innledning - sigdal web viewi nyere versjoner av word får du en grei oversikt over innholdet...

2578
Digital utgave av Sigdal og Eggedal bind VI-X Halvors innledning Dette er hovedteksten til bind VI-IX av Sigdalsbøkene i elektronisk form, basert på teksten slik den forelå sommeren 2007. Det er ”tekniske” grunner til at jeg bruker denne versjonen, som ikke var den endelige. Etter den tid ble det gjort en god del rettelser, endringer (som Gren Green, Skår Skaar, By Bye) og tillegg . Det blei også lest en siste, grundig korrektur seinsommeren 2007, og den avslørte at det fortsatt fantes feil, som skyldtes innscanninga, riktignok mest ”skjønnhetsfeil”, som umotiverte punktum.. En del av de siste rettingene er ikke på plass i den elektroniske utgava, men kan forhåpentligvis ordnes etter hvert. Ajourføring, tillegg, rettelser og kommentarer etter den tid er satt inn med blå skrift. En del opplysninger som bør sjekkes / redigeres er satt inn med rød skrift. I nyere versjoner av WORD får du en grei oversikt over innholdet (ordna etter gards-/bruksnr) ved å krysse av for navigasjonsrute under visning . I eldre versjoner velger du på Vis- menyen. Du kan gå over til vanlig visning ved å klikke på symbolet igjen. Største nytten av den eletroniske utgava av bygdebøkene vil være at du kan søke på tekst (frisøk). Sidenummer er satt inn øverst på sida. Det er en naturlig plassering dersom en skal søke på sidenr.Eks.: (VI, s. 214). For at disse henvisningene skal virke mindre forstyrrende, er de oftest satt inn mellom to setninger, heller enn i heilt nøyaktig «original-posisjon». I denne utgava er ikke bilda med. Det er neppe noe stort problem for en sprek datamaskin å handtere en del bilder sammen med teksten.

Upload: hoangxuyen

Post on 31-Jan-2018

441 views

Category:

Documents


15 download

TRANSCRIPT

Innledning

Digital utgave av Sigdal og Eggedal bind VI-XHalvors innledning

Dette er hovedteksten til bind VI-IX av Sigdalsbkene i elektronisk form, basert p teksten slik den forel sommeren 2007.

Det er tekniske grunner til at jeg bruker denne versjonen, som ikke var den endelige.

Etter den tid ble det gjort en god del rettelser, endringer (som Gren Green, Skr Skaar, By Bye) og tillegg. Det blei ogs lest en siste, grundig korrektur seinsommeren 2007, og den avslrte at det fortsatt fantes feil, som skyldtes innscanninga, riktignok mest skjnnhetsfeil, som umotiverte punktum.. En del av de siste rettingene er ikke p plass i den elektroniske utgava, men kan forhpentligvis ordnes etter hvert.

Ajourfring, tillegg, rettelser og kommentarer etter den tid er satt inn med bl skrift. En del opplysninger som br sjekkes / redigeres er satt inn med rd skrift.

I nyere versjoner av WORD fr du en grei oversikt over innholdet (ordna etter gards-/bruksnr) ved krysse av for navigasjonsrute under visning.

I eldre versjoner velger du p Vis-menyen.

Du kan g over til vanlig visning ved klikke p symbolet igjen.

Strste nytten av den eletroniske utgava av bygdebkene vil vre at du kan ske p tekst (frisk).

Sidenummer er satt inn verst p sida. Det er en naturlig plassering dersom en skal ske p sidenr.Eks.: (VI, s. 214). For at disse henvisningene skal virke mindre forstyrrende, er de oftest satt inn mellom to setninger, heller enn i heilt nyaktig original-posisjon.

I denne utgava er ikke bilda med. Det er neppe noe stort problem for en sprek datamaskin handtere en del bilder sammen med teksten.

