h j h o m e . o r g • N y h e t s b r e v N r . 1 0 • N o v e m b e r 2 0 1 2

- Hjem til Israel

Solen skinte og flotte, gamle løvtrær hadde tatt høstfargene på. St. Petersburg var på sitt aller vakreste. Ulpan Haloms ledere Felix Faynberg og Gregory Levin tok imot på flyplassen.

Sent på ettermiddagen dro vi til skolen. Dette var «Lærernes dag», en dag som over hele Russland markeres som takk for den viktige innsatsen de gjør. Så det var enkel bevertning for lærerne på lærerværelset og da vi senere var på besøk i et par klasser viste det seg at mange hadde tatt med blomster til læreren. En flott måte å verdsette lærerne på.

Ulpan Halom har 11 klasser med 170 elever. I midten av oktober skulle det startes opp to klasser til. I de klassene jeg var inne var langt over

Elevene står på venteliste for plass på Ulpan HalomTEKST: ELI FINSVEEN BILDE: ULPAN HALOM

De unge elevene studerer iherdig for å beherske språket ved ankomst til Fedrenes land.

Dyktige lærere sørger for høy standard på undervisningen - Ulpan Haloms varemerke.

halvparten av elevene under 35 år, og svært ivrige og konsentrerte. Her skulle man få mest mulig med seg, før immigrasjonen til Israel. Andre skulle nok lære å snakke med sine barnebarn i Israel.

Lokalene som Ulpan Halom bruker om kvelden, tilhører en barneskole i sentrum av St. Petersburg. Den var foreslått nedlagt sommeren 2011, men ble reddet i siste øyeblikk. Kommunen økte da husleien for Ulpan Halom kraftig og satte i gang oppussing. De klasserommene jeg fikk se var bra, men oppussingen hadde stoppet opp, for nå var det slutt på pengene fra kommunen. Så man var usikker på hvor lenge Ulpan Halom får leie. Barnetallet i sentrum synker, så nedleggelse truer stadig. Men for Ulpan Halom er den sentrale beliggenheten viktig, når elever kommer fra hele byen.

Ulpan Halom har et svært godt rykte og lange ventelister, så det er mange som er klar over at gode språkkunnskaper er nøkkelen til lettere integrering i Israel.

Ulpan Halom er svært populær og har lange ventelister

Mange skoler i Israel deltar i dette prosjektet som Keren HaYesod/Jewish Agency driver. Vi besøkte en barneskole i Sderot og fikk hilse på to elever og deres hjelpere.

I Sderot er fem barneskoler og en ungdomsskole med, man har ansatt 11 hjelpere som tar seg av 144 barn og unge. I tillegg har man i Sderot også to familie-hjelpere som tar seg av 30 familier.

Ideen er å fange opp barn tidlig, før deres problemer blir alvorlige – og støtte dem, slik at deres sterke sider blir utviklet og hjelpe dem til å få selvtillit og selvinnsikt. Disse veiledere har pedagogisk bakgrunn og får ansvaret for rundt 15 barn hver. Hjelperen følger barnet opp i fritidsaktiviteter og skolearbeid, hun går på hjembesøk og møter opp sammen med foreldrene på foreldresamtale med skolen. Hun er en brobygger, som behersker familiens språk, dersom det er språk-problemer og hun forklarer foreldrene hva skolesituasjonen krever av forberedelse og utstyr.

Også i skoletiden er det noen timer hvor barna er sammen med hjelperen enten enkeltvis eller i mindre grupper. Det er ofte en formings aktivitet, som gir rom for en samtale.

Da vi var med, fikk vi et pappkrus som vi skulle dekorere og tilslutt skrive et ønske på. Så trakk vi et tynt stoffstykke over åpningen og festet det med en strikk. Neste oppgave var å lage et tynt pusterør, stikke et hullhull i bunnen av pappkruset og stakk pusterøret igjennom. Så fuktet vi stoffet i såpevann og blåste såpebobler ut gjennom det åpne vinduet.

Det var spennende å snakke om ønskene……

Hjelperne følger barna gjennom fire skoleår. Den beskjedne blir mer åpen, den bråkjekke litt avdempet. Barna får veiledning i ønskelig atferd. Vår venn på bildet hadde nå fått venner og gikk gla på skolen hver dag. Da han startet i programmet var det ikke slik. Jenta turte nå å snakke i klassen, etter bare to måneder – og våget også å snakke litt med oss som var helt fremmede.

«Youth futures» får barna til å blomstre

Etter tre år har han fått troen på seg selv tilbake.

En jente som overvinner sin sjenanse - og blåser skikkelige såpebobler.

