håndverks-abc for psykisk helsevern · og symptomnivå ved behandlingsstart og –slutt) (6)...

- 1 -

.

Håndverks-ABC

for psykisk helsevern

Akershus universitetssykehus

Divisjon psykisk helsevern

Oktober 2014 (v_4.0)

Menneskelig nær,

faglig sterk

Vi ber ikke om utskrifter forklaringer, diagnoser, prosedyrer Vi ber ikke engang om overbevisninger Vi ber om å bli sett av en annen Vi ber om et ansikt

Stein Mehren, 1998 Bønn (Ikon)

Brukerintervju i lommeformat: (1) Følte du deg velkommen? (2) Synes du utredningen og behandlingen var godt planlagt og samordnet?

Håndverks-ABC’en er en oversikt over sjekklister og skalaer til bruk for systematisering av

observasjoner og vurderinger i klinisk arbeid i psykisk helsevern for voksne. Heftet er bare en referanse i lommeformat, og erstatter ikke offisielle (og eventuelt lisensierte) skåringsskjemaer i fullformat. Man må være nøye med å skille mellom skjønnsmessige skåringer basert på “klinisk inntrykk”, og formelle skåringer basert på standardiserte intervjuer. Skåringsresultater må alltid vurderes ut fra den konkrete kliniske situasjonen de er hentet fra, den som skårer skal derfor også skrive et journalnotat som redegjør for hva skåringen betyr, om den stemmer med det kliniske bildet for øvrig, hvordan den relaterer til eventuelle andre og/eller tidligere skåringer o.s.v. Det kan også være relevant å kommentere hvilke ledd som har bidratt til totalskåren – en MADRS-skår på 6 kan f.eks. være 2+2+2 på ledd 4 – 6 (Redusert nattesøvn, Svekket appetitt, Konsentrasjonsvansker), men det kan også være 6 på ledd 10 (Tanker om suicid, 6 = aktive forberedelser for suicid). Håndverks-ABC’en er et papirbasert arbeidsredskap. Den er tilgjengelig som lenke i foretakets elektroniske kvalitetshåndbok (EQS), men er ikke integrert i denne. For formelle dokumentasjonsformål skal godkjente maler og dokumenter i foretakets elektroniske pasientjournal (DIPS) og EQS benyttes.

NB! Tabellene med oversikter over vanlig brukte psykofarmaka er bare til grovorientering,

og gir ikke tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for forskrivning av medikamenter.

Rettelser og innspill til ABC’en sendes til fagsjef Divisjon psykisk helsevern ([email protected])

mailto:[email protected]

- 2 -

Samspillsregler (Råsjøen september 2008)

Faglige kvalitetskriterier og utviklingsområder 1 - 3

(Vettre, november 2011)

1. Vi snakker med hverandre, ikke om hverandre 2. Vi setter av tid til samspill 3. Vi er lojale mot beslutninger 4. Vi utfordrer hverandre konstruktivt 5. Vi er konstruktivt nytenkende

1. Virkningsfulle tiltak (1) All praksis skal være kunnskapsbasert (2) Nasjonale veiledere skal følges, og avvik fra disse skal begrunnes og journalføres (3) Standardiserte pasientforløp (behandlingslinjer) (4) Systematisk evaluering av standardiserte pasientforløp (5) Systematisk evaluering av de individuelle behandlingsforløpene (måling av pasientenes funksjons- og symptomnivå ved behandlingsstart og –slutt) (6) Forskning er integrert i den kliniske virksomheten 2. Trygge og sikre tjenester (1) Årlige internrevisjoner i henhold til forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten (2) Systematisk bruk av avvikshendelser rapportert i EQS (3) Systematisk bruk av tilsynssaker (4) Systematisk bruk av saker fra Norsk pasientskadeerstatning og fra helse- og soisalombudene (5) Kvalitetssikring av journalskriving og dokumentasjon (6) Kompetanseplaner, individuelt og på systemnivå 3. Involvere brukerne og gi dem innflytelse (1) Pasienten delaktig i egen behandlingsplan (2) Behandlingsteam med pasienten (3) Systematisk bruk av brukerintervjuer (4) Pårørendemøter (5) Informasjonsmateriell for pasienter (6) Regelmessig kontakt med foretakets brukerutvalg

4. God samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet (1) Klinisk operativt personell kjenner samhandlingsreformens intensjon og innhold, og omsetter foretakets samarbeidsavtaler med kommuner og bydeler i praksis, herunder samarbeid om individuell plan (2) Standardiserte pasientforløp omfatter også 1.linjetjenesten (3) Arenafleksible tjenester (4) Ambulante behandlingsteam (5) Veiledning og støtte til lokale samarbeidspartnere 5. God ressursutnyttelse (1) Ressursforvaltningsansvar og alternativkostnadsforståelse: Hva er verdien av en gitt ressursbruk i beste alternative anvendelse? (2) Oppføgling på laveste effektive ressursnivå (LEON-prinsippet) 6. Tilgjengelige tjenester og rettferdig fordeling (1) Lett forståelige rutiner for henvendelser og henvisninger (2) ”Ja, du har henvendt deg til riktig sted”-holdning (3) Tilgjengelighet på spesialist for konferering fra 1.linjetjenesten og somatiske enheter (4) Kvalitetssikrede rutiner for søknadsbehandling (Prioriteringsforskriften; ingen søknader blir borte; ”feiladresserte” søknader håndteres løsningsorientert for pasient/henviser med ”Ja, du har henvendt deg til riktig sted”-holdning; … ) (5) Polikliniske pasienten får beskjed om første time sammen med svarbrev på henvisningen

Lederskap (Soria Moria, mai 2009)

1. Vi inspirerer 2. Vi tenker helhet 3. Vi gjennomfører 4. Vi samspiller 5. Vi er forutsigbare

Medarbeiderskap (Ahus, august 2011)

1. Vi har en tydelig verdiforankring (menneskelig nær, faglig sterk) 2. Vi har en klar oppgaveforståelse (samfunnsoppdraget) 3. Vi har fokus på det vi kan gjøre noe med (70 – 30) 4. Vi tar initiativ 5. Vi tar 100%-ansvar

1 Sosial- og helsedirektoratet, 2005: Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (IS-1162) 2 Helsedirektoratet 2011: Kvalitet og kompetanse. Om hvordan tjenestene til mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer kan bli bedre (IS-1914) 3 Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2011: Arbeidsgruppe 2 – Kvalitet (Pr. 15. september 2011)

- 3 -

Innhold

Samspillsregler og faglige kvalitetskriterier Sjekkliste ved eksterne henvendelser om akuttinnleggelse Skjema: Formalia ved øyeblikkelig hjelp innleggelser i psykiatrisk døgnavdeling Utrednings- og behandlingsplan Forløpskurve - psykiatri Innkomstjournal Somatisk undersøkelse Global symptom- og funksjonsvurdering (Hvor syk er pasienten?): GAF Spesifisert symptom- og funksjonsprofil (Hvor syk er pasienten?): HoNOS Mental svikt I: Observasjonsskala for bevissthetsnivå Mental svikt II: Forvirringstilstander (Delirium Raing Scale) Mental svikt III: Demens (MMSE-NR) Trail Making Test A og B AUDIT – Alchohol Use Disorders Identification Test DUDIT – Drug Use Disorders Identification Test Skåring av alkoholabstinens Skåring av opioidabstinens Klinisk vurdering av alkohol- og rusmiddelmisbruk Brief Psychiatric Rating Scale - BPRS Psykose: Positive and Negative Syndrome Scale – PANSS Vurdering av voldsrisiko I: (Brøset Violence Checklist; HCR-20) Vurdering av voldsrisiko II: (V-RISK-10) Mani: Young’s Mania rating Scale – YMRS Bipolaritetsindeks Depresjon: Montgomery Åsberg Depression Rating Scale – MADRS Depresjon: Becks depresjonsskala (Beck Depression Inventory) Depresjon: Hamiltons depresjonsskala (Hamilton Depression Inventory) Depresjon:The Newcastle Scale (Endogen vs. nevrotisk depresjon) Depresjon: Cornell – skala for vurdering av behandlingseffekt ved depresjon Kartlegging og vurdering av selvmordsfare Behandlings- og systemfaglig gjennomgang etter suicid/alvorlig selvmordsforsøk: Klinisk angstskala - KAS BMI / Vurdering av ernæringstilstand Personlighetspsykiatri i lommeformat (48 – 55) Personlighetsmessige ressurser ( JEGfunksjoner ) Temperament og karakter Tilknytning og samspill Affekter, selvregulering og impulskontroll Personlighetsmessig sårbarhet, personlighetstyper og personlighetsforstyrrelser Iowa Personality Disorder Screening (IPDS) Diagnostikk av personlighetsforstyrrelser i ICD-10 ADHD hos voksne Psykososiale forhold Primær og instrumentell ADL Kroppsbilde (kroppslig opplevelses- og uttrykksevne) Livssammenhenger og livsløpsutfordringer (Antonovsky’s Sense of Coherence Test) Om psykofarmaka Bivirkninger av psykofarmaka Oppfølging av antipsykotisk medikamentell behandling Malignt nevroleptikasyndrom / Serotonin-syndrom Utskrivning Utskrivningsnotat / epikrise Faglig profil, kvalitets- og kompetansekrav – “Fagpuls” Ferdighetsliste og kompetansekrav til turnusleger og leger i spesialisering i psykiatri (LIS) Diagnostiske hovedkategorier, ICD-10

Side

2 4 5 6 8 9

10 11 12 14 16 17 18 20 22 24 26 27 28 30 31 32 34 36 38 40 41 42 43 44 45 46 47 48 48 49 50 51 52 54 55 56 57 58 59 60 62 62 68 70 74 75 76 80 84

- 4 -

Sjekkliste ved henvendelse om øyeblikkelig hjelp innleggelse

i akuttpsykiatrisk avdeling

Dato:

Kl.:

Vedr. pasient: født: Etnisk bakgrunn / språk:

Adresse:

Kommune/ bydel:

Aktuell problemstilling:

Hjerneorg. sykdom / konfusjon (non-alkoholisk delir)

(Akutt forvirring hos eldre er en somatisk ø.hj.tilstand!)

Rusrelatert lidelse / intoksikasjon Villet egenskade / suicidalitet Vrangforstillingslidelse / psykose Stemningslidelse - mani Stemningslidelse - depresjon

Angst- / tvangslidelse / Dissosiativ lidelse Tilpasningsreaksjon Posttraumatisk stresslidelse Spiseforstyrrelse Personlighetsproblematikk Annet (spesifiser):

Ønsker pasienten selv innleggelse (Sykdomsfølelse; sykdomsinnsikt, … ) Er pasienten samtykkekompetent til frivillig innleggelse?

Ø.hjelp-kriterier: Psykose/utagering; Psykose/annen alvorlig lidelse med suicidfare Somatiske forhold {NB! Inklusive smittefare (HIV; hepatitt; MRSA; …) og allergier} Medikasjon

Skjermings- og oppfølgingsbehov :

Uro / utageringsproblematikk? Behov for ekstra bemanning? Behov for politiassistanse? Behov for skjerming fra stimuli? Suicidalitet? Selvskading? Fysisk omsorgs- og pleiebehov (ADL-svikt)?

Nettverk / samarbeidspartnere:

Har pasienten omsorg for barn (< 18 år), eventuelt andre? Er pårørende/de(n) nærmeste informert om, og innforstått med innleggelsen? Har pasienten oppfølging ute?

Innleggelsesformalia:

Pasienten søkes innlagt etter §2-1 i Psykisk helsevern loven (frivillig) Pasienten søkes innlagt etter §2-2 (frivillig, med mulighet for å holde pas. tilbake) Pasienten søkes innlagt etter §3-2 (observasjonsinnleggelse) Pasienten søkes innlagt etter §3-3 (tvangsinnleggelse) Legeopplysninger dato: Eventuell innleggelsesbegjæring dato:

Vurdering / tiltak:

Behov for å konferere med bakvakt? Behov for å konferere med somatisk sykehusavdeling? Pasienten tas imot til innleggelse som øyeblikkelig hjelp Hvem følger pasienten til sykehuset? Pasienten ventes til sykehuset ca.kl.: Er det noen jeg bør/skal informere om opplysningene som foreligger så langt?

- 5 -

Vurdering av innleggelsesformalitet

ved øyeblikkelig hjelp -innleggelse i psykiatrien

Navn:

født

Adresse:

Legeopplysningene (jf forskrift om etablering av tvungent psykisk helsevern):

1. Pasienten kommer/bringes til legeundersøkelse på eget initiativ/etter initiativ fra:

2. Undersøkelsen finner sted (dato/tidspunkt):

3. Bakgrunnsopplysninger (i den grad de er tilgjengelige) og hvor opplysningene kommer fra:

4. Aktuell psykiatrisk sykehistorie og hvor opplysningene kommer fra:

5. Status presens:

6. Vurdering:

Har pasienten evne til å samtykke (er pasienten fx påvirket av rusmidler)? Er det holdepunkter for at pasienten har en alvorlig sinnslidelse? Er innleggelse til observasjon nødvendig for å avklare om kriteriene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt?

Er kriteriene for tvangsinnleggelse oppfylt? (= tvungent psykisk helsevern ved døgnopphold)

7. Konklusjon/tiltak:

A. Andre tiltak enn innleggelse i psykiatrisk døgninstitusjon (fx kontakt med psykiatrisk akutteam; ø.hjelp-vurdering ved DPS neste dag; innleggelse i somatisk sykehus for eldre pasienter med akutte forvirringstilstander). B. § 2-1 Frivillig innleggelse i psykiatrisk sykehus (forutsetter at pasienten har evne til å samtykke til dette selv). C. § 3-2 Tvungen observasjon/tvungen undersøkelse (TO/TU): Dersom konklusjonen er at pasienten skal legges inn til tvungen observasjon, brukes følgende ordlyd i innleggelsesskrivet: Etter personlig foretatt undersøkelse finner jeg det overveiende sannsynlig at pasienten har en alvorlig sinnslidelse. Innleggelse til tvungen observasjon er nødvendig for å avklare om pasienten fyller kriterier for tvungent psykisk helsevern. Deretter spesifiseres hvilke(t) tilleggskriterie(r) som antas å være oppfylt (behandlingskriteriet og/eller farekriteriet, se formuleringene under pkt. D).

D. § 3-3 Tvungent psykisk helsevern (TPH): Dersom konklusjonen er at pasienten skal legges inn til tvungent psykisk helsevern ved døgnopphold, brukes følgende ordlyd i innleggelsesskrivet: Etter personlig foretatt undersøkelse finner jeg at pasienten har en alvorlig sinnslidelse. Innleggelse i psykiatrisk døgnavdeling er nødvendig for å hindre at pasienten på grunn av sin sinnslidelse a. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at pasienten i meget nær fremtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller b. Pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv og helse. Frivillig psykisk helsevern er forsøkt uten at det har ført frem, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke frivillig psykisk helsevern. Tvungent psykisk helsevern fortoner seg som den beste løsningen for pasienten ut fra en helhetsvurdering.

- 6 -

Sjekkliste Utrednings- og behandling

Pasientnummer

1.

Innlagt i avdeling

Seksjon

§

Dato

Overført til avdeling

Seksjon

§

Dato

2. Klinisk(e) problemstilling(er) ved innleggelse (HoNOS)

1. Forstyrrende / agitert atferd 2. Selvskade som ikke skyldes uhell 3. Problemdrikking / bruk av rusmidler 4. Kognitive problemer

5. Fysisk sykdom / funksjonshemming 6. Hallucinasjoner / vrangforestillinger 7. Senket stemningsleie 8. Andre mentale / atferdsmessige problemer

9. Problemer med forhold til andre 10. Problemer med ADL 11. Problemer med boligforhold 12. Problemer med yrke og aktiviteter

Dato

Utfø

rt

Ikke

aktu

elt

Kommentar

Programoppfyllelse1

Ja - Delvis - Nei 1 - ½ - 0

3. Formulert aktuell problemstilling/tentativ diagnose 4. Psykiatrisk sykehistorie (Livsløpsstolpe) 5. Psykiske lidelser i slekten (Genogram) 6. Skalaforankret sympt./funksj.beskrivelse Innkomst 7. Somatisk sykehistorie/aktuell somatikk 8. Somatisk undersøkelse 9. Laboratorieprøver (”innkomststatus”) 10. CT / MR / EEG 11. Omsorg for barn/pårørende? 12. Kontakt med pårørende 13. Kontakt med aktuelle samarbeidspartnere 14. Psykososial sjekkliste (Bolig, økonomi, … ) 15. Miljøobservasjoner 16. Primær og instrumentell ADL 17. Kroppsbilde (kroppslig opplevelses- og uttrykksevne) 18. Personlighetsmessige ressurser og sårbarhet 19. Diagnose(r), ICD-10, kriteriebasert 20. Sikkerhet (Selvskade; suicidalitet; utagering; trafikkfare; våpen;) 21. Skriftlig plan for miljøbehandlingen 22. Skriftlig plan for individualbehandlingen 23. Skriftlig medikamentell behandl.plan (evt. ECT) 24. Tentativ utskrivningsdato 25. Samhandling/kontinuitet, evt. individuell plan 26. Non-respons → Revurdert behandl.plan 27. Skjema Tidlige tegn på tilbakefall

28. Skalaforankret sympt./funksj.beskrivelse Utskrivning 29. Brukerintervju 30. Epikrise (Skrives innen 7 dager etter utskrivning) 31. Pasientsamtykke til etterundersøkelse 1

Kolonnen for programoppfyllelse fylles bare ut dersom posten har valgt programoppfyllelse som en av sine kvalitetsindikatorer.

Programoppfyllelse: ( ∑ 3 - 31 ) / 29 x 100%

- 7 -

Forløpskurve

psykiatri Navn født Innlagt dato / behandlingsstart

Dato

Oppholdsuke nr. (Ved innleggelse) Måned

(Ved langtidsoppfølging)

Psykometri

GAF-S (Symptombelastning)

GAF-F (Funksjon)

Delirium Rating Scale

MMSE-NR (Mini Mental State Exam. – Norsk Rev.)

TMT-A (Trailmaking Test A, grenseverdi < 60 sek.)

TMT-B (Trailmaking Test B, grenseverdi < 180 sek.)

Frontal Assessment Battery (cut off 12)

Primær ADL (Barthel index)

Instrumentell ADL

BPRS

Young’s Mania Rating Scale

Bipolaritetsindeks

MADRS

Cornell

Vurdering av suicidfare

Klinisk angstskala

Antanovsky’s Sense of Coherence Test

Puls

BT ↑┐ (Sittende)

BT ↑ (Stående)

Vekt / BMI

UKU (Bivirkninger av psykofarmaka)

Psykofarmaka (døgndose)

8

Innkomstjournal

Journalopplysningene skal dekke fem hovedområder: 1)Bakgrunn, 2)Aktuelt, 3)Status presens, 4)Vurdering, 5)Tiltak. Punkt 1)Bakgrunn gjøres kort i innkomstjournalen, full bakgrunnsanamnese tas senere. Henvisninger til tidligere journal spesifiseres med datoer for aktuelle notater. Ved usikkerhet om vurderinger og tiltak kontaktes bakvakt. Bakvakten har ansvar for at hans/hennes vurdering/forordninger blir dokumentert.

1. Innlagt i post Tradisjonell ”fullstendig” anamnese 1. Slektsbelastning (Nervøse lidelser i familien) 2. Opprinnelsesfamilie/barndom 3. Pubertet, ungdomstid 4. Skolegang, utdannelse 5. Verneplikt 6. Arbeidsliv 7. Samliv, seksualitet 8. Sosiale forhold, nettverk 9. Kulturbakgrunn; livssyn; fritidsinteresser; hobbyer 10. Personlighetsbeskrivelse 11. Stimulantia/rusmidler. 12. Tidligere psykisk sykdom/kriser 13. Vold/kriminalitet 14. Somatikk; allergier; smitte; somatisk medikasjon 15. Livsstil (Døgnrytme; kosthold; fysisk aktivitet; …) 16. Naturlige funksjoner 17. Komparentopplysninger

2. Innlagt dato 3. Innleggende instans 4. Innleggelsesparagraf 5. Innleggelsesbegjæring 6. Innleggelsesdiagnose 7. Fastlege 8. Bakgrunn/sosialt 9. Tidligere psykiatrisk sykehistorie 10. Problemstilling ved den aktuelle innleggelsen 11. Pas.s redegjørelse for/holdning til innleggelsen 12. Stimulantia/rusmidler 13. Medikamenter

14. Psykiatrisk status presens

(1) Situasjonsbeskrivelse

Beskrivelse av undersøkelsessituasjonen. Pasientens behandlings-motivasjon og holdning til innleggelsen

(2) Bevissthetstilstand

- Våkenhetsgrad (vigilans): Våken – somnolent – soporøs – komatøs. - Bevissthetsklarhet (luciditet): Sansning / sanseoppfattelse; konsentrasjonsevne / oppmerksomhetsfunksjon. - Psykomotorisk tempo

(3) Orienteringsevne

Tid – sted – persondata – undersøkelsessituasjon – totalsituasjon.

(4) Tilgjengelighet/kontakt

Mentalt til stede / god formell og emosjonell kontakt – fjern – innesluttet – avvisende – fiendtlig – appellerende …

(5) Hukommelse

Korttidshukommelse: Hukommelsesspenn – arbeidshukommelse. Langtidshukommelse: Gjenkalling – gjenkjenning – fjernhukommelse

(6) Tankegang/språk

Samlet/nyansert – springende – utflytende – persevererende – tankeblokk – preget av psykopatologi – idiosynkratisk / neologisme.

(7) Stemningsleie/ følelsestilstand

Nøytralt/situasjonsadekvat – senket – hevet – angst – aggresjon

(8) Vrangforestillinger

Forfølgelsesforestillinger (persekutoriske) – Depressive (ringhetsideer, fortapelse, hypokondri) – Maniforme (storhetsideer) – Bisarre

(9) Hallusinasjoner

Syn – hørsel – berøring – lukt – smak.

15. GAF-Finn /GAF-Sinn 16. Tidligere somatisk sykdom og aktuelle somatiske forhold 17. Allergier. Smitte (Hepatitt, HIV, MRSA … ) 18. Somatisk undersøkelse (Se egen mal) 19. Vurdering: Utagering/voldelighet (V-RISK-10)? Suicidalitet og/eller selvskading? Psykose/ realitetsbrist? (Hjerne-)organisk lidelse/somatikk? Hvor syk er pasienten: Er det samsvar mellom psykometriske scoringer (GAF; MADRS; YMRS…) og pasientens sykehistorie/funn ved klinisk undersøkelse? Eventuelt også tentativ(e) diagnose(r). 20. Tiltak: Oppfølgingsstatus/miljømessige tiltak/utgangsstatus? Hvor hyppig skal pasientens tilstand og aktuelle tiltak revurderes, og av hvem? Kontakt med pårørende? Har pasienten ansvar for barn, eller andre omsorgsoppgaver? Medikamentforordninger? Bestilling av laboratorieprøver og andre supplerende undersøkelser?

9

Somatisk undersøkelse

Innkom_______________ til sitt opphold nr. ____________ Tidligere somatiske sykdommer/operasjoner: Allegier: Status presens: Pas. er en år gammel kvinne/mann, allmenntilstanden er Er i/under/over normalt hold. Utseende svarende til alder? Generell status:(skriv u.a./OK kun hvis du har undersøkt) Icterus: Cyanose: Exantem: Xanthelasmer: Glandelsvulst: Ødemer: Stående hudfold - dehydrert?: BT: Puls: , regelmessig/uregelmessig Høyde: Vekt: Cavum oris: Collum: Gl.thyroidea: Pas. over 60 år; halskar: Cor: Pulm: Mammae: Abdomen: Ved mistanke om patologi: Rektaleksplorasjon: Scrotum:

Oftalmoskopi: Otoskopi: Naturlige funksjoner: Vannlating: Avføring: Menses:

Appetitt/vektforandringer: Søvn: Seksualfunksjon: Orienterende nevrologi: Pupiller: Reflekser (1+ til 4+; v/h ): Biceps: Patella: Achilles: Plantar: Gange: Finger/nesetipp: Afasi: Dysartri: Romberg: Stimulantia (alkohol; tobakk; illegale rusmidler/medikamentmisbruk):

→

10

(forts. Somatisk undersøkelse)

Ved funn/mistanke:

Reflekser: Triceps: Radialis periost: Abdominal: Sensibilitet: Motorikk ekstremiteter: Hjernenerver: 1. Lukt(for eksempel såpe).Tenk hodeskade, infeksjon, meningeom. 2. Synsfelt(Donders), synsstyrke(lyskasse på skiftestua). Tenk glaukom, blødning, katarakt, retinopati, 3,4,6. Øyemotilitet (pupiller, dobbeltsyn, nystagmus). Tenk hjernestammeaffeksjon,

økt intrakranielt trykk, MS. 5. Trigeminus (ansiktssensibilitet, tyggekraft, kjevedeviasjon). Tenk akustikusnevrinom. 7. Facialis(ansiktsmotilitet). Perifer parese - hele ansikt skjevt. Tenk Bells parese.

Sentral - panne normal. Tenk intrakraniell lesjon (apopleksi, hjernesvulst). 8. Hørsel (Weber, Rhinne) og balanse.

Tenk akustikusnevrinom, ved nystagmus tenk hjernestammelesjon eller vestibularisnevritt. 9,10. Motilitet i gane og svelg, artikulasjonsvansker.

Tenk amyotrofisk lateralsklerose, hjernestammeaffeksjon. 11. M.sternocleidomastoideus+trapezius. Tenk apopleksi. 12. Tungemotilitet, tungedeviasjon, atrofi, temporeduksjon, dysartri.

Tenk amyotrofisk lateralsklerose, hjernestammeaffeksjon. Parietallapsprøver: Kneppe en knapp.

Med lukkede øyne gjenkjenne gjenstander(binders og lignende) i hånden. Neglekt?

Lillehjernen: Hel/kne.

Alternerende pronasjon/suppinasjon av underarm (dysdiadokokinesi). Gange med lukkede øyne. Spontandeviasjon av armer med lukkede øyne hvor armene holdes rett frem med håndflatene vertikalt? Nystagmus?

Ved mistanke om Tremor ved fremstrakte hender med ark liggende oppå? parkinsonisme: Tannhjulsrigiditet håndledd?

Spastistitet? ( testes ved forsøk på rask strekk i albue og rask bøy i kneledd).

11

Global funksjonsvurdering

Global Assessment of Functioning – GAF Luborsky et al. 1962; Endicorr et al. 1976; DSM-III-R/DSM-IV

Navn:

født: Innlagt dato: Utskrevet dato:

GAF-S: Symptombelastning

GAF-F: Funksjonsnivå

Ingen symptomer

100 | |

91

Førsteklasses fungering innen et vidt spekter av aktiviteter, livsproblemer blir aldri uhåndterlige, andre søker seg til personen p.g.a. hans/hennes mange positive kvaliteter

Ingen eller minimale symptomer (F.eks. lett angst foran en eksamen)

90 | |

81

God fungering på alle områder, interessert og engasjert i et bredt spekter av aktiviteter. Er sosialt velfungerende, og er stort sett tilfreds med livet. Bare dagligdagse problemer og bekymringer. Kontrollert markering av uenighet.

