen som ble gjennomført av et team fra NLA gir bidrag til å forstå hvordan kristne organisasjoner og andre best kan drive for å nå unge.

UNDERSØKELSEN BEKREFTER at det er hjemmet som er den viktigste faktoren for unge menneskers religiøse dan-ning. Barn og unge som vokser opp i et aktivt kristent hjem vil som oftest vokse opp med en aktiv kristen identitet. Nesten 90 prosent av de som har svart at de kom fra et kristent hjem har også svart at de regner seg

som kristne. Og et stort flertall av disse regner seg som aktive kristne. Det viktigste kirken og organisasjonene kan gjøre er altså å satse på hjemmene. Flere kristne hjem vil bety flere

KRO

NIK

K

Rune Øystese Førsteamanuensis

i kristendom

Hjemmet er den viktigste

faktoren for unge menneskers religiøse danning

Hva skal vi tenke om

ungdoms- arbeidet

9H I L S E N 4 – 2 0 1 3

kristne ungdommer. Det er mange foreldre med en positiv, men uengasjert holdning til kristen tro. Å oppmuntre og engasjere disse til mer aktivt å leve ut sin positivitet vil bety store endringer for deres barn. Vi kan opp-muntre foreldre til å være bevisste i sine valg. De faste vanene spiller en stor rolle. Tallene viser at det er vanlig å be aftenbønn med barna, og fortsatt er det mange som starter måltidene med å synge for maten eller be en bordbønn, men det kunne vært flere. Det er vanskelig å overvur-dere betydningen av de faste kristne prak-sisene. Men tallene viser også at det ikke er så vanlig at foreldre og barn leser Bibelen sammen, eller snakker om åndelige spørsmål hjemme selv i kristne hjem. Disse praksisene er også viktige for en god opplæring i den kristne tro. For å oppmuntre til den åndelige samtalen kan vi for eksempel informere foreldrene om hvilke tema som blir berørt i barne- og ungdomssamlinger. Gjennom å oppmuntre foreldre til å la barna gjenfortelle hjemme, kan det som skjer i søndagsskole el-ler barnelag, andakter på barnekor eller andre

tiltak også bidra til samtalen mellom foreldre og barn.

EN ANNEN VIKTIG OPPDAGELSE fra undersøkelsen er betydningen av foreldrenes venner. Kristne foreldre introduserer svært ofte sine barn for sine kristne venner. Ofte har

foreldres venner barn i omtrent samme alder. På denne måten skapes uorganiserte fellesskap der barn får møte både jevnaldrende og andre i et ven-nefellesskap. Dette supplerer og styrker de mer organiserte felleskap i menighet og bede-hus. Dette er med på å styrke den religiøse identiteten, og vil kunne være med både å styrke og fornye eksisterende kristent arbeid, og også skape helt nytt

arbeid blant barn og unge. Over 60 prosent av de som sier de har fått en kristen opp-dragelse har vært med å starte kristent arbeid. Menigheter og organisasjoner kan oppmuntre og fremme denne måten å bygge fellesskap på ved å oppmuntre slike familiegrupper, arran-gere familieleirer og annet arbeid som favner flere generasjoner.

HJEMMENES INNFLYTELSE er avhengig av at foreldrene har en tydelig retning på sin

oppdragelse. Undersøkelsen viser at ikke alle foreldre har en tydelig religiøs påvirkning, selv om de er positive til kristen tro. Denne grup-pen er ikke i flertall i denne undersøkelsen, men andre undersøkelser med et bredere tilfang av respondenter kan tyde på at det er mange flere med en slik ’litt kristelig op-pdragelse’ enn en ’aktiv kristen oppdragelse’. Blant dem som svarte at de hadde hatt en ’litt kristelig oppdragelse’ var det de som oppgav å ha fått ansvar i det kristne arbeidet som oppgav å være ’aktiv kristen’. Det er ikke alltid nok å bare være medlem i det kristne ungdomsarbeidet for å utvikle en kristen identitet.

TO VIKTIGE UTFORDRINGER for det kristne ungdomsarbeidet er da: For det første å engasjere ungdom som ikke har en aktiv kristen hjemmebakgrunn. Hvis undersøkelsen avspeiler virkeligheten ser det ut til at dette er en stor utfordring for mye ungdomsarbeid. Mye kan tyde på at det er særlig utfordrende å engasjere gutter med denne bakgrunnen. Den andre utfordringen er å delegere ansvar til dem som er engasjert. Det er viktig at så mange som mulig opplever at arbeidet er avhengig av deres innsats. Da bygges en tilhørighet til fellesskapet som fremmer en «aktiv kristen tro».

Hjemmenes innflytelse

er avhengig av at foreldrene har en tydelig retning på sin oppdragelse

GJENNOM Å OPPMUNTRE foreldre til å la barna gjenfortelle hjemme, kan det som skjer i søndagsskole eller barnelag, andakter på barnekor eller andre tiltak også bidra til samtalen mellom foreldre og barn. Illustrasjonsfoto: Yay-Micro

10 H I L S E N 4 – 2 0 1 3

NOKUT akkrediterte i høst mastergradsstudium i religion, livssyn og etikk, lærermaster for grunnskolen ved NLA Høgskolen. – Tilbudet vil gi lærere med masterkompetanse innen RLE i grunnskolen, noe som er avgjørende i en stadig mer interkulturell og fler- religiøs skole, sier rektor Bjarne Kvam.

Grunnskolen tappes gradvis for lærere med kompetanse innen RLE etter at faget ikke lenger er obligatorisk i

lærerutdanningen fra 2010.– De som tar en lærermaster i RLE vil få

en viktig funksjon i å veilede og bistå sine kolleger på dette området i framtiden, mener Kvam.

SamarbeidNLA Høgskolen har samarbeidet med Høgskulen i Volda om utvikling av master-gradsstudiet.

– De er interessert i at tilbudet kommer opp og vil bidra med kompetanse, særlig i

modulen som omhandler den flerkulturelle skolen, forteller programansvarlig for grunnskolelærerutdanningen, Anne Karin Rudjord Un-neland.

Rudjord Unneland har vært sentral i arbeidet med å utvikle studiet. NLA Høgskolen har samarbeid innen lærer-utdanningene ved alle høgskolene i vestlands-regionen.

– I dette fellesskapet har vi bevisst tatt ans-var for å sikre kompetansen innen RLE-faget i utdanningene her i vest, sier Bjarne Kvam.

Favner stort med digitale løsningerStudiet vil bli tilrettelagt for studenter ved flere ulike studiesteder gjennom digitale klasserom. Med dagens teknologi blir de digitale klasserommene et velfungerende undervisningslokale, selv om studenter og forelesere sitter på ulike steder.

NLA Høgskolen har fra før erfaring med bruk av dette i undervisning på grunnivået i

lærerutdanningene. I første omgang er det tenkt sammenkobling av digitale klasserom ved NLA Bergen og Høgskulen i Volda, men det er mulig å koble på flere slike klasserom og enkeltstudenter fra egne datamaskiner.