Et formingsverksted som gir rom for samtale.

TEKST: ELI FINSVEEN BILDE: ØYVIND BERNATEK

Skolen er svært tilfreds med programmet og syns det er ekstra bra at man også får familieveiledere i en del tilfeller, slik at de store kriser kan unngås. Ofte er det svært lite som skal til før små og store blomstrer.

Denne lederen blir kortere enn vanlig, ikke fordi jeg ikke har mye å si, men fordi det jeg vil si er så klart.

På ny har jeg hatt anledningen til å besøke en del av de prosjektene vi støtter, og igjen er jeg blitt møtt med så mye takknemlighet for den hjelpen vi kan gi gjennom den gavemildhet dere viser.

På ny har jeg sett hvilken stor frivillig innsats det er i våre prosjekter, noe som gjør at hjelpen vi gir kan nå så mange.

På ny har jeg sett hvilken forskjell denne hjelpen gjør; hvordan den største drøm i livet til en jøde fra Etiopia blir fullbyrdet, hvordan vi kan endre på hverdagen deres når de først er i Israel, hvordan vi kan hjelpe dem som har blitt rammet av tragiske hendelser slik at livet deres igjen blir til

Kjære giver!

AV ØYVIND BERNATEK, STYRETS LEDER

å leve, hvordan vi får livet på rett kjøl for en ung som har kommet litt uheldig ut og hvorledes vi har kunnet gi trygghet til mange som bor nær Gaza-stripen - bare for å nevne noen få situasjoner hvor vi hjelper.

Jeg håper dere vil fortsette å gi så rund-håndet! Vi skal gjøre vårt beste for at hjelpen når akkurat der den trengs mest og at så mange som mulig får glede av den. Da kan vi være med på å virkeliggjøre drømmen til så mange jøder som ønsker å flytte hjem til Israel, for disse drømmene trenger ingen drømmetydere, bare gode mennesker rundt om i verden som med sin kjærlighet omskaper dem til virkelighet.

Miljøvern på fremmarsj i Israel

Det er mye å glede seg over ved besøk i Israel, men gode nyheter viderebringes stort sett ikke i norsk presse, bortsett fra i avisen Dagen.

Noe av det første jeg la merke til da jeg var i Tel Aviv i ok-tober var en rekke litt underlige utseende grønne sykler. Forklaringen kom raskt, Tel Aviv-område hadde nå også fått bysykler man kan leie, slik det finnes i en rekke større europeiske byer. Det er godt nytt, men å sykle i Tel Aviv er ikke uten farer. Trafikken er tett, og ikke alltid alt for hensynsfull. Jeg vet ikke om det planlegges større nett av sykkelgater, men i hvert fall har de laget et helt adskilt sykkelfelt, med kanter både mot de gående og mot bilene langs strandpromenaden; det er en god start.

Et annet tiltak som er oppløftende er Park Ariel Sharon, i utkanten av Tel Aviv-området. Denne parken er i ferd med å bygges omkring Israels største søppelfjell. Det ble nedlagt i 1998 fordi fuglene som kom dit i store mengder, ut gjorde en stor trussel mot flyene som hadde sin innflyvningskorridor rett over. Da den ble stengt stod eiendomsspekulanter i kø for området omkring denne, men en bulldoser banet vei for et annet og langt viktigere prosjekt. Bulldoseren var daværende statsminister Ariel Sharon. Han ryddet vei i vellinga og sørget for at et enormt område, hvor søppel berget bare er en liten del, ville bli omskapt til en enorm bypark, med elver, innsjøer, beplantning og utkikspunkter. Det er sårt tiltrengt i dette tett befolkede området, og den er beregnet å bli helt ferdig i 2020. Parken vil åpne områdene for publikum etter hvert som de ferdigstilles.

AV: ØYVIND BERNATEK, STYRETS LEDER

I dag er de i god gang med denne metamorfosen, og søppelberget er allerede delvis omskap til et flott rekreasjonssted. Det skal være ferdig i 2016. Jeg stod der på toppen med et 360 graders fantastisk rundskue over store deler av Tel Aviv-området og mot høydedragene i øst og fikk en utførlig og engasjert redegjørelse av min guide, Ira, som for en god del år tilbake flyttet hjem til Israel fra hviterussland. Hun har tidligere besøkt oss i Norge og flere MIFF-foreninger sammen med Shai fra Etiopia og fortalt om deres reiser hjem til Israel.

Det er liten tvil om at de mange relativt nyinnvandrede jødene fra europeiske land har vært med på å fremskynde bevisstheten omkring miljøvern i Israel, slik at innvandringen også på den måten styrker Israel.