Hvis symptomer foreligger, er de forbigående og forståelige reaksjoner på psykososiale påkjenninger (F.eks. konsentrasjonsvansker etter en krangel i familien

80 | |

71

Ikke mer enn lett reduksjon i sosial, yrkesmessig eller skolemessig fungering

Noen lette symptomer (For eksempel deprimert sinnsstemning og lettere søvnløshet)

70 | |

61

Noen vansker med å fungere sosialt, yrkesmessig eller i utdanning, men fungerer generelt sett ganske bra, har noen meningsfulle mellommenneskelige forhold

Moderate symptomer (F.eks. avflatede følelser og omstendelig språk, sporadiske panikkanfall)

60 | |

51

Moderate vansker sosialt, i yrke eller utdanning (F.eks. få venner; konflikter med arbeidskolleger)

Alvorlige symptomer (F.eks. selvmordstanker, alvorlige tvangsritualer, hyppige butikktyverier)

50 | |

41

Alvorlige vansker med å fungere sosialt, i yrke eller utdanning (F.eks. ingen venner; klarer ikke å holde på en jobb)

En del forstyrrelser i realitetstesting, kommunikasjon, dømmekraft, tankevirksomhet eller stemningsleie (F.eks. talen er iblant ulogisk, uklar eller irrelevant)

40 | |

31

Større funksjonssvikt innen flere områder (F.eks. deprimert pas. som unngår venner, forsømmer familien, er ute av stand til å arbeide)

Atferden er betydelig påvirket av vrangforestillinger eller hallucinasjoner, eller alvorlig svikt i kommunikasjon eller dømmekraft (F.eks. av og til usammenhengende tale, svært upassende atferd, stadige selvmordstanker)

30 | |

21

Ute av stand til å fungere på nesten alle områder (F.eks. holder sengen hele dagen; ingen jobb, venner eller hjem)

En viss fare for å kunne skade seg selv eller andre (F.eks. selvmordsforsøk uten klar forventning om å dø; ofte voldelig; manisk oppstemthet), eller grov svikt i kom-munikasjon (F.eks. oftest usammenhengende eller stum)

20 | |

11

Av og til svikt i å sørge for et minimum av personlig hygiene

Vedvarende fare for å skade seg selv eller andre alvorlig (F.eks. gjentatte voldshandlinger), eller alvorlige selv-mordshandlinger med klar forventning om å dø

10 | | 1

Vedvarende ute av stand til å skjøtte et minimum av personlig hygiene

Dato:

GAF-S:

GAF-F:

Vurdert av:

12

HoNOS –Health of the Nation Outcome Scale

Wing, Curtis & Beevor 19 , Br J Psychiatry 174:432-434.

Norsk versjon 1996/2002 v/Torleif Ruud

Oppsummering av instruksjon for skåring 1). Skår hver skala (problemområde) i rekkefølge fra 1 til 12. 2) Ikke ta med informasjon som er skåret på et tidligere punkt, med unntak av punkt 10 som skåres ut fra en samlet vurdering. 3) Skår det mest alvorlige problem som har forekommet i løpet av perioden som skåres (de siste to ukene, om ikke annet er bestemt) 4) Alle skalaene har denne graderingen:

0 = Ingen problem 3 = Moderat alvorlig problem 1 = Lite problem som ikke krever tiltak 4 = Alvorlig til svært alvorlig problem 2 = Mildt problem, men avgjort tilstede 9 = Ukjent

1. Overaktiv, aggressiv, forstyrrende eller agitert atferd • Inkluder slik atferd uansett årsak (f.eks. rusmiddel, alkohol, demens, psykose, depresjon etc.) • Inkluder ikke bisarr atferd som skal skåres på skala 6.

0 1 2 3 4 9

2. Selvskade som ikke skyldes uhell • Inkluder ikke selvskade ved uhell (f.eks. på grunn av demens eller psykisk utviklingshemning). Det kognitive problemet skal skåres på skala 4 og skaden på skala 5. • Inkluder ikke sykdom eller skade som er en direkte konsekvens av stoff/alkohol-bruk skåret på skala 3 (f.eks. leverkirrose eller skade på grunn av fyllekjøring skal skåres på skala 5).

0 1 2 3 4 9

3. Problemdrikking eller bruk av rusmiddel • Inkluder ikke aggressiv/destruktiv atferd som skyldes alkohol eller rusmiddel, skåret på skala 1. • Inkluder ikke fysisk sykdom eller handikap som skyldes bruk av alkohol eller rusmiddel, som skal skåres på skala 5.

0 1 2 3 4 9

4. Kognitive problemer • Inkluder problem med hukommelse, orienteringsevne og forståelse uansett hva slags lidelse de er forbundet med: psykisk utviklingshemming, demens, schizofreni etc. • Inkluder ikke forbigående problem (f.eks. bakrus) fra bruk av alkohol/rusmiddel, som skal skåres på skala 3.

0 1 2 3 4 9

5. Problemer med fysisk sykdom eller funksjonshemming • Inkluder sykdom eller funksjonshemming uansett grunn som begrenser eller hindrer bevegelse, svekker syn eller hørsel, eller på annen måte forstyrrer personlig fungering. • Inkluder bivirkninger av medikamenter; virkninger fra bruk av stoff/alkohol; fysiske handikap som resultat av ulykker eller selvskade i forbindelse med kognitive problemer, promillekjøring etc. • Inkluder ikke mentale eller atferdsmessige problem, skåret på skala 4.

0 1 2 3 4 9

6. Problemer forbundet med hallusinasjoner og vrangforestillinger • hallusinasjoner og vrangforestillinger uansett diagnose. • Inkluder merkelig og bisarr atferd forbundet med hallusinasjoner eller vrangforestillinger. • Inkluder ikke aggressiv, destruktiv eller overaktiv atferd som skyldes hallusinasjoner eller vrangforestillinger, skåret på skala 1.

0 1 2 3 4 9

13

HoNOS –Health of the Nation Outcome Scale

7. Problem med senket stemningsleie

• Inkluder ikke overaktivitet og agitasjon, skåret på skala 1. • Inkluder ikke selvmordstanker eller selvmordsforsøk, skåret på skala 2. • Inkluder ikke vrangforestillinger eller hallusinasjoner, skåret på skala 6.

0 1 2 3 4 9

8. Andre mentale eller atferdsmessige problem • Skår bare det mest alvorlige kliniske problemet som ikke er vurdert på skalaene 6 og 7: • Spesifiser type problem ved å skrive rett bokstav: A fobi, B angst, C tvangslidelse, D mentalt stress/spenninger, E dissosiativ, F somatoform, G spiseproblemer, H søvnvansker, I seksuelt problem, J annet problem (spesifiser)

0 1 2 3 4 9

9. Problemer med forhold til andre • Skår pasientens mest alvorlige problem forbundet med aktiv eller passiv tilbaketrekning fra sosiale relasjoner, og/eller ikkestøttende, destruktive eller selv-ødeleggende relasjoner.

0 1 2 3 4 9

10. Problemer med dagliglivets aktiviteter • Skår funksjonsnivået innen dagliglivets aktiviteter (ADL) samlet sett (f.eks. problemer med grunnleggende aktiviteter innen egenomsorg som spising, vasking, kle på seg, bruk av toalett; og komplekse ferdigheter som budsjettering, organisere hvor en skal bo, arbeid/beskjeftigelse og rekreasjon, bevegelighet og bruk av transportmidler, handling, egenutvikling etc). • Inkluder eventuell manglende motivasjon for å bruke muligheter for egenhjelp, siden dette bidrar til et generelt lavere funksjonsnivå. • Inkluder ikke manglene muligheter for å gjøre bruk av intakte evner og ferdigheter, som skal skåres på skalaene 11-12.

0 1 2 3 4 9

11. Problemer med boligforhold • Skår det generelle nivået av problemer med kvaliteten på boligforhold og daglig husholdningsrutine. • Er de grunnleggende nødvendigheter tilfredsstillende (varme, lys hygiene)? Finnes det hjelp til å mestre handikap og muligheter til å bruke ferdigheter og utvikle nye? • Skår ikke selve funksjonsnivået, som er skåret på skala 10.

0 1 2 3 4 9

12. Problemer med yrke og aktiviteter • Skår det generelle nivået av problemer med kvalitet på omgivelsene på dagtid. Finnes det hjelp til å mestre handikap, og muligheter for å vedlikeholde og forbedre ferdigheter i forhold til arbeid og fritidssysler? Vurder faktorer som stigma, mangel på kvalifisert personale, tilgang på støttende tilbud (f.eks. bemanning og utstyr på dagsentre, arbeidssentre, sosiale klubber o.l.) • Skår ikke selve funksjonsnivået , som er skåret på skala 10. • N.B: Skår pasientens vanlige situasjon. Hvis på akuttavdeling, skåres aktivitetene i perioden før innleggelsen. Hvis informasjon ikke er tilgjengelig, skårer en 9.

0 1 2 3 4 9

NB! Skjemaet gjengir bare hovedpunktene i HoNOS og den generelle skåringsveiledningen under hvert punkt. For skåring av pasienter må fullstendig HoNOS-skjema benyttes.

14

Observasjonsskala for bevissthetsnivå

Tieges Z, McGrath A, Hall RJ, MacLullich AMJ. Abnormal Level of Arousal as a Predictor of Delirium and Inattention: An Exploratory Study. The American Journal of Geriatric Psychiatry. 2013; 21: 1244-53

Oversettelse til norsk ved Neerland BE, Ahmed M, Watne LO, Hov KR, Wyller TB

Akutt oppstått endring i bevissthetsnivået, vurdert ved denne skalaen (Observational Scale of Level of Arousal), er sterkt assosiert med akutt forvirring (”non-alkoholisk” delir) og alvorlighetsgraden av tilstanden. Skalaen fylles ut etter at man har tilsett pasienten. Vurderingen baserer seg på observasjoner og krever ikke at pasienten kan respondere verbalt. Total poengsum (0-15) beregnes ved å legge sammen poengene fra hver kategori. 4 poeng eller høyere er anbefalt grenseverdi for patologisk skåre. Med denne grenseverdien er det publisert en sensitivitet på 87% og en spesifisitet på 81% for diagnosen deilrium. Ved total poengsum på 4 eller mer bør man gjøre en mer formell diagnostisk vurdering med tanke på delir.

Åpning av øynene

Poeng Beskrivelse

0 Åpnes spontant når man kommer til pasienten. Forblir åpne uten ytterligere stimulering.

1 Åpnes spontant når man kommer til pasienten. Lukkes hvis stimulus fjernes.

1 Åpnes ved tiltale. Forblir åpne uten ytterligere stimulering.

2 Åpnes ved tiltale. Lukkes hvis stimulus fjernes.

3 Åpnes ved forsiktig berøring (trykke hånden, riste forsiktig i skulderen).

4 Åpnes kun ved smerte.

5 Øynene åpnes ikke.

Blikkontakt

Poeng Beskrivelse

0 Gir spontan blikkontakt og beholder adekvat blikkontakt.

1 Døsig. Gir blikkontakt på oppfordring, men beholder den ikke lenge.

1 Våken, men blikket vandrer. Gir noe adekvat blikkontakt.

2 Våken, men blikket vandrer. Gir lite eller ingen adekvat blikkontakt.

2 Døsig. Gir kun kortvarig blikkontakt.

3 Øynene er åpne/ kan åpnes, men ingen blikkontakt.

Kroppsstilling (NB ta hensyn til svakhet grunnet hjerneslag, nevrologisk sykdom, etc)

Poeng Beskrivelse

0 Sitter oppreist i stol eller seng, har normal kroppsstilling.

1 Sitter sammensunket i stol eller i seng. Forsøker å rette seg opp og å opprettholde kroppsstillingen på oppfordring.

2 Sitter sammensunket i stol eller i seng. Klarer ikke å opprettholde normal kroppsstilling.

3 Ligger i seng. Klarer ikke/ responderer ikke på oppfordring om å rette seg opp og å opprettholde normal kroppsstilling.

Bevegelse

Poeng Beskrivelse

0 Beveger seg spontant og målrettet. Ingen rastløse eller urolige bevegelser.

1 Enkelte eller milde rastløse eller plukkete bevegelser. Ingen aggresive eller voldsomme bevegelser.

1 Litt færre og litt tregere bevegelser.

2 Hyppige rastløse eller plukkete bevegelser. Ingen aggressive eller voldsomme bevegelser.

2 Moderat reduksjon i antall bevegelser og langsommere bevegelser. Går utover undersøkelse eller egenomsorg.

3 Aggressiv eller voldsom. Nylig revet ut infusjonsutstyr eller kateter.

4 Åpenbar truende eller voldelig.

4 Alvorlig reduksjon i antall bevegelser og i bevegelsenes hastighet. Få spontane bevegelser.

- 15 -

Skala for vurdering av forvirring (konfusjon)

(Delirium Rating Scale - DRS)

Navn: Født: Vurdert dato: Vurdert av:

Score

1 0 1 2 3

Tidsforløpet i utviklingen av symptomene Ingen nevneverdig forandring av mental tilstand i løpet av de siste 6 måneder Gradvis utvikling av symptomer i løpet av de siste 6 måneder Rask endring av adferd eller personlighet i løpet av siste måned Akutt forandring av adferd, vanligvis i løpet av 1-3 døgn

2 0 1 2 3

Perseptuelle forstyrrelser Ingen perseptuelle forstyrrelser, hverken anamnestisk eller ved observasjon Uvirkelighetsfølelse (depersonalisering og/eller derealisering) Visuelle feiloppfatninger; mikropsi/makropsi Svikt i virkelighetsoppfatningen; skiller ikke drøm fra virkelighet

3 0 1 2 3

Hallucinasjoner Ingen hallucinasjoner Hørselshallucinasjoner Synshallucinasjoner Berørings- lukt- eller smakshallucinasjoner

4 0 1 2 3

Vrangforestillinger Ingen vrangforestillinger Systematiserte vrangforestillinger av mer enn én måneds varighet Nyutviklede vrangforestillinger (< 1 måned) Diffuse, ikke-systematiserte vrangforestillinger, ofte foranlediget av feiltolkning av sanseinntrykk

5 0 1 2 3

Psykomotorikk Ingen endring av psykomotorisk tempo (retardasjon eller agitasjon) Lett uro eller skjelvenhet; synlig angst, forskjellig fra pas.s vanlige væremåte/Lett neds.ps.m.tempo Moderat agitasjon med vandring; river ut i.v./Moderat nedsatt psykomotorisk tempo Svær motorisk uro, må holdes/Apati, tilbaketrekning (NB! Diff.diagn.: depressiv stupor; katatoni)

6 0 1 2 3 4

Kognitive funksjoner ved formell testing Ingen kognitiv svikt (Vurderes i forhold til tidligere kognitiv fungering) Lett kogn.sv. p.g.a. uoppmerksomhet ved smerter/utmattelse/angst/depresjon ved somatisk sykdom Kognitiv svikt på ett enkelt område, f.eks. hukommelse, ved formell testing (NCSE) Betydelig, global kognitiv svikt, inklusive tids/steds-desorientering og nedsatt oppmerksomhet Svær kognitiv svikt; perseverering; konfabulering; desorientering for egen person; ikke-testbar

7 0 1 2

Somatisk sykdom Ingen (relevant) somatisk sykdom Somatisk sykdom som kan tenkes å påvirke pasientens mentale kapasitet Spesifikke somatiske forhold med tidsmessig relasjon til de mentale forandringene

8 0 1 2 3 4

Forstyrrelser i døgnrytmen (søvn/våkenhet) Normal døgnrytme/Søvn-våkenhetscyklus Av og til søvnig på dagen, lette søvnforstyrrelser; bevart realitetstesting for eventuelle mareritt Faller ofte i søvn, får ikke sove om natten; har eventuelt snudd døgnet Somnolent; vansklig for å holde seg våken ved undersøkelsen Periodevis stuporøs eller komatøs

9 0 1 2 3

Emosjonell labilitet Stabilt stemingsleie Affekt/stemningsleie svinger over timer, utenfor pasientens kontroll Raske, situasjonsinadekvate stemningssvinginger, inklusive frykt; sinne; gråt Svære affektutbrudd, inklusive raseri; ukontrollert latter; krampegråt

10 0 2 4

Symptombildet fluktuerer gjennom døgnet Symptombildet er jevnt til stede gjennom hele det våkne døgnet Symptomene forverres om natten Fluktuerende symptomer gjennom hele døgnet, uavhengig av dag eller natt

Sumscore

Grenseområde: DRS ca. 5 – 12

Konfusjon: DRS 12 (15)

Trzepacz,P.T. et al.: A Symptom Rating Scale for Delirium. Psychiatry research 1988;23:88-97.

- 16 -

Norsk Revidert Mini Mental Status Evaluering (MMSE-NR)

Carsten Strobel & Knut Engedal, 2008

TIDSORIENTERING

Poeng

1. Hvilket årstall har vi nå? (kun fullt årstall med 4 sifre gir poeng) 0 1

2. Hvilken årstid har vi nå? (ta hensyn til vær og geografiske forhold) 0 1

3. Hvilken måned har vi nå? (kun riktig navn på måned gir poeng) 0 1

4. Hvilken ukedag har vi nå? (kun riktig navn på dag gir poeng) 0 1

5. Hvilken dato har vi i dag? (kun dagsledd trenger å være riktig for å få poeng) 0 1

STEDSORIENTERING 6. Hvilket land er vi i nå? 0 1

7. Hvilket fylke/landsdel er vi i nå? (Sør-Norge gir også poeng for landsdel) 0 1

8. Hvilken by/kommune er vi i nå? 0 1

9. Hva heter dette stedet/bygningen/sykehuset/legekontoret hvor vi er nå? 0 1

10. I hvilken etasje er vi nå? (Spørsmålet stilles også om man er i 1. etasje) 0 1

UMIDDELBAR GJENKALLING/REGISTRERING Ved retesting: [2.adm: STOL–BANAN-MYNT], [3.adm: SAFT-LAMPE-BÅT], [4.adm: KATT-AVIS-LØK], [5.adm: FLY-EPLE-SKO]

11. Hør godt etter. Jeg vil si 3 ord som du skal gjenta etter at jeg har sagt dem, og som du skal prøve å huske, for jeg kommer til å spørre deg om dem senere. Klar? Nå kommer ordene; HUS [pause], KANIN [pause], TOG [pause]. Nå kan du gjenta disse ordene. Dersom PAS ikke gjentar alle 3 ord, repeteres alle ord inntil alle gjengis i samme forsøk, maks. 3 presentasjoner. Det gis kun poeng etter 1. presentasjon, rekkefølgen PAS sier ordene er uten betydning. Antall presentasjoner: ______stk.

HUS [Ord ved retest: ____________________] 0 1

KANIN [Ord ved retest: ____________________] 0 1

TOG

[Ord ved retest: ____________________] 0 1

Husk disse ordene, for jeg vil be deg gjenta dem senere.

OPPMERKSOMHET OG HODEREGNING (Vær oppmerksom på eventuell distraksjonsbetingelse*)

Bruk følgende starttall ved retesting: [2.adm: 50], [3.adm: 90], [4.adm: 40], [5.adm: 60]. Sett ring rundt starttall, skriv ned tallsvar. Poeng gis når svar er akkurat 7 fra forrige tall, uavhengig av om forrige tall var riktig.

12. Kan du trekke 7 fra 80? [Dersom PAS ikke gir et tallsvar, si: Hva er 80 minus 7?] [Rett etter tallsvar, gis videre

instruksjon]: Og så fortsetter du å trekke 7 fra tallet du kommer til, helt til jeg sier stopp. [Instruksjon gis kun én gang. Dersom PAS heller ikke nå gir tallsvar, gå videre til distraksjonsbetingelsen*]

Starttall: 80 50 90 40 60 [73] [43] [83] [33] [53] 0 1 Om nødvendig si: og så videre … [66] [36] [76] [26] [46] 0 1 Om nødvendig si: og så videre … [59] [29] [69] [19] [39] 0 1 Om nødvendig si: og så videre … [52] [22] [62] [12] [32] 0 1 Om nødvendig si: og så videre …

[45] [15] [55] [5] [25] 0 1

Etter 5 subtraksjoner si: Fint, det holder. [ Gå til oppgave 13]

* Eventuell ditraksjonsbetingelse – OBS, er ikke poenggivende!

Dersom PAS ikke vil utføre eller kan besvare opp. 12 med 5 avgitte tallsvar, skal distraksjonsbetingelsen brukes for å sikre kartlegging av langtidshukommelse på oppg. 13. Be da PAS telle baklengs fra 100 ca. 30 sek. Med følgende instruksjon:

(Tell baklengs fra 100 på denne måten: 99. 98. 97 … helt til jeg sier stopp. Vær så god!)

- 17 -

UTSATT GJENKALLING

13. Hvilke 3 ord var det jeg ba deg om å huske? [Ikke gi hjelp/stikkord]

HUS [Ord ved retest:_______________________] 0 1 KANIN [Ord ved retest:_______________________] 0 1 TOG

[Ord ved retest:_______________________] 0 1

Nevnes mer enn 3 ord, må PAS velge hvilke 3 ord som skal være svaret.. Rekkefølge er uten betydning. Det gis kun poeng for eksakt gjengivelse, dvs. bolighus, hytte. Kanindyr, togbane, lokomotiv etc. gir ikke poeng.

BENEVNING 14. Hva heter dette? [ Pek på en blya t ] 0 1 15. Hva heter dette? [ Pek på et armbåndsur ]

Bruk kun blyant og armbåndsur, gjelder også retesting. Alternative poenggivende svar: Penn, gråblyant, klokke, ur etc.

0 1

REPETISJON 16. Gjenta ordrett det jeg sier. Er du klar? [Si tydelig]: ”Aldri annet enn om og men”.

TL kan si frasen 3 ganger. Poeng gis kun etter 1. presentasjon. Dialektvarianter godtas. Antall presentasjoner: ____ stk. Aldri annet enn om og men

0

1

FORSTÅELSE 17. Legg et blankt A4_ark på bordet midt foran PAS, kortsiden mot PAS. TL legger egen hånd på arket til all

instruksjon er gitt. Gi poeng for hver utført delhandling, også dersom PAS bretter arket med én hånd eller legger arket foran TL.

Hør godt etter, for jeg skal be deg gjøre 3 ting i en bestemt rekkefølge. Er du klar? Ta arket med én hånd [ Pause ], brett arket på midten én gang med begge hender samtidig [ Pause ], og gi arket til meg. [ Pause] Vær så og! [ Instruksjon gis kun én gang ]

Tar arket kun med én hånd 0 1 Bretter arket på midten kun én gang 0 1 Legger arket på bordet foran TL, eller gir arket til TL 0 1

LESNING 18. Nå vil jeg at du skal gjøre det som står på arket

[ Vis PAS teksten ]. PAS må lukke øynene for poeng. Lukk øynene dine

0

1

SKRIVNING / SETNINGSGENERERING 19. Legg MSSE-NR skjema side 4 med kortsiden foran PAS og gi vedkommende en blyant.

Skriv en meningsfull setning her [ Pek på øvre del av side 4 ]. Skriver ikke PAS noe, si: Skriv om været. Skrives imperativsetninge med kun ett ord, for eksempel ”Spis”, si: Skriv en lengre setning. Skrives tidligere gitt setning/frase, for eksempel ”Lukk øynene dine”, ”En meningsfull setning”, si: Skriv en setning du lager selv.

Setningen må være forståelig, men trenger ikke inneholde objekt; se eksempler i manualen. Det gis poeng

ved riktig utførelse selv etter supplerende instruksjon. Ignorer stave- og grammatikalske feil.

0

1

TEGNING / FIGURKOPIERING 20. Legg figurark over setningen PAS skrev,

figurspiss mot PAS, viskelær ved siden av. Kopier figuren så nøyaktig du kan her [ Pek på nedre del av side 4 ]. Du kan bruke viskelær. Ta deg god tid. Si fra når du er ferdig.

0 1

Det gis poeng når tegningen består av to 5-kantede figurer som former en 4-sidet figur der 5-kantene overlapper. Tegnet figur trenger ikke være identisk med modellen; se skåringseksempler i manual.

Sumskår: _____/30

Grenseverdi for mental svikt: 22 - 24

- 18 -

Trail Making Test A og B (TMT-A og TMT-B)

Partington & Leiter 1949 Trail Making Test A Trail Making Test A består av et A4-ark med 25 sirkler nummerert fra 1 til 25, spredd utover arket uten noe fast mønster. På forsiden av testarket er det en demo-versjon med 8 tilsvarende nummererte sirkler til bruk for å vise testpersonen hva testen går ut på. Fremgangsmåte Testpersonen skal trekke en linje mellom tallene i stigende rekkefølge. Forsiden gjøres først som en øvelsesoppgave (1 – 8). Testoppgaven (1 – 25) skal utføres på kortest mulig tid. Dersom testpersonen gjør feil underveis, sier man ”nå har du gjort feil”. Testpersonen skal selv finne ut hva som er feil og fortsette videre på oppgaven. Referanseområder Fra Mitrushima M et al. Handbook of Normative Data for Neuropsychological Assessment, 2nd edition. Oxford University Press 2005. Bearbeidet av overlege Peter Wetterberg, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Normene er basert på metaanalyse av 28 studier med totalt 6317 personer. ”Normalområde” er definert som bedre enn -1 standardavvik eller 16. persentil. Alle verdier er gitt i sekunder. Verdiene er basert på personer med 14 års skolegang/utdanning. For hvert års utdanning mer eller mindre enn 14 år, trekk fra eller legg til 1,31 sekunder.

Alder Gj.snittsskår +/- 1 SD Normalområde 5. persentil

20 – 24 24,05 +/- 7,63 < 31,7 36,6

25 – 29 24,46 +/- 7,78 < 32,2 37,3

30 – 34 25,23 +/- 8,05 < 33,3 38,5

35 – 39 25,34 +/- 8,48 < 33,8 39,3

40 – 44 27,81 +/- 9,04 < 36,8 42,7

45 – 49 29,62 +/- 9,75 < 39,4 45,7

50 – 54 31,78 +/- 10,59 < 42,4 49,3

55 – 59 34,30 +/- 11,58 < 45,9 53,4

60 – 64 37,16 +/- 12,71 < 49,9 58,1

65 – 69 40,38 +/- 13,98 < 54,4 63,4

70 – 74 43,94 +/- 15,40 < 59,3 69,4

75 – 79 47,85 +/- 16,95 < 64,8 75,8

80 – 84 52,11 +/- 18,65 < 70,8 82,9

85 – 89 56,73 +/- 20,49 < 77,2 90,5

- 19 -

Trail Making Test B Trail Making Test B består av et A4-ark med 25 sirkler nummerert fra 1 til 13/alfabetisert fra A til L, spredd utover arket uten noe fast mønster. På forsiden av testarket er det en demo-versjon med 8 tilsvarende nummererte/alfabetiserte sirkler til bruk for å vise testpersonen hva testen går ut på. Fremgangsmåte Testpersonen skal trekke en linje vekselvis mellom tall og bokstav i stigende rekkefølge fra 1 til A, fra A til 2, fra 2 til B osv. Forsiden gjøres først som en øvelsesoppgave. Testoppgaven skal utføres på kortest mulig tid. Dersom testpersonen gjør feil underveis, sier man ”nå har du gjort feil”. Testpersonen skal selv finne ut hva som er feil, og fortsette videre på oppgaven. Referanseområder Fra Mitrushima M et al. Handbook of Normative Data for Neuropsychological Assessment, 2nd edition. Oxford University Press 2005. Bearbeidet av overlege Peter Wetterberg, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Normene er basert på metaanalyse av 28 studier med totalt 6317 personer. ”Normalområde” er definert som bedre enn -1 standardavvik eller 16. persentil. Alle verdier er gitt i sekunder. Verdiene er basert på personer med 14 års skolegang/utdanning. For hvert års utdanning mer eller mindre enn 14 år, trekk fra eller legg til 6,45 sekunder.