FordypningMastergraden vil gi lærere spisskompetanse i skolefaget RLE. Mastergradsstudiet ved NLA Høgskolen vil gi fordypning mot kristendom og islam.

Kristendommen har en sentral plass i den norske kulturen og RLE-faget skal i følge læreplanen gi kjennskap til den betydning

kristendommen har som kulturarv for sam-funnet vårt. Kristendomskunnskap skal av den grunn ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet.

Islam er valgt som den andre fordypnings-religionen fordi dette er den klart største av de andre religionene i Norge, og enhver lærer vil måtte forholde seg til elever med muslimsk bakgrunn og tro.

Alle studentene skal delta på en obligator-isk studietur til en av de mest flerkulturelle bydelene i London. På studieturen vil studen-tene besøke skoler og religiøse institusjoner som moské, hindutempel, sikhtempel, koran-

Grunnskolemaster i RLE akkreditert

– I TILLEGG TIL AT STUDENTENE med denne masteren blir gode RLE-lærere, vil de få nyttig kompetanse på den flerkulturelle skolen. Dette er høyaktuelt i Norge i dag og masteren kan være verdifull for skoleledere, sier Anne Karin Rudjord Unneland. Illustrasjonsfoto: Yay-Micro

11H I L S E N 4 – 2 0 1 3

skole og muslimsk eller jødisk skole, samt få foredrag med fagfolk fra området.

– I tillegg til at studentene med denne masteren blir gode RLE-lærere, vil de få nyt-tig kompetanse på den flerkulturelle skolen. Dette er høyaktuelt i Norge i dag og masteren kan være verdifull for skoleledere, sier Rudjord Unneland.

Søker om finansiering NLA ønsker å opprette 10 til 15 studieplasser i mastergradsstudiet og søkte departementet om finansiering av dette studiet allerede fra høsten 2014.

– Departementet og regjeringspartiene har alle uttrykt ønske om økt kompetanse inn i skolen. Flere av partiene har også ønsket å styrke RLE-faget. Selv om vi ikke fikk tildelt studieplasser i år, har vi godt håp om dette for framtiden, sier rektor Kvam.

Støtt NLA Høgskolens arbeid og bidra til etableringen av mastergraden. Benytt gavegiroen som fulgte med bladet!

Sissel Mæland

Grunnskolemaster i RLE akkreditert

For noen år siden fikk jeg en diktsamling av Kolbein Falkeid, En annen sol. Der leste jeg noen dikt som virkelig grep meg. De både foruroliget og framstod med en spesiell in-derlighet. Da jeg tilfeldig fant boka Et nær-bilde av Kolbein Falkeid av Ketil Bjørnstad i billigdisken, kjøpte jeg den for å få vite litt mer om forfatteren og om diktsamlingen. Jeg oppdaget at diktsamlingen var skrevet i en helt spesiell situasjon. Han mistet sin datter bare 25 år gammel, og hun tok sitt eget liv. Og i diktsamlingen En annen sol skriver han om sorgen etter sin datters død.

– Er du religiøs? spør Ketil Bjørnstad. Jeg har en ærefrykt for det grenseløse og det ubegripelig store, og jeg er kritisk til selvtilfredsheten og grådigheten. Jeg har aldri vært særlig dypt religiøs. Men jeg har hatt et religiøst sinn – jeg er undrende, jeg vil gjøre et dypt bukk for livsgåten legger Falkeid til.

Poeten forteller at han har en uro og en lengsel etter å forstå vanskelige ting i livet. Men han kommer ikke forbi at livet er uutgrunnelig.

– Har du en tro på evigheten? fortsetter Bjørnstad. Nei, ikke en tro på den, jeg klamrer meg til den. Jeg vet ikke hva jeg skal forestille meg. Men uroen og angsten tvinger på en måte fram troen på at det fins en mening. Jeg klamrer meg til evigheten.

Noen hadde sagt til Falkeid at sorgen var en gave – fordi den skapte disse spesielle diktene. Den gaven ville jeg ha vært foruten svarte han. Det er mye i livet vi ikke kan takke for. Men det er også uendelig mye å takke for, og diktene hans kan være til berikelse. Jeg anbefaler derfor diktsam-lingen En annen sol.

Anne Karin R Unneland

Verdt

Kolbein FalkeidEn annen solLyrikksamlingCappelen1989

å lese

12 H I L S E N 4 – 2 0 1 3

– MANGE FORESTILLINGER om konflikt mellom ‘tro’ og ‘fornuft’ er basert på misforståelser og myter. Når apologetikken har hjulpet til med å rydde opp i dette, kan så sjelesorgen ta samtalen videre til andre områder i livet, sier høgskolelektor Bjørn Hinderaker. Foto: Egil Sæbø

Å tro på Jesus skjer aldri i et tomrom.

13H I L S E N 4 – 2 0 1 3

Apologetikkens plass i trosopplæringen har fått særlig oppmerksomhet etter konfer-ansen Veritas på Bibelskolen i Grimstad i

slutten av oktober. I ordskiftet etter konferansen ble apologetikken særlig relatert til sjelesorgen, og professor i sjelesorg Tor Johan Grevbo sa i følge avisen Vårt Land at man i forholdet mellom den kristne troen og vitenskap/rasjonalitet «alltid vil stå med et regnestykke som ikke går opp».

– Klar til forsvar– Det er ikke vanskelig å være enig i dette forstått som en advarsel mot en overdreven tro på fornuf-ten. Men problemet i vår postmoderne tid synes oftere å være det motsatte. Man gir opp fornuf-ten og ender i en «irrasjonell tro» der man gir seg sine «valg» og «følelser» i vold, sier Hinderaker som underviser på programmet kommunikas-jon og livssyn (KL) på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

Høgskolelektoren setter fokus på at dette forst-erkes av en ganske utbredt anti-intellektualisme i kristne miljøer. Man dyrker «Jesus i hjertet», og tar ikke på alvor apostelen Peters ord om alltid å være «klar til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier». (1 Pet 3,14f.)

– Dette skaper kristne som er usikre i troen, redde for spørsmål og som kvier seg for å dele troen med skeptikere. I kristent arbeid trenger vi en balanse mellom «hode, hjerte og hender», mellom det tankemes-sige, engasjement og aktivitet, sier Hinderaker.

– Ikke tatt nok på alvorI midten av november kunne religionspedagog

Elisabeth Tveito Johnsen legge fram resultater fra sitt doktorgradsarbeid om trosopplæring i Den norske kirke. De viser at det legges så mye vekt på aktiviteter og læring av fakta at trosopplærerne ikke får tid til å snakke med barna om tro.

Høgskolelektor Hinderaker mener at det her kan være flere ting som må balanseres.

– Vår erfaring er at kirkens trosopplæring ikke har tatt nok på alvor livssynsmangfoldet. Trosopplæringen skal ikke foregå i en «silo», men skal forholde seg til tidens spørsmål, innvend-inger, myter og livssynsalternativ. Her er store muligheter og utfordringer, sier Hinderaker og påpeker at det er en sentral oppgave for apolo-getikken å vise den kristne troens relevans og troverdighet.

