lærerveiledning rød

7/24/2019 Lrerveiledning Rd

1/30

LRERVEILEDNINGJEG KAN REGNE

Desimaltall rd del

Kompetanseml etter 4. rssteget

Ml for opplringa er at eleven skal kunne

beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal,

enkle brkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar p varierte

mtar

Lringsml:

Nr elevene er ferdige med emnet, er mlet at de skal kunne:

lese desimaltall

uttrykke brker med nevner 10 som et desimaltall

sammenligne desimaltall

uttrykke de hele tallene, tidelene og hundredelene i desimaltall

uttrykke brker med nevner 100 som et desimaltall

Brk

Rd del:

Kompetanseml:

beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal,

enkle brkarog desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar p variertemtar

Lringsml:

Nr elevene er ferdig med emnet, er mlet at de skal kunne:

vite hva en brk er

vite hvordan en brk skrives

uttrykke en hel som brk

sammenligne brker med felles nevner

lese og skrive blandede tall

plassere brker og blandede tall p tallinje


2/30


Modul 1 Brk

1.01 Deling i like deler

Emnet brk starter med oppgaver der man skal

dele en figur i like deler. Dette er praktiske

oppgaver, som viderefrer arbeidet medkonkreter og kan vre nyttige bruke som

fellesundervisning p digital tavle.

1.02 Brknotasjon

Etter en praktisk innfring i emnet, gr man

over til presentere brknotasjon. Denne

delen innledes med en praktisk oppgave for

skape forstelse for hva brk er og hvordan

man bruker brk i praktiske, dagligdagse

situasjoner.

1.03 En hel som brk

En brk er en del av en hel. All brk er sett i

forhold til en hel (nevner), og for at elevene

skal forst hvordan man finner en brk, m de

frst forst hva en hel brk er. I oppgavenesom flger, skal elevene skrive inn den hele

brken som passer til figuren. Her vises

figurene som sirkler eller som firkanter.

1.04 Anvendelse

I disse oppgavene anvender man det man har

lrt om brk med bilder fra dagliglivet. Dette

for at elevene skal kunne relatere matematikk

til kjente arenaer og opplevematematikkunnskapen som nyttig.


3/30


1.05 Sammenligne brker

Dette er et emne som egner seg for

mellomtrinnet, eller for elever som har behov

for ekstra utfordringer innen emnet brk.

Oppgavene innledes med en praktisk oppgave.

Deretter jobbes det med konkrete oppgaver,

som er visualiserte med skraverte figurer.

Elevene skal benytte tegnene < = > for

markere hvilke brker som er strst.

1.06 Blandede tall

Emnet innledes med en animasjon. Denne kan

gjres s mange ganger man nsker.

Oppgavene som flger har stigende

vanskegrad da de gr fra oppgaver med visuell

sttte til oppgaver med tall og tekst.

1.07 Brk p tallinje

Det jobbes med plassere brker p tallinje.

Det benyttes blandede tall.


4/30


1.08 pne sprsml og forstelse

Her finnes vingsoppgaver hvor man bruker

brk.

Modul 2 Desimaltall

2.01 Desimaltall og tideler

Modulen innledes med en animasjon der man

lrer om hva desimaltall er.

I de pflgende oppgavene arbeider man medoppgaver der man skal uttrykke brker med

nevner 10 som desimaltall. De innledende

oppgavene er visualiserte, deretter kes

vanskegraden ved bruke oppgaver uten

visuell sttte.

2.02 Desimaltall p tallinjen

Innledningsvis jobbes det praktisk gjennom

animasjon. Animasjonen er fin bruke p

digital tavle som innledning til hel gruppe.

Animasjonen kan ogs gis som hjemmelekse

(omvendt undervisning). Da lrer elevene seg

basiskunnskapen hjemme, og s jobbes det

med oppgaver p skolen. Lreren fungerer da

som veileder i strre grad, og elevene kan

jobbe med nivdifferensierte oppgaver ut fra

evner og forutsetninger.


5/30


2.03 Sammenlign desimaltall

Ogs her innledes oppgavene med en

animasjon.

