Markedsbalansering i kjøttsektoren v/Jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura

Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?

Mottaks- og forsyningspliktFramtidige utfordringer i markedet

12.04.2012

4

Nortura er en av Norges

største matprodusenter, med

kjente merkevarer som Gilde

og Prior.

Vi jobber hver dag for

matglede, helse, bærekraft

og verdiskaping over hele

landet.

Om oss

Helse

Bærekraft

Matglede

«Nortura-modellen»

Vår visjon: Å inspirere til alle tiders mat

25.10.2017 9

• Inspirere i vår væremåte,

atferd og holdninger

• Inspirere med vår

enestående kvalitet

Formål

Å omsette medlemmenes

slakt, egg, livdyr og ull slik

at medlemmene får best

mulig økonomisk resultat av

sin husdyrproduksjon - på

kort og lang sikt.

Norge rundt

11

• 23 milliarder kroner i

årsomsetning

• Virksomhet i 28

kommuner

• 5 200 årsverk

• Eid av 18 800 bønder

Norturas ulike roller

25.10.2017

Forretningsforetak

Kundene

Markedsregulator

Myndighetene

Interesseorganisasjon

Eierne

25.10.2017

Formålet til Nortura SA

Nortura SA har til formål å omsette medlemmenes slakt, egg,

livdyr og ull på best mulig måte. Foretaket skal ved sin

virksomhet bidra til at medlemmene får det best mulig

økonomiske resultat av sin husdyrproduksjon.

Formålet med markedsbalanseringen

• Ta ut en best mulig engrospris innenfor de politiske rammer som er gitt

• Sikre avsetning for produsentene til stabile priser

• Sikre forbruker stabile forsyninger og priser

Hvorfor markedsbalansering?

Norsk jordbruk i et fugleperspektiv

• Befolkning og Storting ønsker økt produksjon i norsk jordbruk

• Da må arealene utnyttes• Vi har generelt høyt norsk

kostnadsnivå • Det er krevende å drive jordbruk i

Norge

Landbruket gir:• Kulturlandskap, bosetting

og matkultur • Dyrevelferd, dyrehelse,

mattrygghet og matkvalitet

• Transparent verdikjede

25.10.2017

Norsk jordbruk hviler på tre bærebjelker

Importvernet Jordbruksavtalen Markedsbalansering

25.10.2017

Hvorfor markedsbalansering?

• Mange produsenter med liten mulighet til påvirke markedsbalansen

• Produkter med lav priselastisitet

• Biologisk produksjon med lange ledetider

• Sesongvariasjoner

• Produksjon med lav margin og i utgangspunktet høy risiko

• Bonden må ha sikkerhet for avsetning i hele investeringsperioden

25.10.2017

25.10.2017

Styrken i verdikjeden

• 5 millioner forbrukere

• 3 matkjeder som har alt salg til forbruker

• 10-20 kjøtt- og eggbedrifter

• 30 000 kjøtt- og eggbønder bakerst i

verdikjeden

➢Markedsbalanseringen styrker bøndenes

posisjon i verdikjeden

25.10.2017

Markedsbalanseringen

Sikrer forbrukeren norsk mat

Sikrer investeringsvilje og økt produksjon

Reduserer bondens risiko

25.10.2017

Hvorfor naturlig at samvirke balanserer markedet?

1. Bonden har ansvar for markedsbalansen

2. Bonden finanserier ordningene

3. Bonden gjennomfører selv mest mulig kostnadseffektiv regulering gjennom sine selskaper som har målsetting om best mulig økonomi for bonden

4. Samvirke har som markedsleder kunnskap om situasjonen i de ulike markedene

25.10.2017

Markedsbalansering i praksis

Mottaksplikten

Forsyningsplikten

Pris

Avsetningstiltak

Produksjonsregulering

Faglige tiltak - AnimaliaInformasjonsplikten

Opplysning - OEK

Prognoser

Markedsbalansering kjøtt og egg

25.10.2017

Tre –prissystemer

25.10.2017

Målpris-

modellen

•Målpris fastsatt i jordbruksavtalen

•Gris

Volum-modellen

•Planlagt gjennomsnittlig engrospris fastsettes av markedsregulator

•Storfe, sau/lam og egg

Kylling-modellen

•Referansepris - fri prisdannelse opp til øvre prisgrense

•Kylling og kalkunRedusert

sta

tlig

sty

ring

Pris

• MÅL: Høyest mulig og stabil pris innen gitte rammer

• Over tid må pris balansere produksjonskapasitet og etterspørsel

• Aktiv prising gjennom år og sesong

• Aktiv prising for avsetning av hele dyret

• Nortura må være prisledende for at dette skal fungere

Mottaksplikten

Forsyningsplikten

Pris

Avsetningstiltak

Produksjonsregulering

Faglige tiltak - AnimaliaInformasjonsplikten

Opplysning - OEK

Prognoser

25.10.2017

Prognoser

• Grunnlaget for all balansering av markedet, både prissetting og tiltak

• Utarbeides 6 ganger i året

• Viser hva som skjer uten tiltak

• Tilførselsprognosen bygger på beregnet antall dyr til slakt og forventet slaktevekt, pluss forventet import

• Salgsprognosen tar utgangspunkt i en prognose-modell utviklet av NIBIO. Resultatet korrigeres opp mot innspill fra Nortura og KLF

25.10.2017

25.10.2017

Markedsbalanse storfe

25.10.2017

Prognosert underdekning 2018: 8.100 tonn

Storfe: Havner vi i sauefella?