Misforståelser og myterI et intervju med avisen Vårt Land viser professor Grevbo til erfaringer innen sjelesorg der konflik-

ten mellom tro og fornuft hindrer mennesker i å tro. Det er også Hinder-akers erfaring at mange opplever en slik konflikt. I dette ryddearbeidet trenges både apologet-ikkens og sjelesorgens perspektiver.

– Grevbos anliggende er at tro ikke må reduseres til det rent intellektuelle, og det støtter jeg fullt ut. Men apologetikken kan hjelpe å rydde opp i

tankemessig forvirring. For eksempel er mange forestillinger om konflikt mellom ‘tro’ og ‘for-nuft’ basert på misforståelser og myter. Når dette er ryddet opp i, kan så sjelesorgen ta samtalen videre til andre områder i livet.

– På KL-studiet ønsker vi å tenke helhetlig om

mennesket og om troen. Derfor har vi knyttet til oss sjelesørgerisk spisskompetanse gjennom Arne Tord Sveinall, som i en årrekke har vært leder av Sjelesorginstituttet ved Modum, påpeker Hinderaker.

– Å tro på Jesus skjer aldri i et tomrom. Der-som kulturen har spredt et inntrykk av at Bibelen er eventyr, Jesus er en myte, og vitenskapen har motbevist Gud og at tro er en følelse, så er det veldig vanskelig å ‘tro’. Vi trenger å møte disse forestillingene og vise hvordan budskapet om Je-sus er både relevant og troverdig, sier Hinderaker.

– Fornyer og styrker– Hva tenker du om apologetikkens rolle i dag?

– Det er viktig å fremholde at apologetikk ikke er bare for fagfolk, men noe alle kristne trenger å ta på alvor, og noe som er viktig i vår hverdag. Apologetikken er viktig både utad i møte med annerledestroende, og innad for kristne selv. Den har også flere roller: En defensiv rolle i å rydde vekk hindringer for troen, en konstruktiv side ved å gi gode grunner for troen, og en offensiv rolle hvor kristne kan utfordre og dekonstruere alternativene.

KL-studentene melder at apologetikk-studiet ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen fornyer og stryker dem i deres liv, tjeneste og studier.

– Vi opplever å være del av en internasjonal renessanse for kristen apologetikk hvor vi er med å skape kristne som er mindre redd for spørsmålene, som får ny interesse for å engasjere seg i samtiden, og som får ny frimodighet til å forklare og forsvare troen i møte med skepsis og livssynsmangfold, sier Hinderaker.

Egil Sæbø

skaper trygge kristne– Apologetikk – Ungdom blir begeistret når de oppdager at kristen tro kan forsvares rasjonelt, sier høgskolelektor Bjørn Hinderaker og fremhever at vi trenger en sunn, helhetlig og bibelsk apologetikk i opplæringen for alle aldersgrupper.

Trosopplærin-gen skal ikke

foregå i en «silo», men skal forholde seg til tidens spørsmål, inn- vendinger, myter og livssynsalternativ

14 H I L S E N 4 – 2 0 1 3

Rolf Kjøde har takket ja til kall til stilling som leder for kurs og oppdragsvirksom-heten ved NLA Høgskolen. Han begynner i stillingen i august 2014.

Vi er glade for å få Kjøde til NLA Høgskolen og ser fram til å få styrket dette arbeidet betydelig, sier rektor

Bjarne Kvam.– NLA Høgskolen representerer noe av det

viktigste strategiske arbeidet vi som eieror-ganisasjoner har, sier Kjøde, som foreløpig representerer eieren Normisjon.

– Jeg opplever NLA og denne stillingen som et sted jeg kan leve ut mitt kall. Det er viktig for meg å være i en tjeneste for Gud i mitt arbeid. Slik håper jeg alle kristne tenker, legger han til.

Lang historie med NLARolf Kjøde har hatt et nært forhold til NLA Høgskolen gjennom store deler av livet, siden han studerte på datidens Norsk Lærerakademi på slutten av syttitallet. Senere var han tilsatt som studentprest, timelærer og sensor i tre år, og har de siste ti årene representert Normisjon som eier av høgskolen.

– Jeg mener NLA Høgskolen har et viktig oppdrag i samfunnet, med å utdanne og formidle verdier inn i viktige samfunnsinsti-tusjoner. Da tenker jeg ikke bare på teolo-giutdanningen, men på den store bredden av utdanningene som høgskolen tilbyr, sier

Kjøde. Han mener det er viktig at NLAs ansatte er aktive i samfunnsdebatten.

Han er ikke nå klar for en programerk-læring for den nye stillingen. Det vil han diskutere med NLAs ledelse når den tid kommer.

– For meg er det viktig at mitt arbeid blir en del av NLAs strategiske satsning. Jeg tror NLA sitter med en kompetanse som mange har bruk for, både i eierorganisasjonene og ellers i samfunnet. Jeg gleder meg til å være med å skape og videreutvikle kurs- og opp-dragsvirksomheten ved alle de tre studiest-edene til NLA, sier han.

ForskningstidFra nyttår går han inn i studiepermisjon i Normisjon, og skal jobbe med et forskning-sprosjekt innen missiologi.

– Jeg skal se på likheter og forskjeller i tanken rundt misjonsarbeidet mellom den økumeniske og den evangelikale kirke, fortel-ler han. Han ser fram til forskningstiden, etter ti hektiske år som generalsekretær. På NLA Høgskolen håper han også å kunne bruke sine evner som forkynner og sine ledererfaringer i møte med studenter.

– Det betyr mye for NLA å ha gode forkyn-nere som kan ta oppdrag ute hos eierne. Det håper jeg å kunne bidra med. I tillegg håper jeg jo at jeg får noe berøring med studentlivet. Jeg vil gjerne dele litt av min erfaring både innen forkynnelse og ledelse, smiler han. Han har allerede flyttet til Askøy utenfor Bergen, og vil, når han begynner på NLA Høgskolen, få hovedarbeidssted i Bergen.

Sissel Mæland

– Jeg håper dette er en bok som flere vil kunne kjenne seg igjen i, sier høgskolelektor Sverre Stokke ved NLA Bergen om sin nye bok. Bok- handlere og forlaget er begeistret over mottakels-en boka har fått.

Gjennom flere år har Sverre Stokke gått i barndommens fotspor i den fraflytta bygda Hennøystranda i

Ytre Nordfjord. Minnene og fortellingene har han samlet i boken «Å kome til, og fare frå – Kulturhistoriske glimt frå Hen-nøystranda».

– Jeg hadde lyst til å skrive om det jeg husker fra jeg var liten og fra den bygda jeg vokste opp i, forteller Sverre.

Han har sett hvordan hus etter hus i den lille bygda har blitt folketomme de siste tiårene. Og med menneskene forsvinner også historiene. I dag er det bare en person bor på Hennøystranda.

– Jeg syns det har vært utrolig spen-nende å snakke med folk og høre historier om tidene som har vært. Jeg har brukt mye tid i samtale med en dame som nå er 108 år gammel. Hun var en av de som gikk til seters med min mor da de allerede som 10-åringer begynte som budeier. Selv om hun er gammel, er hun fremdeles klar i tanken, og har kunne fortelle meg mye av det jeg aldri rakk å prate med min mor om, sier han.

