1

2

Vurdering for og av læringElevvurdering i Kunnskapsløftet

Johs Totlandtidl. rådgiver i

Utdanningsdirektoratet

__

3

Innhold• Styringsdokumentene – planer, stortings-

meldinger, lover og forskrifter, læreplanverket for Kunnskapsløftet

• Læreplanene i LK06 – hva er nytt – hva er det som skal vurderes?

• Hva er kompetanse?• Hvorfor fokus på vurdering? - Og hva

gjør mange feil?• Eksempler på måter å lage kjennetegn på

måloppnåelse på ut fra kompetansemålene i læreplanen

• Eksamen i LK06 – eksamenstyper og vurderingsformer

"...a strong mind is needed to support a solid knowledge"

4

Mine arbeidsoppgaverI UDIR I DAG

• Fagkoordinator for Service og samferdsel ved Knarvik vgs

• Medlem i fagutvalget for IKT-servicefaget for UDIR

• Leder av eksamensoppgavenemnda i Næringslivsøkonomi for UDIR

• Innleid til UDIR høsten 2007 for å lage regler for føring av vitnemål og kompetansebevis

5

Styringsdokumenter

Opplærings-lova med forskrifter

Ikrafttredelse: 1.8.2006

Opplærings-lova med forskrifter

Ikrafttredelse: 1.8.2006

6

Lov og forskrift

Merk at hele læreplanverket også er en forskrift!Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplan for grunnopplæringenGenerell del

Prinsipper for opplæringen (med bla. Læringsplakaten)

Fag- og timefordeling i grunnopplæringen

Læreplaner for fag

Forskrift

NB! Siste endret 9.7.07 med ikrafttredelse fom 1.8.07

7

Litt ”fin-jus”• SPESIALLOV ”står over” dvs. er viktigere enn

GENERELL LOV• LOV ”står over” FORSKRIFT• FORSKRIFT gir mer detaljerte regler enn LOV• FORBEIDENE til lov eller forskrift brukes ofte for å

forstå LOV og FORSKRIFT• RETTSAVGJØRELSER, i lagmannsretten og særlig i

Høyesterett skaper presedens dvs. en oppfatning av hva vedkommende paragraf betyr.

8

Rettigheter og plikterElevane, lærlingane og lærekandi-datane skal vere aktivt med i opplæringa. (opplæringslova § 3-4)

Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og rettleiing (forskrift til opplæringslova § 4-1)

9

Opplæringslova§ 1-2. Formålet med opplæringa…..Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deirapersonlege utvikling….

……Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.

10

Opplæringslova§ 1-2. Formålet med opplæringa (forts.)

Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Det skal leggjast vekt på åskape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv.

11

Opplæringslova§ 3-1. Rett til vidaregåande opplæring

Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen

Merk at brudd på ordensreglementet kan føre til tap av rett til opplæring jf. § 3-8

12

Opplæringslova§ 3-4. Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa

…. Elevane, lærlingane og lærekan-didatane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første leddet og i samsvar med §§ 1-2 og 3-3 og forskrifter etter § 1-3. ……

13

Forskrift til opplæringslova§ 4-1. Rett til vurdering

Elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet.

Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og rettleing til elevane, lærlinganeog lærekandidatane. Det skal også leggjast til rette for at dei kan gjere god eigenvurdering.

Skoleeigaren har ansvaret for at rettane blir oppfylte.

Ny per 1.8.07

14

Forskrift til opplæringslova§ 4-4. Undervegsvurdering og sluttvurdering

Elevar skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering.

Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring.

Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter.

Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget.

15

Forskrift til opplæringslova§ 4-5. Vurdering utan karakter i fag

I vidaregåande opplæring skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven, lærlingen og lærekandidaten står i forhold til kompetansemåla i faga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet med sikte på at dei på beste måte skal kunne nå desse måla. Lærekandidatarskal ha vurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. § 6-37 tredje ledd og opplæringslova § 5-5 første ledd. Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt.

Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Som eindel av rettleiinga og vurderinga utan karakter skal skolen eller lærebedrifta minst ein gong kvart halvår gjennomføre ein samtale med eleven, lærlingen eller lærekandidaten.

Ny per 1.8.07

16

Forskrift til opplæringslova§ 4-5a. Dialog om anna utvikling

Læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av § 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipper for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Ny per 1.8.07

§ 1-2. Formålet med opplæringa…..Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og

samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling. …..Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles

kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen

og lærekandidaten. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar,

mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv

17

Hva innebærer endringen i § 4-5?

• At skillet mellom fagkarakter og vurdering av ”deiandre måla” blir enda klarere

• Eleven viser liten innsats • utvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og lagidrettar (LP i Kroppsøving Vg1)

Med karakterUten karakter

18

Hvordan skal skolen oppfylle dokumentasjonskravet?

• Dokumentasjon etter FOR § 4-5 må være en del av skolen sitt internkontrollsystem (jf. AML § 5 og OPL § 9a-4)

• Internkontroll er å se til at krav fastsatt i og i medhold av lov eller forskrift blir overholdt.

• Internkontrollsystem er systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene blir utøvet i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske tiltakene skal være skildret i administrative prosedyrer.

