1

KONFERANSE Presentasjon av ny og pågående forskning og fagutvikling innen

eldreomsorgen - implikasjoner for praksis

18.nov 2011

2

Kjære deltakere! Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland har, tradisjonen tro, den glede sammen med Senter for Omsorgsforskning Vest å invitere til konferanse om ny og pågående forskning og fagutvikling innen eldreomsorg. Vi ønsker å skape en arena for spredning av forskning og fagutvikling i region vest, og gleder oss til en flott dag sammen med dere alle! Velkommen! Beste hilsen fra Arrangementkommiteen ved: Fagutviklingskonsulent Kari Sunnevåg, USHT, Løvåsen sykehjem Seksjonsleder Bodil Berg Kristensen, USHT, Løvåsen sykehjem Rådgiver Per Wårdal, USHT, Hjemmetjenesten Leder Åslaug Brænde, USHT, Hjemmetjenesten Førsteamanuensis Oddvar Førland, SOF vest Daglig leder Tone Elin Mekki, SOF vest Forside; fra rehab uken på Voss 28.10.2011 – prosjekt Trening og tilrettelegging før pleie – et samhandlingsprosjekt rundt forebygging og rehabilitering

3

En hilsen fra Helsedirektoratet Hilsen til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland i anledning konferanse 18.november 2011.

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er en viktig nasjonal satsing for pleie- og omsorgstjenestene. Gjennom strategidokumentet ”Utvikling gjennom kunnskap”, og visjonen ved samme navn, uttrykkes målet om pleie- og omsorgstjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling. Tjenestene skal preges av ansatte som reflekterer over egen praksis og omdanner praktiske erfaringer til kunnskap. Visjonen om utvikling gjennom kunnskap rommer mange ulike former for kunnskap som systematiserte brukererfaringer, forskningsbasert kunnskap og evalueringskunnskap. Utviklingssentrene skal være pådrivere for kunnskap og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene i sitt fylke. Som pådriver oppfordres Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester til å arbeide for å inkludere alle kommuner i fylket og fremme gode erfaringer fra kommunene. Etablering av interkommunale fagnettverk, samarbeid relatert til fagutviklingsprosjekt og erfaringsdeling er eksempler på gode tiltak. Nettsiden www.utviklingsenter.no er en viktig felles kommunikasjonskanal til pleie – og omsorgstjenestene i landet. På nettsiden vil sentrene dele og orientere om aktuelle satsingsområder og prosjekter. Det pågår et mangfold av ulike fagutviklingsprosjekt i regi av sykehjem og hjemmetjenester. Dette bidrar til å sette fokus på en sammensatt og innholdsrik del av primærhelsetjenesten. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland fylke, Bergen kommune, ønskes lykke til i utvikling av sin egen organisasjonsmodell og i rollen som pådriver for kunnskap og kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten.

4

KONFERANSE Presentasjon av ny og pågående forskning og fagutvikling

innen eldreomsorgen - implikasjoner for praksis

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Hordaland og Senter for omsorgsforskning (SOF) Vest inviterer til konferanse fredag 18. november 2011, kl 08:30 – 15:00 i Scandic Bergen City, Magnus Barfot Senter. Målgruppe: Ledere og ansatte innen omsorgstjenestene.

PROGRAM Kl 08:30 – 09:00 Registrering, kaffe/te og frukt Kl 09:00 – 09:10 Velkommen

v/ leder USHT i Hordaland, Åslaug Brænde Kl 09:10 – 09:30 En hilsen til USHT i Hordaland.

v/ Ingvild Svendsen, seniorrådgiver avd Omsorgstjenester, Helsedirektoratet

Kl 09:30 – 09:50 En hilsen til USHT i Hordaland.

v/Byråd for helse og omsorg Hilde Onarheim, Bergen Kommune.