Alder Gj.snittsskår +/- 1 SD Normalområde 5. persentil

20 – 24 53,77 +/- 19,19 < 73,0 85,4

25 – 29 54,72 +/- 18,87 < 73,6 85,8

30 – 34 56,84 +/- 19,29 < 76,1 88,7

35 – 39 60,15 +/- 20,46 < 80,6 93,9

40 – 44 64,63 +/- 22,37 < 87,0 101,5

45 – 49 70,29 +/- 25,02 < 95,3 111,6

50 – 54 77,13 +/- 28,42 < 105,6 124,0

55 – 59 85,15 +/- 32,55 < 117,7 138,8

60 – 64 94,34 +/- 37,44 < 131,8 156,1

65 – 69 104,71 +/- 43,07 < 147,8 175,8

70 – 74 116,23 +/- 49,44 < 165,8 197,8

75 – 79 128,99 +/- 56,55 < 185,5 222,3

80 – 84 142,90 +/- 64,41 < 207,3 249,2

85 – 89 157,98 +/- 73,01 < 230,9 278,4

- 20 -

AUDIT - Alcohol Use Disorders Identification Test

Her er noen spørsmål om alkohol. Vi er takknemlige om du svarer så grundig og ærlig som mulig ved å markere det alternativ som gjelder for deg.

Spørsmål: 0 1 2 3 4

1. Hvor ofte drikker du alkohol

Aldri Månedlig eller sjeldnere

To til fire ganger i måneden

To til tre ganger i uken

Fire ganger i uken eller mer

2. Hvor mange alkoholenheter drikker du vanligvis

1-2 3-4 5-6 7-9 10 eller flere

3. Hvor ofte drikker du seks alkoholenheter eller mer?

Aldri

Sjelden

Noen ganger i måneden

Noen ganger i uken

Nesten daglig

4. Hvor ofte i løpet av siste året var du ikke i stand til å stoppe og drikke etter at du hadde begynt?

Aldri

Sjelden


Noen ganger i uken

Nesten daglig

5. Hvor ofte i løpet av siste året unnlot du å gjøre ting du skulle ha gjort pga. drikking?

Aldri

Sjelden


Noen ganger i uken

Nesten daglig

6. Hvor ofte trenger alkohol om morgenen for å komme i gang?

Aldri Sjelden


Noen ganger i uken

Nesten daglig

7. Hvor ofte i løpet av det siste året har du hatt skyldfølelse pga. drikking?

Aldri

Sjelden


Noen ganger i uken

Nesten daglig

8. Hvor ofte i løpet av det siste året har det vært umulig å huske hva som hendte kvelden før pga drikking?

Aldri

Sjelden


Noen ganger i uken

Nesten daglig

9. Har du eller andre blitt skadet som følge av at du har drukket?

Nei

Ja, men ikke i løpet av siste år

Ja, i løpet av siste år

10. Har en slektning, venn eller lege bekymret seg over drikkingen din, eller antydet at du bør redusere?

Nei

Ja, men ikke i løpet av siste år

Ja, i løpet av siste år

Summér spørsmål 1 til 10 til en totalskåre fra 0 – 40

- 21 -

Tilleggsspørsmål i forhold til om pasienten er klar for å gjøre endringer. Skåres ikke.

11. Tenker du at du at du nå har et alkoholproblem?

(a) Nei

(b) Sannsynligvis ikke

(c) Usikker

(d) Sannsynligvis

(e) Ja

12. I de neste tre måneder, hvor vanskelig vil det være for deg å kutte ned, eller slutte helt å drikke alkohol?

(a) Veldig lett

(b) Ganske lett

(c) Hverken lett eller vanskelig

(d) Ganske vanskelig

(e) Veldig vanskelig

Skåring av AUDIT AUDIT er enkel å skåre. De ti spørsmålene gir en skåre på 0 – 4 med høyeste mulige skåre på 40. I tillegg til denne skåren er spørsmålene gruppert i tre områder: mengde inntak, avhengighet, livsproblemer og endringsmotivasjon (skåres ikke). Mengde inntak: spørsmål 1-3. En samlet skåre på 4 eller mer indikerer et inntak som kan være helseskadelig. Avhengighet: spørsmål 4-6. En samlet skåre på 4 eller mer kan indikere at pasienten er avhengig eller på veg til å bli avhengig. Se skåren i sammenheng med totalskåre. Ved en skåre på 4 sammen med en totalskåre på over 20 anbefales det videre utredning av alkoholavhengighet evt i kombinasjon med avrusning. Livsproblemer: spørsmål 7 – 10. En samlet skåre på 4 eller mer indikerer at alkoholinntak er risikofylt eller skadelig Klar for endring: spørsmål 11 – 12 gir tilleggsinformasjon om motivasjon for endring og vil være nyttig når evt videre behandling skal planlegges.

Verdens helseorganisasjon: Risikosoner basert på Audit skårer Risikonivå Intervensjon Skåre Sone I Informasjon om mulig risiko knyttet til bruk av alkohol 0 - 7 Sone II Rådgiving 8 - 15 Sone III Rådgiving, motiverende samtaler og oppfølging 16 - 19 Sone IV Henvisning til spesialisthelsetjenesten, for utredning og behandling 20 - 40

***

Risikofaktorer for alkoholdelir

Langvarig jevnlig inntak av mer enn 6 – 7 alkoholenheter pr. dag

Tidligere delir

Alder >30 år

Mer enn 2 døgn siden siste alkoholinntak

Somatisk tilleggsproblematikk som hjertesykdom, KOLS/lungeinfeksjoner, leverlidelser

Jf Berg, J.E. (2001): Rusmiddelmisbruk Behandling og tiltak i allmennpraksis

- 22 -

DUDIT - Drug Use Disorder Identification Test

Her er noen spørsmål om stoff. Vi er takknemlige om du svarer så grundig og ærlig som mulig ved å markere det alternativ som gjelder for deg.

2

002

Ann

e H

. Ber

man

, Tom

Pal

mst

iern

a &

Fra

ns S

chly

ter,

N

orsk

ver

sjon

Ann

e La

ndhe

im &

Kje

ll B

akke

n , Ø

stno

rsk

kom

peta

nses

ente

r fo

r ru

s og

avh

engi

ghet

, tel

. 625

8156

8

Kar

olin

ska

Inst

itutte

t. F

rågo

r : t

el. +

46 8

517

748

69

E-p

ost a

hber

man

@te

lia.n

o

E-p

ost a

nne.

land

heim

@sy

kehu

set-

innl

ande

t.no;

kje

ll.ba

kken

@sy

kehu

set –

innl

ande

t.no

Mann Kvinne Alder 1. Hvor ofte bruker du andre stoff

enn alkohol? (Se listen over stoff på baksiden)

Aldri 1 gang i måneden eller sjeldnere

2-4 ganger i måneden

2-3 ganger i uken

4 ganger i uken eller mer

2. Bruker du flere enn ett stoff ved ett og samme tilfelle?

Aldri 1 gang i måneden eller sjeldnere

2-4 ganger i måneden

2-3 ganger i uken

4 ganger i uken eller mer

3. Hvor mange ganger i løpet av en typisk dag tar du stoff, når du tar stoff?

0 1-2 3-4 5-6 7 eller flere

4. Hvor ofte blir du kraftig påvirket av stoff?

Aldri Sjeldnere enn en gang i måneden

Hver måned Hver uke Daglig eller nesten hver dag

5. Har du det siste året opplevd at lengselen etter stoff har vært så sterk at du ikke kunne stå i mot?



6. Har det hendt at du i løpet av det siste året ikke kunne slutte å ta stoff når du først hadde begynt?



7. Hvor ofte i løpet av det siste året har du tatt stoff og så latt være å gjøre noe som du burde ha gjort?



8. Hvor ofte i løpet av det siste året har du hatt behov for å starte dagen med å ta stoff etter stort stoffinntak dagen før?



9. Hvor ofte i løpet av det siste året har du hatt skyldfølelse eller dårlig samvittighet fordi du har brukt stoff?



10. Har du eller noen andre blitt skadet (psykisk eller fysisk) på grunn av din bruk av stoff?

Nei Ja, men ikke i løpet av det siste året

Ja, i løpet av det siste året

11. Har en slektning eller venn, lege eller sykepleier, eller noen andre vært urolige for din bruk av stoff, eller sagt til deg at du bør slutte med stoff?

Nei Ja, men ikke i løpet av det siste året

Ja, i løpet av det siste året



- 23 -

LISTE OVER STOFF (OBS! IKKE ALKOHOL)

Cannabis Amfetamin Kokain Opiater Hallusinogener Løsningsmiddel GHB og Øvrige

Marihuana Hasj

Cannabisolje

Metamfetamin Fenmetralin

Khat

Betelnøtt Ritalin/concerta

(metylfenidat) Dexamin

(Amfetamin)

Crack Freebase

Kokablad

Kokapasta

Røyke- Heroin

Heroin

Opium

Ecstasy (MDMA) LSD

Meskalin/Peyote

PCP Psilocybin

DMT (minmosa 2C-B, DOB

Magic Mushrooms

Meksikansk sopp Muskat

Piggeple

Tynner Trikloretylen

Bensin

Gass Løsemidler

Lim

GHB Anabole-

Steroider

Lystgass Amylnitritt

(poppers) Antikoliner-

gika

(Dispal,Akineton)

TABLETTER – LEGEMIDLER

Tabletter regnes som stoff når du tar: Legemidler mer eller oftere enn legen har forskrevet

Tabletter for å ha det moro, føle deg bra, bli ”høy” eller prøve ut effekten av dem

Tabletter du har fått av en slektning eller en venn

Tar tabletter som du har kjøpt ”svart” eller stjålet

Beroligende legemidler og /eller sovetabletter Smertestillende Legemidler Alprazolam Himinevrin Rohypnol Actiq Kapanal Nobligan Apodorm Imovane Sobril Aporex Katalar Norgesic Apozepam Karisoprodol Somadril Anervan Katamin Oksykodon Ativan Klometiazol Stesolid Bupnorfin Ketobemidon OxyContin Barbital Klonazepam Stilnoct Cosylan Ketogan OxyNorm Diazepam Lorazepam Valium Dekstro- Ketorax Paralgin Dormicum Midazolam Viva Propoksyfen Kodein Pentazolin Fenemal Mogadom Xanor l Dolcontin Meprobamat Petedin Febobarbital Nitrazepam Xanor dep Durogesic Metadon Pinex Flunitrazepam Oksazepam Zolpidem Etylmorfin Modial Suboxone Flunipam Rivotril Zopiklon Fortralin Modiodal Subutex Hydrokon Modafinil Temgesic Hydromorfan- Morfin- Tradolan Klorid Scopolamin Tramadol Tramagetic

Tabletter regnes IKKE som stoff når de er forskrevet av lege og du tar dem slik legen sier du skal (både mengde og hyppighet)

©2002 Anne.H Berman, Tom Palmsteierna & Frans Schlyter. tel. 62581568 Karolinska Institutitutet. Frogor: tel:+ 46 8 517 748 69 E-post [email protected]. Norsk versjon Anne Landheim & Kjell Bakken, Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet, E-post: [email protected]; [email protected]




- 24 -

Klinisk skåring av alkoholabstinens: CIWA-Ar

Clinical Institute Withdrawal Assessment – Alcohol (revised)

1. KVALME OG OPPKAST – ”Er du kvalm? Har du kastet opp?” Observér.

4. ANGST/ URO – ”Føler du deg nervøs akkurat nå?” Observér.

0 Ingen kvalme 0 Ingen angst. Helt rolig 1 Lett kvalme, ikke oppkast 1 Lett angst 2 2 3 3 4 Middels kvalme, ikke oppkast 4 Moderat angst eller anspenthet, eller

tilbakeholden slik at en kan anta at pasienten har angst

5

6 7 Konstant kvalme 5

2. SKJELVING – ”Kan du være snill å 6

holde armene rett ut med sprikende 7 Er i panikktilstand, som ved delirium eller akutt schizofreni fingre?” Observér.

0 Ingen skjelving

5. RASTLØSHET – Observér. 1 Ikke synlig, men kan føles 0 Normal aktivitet.

fingertupp mot fingertupp 1 Noe mer aktivitet enn vanlig 2 2 3 3 4 Moderat skjelving, med pasientens 4 Moderat uro og rastløshet

armer utstrakt 5 5 6 6 7 Vandrer frem og tilbake, kan ikke 7 Kraftig skjelving, selv når armene sitte eller ligge stille i det hele tatt,

ikke er utstrakt er sint

3. SVETTETOKTER – Observér, kjenn etter.

6. SENSIBILITETS-FORSTYRRELSER ”Har du kløe eller en stikkende følelse?

0 Ingen synlig svette Hva med brennende følelse, nummenhet 1 Så vidt synlig svette, klamme eller kjennes det som insekter kryper under

håndflater huden din?” Observér. 2 0 Ingen forandringer i sensibilitet 3 1 Antydning til kløe, prikking eller 4 Svetteperler synlig i pannen stikning, svie eller nummenhet 5 2 Mild kløe, prikking eller stikking, 6 svie eller nummenhet 7 Pasienten er våt av svette 3 Moderat kløe, prikking eller stikking,

svie eller nummenhet 4 Moderate, alvorlige hudhallusinasjoner 5 Alvorlige hudhallusinasjoner 6 Svært kraftige hudhallusinasjoner 7 Konstante hudhallusinasjoner

- 25 -

7. HØRSELSFORSTYRRELSER

10. ORIENTERING OG BEVISSTHETS- ”Er du klar over lyder rundt deg? Er de TILSTAND – ”Vet du hvilken dag det er i høye eller skremmende? Hører du noe dag? Hvor er du nå? Hvorfor er du her?” du tror ikke er der?” Observér. 0 Klar og orientert for tid, sted og

0 Ingen hørselsforstyrrelser Situasjon 1 Antydning til forsterkede 1 Kan ikke legge sammen tall eller er

hørselsinntrykk usikker på dato 2 Lett forsterkede hørselsinntrykk 2 Desorientert for dato med ikke mer 3 Moderat forsterkede enn 2 kalenderdager

hørselsinntrykk 3 Desorientert for dato med mer 4 Moderate, større enn 2 kalenderdager

hørselshallusinasjoner 4 Desorientert for dato, sted og 5 Kraftige hørselshallusinasjoner Situasjon

6 Svært kraftige hørselshallusinasjoner Total CIWA-Ar skår: ________________

7 Konstante hørselshallusinasjoner (Maksimal skår er 67)

8. SYNSFORSTYRRELSER – ”Er lyset Sign (4-tegnskode): __________________

for sterkt? Er fargene annerledes? Gjør det vondt i øynene? Ser du noe som gjør Dato/ Klokkeslett: ___________________ deg urolig eller engstelig?” Observér. Pasienter som skårer mindre enn 10 trenger

0 Ingen økt lysfølsomhet vanligvis ikke medikamentell behandling 1 Antydning til økt lysfølsomhet for abstinens 2 Lett økt lysfølsomhet NOTATER: 3 Moderat økt lysfølsomhet 4 Moderate synshallusinasjoner 5 Kraftige synshallusinasjoner 6 Alvorlige synshallusinasjoner 7 Konstante synshallusinasjoner

9. HODEPINE – ”Har du hodepine?

Kjennes hodet annerledes? Føles det som du har et bånd rundt hodet?”

0 Ingen hodepine 1 2 3 4 Moderat sterk hodepine 5 6 CIWA-Ar er oversatt fra engelsk av

7 Ekstrem, verst tenkelig hodepine spesialrådgiver Jan Tore Daltveit

Ref.: ”Lommerus” – Ahus-versjon 01 september 2011

- 26 -

Opioidabstinensskala

(Objective Opioid Withdrawal Scale – OOWS)

Observér pasienten over en periode på 5 minutter. Deretter gis poeng for hvert av symptomene på opioidabstinens (Linje 1-13). Summér deretter antall poeng. Det er ingen grenseverdier, poenget med skalaen er å registrere økning eller reduksjon av abstinensgrad. Det bør tas skjønnsmessig hensyn til ev. tilleggsproblematikk som ikke bør registreres som abstinens, f. eks. et naturlig søvnbehov som gir gjesping, eller en etablert angstlidelse uavhengig av abstinenstilstanden.

Nr. Dato

Klokkeslett

1 Gjesping 0 = ingen gjesping 1 = > 1 gjesp

2 Rennende nese 0 = < 3 snufs 1 = > 3 snufs

3 Gåsehud (arm) 0 = fraværende 1 = tilstede

4 Svette 0 = fraværende 1 = tilstede

5 Tåreflod 0 = fraværende 1 = tilstede

6 Tremor 0 = fraværende (hender) 1 = til stede

7 Store pupiller 0 = fraværende 1 = > 3 mm

8 Hete- eller 0 = fraværende frysetokter 1 = skjelving (sammenkrøpet for å holde varmen)

9 Rastløshet 0 = fraværende stillingsendring 1 = hyppig

10 Oppkast 0 = fraværende 1 = til stede

11 Muskelrykninger 0 = fraværende 1 = tilstede

12 Magekramper 0 = fraværende 1 = til stede

13 Angst 0 = fraværende 1 = mild til kraftig

Sum poeng

Ref.: ”Lommerus” – Ahus-versjon 01 september 2011

- 27 -

Skalaer for klinisk vurdering

av alkohol- og stoffmisbruk

Pasient:

Veiledning: Sett ring rundt ett tall i hver kolonne Dato: Scoret av:

Vurder din klients bruk av alkohol gjennom de siste 6 måneder etter følgende skala. Hvis personen er innlagt i institusjon, er rapporteringsintervallet perioden forut for institusjonalisering. Du bør avveie opplysninger fra selvrapportering, intervjuer, observasjoner av atferd samt komparentopplysninger (fra familie, dagsenter, nettverk etc.) mot hverandre ved valg av nivå på skalaen.

Vurder din klients bruk av rusmidler (ekskl. alkohol) gjennom de siste 6 måneder etter følgende skala. Hvis personen er innlagt i institusjon, er rapporteringsintervallet perioden forut for institusjonalisering. Du bør avveie opplysninger fra selvrapportering, intervjuer, observasjoner av atferd samt komparentopplysninger (fra familie, dagsenter, nettverk etc.) mot hverandre ved valg av nivå på skalaen.

1 = AVHOLDENDE Pasienten har ikke brukt alkohol i dette tidsintervallet

1 = AVHOLDENDE Pasienten har ikke brukt rusmidler i dette tidsintervallet

2 = BRUK UTEN FUNKSJONSNEDSETTELSE Pasienten har brukt alkohol i dette tidsintervallet, men det er ikke sikre tegn til vedvarende eller tilbakevendende sosiale, yrkesmessige, psykologiske eller fysiske problemer relatert til bruken, og ingen sikre opplysninger om tilbakevendende farlig alkoholbruk.

2 = BRUK UTEN FUNKSJONSNEDSETTELSE Pasienten har brukt rusmidler i dette tidsintervallet, men det er ikke sikre tegn til vedvarende eller tilbakevendende sosiale, yrkesmessige, psykologiske eller fysiske problemer relatert til bruken, og ingen sikre opplysninger om tilbakevendende farlig bruk av rusmidler.

3 = MISBRUK Pasienten har brukt alkohol i dette tidsintervallet, og det er sikre tegn til vedvarende eller tilbakevendende sosiale, yrkesmessige, psykologiske eller fysiske problemer relatert til bruken, eller sikre opplysninger om tilbakevendende farlig alkoholbruk.

3 = MISBRUK Pasienten har brukt rusmidler i dette tidsintervallet, og det er sikre tegn til vedvarende eller tilbakevendende sosiale, yrkesmessige, psykologiske eller fysiske problemer relatert til bruken, eller sikre opplysninger om tilbakevendende farlig bruk av rusmidler.

4 = AVHENGIGHET Fyller kriterier for misbruk, pluss minst tre av følgende: Større mengder eller lengre intervaller med bruk enn hensikten var, mye av tiden går med til å få tak i eller bruke alkohol, hyppig intoksikasjon eller tilbaketrekning interfererer med andre aktiviteter, viktige aktiviteter oppgis på grunn av alkoholbruk, kontinuerlig bruk til tross for viten om alkoholrelaterte problemer, markert toleranse for alkohol, karakteristiske abstinenssymptomer, alkohol brukt for å lindre eller unngå abstinenssymptomer. For eksempel: Ukontrollert drikking og opptatthet av drikking har fått pasienten til å falle ut av arbeidstrening og sosiale aktiviteter som ikke er relatert til drikking.

4 = AVHENGIGHET Fyller kriterier for misbruk, pluss minst tre av følgende: Større mengder eller lengre intervaller med bruk enn hensikten var, mye av tiden går med til å få tak i eller bruke rusmidler, hyppig intoksikasjon eller tilbaketrekning interfererer med andre aktiviteter, viktige aktiviteter oppgis på grunn av rusmiddelbruk, kontinuerlig bruk til tross for viten om rusmiddelrelaterte problemer, markert toleranse for rusmidler, karakteristiske abstinenssymptomer, rusmidler brukt for å lindre eller unngå abstinenssymptomer. For eksempel: Ukontrollert rusmiddelbruk og opptatthet av rusmidler har fått pasienten til å falle ut av arbeidstrening og sosiale aktiviteter som ikke er relatert til rusmiddelbruk.

5 = AVHENGIGHET MED INSTITUSJONALISERING Møter kriteriene for avhengighet, og i tillegg er de relaterte problemene så alvorlige at de gjør det vanskelig å bo utenfor institusjon. For eksempel: Konstant drikking fører til ukontrollert atferd og manglende evne til å betale husleie, slik at pasienten ofte blir politianmeldt og søker hospitalisering.

5 = AVHENGIGHET MED INSTITUSJONALISERING Møter kriteriene for avhengighet, og i tillegg er de relaterte problemene så alvorlige at de gjør det vanskelig å bo utenfor institusjon. For eksempel: Konstant rusmiddelbruk fører til ukontrollert atferd og manglende evne til å betale husleie, slik at pasienten ofte blir politianmeldt og søker hospitalisering.

Adaptert fra SINTEF Helse (27.05.2005) Multisenterstudie av akuttpsykiatri (MAP) 2005 // sjs

- 28 -

Brief Psychiatric Rating Scale - BPRS

(Overall & Gorham 1962 – Norsk oversettelse Odd Lingjærde)

Navn: Født: Vurdert dato: Vurdert av:

0 1 2 3 4 5 6 Ikke vurdert

1.

Somatiske bekymringer Grad av opptatthet av legemlig helse i øyeblikket. Gradér etter i hvilken grad legemlig helse oppfattes som et problem av pasienten, enten bekymringene er realistiske eller ikke.

2.

Angst Engstelse, frykt, overdreven tendens til bekymring for nåtid eller fremtid. Legg kun vekt på den verbale rapport om pasientens subjektive opplevelser. Ikke trekk slutninger om angst fra somatiske symptomer (vurderes i ledd 6).

3.

Emosjonell tilbaketrekning Svikt i evnen til å forholde seg til intervjueren og intervju-situasjonen. Vurdér bare i hvilken grad pasienten gir inntrykk av sviktende emosjonell kontakt med andre mennesker under intervjuet.

4.

Tenkningsforstyrrelser Konfus, usammenhengende eller disorganisert tanke-prosess. Gradér på basis av integrasjon i pasientens verbale ytringer; gradér ikke på basis av pasientens subjektive inntrykk av eget funksjonsnivå.

5.

Skyldfølelse Overdreven opptatthet av eller anger for tidligere atferd. Gradér på basis av pasientens subjektive opplevelse av skyld slik dette kommer frem gjennom verbal rapport med adekvat affekt: trekk ikke slutninger om skyldfølelse fra depresjon, angst, eller nevrotisk forsvar.

6.

Spenning Fysiske og motoriske manifestasjoner av spenning, ”nervøsitet”, og forhøyet aktiveringsnivå. Skal bare vurderes på basis av somatiske symptomer og motorisk atferd, og ikke på basis av subjektiv følelse av spenning rapportert av pasienten.

7.

Unaturlig motorisk aktivitet Uvanlig, unaturlig og bisarr motorisk atferd, av det slag som får enkelte psykiatriske pasienter til å skille seg ut i en forsamling av normale mennesker. Registrér bare abnormi-teter i motorikk, ikke simpelthen økt motorisk aktivitet.

8.

Storhetsideer Overdreven selvfølelse, overbevisning om uvanlige evner eller krefter. Gradér bare på grunnlag av pasientes utsagn om seg selv eller seg selv i forhold til andre, ikke på basis av hans holdning og atferd i intervjusituasjonen.

9.

Depressiv forstemning Senket stemningsleie, tristhet, håpløshet. Vurdér bare grad av senket stemningsleie; vurdér ikke på basis av slutning om depresjon ut fra generell retardasjon og somatiske klager.

10.

Fiendtlighet Uvilje, forakt, fiendtlighet overfor andre mennesker utenfor intervjusituasjonen. Gradér bare på basis av verbal rapport om pasientens følelser og handlinger rettet mot andre; trekk ikke slutninger om fiendlighet fra nevrotiske forsvarsmekanismer, angst eller somatiske klager.

- 29 -

(BPRS)

11.

Mistenksomhet Forestillinger (i form av vrangforestillinger eller ikke) om at andre personer har, eller har hatt, onde hensikter overfor pasienten, eller tendens til å diskriminere ham. Ta bare hensyn til mistenksomhet som pasienten nærer i øyeblikket, enten det angår tidligere eller nåværende forhold.

12.

Hallusinasjoner Sanseopplevelser som ikke svarer til eksterne stimuli. Gradér bare de opplevelser som rapporteres å ha opptrådt i løpet av siste uke og beskrives som klart forskjellig fra normale menneskers tanker og fantasier.

13.

Motorisk retardasjon Redusert energinivå, manifestert som retarderte bevegelser. Gradér på basis av observert atferd; ikke ta hensyn til pasientens subjektive inntrykk av eget energinivå.

14.

Manglende samarbeidsvilje Tegn på motstand, uvennlighet, følelse av krenkelse, og manglende vilje til å samarbeide med intervjueren. Ta bare hensyn til pasientens holdning og reaksjoner på intervjuer og intervjusituasjonen, ikke hva pasienten forteller om forhold utenfor intervjusituasjonen.

