husdyrgjødsel; oppdatering av mengder gjødsel og ... · nitrogen, fosfor og kalium sluttrapport...
TRANSCRIPT
1
Husdyrgjødsel; oppdatering av mengder gjødsel og utskillelse av
nitrogen, fosfor og kalium
Sluttrapport
Inger Johanne Karlengen, Birger Svihus, Nils Petter Kjos og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
[17.12.2012]
1
Innhold Sammendrag ......................................................................................................................................4
Abstract............................................................................................................................................ 11
Bakgrunn og formål .......................................................................................................................... 18
Storfe ............................................................................................................................................... 20
Innledning ..................................................................................................................................... 20
Materiale og metoder ................................................................................................................... 20
Melkekyr ................................................................................................................................... 23
Kviger ........................................................................................................................................ 24
Okser ........................................................................................................................................ 24
Resultater ..................................................................................................................................... 25
Melkekyr ................................................................................................................................... 25
Nitrogen i avføring ............................................................................................................. 26
Nitrogen i gjødsel .............................................................................................................. 26
Nitrogen i urin ................................................................................................................... 26
Fosfor ................................................................................................................................ 26
Kalium ............................................................................................................................... 27
Gjødseltørrstoff ................................................................................................................. 27
Kviger ........................................................................................................................................ 29
Utskillelse for hele kvigeperioden .......................................................................................... 29
Nitrogen i avføring ............................................................................................................. 29
Nitrogen i gjødsel .............................................................................................................. 30
Nitrogen i urin ................................................................................................................... 30
Fosfor ................................................................................................................................ 30
Kalium ............................................................................................................................... 31
Gjødseltørrstoff ................................................................................................................. 32
Utskillelse basert på alder ved start og alder ved slutt ........................................................... 33
Nitrogen i urin ................................................................................................................... 34
Nitrogen i gjødsel .............................................................................................................. 36
Fosfor ................................................................................................................................ 38
Kalium ............................................................................................................................... 40
Gjødseltørrstoff ................................................................................................................. 42
Okser til slakt ............................................................................................................................ 44
Utskillelse for hele livsløpet ................................................................................................... 44
Nitrogen i avføring ............................................................................................................. 45
Nitrogen i gjødsel .............................................................................................................. 46
Nitrogen i urin ................................................................................................................... 46
Fosfor ................................................................................................................................ 46
Kalium ............................................................................................................................... 47
Gjødseltørrstoff ................................................................................................................. 47
Utskillelse basert på alder ved start og alder ved slutt ........................................................... 49
Nitrogen i urin ................................................................................................................... 50
Nitrogen i gjødsel .............................................................................................................. 52
Ammekyr .................................................................................................................................. 60
2
Årlige beregninger av N-utskillelse tilbake til 1990 (tidsserie) ........................................................ 60
Diskusjon ...................................................................................................................................... 61
Melkekyr ................................................................................................................................... 61
Kviger ........................................................................................................................................ 65
Okser til slakt ............................................................................................................................ 67
Ammekyr .................................................................................................................................. 69
Fjørfe ................................................................................................................................................ 71
Innledning ..................................................................................................................................... 71
Material og metoder ..................................................................................................................... 71
Resultater ..................................................................................................................................... 74
Slaktekylling .............................................................................................................................. 74
Gjødseltørrstoff ................................................................................................................. 74
Fosfor ................................................................................................................................ 74
Nitrogen ............................................................................................................................ 74
Kalkun ....................................................................................................................................... 75
Gjødseltørrstoff ................................................................................................................. 75
Fosfor ................................................................................................................................ 75
Nitrogen ............................................................................................................................ 75
Verpehøns ................................................................................................................................ 76
Gjødseltørrstoff ................................................................................................................. 76
Fosfor ................................................................................................................................ 76
Nitrogen ............................................................................................................................ 76
Livkylling (for produksjon av verpehøner) .................................................................................. 77
Slaktekyllingmødre (for produksjon av egg til slaktekyllingproduksjon)...................................... 78
And ........................................................................................................................................... 79
Samletabell for fjørfe ................................................................................................................ 80
Diskusjon ...................................................................................................................................... 81
Gris ................................................................................................................................................... 83
Innledning ..................................................................................................................................... 83
Materiale/metoder og resultater .................................................................................................. 83
Smågris (10-30 kg) ..................................................................................................................... 83
Tørrstoffmengde som avføring og urin ............................................................................... 83
Nitrogen ............................................................................................................................ 84
Fosfor ................................................................................................................................ 84
Purker (inkludert spedgris før avvenning) .................................................................................. 85
Tørrstoffmengde som avføring og urin ............................................................................... 85
Nitrogen ............................................................................................................................ 85
Fosfor ................................................................................................................................ 86
Purker inkludert spedgris før avvenning, og smågris fra avvenning til 30 kg levendevekt ........... 86
Tørrstoffmengde som avføring og urin ............................................................................... 86
Nitrogen ............................................................................................................................ 87
Fosfor ................................................................................................................................ 87
Slaktegris (30-115 kg) ................................................................................................................ 87
Tørrstoff i avføring og urin ................................................................................................. 87
3
Nitrogen ............................................................................................................................ 88
Fosfor ................................................................................................................................ 88
Ungpurker (30 kg levendevekt til 12 måneders alder – første grising) ........................................ 89
Tørrstoff i avføring og urin ................................................................................................. 89
Nitrogen ............................................................................................................................ 89
Fosfor ................................................................................................................................ 90
Diskusjon ...................................................................................................................................... 91
Sau ................................................................................................................................................... 93
Enterisk metan .................................................................................................................. 93
Metan fra gjødsel .............................................................................................................. 93
Nitrogen ............................................................................................................................ 93
Fosfor ................................................................................................................................ 94
Gjødseltørrstoff ................................................................................................................. 94
Geit .................................................................................................................................................. 95
Enterisk metan .................................................................................................................. 95
Metan fra gjødsel .............................................................................................................. 95
Nitrogen ............................................................................................................................ 95
Fosfor ................................................................................................................................ 95
Gjødseltørrstoff ................................................................................................................. 96
Hest .................................................................................................................................................. 97
Enterisk metan .................................................................................................................. 97
Gjødsel metan ................................................................................................................... 97
Nitrogen ............................................................................................................................ 97
Fosfor ................................................................................................................................ 98
Gjødseltørrstoff ................................................................................................................. 99
Pelsdyr ............................................................................................................................................. 99
Enterisk metan .................................................................................................................. 99
Gjødsel metan ................................................................................................................... 99
Nitrogen ............................................................................................................................ 99
Fosfor .............................................................................................................................. 100
Tamrein .......................................................................................................................................... 101
Enterisk metan ................................................................................................................ 101
Metan fra gjødsel ............................................................................................................ 101
Nitrogen .......................................................................................................................... 102
Hjort ............................................................................................................................................... 102
Enterisk metan ................................................................................................................ 102
Gjødsel metan ................................................................................................................. 102
Nitrogen .......................................................................................................................... 102
Struts.............................................................................................................................................. 103
Enterisk metan ................................................................................................................ 103
Gjødsel metan ................................................................................................................. 103
Nitrogen .......................................................................................................................... 103
Litteratur ........................................................................................................................................ 104
4
Sammendrag Normtallene for utskillelse av gjødsel fra husdyra som blir lagt til grunn ved
gjødselplanlegging, beregning av spredeareal, utslipp av klimagasser (metan og lystgass) og
ved dimensjonering av gjødsellager er mer enn 20 år gammel. Både dyrematerialet og
fôringa (fôrnivået og rasjonssammensetning) endrer seg over tid. Dette gir seg utslag på
både mengde og kjemisk sammensetning av gjødsla. Det er derfor nødvendig å oppdatere
normtallene for husdyrgjødsel regelmessig.
Denne rapporten omhandler resultatene fra prosjektet med opprinnelig tittel
”Husdyrgjødsel; oppdatering av mengder gjødsel og N utskilt” finansiert via Statens
landbruksforvaltning. Prosjektet ble like etter oppstart utvidet til også å omfatte utskillelsen
av fosfor (P) for de aller fleste av dyrekategoriene som gjødselvareforskriften omfatter.
Videre ble det bestemt at utskillelsen av kalium (K) skulle inngå i prosjektet for storfe, og at
prosjektet også skulle vurdere gjeldende verdier og eventuelt komme med forslag på
reviderte verdier for utslipp av enterisk metan og gjødselmetan for dyrekategoriene sau,
geit, hest, pelsdyr, tamrein og hjort. Hovedfokus i prosjektet har vært på å ajourføre
verdiene for mengde gjødseltørrstoff og utslipp av N og P hos storfe, fjørfe og svin. For storfe
har prosjektet etablert det grunnlaget som er nødvendig for å kunne videreutvikle
metodikken for beregning av klimagasser til Tier 3- nivå.
Storfe:
Det nordiske fôrvurderingssystemet (NorFor) er brukt til å utvikle beregningsgrunnlaget for
storfe. Utskillelsen av N, P, og K i gjødsla er beregnet som differanse mellom inntaket og det
som skilles ut i melka samt avleires i foster og i dyret selv. Arbeidet med å beregne
utskillelsen av tørrstoff i avføring (fastgjødsel), N, P, og K fra storfe bestod av 2 trinn:
1. Det ble gjennomført simuleringer i ”NorFor” for å beregne utslippene under ulike
fôringssituasjoner. Valgte verdier for kjemisk sammensetning av fôret (innhold av N)
samt valgte verdier for ytelse i mjølkeproduksjonen og tilvekst i kjøttproduksjonen
dekker variasjonsbredden i praksis.
2. Resultatene fra simuleringene ble brukt til regresjonsanalyser ved hjelp av proc reg i
statistikkprogrammet SAS for å utvikle aktuelle ligninger for å beregne utslippene.
Variabler som inngikk i analysen var egenskaper ved dyret (ytelse, vekt, alder,
tilvekst) og til fôret (innhold av N i kraftfôret og grovfôret)
Ved valg av ligninger ble det lagt vekt på at de skulle passe best mulig til dataene vi fikk ut fra
beregningene i NorFor og at de skulle være lett tilgjengelig.
Mengde gjødseltørrstoff (gjødselTs) ble beregnet som summen av tørrstoff i avføring og urin.
5
Foreslåtte ligninger:
Forkortelser: Y= ytelse, kg energikorrigert melk (EKM)/år; V= vekt i kg; PG= innhold av protein i grovfôret, % av tørrstoffet; PK= innhold av protein i kraftfôret, % av tørrstoffet; FT= framfôringstid (mnd); SV= slaktevekt i kg; SA= alder ved slakting (mnd) Mjølkeku, kg/år; N utskilt avføring=13,956+(0,00452*Y)+(0,00920*V) R2=0,9987 N utskilt gjødsel=-120,827+(0.00798*Y)+(0,0433*V)+(0,605*PG)+(0,355*PK) R2=0,9646 N utskilt urin =N utskilt gjødsel - N utskilt avføring P utskilt=3,358+(0,00128*Y)+(0,00286*V) R2=0,9767 K utskilt=32,424+(0,00238*Y)+(0,0807*V) R2=0,9983 GjødselTs utsk=(514,719+(0,115*Y)+(0,561*V))*1,23 R2=0,9671
Standardverdier for utskillelse av N, P, K og gjødselTs for mjølkeku, stor rase, er vist i tabellen nedenfor.
Standardverdier for utskillelse av næringsstoffer og gjødselTS for melkekyr av stor rase (kg/ ku/år, vekt 625
kg)
5000 kg EKM 7000 kg EKM 9000 kg EKM 11000 kg EKM
N utskilt i urin 63,8 70,8 77,6 84,6
N utskilt i avføring 42,3 51,3 60,4 69,4
N utskilt totalt i gjødsel 106,1 122,1 138,0 154,0
P utskilt 11,5 14,1 16,7 19,2
K utskilt 94,8 99,5 104,3 109,0
Mengde gjødselTs 1771 2056 2337 2620
Standardverdier for utskillelse av N, P, K og gjødselTs for mjølkeku, liten rase, er vist i tabellen nedenfor.
Standardverdier for utskillelse av næringsstoffer og gjødselTs for melkekyr av liten rase (kg/ ku/ år, vekt 425
kg)
4000 kg EKM 5000 kg EKM 6000 kg EKM 7000 kg EKM
N utskilt i urin 53,4 57,0 60,8 63,9
N utskilt i avføring 35,9 40,5 45,0 49,5
N utskilt totalt i gjødsel 89,5 97,5 105,4 113,4
P utskilt 9,7 11,0 12,3 13,5
K utskilt 76,2 78,6 81,0 83,4
Mengde gjødsel Ts 1492 1633 1775 1916
6
Kviger (hele kvigeperioden, kg): N utskilt avføring=-14,850+(0,0737*V)+(0,485*FT)-(0,0220*PG) R2=0,9959 N utsk gjødsel=-166,680+(0,221*V)+(1,689*FT)+(0,513*PG)+(0,119*PK) R2=0,9934 N utskilt urin=N utskilt gjødsel -N utskilt avføring P utskilt=-8,692+(0,0275*V)+(0,164*FT) R2=0,7439 K utskilt=-87,469+(0,187*V)+(2,838*FT) R2=0,9931 GjødselTs utskilt=(-677,460+(2,436*V)+(27,320*FT)-(1,326*PG))*1,27 R2=0,9903
Det er utarbeidet egne ligninger for utskillelse av N, P, K og gjødselTs hvor tidsperioden for beregningene kan velges (alder ved start og slutt) for:
- Kviger med forventet vekt på 520 kg ved 24 måneders alder
- Kviger med forventet vekt på 560 kg ved 24 måneders alder
Standardverdier for utskillelse av N, P, K og gjødselTs for kviger er vist i tabellen nedenfor.
Standverdier for utskillelse av næringsstoffer og gjødselTS fra kviger med ulik fremfôringstid (kg utskilt fra
fødsel til kalving)
24 mnd fremfôringstid 27 mnd fremfôringstid
N utskilt i urin 53,5 57,1
N utskilt i avføring 33,5 35,0
N utskilt totalt i gjødsel 87,0 92,1
P utskilt 10,1 10,6
K utskilt 81,6 90,1
Mengde gjødselTs 1407 1511
Okser til slakt (hele livsløpet, kg ) N utskilt avføring=-13,845+(0,115*SV)+(0,355*SA) R2=0,9786 N utskilt gjødsel=-130,554+(0,319*SV)+(1,283*SA)+(0,342*PG)+(0,168*PK) R2=0,9484 N utskilt urin=N utskilt gjødsel - N utskilt avføring P utskilt=-5,957+(0,0403*SV)+(0,0669*SA) R2=0,8838 K utskilt=-56,604+(0,194*SV)+(3,192*SA) R2=0,9795 GjødselTs utsk=(-520,898+(3,202*SV)+(27,967*SA)-(0,671*PG))*1,26 R2=0,9857
Det er utarbeidet egne ligninger for utskillelse av N, P, K, og gjødselTs hvor tidsperiode for beregningene kan velges (alder ved start og slutt) for:
- Okser med forventet slaktevekt på 320 kg ved 18 måneders alder
- Okser med forventet vekt på 290 kg ved 18 måneders alder
Standardverdier for utskillelse av N, P, K og gjødselTs for okser, er vist i tabellen nedenfor.
7
Standardverdier for utskillelse av næringsstoffer og gjødselTs for okser (kg utskilt fra fødsel til slakt)
Ekstensiv rase Intensiv rase NRF Snitt
N utskilt i urin 34,7 45,0 39,8 40,6
N utskilt i avføring (kg) 24,1 30,0 26,8 27,4
N utskilt totalt i gjødsel 58,8 75,0 66,6 68,0
P utskilt 6,4 8,5 7,2 7,5
K utskilt 52,0 60,4 60,6 59,3
Mengde gjødselTs 949 1142 1079 1079
Ammekyr, kg/år
N utskilt avføring=13,956+(0,00452*Y)+(0,00920*V) R2=0,9987 N utskilt gjødsel=-120,827+(0.00798*Y)+(0,0433*V)+(0,605*PG)+(0,355*PK) R2=0,9646 N utskilt urin=N utskilt gjødsel - N utskilt avføring P utskilt=3,358+(0,00128*Y)+(0,00286*V) R2=0,9767 K utskilt=32,424+(0,00238*Y)+(0,0807*V) R2=0,9983 GjødselTs utsk=(514,719+(0,115*Y)+(0,561*V))*1,22 R2=0,9671
Standardverdier for utskillelse av N, P, K og gjødselTs for ammekyr, er vist i tabellen nedenfor.
Standverdier for utskillelse av næringsstoffer og gjødsel-TS fra ammekyr (kg/ku/år)
Standardverdier
N utskilt i urin 37,8
N utskilt i avføring 29,0
N utskilt totalt i gjødsel 66,8
P utskilt 7,8
K utskilt 89,6
Mengde gjødsel Ts 1353
8
Fjørfe Standardverdier for utskillelse av gjødsel, N og P uttrykt på ulike måter for de ulike kategoriene av fjørfe er satt opp i tabellen nedenfor.
Produksjon Gjødsel-
tørrstoff
per kg
slakt/egg,
kg
Gjødsel-
tørrstoff
per dyr, kg
Gjødsel-
tørrstoff
per
båsplass
per år, kg
Gjødsel per
båsplass
per år, kg
P-utslipp
per kg
slakt/egg,
g
P-utslipp
per dyr, g
P-utslipp
per
båsplass
per år, g
N-utslipp
per kg
slakt/egg,
g
N-utslipp
per dyr,
g
N-utslipp
per
båsplass
per år, g
Slaktekylling 0,57 0,63 4,08 13,61 5,7 6,3 41,1 27,0 29,7 193,2
Kalkun 0,81 6,89 17,23 57,45 12,4 106,0 265,0 53,1 452,3 1130,6
Verpehøns 0,62 13,15 10,68 35,61 7,4 157,2 127,7 31,4 669,8 544,2
Livkylling - 1,29 3,10 10,35 - 14,0 33,7 - 45,7 109,7
Slaktekyllingmødre 1,31 15,72 15,72 52,40 17,4 208,7 208,7 58,9 706,5 706,5
And 0,81 2,11 8,12 35,17 8,2 21,2 106,1 28,7 74,6 372,7
9
Svin
Standardverdier for utskillelse av tørrstoff i avføring, N og P for ulike kategoriene av svin er
satt opp i tabellen nedenfor.
Standardverdier for utskillelse av tørrstoff i avføring, N og P (per individ) for ulike kategoriene av svin
Kategori Tørrstoff i avføring, kg
N, kg P, kg
Smågris (10-30 kg) 4,411 0,43 0,057
Årspurke inkl spedgris før avvenning 231,72 24,38 4,47
Purker inkludert spedgris før avvenning, og 23.2 smågris fra avvenning til 30 kg levendevekt
334,03
34,29
5,78
Slaktegris (30 -115 kg levendevekt) 32,24 3,20 0,45
Ungpurker (intervallet 30 kg levendevekt til 1 års
alder)
91,55
9,67
1,59 1I tillegg 1,17 kg urinTs.
2 I tillegg 76,2 kg urinTs.
3 I tillegg 103,3 kg urinTs.
4I tillegg 7,6 kg urinTs.
5I tillegg 21,5
kg urinTs
Andre dyrekategorier
Gjeldende standardverdier for enterisk metan, metan fra gjødsel og utskilt N for sau, geit,
hest, tamrein, hjort, pelsdyr og struts ble også vurdert. I tillegg ble utskillelsen av P hos sau,
geit, hest og pelsdyr vurdert. Tabellen nedenfor viser resultatene av vurderingene. Det er
ikke foreslått endringer for kategoriene sau og pelsdyr
Forslag til endringer av standardverdier (gjeldende verdier i parentes) for enterisk metan, metan fra gjødsel, nitrogen utskilt og fosfor utskilt (gjelder sau, geit, hest og pelsdyr), kg/dyr/år
Enterisk metan
Metan fra gjødsel
Nitrogen utskilt
Fosfor utskilt
Sau Uendret Geit 13 (5) Uendret uendret Uendret Hest Uendret 2,95 (17) uendret uendret Tamrein 14 (19,9) uendret uendret Ikke vurdert Hjort 20 (52,6) 0,9 (7,6) uendret Ikke vurdert Pelsdyr Uendret Struts 0,02 (4,97) 1,47 (4,69) 15,6 (12) Ikke vurdert
Sammendrags tabell
I tabellen nedenfor er resultatene fra dette prosjektet sammenlignet med gjeldende
normtall
10
Dyrekategori Gjødselmengde Nitrogen Fosfor
Mjølkeku, forutsatt
årsytelse på 7.2 tonn
2,082 tonn gjødselTS.
Økning på 29% fra
dagens standardtall
Kraftig økning, fra
dagens 83 kg/år til ca
124 kg/år
Ingen endring, ca 14
kg/år.
Livsløp for kvige
(kalving ved 25,5 mnd)
1,46 tonn gjødselTS.
Samme verdi som
dagens normtall.
Kraftig økning, fra
dagens 64 kg (29 + 35)
til 90 kg
Ca 10 kg. Godt samsvar
med dagens normtall
Livsløp for okse (
slaktes ved 17,9 mnd
alder)
1,079 tonn gjødselTS .
Økning på 37%
Noe økning, fra dagens
59 kg (24 + 35) til 68 kg
Ca 7,5 kg. Godt
samsvar med dagens
normtall
Livsløp for slaktegris
(vektintervallet 30-115
kg)
40 kg gjødsel-TS Vesentlig reduksjon,
fra dagens 4,4 kg til
3,21 kg
Vesentlig reduksjon
fra dagens 0,7 kg til
0,45 kg1
Årsdyr av purke,
inkludert framforing
av 23 individ av
spegris/smågris
( vektintervallet 1,5-30
kg)
Ca 440 kg gjødsel-TS Vesentlig økning, fra
18,3 kg til 34,3 kg1
Ca 5,8 kg1, altså
tilsvarende 2,5
årsdyr/GDE
Individ av slaktekylling
(vektintervallet fram
til 1,6 kg)
0,63 kg gjødsel-TS Vesentlig reduksjon,
fra 53 g til 30 g
6,3 g, tilsvarende ca
2200 individ/GDE (i
dag 1750)
Årsdyr av verpehøns 10,68 kg gjødsel-TS Noe reduksjon, fra 700
til 544 g
128 g, tilsvarende ca
110 individ/GDE (i dag
100)
Individ av kalkun til
slakt (snitt for vanlig
produksjon der 45% er
hunnkalkun med slakt
ved 5,3 kg, 5% er
hunnkalkun med slakt
ved 7,5 kg, og 50% er
hannkalkun med slakt
ved 11,5 kg)
6,89 kg gjødsel-TS 452 g 106 g, tilsvarende ca
132 individ/GDE (i dag
300)
1Forutsetter at også i eksisterende normtall inngår framforing av spedgris/smågris fram til ca 30 kg
inn i purkefaktoren, og ikke i slaktegrisfaktoren.
11
Abstract
The standard values for excretion of farm livestock manure (incl poultry) which are the basis
for the planning of crop and grassland fertilization, calculation of land spreading
requirements, emission of greenhouse gases (methane and nitrous oxide) and volume of
manure cellars, are more than 20 years old. Animal genetics as well as feeding strategies
(feeding level and diet composition) change, and influence both the amount of manure and
its chemical composition. It is therefore necessary to revise manure characteristics
regularily.
This report presents the results from the project with the original title “ Livestock manure;
revising the quantity of manure and excretion of nitrogen” funded by Norwegian Agricultural
Authority. It was then decided that the project also should include the excretion of ,
phosphorous (P) for most of the animal categories which are included in the “regulation of
land spreading requirements”. Moreover, it was decided that the project also should
include the excretion of potassium (K) from cattle and that the project should evaluate the
present standards for the emission of enteric methane and methane from manure
management for the categories; sheep, milking goats, horse, fur animals, reindeer and red
deer. The main focus in the project has been on uppdating the excretion of manure dry
matter, N and P from cattle, poultry and pigs. For cattle, this project has developed the
platform for calculating the emission of greenhouse gases at Tier 3 level.
Cattle:
The Nordic feed evaluation system (NorFor) was used to develop the database for cattle. The
excretion of N, P and K in the manure were calculated as the difference between their
intake, and the sum of that excreted in milk, fetus and deposited in the animal itself. The
procedure used for calculating the excretion of feces, N, P and K consisted of two steps:
1.Simulations in ”NorFor” were conducted to gain values for the feces/manure
characteristics covering a wide variation of feed characteristics ( N content) and
production intensities (milk yield/meat production)
2.The results from the simulations were used to develop regression equations between
feces/manure characteristics and parameters related to the diet (N content) and animal
characteristics (milk yield, weight, age etc).
The criteria for the selection of proposed equations were their accuracy of prediction and
that their input variable(s) should be easily available.