Kl 09:50 – 10:20 Musikk som forebygging og behandling i eldreomsorgen. ”Praksisutvikling og ny pågående forsking" Foreleser: Liv Gunnhild Qvale. GAMUT - Griegakademiets senter for musikkterapiforsking og Solgunn Knardal, musikkterapaut, NKS Olaviken Alderspsykiatriske Sykehus

5

Kl 10:20 – 10:50 LCP – prosjekt lindrende behandling i kommunehelsetjenesten. Fellesprosjekt USHT i Hordaland Foreleser: Sønneve Teigen, prosjektleder USHT i Hordaland Kl 10:50 – 11:00 Pause Kl 11:00 – 11:30 Urolig atferd hos personer med demens i sykehjem og

betydningen av kompetanse, opplæring og veiledning av helsepersonell. Prisvinnerforedrag, Leon Jarners forskningspris 2010

Foreleser: Ingelin Testad, avd.leder Regionalt kompetansesenter for eldremedisin.

Kl 11:30 – 12:00 «Tettere på» prosjektene!

Foreleser: Liv Helene Jensen, Førsteamanuensis, Høgskolen i Buskerud

Kl 12:00 – 13:00 Lunch

Paralellsesjon 1 (Sykehjem) amfi

Leder: Kari Sunnevåg, USHT Kl 13:00 – 13:30 Riktigere legemiddelbruk Foreleser: Harald Aasen, sykehjemslege, Bergen Kommune Kl 13:30 – 14:00 Klassifikasjonssystemer og dokumentasjon

Foreleser: Mari Berge, Høgskolelektor, Høgskolen i Bergen, Institutt for sykepleie

Kl 14:00 – 14:30 Depresjonssymptomer blant sykehjemsbeboere uten kognitiv svikt.

Foreleser: Jorun Drageset, Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen, Senter for Omsorgsforskning vest

Kl 14:30 – 15:00 Avslutning med dialog v/leder paralellsesjonen

6

Paralellsesjon 2 (Hjemmetjenester) sal Leder: Per Waardal, USHT Kl 13:00 – 13:45 Diabetespasient i hjemmetjenester - et overblikk – status hos denne pasientgruppen Foreleser: Johannes Haltbakk, Førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, Institutt for sykepleie. 13.45 – 13.50 Benstrekk Kl 13:50 – 14:50 Fra pleie og omsorg til hverdagsrehabilitering. Hvordan ivareta både pleie og omsorgsoppgaver, men samtidig satse på forebygging og hverdagsrehabilitering? Foreleser: Pia Kurstein Kjellberg, forsker, Dansk Sundhetsinstitutt (Fredericia kommune) Kl 14:50 – 15:00 Avslutning ved leder paralellsesjonen Vel hjem!

7

Presentasjon av foredragsholdere med sammendrag av forelesningen. 1. Musikk som forebygging og behandling i eldreomsorge - " Praksisutvikling og ny pågående forsking” Foreleser: Liv Gunnhild Qvale. GAMUT - Griegakademiets senter for musikkterapiforsking og Solgunn Knardal, musikkterapaut, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus

Liv

Liv Gunnhild Qvale er utdanna musikkterapeut. Ho har tidlegare jobba som musikkterapeut i grunnskule, kulturskule og innanfor psykisk helsevern. I dag er ho tilsett som konsulent ved Griegakademiets senter for musikkterapiforsking (GAMUT), og er mellom anna koordinator for Nettverket musikk og eldre.

Solrun

Solgunn Knardal er utdanna barnevernspedagog og musikkterapeut, med hovudfag i musikkterapi. Solgunn har mange års erfaring med musikkterapi for eldre. Ho jobba som musikkterapeut ved Bergen Røde Kors Sykehjem inntil august 2011, men er no tilsett som musikkterapeut ved NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus.