• Tilleggsmoduler til de skoleadministrative systemene vil kunne oppfylle en del av dette

19

Veileder fra Utdanningsdirektoratet og KS

20

21

http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=3136

22

Eksempel på sjekkliste fra KSTema Kontrollområde Opplæringsloven Forskrifter Annet

Innholdet i opplæringen oppl § 1-2, § 3-1, § 3-3, § 3-4

§ 1-3, §§ 1-10 og 1-11, §§ 24-2 til 24-12, Læreplanverket for Kunnskapsløftet

omfanget av opplæringen oppl § 3-1, § 3-2, § 3-3 §§ 1-4 til 1-7 og § 1-12, Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Tilpasset opplæring for alle oppl § 1-2, § 3-3 § 11-12, Læreplanverket til Kunnskapsløftet

Retten til spesialundervisning § 4-2, § 5-1, §§ 5-3 til 5-6

Samiskopplæring oppl §6-1,§ 6-3, § 6-4 kap. 7Tegnspråkopplæring oppl § 3-9 § 1-3Punktskiftsopplæring oppl § 3-10 § 1-3Læremidler og utstyr oppl § 9-3, § 9-4 kap. 17Organisering i grupper og krav om kontaktlærer

oppl § 8-2

Elevvurdering med videre oppl § 3-4 kap. 4 og 5Skolebasert vurdering med videre oppl § 14-1 § 2-1, § 2-2Kvalitetsutv. oppl § 13-10, § 14-1 § 2-3, § 2-4

Innholdet i opplæringen og tilpasset opplæring med videre

Vurdering i skolen

23

Hvordan dokumentere overfor elevene?

Eksempel fra et skoleadministrativt

system

24

Informasjon til elever og foresatte på skolens hjemmeside

(Eksempel fra FORUS vgs)

25

Forskrift til opplæringslova§ 4-6. Vurdering med karakter

Elevar skal, i tillegg til vurdering utan karakterar, også ha karakterar i fag, i orden og i åtferd. Kva for fag som skal ha vurdering med karakter, er fastsett i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Elevane skal ha terminkarakterar og standpunktkarakterar i alle dessefaga. I tillegg får dei eksamenskarakterar i fag der deiblir trekte ut til eksamen. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunktet da karakteren blir fastsett.

26

Forskrift til opplæringslova§ 4-6. Vurdering med karakter (forts.)

……Terminkarakterar skal supplerast med grunngiving og rettleiing. Det same gjeld når det blir gitt vurdering med karakter på prøver og anna arbeid undervegs i opplæringa.

Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved slutten av opplæringa på kvart årstrinn i fag der det i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er fastsett nasjonale kompetansemål på årstrinnet i faget, og i prosjekt til fordjuping. Standpunktkarakterane skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget. Standpunktkarakterar er enkeltvedtak som det kan klagast på, jf. kapittel 5.

27

Forskrift til opplæringslova§ 4-7. Grunnlaget for vurdering med karakter i fag

Grunnlaget for vurdering med karakter i faga er kompetansemåla i læreplanene for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på tidspunktet for vurderinga, og ut frå det som er forventa på dette tidspunktet. Føresetnadene til den enkelte eleven skal ikkjetrekkjast inn. Vurdering i orden og til åtferd skal ikkje inngå i fagvurderinga.

Karakterar til eksamen, fag-/sveineprøve og kompetanseprøve skal gi uttrykk for i kva grad den det gjeld, har nådd dei kompetansemåla i læreplanen i faget eller faga ein blir prøvd i.

Stort fråvær, same kva grunnen er, kan føre til at grunnlaget for å gi vurdering med standpunktkarakter manglar. Kan det det dersom eleven kan

vise at hun/han har oppnådd kompetanse i faget? Neppe

28

Utdanningsdirektoratet sier dette om underveisvurdering (publisert 18.12.07)

• Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Underveisvurdering med karakter (også terminkarakter) har på samme måte som underveisvurdering uten karakter som formål å fremme læring og utvikling. Karakterer skal derfor suppleres med begrunnelse og veiledning om hvordan eleven kan bli bedre i faget. Karakterer underveis i opplæringen skal settes pågrunnlag av den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunkt vurderingen skjer, og ut fra det som er forventet pådette tidspunktet (§§ 3-7, 4-7).

http://www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=3173

29

Utdanningsdirektoratet sier dette om sluttvurderingSluttvurdering er standpunktvurdering, eksamensvurdering og vurdering til fag- og svenneprøver. Sluttvurdering omfatter også vurdering til kompetanseprøve og realkompetansevurdering. Det kan klages på sluttvurdering. Det kan også klages påvedtak om ikke å sette standpunktkarakter (§ 5-1)

Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen (§§ 3-3, 4-4).

Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7).

Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen

http://www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=3173

30

Noen eksempler på feile begrunnelser for karakterer

Eksempel 1 – Per• Jobber jevnt hele året, men

sliter litt med å henge med i starten. Får 2 til jul. På siste prøve før karaktersetting får han 5. Læreren sier at han kan ikke få mer enn 3 fordi prøven til jul var større og omfattet flere mål.

Eksempel 2 – Kari• Jobber ikke i det hele tatt.

Får ikke karakter til jul. Påsiste prøve før karakter-setting får hun derimot 5 pga flaks med lesingene til prøven.. Læreren sier at hun ikke får mer enn 2 fordi hun ikke har hatt andre prøver.

Eksempel 3 – Trine• Er borte fra undervisningene

store deler av året, men er interessert i faget, er aktiv ungdomspolitiker og følger godt med. Hun kommer på siste prøven og får 6. Læreren sier at hun ikke får karakter fordi hun ikke har hatt andre prøver og vært mye borte.

Eksempel Vg1 samfunnsfag

Dersom oppdelingen av vurderingen i kompetanse-målene i faget i ”før og etter jul”ikke er avtalt med foreldre/-foresatte, vil denne begrunnel-sen neppe være juridisk hold-bar. I tillegg er det viktig å merke seg St. m 16: ”Prøver alene er ikke tilstrekkelig for å sikre god individvurdering”. Eleven vil trolig få medhold ved klage.

Feil begrunnelse. Karakteren begrunnes ikke i oppnådd kompetanse, men i mangel pådeltakelse. Denne begrun-nelsen vil neppe være juridisk holdbar. Eleven vil trolig medhold ved en evt. klage. Her burde lærer tilby eleven å vise sin kompetanse ved slutten av opplæringen.