The excretion of manureDM was calculated as the sum of fecesDM and urineDM
12
Proposed equations :
Abbreviations: Y= milk yield, kg ECM/year; W= weight in kg; PR= protein content in the roughage , % of dry matter; PC= protein content in the concentrate, % of dry matter; FP= feeding period (months); SW= slaughter weight in kg; SA= age at slaughtering (months) Dairy cows, kg/cow/year); N excr feces =13,956+(0,00452*Y)+(0,00920*W) R2=0,9987 N excr manure=-120,827+(0.00798*Y)+(0,0433*W)+(0,605*PR)+(0,355*PC) R2=0,9646 N excr urin= N excr manure -N excr feces P excr=3,358+(0,00128*Y)+(0,00286*W) R2=0,9767 K excr =32,424+(0,00238*Y)+(0,0807*W) R2=0,9983 ManureDM excr=(514,719+(0,115*Y)+(0,561*W))*1,23 R2=0,9671
Standard values for excretion of N, P, K and manureDM for dairy cows (large breed) are shown in the table below,
Standard values for excretion of nutrients in manure, and the amount of manureDM for large breed dairy
cows (kg/cow/year, weight 625 kg)
5000 kg ECM 7000 kg ECM 9000 kg ECM 11000 kg ECM
N excretion in urin 63,8 70,8 77,6 84,6
N excretion in feces 42,3 51,3 60,4 69,4
N excretion in manure 106,1 122,1 138,0 154,0
P excretion 11,5 14,1 16,7 19,2
K excretion 94,8 99,5 104,3 109,0
Amount of manureDM 1771 2054 2337 2620
Standard values for excretion of N, P, K and manureDM for dairy cows (small breeds) are shown in the table below,
Standard values for excretion of nutrients in manure, and the amount of manureDM for small breed dairy
cows (kg/cow/year, weight 425 kg)
4000 kg ECM 5000 kg ECM 6000 kg ECM 7000 kg ECM
N excretion in urin 53,4 57,0 60,8 63,9
N excretion in feces 35,9 40,5 45,0 49,5
N excretion in the manure 89,5 97,5 105,4 113,4
P excretion 9,7 11,0 12,3 13,5
K excretion 76,2 78,6 81,0 83,4
Amount of manureDM 1492 1633 1775 1916
13
Heifers (the whole feeding period, kg): N excr feces=-14,850+(0,0737*W)+(0,485*FP)-(0,0220*PR) R2=0,9959 N excr man=-166,680+(0,221*W)+(1,689*FP)+(0,513*PR)+(0,119*PC) R2=0,9934 N excr urin=N excr man -N excr feces P excr=-8,692+(0,0275*W)+(0,164*FP) R2=0,7439 K excr=-87,469+(0,187*W)+(2,838*FP) R2=0,9931 ManureDM=(-677,460+(2,436*W)+(27,320*FP)-(1,326*PR))*1,27 R2=0,9903
It is also developed equations for estimating the excretion of N, P, K and manureDM where the length of the feeding period is an input variable (age at start and age at finishing) for:
- Heifers with expected weight of 520 kg at 24 months of age
- Heifers with expected weight of 560 kg at 24 months of age
Standard values for excretion of N, P, K and manureDM for heifers are shown in the table below,
Standard values for excretion of nutrients in manure, and the amount of manureDM for heifers with a
feeding period of 24 and 27 months (kg excreted for the whole period)
24 months feeding periode 27 months feeding periode
N excretion in urin 53,5 57,1
N excretion in feces 33,5 35,0
N excretion in manure 87,0 92,1
P excretion 10,1 10,6
K excretion 81,6 90,1
ManureDM 1407 1511
Bulls –finishing (the whole feeding period, kg ) N excr feces=-13,845+(0,115*S)+(0,355*SA) R2=0,9786 N excr manure=-130,554+(0,319*SW)+(1,283*SA)+(0,342*PG)+(0,168*PC) R2=0,8201 N excr urin=N excr manure-N excr feces P excr =-5,957+(0,0403*SW)+(0,0669*SA) R2=0,8838 K excr=-56,604+(0,194*SW)+(3,192*SA) R2=0,9795 ManureDM=(-520,898+(3,202*SW)+(27,967*SA)-(0,671*PR))*1,26 R2=0,9857
It is also developed equations estimating the excretion of N, P, K and manureDM where the the length of the feeding period is an input variable (age at start and age at finishing) for:
- Bulls with expected slaughter weight of 320 kg at 18 months of age
- Bulls with expected slaughter weight of 290 kg at 24 months of ageStandard values
(default values) for excretion of N, P, K and manureDM for bulls are shown in the
table below,
14
Standard values for excretion of nutrients in manure, and the amount of manureDM for bulls (kg excreted
for the whole feeding period)
Extensive
breeds
Intensive
breeds
NRF Average
N excretion in urin 34,7 45,0 39,8 40,6
N excretion in feces 24,1 30,0 26,8 27,4
N excretion in manure 58,8 75,0 66,6 68,0
P excretion 6,4 8,5 7,2 7,5
K excretion 52,0 60,4 60,6 59,3
ManureDM 949 1142 1079 1079
Suckler cows
N excr feces =13,956+(0,00452*Y)+(0,00920*W) R2=0,9987 N excr manure=-120,827+(0.00798*Y)+(0,0433*W)+(0,605*PR)+(0,355*PC) R2=0,9646 N excr urin= N excr manure -N excr feces P excr=3,358+(0,00128*Y)+(0,00286*W) R2=0,9767 K excr =32,424+(0,00238*Y)+(0,0807*W) R2=0,9983 ManureDM excr=(514,719+(0,115*Y)+(0,561*W))*1,22 R2=0,9671
Standard values for excretion of N, P, K and manureDM for sucler cows are shown in the table below,
Standard values for excretion of nutrients in manure, and the amount of manureDM for suckler cows
(kg/cow/ year)
Standard values
N excretion in urin 37,8
N excretion in feces 29,0
N excretion in manure 66,8
P excretion 7,8
K excretion 89,6
ManureDM 1353
15
Poultry Standard values for excretion of N, P and manureDM for different categories of poultry are shown in the table below,
Category ManureDM,
kg/kg
SW1/egg
ManureDM
kg/ animal
ManureDM,
kg/animal
place/year
Manure,
kg/animal
place/year
P excr,
g/kg
SW1/egg
P excr,
g/animal
P excr, g/
animal
place/ year
N excr,
g/ kg
SW1/egg
N excr,
g/animal
N excr, g/
animal
place/year
Broiler 0,57 0,63 4,08 13,61 5,7 6,3 41,1 27,0 29,7 193,2
Turkey 0,81 6,89 17,23 57,45 12,4 106,0 265,0 53,1 452,3 1130,6
Laying hens 0,62 13,15 10,68 35,61 7,4 157,2 127,7 31,4 669,8 544,2
Pullets - 1,29 3,10 10,35 - 14,0 33,7 - 45,7 109,7
Broiler- breeder 1,31 15,72 15,72 52,40 17,4 208,7 208,7 58,9 706,5 706,5
Ducks 0,81 2,11 8,12 35,17 8,2 21,2 106,1 28,7 74,6 372,7
1 SW = slaughter weight
16
Pigs
Standard values for excretion of N, P and feces-DM for different categories of pigs are shown in the table below, Standard values for excretion of nutrients in manure, and the amount of feces-DM (pr unit) for different categories of pigs
Category Feces-DM, kg N, kg P, kg
Piglet (10-30 kg) 4,411 0,43 0,057
Sow included nursery piglet 231,72 24,38 4,47
Sow included 23 piglets (1,5 to 30 kg LW) 334,03 34,29 5,78
Slaughter pig (30 -115 kg LW) 32,24 3,20 0,45
Young females (30 kg LW to 1 years of age ) 91,55 9,67 1,59 1I addition 1,17 kg urinDM.2 In addition 76,2 kg urinDM.3 In addition 1003,3 kg urineDM 4 Im addition 7,6 kg
urinDM.5In addition 21,5 kg urinDM
Other categories
Standard values for enteric methane, methane from manure management and excreted N
for sheep, goats, horse, reindeer, red deer, fur animals and ostrich are also evaluated. In
addition, excretion of P from sheep, milking goats, horses and fur animals were also
evaluated. In the table below, the results are shown. All standard values for sheep and fur
animals are proposed unchanged.
Proposed changes (values used today in parenthesis) for enteric methane, methane from manure management and N excretion for differen categories, kg/animal/year
Enteric methane
Methane from manure management
Nitrogrn excretion
Phosphorus excretion
Sheep unchanged Milking goat 13 (5) unchanged unchanged unchanged Horse unchanged 2,95 (17) unchanged unchanged Reindeer 14 (19,9) unchanged unchanged not evaluated Red deer 20 (52,6) 0,9 (7,6) unchanged Not evaluated Fur animals unchanged Ostrich 0,02 (4,97) 1,47 (4,69) 15,6 (12) Not evaluated
Summary table
The results obtained in this project is in the table below compared with the present
standards.
17
Category Manure Nitrogen Phosphorous
Dairy cow, assumed
7200 kg milk/year
2,082 tonne
manureDM. Increase
of 29% compared with
the present standard
value
Increase, from the
present standard of 83
kg/year to approx 124
kg/year
No change, approx 14
kg/year
The whole life cycle
for heifer (calving at
25,5 months of age)
1,46 tonne manureDM.
Same value as the
present standard value
Increase, from the
present standard of 64
kg (29 + 35) to 90 kg
Approx 10 kg. About
the same as the
present standard value
The whole life cycle
for bulls ( slaughtered
at 17,9 months of age )
1,079 tonne
manureDM . Increase
of 37%
Increase, from the
present standard value
of 59 kg (24 + 35) to
68 kg
Approx 7,5 kg. About
the same as the
present standard value
The whole life cycle
for slaughter pig (30-
115 kg LW)
40 kg manureDM Reduction, from the
present standard value
of 4,4 kg to 3,21 kg
Reduction from the
present standard value
of 0,7 kg to 0,45 kg1
Sow included 23
piglets( 1,5-30 kg LW)
Approx 440
ManureDM
Increase, from the
present standard value
of 18,3 kg to 34,3 kg1
Approx 5,8 kg1,
corresponding to 2,5
sows/GDE2
Broiler (to 1,6 kg) 0,63 kg manureDM Reduction, from 53 g
to 30 g
6,3 g, corresponding to
approx 2200
animals/GDE2 (at
present 1750)
Laying hens 10,68 kg manureDM Reduction, from 700 to
544 g
128 g, corresponding
to approx 110
animals/GDE2 (at
present 100)
Turkey for
slaughtering (average
where 45% is females
weighting 5,3 kg at
slaughtering, 5% is
females weighting 7,5
kg at slaughtering, and
50% is males
weighting 11,5 kg at
slaughtering)
6,89 kg manureDM 452 g 106 g, corresponding
to 132 animals/GDE2
(at present 300)
1 Assume that the feeding of the piglets to a weight of 30 kg is included in the the ”sow standard value”, not the
”slaughter pig standard value”also in the present standard values, 2 1 GDE = 14 kg phosphorous
18
Bakgrunn og formål
Husdyrgjødsla er rik på mange viktige næringsstoffer, og er en viktig ressurs i
plantedyrkingen. Fordi flere av disse næringsstoffene har forurensende virkning når de
kommer på avveie, er husdyrgjødsla også en potensiell kilde for forurensing. Husdyrgjødsel
er også en kilde for klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O). Regnet som CO2
ekvivalenter bidrar husdyrgjødsla med så mye som 0,88 millioner tonn, eller vel 1/5 av det
totale klimagassutslippet fra landbruket (SSB, 2010). I det nasjonale klimagassregnskapet
beregnes utslippet av N2O og CH4 fra husdyrgjødsla på grunnlag av gjennomsnittelig mengde
gjødsel utskilt per dyr og år innen ulike dyrekategorier samt standardverdier for innhold av
næringsstoffer. Dette er en enkel form for rapportering (Tier 1/2), og metodikken er
beheftet med betydelige feil. Den er derfor ikke særlig godt egnet som grunnlag i arbeidet
med å beregne utslippene av klimagasser fra jordbruket. Vi har et betydelig potensial for å
utvikle mer nøyaktige beregningsmåter, og IPCC (intergovernmental Panel on Climat
Change) oppfordret alle landene til å gå over til mer avansert beregningsmetodikk; Tier 2/3.
Et mest mulig riktig tallgrunnlag med hensyn på både mengde og sammensetning av
husdyrgjødsla er viktig av flere årsaker utover ønsket om mer nøyaktig beregning av
klimagasser. Det er selve grunnlaget i gjødselplanlegginga for å kunne oppnå en høy
utnyttelsesgrad av særlig nitrogen (N), og tilsiktet avlingsnivå. En slik oppdatert database for
husdyrgjødsel vil også være et viktig grunnlag ved fastsettelse av spredeareal og ved
dimensjonering av gjødsellager.
Normtallene for mengde gjødsel og utskillelse av N og fosfor (P) fra husdyra som blir lagt til
grunn i dag, er fra mer enn 20 år tilbake i tid. Både dyrematerialet og fôringa (fôrnivå og
rasjonssammensetning) endrer seg over tid, noe som gir utslag på både mengde og kjemisk
sammensetning av gjødsla. Det er derfor viktig å få oppdatert gjødselverdiene regelmessig.
Storfe står for en stor del av gjødsla som blir utskilt. Beskjedne forbedringer for storfe vil
derfor kunne slå betydelig ut totalt sett. Potensialet for forbedringer er antakelig også størst
for denne dyregruppen fordi det nordiske fôrvurderingsystemet ”NorFor” som TINE innførte
i 2006 (Volden, 2011), gir oss muligheter til å beregne mengde gjødseltørrstoff og utskillelse
av N, P og kalium (K) på individnivå for både melkeku, kviger og okser.
Denne rapporten omhandler resultatene fra prosjektet med opprinnelig tittel
”Husdyrgjødsel; oppdatering av mengder gjødsel og N utskilt” finansiert via Statens
landbruksforvaltning. Prosjektet ble like etter oppstart utvidet til også å omfatte utskillelsen
av P for de aller fleste av dyrekategoriene som gjødselvareforskriften omfatter
(http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20030704-0951-015.html). Videre ble det bestemt at
utskillelsen av K skulle inngå i prosjektet for storfe, og at prosjektet også skulle vurdere
gjeldende verdier og eventuelt komme med forslag på reviderte verdier for utslipp av
enterisk metan og gjødselmetan for dyrekategoriene sau, geit, hest, pelsdyr, tamrein og
hjort. Hovedfokus i prosjektet har vært å ajourføre verdiene for mengde gjødseltørrstoff og
19
utslipp av N og P hos storfe, fjørfe og svin. For storfe har prosjektet etablert det grunnlaget
som er nødvendig for å kunne videreutvikle metodikken for beregning av klimagasser til Tier
3- nivå.
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), Universitetet for miljø og biovitenskap er
prosjekteier. Ved IHA har følgende arbeidet på prosjektet:
Forsker Inger Johanne Karlengen
Førsteamanuensis Nils Petter Kjos
Professor Birger Svihus
Professor Odd Magne Harstad (prosjektleder)
Spørsmålene som prosjektet skulle ta opp hadde stor interesse for mange institusjoner. Det var derfor viktig at disse interessene var med som en integrert del av arbeidet. Det ble derfor tidlig i prosjektet etablert en arbeidsgruppe som i tillegg til forskerne ved IHA, har bestått av:
Senior rådgiver Jon Magnar Haugen, Statens landbruksforvaltning
Senior rådgiver Henning Høie, Statistisk sentralbyrå
Senior ingeniør Britta Maria Hoem, Klima- og forurensingsdirektoratet
Seniorrådgiver Harold Leffertstra, Klima- og forurensingsdirektoratet
Forsker Lars Nesheim, Bioforsk
Førsteamanuensis John Morken, Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB
Professor Harald Volden, TINE/IHA Andre representanter fra organisasjonene har vært med ved behov. Arnt Johan Rygh, TINE, har gjennomført simuleringene på storfe ved bruk av ”NorFor”. Arbeidsgruppen har hatt 8 møter.
20
Storfe
Innledning
Utviklingen i mjølkeproduksjonen de siste decennier er vist i Tabell 1. Sammenlignet med 30
år siden, har antall kyr blitt nesten halvert, men ytelsen per ku har økt med nesten 25%. Som
en konsekvens av høyere ytelse har fôropptaket i samme periode økt betydelig.
Kraftfôrandelen har i samme periode gått noe opp og ned, mens andel surfôr har økt på
bekostning av beite. Økningen i ytelsen har også ført med seg at innholdet av protein i
rasjonen har økt. På grunn av høyere fôropptak, og til en viss grad også endret
rasjonssammensetning, er det forventet at både mengde og sammensetning av gjødsla fra
mjølkekua har forandret seg de siste decennier.
Tabell 1. Utviklingen for antall kyr, ytelse, fôropptak og fôrsammensetning (% på energibasis) i
melkeproduksjonen
År Antall kyr (i tusen)
Ytelse, Kg/år
Fôropptak, FEm
Kraftfôr, % Surfôr, % Beite, %
1980 371 5750 3835 43,5 30 17,7 1990 332 6363 4251 39,1 37,2 15,1 2000 286 6094 4654 36,4 41,6 17,2 2011 200 7132 5194 41,9 45,3 11,0
Materiale og metoder
Fôrvurderingsystemet ”NorFor” er brukt for å utvikle beregningsgrunnlaget for storfe. Dette
er et felles nordisk fôrvurderingssystem som TINE, Svensk mjølk, Dansk kvæg og
Baendassamtøk islands står bak, og er publisert av Volden (2011). Det er viktig å understreke
at NorFor er basert på resultater fra forskning, og de typiske norske forrasjonene er godt
representert i datamaterialet.
Kort om NorFor og forutsetninger for beregningene NorFor beregner ut fra oppgitte egenskaper ved dyret selv (størrelse, ytelse, rase etc) behovet dyret har for energi og gitte næringsstoffer. Dette behovet skal dekkes ved hjelp av grovfôr og kraftfôr. Ut fra gitte egenskaper ved dyret og fôret (kjemisk sammensetning, fysisk struktur etc) beregner NorFor omsetningen av fôret i fordøyelseskanalen (fordøyelsen av de ulike fôrkomponentene i vom, tarm etc), både kvantitativt og kvalitativt, og beregner dermed den samlede tilførselen av næringsstoffer. Registreringene i Norfor viser altså sammenhengene mellom input (fra fôret) og output for de enkelte individer. Til vanlig vil det være ytelse og tilvekst som er de interessante output-variablene, men i denne rapporten har vi særlig interesse for hva som blir etterlatt i gjødsla. Vi har brukt NorFor til å:
a. Beregne utskillelsen av næringsstoffer (organisk stoff, fosfor og kalium) i avføringen (fast gjødsel) under en rekke ulike fôringssituasjoner (se senere).
b. Beregne utskillelsen av nitrogen og kalium i urin under en rekke ulike fôringssituasjoner (se senere).
21
Utskillelsen av N, P og K i gjødsel/urin er beregnet som differansen mellom inntaket og det
som skilles ut i melk samt avleires i foster og i dyret selv. Ved beregningene ble innholdet av
P og K i kraftfôret satt til henholdsvis 5,0 og 10 g/kg tørrstoff, mens innholdet av P og K i
grovfôret ble satt til henholdsvis 2,8 og 22 g/kg tørrstoff. Verdiene for kraftfôr representerer
gjennomsnittlig innhold i kommersielle kraftfôrblandinger, mens verdiene i grovfôr
representerer gjennomsnittlig innhold i alle norske grovfôrprøver analysert for NorFor i
2011. I materialet til NorFor var det stor variasjon i innhold av både P og K , med en
variasjonskoeffisient på henholdsvis 0,2 og 0,24. Ligningene vil være representative bare for
en produksjon med et fôrgrunnlag som har et tilnærmet gjennomsnittlig innhold av P og K.
Ligningene kan ikke brukes til å beregne utskillelse av P og K fra produksjoner med et
fôrgrunnlag som avviker betydelig fra det gjennomsnittelige innhold av P og K.
Utskillelsen av N deles inn i N utskilt i urin og N utskilt i avføring. Nitrogen utskilt i urin er i
hovedsak lett tilgjenglig urea-N, mens N utskilt i avføring er i stor grad organisk bundet.
Gjødseltørrstoff: Gjødseltørrstoff er beregnet som summen av tørrstoff i avføringen og i
urinen.
Utskillelse av tørrstoff i avføringen: Mengde tørrstoff utskilt i avføringen er beregnet som
differansen mellom mengde opptatt tørrstoff og mengde fordøyd tørrstoff.
Utskillelse av tørrstoff i urinen: NorFor beregner ikke hvor mye tørrstoff som blir skilt ut i
urinen. Imidlertid har vi beregnet hvor mye N som er skilt ut i urinen, og dermed kan vi
beregne utskillelsen av urea (urea inneholder 46 % N). Likeså har vi beregnet utskillelsen av
K. I de videre beregninger har vi forutsatt at utskillelsen av K i urinen utgjør 75 % av sum
utskilt i urin + avføring (Nennich et al. 2006). Forutsatt at urinen inneholder 4.5 % tørrstoff
(ASAE, 2005), utgjør summen av urea og K ca 60 % av tørrstoffet i urinen (Nennich et al.
(2006). Med disse forutsetningene blir mengden av urintørrstoff beregnet i % av tørrstoff
utskilt som avføring hos mjølkeku som vist i Tabell 2.
Tabell 2. Beregninger av mengde urintørrstoff hos mjølkeku
Årsytelse 5000 kg EKM
7000 kg EKM
9000 kg EKM
11000 kg EKM
N utskilt i urinen, kg/år (se Tabell 9) 63,8 70,8 77,6 84,6 Urea utskilt i urinen, kg/år 138,6 153,9 168,7 183,9 K, kg/år (75% av utskilt totalt,se Tabell 9) 71,1 74,6 78,2 81,8 Sum urea og K i urinen, kg/år 209,7 228,5 246,9 265,7 Beregnet mengde tørrstoff i urinen, kg/år 349,5 380,8 411,5 442,8 Tørrstoff utskilt i urinen ( % av tørrstoff i avføring (se Tabell 9)
24 23 22 21
Ved omregning fra mengde tørrstoff utskilt som avføring til mengde gjødseltørrstoff brukes
faktoren 1,23 for mjølkeku
22
Med de samme forutsetningene som for mjølkeku blir utskillelsen av urintørrstoff hos kviger,
okser til slakt og ammekyr som vist i henholdsvis Tabell 3, Tabell 4 og Tabell 5.
Tabell 3. Beregninger av mengde urintørrstoff hos kviger
Fremfôringstid… 24 mnd 27 mnd
N utskilt i urinen, kg (se Tabell 11) 53,5 57,1 Urea utskilt i urinen, kg 116,2 124,1 K, kg (75% av utskilt totalt,se Tabell 11) 61,2 67,6 Sum urea og K i urinen, kg 177,4 191,7 Beregnet mengde tørrstoff i urinen, kg 295,7 319,5 Tørrstoff utskilt i urinen i % av tørrstoff i avføring (se Tabell 11)
27 27
Ved omregning fra mengde tørrstoff utskilt som avføring til mengde gjødseltørrstoff brukes
faktoren 1,27 for kviger
Tabell 4. Beregninger av mengde urintørrstoff hos okser til slakt
Ekstensiv rase
Intensiv rase
NRF Snitt
N utskilt i urinen, kg (se Tabell 13) 34,7 45,0 39,8 40,6 Urea utskilt i urinen, kg 75,4 97,8 86,5 87,0 K, kg (75% av utskilt totalt, se Tabell 13) 39,0 45,3 45,5 44,5 Sum urea og K i urinen, kg 114,4 143,1 132,0 131,5 Beregnet mengde tørrstoff i urinen, kg 190,7 238,5 220,0 219,2 Tørrstoff utskilt i urinen i % av tørrstoff i avføring (se Tabell 13)
25 26 26 26
Ved omregning fra mengde tørrstoff utskilt som avføring til mengde gjødseltørrstoff brukes
faktoren 1,26 for okser
Tabell 5 Beregninger av mengde urintørrstoff hos ammekyr
Standardtall
N utskilt i urinen, kg/år (se Tabell 14) 37,8 Urea utskilt i urinen, kg/år 82,2 K, kg/år (75% av utskilt totalt, se Tabell 14) 67,2 Sum urea og K i urinen, kg/år 149,4 Beregnet mengde tørrstoff i urinen, kg/år 249 Tørrstoff utskilt i urinen ( % av tørrstoff i avføring (se Tabell 14) 22
Ved omregning fra mengde tørrstoff utskilt som avføring til mengde gjødseltørrstoff brukes
faktoren 1,22 for ammekyr
23
Diskusjon: Vi har lagt til grunn at storfeurin inneholder 4,5% tørrstoff. Denne verdien synes
høy, og er mer enn det dobbelte av tilsvarende verdi oppgitt for svin (se kap svin). I
fôringsforsøk har vi normalt ikke behov for å vite innhold av tørrstoff i urinen, og dette
forklarer hvorfor vi ikke kjenner til andre referanser på innhold av tørrstoff i urinen enn den
ene vi har benyttet(ASAE, 2005). Innholdet av tørrstoff i urinen hos storfe vil variere med
mange forhold, og opptaket av mineraler står sentralt. Urea utgjør en betydelig del av
tørrstoffet i urinen, og en stor del av den blir omdannet raskt til ammoniakk og CO2.
Innholdet av tørrstoff i urindelen vil derfor gå ned etter relativt kort lagringstid.
For å erverve litt mer kunnskaper om innholdet av tørrstoff i urinen hos storfe, har vi på vår
stoffskifteavdeling målt innholdet av tørrstoff i urinen og beregnet hvor mye urintørrstoffet
utgjør av tørrstoffet i avføringen i et pågående forsøk. Dette er et forsøk med lakterende kyr
som har et opptak av ca 20 kg tørrstoff og ytelse på knapt 30 kg pr dag. Det må understrekes
at dette er et enkelt og svært begrenset materiale. Foreløpige verdier viser et innhold av
tørrstoff i urinen på i underkant av 6 %, og at urintørrstoffet utgjorde vel 21% av tørrstoffet
utskilt i avføringen (Sondre Stokke Naadland, personlige opplysninger). Verdien for innhold
av tørrstoff i urinen er altså noe høyere enn hva vi har lagt til grunn, men faktoren på ca 21
% stemmer godt overens med de beregna verdiene for høgtytende kyr som vist i Tabell 2.
Simuleringer og regresjonsberegninger
Arbeidet med å beregne utskillelse av tørrstoff, N, P og K i avføring/urin fra storfe bestod av
to trinn:
1. Det ble gjennomført simuleringer i ”NorFor” for å beregne utskillelse via gjødsel ved
ulike situasjoner. Valgte verdier for kjemisk sammensetning av fôret (innhold av N)
samt valgte verdier for ytelse i mjølkeproduksjonen og tilvekst i kjøttproduksjonen
dekker variasjonsbredden i praksis.
2. Resultatene fra simuleringene ble brukt til regresjonsanalyser ved hjelp av proc reg i
statistikkprogrammet SAS for å finne frem til aktuelle ligninger for å beregne
utskillelse via gjødsel. Variabler som inngikk i analysen var egenskaper ved dyret
(ytelse, vekt, alder, tilvekst) og til fôret (innhold av N i kraftfôret og grovfôret)
Ved valg av ligning ble det lagt vekt på at de skulle passe best mulig til dataene vi fikk ut fra
beregningene i NorFor, og at input variablene skulle være lett tilgjengelig.
Melkekyr
Variablene og verdiene som ble brukt for å beregne utskillelse av tørrstoff i avføring, N, P og
K fra melkekyr er vist i Tabell 6. Utskillelse via avføring/ urin ble beregnet for alle
kombinasjoner av ytelse, dyrevekt, protein i kraftfôr og protein i grovfôr. Resultatene for
melkekyr er oppgitt som mengde utskilt per dyr og år.