8

Sammendrag Solgunn E. Knardal, musikkterapeut ved NKS Olaviken Alderspsykiatriske Sykehus Liv Gunnhild Qvale, musikkterapeut og førstekonsulent ved Griegakademiets senter for

musikkterapiforskning, Uni helse, Uni Research Bruk av musikk som del av den ikke-medikamentelle behandlingen i eldreomsorgen er et område som i den senere tid er blitt viet oppmerksomhet. Hverdagsbruken av musikk som foregår i avdelingen, i tillegg til profesjonelle intervensjoner fra musikkterapeuter, kan begge være viktige element i arbeidet med å gi et helhetlig tilbud til den enkelte pasient i eldreomsorgen. Med et fokus på tverrfaglig tilnærming ønsker vi å peke på hva det å ha en musikkterapeut som en del av staben ved et sykehjem, kan innebære for det helhetlige tilbudet som gis. I forelesningen vil vi først fokusere på hva forskningen i dag sier om hvilken betydning bruken av musikk og musikkterapi kan ha. Deretter vil vi presentere noen pågående forskningsprosjekt, med de implikasjoner dette kan ha for praksis og praksisutvikling. Vi vil også helt konkret invitere aktører i eldreomsorgen til et samarbeid om videre praksisutvikling.

9

2. LCP – prosjekt lindrende behandling i kommunehelsetjenesten. Fellesprosjekt USHT i Hordaland Foreleser: Sønneve Teigen, prosjektleder USHT i Hordaland

Innføring av Liverpool Care Pathway (LCP) i kommunehelsetjenesten

En tiltaksplan for å kvalitetssikre omsorgen til døende og deres pårørende  

Sønneve Teigen, Prosjektleder, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland. Sykepleier (1984) Spesialsykepleier i Geriatri (1992) med etterutdanninger i ledelse og administrasjon, pedagogikk og veiledning. Praktisk erfaring: Sykepleier i sykehjem og i onkologiskavdeling sykehus, avdelingsleder hjemmesykepleie. avdelingssykepleier Hospice, styrer sykehjem, trygghetssykepleier i kommunehelsetjenesten.

Sammendrag

Liverpool Care Pathway (LCP) er en tiltaksplan som er utviklet i Liverpool og gir kunnskapsbasert veiledning i forhold til ulike aspekter hos den døende pasienten. Tiltaksplanen er utviklet i Liverpool og er internasjonalt anerkjent. LCP brukes i dag i ca 20 land. Prosjektet tar sikte på å innføre LCP for å bedre ivareta døende og deres pårørende ved å kvalitetssikre omsorgen til dem som tilbringer de siste levedager i eget hjem eller i sykehjem. Prosjektet ledes av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester(USHT) i Hordaland, og er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Bergen, Fjell og Kvam. Det samarbeides med Kompetansesenter for lindrende behandling Helseregion Vest, (nasjonalt LCP- senter) og med Senter for omsorgsforskning, Vest. Prosjektet bygger på en videreføring av erfaringer ved bruk av LCP på Løvåsen sykehjem i Bergen, og vil medvirke til innføring av LCP ved flere sykehjem. For første gang i Norge, skal bruk av LCP også prøves ut i hjemmesykepleien.

10

Formål LCP kan brukes ved alle forventede dødsfall uavhengig av diagnose. Ved å bruke LCP som retningslinje for behandling og pleie, og som dokumentasjonsverktøy ved forventede dødsfall i sykehjem og i hjemmesykepleien, kan det bidrar til:

Bedre omsorg og samhandling rundt døende og deres pårørende i kommunehelsetjenesten.

Bedre personalets muligheter til å gi optimal omsorg til døende i sykehjem og i eget hjem

Bedre kommunikasjon, samarbeid og samhandling i teamet rundt den døende Målrettet bruk av medikamenter Unngå unødvendige innleggelser av døende i sykehus Etablere en standard for ivaretakelse av døende i kommunehelsetjenesten

Gjennomføring/metode

Prosjektperiode: 1år-ut desember 2011. Tiltaksplanen skal i prosjektperioden innføres i 22 sykehjem og utprøves i 4 soner i hjemmesykepleien i deltagende kommuner.

Gjennomføre undervisningsopplegg for hjemmesykepleie, sykehjem og fastleger Vedlikeholde og heve kompetansen om lindrende behandling hos personalet Gi strukturert oppfølging av deltagerne underveis i implementeringsfasen Formidle resultater og overføre implementeringsmodell til andre kommuner

Erfaringer

Status og utfordringer så langt i prosjektet.                          