I de pflgende oppgavene arbeides det med

sammenligne desimaltall. De frste oppgavene

har visuell sttte: Tegnene < = > benyttes for

sammenligne desimaltallene. Deretter bruker

man innlrt kunnskap om tallinje, og jobber

med oppgaver der man skal plassere

desimaltall p tallinjen. Man m da ha

kunnskap om hvilke desimaltall som er strst og

minst.

2.04 Anvendelse 2

I de pflgende oppgavene fr elevene arbeide

med oppgaver med desimaltall som er knyttet

til dagliglivet og som utfordrer elevene til

bruke innlrt kunnskap.


6/30


2.05 Desimaltall og hundredeler

Oppgavene innledes med en animasjon der

man fr en innfring i hva en hundredel er.

I de pflgende oppgavene jobbes det med

uttrykke de hele tallene, tidelene og

hundredelene i desimaltall.

2.06 Kroner og re

I disse oppgavene legger man sammen kroner

og re. Det ves opp i forst hvordan rer

forholder seg til kroner. Illustrasjonene viser

penger og varer man kan kjpe for pengene. I

flere oppgaver skal man finne ut hvor mye man

fr igjen ved et kjp av en vare.


7/30


Tall over 1000

Rd del:

Lringsml:


lese og skrive et firesifret tall

peke p posisjonene til tusener, hundrere, tiere og enere i et firesifret tall

forst betydningen av sifferet 0 i et firesifret tall

skrive tallflger med tall over 1000

plassere tall over 1000 p tallinje

kjenne til metoder for sammenligne tall

Modul 3 Tallene 0-9999

3.01 Tallene 0-9999

Modulen innledes med en bildeserie, som viser

elevene plassverdisystemet og hvordan man

leser tall over 1000.

I oppgavene som flger, jobber elevene med

skrive firesifrede tall. Vanskegraden p

oppgavene ker gjennom redusering avkonkretiseringsmidler. Eks.:


8/30


3.02 Tallflger

I disse oppgavene ves det p skrive tallflger,

tallet fr og tallet etter.

Vanskegraden ker.

3.03 Tallinje

Her finnes det flere oppgaver i ulik vanskegrad

der man skal ve p plassere tall over 1000 p

tallinjen. Elevene drar riktig svar p plass p

tallinjen.


9/30


3.04 Sammenlign tall

Emnet starter med en animasjon som skal hjelpe

elevene til finne en metode for sammenligne

tall over 1000.

Deretter arbeides det med oppgaver der elevene

skal sammenligne tall. Symbolene < = > benyttes

for vise tallets strrelse. Det arbeides ogs

med tallforstelse.


10/30


Avrunding og overslag

Rd del:

Lringsml:


avrunde til nrmeste tier og hundrer

ansl lengder

Modul 4 Avrunding og overslag

4.01. runde av til nrmeste tier oghundrer

Emnet innledes med en praktisk oppgave der

elevene kan flytte objekter for s se hvordan

man kan avrunde et tall til nrmeste tier eller

hundrer.

Deretter flger drilloppgaver der man ver p

runde av til nrmeste tier og hundrer, fr man

avslutter emnet med oppgaver som omhandler

avrunding og ansl en lengde.

4.02. Estimering og praktisk bruk

Dette settet bestr av to typer oppgaver. Frst

er det tekstoppgaver hvor man setter opp

regnestykker ved hente ut rett informasjon fra

en tekst. Deretter flger

multiplikasjonsoppgaver som ver opp

forstelsen for forholdet mellom kilogram og

gram.


11/30


Addisjon og subtraksjon med minne 09999

Modul 5 Addisjon og subtraksjon med minne 0-9999

5.01. Addisjon med minne

Fr oppgavene er det en animasjon som viser

hvordan man legger sammen avstandar.

Animasjonen gir en innfring i fring av

minnetall.

Deretter flger oppgaver hvor man adderer to og

tre sammen, og m fre minnetall for komme

frem til riktig svar. Videre er det oppgaver hvor

man skal finne rett informasjon fra en tabell.