24
Tabell 6. Verdier brukt for å beregne utskillelse av tørrstoff i avføring, N, P og K fra melkekyr i ”NorFor”
Verdier brukt i beregningene for melkekyr
Ytelse,kg EKM/år 5000, 7000, 9000 og 11000
Dyrevekt, kg 600 og 650
Protein i kraftfôr, g/kg TS 140, 170, 200 og 230
Protein i grovfôr, g/kg TS 100, 140 og 180
Kviger
Variablene og verdiene som ble brukt for å beregne utskillelse av tørrstoff i avføring, N, P og
K fra kviger er vist i Tabell 7. Utskillelse via avføring/urin ble beregnet for alle kombinasjoner
av fremfôringstid, vekt, protein i kraftfôr og protein i grovfôr. Resultatene for kviger er
oppgitt som mengde utskilt per dyr fra fødsel til første kalving. Ligningene 2.1-2.15 vil ikke
være representative for kviger som er betydelig yngre enn 24 måneder eller betydelig eldre
enn 27 måneder ved første kalving. For å kunne beregne utskillelse av tørrstoff og
næringsstoffer for andre aldersintervaller er det i tillegg laget ligninger for kviger som
beskriver utskillelsen innenfor et gitt tidsintervall. For disse ligningene er det kun alder ved
start og alder ved slutt som er input variabler. Dataene som ligger til grunn er et
gjennomsnitt av alle nivåene av protein i fôret, dvs. 140 g/kg tørrstoff i grovfôret og 185 g/kg
tørrstoff i kraftfôret. Det ble gjennomført regresjonsanalyser, basert på simuleringene i
”NorFor”, for å komme frem til ligninger som uttrykker utskillelsen som en funksjon av
dyrets alder. Disse ligningene ble deretter integrert for å få et utrykk for arealet under
kurven. Til slutt ble ligningene omformet slik at de beskriver utskillelsen innenfor et hvilket
som helst gitt tidsintervall innenfor tidsperioden fra 0 til ca 24 måneder.
Tabell 7. Verdier brukt for å beregne utskillelse av tørrstoff i avføring, N, P og K fra kviger i ”NorFor”
Verdier brukt i beregningene for kviger
Fremfôringstid, mnd 24 og 27
Vekt, kg 520 og 560
Protein i kraftfôr, g/kg TS 140, 170, 200 og 230
Protein i grovfôr, g/kg TS 100, 140 og 180
Okser
Variablene og verdiene som ble brukt for å beregne utskillelse av tørrstoff i avføringen, N, P
og K fra okser er vist i Tabell 8. Utskillelsen via avføring/urin ble beregnet for alle
kombinasjoner av slaktealder, slaktevekt, protein i kraftfôr og protein i grovfôr. Disse
resultatene ble brukt til å lage regresjonsligninger for utskillelse fra okser ved hjelp av proc
reg i SAS. Resultatene for okser oppgis som mengde utskilt per dyr fra fødsel til slakting.
Ligningene 4.1-4.15 vil ikke være representative for okser som slaktes ved en betydelig yngre
alder enn 14 måneder eller ved en betydelig høyere alder enn 22 måneder. For å kunne
beregne utskillelse av tørrstoff i avføring og av næringsstoffer i avføring/urin for andre
25
aldersintervaller, er det i likhet med kviger laget ligninger for okser som beskriver utskillelsen
innenfor et gitt tidsintervall. For disse ligningene er det kun alder ved start og alder ved slutt
som er input variabler. Dataene er et gjennomsnitt av alle nivåene av protein i fôret, og
representerer dermed et gjennomsnitt med 140 g/kg tørrstoff i grovfôret og 185 g/kg
tørrstoff i kraftfôret. Det ble gjort regresjonsanalyser, basert på simuleringene i ”NorFor”, for
å komme frem til ligninger som uttrykker utskillelsen som en funksjon av dyrets alder. Disse
ligningene ble deretter integrert for å få et utrykk for arealet under kurven. Til slutt ble
ligningene omformet slik ar de beskriver utskillelsen innenfor et hvilket som helst gitt
tidsintervall innenfor tidsperioden fra 0 til ca 18 måneder.
Tabell 8. Verdier brukt for å beregne utskillelse av gjødseltørrstoff, N, P og K fra okser i ”NorFor”
Verdier brukt i beregningene for okser
Slaktealder, mnd 14, 18 og 22
Slaktevekt, kg 290, 320 og 350
Protein i kraftfôr, g/kg TS 140, 170, 200 og 230
Protein i grovfôr, g/kg TS 100, 140 og 180
Resultater
For alle kategoriene av storfe, er det oppgitt ligninger for utskillelse av N i avføring, urin og
totalt i gjødsel samt utskillelse av P og K i gjødsel og totalt gjødseltørrstoff (gjødselTS). Det
er oppgitt ”defaultverdier” som kan settes inn i ligningene dersom en eller flere av
variablene mangler verdier. I praksis vil det være store variasjoner mellom gårdsbruk når det
gjelder både fôrmidler og driftssystem. I tillegg til anbefalte ligninger, er det oppgitt flere
alternative ligninger. Den ligningen vi anbefaler er uthevet med fet skrift, og det er gitt en
begrunnelse for valget.
Melkekyr
Forkortelser for parametere brukt i ligningene: Nurin=utskillelse av N via urin pr dyr,kg/år Navføring= utskillelse av N via avføring pr dyr,kg/år Ngjødselt=utskillelse av nitrogen i gjødsel pr dyr, kg/år Put=utskillelse av fosfor pr dyr, kg/år Kut=utskillelse av kalium pr dyr, kg/år TSut=mengde gjødsel utskilt pr dyr, kg TS/år Y=ytelse, kg EKM (= energikorrigert mjølk)/år V=vekt, kg PG=innhold av protein i grovfôret, g/kg TS PK=innhold av protein i kraftfôret, g/kg TS Mest aktuelle ligninger for utskillelse av N, P, K og TS i gjødsel fra melkekyr:
26
Nitrogen i avføring Ligning 1.1: Navføring=14,672+(0,00452*Y)+(0,00920*V)-(0,00179*PG)-(0,00251*PK) R2=0,9988 Ligning 1.2: Navføring=13,956+(0,00452*Y)+(0,00920*V) R2=0,9987 Ligning 1.3: Navføring=19,709+(0,00452*Y) R2=0.9982
Mengden N i rasjonen har liten betydning for mengden N som skilles ut via avføring. Ligning 1.3 gir derfor også et godt estimat på N-utskillelse i avføring. Siden samme ligning skal benyttes for stor og liten rase, anbefaler vi likevel at Ligning 1.2 brukes for å kunne korrigere for den betydelig lavere kroppsvekten til f.eks en Jersey ku sammenlignet med en NRF ku. Ved en ytelse på 5000 kg EKM gir Ligning 1.2 en forskjell på ca 2 kg/år mellom en ku på 425 kg og en ku på 625 kg. Nitrogen i gjødsel Ligning 1.4: Ngj=-120,827+(0.00798*Y)+(0,0433*V)+(0,605*PG)+(0,355*PK) R2=0,9646 Ligning 1.5: Ngjødsel=-55,132+(0,00798*Y)+(0,0433*V)+(0,605*PG) R2=0,8039
Den totale N-utskillelsen er i stor grad avhengig av N innholdet i rasjonen. En ligning som inkluderer innholdet av protein i både kraftfôr og grovfôr gir derfor et klart bedre estimat enn en ligning som inkluderer bare innholdet av protein i grovfôret. Vi anbefaler derfor at Ligning 1.4 brukes for å beregne den totale N-utskillelsen i gjødsel. Det er oppgitt ”defaultverdier” nedenfor, som kan brukes dersom proteininnholdet i rasjonen ikke er kjent.
Nitrogen i urin Ligning 1.6: Nurin=Ngjødsel - Navføring Utskillelse av N via urin er beregnet som differansen mellom N-utskillelse i gjødsel og utskillelse av N i avføring. Vi anbefaler at Nurin beregnes som Ligning 1.4 - Ligning 1.2. Fosfor Ligning 1.7: Put=5,147+(0,00128*Y) R2=0,9761 Ligning 1.8: Put=3,358+(0,00128*Y)+(0,00286*V) R2=0,9767
27
Ligning 1.9: Put=6,002+(0,00128*Y)+(0,00286*V)-(0,00884*PG)+(0,00760*PK) R2=0,9942
Alle de tre ligningene for utskillelse av P har en høy R2. Ligningen som inkluderer innholdet av protein i fôret gir litt høyere R2 enn ligningene uten. Dette skyldes at innholdet av P er ulikt i kraftfôr og grovfôr i beregningene, og at andelen kraftfôr delvis blir bestemt av proteinkonsentrasjonen i fôrmidlene. I praksis vil nok ikke andelen protein i fôret påvirke fosforutskillelsen like klart. Vi mener derfor at ligningene som ikke tar hensyn til andelen protein i fôret vil gi et like godt estimat på P utskillelsen i praksis. Siden ligningen skal være representativ for både stor og liten rase anbefaler vi at Ligning 1.8, som tar hensyn til dyrets vekt, brukes.
Kalium Ligning 1.10: Kut=32,424+(0,00238*Y)+(0,0807*V) R2=0,9983 Ligning 1.11: Kut=31,519+(0,00238*Y)+(0,0807*V)-(0,000677*PG) R2=0,9984 Ligning 1.12: Kut=32,643+(0,00238*Y)+(0,0807*V)-(0,000677*PG)-(0,000671*PK) R2=0,9984
Alle ligningene for utskillelse av K i gjødsel gir tilnærmet like god forklaring. Vi anbefaler derfor at den enkleste ligningen (Ligning 1.10) brukes for å beregne K utskillelse.
Gjødseltørrstoff Ligning 1.13: TSut=(779,508+(0,115*Y)+(0,561*V)-(1,332*PG)-(0,424*PK))*1,23 R2=0,9974 Ligning 1.14: TSut=(1130,117+(0,115*Y)-(1,332*PG)-(0,424*PK))*1,23 R2=0,9946 Ligning 1.15: TSut=(514,719+(0,115*Y)+(0,561*V))*1,23 R2=0,9671
For utskillelse av gjødseltørrstoff gir alle de oppgitte ligningene rimelig god forklaring. Ligningene som inkluderer protein i fôret har en noe høyere R2 enn ligningen som ikke tar hensyn til dette. I Figur 1 er TS-utskillelsen beregnet med tre ulike andeler protein i fôret med ligning 1.13 og med ligning 1.15 for en ku som veier 625 kg. Figuren viser at det er liten forskjell mellom de to ligningene, og ligning 1.15 ser ut til å gi en god forklaring i de fleste situasjoner. Dersom andelen protein i rasjonen er veldig høy ser det ut til at Ligning 1.15 overestimerer utskillelsen noe. De tilfeldige variasjonene mellom dyr og fjøs vil antakelig være større enn variasjonene på figuren. Ligning 1.15 krever heller ikke verdier for innhold av protein i fôret. Vi mener derfor at ligning 1.15 bør brukes for å beregne mengden gjødseltørrstoff.
28
Figur 1. Beregnet mengde gjødseltørrstoff utskilt ved bruk av Ligning 1.13 og 1.15. Tre verdier for protein i
grovfôr og kraftfôr er satt inn i ligning 1.15; (15/19,5) angir 15% protein i grovfôr og 19,5% protein i kraftfôr,
(17/20) angir 17% protein i grovfôr og 20% protein i kraftfôr, (13/17,5) angir 13% protein i grovfôr og 17,5%
protein i kraftfôr.
Dersom proteininnholdet i fôret og/eller vekten på dyrene ikke er kjent, anbefales følgende ”defaultverdier” for stor rase: Protein i kraftfôr: 195 g/kg TS Protein i grovfôr: 150 g/kg TS Vekt: 625 kg Standardtall for utskillelse av næringsstoffer og gjødseltørrstoff for melkekyr (stor rase), gruppert etter ytelse ved bruk av ”defaultverdiene” for innhold av protein i fôret og dyrevekt, er vist i Tabell 9. Tabell 9. Standardtall for utskillelse av næringsstoffer og gjødseltørrstoff for melkekyr av stor rase (kg/ år)
5000 kg EKM 7000 kg EKM 9000 kg EKM 11000 kg EKM
N utskilt i urin 63,8 70,8 77,6 84,6
N utskilt i avføring 42,3 51,3 60,4 69,4
N utskilt totalt i gjødsel 106,1 122,1 138,0 154,0
P utskilt 11,5 14,1 16,7 19,2
K utskilt 94,8 99,5 104,3 109,0
Mengde gjødsel (TS) 1771 2054 2337 2620
Dersom proteininnholdet i fôret og/eller vekten på dyrene ikke er kjent, settes følgende ”defaultverdier” inn i ligningene for liten rase:
Protein i kraftfôr: 195 g/kg TS Protein i grovfôr: 150 g/kg TS Vekt: 425 kg
29
Standardtall for utskillelse av næringsstoffer og gjødseltørrstoff for melkekyr (liten rase), gruppert etter ytelse med utgangspunkt i ”defaultverdiene” for innhold av protein i fôret og dyrevekt, er vist i Tabell 10. Tabell 10. Standardtall for utskillelse av næringsstoffer og gjødseltørrstoff for melkekyr av liten rase (kg/ år)
4000 kg EKM 5000 kg EKM 6000 kg EKM 7000 kg EKM
N utskilt i urin 53,4 57,0 60,8 63,9
N utskilt i avføring 35,9 40,5 45,0 49,5
N utskilt totalt i gjødsel 89,5 97,5 105,4 113,4
P utskilt 9,7 11,0 12,3 13,5
K utskilt 76,2 78,6 81,0 83,4
Mengde gjødsel (TS) 1492 1633 1775 1916
Kviger
Utskillelse for hele kvigeperioden
Forkortelser for parametere i ligningene: Nurin=utskillelse av N via urin pr dyr, kg Navføring= utskillelse av N via avføring pr dyr, kg Ngjødsel=utskillelse av nitrogen i gjødsel pr dyr, kg Put=utskillelse av fosfor pr dyr, kg Kut=utskillelse av kalium pr dyr, kg TSut=mengde gjødsel utskilt pr dyr, kg TS V=vekt, kg FT=fremfôringstid, mnd PG=innhold av protein i grovfôret, g/kg TS PK=innhold av protein i kraftfôret, g/kg TS Mest aktuelle ligninger for utskillelse av N, P, K og TS i gjødsel fra kviger: Nitrogen i avføring Ligning 2.1: Navføring=-14,455+(0,0737*V)+(0,485*FT)-(0,0220*PG)-(0,00214*PK) R2=0,9975 Ligning 2.2: Navføring=-14,850+(0,0737*V)+(0,485*FT)-(0,0220*PG) R2=0,9959 Ligning 2.3: Navføring=-17,932+(0,0737*V)+(0,485*FT) R2=0,8360
Det er utarbeidet tre alternative ligninger for utskillelse av N i avføring fra kvige, ligningene 2.1-2.3. I motsetning til hos melkekyr, ser det ut til at andelen protein i rasjonen har en betydelig påvirkning på mengden N utskilt i avføring hos kviger. Kraftfôr utgjør en forholdsvis liten del av rasjonen til kvigene, og dette er trolig årsaken til at ligning 2.2 gir en tilnærmet like god forklaring som ligning 2.1. På bakgrunn av dette anbefaler vi at ligning 2.2 brukes for å beregne N-utskillelse i avføring fra kviger.
30
Nitrogen i gjødsel Ligning 2.4: Ngj =-166,680+(0,221*V)+(1,689*FT)+(0,513*PG)+(0,119*PK) R2=0,9934 Ligning 2.5: Ngj =-144,700+(0,221*V)+(1,689*FT)+(0,513*PG) R2=0,9446
N-utskillelse i gjødsel fra kviger påvirkes i betydelig grad av andelen protein i fôret. Ligning 2.4 som tar hensyn til andelen protein i både kraftfôr og grovfôr har en noe høyere R2 enn Ligning 2.5, som bare tar hensyn til andelen protein i grovfôret. I Figur 2 ser vi også at de to ligningene gir noe ulikt resultat når andelen protein i kraftfôret endres. Forskjellene er ikke veldig store, trolig fordi kraftfôret utgjør en liten del av totalrasjonen, men vi anbefaler at ligning 2.4 brukes til å beregne totalt N-utskillelse i gjødsel fra kviger.
Figur 2. Total utskillelse av N i gjødsel fra kviger med fremfôringstid på 25 og 27 mnd, beregnet med Ligning
2.5 og Ligning 2.4. For Ligning 2.4 er det satt inn ulike nivåer av protein i kraftfôret (17, 18,5 og 20 %). Det er
forutsatt at sluttvekt er 540 kg.
Nitrogen i urin Ligning 2.6: Nurin=Ngjødsel - Navføring
Utskillelse av N i urin er oppgitt som differansen mellom total N-utskillelse i gjødsel og utskillelse av N i avføring. Vi anbefaler at dette beregnes som Ligning 2.4 - Ligning 2.2.
Fosfor Ligning 2.7: Put=-6,811+(0,0275*V)+(0,164*FT)-(0,0106*PG)-(0,00219*PK) R2=0.9984
31
Ligning 2.8: Put=-7,215+(0,0275*V)+(0,164*FT)-(0,0106*PG) R2=0,9874 Ligning 2.9: Put=-8,692+(0,0275*V)+(0,164*FT) R2=0,7439
Utskillelsen av P i gjødsla bestemmes i stor grad av inntaket. Konsentrasjonen av P er høyere i kraftfôr enn i grovfôr, og utskillelsen påvirkes derfor av forholdet mellom de to. I beregningene våre er det en klar sammenheng mellom innholdet av protein i fôret og forholdet mellom kraftfôr og grovfôr. Denne sammenhengen er trolig ikke like klar i en praktisk situasjon, og vi antar at andelen protein i grovfôret har mindre betydning i praksis enn det Ligning 2.8 viser. Med bakgrunn i dette og de relativt små utslagene ulike konsentrasjoner av protein i grovfôret har med ligning 2.8 (se Figur 3), anbefaler vi at ligning 2.9 brukes selv om denne har noe lavere R2.
Figur 3. Total utskillelse av P i gjødsel fra kviger med fremfôringstid på 25 og 27 mnd, beregnet med Ligning
2.9 og Ligning 2.8. For Ligning 2.8 er det satt inn ulike nivåer av protein i grovfôret (13, 15 og 17 %). Det er
forutsatt at sluttvekt er 540 kg.
Kalium Ligning 2.10: Kut=-87,176+(0,187*V)+(2,838*FT)-(0,00868*PG)+(0,00498*PK) R2=0.9964 Ligning 2.11: Kut=-86,254+(0,187*V)+(2,838*FT)-(0,00868*PG) R2=0,9955 Ligning 2.12: Kut=-87,469+(0,187*V)+(2,838*FT) R2=0,9931
Alle tre ligningene for utskillelse av K viser nesten like høy R2. Den enkleste ligningen med bare vekt og framfôringstid (ligning 2.12) som variabler anbefales derfor til å beregne utskillelsen av K.
32
Gjødseltørrstoff Ligning 2.13: TSut=(-665,868+(2,436*V)+(27,320*FT)-(1,326*PG)-(0,0627*PK))*1,27 R2=0.9911 Ligning 2.14: TSut=(-677,460+(2,436*V)+(27,320*FT)-(1,326*PG))*1,27 R2=0,9903 Ligning 2.15: TSut=(-863,075+(2,436*V)+(27,320*FT))*1,27 R2=0,6771
Konsentrasjonen av protein i kraftfôret ser ut til å ha forholdsvis liten betydning for mengden TS utskilt i gjødsel fra kviger. Konsentrasjonen av protein i grovfôret ser derimot ut til å påvirke utskillelsen av TS betydelig. Figur 4 viser at en økning i konsentrasjonen av protein i grovfôret fra 13 til 17% fører til en reduksjon i mengden TS utskilt på ca 50 kg/år. Vi anbefaler derfor at ligning 2.14 brukes for å beregne mengden TS utskilt i gjødsel fra kviger.
Figur 4. Total utskillelse av TS i gjødsel fra kviger med fremfôringstid på 25 og 27 mnd, beregnet med Ligning
2.15 og Ligning 2.14. For Ligning 2.14 er det satt inn ulike nivåer av protein i grovfôret (13, 15 og 17%). Det er
forutsatt at sluttvekt er 540 kg.
Dersom ikke alle variabler er kjente brukes følgende ”defaultverdier”: Protein i kraftfôr: 185 g/kg TS Protein i grovfôr: 140g/kg TS Vekt: 540 kg Standardtall for utskillelse via gjødsel fra kviger, med utgangspunkt i ”defaultverdiene” for innhold av protein i fôret og dyrevekt, er vist i Tabell 11.
33
Tabell 11. Standardtall for utskillelse av næringsstoffer og gjødseltørrstoff fra kviger med ulik fremfôringstid
(kg utskilt fra fødsel til kalving)
24 mnd fremfôringstid 27 mnd fremfôringstid
N utskilt i urin 53,5 57,1
N utskilt i avføring 33,5 35,0
N utskilt i gjødsel 87,0 92,1
P utskilt 10,1 10,6
K utskilt 81,6 90,1
Mengde gjødsel (TS) 1407 1511
Utskillelse basert på alder ved start og alder ved slutt
Forutsetningene og metodikk som beregningene bygger på er det gjort rede for under
”Materiale og metoder”. Utskillelsen av tørrstoff og næringsstoffer per tidsenhet avhenger
av hvor sterk fôringen er, og dermed hvor raskt kvigene vokser. Det er derfor oppgitt
ligninger med utgangspunkt i to ulike fôringsintensiteter: Kviger med forventet vekt på 520
kg ved 24 måneders alder og kviger med forventet vekt 560 kg ved 24 måneders alder.
Ligningene vil gi et estimat for utskillelse for et hvilket som helst tidsintervall mellom 0 og 24
måneder (730 dager). For dyr som er betydelig eldre enn dette kan estimatet være
misvisende.
Det er ikke laget ligninger for beregning av N utskilt via avføring. Denne beregnes som
differansen mellom N i gjødsel og N i urin.
På de følgende sidene vises de endelige ligningene sammen med figurer som viser beregnet
utskillelse per dag i ”NorFor” og den tilhørende regresjonslinjen.
34
Nitrogen i urin Kviger med forventet vekt på 520 kg ved 24 måneders alder
Ligning 3.1:
Y=mengde N utskilt i urin i den aktuelle tidsperioden (gram)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Gram utskilt på 730 dager ved bruk av ligning 3.1: 50316
Figur 5. Utskillelse av N i urin (g/dag) beregnet i ”NorFor” og linjen for den valgte regresjonsligningen (N i
urin = 5,820725 + 0,225936x - 0,000109x2 (x=alder i dager), R
2=0,9916)
35
Kviger med forventet vekt på 560 kg ved 24 måneders alder
Ligning 3.2:
Y = mengde N utskilt i urin i den aktuelle tidsperioden (gram)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Gram utskilt på 730 dager ved bruk av ligning 3.2: 55962
Figur 6. Utskillelse av N i urin (g/dag) beregnet i NorFor og linjen for den valgte regresjonsligningen (N i urin
= 0 + 0,363618x - 0,000405x2 + 1,633E-7x3 (x= alder i dager), R2=0,9866)
36
Nitrogen i gjødsel Kviger med forventet vekt på 520 kg ved 24 måneders alder
Ligning 3.3
Y=mengde N utskilt i gjødsel i den aktuelle tidsperioden (gram)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Gram utskilt på 730 dager ved bruk av ligning 3.5: 82174
Figur 7. Utskillelse av N i gjødsel (g/dag) beregnet i ”NorFor” og linjen for den valgte regresjonsligningen (N i
gjødsel = 8,779467 + 0,485874x - 0,000628x2 + 3,907E-7x3 (x=alder i dager), R2=0,9883)
37
Kviger med forventet vekt på 560 kg ved 24 måneders alder
Ligning 3.4:
Y = mengde N utskilt i gjødsel i den aktuelle tidsperioden (gram)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Gram utskilt på 730 dager ved bruk av ligning 3.6: 90534
Figur 8. Utskillelse av N i gjødsel (g/dag) beregnet i NorFor og linjen for den valgte regresjonsligningen (N i
gjødsel = 0 + 0,711877x - 0,001144x2 + 6,93E-7x3 (x=alder i dager), R2=0,9815)
38
Fosfor Kviger med forventet vekt på 520 kg ved 24 måneders alder
Ligning 3.5:
Y=mengde P utskilt i gjødsel i den aktuelle tidsperioden (gram)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Gram utskilt på 730 dager ved bruk av ligning 3.7: 9522
Figur 9. Utskillelse av P i gjødsel (g/dag) beregnet i ”NorFor” og linjen for den valgte regresjonsligningen (P i
gjødsel = 0 + 0,068926x - 0,000115x2 + 8,548E-8x3 (x=alder i dager), R2=0,9632)
39
Kviger med forventet vekt på 560 kg ved 24 måneders alder
Ligning 3.6:
Y = mengde P utskilt i gjødsel i den aktuelle tidsperioden (gram)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Gram utskilt på 730 dager ved bruk av ligning 3.8: 10593
Figur 10. Utskillelse av P i gjødsel (g/dag) beregnet i ”NorFor” og linjen for den valgte regresjonsligningen (P i
gjødsel = 0 + 0,088065x - 0,000155x2 + 1,018E-7x
3 (x=alder i dager), R
2=0,9568)
40
Kalium Ligninger for utskillelse av K i gjødsel innenfor et aldersintervall (gram):
Kviger med forventet vekt på 520 kg ved 24 måneders alder
Ligning 3.7:
Y = mengde K utskilt i gjødsel i den aktuelle tidsperioden (gram)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Gram utskilt på 730 dager ved bruk av ligning 3.9: 77105
Figur 11. Utskillelse av K i gjødsel (g/dag) beregnet i NorFor og linjen for den valgte regresjonsligningen (K i
gjødsel = 0 + 0,394012x - 0,000215x2 (x=alder i dager), R2=0,9803)
41
Kviger med forventet vekt på 560 kg ved 24 måneders alder
Ligning 3.8:
Y = mengde K utskilt i gjødsel i den aktuelle tidsperioden (gram)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Gram utskilt på 730 dager ved bruk av ligning 3.10: 84755
Figur 12. Utskillelse av K i gjødsel (g/dag) beregnet i ”NorFor” og linjen for den valgte regresjonsligningen (K i
gjødsel = 0 + 0,451923x - 0,000275x2 (x=alder i dager), R
2=0,9886)
42
Gjødseltørrstoff Kviger med forventet vekt på 520 kg ved 24 måneders alder
For å finne totalmengde gjødseltørrstoff beregner vi først mengde tørrstoff i avføringen
(ligning3.9) og multipliserer med 1,27 for å legge til bidraget fra urinen (se under materiale
og metoder).