11

  

3.Urolig atferd hos personer med demens i sykehjem og betydningen av kompetanse, opplæring og veiledning av helsepersonell. Prisvinnerforedrag, Leon Jarners forskningspris 2010 Foreleser: Ingelin Testad, avd.leder Regionalt kompetansesenter for eldremedisin.  

Leon Jarner - prisen til Ingelin Testad

Tekst og foto: Ragnhild M. Eidem

Krüger

Under det årlige arrangementet Demensdagene ble Ingelin Testad fra Stavanger fredag tildelt Leon Jarners forskningspris 2010. Prisen utdeles en gang i året. Den er på 50 000 kroner og blir gitt til en norsk forsker som har gjort et aktuelt arbeid på demensfeltet. Det kreves blant annet at arbeidet skal ha nyhetens interesse.

Ingelin Testad er psykiatrisk sykepleier og en ildsjel på demensfeltet, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Hun er leder ved Senter for eldremedisin ved Stavanger Universitetssykehus og forskningsavdelingen på Stokka sykehjem. Prisen får hun for sin forskning om urolig atferd hos personer med demens i sykehjem, og betydningen av kompetanse, opplæring og veiledning av helsepersonell. Undersøkelsen ble gjennomført i Rogaland og involverte 197 ansatte og 211 pasienter på 13 sykehjemsavdelinger.

12

Ledelsens betydning for jobbtilfredshet

Ingelin Testad har fokus på ledelsens betydning for at ansatte skal trives i eldreomsorgen. Dette inngår i hennes undersøkelse, og temaet har stor betydning for å beholde ansatte i en sektor der mangel på kvalifisert hjelp er et økende problem. Testad fant i sin studie at det først og fremst var ledelse, og ikke pasientfaktorer som agitasjon og uro som hadde den største påvirkningen på personalets opplevelse av stress og helseplager. Dette er en motsetning til den vanlige antagelsen om at det er krevende og urolige pasienter som påvirker personalets trivsel og helse mest.

Juryen for Leon Jarners forskningspris bemerker at hennes data har en åpenbar verdi i forhold til praksis. Det er også en styrke at hun har sammenlignet egne funn opp mot sammenlignbare internasjonale data.

13

4. Kommuner i dans med frivillig innsats Foreleser: Liv Helene Jensen, Førsteamanuensis, Høgskolen i Buskerud

"Tettere på" prosjektene omfatter utvikling av en ny modell i samhandlingen mellom

pasient og primærkontakt, systematisering av tverrfaglig ansvarsgrupper og etablering

av lokale ressursgrupper for personalet i sykehjem og personalet som yter

hjemmebaserte tjenester til personer med sammensatte behov og tjenester.

Prosjektet er inspirert av praktisk deltagende aksjonsforskning, der problemstillingene

defineres i praksis og utviklingsarbeidet skjer i tett samarbeid mellom avdelingsleder i

hjemmebaserte tjenester, tjenesteutøverne og prosessveiledere (Coghlan/Brannick

2005, Jensen 2009).

14

5. Riktigere legemiddelbruk. Foreleser: Harald Aasen, sykehjemslege, Bergen Kommune Harald Aasen er Cand.med fra 1971, distriktslege/kommunelege Sund kommune 1976-1998, ass.fylkeslege 1998-2000, fra 2000 ansatt i Bergen kommune, fra 2001 til 2008 kommuneoverlege/seksjonsjef Byrådsavdeling for helse og inkludering. Fra 2009 sykehjemslege i Bergen kommune, pensjonist fra 1. mai 2011. SAMMENDRAG PROSJEKT RIKTIGERE LEGEMIDDELBRUK Legemiddelrelaterte problemer (LRP) blir oppfattet som et problem og en utfordring, særlig hos den eldre del av befolkningen. Tverrfaglig legemiddelgjennomgang i sykehjem med lege/sykepleier/farmasøyt er en metode som på en god måte kan påvise LRP (K. Halvorsen et all. Scand J Prim Health Care 2010;April 29). Bergen kommune fikk i juni 2010 tilskudd fra Helsedirektoratet (kr. 500000,-) for å gjennomføre et forbedringsprosjekt vedr legemiddelbruk i kommunens aldersinstitusjoner. Prosjektet hadde 3 hovedmål:

1. Gjennomgang legemiddelbruk på overordnet nivå. 2. Etablere metoder for strukturert legemiddelgjennomgang og

seponeringsstrategier. 3. Implementering i alle kommunens institusjoner.