15.

Uvanlig tankeinnhold Uvanlig, merkelig, fremmedartet eller bisat tankeinnhold (vrangforestillinger eller forestillinger som ligger nær opp til slike). Gradér etter uvanlighet i tankeinnhold, ikke grad av desorganisert tankegang.

16.

Avflatet eller inadekvat affekt Redusert emosjonell tonus, synes å mangle normale følelser eller engasjement. Følelsesuttrykk passer ikke situasjonen eller tankeinnholdet.

17.

Oppstemthet/eufori Oppstemt, euforisk, ekstatisk tilstand. Forhøyet emosjonell tonus, agitasjon, økt reaktivitet.

18.

Psykomotorisk eksitasjon Øket mengde av hastighet av tale og bevegelser. Graderingen skal baseres på observasjon av pasienten.

Sum 1 - 18

Sum 1 – 16

0 Ikke til stede 1 Meget mild grad 2 Mild grad 3 Moderat grad 4 Moderat/svær grad 5 Svær grad 6 Ekstrem grad 9 Ikke vurdert

- 30 -

PANSS – Positive and Negative Syndrome Scale

(Stanley R. Kay, Lewis A. Opler, Abraham Fiszbein)

Navn: født: Vurdert av:

Dato:

NB! Dette skjemaet gjengir bare hovedpunktene i skalaen. For å foreta en formell psykometrisk scoring må man benytte det fullstendige scoringsskjemaet. Scoringene gjøres dels på grunnlag av intervjuet, dels på grunnlag av rapporter fra andre. Det enkelte item scores på en skala fra 1 til 7.

1.

Positiv subskala 3. Allmenn psykopatologi

P.1

Vrangforestillinger G.1 Bekymring for somatisk sykdom

P.2

Tankemessig desorganisering G.2 Angst

P.3

Hallusinatorisk atferd G.3 Skyldfølelse

P.4

Uro G.4 Anspenthet

P.5

Storhetsideer G.5 Unaturlig, maniert motorisk atferd og og kroppsholdning

P.6

Mistenksomhet / forfølgelsesideer

P.7

Fiendtlighet G.6 Depresjon

Sum P-score G.7

Motorisk retardasjon

G.8

Manglende samarbeidsvilje

2.

Negativ subskala G.9 Uvanlig tankeinnhold

N.1

Affektmatthet G.10 Desorientering

N.2

Følelsesmessig tilbaketrekning G.11 Nedsatt oppmerksomhet

N.3

Sparsom emosjonell kontakt med andre

G.12

Manglende vurderingsevne og innsikt

G.13

Forstyrrelse i evnen til å ville noe

N.4

Passiv/apatisk sosial tilbaketrekning G.14 Dårlig impulskontroll

N.5

Problemer med abstrakt tenkning G.15 Distraksjon

N.6

Mangel på spontanitet og ledighet i samtale

G.16 Aktiv sosial unnvikelse

N.7

Stereotyp tenkning Sum G-score

Sum N-score

4. Tilleggspunkter for å

vurdere aggresjonsrisiko

S.1

Sinne

S.2

Vansker med å utsette Behovstilfredsstillelse

S.3

Følelsesmessig labilitet

Sum S-score

Copyright © 1992, 1999, Multi-Health Systems Inc. Norsk versjon v/Berg-Larsen, Bjerke, Notland, Bentsen & Munkvold.

- 31 -

Momenter ved vurdering av fare for utagering 1,2

1. Vurdering av fare for utagering på kort sikt: Brøset Violence Checklist (BVC):

Nei = 0

Ja = 1

1. Pasienten er forvirret 2. Pasienten er irritabel 3. Pasienten er støyende 4. Pasienten er verbalt truende 5. Pasienten er fysisk truende 6. Pasienten slår og sparker etter inventar

Sum:

Vurdering1 :

BVC = 0: BVC = 1 – 2: BVC ≥ 3:

Liten fare for utagering Moderat fare for utagering Stor fare for utagering

NB! Sjekklisten dekker bare øyeblikksbildet. Kjennskap til tidligere utagerings-problematikk hos pasienten kan gjøre at man vurderer utageringsfaren større eller mindre enn øyeblikksbildet alene tilsier.

2. Vurdering av fare for utagering på lengre sikt: Historical-Clinical-Risk scheme (HCR-20):

H (historisk)

C (klinisk)

R (pasientens risikohåndtering)

1. Tidligere vold

0 1 2 1.

Pasienten

0 1 2 1.

Urealistisk

0 1 2 2. Tidlig voldsdebut 0 1 2 mangler innsikt planlegging 3. Ustabilitet i relasjoner 0 1 2 2. Negative 0 1 2 2. Miljø med 0 1 2 4. Ustabilitet i arbeid 0 1 2 Holdninger rus og vold 5. Rusmisbruk 0 1 2 3. Produktivt psykotiske 0 1 2 3. Manglende 0 1 2 6. Alvorlig psykisk lidelse 0 1 2 Symptomer personlig støtte 7. Psykopati 0 1 2 4. Impulsivitet 0 1 2 4. Manglende 0 1 2 8. Tidlig mistilpasning 0 1 2 samarbeidsevne 9. Personlighetsforstyrrelse 0 1 2 5. Ikke behandlings- 0 1 2 5. Stress- 0 1 2 10. Vilkårsbrudd

0 1 2 Tilgjengelig situasjoner

Delsum Delsum Delsum

Sumscore

(Sumscore > 28 predikerer sannsynlighet for residiv av alvorlig vold på 80%)1

1

2

Modifisert etter Hartvig,P., Alfarnes,S.A. & Østberg,B.: Risikovurdering for voldelig atferd - bruk av sjekklister. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 29, 2001;121: 3431 – 34.

NB ! Slik momentlistene er presentert her, er de bare sjekklister, ikke skalaer i psykometrisk forstand.

Early Recognition Method (ERM)/ Forensic Early Signs of Aggression Inventory – Skjema for forvarsler [FESAI-NO] er en nyere systematikk for kartlegging og håndtering av voldsrisiko, jf Prosjektrapport 2010-1 fra Kompetanse-

senteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør–Øst.

- 32 -

Voldsrisiko sjekkliste – 10 (V-RISK-10) Violence risk screening – 10 (V-RISK-10)

Inn Ut Poliklinikk

Pasientens navn

Fødselsdato

Kvinne Mann

Pasientnummer

Innlagt dato

Utskrevet dato Løpenummer

Utfylt av

Dato

Skåringsinstruksjon: Skåre samlerinformasjon om hver av de ti risikofaktorene i sjekklisten V-RISK-10. Under hvert ledd har vi beskrevet noen eksempler på viktig skåringsinformasjon. Sett kryss i boksen for å angi sannsynlighet for at risikofaktorene passer for den aktuelle pasienten:

Nei: Passer ikke for denne pasieneten

Kanskje/moderat: Passer kanskje/tilstede i middels alvorlig grad

Ja: Passer definitivt i alvorlig grad

Vet ikke: Har for lite informasjon til å kunne svare

1. Tidligere og/eller aktuell vold Med alvorlig vold menes fysisk angrep (inkludert med ulike våpen) mot annen person for å påføre alvorlig fysisk skade. Ja: Vedkommende må ha gjort minst 3 moderate voldshandlinger eller 1 alvorlig voldshandling. Moderat eller mindre alvorlige aggresjonshandlinger som spark slag og dytting som ikke forårsaker alvorlig skade hos offeret skåres Kanskje/moderat

Nei

Kanskje/ Moderat

Ja

Vet ikke

2. Tidligere og/eller aktuelle trusler (verbale/fysiske) Verbale: Utsagn, rop og lignende som innebærer trussel om å påføre andre personer skade Fysiske: Bevegelser og gester som varsler fysisk angrep

Nei

Kanskje/ Moderat

Ja

Vet ikke

3. Tidligere og/eller aktuelt rusmisbruk Pasienten har en historie med misbruk av alkohol, medikamenter og/eller narkotiske stoff (for eksempel amfetamin, heroin, hasj). Misbruk av løsemidler eller lim skal inkluderes her. For å skåre ja må pasienten ha og/eller ha hatt omfattende misbruk/avhengighet, med nedsatt funksjon i arbeids-, skole-, helse- og/eller fritidsliv.

Nei

Kanskje/ Moderat

Ja

Vet ikke

4. Tidligere og/eller aktuell psykisk lidelse. Her må en finne ut om pasienten har eller har hatt en psykotisk tilstand (for eksempel schizofreni, paranoid psykose, psykotisk affektiv lidelse. E ledd 5 for skåring av personlighetsforstyrrelser.

Nei

Kanskje/ Moderat

Ja

Vet ikke

5. Personlighetsforstyrrelse Aktuelle i denne sammenhengen er eksentriske (schizoide, paranoide) og de impulsive og utagerende (emosjonelt ustabile, antisosiale) personlighetsforstyrrelse.

Nei

Kanskje/ Moderat

Ja

Vet ikke

- 33 -

6. Mangler innsikt i sykdom og/eller atferd Her menes i hvilken grad pasienten mangler innsikt i sin psykiske lidelse, i forhold til evt. Behiv for medikasjon, sosiale konsekvenser, eller atferd knyttet til sykdom eller personlighetsforstyrrelse.

Nei

Kanskje/ Moderat

Ja

Vet ikke

7. Mistenksomhet Pasienten gir uttrykk for mistenksomhet overfor andre personer enten verbalt eller nonverbalt. Vedkommende ser ut til ”å være på vakt” overfor omgivelsene.

Nei

Kanskje/ Moderat

Ja

Vet ikke

8. Viser manglende innlevelse (empati) Pasienten virker følelseskald og uten innlevelse i andres tankemessige eller følelsesmessige situasjon.

Nei

Kanskje/ Moderat

Ja

Vet ikke

9. Urealistisk planlegging Her måles i hvilken grad pasienten selv har urealistiske planer for fremtiden (i eller utenfor døgnavdeling. Er for eksempel pasienten selv realistisk i forhold til hva han/hun kan vente av støtte fra familie og profesjonelt og sosialt nettverk? Det er viktig å vurdere om pasienten er samarbeidsvillig og motivert når det gjelder å følge planene videre.

Nei

Kanskje/ Moderat

Ja

Vet ikke

10.Fremtidige stress-situasjoner Her vurderes muligheten for at pasienten kan bli utsatt for påkjenninger og belastende situasjoneri fremtiden, og hans/hennes evne til stessmestring. Eksempler i og utenfor døgnavdeling): Mestringssvikt overfor grensesetting, nærhet til mulige voldsofre, rusing, bostedsløshet, opphold i voldelige miljø, tilgang til våpen etc.

Nei

Kanskje/ Moderat

Ja

Vet ikke

Samlet klinisk vurdering

Basert på klinisk skjønn, anen tilgjengelig informasjon og sjekklisten: Hvor stor tror du voldsrisikoen er for denne pasienten ?

(sett kryss i en av boksene)

LAV

MODERAT HØY

Forslag etter samlet klinisk vurdering

(sett kryss i en av boksene)

IKKE MER INNGÅENDE VOLDSRISIKOVURDERING

MER INNGÅENDE VOLDSRISIKOVURDERING

IVERKSETTELSE AV FOREBYGGENDE TILTAK

Begrunnelser føres inn i journal og/eller epikrise

- 34 -

Young’s Mania Rating Scale (YMRS-Clinician rated)

Young RC et al. Br J Psychiatry 1978;133:429-435. (Norsk versjon ved Norwegian Bipolar Research and Innovation Network - www.norbrain.no)

Navn: Født: Dato: Vurdert av:

Instruksjon: Bruk all tilgjengelig klinisk informasjon for å svare på spørsmålene, inklusive det pasienten selv forteller, tidligere psykiatrisk sykehistorie, klinisk inntrykk og opplysninger fra familiemedlemmer eller andre kilder. For hvert spørsmål, velg det poenget som best beskriver pasienten de siste 48 timer.

Du kan skåre mellom de oppgitte poengene (enten hele eller halve poeng) for finere gradering av alvorlighetsgrad av symptomer. 1 Forhøyet stemningsleie 0 Ikke til stede 1 Lett eller mulig forhøyet på spørsmål 2 Sikkert subjektivt forhøyet; optimistisk, selvsikker; munter; passende til temaet 3 Forhøyet, upassende til temaet; spøkefull 4 Euforisk; upassende latter; synger Sum item 1

2 Forøket motorisk aktivitet – energi 0 Ikke til stede 1 Subjektivt forøket 2 Livlig; forøkte fakter og mimikk 3 Usedvanlig stor energi; hyperaktiv i perioder; rastløs (kan roes ned) 4 Motorisk eksaltasjon; kontinuerlig hyperaktivitet (kan ikke roes ned) Sum item 2

3 Seksuell interesse 0 Normal; ikke forøket 1 Lett eller mulig forøket 2 Sikker subjektiv økning når intervjuet 3 Spontane seksuelle ytringer; utdyper seksuelle tema; hyperseksuell ved egenrapportering 4 Åpenlyse seksuelle handlinger (mot pasienter, personale eller intervjuer) Sum item 3

4 Søvn 0 Rapporterer ingen reduksjon av søvn 1 Søvn redusert med inntil én time sammenlignet med normaltilstand 2 Søvn redusert med mer enn én time sammenlignet med normaltilstand 3 Rapporterer nedsatt søvnbehov 4 Benekter behov for søvn Sum item 4

5 Irritabilitet 0 Ikke til stede 2 Subjektivt forøket 4 Av og til irritabel under intervjuet; nylig periode med sinne eller ergrelse i avdelingen 6 Hyppig irritabel under intervjuet; gjennomgående kort og avvisende 8 Fiendtlig, samarbeider ikke; intervju umulig Sum item 5

6 Tale (tempo og mengde) 0 Ingen økning 2 Føler seg taletrengt 4 Forøket tempo eller mengde i perioder; ordrik i perioder 6 Forsert; gjennomgående forøket tempo og mengde; vanskelig å avbryte 8 Prater under høytrykk; kontinuerlig tale som ikke lar seg avbryte Sum item 6

http://www.norbrain.no/

- 35 -

(forts. Young’s Mania Rating Scale)

7 Språk – tankeforstyrrelse 0 Ikke til stede 1 Omstendelig; lett å distrahere; raske innfall 2 Distraherbar; ”mister tråden”; skifter hyppig tema; tanker raser av gårde 3 Flyvende tanker; full av digresjoner; vanskelig å følge; rimer; ekkolali 4 Usammenhengende; kommunikasjon umulig Sum item 7

8 Tankeinnhold 0 Normalt 2 Tvilsomme planer; nye interesser 4 Ualminnelige prosjekt(er); hyperreligiøs 6 Grandiose eller paranoide tanker; tanker om å være omtalt 8 Vrangforestillinger; hallusinasjoner Sum item 8

9 Nedbrytende – aggressiv oppførsel 0 Ikke til stede 2 Sarkastisk; av og til høyrøstet; vaktsom 4 Krevende; trusler i avdelingen 6 Truer intervjuer; roper; intervjuet vanskelig 8 Voldelig; destruktiv; intervjuet umulig Sum item 9

10 Utseende 0 Passende påkledning, pen og presentabel 1 Noe uflidd 2 Ikke presentabel; moderat uflidd; overpyntet 3 Uflidd; delvis påkledd; grell make-up 4 Fullstendig uflidd; ”dekorert”; bisarr påkledning Sum item 10

11 0 Innsikt 0 Tilstede; vedgår å være syk; er enig i behov for behandling 1 Mulig syk 2 Innrømmer forandring av adferd, men benekter å være syk 3 Innrømmer mulig forandring av adferd, men benekter å være syk 4 Benekter enhver forandring av adferd Sum item 11

Sum score 1-11

Scoringsnøkkel:

YMRS-score (0 - 60)

Normal, ikke manisk

< 8

Mulig lett manisk

8 – 20 (gj.snitt 13)

Moderat manisk

21 – 30 (gj.snitt 26)

Alvorlig manisk

>31 (gj.snitt 38)

- 36 -

Bipolaritetsindeks

Gary Sachs (Norsk versjon ved seksjonsoverlege Morten Juell og professor Ole A. Andreassen)


For hver av de nedenstående kategorier, velg den poengsummen som best kjennetegner pasienten. (Maksimalt 20 poeng per kategori, og maksimalt 100 poeng totalt.) Cut off Bipolar I/Bipolar II = 60. 20 = Høyst overbevisende kjennetegn på bipolar lidelse 5 = Uspesifikke trekk om antyder bipolar lidelse 15 = Overbevisende kjennetegn på bipolar lidelse 2 = Trekk med mulig assosiasjon til bipolar lidelse 10 = Karakteristisk trekk som er kjent for å være forbundet

med bipolar lidelse 0 = Ingen bevis for bipolar lidelse

I

Kjennetegn ved episoden

Poeng =

20 - Dokumentert akutt mani eller blandet episode med fremtredende eufori, grandiositet eller ekspansivitet, uten betydningsfull somatisk eller annen kjent sekundær etiologi

15 - Klar akutt blandet episode; dysforisk eller irritabel mani uten betydningsfull somatisk eller annen kjent sekundær etiologi

10 - Klar hypomani uten betydningsfull somatisk eller annen kjent sekundær etiologi - Klar cyklotymi uten betydningsfull somatisk eller annen kjent sekundær etiologi - Klar mani sekundært til bruk av antidepressiva

5 - Klar hypomani sekundært til bruk av antidepressiva - Episoder med karakteristiske symptomer på hypomani men hvor symptomene, varigheten eller intensiteten er under terskelen for hypomani eller cyklotymi

- En enkelt alvorlig depressiv episode med psykotiske eller atypiske trekk (atypisk vil si 2 av 3 av følgende: hypersomni, hyperfagi, ”blytung lammelse av lemmer”)

- Enhver episode med postpartum depresjon 2 - Enhver tilbakevendende typisk unipolar depressiv lidelse

- Enhver tidligere psykotisk episode av hvilken som helst type (for eksempel tilstede- værelse av vrangforestillinger, hallusinasjoner, selvhenførende ideer eller magisk tenkning)

0 - Ingen anamnese for betydningsfullt økt stemningsleie, tilbakevendende depresjon eller psykose

II

Debutalder (første affektive episode/syndrom)

Poeng =

20 - Alder 15 – 19 år 15 - Alder < 15 år eller 20 – 30 år 10 - Første episode i alder av 30 – 45 år 5 - Første episode > 45 år 0 - Ingen anamnese for affektiv sykdom (ingen episoder, cyklotymi, dystymi eller bipolar lidelse INA-uspesifisert)

III

Sykdomsforløp / assosierte trekk

Poeng =

20 - Tilbakevendende klare maniske episoder, atskilt av perioder med full remisjon 15 - Tilbakevendende klare maniske episoder uten full inter-episodisk remisjon

- Tilbakevendende klare hypomane episoder med full inter-episodisk remisjon 10 - Komorbid stoffmisbruk

- Psykotiske trekk kun i løpet av akutte stemningsepisoder - Fengsling eller gjentatte lovbrudd forbundet med manisk atferd (for eksempel butikktyveri, hensynsløs bilkjøring, konkurs)

- 37 -

5 - Tilbakevendende unipolar alvorlig depressiv lidelse med 3 eller flere alvorlige depressive episoder

- Tilbakevendende klare hypomane episoder uten fullstendig inter-episodisk remisjon - Komorbid borderline personlighetsforstyrrelse - Komorbid angstlidelse eller spiseforstyrrelse (for eksempel OCD, panikklidelse, bulimi) - ADHD-anamnese i barndommen, og perioder med over gjennomsnittlig akademisk eller sosial funksjon

- Gambling, risikable investeringer, overforbruk av penger eller seksuelle sidesprang som skaper problem for pasienten, hans/hennes venner eller familie (eller ville ha skapt dem dersom det ikke hadde blitt skjult)

- Atferdsendring knyttet oppmot perimenstruell forverring av stemningssymptomer 2 - Grunnleggende hypertym personlighet (hverken manisk eller deprimert)

- Gift 3 eller flere ganger (inkluderer nytt giftermål med samme person) - Har i løpet av 2 eller flere år startet en ny jobb pg byttet jobb etter mindre enn ett år - Har fullført mer enn 2 høyere utdanninger

0 - Ingen av de ovenstående

IV

Behandlingseffekt

Poeng =

20 - Full bedring innen 4 uker med terapeutisk stemningsstabiliserende medikasjon 15 - Full bedring innen 12 uker med terapeutisk stemningsstabiliserende medikasjon, eller

tilbakefall innen 12 uker etter seponering av behandling - Affektivt omslag til mani (ren eller blandet) innen 12 uker etter oppstart av et nytt antidepressivum eller etter doseøkning

10 - Forverret dysfori eller blandede symptomer i løpet av antidepressiv behandling, under terskel for mani

- Delvis respons på 1 eller 2 stemningsstabilisatorer innen 12 uker med terapeutisk behandling - Antidepressivautløst nytt eller forverret forløp av ”rapid-cycling”

5 - Behandlingsresistens: Manglende effekt av forsøk med 3 eller flere antidepressiva - Affektivt omslag til mani eller hypomani etter seponering av antidepressiva

2 - Umiddelbar, nærmest fullstendig effekt av antidepressivt medikament (i løpet av 1 uke eller mindre)

0 - Ingen av de ovenstående eller ingen behandling

V

Familieanamnese

Poeng =

20 - Minst en førstegradsslektning med dokumentert bipolar lidelse 15 - Minst en andregradsslektning med dokumentert bipolar lidelse

- Minst en førstegradsslektning med dokumentert tilbakevendende unipolar alvorlig depressiv lidelse og bevis på atferd som antyder bipolar lidelse

10 - Førstegradsslektning med dokumentert tilbakevendende unipolar alvorlig depressiv lidelse eller schizoaffektiv lidelse

- Enhver slektning med dokumentert bipolar lidelse - Enhver slektning med dokumentert tilbakevendende unipolar alvorlig depressiv lidelse og bevis på atferd som antyder bipolar lidelse

5 - Førstegradsslektning med dokumentert stoffmisbruk eller hvilken som helst slektning med mulig bipolar lidelse

2 - Førstegradsslektning med mulig tilbakevendende unipolar alvorlig depressiv lidelse - Førstegradsslektning med diagnostisert beslektet sykdom: angstlidelse, spiseforstyrrelse, ADD

0 - Ingen av de ovenstående eller ingen familiære psykiatriske lidelser

Totalsum =

- 38 -

MADRS

Montgomery & Aasberg Depression Rating Scale

SA Montgomery, M Aasberg. Br J Psychiatr 1979;134:382-89 Oversatt og bearbeidet til norsk av professor dr. med. Ulrik Malt.

MH Kalfoss. Scand J Caring Sci 1992;6:23-28

1. Synlig tristhet 2. Tristhet Sikter på dysterhet, tungsinn, fortvilelse (mer enn

bare vanlig forbigående dårlig humør), slik det avspeiler seg i tale, mimikk og holdning. Gradér på grunnlag av dybde og manglende evne til å lysne opp.

Tar sikte på subjektivt opplevet sinnsstemning, uansett om stemningen gir seg ytre uttrykk eller ikke. Omfatter senket stemningsleie, tristhet, oppgitthet, tungsinn, håpløshet og hjelpeløshet. Gradér i henhold til intensitet, varighet og i hvilken grad sinns-stemningen påvirkes av ytre omstendigheter. Oppstemthet skåres som 0.

0 Ingen tristhet. 0 Stort sett indifferent stemningsleie. Leilighetsvis tristhet når omstendighetene tilsier det.

1 1

2 Ser trist og humørløs ut, men kan leilighetsvis lysne opp.

2 Overveiende følelse av nedstemthet, men lysere øyeblikk forekommer.

3 3

4 Virker trist og ulykkelig hele tiden. 4 Gjennomtrengende følelse av tristhet og dysterhet. Sinnsstemningen influeres knapt av ytre omstendigheter.

5 5

6 Ekstrem og vedvarende tristhet og fortvilelse. 6 Konstant opplevelse av sterk tristhet og fortvilelse.

3. Indre spenning 4. Redusert nattesøvn Sikter på følelse av vag ulystfølelse, ubehagelig indre

spenning, uro, angst, stigende til panikk. Gradér i henhold til intensitet, varighet og behov for hjelp og støtte. Skilles fra tristhet (2).

Sikter på subjektiv opplevelse av kortvarig eller mindre dyp søvn sammenlignet med vanlig tilstand.

0 Rolig, bare antydning til indre spenning. 0 Sover som vanlig.

1 1

2 Leilighetsvis følelse av ubehagelig psykisk spenning og vag uro.

2 Moderate innsovningsvansker eller moderat, redusert, lett eller urolig søvn.

3 3

4 Vedvarende følelse av indre spenning eller panikkepisoder som pasienten bare kan mestre med vanskelighet.

4 Søvnen redusert eller avbrutt med minst to timer sammenlignet med vanlig.

5 5

6 Vedvarende frykt og angst. Overveldende panikkfølelse.

6 Mindre enn to til tre timers søvn om natten.

- 39 -

5. Svekket appetitt 6. Konsentrasjonsvansker Sikter på følelsen av at appetitten er svekket i forhold

til tidligere. Sikter på vansker med å samle tankene, stigende til

invalidiserende mangel på konsentrasjonsevne. Gradér i henhold til intensitet, frekvens og grad av invalidiserende effekt.

0 Normal eller øket appetitt. 0 Ingen konsentrasjonsvansker.

1 1

2 Moderat redusert appetitt. 2 Leilighetsvis vansker med å samle tankene.

3 3

4 Nesten ingen appetitt, maten smaker ikke, må tvinge seg selv til å spise.

4 Vansker med konsentrasjon og vedvarende oppmerksomhet, som forstyrrer lesing elller konversasjon

.

5 5

6 Næringsvegrende. Må overtales av andre til å spise.

6 Invalidiserende mangel på konsentrasjonsevne.

7. Initiativløshet 8. Svekkede følelsesmessige reaksjoner

Sikter på vanskelighet med å komme i gang, treghet med å ta initiativ og utføre dagligdagse aktiviteter.

Sikter på den subjektive opplevelse av svekkede interesser for omgivelsene, eller for aktiviteter som normalt gir glede. Evnen til å reagere med adekvate følelser på omstendighetene eller andre mennesker er redusert. Skilles fra initiativløshet (7).

0 Ingen spesielle vansker med å komme i gang med ting, ingen treghet.

0 Normal interesse for omgivelsene og andre mennesker.

1 1

2 Visse vansker med å komme i gang med aktiviteter.

2 Redusert evne til å glede seg over ting som vanligvis gleder. Redusert evne til å føle sinne.

3 3

4 Vanskeligheter med å komme i gang med enkle rutineaktiviteter, som kan utføres bare med betydelig anstrengelse.

4 Tap av interesse for omverdenen. Tap av følelser for venner og bekjente.

5 5

6 Helt manglende evne til å ta initiativ. Uten evne til å igangsette aktiviteter uten hjelp.

6 Opplevelsen av å være følelsesmessig lammet, uten evne til å føle sinne eller sorg, og til dels smertefull opplevelse av ikke å kunne føle noe for nære slektninger eller venner.