Ligning 3.9:
Y = mengde avføring i det aktuelle tidsintervallet (kg TS)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Ligning 3.10:
Gjødsel (kg TS) = Y*1.27
Kg utskilt på 730 dager ved bruk av ligning 3.9 og 3.10: 1337
Figur 13. Utskillelse av tørrstoff via avføring (kg/dag) beregnet i ”NorFor” og linjen for den valgte
regresjonsligningen (gjødseltørrstoff = 0,177304 + 0,004925x - 2,996E-6x2 (x=alder i dager), R2=0,9836)
43
Kviger med forventet vekt på 560 kg ved 24 måneders alder
Ligning 3.11:
Y = mengde avføring i den aktuelle tidsperioden(kg TS)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Ligning 3.12:
Gjødsel (kg TS) = Y*1.27
Kg utskilt på 730 dager ved bruk av ligning 3.11 og 3.12: 1463
Figur 14. Utskillelse av tørrstoff via avføring (kg/dag) beregnet i ”NorFor” og linjen for den valgte
regresjonsligningen (Gjødseltørrstoff = 0,17255 + 0,006035x - 4,492E-6x2 (x=alder i dager), R2=0,9932)
44
Okser til slakt
Utskillelse for hele livsløpet
Forkortelser for parametre brukt i ligningene:
Nurin=utskillelse av N via urin pr dyr, kg Navføring= utskillelse av N via avføring pr dyr, kg Ngjødsel=utskillelse av nitrogen i gjødsel pr dyr, kg Put=utskillelse av fosfor pr dyr, kg Kut=utskillelse av kalium pr dyr, kg TSut=mengde gjødsel utskilt pr dyr, kg TS SV=slaktevekt, kg SA=alder ved slakt, mnd PG=innhold av protein i grovfôret, g/kg TS PK=innhold av protein i kraftfôret, g/kg TS
Dersom ikke alle variabler er kjente brukes følgende ”defaultverdier”: Protein i kraftfôr: 185 g/kg TS Protein i grovfôr: 140 g/kg TS Slaktevekt, ekstensiv: 277 kg Slaktealder, ekstensiv: 17,2 mnd Slaktevekt, intensiv: 330 kg Slaktealder, intensiv: 16,6 mnd Slaktevekt, NRF: 295 kg Slaktealder, NRF: 18,8 mnd Slaktevekt, snitt: 303 kg Slaktealder, snitt: 17,9 mnd ”Defaultverdier” for slaktevekt og alder ved slakt er gjennomsnittsverdier fra Animalia (2011). Defaulverdiene er delt inn i kategoriene ekstensiv, intensiv og NRF. Kategorien ekstensiv består av ekstensive raser (Hereford, Aberdeen Angus, Tiroler Grauvieh, Highland Cattle, Galloway og Dexter) og krysninger, mens kategorien intesiv består av intensive raser (Charolais, Limousin, Kjøttsimmental, Melkesimmental, Blonde d`Àquitaine) og krysninger. Dyr som ikke oppfyller krav om 15/16 deler av en rase blir definert som krysning. Med overvekt (minimum 9 rasedeler) av enten ekstensive raser (inkludert NRF) eller intensive raser, defineres dyret som intensiv eller ekstensiv krysning. Slakteresultater fra Animalia (2011) viser at av totalt 27907 slaktede ungokser utgjør de ekstensive rasene 16%, de intensive 31% og NRF 53%. En oversikt over gjennomsnittlig slaktevekt og slaktealder for de ulike rasene er vist i tabell 12.
45
Tabell 12. Gjennomsnittlig slaktevekt og slaktealder for ungokser av ulike raser
Rase Slaktevekt, kg Slaktealder, mnd
Hereford 276 17,7
Charolais 348 17,3
Aberdeen Angus 269 17,1
Limousin 309 16,4
Simmental 328 16,7
NRF 295 18,8
Krysning ekstensiv 282 16,9
Krysning intensiv 327 16,4
Snitt* 303 17,9
(Kilde: (Animalia, 2011)) *vektet i forhold til antall slakt i hver kategori
Nitrogen i avføring Ligning 4.1: Navføring=-12,048+(0,115*SV)+(0,355*SA)-(0,0107*PG)-(0,00160*PK) R2=0,9918 Ligning 4.2: Navføring=-12,345+(0,115*SV)+(0,355*SA)-(0,0107*PG) R2=0,9915 Ligning 4.3: Navføring=-13,845+(0,115*SV)+(0,355*SA) R2=0,9786
Utskillelse av N i avføring fra oksene, beregnet med Ligning 4.3 og Ligning 4.2 er vist i Figur 15.
Figur 15. Utskillelse av N i avføring fra okser av ekstensiv rase, NRF og intensiv rase, beregnet med Ligning 4.3
og Ligning 4.2. For Ligning 4.2 er det satt inn ulike nivåer av protein i grovfôret (10, 15 og 20 %). Det er tatt
utgangspunkt i ”defaultverdiene” for slaktevekt og slaktealder.
Alle ligningene for utskillelse av N via avføring gir en høy R2. Ligning 4.3 som er den enkleste ligningen gir en litt lavere grad av forklaring enn de to andre, men setter vi inn ulike
46
konsentrasjoner av protein i grovfôret, ser vi at forskjellene på ligning 4.2 og 4.3 likevel blir minimale (Figur 15). Vi anbefaler derfor at den enkleste ligningen (Ligning 4.3) brukes for å beregne utskillelsen av N via avføring fra okser.
Nitrogen i gjødsel Ligning 4.4: Ngj=-130,554+(0,319*SV)+(1,283*SA)+(0,342*PG)+(0,168*PK) R2=0,9484 Ligning 4.5: Ngj=-99,419+(0,319*SV)+(1,283*SA)+(0,342*PG) R2=0,8201
N-utskillelse gjennom gjødsel er i betydelig grad påvirket av andelen protein i kraftfôret og grovfôret. Dersom disse opplysningene er tilgjengelige, anbefaler vi derfor å bruke ligning 4.4 for å beregne utskillelsen. Dersom disse opplysningene ikke er tilgjengelige, kan samme ligning brukes, og ”defaultverdiene” settes inn for andelen protein i fôret.
Nitrogen i urin Ligning 4.6: Nurin=Ngjødsel-Navføring
Utskillelse av N via urin er oppgitt som differansen mellom total N-utskillelse i gjødsel og utskillelse av N i avføring. Vi anbefaler at dette beregnes som Ligning 4.4 - Ligning 4.3.
Fosfor Ligning 4.7: Put=-4,220+(0,0403*SV)+(0,0669*SA)-(0,00819*PG)-(0,00319*PK) R2=0,9555 Ligning 4.8: Put=-4,811+(0,0403*SV)+(0,0669*SA)-(0,00819*PG) R2=0,9456 Ligning 4.9: Put=-5,957+(0,0403*SV)+(0,0669*SA) R2=0,8838
I datamaterialet fra beregningene i ”Norfor” er det en klar effekt av konsentrasjonen av protein i fôret på utskillelsen av P i gjødsla fra okser. En reduksjon av konsentrasjonen av protein i grovfôret fra 20 til 10% av TS gir en økning i utskillelsen av P på ca 10 % (Figur 16). Det er likevel grunn til å tro at denne sammenhengen i praksis er mindre tydelig, og at andre faktorer vil gjøre større utslag. Siden det i realiteten ikke er noen fast sammenheng mellom andelen protein og andelen P i fôret, anbefaler vi at ligning 4.9 brukes for å beregne utskillelsen av P fra okser.
47
Figur 16. Utskillelse av P i gjødsel fra okser av ekstensiv rase, NRF og intensiv rase, beregnet med Ligning 4.9
og Ligning 4.8. For Ligning 4.8 er det satt inn ulike nivåer av protein i grovfôret (10, 15 og 20%). Det er tatt
utgangspunkt i ”defaultverdiene” for slaktevekt og slaktealder.
Kalium Ligning 4.10: Kut=-59,905+(0,194*SV)+(3,192*SA)+(0,0115*PG)+(0,00916*PK) R2=0,9812 Ligning 4.11: Kut=-58,210+(0,194*SV)+(3,192*SA)+(0,0115*PG) R2=0,9805 Ligning 4.12: Kut=-56,604+(0,194*SV)+(3,192*SA) R2=0,9795
Alle tre ligningene for utskillelse av K viser nesten like høy R2. Vi anbefaler derfor å bruke den enkleste ligningen (Ligning 4.12) til å beregne utskillelsen av K fra okser.
Gjødseltørrstoff Ligning 4.13: TSut=(-512,208+(3,202*SV)+(27,967*SA)-(0,671*PG)-(0,0470*PK))*1,26 R2=0.9859 Ligning 4.14: TSut=(-520,898+(3,202*SV)+(27,967*SA)-(0,671*PG))*1,26 R2=0,9857 Ligning 4.15: TSut=(-614,845+(3,202*SV)+(27,967*SA))*1,26 R2=0,9541
Alle de tre oppgitte ligningene for utskillelse av TS fra okser har en rimelig høy R2, men den enkleste ligningen (Ligning 4.15) er litt dårligere. Vi ser at forskjeller i andelen protein i grovfôret gir utslag på TS-utskillelsen (Figur 17). Det er grunn til å anta at utskillelsen av TS er
48
påvirket av andelen protein i fôret også under praktiske forhold. Vi anbefaler derfor at ligning 4.14 brukes for å beregne mengden gjødseltørrstoff.
Figur 17. Utskillelse av TS i gjødsel fra okser av ekstensiv rase, NRF og intensiv rase, beregnet med Ligning
4.15 og Ligning 4.14. For Ligning 4.14 er det satt inn ulike nivåer av protein i grovfôret (10, 15 og 20%). Det er
tatt utgangspunkt i ”defaultverdiene” for slaktevekt og slaktealder.
Standardtall for utskillelse via gjødsel fra okser, med utgangspunkt i ”defaultverdiene” for innhold av protein i fôret, slaktevekt og slaktealder er vist i Tabell 13. Tabell 13. Standardtall for utskillelse av næringsstoffer og gjødseltørrstoff for okser (kg utskilt i løpet av hele
livsløpet, fra fødsel til slakt)
Ekstensiv rase Intensiv rase NRF Snitt
N utskilt i urin 34,7 45,0 39,8 40,6
N utskilt i avføring (kg) 24,1 30,0 26,8 27,4
N utskilt i gjødsel 58,8 75,0 66,6 68,0
P utskilt 6,4 8,5 7,2 7,5
K utskilt 52,0 60,4 60,6 59,3
Mengde gjødsel (TS) 949 1142 1079 1079
49
Utskillelse basert på alder ved start og alder ved slutt
Forutsetningene og metodikken som beregningene bygger på er det gjort rede for under
”Materiale og metoder”. Utskillelsen per tidsenhet avhenger av rase og fôringsintensitet. Det
er derfor oppgitt ligninger med utgangspunkt i to ulike situasjoner: Okser med forventet
slaktevekt på 290 kg ved 18 måneders alder og okser med forventet slaktevekt på 320 kg ved
18 måneders alder. Ligningene vil gi et estimat for utskillelse for et hvilket som helst
tidsintervall mellom 0 og 18 måneder (547 dager). For dyr som er betydelig eldre enn dette
kan estimatet være misvisende.
Det er ikke laget ligninger for beregning av mengden N utskilt via avføring. Denne beregnes
som differansen mellom N i gjødsel og N i urin.
På de følgende sidene vises ligningene sammen med figurer som viser beregnet utslipp per
dag i ”NorFor” og den tilhørende regresjonslinjen.
50
Nitrogen i urin Okser med forventet slaktevekt på 290 kg ved 18 måneders alder
Ligning 5.1:
Y = mengde N utskilt i urin (gram)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Gram utskilt på 547 dager ved bruk av ligning 5.1: 39517
Figur 18. Mengde N utskilt i urin per dag med økende alder beregnet i ”NorFor” samt den lineære
regresjonslinjen. Regresjonsligningen og R-kvadrert er oppgitt i figuren (x=alder i dager).
51
Okser med forventet slaktevekt på 320 kg ved 18 måneders alder
Ligning 5.2:
Y = mengde N utskilt i urin (gram)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Gram utskilt på 547 dager ved bruk av ligning 5.2: 42771
Figur 19. Mengde N utskilt i urin per dag med økende alder beregnet i ”NorFor” samt den lineære
regresjonslinjen. Regresjonsligningen og R-kvadrert er oppgitt i figuren (x=alder i dager).
52
Nitrogen i gjødsel Okser med forventet slaktevekt på 290 kg ved 18 måneders alder
Ligning 5.3:
Y = mengde N utskilt i gjødsel (gram)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Gram utskilt på 547 dager ved bruk av ligning 5.5: 66454
Figur 20. Mengde N utskilt i gjødsel per dag med økende alder beregnet i NorFor samt den lineære
regresjonslinjen. Regresjonsligningen og R-kvadrert er oppgitt i figuren (x=alder i dager).
53
Okser med forventet slaktevekt på 320 kg ved 18 måneders alder
Ligning 5.4:
Y = mengde N utskilt i gjødsel (gram)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Gram utskilt på 547 dager ved bruk av ligning 5.6: 72043
Figur 21. Mengde N utskilt i gjødsel per dag med økende alder beregnet i NorFor samt den lineære
regresjonslinjen. Regresjonsligningen og R-kvadrert er oppgitt i figuren (x=alder i dager).
54
Fosfor
Okser med forventet slaktevekt på 290 kg ved 18 måneders alder
Ligning 5.5:
Y = mengde P utskilt gjødsel (gram)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Gram utskilt på 547 dager ved bruk av ligning 5.7: 7148
Figur 22. Mengde P utskilt i gjødsel per dag med økende alder beregnet i ”NorFor” samt den lineære
regresjonslinjen. Regresjonsligningen og R-kvadrert er oppgitt i figuren (x=alder i dager).
55
Okser med forventet slaktevekt på 320 kg ved 18 måneders alder
Ligning 5.6:
Y = mengde P utskilt i gjødsel (gram)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Gram utskilt på 547 dager ved bruk av ligning 5.8: 7809
Figur 23. Mengde P utskilt i gjødsel per dag med økende alder beregnet i ”NorFor” samt den lineære
regresjonslinjen. Regresjonsligningen og R-kvadrert er oppgitt i figuren (x=alder i dager).
56
Kalium
Okser med forventet slaktevekt på 290 kg ved 18 måneders alder
Ligning 5.7:
Y = mengde K utskilt i gjødsel (gram)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Gram utskilt på 547 dager ved bruk av ligning 5.9: 60018
Figur 24. Mengde K utskilt i gjødsel per dag med økende alder beregnet i NorFor samt den lineære
regresjonslinjen. Regresjonsligningen og R-kvadrert er oppgitt i figuren (x=alder i dager).
57
Okser med forventet slaktevekt på 320 kg ved 18 måneders alder
Ligning 5.8:
Y = mengde K utskilt i gjødsel (gram)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Gram utskilt på 547 dager ved bruk av ligning 5.10: 63049
Figur 25. Mengde K utskilt i gjødsel per dag med økende alder beregnet i ”NorFor” samt den lineære
regresjonslinjen. Regresjonsligningen og R-kvadrert er oppgitt i figuren (x=alder i dager).
58
Gjødseltørrstoff
Okser med forventet slaktevekt på 290 kg ved 18 måneders alder
Ligning 5.9:
Y = mengde avføring (kg TS)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Ligning 5.10
Gjødsel (kg TS) = Y*1.26
Kg utskilt på 547 dager ved bruk av ligning 5.9 og 5.10: 1077
Figur 26. Kg tørrstoff avføring produsert per dag med økende alder beregnet i NorFor samt den lineære
regresjonslinjen. Regresjonsligningen og R-kvadrert er oppgitt i figuren (x=alder i dager).
59
Okser med forventet slaktevekt på 320 kg ved 18 måneders alder
Ligning 5.11:
Y = mengde avføring (kg TS)
a = alder (i dager) ved slutt
b = alder (i dager) ved start
Ligning 5.12:
Gjødsel (kg TS) = Y*1.26
Kg utskilt på 547 dager ved bruk av ligning 5.11 og 5.12: 1155
Figur 27. Kg tørrstoff avføring produsert per dag med økende alder beregnet i ”NorFor” samt den lineære
regresjonslinjen. Regresjonsligningen og R-kvadrert er oppgitt i figuren (x=alder i dager).
60
Ammekyr
Verdier for ammekyr er beregnet med samme ligning som for melkekyr med unntak av
ligningen for mengde gjødseltørrstoff (ligning 6.1). Følgende ”defaultverdier” er lagt til
grunn:
Melkeytelse: 2000 kg EKM/år Protein i kraftfôr: 200 g/kg TS Protein i grovfôr: 120 g/kg TS Vekt: 650 kg
Ligning 6.1: TSut=(514,719+(0,115*Y)+(0,561*V))*1,22 R2=0,9671
Ligning 6.1 er lik ligningen for melkekyr med unntak av faktoren 1,22 til slutt, som korrigerer for mengden TS i urin (for melkeku er denne faktoren 1,23). Standardtall for utskillelse via gjødsel fra ammekyr, med utgangspunkt i ”defaultverdiene” over er vist i tabell 14.
Tabell 14. Standardtall for utskillelse via gjødsel fra ammekyr (kg per år)
Standardtall
N utskilt i urin 37,8
N utskilt i avføring 29,0
N utskilt i gjødsel 66,8
P utskilt 7,8
K utskilt 89,6
Mengde gjødsel (TS) 1353
Årlige beregninger av N-utskillelse tilbake til 1990 (tidsserie)
Ved endringer av beregningsmåte for utskillelse av N, skal den nye metoden brukes til å
beregne nye årlige verdier tilbake til 1990. Variablene som inngår i de anbefalte ligningene
for beregning av mengde N utskilt innen kategorien storfe er:
Mjølkeku: Ytelse, vekt, innhold av protein i kraftfôr og grovfôr Kviger: Vekt, framfôringstid, innhold av protein i kraftfôr og grovfôr Okser: Slaktevekt, slaktealder, innhold av protein i kraftfôr og grovfôr
Årlige verdier for disse parametrene er tilgjengelig tilbake til 1990.
Anbefalt framgangsmåte: Bruke de anbefalte ligningene med aktivitetsdata for hvert år
tilbake til 1990.
61
Diskusjon
Melkekyr
ligningene ovenfor er brukt til å beregne utskillelsen i 1980, 1990 og 2012. Resultatene er i
Tabell 15 sammenlignet med tallene fra Tveitnes (1993) (hvor datagrunnlaget er fra ca 1980)
og Bolstad (1994) (hvor datagrunnlaget er fra 1992 og 1993). Melkeytelsen i 1980 er satt til
5900 kg/år og kroppsvekten til melkekyr er satt til 550 kg. Det er videre forutsatt at grovfôret
inneholdt 14,5% råprotein, og kraftfôret 15% råprotein. For situasjonen i 1990 er
melkeytelsen satt til 6300 kg/år og kroppsvekten til melkekyr er satt til 550 kg. Det er også
forutsatt at grovfôret inneholdt 15% råprotein, og kraftfôret 17% råprotein. For situasjonen i
2012 er de oppgitte ”defaultverdiene” brukt, og melkeytelsen er satt til 7200 kg/år. Tveitnes
(1993) oppga gjødselmengden som kg gjødsel. For å regne dette om til mengde TS, er det
forutsatt et TS innhold i gjødsla på 9% (også fra Tveitnes (1993).
Tabell 15. Utskillelse via gjødsel (kg/år) beregnet med våre ligninger, sammenlignet med gjeldende normtall
for melkekyr.
Tveitnes
(1993)
Bolstad
(1994)
Våre
resultater
(1980)
Våre
resultater
(1990)
Våre
resultater
(2012)
Gjødselmengde (TS) 1620 ––– 1847 1904 2082
Nitrogen 82 94 91 104 124
Fosfor 12,6 14,8 12,5 13,0 14,4
Kalium 80 ––– 91 92 100
Nitrogen
Gjeldende normtall for utskillelse av N for mjølkeku er 82 kg/år
(http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/91124/SLF%20mengd%20gjodsel%20rapport.pdf (Tabell 5).
Anbefalt ligning anvendt på situasjonen rundt 1980 gir en utskillelse på 91 kg mot 82
rapportert av Tveitnes (1993). Det må understrekes av verdien på 124 kg N per ku og år i dag
er hele 50 % høyere enn gjeldende normtall for mjølkeku. I Tabell 16 er våre resultater for N-
utskillelse fra melkekyr av stor rase sammenlignet med de svenske og danske verdiene, samt
verdier beregnet med ligningen til European Commission.
Våre verdier for total mengde N utskilt per år er noe høye sammenlignet med danske
normtall fra 2009 (Poulsen, 2012). Det danske normtallet for stor rase forutsetter en
melkeproduksjon på 9265 kg per år, med et proteininnhold i melka på 3,38 %. Total fôrrasjon
er på 6944 fôrenheter (FE), med 173 g råprotein per FE. For våre standardtall har vi lagt til
grunnen et innhold av protein i grovfôret på 150 g/kg TS og et innhold av protein i kraftfôret
på 195 g/kg TS. Energikonsentrasjonen i fôret varierer noe mellom de ulike proteinnivåene,
men snittet for grovfôr er på 0,83 FEm/kg TS og for kraftfôr 1,02. Dersom vi setter forholdet
grovfôr:kraftfôr til 60:40, gir dette et innhold av råprotein på ca 185 g/FEm, altså ca 10
62
g/FEm høyere enn bakgrunnen for det danske normtallet. Dersom vi reduserer innholdet av
råprotein i fôret med 10 g per fôrenhet i kraftfôret og grovfôret (185 og 142 g råprotein per
kg i kraftfôret og grovfôret) og setter inn den danske ytelsen i vår ligning (Ligning 1.4), får vi
en beregnet utskillelse på 132 g N/år, noe som stemmer svært godt overens med de danske
verdiene (Tabell 16). Våre verdier er også noe høyere enn de svenske sjablongverdiene
(Jordbruksverket, 2010) som er på 117 og 139 kg N/år for ytelser på hhv 8000 og 10 000 kg
melk/år. Her er det ikke oppgitt hvilke proteinnivåer som ligger til grunn. European
Commission har utarbeidet ligninger for utskillelse av N fra husdyrgjødsel (ERM/AB-DLO,
1999). Dersom vi legger inn de samme proteinnivåene som ligger bak våre standardtall (15%
i grovfôr og 19,5% i kraftfôr), og forutsetter et kraftfôr:grovfôr forhold på 25:75, 35:65, 46:54
og 54:46 for ytelser på 5000, 7000, 9000 og 11 000 kg melk per år, får vi en beregnet
utskillelse på henholdsvis 97, 117, 138 og 159 kg N/år. Dette stemmer godt overens med
våre verdier på 106, 122, 138 og 154 kg N/år, men ligninga til European Commission gir altså
noe lavere N- utskillelse ved lave ytelser og noe høyere ved høye ytelser.
Tabell 16. Beregnet utskillelse av nitrogen (kg/år) for melkekyr av stor rase ved ulike melkeytelser, beregnet
med våre ligninger sammenlignet med de svenske og danske verdiene, samt verdier beregnet med ligningen
til European Commission.
Ytelse (kg/år) Våre standardtall Danske verdier1 Svenske verdier2 Verdier fra
European
Commission3
5000 106 ––– ––– 97
6000 114 ––– ––– –––
7000 122 ––– ––– 117
8000 130 ––– 117 –––
9000 138 129 ––– 138
10 000 146 ––– 139 –––
11 000 154 ––– ––– 159 1
9265 kg melk (Poulsen, 2012) 2(Jordbruksverket, 2010)
3 Proteininnholdet i rasjonen er satt til 161, 166, 171 og 174 g/kg for ytelser på 5000, 7000, 9000 og 11 000 kg
melk/år. Dette tilsvarer proteininnholdet i rasjonene som ligger til grunn for våre standardtall (ERM/AB-DLO, 1999)
For melkekyr av liten rase stemmer våre verdier for N-utskillelse godt overens med både den
dansk standardtall og verdiene vi får fra ligningen til European Commission. I Tabell 17 er
våre verdier sammenlignet med verdiene fra European Commission. Den danske verdien er
på 110 kg/år ved en ytelse på 6584 kg melk.
63
Tabell 17. Våre standardtall og verdier beregnet med ligningen til European Commission for utskillelse av
nitrogen (kg/år) for melkekyr av liten rase ved ulike melkeytelser.
Ytelse (kg/år) Våre standardtall Verdier fra European
Commission 1
4000 89,5 83,5
5000 97,5 92,1
6000 105,4 100,8
7000 113,4 109,5 1(ERM/AB-DLO, 1999)
Fosfor
Våre resultater for utskillelse av P (14,4 kg P/dyr/år) stemmer overens med verdien på 14 kg
som legges til grunn i gjødselvareforskriften og rapportert verdi av Bolstad (1994). Dette
synes umiddelbart noe overraskende siden fôropptaket og ytelsen er betydelig høyere i dag.
Årsaken er at innholdet av P i kraftfôret var betydelig høyere (6,5 g/kg) (Bolstad, 1994)
sammenlignet med dagens verdier (5 g/kg). Morse et al. (1992) viste at utskillelsen av P gikk
ned med 0,55 gram for hvert gram P-inntaket gikk ned. Det danske normtallet for utskillelse
av P for melkekyr av stor rase er 20,2 kg/år for en ku som produserer 9265 kg melk/år
(Poulsen, 2012). For liten rase er det danske normtallet 17,8 for en ku som produserer 6584
kg melk/år. Begge verdiene er en god del høyere enn verdiene vi har kommet frem til for
tilsvarende ytelser. Dette kan delvis skyldes et høyere innhold av P i fôret som danner
grunnlaget for det danske normtallet (4,25 g/FE) sammenlignet med det som danner
grunnlaget for våre verdier (ca 4,1 g/FEm ved en ytelse på 9000 kg med samme
forutsetninger som er brukt i sammenligningen for N). De svenske sjablongverdiene for
utskillelse av P fra melkekyr av stor rase er 14,9, 15,9, 17,4 og 19,1 for ytelser på henholdsvis
6000, 8000, 10000 og 12000 kg melk/år (Jordbruksverket, 2010). Dette er på nivå med våre
verdier ved en ytelse på ca 9000 kg/år, men litt høyere for lavere ytelser og litt lavere for
høyere ytelser. De svenske sjablongverdiene har ikke egne verdier for melkekyr av liten rase.
Noe av forskjellen i P-utskillelse mellom landene kan også skyldes at det er beregnet ulike
mengder fosfor utskilt i melk, men vi mangler data for å kunne diskutere dette nærmere
Kalium
Verdiene for utskillelse av K i gjødsla varierer mye, og det har sammenheng med den
betydelige variasjoner i innholdet av K i fôrrasjonen. Det danske normtallet er på 102,8 kg/år
for en ku som produserer 9265 kg melk/år (stor rase) og 89,4 kg/år for en ku som produserer
6584 kg melk/år (liten rase) (Poulsen, 2012). Dette er på nivå med våre verdier for
tilsvarende ytelse (104,9 og 82,4 kg/år for hhv stor og liten rase). Van Horn (1992) og
Nennich et al. (2005) har beregnet årlig utskillelse av K med lavere nivåer i fôret enn det som
ligger bak våre verdier. I Figur 28 er utskilt mengde K plottet mot innholdet av K i rasjonen
for fire ulike nivåer, inkludert vår verdi. For alle verdiene er det forutsatt en melkeytelse på
10000 kg melk/år. Resultatene fra de ulike undersøkelsene ser ut til å stemme godt overens.