Feil begrunnelse. Karakteren begrunnes ikke i oppnådd kompetanse, men i mangel pådeltakelse. Denne begrunnelsen vil neppe være juridisk holdbar. Kompetansen til denne eleven tilsier trolig karakteren 6, men Trine har ikke automatisk rett på vurdering i de kompetansemålene som etter avtale er vurdert tidligere har . Regelen om stort fravære i § 4-7 vil trolig ikke kunne brukes her.

31

Forskrift til opplæringslova4-8. Karakterar i fag for elevar og privatistar

….. Dei enkelte karaktergradane har dette innhaldet:

a) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. b) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. c) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. d) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. e) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. f) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget.

I enkelte fag kan det i staden for talkarakterar brukast vurderinga bestått/ikkje bestått. Kva fag dette gjeld, er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. For å få karakteren bestått skal vurderinga minst tilsvare karakteren 2.

Nytt per 1.8.07

32

Forskrift til opplæringslova§ 4-10. Varsling

Dersom det er tvil om ein elev på grunn av stort fråvær eller av andre særlege grunnar kan fåterminkarakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag, eller dersom det er fare for at eleven kan fåstandpunktkarakteren Nokså god eller Lite god i orden eller i åtferd, må eleven og foreldra eller deiføresette få skriftleg varsel. Varslet skal givast utanugrunna opphald, slik at betre innsats kan gjere at termin- eller fagkarakter kan setjast, eller at betre orden eller åtferd kan påverke karakteren.

Denne formuleringen unnslapp korrekturen. Vil bli endret i forbindelse med revisjon av forskriften

Les ”karakteren i orden og atferd”

33

Prinsipper for opplæringen -elevmedvirkning

• Skolen og lærebedriften skal legge til rette for at elevene får erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning

• Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring.

• Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket.

34

Prinsipper for opplæringen - tilpasset opplæring og likeverdige muligheter

• Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne oppleve gleden ved åmestre og nå sine mål.

• Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder.

• Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen.

• Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål

35

Prinsipper for opplæringen - læreres og instruktørers kompetanse og rolle

• Som tydelige ledere skal lærere og instruktører skape forståelse for formålene med opplæringen og framstå som dyktige og engasjerte formidlere og veiledere.

• De skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare forventninger til innsats og deltakelse i læringsarbeidet.

• Skolen og lærebedriften skal være lærende organisasjoner og legge til rette for at lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen.

• Lærere og instruktører skal også kunne oppdatere og fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse blant annet gjennom kompetanseutvikling, herunder deltakelse i utviklingsarbeid.

36

Læreplaner - et kort tilbakeblikk

Klare og spesifikke

fagmål

Beskrivelse av formålet med

faget Pensum

Fagplanene før R94

37

Læreplaner - et kort tilbakeblikkLæreplanene i R94

Faget satt i perspektiv

Åpne og generelle mål

• kjenne til

• anvende

• vurdere

Ansvar for egen læring

Målstyring

Taksonomi (Bloom)

38

Læreplanene for Kunnskapsløftet

- å kunne uttrykke seg

muntlig

- å kunne bruke digitale verktøy

- å kunne uttrykke seg

skriftlig

- å kunne regne

Kompetansemål-å kunne mestre

De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene

- å kunne lese

39

Hva kjennetegner nye læreplaner?• Tydelige kompetansemål - fra aktivitet og prosess til

læringsutbytte• Større lokal frihet i valg av lærestoff, arbeidsmåter og

organisering for bedre å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring

• Grunnleggende ferdigheter prioriteres

• Progresjon og sammen-heng i opplæringen

40

Ingen kategorisering• Læreplanene for fag har ingen kategorisering av

kompetansemålene (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) og er ikke skrevet ut fra et taksonomisk system – f. eks. Bloom

41

KompetansemålFra St.meld. nr. 30

(2003-2004) Kultur for læring

Kompetanse er• ”evnen til å mestre en

kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave”

42

Kunnskap må aktiveres…Vi bør i større grad ta inn over oss at verdiskaping, enten den måles ilønnsomhet eller fornøyde borgere, først og fremst avhenger av hva man gjør med kunnskap, ikke hva slags kunnskap man har (Kompetanseberetningen for Norge (KD)).

43

Kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier)

• Kjennetegn pålæring/måloppnåelse beskriver kvaliteten påelevenes mestring i lys av måloppnåelse

Hvem skal bestemme hva som er god/dårlig kvalitet på måloppnåelse? Dvs hva som er en god/dårlig faglig prestasjon i norsk skole?

44

Kompetansemål og kjennetegn – hva er forskjellen?

• Kompetansemål – det eleven skal mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn

• Kjennetegn – en beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer iftkompetansemåleneNB! Kjennetegn kan ikke erstatte kompetansemål

45

Lokalt læreplanarbeid1. 3. 5. 6. 8. og 9. trinn + prosjekt til fordypning i yrkesfag• Lage kompetansemål• Tolke kompetansemålene• Lage lokale delmål/fylle kompetansemål med innhold• Lage lokale kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier)

2. 4. 7. 10. trinn + videregående opplæring• Tolke sentralt gitte kompetansemål• Fylle kompetansemål med innhold og evt. lage lokale delmål• Lage lokale kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier)

46

Hva gjør mange galt?

47

Situasjonen i grunnopplæringen(iflg. undersøkelser, tilbakemeldinger mv. – sett fra UDIR og KD)

• Lettere å få gode karakterer i noen fag, særlig de det ikke avholdes eksamen i

• Et misforhold mellom hva elevene tror de kan og hva de faktisk kan

• Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen

• Tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god faglig prestasjon faktisk er

48

49

50

51

52

St.meld. nr. 16 (2006-2007)…og ingen sto igjen

Fire hovedutfordringer knyttet til individvurdering:

• Uklart regelverk

• Manglende vurderingskompetanse i skole og LU

• Svak vurderingskultur og vurderingspraksis i skolen

• Lite dokumentert kunnskap om individvurdering

53

Prøver alene er ikke tilstrekkelig for å sikre god individvurdering

Les Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007)… og ingen sto igjen

Tidlig innsats for livslang læringbl a side 79!