Noen av historiene har fått plass mellom permene i den nye boken, rikt illustrert med bilder som forfatteren selv har foto-grafert.

Kunstbok– Dette er en helt annen type bok enn hva jeg hadde forventet meg. Dette er mer enn en lokalhistorisk bok, dette er en blanding mellom lokalhistorie og personlige tekster, rikt illustrert med vakre bilder. Dette kan godt kalles en kunstbok, sier forlagsredak-tør i Selja Forlag, Torkjell Djupedal.

Han er positivt overrasket over måten forfatteren har løst oppgaven med å skrive historien om Hennøystranda.

– Det finnes mange slike steder som Hennøystranda langs kyst-Norge, og

Nære glimt fra en svunnen tid

Skal sette NLA på dagsorden

– JEG OPPLEVER NLA og denne stillingen som et sted jeg kan leve ut mitt kall, sier Rolf Kjøde som begynner på NLA Høgskolen i august 2014. Foto: Normisjon

15H I L S E N 4 – 2 0 1 3

Nære glimt fra en svunnen tid

veldig mange vil derfor kjenne seg igjen i disse fortellingene, sier Torkjell, og tror dette er noe av grunnen til at boka har slått så godt an hos publikum.

Historiene i boka er på mange vis også his-toriene til alle de andre kystbygdene som har opplevd fraflytting og forfall de siste tiårene.

Gamle minner– Det er mange som har opplevd at barn-domsbygda har blitt fraflytta, hus står tomme og bygda blir lagt ned. Det er merkelig med den stillheten som da legger seg over hus og hjem, sier Sverre.

Han beskriver bokprosjektet som utrolig spennende, men også litt vemodig.

– Det er en veldig rar følelse å rusle rundt i hjembygda mi og se at det er blitt så fraflyttet.

En annen tid– Jeg føler det som jeg har levd i en annen tid. Jeg vokste opp i en bygd uten innlagt vann

eller strøm. Det var ikke bilvei og arbeidet ble utført med håndmakt og hest. Den gangen hadde vi bedre tid, sier Sverre, som vokste opp på 50-tallet.

Han håper at boken kan være med på å inspirere flere til å ta vare på fortellingene fra den nære historien om bygd og slekt.

– Vi kan skaffe oss det meste i dag, men når den siste som kjenner historien dør, da er det ikke mulig å få tilbake histo-riene. Om dette kan inspirere andre, så er det helt fantastisk, sier han.

Bokslipp21. oktober var det bokslipp på Bjørgs kafe i Måløy. Presse, bokhandlere og andre interes-senter var møtt mannsterke opp for å få høre mer om den ferske boka.

– Vi hadde aldri trodd at boka skulle få en så god mottakelse som den har gjort, sier en

glad forlagsredaktør.Forfatteren selv er

overveldet over responsen som har kommet i etter-kant av lanseringen.

– Det er utrolig kjekt når jeg får så mange gode tilbakemeldinger på det jeg har jobbet med i så lang tid.

Boken er til salgs i mange bokhandlere på Vestlandet og ved NLA Høgskolen. Den kan bestilles på epost (post@nla.no) og koster kr. 348,- + porto.

Øystein Dypedal

Når den siste som kjenner

historien dør, da er det ikke mulig å få tilbake historiene

– DET ER EN VELDIG RAR FØLELSE å rusle rundt i hjembygda mi og se at det er blitt så fraflyttet, forteller Sverre Stokke som har samlet minner og fortellinger fra hjembygda i bokform. Foto: Øystein Djupedal

16 H I L S E N 4 – 2 0 1 3

Bonden i Betlehem

og fiskeren i Kapernaum

Fra Judea og Galilea i tidlig romersk tid

Fartein Valen-Sendstad

Fra Nablus går et mektig dalføre ned til Jordandalen. Mot slutten av dalen stiger en fjelltopp til

værs. Den troner formelig over Jordandalen. Det er festningen Aleksandrium, også kalt Sartaba.

Herodes den store gjorde Aleksandrium til det nordligste festningspalasset. Sørover herfra

bygde han ut en kjede av festninger mot øst. Den ender med kronen på verket som er Masada.

Sommeren 2005 satte Fartein Valen-Sendstad punktum i boka «Palestina på Jesu tid.

Spennende, skremmende og fascinerende.» Hovedfokus var Herodes den store. Det lille beltet

med land langt fra datidens kulturelle sentra ble til et utstillingsvindu for gresk-romersk kultur.

Det skjedde så mye innen forskningen på Herodes den store, hans sønn Antipas, livet i Galilea,

Dødehavsrullene og jødedommen i tidlig romersk tid (65 f.Kr.-70 e.Kr.) at «jeg», fortsetter Valen-

Sendstad, «måtte bare følge opp». I denne boka ligger fokus på livet og kulturen i Judea og

Galilea i det aktuelle tidsrommet.

Fartein Valen-Sendstad

Bonden i Betlehem og fiskeren i Kapernaum

| Fra Judea og Galilea i tidlig rom

ersk tid

NLA

Høgskolen 2013

ISBN - 978-82-7468-213-9

Margunn Serigstad Dahle har fått opprykk til førstelek-tor, og er den første i landet som får førstekompetanse innan fagfeltet kommunikas-jon og livssyn.

Kompetansen er vurdert av ein sakkun-nig komité samansett av professor Helje Kringlebotn Sødal frå Univer-

sitetet i Agder, professor Per Magne Aadnanes frå Høgskulen i Volda og professor Gunhild Hagesæther frå NLA Høgskolen (administra-tor av komiteen). I ein 15-siders lang rapport konkluderer komiteen med at Margunn Serig-stad Dahle har førstelektorkompetanse innan kommunikasjon og livssyn. Med det vert ho den første i landet som får førstekompetanse innan det spesifikke fagfeltet.

Omfattande arbeidMargunn Serigstad Dahle er programansvar-

leg for bachelorgraden i kommunikasjon og livssyn ved NLA Mediehøgskolen Gimlekol-len, og var sentral i oppbygginga av studiet sidan det første semesteremnet vart tilbode i 2001. Ho har dessutan drive eit omfattande fagleg utviklingsarbeid, ikkje minst innanfor analyse av livssyn i populærkulturen.

I 2010 kom boka «Manus for livet? Film som verktøy i trosopplæringen», der Serigstad Dahle var medredaktør saman med Lene Skattum. I boka presenterer Serigstad Dahle mellom anna eit verktøy for livssynsanalyse av film.

På grunnlag av dette og fleire andre arbeid kommenterer sakkunnig komité at «om hun ikke er alene om å velge en livssynsanalytisk tilnærming til ungdoms- og populærkultur, utmerker hun seg i norsk sammenheng som den som lengst og mest utholdende har arbei-det både metodologisk og praktisk-metodisk utfra et slikt perspektiv».