64
Figur 28. Utskilt mengde K for ulike nivåer av K i rasjonen, forutsatt en melkeytelse på 10 000 kg melk/år.
Gjødseltørrstoff
En sammenligning av resultater for mengde gjødseltørrstoff fra ulike kilder er vist i Figur 29.
For stor rase er det i de danske normtallene oppgitt en total gjødselmengde på 24,27 tonn
per år med et TS innhold på 9,3% (Poulsen, 2012). Dette tilsvarer en TS-utskillelse på 2297
kg/år ved en ytelse på 9265 kg melk/år, og er litt lavere enn vår verdi for tilsvarende ytelse.
De svenske verdiene inkluderer strø, men ligger likevel på nivå med våre verdier (noe høyere
for de lave ytelsene og noe lavere for de høye ytelsene) (Jordbruksverket, 2010).
Figur 29. Sammenligning av gjødselmengder ved ulike melkeytelser fra 5 forskjellige kilder
Nennich et al. (2005) har oppgitt ligninger for beregning av TS-utskillelse. Ved bruk av ligning
4 i denne artikkelen, samt en utskillelse på 4,5 kg/dag i tørrperioden får vi en total TS-
utskillelse på 2415, 2590, 2765 og 2939 kg/år for melkeytelser på hhv. 5000, 7000, 9000 og
11000 kg melk/år. Dette er betraktelig høyere enn våre verdier, særlig for de lave ytelsene. I
65
en studie viste imidlertid Hollmann et al. (2008) at gjennomsnittlig observert TS-utskillelse i
studien var 68% av den predikerte mengden ved bruk av ligningen til Nennich et al. (2005).
De mente noe av forklaringen kunne være at det var brukt ulike tørkemetoder (60°C i
Nennich et al. (2005) og 105°C i Hollmann et al. (2008)). Dersom vi tar utgangspunkt i 68% av
de tallene vi får med ligningen til Nennich et al. (2005), får vi en beregnet utskillelse som er
på nivå med våre verdier for de lave ytelsene, men betraktelig lavere for de høye ytelsene.
For liten rase er det danske normtallet på nivå med vår verdi for tilsvarende ytelse.
Kviger
Ligningene ovenfor er brukt til å beregne utskillelse via gjødsel i 1980, 1990 og 2012.
Resultatene er i Tabell 18 sammenlignet med tallene fra Tveitnes (1993) (hvor
datagrunnlaget er fra ca 1980) og Bolstad (1994) (hvor datagrunnlaget er fra 1992 og 1993).
Fremfôringstiden i 1980 er satt til 27 måneder, og vekten er satt til 520 kg ved slakting. Det
er også forutsatt at grovfôret inneholder 13,5% råprotein, og kraftfôret 15% råprotein. For
1990 er det forutsatt en fremfôringstid på kvigene på 24 måneder (tilsvarende det som er
brukt i rapporten til Bolstad (1994), og en vekt ved slakting på 500. Det er også forutsatt at
grovfôret inneholder 14% råprotein, og kraftfôret 17% råprotein. Våre resultater for 1980 og
1990 gjenspeiler to ulike situasjoner, og er dermed ikke sammenlignbare med hverandre. De
skal derimot være sammenlignbare med hhv Tveitnes (1993) og Bolstad (1994). For 2012 er
de oppgitte ”defaultverdiene” brukt, og det er valgt en fremfôringstid på 25,5 måneder.
Normtallene (Tveitnes, 1993) omfatter kategoriene ungdyr 0,5-1 år og ungdyr over 1 år. I
sammenligningen er det forutsatt at ungdyr under 0,5 år skiller ut halvparten så mye som
ungdyr på 0,5-1 år. For å regne gjødselmengden fra Tveitnes (1993) om til mengde TS, er det
forutsatt et TS innhold i gjødsla på 9% (også fra Tveitnes (1993)).
Tabell 18. Utskillelse via gjødsel beregnet med våre ligninger, sammenlignet med eksisterende normtall for
kviger frem til første kalving.
Tveitnes
(1993)
Bolstad
(1994)
Våre
resultater
(1980)
Våre
resultater
(1990)
Våre
resultater
(2012)
Gjødselmengde (TS),kg 1463 ––– 1433 1284 1459
Nitrogen, kg 78 73 81 76 90
Fosfor, kg 9,0 6,8 10,0 9,0 10,3
Kalium, kg 88 ––– 86 74 86
I Tabell 19 er våre verdier for utskillelse av gjødseltørrstoff og næringsstoffer fra kviger
sammenlignet med de svenske og danske verdiene. For våre verdier er det forutsatt at
kvigene når en vekt på 540 kg etter hhv 24 og 27 mnd. For de svenske og danske verdiene er
det oppgitt en fast verdi for ulike alderskategorier. Det er dermed ikke tatt hensyn til
veksthastigheten til kvigene, noe som kan forklare variasjonen i tallene.
66
Tabell 19. Beregnet utskillelse av nitrogen, fosfor, kalium og gjødseltørrstoff for to ulike fremfôringstider,
beregnet med våre ligninger sammenlignet med de svenske og danske verdiene.
24 mnd fremfôringstid 27 mnd fremfôringstid
Våre
verdier
Svenske
verdier1
Danske
verdier2
Våre
verdier
Svenske
verdier1
Danske
verdier2
Nitrogen,kg 87,0 69,0 79,9 92,1 80,8 90,97
Fosfor, kg 10,1 11,1 11,6 10,6 13,1 13,2
Kalium, kg 81,6 86,6 90,1 99,0
Tørrstoff, kg 1407 1467 1372 1511 1699 1570 1(Jordbruksverket, 2010)
2(Poulsen, 2012)
Nitrogen
Gjeldende normtall for utskillelse av N fra kviger er 29 kg/år for kviger <12 mnd og 35 kg/ år
for kviger >12 mnd (Sandmo, 2009). Med en fremfôringstid på 25,5 mnd gir dette en
utskillelse på 68 kg som er betydelig lavere enn vårt resultat på 90 kg (Tabell 18). Verdiene
for utskillelse av N fra kviger er noe forskjelligmellom Norge, Sverige og Danmark (Tabell 19).
De svenske verdiene er lave sammenlignet med våre og de danske verdier. European
commission (ERM/AB-DLO, 1999) har utgitt ligninger for beregning av N-utskillelse fra
husdyr. Proteinkonsentrasjonen i fôret er en av input variablene i ligningen, og det er oppgitt
”defaultverdier” for de variablene som er ukjente. Ved å bruke et proteininnhold på 14.6%
blir den beregnede N-utskillelsen 81,9 kg/år med en fremfôringstid på 24 mnd og 96,9 kg/år
med en fremfôringstid på 27 mnd. Da er det lagt til grunn en tilvekst som tilsier at de når en
vekt på hhv 514 og 569 kg. Tatt i betraktning at vi har tatt utgangspunkt i at kvigene når en
vekt på 540 kg for begge fremfôringstidene, ser dette ut til å stemme rimelig godt overens
med våre tall. Dersom vi setter inn en vekt på 514 og 569 kg med fermfôringstid på hhv 24
og 27 mnd i vår ligning, får vi en N-utskillelse på 81,3 og 98,5 kg/år, som er tilnærmet
identisk med tallene vi får fra ligningen til European Commission (ERM/AB-DLO, 1999).
Fosfor
Våre resultater for utskillelse av P (10,3 kg/dyr/år) er høyere enn det som er oppgitt i
gjødselvareforskriften (4,7 kg/dyr/år, tilsvarende 10 kg med en periode på 25,5 mnd). Den
lavere utskillelsen av P fra Bolstad (1994) sammenlignet med våre beregninger for 1990
skyldes antakelig at det i beregningene til Bolstad brukes lite kraftfôr, samt at NH3-halm
(som inneholder svært lite P (0,4 g/kg TS)) inngår i rasjonen. Våre resultater for kviger er noe
lavere enn både de svenske og de danske verdiene. Hvis vi tar utgangspunkt i
fremfôringstider på 24 og 27 mnd får vi med vår ligning en fosforutskillelse på 10,1 og 10,6
kg. De svenske verdiene blir 11,1 og 13,1 mens de danske blir 11,6 og 13,2 kg. I vår ligning er
det tatt hensyn til at kvigene skal veie 540 kg ved den gitte alderen, mens de svenske og de
danske verdiene er beregnet ut fra en gitt årlig utskillelse innen en viss alder (uavhengig av
dyrets vekt). Dette er antakelig årsaken til at det er liten forskjell mellom de to
alderskategoriene med vår ligning, sammenlignet med svenske og danske tall.
67
Kalium
Våre verdier for utskillelse av K fra kviger er noe lavere enn de danske, selv om forskjellene
er relativt små; 81,6 og 90,1 kg mot 86,6 og 99,0 kg for fremfôringstid på hhv 24 og 27 mnd.
Innholdet av kalium varierer mye i grovfôret, og det er ikke oppgitt hvilket K-nivå som ligger
til grunn for de danske verdiene.
Gjødseltørrstoff
Tabell 19 viser at våre verdier for TS-utskillelse er omtrent på samme nivå som de danske
verdiene. De svenske verdiene er derimot litt høyere enn våre verdier. Dette harmonerer
godt med at de svenske verdiene inkluderer strø. Som nevnt tidligere er det lagt til grunn at
kvigene veier 540 kg ved den gitte alderen for våre standardtall, mens de svenske og danske
tallene bygger på faste verdier innen bestemte aldersintervall. Dette kan føre til at tallene
ikke er helt sammenlignbare dersom det ligger ulike fôrstyrker til grunn for de ulike lands
verdier.
Okser til slakt
Ligningene ovenfor er brukt til å beregne utskillelsen via gjødsel i 1980, 1990 og 2012.
Resultatene er i Tabell 20 sammenlignet med tallene fra Tveitnes (1993) (hvor
datagrunnlaget er fra ca 1980) og Bolstad (1994) (hvor datagrunnlaget er fra 1992 og 1993).
For 1980 er det forutsatt en slaktevekt på 275 kg ved 18 måneders alder. Det er også
forutsatt at grovfôret inneholder 13,5% råprotein, og kraftfôret 15% råprotein. For 1990 er
det forutsatt en slaktevekt på 261 kg ved 16,5 måneders alder (tilsvarende det som er brukt i
rapporten til Bolstad (1994). Det er også forutsatt at grovfôret inneholder 14% råprotein, og
kraftfôret 17% råprotein. Våre resultater for 1980 og 1990 gjenspeiler to ulike situasjoner, og
er dermed ikke sammenlignbare med hverandre. De skal derimot være sammenlignbare
med hhv Tveitnes (1993) og Bolstad (1994). For situasjonen i 2012 er ”defaultverdiene” for
snittet av de ulike kategoriene av okser brukt. I Tveitnes (1993) oppgis verdiene for
kategoriene ungdyr 0,5-1 år og ungdyr over 1 år. I sammenligningen er det forutsatt at
ungdyr under 0,5 år skiller ut halvparten så mye som ungdyr på 0,5-1 år. For å regne
gjødselmengden fra Tveitnes (1993) om til mengde TS, er det forutsatt et TS innhold i gjødsla
på 9% (også fra Tveitnes (1993)).
68
Tabell 20. Utskillelse via gjødsel beregnet med våre ligninger, sammenlignet med eksisterende normtall for
okser fra fødsel til slakt.
Tveitnes
(1993)
Bolstad
(1994)
Våre
resultater
(1980)
Våre
resultater
(1990)
Våre
resultater
(2012)
Gjødselmengde (TS), kg 788 ––– 960 859 1079
Nitrogen, kg 52 44 52 50 68
Fosfor, kg 6,1 7,5 6,3 5,7 7,5
Kalium, kg 58 ––– 54 47 59
Nitrogen
Normtallene for N (Sandmo, 2009) er 24 kg/år for okser < 12 mnd og 35 kg/år for okser >12
mnd. Med et livsløp på 17,9 mnd gir dette en N-utskillelse på 41 kg, som er langt lavere enn
vårt resultat (snitt for alle raser). I de svenske sjablongverdiene er det oppgitt samme verdi
for utskillelse hos okser og kviger. Det er to ulike alderskategorier (1-12 mnd og > 1 år). Det
er ikke angitt hvilken vekt dyret har oppnådd ved en gitt alder. Bruker vi de svenske verdiene
til å beregne N-utskillelse for et livsløp på 18 mnd, får vi en utskillelse på 45,5 kg. Dette er
betydelig lavere enn våre verdier (58,8 kg, 75,0 kg og 66,6 kg for hhv ekstensiv rase, intensiv
rase og NRF), og kan skyldes at svenskene har gått ut fra at dyra når samme vekt ved en
senere alder. Setter vi inn en slaktevekt på 225 kg ved 18 mnd får vi en N-utskillelse på 43,3
kg, som er på samme nivå som den svenske verdien. I de danske normtallene er oksekalver
også delt inn i to alderskategorier (0-6 mnd og 6 mnd til slakting). Oksene slaktes når de har
nådd en vekt på 440 kg. Beregnet N-utskillelse fra en oksekalv er ca 36 kg. Tilveksten er
beregnet å være 33 kg/mnd fra 6 mnd alder, og oksene veier 220 kg når de er 6 mnd. De har
dermed et livsløp på 12,7 mnd. Det ligger også et lavt proteinnivå i rasjonen til grunn for de
danske normtallene (145 g råprotein/FE fra 6 mnd alder). Dersom vi beregner et tilsvarende
livsløp med vår ligning (slaktevekt 235 kg, 13% protein i grovfôret, 18% protein i kraftfôret og
12,7 mnd fremfôringstid), får vi en N-utskillelse på 35,4 kg.
Ligningen til European Commission (ERM/AB-DLO, 1999) beregner en N-utskillelse på 66,9 kg
ved et livsløp på 18 mnd. Oksene skal da ha nådd en vekt på 628 kg, som tilsvarer 320 kg
slaktevekt ved en slakteprosent på 54. Det er forutsatt et proteinnivå i rasjonen på 16,9%.
Ved en slaktevekt på 320 kg og slaktealder 18 mnd, gir vår ligning en beregnet utskillelse på
73,6 kg N/år. Beregnet fôropptak i hele perioden med ligningen til European Commission er
på 3050 kg. I bakgrunnsmaterialet for våre tall, er det totale fôropptaket ca 3500 kg for
tilsvarende periode. Dette forklarer forskjellene i N-utskillelse.
Fosfor
Våre resultater for utskillelse av P (7,5 kg/dyr/år i snitt) er høyere enn det som er oppgitt i
gjødselvareforskriften (4,7 kg/dyr/år, tilsvarende 7,0 kg med en periode på 17,9 mnd). I
motsetning til for kviger, viser våre tall for okser at utskilt mengde P i 1990 var lavere enn
69
beregnet av Bolstad (1994). Årsaken til dette er trolig at en stor del av P i rasjonen til okser
kommer fra kraftfôret, og som nevnt tidligere er innholdet av P i kraftfôret betydelig lavere
(5,0 vs. 6,5 g/kg TS) i våre beregninger sammenlignet med Bolstad (1994). I Sverige er
beregnet utskillelse av P for okser 7,1 kg ved en fôringstid på 18 mnd. Dette stemmer godt
overens med våre tall på hhv 6,4 kg, 8,5 kg og 7,2 kg for ekstensiv rase, intensiv rase og NRF.
Det danske normtallet er på 5,2 kg, og gjenspeiler som nevnt tidligere en kortere
fremfôringstid (12,7 mnd). Dersom vi forlenger perioden fra 6 mnd til kalving slik at det
samlet gjenspeiler en periode på 18 mnd blir beregnet P-utskillelse 8,2. Dette er på nivå med
vår verdi for intensiv rase.
Kalium
Det danske normtallet for K-utskillelse er på 25,6 kg for livsløpet til en oksekalv. Dette
avviker betydelig fra våre verdier (52,0 kg, 60,4 kg og 60,6 kg for ekstensiv rase, intensiv rase
og NRF) fordi vi har beregnet et lengre livsløp. Dersom vi setter inn tilsvarende de danske
forutsetningene i vår ligning (slaktevekt 235 kg og 12,7 mnd fremfôringstid), får vi en
beregnet K-utskillelse på 29,5 kg.
Gjødseltørrstoff
Den beregnede utskillelsen av gjødselTS fra oksekalver i våre beregninger (949, 1142 og
1079 kg TS for ekstensiv rase, intensiv rase og NRF) er på nivå med, eller litt høyere enn det
danske normtallet (936 kg TS) hvis vi beregner en periode på 18 mnd. Den svenske
sjablongverdien som inkludert strø, er på 1004 kg Ts.
Ammekyr
Ammekyr er en kategori med store variasjoner, både når det gjelder dyrematerialet og fôrgrunnlag.. Vi har valgt å bruke samme ligning som for melkekyr. I Tabell 21 er våre resultater for utskillelse av gjødselTs og næringsstoffer fra ammekyr sammenlignet med danske normtall, svenske sjablongverdier og ”defaultverdier” fra European commission (ERM/AB-DLO, 1999).
70
Tabell 21. Beregnet utskillelse av nitrogen, fosfor, kalium og gjødseltørrstoff fra ammekyr, beregnet med
våre ligninger sammenlignet med de svenske og danske verdiene, samt defaultverdien for utskillelse av N fra
European Commission.
Våre verdier Svenske
verdier1
Danske verdier2 Verdier fra
European
Commission3
Utskillelse av N, kg/år 66,8 63 68,4 73
Utskillelse av P, kg/år 7,8 12 7,0
Utskillelse av K, kg/år 89,6 74,3
utskillelse av TS, kg/år 1353 1098 1066 1(Jordbruksverket, 2010)
2Gylle fra bindestall med rist (Poulsen, 2012) 3(ERM/AB-DLO, 1999)
Nitrogen Normtall for N-utskillelse fra ammekyr er på 40 kg/år. Dette er langt lavere enn våre resultater viser (66,8 kg/år). Vår resultat ligger i mellom den svenske og den danske verdien. Verdien som er oppgitt av European Commission er noe høyere (Tabell 21). European Commission har lagt til grunn et nivå av råprotein i rasjonen på 18,75%. Dette er en god del høyere enn det som er vanlig i norske rasjoner til ammekyr siden det er vanlig å bruke en del halm i rasjonen, samt at det brukes veldig lite kraftfôr.
Fosfor
Våre resultater for utskillelse av P (7,8 kg/dyr/år) er litt lavere enn det som er oppgitt i gjødselvareforskriften (9,3 kg/dyr/år). Beregnet utskillelse av P varierer betydelig mellom landene. Vår verdi ligger mellom den svenske og den danske verdien.
Kalium
Innholdet av kalium i ulike fôrmidler varierer betydelig. Det kan derfor være vanskelig å beregne en gjennomsnittsverdi for dyregrupper med veldig ulik rasjonssammensetning. Vår verdi er beregnet ut fra en rasjon som består av et gjennomsnittlig kraftfôr og et gjennomsnittlig grassurfôr. Den danske verdien for K-utskillelse fra ammekyr er noe lavere enn vår verdi.
Gjødseltørrstoff
Vår verdi for beregnet mengde gjødselTs er noe høyere enn både den svenske og den
danske verdien. Den svenske verdien innkluderer strø, og er beregnet ut fra en 6 mnd
stallperiode som er ganget med to for å få verdier for et helt år. Dette kan innebære noen
feilkilder. Det er ikke oppgitt hvor stor andel av den oppgitte gjødselmengden som er strø.
71
Fjørfe
Innledning
Moderne fjørfeproduksjon kjennetegnes av høy presisjon og stor grad av standardisering,
både mellom produsenter i Norge og mellom ulike land. Dette gjør at det forventes å være
relativt små forskjeller i utslippstall mellom produsenter og mellom tall for Norge og tall for
andre land. De fleste norske produsenter har det antallet dyr som er konsesjonsgrensen, selv
om det både finnes noen som har en betydelig større og en betydelig mindre produksjon.
Avlsmaterialet som brukes er med få unntak fra internasjonale firma, og den avlsmessige
fremgangen i produksjonseffektivitet er betydelig, ikke minst for kjøttproduksjonen på
slaktekylling og kalkun.
Material og metoder
For kjøttproduksjonen er oppstallingsforholdene meget standardiserte. Kyllingene
oppdrettes i store rom der gulvet er dekket av et tynt 1 til 3 cm lag med høvelflis, vanligvis av
gran. Dette tilsvarer sannsynligvis maks ett kilo per kvadratmeter. I noen tilfeller brukes
oppkuttet halm, i mengde på 2 til 2,5 kg per kvadratmeter. Vann og fôr gis etter appetitt i
lange fôr- og vanningsrekker. Vann- og fôrsølet er minimalt på grunn av god teknisk
utforming. Temperaturen i rommet er 32 til 34 °C i begynnelsen av innsettet, og reduseres
gradvis til rundt 21 °C. I følge forskriften er maksimal mengde levendevekt per kvadratmeter
34 kg for slaktekylling og 38 (gjennomsnittsvekt under 7 kg) eller 46 kg (gjennomsnittsvekt
over 7 kg) for kalkun.
Slaktekylling slaktes vanligvis ved 30 dagers alder i Norge, ved en levendevekt på rundt 1,6
kg. Dette er betydelig tidligere enn i andre land, der en slaktealder på 42 dager eller mer er
vanlig. Enkelte slakter ved en noe høyere alder, for eksempel for produksjon av kyllinger til
McDonald’s der slaktealder er 34 dager og slaktevekt er rundt 1,5 kg. Denne produksjonen
utgjør sannsynligvis mindre enn 10 % av volumet, og ingen produsenter er spesialiserte på
dette, men har heller kun ett innsett for denne produksjonen i året. Antall innsett i året
varierer fra 6 til 8, med 6 eller 7 som det mest vanlige. En økning i slaktealder på en uke fra
30 dager vil øke vekten av kyllingen med nærmere 40 %, til rundt 2,2 kg. I noen tilfeller er
det varme i gulvet, i andre tilfeller kommer varmen kun ovenfra. Dette vil i noen grad kunne
påvirke tørrstoffinnholdet i gjødsla. Gjødsla og strøet fjernes ikke under innsettet, og
vanligvis tilføres ikke mer strø under innsettet. Slaktevekta utgjorde ved 42 dagers alder 72,3
% av levendevekt i et forsøk med dyremateriale fra 2001 (Havenstein m. fl. 2003a). Dette var
eksklusiv hjerte, lever og krås, og slakteandelen har sannsynligvis økt de siste 10 årene. Tall
fra Nortura tilsier imidlertid en slakteprosent på 67 for slaktekylling og ca 74 % for kalkun. I
disse tallene inngår ikke hode, bein, vinger, blod og innmat. I beregningene nedenfor har
ikke slaktesvinn blitt tatt med i beregningene av tap av fosfor og nitrogen ved produksjonen
av slakt. Det er heller ikke tatt hensyn til at all slakt ikke er spiselig. Swennen m. fl. (2004)
fant at protein i spiselig materiale fra slaktekylling utgjorde mellom 17,8 og 18 % av
72
levendevekt. Total produksjon av slaktekyllingkjøtt var i 2011 73,6 tusen tonn. Egne
rugeeggprodusenter har foreldredyr av slaktekylling og produserer de nærmere 70
millionene egg som skal bli slaktekyllinger.
Kalkunproduksjonen skjer etter samme prinsipp som for slaktekylling, men hønene slaktes i
all hovedsak ved 11 til 12 ukers alder for salg som hele slakt, med en gjennomsnittsvekt på
5,3 kg. Noen hønekyllinger slaktes ved 15 ukers alder med en slaktevekt på 7,5 kg, og brukes
til videreforedling, såkalt industrikalkun, men dette er en liten del av totalvolumet for høner.
Hanene fôres frem til industrikalkun på 18 til 20 ukers alder, og har en slaktevekt på rundt
11,5 kg. Om det legges til grunn at 45 % av kalkunene slaktes ved 11-12 ukers alder, 5 %
slaktes ved 15 ukers alder, og 50 % slaktes ved 18-20 ukers alder, gir dette en gjennomsnitts
slaktevekt på 8,52 kg. Total produksjon av kalkunslakt var 9 tusen tonn i 2011. Antall innsett i
året er godt over 2, grovt estimert til 2,5 i disse beregningene.
For eggproduksjonen holdes hønene enten i innredede bur, i gulvdrift eller i aviarier. Egne
oppdrettere produserer unghøner, som settes inn hos eggprodusenter ved 16 ukers alder,
og blir der til utrangering ved 76 ukers alder. Det er vanlig med en 4 ukers tomperiode
mellom innsett. Valg av oppstallingssystem vil nok ikke ha stor betydning, men fôrforbruket
per høne vil være noe større i frittgående systemer enn i burdrift. I tillegg vil strømengden og
graden av opptørking av gjødsla kunne variere noe. I burdrift vil all gjødsla, sammen med
noe av det materialet som brukes i strøbadet, transporteres ut av hønsehuset til et
gjødsellager. I frittgående systemer vil større eller mindre deler av gjødsla bli i rommet i
lengre tid, blandet med strøet på gulvet. Temperaturen vil være rundt 18 °C. I 2011 ble det
produsert 55 tusen tonn egg i Norge.
Fjørfegjødsel skiller seg fra annen husdyrgjødsel på to vesentlige måter i denne
sammenhengen. Den ene er at nitrogen i hovedsak skilles ut som urinsyre og ikke som urea.
Normalt vil mellom 60 og 80 % av nitrogenet bli skilt ut som urinsyre fra nyrene (Sturkie,
1986). Det resterende nitrogenet skilles hovedsakelig ut som ammoniakk. Det andre
vesentlige momentet er at fjørfegjødsel er svært tørr. Dette skyldes i hovedsak at urinen har
et lavt vanninnhold, men også at vannet i gjødsla er effektivt resorbert. Egne forsøk med
slaktekylling viser at gjødsel typisk inneholder rundt 30 % tørrstoff etter ett døgns
innsamling. Det er rimelig at gjødsla har tørket noe i løpet av oppsamlingstiden. I et annet
eget forsøk der gjødsel ble samlet kontinuerlig umiddelbart etter defekasjon, var
gjennomsnittlig tørrstoffprosent 23,4 %. Det kan derfor estimeres at gjødsel inneholder 22-
25 % tørrstoff rett etter defekasjon. Egne tall fra verpehøns antyder lignende verdier.
Spesielt i slaktekyllinghus der gjødsla blir der hele innsettet og der temperaturen er høy, vil
tørrstoffinnholdet i gjødsla kunne være betydelig høyere enn tallene nevnt ovenfor. I et
forsøk var for eksempel tørrstoffinnholdet etter ett innsett rundt 55 % (Abreu m. fl., 2011).
Data fra Bioforsk viser et gjennomsnitt tørrstoffinnhold i gjødsel fra verpehøns og fra
slaktekylling på henholdsvis 59,7 og 58,8 %.