54

”Muntlige” fag – et eksempel påfeiltolking av regler

• Et fag er ikke ”muntlig” selv om eksamensformen er muntlig.

• Noen fag har kompetansemål som krever at eleven snakker

• Noen fag har en karakter i skriftlig og en i muntlig.

• Muntligkarakteren skal vise måloppnåelse i de kompetansemålene som krever muntlig aktivitet

Det fins derfor ikke ”muntlige fag”!

55

Noen eksempler på feile måter ålage kjennetegn på måloppnåelse på

56

Noen bruker vurderingskriterier som er kjennetegn både på atferd og læringEksempel fra en skole:Læreplanmål i norsk - muntlige mål

Under middels lav grad avmåloppnåelse

Middels grad avmåloppnåelse

Over middels -høy grad avmåloppnåelse

Mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhørerBruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjonKombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner

Deltar lite, særlig i større grupper. Nytter sjelden annet enn muntlig presentasjons-form og er manusbundet.

Deltar, men sliter litt med åuttrykke seg saklig og klart. Er noe bundet i presentasjons-formen og er begrenset kreativ.

Er lydhør, aktiv, saklig og verbalt dyktig i samtaler, kreativ og fri i presenta-sjoner

Forskriften bruker ikke ”grad av”måloppnåelse bare måloppnåelse – nå er ”måloppnåelse” tatt bort

Kriteriene som er merket med rødt er eksempler på kriterier som enten bare beskriver atferd eller både atferd og læring.

57

Merk at begrepet måloppnåelse” tatt bort fra karakterbeskrivelsene

Flere eksempler på kriterier som er kjennetegn både på atferd og læring

Eksempel fra en skole:Høy grad av måloppnåelse i samfunnsfag – karakteren 6:• Er svært aktiv i timen• Viser meget stor interesse for faget• Deltar svært ofte i diskusjoner• Har egne meninger og viser stor grad av refleksjon• Har evne til å stille kritiske spørsmål og se

sammenhenger• osv

58

Lager skolen vurderingskriterier som beskriver kompetanse, og ikke mangel

på kompetanse?Eksempel fra samme skole

Liten grad av måloppnåelse i samfunnsfag – karakteren 1:• Er passiv eller saboterer timen• Viser ingen faglig interesse• Uttrykker lite relevant kunnskap

Hva KAN denne eleven?

59

Flere eksempler - norskfagetLæreplanmål:• Bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen

skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk

Beskrivelse av under middels - lav grad avmåloppnåelse

• Eleven nytter et enkelt og ordfattig språk. I tillegg begås det en rekke formalfeil.

60

Men det er bra at en tenker!

61

Så hva mener dere i UDIR?

62

Hvordan skape en vurderingskultur?

• God vurderingspraksis og vurderingskultur kan ikke vedtas. Derfor er det viktig at et klart regelverk og mer kompetanse følges opp av systematisk arbeid med vurdering i skoler og lærebedrifter og blant skoleeiere. En lik vurderingspraksis er avgjørende for at elevene skal få faglig relevante, motiverende, og ikke minst rettferdige tilbakemeldinger både underveis i opplæringen og til slutt. Eks-Kunnskapsminister Øystein Djupedals tale på fagseminar og boklansering om elevvurdering i regi av Elevorganisasjonen og Universitetsforlaget

63

Vurdering av og for læringVurdering for læring:

Løpende vurdering som skal – rettlede eleven. – fremme læring, – utvikle kompetansen til eleven– gi grunnlag for tilpasset opplæring.

Underveisvurdering kan gis både med og uten karakter

Vurdering av læring:Sluttvurdering som skal– gi informasjon om nivået (kompetansen) til eleven ved avslutningen

av opplæringen i fagetSluttvurdering skal gis med karakter, men kan i tillegg gis uten

64

Norm- og standardbasert vurdering• I Norge har vi et standard-/kriteriebasert vurderingsprinsipp

som er nedfelt i styringsdokumentene (hvordan eleven og lærlingen står i forhold til kompetansemålene)

• I forbindelse med eksamen pekte St.mld. nr. 30 (2003-2005) på at av hensyn til konkurranseaspektet ved søking til utdanning på høyere nivå eller til arbeid, har eksamen hatt et element av normering ved fastsettelse av karakterer

• Meldingen slår fast (s. 40) at når nye læreplaner med mål for elevenes kompetanse er innført, vil en standardbasert vurdering bli lagt til grunn ved eksamenskarakterene

65

Norm-/gruppebasert vurdering• Prestasjonen verdsettes i forhold til hvordan de

andre elevene har gjort det • sier ikke noe om kvaliteten på kompetanse, dvs

hvor god er egentlig en middels prestasjon?

Beklager Kari. Svaret ditt var glimrende, men 5erne

og 6erne er brukt opp

GAUSS

66

Standard-/kriteriebasert vurdering

For å få 1 i faget kreves følgende kompetanse:

For å få 2 i faget kreves følgende kompetanse:

Osv.

Osv.

Osv.

Osv.

Prestasjonen verdsettes i forhold til faste faglige standarder

-sier noe om kvaliteten påkompetansen som kreves for å oppnå de ulike karakterene

67

Vurdering av kompetanse• Vurdering av oppnådd kompetanse uttrykkes som det

man gjør og får til i møte med utfordringen• Eksamen må så langt som mulig gjenspeile den

komplekse virkeligheten som læreplanmålene uttrykker

• Mål for fagkompetanse som skal kunne nås, men med ulik måloppnåelse

• Ikke lenger vurdering av elevenes ”helhetlige kompetanse”

• Hva skal kjennetegn på ulik grad av oppnådd kompetanse være?