«Faglig spenstig»I konklusjonen skriv komiteen mellom anna: «Margunn Serigstad Dahle dokumenterer

gjennom søknad, profildokument og vedlegg kompetanse innen et viktig område som i liten grad har vært fokusert av norske religionspedagoger.

Innsatsen hennes er faglig spenstig og nyskapende, og hun har gjennom utvikling av analyseverktøy og arbeid med etablering av formidlingskanaler gitt verdifulle bidrag rettet mot praksisfeltet.»

På grunnlag av rapporten frå sakkun-nig komité gav styret for NLA Høgskolen opprykk til Margunn Serigstad Dahle i kom-munikasjon og livssyn i møte 16. september 2013.

Terje Skjerdal

Opprykk for Margunn

DEN FAGLEGE INNSATSEN til førstelektor Margunn Serigstad Dahle vert omtala som spenstig og nyskapande i vurderinga frå den sakkunnige komitéen. Foto: Egil Sæbø

17H I L S E N 4 – 2 0 1 3

Hvor langt kan et ord være?Hva er det lengste ordet i norsk? Vel, et av de lengste som finnes i Bokmålsordboka, skal visstnok være høyesterettsjusti-tiarius – men det er ikke så vanskelig å komme på ord som er minst like lange, og fullt gangbare, selv om de ikke er så vanlige at de har fått plass i ordbøkene. Så: hvor langt kan et norsk ord være? Spørsmålet er umulig å svare på – eller, det finnes i prinsippet ingen grense. På norsk kan det dannes nye ord ved å sette sammen andre ord: bok + hylle kan bli bokhylle, prosessen å lage bokhyller kan kalles bokhylle-produksjon, og dette foregår i dertil egnede bokhylleproduk-sjonslokaler – så gjennom flere slike sammensettingsrunder kan det bli ganske lange ord ut av det.

Slikt innbyr naturligvis til ordlek og tøyseord, som i Øystein Sundes «overbuljongterningpakkemesterassistent» eller de lange, finurlige løsningsordene i Rolf Hansens Dagblad-kryssord – men det finnes «ordentlige» og seriøse ord som kan konkurrere i lengde: menneskerettighetsorganisasjoner er jo ikke så verst langt, og går vi til kommunaltrafikksikkerhet-sutvalg kan vi enkelt bygge videre til kommunaltrafikksikker-hetsutvalgssekretariat – som naturligvis holder til på et kom-munaltrafikksikkerhetsutvalgssekretariatskontor, og gjerne har ansatt en kommunaltrafikksikkerhetsutvalgssekretariatskontor-fullmektig. Kanskje vedkommende er misfornøyd med lønna, og får hjelp fra fagforeningen sin, av en kommunaltrafikksik-kerhetsutvalgssekretariatskontorfullmektiglønnsforhandlings-representant?

– OK, nå har vi havnet tilbake i ordlek og tøys igjen – men hvor var det vi vippet over? Neimen om jeg vet. Ganske tidlig, antakelig. For selv om disse ordene er dannet etter samme enkle og gjengse regel, som bare er gjentatt noen ganger, ligger nok «feilen» nettopp der: Språkfølelsen vår sier stopp ved tre eller i høyden fire sammensetninger. Det blir rett og slett enklere å forstå om vi skriver om og deler opp i mindre enheter: det kommunale trafikksikkerhetsutvalgets sekretariat, for eksempel. Så derfor gjør vi som oftest det.

Om vi skifter fokus fra hva som rent teknisk er mulig å konstruere, til hva vi rent praktisk vil bruke, så er det altså antallet ledd, mer enn antallet bokstaver, som setter grensene.

Et eksempel der ordene i utgangspunktet er ganske korte, kan kanskje illustrere poenget: «å gjøre noen ordbokoppslag» virker oppstyltet. Ordet har simpelthen for mange ledd til at det helt fungerer, selv om leddene er korte. Vi sier heller «å gjøre noen oppslag i en ordbok» eller kanskje helst «å slå opp i en ordbok».

Og dermed avslutter jeg ordfinurlighetskommentarspalten for denne gang.

med Odd Kjetil RangnesOrd på

skeivaHar du ein ambolt for mykje?

Kunst og handverksseksjonen ved NLA Bergen har tre små smier, og skulle gjerne hatt ein ambolt til kvar av desse. Dersom du har ein ambolt ståande som ikkje er i bruk, så blir vi svært glade om du kan gje han til NLA. Rust og elde gjer ingen ting. Stor eller liten, vi kan gjere oss bruk av alle typar. Gje eit ord til NLA ved Sverre Stokke om du skulle ha ein ambolt til oss.

Kontakt Sverre på:55 53 69 32 | sverre.stokke@nla.no

Bestill den hos NLA Høgskolen55 54 07 00 | post@nla.no

Boken gir mulighet til å se, høre og gjerne møte Jesus-skikkelsen der han vokste opp og levde.

Bonden i Betlehem

og fiskeren i Kapernaum

Fra Judea og Galilea i tidlig romersk tid

Fartein Valen-Sendstad

Fra Nablus går et mektig dalføre ned til Jordandalen. Mot slutten av dalen stiger en fjelltopp til

værs. Den troner formelig over Jordandalen. Det er festningen Aleksandrium, også kalt Sartaba.

Herodes den store gjorde Aleksandrium til det nordligste festningspalasset. Sørover herfra

bygde han ut en kjede av festninger mot øst. Den ender med kronen på verket som er Masada.

Sommeren 2005 satte Fartein Valen-Sendstad punktum i boka «Palestina på Jesu tid.

Spennende, skremmende og fascinerende.» Hovedfokus var Herodes den store. Det lille beltet

med land langt fra datidens kulturelle sentra ble til et utstillingsvindu for gresk-romersk kultur.

Det skjedde så mye innen forskningen på Herodes den store, hans sønn Antipas, livet i Galilea,

Dødehavsrullene og jødedommen i tidlig romersk tid (65 f.Kr.-70 e.Kr.) at «jeg», fortsetter Valen-

Sendstad, «måtte bare følge opp». I denne boka ligger fokus på livet og kulturen i Judea og

Galilea i det aktuelle tidsrommet.

Fartein Valen-Sendstad

Bonden i Betlehem og fiskeren i Kapernaum

| Fra Judea og Galilea i tidlig rom

ersk tid

NLA

Høgskolen 2013

ISBN - 978-82-7468-213-9

220,-av Farten Valen Sendstad

18 H I L S E N 4 – 2 0 1 3

Staffeldtsgate-studentene imponerte både dommere og publikum med sine vokalprestasjoner i The Voice. De takker Staffeldts-gate for suksessen.

Sanglærerne var veldig støttende, jeg hadde god bruk for utdanningen fra Staffeldtsgate, sier student på tredje året

i musikk, menighet og ledelse (MML), Ida Hekneby.

Sammen med MML4-student Bodil Kvan-garsnes og MML2-student Kristian Grostad imponerte hun stort i den populære TV-sendte sangkonkurransen, The Voice, denne høsten. De tror Staffeldtsgate-lærerne har spilt en viktig rolle i å utvikle dem som musikere.

