Innst. S. nr. 192(2004-2005)

Innstilling til Stortingetfra næringskomiteen

St.meld. nr. 19 (2004-2005)

Innstilling fra næringskomiteen om marin nærings-utvikling Den blå åker

Til Stortinget

1. INNLEDNINGSammendrag

Regjeringen legger med dette frem stortingsmeldingom marin næringsutvikling - Den blå åker. Meldingener en oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelsemed behandling av Innst. S. nr. 119 (2003-2004), jf.Dokument nr. 8:131 (2002-2003). Tiltakene det blirgjort rede for i meldingen skal bidra til en bærekraftigmarin næring bestående av lønnsomme og omstillings-dyktige foretak med høy innovasjons- og nyskapings-evne.

I meldingen beskrives de utfordringer næringene idag står overfor, og de konsekvenser dette medfører. Etsiktemål med meldingen er å skape et grunnlag for fel-les virkelighetsforståelse mellom myndigheter ognæringsutøvere, opinion og medier, og med dette enfelles plattform som Norge kan bygge videre på for åfremme nasjonal næringsutvikling for et globalt mar-ked.

Hvis dette lykkes, kan det innenfor marin sektor ska-pes varige og bærekraftige arbeidsplasser med interes-sante og varierte arbeidsoppgaver på en internasjonalarena. En av utfordringene er å sikre rekruttering avkunnskapsrike mennesker. Marin sektor krever i dagbåde bred og spisset faglig kompetanse på mangeområder, og behovet for spisskompetanse på stadigflere felt er økende.

Regjeringen ønsker å fremme en politikk som vekt-legger næringsutvikling, innovasjon, nyskaping ogutvikling av sterke marine miljøer langs kysten. Det eretter Regjeringens syn behov for en dreining av politik-ken:

– Fra et råvareperspektiv til et forbruker- og mar-kedsperspektiv.

– Sterkere fokus på den globale konkurransen somnorske marine næringer opererer i.

For å bidra til å utvikle en levende kyst legger Regje-ringen til grunn følgende hovedstrategier:

– Sikre det miljø- og ressursmessige grunnlaget forfremtidig verdiskaping langs hele kysten.

– Bidra til å redusere faktorer som i dag hindrer ver-diskaping og konkurransekraft.

– Bidra til marin verdiskaping gjennom fokus påforskning, kunnskap og nyskaping.

– Fremme næringsutvikling på nye områder.– Hensynet til ressurs og miljø vil være en grunnleg-

gende premiss for næringsutvikling.

Dette medfører spesiell oppmerksomhet rettet mottiltak for:

– Økt konkurransekraft og lønnsomhet gjennomstrukturtilpasninger i flåte, havbruk og foredling.

– Forenkling av regelverk, og sikre at offentlig sek-tor er serviceinnstilt og koordinert.

Regjeringen legger stor vekt på at marin sektor skalha rammebetingelser som er mest mulig like annetnæringsliv. Dette er et bakenforliggende hensyn sompåvirker utforming av regelverk og handlingsplaner ihavbruk, fiske og marin sektor for øvrig.

Fiskeri- og havbruksnæringens rammebetingelserpreges i utgangspunktet av mye usikkerhet fordi nærin-gen er basert på biologisk høsting og produksjon som isin natur er ustabil. I tillegg til dette lever næringen medusikkerhet knyttet til handelshindringer på viktige mar-keder. De viktigste produktene konkurrer dessuten på etinternasjonalt matvaremarked preget av ulike subsidie-og sektorinteresser. Denne usikkerheten, i begge enderav verdikjeden, er spesiell for marin sektor.

2 Innst. S. nr. 192 – 2004-2005

Komiteens merknaderK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r -

p a r t i e t , l e d e r e n O l a v A k s e l s e n , B e n d i k sH . A r n e s e n , G r e t h e F o s s l i o g A u d G a u n -d a l , f r a H ø y r e , S i l j a E k e l a n d B j ø r k l y ,I v a r K r i s t i a n s e n o g M i c h a e l M o m y r , f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ø y s t e i n H e d s t r ø m o gL o d v e S o l h o l m , f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i , Å s a E l v i k o g I n g e R y a n , f r a K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , M a y - H e l e n M o l v æ rG r i m s t a d o g E i n a r S t e e n s n æ s , o g f r a S e n -t e r p a r t i e t , O d d R o g e r E n o k s e n , viser tilSt.meld. nr. 19 (2004-2005) om Marin næringsutvik-ling - Den blå åker, og mener at meldingen gir en brabeskrivelse av forhold knyttet til den marine næringen,men k o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,hadde sett det som en fordel dersom meldingen i størregrad hadde belyst helheten i situasjonen for våre kyst-samfunn.

K o m i t e e n viser til at havområdene innenfor Nor-ges økonomiske sone er 6 ganger så store som det land-området vi rår over og at Norge er et av de land i verdenmed lengst kystlinje i forhold til folketallet. I Nord-Norge bor 90 pst. av befolkningen mindre enn 4 kilo-meter fra kysten, og i Sør-Norge bor over 90 pst. avbefolkningen mindre enn en times reisetid fra kysten.

K o m i t e e n mener at nærheten til havet er avgjø-rende for vår nasjonale rikdom og velferd. Skipsfartenhar gjennom årene hatt stor betydning for å sikre landeteksportinntekter. Olje- og gassforekomstene i havom-rådene utenfor kysten gir Norge ufattelige inntekter.Fiskerinæringen er vår nest største eksportnæring.

K o m i t e e n viser til at landets mest helhetlige ogslagkraftige næringsmiljøer ligger langs kysten. Det erogså her vi finner noen av de største mulighetene. Ana-lyser viser at vi ved en aktiv utvikling av de mulighe-tene som ligger i petroleumsnæringen, kan øke landetsverdiskaping med 2 000 mrd. kroner de neste 50 årene.Andre analyser viser at det er mulig å øke havbruks-virksomheten slik at den samlede verdiskapingen i fis-keri- og havbruksnæringen kan økes til et nivå på opp-mot 340 mrd. kroner over 30 år. Dette er imidlertid enutvikling som ikke kommer av seg selv eller gjennomvekst i markedet alene. Dette krever målrettet offentligsatsing blant annet gjennom satsing på forskning.

K o m i t e e n er med bakgrunn i dette enig i Regjerin-gens visjon om at Norge skal ha en levende kyst, pregetav et dynamisk og bærekraftig næringsliv, innovasjonog verdiskaping.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i mener at St.meld. nr. 19 (2004-2005) om MarinNæringsutvikling gir en god beskrivelse av situasjonenfor de marine næringer, ikke minst gir meldingen engod forståelse for den globale konkurransesituasjonnæringen opererer under. D i s s e m e d l e m m e r vilpåpeke at de marine næringene er blant de mest kon-kurranseutsatte næringer vi har i Norge, og hovedvek-ten av produksjonen går til eksport. Markedsforståelse

og markedsadgang er derfor etter d i s s e m e d l e m -m e r s oppfatning sentrale stikkord for en ønsket utvik-ling i næringen. Med rammevilkår som bidrar til å økemarkedsforståelsen og som bidrar til å sikre lønn-somme bedrifter, vil kystsamfunnene stå sterkere rustettil å møte den globale konkurransesituasjonen.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke det verdi-skapningspotensial som ligger i de marine næringene.Det forutsetter imidlertid at de marine næringene gisrammevilkår til å operere i en stadig mer global kon-kurransesituasjon.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t vil videre fremheve viktigheten av å skille fis-keri- og distriktspolitikk slik at rammevilkårene fornæringen får en markedsfokus på linje med andre ordi-nære næringer. D i s s e m e d l e m m e r mener en slikendring er en forutsetning for å utnytte verdiskapings-potensialet i næringen til beste for næringen selv og forkystsamfunnene.

2. FORBRUKER- OG MARKEDSFOKUSSammendrag

Norge er en av verdens største eksportører av sjømat.Norske eksportører selger årlig mer enn 2 000 ulikemarine produkter som eksporteres til mer enn 150 landhvert år. Forbrukertrender på verdensmarkedet medvekt på sunn og bærekraftig produksjon går i Norgesfavør. Etterspørselen etter sjømat er økende, og poten-sialet er stort.

Fremveksten av sterke multinasjonale supermarked-kjeder og effektive internasjonale leverandører har iløpet av få år skapt en ny konkurransearena. Dagensinternasjonale sjømatmarked bærer preg av å være kjø-pers marked. De relativt få kjøperne har omfattende ogtydelige krav til leverandører og muligheter til å velgeblant store og små leverandører i en rekke land.Leverandører som ønsker å være med i denne konkur-ransen må kunne tilpasse seg disse kravene.

I forhold til supermarkedkjedene i de store industri-landene er de norske sjømateksportørene små. Tilsva-rende er norske produsenter også relativt små sammen-lignet med sjømatprodusenter i andre land. Det er i dagover 550 foredlingsbedrifter og mer enn 500 aktiveeksportører av fisk i Norge. Eksporten, og mye av virk-somheten for øvrig, domineres imidlertid av en hånd-full selskaper som i norsk marin sammenheng fremstårsom store, men som er små i internasjonal sammen-heng. Den tradisjonelle omsetningsformen for fisk harvært omsetning i spotmarkedet. I dette markedet ersom regel priskonkurranse det viktigste konkurranse-parameteret. Langsiktig kontraktssalg stiller andrekrav enn spotomsetning når det gjelder markedskon-takt og markedsforståelse.

Kjedene ser det som viktig med en jevnlig lanseringav nye produkter for å opprettholde og skape interesseog helst øke den totale omsetningen. Dette krever bety-delige ressurser fra leverandørenes side i form avutviklingskostnader samt kostnader til dokumentasjonog lanseringskampanjer. Bredde i produktsammenset-

Innst. S. nr. 192 – 2004-2005 3

ningen og sikkerhet i leveransene også utenfor seson-gen foretrekkes ofte av de større matvarekjedene. Til-leggsinformasjon som f.eks. miljømerking, kvalitets-standarder, merking av fangstdato og fangstfelt o.l. kanutgjøre konkurransefortrinn. Det avgjørende for super-markedene er ofte hvor stor fortjenestemargin det ermulig å oppnå per hyllemeter. Selv om størrelse ogvolum i slike sammenhenger vil kunne spille en mindrerolle, vil det likevel ofte være slik at de internasjonalematvarekjedene foretrekker å forholde seg til få, storeleverandører som kan tilby både volum og et bredt pro-duktsortiment.

De problemstillinger og trender som er beskrevetovenfor gjelder i like stor grad for det norske markedet.Sjømatprodusentene klarer ikke i tilstrekkelig grad åtilfredsstille kjedenes behov med hensyn til leverings-sikkerhet og produktsortiment etc.

Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til at Norge ligger tett opptil ver-

dens mest produktive havområder. Det gir helt unikemuligheter for å bringe på land sjømat av høy kvalitet.Samtidig har vi en lang kystlinje med rene havområdersom egner seg for havbruk.

K o m i t e e n mener at Norge har et unikt fortrinn vedsin nærhet til ferskt råstoff av høy kvalitet, og at norskfiskerinæring av den grunn må utvikle en strategi sombygger på det fortrinnet vi her er i besittelse av.

K o m i t e e n mener videre at Norge må sikte mot åvære verdens fremste leverandør av høykvalitets fiske-produkter. Førsteklasses ferskt råstoff kan både væregrunnlag for ferske foredlede produkter, for tradisjo-nelle produkter som tørrfisk og klippfisk, og for fored-lede produkter som fryses etter bearbeidelse. En slikstrategi forutsetter imidlertid nødvendige grep. For detførste at leveransene av ferskt råstoff må ha prioritet.For det andre at vi sikrer nivået på kvaliteten ved at detinnføres en sertifiseringsordning for selskaper som villevere under felles norsk markedsprofil. De ulikedelene av næringen må i langt større grad sees i sam-menheng. Aktiviteten i flåten må endres slik at en jev-ner ut svingningene i ressursgrunnlaget. Hensynet tilkvalitet og markedsmuligheter må tillegges vekt i regu-leringen av fisket. Fokus må flyttes til hvordan vi kanstyrke vår konkurranseevne i det internasjonale markedog få størst mulig utbytte av hver kilo fisk. Både for åkunne utnytte fortrinnet ved tilgang på ferskt råstoff ogfor å få bedre utnyttelse av kapasiteten i fiskeindus-trien, er det behov for å jevne ut svingningene i leve-ransene.

K o m i t e e n ser et behov for ytterligere å styrkeforskningen på områder som markedskunnskap, mar-kedsrettet produktutvikling, oppdrett av nye arter ogmarin bioteknologi. K o m i t e e n viser ellers til Regje-ringens målsetninger gjennom St.meld. nr. 20 (2004-2005) - Vilje til forskning hvor disse områdene er omtalt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t mener det er viktig at næringen gis rammevil-kår som er forutsigbare og markedsfokusert, noe somforutsetter et skille mellom fiskeri- og distriktspolitikk.

Forutsigbarhet med hensyn til prising, kvantum ogtiming er viktig for å sikre en positiv og markedsrettetutvikling i næringen.

D i s s e m e d l e m m e r støtter derfor Regjeringen iat det bør opprettes en frivillig merkeordning for åsikre at kvaliteten på norsk sjømat har et høyt nivå. Enslik ordning vil medføre at de bedrifter som slutter segtil ordningen vil kunne operere under en felles norskmarkedsprofil, og derigjennom være et tiltak sombidrar til å styrke kvalitetsfokuset i næringen. D i s s em e d l e m m e r vil også fremheve viktigheten av at detfokuseres på hvordan reguleringer og høstingsstrate-gier kan bli mer markedsrettede.

3. MARINE NÆRINGER I ET REGIONALT PERSPEKTIV

SammendragSysselsettingen i fiskeindustri og havbruksnæringen

har vært preget av stor grad av stabilitet i perioden fra1985 og frem til i dag. Antall sysselsatte i fiskeflåtenhar blitt redusert i samme periode.

Marine virksomheter og næringsmiljø må ha et kon-tinuerlig fokus på nyskaping og utvikling. De bedrifter/miljøer som opererer i et samspill med andre bedrifterog kunnskapsmiljøer har bedre forutsetninger for å lyk-kes i en global konkurransesituasjon. Geografisk nær-het letter et slikt samspill. Ved å legge til rette for frem-vekst av sterke regionale miljø, vil den samledekonkurransekraften i marin sektor styrkes. Regjeringenvil derfor legge til rette for en innovasjonspolitikk derman utnytter regionale fortrinn for å styrke vår globalekonkurransekraft.

Fiskeri- og havbrukspolitikk har tradisjonelt sett værtpreget av sterke geografiske føringer og virkemidler.Det ligger også fordelingsmessige føringer innbakt idagens marine forvaltning. Gjennom reguleringer,kvoteordninger og landingsbestemmelser påvirkes for-delingen mellom regionene. Fra 1930-tallet er deltagel-sen i fisket begrenset, første gang gjennom trålloven.Dette har ført til endringer i flåtesammensetningen, desiste 15 årene også med adgangsbegrensende tiltak forkystflåten. Tiltakene er innført både av hensyn til fiske-ressursene og av økonomiske grunner. Utviklingen hari hele perioden gått i retning av færre og mer effektivefartøy. Den økte globaliseringen har ført til et økt fokuspå lønnsomme verdikjeder.

Kostnadsnivået på transport av fisk har stor betyd-ning. Å redusere fremføringstiden fremstår i dag somen av de største utfordringene. Fersk fisk forringesraskt. Ny kunnskap om emballasje og oppbevaring avferske produkter kan bidra til å endre prioriteringenmellom transportmidler. I dag transporteres fersk fiskhovedsakelig på vei, og i noen grad med fly. Sjøtran-sport dominerer frossenfisksegmentet og transport avkonvensjonelle produkter.

Kapasitets- og miljøulempene knyttet til overbelast-ning av EUs veinett gjør det realistisk å forvente øktekostnader ved biltransport i Europa. Det bør derforplanlegges for vesentlige overføringer av transport avgods fra vei til sjø og bane. Utvikling av de nasjonale

4 Innst. S. nr. 192 – 2004-2005

havnene, og av effektive tilførselskanaler til disse, errelevante tiltak for å nå målet om økt transport av varerpå sjø.

Argumentene for videre investeringer i transportin-frastruktur knyttes opp til utviklingen i bosettingsmøn-ster og næringsutvikling generelt. Utviklingen i øvrigesamfunnsforhold vil påvirke mulighetene til å opprett-holde og videreutvikle tilfredsstillende infrastruktur påsteder der marine bedrifter er lokalisert. En vellykketutforming av politikken på området avhenger derfor avat infrastruktur og marin næringsutvikling sees i sam-menheng.

Regjeringen fremmer i St.meld. nr. 24 (2003-2004)Nasjonal Transportplan 2006-2015 forslag om å vide-reføre innsatsen rettet mot fiskerihavner.

Regjeringen vil gjennomgå søkekriteriene for fyl-kene vedrørende midler til statlig fiskerihavneutbyg-ging, og statlig tilskudd til fiskerihavneutbygging. Detvil særlig bli fokus på:

– Næringsklynger (sammensatt næringsaktivitet/bedrifter i tilknytning til havnen).

– Kommunenes utviklingsplaner (kommunedelpla-ner, arealplaner, etc.).

– Midlene til fiskerihavner sees i sammenheng medoffentlig finansiering av prosjekter på landsiden.

– Tiltak for å kunne få raskere gjennomføring og fer-digstilling av prosjekter, bl.a. ved å konsentrere destatlige midlene om færre prosjekter.

Teknologisk utvikling har ført til at nærhet til ressur-sene i dag betyr mindre for valg av lokalisering avmarin virksomhet enn tidligere, mens andre lokalise-ringsfaktorer øker sin relative betydning. Tilgang tilkompetent arbeidskraft er en slik faktor.