Halvor

Forord til Sigdal og Eggedal bind VI-X, 2007

I rene som er gtt siden Andreas Mrch utga Sigdal og Eggedal bind II og III i 1953, har behovet for f en oppdatering av bkene vrt stadig kende. Med dagens gode hjelpemidler, PC med hensiktsmessig programvare og internett inn-gang til digitalarkivet, ville vi kunne gjre dette arbeidet mye lettere enn det var for Andreas Mrch da han med enkle midler maktet samle inn stoff og gi ut bind II og III gard og slekt, og senere Bygdehistorie bind IV og V i 1964/1965. Bkene er blitt trykket opp igjen flere ganger, men etter vel 50 r var tiden overmoden for en oppdatering. Tidligere museumsbestyrer Hvard stvern fremmet forslag overfor kommunen i 1999 - og utfordret sigdal Museum til lede prosjektet. Vren 2004 samlet vi interesserte frivillige hjelpere til et mte p Folkemusikksenteret. oppslutningen var upklagelig, og innsamlingsroder ble delt ut. et tilsvarende mte ble holdt i eggedal utp hsten. Hver enkelt hjelper var lokalkjent, noe som gjorde innsamlingsarbeidet mye lettere. informasjonsbrev og sprreskjemaer ble delt ut, utfylt og samlet inn igjen. en redaksjonskomit ble satt sammen av spesielt interesserte - med geografisk og fagmessig fordeling: Hallgeir Olav Aalien, Anne Flgan, Knut Tore Eidal, Magne Liten, Solveig Bechmann, Alf Johannessen, Hilde Roland og Sigrid Kvisle. Sigdal kommune str som ansvarlig utgiver. Et grundig forarbeid var allerede gjort av Halvor Kvisle, som hadde scannet og lagt over p data bind II og III. dette lettet innskrivningsarbeidet enormt. Hilde Roland ble ansatt for legge inn innsamlet data, mens Olaug Eidal ble engasjert til oppflgings- og korrekturarbeid sammen med Magne Liten.

Viderefring av bind II og III

For f en helhetlig slektshistorie, nsket vi at andreas Mrchs tekst skulle vre med, slik at vi fortsatte der han sluttet. samtidig fikk vi rettet opp en del feil og mangler, det kunne vre fdselsr for de som enn var i live da bind II og III ble skrevet og navn / personer som ikke var kommet med . Men den strste jobben var samle inn data om personer som bor / og har bodd i bygda frem til 31.12.2006 som ble avslutningsdato, men dere vil likevel finne en del informasjon fra 2007. Vi har forskt etter beste evne hente inn opplysninger om folk som har flyttet inn - og ut igjen etter kort tid, men der vil det sikkert vre mangler. Vi har begrenset informasjonen om personers yrke og offentlige verv i den oppdaterte teksten, mens Andreas Mrchs opplysninger str uendret. informasjon om eiendommene er tatt med der det er gitt. Mange husmannsplasser og sm bruk er fraflyttet og nedlagt etter 1951 og kan n vre fritidsboliger. Her har vi s langt mulig forskt samle inn data om de som bodde der og hvem som er eiere i dag. Nyere hytter og fritidsboliger er ikke tatt med.

Rettskrivning og utforming

Mange av vre lesere undrer seg sikkert over at vi har viderefrt den gamle navnsettingen med skrive fars navn som mellomnavn bde p kvinner og menn ( f.eks Andrine Olsdatter .. Anders Olsen osv.) dette har vi gjort med hensikt, for lette arbeidet med slektsforskningen. det kan virke litt tungt skrive det slik i dag, og noen har ogs reservert seg fra den skrivemten men det er alts godt ment. i Andreas Mrchs bker var en del gardsnavn ikke i samsvar med slektsnavn, og det her vi rettet etter eieres nsker. Vi har gjort et skille mellom barn / barnebarn som bor i bygda og de som er flyttet ut. Dere vil finne henvendelse til gards- / bruksnummer for de som er frt som egen familie, mens barn/barnebarn som bor utenfor bygda blir frt sammen med foreldre/besteforeldre. Oppdateringen av Andreas Mrchs bker har n blitt til fire bker med gards-slektshistorie og en femte bok med indeks - og et navnregister over personer tilbake til ca 1850. Her er ogs Andreas Mrchs kildehenvisninger fra bind II og III frt.

Gardsnavn som er endra i den trykte utgava:

By Bye

Gren Green

Kleiv, vre Klev, vre (mens skrivemten nedre Kleiv er beholdt.)

Rolstad Rolfstad

Rolsrud Rolfsrud

Skr Skaar

Veggesrud Veggersrud (delvis)

Billedmateriale.