5.02. Subtraksjon med lning

Det starter med tre praktiske eksempler p

hvordan subtraksjon med flere lninger fungerer.

Deretter flger vingsoppgaver med

subtrahering. Det er ogs oppgaver hvor man i

tillegg setter opp regnestykket, finner

informasjon i tabeller, samt finne svaret ved

lese og forst tekst.

5.03. Anvendelse og trening

Ulike oppgavetyper gir ekstra trening i praktisk

anvende de innlrte kunnskapene om addisjon

og subtraksjon.

Det er oppgaver med tekst, tabeller, fargelegging

og fring av regnestykker.


12/30


5.04. lne over 2 nuller

Settet starter med en animasjon som gir en

innfring i hvordan man lner over 2 nuller ved

subtraksjon.

I tillegg til vingsoppgaver hvor man frer

regnestykker og finner svaret er det tabeller,

tegning og fargelegging, samt oppgaver hvor

man m finne manglende ledd.

5.05. Repetisjon av addisjon og subtraksjon

For lse oppgavene finner man differansen

mellom lengdene p ulike elver. Man leser tekst

og setter opp regnestykkene.


13/30


Multiplikasjon skriftlig

Rd del

Kompetanseml etter 4. trinn:

utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i praktiske

situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabellen i hovudrekning og i oppgvelysing

Lringsml:

kjenne til begrepet multiplikasjon

kjenne de matematiske termene: multiplikand, multiplikator, produkt og faktor

gjre utregninger ved bruke sammenheng mellom multiplikasjon og addisjon

gjre utregninger med kunnskap om at tallenes rekkeflge ikke har noen betydning for svaret

i en multiplikasjon vite egenskapene til tallet 1 i multiplikasjon

forst algoritmen for addisjon

Modul 6 Multiplikasjon skriftlig

6.01. Multipliser med hoderegning

Multiplikasjon er p en mte en forkortet

tenkemte for addisjon av flere like ledd. Nr vi

multipliserer, kalles svaret for et produkt. Tallene

vi ganger sammen kalles faktorer. I denneanimasjonen vil elevene bli kjent med disse

begrepene og f en innfring i hvordan man

setter opp multiplikasjonsstykker. Denne

animasjonen er fin bruke som en innledning til

emnet.

Videre i programmet jobber man med

multiplikasjon som gjentatt addisjon. Oppgavene

her har god visuell sttte.


14/30


6.02. Skriftlig multiplikasjon

De frste oppgavene er oppstilte stykker, der

man skal skrive inn svar. Utover i oppgavene blir

oppgavene mer avanserte. Man mter oppgaver

med ligninger og oppgaver der man skal setteopp et multiplikasjonsstykke ut fra en tekst.


15/30


Multiplikasjon med minnetall

Rd del:

Lringsml:


forst metoden for skriftlig multiplikasjon med ett og to minnetall

7.01. Multiplikasjon med minnetall

Modulen innledes med en animasjon der

elevene lrer hvordan man multipliserer

med minnetall.

Deretter arbeides det med oppgaver som

omhandler multiplikasjon med minnetall.

7.02. Regnerekkeflgen

I disse oppgavene skal elevene arbeide med

flerleddede regnestykker der de m vre

oppmerksomme p regnerekkeflgen for f

riktige svar.

Oppgavene legger opp til oppstilling av

multiplikasjonsstykker for deretter addere

eller subtrahere for komme frem til riktig

svar.


16/30


7.03. Multiplikasjon med 2 minnetall

Kapittelet innledes med en animasjon der

elevene lrer gange med to minnetall.

Deretter arbeides det med oppgaver der manver p regne ut multiplikasjonsstykker

med to minnetall.

7.04. Trening og anvendelse

Animasjonen i starten av settet gir et praktisk

eksempel p hvordan man kan anvende

multiplikasjon.

Oppgavene som flger er tekstoppgaver som

omhandler multiplikasjon med ett eller to

minnetall.


17/30


7.05. Skriftlig addisjon, subtraksjon ogmultiplikasjon

I dette kapittelet repeteres algoritmene til

addisjon, subtraksjon og multiplikasjon i

oppstilling.