Kapitaltilgang i såkorn-/venturefasen synes videre åvære en flaskehals for utviklingen av nye næringsom-råder i marin sektor. En sunn og lønnsom sjømatnæringsom opererer innenfor gode og forutsigbare rammebe-tingelser vil på sikt trekke til seg både den nødvendigekompetanse og kapital. Dette må være en sentral mål-setting og premiss for vurdering av sektorens kapital-behov. Innovasjon Norge har i 2004 analysert geogra-fiske variasjoner i kapitalmarkedet. Rapporten fraInnovasjon Norge er sammenfallende med det inntrykksom aktører i næringen har formidlet. Private finan-sieringsinstitusjoner er avventende med å gå inn på nyeområder, og flere vedlikeholder eksisterende kunde-portefølje uten å etablere nye kundeforhold. De kreverdessuten en høyere andel egenkapitalfinansiering ennfor få år siden. Sentralisering av finansielle miljø ska-per i tillegg større avstand mellom næringsaktørene ogde finansielle aktørene, og reduserer bankenes mulig-heter for personlig kjennskap til aktører og næringen.

Komiteens merknaderK o m i t e e n ser mange muligheter for Kyst-Norge.

Men betydningen for sysselsetting og bosetting avhen-ger av viljen og evnen til å omdanne ideer og mulighe-ter til lønnsom næringsvirksomhet. Derfor blir innsat-

sen for å støtte opp om nyskaping og næringsutviklingavgjørende for å gjøre muligheter til virkelighet.

K o m i t e e n mener at både for næringsliv og privat-personer vil tilgang på arbeidsplasser for begge kjønn,gode boliger, gode velferdstilbud, gode kommunika-sjonsløsninger og et bredt spekter av servicetilbudvære avgjørende for om stedet er attraktivt for lokalise-ring. Mange steder vil ikke kunne gi et så bredt og vari-ert tilbud som ønskelig. Imidlertid vil det ofte være til-strekkelig at bredden i tilbudet finnes i regionen.Utvikling av robuste arbeids-, bolig- og serviceregio-ner vil derfor kunne gi regionen som helhet større kraft.

K o m i t e e n mener derfor at det må utvikles robusteregioner.

K o m i t e e n viser til at avstandene er en betydeligulempe for distriktene. Dette forsterkes ved at klimaetvinterstid ytterligere forverrer fremkommeligheten.Både for å bedre tilgjengeligheten og for å reduserekostnadene, er det derfor viktig å redusere avstandshin-drene. Et godt transporttilbud er viktig for å sikre til-gangen til markedene og for å dekke næringslivetsøvrige behov.

K o m i t e e n ser det som svært viktig at det blir sattinn tiltak for å fjerne flaskehalser som hindrer frem-kommeligheten på vegene, for eksempel utbedring avvegstrekninger med lav bæreevne eller stor rasfare.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,mener at utbyggingen av stamvegnettet må prioriteresslik at flaskehalser fjernes, og en får en gjennomgåendestamvegstandard. Det er også viktig at det raskt skjerutbedringer av fylkesveger i distrikter hvor det er dårligbæreevne og standard, slik at ikke transportproblemerskaper unødige hindringer og kostnader for næringsli-vet i distriktene. Her må staten bidra på en måte somsikrer verdiskaping og bosetting i alle deler av landet.

K o m i t e e n viser til behandlingen av St.meld. nr. 24(2003-2004), Innst. S. nr. 240 (2003-2004) - Nasjonaltransportplan 2006-2015 og at problemstillinger rundtsamferdselsspørsmål belyses der. K o m i t e e n viser tilat partienes standpunkter er nøye redegjort for i deninnstillingen.

K o m i t e e n er enig i at effektive og trygge fiskeri-havner er en viktig forutsetning for verdiskaping ogbosetting langs kysten. Videre ser k o m i t e e n det somavgjørende med gode logistikk- og transportløsningerfor å kunne utnytte det fortrinn som ligger i tilgangentil ferskt fiskeråstoff. Gode fiskerihavner er en forutset-ning for landing av fisk. Lokale havner vil også væreavgjørende for utvikling av havbruk.

K o m i t e e n mener at elektronisk kommunikasjongir muligheter for å fjerne vesentlige deler avavstandsulempene i kystdistriktene og andre deler avDistrikts-Norge.

Dette forutsetter imidlertid etter k o m i t e e n smening at næringslivet i distriktene må sikres tilgangtil telenett med høy hastighet. Og det forutsetter at dennye teknologien brukes bevisst til å skape utvikling idistriktene.

Innst. S. nr. 192 – 2004-2005 5

K o m i t e e n viser til behandlingen av St.meld. nr. 49(2002-2003), Innst. S. nr. 133 (2003-2004) - Breibandfor kunnskap og vekst. K o m i t e e n viser til at partie-nes standpunkter er nøye redegjort for i den innstillin-gen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t vil fremheve at tradisjonelt har det i mangekystsamfunn vært et sterkt initiativ og en evne til å eta-blere nye bedrifter. Fremveksten av norsk havbruksnæ-ring er et godt eksempel på hvordan privat initiativ harutviklet sterke bedrifter og næringer. D i s s e m e d -l e m m e r vil fremheve at det også i tiden fremover vilvære behov for at nye ideer blir omdannet til forret-ningsmessige løsninger. For å skape sterke og robustekystsamfunn er det viktig at myndighetene fokusererpå å gi rammevilkår som skaper grunnlag for lønn-somme bedrifter. D i s s e m e d l e m m e r mener dettegjøres ved at marine næringer i større grad gis ramme-vilkår på linje med ordinære næringer og at det skillesmellom nærings- og distriktspolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at kystsamfun-nene skal ha en god infrastruktur. For næringslivet erdet viktig å utvikle god infrastruktur for å styrke trans-porten, men det er også viktig at det investeres i elek-tronisk kommunikasjon og i gode fiskerihavner i til-knytning til fiskeindustrien. D i s s e m e d l e m m e rmener derfor det må satses betydelig sterkere på å for-bedre veistandarden og på å sikre gode veiløsninger.For mange av de bedriftene som er lokalisert til kystener det reelt sett ingen alternativer til biltransport.

4. MARIN SEKTORS POTENSIALSammendrag

Verdens befolkning var i 2003 på om lag 6,3 mrd. ogbefolkningen øker med 1,2 pst. årlig. Mer enn én mrd.mennesker har fisk som sin viktigste proteinkilde.Gjennomsnittlig konsum per person på verdensbasishar økt fra 9,4 kg i 1963 til rundt 16 kg i 2001, dvs. mednesten 70 pst. Det er antydet at konsumet av sjømat påglobal basis kan komme til å øke til mellom 19 og 21kg per person (rundt vekt) innen 2030 (FAO).

EU-markedet er det viktigste markedet for norsk fiskog fiskeprodukter. I tillegg øker eksporten til Russlandsterkt. For norske sjømatprodusenter antas det også åligge et betydelig uutnyttet potensial i hjemmemarke-det.

Mulighetene i marin sektor vil henge sammen medtroverdighet på områder som miljøfokus, bærekraftigforvaltning, kvalitet og etisk standard. Dette må værebasert på vitenskapelig dokumentasjon og sporbarhet.Et slikt miljøfokus vil styrke norsk fiskeri- og hav-bruksnæring i den internasjonale konkurransen.

Innenfor verdikjeden for fiske og fangst ligger detomfattende muligheter til høyere langsiktig verdiska-ping gjennom bedre strukturtilpasninger og sterkerefokus på kvalitet både i flåte og landindustri. Det erspesielt viktig at biproduktene tas vare på. Gjennommarkedsarbeid, merkevarebygging, dynamisk produkt-utvikling, utnytting av nærmarkeder for ferskfisk og

ytterligere automatisering ligger det et potensial for åøke verdiskapingen og bearbeidingsgraden i Norge.

Det ligger videre store muligheter i utvikling av opp-drettsarter som kveite, steinbit, skjell og kråkebollerm.m. Havbeite, dvs. mer ekstensive former for opp-drett, er i oppstartsfasen. Foreløpig vurderes hummerog stort kamskjell som de mest aktuelle artene i hav-beite.

I verdikjeden for oppdrett av laks og ørret ligger detogså fremdeles betydelige muligheter for økt verdiska-ping. Mulighetene ligger i bedre utnyttelse av markeds-mulighetene, høyere grad av bearbeiding i Norge, pro-duktutvikling og fortsatt fokus på faktorer somreduserer kostnader.

Bioteknologi er et område i sterk vekst. De flesteland som satser på bioteknologi har konsentrert seg omprodukter i tilknytning til for eksempel legemiddelin-dustrien. Marin bioteknologi har imidlertid ikke fåttnoe særskilt fokus i disse satsingene og dette åpner etmulighetsrom for en marin kunnskapsnasjon somNorge. Gjennom en målrettet satsing på marin biotek-nologi har Norge muligheten til å få et forsprang ogdanne grunnlaget for en kunnskapsbasert regionalt for-ankret fremtidsnæring i Norge.

Reiseliv generelt og ikke minst kystturisme basert påkultur og naturopplevelser antas å ha et betydeligvekstpotensial. I løpet av 1990-tallet har fisketurismevokst frem til å bli en viktig del av det norske reiselivs-markedet. Antall turister som kom til Norge i 2000 iforbindelse med fritidsfiske er anslått til omlag 224000, med en beregnet årlig vekst på om lag 35 000 per-soner.

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig i at potensialet for videre vekst i

marin sektor er stort og at mulighetene er mange, menfor å kunne utnytte dette potensialet må det satses merpå forskning og utvikling både for å bedre utnyttelsenav råstoffet og for å gi markedet det som etterspørres.

K o m i t e e n mener at en viktig forutsetning for å nådisse målene er at samspillet mellom råvareleverandø-rene og foredlingsindustrien fungerer best mulig.

K o m i t e e n viser til at den marine næringen erspredt langs hele kysten og at aktiviteten er viktig for åvidereføre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Fis-keri- og havbruksnæringen hadde en eksportvekst påom lag 300 pst. fra slutten av 80-tallet til slutten av 90-tallet. Det forventes at det globale matforbruket for-dobles de neste 20 årene. Med en forventet vekst i sjø-matens andel av matkonsumet, vil markedsmulighe-tene for norsk fiskerinæring økes betydelig i åreneframover. Begrensningene i ressursene av villfisk girsærlige muligheter for vekst innen havbruk. Norge lig-ger fremst i verden i utvikling av sjøbasert havbruk. Itillegg er markedsmulighetene for marin bioteknologiraskt voksende.

K o m i t e e n ser det som et mål at Norge i framtidaskal være verdens fremste sjømatnasjon, noe som for-utsetter en vesentlig sterkere og mer strategisk satsingi utvikling av sektoren.

6 Innst. S. nr. 192 – 2004-2005

K o m i t e e n viser til at flere bestander av sjøpattedyri norske farvann nå er meget robuste og trenger øktbeskatning. I forbindelse med behandling av St.meld.nr. 27 (2003-2004) om Norsk sjøpattedyrpolitikkgjorde Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringa snarast råd auke det årlegeuttaket av vågekval vesentlig i høve til dagens nivå, ogi tråd med tilrådningar frå norske forskarar".

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folke-parti, er ikke tilfreds med oppfølgingen av dette vedta-ket, og mener at mer må gjøres for å øke uttaket, slikStortingets vedtak legger opp til.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at det tidligere århar vært vanskelig å ta hele vågehvalkvoten. D i s s em e d l e m m e r er fornøyd med at Regjeringen har lagttil rette for en smidigere gjennomføring av årets fangst.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til sine merknader i St.meld. nr.27 (2003-2004) om Norsk sjøpattedyrpolitikk. D e s s em e d l e m e n e meiner at Stortinget på eigna vis skalinvolverast og høyrast i forkant av kvotefastesetjingarbåde for artar Noreg forvaltar saman med andre land ogfor artar Noreg einsidig fastset kvotane for. Slik kan einsikre at forvaltninga er i samsvar mellom dei mål ogintensjonane Stortinget trekker opp.

K o m i t e e n viser også til de store problemene somer langs kysten på grunn av for stor bestand av kystsel,og mener at mer må gjøres for å få økt uttaket - jf. Stor-tingets behandling av Dokument nr. 8:65 (2001-2002).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i er tilfredse med at støtten tilfangst av kystesel er økt og at støtten bl.a. omfatter pro-duktutvikling. D i s s e m e d l e m m e r mener at effek-ten av de iverksatte tiltak bør vurderes før flere tiltakinnføres.

K o m i t e e n synes det er positivt at det drives forsk-ning på utnyttelsen av produktene fra sjøpattedyr, mentror det må satses langt mer på utnyttelse og salg avdisse høyverdige produktene enn det som er tilfellet idag.

K o m i t e e n ser på turisme og reiseliv som et megetviktig bidrag til sysselsetting og bosetting i kystdistrik-tene. Næringen omfatter et mangfold av transport,overnatting, servering, formidling og attraksjoner. Rei-selivsnæringen er Norges tredje største eksportnæringetter petroleumsnæringen og fiskerinæringen. Utlen-dinger kjøper årlig norske reiselivstjenester for rundt23 mrd. kroner, mens nordmenn årlig kjøper norske rei-selivstjenester for rundt 33 mrd. kroner. Næringen sys-selsetter rundt 150 000 personer. Den største delen avverdiskapingen i denne næringen skjer i byene knyttettil messer, konferanser og forretningsvirksomhet, men

relativt sett betyr imidlertid næringen betydelig mer forsysselsetting og bosetting i distriktene.

K o m i t e e n er enig i at reiseliv generelt og ikkeminst kystturisme basert på kultur og naturopplevelser,kan ha et betydelig vekstpotensial. Dette betinger imid-lertid at næringen og myndighetene sammen utvikleren målrettet nasjonal reiselivsstrategi som følges opp.Derfor må reiselivsnæringen gjøres til et nasjonalt sat-singsområde.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, mener at en levende kyst forut-setter at bygdene er livskraftige og at kulturlandskapetivaretas. For Hurtigruten og cruisetrafikken langs kys-ten er det helt avgjørende at reisen skjer langs en kystmed aktivitet og bosetting. Derfor er det så viktig atbåde fiskeri- og landbruksnæringene holdes i hevd medgode og trygge arbeidsplasser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i vil fremheve marin sektors store verdiskapings-potensial. For å øke verdiskapingen må marin biotek-nologi videreutvikles, flere oppdrettsarter måkommersialiseres og eksisterende næringer som tradi-sjonelt fiskeri, foredlingsindustri og havbruk må utvik-les for å møte den globale konkurransesituasjonen.D i s s e m e d l e m m e r mener marin sektors ramme-vilkår i større grad må få et markedfokus som anbefalti meldingen.

D i s s e m e d l e m m e r ser at forskning og utviklinger viktig for at Norge skal nå de ambisiøse målene forde marine næringene. D i s s e m e d l e m m e r er derforopptatt av at den samlede forskningsinnsatsen til demarine næringene styrkes. D i s s e m e d l e m m e r eropptatt av at den forskning som gjøres blir gjort på enmest mulig målrettet måte i samhandling med nærin-gen.

5. MILJØ SOM RAMMEBETINGELSESammendragBærekraftig bruk av marine ressurser

Utnyttelse av hav og kystsone bør skje uten at det gårpå bekostning av naturgrunnlaget. Det må imidlertidaksepteres noen endringer, ellers vil næringsutviklingog lokalsamfunn langs kysten stagnere. Marinnæringsutvikling er preget av stadige endringer og kre-ver dynamiske og fleksible ordninger. Bærekraftigbruk må være et grunnleggende element i all aktivitet.

Tilgang til areal for næringsutvikling er viktig, ognæringens arealbehov må vurderes i åpne prosessersom også ivaretar andre viktige samfunnshensyn. Deter viktig at arealdisponering som begrenser næringsut-vikling skjer etter en helhetlig vurdering og blir evalu-ert på hensiktsmessig måte.

Regjeringen oppnevnte den 14. mars 2003 Havres-surslovutvalget for å utrede et lovgrunnlag for forvalt-ning av levende marine ressurser og tilhørende gene-tisk materiale. Utvalgets forslag til ny lov skal

Innst. S. nr. 192 – 2004-2005 7

synliggjøre og ta hensyn til Norges folkerettslige for-pliktelser i forvaltningen av marine økosystemer. Dissehensynene er også vurdert som en del av biomangfold-lovutvalget. Utvalget forventes å legge frem sin utred-ning i juni 2005.

Arbeidet med internasjonale miljøavtaler og -kon-vensjoner blir stadig viktigere for fiskeri- og hav-bruksnæringen. Disse avtalene setter i økende gradrammebetingelser i form av innarbeiding av miljøhen-syn i forvaltning av marint miljø og levende marineressurser. Problemstillinger som drøftes i disse sam-menhengene inkluderer bl.a. såkalt listing av truedemarine arter, inklusive fisk, i den hensikt å gi vedkom-mende art bedre beskyttelse, habitat- og områdevernfor å beskytte viktige leveområder og tiltak mot andrenegative miljøeffekter fra fiskeriene.

Det økte fokus på marine miljøspørsmål både hospublikum generelt og i internasjonale organisasjonerrepresenterer både en utfordring og en positiv mar-kedsmulighet for Norge. Norge har en god og strengforvaltning sett i et globalt perspektiv, og dette vil iøkende grad bli nyttig i markedsføringen av norskeprodukter. For å utnytte dette konkurransemessige for-trinnet må vi imidlertid kommunisere vår miljøvenn-lige fiskeri- og havbrukspolitikk vesentlig bedre.

Opprettelse av marine beskyttede områder er et sen-tralt tema i den internasjonale debatten. Flere interna-sjonale konvensjoner og policyerklæringer som Norgehar sluttet seg til, sier at det skal opprettes et nettverkav marine beskyttede områder innen 2012. Dette kanpotensielt få betydelige konsekvenser for norsk fiskeri-forvaltning. Fra norsk side er det derfor viktig fortsattå engasjere seg i internasjonale miljøprosesser. Deninternasjonale debatten omfatter vern og beskyttelse iområder både innenfor og utenfor nasjonal jurisdik-sjon, og det er nå særlig fokus på behovet for vern uten-for de økonomiske sonene, dvs. på det åpne hav.