73
Fjør vil kunne utgjøre en del av gjødsla i fjørfeproduksjonen. Dette er imidlertid ikke tatt
hensyn til i beregningene under. Fjør består hovedsakelig av protein, men er svært tungt
tilgjengelig. Vektmessig er det ikke trolig at fjørene vil utgjøre en særlig stor del av gjødsla.
Beregninger basert på data fra egne forsøk viser at mengden gjødseltørrstoff utgjør mellom
27 og 30 % av fôrtørrstoffet hos slaktekylling. Data fra verpehøns tyder på at gjødseltørrstoff
utgjør litt mer av fôrtørrstoff hos verpehøns, noe som kan skyldes mer fiber og mer kalsium i
verpehønsfôret. Egne tall antyder at gjødseltørrstoffet utgjør rundt 33 % av fôrtørrstoffet.
74
Resultater
Slaktekylling
Produksjonsdata
Tall fra Nortura for 2011 viser et fôrforbruk på 2,25 kg per kilo slakt.
Gjødseltørrstoff Det legges til grunn at 28,5 % av fôrtørrstoffet blir igjen i gjødsla, og at tørrstoffinnholdet i fjørfegjødsel er 30 %.
Fosfor Det legges til grunn at typiske verdier for totalfosfor i slaktekyllingfôr er 0,51 % og at 50 % tas opp og avleires (Rodehutscord m. fl., 2012).
Denne beregningen gir noe høyere utslipp sammenlignet med beregninger av mengde fosfor i produktet (hvor 80 til 85 % finnes i bein), der
rundt 0,75 % fosfor i levende dyr er rapportert (Oluyinka og Adeola, 2008).
Nitrogen Det legges til grunn at typiske verdier for råprotein i fôret er 21,42 % (3,426 % N) og at 65 % tas opp og avleires (Gonzalez-Alvarado m. fl.,
2010). Denne beregningen stemmer nokså godt overens med beregninger av mengde nitrogen i levende kylling ved slakting, gitt at levende
kylling inneholder 20 % protein.
Tabell 22. Nøkkeldata for slaktekylling
Gjødsel-
tørrstoff per
kg slakt, kg
Gjødsel-
tørrstoff per
dyr, kg
Gjødsel-
tørrstoff per
båsplass per
år, kg
Gjødsel per
båsplass per
år, kg
P-utslipp
per kg
slakt, g
P-utslipp
per dyr, g
P-utslipp per
båsplass per
år, g
N-utslipp
per kg
slakt, g
N-utslipp
per dyr, g
N-utslipp per
båsplass per
år, g
0,57 0,63 4,08 13,61 5,7 6,3 41,1 27,0 29,7 193,2
75
Kalkun
Produksjonsdata
I følge tall fra Nortura for 2011 er fôrforbruket 3,15 kg per kilo slakt.
Gjødseltørrstoff For gjødseltørrstoff legges samme grunnlagsmateriale som for kylling til grunn.
Fosfor Det legges til grunn at typiske verdier for totalfosfor i kalkunfôr er 0,65 % og at 40 % tas opp og avleires (Danner m. fl., 2006). Resultatet ved
bruk av disse grunnlagstallene stemmer nokså godt overens med beregninger av mengde fosfor i levende kalkun ved slakting.
Nitrogen Det legges til grunn at typiske verdier for råprotein i fôret er 20,8 % (3,328 % N) og at 50 % tas opp og avleires. Dette er gir et rimelig samsvar
med beregninger basert på mengde nitrogen i levende kalkun ved slakting, gitt at levende kalkun inneholder rundt 20 % protein (Rivera-Torres
m. fl., 2011).
Tabell 23. Nøkkeldata for kalkun
Gjødsel-
tørrstoff per
kg slakt, kg
Gjødsel-
tørrstoff per
dyr, kg
Gjødsel-
tørrstoff per
båsplass per
år, kg
Gjødsel per
båsplass per
år, kg
P-utslipp
per kg
slakt, g
P-utslipp
per dyr, g
P-utslipp per
båsplass per
år, g
N-utslipp
per kg
slakt, g
N-utslipp
per dyr, g
N-utslipp per
båsplass per
år, g
0,81 6,89 17,23 57,45 12,4 106,0 265,0 53,1 452,3 1130,6
76
Verpehøns
Produksjonsdata
Nøkkeldata fra Nortura for 2011 er 1,99 kg fôr per kg egg fra 20 til 76 uker, en eggproduksjon på 21,32 kg egg frem til 76 uker, og et fôrforbruk
på 2,3 kg fra 16 til 20 ukers alder.
Gjødseltørrstoff Det legges til grunn at 33 % av fôrtørrstoffet blir igjen i gjødsla og at tørrstoffinnholdet i fôret er 89 %. Videre antas et tørrstoffinnhold i
fjørfegjødsel på 30 %.
Fosfor Det legges til grunn at typiske verdier for totalfosfor i verpefôr er 0,45 % og at 22 % tas opp (Masa’deh m. fl., 2011. Dette tallgrunnlaget gir
resultater nokså godt i overensstemmelse med beregninger av mengde fosfor i egg.
Nitrogen Det legges til grunn at typiske verdier for råprotein i fôret er 17 % (2,72 % N) og at 45 % tas opp (Masa’deh m. fl., 2011). Dette tallgrunnlaget gir
et noe lavere utslipp enn beregninger basert på retensjon i produkt, men avviket er ikke stort.
Tabell 24. Nøkkeldata for verpehøns
Gjødsel-
tørrstoff per
kg egg, kg
Gjødsel-
tørrstoff per
dyr, kg
Gjødsel-
tørrstoff per
båsplass per
år, kg
Gjødsel per
båsplass per
år, kg
P-utslipp
per kg egg,
g
P-utslipp
per dyr, g
P-utslipp per
båsplass per
år, g
N-utslipp
per kg egg,
g
N-utslipp
per dyr, g
N-utslipp per
båsplass per
år, g
0,62 13,15 10,68 35,61 7,4 157,2 127,7 31,4 669,8 544,2
77
Livkylling (for produksjon av verpehøner)
Det legges til grunn et fôrforbruk på 5,1 kg kraftfôr per kylling fra 0 til 16 ukers alder, og at det i gjennomsnitt er 2,4 innsett i året. Videre legges
et proteininnhold på 16 % og et fosforinnhold på 0,6 % til grunn. For tørrstoffretensjon, gjødseltørrstoff og retensjon av fosfor og nitrogen
legges data som for slaktekylling til grunn.
Tabell 25. Nøkkeldata for livkylling
Gjødsel-
tørrstoff per
kg slakt, kg
Gjødsel-
tørrstoff per
dyr, kg
Gjødsel-
tørrstoff per
båsplass per
år, kg
Gjødsel per
båsplass per
år, kg
P-utslipp
per kg
slakt, g
P-utslipp
per dyr, g
P-utslipp per
båsplass per
år, g
N-utslipp
per kg
slakt, g
N-utslipp
per dyr, g
N-utslipp per
båsplass per
år, g
- 1,29 3,10 10,35 - 14,0 33,7 - 45,7 109,7
78
Slaktekyllingmødre (for produksjon av egg til slaktekyllingproduksjon)
Det legges til grunn en eggproduksjon på 40 uker på 12 kg egg (184 egg med en vekt på 65 gram), og et totalt fôrforbruk for høner på 44 kg i
samme periode, pluss et tillegg på 4 kg per høne for hanene i flokken (med 1 hane per 8 høner), pluss ett tillegg på 5,5 kilo for perioden 18 til
25 uker. Innhold av råprotein settes til 15 %, fosfor antas å være som for verpehøner, og med samme retensjon og samme data for gjødsel.
Tabell 26. Nøkkeldata for slaktekyllingmødre
Gjødsel-
tørrstoff per
kg egg, kg
Gjødsel-
tørrstoff per
dyr, kg
Gjødsel-
tørrstoff per
båsplass per
år, kg
Gjødsel per
båsplass per
år, kg
P-utslipp
per kg egg,
g
P-utslipp
per dyr, g
P-utslipp per
båsplass per
år, g
N-utslipp
per kg egg,
g
N-utslipp
per dyr, g
N-utslipp per
båsplass per
år, g
1,31 15,72 15,72 52,40 17,4 208,7 208,7 58,9 706,5 706,5
79
And
Det legges til grunn et fôrforbruk på 3,2 kilo per kilo slakt, slakting ved 49 dagers alder ved en slaktevekt på 2,6 kg, og fem innsett i året. Andre
verdier antas å være som for slaktekylling.
Tabell 27. Nøkkeldata for and
Gjødsel-
tørrstoff per
kg slakt, kg
Gjødsel-
tørrstoff per
dyr, kg
Gjødsel-
tørrstoff per
båsplass per
år, kg
Gjødsel per
båsplass per
år, kg
P-utslipp
per kg
slakt, g
P-utslipp
per dyr, g
P-utslipp per
båsplass per
år, g
N-utslipp
per kg
slakt, g
N-utslipp
per dyr, g
N-utslipp per
båsplass per
år, g
0,81 2,11 8,12 35,17 8,2 21,2 106,1 28,7 74,6 372,7
80
Samletabell for fjørfe
Tabell 28. Samletabell for alle fjørfeproduksjoner
Produksjon Gjødsel-
tørrstoff
per kg
slakt/egg,
kg
Gjødsel-
tørrstoff
per dyr, kg
Gjødsel-
tørrstoff
per
båsplass
per år, kg
Gjødsel per
båsplass
per år, kg
P-utslipp
per kg
slakt/egg,
g
P-utslipp
per dyr, g
P-utslipp
per
båsplass
per år, g
N-utslipp
per kg
slakt/egg,
g
N-utslipp
per dyr,
g
N-utslipp
per
båsplass
per år, g
Slaktekylling 0,57 0,63 4,08 13,61 5,7 6,3 41,1 27,0 29,7 193,2
Kalkun 0,81 6,89 17,23 57,45 12,4 106,0 265,0 53,1 452,3 1130,6
Verpehøns 0,62 13,15 10,68 35,61 7,4 157,2 127,7 31,4 669,8 544,2
Livkylling - 1,29 3,10 10,35 - 14,0 33,7 - 45,7 109,7
Slaktekyllingmødre 1,31 15,72 15,72 52,40 17,4 208,7 208,7 58,9 706,5 706,5
And 0,81 2,11 8,12 35,17 8,2 21,2 106,1 28,7 74,6 372,7
Det er ikke gjort egne beregninger for kalkunmødre og gås. For kalkunmødre vil prinsippene gjeldende for slaktekyllingmødre, korrigert for
høyere levendevekt, kunne brukes, med mindre man velger å bruke allerede eksisterende tall. For gås er det vanskelig å sammenligne med
andre dyrearter, i og med at gås ofte går på beite med svært annerledes fôring enn andre fjørfe. Eksisterende tall bør her kunne brukes.
81
Diskusjon
For kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner som fjørfe er en viktig endring at vitenskapelige
fremskritt har gjort kraftfôret stadig mer optimalisert til dyrenes behov, slik at mindre av
næringsstoffene skilles ut i gjødsla. Dette har for eksempel skjedd ved at industrielt
fremstilte aminosyrer i økende grad blir tilsatt fôret, slik at aminosyrebalansen blir bedre og
det dermed trengs mindre nitrogen i fôret. Videre er tilgjengeligheten av næringsstoffene i
mange tilfeller blitt bedre, for eksempel ved at råvarene har blitt optimalisert til den enkelte
produksjon, men ikke minst fordi enzymtilsetning til fjørfefôret har blitt standard prosedyre i
løpet av de siste 30 år. Det tilsettes i dag fibernedbrytende enzymer som bidrar til at alle
næringsstoffene i kornet utnyttes bedre, og det tilsettes fytinspaltende enzymer (fytase)
som øker tilgjengeligheten av fosfor og andre mineraler. Tilsetning av protein- og
stivelsesspaltende enzymer begynner også å bre om seg. Fytase tilsettes i dag praktisk talt
alt fôr til fjørfe, og bidrar dermed til at kraftfôrprodusentene kan tilsette mindre fosfor i
kraftfôret. Således tilsettes 10 til 20 % mindre fosfor til slaktekyllingfôr i dag sammenlignet
med for 20 år siden. Lim m. fl. (2003) viste at fosfortilgjengeligheten økte med 10 % med
tilsetning av fytase til verpehønsfôr, og Onyango m. fl. (2005) og Selle m. fl. (2009) fant
tilsvarende verdier i forsøk med slaktekylling. Fjørfeproduksjonen er under kontinuerlig
utvikling, og dyrene produserer egg og kjøtt på en stadig mer effektiv måte. Havenstein m. fl.
(2003b) har vist at en typisk slaktekylling var nesten 5 ganger større ved 42 dager i 2001 enn
i 1957, og brukte 0,7 kg mindre fôr per kilo tilvekst. Den økte produktiviteten ser heller ikke
ut til å avta. Således er gjennomsnittsvekt for en slaktekylling ved 35 dagers alder steget med
16 % eller rundt 0,27 kg i løpet av de siste 10 år. I et nylig avsluttet forsøk der dietter med 66
% bygg ble brukt, var gjennomsnittsvekta for hanekyllingene 2,48 kg ved 34 dagers alder.
Havenstein m. fl. (2003b) konkluderte at 80 prosent av fremgangen skyldes avl og 20 prosent
skyldes fôring. En økt tilvekst fører om alt annet er likt til redusert
gjødseltørrstoffproduksjon per kilo tilvekst fordi vedlikeholdsbehovet reduseres som følge av
redusert oppfôringstid. Også for kalkun skjer en betydelig forbedring i produktiviteten.
Således veide en 2003-høne 7,80 kg ved en slaktealder på 84 dager, mens en høne i 1966
veide 2,97 kg ved samme alder (Havenstein m. fl., 2007). For haner var vekten i 2003 13,17
kg ved en slaktealder på 112 dager, mens vekten i 1966 var 6,40 kg. Fôrforbruket var i snitt
redusert med 0,65 kg per kilo tilvekst i 2003 sammenlignet med 1966. Alt dette forklarer den
reduksjonen i utslippstall med disse nye verdiene sammenlignet med de tallene som er brukt
til nå.
Om disse verdiene sammenlignes med tall fra andre land, vil tallene som forventet være
sammenlignbare. ASAE (2005) har nokså like verdier som de i denne rapporten for de tre
kvantitativt viktige produksjonene slaktekylling, kalkun og egg, selv om tallene for
fosforutslipp er noe lavere for eggproduksjonen i Norge enn i USA. For slaktekylling er det da
korrigert for den betydelig høyere slaktealderen som er lagt til grunn i de amerikanske
dataene. I sammenligning med data fra Danmark (Poulsen, 2012) er også tallene
82
sammenlignbare, selv om våre fosforutslipp for slaktekylling er noe høyere enn de danske,
og våre tall for fosfor og nitrogen for kalkun og verpehøns er noe lavere.
Som følge av at endringene i utslippstall i stor grad skyldes introduksjon av nye konsepter
(pytase, industrielt fremstilte aminosyrer), vil det være vanskelig å bruke lineære ligninger
for å ekstrapolere hva utslippstallene har vært eller kommer til å bli. Det er derfor
sannsynligvis best om tallene derfor heller revurderes med regelmessige mellomrom.
83
Gris
Innledning
Produksjonen av gris i Norge, som i de andre vestlige land, er etter hvert blitt svært
spesialisert. En skiller mellom spesialisert smågrisproduksjon (avlspurker, og produksjon av
smågris som selges ved omkring 30 kg levendevekt), spesialisert slaktegrisproduksjon
(produsenten kjøper smågris og har disse frem til slakting), og kombinert griseproduksjon
(produksjonen er en kombinasjon av smågris- og slaktegrisprodukson. Det har vært en
betydelig fremgang i produktiviteten hos gris, dette skyldes blant annet et effektivt
avlsarbeid, bedre kunnskap når det gjelder fôringsprinsipper, og bedre drift (”management”)
hos produsentene. Fremgangen kan blant annet vises i daglig tilvekst av slaktegris fra 30 –
115 kg levendevekt, og i antall avvendte smågris pr purke. I 1995 var gjennomsnittlig tilvekst
hos slaktegris 870 g levendevekt/dag, mens tilveksten i dag er 950 g levendevekt pr dag.
Effektiviteten i smågrisproduksjonen har økt fra 19,5 avvendte smågris/årspurke i 1995, til
23,2 avvendte/årspurke i 2011. Det har vært en svak økning i antall slaktede gris pr år, mens
antallet griseprodusenter har blitt redusert i samme tidsrom.
Det er ikke foretatt beregninger av kalium for noen av kategoriene av gris.
Materiale/metoder og resultater
Smågris (10-30 kg)
Grunnlag for beregning
Avvenningsalder i Norge er i gjennomsnitt ca 31 dager, og avvenningsvekta er ca 10 kg
(gjennomsnitt for 2011 var 11 kg). Grisene regnes som smågris frem til de er ca 30 kg.
Tørrstoffmengde som avføring og urin Mengde avføring og urin er beregnet med bakgrunn i følgende tall: Forbruk av fôr pr smågris
fra 10 – 30 kg levendevekt er 33 kg, fôret inneholder 89% tørrstoff, fordøyelighet av tørrstoff
er 85%. Dette blir 29,37 kg fôr-tørrstoff, og 24,96 kg fordøyd tørrstoff fra fôret. Det er videre
regnet med 25% tørrstoff i avføringen, og at utskillelsen av urin er 2 kg pr kg fôr-tørrstoff.
Tørrstoff i urin er 2%. Tallene her er dels erfaringstall fra Norge, og dels tall tatt fra danske
tabellverk (Poulsen et al. 2001, 2011, 2012).
Et gjennomsnittlig norsk smågrisfôr inneholder 1,12 Fôrenheter netto (FEn) pr kg, og har ca
160 g råprotein /FEn, og 4,5 g fosfor/FEn (tall fra fôrindustrien, 2012). Omregning fra innhold
av råprotein til innhold av N i fôret blir gjort ved bruk av faktoren 6,25 (160 g N/kg
råprotein), slik at fôret dermed inneholder 25,6 g N/FEn.
84
Med bakgrunn i disse forutsetningene beregnes mengde tørrstoff i avføringen til 4,41 kg pr
smågris, mens urin-utslippet blir 1,17 kg tørrstoff.
Nitrogen Nitrogen-bidraget i gjødsel og urin hos smågris er beregnet med bakgrunn i at 1 kg tilvekst
krever 1,85 FEn (erfaringstall fra forsøk ved UMB), og at det avleires 26 g N / kg tilvekst hos
smågrisen (Poulsen et al. 2001).
Nitrogen-bidraget i avføring og urin beregnes som differanse mellom tilført N og avleiret N,
etter formelen:
N-utslipp/smågris/kg tilvekst = 1,85 FEn/kg tilvekst x 25,6 g N/FEn – 26 g N/kg tilvekst
Med en tilvekst på 20 kg i smågrisperioden blir dette:
N-utslipp pr smågris pr kg tilvekst = (1,85 x 25,6 – 26) g N/kg tilvekst = 21,36 g N/kg tilvekst.
Med 20 kg tilvekst blir dette 427,2 g N-utslipp pr smågris.
Hos gris kan en regne med at ca en tredjedel av utskilt N finnes i avføringen, mens de
resterende to tredjedeler skilles ut i urin. Dette forholdstallet er beregnet ved å benytte en
N-fordøyelighet av fôret på 80%. Av et totalt N-utslipp pr smågris på 427, 6 g N blir det
dermed 142,4 g N-utslipp i avføringen og 284,8 g N-utslipp i urin.
Fosfor Fosfor-bidraget i gjødsel hos smågris er beregnet med bakgrunn i at 1 kg tilvekst krever 1,85
FEn, og at det er 4,5 g P/FEn i fôret. Dette fosforinnholdet forutsetter at det er benyttet fôr
tilsatt enzymet fytase, noe som nå er vanlig for alt svinefôr i Norge. Det vil også være tillatt å
benytte fytase i økologisk fôr, dersom fytasen ikke er produsert ved help av GMO-
mikroorganismer. Videre er avleiring av fosfor satt til 5,5 g/kg tilvekst (Poulsen et al. 2001).
Fosfor-bidraget i avføring beregnes som differanse mellom tilført P og avleiret P, etter
formelen:
P- utslipp/smågris/kg tilvekst = 1,85 FEn/kg tilvekst x 4,5 g P/FEn – 5,5 g P/kg tilvekst
Med en tilvekst på 20 kg i smågrisperioden blir dette:
P-utslipp pr smågris pr kg tilvekst = (1,85 x 4,5 – 5,5) g P/kg tilvekst = 2,825 g P/kg tilvekst.
Med 20 kg tilvekst blir dette 56,5 g P-utslipp pr smågris
85
Purker (inkludert spedgris før avvenning)
Grunnlag for beregning
Ei årspurke i Norge avvenner i gjennomsnitt 23,2 spedgris pr år.
Tørrstoffmengde som avføring og urin Mengde avføring og urin er beregnet med bakgrunn i følgende tall: Forbruk av fôr pr
årspurke er i gjennomsnitt regnet til 1370 kg (drektighetsfôr og diefôr), fôret inneholder 89%
tørrstoff, fordøyelighet av tørrstoff er 81%. Det blir dermed 1219,3 kg fôr-tørrstoff, og 987,6
kg fordøyd tørrstoff fra fôret. Den lille mengen fôr som spedgrisene tar opp i
spedgrisperioden er regnet inn i fôret til purkene. Det er videre regnet med 30% tørrstoff i
avføringen, og at utskillelsen av urin er 2,5 kg pr kg fôr-tørrstoff. Tørrstoff i urin er 2%.
Tallene her er dels erfaringstall fra Norge, og dels tall tatt fra danske tabellverk (Poulsen et
al. 2001, 2011, 2012).
Et gjennomsnittlig norsk purkefôr (her regnes det gjennomsnitt for drektighetsfôr og diefôr,
diefôret har et høyere innhold av FEn og råprotein enn drektighetsfôret) inneholder 1,05 FEn
pr kg, og har ca 133 g råprotein /FEn, og 4,0 g fosfor/FEn (tall fra fôrindustrien, 2012).
Tallene for fosfor forutsetter at det er benyttet enzymet fytase i fôret. Innhold av N i fôret
blir 133/6,25 g N/FEn = 21,28 g N/FEn. Forbruk av fôr pr årspurke, regna som FEn blir: 1370 x
1,05 FEn = 1438,5 FEn.
Med bakgrunn i forutsetningene beregnes mengde tørrstoff i avføringen til 231,7 kg pr
årspurke, mens urin-utslippet blir 76,2 kg tørrstoff.
Nitrogen Nitrogen-bidraget i avføring og urin hos purker er beregnet med bakgrunn i at 1 kg tilvekst
avleirer 25 g N (Poulsen et al. 2001), og at gjennomsnittlig tilvekst (inklusive fostervekst) er
60 kg pr årspurke. Hos spedgrisene regner en at det avleires 24 g N pr kg tilvekst.
Avvenningsvekta settes til 10 kg levendevekt, og gjennomsnittlig fødselsvekt er 1,5 kg slik at
tilveksten i spedgrisperioden settes til 8,5 kg. Antall spedgris pr årspurke er som nevnt 23,2.
Nitrogen-bidraget i avføring og urin beregnes som differanse mellom tilført N og avleiret N,
etter formelen:
N-utslipp/årspurke = N tilført i fôret – N avleiret hos purka – N avleiret i spedgrisene
= 1438,5 FEn/årspurke x 21,28 g N/FEn – 60 kg tilvekst x 25 g N/kg tilvekst – 23,2 spedgris
x 8,5 kg tilvekst/spedgris x 24 g N/kg tilvekst hos spedgrisene
Med forutsetningene som er benyttet blir dette:
N-utslipp pr årspurke = (1438,5 x 21,28 – 60 x 25 – 23,2 x 8,5 x 24) g N/årspurke = 24378,5 g
N/årpurke = 24,38 kg N/årspurke.
86
Med forutsetningen at ca en tredjedel av utskilt N finnes i avføringen, mens de resterende to
tredjedeler skilles ut i urin, gir et totalt N-utslipp pr årspurke på 24,38 kg N dermed 8,13 kg
N-utslipp i avføringen og 15,25 kg N-utslipp i urin.
Fosfor Fosfor-bidraget i avføring beregnes som differanse mellom tilført P og avleiret P, etter
formelen
P-utslipp/årspurke = P tilført i fôret – P avleiret hos purka – P avleiret i spedgrisene
= 1438,5 FEn/årspurke x 4,0 g P/FEn – 60 kg tilvekst x 5,0 g P/kg tilvekst – 23,2 spedgris x
8,5 kg tilvekst/spedgris x 5,0 g P/kg tilvekst hos spedgrisene
Med forutsetningene som er benyttet blir dette:
P-utslipp pr årspurke = (1438,5 x 4,0 – 60 x 5,0 – 23,2 x 8,5 x 5,0) g P/årspurke = 4468 g
P/årpurke = 4,47 kg P/årspurke.
Purker inkludert spedgris før avvenning, og smågris fra avvenning til 30 kg
levendevekt
Grunnlag for beregning
Utslippstallene for purker inkludert smågris frem til 30 kg levendevekt er angitt som verdier
pr årspurke. Ei årspurke i Norge avvenner i gjennomsnitt 23,2 smågris pr år, og det er dette
antallet smågriser som er benyttet. Beregningsgrunnlaget for henholdsvis purker og smågris
er gitt ovenfor i rapporten, og verdiene for de respektive dyrekategoriene (årspurke
inkludert spedgris før avvenning, og smågris fra avvenning og frem til 30 kg levendevekt) er
lagt sammen etter at tallene for smågris er multiplisert til å gjelde for 23,2 avvendte smågris.
Tørrstoffmengde som avføring og urin Mengde avføring og urin er beregnet som følger: Tall for årspurke med spedgris frem til
avvenning + tall for smågris fra avvenning til 30 kg levendevekt multiplisert med 23,2
avvendte smågris pr årspurke
Mengde avføring: 231,7 kg/årspurke + 4,41 kg/smågris x 23,2 smågris/årspurke
= 334,0 kg/årspurke inkludert smågris frem til 30 kg levendevekt.
Tørrstoff i urin: 76,2 kg/årspurke + 1,17 kg/smågris x 23,2 smågris/årspurke
= 103,3 kg/årspurke inkludert smågris frem til 30 kg levendevekt.
87
Nitrogen Nitrogen-bidraget i avføring og urin blir på tilsvarende måte
= 24,388 kg N/årspurke + 0,427 kg N/smågris x 23,2 smågris/årspurke
= 34,29 kg N-utslipp/årspurke inkludert smågris frem til 30 kg levendevekt.
Fordelt på avføring og urin blir det for ei årspurke inkludert smågris frem til 30 kg, 11,43 kg N-utslipp
i avføringen og 22,86 kg N-utslipp i urin.