Utsikt fra toppen av den nye høyden i Park Ariel Sharon

Bak HJH står:Det norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Fellesinn sam lingen for Israel/Magbit, Den Norske Israelsmisjon, Norge-Israelforeningene, Med Israel For Fred, Ordet og Israel, Det Mosaiske Trossamfund, De Frie Evangeliske Forsam-linger, Komiteen for jødene i ex-Sovjet.

Holbergs plass 4, 0166 OsloTelefon: 22 36 21 70Telefax: 22 36 33 74

E-Post: post@hjhome.orgInternett: www.hjhome.orgPost- og bankgiro: 3000 21 42828

Levert av Mailbroking

Kaffeseremoni hos nyankomne etiopiere

Sigd – en etiopisk jødisk tradisjon

TEKST OG FOTO: REBEKKA RØDNER

For de etiopiske israelerne er høytiden Sigd, som blir feiret i november, en av årets viktigste helligdager. Sigd faller 50 dager etter Yom Kippur, bots- og bededagen. Sigd kommer fra ordet å bøye seg på ge’ez, et gammelt semittisk sør-etiopisk språk. På Sigd feirer de etiopiske jødene at Toraen har blitt gitt til jødene og deres aksept av Toraen.

Helligdagen er en fastedag der det leses salmer, leses fra Orit (en versjon av Toraen på amharisk) og det holdes spesiell gudstjeneste. Etter at fasten er over, samles man til feiring, god mat og dansing.

Denne helligdagen er spesiell i at den er en egen jødisk etiopisk tradisjon. Sigd ble markert i Israel første gang tidlig på 1980-tallet. I juli 2008 ble Sigd anerkjent og lagt til listen over statlige helligdager i Israel.

Hvis du ønsker skattefradrag for dine gaver til HJH, må du sende oss ditt fulle personnummer (11 siffer) med mindre du har gjort det før. Beløpet er maksimalt kr 12.000. Husk at i julen kan pengene ta litt ekstra tid.

SKATTEFRADRAG

Som fadder får du hvert år et brev om hvordan det går med ditt barn.

I samarbeid med Selah, Israel Crisis Management, har HJH en fadder ordning, som vi kaller Child Sponsoring.

Svært vanskeligstilte immigrantbarn som er foreldreløse eller i en tilsvarende situasjon, får to norske faddere, som forplikter seg til å gi et fast månedlig bidrag på kr 250.

Barna blir oppfostret av nære slektninger og ditt bidrag kan bidra til at barna får vokse opp i kjente omgivelser og kjærlige familie-relasjoner. Tilskuddet gjør at en bestemor, onkel eller storesøster kan ta på seg denne krevende oppgaven.

Ring kontoret eller registrer deg på vår nettside i dag.

TEKST: ELI FINSVEEN

“Kom inn, kom inn” smiler mannen i døren. Stolt viser han oss inn i den lille, enkle nyoppussede leiligheten i IBIM, mottaks-senteret i utkanten av Sderot.

Her skal mann, kone og tre småjenter starte sitt nye liv. De kom for tre dager siden sammen med to andre familier, som de første. I løpet av to uker vil 48 familier være på plass med ca 350 personer.

Vi blir anvist plass på kjøkkenet- det er ingen stue. Det ligger fargerike heklede brikker på respateks-bordet og en annen type henger over stolryggene. Mor har en hvit sabbatskjole med broderier til gylne nyanser nedover fronten. På hodet bærer hun et tyll-tørkle med små pongponger bundet nærmest inn i håret. Vi blir budt ristet korn med litt salt, ristede smuler av usyret brød av etiopisk type - og popcorn som velkomst. Vi blir forklart at smulene holder seg og derfor egner seg som reisemat. Alle gjester i Etiopia får slik servering straks de kommer.

I mellomtiden har mor kokt kaffe. Bønnene er ristet utenfor på en liten metallplate over åpen ild, - så blir de knust i morter og kaffen kokt. Hun kneler på en liten skammel nede på gulvet. Fra en spesiell liten kanne heller hun med tynn stråle, kaffen opp i små kopper uten hank. Koppene står på et utskåret trebrett, plassert på en plastmatte med lange frynser. Vi blir fortalt at i Etiopia er det ingen som drikker kaffe for seg selv, man må alltid invitere en nabo, forbipasserende eller slektning for å servere kaffe.

Vi var heldige som ble bedt på kaffe og fikk oppleve denne vakre seremonien. Mange gode ønsker følger familien fra alle gode givere i Norge.

TEKST: ELI FINSVEEN BILDE: ØYVIND BERNATEK