I prosjektperioden har innkjøpsstatistikk for legemidler til kommunens institusjoner blitt innhentet og analysert. Denne viser en betydelig forskjell institusjonene mellom både i totalinnkjøp (kroner) og når det gjelder forskjellige legemiddelgrupper. Det er prosjektgruppens vurdering at innkjøpsstatistikken vil være et nyttig redskap i kvalitets - og forbedringsarbeidet i kommunen, og bearbeiding av denne må inngå i det løpende kvalitetsarbeidet ved institusjonene i kommunen. Gjennom prosjektperioden ble det ved 5 sykehjem etablert og utprøvd en strukturert metode for tverrfaglig (lege/sykepleier/farmasøyt) legemiddelgjennomgang hos 225 beboere. Hver beboer har blitt vurdert med henblikk på fysisk og mental helse med klinisk undersøkelse inkludert lab..prøver og funksjonstester (Barthel og Klinisk DemensVurdering); Deretter registrering av potensiell LRP, tverrfaglig gjennomgang og evt. endring i legemiddelbruk. Potensiell LRP ble registrert i tråd med Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer (Ruths et all. Tidsskr Nor Lægeforen 2007;127(23): 3073-6) Etter prosjektperioden har det blitt gjennomført intervju med de alle legene og de fleste sykepleierne som deltok fra institusjonene. Det var stor enighet i begge faggruppene om følgende konklusjoner:

15

1. Strukturert, tverrfaglig legemiddelgjennomgang er en hensiktsmessig, nyttig og kvalitetshevende metode for avdekking av legemiddelrelaterte problemer, og gir mer systematisk oppfølging av beboere/pasienter på sykehjem.

2. (Klinisk) farmasøyt må være tilstede på institusjonen ved gjennomgangen. 3. Det anbefales at denne eller tilsvarende metode benyttes minst årlig på alle

langtidsbeboere ved alders - og sykehjem 4. Diagnoseregistrering i fagsystem må foretas mer systematisk, og bør bli et

obligatorisk valg ved all journalføring i institusjon.. Gjennomgang av legemiddelkort hos beboerne før og etter tverrfaglig legemiddelgjennomgang viser at der er forskjell institusjonene imellom når det gjelder typer LRP, og gjennomgangen viser endring i legemiddelbruken. Vårt prosjekt kan ikke få frem effekt av tiltaket på beboeres helse og livskvalitet, og prosjektrapporten konkluderer med følgende.

5. Det må planlegges forskningsprosjekter for å få vurdert effekt av tiltaket både på den enkelte pasient og på legemiddelbruken generelt i institusjon.

16

6. Klassifikasjonssystemer og dokumentasjon Foreleser: Mari Berge, Høgskolelektor, Høgskolen i Bergen, Institutt for sykepleie Mari S. Berge. Utdannet sykepleier og helsesøster. Er Master of Information Technology, health informatics fra Universitetet i Aalborg. Arbeider som høgskolelektor på Høgskolen i Bergen, institutt for sykepleie. Har gjennom mange år arbeidet med dokumentasjon av sykepleie og for å øke sykepleieres kunnskap innen bruk av elektroniske systemer. Har i flere år vært aktiv i NSFs Faggruppe for IKT og Dokumentasjon, bl.a. som nestleder og leder.