Fosfor Fosfor-bidraget i avføringen hos ei årspurke inkludert smågris frem til 30 kg kan på samme
måte som for N-bidraget beregnes til 5,78 kg P utskilt/årspurke.
Slaktegris (30-115 kg)
Grunnlag for beregning
Slaktegrisperioden er regnet fra 30 kg levendevekt til ei levendevekt på 115 kg ved slakting.
De beregnede verdiene for slaktegris gjelder for en levendevekt på ca 115 kg ved slakting.
Dersom det blir aktuelt med en endring i ønsket levendevekt ved slakting må de beregnede
verdiene for utslipp av gjødsel og urin, samt N- og P-utslipp justeres. Dette kan gjøres med
utgangspunkt i regnestykket nedenfor.
Tørrstoff i avføring og urin Mengde avføring og urin er beregnet med bakgrunn i følgende tall: Forbruk av fôr pr
slaktegris er 2,7 FEn pr kg tilvekst, fôret inneholder 89% tørrstoff, fordøyelighet av tørrstoff
er 83%. Det er regnet med 1,05 FEn/kg fôr, 152 g råprotein/FEn, og 4,0 g P/FEn (tall fra
fôrindustrien, 2012). Tilveksten hos slaktegrisene blir 85 kg, og dermed blir det et opptak på
229,5 FEn og 189,1 kg fôr-tørrstoff i hele slaktegrisperioden. Videre blir det 157,0 kg fordøyd
tørrstoff fra fôret. Det er regnet med 25% tørrstoff i gjødsla, og at utskillelsen av urin er 2 kg
pr kg fôr-tørrstoff. Tørrstoff i urin er 2%. Tallene her er dels erfaringstall fra Norge, og dels
tall tatt fra danske tabellverk (Poulsen et al. 2001, 2011, 2012).
Med bakgrunn i dette beregnes mengde TS i avføring til 32,2 kg pr slaktegris, mens urin-
utslippet blir 7,6 kg tørrstoff.
Det tar ca 90 dager for en slaktegris å vokse fra 30 kg levendevekt til 115 kg levendevekt.
Videre kan en regne ca tre uker fra en er ferdig med et innsett til en setter inn neste gruppe
88
med slaktegris. Dermed blir det 3,3 innsett av slaktegris pr år. Denne faktoren kan benyttes
for å regne ut utslippene pr slaktegrisplass pr år.
Mengde TS i avføring pr slaktegrisplass pr år blir 106,3 kg (32,2 * faktoren 3,3), mens urin-
utslippet blir 25,1 kg tørrstoff pr slaktegrisplass pr år.
Nitrogen Omregning fra innhold av råprotein til innhold av N i fôret blir 152/6,25 g N/FEn = 24,32 g
N/FEn.
Slaktevekt (skrottvekt uten hode og labber) i prosent av levendevekt (slakte-prosenten) er i
gjennomsnitt 68 hos norsk slaktegris. Det er denne skrottvekta som angis på avregningen til
produsent og i slakteristatistikken.
Nitrogen-bidraget i avføring og urin hos slaktegris er beregnet med bakgrunn i 2,7 FEn/kg
tilvekst, og at det avleires 28 g N/kg tilvekst hos slaktegrisen (Poulsen et al. 2009).
Nitrogen-bidraget i avføring og urin beregnes som differanse mellom tilført N og avleiret N,
etter formelen:
N-utslipp/slaktegris/kg tilvekst = 2,7 FEn/kg tilvekst x 24,3 kg N/FEn – 28 g N/kg tilvekst
Med en tilvekst på 85 kg i slaktegrisperioden blir dette:
N-utslipp pr slaktegris pr kg tilvekst = (2,7 x 24,32 – 28) g N/kg tilvekst = 37,66 g N/kg tilvekst.
Dette blir 37,66 x 85 g N-utslipp/slaktegris = 3201 g N-utslipp pr slaktegris, eller 3,20 kg N-
utslipp pr slaktegris
Hos slaktegris kan en også regne med at ca en tredjedel av utskilt N finnes i avføringen, mens
de resterende to tredjedeler skilles ut i urin (benytter en N-fordøyelighet av fôret på 80%).
Av et totalt N-utslipp pr slaktegris på 3,20 kg N blir det dermed 1,07 kg N-utslipp i avføringen
og 2,13 kg N-utslipp i urin.
N-utslipp pr slaktegrisplass pr år blir 10,56 kg (ved bruk av omregningsfaktoren 3,3), herav er
N-utslipp i avføring 3,53 kg og N-utslipp i urin 7,03 kg.
Fosfor Fosfor-bidraget i avføring hos slaktegris er beregnet med bakgrunn i 2,7 FEn/kg tilvekst, og at
det er 4,0 g P/FEn i fôret. Dette fosforinnholdet forutsetter at det er benyttet fôr tilsatt
enzymet fytase. Videre er avleiring av fosfor satt til 5,5 g/kg tilvekst (Poulsen et al. 2001).
Fosfor-bidraget i avføring beregnes som differanse mellom tilført N og avleiret N, etter
formelen:
89
P- utslipp/slaktegris/kg tilvekst = 2,7 FEn/kg tilvekst x 4,0 g P/FEn – 5,5 g P/kg tilvekst
Med en tilvekst på 85 kg i slaktegrisperioden blir dette:
P-utslipp pr slaktegris pr kg tilvekst = (2,7 x 4,0 – 5,5) g P/kg tilvekst = 5,30 g P/kg tilvekst. Da
tilveksten er 85 kg blir dette 5,30 x 85 g P-utslipp/slaktegris = 450,5 g P-utslipp pr slaktegris.
P-utslipp pr slaktegrisplass pr år blir 1486,7 g (ved bruk av omregningsfaktoren 3,3).
Ungpurker (30 kg levendevekt til 12 måneders alder – første grising)
Grunnlag for beregning
Perioden regnes fra 30 kg levendevekt til første bedekning ved ca 130 kg levendevekt (8
måneders alder), og videre gjennom første drektighet til ca 1 års alder. Tilvekst i perioden fra
30 kg levendevekt til bedekning regnes til 100 kg. Drektighetstida regnes lik 116 dager, og
det regnes 60 kg tilvekst (inklusive fostertilvekst hos ungpurkene i drektighetsperioden).
Tørrstoff i avføring og urin Mengde avføring og urin er beregnet med bakgrunn i følgende tall: Forbruk av fôr pr
ungpurke er 2,7 FEn pr kg tilvekst frem til første bedekning, og 3,0 FEn/dag i første
drektighetsperiode. Det er regnet med at fôret inneholder 89% tørrstoff, og at fordøyelighet
av tørrstoff er 83%. I fôret som benyttes frem til bedekning (start av drektighet) er det
regnet med 1,05 FEn/kg, 152 g råprotein/FEn og 4,0 g P/FEn (tall fra fôrindustrien, 2012). I
drektighetsfôret er det regnet med 1,00 FEn/kg, 133 g råprotein/FEn og 4,0 g P/FEn (tall fra
fôrindustrien, 2012).
Fôropptaket frem til bedekning blir 2,7 FEn/kg tilvekst x 100 kg tilvekst = 270 FEn og 228,7 kg
fôr-tørrstoff. Fôropptaket i drektighetsperioden blir 3,0 FEn/dag x 116 dager = 348 FEn og
309,7 kg fôr-tørrstoff. Til sammen for perioden før bedekning og første drektighet blir
fôroptaket 538,4 kg tørrstoff. Videre blir dette 446,9 kg fordøyd tørrstoff fra fôret. Det er
regnet med 25% tørrstoff i avføringen, og at utskillelsen av urin er 2 kg pr kg fôr-tørrstoff.
Tørrstoff i urin er 2%. Tallene her er dels erfaringstall fra Norge, og dels tall tatt fra danske
tabellverk (Poulsen et al. 2001, 2011, 2012).
Med bakgrunn i dette beregnes mengde TS i avføring til 91,5 kg pr ungpurke, mens urin-
utslippet blir 1076,8 kg, eller 21,5 kg urin-tørrstoff.
Nitrogen Omregning fra innhold av råprotein til innhold av N i fôret blir 152/6,25 g N/FEn = 24,32 g
N/FEn i fôret frem til bedeking, og 133/6,25 g N/FEn = 21,28 g N/FEn i drektighetsfôret.
90
Nitrogen-bidraget i avføring og urin hos ungpurkene er beregnet med bakgrunn i 2,7 FEn/kg
tilvekst i perioden fra 30 kg levendevekt og frem til bedekning, og at det avleires 28 g N/kg
tilvekst, og videre med 348 FEn i drektighetsperioden og at det avleires 25 g N/kg tilvekst i
denne perioden
Nitrogen-bidraget i avføring og urin hos ungpurker beregnes som differanse mellom tilført N
og avleiret N i henholdsvis perioden før bedekning ( 30 kg levendevekt til bedekning ved 130
kg levendevekt) og i drektighetsperioden, og ved at disse to periodene summeres, etter
formelen:
N-utslipp/ungpurke = (2,7 FEn/kg tilvekst før bedekning x 24,32 g N/FEn – 28 g N/kg
tilvekst før bedekning) x kg tilvekst før bedekning+ 348 FEn x 21,28 g N/FEn – 25 g N/kg
tilvekst i drektighetsperioden
Med en tilvekst på 100 kg fra 30 kg levendevekt til bedekning, og 60 kg i drektighetsperioden
blir dette:
N-utslipp pr ungpurke = (2,7 x 24,32 – 28) g N/kg tilvekst før bedekning x 100 kg tilvekst før
bedekning + (348 x 21,28 – 28 x 60) g N = (3766,40 + 5905,44) g N = 9671,84 g N.
Dette blir 9,67 kg N-utslipp/ungpurke.
Fordelingen av N på avføring og urin hos ungpurkene blir (når en regner med at ca en
tredjedel av utskilt N finnes i avføringen) blir dermed 3,22 kg N-utslipp i avføringen og 6,45
kg N-utslipp i urin.
Fosfor Fosfor-bidraget i avføring hos ungpurker beregnes som differanse mellom tilført P og avleiret
P i henholdsvis perioden før bedekning (30 kg levendevekt til bedekning ved 130 kg
levendevekt) og i drektighetsperioden, og ved at disse to periodene summeres, etter
formelen:
P-utslipp/ungpurke = (2,7 FEn/kg tilvekst før bedekning x 4,0 g P/FEn – 5,5 g P/kg tilvekst
før bedekning x kg tilvekst før bedekning) + 348 FEn x 4,0 g P/FEn – 5,5 g P/kg tilvekst i
drektighetsperioden
Med en tilvekst på 100 kg fra 30 kg levendevekt til bedekning, og 60 kg i drektighetsperioden
blir dette:
P-utslipp pr ungpurke = (2,7 x 4,0 – 5,5) g P/kg tilvekst før bedekning x 100 kg tilvekst før
bedekning + (348 x 4,0 – 5,5 x 60) g P = (530,0 + 1062,0) g P = 1592,0 g P
Dette blir 1,59 kg P-utslipp/ungpurke.
91
Diskusjon
Generelt, for alle kategorier av gris
Det har skjedd en rekke endringer i de seneste 20 årene som har ført til at en har fått en mer
effektiv utnyttelse av energi og næringsstoffer hos gris, som hos de andre kraftfôrbaserte
husdyrproduksjoner. Videre har avlsarbeidet ført til at en har fått gris med en høyere
produksjon (raskere tilvekst, økt antall smågris produsert pr purke). Av de viktigste
endringene kan nevnes at en i 2006 skiftet til er energivurderingssystem (Fôrenheter netto,
FEn) som gir en mer korrekt angivelse av fôrtildelingen (fôrstyrken) til en moderne gris enn
energisystemet som ble benyttet i 1995 (Feitingsfôrenheten – FFE). Videre har en nylig
(2007) skiftet til et proteinvurderingssystem som er bedre tilpasset nitrogenomsetningen
hos grisen. Det nye systemet tar utgangspunkt i tynntarmsfordøyelig nitrogen og aminosyrer
korrigert for endogent nitrogen (standardisert ileal fordøyelighet), i stedet for apparent
fekal fordøyelighet av protein og aminosyrer som tidligere ble benyttet. Dette gjør at en har
fått et mer nøyaktig redskap for å angi proteinbehov og proteintildeling, og dermed kan
redusere nitrogennivået i fôret, og dermed også redusere nitrogenutslippene. I samme
retning virker også en mer korrekt tildeling av de ulike aminosyrene. Hver enkelt av de
sentrale essensielle aminosyrene blir balansert slik at de i best mulig grad stemmer ovens
med behovet til grisene. Økt bruk av industrielle aminosyrer tilsatt fôret bidrar også til at det
er lettere å tilpasse proteininnholdet i fôret, slik at en får en større andel av nitrogenet blir
benyttet av grisene. Videre blir det i dag rutinemessig benyttet fytinspaltende enzymer
(fytase) i fôr til gris, noe som gir økt utnyttelse av fosfor. Dermed kan en tilsette mindre
fosfor i fôret, og dermed også få et lavere utslipp av fosfor. Det benyttes i dag 10 – 20 %
lavere fosfornivåer i fôr til gris sammenlignet med situasjonen for 20 år siden.
Purker inkludert spedgris før avvenning, og smågris fra avvenning til 30 kg levendevekt
Det har vært en sterk økning i produktiviteten hos avlspurkene i de siste årene. I 1995 var
det 19,5 avvendte smågris pr årspurke, mens dette i 2010 hadde økt til i gjennomsnitt 23,2
avvendte smågris pr årspurke. De aller beste produsentene opererer med opp mot 30
avvendte smågris pr årspurke. Denne økte produktiviteten medfører at næringsbehovet hos
purkene øker som følge av en høyere melkeproduksjon, og dette stiller også større krav til
næringsinnholdet i fôret. Foropptaket hos ei høytytende purke vil også generelt bli høyere
med st stort antall smågris.
De beregnede tallene for utskilt N og P for årspurker med smågris frem til avvenning ved 30
kg levendevekt er 34,3 kg N/årspurke og 5,8 g P/årspurke. Sammenlighet med normtallene
fra Danmark (Poulsen et al. 2012) er danskens tall 36,5 g N/årspurke (25,1 g + 23,2 x 0,49 g)
92
og 13,3 g P/årspurke (10,1 g + 23,2 x 0,14 g). Tallene er ikke helt sammenlignbare da
danskene regner purker med smågris frem til avvenning ved 7,3 kg levendevekt og 28, 1
smågris pr årspurke, og individuelle smågris (7,3 kg – 32 kg levendevekt) hver for seg. I
sammenligningen som her er gjort er tallene for årspurker og smågris etter avvenning
multiplisert med 23,2 smågris. Det er rimelig god overensstemmelse mellom tallene for
utskilt N i denne rapporten og i de danske normtallene, mens tallene for utskilt P er høyre i
de danske normtallene. Denne differansen i utskilt P har blant annet sammenheng med at
en i de danske tallene har forutsatt 4,7 g P/forenhet i fôr til purker og 5,3 g P/fôrenhet i fôr
til smågris, mens tallene som er oppgitt for den norske kraftfôrbransjen er 4,0 g P/fôrenhet
for fôr til purker og 4,5 g P/fôrenhet i fôr til smågris.
Slaktegris (30-115 kg)
Også innen slaktegris har det vært en god utvikling når det gjelder produktivitet. I 1995
regnet en med en gjennomsnittlig tilvekst på ca 870 g/dag hos slaktegris, mens
gjennomsnittlig tilvekst i dag ligger på omkring 950 g/dag. Dette har redusert tiden det tar
for en slaktegris når ønsket slaktevekt. På den andre siden har slaktevekta økt (i Norge
benytter en slaktevekta for å balansere tilførselen av svineslakt til hva markedet etterspør),
som følge av økt etterspørsel av svinekjøtt. Mens levendevekt ved slakting i 1995 var ca 100
kg, er den nå ca 115 kg levendevekt. Omsetningsalder for smågris i 1995 var satt til 22 kg
levendevekt, mens en i dag har fastsatt denne til 30 kg levendevekt. Videre har det vært en
utvikling i retning av økt andel kjøtt i slakteskrotten (i dag regnes slaktskrott som gris uten
innvoller, hode og labber). Andelen kjøtt i slakteskrotten angis som kjøttprosent. Det er
vanskelig å foreta en nøyaktig sammenligning av kjøttprosenten innen de siste 20 årene, da
en for noen år siden gikk over til en ny metode for beregning av kjøttprosent på slakteriene,
men økningen i kjøttprosent har vært betydelig. I dag en gjennomsnittlig kjøttprosent
omkring 61,5. Når kjøttprosenten øker, vil også nitrogen-avleiringen hos grisene øke som
følge av relativt større andel muskelmasse. Dette er en av årsakene til at en i dag regner med
en høyere N-avleiring pr kg tilvekst (28 g N/kg tilvekst) enn i rapporten fra Bolstad (1994)
som benyttet 24 g N/kg tilvekst. I de danske Normtallene for 2012 har danskene økt fosfor-
avleiringen til 29,6 g N/kg tilvekst (Poulsen et al., 2012).
Fosfor utskilt i gjødsel er beregnet til 0,45 kg/slaktegris, mens verdiene som benyttes i
Danmark er 0,57 kg/slaktegris (Poulsen et al., 2012). Forskjellen mellom disse to verdiene
skyldes hovedsakelig fosfor-innholdet i fôret. I Norge har kraftfôrbransjen oppgitt at det
benyttes 4,0 g P/fôrenhet, mens danskene forutsetter 4,7 g P/fôrenheti sine normtall.
Dersom en setter inn de danske tallene for fosfor i fôr i beregningene for Norge gjort i denne
rapporten gir dette utskilt fosfor på 0,61 g P/slaktegris.
93
Sau
Gjeldende normtall fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, litteraturverdier, og IPCC
”defaultverdier” samt forslag til normtall for Norge for årlig utslipp enterisk metan, metan
fra gjødsel, nitrogen og fosfor er vist i Tabell 29.
Enterisk metan Våre verdier for enterisk metan er på linje med de danske, men er det dobbelte av defaultverdi. Konklusjon/forslag: Beregningsmetoden for sau ble oppgradert (Tier 2) i 2007. Foreslår derfor ingen endringer nå.
Metan fra gjødsel Rapportert verdi for metan fra gjødsel er høye i forhold til ”defaultverdi”, men lavere enn Danmark. Den høyere verdien i Danmark skyldes bla at lam er inkludert og at MCF (methane conversion factor) er på hele 10%, mens vi bruker MCF på 5%. Konklusjon/forslag: Uendret inntil vi kan dokumentere endringer i beregningsgrunnlaget.
Nitrogen Gjeldende verdier for utskillelse av N for sau er betydelig lågere enn ”defaultverdiene”. Dette er naturlig fordi vi i Norge har lang innefôringsperiode med relativt proteinfattig fôr sammenlignet med de fleste andre land. Vårt normtall for sau >1 år gjelder bare dyret selv og er derfor vanskelig å sammenligne med andre kilder fordi de også inkluderer lam. Bolstad (1994) tar utgangspunkt i voksen søye på 80 kg og antall lam per søye er 1,5, og kommer fram til verdien 8,33 kg eksklusiv utmarksbeite på 3 mnd. Korrigerer vi til ett år, under forutsetning at utslippet er likt per mnd blir verdien 11,1 kg, dvs omtrent som gjeldende verdi. Fordi beitegraset har høgt innhold av protein, og opptaket er høgt, er utskillelsen av N på beite trolig betydelig høgere enn for gjennomsnittet av året ellers. I tillegg kommer at vekta på voksne dyr har i følge Sauekontrollen økt med 10 kg i løpet av de siste 20 åra og antall lam per mordyr til vel 1,6. Det er også grunn til å tro at innholdet av protein i kraftfôret har økt noe siden begynnelsen av 1990 tallet som var basis for Bolstad (1994). Konklusjon/forslag: Utslippet av N fra sau er antagelig noe høyere enn dagens normtall. Det foreligger imidlertid lite litteratur på området. Vi foreslår derfor å beholde dagens normtall for utslipp av N inntil andre verdier kan dokumenteres.
Urin-N : total -N: Det foreligger lite informasjon om forholdet urin-N: total N for sau. Smith
og Frost (2000) oppgir at ca 70 % av total-N ble utskilt i urin på årsbasis i en driftsform med
hovedsakelig beite. Beitegras inneholder mer protein enn gjennomsnittelig fôrrasjon på
innefôring. Under våre forhold, er nok andelen av urin-N i gjennomsnitt for året noe lågere.
Legger vi til grunn standardverdiene for utskillelse av N hos mjølkeku, utgjør urin N i
underkant av 60 % av totalt utskilt N (Tabell 9). Hos sau vil verdien for andel urin N antagelig
være i størrelsesorden 55 %.
94
Fosfor I dag regner vi 7 voksne sauer pr gjødseldyrenhet, dvs et utslipp av ca 2 kg P pr dyr i
innefôringsperioden og på innmarksbeite (9 mnd) som er på samme nivå som oppgitt av
Bolstad (1994) etter korrigering opp til å gjelde 1 år. Vår norm for innefôringsperioden og på
innmarksbeite ligger noe høyere enn oppgitt på årsbasis i Sverige, men betydelig lavere enn
normtall i Danmark.
Konklusjon/forslag: På grunn av at sauen har blitt større og har flere lam, har nok utslippet av fosfor økt i forhold til de beregningene som ble gjort først på 1990-tallet (Bolstad, 1994). Men som for N (se ovenfor) foreligger imidlertid lite litteratur på området. Vi foreslår derfor å beholde gjeldende normtall for utslipp av P inntil vi kan dokumentere andre verdier.
Tabell 29. Gjeldende normtall fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, litteraturverdier samt forslag til
normtall for Norge for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel, nitrogen og fosfor for sau (kg/dyr/år)
Enterisk metan
Metan fra gjødsel
Nitrogen utskilt
Fosfor utskilt
Gjeldende verdier1: Sau < 1år 15 0,45 7,7 Sau > 1år (knyttet til gjødseldyrenhet for P) 17 0,90 11,6 2 Default IPCC (Tier1) 8 0,19 >1 år: 20
< 1år:10
Forslag default (Tier 1) IPCC (2006)2 8
0,19 >1 år: 20 < 1år:10
Bolstad (1994)3 11,1 1,9 Sverige (NIR4 2012) 8 0,19 13 Danmark (NIR5 2012) 17,2 2,82 17 Finland (NIR6 2012) 8,2 0,19 10 Sverige (SJVFS 2010:55)7 14 1,5 Danmark (Poulsen, 2012)8 16,9 2,81 Smith & Frost (2000)9 1,2/ 8,8 European Commision (2003)10 15 Forslag Uendret Uendret Uendret Uendret 1Gjeldende verdier for enterisk metan og gjødsel metan er hentet fra Sandmo (2012). Gjeldende normtall for N utskilt er hentet fra http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/91124/SLF%20mengd%20gjodsel%20rapport.pdf (Tabell 5). Gjeldende normtall for P er hentet fra http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20030704-0951-015.html. Antall dyr pr gjødselenhet (GDE) : 14 2 Levendevekt på 65 kg 3 Forutsetninger: Gjelder voksen søye på 80 kg levende vekt med 1,5 lam på innefôring inkl innmarksbeite på til sammen 9 mnd. Utskillelsen fra lamma er ikke med, og verdiene er justert opp til å gjelde 1 år. Det forutsettes at utskillelsen er lik i gjennomsnitt per mnd .
4National
Inventory Report, mordyr inkl 1,5 lam. 5National Inventory Report, mordyr inkl lam (ikke spesifisert) 6 National Inventory Report (ikke spesifisert)
7 Mordyr inkl 1, 8 lam.
8 Mordyr med avkom (ikke spesifisert).
9 1, 2 kg for lam
(fram til vekt 35 kg) 65 kg levendevekt for søye. 10
Mordyr på 75 kg inkl 1,6 lam fram til 40 kg. Lagt til grunn et innhold på 15% protein i fôret på tørrstoffbasis.
Gjødseltørrstoff Høgere levendevekt og flere lam har resultert i et større fôropptak, og mer gjødsel. Imidlertid er det vanskelig å kvantifisere økningen uten en grundig gjennomgang. Vi foreslår derfor å beholde gjeldende normtall for mengde gjødsel inntil vi kan dokumentere andre verdier.
95
Geit
Gjeldende normtall fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, IPCC ”defaultverdier” samt
forslag til normtall for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel, nitrogen og fosfor for geit
er vist i Tabell 30.
Enterisk metan Norge, Sverige og Finland bruker ”defaultverdi” på 5 kg enterisk metan per dyr og år. I motsetning, rapporter Danmark hele 13 kg enterisk metan pr mjølkegeit og år. Fôrstatistikken for geit oppgir forbruk av kraftfôr, men ikke totalopptak av fôr. Under forutsetning av at forholdet kraftfôr: grovfôr er likt hos geit og ku tar mjølkegeita opp ca 15% av mengden til kua på energibasis. Forutsetter vi videre at hvert kilo fôr gir opphav til like mye metan hos geit og ku, og at gjennomsnittskua slipper ut i underkant av 150 kg metan/år, betyr dette at mjølkegeita produserer vel 22 kg enterisk metan/år. Denne verdien er betydelig høgere enn 13 kg som Danmark rapporterer. Konklusjon/forslag: Verdien 5 kg enterisk metan /mjølkegeit/år er åpenbart alt for lavt fordi vår mjølkegeit har et langt høgere opptak av fôr enn lagt til grunn for ”defaultverdi”. I og med at vi mangler dokumentasjon, foreslår vi å bruke samme verdi som i Danmark, dvs 13 kg.
Metan fra gjødsel Rapportert verdi for metan fra gjødsel er høye i forhold til ”defaultverdi”, men betydelig lavere enn Danmark. Som for sau skyldes den høye verdien i Danmark bla at kje er inkludert og at MCF er på hele 10%, mens vi bruker MCF på 5%. Konklusjon/forslag: Uendret inntil endringer i beregningsgrunnlaget kan dokumenteres
Nitrogen Gjeldende verdier for N utskilt for geit er betydelig lavere enn foreslått ”defaultverdi”, men er på samme nivå som for mordyr inkl kje i Danmark.
Konklusjon/forslag: Dagens normtall for utslipp av N for geit beholdes inntil andre verdier kan dokumenteres.
Urin-N : total -N: Foreslår at urin-N utgjør 60% av total N (som hos ku)
Fosfor Normtall for geit er som for sau, dvs 7 voksne geiter pr gjødseldyrenhet, tilsvarende et
utslipp av ca 2 kg P pr dyr i innefôringsperioden og på innmarksbeite, noe som er litt høyere
enn normtall på årsbasis for mjølkegeit som yter 800 kg mjølk/år i Sverige, men betydelig
lavere enn normtall på årsbasis for mjølkegeit inkl avkom i Danmark. Korrigeres verdien på
96
årsbasis i Danmark ned til 9 mnd (innefôringsperiode og beiting på innmark) blir verdien på
2,1 kg.