9. Depressivt tankeinnhold 10. Tanker om suicid Sikter på tanker om skyld, mindreverdighet,

selvbebreidelser, anger og tanker om økonomisk ruin, etc.

Tar sikte på følelsen av at livet ikke er verd å leve, at en naturlig død ville være velkommen, suicidale tanker, og forberedelse til selvmord.

0 Ingen depressive tanker. 0 Ordinær livslyst, tar det som det kommer.

1 1

2 Fluktuerende tanker om ikke å strekke til, selvbebreidelser og mindreverdighetsfølelse.

2 Lei av livet, men bare flyktige suicidaltanker.

3 3

4 Vedvarende selvbebreidelser eller klare, men fortsatt rasjonelle tanker om skyld og synd. Ser uttalt pessimistisk på fremtiden.

4 Ville helst være død, suicidaltanker opptrer hyppig, og suicid ansees som en mulig løsning uten at det foreligger spesifikke planer eller intensjoner.

5 5

6 Vrangforestillinger om økonomisk ruin eller utilgivelige synder. Absurde selvanklager.

6 Uttalte planer om suicid når anledningen byr seg. Aktive forberedelser for suicid.

Scoringsnøkkel: 0 – 9 = Ingen depresjon 20 – 34 = Moderat depresjon 10 - 19 = Lett depresjon 35 = Alvorlig depresjon

- 40 -

Beck’s depresjonsskala * (Beck’s Depression Inventory - BDI)


0 1 2 3

1. Følelse av tristhet (NB! Dette er ikke et obligatorisk symptom ved depresjon) 2. Pessimisme 3. Følelse av å være mislykket 4. Følelse av utilfredshet 5. Skyldfølelse 6. Følelse av å bli straffet / fortjene straff 7. Skuffelse over en selv / selvuutholdelighet 8. Selvbebreidelser 9. Dødsønsker / selvmordstanker / selvmordsplaner 10. Gråt 11. Irritabilitet 12. Manglende interesse og omsorg for andre mennesker 13. Ubesluttsomhet 14. Fysisk selvbilde 15. Nedsatt arbeidsevne 16. Redusert søvn (NB! Ved atypisk depresjon kan søvnmengden være økt ) 17. Økt trettbarhet 18. Redusert matlyst (NB! Ved atypisk depresjon kan matlysten være økt ) 19. Vekttap 20. Bekymringer om legemlig helse / hypokondri 21. Nedsatt libido

SUMSCORE

SCORINGSNØKKEL:

0 - 9

10 - 19 20 - 30

30

Ikke depresjon Lett depresjon Moderat depresjon Alvorlig depresjon

.

* Skjemaet viser bare en oversikt over hvilke items som inngår i BDI, og hvilke cut-off verdier det er vanlig å bruke for å beskrive depresjonsdybden. For å gjennomføre en klinisk depresjons-vurdering må man bruke det fullstendige selvutfyllingsskjemaet der hver enkelt scoring er forankret i en nærmere beskrivelse.

- 41 -

Hamilton’s depresjonsskala

Oppsummeringsskjema


Ledd nr.

Symptom

Score

1.

Nedstemthet 0 1 2 3 4

2.

Skyldfølelse 0 1 2 3 4

3.

Suicidalitet 0 1 2 3 4

4.

Insomni, initial 0 1 2

5.

Insomni, midlere 0 1 2

6.

Insomni, forsinket 0 1 2

7.

Arbeid og interesser 0 1 2 3 4

8.

Retardasjon 0 1 2 3 4

9.

Agitasjon 0 1 2 3 4

10.

Angst, psykisk 0 1 2 3 4

11.

Angst, somatisk 0 1 2 3 4

12.

Gastrointestinale symptomer 0 1 2

13.

Somatiske sympt. generelt 0 1 2

14.

Nedsatt libido 0 1 2

15.

Hypokondri 0 1 2 3 4

16.

Manglende innsikt 0 1 2

17.

Vekttap 0 1 2

18. Døgnvariasjoner (både a og b skal poengsettes):

a. Verst tidlig på dagen

0 1 2

b. Verst sent på dagen

0 1 2

Sum:

Partiell respons: Δ Hamilton ↓ = 20 - 40% Partiell respons: Δ Hamilton ↓ ≥ 15 Partiell remisjon: 8 < Hamilton ≤ 15 Remisjon: Hamilton ≤ 8

Gutman,D.: Remission in depression and the Mind-Body Link. www.medscape.com (28.10.02)

http://www.medscape.com/

- 42 -

The Newcastle Scale

Norsk oversettelse v/Odd Lingjærde

Denne skalaen, beskrevet av Carney, Roth og Garside (Br J Psychiat 1965;111:659-674) tar sikte på å avgjøre om en depressiv tilstand hører til den endogene eller nevrotiske gruppe. Dette er bl.a. vist å være av stor betydning for å forutsi effekten av ECT. Skalaen omfatter 10 ledd, som hver enkelt bare skal scores ja hvis det er til stede (kryss i ruten), uten finere gradering. De ulike ledd gis forskjellig vekttall (8 positive, 2 negative). Ved å summere vekttallene for de ledd som er tilstede, får man en diagnosescore som kan variere fra +12 til –2. En score på 6 eller mer er typisk for endogene depresjoner, mens en score på 5 eller mindre tyder på en nevrotisk depresjon.

Dato:

Navn: Scoret av:

Ja

Vekt Score

1. Adekvat personlighet (ingen opplysninger om tidligere nervøse sammenbrudd, ingen fremtredende nevrotiske symptomer eller betydelig sosial mistilpasning)

+1

______

2. Ingen adekvat psykogenese (ingen psykologisk stress eller vanskeligheter som har vært fortsatt til stede efter at symptomene startet, og som synes å gi en adekvat forklaring på at tilstanden fortsetter)

+2

______

3. Depresjon av distinkt kvalitet (pasienten beskriver sin depresjon som noe kvalitativt forskjellig fra vanlig tristhet av den typen som alle kan oppleve)

+1

______

4. Vekttap (pasienten kan fortelle at han/hun har gått ned i vekt efter at tilstanden startet)

+2

______

5. Tidligere episoder (pasienten har tidligere hatt lignende depressive perioder, med frie intervaller imellom)

+1

______

6. Depressiv motorisk aktivitet (objektive tegn på enten psykomotorisk hemning eller agitasjon)

+2

______

7.

Angst

-1

______

8. Nihilistiske vrangforestillinger (vrangforestillinger om kommende katastrofe, ødeleggelse, somatisk henfall, ruin, fattigdom)

+2

______

9. Legger skylden på andre (isteden for å bebreide seg selv, har pasienten tendens til å legge skylden på andre for alt som er galt)

-1

______

10. Skyldfølelse (pasienten har tendens til i urimelig grad å bebreide seg selv)

+1

______

Sumscore:

- 43 -

Cornell: Skala for vurdering av

behandlingseffekt ved depresjon

(Alexopoulos et al. 1988, norsk versjon v/Dag Årsland)


Skåringssystem:

a: Lar seg ikke evaluere O: ikke til stede 1: Moderat eller bare periodevis til stede 2: Mye til stede

Skalaen kan brukes til pasienter uavhengig av om de har kognitiv svikt. Skalaen egner seg for vurdering av forløp/behandlingseffekt. Det er ikke publisert noen cut off verdi for depresjon/ikke depresjon, så den enkelte pasient er sin egen referanse. Skåringen baseres på symptomer og tegn som har vært til stede siste uke før evaluering (siste måned for pkt. 10 vekttap). Det skal ikke skåres hvis symptomene skyldes kroppslig funksjonshemming eller sykdom. Skalaen fylles ut etter observasjon og/eller intervju med en som kjenner pasienten godt, og observasjon og samtale/ intervju med pasienten selv.

a 0 1 2 A: Stemningssymptomer 1 Angst, engstelig uttrykk, grubling, bekymring 2 Tristhet, trist uttrykk, trist stemme, tar til tårene 3 Manglende evne til å glede seg over hyggelige hendelser 4 Irritabilitet, lett irritert, hissig

Sum Stemnningssymptomer

B: Forstyrret atferd 5 Agitert, rastløs, vrir hendene, river seg i håret 6 Retardasjon, langsomme bevegelser, langsom tale, reagerer sent 7 Uttalte kroppslige plager (skår 0 hvis bare mage/tarm symptomer) 8 Tap av interesse, mindre opptatt av vanlige aktiviteter (skåres bare hvis forandringen har skjedd rask, dvs i løpet av en måned)

Sum Forstyrret atferd

C: Kroppslige tegn 9 Redusert appetitt, spiser mindre enn ellers 10 Vekttap (skår 2 hvis mer enn 2 kg i løpet av en måned) 11 Tap av energi, blir fort trett, klarer ikke å holde ut aktiviteter (skåres bare hvis forandringen har skjedd rask, dvs i løpet av en måned)

Sum Kroppslige tegn

D: Døgnvariasjoner 12 Døgnvariasjoner i humøret, humøret verst om morgenen 13 Innsovningsvansker (sovner senere enn det som er vanlig for pasienten) 14 Hyppige oppvåkninger i løpet av natten 15 Tidlig morgen-oppvåkning (tidligere enn vanlig for denne pasienten)

Sum Døgnvariasjoner

E: Tankeforstyrrelser 16 Selvmord (føler livet ikke er verdt å leve, selvmordstanker, selvmordsforsøk) 17 Dårlig selvbilde, selvbebreidelser, selvnedvurdering, skyldfølelse 18 Pessimisme, ser svart på fremtiden 19 Stemningskongruente vrangforestillinger (forestillinger om fattigdom, sykdom eller tap)

Sum Tankeforstyrrelser

Totalsum

- 44 -

Kartlegging og vurdering av selvmordsfare

Modifisert etter Karsten Hytten (1991): Suicid - prediksjon og risikovurdering. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 5; 111: 569-573 Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern - Helsedirektoratet IS-1511, 2008

Vurderingsskjema ved suicidalfare, testskjema 1.1, Psykiatrisk Klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus Ahus 2012 sjs

Tilsynsstatus ved fare for selvmord

1. Kontinuerlig observasjon Personalet skal til enhver tid se pasienten og være i umiddelbar nærhet, også på toalett og bad, for å kunne forhindre skade. Pasienten skal ikke ha utgang, men kun oppholde seg i seksjonen.

2. Intervallobservasjon Personalet observerer pasienten hyppig og etter definerte maksimums-intervaller, slik at personalet kan observere pasienten hyppigere, for ikke å etablere en forutsigbar tidsrytme som pasienten kan utnytte til å skade seg selv. Personalet bør vite hvor pasienten oppholder seg til enhver tid.

Generelle risikofaktorer

Ja ? Nei

1. Tidligere selvmordsforsøk

2. Psykisk lidelse

3. Rusavhengighet

4. Brudd i relasjon (inkl. utskriving/overføring fra annen post)

5. Selvmord i familien

6. Tap (av selvaktelse, helse, arbeid og lignende)

7. Somatisk sykdom som er nydiagnostisert og/eller medfører store smerter.

Sum

Beskyttelsesfaktorer

1. Forpliktende relasjoner

2. Håp om bedring av situasjonen

3. Normer uforenlig med selvmord

Sum

Aktuelle risikofaktorer

Dato

Ja ? Nei

1. Psykisk status presens; særlig depresjon, indre uro og selvforakt/selvbebreidelser

2. Selvmordstanker, planer eller forberedelser og grad av forekomst (hyppighet, styrke)

3. Imperative stemmer og karakteren av disse

4. Tanker om døden og dødslengsel

5. Håpløshet og graden av denne

6. Impulsivitet

7. Realitetsbrist/rigiditet/innsnevret tankegang

* For semikvantifisering av selvmordsrisikovurderingen settes Ja = 1 // Usikker = ½ // Nei = 0

Sum*

Selvmordsfare vurdert som (H = Høy, M = Moderat, L = Liten):

Tilsynsstatus (1 = Kontinuerlig obs., 2 = Intervallobs., V = Vanlig tilsyn):

Vurdert av:

- 45 -

Behandlingsfaglig og systemfaglig

gjennomgang etter selvmord 1

1. Saksfremstilling

1.1 Bakgrunnsopplysninger

1.2 Aktuelt

1.3 Funn ved innkomst

1.4 Forløp i avdelingen

1.5 Etterarbeide

1.6 Supplerende saksopplysninger

2. Kommentarer og vurderinger

2.1 Generell journalkvalitet

2.2 Er utredningen som er gjort reflektert i journalføringen?

2.3 Er aktuell klinisk vurdering og diagnostikk foretatt av personell med adekvat kompetanse, eventuelt gjort under adekvat veiledning?

2.4 Er resultatene fra standardiserte vurderingsmål tolket og integrert i utredningen/vurderingen?

2.5 Er vurderingen av suicidrisikoen kriteriebasert?

2.6 Er det gjort fortløpende, gjentatte vurderinger?

2.7 Hvilke rutiner har sykehuset for behandling og oppfølging av selvmordstruede pasienter?

2.8 Er det iverksatt adekvate behandlingstiltak, konsistente med klinisk diagnostisk vurdering?

2.9 Er det iverksatt adekvate beskyttelsestiltak, konsistente med risikovurderingen?

2.10 Hva slags system har sykehuset for læring av egne avvikshendelser og feil?

2.11 Hva gjøres i forhold til de etterlatte etter suicid?

2.12. Er dokumentasjonen rundt forløpet adekvat?

2.13 Oppsummerende kommentarer og vurderinger - Obligatoriske undersøkelsesrutiner - Kontinuitet i pasientbehandlingen - Kontinuitet i fagstillingene - Driftssituasjonen - Materielle rammer - …

1Redegjørelsen for behandlingsfaglige og systemfaglige forhold belegges med henvisninger til pasientens journal og sykehusets kvalitetshåndbok og øvrige prosedyredokumenter

- 46 -

Klinisk angstskala

Snaith RP et al.: The Clinical Anxiety Scale An Instrument Derived from the Hamilton Anxiety Scale. Brit J Psychiatry 1982;141:518-523

Klinisk angstskala er et instrument til å vurdere nåværende angsttilstand. Vekten skal legges på hvordan pasienten føler seg nå, og man ber pasienten beskrive hvordan han har følt seg de siste to dagene. 1. Psykisk spenning Har du merket noe uro, spenning eller angst de

siste to dagene?

0 1 2 3 4

2. Evnen til å slappe av (Muskulær spening). Hvor mye har du vært plaget med muskeltretthet, stivhet, spenning, ømhet eller smerter i muskulaturen generelt eller mer lokalt, for eksempel i nakken, de siste to dagene?

0 1 2 3 4

3. Skvettenhet Hvordan reagerer du på uventede lyder? Reagerer du både psykisk og kroppslig?

0 1 2 3 4

4. Bekymring Bekymrer du deg ekstra mye for ting? Er bekymringen knyttet til virkelige problemer? Synes du det er vanskelig å kontrollere disse bekymringene, eller påvirker de din evne til å konsentrere deg om det du driver med?

0 1 2 3 4

5. Engstelse Er du engstelig for at noe vondt skal skje?

0 1 2 3 4

6. Rastløshet Føler du deg rastløs eller urolig?

0 1 2 3 4

7. Panikkanfall Har du anfall der du plutselig får sterk angst eller frykt ledsaget av symptomer i kroppen som hjertebank, hurtig puls eller åndenød de siste to dagene?

0 1 2 3 4

Sumscore

Sumscore 0 – 7:

Sumscore 8 – 13:

Sumscore 14+:

Ikke patologisk angst

Mild patologisk angst

Sannsynligvis behandlingstrengende angst

NB! Skjemaet gjengir bare hovedpunktene i skalaen. For å foreta formell psykometrisk scoring må det fullstendige scoringsskjemaet benyttes.

- 47 -

Vurdering av ernæringstilstand

Vekt / høyde / BMI

kg/cm 150 155 160 165 170 175 180 185 190 195 200

25 11,1 10,4 9,8 9,2 8,7 8,2 7,7 7,3 6,9 6,6 6,3

30 13,3 12,5 11,7 11,0 10,4 9,8 9,3 8,8 8,3 7,9 7,5

35 15,6 14,6 13,7 12,9 12,1 11,4 10,8 10,2 9,7 9,2 8,8

40 17,8 16,6 15,6 14,7 13,8 13,1 12,3 11,7 11,1 10,5 10,0

45 20,0 18,7 17,6 16,5 15,6 14,7 13,9 13,1 12,5 11,8 11,3

50 22,2 20,8 19,5 18,4 17,3 16,3 15,4 14,6 13,9 13,1 12,5

55 24,4 22,9 21,5 20,2 19,0 18,0 17,0 16,1 15,2 14,5 13,8

60 26,7 25,0 23,4 22,0 20,8 19,6 18,5 17,5 16,6 15,8 15,0

65 28,9 27,1 25,4 23,9 22,5 21,2 20,1 19,0 18,0 17,1 16,3

70 31,1 29,1 27,3 25,7 24,2 22,9 21,6 20,5 19,4 18,4 17,5

75 33,3 31,2 29,3 27,5 26,0 24,5 23,1 21,9 20,8 19,7 18,8

80 35,6 33,3 31,3 29,4 27,7 26,1 24,7 23,4 22,2 21,0 20,0

85 37,8 35,4 33,2 31,2 29,4 27,8 26,2 24,8 23,5 22,4 21,3

90 40,0 37,5 35,2 33,1 31,1 29,4 27,8 26,3 24,9 23,7 22,5

95 42,2 39,5 37,1 34,9 32,9 31,0 29,3 27,8 26,3 25,0 23,8

100 44,4 41,6 39,1 36,7 34,6 32,7 30,9 29,2 27,7 26,3 25,0

BMI < 18,5 : BMI 18,5 - 24,9: BMI 25 - 29,9: BMI > 30:

Undervektig Normal kroppsvekt Overvektig Fedme

Ifølge en gammel tommelfingerregel er

Idealvekt = [(Høyde over én meter i cm) – 10] kg

Skraveringen markerer hvordan en slik lineær “regel” gir høyere BMI med økende kroppshøyde. I praktisk klinikk er det viktig å huske på at vekt i kg og BMI i kg/m2 bare er ett element i vurderingen av hva som er passe vekt for det enkelte individ.

NB! Grenseverdiene for BMI hos barn og ungdom er aldersavhengige, og må

vurderes mot en isoBMI-tabell.

ICD-10

E43.00

Alvorlig underernæring (Minst ett av følgende kriterier)

15 % ufrivillig vekttap siste 3 – 6 måneder eller > 5 % ufrivillig vekttap siste måned

BMI < 16,0 (> 70 år: BMI < 18,5)

BMI < 18,5 (> 70 år: BMI < 20) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 3 måneder

E44.00 Moderat underernæring (Minst ett av følgende kriterier)

Ufrivillig vekttap > 10 % siste 3 – 6 måneder eller > 5 % siste 2 måneder

BMI < 18,5 (> 70 år: BMI < 20)

BMI < 20,5 (> 65 år: BMI < 22) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 6 måneder

Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke

E46.00 Ernæringsmessig risiko

Nutritional Risk Screening, NRS 2002: Skår ≥ 3

Malnutrition Universal Screening Tool, MUST: Skår > 2

Mini Nutritional Assessment, MNA: Skår < 11

The Subjective Global Assessment of Nutritional Status, SGA: Grad B

Ernæringsjournal (Helsedir.): Risiko for underernæring kan være til stede ved én eller flere av følgende indikatorer: Redusert matinntak, KMI under 18,5 hos voksne / under 22 hos eldre, vekttap på inntil 5 % siste 2 måneder eller inntil 10% de siste 6 måneder, ett eller flere ernæringsrelaterte problemer, som for eksempel kognitiv svikt, feber, tretthet, slapphet eller tungpustenhet under måltider, tydelige tegn på underernæring som magerhet, tynn/tørr hud, svimmelhet.

- 48 -

Personlighetspsykiatri i lommeformat

Omarbeidet etter Seim, S.: Personlighetsmessig sårbarhet og personlighetsforstyrrelser. Utposten nr. 6, 2001: 6 – 13.

Personligheten er egenskapene (personlighetstrekkene) som kjennetegner et menneske. Personligheten preger individets væremåte, og viser seg som stabile mønstre i hvordan han/hun føler, tenker og handler. Personligheten kan beskrives som en sum av personlighetstrekk og samles i individualiserte personlighets-profiler. Ved statistisk analyse av samvariasjon, kan personlighetstrekkene grupperes i 4 – 5 underliggende faktorer som kan sammenfattes i personlighetstyper. I møte med mennesker er det viktig å huske på at personlighetstyper er begrepsmessige abstraksjoner, ikke noe som “finnes” inne i folk. Mennesker er individer med individuelle egenskaper, ikke typer. Begrepene temperament og karakter refererer hhv til arvelige og ervervede personlighetstrekk.

Personlighetsmessige ressurser

(JEGfunksjoner)

Lite utviklet Godt utviklet

0

1

2

3

4

1 Realitetstesting: Evne til å skille fantasi fra virkelighet, og til å korrigere sin virkelighetsoppfatning i overensstemmelse med ny informasjon. Realitetsbrist kommer mest entydig til uttrykk i vrangforestillinger og hallusinasjoner, men kan også foreligge i mindre total grad, for eksempel som selvhenføring og (kulturinkongruent) overtro. Inhabilitet er et dagliglivseksempel på en normal begrensning i menneskers evne til objektiv realitetstesting.

2 Følelsesmessig tilknytningsevne (”Objekttilknytning”): Evne til å knytte seg følelsesmessig til andre mennesker i et forhold preget av gjensidighet og stabilitet over tid. Sviktende evne til objekttilknytning kan komme til uttrykk ved at individet aldri har hatt nære følelsesmessige forhold til andre mennesker, eller ved at slike forhold har vært ustabile og preget av dominans eller underkastelse. God følelsesmessig tilknytning er kjennetegnet ved at den man er knyttet til blir enestående og uerstattelig for en i betydningen ikke utbyttbar.

3 Regulering av selvfølelse: Evne til å opprettholde en stabil selvrespekt og følelse av egenverd.

4 Affektbevissthet/affektregulering/toleranse for negative affekter: Følelsesmessig opplevelses- og uttrykksevne; evne til bevisst å oppleve og holde ut negative følelser som angst og depresjon.

5 Impulskontroll / evne til utsettelse (”delay”): Evne til å beherske sine indre, umiddelbare tilskyndelser og impulser. Evne til å utsette tilfredsstillelse av øyeblikkets behov for å oppnå andre, overordnede og mer langsiktige mål.

6 Evne til å tenke psykologisk (”syntetiserende evne”): Evne til å være nær sine egne følelser og reaksjoner, sette ord på dem, og se mønstre og sammenhenger i disse. Evne til å lære av erfaring.

7 Psykologiske forsvarsmekansimer: Et JEGsterkt individ har modne psykologiske forsvarsmekanismer og benytter disse på en fleksibel måte, avhengig av situasjonen. Under psykisk press vil et JEGsterkt individ fungere gradvis mindre fleksibelt og dårligere, uten at det kommer til et plutselig sammenbrudd i funksjonsevnen (Det psykologiske forsvarets “avtrapping i dybden”).

8 Kognitive funksjoner: Konsentrasjonsevne, hukommelse, språk, evne til abstrakt tenkning. Noen regner også sansning og motorikk til JEGfunksjonene.

NB! Denne oversikten over JEGfunksjoner er en klinisk huskeliste, ikke en psykometrisk test. Betydningen av en lav score er forskjellig for de ulike punktene. Problemer med realitetstesting kan være uttrykk for en psykoseproblematikk snarere enn

en personlighetsproblematikk. Det er feil å operere med en sumscore, (1-8 / 8); rent visuelt får man imidlertid et inntrykk av hvordan kryssene fordeler seg i forhold til mer eller mindre utviklet JEGstyrke. Omarbeidet etter Killingmo 1980: Rorschachmetode og psykoterapi. En egopsykologisk studie.

- 49 -

Temperament og karakter

Medfødte og ervervede sider av personligheten

C.R. Cloninger, 1993: A Psychobiological Model of Temperament and Character. Archives of General Psychiatry, 50:975-990

Temperament

Den arvelige delen av personligheten

Karakter

Den trenbare delen av personligheten

Appetitt på det

som er nytt og ukjent (Novelty seeking)

Vilje og evne til å

ta ansvar og se seg selv som aktør i eget liv (Self directedness)

Vilje og evne til å bidra til fellesskapet, og bry seg

om andres ve og vel (Cooperativeness)

Vilje og evne til å se seg selv i en større sammenheng

(Self transcendence)

Forsiktighet, tilbakeholdenhet (Harm avoidance)

Avhengighet av andre (Reward dependence)

Utholdenhet, iherdighet (Persistence)

Personlighetstyper

Torgersen 2008: Personlighet og personlighetsforstyrrelser

Intensitet Kontroll Sårbarhet

1. Den selvforsynte tilskuer Lav Lav Lav

2. Den usikre følgesvenn Lav Lav Høy

3. Den jordnære skeptiker Lav Høy Lav

4. Den sjenerte grubler Lav Høy Høy

5. Den ubesværte livsnyter Høy Lav Lav

6. Det variable impulsmenneske Høy Lav Høy

7. Det selvbevisste ordensmenneske Høy Høy Lav

8. Det kompliserte følelsesmenneske Høy Høy Høy

- 50 -

Følelsesmessig tilknytning og samspill*

Karterud, Wilberg & Urnes, 2010: Personlighetspsykiatri

Bekreftelse Forutsigbarhet

(Killingmo 1995)

Å bekrefte et annet menneske er å se noe som er viktig for den andre, og la seg berøre av

det man ser

Å bekrefte er å stadfeste den andres subjektive opplevelse

Å bekrefte er å formidle til den andre at han blir forstått, tatt

alvorlig og respektert

Å bekrefte er å skape mening i opplevelser og hendelser ved

å dele dem med andre

B

e

k

r

e

f

t

e

l

s

e

+ -

+

Trygge

Kreative Originale

(Krevende)

B

-

A

Snille Flinke

Ansvarlige Distanserende

C

Engstelige Overinvolverte Kontrollerende

Atferdsforstyrrede

Å bekrefte er det bærende elementet i all omgang

med mennesker

*I nyere litteratur opererer man ofte(st) med fire tilknytningsmønstre:

B: Trygg tilknytning A: Utrygg, distanserende tiliknytning C: Utrygg, ambivalent tilknytning D: Utrygg, desorganisert tilknytning

Avvisende, distanserende

tilknytningsmønster (A)

Engstelig, overinvolvert

tilknytningsmønster (C)

Kognitivt organisert Affektivt organisert

Andres perspektiv Eget perspektiv

Avviser seg selv Avviser andre

Opptatt av andre Opptatt av seg selv

Overvurderer forutsigbarhet Overvurderer uforutsigbarhet

Unngår/forvrenger negativ affekt Eskalerer negativ affekt

Bagatelliserer/skjuler problemer Forstørrer/dramatiserer problemer

Distanserer seg fra fortiden Oppholder seg ved fortiden

- 51 -

Affekter, selvregulering og impulskontroll

Panksepp 2012: The Archaeology of Mind. Neuroevolutionary Origins of Human Emotions

Terminologi: Affekter er samlebetegnelse på emosjoner og følelser. Emosjoner er kroppslige reaksjoner som regulerer væremåte, tanker og handlinger. Følelser er den bevisste, subjektive opplevelsen av emosjoner. Primære affekter [interesse; sinne; frykt; lyst; omsorg; panikk/sorg (separasjon); lek;] har et medfødt nevrobiologisk substrat og er felles på tvers av kulturer og pattedyrarter. Sosiale affekter [eks.: beundring; stolthet; takknemlighet; skam; skyldfølelse; forlegenhet; indignasjon; forakt; misunnelse; sjalusi;] formes av kulturen individet vokser opp og lever i. Samspill med andre mennesker er en viktig faktor for aktivering og regulering av begge typer affekter.