Kapittelet innledes med en animasjon som

kort viser hvordan vi setter opp pluss, minus

og gangestykker med minnetall og lning i

oppstilling.

Deretter jobbes det med oppgaver som

omhandler alle de tre regneartene.

P slutten av kapittelet er det mer krevende

oppgaver, der flere av sifrene i tallene manskal regne med mangler.

7.06. pne sprsml og gter

Det ves p fre opp og gjennomfre

multiplikasjonsstykker med to operasjoner.Oppgavene inneholder ogs addisjon ogsubtraksjon.


18/30


Divisjon rd del

Kompetanseml etter 4. trinn

utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i praktiske situasjonar og

bruke den vesle multiplikasjonstabellen i hovudrekning og i oppgvelysing

Lringsml:

kjenne til begrepet divisjon

kjenne de matematiske termene dividend, divisor, kvotient og rest

kunne forklare sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon

vite hvordan man sjekker divisjon ved hjelp av multiplikasjon


19/30


Tid, dag, timer og minutter

Rd del:

Lringsml:

Nr elevene er ferdig med emnet er mlet at de skal kunne:

lese av analog og digital klokke (hele klokken)

regne med tid

regne om til andre tidsenheter (minutt timer; uker dager)

lese av rutetabeller og regne ut varighet

Modul 8 Dgnet

8.01 Dgnet

Modulen innledes med repetisjon av innlrte

begreper. Frst jobbes det med en praktisk

oppgave, der man flger et barn gjennom ett

dgn. Dette for repetere tidsbegrepet et dgn.

Videre flger oppgaver der man jobber med

begrepene dag og dgn.

8.02 Digital klokke

Her jobbes det med oppgaver som omhandler

digital klokke.


20/30


8.03 Tid i timer og minutter

I disse oppgavene regner man med tid.

Oppgavene er tatt fra hverdagslige situasjoner.

Oppgavene er av praktisk art og de stiller krav tilelevene om bruke det de har lrt, i nye

oppgavetyper.

Noen av oppgavene stiller hye krav til elevens

leseferdigheter. Vr oppmerksom p at de

lengste tekstene kan skrives ut. Noen synes

kanskje at det er enklere lese p papir.

8.04 Tidsenheter

I dette kapittelet jobbes det frst med en

bevisstgjring om hva de ulike tidsenhetene er.

Kapittelet starter med en animasjon.

Deretter arbeides det med regne om fra entidsenhet til en annen tidsenhet, for eksempel

fra timer til minutter og fra uker til dager, og

kunne lese av tabeller.


21/30


8.05. Praktisk bruk, rutetabeller, regne utvarighet

Ved gjre praktiske oppgaver ves det opp i

bruke kunnskapen i ulike situasjoner. Oppgaveneinneholder tekst og tabeller.


22/30


Mling, lengde og hyde kilometer, meter,

centimeter, millimeter

Rd del:

Lringsml:


kjenne til enhetene for lengde

lese av og skrive hyde i meter og centimeter og omvendt

gjre om hyde fra m til cm lese av og skrive lengde i centimeter og millimeter

gjre om lengde fra cm til mm og omvendt

lese av og skrive distanser i meter og kilometer

gjre om distanser fra m til km og omvendt

Modul 9 Mling, lengde - kilometer, meter, centimeter, millimeter

9.01. Centimeter og millimeter:

Det innledes med et interaktivt bilde, der manlrer om mleenhetene cm og mm og hvordan

man kan mle lengden til et objekt med disse

mleenhetene.

Deretter flger oppgaver der det jobbes med

gjre om lengde fra cm til mm og omvendt.


23/30


9.02. Meter og centimeter

Emnet innledes med et interaktivt bilde, der

man lrer om mleenhetene m og cm og

hvordan man kan mle hyden til et objekt med

disse mleenhetene.

Deretter flger oppgaver der det jobbes

med gjre om hyde fra cm til m og omvendt.