Vi nsket legge inn et variert utvalg av bilder. Vi har plukket litt i sigdal Museums arkiv, men de fleste bilder er fra Magne Litens innholdsrike billedsamling. Vi har valgt ut geografiske oversiktsbilder, gamle postkort, fr-og-n bilder, situasjonsbilder fra dagliglivet, gamle hus osv. Bildene spenner over et stort tidsrom, s kvaliteten kan sledes vre litt varierende.(Bildene er ikke med i denne elekroniske utgava)

Takk til medhjelpere

Redaksjonskomiten nsker spesielt takke alle som har hjulpet til med innsamlingsarbeidet, bde frivillige og betalte hjelpere. ingen navn er nevnt - og ingen glemt, men det er mange som her har gjort en formidabel innsats. en stor takk ogs til alle som har ytet sitt bidrag med opplysninger og gode rd til f ajourfrt denne dokumentasjonen av sigdal eggedals innbyggere gjennom tidene. det innsamlede materiale blir arkivert p sigdal Museum. det er ikke til unng at i et s omfattende verk kan det oppst feil i bkene. i s fall tar vi gjerne imot korrigeringer, disse vil da bli lagt inn i arkivet.

GOD LESNING!

Prestfoss 28. oktober 2007

Redaksjonskomiteen

Forord til Sigdal og Eggedal II-III, 1953

Nr Sigdal og Eggedal Historielag n gir ut gards- og slektshistoria for dalen, har det valgt nytte tittelen Sigdal og Eggedal, bind II og III. Bind I er Thormod Skatvedts bok Sigdal og Eggedal, trykt 1914. Bind IV, som vil flge seinere, skal omfatte bygdehistoria, og blir p mange omrder ei viderefring av stoffet i bind I.

Gardshistoria. Det har for det meste vrt sjleiende bnder p gardene, ttebundne med odels- og setesrett. Derfor har jeg valgt la gardshistoria g jamsides med opplysninger om eiere og brukere med huslyder. Matrikkelen av 1667 og matrikkelframlegget av 1723 er finne i bind I, matrikkeloppgavene fra 1865 er kort referert under hvert bruk. Matrikkelkommisjonens arbeid fra 1824 vil bli finne i avskrift i Bygdemuseet her, s og matrikkelen av 1887.

Slektshistoria. Jeg har ikke satt opp ferdige slektsrekker. Likevel br det vre noenlunde greit for den som har rot i dalen her, ta ut atskillige av ttegreinene sine. Dessverre er det tomrom i rekkene, det er mange stamfedre og -mdre som jeg ikke har funnet utspranget p. Men den som tar seg tid, og nytter registeret, har muligheter for finne ttleder lenger bakover enn jeg har ndd. - Det har vrt gode vilkr for feiltak. Kildene er for ufullstendige, der er titt og ofte direkte feil i de fleste eldre kilder som jeg har henta opplysninger fra. Der er feilskrevne navn, bde p personer og steder, den oppgitte alder p folk er ofte s skiftende at det vil vre en slump rke den rette.

Det kan vre feil p opptil 10 r. - Det er kirkebker for Sigdal og Eggedal fra 1722, men det er ikke frt inn ektevigde for 1750 der. Manntallet fra 1665 gjelder menn over 12 r, folketellinga i 1779 mangler, det er bare finne et sammendrag fra den, folketellingene 1801 og 1865 er fullstendige, de vil bli finne i avskrift i Bygdemuseet her. [Disse, samt folketellinga for 1900, ligger ogs p internett.] Atskillige ektefolk flyttet ut av bygda uten at det er nevnt noe om det i skrevne kilder, andre huslyder flyttet inn, en veit ikke hvor de kom fra. Snner og dtre drog ut, guttene for tjene i byen, p landet eller til sjs, ikke s f drog utalands, mange som militre, dtrene tok ut for tjene eller - som og mange av guttene - for gifte seg i andre bygder. Det er ikke notert noe om flyttinga, vi veit derfor ikke mer om disse. Det er mange tomrom i slektsrekkene av den grunn. Ikke s f eldre folk flyttet ut til et av barna som hadde ftt seg heim utabygds, og dde der. Mange husmenn og strandsittere er frt under de ymse garder uten at vi kan si hvilken plass eller stue de budde i, de er finne under -eie, s som Stverneie, Engareie. Enkelte av disse huslydene var ofte p flyttefot. I slike tilfelle har jeg som regel frt dem under den garden der det yngste barnet var fdt. Mange vil vel sakne opplysninger som de har gitt meg om folk i bygda. Jeg har vrt ndt til legge til side atskillig slikt stoff av omsyn til sidetallet i bind II og III. Det