Tertiære, affekt- relaterte prosesser

(Neocortex)

Eksekutivfunksjoner (planlegging og gjennomføring)

Affektbevissthet og affekthåndtering

Intensjoner og initiativ (“fri vilje”)

Sekundære affekter (Basalgangliene)

Læring ved klassisk og operant betinging

Primære affekter (Hjernestammen)

Affekter knyttet til sansinntrykk (syn, hørsel, berøring, smak …)

Sult, tørst, temperatur … (Homeostatiske affekter)

Emosjoner / primære affekter

Følelsesmessig opplevelsesevne og ekspressivitet

Å bli styrt av følelser vs. å la seg informere av følelser – reaksjoner vs. responser

Modifisert etter Monsen 1990: Vitalitet, psykiske forstyrrelser og psykoterapi

Opplevelsesevne Uttrykksevne

Oppmerksomhet Toleranse Emosjonell Begrepsmessig

Interesse 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5

Sinne 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5

Frykt 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5

Lyst 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5

Omsorg 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5

Panikk/sorg 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5

Lek 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5

- 52 -

Håndtering av negative følelser

Bevisst mestring og ubevisst forsvar ved psykisk ubehag

- - - Reg

res

jon →

Undertrykking

Rasjonalisering

Fortrengning

Benektning

Projeksjon

Splitting

Handlingsforsvar

Tap av nyanser og økende innslag av realitetsfordreining

Vanligste sammenhenger mellom personlighets-

utforming og personlighetsforstyrrelser

Modifisert etter Torgersen 2008: Personlighet og personlighetsforstyrrelser

En personlighetsforstyrrelse er en personlighetsutforming som avviker markert fra det som er vanlig innenfor en kultur, og som skaper vansker for vedkommende selv og/eller omgivelsene, jf side 55. På samme måte som en individualisert personlighetsprofil er en direkte og mer nyansert beskrivelse av en person enn en personlighetstype, vil en dimensjonal diagnostikk av personlighetsforstyrrelser gi et mer nyansert bilde av de personlighetsmessige utfordringene enn en diagnostikk basert på avgrensede kategorier. Pr. i dag er imidlertid fortsatt de offisielle diagnosesystemene ICD-10 og DSM-5 kategoribasert. I klinisk praksis er det ofte(st) hensiktsmessig å innlede tematisering av personlighetsmessige utfordringer i en dimensjonal ressurs/sår- barhetsterminologi før man eventuelt introduserer personlighetstypologier og diagnostiske kategorier.

Personlighetsmessige grunntrekk

Personlighetsforstyrrelse

Mindre alvorlig Mer alvorlig

1. Den selvforsynte tilskuer Schizoid Schizotyp 1

2. Den usikre følgesvenn Avhengig Unnvikende

Schizotyp 1

3. Den jordnære skeptiker Tvangspreget Schizotyp 1 Paranoid

4. Den sjenerte grubler Avhengig Unnvikende

Schizotyp 1 Paranoid

5. Den ubesværte livsnyter Narsissistisk Dyssosial

6. Det variable impulsmenneske Passiv-aggressiv Dramatiserende

Emosjonelt ustabil (“Borderline”)

7. Det selvbevisste ordensmenneske Tvangspreget Paranoid

8. Det kompliserte følelsesmenneske Selvutslettende Paranoid 1I ICD-10 er schizotyp lidelse klassifisert som en psykoselidelse under F2, ikke som en personlighetsforstyrrelse under F6

- 53 -

Personlighetsmessig sårbarhet:

Vanlige symptomer og tegn

Lite uttalt Uttalt

0 1 2 3 4

1 Brå skiftninger mellom uforenelige selvbilder

2 Tendens til brudd i selvopplevelsen (Opplevelsen av indre sammenheng, vitalitet og orden vs. fragmentering, mismot og kaos)

3 Brå skiftninger i oppfatningen av andre mennesker

4 Intense følelser / brå skiftninger i følelser

5 Ustabil identitetsfølelse

6 Vansker med konsistens i langsiktig planlegging

7 Tomhetsfølelse

8 Liten toleranse for negative følelser som angst og depresjon

9 Lett for å oppleve seg selv som skadelidende eller offer

10 Tendens til impulsivitet og/eller selvdestruktivitet

11 Tendens til å handle ut vanskeligheter i stedet for å reflektere over dem eller snakke om dem

12 Ønske om nærhet, men samtidig frykt for nærhet

13 Tendens til å manipulere andre

14 Sårbarhet for kortvarige psykotiske reaksjoner ved belastninger

NB! Denne symptomlisten er en klinisk huskeliste, ikke en psykometrisk test. Betydningen av en høy score er forskjellig for de ulike items. Problemer med realitetstesting (kortvarige psykotiske episoder), kan være uttrykk for en psykoseproblematikk, ikke “bare” en personlighetsproblemtaikk. Spørsmål om forholdet mellom realitetsbrist som sentralt symptom ved psykoser, og dissosiasjon som sentralt symptom etter traumer, er under fortsatt diskusjon.

Det er feil å operere med en sumscore, (1-14 /14); rent visuelt får man imidlertid et inntrykk av hvordan kryssene fordeler seg i forhold til mer eller mindre uttalt personlighetsmessig sårbarhet.

Listen er modifisert etter Evang,A.: Det vanskelige liv. Cappelen 1990.

- 54 -

IPDS*

Iowa Personality Disorder Screening

Navn: Født: Dato; Vurdert av:

Nedenfor finner du noen spørsmål om vanlige tanker og følelser folk kan ha. Hvis du har vært

annerledes enn vanlig de siste ukene eller månedene, så tenkt tilbake på den tiden da du var ditt vanlige jeg når du svarer.

1. Noen mennesker opplever at humøret forandrer seg ofte – som om de hver dag var på en følelsesmessig berg-og-dal-bane. For eksempel, kan de svinge fra å føle seg sinte til deprimerte eller engstelige mange ganger om dagen. Passer dette på deg?

Ja

Nei

2. Noen folk foretrekker å være i sentrum for oppmerksomheten, mens andre liker å holde seg i bakgrunnen. Hvordan vil du beskrive deg selv, plager det deg hvis noen andre er i sentrum?

Ja

Nei

3. Insisterer du ofte på å få det som du vil ha det med en gang, selv om det å vente litt ville gi deg noe som var mye bedre?

Ja

Nei

4. Synes du at folk flest utnytter deg hvis du lar dem få vite for mye om deg?

Ja

Nei

5. Føler du deg vanligvis nervøs eller engstelig sammen med andre?

Ja

Nei

6. Unngår du å bli kjent med folk fordi du er redd for at de ikke vil like deg?

Ja

Nei

7. Endrer du stadig måten du presenterer deg på fordi du ikke vet hvem du virkelig er?

Ja

Nei

8. Blir du sint eller irritert over at andre ikke anerkjenner dine spesielle talenter og prestasjoner så mye som de burde?

Ja

Nei

9. Mistenker du ofte folk du kjenner for å ville narre eller utnytte deg?

Ja

Nei

10. Har du en tendens til å bære nag eller straffe folk med taushet hvis de har krenket deg?

Ja

Nei

11. Blir du irritert når venner eller familie klager over sine problemer?

Ja

Nei

*Norsk validering: Olssøn I, Sørebø Ø, Dahl AA: A cross-sectional testing of Iowa Personality Disorder Screen in a psychiatric outpatient setting. BMC Psychiatry 2011, 11:105

(Antall Ja ≥ 4 → videre utredning )

- 55 -

Diagnostikk av personlighetsforstyrrelser

(ICD-10)

Navn: Født: Dato; Vurdert av:

Generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse:

G1. Markerte avvik i individets mønstre i opplevelsesmåte og adferd. G2. Avviket viser seg i adferd som er dysfunksjonell i mange sammenhenger. G3. Atferden under pkt.2 er subjektivt plagsom og/eller negativ for omgivelsene. G4. Avviket er stabilt, har vart over lang tid, og debuterte i ung alder. G5. Avviket er ikke uttrykk for en annen psykiatrisk symptomlidelse (DSM-IV akse I). G6. Avviket skyldes ikke en hjerneorganisk lidelse.

Spesifikke kriterier for spesifiserte personlighetsforstyrrelser: Antall kriterier

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 F60.0 Paranoid personlighetsforstyrrelse F60.1 Schizoid personlighetsforstyrrelse F21 Schizotyp lidelse F60.2 Dyssosial personlighetsforstyrrelse F60.30 Følelsesmessig ustabil pers.forst.,

Impulsiv type

F60.31 Følelsesmessig ustabil pers.forst., Borderline type F60.4 Dramatiserende personlighetsforstyrrelse F60.5 Tvangspreget personlighetsforstyrrelse F60.6 Engstelig (unnvikende) pers.forstyrrelse F60.7 Avhengig personlighetsforstyrrelse

F60.8 Narcissistisk personlighetsforstyrrelse Passiv aggressiv personlighetsforstyrrelse

F60.9 Uspesifisert personlighetsforstyrrelse Oppsummeringsskjemaet gir bare mening brukt sammen med listen over ICD10-kriterier for de ulike personlighetsutformingene / personlighetsforstyrrelsene. For de fleste kategorienes vedkommende regnes de ulike kriteriene som likeverdige, slik at det bare er antall oppfylte kriterier som er avgjørende. Når det gjelder de to undergruppene av følelsesmessig ustabil personlighetsutforming/personlighetsforstyrrelse, er impulsivitetskriteriet obligatorisk for den impulsive typen, mens borderlinetypen er definert ved kriterieantall, hentet fra begge de to kriteriegruppene.

Dersom de generelle kriteriene for personlighetsforstyrrelse ikke er oppfylt, foreligger det ikke en personlighetsforstyrrelse i ICD10-forstand, selv om det nødvendige antall kriterier for én eller flere spesifiserte personlighetsforstyrrelser er oppfylt. Selv om det ikke foreligger en personlighetsforstyrrelse i ICD10-forstand, er antall oppfylte enkeltkriterier i seg selv en indikator på grad av personlighetsmessig sårbarhet, og kriteriene som er oppfylt kan bidra til en beskrivelse av personlighetsutformingen.

- 56 -

Symptomsjekkliste for ADHD hos voksne (ASRS v_1.1)*

Symptomsjekklisten er et instrument som består av de atten DSM-IV-TR-kriteriene for ADHD. Seks av de atten spørsmålene har vist seg å ha størst prediktiv verdi for diagnosen ADHD hos voksne, og utgjør del A av screeningen. Hvis det er fire eller flere kryss i de skraverte rutene i del A, har pasienten symptomer som i stor grad overensstemmer med ADHD hos voksne. Videre utredning anbefales. Svarene på del B oppsummeres ikke i noen sumskår, men gir informasjon for eventuell videre utredning.

Svar på spørsmålene nedenfor. Vurder deg selv i forhold til kriteriene ved hjelp av skalaen til høyre på arket. For hvert spørsmål krysser du av i den ruten som best beskriver hvordan du har følt og oppført deg de siste seks månedene. Etter at du har fylt ut denne sjekklisten, gir du den til din behandler, slik at dere kan diskutere den i løpet av dagens time. A

ldri

Sje

lden

I bla

nt

Oft

e

Svæ

rt o

fte

Del A 1.

Hvor orfte har du problemer med å avslutte en oppgave etter at de interessante delene er unnagjort?

2.

Hvor ofte er det vanskelig for deg å få orden på ting når du skal utføre en oppgave som krever organisering?

3.

Hvor ofte har du problemer med å huske avtaler eller forpliktelser?

4.

Når du har en oppgave som krever at du tenker nøye igjennom det du skal gjøre, hvor ofte unngår eller utsetter du å begynne på den?

5.

Hvor ofte sitter du og fikler med noe når du må sitte lenge i ro?

6.

Hvor ofte følger du deg overdrevet aktiv og tvunget til å gjøre noe, som om du var drevet av en indre motor?

Del B

7.

Hvor ofte gjør du slurvefeil når du må jobbe med en kjedelig eller vanskelig oppgave?

8.

Hvor ofte har du problemer med å holde oppmerksomheten oppe når du gjør kjedelig eller ensformig arbeid?

9.

Hvor ofte har du vansker med å konsentrere deg om hva folk sier, selv når de snakker direkte til deg?

10.

Hvor ofte har du vanskeligheter med å finne igjen ting hjemme eller på jobb?

11.

Hvor ofte blir du distrahert av aktiviteter eller lyder rundt deg?

12.

Hvor ofte forlater du plassen din på møter eller i andre situasjoner der det forventes at du blir sittende?

13.

Hvor ofte føler du deg rastløs eller urolig i kroppen?

14.

Hvor ofte har du vanskelig for å ta det med ro og slappe av når du har tid for deg selv?

15.

Hvor ofte opplever du å snakke for mye i sosiale sammenhenger?

16.

Hvor ofte opplever du at du fullfører setninger for andre før de rekker å fullføre dem selv?

17.

Hvor ofte har du problemer med å vente på tur i situasjoner der dette er nødvendig?

18.

Hvor ofte avbryter du andre når de holder på med noe?

- 57 -

Psykososiale forhold

Sjekklisten er en modifisert kortversjon av Pasientintervju: Kartlegging av sosiale data v/sosionomtjenesten, Vestre Viken HF - Blakstad

Navn: F.nr. Dato:

Bostedsadresse:

Folkeregisteradresse:

Statsborgerskap:

Slekt

Mor Far

Søsken 1. 2. 3. 4.

Annen nær slekt

Fosterfamilie

Andre pårørende / venner

Kulturell bakgrunn / livssyn / trossamfunn:

Innlagt dato: Post: §:

Overført dato: Post: §:

Sivilstand

(Gift; ugift; samboer; separert; skilt; enke(-mann)

Barn Alder Bor hos

1.

2.

3.

4.

Bosituasjon Kontakter i sosial- og helsetjenesten Eier bolig Bor alene Fastlege Somatisk sykehus Leier bolig Bor med ektefelle/partner Hjemmebaserte tjenester DPS Kommunal bolig Bor med foreldre Psykisk helse/dagsenter Dagavdeling Omsorgsbolig/bofellesskap Bor med egne barn Sosialtjenesten Rusmiddelpoliklinikk Hospits/UFB Bor med venn(er) Barnevernet Psykiatrisk ungdomsteam Insitutsjon Bor i kollektiv Arbeidskontor Kriminalomsorg i frihet

Arbeidsforhold / utdanning / sysselsetting Kontaktperson ved arbeidsplass … Koordinator for individuell plan Avtjent verneplikt ?

Økonomi Faste utgifter pr. mnd. Arbeidsinntekt Husleie Trygdeytelse Strøm Hjelpestønad Telefon Grunnstønad NRK lisens Barnebidrag Kommunale avgifter Sosial stønad Forsikring Bostøtte, Husbanken Huslån Privatlån / studielån Underholdsbidrag Evne til å styre egen økonomi /(hjelpe-)verge Påleggstrekk / kreditorer

- 58 -

Primære og instrumentelle ADL-funksjoner1

Navn: Født: Dato:

Selvhjulpen?

Primære ADL-funksjoner *

Ja Delvis Nei

1. Kontinens for avføring

2. Kontinens for urin

3. Fødeinntak (maten plassert innen rekkevidde)

4. Personlig hygiene

5. Påkledning

6. Forflytning mellom seng og stol

7. Hjelpebehov ved bruk av toalett/dostol

8. Mobilitet innendørs

9. Trappegang

10. Bading/dusjing

* Punktene er hentet fra Barthels ADL-index, der det enkelte item kan scores slik at man får et samlet, tallmessig uttrykk for primære ADL-funksjoner på en skala fra 0-20 (Se Kjeldsberg,A.B.: Håndbok for skalaer i klinisk alderspsykiatri. INFObanken 1996).

Instrumentelle ADL-funksjoner

1. Bruke telefon (Ta imot innkommende telefoner; ringe kjente nummer ut; bruke telefonkatalog/opplysningen og ringe nye nummer ut; … ).

2. Holde orden på egen økonomi (Disponere egne midler; betale regninger; fylle ut selvangivelse; … ).

3. Sørge for mat (Innkjøp/bestilling av varer; tilbereding av brødmåltider; tilbereding av varme måltider; … ).

4. Sørge for kleshold (Vask av tøy; reparasjon av tøy; innkjøp av tøy; … ).

5. Renhold i boligen.

6. Forsvarlig bruk av elektriske apparater (Strykejern; kokeplater; elektrisk oppvarming; …).

7. Forsvarlig omgang med åpen ild (Røyking; stearinlys; ildsted; … ).

8. Evne til å inngå og forholde seg til avtaler med hjemmebaserte tjenester, primærlege og andre utenforliggende instanser.

9. Bruk av offentlig kommunikasjon (Buss; trikk; drosje; … ).

10. Postkontor, bank, offentlige kontorer.

11. Sosialt initiativ: Evne til å ta kontakt (telefon, brev, besøk … ) med egne pårørende og venner.

1 ADL: Activities of Daily Living. AMPS (Assessment of Motor and Process skills) er et formalisert observajonsinstrument for primære og instrumentelle ADL-funksjoner. En annen systematikk for beskrivelse av funksjon er WHO’s International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF).

- 59 -

Skjema for vurdering av kroppsbevissthet

Body Awareness Scale - BAS Roxendal,G. & Nordwall,V.: Tre BAS-skalor.

Studentlitteratur, Stockholm 1997

Navn: Født: Dato:

Nedenstående er en oversikt over items som inngår i Intervjuskala för Kroppsjaget og BAS-h

(Body Aweareness Scale - hälsa). Oversikten er bare satt opp som en momentliste, og gir ikke grunnlag for å gjennomføre formell skåring.

Subjektiv kroppsopplevelse (Scores på grunnlag av intervju)

Synlige kroppslige uttrykk (Scores på grunnlag av observasjon)

Kroppsjeg’et Kroppsjeg’et Forhold til Underlagskontakt i liggende stilling Forhold til Kontaktflate med underlaget underlaget: Underlagskontakt i stående stilling Underlaget: Tyngde Tyngde i liggende stilling Stå på ett ben Tyngde i stående stilling Trampe Løpe Hoppe Forhold Asymmetri (lateralitet) Forhold Avvik fra midtlinjen til midtlinjen: Avvik fra midtlinjen til midtlinjen: Postural aktivitet / vitalitet Stabilitet Stabilitet i stående stilling Helhet / vertikal forbindelse Stabilitet i sittende stilling Sentrering: Sentrering i liggende stilling Sentrering: Orientering til bevegelsessentrum Sentrering i stående stilling Sentralt / perifert bevegelsesmønster Sentrering under bevegelse Helhet / fragmentering i bevegelsene Strekkebevegelser Resiproke bevegelser Åndedretts- Spredning, liggende Åndedretts- Spredning bevegelsene: Spredning, stående bevegelsene: Integrering av åndedrett og bevegelser Ledighet: Muskelspenninger Ledighet: Motorisk aktivitet Vegetative forstyrrelser Vridning Følelser Medbevegelser ved gange Kreativitet Muskelspenning Vegetative forstyrrelser Bevegelseskontroll Avgrensning Beskyttelse mot lyd Grensesetting i relasjoner Beskyttelse mot fysisk inntrenging Avgrensning av bevegelser Egne behov og ønsker Øket talestrøm Avgrensning / Nedsatt talestrøm Relatering relatering Personlig rom Øyekontakt Forhold til speilbilde Fysisk berøring Øyekontakt Seksualitet Stemme Sosialt samvær Lukket kroppsholdning Samarbeidsevne

Modifisert etter Roxendal, 1997.

- 60 -

Livssammenhenger og livsløpsutfordringer

(Erikson 1982)

1. Spedbarn Grunnleggende tillit vs. Grunnleggende mistillit

2. Småbarn Autonomi vs. Skam

3. Barn Initiativ vs. Skyldfølelse

4. Latensfasen Pågangsmot vs. Mindreverd

5. Puberteten Identitet vs. Rolleforvirring

6. Ung voksen Intimitet vs. Isolasjon

7. Voksen Generativitet vs. Stagnasjon

8. Moden alder EGO-integritet vs. Fortvilelse

9. ? SELV-transcendens vs. EGO-sentrisitet

Livshistorier – tid og fortelling

(Velten et al. 2008: Medarbeiderskap)

Barndom (0 – 7 år)

□ Fysiske omgivelser, sosiale omgivelser, beskjeder og leveregler i hjemmet;

Oppvekstår (8 - 14 år)

□ Forbilder; antihelter; Barndomsvenner og lek; drømmer og hva du skulle bli;

Ungdomstid og løsrivelse (15 – 21 år)

□ Nye venner; idéer og idealer i vennekretsen; din rolle i vennekretsen; identitet og tilhørighet;

Modning og revurderinger (22-28; 29-35; … 64-70; 71-77; …)

□ Milepæler; vekkende hendelser; oppbrudd; revurderinger;

Verdiforankring og grunnleggende overbevisninger

□

Egointegritet – Selvtranscendens

Hvor lyktes du, hvor kom du til kort? Hva i dette er blitt del av en livsholdning og livspraksis?

Hvem er du hvis du gir slipp på fortellingene om deg selv?

Alder som livsutfordring

(Goldmark 1985/Gerzon1992)

“De store spørsmålene” som livsutfordring

(Yalom 1980)

0 – 10 år

11 – 20 år

21 – 30 år

31 – 40 år

41 – 50 år

51 – 60 år

61 – 70 år

71 – 80 år

Januar

Februar

Mars

April

Mai

Juni

Juli

August

September

Oktober

November

Desember

Meningen med livet

Eksistensiell ensomhet

Forgjengelighet og død

Frihet og ansvar

Det ondes problem

Livssyn – å tro at vs. å tro på

- 61 -

Antonovsky’s Sense of Coherence Test 1 ( Eriksson & Lindstrøm: Validity of Antonovsky’s sense of coherence scale: a systematic review.

Journal of Epidemiology and Community Health, 2005; 59: 460 - 466 )

1. Hvor ofte er du blitt overrasket av oppførselen til folk du trodde du kjente godt?

1 = Svært ofte 2 = Ofte 3 = Noen ganger 4 = Sjelden 5 = Svært sjelden

2. Hvor ofte er du i situasjoner hvor du ikke vet hva du skal gjøre?


3. Hvor ofte har du forvirrende idéer om ting?


4. Hvor ofte føler du at du blir behandlet urettferdig?


5. Noen mennesker synes at de alltid er ulykkesfugler. Hvor ofte har du følt deg slik?


6. Hvor ofte er du blitt skuffet av personer du stolte på?


7. Hvor ofte synes du at ting du gjør i det daglige har liten mening?


8. Frem til i dag, har livet ditt hatt klare mål og en mening?

1 = Nei 3 = Vanskelig å si 5 = Enig

9. De tingene du gjør hver dag er en kilde til dyp glede og tilfredsstillelse for deg

1 = Nei 3 = Vanskelig å si 5 = Enig

10. Hender det at du har følelser du helst ikke ville hatt?

1 = Meget ofte 3 = Av og til 5 = Aldri

11. Har du følelsen av at du egentlig ikke bryr deg om det som foregår rundt deg?

1 = Meget ofte 3 = Av og til 5 = Svært sjelden

12. Hvor ofte har du følelser som du ikke er sikker på at du kan kontrollere?

1 = Meget ofte 3 = Av og til 5 = Svært sjelden

13. Når noe har hendt, har du da 1 =

Over/undervurdert betydningen av det

3 = Midt i mellom

5 = Sett ting i dets rette sammenheng

1 Sense of coherence: En opplevelse av sammenheng i

tilværelsen i betydningen at hendelser er forståelige, håndterbare og har mening (der mening springer ut av en delt opplevelse av at noe er viktig).

Sumscore, [ ( ∑1 – 13 ) / 13 ] =

(Forslagsvis cut off : 3,5)

- 62 -

Om psykofarmaka

Bivirkninger av psykofarmaka

(UKU)

----------GRAD----------

Medikament-indusert ? 1

Kategori Symptom i.v. 0 1 2 3 U T S anm.

Konsentrasjonsforstyrrelser

Asteni/tretthet/økt trettbarhet

Søvnighet, sedasjon

Psykiske Hukommelsesforstyrrelser

Depresjon

Anspenthet, indre uro

Søvnlengde: Økt Nedsatt

Økt drømmeaktivitet

Følelsesmessig likegyldighet

Dystoni

Rigiditet

Hypokinesi/akinesi

Nevro- Hyperkinesi

logiske Tremor

Motorisk akatisi

Epileptiske anfall

Parestesier

Akkomodasjonsforstyrrelser

Spyttsekresjon: Økt Nedsatt

Kvalme,/brekninger

Autonome Diare Obstipasjon

Vannlatningsvansker

Polyuri Poydipsi

Ortostatisk svimmelhet

Palpitasjoner/tachykardi

Økt svettetendens

Hudutslett (a - b - c - d - e) 2

Kløe

Lysoverømfintlighet

Pigmentering

Vektøkning Vekttap

Andre Blødningsforstyrrelser (gyn.)

Galaktore Gynekomasti

Økt libideo Nedsatt libido

Erektil dysfunksjon

Ejakulatorisk dysfunksjon

Orgastisk dysfunksjon

Tørrhet i vagina

Hodepine (a - b - c)

Fysisk avhengighet

Psykisk avhengighet 1 i.v. = ikke vurdert. Medikamentindusert? Usannsynlig; Tvilsomt; Sannsynlig; 2 a: morbilliformt; b: petechialt; c: urtikarielt; d: psoriasislignende; e: ikke klassifiserbart 3 a: spenningshodepine; b: migrene; c: andre

Bivirkninger av psykofarmaka Skandinavisk selskap for psykofarmakologi Utvalg for kliniske undersøkelser (UKU) Norsk versjon, Lingjærde et al. juni 1986.