– Lærerne er veldig flinke til å få ut det beste av oss, sier Kvangarsnes og fremhever samtidig miljøet og huskonsertene som inspirerende.

Grostad er enig.– Det er jo Staffeldts som er grunnen til at

jeg er der jeg er musikalsk. Her har jeg fått utvikle meg til å bli den jeg er.

Gangster og rockerDa Grostad fremførte låten «Gangsta’s Para-dise» fikk han både Tommy Tee og Sondre Lerche til å snu seg. Grostad valgte Tee som mentor.

– Du ser ikke akkurat ut som du har brukt livet så mye blant gangsters, kommenterte Lerche.

Siden har han litt spøkefullt blitt kalt gangster-Kristian, men tenoren fra Steinkjer er også blitt sammenlignet med verdensstjern-er som Justin Timberlake og James Morrison.

For Kvangarsnes bidro The Voice til at hun fant sin musikalske nisje, som «Rocke-Bodil».

– Det er sykt gøy og passer meg helt per-fekt, påpeker sunnmørsjenta.

Scenevante– Hvilken fordel har dere som Staffeldtsgate-studenter i en talentkonkurranse som The Voice?

– Vi har en musikalsk erfaring andre kan-skje ikke har, sier Grostad.

Kvangarsnes nevner musisering som eksem-pel, og legger til:

– På MML kan vi fokusere fullt og helt på musikken. Dessuten er ikke det å stå på en scene en utrygg greie for oss.

Satser videreRocke-Bodil er nå i planleggingsfasen med å spille inn demo sammen med bandet sitt. Gangster-Kristian skriver sangtekster, og er tenor i gospelkoret Mosaic. Men MML-studiene på NLA Staffeldtsgate fortsetter han med, uansett hva de neste to årene bringer av videre suksess.

– Jeg hadde gått på Staffeldtsgate resten av livet, hvis jeg kunne det, smiler han.

Alice Tegle

Roser musikklærerne etter The Voice-suksess

– DET VAR GODT Å HA HVERANDRE, sier de tre tidligere The Voice-deltakerne fra Staffeldtsgate, Ida Hekneby, Kristian Grostad og Bodil Kvangarsnes. De møtte også tidligere Staffeldts-gate-studenter i The Voice-mannskapet. Foto: Alice Tegle

19H I L S E N 4 – 2 0 1 3

Den tidligere buddhisten Ellis Potter er aktuell med bok på norsk basert på egne livs- og troserfaringer. Boken er en sammenligning av livssyn, og den ettertraktede foredragsholderen nøyer seg med tre alternativer.

Boken er basert på et av amerikanerens mest populære foredrag – en sam-menligning av Zen-buddhistisk filosofi

og kristen teologi, men med utgangspunkt i spørsmålet «hva er galt med verden, og hvordan kan det rettes opp igjen?»

Serie på tre bøkerDen norske utgaven kommer med tittelen «Tre teorier om alt», og gis ut på Lunde forlag i samarbeid med Damaris Norge.

«Tre teorier om alt» er den første utgivelsen i en serie bestående av tre bøker, og er basert på en forelesning Potter selv kalte «Compara-tive Worldviews» – en sammenligning av

verdensbilder – eller livssyn, som det ofte kalles på norsk. Men der andre kristne bøker om samme tema ofte lister opp seks-syv ulike alternativer (teisme, deisme, humanisme, naturalisme, eksistensialisme, og til og med kapitalisme eller anarkisme), så nøyer den tidligere Zenbuddhisten seg med kun tre alternativer (monisme, dualisme, og trinitari-anisme.).

Foretrekker dialogEtter å ha konvertert fra Zen-buddhismen til kristen tro har Potter vært invitert til å holde foredrag på flere kontinenter. Ofte inviteres han til kristne stevner eller konferanser. Selv trives han best i sammenhenger der opptil ti-femten personer (som aller helst ikke er bekjennende kristne – disse har mer ærlige og interessante spørsmål, skal vi tro Potter) kan komme med innspill og spørsmål. Dette tar boken vare på: en fjerdedel av den består av en samling spørsmål og svar fra slike foredrag.

– Men når dialogen fungerer så godt, hvor-for da skrive bok?

– En god venn av meg, som også er redak-tør i et forlag, sa at undervisningen min var for verdifull til å gå i graven med meg. Han overtalte meg. Jeg foretrekker dialog som læreform, så jeg trenger mye hjelp til å skrive.

Men jeg har fått endel gode tilbakemeldinger, sier Potter.

Interessert i absolutterDette minimalistiske prosjektet bærer tydelig preg av Potters bakgrunn som Zen-buddhis-tisk munk. Men blir det ikke litt for enkelt, kan man spørre.

– Vi lever i en virkelighet der det finnes sannhet og løgn, lys og mørke, med mange variasjoner imellom. Personlig er jeg interes-sert i absolutter, jeg vil tenke helt ned til bunns og helt ut i kantene av virkeligheten. Jeg er interessert i hvordan ting er, til syvende og sist, og absolutt. Andre bøker om livssyn er ofte mer detaljerte og nyanserte, og det er selvsagt veldig verdifullt. Jeg håper at min lille bok kan komplementere slike bøker, og være med å klargjøre folks tanker litt, så kan de fylle inn detaljene selv etter hvert, sier Potter, som allerede i gang med bok nummer to.

– Den skal handle om epistemologi (kunnskapsteori). Jeg har gitt den arbeidstit-telen «Hvordan vet du det?’ Det er et godt spørsmål. Jeg liker gode spørsmål, avslutter Potter.

Stefan Fisher-Høyrem

Tre teorier om alt

– JEG FORETREKKER DIALOG som læreform slik at folk kan komme med innspill og spørsmål, sier Ellis Potter, her i samtale med studenter på program for kommunikasjon og livs-syn ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Foto: Egil Sæbø

Fra buddhisme til kristendom

20 H I L S E N 4 – 2 0 1 3

FOR KORT TID SIDEN SENDTE tv-kana-len NRK3 en norsk dokumentar i flere deler kalt «Prosjekt Perfekt». I tre måneder levde programleder Ida Fladen et liv utelukkende basert på livsstils- og skjønn-hetsråd fra populærkulturen. Råd som skal gi deg det ‘perfekte liv’ og samme livsstil som kjendisene. Selv beskriver Fladen det slik: – Folk rundt oss og journalistene er overivrige i å komme med tips om hvordan man blir kvitt alle plager, og hvordan livet vårt skal bli perfekt. Prøv å åpne en avis, uten å finne et eneste livsstilsråd. Det går ikke.

INTERESSANT NOK, ut-gangpunktet for denne serien er faktisk en anerkjennelse av at populærkulturen ikke er nøytral. Den vil oss noe. Gjennom tv-seriene, filmene, bladene og bloggene formidles et vell av aktuelle verdier og holdninger, som angår oss alle. Altså utfordrer «Prosjekt Perfekt»

oppfatningen mange mennesker har; at dette er ‘bare underholdning’. Videre utfordrer den de som så skråsikkert hevder at de er ‘så bevisste’, de gjennomskuer budskapene og blir

ikke påvirket. Men sannheten er at ingen av oss er immune. Som aktive deltakere i sam-tidskulturen er immunitet en umulighet.