Fra norsk side anser vi at det er behov for en beskyt-telse av særlig sårbare områder som bl.a. korallrev ogdyphavsfjell mot skadelige fiskemetoder.

Rent havNorske kyst- og havområder kan betegnes som for-

holdsvis rene. De mottar imidlertid en viss belastning avmiljøgifter, organiske forbindelser, spormetaller ogradioaktive stoffer. Disse utslippene kan potensielt opp-fattes å utgjøre en trussel mot fisk som trygg sjømat, ogdermed være et betydelig hinder for næringsutvikling.Utslipp av miljøgifter og annen forurensning til norskehavområder skjer både gjennom lokale, landbaserteutslipp, utslipp fra petroleumsvirksomhet og gjennomutslipp fra skip, men det meste bringes til våre farvannmed luft- og havstrømmer etter utslipp i andre deler avverden. Skal vi lykkes med å opprettholde et rent hav-miljø, må vi arbeide både på nasjonalt plan for å redusereskadelige utslipp fra lokale kilder og på internasjonaltnivå for å redusere langtransportert forurensning.

Norske myndigheter arbeider for å begrense utslip-pene av farlige stoffer og å tilstrebe minst mulig belast-ning av fremmedstoffer totalt. Spredning av miljøgiftertil det marine miljø vil fordre oppfølging både i form av

overvåking, forskning på effekter og på risikoanalyseog -vurderinger av å spise norsk fisk og sjømat.

Gjennom Nordsjøsamarbeidet er det utarbeidet etgenerasjonsmål om stans i bruk og utslipp av helse- ogmiljøfarlige kjemikalier innen 2020. Norge har vedtattgenerasjonsmålet som et resultatmål. Målet er ogsåvedtatt i OSPAR-konvensjonens miljøgiftstrategi(1998), og OSPAR har utarbeidet kriterier for valg avkjemikalier som skal omfattes av generasjonsmålet. Etlignende mål er vedtatt i EUs rammedirektiv for vann,og vil derved bli en del av EØS-regelverket. Internasjo-nalt forskningssamarbeid er helt nødvendig for å iden-tifisere nye miljøgifter ved at det fremskaffes data omulike stoffers egenskaper i det marine miljø.

Det bør fremmes økt grad av samarbeid mellom kon-vensjonene innen kjemikalier og farlig avfall. En glo-bal kjemikaliestrategi utvikles nå under ledelse av FNsmiljøprogram, og Norge er aktiv i dette arbeidet. Norgehar gjennom EØS-avtalen felles regelverk med EU, ogNorge deltar i det omfattende arbeidet for å regulerekjemikalier på europeisk nivå.

Utfordringene i dag er spesielt knyttet til å hindrerømming av laksefisk og smitte med lakselus fra opp-drettsanlegg. Rømming er også en aktuell problemstil-ling i oppdrett av marine arter som for eksempel torsk.Andre miljøutfordringer som må følges opp er utslippav næringssalter, sykdomsspredning samt oppryddingetter avsluttet virksomhet. Sistnevnte område har fåttfornyet aktualitet etter flere konkurser i næringen. Øktproduksjon og nye oppdrettsarter i fremtiden vil kunneskape nye utfordringer på miljøsiden.

Utvikling av en effektiv vaksine mot lakselus har høyprioritet. Den første vaksinen er nå under uttesting. Detvil bli rettet stor forskningsinnsats på å nå målet om entilstrekkelig effektiv lusevaksine tilgjengelig på mar-kedet innen 4-5 år.

Når det gjelder rømming er det gjort betydelig arbeidde siste årene vedrørende regelverksforbedringer,driftskrav og kontroll. I 2004 ble det innført en ordningmed krav til teknisk standard for anlegg som nyttes ioppdrettsvirksomhet. Dette er den første standarden iverden på området, og kan bidra til å nå målsettingenom at rømt oppdrettsfisk ikke skal utgjøre noen fare forville bestander.

MiljømerkingNorske eksportører har møtt økte krav om å dokumen-

tere at produktene kommer fra fiskebestander som erbærekraftig forvaltet. Dette gjelder særlig i sentrale mar-keder som Storbritannia, Sverige og Tyskland. Næringenmå selv avgjøre om bruk av private miljømerker vil værenødvendig for å få innpass i viktige markeder, og om detkan bidra til økt verdiskaping å benytte seg av slike mer-keordninger. Departementet har sammen med næringenet ansvar for å kommunisere troverdig og godt til marke-det rundt bærekraft og forvaltning, gjennom konkretemiljømerker eller på annen måte. Utarbeidelse av eninternettportal med relevant informasjon om norsk res-sursforvaltning og annet informasjonsmateriale er aktu-elle virkemidler i dette arbeidet.

8 Innst. S. nr. 192 – 2004-2005

Komiteens merknaderK o m i t e e n peker på at en bærekraftig ressursfor-

valtning er en forutsetning for all videre utvikling i fis-kerinæringa. Fiskeressursene må derfor forvaltes, høs-tes og brukes med sikte på høyest mulig langsiktigressursuttak innenfor bærekraftige rammer, og et mestmulig stabilt uttak fra år til år.

K o m i t e e n mener havbruksnæringen må sikres til-strekkelige og tilfredsstillende arealer til å utnyttemulighetene for vekst i næringa. K o m i t e e n har mer-ket seg at Havressurslovutvalget som skal utrede etlovgrunnlag for forvaltning av levende marine ressur-ser og tilhørende genetisk materiale, skal legge framsin utredning i juni 2005. K o m i t e e n har merket segat ny havressurslov skal omfatte all forvaltning avmarine levende ressurser og slutter seg til dette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, viser til at ny akvakulturlov,Ot.prp. nr. 61 (2004-2005), behandles av komiteenparallelt. Formålet med den nye loven er å fremmeakvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraftinnenfor rammene av en bærekraftig utvikling.

F l e r t a l l e t viser videre til sak om nasjonale lakse-fjorder og laksevassdrag som ble lagt frem i juni 2002,jf. Innst. S. nr. 134 (2002-2003). F l e r t a l l e t har mer-ket seg at Regjeringen valgte å legge saken frem forStortinget i to runder. Den første ble lagt frem vinteren2002-2003. Den siste runden er varslet fra Regjeringenhøsten 2005.

Innføring av nasjonale laksefjorder betyr i hovedsakforbud mot eller restriksjoner for lakseoppdrett i dissefjordene.

F l e r t a l l e t understreker at hensikten med nasjo-nale laksefjorder er å sikre villaks-stammene.

Oppdrettsnæringen har tatt til orde for at ordningenskal evalueres før siste runde med laksefjorder og vass-drag legges frem høsten 2005. F l e r t a l l e t vil peke påat Regjeringen la opp til at ordningen med nasjonalelaksevassdrag og laksefjorder skal evalueres innen tiår, og at flertallet i Stortinget støttet dette.

Det var mye fokus på rømming da Stortinget behand-let saken. Dette er fortsatt et problem.

K o m i t e e n har merket seg at Regjeringen sammenmed næringen har tatt initiativ for å få ned antallet røm-ninger av oppdrettslaks bl.a. ved at det er innført en ser-tifiseringsordning for utstyr, NYTEK. K o m i t e e nforutsetter at disse standardene blir revidert fortlø-pende slik at den teknologiske utviklingen kan følges.K o m i t e e n har merket seg de tiltakene som er iverk-satt og venter at nye tiltak fortløpende vurderes for å fåned antallet rømte oppdrettslaks.

K o m i t e e n vil samtidig peke på at kostnadene vednye tiltak vurderes nøye og at det gis overgangsordnin-ger.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringenvurderer ulike tiltak mot rømming, eksempelvis stren-gere krav til oppdrettsanlegg, bedre kontroll med

anleggene og propellbeskyttelser på båter som blirbrukt i næringen. Et annet tiltak kan være å stille kravom å merke en liten andel av fisken. For villaksen erdet også viktig at vi setter i verk andre tiltak. Dette vilblant annet være økt innsats mot gyrodactilus salaris.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i vil fremheve at en bærekraftig forvaltning avressursene er avgjørende for å sikre at fiskeriene skalbli en evigvarende ressurs. Høsting, bruk og forvalt-ning må derfor ha et fokus på å sikre et bærekraftigfiske, og på å sikre et rent havmiljø.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t er av den oppfatning at vern i kystsonen i forstor grad begrenser marin nærings vekstmuligheter vedat virkemidler ikke står i forhold til verneformålet.D i s s e m e d l e m m e r mener at passivt arealvern ikystsonen ikke er i tråd med dynamisk verdiskapnings-politikk for marin næring da det i sterk grad begrensermuligheten for næringen til å utnytte naturgitte fortrinnog i enkelte tilfeller medfører at all næringsaktivitetutestenges. D i s s e m e d l e m m e r vil i denne sam-menheng vise til Stortingets vedtak i forbindelse medbehandlingen av Innst. S. nr. 134 (2002-2003) om inn-føring av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at havbruksnæ-ringen gis tilgang til areal for å utvikle seg som næring,og da må en politikk for vern utformes slik at dette larseg gjøre.

K o m i t e e n er kjent med at situasjonen rundt ned-beiting av tareskog forårsaket av kråkeboller, og ska-dene dette har medført i de marine kystområdene fraTrøndelag til Finnmark. De nedbeitede områdene eranslått til rundt 2 000 km2, og store deler av disse områ-dene kan karakteriseres som "havørken". Nedbeitingenble først registrert og dokumentert i Vegaområdet påslutten av 1960-tallet.

K o m i t e e n er kjent med at Fiskeri- og kystdeparte-mentet har bevilget 500 000 kroner til prosjektet "Por-sangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjord-økologi", og at man i dette prosjektet bl.a. skal senærmere på om man kan utvikle næringsvirksomhetbasert på kråkeboller. K o m i t e e n vil peke på at detteprosjektet vil ha overføringsverdi til andre områderlangs kysten.

I dag kjenner man for lite til prosessene rundt nedbei-ting av tareskog. Større forskningsinnsats på detteområdet er derfor ønskelig. K o m i t e e n er kjent medat marin forskning er et av de prioriterte forskningsom-rådene, og vil peke på denne problemstillingen i for-hold til det nye forskningsprogrammet under NorgesForskningsråd "Havet og kysten".

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r åA r b e i d a r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , meiner regjeringa Bon-devik II har vore passiv i forhold til økonomisk krimi-nalitet og miljøkriminalitet i fiskerinæringa.

Innst. S. nr. 192 – 2004-2005 9

Fiskekriminalitet er uakseptabelt fordi det bidrar tilundergraving av regulerings- og forvaltningsregimet.F l e i r t a l e t vil derfor prioritere å setje i verk tiltak motøkonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i fiskerinæ-ringa. Kystvakta må få tilstrekkelege økonomiske ressur-sar til å utnytte kapasiteten maksimalt. Fiskeridirektoratetsine kontrollar på land og til havs må også styrkast.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til at prin-sippet om økosystembasert forvaltning inneber at einskal sjå artane og interaksjonen mellom dei i saman-heng, og at ein skal leggje føre-var-prinsippet til grunni forvaltninga av artane. Av openbare årsaker er forvalt-ning av havressursane vanskeleg, og kunnskap blir detavgjerande kriteriet for om ein lukkast med ein slik for-valtningsmodell. D e s s e m e d l e m e n e viser til atdette krev prioritering av forsking som er nødvendigfor å skaffe tilstrekkeleg kunnskap.

D e s s e m e d l e m e n e meiner at FN-avtalen omfiske på vandrande bestandar må leggjast til grunn inorsk fiskeriforvaltning. Fiskeriforhandlingane medandre land er framleis svært lukka. Dei norske posisjo-nane er ikkje kjente, verken i samband med forhandlin-gane eller i etterkant. Av forhandlingsprotokollane gårdet i liten grad fram kva avvegingar som er gjort mel-lom økologiske, økonomiske og sosiale omsyn. Dessemedlemene meiner at Stortinget på eigna vis skalinvolverast og høyrast før fastsettinga av kvotar bådefor artar Noreg forvaltar saman med andre land og forartar Noreg einsidig fastset kvotane for. Slik kan einsikre at forvaltninga er i samsvar med dei mål og inten-sjonane Stortinget trekker opp.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at den norskarktisketorskebestanden har hatt ei positiv utvikling dei sisteåra. Forskarane sine prognosar er at bestanden vil sta-bilisere seg rundt dagens nivå. Likevel er det bekym-ringsverdig at gjennomsnittsalderen frå første kjønns-modning har gått ned dramatisk, og at hovudmengdaav gytefisk no består av førstegangsgytarar. Beggedesse forholda er med på å svekkje reproduksjonspo-tensialet til bestanden og gjer bestanden meir sårbar forklimaendringar og andre ytre påverknader. Sjølv omgytebestanden er på eit historisk høgt nivå, er totalbe-standen under langtidssnittet.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at Noreg i samsvarmed internasjonale avtalar er forplikta til å forvaltekongekrabba som ein uønska introdusert art. Konge-krabba er ikkje først og fremst ein ressurs, men einpotensielt svært skadeleg art i økosystemet vårt.D e s s e m e d l e m e n e meiner derfor det bør setjast eitmål om å holde bestanden så langt nede som mogleg.Fritt fiske i norsk sone vil vere eit tiltak for å oppnå dette.

6. INNOVASJON, FORSKNING OG KOMPETANSE

SammendragInnovasjon

Innovasjonstakten vil normalt være høyest i geogra-fisk konsentrerte grupper av virksomhet som supplerer

hverandre, konkurrerer og som har en god leverandørog tjenestestruktur, dvs. der hvor det er såkalt klynge-dannelse. Den marine næringen med tjeneste- ogunderleverandører utgjør en slik klyngestruktur.

Gjennom å samordne offentlige midler rettet motmarin næringsutvikling nasjonalt og regionalt kaneffekten av midlene bli bedre og således bidra til åstyrke marin næringsutvikling.

Det finnes betydelige muligheter for næringsutvik-ling i marin sektor som i dag ikke utløses. Det eksiste-rende marine innovasjonsprogrammet på 10 mill. kro-ner har et for begrenset nedslagsfelt og fokusererhovedsakelig på oppdrett av nye marine arter (torsk ogskjell). Erfaringene med det eksisterende innovasjons-program er gode. Dets begrensede omfang er imidlertidikke tilstrekkelig til å utløse det potensialet marin sek-tor har for økt lønnsomhet og verdiskaping. Det fore-slås derfor at rammen for programmet utvides. Fokus iet mer omfattende program vil være utvikling og utprø-ving av nye sjømatprodukter, nye arter i oppdrett inklu-siv logistikk og tiltak for samhandling mot markedet,økt anvendelse av biprodukter, og teknologiutvikling.

ForskningMarin sektor er en forskningsintensiv sektor. Forsk-

ning vil kunne gi bedre og mer effektiv teknologi, kva-litet på produktene, økonomi, miljø, markedsforstå-else, ressursforvaltning osv. Fokus på hvert av temaeneer i seg selv ikke nok, forskningen må settes innenforrammen av et verdikjedeperspektiv, med særlig fokuspå marked og hvordan den skal bidra til å styrke kon-kurranseevnen hos næringsaktørene.

Norges forskningsråds evaluering av biofagmiljøeneved universitetene og ved daværende Norges Land-brukshøyskole i 2001 påpekte at marin sektor på sen-trale områder mangler den biologiske plattform somskal til for å kunne støtte opp under næringslivetskunnskapsbehov etter som det utvikles mer i retning aven storskala/industriell næring. Dette er en særlig utfor-dring for utvikling av nye arter i oppdrett, som er kre-vende og kostbart.

MARINE KUNNSKAPSMILJØERNorge har en stor instituttsektor. Sektoren bistår

næringslivet i FoU-drevne innovasjonsprosesser ogskal samtidig være en aktiv brobygger mot UoH-sekto-ren. Det er få av bedriftene i marin sektor som har enegen intern FoU-enhet, unntaket fra dette er selskapenesom utvikler og selger fôr. Derfor benytter næringsliveti marin sektor i stor grad instituttsektoren til å utføreforskningsoppdrag for seg.

Norge har sju marine forskningsinstitutter. Havforsk-ningsinstituttet, Norsk institutt for ernærings- og sjø-matforskning (NIFES) og Veterinærinstituttet som haransvaret for den forvaltningsrettede forskningen. Fis-keriforskning AS, Akvaforsk AS, Matforsk AS ogSINTEF fiskeri og havbruk AS er næringsrettedeforskningsinstitusjoner.

Samlet disponerer de nevnte institusjoner en infra-struktur som er avgjørende for marin forskning. Enbetydelig del av bevilgningene fra Fiskeri- og kystde-

10 Innst. S. nr. 192 – 2004-2005

partementet til instituttene er knyttet til investeringerog drift av infrastruktur. Havbruksstasjoner og forsk-ningsfartøy er spesielt kostnadskrevende både i anskaf-felse, vedlikehold og drift.

Arbeidet med å utvikle nye oppdrettsarter har med-ført at det er startet flere oppdrettsanlegg som kanbeskrives som pilotanlegg eller FoU-anlegg. Dette erviktig infrastruktur for læring og for utvikling av hav-bruksnæringen. Aktivitet ved stasjonene er i vesentliggrad finansiert av offentlige midler gjennom SND/Inn-ovasjon Norge og SIVA. En god del av fagaktivitetenved stasjonene er finansiert av Norges Forskningsrådog av spesielle programmer som det tidligere Numario.

For å få et større engasjement for forskning og utvik-ling ble fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond(FHF) opprettet i 2001. Fondet finansieres med enavgift på tre promille av eksportverdien av norsk fiskog fiskeprodukter, og disponerer 85-90 mill. kroner iåret.