- 63 -

NB! Oversiktene i de følgende tabellene er bare orienterende, og gir

ikke tilstrekkelig informasjon for medikamentelle forordninger

Anxiolytika og hypnotika

Generisk

navn

Spesialitets-

navn ®

Absorpsjons-

hastighet

Halveringstid virkestoff

(timer)

Halveringstid biologisk aktiv(e)

metabolitt(er)

Vanlig

dosering

Alprazolam

Xanor

Middels rask

12 – 15

12 – 15

0,5 mg

Buspiron

Buspiron

Rask

2 – 11

Ca. 9

5 mg x 3

Diazepam

Stesolid Valium Vival

Middels rask

20 – 100 35 – 200

5 mg

Flunitrazepam

Flunipam

Relativt rask

20 – 30 30

0,5 – 1 mg

Klonazepam

Rivotril

Middels rask

20 – 50

0,5 mg x 3

Lorazepam

Ativan Temesta

(Middels) rask

10 - 20

1 mg x (2 – 3)

Nitrazepam

Apodrom Mogadon

Relativt rask

15 – 40

2,5 – 5 mg

Oksazepam

Alopam Sobril

Relativt langsom

5 – 15

15 mg x 3

Zaleplon

Rask

1

Zopiklon Imovane

Zopiclone, Zopiklon

Rask

3,5 – 6

5 – 7,5 mg

Zolpidem

Stilnoct Zolpidem

Rask

1 – 4

5 – 10 mg

Hydroksyzin

Atarax

Rask

3

10 – 50 mg x 2 – 3

Alimemazin

Vallergan Relativt langsom

5

10 – 30 mg

Klometiazol

Heminevrin

Cmax 90 min

4 - 8

300 mg x 3

Ref.: Norsk legemiddelhåndbok, 2007

- 64 -

Reseptorprofiler for antidepressiva

Opptakshemning Reseptoraffinitet

5-HT

NA DA Musk. Hist1 α1 α2 5-HT2 5-HT3 D2

Imipramin (Imipramin®)

++ + (+) + + + - (+) + -

Amitriptylin (Sarotex®)

++ ++ (+) ++(+) ++ + - ++ + -

Klomipramin (Anafranil®)

+++ + - ++ (+) (+) - + + (+)

Nortriptylin (Noritren®)

+ +++ (+) + + (+) - + + -

Doxepin (Sinequan®)

+ + - +(+) +++ +(+) - ? ? -

Trimipramin (Surmontil®)

(+) - - +(+) +++ +(+) - ? ? (+)

Fluoxetin (Fontex®)

++ (+) - - - - - - - -

Sertralin (Zoloft®)

+++ (+) + - - (+) - - - -

Paroxetin (Seroxat®)

+++ (+) - (+) - - - - - -

Fluvoxamin (Fevarin®)

+++ - - - - - - - - -

Citalopram (Cipramil®)

+++ - - - - - - - - -

Escitalopram (Cipralex®)

+++ - - - - - - - - -

Duloxetin (Cymbalta®)

++ +(+) - - - - - - - -

Venlafaxin (Efexor®)

++ + (+) - - - - - - -

Reboxetin (Edronax®)

(+) +++ - (+) - - - - - -

Mianserin (Tolvon®)

(+) + - (+) ++ +(+) ++ ++ ? -

Mirtazepin (Remeron®)

(+) - - ++ (+) ++ ++ ++ -

Bupropion (Wellbutrin®)

(Zyban®)

++ ++

Moclobemid (Aurorix®)

Selektiv, reversibel hemmer av MAO-A

Phenelzine (Nardil®)

Nonselektiv, irreversibel hemmer av MAO A+B

Ref.: Lingjærde, 2006: Psykofarmaka / Malt, Retterstøl, Dahl, 2003: Lærebok i psykiatri

- 65 -

Farmakokinetiske data og

antydningsvise doseringsområder for antidepresssiva

Medikament Aktiv metabolitt

cmax (timer)

t ½ (timer) Lineær

kinetikk? Vanlig dose

mg/dag

Imipramin Tofranil ®

Desipramin

1 – 2

12 – 25

Ja

150 – 200

Amitriptylin Sarotex ®

Nortriptylin

6

15 – 25

Ja

150 – 200

Klomipramin Anafranil ®

Desmetyl-klomipramin

1,5 – 4

17 – 24

Nei

100 – 150

Nortriptylin Noritren ®

4 – 5

20 – 90

Ja

100 – 150

Doxepin Sinequan ®

Desmetyl-doxepin

4

16 – 30

Ja

100 – 200

Trimipramin Surmontil ®

Desmetyl-trimipramin

3

16 – 30

Ja

100 – 200

Fluoxetin Fontex ®

Norfluoxetin

6 – 8

50 – 200

Nei

20

Sertralin Zoloft ®

Desmetyl-sertralin

4 – 8

22 – 36

Ja

50 – 100

Paroxetin Seroxat ®

4 – 6

24

Nei

20

Fluvoxamin Fevarin ®

2 – 8

15 – 22

Nei (?)

100 – 200

Citalopram Cipramil ®

Flere

2 – 4

33

Ja

20 – 40

Escitalopram Cipralex ®

Flere

3 – 4

27 – 33

Ja

10

Duloxetin Cymbalta ®

6

8 – 17

Ja

60

Venlafaxin Effexor ®

Desmetyl-venlafaxin

2

5 – 10

Ja

75 – 150 (375)

Reboxetin Edronax ®

?

2

13

Ja

8

Minaserin Tolvon ®

Flere

2 – 3

10 – 32

Ja

30 – 90

Mirtazepin Remeron ®

2

20 – 40

Ja

15 – 45

Moklobemid Aurorix ®

1 – 2

1 - 4

Nei

300 - 600

Bupropion Wellbutrin ®

Zyban ®

Hydroxy-bupropion

5 / 7

20

150 - 300

Ref.: Lingjærde, 2006: Psykofarmaka

- 66 -

Antipsykotiske legemidler

Ekvivalenstabell og definerte daglige døgndoser (DDD)1

Legemiddel Potens ratio

Ekvivalente doser antipsykotisk effekt

DDD (mg)

Adm. form

Første generasjons antipsykotika

Høydose (lavpotente)

Klorpromazin (Hibanil®, Largactil®) 1.0 300.0 300 O

Klorprotixen (Truxal®) 2.0 150.0 300 O

Levopromazin (Nozinan®) 1.0 300.0 300 O

Mellomdose

Dixyrazin (Esucos®) 6.0 50.0 50 O

Perfenazin (Trilafon®) 12.5 24.0 30 O

Perfenazin decanoat (Trilafon depot®) 53.0 5.7 7 P

Proklorperazin (Stemetil®) 6.7 45.0 100 O

Zuclopentixol (Cisordinol®) 4.0 75.0 30 O

Zuclopentixol acetat (Cisordinol-Acutard®)

Zuclopentixol dekanoat (Cisordinol Depot®) 7.0 42.0 15 P

Lavdose (høypotente)

Flupentixol (Fluanxol®) 50.0 6.0 6 O

Flupentixol dekanoat (Fluanxol depot®) 70.0 4.2 4 P

Haloperidol (Haldol®) 33.0 9.0 8 O

Haloperidol dekanoat (Haldol depot®) 50.0 6.0 3.3 P

Andre generasjons antipsykotika

Amisulprid (Solian®) 1.0 300,0 400 O

Aripiprazol (Abilify ®) 13.3 22.5 15 O

Clozapin (Leponex®, Clozapin®) 1.0 300.0 300 O

Olanzapin (Zyprexa®) 20.0 15.0 10 O

Olanzapin inj. P

Olanzapinpamoatmonohydrat (ZypAdhera®) P

Quetiapin (Seroquel®) 1.3 225.0 400 O

Risperidon (Risperdal®) 66.0 4.5 5 O

Risperidon inj. (Risperdal Consta®) 100.0 3.0 1.8 P

Paliperidon/9-OH-risperidon (Xeplion®)

Sertindol (Serdolect®) 18.8 16.0 16 O

Ziprazidon (Zeldox®) 1.6 180.0 80 O

1 Helsedirektoratet 2011: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser –

Utkast til ekstern høring (IS-1957). Dataene er ikke sjekket mot andre eksterne kilder.

- 67 -

Reseptorprofiler for

2. generasjons antipsykotika

Reseptor/ variabel

Klozapin Leponex®

Risperidon Risperdal®

Olanzapin Zyprexa®

Sertindol Serdolect®

Quetiapin Seroquel®

Ziprasidon Zeldox®

Aripiprazol Abilify®

D1

Høy

Lav

Høy

Mod

Lav/mod

Lav

Meget lav

D2

Lav

Høy

Høy

Høy

Lav/mod

Høy

Høy

D3

Høy

Høy

Høy

Høy

D4

Høy

Høy

Høy

Ingen

Mod

Mod

5HT2A

Høy

Høy

Høy

Høy

Lav/mod

Meget høy

Høy

5HT2C

Høy

Høy

Høy

Mod

5HT3

Høy

Høy

Lav

Meget lav

Alfa1

Mod/høy

Høy

Mod/høy

Mod/høy

Mod/høy

Mod

Mod

Alfa2

Mod

Høy

Lav

Lav

Mod/høy

Meget lav

Histamin1

Høy

Høy

Høy

Lav

Høy

Mod

Mod

Muskarin1

Høy

Høy

Meget lav

Ingen

Meget lav

Meget lav

cmax etter (timer)

1 - 6

1 - 2

5 - 8

10

0,5 – 1,5

6 - 8

3 – 5

t½ (timer)

12 - 36

20 - 24

20 - 54

48 - 96

3 - 5

5 - 10

3 – 4 døgn

Metab.

enzymer

CYP1A2 CYP3A4 CYP2D6

CYP2D6

CYP1A2 CYP2C9

CYP2C19 CYP3A4

CYP3A4 CYP2D6

CYP3A4 CYP2D6

CYP3A4

CYP3A4 DYP2D6

Vanlig dose (mg)

300 - 600

4 - 8

10 - 20

12 - 20

200 - 600

80 - 160

15 - 30

Ref.: Lingjærde, 2006: Psykofarmaka

- 68 -

Oppfølging av antipsykotisk medikamentell behandling

Navn: ________________________________________________ Født: __________ Avd.: ______________ Pas. ansvarlig lege: _________________________________

Mål: Å bedre oppfølging av antipsykotisk medikamentell behandling på en strukturert og oversiktlig måte, for å optimalisere effekt og redusere eventuelle bivirkninger/toksisitet til et minimum, samt å bedre compliance.tment of schizophrenia with antipsychotics in Norway

Undersøkelser

Dato

Resultat

Dato

Resultat

Dato

Resultat

Dato

Resultat

Serummålinger (Ramme 1).

Medikament/dose.

Blodprøver.

Leukocytter (Ramme 2).

Fastende glukose (Ramme 3).

HbA1c (Ramme 3).

Total kolesterol (Ramme 4).

Triglycerider (Ramme 4).

LDL (Ramme 4).

HDL (Ramme 4).

Prolaktin (Ramme 5).

Somatisk undersøkelse.

BT (Merknad 2).

EKG (Merknad 3).

Mosjon, kost og vekt.

Mosjonsveiledning (Ramme 6).

Kostveiledning (Ramme 6).

Vekt (Ramme 6).

BMI (Ramme 6).

Merknad 1: Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseverdier. Merknad 2: Generell somatisk status, generell serologi, leverenzymer og endokrinologisk serologi er av betyding ved medikamentell behandling med antipsykotika. Merknad 3: Enkelte antipsykotika kan gi QT-forlengning. EKG er ikke nødvendig å ta rutinemessig, men bør vurderes hos pasienter med genestisk disposisjon (positiv familieanamnese), hjertekarsykdom og andre predisponerende indikatorer. Merknad 4: Doseendringer, effektvurdering og bivirkninger føres i eget notat i journalen. ©TTO Kommentarer:

- 69 -

Ramme 1 Ramme 2 Ramme 3

Serumspeil Klozapinbehandling Utvikling av diabetes Serumspeil bør måles ved:

1. Manglende virkning. 2. Uforholdsmessig mye bivirkninger i forhold til dose. 3. Mistanke om compliance problemer (compliance gjelder ikke bare pasienten, men legens evne til å formidle hvorfor det aktuelle legemiddelet gis, samt informasjon om bivirkninger). 4. Interaksjonsproblematikk. 5. Ved stabil medikasjon utenfor institusjon bør målinger foretas med jevne mellomrom avhengig av hvor stabil pasienten er (eks. vis ved 1, 3 og 12 måneder). 6. I institusjon måle serumspeil når det valgte medikament er stabilisert på anbefalt laveste nivå (betyr i praksis 5 T 1/2 etter dosen er nådd) og ved hver ny ”milepæl” i behandlingen. NB! Serummålinger understøtter kliniske beslutninger. Behandlingen kan styres ved å optimalisere dosen.

• Pasienten skal til en hver tid ha en pasient-ansvarlig lege, som skal sikre at pasienten ikke får alvorlige bivirkninger som for eksempel agranulocytose. 1. Legen er ansvarlig for blodprøver og oppfølgning. 2. Leucocytter tas hver uke i 18 uker etter oppstart, deretter en gang hver måned. 3. Leucocytter < 3,5 utløser diff.telling. NB! Medikamentet må seponeres ved verdier under anbefalt referanseområde.

• Psykiatriske pasienter er en gruppe med relativt sett liten egenaktivitet i form av mosjon/trening. • Psykiatriske pasienter ser ut til å være predisponert for diabetes/hjertekarsykdommer. • Både eldre og nye antipsykotika kan gi økt vekt. Fastende glukose tas ved:

1. Oppstart. 2. Etter tre måneder. 3. Etter tolv måneder. NB! HbA1C tas ved forhøyet fastende glukose. NB! Diabetesutvikling kan forekomme uten vektøkning. Utviklingen kan relateres til bruk av antipsykotika.

Ramme 4 Ramme 5 Ramme 6

Lipidstatus Prolaktin Mosjon, kost og vekt • Lipidstatus kan endre seg ved medikamentell behandling. • Fastende triglycerider, totalkolesterol, LDL og HDL bør tas på alle pasienter med nevroleptikabehandling. • Forhøyet totalkolesterol er en predikator for de andre verdiene. Blodprøvene tas ved:

1. Oppstart. 2. Etter tre måneder. 3. Etter tolv måneder. NB! Tidsintervallene er forslag. Enkelte studier støtter de valgte intervaller.

Spør om:

• Seksuell dysfunksjon. • Galaktoré. • Amenoré. Bruker pasienten AP assosiert med prolaktinstigning, bør prolaktin måles:

1. Etter en måned eller ved symptomer/ doseøkning. 2. Etter tre måneder eller ved symptomer/ doseøkning. NB! Ved forhøyet prolaktin bør preparatet vurderes seponert. NB! Prolaktinnivå er ofte doseavhengig.

• Veiledning om mosjon og trening for pasientene bør ha en sentral plass i behandlingen. • Vektoppgang kommer oftest i de første ukene/ månedene av behandlingen. Enkelte AP kan gi ytterligere vektøkning over tid. Vekt og BMI bør måles:

1. Ved oppstart. 2. Helst ukentlig i institusjon. 3. En måned etter utskrivelsen. 4. Hver 6. måned. BMI =Vekt/høyde (i meter) i annen (kg/m

2).

NB! Vektoppgang er ofte doseavhengig. ©TTO

- 70 -

Symptomer og tegn ved

malignt nevroleptikasyndrom 1

1. Uttalt muskulær rigiditet, gjerne av ”plastisk” eller ”blyrør” type 2. Hypertermi, ofte over 400 C 3. Endret bevissthet (konfusjon; omtåkethet; mutisme; stupor; koma;) 4. Autonom instabilitet (tachykardi; tachypnoe; svingende BT; eksessiv svetting; inkontinens;) 5. Laboratoriefunn: Neutrofil levkocytose; transaminasestigning; økt kreatin fosfokinase (CPK)

Symptomer og tegn ved

serotoninsyndrom 2

A. Sammenfallende med tillegg av eller økt dose av et kjent serotonergt stoff, er minst 3 av de følgende kliniske trekk til stede:

1. Forandring av psykisk tilstand (konfusjon; mani) 2. Agitasjon 3. Myoklonus 4. Hyperrefleksi 5. Økt svetting (“diaforese”) 6. Skjelving/risting (“shivering”) 7. Tremor 8. Diaré 9. Koordinasjonsvansker 10. Feber

B. Andre årsaksfaktorer er utelukket C. Det er ikke gitt – eller økt dosen av – et antipsykotikum før symptomene startet. Modifisert etter: 1 Lingjærde,O. (5. utgave 2006): Psykofarmaka.(side 122) Modifisert etter: 2 Lingjærde,O. (5. utgave 2006): Psykofarmaka (side 225)

- 71 -

Stemningsstabilisatorer

Medikament

Aktiv

metabolitt

cmax

(timer)

t½

(timer)

Vanlig

startdosering

Vanlig vedlikeholds-

dosering *

Litium

Lithionit®

8 - 20

42 mg x 2

83 mg x 2

Karbamazepin

Tegretol®

12

36 (initialt) 16 – 24 (ved

langtidsbehandl.)

200 mg x 2 - 3

Valproat

Orfiril®

3 – 5 (entero) 7 – 8 (retard)

10 - 15

300 mg x 2

600 mg x 2

Lamotrigin

Lamictal®

1 - 3

33 (14 – 103)

25 mg

100 mg x 2

Topiramat

Topimax®

21

25 mg

100 mg x 2

Gabapentin

Neurontin®

2 - 3

5 - 7

300 mg

300 mg x 3

* Vanlig vedlikeholdsdosering: Denne kan variere betydelig fra pasient til pasient. For litiums vedkommende er det proporsjonalitet mellom dosering og serumkonsentrasjon for den enkelte pasient, slik at sannsynlig vedlikeholdsdose kan beregnes på grunnlag av serumkons. etter én uke på startdosering.

Antiparkinson-midler

Generisk navn

Spesialitetsnavn ®

Absorpsjons-hastighet

cmax

Halveringstid

virkestoff

Vanlig start- [og max.-] doseringer

Biperiden

(Benztropin) (Orfenadrin)

Akineton

(Cogentin) (Disipal)

1½ time

15 – 35 timer (Øker betydelig med

økende alder)

(1 – 2) mg x 3

Levodopa (m/ dekarboksy- lasehemmer)

Madopar Sinement

1 time

45 min. (levodopa)

(12,5/50)mg x 3 [(25/100)mg 2 x 3]

Ropinirol (D2/D3-dopaminagonist)

Requip

1½ time

6 timer

0,25 mg x 3 [1 mg x 3]

Selegelin (Irreversibel MAO-B-

hemmer)

Eldepryl

30 minutter

1½ time

5 – 10 mg/døgn

- 72 -

Midler ved demens

Generisk navn

Spesialitetsnavn ®


cmax

Halveringstid

virkestoff

Vanlig start- (og max.-) doseringer

Donepezil (Cholinesterasehemmer)

Aricept

3 – 4 timer

70 timer

5 mg x 1 10 mg x 1

Rivastigmin (Cholinesterasehemmer)

Exelon

1 time

1 time

1,5 mg x 2 6 mg x 2

Galantamin (Cholinesterasehemmer)

Reminyl

4 ½ time

7 - 8 timer

8 mg x 1 16 (- 24) mg x 1

Memantin (NMDA-reseptor

antagonist)

Ebixa

3 – 8 timer

60 – 100 timer

5 mg x 1 20 mg

Midler ved ADHD

Generisk navn

Spesialitetsnavn ®


cmax


(timer)


Metylfenidat

Concerta Equasym

Ritalin

1 – 2 timer

2 timer

10 mg x 2 20 mg x 3

Atomoksetin

Strattera

1 – 2 timer

3 ½ – 21 timer

0,5 mg/kg/døgn

Midler ved alkohol- og rusmiddelmisbruk 1

Generisk navn

Spesialitetsnavn ®


cmax


(timer)


Disulfiram

Antabus

200 mg

Acamprosat

Campral

Ca. 25 timer ?

15 – 30 timer

[2 x (333 mg)] x 3

Buprenorfin

Subutex Temgesic

1 ½ time

2 – 5 timer

4 mg

Metadon

(-hydroklorid)

Metadon

”Rask”

10 – 25 timer (13 – 55 timer ved

gjentatte doseringer)

20 mg

1 Forordning av buprenorfin og metadon skal alltid klareres med overlege/bakvakt. Vedrørende rusmidler, abstinens, avrusningsregimer og eventuell praktisk gjennomføring av opptrapping/nedtrapping av metadon og buprenorfin se John E. Berg (2001): Rusmiddelmisbruk. Behandling og tiltak i allmennpraksis.

- 73 -

CYP450 isoenzymer og psykofarmakainteraksjoner *

CYP450 isoenzymer

1A2

2C9

2C19

2D6

3A3/3A4

Substrater

Clozapine

Fluoxetine

Diazepam

Donepezil

Benzodiazepiner

Duloxetine Phenytoin TCA * Duloxetine Ca2+ channel blockers

Haloperidol

Warfarin Fluoxetine Carbamazepine

Olanzapine

Galantamine Clozapine

TCA **

Mirtazapine Quetiapine

Paroxetine

Reboxetrine

Risperidone

TCA **

TCA **

Venlafaxin

Induktorer Phenobarbitone Carbamazepine Carbamazepine

Phenytoin

Inhibitorer Fluvoxamine Fluvoxamine Typical antipsychotics

Fluoxetine

Fluoxetine Duloxetine

Nefazodone

Fluoxetine

Paroxetine

*

Listen er ikke uttømmende, bare en påminnelse om interaksjonsproblematikken. Det er viktig å sjekke interaksjonspotensialet for den aktuelle medikamentkombinasjonen mot autoriserte referanser.

** TCA: Tricyclic antidepressants

Ref.: Anderson & Reid (eds.), 2006: Fundamentals of Clinical Psychopharmacolgy.

- 74 -

Utskrivning

Helhetlige pasientforløp –

Samhandling, ansvar og oppgavefordeling

For å sikre helhetlige pasientforløp og god pasientflyt, er det avgjørende at den enkelte enhet og den enkelte medarbeider ser sammenhengen mellom det arbeidet som gjøres innenfor egen enhet, og det som foregår i andre deler av behandlingsnettverket.1 Overordnede føringer for hvordan dette skal ivaretas finnes i direktoratets veiledere for distriktspsykiatriske sentre og for utarbeiding av individuell plan.2 – 3 Dette er videre konkretisert i samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp, som Ahus har inngått med bydelene og kommunene i opptaksområdet som ledd i gjennomføringen av samhandlingsreformen.4 - 5 Avtalen spesifiserer krav til pasienthenvisninger fra 1.linjetjenesten til Ahus, partenes forpliktelser til kommunikasjon under behandlingsforløpet i 2.linjetjenesten, og samarbeid om god utskrivningspraksis, jf samarbeidsavtalens kapittel 2 – 4. Vedrørende Ahus’ forpliktelser i samarbeidsavtalen vises spesielt til intern rutine for melding om antatt behov for kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskrivning, som skal sendes i form av A-skjema eller aktuell PLO-melding innen 24 timer etter innleggelse, og melding om utskrivningsklar pasient (B-melding eller aktuell PLO-melding). En pasient er utskrivningsklar når lege på sykehuset vurderer at pasienten ikke har behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Vurderingen skal være basert på en individuell helsefaglig vurdering, og følgende punkter skal være vurdert og dokumentert i pasientens journal:

1. Problemstillingen(e) ved innleggelse slik disse var formulert av innleggende lege skal være avklart

2. Øvrige problemstillinger som har fremkommet skal være avklart

3. Dersom enkelte spørsmål ikke avklares, skal dette redegjøres for

4. Det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasienten

5. Pasientens samlede funksjonsnivå, endringer fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig utvikling skal være vurdert

*** I definisjonen av utskirvningsklar pasient i hht den tidligere kommunehelseloven inngikk også et 6te punkt:

6. Dersom pasienten har behov for spesialisthelsetjenester som er utenfor den aktuelle avdelingens ansvarsområde, skal det sørges for at relevant kontakt etableres, og plan for denne oppfølgingen beskrives

Dette punktet er ikke tatt med i den nye forskriften, men ligger implisitt i foretakets strategiske mål om å sikre helhetlige pasientforløp som begynner og slutter i 1.linjetjenesten.

1 Begrepet pasientflyt er en teknisk term hentet fra generell systemteori. Flyten i en prosess er overgangene mellom individuelle delprosesser i en større prosess-sammenheng. Erfaringsmessig er det ofte en større utfordring å få til gode overganger mellom behandlingsenhetene og nivåene i helsetjenesten, enn å få etablert gode behandlingstilbud innenfor den enkelte enhet.

2 Veileder: Psykisk helsevern for voksne: Distriktspsykiatriske sentre. Sosial- og helsedirektoratet IS-1388, september 2006

3 Veileder til forskrift om individuell plan. Helsedirektoratet IS-1253, januar 2010

4 Samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp. www.ahus.samhandling (Oppdatert april 2012)

5 Helse- og omsorgsdepartementet: Samhandlingsreformen. St.meld. nr. 47 (2008-2009)

http://www.ahus.samhandling/

- 75 -

Utskrivningsnotat/epikrise1

1. Innlagt i post: 2. Innlagt dato: 3. Innleggende instans: 4. Innleggelsesparagraf: 5. Innleggelsesbegjæring: 6. Innleggelsesdiagnose: 7. Pas.ansvarlig behandler:

8. Paragrafendring, dato: 9. Formalitet ved utskrivn.: 10. Utskrevet dato: 11. Utskrevet fra post: 12. Utskrivningsdiagnose:

13. Bakgrunn/sosialt:

14. Tidligere psykiatrisk sykehistorie:

15. Problemstilling ved den aktuelle innleggelsen:

16. Funn ved innkomst:

17. Somatiske forhold: Somatiske funn ved innkomst, somatiske forhold forøvrig, inkl (medikament-) allergier

18. Supplerende undersøkelser: Laboratorieprøver, billeddiagnostikk, EEG, psykometrisk testing,

19. Forløp og behandling i avdelingen:

20. Status ved utskrivning: Endringer i forhold til funn ved innkomst

21. Avtaler for videre oppfølging / individuell plan:

22. Vurdering: (Differensial-)diagnostisk vurdering Utløsende faktorer (biologiske og/eller psykososiale) Har tilstanden karakter av alvorlig sinnslidelse? Suicidalitet? Selvskading? Destruktivitet/voldelighet? Øvrig sikkerhetsvurdering (trafikksikkerhet, førerkort, våpen): Helhetsvurdering: Problemstilling(er) ved innleggelse avklart og ivaretatt? Andre relevante problemstillinger avklart og ivaretatt? Videre oppfølgingsbehov som ikke er ivaretatt ved utskrivning?