9.03. Praktisk bruk 1

I disse oppgavene arbeides det med anvende

innlrt kunnskap. Oppgavene er av ulik

vanskegrad og progresjonen p vanskegraden er

stigende.

9.04. Kilometer og meter

Emnet innledes med en animasjon der man

lrer om mleenhetene meter, kilometer og mil.

Deretter jobbes det med oppgaver der man skal

regne om fra kilometer til meter og fra meter til

kilometer.


24/30


9.05. Praktisk bruk 2

I disse oppgavene arbeides det med anvende

innlrt kunnskap. Alle de innlrte

mleenhetene tas i bruk, og elevene skal velge

riktig mleenhet til ulike objekter.


25/30


Mling vekt. Kilogram og gram

Rd del:

Lringsml:


kjenne enhetene for masse

lese og skrive masse i gram og kilogram

regne om masse fra kilogram til gram og omvendt

Modul 10 Mling, vekt - kilogram og gram

10.01. Kilogram og gram

Modulen starter med en animasjon, der man

lrer om mleenhetene kilogram og gram.

Deretter jobbes det med gjre om fra

kilogram til gram og omvendt.

De siste oppgavene er tekstoppgaver, der det

jobbes med innlrt kunnskap. Her skal

elevene lese av et sylediagram og bruke

verdiene til regne ut vekt.


26/30


Mling, volum

Modul 11 Mling, volum

11.01 Liter og desiliter

I disse oppgavene ves det p regne med liter

og desiliter. Det regnes med addisjon,

subtraksjon og multiplikasjon. Flere av

oppgavene er praktiske, og noen involverer flere

regneoperasjoner.

11.02 Repetisjon av mleenheter

I dette settet er det to typer oppgaver:

- Tekstoppgaver hvor man skal sette

lesse oppgaveteksten og hente ut

riktig informasjon.

- Praktiske oppgaver hvor man skal

finne ut hvilke mleenheter som

passer i ulike sammenhenger.


27/30


28/30


12.04. Omkrets av polygon

Interaktive animasjoner gir muligheten til

endre lengden p linjer i firkanter og man ser

hvordan det pvirker formen og omkretsen.

Oppgavene gir velse i finne omkretsen av

ulike objekter.

12.05. Symmetri

I oppgavene skal man finne symmetrilinjer i

ulike figurer. Andre oppgaver skal man tegne

og fargelegge speilbildet av en figur ved dens

symmetrilinje.

12.06. pne oppgaver og hjernetrim 2

Det presenteres flere oppgaver basert p en

illustrasjon. Man skal regne ut omkretsen av

de ulike objektene p bildet.


29/30


Modul 13 Mnster

Modul 14 Statistikk

13.01. Mnster

Det gis flere ulike typer oppgaver som ver

evnen til kjenne igjen mnstre. Oppgavene

har fargerike illustrasjoner som grunnlag, ogman lser oppgavene praktisk og teoretisk.

14.01. Informasjon, sk og anvendelse

Dette oppgavesettet bestr av tekstoppgaver

om flyvningens historie. Elevene leser teksten

og finner informasjon til lse de ulike

oppgavene.

14.02. Repetisjon av brk og desimaltall

Dette oppgavesettet bestr av tekstoppgaver

om dyr med kraftige hopp. Elevene leser

teksten og finner informasjon til lse de

ulike oppgavene.


30/30


Modul 15 Geometri - linjer vinkler, omkrets og symmetri

15.01. Mattentter - addisjon,subtraksjon, multiplikasjon og divisjon

For lse mattenttene m elvene bruke

kunnskapen de har lrt i de tidligeremodulene. Oppgavene er varierte og

kombinerer ulike ferdigheter. Oppgavene

bestr av flere operasjoner og krever kreativ

tenkning og forstelse.

15.02. Mattentter - mengder

I disse oppgavene fargelegger man like objektfor finne riktig fordeling.

15.03. Mattentter - symbolregning

I disse oppgavene blir forskjellige tall byttet utog representert ved bokstaver og symboler.

Man bruker s den symbolske

representasjonen til gjennomfre

regnestykker.

lærerveiledning rød

Documents