I 2004 ble omtrent 4,5 mrd. kroner kanalisert gjen-nom Norges forskningsråd. Dette utgjør ca. 32 pst. avde statlige bevilgningene til forskning. Marin forsk-ning var et av de tematiske satsingsområdene i densiste forskningsmeldingen og har vært et prioritertområde i Norges forskningsråd. Forskningsrådets sam-lede budsjett til marin forskning har hatt en positivøkning de siste årene og var i 2003 på ca. 375 mill. kro-ner.

Satsingen på marin forskning videreføres blant annetgjennom det nye virkemiddelet "Store programmer"der programmet HAVBRUK - En næring i vekst, er etav sju store programmer som er etablert i Forsknings-rådet i 2004.

INTERNASJONALT FORSKNINGSSAMARBEIDDet skal bygges et europeisk forskningsområde, et

"indre marked" for forskning. Området omfatter heleEuropa (ERA - European Research Area), og er for-ankret i EU-traktaten. Hensikten med tilknytningen tilEU-traktaten er å få EUs rammeprogram, som utgjørfem pst. av forskningen i Europa, til å utløse de reste-rende 95 pst. av midlene som brukes nasjonalt.

EUs forskningspolitikk kan få stor betydning forutviklingen av marin sektor i Norge. Marin sektor er etområde der Norge innenfor rammen av Europa bør haen ledende posisjon. Organisering av instituttsektoren(Blå-grønn matallianse) er et viktig tiltak for å konsoli-dere og posisjonere norske forskningsmiljøer til denstore muligheten ERA innebærer for marin sektor ogmarin forskningsbasert verdiskaping.

Norge betaler årlig en kontingent på i overkant av enhalv milliard kroner i EUs 6. rammeprogram for forsk-ning. Den norske kontingenten vil øke i det 7. ramme-programmet. Det er viktig at norske miljøer posisjone-rer seg slik at de kan hente finansiering fra EU-systemet.

Både satsingene og virkemiddelutformingen i EUsrammeprogram vil være av betydning for om norskeforskningsmiljøer og næringslivet oppnår å få uttellingog opparbeide synergier mellom nasjonale midler ogEU-midler. Det bør derfor være en tematisk kobling

mellom EUs prioriteringer og deltakerlandenes priori-teringer.

NASJONALE FORSKNINGSPRIORITERINGERI den nye forskningsmeldingen foreslår Regjeringen

en særskilt styrking av forskning innenfor følgende fireområder:

– Energi og miljø – Mat– Hav– Helse

Regjeringen vil i Forskningsmeldingen også styrkesatsingen på fremtidens teknologier. Teknologiplattfor-mene skal utløse innovasjon i nytt og etablert nærings-liv. FUGE (funksjonell genomforskning) er et godteksempel på dette. FUGE har to pilarer; human ogmarin genomforskning. Målsettingen er at man gjen-nom FUGE skal styrke grunnlaget for marin verdiska-ping. Gjennom foresight-øvelser søker Norges forsk-ningsråd å opparbeide tette koblinger mellom IKT ognanoteknologi og den marine satsingen.

BLÅGRØNT FORSKNINGSSAMARBEID - MARIN INFRA-STRUKTUR

Forskningen innenfor de to primærnæringssektoreneer fragmentert og utføres av mange, til dels små, aktø-rer. Forskningen krever betydelig infrastruktur, som erkostbar å etablere og drifte. Finansieringen av institut-tene er totalt sett i det alt vesentlige offentlig. Det ersterk nasjonal konkurranse og uklar arbeidsdeling.Utviklingen innenfor forskningen går raskt, og det erbehov for samhandling for å befeste og videreutvikleNorges sterke forskningsfaglige posisjon innenfor sen-trale områder. Det er et viktig mål at Norge skal hevdeseg i den internasjonale konkurransen.

Fiskeri- og kystministeren og Landbruks- og matmi-nisteren besluttet derfor i august 2003 å nedsette en sty-ringsgruppe (Bergesen-gruppen) som skulle se påmulighetene for synergi og arbeidsdelingen mellominstituttene innenfor primærnæringene. Regjeringenforeslår en omstrukturering av dagens instituttstrukturinnenfor blå-grønn sektor. Forslaget er innenfor ram-men av innstillingsforslaget fra Bergesen-gruppensamt at sentrale elementer fra høringsuttalelsene er iva-retatt.

Tiltak– Det etableres et holdingselskap for den næringsret-

tede FoU-virksomheten med hovedkontor iTromsø og med ett datterselskap i Bergen og ett iÅs. Man vil vurdere å etablere et operativt datter-selskap i Tromsø. Det er opp til selskapets organerå organisere den interne forskningsaktiviteten.

– Den næringsrettete virksomheten skilles ut fra deinstituttene som er forvaltningsorganer, og forvalt-ningsoppgaver utskilles fra instituttene som eraksjeselskaper. Det settes ned en gruppe som girkonkrete anbefalinger vedrørende dette skillet.

Innst. S. nr. 192 – 2004-2005 11

– Det vil bli foretatt nærmere vurderinger knyttet tiløkonomiske, administrative konsekvenser, samtkonkurransemessige og eiermessige forhold. Stor-tinget vil også få forslaget til behandling gjennomReviderte nasjonalbudsjett for 2005 og statsbud-sjett for 2006.

Komiteens merknaderK o m i t e e n mener at mer og mer av næringsutvik-

lingen i framtiden vil avhenge av kunnskap og ferdig-heter. Sammen med de naturgitte mulighetene er detvår evne til å utvikle nye ideer og sette ideene ut i livet,vår evne til å bruke avansert teknologi, skape nye pro-dukter, markedsføre og selge dem som vil være avgjø-rende for verdiskaping, sysselsetting og velferd. Kunn-skap, ideer og nyskaping blir derfor stadig viktigere.Opplæring, forskning og utviklingsarbeid vil derforvære helt sentralt i satsingen på alle former fornæringsutvikling.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,viser til at lange avstander gjør at det kan være vanske-lig å ta utdanning i kystdistriktene. Særlig kystområ-dene i Nord-Norge har problemer med å rekruttere fag-personell. Undersøkelser viser at utbygging avutdanningstilbud i en region også bidrar til mer stabilrekruttering av fagpersonell i regionen. Dette viserbehovet for å utvikle en bredde i utdanningstilbudet ialle deler av landet.

F l e r t a l l e t mener derfor at bl.a. fjernopplæringstil-bud og desentraliserte tilbud i videregående opplæringog høyere utdanning må videreutvikles. For eksempelbør høyere utdanningsinstitusjoner kunne tilby kurs isamarbeid med videregående skoler der viktige tilbudfor å utvikle lokale og regionale fortrinn ikke finnes irimelig nærhet.

F l e r t a l l e t viser i denne sammenheng til den megetstore betydning det offentlige tilbudet om sikkerhets-opplæring for fiskere har hatt for å begrense skader ogdødsfall om bord på fiskefartøyene. Gjennom bruk avet ambulerende opplæringsfartøy har alle fiskere meddette, uansett bosted, fått den samme mulighet tilutdanning. Det er f l e r t a l l e t s mening at dette viktigetilbudet til næringsutøverne skal videreføres i sinnåværende form med eget kursfartøy.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005) derdet står:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Frem-skrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og represen-tanten Simonsen, viser til at sikkerhetsopplæring forfiskere er et viktig tiltak for å forbygge og redusereulykker. Flertallet har merket seg at departementetarbeider med å vurdere hvordan dette opplæringstilbu-det kan organiseres slik at en både oppnår en best muligforvaltning av statlige midler og en enda bedre sikker-hetsopplæring. I dette arbeidet inngår også avklaringav hvilke aktører som skal gi denne type opplæring, ogen avklaring av hvilket departement som skal ha frem-tidig ansvar for denne sikkerhetsopplæringen."

D i s s e m e d l e m m e r registrerer denne merknadenog viser til at sikkerhetsopplæring for fiskere er viktigfor å forebygge skader og ulykker på sjøen.

K o m i t e e n viser til at meldingen peker på at marinsektor er en forskningsintensiv sektor. Det legges imid-lertid vekt på at forskning ikke er nok i seg selv, menmå settes innenfor rammen av et verdikjedeperspektiv,med særlig fokus på marked og hvordan den skal bidratil å styrke konkurranse hos næringsaktørene.

K o m i t e e n har også merket seg at meldingen frem-hever at det finnes betydelige muligheter for nærings-utvikling i marin sektor som i dag ikke utnyttes. Denmarine verdikjeden består av betydelige forsknings-miljøer og en stor råvarebasert næringsvirksomhet,mens innslaget av forsknings- og kunnskapsbasertebedrifter er meget beskjedent. Med dette som utgangs-punkt pekes det på betydningen av å styrke satsingenpå marin innovasjon og FOU.

De tiltak som meldingen foreslår som aktuelle virke-midler for å styrke fremveksten av forskningsbasertebedrifter, er etter k o m i t e e n s f l e r t a l l s , alle unntattmedlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kriste-lig Folkeparti, mening ikke tilstrekkelige. På dettepunkt må denne meldingen sees i sammenheng medSt.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. Ethovedpunkt i denne meldingen er at den samlede forsk-ningsinnsatsen skal økes fra dagens nivå på vel 0,8 pst.av BNP til 3 pst. innen 2010. Av dette skal den offent-lige andelen utgjøre 1 pst. og den private 2 pst. årlig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser til Regjeringens forskningsmelding,St.meld. nr. 20 (2004-2005) - Vilje til forskning, dermange av de tiltak som foreslås i denne meldingen kanses i sammenheng med forskningsmeldingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje tilforskning. Et hovedpunkt i denne meldingen er at densamlede forskningsinnsatsen skal økes fra dagens nivåpå vel 0,8 pst. av BNP til 3 pst. innen 2010.

D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at denoffentlige andelen skal utgjøre 1,4 pst. og den privateandelen 1,6 pst. årlig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til sinemerknader i forbindelse med behandlingen av St.meld.nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning.

K o m i t e e n viser således til at næringslivets inves-teringer i FOU vil måtte øke fra dagens 14 mrd. kronerårlig til i størrelsesorden 35 mrd. kroner årlig de neste5 årene.

K o m i t e e n har merket seg at Hav og Mat er to avde fire tematiske satsingsområdene i St.meld. nr. 20(2004-2005). Begge disse omfattes av den biomarinenæringen. Mye av den ønskede veksten i privat FOU

12 Innst. S. nr. 192 – 2004-2005

må derfor finne sted innen den marine næringen. Detuttrykkes således en klar målsetting om å utvikle enmer kunnskapsintensiv marin næringsutvikling for åmøte den internasjonale konkurransen.

K o m i t e e n støtter denne målsettingen, men vilsamtidig gi uttrykk for at det er nær sammenheng mel-lom den biomarine næringens struktur og bedriftenesmanglende satsing på FOU. Det er få bedrifter i marinsektor som har en egen FOU-enhet. Det alt vesentligeav FOU satsingen i denne næringen er offentlig finan-siert.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil derfor under-streke at for å øke andelen kunnskapsintensive bedrif-ter må myndighetene spille en mer aktiv rolle.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at næringen selvaktivt satser på FOU gjennom bl.a. skatteFUNN ognæringsfinansiert FOU. D i s s e m e d l e m m e r menervidere at dette ytterligere bør styrkes for å nå de mål-settinger som ligger i forskningsmeldingen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil i denne sammen-heng uttrykke uro for utviklingen innen hele denbiomarine næringen. Det vises i denne forbindelse til atNorge de senere år har solgt ut et betydelig antall kunn-skapsbedrifter til utlandet. For å snu denne utviklingenog for å bidra til å realisere målsettingene både i dennemeldingen og i St.meld. nr. 20 (2004-2005), vil f l e r -t a l l e t fremheve betydningen av at norske myndighe-ter legger en strategi der ambisjonen om Norge somkunnskapsnasjon og den marine næringens målsettingom å skape en marin kunnskapsindustri sees i sammen-heng. Disse målsettingene lar seg ikke realisere uten enmålrettet satsing.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , ser det som svært viktigat en slik satsing skjer med betydelig statlig innsats.

K o m i t e e n støtter forslaget om å etablere et marintinnovasjonsprogram og at størrelse og innretning påprogrammet avgjøres i forbindelse med statsbudsjettetfor 2006.

K o m i t e e n støtter også Regjeringens forslag om enomstrukturering av dagens instituttstruktur innenforblå-grønn sektor, og at holdingsselskapet organiseresmed hovedkontor i Tromsø og med ett datterselskap iBergen og ett i Ås.

K o m i t e e n mener at det skal etableres et operativtdatterselskap også i Tromsø.

K o m i t e e n ser det som viktig at konsernet med sinedatterselskaper jobber nært opp mot de respektive uni-versitetsmiljøer og andre fagmiljøer.

K o m i t e e n ser et behov for å øke forskningsaktivi-teten, og mener derfor at det er behov for å opprett-holde de eksisterende forskningsstasjonene.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r åA r b e i d a r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at Fiskerinærin-gas Kompetansesenter (FINKO) vart lagt ned som føl-gje av at dei statlege løyvingane vart fjerna fråbudsjettåret 2003. FINKO hadde eit særskilt fokus påskoleverket. F l e i r t a l e t er uroa over den låge offent-lege innsatsen i forhold til rekrutteringsarbeidet i fiske-rinæringa, og meiner det bør takast eit initiativ i forholdtil dei ulike næringsorganisasjonane om å gjenreisedette arbeidet med offentleg medverking.

7. MARKEDSADGANG OG HANDELS-HINDRE

SammendragDet globale sjømatmarkedet har det siste tiåret vært

preget av redusert eller stabilt uttak av villfisk, økt pro-duksjon av oppdrettsprodukter og økt handel med sjø-matprodukter. I dag omsettes 38 pst. av verdens pro-duksjon av sjømat i det internasjonale sjømatmarkedet.

Mens eksporten av sjømat preges av et økende antalleksportørland, er importen dominert av tre store aktø-rer: Japan, EU og USA. EUs import av sjømat utgjør 35pst. av importen av sjømat på verdensbasis. Japan erden største enkeltimportøren av sjømat med rundt 23pst. av importen. Også USA er en betydelig importør,med rundt 17 pst. av den globale sjømatimporten. To avde store importmarkedene er altså markeder hvor norsksjømateksport er utsatt for beskyttelses- og dumpingtil-tak.

Norsk eksport av sjømat utgjør nå 28,2 mrd. kroner.Samtidig gikk eksportert kvantum ned. Det betyr atlønnsomheten er på vei oppover igjen for norsk sjømat-industri, og at det gjennomgående oppnås bedre prisfor produktene. Hovedårsaken til eksportveksten er økteksport til EU, Russland, Brasil og Kina. Russland er etav de sterkest voksende markedene for sjømat, og var i2004 Norges tredje viktigste marked. Det er fortsattlaks og ørret som dominerer eksporten fra Norge.

Det er i dag tre hovedutfordringer på det handelspo-litiske området:

1. Norge er verdens største eksportør av laks, og eneffektiv produsent. Dette medfører at vi ofte bliroppfattet som en trussel mot innenlandsk produk-sjon, og står i fare for å bli møtt med dumping- ogsubsidiebeskyldninger og beskyttelsestiltak i vik-tige markeder som EU og USA. Dette undergraverde gode tollbetingelsene vi har for hel fisk og filetav laks og ørret til disse markedene. Det er også tilhinder for en videre utvikling av oppdrettsnærin-gen i Norge. Disse forholdene gjør det viktig åfinne flere nye laksemarkeder.

2. Det har i den siste tiden vært en betydelig vekst iinngåelse av regionale og bilaterale frihandelsavta-ler, både innenfor regionene og mellom regionene.

Innst. S. nr. 192 – 2004-2005 13

Andre lands inngåelse av frihandelsavtaler kanvære en konkurranseulempe for norsk sjømatin-dustri.

3. Store land med høyt fiskeforbruk er potensielt vik-tige sjømatmarkeder. Dette gjelder for eksempelIndia og Vietnam. I dag har disse landene et så høyttollnivå at det bare i begrenset grad er mulig åeksportere norsk sjømat dit. Det er også en rekkemarkeder i Latin-Amerika hvor tollen er høy.

Ikke-tariffære forhold påvirker handel i økende grad,og blir stadig viktigere etter hvert som handelssystemetutvikles og tollsatser reduseres. Slike tiltak reguleresav forskjellige avtaler innenfor WTO-systemet. Ikke-tariffære forhold er av spesiell betydning for handelmed fisk og sjømat fordi det dreier seg om handel medmat som ofte er underlagt særegne og strenge regler iforhold til industrivarer.

Markedsadgang for laks og ørretEU iverksatte 6. februar 2005 beskyttelsestiltak i

form av minstepris i kombinasjon med importkvote foroppdrettslaks. Regjeringen har klaget beskyttelsestilta-kene som er innført på import av laks til EU, inn forWTO. Parallelt pågår dumpingundersøkelse av norskeksport av laks til EU. Antidumpingavgift på 19,9 pst.på ørret ble innført vinteren 2004. Disse handelspoli-tiske tiltakene setter næringen betydelig tilbake i for-hold til mulighetene EU-markedet gir. Deler av EUsegen industri er ikke konkurransedyktig, men handels-politiske tiltak ovenfor konkurrentland i form avimportrestriksjoner, gjør det allikevel mulig for denneindustrien å konkurrere.

Den 14 år gamle dumping- og subsidieavgiften påhel fersk laks til USA med til sammen 26,07 pst. harmedført at det er umulig å utvikle det potensialet somligger i dette store sjømatmarkedet, for hel fersk laks.Prosedyrene for en såkalt "sunset review" ble av ame-rikanske myndigheter igangsatt i februar 2005. Det vili løpet av 2005 bli avklart om tiltakene iverksatt avUSA vil bortfalle eller bestå de nærmeste årene.