68

Departementet vil• Gjennomgå

regelverket om individvurdering

• Prøve ut ulike virkemidler for vurdering, blant annet felles kjennetegn for åvurdere elevenes faglige utbytte

• Styrke lærernes kompetanse i vurdering

• Prioritere forskning om vurdering i norsk skole

69

Utdanningsdirektoratet vil• Gjennom prosjektet ”Bedre

vurderingspraksis” vil Utdanningsdirektoratet utvikle ulike verktøy og veiledningsmateriell som kan stilles til disposisjon for skolene. Dette skal ikke være flere prøver og tester, men verktøy som skal inspirere og støtte det lokale vurderingsarbeidet

http://www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=3096

70

Kjennetegn påmåloppnåelse – noen råd

Lag kjennetegn til hele kompetansemål –verb og innhold samletEksempel:Kompetansemål etter Vg1 i norskMål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon

Vurderingskriterier bare til ”vise åpenhet” kan lett blikjennetegn på atferd, ikke på læring for eksempel Eleven avbryter ikke og virker åpen…Men hva KAN eleven?

71

Ikke lag kjennetegn til alle kompetansemålene på alle nivå – da ”dør du” – slå sammen relaterte mål

I samfunnsfag er det 35 kompetansemål etter Vg1. I hvert av disse er det minst to ”bestillingsverb” Dersom dette skal deles inn i kriterier i 6 nivåer får vi til sammen minst 35 x 2 x 6 = 420 ulike kriterier som vi skal gi karakterer etter. Vil du glede deg til å gi veiledning i forbindelse med karaktersetting da?

72

Bli enig med elevene om hva de ulike kompetansemålene betyr

• Læringsutbyttet er forskjellen mellom forventet INPUT og målt OUTPUT

• Forventet læringsutbytte må ses i sammenheng med den tidsressursen en har til rådighet

• Husk at karakteren skal gjenspeile oppnådd kompetanse

73

Og husk – dette er en prosess….

74

Selv kompetansemiljøene er kanskje ikke gode nok?

To kompetansemål fra matematikk 4. trinn : • ”utvikle og bruke ulike reknemetodar for

addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret”

• ”bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar”

75

Kommuniserer dette med målgruppen?

Lav måloppnåelse Høy måloppnåelse

utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon i beregninger med enkle tall

utnytte tallforståelse og sammenheng mellom addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon i beregninger

76

Et forsøk på et systemEksempel (fra IT1):• sette opp krav til og vurdere

nettsteder

Ramme 140 årstimer

Tid til dette målet ca. 120 min – utgjør 1,4 % av rammen

NB! Min vurdering ut fra formålet med faget og min fagkunnskap

Diskuterer med elevene

Blir enige

77

Et forsøk på en beskrivelse av kjennetegn som kommuniserer?Eksempel (fra IT1):• sette opp krav til og vurdere nettsteder

Svært god og framifråkompetanseKarakteren 5 og 6

Kan sette opp relevante krav til nettsteder og vurdere nettstedene ut fra kravene. Behersker fagterminologi og begreper på en sikker måte og viser svært god eller framifrå fagkompetanse på området.

Nokså god og god kompetanseKarakteren 3 og 4

Kan sette opp relevante krav til nettsteder og i noen grad vurdere nettstedene ut fra kravene. Behersker fagterminologi og begreper på en god måte.

Låg kompetanseKarakteren 2

Kan sette opp noen krav og finne flere med veiledning

*) Her har jeg brukt malen fra vurderingsdelen i forslaget til eksempeloppgaver for sentralt gitt eksamen i LK06

78

Et forsøk på et systemEksempel (fra Næringslivsøkonomi 2):• gjøre rede for revisors

oppgaver i en bedrift

Ramme 140 årstimer

Tid til dette målet ca. 20 min – utgjør 0,2 % av rammen

NB! Min vurdering ut fra formålet med faget og min fagkunnskap

Diskuterer med elevene

Blir enige

79

Et forsøk på en beskrivelse av kjennetegn som kommuniserer?Eksempel (fra Næringslivsøkonomi 2):• gjøre rede for revisors oppgaver i en bedrift

Svært god kompetanseKarakteren 5 og 6

Velge ut og bruke informasjon fra ulike typer kilder, forklare og bruke faglige begreper og gjøre rede for revisors rolle ulike typer selskaper

God kompetanseKarakteren 3 og 4

Finne og gjengi informasjon fra en eller flere kilder og forklare faglige begreper

Noe kompetanseKarakteren 2

Gjengi innholdet i aksjeloven og revisorloven uten egne kommentarer.

*) Her har jeg brukt malen fra vurderingsdelen i forslaget til eksempeloppgaver for sentralt gitt eksamen i LK06

80

Eks. på beskrivelse av kjennetegn i forbindelse med en oppgave

Klasse: 2SSSSSa Fag: Markedsføring og salgOppgave: Lag en presentasjon for en markedsplan for

Smieprodukter AS. Presentasjonen skal inneholde notater. Dere kan jobbe enkeltvis eller i grupper. Dere skal presentere for klassen fredag 25.1 i 3 til 5. time. Tilbakemelding og rettledning og vil skje muntlig umiddelbart etter presentasjonen.

Frist: Fredag 25.1, kl. 0955.. Levering og presentasjon etter fristen godtas kun ved sykdom med sykemelding.

Kompetansemål: - lage og presentere en markedsplan for en virksomhet

81

Eks. på beskrivelse av kjennetegn i forbindelse med en oppgave forts.