23. GAF-F inn: 25. GAF-S ut: 24. GAF-S inn: 26. GAF-S ut:

27. Medikasjon ved utskrivning:

1 Jfr. Sosial og helsedirektoratets rundskriv IS-17/2004:

Vedrørende utskrivning av pasienter fra døgnopphold i psykisk helsevern

- 76 -

Faglig profil i Divisjon psykisk helsevern

(Divisjonsfagrådet, desember 2012) Faglig grunnlagsdokument for Divisjon psykisk helsevern er en konkretisering av foretakets visjon og verdi-forankring, menneskelig nær - faglig sterk. Denne verdiforankringen er like relevant for divisjonen som arbeidsplass som for divisjonen som helsetjenesteyter, og kan bare virkeliggjøres når den er forankret på begge arenaer. Arbeidsmiljøet er med andre ord en viktig side av divisjonens tjenestetilbud. I dette notatet er det imidlertid bare tjenesteyterperspektivet som er vektlagt. Rammer Divisjonens samfunnsoppdrag og arbeidsoppgaver er definert ved overordnede bestemmelser i helselovgivningen og bestillinger i oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet/Helse Sør-Øst RHF. Disse bestillingene er utgangspunkt for foretakets strategi- og handlingsplaner som gir rammen for planarbeid og omsetting av planer i tjenestetilbud på nivåene videre utover i organisasjonen. Andre dokumenter som gir føringer for divisjonens virksomhet er anbefalingene fra Nasjonal strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og Sosial- og helsedirektoratets veiledere og nasjonale faglige retningslinjer. De overordnede føringene er sammenfattet i grunnlagsnotat for divisjonens strategiske planarbeid (1). Menneskelig nær – å bry seg om Menneskelig nærhet handler om å omsette reflektert og respektfull omsorg i praktisk samhandling (2). Relasjonelle forhold er en viktig faktor for psykisk helse og uhelse, og respekt og omsorg er nøkkelelementer i godt faglig arbeid. En av målsetningene i Divisjon psykisk helsevern er å skape et arbeids- og behandlingsmiljø der samhandlingen internt og eksternt er kjennetegnet ved gjensidig respekt og omsorg. Divisjonsledelsens samspillsregler og prinsipper for lederskap og medarbeiderskap er føringer for hvordan dette skal skje i praksis (3). Faglig sterk Sosial- og helsedirektoratet har satt opp 6 kvalitetskriterier for sosial- og helsetjenester: 1) Tiltak skal være kunnskapsbaserte og virkningsfulle, 2) Tjenestene skal være trygge og sikre, 3) Brukerne skal ha reell innflytelse på utforming av tjenestetilbudet både på system- og individnivå, 4) Det skal være god samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet, 5) Ressursene skal utnyttes godt, og 6) Tjenestene skal være tilgjengelige og rettferdig fordelt. Divisjonens utfordring er å oppfylle disse kvalitetskriteriene i arbeidet med å svare ut samfunnsoppdraget innenfor gjeldende helsefaglige, helsepolitiske og faktiske driftsøkonomiske rammer. Med utgangspunkt i disse føringene har divisjonsledelsen satt opp en målsetning for den faglige profilen vi ønsker skal kjennetegne den kliniske virksomheten:

1. Desentralisert psykisk helsevern Fundamentet i divisjonens tjenestetilbud er virksomheten ved de distriktspsykiatriske sentrene og poliklinikkene i avdeling for barn og unges psykiske helse og avdeling for rus og avhengighet. Tjenestetilbudet er integrert som del av helhetlige pasientforløp i nært samarbeid med sykehusavdelingene og kommunehelsetjenesten (4,5).

2. Spisskompetanse på det alminnelige Divisjonen prioriterer utvikling av teambasert og individuell

kompetanse på psykiske lidelser som er alvorlige og vanlige.

- 77 -

3. Brukerorientering Pasient- og pårørendeinvolvering er en integrert del av divisjonens faglige tilnærming, med lydhørhet for brukernes mål og preferanser, og fokus på person, livssituasjon og mestring, ikke bare på psykisk lidelse (6). Den faglige tilnærmingen er åpen for ulike perspektiver, og pasientbehandlingen individualiseres innenfor rammen av standardiserte forløp.

4. Kvalitetssikring Kvalitetssirkelen – planlegging, gjennomføring i praksis, registrering av

resultat/måloppnåelse, justering av praksis - er integrert som arbeidsform i divisjonens kliniske virksomhet i tråd med helsedirektoratets føringer (7).

5. Forskning og fagutvikling Forskning og fagutvikling er integrert i den løpende kliniske virksomheten.

6. Utdanning av helsepersonell Divisjonens opplegg for utdanning av helsepersonell er knyttet nært

opp til den praktiske arbeidssituasjonen, og vektlegger erfaring med tverrfaglig samarbeid og samspill med interne og eksterne samarbeidspartnere (8).

***

(1) Vurdering av fagområde Divisjon psykisk helsevern ift utviklingen frem mot år 2025. Notat Lennart Lomell Jensen mars 2012. (2) Brenner & Wrubel: The Primacy of Caring. Prentice Hall, 1988.kose (3) Implementering av strategisk utviklingsplan v_1.0_2011 11 04 (revidert). Notat /Divisjonsledermøtesak 178/11. (4) DPS-veilederen: Psykisk helsevern for voksne. Distriktspsykiatriske sentre – med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen. Sosial- og helsedirektoratet 9/2006 (IS-1388). (5) Nasjonal veileder: Samhandlingsreformen – Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak. Helse- og omsorgsdepartementet 2011 (jf Helse- og omsorgstjenesteloven av 14. juni 2011 som trådte i kraft 1. januar 2012). (6) Mike Slade, 2009: Personal Recovery and Mental Illness. Cambridge University Press. (7) Kvalitet og kompetanse. Om hvordan tjenestene til mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer kan bli bedre. Helsedirektoratet 2011 (IS-1914) (8) Stortingsmelding 13 (2011-2012): Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Kunnskapsdepartementet 17. februar 2012.

- 78 -

“Fagpuls” – Spørreskjema for

vurdering av kvaliteten på tjenestene

“Fagpuls” er et spørreskjema for kartlegging av medarbeidernes vurdering av den faglige kvaliteten på det pasientrettede arbeidet i Divisjon psykisk helsevern. Spørsmålene er en konkretisering av Sosial og helsedirektoratets kvalitetskriterier for sosial og helsetjenesten (IS 1162, 2005). Systematikken er en faglig parallell til foretakets Pulsmåler, som er et tilsvarende spørreskjema for kartlegging av medarbeidernes vurdering av arbeidsmiljøet i foretaket. Spørsmålene besvares på en skala som angir hvor ofte det aktuelle kvalitetskriteriet blir oppfylt, fra 0 = Aldri til 5 = Alltid. 1 Virkningsfulle tjenester 1 Vår enhet bruker strukturerte behandlingslinjer eller andre

standardiserte opplegg for utredning og behandling 2 Nasjonale veiledere og faglige retningslinjer brukes for pasientgrupper og fagområder der slike finnes 3 Avvik fra retningslinjer journalføres og begrunnes 4 Behandlingseffekt måles systematisk ved skåringsskalaer

eller spørreskjema ved behandlingens start og slutt 5 Behandlingsforløpet følges ved systematiske evalueringer på tidspunkter tilpasset behandlingslengde 6 Vi har en skriftlig plan som beskriver enhetens oppgaver 7 Jeg vet hva enhetens oppgaver er 8 Vi har en oppdatert plan for den kompetanse enheten skal ha 9 Vår enhet har nødvendig kompetanse for de oppgavene vi skal løse

10 Det er samsvar mellom enhetens ressurser og oppgaver 11 Jeg har en plan for egen fagutvikling 12 Jeg får nødvendig opplæring for mine oppgaver 13 Jeg kjenner til kunnskapsgrunnlaget for de behandlingsopplegg jeg bruker 14 Vår enhet deltar i et eller flere forskningsprosjekt 15 Vår enhet gjennomfører eller deltar i ett eller flere fagutviklingsprosjekt for å forbedre det vi gjør

2 Trygge og sikre tjenester 16 Vi har prosedyrer som skal følges for å oppnå frivillige avtaler i stedet for å bruke tvang 17 I vår enhet får vi opplæring i hvordan vi kan unngå tvang og finne alternativer 18 Registreringer om bruk av tvang i vår enhet drøftes regelmessig 19 Vi gjennomfører systematisk kartlegging og vurdering av selvmordsfare og forebygging 20 Vi får systematisk opplæring i vurdering av selvmordsfare og forebygging av selvmord 21 Vi gjennomfører systematisk kartlegging og vurdering av voldsrisiko og forebygging av vold 22 Vi får systematisk opplæring i vurdering av voldsrisiko og forebygging av vold 23 Vi får nødvendig opplæring i å forebygge og håndtere utagering og vold 24 Vi sikrer at ingen gir behandling til en pasient over tid uten tilsyn og evaluering ved andre 25 Spesialister (lege/psykolog) er involvert i alle pasientforløp 26 Vår virksomhet evalueres regelmessig ved systematisk gjennomgang av rutiner og praksis 27 Feil og uheldige hendelser registreres og drøftes for å lære av det som har skjedd 28 Observasjon og rapportering om bivirkninger brukes aktivt i evaluering av behandlingen 29 Det foregår regelmessig opplæring i dokumentasjon og journalskriving

3 Brukermedvirkning og innflytelse 30 Samarbeidet med pasientene bygger på deres egne mål, ressurser og ønsker for sine liv 31 Pasientene deltar i behandlingsmøter og beslutninger om behandlingen 32 Pasienten deltar i utvikling og evaluering av behandlingsplanen 33 Pasientens nærmeste pårørende/foresatte inviteres til å delta i behandlingsprosessen

med mindre pasienten motsetter seg dette eller det er klare grunner til å ikke gjøre det

- 79 -

34 Pårørendes/foresattes behov for hjelp og støtte undersøkes,

og vi medvirker til at de kan få den hjelp og støtte de trenger 35 Vi kartlegger systematisk om pasienten har omsorg for barn under 18 år,

og hvilke behov barna i så fall har for hjelp og støtte 36 Om pasienten har barn under 18 år, sikrer vi oss at barna

mottar adekvat informasjon og oppfølging for sine behov 37 Vi gir pasienten informasjon om helseproblemet og behandlingsmuligheter 38 Enheten gir informasjon om pasientrettigheter, brukermedvirkning og klagemuligheter 39 Enheten innhenter regelmessig tilbakemeldinger fra pasientene ved spørreskjema eller intervjuer 40 Vår enhet tilrettelegger for at vi i størst mulig grad

skal møte pasienten der pasienten ønsker at vi skal møtes 4 God samordning og kontinuitet 41 Vi deltar aktivt i utarbeiding og oppfølging av individuelle planer

der vår behandling samordnes med andres 42 Behandlingen i vår enhet samordnes med andre enheter eller tjenester pasienten har kontakt med i

kommune/bydel og vår divisjon 43 Vår enhet har faste avtaler med samarbeidspartnere i

kommune/bydel der vi drøfter pasienter og gir veiledning 44 I vårt samarbeid med tjenester i kommune/bydel

søker vi aktivt råd fra dem ut fra deres kompetanse og erfaring 45 Ved ny behandling i samme enhet sørger vi for å ivareta kontinuitet i behandlingsopplegg og relasjoner 46 Dersom det skal gis videre behandling et annet sted, involveres disse i planlegging av overføring 47 Behandlere og miljøpersonale samarbeider godt som tverrfaglige team for den enkelte pasient 48 Pasientsaker fordeles på behandlere primært ut fra en vurdering av kompetanse

5 God ressursutnyttelse 49 Alle behandlingsforløp vurderes regelmessig i forhold til pasientens behov

og alternative mindre ressurskrevende behandlingsopplegg 50 Behandlerne vurderer kontinuerlig utviklingen hos pasientene,

og gjør faglige begrunnede tilrådinger om å avslutte eller forlenge behandlingsforløpet 51 Ressurser til undervisning, kurs og konferanser brukes primært rettet mot enhetens oppgaver og behov 52 Prioriteringsforskriftene og prioriteringsveiledere brukes aktivt ved inntak og prioritering 53 Vi forsøker å tilrettelegge for at behandlingen i størst mulig grad kan skje uten innleggelse i døgnavdeling 54 Organisering av undervisning og deltakelse i kurs rettes primært mot enhetens oppgaver og

kompetanseplan 6 God tilgjengelighet og fordeling 55 Våre rutiner for henvisninger og henvendelser er lett tilgjengelige og lette å forstå 56 Vi gir raskt svar på henvisninger 57 Vår enhet preges av en ”Ja, du har henvendt deg til riktig sted”-holdning,

slik at ”feiladresserte” henvendelser og søknader håndteres løsningsorientert for pasient og henviser 58 Det er faglig akseptabel ventetid ved vår enhet 59 Vår enhet bidrar til likeverdige tjenester 60 Fagfolk i kommune/bydel eller andre enheter i divisjonen kan konsultere fagfolk i vår enhet ved behov 61 Bemanningen i enheten er tilstrekkelig i forhold til antallet pasienter og de oppgavene enheten har

- 80 -

Ferdighetsliste og målbeskrivelse

for turnustjeneste i psykiatri 1 - 2

Sykehusdelen av turnustjenesten skal gi turnuslegen grunnleggende og bred erfaring med legearbeid i spesialisthelsetjenesten i institusjon. Tjenesten skal bidra til å utvikle gode arbeidsvaner med hensyn til pasientkontakt, samarbeid med andre yrkesgrupper og kommunikasjon med andre deler av helsevesenet. I det kliniske arbeidet skal det legges vekt på erfaring med akutte tilstander, slik at turnuslegen ved endt tjeneste selvstendig kan håndtere kliniske situasjoner der unnlatelse eller forsinkelse setter pasienten i alvorlig fare. Tjenesten skal gi klinisk erfaring, slik at turnuslegen etter endt sykehustjeneste:

□ Kan opptre korrekt og kommunisere med pasient, pårørende og samarbeidende personell 5,

□ Kan oppta anamnese, foreta en vanlig klinisk undersøkelse, og på grunnlag av disse vurdere og

drøfte symptomer, diagnose, prognose, samt planlegge eventuelle videre undersøkelser,

behandling og tiltak, og ta stilling til indikasjoner og kontraindikasjoner for disse,

□ Kan gi pasient og pårørende adekvat informasjon,

□ Kan gi en kortfattet og dekkende muntlig presentasjon (rapport) av pasientens sykehistorie og

kliniske tilstand overfor kolleger og øvrig helsepersonell,

□ Kan utføre journal-, epikrise- og annet dokumentasjonsarbeid på tilfredsstillende måte, herunder

bruk av ulike aktuelle skjemaer, rekvisisjoner og attester,

□ Har kjennskap til lover og regler som styrer legevirksomhet i sykehus, herunder hvilke prosedyrer

som skal følges når det har inntruffet skade eller kan være begått feil.1

Turnuslegen skal fortrinnsvis arbeide ved en allmennpsykiatrisk akuttpost eller et distriktspsykiatrisk senter (DPS) i hele perioden. Subakutt- eller intermediærpost kan også være et aktuelt tjenestested. I samsvar med den generelle målsettingen for turnustjenesten i sykehus ser vi det som viktig at turnuslegen sikres erfaring med akutte psykiatriske tilstander. Turnuslegen bør avtjene hele perioden på samme post. Før tiltredelsen skal det oppnevnes klinisk veileder for turnuslegen, og turnuslegen få skriftlig underretning om dette.

1

Sosial- og helsedirektoratet IS-9/2005: Turnustjenesten for leger 2 Turnusrådet / Den norske legeforening 2005: Veileder for turnus i sykehus

- 81 -

Faglig innhold i turnustjeneste i psykiatri*

0 – 1 – 2

□ Håndtering av henvendelser om innleggelse

□ Samarbeid med annet personale om mottak av ny pasient

□ Førstegangssamtale og undersøkelse av nyinnlagt pasient

□ Primærjournal – anamnese – psykiatrisk og somatisk status presens

□ Supplerende undersøkelser [Blodprøver; drug-screen; billeddiagnostikk; …]

□ Kartlegging og vurdering av fare for vold [V-RISK-10]

□ Kartlegging og vurdering av fare for selvmord

□ Skalaer, sjekklister og diagnostiske kriterier [Psykiatrisk håndverks-ABC; GAF; MADRS; … ]

□ Psykisk helsevernloven/helsejuss [Pas.rettighetsloven; Helsepers.loven; Spes.h.tj.loven; … ]

□ Lovgrunnlaget for bruk av tvangsmidler og behandling uten pasientens samtykke

□ Etiske aspekter ved bruk av tvang

□ Løpende journaldokumentasjon

□ Behandlingsplan: Sykehusoppholdet – utskrivningen – videre oppfølging

□ Hva er samtalebehandling?

□ Virkninger og bivirkninger av psykofarmaka

□ Internt samarbeid; DPS/desentralisert psykisk helsevern som overordnet føring

□ Eksternt samarbeid; samhandling med 1.linjetjenesten; individuell plan

□ Avvikshendelser og avvikshåndtering

□ Utskrivningssamtale - utskrivningsnotat - epikrise

Diagnostiske hovedgrupper:

□ Psykiske lidelser med kognitiv svikt: Forvirringstilstander (non-alkoholisk delir); demens

□ Rusrelaterte lidelser

□ Psykoser

□ Stemningslidelser (Depresjoner; bipolar lidelse)

□ Angst- og tvangslidelser; belastningsrelaterte lidelser/tilpasningsreaksjoner

□ Psykiske lidelser forbindet med fysiologiske forstyrrelser

□ Personlighetsforstyrrelser

□ Psykisk utviklingshemning; utviklingsforstyrrelser; hyperkinetiske forstyrrelser /ADHD

Kontekst

□ Samfunnsoppdraget [St meld nr 25 (1996 – 1997): Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudet; St meld nr 25 (2005 – 2006): Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer; St meld nr 47 (2008 – 09) Samhandlingsreformen; … ]

□ Standard lærebøker / Helsedirektoratets retningslinjer og veiledere

□ Informasjonssøk/evidensbasert praksis [Helsebiblioteket; tidsskrifter; Cochrane; guidelines; … ]

* 0 = ikke gjennomgått, 1 = gjennomgått teoretisk, 2 = sett/fått praktisk erfaring

- 82 -

Revidert april 2010

Sjekkliste / loggbok

for spesialistutdanning i psykiatri 1

(Utdrag)

5. Ferdigheter

Lege i spesialisering skal ha grunnleggende ferdigheter i kommunikasjon med andre mennesker og evne til refleksjon over eget bidrag i et slikt samspill. Legen skal også mestre angitte sentrale konkrete ferdigheter. Godkjent tjeneste ved aktuelle avdelinger innebærer normalt at disse og andre ferdigheter som hører til avdelingens arbeidsfelt er praktisert tilfredsstillende i forhold til flere pasienter. En presisering av ferdighetene erstatter ikke den ansvarlige overleges vurdering av om tjenesten ved avdelingen skal godkjennes.

Under følger en veiledende liste over tilstander som det forventes at lege i spesialisering skaffer seg erfaring med.

1. Utredning, diagnostikk og behandling:

4. Utferdige skriftlig:

Demens Fullstendig psykiatrisk journal Delir Alle vedtak som skal fattes etter Psykisk

helsevernloven Psykisk lidelse fremkalt av alkohol Psykisk lidelse fremkalt av annet

psykoaktivt stoff Redegjørelse til kontrollkommisjonen Uttalelse til trygdekontor

Schizofreni Akutt/forbigående psykose 5. Evaluering og forskning: Vrangforestillingslidelse Litteratursøk Bipolar affektiv lidelse Kritisk gjennomgang og fremlegging av

tidsskriftartiklel eller annen faglitteratur Alvorlig depresjon Manisk episode Utarbeiding og fremlegging av kasuistikk

med aktuell kunnskapsgjenomgang Panikklidelse Sosial fobi og andre angstlidelser Erfaring med legeutfylte graderingsskalaer

(rating scales), standardiserte spørre-skjema, psykiatriske diagnostiske intervju på spesialistnivå

Tvangslidelser Tilpasningsforstyrrelse PTSD Psykosomatisk lidelse Spiseforstyrrelser 6. Ønskelig, men ikke krav: Personlighetsforstyrrelser Uttalelse til rettsvesenet, foreløpig eller

fullstendig judisiell observasjon 2. Vurdering av: Innføring i forskningsmetodikk

Fare for suicid Innføring i elementær statistikk Akutte kriser Farlighet i forbindelse med alvorlig

sinnslidelse

3. Behandlingsteknikker:

Støtteterapi Kognitiv individualterapi Innsiktsorientert psykoterapi Andre psykoterapiformer: Tverrfaglig samarbeid om enkeltpasienter 1 Gjeldende fra 24.10.2012 har spesialitets-

komiteen innført et attestasjonsskjema med mer omfattende og spesifiserte krav til erfaring, ferdigheter og kompetanse.

Samarbeidsmøter med førstelinjetjenesten Psykofarmakologisk behandling ECT

- 83 -

Momentliste Individuell kompetanse 1

1. 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5

Generell kompetanse Arbeidsvaner (Punktlighet; orden og oversikt; à jour; prioritering/disponering av tid; … ) Arbeidsflytforståelse (muntlig; papirbasert; elektronisk; … ) Dokumentasjonsarbeid (frekvens; kvalitet; … ) Arbeidskapasitet, arbeidsvilje Generell I(K)T-kompetanse

2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7

Faglig kompetanse og progresjon 2, 3 Faktakunnskap (Utredning/diagnostikk/behandling - teorier; empiri; … ) Observasjonsevne Evne til å beskrive kliniske bilder og formulere problemstillinger Evne til å omsette faktakunnskap og teori i praksis Evne til faglig selvkritikk og selvstendighet i forhold til ”vedtatte sannheter” Innsikt i grensene for egen kompetanse og håndtering av egne begrensninger Vilje og evne til å tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter, og utvide sin refleksjonshorisont

3. 3.1 3.2 3.3 3.4

Kommunikasjon og samarbeid Språklig kompetanse, muntlig og skriftlig Lydhørhet for andre Kommunikativ tydelighet Lagspillsforståelse og blikk for helheten

4. 4.1 4.2

4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 4.9 4.10

Relasjonell kompetanse Grunnleggende respekt for andre mennesker og deres særpreg Innsikt i grunnbetingelsene i kommunikasjon: (1) Man kan ikke la være å kommunisere, (2) All kommunikasjon definerer en relasjon, (3) Kommunikasjon handler mer om hva den andre oppfatter enn om hva avsender mener/tror han/hun har formidlet. Evne til å etablere kontakt Evne til å avgrense kontakt - skille mellom personlig og privat Evne til å avslutte kontakt Evne til å gi uttrykk for uenighet Evne til å ta imot veiledning Evne til å gi veiledning Evne til å tåle og håndtere kritikk Evne til å tåle og håndtere konflikt

5. 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6 5.7 5.8 5.9

5.10

Personlige egenskaper Etterrettelighet/personlig integritet Fokus på ansvar vs. fokus på rettigheter; fokus på problemer vs. fokus på muligheter Selvstendighet og initiativ Evne til undring Evne til å stille spørsmål ved egne oppfatninger Evne til selvobservasjon og selvrefleksjon Evne til å vedkjenne seg/ta ansvar for egne menneskelige og faglige feil Evne til å skille mellom egne og andres behov Evne til innlevelse/empati og refleksjon over andres indre liv Evne til å tåle avvisning og frustrasjon uten å respondere umodent

1 Omarbeidet etter Statens helsetilsyns utredningsserie 4/2001: Kompetansebehov i psykisk helsevern 2 Ferdighetsliste og målbeskrivelse for turnustjeneste i psykiatri (Internt Ahus-dokument, august 2011) 3 Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for psykiatri (Den norske legeforening, mai 2010)

- 84 -

Diagnostiske hovedgrupper, ICD-10 (utdrag)

F00-09 Organiske psykiske lidelser F00 Alzheimers demens F01 Vaskulær demens F02 Annen spesifisert demens F03 Uspesifisert demens F05 Forvirringstilstand F06 Hjerneorg. lidelser med ”funksjonell”

symptomatologi (paranoid; affektiv; … ) F06.7 Org. kognitive forstyrr. av lettere grad F07 Hjerneorg.betingede pers.forstyrrelser

F10-19 Alkohol- medikament- og stoffrelaterte lidelser

F10 Alkohol F11 Opiater F12 Cannabinoider F13 Sedativa og hypnotika F14 Kokain F15 Andre stimulantia, inklusive kaffein F16 Hallucinogener F17 Tobakk F18 Løsemidler F19 Bruk av flere stoffer

F20-29 Schizofreni og andre psykoselidelser

F20 Schizofreni F20.0 Paranoid schizofreni F20.1 Hebefren schizofreni F20.2 Kataton schizofreni F20.3 Udifferensiert schizofreni F20.4 Post-schizofren depresjon F20.5 Residual schizofreni F20.6 Enkel schizofreni F21 Schizotyp lidelse F22 Kroniske paranoide psykoser F23 Akutte og forbigående psykoser F24 Induserte psykoser (Folie à deux) F25 Schizoaffektiv sinnslidelse

F30-39 Affektive sinnslidelser F30 Manisk enkeltepisode F31 Bipolar affektiv sinnslidelse F32 Depressiv enkeltepisode F32.0 * lett F32.1 * moderat F32.2 * alvorlig, upsykotisk F32.3 * alvorlig, psykotisk F33 Recidiverende depresjoner F34 Kroniske affektive lidelser F34.0 Cyklotymi F34.1 Dystymi

F40-49 Angst- og tvangstilstander; stressrelaterte lidelser

F40 Fobier F41.0 Panikkangst

F41.1 Generalisert angst F41.2 Blandet angst- og depressiv lidelse F42 Tvangstilstander F43.0 Akutte stressreaksjoner F43.1 Posttraumatisk stressforstyrrelse F43.2 Tilpasningsreaksjoner F44 Dissosiative lidelser F45 Somatiseringstilstander F48.0 Nevrasteni F48.1 Depersonal. - / derealisasjonssyndrom

F50-59 Psykiske lidelser forbundet med fysiologiske forstyrrelser

F50 Spiseforstyrrelser F51 Søvnforstyrrelser F52 Seksuelle dysfunksjoner F53 Psykiske forst. i puerperiet F54 Psykosomatiske lidelser

F60-69 Personlighetsforsytyrrelser F60.0 Paranoid F60.1 Schizoid F60.2 Dyssosial F60.30 Emosjonelt ustabil, impulsiv type F60.31 Emosjonelt ustabil, borderline type F60.4 Histrionisk (dramatiserende/hysteriform) F60.5 Tvangspreget F60.6 Engstelig/unnvikende F60.7 Avhengig F60.8 Andre spesifiserte pers.forstyrrelser

(narcissistisk; passiv aggressiv) F60.9 Uspesifisert pers.forstyrrelse

F63 (Patologiske) vane- og impulshandlinger F64 Kjønnsidentitetsforstyrrelser F65 Seksuelle avvik

F70-79 Psykisk utviklingshemning F70 Lett (IQ 50-69; mental alder 9 til < 12 år) F71 Moderat (IQ 35-49; mental alder 6 til < 9 år) F72 Alvorlig (IQ 20-34; mental alder 3 til < 6 år) F73 Dyp (IQ < 20; mental alder < 3 år)

F80-89 Utviklingsforstyrrelser F84 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser:

Autisme; Retts syndrom; Aspergers syndrom;

F90-98 Atferds- og følelsesmessige forstyrrelser oppstått i barndom/ungdom

F90 Hyperkinetiske forstyrrelser / ADHD

F99 Psykisk lidelse eller forstyrrelse ikke nærmere angitt

Z03 Medisinsk observasjon og vurdering ved mistanke om sykdommer og tilstander

Z03.2 Observasjon ved mistanke om psykiske lidelser

Z03.9 Observasjon ved mistanke om uspesifisert sykdom eller tilstand

håndverks-abc for psykisk helsevern · og symptomnivå ved behandlingsstart og –slutt) (6)...

Documents