POPULÆRKULTURENS fokus på ‘det perfekte’, og dernest menneskers jag etter å oppnå dette, forer underliggende verdier og holdninger. Disse aspektene presenterer en stor utfordring i møtet med det populærkul-turen formidler og det vi alle ubevisst og ureflektert absorberer. For det er faktisk

ikke ‘bare underholdning’ og det er ikke nøy-tralt. Men som sosiologen Os Guiness sier: «Vi ser det ikke, fordi vi ser med det.» Vi er en del av samtidskulturen og møter daglig denne

enorme formidlingen av livssynsperspektiver. Da må en erkjenne at det er vanskelig å se strømmen når en står midt i den.

UTFORDRINGEN BLIR å løfte blikket og spørre; Hva blir egentlig sagt og gjort? Er dette noe jeg selv vil stå for? Hvilke verdier og oppfatninger – ja hvilket livssyn bygger jeg livet mitt på? Som kristne legger vi Bibelens sannhet og troverdighet til grunn. Og Bibelen har også mange livsstilsråd, som ordene i Filipperbrevet 4, 8: «Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det.» Kanskje er dette et bedre «Prosjekt Perfekt»?

Ingvild Thu Kro, høgskolelektor

TIL

ETTE

RTA

NKE

Prosjekt perfekt

«En må erkjenne at det er vanskelig å se strømmen når en står midt i den.»

I PROGRAMSERIEN «Prosjekt perfekt» levde programleder Ida Fladen et liv utelukkene basert på livsstils- og skjønnhetsråd fra populærkulturen. Foto: nrk

21H I L S E N 4 – 2 0 1 3

Den 6. januar sender NRK første del av dokumentarser-ien «The God Question». Bak serien står Iain Morris, som er del av NLA Mediehøgskolen Gimlekollens internasjonale nettverk. Damaris Norge utvikler samtaleressurser til serien.

Bakgrunnen for den tredelte doku-mentarserien var en frustrasjon over flere ensidige TV-programmer fra de

«nye ateistene». Med slagord og forenklinger spredte de forestillingen at vitenskapen har gjort Gud overflødig, og at opplyste men-nesker i dag burde omfavne ateismen.

Serien «The God Question» tar opp spørsmålet om Gud og vitenskapen på en an-

nen måte. Serien har ikke som hensikt å drive tilhørerne til ett bestemt svar. Derimot ønsker man å presentere ulike perspektiver og overla-ter til tilhørerne å konkludere. Her intervjues fremtredende talsmenn fra ulike livssyn: Ateis-ter, agnostikere og kristne tenkere.

Denne serien løfter frem mye av hva vi ønsker å stå for som kristen høgskole som arbeider med feltene medier og kommuni-kasjon:n Vi ønsker å løfte frem mediearenaen som er et viktig sted for offentlig samtale. Derfor trenges økt etisk bevissthet om denne arenaen. n Vi ønsker å sette de store spørsmålene på agendaen, og være motvekt mot overfladisk-heten som driver mye av mediene.n Vi ønsker å skape livssynsbevissthet i møte med mediemangfoldet. Mediene er bærere av verdier, menneskesyn og virkelighetsoppfat-ninger, – og dermed også av livssyn. Beviss-thet om dette er viktig for å avsløre påvirknin-gen vi utsettes for.n Vi ønsker å fremme forståelse - og skape samtaler - på tvers av livssyn. Dette er spesielt

fokus på studieprogrammet kommunikasjon og livssyn, men preger alle våre studier ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.n Vi trenger også et bevisst kristent medi-enærvær. Der er ingen grunn til at ikke også kristne – som alle andre - skal engasjere seg og la sin stemme bli hørt.n Vi ønsker å stå for faglighet, refleksjon, grundighet og balanse. Dette er formidling som gjør klokere.n Vi ønsker å formidle på en måte som ikke gjør tilhørerne til passive forbrukere, men som bevisstgjør og utfordrer til å tenke selv.

Vi håper mange bruker anledningen til å se serien «The God Question» og gjøre seg bruk av materialet Damaris lager for dette. Det er en unik mulighet til å skape samtaler på tvers av livssyn om de store spørsmålene både i hjem, på skole, i menigheter og over kafébordet.

Bjørn Hinderaker

DAMARIS NORGE utvikler refleksjons- og samtaleressursene til dokumentarserien «The God Question» som begynner på NRK den 6. januar. Foto: www.thegodquestion.tv

n Lars Dahle har blitt tilsatt som prorektor for samfunnskontakt fra 1.1.2014. Kristian Helland, som har funksjonen i dag, ønsker å fratre ett år før åremålet går ut.

Dahle vil dermed inneha funksjonen ut åremålsperioden som går til 31.12.14. Det vil være ny rektor som velger nye prorektorer for neste åremålsperiode som begynner 1.1.2015. Lars Dahle vil samtidig som han går inn i prorektorrollen, inneha viserektorfunksjonen for Gimlekollen. Hver lederfunksjon er satt til 50 prosent still-ing i denne perioden. Kristian Helland vil gå over i en seniorrådgiverstilling fram til han går av med pensjon ved utgangen av 2014.

Lars Dahle blir prorektor for samfunnskontakt

Gud og vitenskapen?

22 H I L S E N 4 – 2 0 1 3

Toppen Sang SpillBlund

Fase

Dans

Gruppe

Metall Kakefyll

Skall

Sitte på

Fugl

Binde-ledd

Grus

Papir

Richard

UhyreDel

Lage

Bygg Ante

Skjul

Lag

Tredje

Mynt

Metall

Mot

Fisk

Melodi

Feste

Skred

Øk

Slim

Idrettslag

Brønn

Rom-vesen

Klø

I ovnen

Rekke

Interj.Anfall

Elv

Sykdom

Stripe

41. og 43.

Sår

Negl

Farge

Mark

Fisker

Skinn

Øy-væring

Anti-mon

RegningThallium

StoltHolme

Feste

Vekt-enhet

DirretNikk

Flod

Åpning

Slik

Hebraisk måned

Dyrelyd

Plagg

Plaggene

Mål

Tevling

Pron.“Språke”

Stille

PlanteGikk ikke

Ferdig med

Kort stund

Forme Fortjent

Lever

Ikke

Skur

Sint

Topp

Irritere

Tre

Fugler

Finnes

Stikke

Frø

Hyl

TallTinn

Pakk

Klirret

Send løsningen til:HILSEN, NLA Høgskolen, boks 74, Sandviken, 5812 Bergen, eller via epost til: hilsen@nla.noVi trekker tre vinnere som får hvert sitt NLA-krus. Frist: 15. februar 2013

Navn: .......................................................... Adresse: ..............................................................................

Postnr og stad: ...............................................................................................

Løsningsord: ..........................................................................

........................................................................................................

Vinnere av kryssord i nr 3-2013 ble: Jorunn Ellingsen (Moss), Tore Vik (Nærbø), Torhild R. Sanna (Sandefjord)Løsning i sist nummer var: SE MARKENE DE ER ALT HVITE TIL HØST.