WTODet må arbeides langs flere spor for å bedre nærin-

gens adgang til eksisterende sjømatmarkeder og åpnenye markeder. WTO-forhandlingene er grunnstammeni dette arbeidet og er høyt prioritert. Gjennom tollre-duksjoner i WTO kan vi få forbedret rammebetingel-sene for handel, inkl. sjømat, i et stort antall markeder.En rekke land med stort potensial som sjømatmarkederforhandler nå om medlemskap i WTO. Av særligbetydning er Russland og Ukraina, men også Vietnam.

EFTA-frihandelsavtaler er et viktig supplement tilarbeidet i WTO.

EU/EØSEU er og vil fortsatt være vårt viktigste marked. Det

kanskje største problemet i forholdet til EU er at fiske-risektoren i Norge ikke omfattes av EUs konkurranse-og statsstøtteregelverk, og dermed blir møtt med subsi-die- og dumpinganklager og tiltak. Dette til tross for at

det i Norge ikke er særskilt støtte til fiskerinæringen ogat dette generelle støttenivå er langt lavere enn EUsegne subsidier. Det marine potensialet kan ikke utnyt-tes fullt ut før sjømatnæringen har tilfredsstillendeeuropeisk markedsadgang. Det er bare to måter åoppnå dette på; enten må Norge bli EU-medlem, ellerså må fisk integreres fullt inn i det indre marked gjen-nom endring av EØS-avtalen.

Komiteens merknaderK o m i t e e n støtter Regjeringens målsetting om at

rammevilkår i markedene for norske sjømatprodukterskal være minst på nivå med konkurrentlandenes vil-kår.

K o m i t e e n ser det også som svært viktig at detarbeides kontinuerlig og grundig for å fjerne handels-hindre for norsk sjømat, slik at norske aktører gis mar-kedsadgang minst på linje med viktige konkurrentland.

K o m i t e e n viser til arbeidet for å sikre norske fis-keprodukter markedsadgang. K o m i t e e n mener atdette arbeidet må fortsette med uforminsket styrke forå sikre norsk fisk stabil og sikker markedsadgang.

K o m i t e e n mener at markedsarbeidet og det mar-kedsorienterte produktutviklingsarbeidet må styrkes.

K o m i t e e n vil understreke betydningen av at detarbeides aktivt med å utvikle bilateralt fiskerisamar-beid med en rekke store og viktige markeder. Dette erpotensielt lovende markeder som vil kunne bety myefor Norges fremtidige eksport av sjømat.

K o m i t e e n viser til at fiskeriprodukter er Norgesnest største eksportartikkel. Norsk fiskeri- og hav-bruksnæring er avhengig av god markedsadgang for åfå solgt fisken. Vi eksporterer fisk til over 150 land ogdet krever at det jobbes aktivt for å sikre sikker mar-kedsadgang for fisk og bearbeidede fiskeprodukter.K o m i t e e n er meget tilfredse med det arbeidet somgjøres fra Eksportutvalget for fisk og fra andre hold i åmarkedsføre norsk fisk i utlandet. K o m i t e e n regis-trerer med glede den sterke økningen i eksporten tilRussland og Kina i 2004. Denne økningen ser også uttil å fortsette i 2005.

EU er vårt hjemmemarked og arbeidet med å få enbedre tilgang til EUs indre marked på fisk må fortsette.K o m i t e e n ønsker å fremheve den innsatsen som gjø-res fra myndighetene og næringen i å sikre våre han-delsinteresser. Et viktig element i dette arbeidet er å fåtollsatsene på bearbeidede produkter ned slik at størredel av bearbeidingen kan skje i Norge. Dette vil kunneskape flere og viktige arbeidsplasser langs norskekys-ten.

K o m i t e e n understreker at markedsadgang er enviktig faktor for den veksten som er spådd for norsk fis-keri- og havbruksnæring.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til at detblant fiskarar i enkelte statar er stor motstand mot libe-ralisering av handel med fisk fordi dei fryktar for livs-grunnlaget sitt. D e s s e m e d l e m e n e meiner norskestyresmakter skal ta omsyn til slike signal i marknads-forhandlingar med andre statar, og at marknadstilgang

14 Innst. S. nr. 192 – 2004-2005

for norsk fiskerinæring ikkje må komme i konflikt medtradisjonelle fiskeri.

8. INDUSTRI OG FOREDLINGSammendrag

Undersøkelser om lønnsomheten i norsk fiskeindus-tri viser at det er klare forskjeller i inntjeningen, bådemellom de ulike foredlingssektorer og mellom bedrif-ter innen de enkelte sektorer. Bildet av en næring pre-get av sviktende inntjening, likviditetsproblemer ogkonkurser må følgelig nyanseres.

Den tradisjonelle fiskeforedlingsindustrien består avsmå og mellomstore bedrifter spredt langs hele kysten.I 2003 var det registrert totalt 558 foredlingsbedriftermed i alt ca. 13 000 sysselsatte. I den siste tiårsperiodenhar det vært til dels store svingninger i råstofftilgang iindustriens investeringer og i dens lønnsomhet. Inves-teringene i slutten av 90-årene var ofte lånebaserte ogga store deler av foredlingsindustrien svært høyegjeldsforpliktelser. Store deler av kapitaltilførselenkom fra offentlige kilder. I tider med svak inntjening ogsvekket likviditet overskred forpliktelsene betalingsev-nen og mange bedrifter ble tvunget til å avvikle. Tiltross for dette er det fortsatt en betydelig overkapasitetsom utgjør en vesentlig hemsko for fremtidig lønnsomdrift. Det er nødvendig at flere bedrifter kommer i enposisjon hvor de klarer å utnytte større deler av sin pro-duksjonskapasitet, ellers vil bedriftenes samlede kon-kurransekraft, lønnsomhet og verdiskaping forbli svakog ustabil.

IndustrienBlant bedriftene som driver slakting og foredling av

laks og ørret, har flere av aktørene de siste årene valgtå samle slakterivirksomheten i færre og større enheter.Samtidig har stadig flere flyttet foredlingsvirksomhe-ten ut av Norge og inn i EU. Utvidelsen av EU harbidratt til å forsterke denne trenden. For norsk marinsektor kan produktmontasjekonseptet og et forplik-tende samarbeid med aktører innenfor EU (og andremodne markeder), gi gevinster i form av regelmessige,langsiktige leveranser, økt markedskontakt og mulig-heter for produktutvikling. Dagens tollregime vedeksport av sjømat til EU stimulerer ikke til leveranserav norskproduserte ferdigretter. Til det blir tollbelast-ningen på disse markedene for høy.

Råstoffet i konvensjonell sektor er hovedsakeligtorsk, hyse og sei, samt lange og brosme. Samlet settutgjør konvensjonell sektor den største delen av hvit-fiskindustrien, med størst konsentrasjon i Nordland ogMøre og Romsdal.

Klippfiskindustrien har i løpet av de siste ti år værtblant de mest lønnsomme segment i norsk fiskeindus-tri, og er nå i ferd med å bli den største del av hvitfisk-segmentet.

Filetproduksjonssektoren preges av misforhold mel-lom råstofftilgang og produksjonskapasitet. Gjennomstore deler av 1990-tallet økte råstofftilbudet vesentlig,særlig som følge av russiske fartøyers landinger av storevolumer torsk i nord-norske havner. I toppåret 1997 ble

det landet noe over 150 000 tonn russiskfanget torsk,hovedsakelig som fersk. I 2004 var dette redusert til iunderkant av 64 000 tonn. Det alt vesentlige av landin-gene i det siste året har bestått av frosset eller bearbeidetvare som sendes via fryseterminaler i Norge direkte tilkunder i markedene i Europa eller Kina.

Det er viktig at også denne delen av næringen kan blikonkurransedyktig på et større råvaremarked. I løpet avde siste to årene har flere bedrifter lagt om produksjo-nen og legger nå større vekt på å utnytte det kompara-tive fortrinn nærhet til ressursene gir gjennom produk-sjon og leveranser av ferske produkter.

I løpet av 1990-årene økte de pelagiske råstofftilførs-lene betydelig. Særlig stor var økningen i de norskekvotene, samtidig som omfanget av utenlandske lan-dinger økte. Dette bidro til oppbygging av en betydeligpelagisk konsumindustri, og ett av resultatene er enbetydelig overkapasitet i denne delen av industrien.Videreføring i 2005 av forbudet mot fiske av lodde iBarentshavet rammer særlig industrien i Nord-Norge.Videre vekst forutsetter satsing på nye markeder og pånye markedssegmenter i kjente markeder.

Mel- og oljeindustrien har regelmessig vært blant demest lønnsomme sektorer i fiskeindustrien. De sisteårene har vist seg å bli vanskelige på grunn av svikt iråstofftilgangen, til dels som følge av nedtrapping avloddefisket i Barentshavet.

Biprodukter fra fiskeri- og havbruksnæringen kanomdannes til høyt prisede halvfabrikata eller godtbetalte sluttprodukter. Stiftelsen RUBIN anslår atbiproduktene fra marin sektor i løpet av en 5-10-årspe-riode kan gi en inntekt på over 5 mrd. kroner, dvs. merenn verdien av dagens eksport av filetprodukter.

Fiskematprodusentene er som gruppe blant fiskein-dustriens mest lønnsomme bedrifter. De retter det altvesentlige av sin produksjon mot hjemmemarkedet.

I 2004 ble det eksportert nær 680 tonn kongekrabbetil en verdi av nesten 90 mill. kroner. Japan, USA,Nederland, Taiwan, Belgia og Kina er de viktigste avde om lag 20 eksportmarkeder. Det alt vesentligeeksporteres frosset. Fiske av taskekrabbe har gradvisfått økt omfang. 2004 ble et rekordår, med et samletlandet kvantum på om lag 5 000 tonn.

I 2003 var det tildelt 964 skjellkonsesjoner, hvorav593 var i drift og lokalisert langs hele kysten. Næringenstår overfor mange utfordringer av biologisk og drifts-messig art. Stortare høstes fra Rogaland til Sør-Trønde-lag. Det er i dag 14 taretrålere som leverer råstoff til firemottaksanlegg. Hoveddelen av verdiskapingen somtaren representerer ligger i industrien. Den totale eks-portverdien fra Norge er 700-800 mill. kroner per år, oghøsting, industri og FOU sysselsetter ca. 250 personer.Alginat utvinnes fra tare og er et stivelsesstoff og kanproduseres i ulike varianter. Teknologien er spesiali-sert, og den norske produksjonen har en ledende posi-sjon på verdensmarkedet.

Felles for industrien er utfordringer knyttet til omstil-ling og en bedret markedsorientering. Det er hovedsa-kelig næringen selv som må være ansvarlig for utvik-ling av en rasjonell og lønnsom drift.

Innst. S. nr. 192 – 2004-2005 15

MerkeordningerMerking vil bare kunne være et effektivt virkemiddel

for økt verdiskaping dersom næringen selv ser at detgir konkurransefortrinn og ønsker dette, dvs. i form avfrivillige ordninger.

Næringen har allerede lagt grunnlaget for etableringav kvalitetsmerking gjennom at det er utarbeidet i alt16 bransjestandarder. Disse vil eventuelt kunne omgjø-res til norske standarder, og de norske standardene kanvidere gjøres til internasjonale standarder på sikt. Detkan dessuten utarbeides standarder for nisjeproduk-sjon. En annen fremgangsmåte som også tidligere harvært diskutert i næringen, er å legge inn krav til kvaliteti bruk av Norges-logoen i regi av Eksportutvalget forfisk (EFF).

Siktemålet er å etablere en ordning som næringen serseg tjent med å bruke og som bidrar til å høyne kvalite-ten i alle ledd i verdikjeden og gjennom dette skaperverdier i næringen. Fiskeri- og kystdepartementetmener det er naturlig at departementet tar et slikt initi-ativ. Ordningen tenkes etablert for gradering av kvali-tet. Dette bør representere en reell mulighet for alleaktører i sjømatnæringen. Det vil imidlertid være opptil de enkelte aktørene om de ønsker å oppfylle vilkå-rene.

Komiteens merknaderK o m i t e e n ser det som svært viktig at bearbei-

dingsgraden for fiskeprodukter blir høyere enn det somer tilfellet i dag. Dette betyr også at råstoffet må ha denaller beste kvaliteten.

K o m i t e e n mener at det er viktig å øke denne kva-liteten og at det derfor er viktig å utvikle teknologi forlevende fangst og brønnbåter. Fôring av villfisk vilkunne jevne ut svingningene i ressursgrunnlaget. Slak-ting av oppfôret fisk og oppdrettsfisk kan tilpasses utfra svingningene i ressursgrunnlaget og ut fra svingnin-gene i markedet. Foredlingen av råstoffet må tilpasseskundenes etterspørsel.

K o m i t e e n mener at samlet sett vil dette kunneomstille næringen til en jevn leveranse av høykvalitets-produkter som markedet vil betale høy pris for. Denøkte prisen vil igjen kunne øke lønnsomheten i nærin-gen og øke inntekten til aktørene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det må gjen-nomføres et helhetlig program for økt verdiskaping isjømatnæringen. Som et ledd i dette må innsatsen imarkedsarbeidet og produktutvikling styrkes.

F l e r t a l l e t mener et formål med et verdiskapings-program bør være å frambringe nisjeprodukter og mer-verdi gjennom å satse på innovasjon, kvalitetsutviklingog mangfold på matområdet, og derigjennom bidra tilhøyere verdiskaping både innenfor produksjon og for-edling.

F l e r t a l l e t viser til det eksisterende verdiskapings-programmet for matproduksjon retta mot landbruket,og mener dette kan brukes som utgangspunkt når detgjelder omfang og tidsperspektiv for et tilsvarende pro-gram for fiskerinæringa. På samme måte som verdiska-

pingsprogrammet for landbruket kan utvikling av spe-sialiserte matvarer av høy kvalitet basert på norskemattradisjoner og lokale/regionale matspesialitetervære en riktig hovedinnfallsvinkel i et verdiskapings-program for fiskerinæringa.

F l e r t a l l e t mener et verdiskapingsprogram ikkebare skal fokusere på foredlingsleddet, men ha et mestmulig helhetlig perspektiv på produksjonen. Program-met bør derfor omfatte hele fiskerisektoren - fiske ogfangst, utstyrsleverandører, mottak, foredling, trans-port, forskningsinstitutter, utdanningsinstitusjoner,eksport og engros, konsummarked inkl. hoteller ogbutikkjeder. F l e r t a l l e t mener erfaringene fra land-bruksprogrammet tilsier at et verdiskapingsprogramfor fiskerinæringa bør ha sterkt fokus på å etablere eikobling mot nedstrømssida; distribusjon, markedsfø-ring og markedsundersøkelser, fremfor en for ensidigvekt på utelukkende forskningsdrevet produktutvik-ling.

F l e r t a l l e t mener at som en del av et slikt verdiska-pingsprogram for fiskerinæringen, bør det iverksetteset delprogram for utvikling av biprodukter og marinbioteknologi. For å utvikle ny teknologi og nye pro-duksjonsmetoder, må det i tilknytning til verdiska-pingsprogrammet gjøres aktiv bruk av utviklingskon-trakter både overfor industrien og deres leverandørerav produksjonsutstyr. Fiskerinæringen må i langt størregrad orienteres inn mot det som skjer i markedene, oginnrette aktiviteten for å øke markedsandelene og ver-diskapingen i den samlede verdikjeden.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i mener det vil være særdeles viktig at sjømatnæ-ringen i større grad retter fokus mot markedet og slutt-bruker.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t forutsetter at næringen selv har hovedansva-ret for finansieringen av verdiskapingsprogrammet.

K o m i t e e n er enig i Regjeringens målsetting om ålegge til rette for en markedsrettet produksjon og for-brukerinformasjon for å fremme høyest mulig verdi-skaping i norsk fiskeri- og havbruksnæring.

K o m i t e e n mener at som ledd i dette må det innfø-res en offisiell kvalitetsmerking av norske fiskeproduk-ter. De som vil selge under felles norsk markedsføringmå derfor sertifiseres. Næringen og myndighetene måsammen utvikle et sertifiserings- og kontrollsystem forfiskeprodukter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i er opptatt av at Norge i større grad enn i dag skalbearbeide våre fiskeprodukter. I for stor grad har Norgeutviklet seg i retning av å bli en ren eksportør av råvarerog halvfabrikat. Dette er ikke en ønsket utvikling.D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at dersomNorge skal bli den foretrukne leverandør av ferdigva-rer, så forutsetter dette at det er politisk er vilje til å gi

16 Innst. S. nr. 192 – 2004-2005

næringen rammevilkår som bidrar til at næringen kanbli mer markedsorientert.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t mener at fiskeripolitikken må få et klareremarkedsperspektiv. For å utnytte verdiskapningspoten-sialet må det gjennomføres et skille mellom fiskeri- ogdistriktspolitikk.

9. HAVBRUKSNÆRINGENSammendrag

Norge er verdens største produsent av laks og ørretog er ledende i global sammenheng på forskning ogteknologi på havbruksområdet. De naturgitte godebetingelsene for havbruk er viktige konkurransefor-trinn og har dannet grunnlaget for utviklingen avnæringen.

Blant de marine arter er vi kommet lengst i utviklingav kommersielt torskeoppdrett. I 2000 var produksjo-nen 170 tonn, i 2004 om lag 3000 tonn og produksjons-anslag for 2010 ligger i området 20-40 000 tonn. Detarbeides også videre med å utvikle og kommersialisereflere andre arter. Driftsformer som kombinerer fangstog kultivering, herunder havbeite, er andre eksemplerpå nye næringer.

LovverkForslag om ny akvakulturlov fremmes i vårsesjonen

2005. Ny akvakulturlov skal fremme næringens lønnsom-

het, vekst og konkurransekraft innenfor rammene av enmiljøtilpasset produksjon, og bidra til næringsutviklingpå kysten.