Sammendrag Dokumentasjon av den helsehjelp som helsepersonell yter er lovpålagt og skal følge gitte retningslinjer. Det er utfordringer på flere områder, som eksempel kan nevnes kvalitet og struktur på dokumentasjon og hvordan informasjon legges inn, lagres og gjenfinnes. Elektronisk pasientjournal gir mange muligheter, men for å utnytte disse og styrke dokumentasjonen, er det behov for å endre noen arbeidsmåter. Et av områdene vil være å gå fra fritekst til strukturert dokumentasjon. Sykepleiere i hele verden har arbeidet med å strukturere dokumentasjon av sykepleie og resultatene viser seg i flere forskjellige dokumentasjonssystemer. Et av disse et International Classification for Nursing Practice (ICNP) som er strukturert, men samtidig så fleksibelt at det kan tilpasses forskjellige land og kulturer. Dette vil mitt innlegg handle om.

17

7. Depresjonssymptomer blant sykehjemsbeboere uten kognitiv svikt Foreleser: Jorun Drageset, Førsteamanuensis, Høgskolen i

Bergen, Senter for Omsorgsforskning vest Førsteamanuensis Jorun Drageset

Sammendrag: Depresjonssymptomer blant sykehjemsbeboere uten kognitiv svikt. Bakgrunn. Depresjon har blitt et stort helseproblem blant eldre mennesker, men sammenhenger mellom depresjon og dagliglivets aktiviteter (ADL) blant sykehjemsbeboere uten kognitiv svikt har tidligere ikke vært studert i Norge. Hensikten med studien var å undersøke depressive symptomer blant sykehjemsbeboere uten kognitiv svikt, og å se på sammenhenger mellom depressive symptomer og avhengighet i dagliglivets aktiviteter (ADL), komorbiditet og sosiodemografiske variabler. Design. En tverrsnittsstudie med komparativt design. Metoder. Studien inkluderte 227 sykehjemsbeboere i alderen 65-102 år, fra 30 sykehjem i Bergen kommune. Inklusjonskriterier blant deltagerne var opphold i sykehjem av minst 6 måneders varighet, at de var kognitivt klare (klinisk demens score ≤ 0,5) og at de var i stand til å gjennomføre en samtale. Depressive symptomer ble samlet inn ved bruk av spørreskjemaet Geriatrisk Depresjons og ADL ved hjelp av Katz indeks. Sosiodemografiske variabler og medisinske diagnoser ble hentet fra journalen. Resultater. Etter justering for alder, kjønn, ekteskapelig status og utdanning, viste funn at omfang av avhengighet i ADL var assosiert med depresjon (odds ratio (OR) 1,18, 95 % konfidensintervall (CI) 1,04 til 1,37, P = 0,02). Høyere alder var assosiert med mindre depresjon (OR 0,64, 95 % CI 0,43 til 0.94, P = 0,02); det vil si at sannsynligheten for depresjon falt med 36 % for hver 10-års økning i alder. Konklusjoner. Våre resultater tyder på at depresjonssymptomer er et stort helseproblem blant sykehjemsbeboere uten kognitiv svikt og at yngre beboere er mer tilbøyelige til å ha depressive symptomer.

18

8. Diabetespasient i hjemmetjenester - et overblikk – status hos denne pasientgruppen Foreleser: Johannes Haltbakk, Førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, Institutt for sykepleie.

Johannes Haltbakk er førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen. Han er sykepleier og har doktorgrad fra Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen. Hans forskning er knyttet til urininkontinens på sykehjem og livskvalitet hos eldre menn med vannlatingsvansker. Nå tilhører han forskningsgruppen DIABEST og for tiden er han i ferd med å utvikle et forskningsprosjekt om diabetesomsorg i hjemmesykepleien. Haltbakk har klinisk erfaring fra medisinsk avdeling og foreleser og veileder studenter fra Institutt for sykepleiefag i emnet hjemmesykepleie. Personer med diabetes som brukere av hjemmesykepleien – Overblikk over et klinisk felt og et forskningsfelt Det er ikke kjent at det er gjort prevalensundersøkelser av diabetes blant brukere i

pleie- og omsorgstjenesten i Norge, men i befolkningen har opp til 10.9 % diagnostisert

diabetes i aldersgruppen 70- 79 år og i gruppen over 80 år opp til 13,6 % [1]. For at

hjemmesykepleietjenesten kan planlegge sitt bidrag i diabetesomsorgen, burde

prevalens av diagnostisert diabetes i hjemmesykepleie vært kjent, sammen med

brukergruppens diabetestilstand, øvrige helsetilstand, funksjonsnivå, og hva

hjemmesykepleien bidrar med i diabetesomsorgen.

