klimaarbeid i norges bondelagarken.nmbu.no/~sigury/ecn_260/260dokumenter/ane... · norsk...
TRANSCRIPT
Landbrukets klimaarbeid
Ane Hansdatter Kismul
Parisavtalen
Slår fast at:
“…vi må bedre evnen til å møte negative klimakonsekvenser og kutte klimagassutslippenepå en måte som ikke truer matproduksjonen.“
Den politiske situasjonen
• Parisavtalen
• Forslag til EU-samarbeid
• Regjeringen vil ha prosess med næringa for å sette bindene mål
Norges klimaforpliktelser
• Parisavtalen forplikter oss til å kutte 40% av utslippene sammenlignet med 1990 innen 2030.
• Regjeringen jobber for å gjennomføre dette kuttet sammen med EU.
• EUs klimaregelverk gjelder på tre områder. - Kvotepliktig sektor (petroleum, industri, i tillegg til noe energi og transport)
- Ikke-kvoteplitig sektor (transport, jordbruk, bygg og avfall)
- Skog og jordforvaltning (LULUCF)
Klimakuttet blir krevende for Norge• Vi får den høyeste
kuttforpliktelsen, 40% kutt innen 2030
• Vi har hatt mindre reduksjon i utslippene etter 2005 enn andre land
• Vi har færre sektorer å fordele utslippskuttet på
• I de fleste land er jordbruk «off thehook»
HVA BETYR DETTE FOR NORGE
• Eus regler for fastsetting av referansebanen innebærer en avvirkning på ca 12 mill. m3/år i avtaleperioden.
• Samlet utslipp i avtaleperioden:
• Utslipp fra jordbruksareal +
• Avskoging/påskoging 15 mill. tonn CO2
• Utslipp ved hogst av 15 mill. m3/år 60 mill. tonn CO2
• Utslipp LULUCF 75 mill. tonn CO2
• Avvirkningen må begrenses til 11 mill. m3/år for å oppfylle forpliktelsen
«Jordbrukets organisasjoner inviteres til et partssammensatt arbeid der det overordnede målet er å kunne inngå en politisk avtale om hvor mye jordbrukssektoren skal redusere sine utslipp frem mot 2030.»
«Dersom det ikke lykkes å oppnå enighet med landbruket om hvordan sektorens kostnadseffektive andel kan utløses, vil regjeringen ta initiativ til at nødvendige tiltak kommer på plass.»
Nydyrking, gjødselvareforskrift ++
Norsk matproduksjon øker
Utslipp jordbruk 1990-2016, basert på tall fra ssb
Landbruket har særegne «klimautfordringer»
• Landbruket er en «ny» sektor i klimasammenheng
• Usikre tall og beregninger som svinger
• Stort kunnskapsbehov
Hvordan redusere landbrukets utslipp:
Enkle – men også svært kompliserte - svar
▪ Økt import▪ Redusert svinn
▪ Reduserte utslipp fra prosesser og kilder
▪ Optimalisere strukturer og ressursbruk på samfunnsnivå
▪ Optimalisere driftssystemer på foretaksnivå
MEN, kan være som å klemme på en ballong: Matproduksjon har uansett utslipp – det er samlede globale effekter som teller.
▪ Endret konsummønster▪ Økt import
Tre alternativer
1. Redusert produksjon av mat (i Norge)
2. Endre sammensetning av produksjonen
3. Optimalisering av produksjonen
Faglig utgangspunkt, for åsikre norsk matproduksjon
Klimasmart Landbruk skal være:
• Landbrukets klimaløsning
• Et faglig tyngdepunkt for klimaarbeid i jordbruket
• En konstruktiv samarbeidspartner for myndighetene.
Landbrukets Klimasystem
Beregnings-modellKlima
Klargjøring data Jord-planteAndre data
Presentasjon av gårdens
klimaavtrykk
Registreringer av driftsinformasjon
(avling, beite, teknologi..)
Dataflyt
TineKukontroll
Bonde
Rådgivnings-verktøy TINE,
NLR, andre
Landbrukets klimadatabaseBenchmarking for rådgivningsformålStatistikk og databaser for FoUNæringas klimaregnskap/ klimaavtrykk for dokumentasjon
Rådgiver/ rådgivnings
opplegg
Jorddata NIBIO
Skifteplan -Jordplan
HUSDYR Klima Klargjøring og kvalitetssikringFôrdata drøv
ANIMALIAHusdyrkontroller
KSL
JORD Klima Klargjøring data
JorddataGras- og kornmodell
DMNIværdata
Regnskap
TilskuddsdataLandbruksdir
Avregnings- og fakturadata Datainnsamling
og bearbeiding
Beregningsmodell for
beslutningstøtte
Verktøy og
rådgivning
Vi vinner klimadebatten når vi flytter den inn på gårdstunet