Kroppen:Betennelse, skader, sårtilheling, vekstforandringer

Pensum: Kap. 3-6 i patologibokaKap 11 – menneskekroppen.

S. 369-373 Regulering av kroppstemperaturen

Betennelse = inflammasjonBetennelse er kroppens reaksjon på

skadelig påvirkningNB: Inflammasjon = infeksjon

Årsaker: Mikroorganismer (bakterier, virus, parasitter),

dvs. infeksjon Kulde, varme, kjemisk og toksisk påvirkning Tilstedeværelse av dødt vev og

fremmedlegemer Immunreaksjoner – autoimmune sykdommer

og allergi

Akutt betennelse I

Symptomer: Lokalt: Rubor, tumor, calor, dolor og functio

laesa (= rødhet, hevelse, varme, smerte og nedsatt funksjon)

Årsak: Betennelsesmediatorer (kjemiske

stoffer) Formål: Ødelegge fremmede organismer,

fjerne skadet vev, legge forholdene til rette for tilheling.

Akutt betennelse IIBetennelsesmediatorene skaper: Økt blodgjennomstrømning – arterioler og

kapillærer utvides Økning i kapillærenes permeabilitet og økt

osmotisk trykk Cellemigrasjon

Eksudasjon, dvs. blodplasma og betennelsesceller går fra blodbanen ut i vevetFagocyterende celler og ulike substanser i plasma (komplement- og akuttfaseproteiner) bringes til det infiserte eller skadede området og aktiveres.

Konsekvenser av akutt betennelse

Flere muligheter: Puss (døde og levende celler, dødt

vev, bakterier) og eventuelt abscessdannelse

Tilheling Kronisk inflammasjon Systemisk sykdom (oftest hvis det

er en infeksjon)

Kronisk betennelse og systemisk reaksjon Kroniske betennelser fører til

arrdannelse: Skrumpning og adheranser

Systemisk symptomer: Lymfangitt, lymfadenitt, sepsis, bakteriemi, feber, evt. frostanfall, leukocytose, økning i akuttfaseproteiner i blodet.

Skade av celler og vev - årsaker Oksygenmangel – anoksi og hypoksi, nedsatt

blodtilførsel = iskemi Kjemiske stoffer – alkohol, medikamenter, mm Fysisk skade – kulde, varme, knusning, brudd med

mer Bestråling Mikroorganismer, toksiner (giftstoffer) Immunologisk skade Feilernæring – underernæring, mangelsykdommer

mm Medfødte genetiske feil – bl.a.

avleiringssykdommer

Skade av celler og vev – typer

NB: Cellene har forskjellig motstandsdyktighet mot skader.

Kan være reversibel eller irreversibel

Nekrose: Irreversibel skade. Cellen dør. Atrofi: Skrumpning. Nedsatt funksjon og

redusert størrelse på et organ pga. nedsatt aktivitet.

Infarkt: Nekrose forårsaket av stopp i blodforsyningen

Klassifikasjon: sår og skader

Trykksår/ decubitus Vulnus, kontusjon (knusning av

hud og underhud), ekskoriasjon (skrubbsår) Mekanisk skade

Ulcus – overfladisk sår i hud og slimhinner Skyldes sykdom

Trykksår

Ulcus cruris

Reparasjon av skadet vev. Sårtilheling

Ulike celletyper har ulik evne til reparasjon, som er avhengig av evnen til celledeling

Labile celler: Kort levetid, stor evne til fornyelse. Eks. overflateepitelceller, blodceller.

Stabile celler: Sparsom celledeling normalt. Kan øke dersom skade. Eks. indre organer

Permanente celler: Kan ikke dele seg. Eks. Nerveceller, hjerte- og skjelettmuskelceller

Sårtilheling

Primær sårtilheling – kirurgisk lukning av sår i akuttfasen. Sårkantene trekkes sammen. Gror raskt.

Sekundær sårtilheling – sår med substanstap og urene sår – behandles åpent. Tilheling tar tid. Evt. sekundær lukning.

Vekstforstyrrelser Hypertrofi: Organet vokser fordi den enkelte celle

øker i størrelse. Årsak oftest økt belastning. Muskler som trenes.

Hyperplasi: Organet vokser fordi antallet celler øker. Årsak oftest hormonell stimulering. Eks. prostatahyperplasi.

Begge kan forekomme samtidig (livmoren under graviditet).

Går tilbake når årsaken forsvinner. Atrofi – det motsatte av hypertrofi og hyperplasi. Se

tidligere. Metaplasi – når en type celler blir erstattet av en

annen. Eks. luftveiene hos røkere.

Metaplasi

Svulstlære Svulst = neoplasi: Unormal nydannelse

av celler, der veksten fortsetter etter at det stimuli som startet celledelingen har opphørt. Skade i kjernens DNA gjør at celledelingen ikke lenger er regulert av de normale reguleringsmekanismer.

Tumor = hevelse. Brukes ofte om svulster.

Svulster kan være godartede/ benigne og ondartede/ maligne = kreft/ canser.

Godartet versus ondartet Langsom vekst

Ekspansiv vekst Ikke evne til

spredning/ metastasering

Likner vanlige celler Veksten stopper etter

en tid

Hurtig vekst og/eller cellene lever lenge

Infiltrerende vekst Metastaserer

(dvs. vokser inn i blod- og lymfekar, celler transporteres til nye steder hvor de vokser.

Atypiske celler Veksten stopper ikke

Forts. svulstlære

Carsinoma in situ: ”Kreft på stedet” i epitelkledd slimhinne. Cellene har alle tegn på kreft, men har enda ikke vokst gjennom basalmembranen.

Dysplasi: Celleforandringer. Fra lett til grov. Grov dysplasi er stadiet før carsinoma in situ.

Inndeling av maligne svulster

Forts. svulstlære Primærtumor – den svulst som gir opphav til

metastaser Metastaser – spredning fra en primærtumor Vanlige steder for metastaser: Lymfeknuter,

lever, lunger. Men – mønsteret varierer for de ulike typer svulster.

Residiv: Tilbakekomst av tumor lokalt eller annet sted når man trodde man hadde fjernet den.

Paraneoplastisk syndrom: Tilstander/ lidelser hos kreftpasienter som ikke skyldes den mekaniske veksten av svulstvevet.

Typer maligne svulster:

Klassifiseres etter typer celler den er utgått fra.

Epitel – Karsinomer (plateepitelkarsinom, adenokarsinom)

Støttevev – Sarkomer (fibrosarkom, liposarkom, osteosarcom, chondrosarkom)

Muskelvev – Sarkomer (rhabdomyosarcom) Nervevev - Diverse Flytende vev - Diverse

Diagnostikk, behandling Biopsi (vevsprøve) Cytologi Finnålsaspirasjonscytologi

Kirurgisk eksisjon – frie reseksjonsrender Hvis operabel.

Cytostatika. Stråling. Hvis inoperabel. Hvis metastaserende canser.

Målsetning: Kurativ, palliativ