Samhandlingsreformen framhever at kommunene må følge opp personer med

kroniske sykdommer, og koordinere tjenestene[2]. Dette gjelder også for

diabetesomsorgen. For personer med diabetes som mottar hjemmesykepleie, er det

19

mest aktuelt å forebygge overvekt og høyt blodsukker for å unngå at personer med

tablettregulert diabetes må gå over på insulinbehandling. Videre er det også aktuelt å

forebygge komplikasjoner ved tilstander som diare eller feber [3]. Det er ikke kjent i

hvilken grad fastlegen har kommunikasjonspunkter med hjemmesykepleien i

diabetesbehandlingen. Viten om kommunikasjonspunkter er nyttig i planleggingen av

samhandlingen i diabetesomsorgen[4].

Gjennomgang av 30 artikler om diabetes i hjemmesykepleien fra 2006 og senere,

viser at det ikke er publisert forskning om sammenhengen mellom blodsukkerverdi, øvrig

helsetilstand, funksjonsnivå, eller hjemmesykepleietilbudet som personer med diabetes

får.

I samarbeid med forskningsgruppen DIABEST [5], er jeg derfor i ferd med å

planlegge en studie med utgangspunkt i hjemmesykepleiedokumentasjonen for personer

med diabetes for å gjøre en gjennomgang av dokumentert funksjonsnivå,

forvaltningsvedtak og dokumentasjon av pleie- og omsorg. Det er også en del av bildet å

gjøre en tilsvarende gjennomgang av fastlegens dokumentasjon for alle personer med

diabetes som har et tilbud i pleie- og omsorgstjenesten.

Litteraturliste

1. Stene, L.C., et al., Prevalens av diabetes mellitus i Norge. Tidsskrift for Den Norske Laegeforening, 2004. 124(11): p. 1511-4.

2. Helse- og omsorgsdepartementet, Samhandlingsreformen: rett behandling - på rett sted - til rett tid, in St.meld. ... 2009, Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning: Oslo. p. 149 s.

3. Claudi, T., ed. Diabetes: forebygging, diagnostikk og behandling. 2009, Helsedirektoratet: Oslo. 147 s.

4. Fokkens, A., P. Wiegersma, and S. Reijneveld, Organization of diabetes primary care: a review of interventions that delegate general practitioner tasks to a nurse. J Evaluation in Clinical Practice, 2011. 17(1): p. 199-203.

5. Høgskolen i Bergen. DIABEST - Diabetes forskergruppe for beste praksis Tilgjengelig fra: http://www.hib.no/senter/kunnskapsbasert/fou/program/diabest.html [Nedlastet 01.11.11]

20

9. Fra pleie og omsorg til hverdagsrehabilitering. Hvordan ivareta både pleie og omsorgsoppgaver, men samtidig satse på forebygging og hverdagsrehabilitering? Foreleser: Pia Kurstein Kjellberg, forsker, Dansk Sundhetsinstitutt (Fredericia kommune)

Pia Kürstein Kjellberg

Navn: Pia Kürstein Kjellberg Stilling: Senior projektleder, Dansk Sundhedsinstitut Titel: Cand.scient.adm., ph.d. Tlf.: +45 35 29 84 46 E-mail: pk@dsi.dk

Præsentation

Pia Kürstein Kjellberg har været ansat i DSI siden 1995. Hun har en ph.d. i organisation og stor erfaring med at gennemføre evalueringer i sundhedsvæsenet. Fokus for evalueringerne er typisk de styringsmæssige eller organisatoriske problemstillinger f.eks:

Hvordan implementerer vi kræftpakker eller forløbsprogrammer på tværs af sektorer, sygehuse og professioner?

Hvad skal der til for at stat, kommuner og regioner kan løse fremtidens udfordringer med stigende udgifter, flere ældre og færre sundhedsprofessionelle?