Beskrivelse:Å lage en markedsplan innebærer en rekke aktiviteter. I arbeidet vil en være innom mange andre områder og kompetansemål i programfaget. En måte å arbeide med en markedsplan på er ågjennomføre følgende aktiviteter:

82

Eks. på beskrivelse av kjennetegn i forbindelse med en oppgave forts.

Forskrift til opplæringslova § 4-8. Karakterar i fag for elevar og privatistar

Læreplan-mål

Låg kompetanse Karakteren 2

Nokså god eller god kompetanse

Karakterene 3 og 4

Mykje god eller framifrå kompetanse

Karakterene 5 og 6 lage og presentere en markeds-plan for en virksomhet

Må ha mye hjelp og veiledning i arbeidet. Er i liten grad i stand til å vise selvstendig fagkompetanse. Dette kommer blant annet fram ved at eleven på spørsmål til presentasjonen i liten grad kan svare på spørsmål til fagstoffet. Presentasjonen bærer preg av lesing fra lysbildene. Det er i liten grad egne notater til bildene.

Må ha noe hjelp og veiledning i arbeidet, men viser en del selvstendig fagkompetanse. På oppfølgingsspørsmål til fagstoffet viser eleven at hun/han har skaffet seg en del fagkompetanse. Presentasjonen bærer i liten grad preg av lesing fra lysbildene. God bruk av egne notater til bildene.

Viser stor grad av selvstendighet i arbeidet. Veiledningen blir i hovedsak brukt for å sjekke ut at nivået er høyt nok og for å diskutere faglige utfordringer. Viser svært god fagkompetansen blant annet ved å trekke inn aktuelle forhold fra media som virker inn på bedriftens eksterne rammebetingelser. oppfølgingsspørsmål til fagstoffet viser eleven at hun/han har svært god fagkompetanse og evne til å trekke inn andre forhold.. Presentasjonen bærer i svært liten grad preg av lesing fra lysbildene. God bruk av egne notater til bildene.

Kjennetegn på måloppnåelse:

83

Eks. på beskrivelse av kjennetegn i forbindelse med en oppgave forts.

Fra markedsføring og salg:• gjøre rede for produktutviklingsprosesser og produkters livssyklus, og bruk av ulike

konkurransemidler i salg av varer og tjenester• gjøre rede for kjøperatferden i ulike markeder• vurdere betydningen av ekstern, intern og interaktiv markedsføring for å fremme salg

Fra økonomi og administrasjon:• beregne pris på varer og tjenester til forbruker-, bedrifts- og institusjonsmarkedet,

utarbeide tilbud og vurdere konsekvenser av prisendringer• lage resultat- og likviditetsbudsjetter med nødvendige periodiseringer• føre regnskap, fakturere og beregne lønnskostnader• bruke avvik mellom budsjett og regnskap som styringsredskap og beslutningsgrunnlag for

drift og investering• avslutte og analysere enkle resultat- og balanseregnskaper for å vurdere hva som påvirker

bedriftens lønnsomhet, likviditet og finansiering• sikre leveransen gjennom alle ledd i verdikjeden fra tjeneste og produktutvikling til måling

av kvalitet• vurdere ledelse, samarbeid og bedriftskultur i ulike organisasjonsformer

Det forventes at du er i stand til trekke inn fagstoff fra de læreplanmålene vi har vært gjennom hittil i år, der det er relevant. De målene vi har vært gjennom er:

84

Dokumentasjon i SkoleArena

85

Et forslag til en ”kokebok”1. Les formålet med faget og tolk i lys av formålsparagrafen i

opplæringsloven (§ 1-2) og din egen fagkompetanse

2. Les kompetansemålene og lag et forslag til beskrivelse av kjennetegn på måloppnåelse på 3 nivå, 2, 3-4 og 5-6. Slågjerne sammen mål. Gi de ulike kompetansemålene/grupper av kompetansemål vekt ut fra din faglige forståelse av målene ogut fra din tolking av formålet med faget.

3. Ta med forslaget i klassen og drøft det med elevene. Foreta evt. justeringer og avtal "endelige" kjennetegn på måloppnåelse med klassen. Bruk kjennetegnene når du gir karakter på prøver, arbeid mv. Det kan være lurt å drøfte kjennetegnene flere ganger i løpet av skoleåret og evt. justere teksten, ambisjonsnivået mv.

86

Et forslag til en ”kokebok” forts.

4. Avtal hvordan vurdering vil foregå i ditt fag med klassen. I tilfelle det i ditt fag er vanskelig å teste alle kompetansemålene i slutten av terminen eller året, må du avtale når på året de ulike målene blir vurdert. NB! For at en slik praksis ikke skal stride mot §§ 4-6 og 4-7 forskriften, MÅ du fortelle elevene at har mulighet til åvise kompetansen sin i de målene som har blitt testet/vurdert i i løpet av året ved slutten av opplæringen dersom de mener at de har en høyere kompetanse enn på tidspunktet for testingen.

Samtidig må elevene få klar beskjed om at dersom de ved slutten av opplæringen viser en lavere kompetanse enn på det tidspunktet de ble testet/vurdert, så vil det medføre en lavere karakter i disse kompetansemålene. Det vil dermed alltid være en viss risiko ved å be om en vurdering på slutten i mål som etter avtale har blitt vurdert tidligere.

87

Et forslag til en ”kokebok” forts.

5. Presiser for klassen at fravær fra en avtalt vurderingssituasjon (prøve, test, presentasjon, samtale mv.) vil medføre at en sannsynligvis ikke vil kunne oppnå karakteren 6 i faget fordi en da vil stå igjen med vurdering i f.eks. 30 av 40 kompetansemål. Dersom disse 30 målene er gitt 60 % vekt, vil en elev som får 6 i 30 av 40 mål, men som ikke har fått vurdering i de resterende 10 målene maksimalt kunne få 6 x 60 % = 3,6 det vil si 4 i standpunktkarakter med mindre eleven krever å få vise kompetansen sin på slutten og da viser kompetanse til 6 i de 10 målene vedkommende mangler vurdering i.