Ny akvakulturlov omhandler blant annet:

– adgang til overføring og pantsetting av tillatelserfor å øke kapitaltilgangen til næringen og bedreomstillingsevnen for bedriftene

– utfasing av de særlige eierskapsreguleringene for åøke næringens forretningsmessige fleksibilitet ogbedre omstillingsevnen for bedriftene

– et klarere miljøansvar for næringen i virksomhe-tens liv fra etablering til avvikling

– klare retningslinjer for interesseavveining vednæringens arealbruk i kystsonen

– samordning av de ulike sektormyndigheters saks-behandling og innføring av saksbehandlingsfristerved etablering av havbruksvirksomhet for å effek-tivisere behandlingsprosessen

– objektive og mer nøytrale tildelingsmåter ved til-deling av tillatelser til laks og ørret gjennom pre-kvalifisering og utvelgelse av kvalifiserte søkereved trekning eller budrunde

Fiskehelse og velferd i oppdrettAnsvaret for forvaltning av matlovens bestemmelser

om fiskehelse og den delen av dyrevernloven somangår fisk ble overført til Fiskeridepartementet1. januar 2004. Dette ivaretar behovet for helkjedetan-

kegang ved forvaltning av produksjonen av sjømat forå realisere verdiskapingspotensialet i næringen. Fiske-helseregelverket er underlagt EUs regler på områdetsom Norge ble fullharmonisert med i 2003. EUs reglerer nå under revidering. Regjeringens målsetting er atdyrehold og dyrevern skal forvaltes på en slik måte atde spesielle forholdene som gjelder fisk ivaretas på enbetryggende måte både ut fra hensynet til fiskehelse,fiskevelferd og hensynet til næringsutvikling.

Nærmere om de ulike arteneEn er på god vei til å lykkes med yngel- og settefisk-

produksjon av torsk på et stabilt nivå. I 2004 ble detoppdrettet matfisk av torsk på over 200 lokaliteterlangs kysten, fordelt på om lag 80 selskaper. Det er satti gang et torskeavlsprogram i regi av FiskeriforskningAS. Et interdepartementalt utvalg la i 2003 fram et for-slag til en nasjonal strategi for kommersialisering avtorskeoppdrett. Fiskeri- og kystdepartementet arbeidersammen med virkemiddelapparatet for å gjennomføreplanens ulike forslag.

Blåskjellnæringen har vært gjennom en konsolide-ringsfase og det oppnås nå bedre resultater i næringen.Salget av konsumskjell til det europeiske markedet erøkende.

Østersdyrking representerer en nisje i norsk opp-drettsnæring. Oppdrettet er drevet av noen få nærings-aktører, og drives i utkanten av østersens naturligeutbredelsesområde. For denne næringen ligger detstore gevinster i å finne optimale lokaliteter for å redu-sere produksjonstid og oppnå riktig kvalitet.

Kamskjellnæringen har etter flere år med problemernå relativt god kontroll på yngelproduksjonen. Vekstti-den for kamskjell frem til markedsklart produkt er i dagnærmere fem år. Det forventes at FoU-innsats vilkunne redusere tiden med 1,5 år. Yngelen settes ut iulike former for havbeite. Det er per dags dato ingensom driver intensiv dyrking for konsum.

Kveite er kanskje den arten etter laks som det er sat-set mest på innen oppdrett av nye marine arter i Norge.29 konsesjoner er i drift per dags dato, 14 driver medyngelproduksjon og 15 med matfiskproduksjon. Det erforventet at matfiskproduksjonen i 2005 vil passere1 000 tonn.

FôrtilgangTilgang til godt og kostnadseffektivt fiskefôr er en

forutsetning for oppdrett under norske forhold. Fôretutgjør ofte nær halvparten av de totale produksjons-kostnadene. Parallelt med framveksten av oppdretts-næringen har det utviklet seg en sterk fiskefôrindustri.Fôr til oppdrett er historisk basert på fiskemel og fiske-olje.

Tilgangen på fôr-råvarer er avgjørende for indus-trien. Forskning og utvikling er viktig for å møte utfor-dringene med tilgang på fôrkilder. Norges forsknings-råd utarbeidet i 2001 rapporten "Fôr og fôrmidler - denstørste utfordringen for vekst i norsk havbruk". Rap-porten pekte på mulige løsninger på kort og lang sikt,og er fulgt opp med en rekke tiltak som bl.a. omfatter

Innst. S. nr. 192 – 2004-2005 17

forskning på å finne alternative fôrkilder. Regjeringenvil videreføre forskning for å finne alternative fôrkil-der.

Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til at utviklingen i havbruksnærin-

gen har gitt Norge et enormt næringsmessig løft.Næringen er et resultat av fremragende forskning ogstor innsats fra næringen selv. Det eksporteres nå årlig1,5 milliarder porsjoner laks årlig. Det tilsvarer 25 000trailertransporter.

K o m i t e e n viser til at laks vil være bærebjelken forhavbruksnæringen også i tiden framover, og k o m i -t e e n mener det må legges til rette for økt viderefored-ling av laks og ørret gjennom økt innsats for å styrkemarkedsadgangen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , mener at nytildeling avnye konsesjoner må innrettes slik at områder som komsent i gang med slik virksomhet, gis mulighet til utvik-ling. Saktere vekst i nordlige farvann må kompenseresved at produksjonsvolumet økes tilsvarende.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t mener at fordeling og refordeling av oppdretts-konsesjoner flyttes til regionalt folkevalgt nivå. Konse-sjonsavgiften endres til en regional avgift som detregionale nivå selv fastsetter.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t ønskjer åerstatte den statlege konsesjonsavgifta med ei lokalfastsett arealavgift, differensiert etter type oppdrett,som tilfell kommunane.

K o m i t e e n mener at tilgangen på settefisk kan blien begrensning for utvikling av havbruk. Det må derforaktivt legges til rette for økt settefiskproduksjon i alledeler av landet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,mener at utbyggingen av settefiskproduksjon både ietablerte og nye selskap må ha prioritet i InnovasjonNorge.

K o m i t e e n er enig i at store forventninger til frem-tidig verdiskaping i marin sektor er knyttet til et utvidetog mangfoldig havbruk, og at det ligger et stort poten-sial her.

K o m i t e e n mener at disse mulighetene må tas ibruk både ved oppdrett av nye fiskeslag og oppdrett avskjell. Oppdrett av torsk og andre arter som nyttes avforedlingsindustrien gir kysten helt nye muligheter.Nye ferske produkter av topp kvalitet kan leveres heleåret. Det gjør det mulig å utvikle en jevnere produksjoni foredlingsindustrien, tilby mer stabile arbeidsplasser,og utnytte investeringene i maskiner og anlegg bedreslik at lønnsomheten økes. Jevn tilgang på ferskt råstoff

gjør også at biprodukter kan utnyttes på en helt annenmåte til marine biokjemiske produkter.

K o m i t e e n vil legge opp til en nasjonal satsing påoppdrett av nye arter ved at bevilgningene til forskningpå oppdrett av nye arter må styrkes.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,mener at oppdrett av torsk og skjell må ha prioritet.

F l e r t a l l e t mener at Innovasjon Norge må priori-tere finansieringen av anlegg for oppdrett og viderefor-edling av nye arter og skjell, og at det opprettes en stat-lig garantiordning for driftskreditt tilnyskapingsprosjekter innen dette området som ikkeinneholder subsidier.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i mener havbruksnæringen er et godt eksempel påhvordan private initiativ gir sikre, lønnsomme og godearbeidsplasser langs kysten i et marked preget av sterkinternasjonal konkurranse. D i s s e m e d l e m m e r harstore forventinger til kommersialiseringen av nye opp-drettsarter, og vil peke på at ikke bare volumarter somlaks, ørret, torsk og blåskjell, men også arter med høytverdiskapingspotensial, men små volum vil være vik-tige bidrag til lønnsomme kystnæringer.

D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve at rammebetin-gelser for næringen må ta utgangspunkt i blant annetmarkedshensyn dersom lønnsomhet i både fiskeri- oghavbruksnæring skal sikres og gi grunnlag for videreutvikling av nye oppdrettsarter.

D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at hav-bruksnæringen må kunne utvikle seg i de områder somer best egnet for havbruksvirksomhet, en politikk forvern av kystsonen må ta hensyn til dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t mener at det i dag er for strenge vilkår for til-deling av konsesjon for havbruk/oppdrett og at Regje-ringens forslag til endringer av konsesjonsreglene i nylov om akvakultur ikke går langt nok dersom hav-bruksnæringens verdiskapingspotensial skal kunneutnyttes. D i s s e m e d l e m m e r mener at konsesjons-ordningen skal fjernes og begrensninger kun skal værede som følger av forurensnings- og veterinærhensyn.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t har gått motopphevinga av forkvoteordninga, samt dei siste run-dane med tildeling av nye konsesjonar. D e s s e m e d -l e m e n e meiner reguleringar er naudsynte av mark-nadsmessige, miljømessige og distriktsmessige omsyn.D e s s e m e d l e m e n e ønskjer derfor å gjeninnføreproduksjonsregulering i form av fôrkvotar. D e s s em e d l e m e n e meiner rømming, sjukdomssmitte ogfôrforbruk framleis er store utfordringar i oppdrettsnæ-ringa. Desse utfordringane krev større innsats frånæringa sjølv, men det krev også større deltaking fråfellesskapet si side i forhold til teknologi- og kunn-skapsutvikling.

18 Innst. S. nr. 192 – 2004-2005

10. FISKE- OG FANGSTNÆRINGENSammendrag

Regjeringen legger vekt på å øke fiske- og fangstnæ-ringens samlede verdiskaping. For å lykkes med dettemå det føres en politikk som bidrar til å styrke nærin-gens muligheter til å øke utbyttet fra hvert kilo fangetråvare.

Regjeringen er opptatt av å balansere hensynet tilhvordan den enkelte næringsutøver skal kunne få dennødvendige frihet til å utvikle sin virksomhet slik atden gir mest mulig lønnsom drift, med hensynet til atden enkeltes valg samtidig også gir høyest verdiska-ping i kystsamfunnet.

Dagens ressursfordeling er et resultat av en langutvikling. Denne må ligge fast for å gi næringen forut-sigbare rammebetingelser.

En viktig forutsetning for legitimitet for regulerings-systemet er stabilitet i kvotefordelingen mellom deulike reguleringsgruppene. En fast kvotefordeling erogså en forutsetning for at de innførte drifts- og struk-turordningene for kystflåten og strukturordningene forhavfiskeflåten skal fungere etter hensikten. Med dettesom utgangspunkt, og med utgangspunkt i at vi fortsattskal ha en flåte som er variert i forhold til størrelses-grupper, redskapstyper og geografi, blir utfordringenhvordan vi best mulig kan utnytte fiskeressursene.

For å redusere overkapasitet, hindre kappfiske, settefokus på kvalitet foran kvantum og stimulere til størrespredning av fangstene, har det blitt innført faste garan-terte kvoter for hvert fartøy i de fleste av de regulertefiskerier. Dette innebærer at den enkelte fartøyeier istørre grad kan basere seg på å drive fiske utenfor detradisjonelle sesongene, uten å risikere at fisket stoppesfør man har tatt sin kvote. Det forventes at faste garan-terte kvoter vil føre til bedre spredning av landingenenår næringsutøverne får høstet mer erfaring med regu-leringsformen.

Både for industrien på land og for fiskeflåten vil detvære en fordel å stabilisere kvoteuttaket over tid. Over90 pst. av bestandene Norge fisker på er imidlertid deltmed andre stater. Flerårige kvoter vil derfor væreavhengig av langsiktige og bærekraftige forvaltnings-strategier fastsatt i samarbeid med våre forhandlings-partnere.

Ressurskontrollens primæroppgave er å gi informa-sjon om det faktiske uttaket av all fisk og fangst innen-for området for norsk fiskerijurisdiksjon gjennomregistreringsordninger og kontroll, og bidra til etterle-velse av de til en hver tid gjeldende reguleringer av fis-ket. I næringspolitisk sammenheng er dette grunnlagetfor langsiktighet og en forutsetning for like konkurran-sevilkår. Ressurskontroll utøves av tre instanser: Fiske-ridirektoratet, Kystvakten og salgslagene. Fiskeridi-rektoratet har det overordnede daglige ansvaret forressurskontrollen.

I et globalt perspektiv anses overkapasitet i fiskeflå-ten som den viktigste årsaken til overbeskatning avverdens fiskeressurser. For bestander som ikke er for-valtet bærekraftig, fører overkapasitet til press forstørre uttak av ressursene. Både globalt og nasjonalt

innebærer overkapasitet feil bruk av samfunnets pro-duksjonsressurser.

Det er i dag overkapasitet i flere fartøygrupper i dennorske fiskeflåten, og i fangstleddet samlet i forhold tiltilgjengelig ressursgrunnlag. Dette gir samlet dårligerelønnsomhet enn hva som ellers kunne vært oppnådd idisse gruppene, og svekker også evnen til fornying. Enannen konsekvens av overkapasitet er at reguleringeneav fisket blir omfattende og detaljerte, og kontrollkost-nadene høye. For den enkelte fartøyeier innebæreroverkapasitet at ressursene høstes med større kostnaderenn nødvendig. Overkapasitet i fiskeflåten gjør detvidere vanskelig å sikre en bærekraftig utnyttelse avfellesskapets ressurser. Det er derfor behov for et spek-ter av strukturvirkemidler som er tilgjengelige over tidfor de ulike flåtegruppene. Utfordringen nå er å sikre atde iverksatte tiltakene har tilstrekkelig effekt, at de vir-ker etter formålene, og at de er gode nok til å sikre fis-keflåtens muligheter til å takle utfordringene fremoveri et langsiktig perspektiv. Dette krever gjennomgang ogevaluering av effekten av de iverksatte strukturtilta-kene frem til i dag.

Leveringsplikt til fiskeindustrienOrdningen med leveringsvilkår for torsketrålere ble i

sin tid innført for å sikre den landbaserte fiskeindus-trien stabil tilførsel av råstoff. Regjeringen mener det erbehov for å videreføre ordningen med leveringsvilkår.

Fiskeridepartementet fastsatte den 12. september2003 forskrift om leveringsvilkår for torsketrålfartøy.2004 er det første hele året forskriften har vært i kraft,og effekten av de valg som ble gjort ved fastsettelsenav forskriften kan måles i 2005. De innhentede data fradette første virkeåret skal danne grunnlag for en vurde-ring av om torsketrålernes leveringsplikt slik denne nåer regulert, har generert virksomhet i de tilgodesettebedrifter, i lokalsamfunn og regioner.

Levendelagring av fangstFor å oppnå mer verdi for hver fisk og å utnytte

muligheten for jevnere leveranser til fiskeindustrien,kombinert med kystflåtens behov for å fiske i periodermed best tilgjengelighet, har mellomlagring av levendefangst utviklet seg og utprøves i dag flere steder på kys-ten. Levendelagring av marin fisk krever et klart regel-verk, som sikrer forutsigbarhet for næringen og somtillater næringen å utvikle seg samtidig som ressurs-kontroll gjøres mulig. Det vil bli utarbeidet helhetligeog harmoniserte regler for denne type næringsvirksom-het.

Økt fleksibilitet i forhold til kvoteåret for kystflåtenEn åpning for å kunne overføre deler av fartøyets

kvote til neste kvoteår vil gi større trygghet for kystfis-kerne, samtidig som usikkerheten om å ikke få tatt kvo-ten reduseres. Størrelsen på andelen som skal tillatesoverført må utredes nærmere, og ordningen vil reise endel spørsmål knyttet til kvotekontroll som må væreavklart før ordningen kan tre i kraft. Dette er likevel ettiltak som kan iverksettes i løpet av forholdsvis kort tid,

Innst. S. nr. 192 – 2004-2005 19

og det tas sikte på å innføre dem for utvalgte fiskerierinnen kystflåten så snart som mulig.

Langsiktige leveringsavtaler og ferskfiskauksjonDet er i dag variasjoner med hensyn til hvilke omset-

ningsformer som benyttes av de forskjellige salgsla-gene: Direkte avtaler mellom kjøper og selger, auksjonog avtaler av langsiktig karakter. Råfiskloven er derforikke til hinder for at det inngås langsiktige avtaler. Fis-keri- og kystdepartementet vil gjennom et prøvepro-sjekt i samarbeid med industrien og salgslagene vur-dere hvordan rammene for langsiktige avtaler skalutformes i ulike sektorer av fiskerinæringen. Prøvepro-sjektet skal iverksettes i løpet av 2005 og løpe i to år.Prosjektet vil bli evaluert i stortingsmeldingen omgjennomføringen av råfiskloven og fiskeeksportloven i2007, og vil danne grunnlag for vurdering av om det erbehov for endring av råfiskloven.

Norges Råfisklag har vinteren 2005 startet et prøve-prosjekt med auksjon av ferskt fiskeråstoff på Myre iVesterålen. Formålet med prosjektet er å få prøvd ut depraktiske og prinsipielle problemstillingene knyttet tiletableringen av en auksjon for førstehåndomsetningenav fersk fisk fra en mottaksenhet.

Meklingsinstans i forhandlinger om pris og oppgjørs-regler

Salgslagene, FHL og NSL er oppfordret til å etablereen meklingsinstans som en prøveordning. Denne skalbenyttes ved uenighet om prisfastsettelsen på første-håndsomsetning. Kostnadene ved meklingen skal deleslikt mellom de deltakende parter. Dette er en prøveord-ning som skal evalueres etter to år.

Strukturtiltak i fiskeflåtenDet er iverksatt en rekke ordninger både for hav- og

kystflåten for å bidra til målsettingen om en strukturtil-passet flåte.

På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld.nr. 20 (2002-2003) Om strukturtiltak i kystflåten bledet fra 1. januar 2004 innført en strukturkvoteordningfor kystfartøy over 15 meter. Ordningen innebærer at etfartøy får forhøyet sine kvoter tilsvarende 80 pst. avkvoten til det fartøy som tas ut av fiske. Samtidig bledet innført driftsordninger som en prøveordning forFinnmark, Troms og Sogn og Fjordane. Driftsordnin-gene gir adgang til å utveksle kvoter mellom fartøy foren begrenset periode etter godkjenning av myndighe-tene, uten at et fartøy tas permanent ut av fiske. Prøve-ordningen ble utvidet til å gjelde hele landet den 16.april 2004.