Pia har siden 2008 været koordinator for DSI's projektprogram vedrørende almen praksis, hvor DSI med en række sammenhængende projekter har undersøgt, hvad der skal til for at løse praksissektorens udfordringer vedrørende kapacitet, sammenhæng og kvalitet. Samtidig har hun fulgt arbejdet med hverdagsrehabilitering i Fredericia Kommune og udvundet læresætninger om hvad der i praksis skal til for at opnå succes med indførelse af en rehabiliterende tankegang i ældreplejen.

Pia er tovholder for DSI's evaluering af forsøg med akutlægehelikopter i Danmark og engageret i en række projekter, der undersøger lægers holdninger til og brug af kliniske retningslinjer.

21

Fra pleje og omsorg til rehabilitering Erfaringer fra Fredericia Kommune Abstract Der bliver flere ældre og færre til at passe og pleje dem. For at undgå nedskæringer og sikre kapacitet til at tage sig af de ældre borgere, der virkelig har behov, har Fredericia Kommune igangsat et udviklingsprojekt, der skal sikre, at borgerne bliver ”længst muligt i eget liv”. To modeller for ”hverdagsrehabilitering” er udviklet og afprøvet med særdeles lovende resultater, både for borgere, medarbejdere og kommuneøkonomi. DSI har dokumenteret udviklingsarbejdet i Fredericia Kommune i perioden 2007-2011. Vi har analyseret:

‐ Hvordan arbejdet med hverdagsrehabilitering adskilller sig fra arbejdet i den almindelige hjemmepleje

‐ Hvad omstillingen har krævet økonomisk, organisatorisk, ledelsesmæssigt og kompetenceudviklingsmæssigt

‐ Om arbejdet med hverdagsrehabilitering er forbundet med fordele i form af kommunale besparelser, lavere sygefravær og øget medarbejdertilfredshed

22

Senter for omsorgsforskning Vest

Senter for omsorgsforskning Vest skal forske fram og formidle kunnskap om institusjonelle betingelser for kunnskap, kompetanse og kvalitet i omsorgstjenestene. Fokus er på omsorgstjenester i kommunene, med særlig vekt på eldreomsorg. Med institusjonelle betingelser menes økonomiske, organisatoriske, kulturelle, verdimessige og sosiale rammer for å utøve tjenestene.

Senteret arbeider også med grunnlagtenkning knyttet til omsorg. Senteret skal i tillegg gi forskningsfaglig bistand og veiledning til Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester de tre vestlandsfylkene.

Senteret er tilknyttet Høgskolen i Bergen og en rekke partnerinstitusjoner på Vestlandet. Det er ett av i alt fem regionale sentre for omsorgsforskning opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet.

Sentrene skal bidra til å styrke praksisnær forskning og utvikling, drive forskningsformidling overfor kommunene og utdanningssektoren og bidra til kompetanseheving i omsorgssektoren.

Se: http://www.hib.no/senter/omsorgsforskning/

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en nasjonal satsing som skal bidra til gode pleie- og omsorgstjenester i kommunene. Satsingen er tilskuddsfinansiert av Helsedirektoratet og er en videreutvikling av satsingen ”Undervisningssykehjem” som startet i 1999. Visjon for satsingen: Utvikling gjennom kunnskap. I hvert fylke har vi to utviklingssentre; ett utviklingssenter for sykehjem og ett utviklingssenter for hjemmetjenester.

Hovedmål: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket.

Hensikten med satsingen: Å stimulere til forpliktende samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjoner, kommune, fylkesmann og stat. Å understøtte gode lokale initiativ til kvalitetsforbedring – ved å gi økonomisk tilskudd til to utvalgte kommunale enheter i hvert fylke. Å stimulere til erfaringsutveksling og kunnskapsdeling på tvers av kommunene i fylket og nasjonalt.

For Hordaland er Bergen Kommune vertskommune, og de to sentrene er samlet til ett senter (USHT i Hordaland) Se: www.utviklingssenter.no