Løsn

ing

kryss nr 3 –2013

Kry

sset

23H I L S E N 4 – 2 0 1 3

Professor Svein Rise har skrevet artikkelen God`s economy. Theological reflections on the Beuty of God in the light of the current global environmental crisis. Artikkelen er publisert i Scriptura. International Journal of Bible, Religion and Theology in Southern Africa, Vol 112, 2013.

Musikkverket til høgskolelektor Ingrid Mostad Bråten ble urfremført I Johanneskirken i Bergen 2. November. Verket ble bestilt av Ung kirkesang i Bjørgvin. Det ble framført under Ungdomsfestivalen i Bjørgvin som går parallelt med Bergen kirkeautunnale. Noten er nå utgitt på Kirkesangforlaget.

Førsteamanuensis Vegard Kvam har skrevet boka Skolefronten. Einar Høigård og norske lær-eres kamp mot nazismen, utgitt på Scandinavian Academic Press, Spartacus forlag, november 2013. Boka handler om Einar Høigårds rolle i Skolefrontens motstandskamp. Han ledet illegale aksjonsutvalg, utarbeidet paroler og aviser og fungerte som en omreisende rådgiver for skolefolk. Historien om Høigård gir ny innsikt i striden som oppsto mellom den tyske okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling på den ene siden, og lærere som ikke uten videre var villige til å stå i tjeneste for nazifiseringen av skolen på den annen side.

Førsteamanuensis Geir Magnus Nyborg har skrevet en artikkel i jubileumsskriftet 100: Jubi-leumsbok Danvik Folkehøgskole 1913-2013, utgitt av Danvik Folkehøgskole. Artikkelen «Danvik skaper norsk mediehistorie» omhandler årene fra 1986 til 1994.

Professor Line Alice Ytrehus har skrevet artik-kelen Identity, intersectionality and capa-bilities. Indigenous identity mobilisation and the conceptualisations of gender equity in Bolivian Andes. In Ethnologia Scandinavica vol. 43. Urfolk er særlig utsatt for fattigdom, diskriminering og marginalisering, og slik er det også i Bolivia, selv om de ulike urbefolknings-gruppene der til sammen utgjør majoriteten i befolkning. Artikkelen utforsker særlig kvinner blant en av de største urbefolkningsgruppene, Aymara, som en sårbar gruppe, og belyser hvordan urbefolkningsbevegelsen i boliviansk Andes tolker likestilling. Artikkelen er blitt satt inn på pensum for IKF-studenter som skal på studietur til Bolivia neste år. Gunnvi Sæle Jokstad, Ingunn Reigstad og Anne Karin Rudjord Unneland ved NLA Høgskolen Bergen har publisert artikkelen «Å drømme om morgendagen: Aksjonsforskning i egen praksis» i tidsskriftet Nordic Studies in Education, Vol. 33.

FARMOR LÆRTE MEG songen «Han tek ikkje glansen av livet» skriven av Trygve Bjerkrheim i 1950. Den livsbeskrivande teksten har fylgd meg sidan me song den før eg sovna på emmisærrommet hjå farmor og farfar. Kvifor er teksten så god for meg?

«Han tek ikkje glansen av livet» er starten av fyrste og siste verset. Eg likar å tenkje at kristenlivet ikkje er eit liv utan glede, og desse seks orda er ei oppmuntring til å fylgja Jesus.

SOM FOR DEI FLESTE andre har livet mitt svinga opp og ned. Difor kan eg gjera Bjerkrheim sine ord til mine eigne: «Han hjelper i brattaste bakkar Og stør deg når vegen vert smal». Stundom er eg uroa for framtida: kva tid vert det noko galt med huset eller vil borna få kristne venner på skulen? Det er godt for eit uroleg hjarte i ei uroleg tid å minnast at Jesus seier «Kom til meg, alle som strever” (Mat.11,28a).

Tenkjer eg attende kan eg vanskeleg skjøna anna enn at Gud har gjeve «lys over

vegen» (vers to). Sjølvsagt kan ein innvenda at det i ettertid er lett å leggja spesielle hendingar til Guds plan og omsut for eit menneske, særleg dei rike og lyse. Likevel, eg kjenner på takksemd for Guds kjærleik mot meg gjennom livet.

DET HAR ALLTID vore noko herleg him-melvendt over livet til farmor. Ei takksemd over det Jesus har gjort, eit inderleg ynskje at fleire må få Jesus som rettesnor i livet og eit sterkt himmelhåp. Bjerkrheim skriv i vers fire at «Han fører deg frelst over fjorden, Heilt fram til den himmelske strand» For eit vakkert mål, og for ei strålande hjelp under siglasen!

LIVET HAR EIN SLUTT og for alle som har Jesus som livsguide er det Jesus som dreg båten i land. Eg tykkjer det er flott, slik tekstforfattaren understrekar, at siste del av livsferda er ei aktiv handling av Jesus. Han venter på deg.

Han tek ikkje glansen av livet

Publiseringer

Viserektor Lars Dahle er utnevnt til Senior As-sociate for Media Engagement i den internas-

jonale Lausannebevegelsen. Dette er et femårig oppdrag som mediefaglig ansvarlig i det globale evangelikale misjonsnettverket.

– Jeg er både glad over og takknemlig for denne

tilliten. Dette globale medieoppdraget gir meg en unik plattform for oppgavene som leder og forsker ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, sier Lars Dahle som også overtar som prorektor for samfunnskontakt ved NLA Høgskolen fra årsskiftet.

Det var styret for Lausannebevegelsen som foretok denne utnevnelsen av Dahle i sitt styremøte i midten av oktober. I bevegelsen er det totalt sett 30-35 Senior Associates

med ansvar for ulike sentrale temaområder. Disse temaområdene er nært knyttet til Cape Town-erklæringens Call to Action. I rollen som mediefaglig ansvarlig ved den store Cape Town-kongressen i 2010, var det viserektor Lars Dahle som sto bak avsnittet om medier i ‘Call to Action’. Her fokuseres på «mediebevisstgjøring, medienærvær og mediemisjon» som de tre hovedutfordrin-gene for kristent medieengasjement.

- Det blir nå min oppgave å lede det inter-nasjonale arbeidet i Lausanne med å møte denne tredelte medieutfordringen, og denne tematikken sto i fokus allerede på Lausannes globale mediekonsultasjon i Los Angeles i midten av november, sier Dahle.

Internasjonalt medieoppdrag

VITNESBYRDSigve Ladstein, Høgskolelektor

Tradisjonen tro ble barne-hagenes opplevelsesdag arrangert på Breistein i høst.

1. oktober fikk nær 400 barn en helt enestående opplevelsesdag. Undring, utforsking og opplevelser er stikkordene for dagen da hele NLA Høgskolens avdeling på Breistein krydde av små forventningsfulle barn. Det er studentene ved barnehagelærer-utdanningen som arrangerer dagen, som har etablert seg som et årlig høydepunkt for barnehagene i Bergensområdet.

Alle foto: Øystein Dypedal

Opplevelsesrik dag