Det er videre viktig å presisere at manglende deltakelse på en prøve uten grunn er et brudd på ordensreglene og på opplæringslovens § 3-4, 2. ledd, og vil dermed kunne føre til nedsatt ordenskarakter.

6. Bruk ordens- og evt. atferdskarakterene mer aktivt. Ordensreglementet er til for å følges. Følg opp i SkoleArena. Les reglene i § 4-9 i forskriften, slik at du er trygg på du ikke går ut over disse.

88

Husk! Vurdering betyr mye for eleven!• Maktmiddel• Bygge opp/ødelegge• Selvbilde • Utvalg til høyere studier

Det handler om elevenes rettssikkerhet og mulighet for læring

Viktig del av lærernes oppdrag Gi faglige tilbakemeldinger som er relevante, konkrete, motiverende, læringsfremmende og mest mulig rettferdige

89

Eksamen• Læreplan for Kunnskapsløftet fastsetter

eksamenstype

• Forskrift til opplæringslova setter rammer for hvordan eksamen skal være

• To hovedtyper eksamen:– Sentralt gitt eksamen– Lokalt gitt eksamen

90

Tall og fakta om eksamen V07

Sentralt gitt eksamen• 170 000 avlagte eksamener• 200 fagnemnder• 500 nemndmedlemmer• 389 ulike oppgavesett

(av 540 mulige fag)

• 1500 sensorer

60 000 eksaminander8 fagnemnder35 nemndmedlemmer21 oppgavesett1200 sensorer

1 500 eksaminander4 fagnemnder 12 nemndmedlemmer5 oppgavesett26 sensorer

Sentralt gitt eksamen videregående opplæring (inkl. tverrfaglige teoriprøver for praksiskandidater og lærlinger utenom ordinært løp)

Avgangsprøva i grunnskolen Avgangsprøva, grunnskole-opplæring for voksne

Tverrfaglige teoriprøver• 7000 eksaminander• 115 fagnemnder• 280 nemndmedlemmer• 120 oppgavesettLokal sensur

Eksamensperiode4. mai 8. juni

91

Tall og fakta om eksamen H06• 341 eksamener (fagkoder) (389 V2006)

• 34 260 eksaminander (7 500 YF, 700 TF, resten AF)

3 på topp:• Norsk: 7 915• Matematikk: 6 132• Engelsk: 3 784

3 på bunn:• Skogbruk: 1• Taksidermist: 1• Latin: 1

Eksamensperiode13. nov 8. des

3 på topp ikke europeiske språk:• Urdu: 269• Punjabi: 172• Kurdisk: 143 (3 ulike dialekter)

På siden:• Ambulansefag: 136• Afrikanske språk: 219• Asiatiske språk: 1 215

92

Utfasing av R94 –innfasing av LK06 (FOR kap. 24)

2006 2007

R94 LK06

2008 2010

Siste eksamen i R94

93

Rollefordelingen i forskriften

Skolen

Skoleeier

• Fastsette ordninger (hjelpemidler, antall eksamener mv) for sentralt gitt eksamen (delegert fra KD)

• Fastsetter datoer for sentralt gitt eksamen• Gir regler og frister for oppmelding og trekk• Utarbeider sentralt gitte eksamensoppgaver• Ansvar for sensur ved sentralt gitt eksamen (delegert til fylkesmennene)

• Melder opp elevene til eksamen• Har ”i praksis” ansvaret for den praktiske

gjennomføringen av eksamen

• Har ansvar for å trekke elevene til eksamen• Har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av

sentralt gitt eksamen• Har hele ansvaret for lokalt gitt eksamen

94

Hvordan skal eksamen være?Eksamen § 4-15. Generelle føresegner

Eksamen skal vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanen i det enkelte faget fastset om og eventuelt når i opplæringsløpet det skal vere eksamen i faget, om eksamen er obligatorisk eller skal trekkjast for elevar, om eksamensforma er skriftleg, munnleg eller praktisk eller kombinasjonar av desse formene, og om eksamen skal verelokal eller sentral. Departementet fastset kor mange eksamenardet skal vere på kvart årstrinn innanfor kvart utdanningsprogram eller programområde.……Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan fåvist både breidd og djupn i kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal gi uttrykk for den individuelle kompetansen til kvar elev slik denne kjem fram på eksamen.…….

Delegert til Utdanningsdirektoratet

95

Hjelpemidler§ 4-23. Hjelpemiddel til eksamen

Eksamen kan organiserast med eller utanhjelpemiddel. Departementet fastset kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen. Ved lokalt gitt eksamen bestemmer skoleeigaren kva for hjelpemiddel som skal tillatast.

Tillatne hjelpemiddel må vere formålstenlege og relevante for eksamen og ikkje svekkje grunnlaget for å vurdere elevens eller privatistens eigen kompetanse.

96

digitale ferdigheter?

97

Kunnskapsministeren uttaler segEks-

98

Brev fra KD til UDIR 26. april 2007

1. Innen november 2007 å utarbeide og sende ut eksempeloppgaver som også prøver digitale kunnskaper

2. Gjennomføre eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring i Kunnskapsløftet som måler digital kompetanse med bruk av digitale verktøy allerede fra våren 2008 i utvalgte fag. Hvilke fag dette dreier seg om offentliggjøres samtidig med uttrekket til eksamen.