• Hvor går forbrukeren?

– Forbi kjøttdisken?

• Klima og miljø

• Helse og sunnhet

• Dyrevelferd

– Kjøttbransjen og landbruket har en jobb å gjøre i å forsvare kjøttets plass i kostholdet

• Hvordan utvikles melkeproduksjonen?

– Volum etter Jarlsberg?

– Økt ytelse?

– Enda mer spesialisert –Holstein?

– Kjønnsseparert sæd

• Internasjonale avtaler

– EØS Art 19 – økes med 1600 tonn til 2500 tonn

– SACU – Sørlige Afrika?

– MERKOSUR – Sør-Amerika?

• Vekstkraften i ammekuproduksjonen– Historisk sterk vekst i

ammekubestanden nå

• Men 10 000 tonn underdekning er 6-700 mill i tapt verdiskaping hvert år for norsk jordbruk og matindustri! Hvert år!

• At vi er nærmere markedsbalanse er viktig og bra!

• Redusere veksttakten?

25.10.2017

Markedsbalanse sau og lam

25.10.2017

Lam: Krisen er ikke over!

• Tømming av reguleringslager gjennom 2017 nødvendig men kostbart!

• Sesongen 2017– Nok tidlig i sesongen (bra)

– Lettere lam (bra, men delvis også som følge av dårlige beiter)

– God kvalitet!

– Godt salg i starten av sesongen – stoppet opp nå både til dagligvare og industri

– Svært svakt salg av sau – tross svært lave priser

• Gitt forutsetningene i prognosen så har vi 2500 –2600 tonn på reguleringslager ved årsskiftet

• Ytterligere 1700 tonn overskudd i prognose for 2018

• Langtidsutsiktene indikerer større produksjon i 2018 enn forventet etterspørsel i 2025

25.10.2017

Hva kan gjøres – hvem gjør hva?

• Lite tyder på at markedet løser dette enkelt

– Selv med knallhard jobbing OEK, Nortura/Bransjen og handelen

– Særlig fokus på markeds- og produktutvikling sau

• Hvordan virker hestekuren vi er inne i nå?

– Det er nok mange som gir seg nå

– «Normalnedgangen» utsatt i optimismeperioden?

– Men også mange som fortsatt er under oppbygging

• Hvordan unngå at krisen blir forverret og presser for mange ut av næringa?

• Oppfordring til saueprodusenten: Begrens påsettet i år!

25.10.2017

Markedsbalanse gris

Gris

• Relativt stabil situasjon i markedet

• Ca. markedsdekning gjennom sommer og høst

• Ribbetiltak iverksatt – satser på å unngå tollnedsettelse i år

• Overskudd i prognose 2018 i overkant at gjeldende eksportkvote

• Må tilpasse produksjon til marked når eksportkvoten fases ut – senest 2020

• Langtiddsutsiktene tilsier at antall purker må reduseres med ca. 1 prosent per år fram til 2025

25.10.2017

Framtidig markedsbalansering gris

• Langsiktig: Pris er det viktigste mål og virkemiddel på lang sikt

– Kan ikke over tid ha en pris som gir større produksjonsvilje enn det markedet etterspør

• Mellomlang sikt: Produksjonsregulering og generisk markedsføring (OEK)

• Kort sikt: Sesonglagring

25.10.2017

Markedsbalanse egg

25.10.2017

Egg: Omstilling av produksjonen

25.10.2017

• Markedskrav om egg fra frittgående høner

• ..men ikke nødvendigvis drevet av den vanlige forbruker

• Internasjonal trend

• Industrimarkedet følger etter

• Husdyrfaglige argumenter når ikke fram

• Dyrere egg – usikker markedseffekt

• Krevende å omstille på nytt så snart etter 2012

Hvorfor naturlig at samvirke balanserer markedet?

1. Bonden har ansvar for markedsbalansen

2. Bonden finanserier ordningene

3. Bonden gjennomfører selv mest mulig kostnadseffektiv regulering gjennom sine selskaper som har målsetting om best mulig økonomi for bonden

4. Samvirke har som markedsleder kunnskap om situasjonen i de ulike markedene

25.10.2017

Formålet med markedsbalanseringen er å sikre avsetning for bonden til

forutsigbar og stabil pris!

Takk for oppmerksomheten!

25.10.2017