Konklusjon/forslag: Dagens normtall for utslipp av P for geit beholdes inntil andre verdier
kan dokumenteres.
Tabell 30. Gjeldende normtall fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, IPCC defaultverdier samt forslag til
normtall for Norge for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel, nitrogen og fosfor for geit (kg/dyr/år)
Enterisk metan
Metan fra gjødsel
Nitrogen utskilt
Fosfor utskilt
Gjeldende verdier1: Mjølkegeit (knyttet til gjødseldyr- enhet for P) 5 0,95 15,5 2 Annen geit 0,53 Default IPCC (Tier1) 5 0,12 Forslag default (Tier 1) IPCC (2006)2 5 0,13 25,6 Sverige (NIR3 2012) 5 0,12 13 Danmark (NIR4 2012) 13 2,45 16,4 Finland (NIR5 2012) 5 0,12 Sverige (SJVFS 2010:55)6 mangler 1,7 Danmark (Poulsen, 2012)7 17 2,86 Forslag 13 Uendret Uendret uendret 1Gjeldende verdier for enterisk metan og gjødsel metan er hentet fra Sandmo (2012). Gjeldende normtall for N utskilt er hentet fra http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/91124/SLF%20mengd%20gjodsel%20rapport.pdf (Tabell 5). Gjeldende normtall for P er hentet fra http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20030704-0951-015.html. Antall dyr pr gjødselenhet (GDE): 14 2 For enterisk metan er levendevekt på 40 kg lagt til grunn. For N er voksen vekt for mjølkegeit i Norge på 55 kg lagt til grunn 3National Inventory Report, for N gjelder mordyr inkl 1,5 kje ved mjølkeytelse på 800 kg/år. 4National Inventory Report, mordyr inkl kje (ikke spesifisert) 5 National Inventory Report.,levendevekt på 50 kg og ytelse på 741 kg/år 6 Ytelse på 800 kg/år.7 Mordyr med avkom (ikke spesifisert).
Gjødseltørrstoff Geita produserer vel 150 kg mer mjølk i dag enn på begynnelsen av 1990 tallet. Fôropptaket,
og dermed gjødselmengden har økt. Vi kan legge til grunn det samme resonnementet som
under overskriften ”enterisk metan” dvs. at geita tar opp 15 % av fôret til gjennomsnittskua.
Forutsettes videre at fordøyeligheten er den samme vil geita skille ut 308,1 kg gjødselTs per
år (2054 kg gjødselTs for ku x 0,15).
97
Hest
Gjeldende normtall fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, IPCC ”defaultverdier”,
litteraturverdier samt forslag til normtall for Norge for utslipp enterisk metan, metan fra
gjødsel, nitrogen og fosfor for hest er satt opp i Tabell 31.
Enterisk metan Som Sverige og Finland, bruker Norge ”defaultverdien” på 18 kg enterisk metan per hest og år. Danmark bruker en litt høyere verdi, 21, 8 kg. Konklusjon/forslag: Verdien på 18 kg enterisk metan beholdes.
Gjødsel metan Dagens verdi for ”Gjødsel-metan” på 17 kg per hest og år er veldig høy sammenlignet med våre naboland som legger til grunn enten ”defaultverdi” (1,4 kg; Sverige og Finland) eller egen verdi på 2,95 kg (Danmark). Årsaken til den store divergensen er trolig at vi legger til grunn MCF på hele 8 %. Hovedtyngden av gjødsla fra hest blir skilt ut på beite og ellers lagret som tørrgjødsel, med en MCF ”defaultverdi” på 1 %. Legger vi til grunn MCF på 1% blir mengden gjødsel metan 2,1 kg. I og med at det er noe lagring som bløtgjødsel foreslås derfor at vi bruker samme verdi som i Danmark, dvs 2,95 kg per hest og år.
Nitrogen Rapportert utslipp av N fra hest er 50 kg/år i gjennomsnitt, noe som er i overensstemmelse med verdien brukt i Sverige og nær foreslått ”defaultverdi”. I motsetning, bruker Danmark en gjennomsnittsverdi på 39 kg per hest og år. Utslippet av N har nær sammenheng med størrelse på hesten. Sundstøl & Mroz (1988) oppgir at avlshoppe/brukshest, føll/åring, ridehest og løpshest/travhest (voksen vekt på 450-600 kg) skiller ut henholdsvis; 47,5, 38,5, 49 og 68 kg N/år. Variasjonsbredden for utslipp av N er på samme nivå i våre naboland. I tillegg har aktivitetsnivå også betydning på utskillelsen av N. Veid middeltall vil derfor bero på fordelingen mellom de ulike kategorier ”hest” som blir lagt til grunn. I følge en nylig publisert rapport fra Bygdeforskning (Rapport 2/2012, ISSN 1503-2035) har vi ca 125 000 hester i Norge. Hvor stor andel som er av liten rase (ponny)og dermed lavt utslipp er uklart. På den annen side utgjør gruppen hester i trening med forhøyet utslipp av N også en stor gruppe.
Konklusjon/forslag: Utslippet av N varierer vesentlig med størrelsen på hesten og med aktivitetsnivå. Foreslår uendret verdi på 50 kg N per hest og år inntil vi har mer kunnskap om fordelingen av hestepopulasjonen mht til vekt (og aktivitetsnivå).
Urin-N : total -N: I undersøkelser utført ved IHA utgjør urin N i gjennomsnitt ca 50% av total N utskilt (Dag Austbø, personlig meddelelse).
98
Fosfor I dag regner vi to hester per gjødseldyr-enhet, dvs rundt regnet 7 kg P per hest i gjennomsnitt. Som for N varierer utslippet av fosfor med størrelsen på hesten, og også med aktivitetsnivået. Sundstøl & Mroz (1988) oppgir at avlshoppe/brukshest, føll/åring, ridehest og løpshest/travhest (voksen vekt på 450-600 kg) skiller ut henholdsvis; 7,8, 5,6, 8,5 og 12,7 kg P/år. Variasjonsbredden for utslipp av P er på samme nivå i våre naboland. I ligningene fra ASAE (2005) inngår vekt og opptak av P, og de skiller på aktivitetsnivå. Resultatene en oppnår ved å bruke disse ligningene stemmer relativt godt med de oppgitte verdiene fra Norge og fra våre naboland. Som diskutert for N, vil en veid gjennomsnittsverdi være mye påvirket av fordelingen mellom de ulike kategoriene av hester mht til vekt og aktivitetsnivå. En stor usikkerhetsfaktor er også hvor mye fosfor det er i grovfôret. En stor del av analysene er betydelig lavere enn 0,25 % som ligger til grunn for beregningene etter ASAE (2005), noe som vil gi betydelig lavere utslipp av fosfor. Konklusjon/forslag: I påvente av bedre dokumentasjon, foreslås et veid middeltall for utslipp av P på 8 kg/år som er lik verdien 7,8 kg oppgitt for avlshoppe/brukshest av Sundstøl og Mroz (1988).
Tabell 31. Gjeldende normtall fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, IPCC defaultverdier og
litteraturverdier samt forslag til normtall for Norge for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel, nitrogen og
fosfor for hest(kg/dyr/år)
Enterisk metan
Metan fra gjødsel
Nitrogen utskilt
Fosfor utskilt
Gjeldende verdier1: Hest (knyttet til gjødsel dyrenehet for P) 18 17 50 7 Default IPCC (Tier1) 18 1,4 Forslag default (Tier 1) IPCC (2006)2 18 1,56 52,1 Sundstøl og Mroz (1988)3 38-68 6-13 Sverige (NIR4 2012) 18 1,4 50 Danmark (NIR5 2012) 21,81 2,95 39,6 Finland (NIR6 2012) 18 1,4 43-61 Sverige (SJVFS 2010:55)7 33-61 6,4-8,9 Danmark (Poulsen, 2012)8 23-63 4-10 ASAE (2005)9 38-40 8,6-11 Forslag Uendret 2,95 50 8 1Gjeldende verdier for enterisk metan og gjødsel metan er hentet fra Sandmo (2012). Gjeldende normtall for N utskilt er hentet fra http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/91124/SLF%20mengd%20gjodsel%20rapport.pdf (Tabell 5). Gjeldende normtall for P er hentet fra http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20030704-0951-015.html. Antall dyr pr gjødselenhet (GDE): 14
2 levendevekt på 550 kg er lagt til grunn
3 Avlshoppe/brukshest, føll/åring,
ridehest og løpshest/travhest (voksen vekt på 450-600 kg) skiller ut henholdsvis; 47,5, 38,5, 49,0 og 68 kg N og 7,8, 5,6, 8,5 og 12,7 kg fosfor/år. 4National Inventory Report, Gjennomsnittsverdi for N. 5 Gjennomsnittsverdi for N 6 National Inventory Report. Skiller på ponny og stor rase. 7 Skiller mellom størrelse/ aktivitetsnivå.8
Skiller på størrelse. 9 5oo kg levendevekt, skiller på aktivitet
99
Gjødseltørrstoff Konklusjon/forslag: mengde gjødsel varierer vesentlig med størrelsen på hesten og med aktivitetsnivå. Foreslår uendret verdi inntil vi har mer kunnskap om fordelingen av hestepopulasjonen mht til vekt (og aktivitetsnivå).
Pelsdyr
Gjeldende normtall fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, IPCC ”defaultverdier” samt
forslag til normtall for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel, nitrogen og fosfor for
pelsdyr er vist i Tabell 32.
Enterisk metan Konklusjon/forslag: Det foreslås å bruke uendret verdi for enterisk metan inntil annen verdi kan dokumenteres.
Gjødsel metan Dagens verdier er dokumentert, (IKMB, UMB) og er lagt til grunn for foreslått ”defaultverdi” (IPCC 2006).
Norge skiller seg ut ved å oppgi egne verdier for hanndyr og hodyr ved beregning av gjødselmetan, men for øvrig ikke for N –utskillelsen. Det ville vært naturlig med en harmonisering av grupperingen, hvis det ikke er en spesiell grunn som forklarer gjeldende praksis i Norge.
Nitrogen Rapportert verdier på 4,27 kg N for mink er noe lavere enn ”defaultverdi” (IPCC, 2006) og verdien på 5,28 g som blir brukt i Danmark. Danmark oppgir ikke utskillelse av N fra rev. Vår verdi på 9 kg per år for rev er noe lavere enn ”defaultverdi”. Finland skiller seg ut med generelt svært lave verdier. Konklusjon/forslag: Uendret verdi for N-utslipp
100
Tabell 32 Gjeldende normtall fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, IPCC defaultverdier samt forslag til
normtall for Norge for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel, nitrogen og fosfor for pelsdyr (kg/dyr/år)
Norge1 IPCC- 2006
Danmark2 Finland3 Norge – forslag
Enterisk metan (likt for alle kategorier ) 0,1 0,22 0 0,1 Uendret Gjødsel metan: Mink-hanndyr 0,27
0,68
0,99
0,13
Se kommentar
Mink-hodyr 0,54 Rev-hanndyr 0,43 Rev-hodyr 0,87 N-utskilt: Mink 4,27 4,59 5,64 1,3 Uendret Rev 9 12,09 Mangler 3,0 Uendret Fosfor: Avlstisper rev (med tilhørende valper) 0,56 1,0 Uendret Avlstisper mink(med tilhørende valper) 0,35 Mangler Uendret 1Gjeldende verdier for enterisk metan og gjødsel metan er hentet fra Sandmo (2012). Det går ikke fram om valpene er inkludert i tispefaktoren. Gjeldende normtall for N utskilt er hentet fra http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/91124/SLF%20mengd%20gjodsel%20rapport.pdf (Tabell 5, tilhørende valper er inkludert i tispefaktoren). Gjeldende normtall for P er hentet fra http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20030704-0951-015.html. Mengde P beregnet som, 14 :antall dyr per GDE , 2National Inventory Report, N og P er hentet fra Poulsen, 2012 (5.52 hvalper er inkludert i tispefaktoren),3 National Inventory Report,
Fosfor Vi kommer fram til verdien 0,56 og 0,35 kg P utskilt per år for henholdsvis avlstispe rev og
mink (inkludert hvalper) når vi legger til grunn oppgitt dyretall per gjødseldyrenhet (Tabell
32). Dette er betydelig lavere enn verdiene på 0, 8 kg P for minketispe og 1,3 kg P for sølvrev
og 2.1 kg P for blårev (Sundstøl og Mroz, 1988). Verdien på 0,8 kg P per år for avlstispe mink
er noe lavere enn gjeldende verdi på 1 kg fosfor per minktispe (5,4 hvalper inkludert) i
Danmark. For avlstispe rev mangler vi sammenligningsgrunnlag.
Konklusjon/forslag: Uendret verdi for utskillelse av fosfor for pelsdyr inntil andre verdier kan dokumenteres
101
Tamrein
Gjeldende normtall fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, IPCC ”defaultverdier” samt
forslag til normtall for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel og nitrogen for tamrein er
vist i Tabell 33.
Enterisk metan Utslipp av enterisk metan fra tamrein på 20 kg synes høg. Danmark bruker verdien 10,7 kg. Vekten på dyret spiller en stor rolle. IPCC (2006) foreslår ”defaultverdi” på 20 kg for et dyr som veier 120 kg. De anbefaler at innen gruppen hjortedyr kan mengde enterisk metan skaleres i forhold til soffskiftevekt (vekt0,75). Det er vanskelig å finne ut hva som er gjennomsnittsvekten av gruppen tamrein. Forutsettes en gjennomsnittsvekt på 75 kg, vil en slik omregning gi et utslipp tilsvare 14 kg enterisk metan/år.
Konklusjon/forslag: Utslippet av enterisk metan fra tamrein endres fra 19,9 til 14 kg per dyr
og år.
Metan fra gjødsel Referansen på defaultverdien på 0,36 kg gjødsel metan er år og dyr er fra institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB. Konklusjon/forslag: Det foreligger ikke informasjon som tilsier at verdien på 0,36 kg gjødsel metan bør endres.
Tabell 33. Gjeldende normtall fra Norge, Sverige, Danmark og Finland, IPCC defaultverdier og lsamt forslag til
normtall for Norge for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel og nitrogen for tamrein (kg/dyr/år).
Enterisk metan
Metan fra gjødsel
Nitrogen utskilt
Gjeldende verdier1: Tamrein 19,9 0,36 6 Default IPCC (Tier1) 19,9 0,36 Ikke oppgitt Forslag default (Tier 1) IPCC (2006)2 20 0,36 Ikke oppgitt Sverige (NIR3 2012) 19,9 ? 10 Danmark (NIR4 2012) 10,69 0,97 5,75 Finland (NIR5 2012) 19,9 0,12 10 ? Forslag 14 uendret uendret 1Gjeldende verdier for enterisk metan og gjødsel metan er hentet fra Sandmo (2012). Gjeldende normtall for N
utskilt er hentet fra http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/91124/SLF%20mengd%20gjodsel%20rapport.pdf (Tabell 5). Gjeldende normtall for P er hentet fra http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20030704-0951-015.html. Antall dyr pr gjødselenhet (GDE): 14
2 Gjelder gruppen ”hjortedyr” og levendevekt på 120 kg er lagt til grunn
3
National Inventory Report, N med refranse til Finland. 4 National Inventory Report. 5 For N, bruker verdi for geit (ikke oppgitt)
102
Nitrogen Rapportert verdi på 6 kg N utskilt per dyr og år for tamrein er på samme nivå som i Danmark, men er betydelig lavere enn rapportert for Sverige og Finland. Finland (og Sverige) legger til grunn N-utskillelsen fra geit. Danmark har også lav gjennomsnittsverdi for enterisk metan. Dette skyldes trolig at de legger til grunn en lavere gjennomsnittsvekt fordi en stor andel av kategorien ”hjortedyr” består av rådyr/dådyr. Tamrein har veldig lavt utslipp av N gjennom vinterhalvåret. Likevel synes verdien på 6 kg å være noe lav. Konklusjon/forslag: Foreslår å beholde verdien av utslipp av N på 6 kg/dyr og år inntil annen
verdi kan dokumenteres.
Hjort
Gjeldende normtall fra Norge og Danmark samt forslag til normtall for utslipp enterisk
metan, metan fra gjødsel og nitrogen for hjort er vist i Tabell 34. Sverige og Finland mangler
verdier for hjort, og IPCC oppgir heller ikke ”defaultverdier” spesifikt for hjort.
Enterisk metan Utslipp av enterisk metan fra hjort på hele 52,6 kg synes veldig høy. Forutsettes at gjennomsnittsvekten på hjort er 120 kg og legger til grunn det samme prinsippet som brukt for tamrein, blir utslippet av enterisk metan 20 kg pr dyr og år.
Konklusjon/forslag: Utslippet av enterisk metan fra hjort endres fra 52,6 kg til 20 kg per dyr
og år.
Gjødsel metan Verdien for gjødselmetan på 7,58 kg per dyr og år synes også svært høy. Årsaken er trolig at MCF er på hele 8 %. All gjødsel fra hjort blir skilt ut på beite, med en MCF ”defaultverdi” på 1 %. Korrigeres verdien til MCF på 1% blir det årlige utslippet per dyr på 0,9 kg. Konklusjon/forslag: Utslippet av gjødsel metan fra hjort endres fra 7,58 kg til 0,9 kg per dyr
og år.
Nitrogen Konklusjon/forslag: Det foreligger ikke informasjon som tilsier at verdien på 12 kg utskilt N bør endres. Tabell 34. Gjeldende normtall fra Norge og Danmark samt forslag til normtall for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel og nitrogen for hjort (kg/dyr/år).
Norge
Danmark
Norge- forslag
Hjort: Deer Enterisk metan 52,6 11,3 20 Gjødsel metan 7,6 0,30 0,9 N-utskilt 12 uendret
103
Struts
Gjeldende normtall fra Norge og Danmark samt forslag til normtall for utslipp enterisk
metan, metan fra gjødsel og nitrogen for struts er vist i Tabell 35. Sverige og Finland mangler
verdier for struts, og IPCC oppgir heller ikke ”defaultverdier” spesifikt for struts.
Tabell 35. Gjeldende normtall fra Norge og Danmark samt forslag til normtall for utslipp enterisk metan, metan fra gjødsel og nitrogen for struts (kg/dyr/år).
Norge Danmark Norge-forslag Enterisk metan 4,97 0,02 0,02 Gjødsel metan 4,69 1,47 1,47 N-utskilt 12 15,6 15,6
Enterisk metan Verdien på 4,97 kg enterisk metan for struts er svært høg i forhold til Danmark som bruker
verdien 0,02 kg. Anatomisk sett har strutsen potensial for betydelig fermentering i
baktarmen, men det betinger at dietten inneholder karbohydrater (grovfôr) som ikke blir
enzymatisk fordøyd i tynntarmen. Med bare kraftfôr i rasjonen, vil det bli lite
metanproduksjon.
Konklusjon/forslag: Foreslår å bruke samme verdi som i Danmark, dvs 0,02 kg enterisk
metan per struts og år inntil annen verdi kan dokumenteres.
Gjødsel metan Verdien for gjødselmetan på 4,69 kg per dyr og år synes å være høy, og er vel 3 ganger høyere enn brukt i Danmark. Årsaken er trolig MCF på hele 8 %.
Konklusjon/forslag: Foreslår å bruke samme verdi som i Danmark, dvs 1,47 kg gjødsel metan
per struts og år inntil annen verdi kan dokumenteres.
Nitrogen Verdien på 12 kg N utskilt per struts og år er noe lavere enn verdien 15,6 kg som blir brukt i
Danmark
Konklusjon/forslag: Foreslår å bruke samme verdi som i Danmark, dvs 15,6 kg N utskilt per
struts og år.
104
Litteratur
Animalia, 2011. Strofekjøttkontrollen, Årsmelding 2011, Animalia, Fagsenteret for kjøtt, p. 19.
Abreu, VMN; de Paiva, DP; de Abreu, PG; Coldebella, A (2011) Evaluation of litter material
and ventilation systems in poultry production: III. litter reuse, darkling beetle populations
and intestinal parasites. Brazilian Journal of Animal Science 40, 1372-1380.
ASAE (american Society of Agricultural Engineers) 2005. Manure Production and Characteristics.
ASAE D384. 2 MAR 2005. American Society of Agricultural Engineers.
Bolstad, T., 1994. Utskiljing av nitrogen og fosfor frå husdyr i Norge. Sluttrapport. Norges
Landbrukshøgskole, Ås.
Danner E, Timmler R, Bessei W, Rodehutscord M (2006) Inevitable losses of phosphorus in
growing male turkeys 8 and 12 weeks of age. Archiv fur Geflugelkunde 70, 2-7.
ERM/AB-DLO, 1999. Establishment of Criteria for the assessment of Nitrogen Content in Animal
Manures, Eropean Commission, Final Report November 1999.
González-Alvarado, JM; Jiménez-Moreno, E; González-Sánchez, D; Lázaro, R; Mateos, GG
(2010) Effect of inclusion of oat hulls and sugar beet pulp in the diet on productive
performance and digestive traits of broilers from 1 to 42 days of age. Animal Feed Science
and Technology 162, 37-46.
Havenstein GB, Ferket PR, Grimes JL, Qureshi MA, Nestor KE (2007) Comparison of the
performance of 1966- versus 2003-type tyrkeys when fed representative 1966 and 2003
turkey diets: Growth rate, livability, and feed conversion. Poultry Science 86, 232-240.
Havenstein, GB; Ferket, PR; Qureshi, MA (2003a) Carcass composition and yield of 1957
versus 2001 broilers when fed representative 1957 and 2001 broiler diets. Poultry Science
82, 1509-1518.
Havenstein, GB; Ferket, PR, Qureshi, MA (2003b) Growth, livability, and feed conversion of
1957 versus 2001 broilers when fed representative 1957 and 2001 broiler diets. Poultry
Science 82, 1500-1508.
Hollmann, M., Knowlton, K.F., Hanigan, M.D., 2008. Evaluation of solids, nitrogen, and phosphorus
excretion models for lactating dairy cows. Journal of Dairy Science 91, 1245-1257.
Jordbruksverket, 2010. Statens Jordbruksverks författningssamling. Föreskrifter om ändring i Statens
jordbruksverks föreskrifter och allmänna råd om miljöhänsyn i jordbruket vad avser växtnäring. SJVFS
2010:55.
Lim, H.S., Namkung, H. og Paik, I.K. (2003) Effects of phytase supplementation on the
performance, egg quality, and phosphorous excretion of laying hens fed different levels of
dietary calcium and nonphytate phosphorous. Poultry Science 82: 92-99.
105
Masa’deh, MK; Purdum, SE; Hanford, KJ (2011) Dried distillers grains with solubles in laying
hen diets. Poultry Science 90, 1960-1966.
Morse, D., Head, H.H., Wilcox, C.J., Van Horn, H.H., Hissem, C.D. and Harris, B.Jr., 1992. Effects of
concentration of dietary phosphorus on amount anr route of excretion. Journal of Dairy Science 75,
3039-3049.
Nennich, T.D., Harrison, J.H., VanWieringen, L.M., Meyer, D., Heinrichs, A.J., Weiss, W.P., St-Pierre,
N.R., Kincaid, R.L., Davidson, D.L., Block, E., 2005. Prediction of manure and nutrient excretion from
dairy cattle. Journal of Dairy Science 88, 3721-3733.
Olukosi, O.A. and Adeola, O. (2008) Whole body nutrient accretion, growth performance and
total tract nutrient retention responses of broilers to supplementation of xylanase and
phytase individually or in combination in wheat-soybean meal based diets. Journal of Poultry
Science 45, 192-198.
Poulsen, Hanne Damgaard, Børsting, Christian Friis, Rom, Hans Benny og Sommer, Sven G.,
2001. Kvælstof, fosfor og kalium i husdyrgjødning – normtal 2000. DJF rapport Nr. 36
Husdyrbrug. Dansk Jordbrugsforskning Foulum.
Poulsen, Hanne Damgaard (ed.), 2011. Normtal for husdyrgjødning – 2011. Notat, Institut for
husdyrbiolgi og sundhet, Det Jordbrugsvidenskapelige Fakultet, Århus Universitet.
Poulsen, Hanne Damgaard (ed.), 2012. Normtal for husdyrgjødning – 2012. Notat, Institut for
husdyrbiolgi og sundhet, Det Jordbrugsvidenskapelige Fakultet, Århus Universitet.
Onyango, E.M., Bedford, M.R. and Adeola, O. (2005) Efficacy of an evolved escherichia coli
phytase in diets of broiler chicks. Poultry Science 84: 248–255.
Rivera-Torres, V., Noblet, J. and J. van Milgen (2011) Changes in chemical composition in
male turkeys during growth. Poultry Science 90, 68-74.
Rodehutscord, M; Dieckmann, A; Witzig, M; Shastak, Y (2012) A note on sampling digesta
from the ileum of broilers in phosphorus digestibility studies. Poultry Science 91: 965-971.
Sandmo, T., 2009. The Norwegian emission inventory 2009. Documentation of methodologies for
estimating emissions of greenhouse gases and long-rangetransboundaryair pollutants. Statistisk
sentralbyrå / Statistics Norway Documents 2009/10 (Elektronisk versjon),
http://www.ssb.no/english/subjects/01/90/doc_200910_en/doc_200910_en.pdf.
Selle, P.H., Ravindran, V. & Partridge, G.G. (2009) Beneficial effects of xylanase and/or
phytase inclusions on ileal amino acid digestibility, energy utilisation, mineral retention and
growth performance in wheat-based broiler diets. Animal Feed Science and Technology 153:
303-313.
106
Smith, K.A. and Frost J.P (2000). Nitrogen excretion by farm livestock with respect to land
spreading requirements and controlling nitrogen losses to ground and surface waters. Part 1:
cattle and sheep. Bioresource Technology, 71: 173-181.
Sturkie, PD (1986) Kidneys, extrarenal salt excretion, and urine. I: Sturkie PD (red.) Avian
physiology, Springer verlag, New York, USA. s. 359-382.
Swennen, Q; Janssens, GPJ; Geers, R; Decuypere, E; Buyse, J. (2004) Validation of dual-
energy X-ray absorptiometry for determining in vivo body composition of chickens. Poultry
Science 83, 1348-1357.
Tveitnes, S., 1993. Husdyrgjødsel. Statens fagtjeneste for landbruket, Ås.
Van-Horn, 1992. Recycling manure nutrients to avoid environmental pollution, Large Dairy Herd Management, ADSA, Champaign, IL, p. 640.
Volden, H., 2011. NorFor - the Nordic feed evaluation system. Wageningen Academic Publishers,
Wageningen.