Regjeringen har i tillegg etablert et strukturfond forkondemnering av fartøy under 15 meter. Strukturfon-det ble iverksatt fra og med 1. juli 2003.

Når det gjelder strukturordningene i havfiskeflåten,har Regjeringen nå etablert en strukturkvoteordning tilerstatning for enhetskvoteordningene etter mønster avstrukturkvoteordningen for kystflåten. Hovedsakeliginnebærer dette at den forhåndsfastsatte tidsbegrens-ningen for tildeling av enhetskvote er tatt bort. Det er

imidlertid ikke lagt inn noen alminnelig avkorting på20 pst. av kvotetillegget ved bruk av strukturkvoteord-ningen for havfiskeflåten.

Regjeringen anser nå som det viktigste i strukture-ringsprosessen å sikre at de iverksatte tiltakene har denforventede og ønskede effekt.

TILTAK– Regjeringen vil evaluere prøveordningen med

driftsordning for kystfartøy under 28 meter i 2005.Dette for å vurdere om driftsordningene skal vide-reføres på permanent basis, eventuelt i en annenform. Regjeringen vil gjennomføre eventuelle end-ringer fra 2006.

– Regjeringen vil evaluere det femårige Strukturfon-det for kondemnering av fartøy under 15 meteretter tredje driftsår i 2006. Evalueringen skal gisvar på om Strukturfondet har virket etter målset-tingen, og om det har hatt ønsket effekt.

– Regjeringen vil evaluere strukturkvoteordningenfor kystflåten i forbindelse med evalueringen avStrukturfondet, blant annet med sikte på å vurdereom strukturkvoteordningen skal utvides til også åomfatte noen av de fartøygruppene (under 15meter) som i dag kan tildeles kondemneringstil-skudd fra Strukturfondet.

– Regjeringen vil evaluere strukturkvoteordningenfor havfiskeflåten i 2008, blant annet med sikte påå undersøke om ordningen har medført økt gjen-nomsnittlig driftstid for fartøyene i de ulike grup-pene og dermed lagt til rette for forbedret lønnsom-het.

RessursrenteVed behandlingen av St. meld. nr. 20 (2002-2003)

Strukturtiltak i kystfiskeflåten, sluttet stortingsflertalletseg til forslaget om at Regjeringen skal komme tilbaketil Stortinget med en vurdering og eventuelt forslag ominnføring av ressursrentebeskatning i fiskeriene. Res-sursrenten er definert som avkastning på arbeid ogkapital utover hva som er normalt i andre næringer,basert på utnyttelse av en begrenset naturressurs.

Innkreving av ressursrente er et prinsipielt viktigspørsmål. Fiskeri- og Kystdepartementet har derforpåbegynt arbeidet med å utrede forhold rundt innkre-ving av ressursrente i et forprosjekt i samarbeid medSamfunns- og næringslivsforskning AS.

Komiteens merknaderK o m i t e e n legger til grunn at fiskeressursene er en

samfunnsressurs som må forvaltes til beste for boset-ting og næringsutvikling langs hele kysten. Det er enstyrke at fiskerinæringen har en struktur der aktørenevarierer i størrelse og at de hver på sin måte dannergrunnlaget for levedyktige lokalsamfunn.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, viser til at fiskeressursene er fel-lesskapets eiendom og at fiskerettighetene derfor ikkekan privatiseres.

20 Innst. S. nr. 192 – 2004-2005

F l e r t a l l e t viser til merknader i Innst. O. nr. 55(1998-1999) hvor en enstemmig næringskomité visertil følgende:

"Komiteen vil påpeke at fiskeressursene tilhører detnorske folk i fellesskap. Det er derfor i utgangspunktetingen enkeltperson eller enkeltselskaper som kan gisevigvarende eksklusive rettigheter til vederlagsfritt åhøste av og tjene på disse ressursene, mens andre sten-ges ute fra å delta i fisket"

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraHøyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,uttalte deretter i innstillingen at:

"det er viktig at tidsavgrensningen som gjeld foreiningskvotane vert vidareført".

F l e r t a l l e t mener ut fra dette at det er kritikkverdigat departementet har foretatt en oppheving av tidsbe-grensningen for enhetskvotene uten å forelegge sakenfor Stortinget.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , fremmer følgjande for-slag:

"Stortinget ber Regjeringa leggje fram for Stortingetei sak der ein gjennomgår erfaringane med fartykvote-ordninga i forhold til omsetjing av kvotar og flytting avkvoterettar mellom ulike distrikt."

K o m i t e e n mener at det er behov for en betydeligfornyelse og oppgradering av fiskeflåten. Det må leg-ges til rette for en moderne og variert flåte, som kansikre industrien helårig tilgang på høykvalitets råstoff.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraHøyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,mener at det bør settes i verk et program for fornyelseav kystfiskeflåten gjennom et samarbeid mellom Fis-keri- og kystdepartementet, Innovasjon Norge og fyl-keskommunene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser til at fartøyenes utforming bl.a. er under-lagt bestemmelser om lengde og lastekapasitet. Mednye behov til bruk av fiskefartøyene kan det vise segnødvendig også å stille andre krav til utformingen. Forå kunne sikre kvaliteten på både fisk og biprodukter,føring av levende fanget fisk og andre former for drift,mener d i s s e m e d l e m m e r at departementet må viseforståelse for at det kan være nødvendig å dispenserefra gjeldende regelverk, eventuelt uforme nye reglerhva angår fartøytyper, lengde, lasteevne og andre for-skriftsbaserte bestemmelser. På den annen side presise-rer d i s s e m e d l e m m e r at dette ikke er ment å skullegi rett til økte kvoter.

E t t r e d j e f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraSosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det ikke

som noe mål i seg selv å redusere antall fiskefartøy,men det er et mål å redusere overkapasiteten slik at enunngår økt press på ressursene og slik at lønnsomheteni flåten forbedres. For å oppnå dette må antall fartøyreduseres. Økt lønnsomhet og gode inntekter er denviktigste forutsetningen for å øke rekrutteringen avungdom i næringen.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at Sosialistisk Venstrepartigikk imot opprettinga av eit strukturfond for å kjøpe utkapasitet i den minste flåten under 15 meter. Vidareviser d e s s e m e d l e m e n e til at partiet subsidiærtgjekk inn for at strukturfondet skulle innrettast slik atdet vart brukt til kondemnering av ulønsame, eldre oguhøvelege farty. Sett i forhold til fornying av fiskeflå-ten ville dette ha vore ein langt betre strategi.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i vil understreke at det er viktig med fornyelse iflåten, både for å sikre trygge og stabile arbeidsplasserog for å bli i stand til å nyttiggjøre større del av råstof-fet. D i s s e m e d l e m m e r mener at trygge og stabilearbeidsplasser er det beste rekrutteringstiltaket for ung-dom.

Den viktigste forutsetningen for å få fornyelse vilvære bedre lønnsomhet i alle flåtegrupper. Ved å redu-sere overkapasiteten gjennom å redusere antallet båterunngår en press på ressursene og sikrer bedre lønnsom-het. D i s s e m e d l e m m e r viser til de ulike struktur-tiltak Regjeringen har innført.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til at over-kapasitet oftast blir halde fram som årsaka til dårleginntening i fiskerinæringa. Frå 1990 til 2000 har farty iflåten under 10 meter hatt ein kapasitetsreduksjon på65 pst., medan båtar mellom 21 og 28 meter har hatt einkapasitetsauke på 91 pst. og flåten mellom 10 og 15meter har auka med 39 pst. Den totale reduksjonen italet på farty er i perioden redusert med 24 pst., medanden samla tekniske fangstkapasiteten har auka med omlag 30 pst. Dette demonstrerer at eit einsidig fokus påreduksjon av talet på fiskefarty er misforstått. D e s s em e d l e m e n e meiner problemet med overkapasitetikkje er knytt til utnyttinga av fartyet som flytende stål-innretning, men til investert kapital. Eit einsidig fokuspå å redusere talet på farty og talet på fiskarar blir der-for for snevert. På denne bakgrunn har d e s s e m e d -l e m e n e vore usamde i strukturtiltaka som er sette iverk overfor kystflåten.

D e s s e m e d l e m e n e viser til Riksrevisjonens for-valtningsrapport for fiskerinæringa. Undersøkingaviste at den tekniske kapasiteten i fiskeflåten har auka,sjølv om målet i mange år har vore å redusere den.Riksrevisjonen stilte derfor spørsmål ved om verke-midla er effektive i forhold til det uttalte målet om åredusere kapasiteten. Riksrevisjonen påpeikte også atdet ikkje er gjennomført systematiske analysar av kor-leis føresegner og reguleringar verkar i forhold til dei

Innst. S. nr. 192 – 2004-2005 21

politiske måla, og at det heller ikkje er gjennomførtevalueringar av dei kapasitetsreduserande tiltaka.D e s s e m e d l e m e n e konstaterer at Fiskeri- og Kyst-departementet no vil gjennomføre evalueringar av deitiltaka som er sett i verk. D e s s e m e d l e m e n e mei-ner at slike evalueringar burde ha vore gjennomført førein innførte strukturkvoteordninga i kystflåten og opp-heva tidsavgrensinga for einingskvoteordninga i hav-fiskeflåten, og at konsekvensanalysar skal gjennom-førast før ein set i verk slike tiltak.

K o m i t e e n mener at for å sikre et bærekraftig fiske,for å hindre økonomisk og miljømessig kriminalitet ogfor å sikre ryddige forhold internt i næringen, er detnødvendig å styrke ressurskontrollen. Kontrollmyndig-hetene må ha tilstrekkelige ressurser til å kunne foretajevnlige inspeksjoner om bord under utøvelse av fisket.

K o m i t e e n fremmer følgende forslag:

"Stortinget mener det er nødvendig å styrke ressurs-kontrollen i fisket, og ber Regjeringen om å fremmenødvendige forslag for å oppnå dette."

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, mener at deltakerloven ogråfiskloven skal ligge fast.

F l e r t a l l e t vil ikke motsette seg at det gjennomfø-res prøveprosjekter med langsiktige salgsavtaler ogmed auksjon, men det forutsettes at dette eventuelt lig-ger innenfor rammen av råfiskloven.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i er positive til at det innføres en nøytralmeklingsinstans som ved konflikt mellom partene kanvurdere pris og også andre forretningsmessige forholdmellom fiskeindustrien og fiskerne. D i s s e m e d -l e m m e r er positive til at det åpnes for langsiktigeleveringsavtaler mellom fiskere og fiskeindustrien, ogber om at det skapes rom for at slike leveringsavtalerfår reelt innehold.

D i s s e m e d l e m m e r vil også vise til meldingender det under kapittelet om langsiktige leveringsavtalervises til at "avtalen må normalt inngås senest 14 dagerfør første levering. Dette skal gjelde for alle fiskerier.Avtalens varighet er det opp til kjøper og selger åavgjøre, og den kan gjelde for inntil ett år".

D i s s e m e d l e m m e r støtter ikke dette og menerdet må være opp til kjøper og selger å avtale premis-sene for en slik avtale innenfor råfiskloven.

K o m i t e e n har merket seg at meldingen tar oppspørsmålet om innføring av nasjonal ressursrente.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraHøyre og Kristelig Folkeparti, mener at dagens avgifts-belastning på fiskeflåten nå er ganske omfattende, ogfrykter at en ytterligere belastning kan få uheldige kon-sekvenser for næringa og gi utilsiktede virkninger forsamfunnet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i har merket seg at det iRegjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett fore-slås å redusere produktavgiften med 10 pst. Detteutgjør ca. 70 mill. kroner i årseffekt. D i s s e m e d -l e m m e r mener at dette er et viktig bidrag til å redu-sere avgiftsbelastningen for næringen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t mener at fiskeriressursene skal forvaltesnasjonalt og at det er viktig å legge til grunn en struktursom kan gi en bærekraftig forvaltning av ressursene.Med stadige teknologiske forbedringer i flåte ogfangstutstyr øker fangstkapasitet fra år til år. Det er der-for nødvendig å gjennomføre tiltak for å sikre at densamlede kapasiteten reduseres.

D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at delta-kerloven og råfiskloven må liberaliseres slik at fiskeri-næringens rammevilkår gir et markedsfokus som ernødvendig i en verden med stadig sterkere konkur-ranse. D i s s e m e d l e m m e r vil videre fremheve at enliberalisering av lovverket vil skape en bedre balanseog forutsigbarhet i næringen.

D i s s e m e d l e m m e r mener at en vurdering av åinnføre en ressursrente i fiskerinæringen forutsetter atman fjerner de andre særlige avgiftene som er pålagtfiskerinæringen og reduserer det totale avgiftstrykketfor næringen.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til at denkystnære flåten jamt over fangar større fisk og har min-dre innslag av småfisk. Det mest lønsame i torskefiske-ria er å la fisken vekse seg stor før han blir fanga. Pågrunn av vandringsmønsteret viser det seg at trålrei-skap fangar fisk av mindre storleik enn den konvensjo-nelle flåten. Vriding av beskatningsmønsteret vil derforvere eit vesentleg tiltak for å ivareta dei fiskeripolitiskemålsetjingane. D e s s e m e d l e m e n e vil derfor over-føre ressursar frå den havgåande flåten til den kystnærekonvensjonelle flåten.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at kystflåten girfleire årsverk per eining fisk og brukar mindre enn eintredel av drivstoffet til trålflåten. Tala til Budsjett-nemda for fiskeria viser i tillegg at enkelte fartygrupperinnanfor kystflåten er meir lønsame og har størreavkastning på investert kapital enn den havgåande flå-ten. D e s s e m e d l e m e n e ønskjer ein variert fiske-flåte med havgåande og kystnære farty som kan bidratil busetjing og verdiskaping på land. Den havgåandeflåten har grunnlaget sitt først og fremst i at han kanbidra til stabil råstofftilgang for produksjonsbedrifterpå land. D e s s e m e d l e m e n e meiner derfor atfabrikktrålflåten som i mindre grad bidrar til dette, børutfasast over ein tiårsperiode og ressursane overførasttil kystflåten. Ein bør også leggje til rette for at mestmogleg råstoff blir frakta fersk til land for foredling,ved å redusere talet på frysetrålarar. D e s s e m e d l e -m e n e meiner at det kan vere aktuelt å avkorte kvotenefor flåten som tar frossen fisk på land i den grad dennefisken går ut av landet til bearbeiding andre stader.

22 Innst. S. nr. 192 – 2004-2005

På denne bakgrunnen fremmer d e s s e m e d l e -m e n e følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa leggje fram for Stortingetei sak om ressursfordelinga mellom dei ulike flåtegrup-pene."

D e s s e m e d l e m e n e meiner at det store paradok-set i norsk fiskeripolitikk er at gjennom fartykvoteord-ninga og ulike former for einingskvoteordningar harfiskarane blitt invitert til å betale for retten til å fiske.Denne investeringa kjem slik på toppen av investerin-gane i farty og bruk. D e s s e m e d l e m e n e meiner atomsetjing av fiskekvotar fører til at fiskeria blir mindrelønsame. Kapitalbehovet aukar, grunnrenta blir tatt utav næringa og i større grad overført finansinstitusjo-nane. Omsetjing av kvotar gjer det dessutan vanskele-gare for den som vil inn i fiskeria. D e s s e m e d l e -m e n e vil komme omsetjinga av fiskerettar til livs.Ulike modellar må vurderast for å sikre at ikkje dei somhar investert i rettar, kjem i ein vanskeleg finansiellsituasjon, samtidig som eit nytt reguleringssystem måsikre at fellesskapets eigedom ikkje blir kapitalisert ogprivatisert.

11. SAMSPILL MELLOM FORSKJELLIGE INTERESSER I HAV OG KYSTSONEN

SammendragAktørene i kystsonen er mange, og interessene kan

være motstridende. Tilgang på areal til næringsutvik-ling kan stedvis bli en knapphetsfaktor. Regjeringenønsker derfor å legge til rette for en arealbruk somgjennom samordning med andre sektorinteresser ska-per minst mulig konflikter og som samtidig gir et godtgrunnlag for marin næringsutvikling.

Fiskeri- og kystdepartementet er opptatt av å bidra tilen positiv utvikling for reiselivsnæringen langs kysten.Når departementet avhender fyr-stasjoner, skal det leg-ges til rette for at disse kan nyttes til beste for kystkul-tur og reiseliv. På grunn av omstruktureringer i fiskeri-næringen, er det ikke lenger aktiv fiskerivirksomhet ialle fiskerihavnene. Slike fiskerihavner kan derforbenyttes til andre formål som kan bidra til ny nærings-aktivitet i kystsamfunnene, herunder tilrettelegging forøkt turisme.

Regjeringens målsetting er at kystkulturen tas i bruksom en ressurs for næringsutvikling, og at turist- og fri-tidsfiske utvikles til et viktig bidrag til reiselivsnærin-gen.

ArealPlanlegging i kystsonen er fortsatt i en utviklingsfase.

Dagens lovverk gir ikke alltid det nødvendige hjem-melsgrunnlag til å kunne regulere alle kryssende interes-ser som gjør seg gjeldende, og er heller ikke alltid egnettil dette. Det er viktig i utviklingen fremover at vi får tilen helhetlig forvaltning på dette området. Kunnskap omde ulike interessene er i denne sammenheng viktig.

Langsiktig og forutsigbar tilgang til egnede kyst-arealer innenfor en ramme som også ivaretar andre vik-

tige samfunnshensyn, er en grunnleggende forutset-ning for videre vekst i havbruksnæringen.Kommunenes og regionenes engasjement i å legge tilrette for havbruksnæringen i sin planlegging vil hervære avgjørende.