3. Til eksamen 2009 å utvide antall fag fra 2008 hvor digital kompetanse med bruk av digitale verktøy skal måles.

4. Arbeidet med å løse problemer forbundet med sikkerhet og "fusk" måprioriteres.

Departementet ber om at Utdanningsdirektoratet legger til grunn for sitt videre arbeid at en ved eksamener i grunnopplæringen kan inkludere spørsmålsstillinger som tester digital kompetanse i alle fag i Kunnskapsløftet der slike kompetansemål er beskrevet i læreplanen. Under hensyntagen til dette, bes direktoratet om å gjøre følgende:

99

Sentralt gitt eksamen i Kunnskapsløftet

Modell 1 – alle hjelpemidler tillatt Modell 1 kan være både med og uten forberedelsestid.

Utdanningsdirektoratet går inn for følgende ordninger for de studieforberedende utdanningsprogrammene

Modell 2 – todelt eksamen, med begrensninger av hjelpemidler påden ene delen Modell 2 inneholder en del der enten ingen eller bare noen få spesifikke hjelpemidler er tillatt. På del to er alle hjelpemidler tillatt. Modell 2 kan ha forberedelsestid til del to.

En forberedelsesdel er aktuell dersom den kan gi elevene et felles utgangspunkt for den aktuelle eksamen og gi dem bedre mulighet til å vise bredde og dybde i sin kompetanse på eksamensdagen. Forberedelsestiden er da begrenset til 1 dag på skolen.

Elevene skal ikke ha anledning til å kommunisere på eksamensdagen

100

Utfordringer ved valgt løsningStasjonære PC-er• Her vil ordningen være lett å gjennomføre på skolene

Bærbare PC-er eid av skolen• Her vil det være en del logistiske utfordringer i

forbindelse med å stenge for trådløs netttilgang og blåtann

Bærbare PC-er eid av elevene• Utfordringene knytter seg her til manglende mulighet til å

konfigurere PC-ene pga at skolen ikke automatisk har tilgang. Mulig løsning: Logge trafikk og opplyse elevene om at forsøk på kommunikasjon er å betrakte som fusk.

Utdanningsdirektoratet har tiltro til at skoleeierne finner tjenlige løsninger som tilfredsstiller kravene til at elevene ikke skal kommunisere

101

Andre utfordringer• Hvordan måle elevenes fagkompetanse?

– Ferdigheter (ikke minst digitale ferdigheter)– Fagkompetanse (også faglig digital kompetanse?)– Taksonomi– Formulering av oppgaver

• Hjelpemidler – Alle hjelpemidler Hvordan

hjelpe elevene til ikke å gåseg bort?

– Digital læringsbok?– Infrastruktur og nett– Forberedelsedel – bruk?– Mapper?

102

Lokalt gitt eksamen§ 4-19. Lokalt gitt eksamen• Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokale

eksamenar. Faglæraren har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgåver.

• Eksamen kan organiserast i to delar, der første delen er ei førebuing og andre delen er sjølve eksamen. Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngå i vurderingsgrunnlaget. Fylkeskommunen kan likevel bestemme at eksamen skal organiserastslik at den første delen blir vurdert og inngår i karakteren til eksamen. Dersom det er tvil om karakteren, skal ein leggje mest vekt på den andre delen.

• Rammene for eksamen eksamensdagen skal verea) skriftleg eksamen - inntil 5 timarb) munnleg eksamen - inntil 30 minutt pr. elev eller privatist c) munnleg-praktisk eksamen - inntil 45 minutt pr. elev eller privatist d) praktisk eksamen - inntil 5 timar

103

Vurdering av eksamensbesvarelser

• Eksamenskarakteren skal altså i følge forskriften ”gi uttrykk for den individuelle kompetansen til kvar elev slik denne kjem fram på eksamen”

• Ifølge OPL og forskrift til OPL og Læreplanverket for Kunnskapsløftet skal eleven ikke bare være kjent med grunnlaget for vurdering på forhånd, men ogsåha deltatt og bidratt til å beskrive kjennetegnene påmåloppnåelse som skal legges til grunn for vurderingen

104

Men…? Fra….

105

Eleven er med åforme oppgaven og vurderings-

kriteriene.

Eleven utfordres i en situasjon hvor mestring av

kompetanse prøves og kan vurderes

Eleven utfordres i en situasjon hvor mestring av

kompetanse prøves og kan vurderes

Jeg får vurdere eget arbeid ift til

de målene og kriteriene jeg sjøl var med å lage.

Til…

106

Praktisk eksamen er en lokalt gitt eksamen iht. § 4-19 i forskrift til opplæringslova. Dette betyr at

Praktisk eksamen i LK06

• Fylkeskommunen har ansvaret

• Eksamen kan organiseres i to deler med en forberedelsesdel på inntil 2 dager og eksamensdel påinntil 5 timer

• Fylkeskommunen kan bestemme at forberedelsesdelen skal inngå i vurderingsgrunnlaget

107

Hvordan gjennomføre praktisk eksamenI Kunnskapsløftet er praktisk eksamen fastsatt som eksamensordning for fag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram og for noen fag i studieforberedende utdanningsprogram.

• kan betegnes som en rammeeksamen. • vil kunne omfatte flere ulike metoder som er nødvendige og

hensiktsmessige for å prøve kandidatens grad av måloppnåelse i kompetansemålene i de ulike fagene.

• skal ta utgangspunkt i eller være knyttet til en kompleks arbeidsoppgave. Graden av muntlighet, dialog/vurderingssamtaler med sensor i begynnelsen, underveis og til slutt, og grad av skriftlighet vil kunne variere fra fag til fag.

Vg2, yrkesfaglige utdanningsprogram skal elevene gjennomføres en lokalt gitt tverrfaglig praktisk eksamen. Med begrepet tverrfaglig menes at eksamen skal prøve kompetansemål fra alle felles programfag i den aktuelle læreplanen.

108

til slutt….å lære eller ikke lære….

109

Lykke til!