I behandlingen av Innst. O. nr. 123 (2000-2001) baStortinget regjeringen om å utrede grunnlaget for å inn-føre arealavgift for havbruksnæringen. En slik avgiftvil kunne svekke konkurranseevnen til norsk hav-bruksnæring. På bakgrunn av dette er det viktig at dettevirkemiddelet utredes nærmere før eventuell innføringvurderes.

Kunnskap om havbunnen, leveområdene og organis-mene som lever der er viktig både for å kunne foretagode avveininger mellom ulike interesser og for åkunne vurdere mulighetene for fremtidig bioprospekte-ring. Arbeidet med det nasjonale programmet for kart-legging og overvåking av biologisk mangfold ledes avMiljøverndepartementet. Programmet er organisert i enrekke arbeidsgrupper, hvor arbeidsgruppen for kyst oghav er særlig relevant for marin næringsutvikling. Hit-til har arbeidsgruppen prioritert å legge til rette forkartlegging og overvåking av marint biologisk mang-fold i de nære kyst- og fjordområdene. Målsettingen erå utvikle en startpakke for kommunene som ledd i å fåkartlagt kystsonen.

Geografiske informasjonssystem (GIS)Den forventede veksten i fiskeri- og havbruksnærin-

gen vil øke konkurransen om arealer, både mellombruk og vern og mellom de ulike brukergruppene ikystsonen. Informasjon knyttet til kart har vist seg åvære et effektivt verktøy både for å samordne informa-sjon fra mange kilder og for å illustrere ulike interes-sers arealbruk og -behov. Slik kartbasert informasjonvil gjøre det enklere for både myndigheter og nærings-aktører å skaffe seg oversikt over arealbruk i et område.GIS vil være et viktig verktøy for videre næringsutvik-ling.

Komiteens merknaderK o m i t e e n er enig i at det er viktig at kommunene

og fylkene legger opp til et nært samarbeid med ulikesektormyndigheter og andre relevante aktører, og bru-ker arealplanprosessene til å samordne og prioriteremellom kryssende interesser.

K o m i t e e n viser i den sammenheng til det omfat-tende arbeidet som er foretatt i Astafjordområdet iTroms hvor seks kommuner i samarbeid med næringa,fylkeskommunen, veterinærmyndigheter, fiskeridirek-toratet og fylkesmannen m.fl. har gjennomført enomfattende prosess med å samordne og prioritere mel-lom kryssende interesser og for å se arealene i sammen-heng mellom kommunene. Erfaringene fra dette sam-arbeidet kan med fordel overføres til andre.

K o m i t e e n mener at det er svært viktig at slikomfattende planlegging og tilrettelegging foretas forderigjennom å legge til rette for økt verdiskaping og forå forhindre konflikter med andre interesser.

Innst. S. nr. 192 – 2004-2005 23

12. URBEFOLKNINGSSPØRSMÅL, SAMEPOLITIKK

Komiteens merknaderK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene

fra Fremskrittspartiet, viser til at de sjøsamiske områ-dene har stor betydning for å opprettholde den samiskekulturen i disse områdene. Det tradisjonelle fisket somkombineres med en eller flere andre næringer, foregårførst og fremst i fjordområdene. I disse sjøsamiskeområdene driftes det i stor grad med små båter, en storandel mindre enn 6 meter. Småbåtene i fjordene eravhengige av kort transport av fisk til mottaksanlegg påland.

F l e r t a l l e t mener at det tradisjonelle fjordfisket ikombinasjon med andre næringer er en viktig bærer avden samiske kulturen og en av forutsetningene forbosetting på mange av de minste stedene.

F l e r t a l l e t viser til behandlingen av finnmarkslo-ven hvor et flertall i justiskomiteen, alle unntatt med-lemmene fra Fremskrittspartiet, har fremmet følgendeforslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta enutredning av samer og andres rett til å fiske i havetutenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båterunder ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dettefor Stortinget".

F l e r t a l l e t er enig i at det blir foretatt en slik utred-ning og at sak om dette blir forelagt Stortinget tilbehandling så snart som mulig.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraHøyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,mener også at ressursgrunnlaget i fjordene må sikresblant annet gjennom fredning av deler av fjordene motsnurrevad og aktive redskaper, og vern av gytefelt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser til at det med bakgrunn i rådene fra havfor-skerne er innført vernetiltak for norsk kysttorsk. Tilta-kene består i fjordlinjer for begrensninger i utøvelsenav fisket og differensiering i redskapsbruk.

D i s s e m e d l e m m e r mener at disse tiltakene vilbidra til å sikre ressursgrunnlaget i fjordene. Disse til-takene har gjort det mulig å opprettholde det tradisjo-nelle fisket og dermed næringsaktiviteten langs kysten.D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at det er tatthensyn spesielt til den minste flåten som har begren-sede muligheter til å fiske ute på det åpne hav.

K o m i t e e n konstaterer at mengden av konge-krabbe, særlig innerst i fjordene i Øst-Finnmark, er såstor at det tradisjonelle fisket med line og garn er megetsterkt hemmet. For de minste båtenes vedkommende erfisket til dels umuliggjort. K o m i t e e n finner det der-for ikke urimelig at dette kompenseres, og ber om at detvurderes å gi kvote på kongekrabbe til båter under 7meter.

K o m i t e e n ber Regjeringa ta initiativ i de norskrus-siske fiskeriforhandlingene slik at totalkvoten for kon-

gekrabbe blir økt vesentlig. K o m i t e e n fremmer der-for følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ i de norskrus-siske fiskeriforhandlingene slik at totalkvoten for kon-gekrabbe blir økt vesentlig".

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener også at regu-leringene på norsk side skal tilpasses slik at fangst påhunnkrabber blir tillatt og utkastpåbudet blir opphevaog erstatta med et forbud mot å kaste ut kongekrabber.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgendeforslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta nødvendige initiativ tilat det blir mulig å endre reguleringene på norsk sideslik at fangst på hunnkrabbe blir tillatt og utkastpåbu-det blir opphevet og erstattet med et forbud mot å kasteut kongekrabbe."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at fisket etter kon-gekrabbe reguleres gjennom de årlige reguleringene.D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at alle forhold rela-tert til dette fisket vurderes ved reguleringsarbeidet detenkelte år.

D i s s e m e d l e m m e r ber Regjeringen vurdere åoppheve lengdebegrensningene for deltakelse i fisketetter kongekrabbe som særlig foregår i de samiskeområdene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t mener at myndighetene i sin ressursforvalt-ning ikke skal gjennomføre særskilte tiltak begrunnet iå verne om interessene til befolkningsgrupper.

13. ANDRE TILTAK OG SAKER Sammendrag

De nasjonale reguleringene av fiskeriene er et resul-tat av en prosess med kvoteforhandlinger med andreland, anbefalinger fra Reguleringsrådet og Fiskeridi-rektoratet, innspill fra ulike organisasjoner, samt poli-tiske føringer. Bestemmelser om fordelingen av kvoterpå norske fiskere og gjennomføringen av fisket fastset-tes gjennom årlige forskrifter for hvert enkelt fiskeslag;reguleringsforskrifter.

Behandlingen i Reguleringsrådet erstatter den ordi-nære offentlige høringen av forskriftene. Saksdoku-mentene til Reguleringsrådets møter legges ut på Fis-keridirektoratets nettsider og er offentlig tilgjengelige.Alle interesserte har dermed også muligheten til å kom-mentere direktoratets reguleringsforslag. For å ivaretaregionalpolitiske hensyn har Regjeringen høsten 2004utvidet rådet med en representant for fylkeskommu-nene. Dette er en oppfølging av det økte engasjementfylkeskommunene har utvist som aktør innenfor fiske-ripolitikken. Dette kommer også til uttrykk ved at fyl-keskommunene fra 2003 har vært inkludert i den nor-ske delegasjonen til møtene i Den norsk-russiske

24 Innst. S. nr. 192 – 2004-2005

fiskerikommisjon. Regjeringen tar sikte på at regule-ringsrådet skal videreføres som høringsorgan.

Rekruttering til fiskeflåtenDet er bred enighet om behovet for å redusere antall

fiskefartøy, og det er således ikke en farbar vei å for-dele kvotegrunnlaget på enda flere aktører ved å ta kvo-ter fra fellesskapet til rekrutteringsformål.

Innovasjon Norge, fylkeskommunene og kommu-nene disponerer midler som benyttes til finansiering avfiskeriaktivitet. Bruken av disse midlene skal være itråd med de overordnede fiskeripolitiske retningslin-jene. Ved å prioritere rekruttering i disse retningslin-jene vil Regjeringen oppfordre fylkeskommunen tilsterkere å prioritere rekruttering innenfor gjeldenderammer til finansiering av fiskefartøy.

Fiskeflåten og skipsfartRegjeringen la i skipsfartsmeldingen frem sitt syn på

fiskeflåtens rammebetingelser i forhold til skipsfarten:

"Den norske fiskeflåten virker i et marked der de harfått eksklusiv adgang til å fiske på nasjonale ressurser,og har således et beskyttet næringsgrunnlag. Skipsfar-ten opererer i et åpent, globalt marked med stor inter-nasjonal konkurranse. Det er derfor vesentlig forskjelli disse rammebetingelser.

Internasjonalt regelverk legger på samme måte som iNorge til grunn at dette er separate næringer. EUs ret-ningslinjer for statsstøtte er spesielle med hensyn tilstøtte til verfts- og skipsfartsnæringen. I EØS-avtalener det åpnet for særlige støtteordninger for skipsfarts-næringen. Fiskefartøyer er eksplisitt utelukket fra støt-teordningene i retningslinjene for ordningene. (…)"

Det er således ikke aktuell politikk å etablere likeskatte- og avgiftsordninger eller tilskuddsordninger forfiskeflåten som i skipsfarten. Dette gjelder blant annettilskuddsordningene for sjøfolk, rederiskatt og regel-verket for proviantering.

Vurdering av eventuell offentlig erstatningsordning ved pålagt avliving av oppdrettsfisk pga. sykdom

I vedtak i Stortinget 8. desember 1999 ble Regjerin-gen bedt om å drøfte prinsipielle og økonomiske kon-sekvenser av et forslag om at akvakulturnæringenbehandles likt med husdyrnæringen med hensyn tilerstatning etter pålegg om destruksjon som følge avpåvist gruppe A-sykdom, og komme tilbake til Stortin-get på egnet måte.

En erstatningsordning som gir reell kompensasjonkan være en viktig faktor for å kunne bekjempe alvor-lige smittsomme fiskesykdommer. Den vil sannsynlig-vis ha små handelspolitiske og handelsøkonomiskekonsekvenser. På grunn av de store driftsenhetene iakvakultur blir den likevel uforholdmessig kostbar. Deadministrative lettelsene for det offentlige pga. bedretomdømme ved sykdomsbekjempelse kan ikke veie oppdisse kostnadene. Risikoen for økonomiske tap fornæringsutøvere ved sykdom må anses som en del avrisikoen som er forbundet med all kommersiell virk-somhet. Det er ikke rimelig at næringen skal kompen-seres for iverksatte offentlige tiltak som den er tjentmed at blir gjennomført. Etter en samlet vurdering avargumenter for og mot en erstatningsordning, har

Regjeringen derfor kommet til at det ikke bør innføresen offentlig erstatningsordning ved offentlig pålegg omavliving av fisk.

Regjeringen vil på det nåværende tidspunkt ikkeforeslå å endre fiskernes skatte- og trygdemessige sta-tus.

Komiteens merknaderK o m i t e e n mener det er viktig med rekrutterings-

kvoteordning slik at unge yrkesutøvere kan få prøveseg som fiskere i egen båt.

K o m i t e e n fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin-get med en modell for rekrutteringskvoter for ungdom."

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folke-parti, viser til at fiskernes skatte- og trygdemessige sta-tus ble behandlet av Stortinget på bakgrunn av Doku-ment nr. 8:57 (2001-2002). I Innst. S. nr. 163 (2001-2002) framkom følgende enstemmige vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen utrede forslag til endrin-ger i regelverket for folketrygden slik at det sosiale sik-kerhetsnettet som folketrygden representerer, organise-res og finansieres på samme måte for fiskere ogfangstfolk som for andre arbeidstakere. Dette utred-ningsarbeidet sees i sammenheng med den utredningensom er satt i gang angående pensjonsordning for fis-kere".

F l e r t a l l e t kan ikke se at dette er foretatt slik Stor-tinget forutsatte i sitt vedtak, og ber derfor om at sakenutredes og forelegges Stortinget i egnet form.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til meldingen derRegjeringen tar opp spørsmålet om fiskeres og fangst-folks sosiale rettigheter. D i s s e m e d l e m m e r harregistrert at det i forbindelse med Revidert nasjonal-budsjett for 2004 ble uttalt at en ville komme tilbake tildette spørsmålet i denne meldingen.

"Det er vurdert om regelverket for folketrygden skalendres slik at det sosiale sikkerhetsnettet som folke-trygden representerer, skal organiseres og finansierespå samme måte for fiskere og fangsfolk, som for andrearbeidstakere."

(St.meld. nr. 19 (2004-2005)).

Videre heter det:

"Konsekvensene av en omlegging av skatt, folke-trygdavgift og trygd for fiskere er så langt som muligvurdert i sammenheng. Det grunnleggende tema harvært virkningene av at de vanlige regler som gjelderfor arbeidsgivere, næringsdrivende og lønnstakere,også blir gjort gjeldende for denne næringen. Tilsammen utgjør dette et svært komplekst saksområde.De indirekte virkninger av en omlegging vil værebetydelige, og vil bety både fordeler og ulemper forfiskerne. Regjeringen vil på det nåværende tidspunktikke foreslå å endre fiskernes skatte- og trygdemes-sige status."

D i s s e m e d l e m m e r støtter Regjeringens vurde-ringer med den begrunnelse som er gitt i meldingen.

Innst. S. nr. 192 – 2004-2005 25

E i t a n n a f l e i r t a l , m e d l e m e n e f r å A r b e i -d a r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o gS e n t e r p a r t i e t , konstaterer at Regjeringa sitt fokuspå å redusere talet på fiskarar, ikkje er sameineleg medå innføre ei ordning med rekrutteringskvotar for ung-dom som vil etablere seg i fiskerinæringa. D e t t ef l e i r t a l e t er av den oppfatning at rekruttering til fis-kerinæringa først og fremst er ei utfordring på grunn avomsetjinga av fiskerettar. Rekrutteringskvotar vilkunne vere eit verkemiddel for å gjere inngangen tilfiskerinæringa lettare.

D e t t e f l e i r t a l e t var mot oppseiinga av Hovedav-talen for fiskeria. Sjølv om enkelte av verkemidla ervidareført som løyvingar over statsbudsjettet, meinerf l e i r t a l e t at dei offentlege bidraga til næringstiltak ifiskeria er altfor beskjedne. Føringstilskott og lineeg-ningstilskott er gode og målretta tiltak som har mykje åseie der dei blir brukt. D e t t e f l e i r t a l e t meiner deter spesielt viktig med tiltak som er med å halde oppe eitsystem med desentraliserte mottaksstasjonar for denminste flåten.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til Doku-ment nr. 8:30 (2004-2005) og Innst S. nr. 120 (2004-2005) der det ble varslet at disse forslag ville bli sett isammenheng med behandlinga av St.meld. nr. 19(2004-2005).

D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at den økono-miske situasjonen i fiskeindustrien har endret segvesentlig siden den gang, og finner derfor grunn til åfremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen etablere et kapitalfondsom skal bidra til langsiktig omstilling av fiskeindus-trien for å skape varige arbeidsplasser og fremme ver-diskaping i næringa."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i e tfremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede ulike skatteincen-tiver som kan stimulere aktørene i næringa til å inngåavtaler om jevnere råstoffleveranser."

14. FORSLAG FRA MINDRETALLForslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:Forslag 1

Stortinget ber Regjeringa leggje fram for Stortingetei sak om ressursfordelinga mellom dei ulike flåtegrup-pene.

Forslag 2Stortinget ber Regjeringen etablere et kapitalfond

som skal bidra til langsiktig omstilling av fiskeindus-trien for å skape varige arbeidsplasser og fremme ver-diskaping i næringa.

Forslag fra Senterpartiet:Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen utrede ulike skatteincenti-ver som kan stimulere aktørene i næringa til å inngåavtaler om jevnere råstoffleveranser.

15. KOMITEENS TILRÅDINGK o m i t e e n s tilråding II, III, V og VI fremmes av

en samlet komité.K o m i t e e n s tilråding I fremmes av Arbeiderpar-

tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.K o m i t e e n s tilråding IV fremmes av Arbeiderpar-

tiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti ogSenterpartiet.

K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser tilmeldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

v e d t a k :

IStortinget ber Regjeringa leggje fram for Stortinget

ei sak der ein gjennomgår erfaringane med fartykvote-ordninga i forhold til omsetjing av kvotar og flytting avkvoterettar mellom ulike distrikt.

IIStortinget mener det er nødvendig å styrke ressurs-

kontrollen i fisket, og ber Regjeringen om å fremmenødvendige forslag for å oppnå dette.

IIIStortinget ber Regjeringen ta initiativ i de norskrus-

siske fiskeriforhandlingene slik at totalkvoten for kon-gekrabbe blir økt vesentlig.

IVStortinget ber Regjeringen ta nødvendige initiativ til

at det blir mulig å endre reguleringene på norsk sideslik at fangst på hunnkrabbe blir tillatt og utkastpåbu-det blir opphevet og erstattet med et forbud mot å kasteut kongekrabbe.

VStortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin-

get med en modell for rekrutteringskvoter for ungdom.

VISt.meld. nr. 19 (2004-2005) - om marin næringsut-

vikling Den blå åker - vedlegges protokollen.

Oslo, i næringskomiteen, den 19. mai 2005

Olav Akselsenleder

Bendiks Harald Arnesenordfører

ww

w.st

ortin

get.n

o

Lobo

Med

ia A

S