landbruket i Ål - mogelegheiter og utfordringar

Ål bondelag, Ål bonde- og småbrukarlag og Hallingdal skogeigarlag

Landbruket i ÅL - mogelegheiter og

utfordringar

Landbruksmeldinga: auke matprodusjonen med 20 % på 20 år.


Natur-ressursar

Energi

Miljøpåverknad

Folketal

Viktige tannhjul i samfunnsmaskineriet


Ål kommune støttar landbruket gjennom:

Støtte til nydyrking Støtte til

investeringer i landbruket

Gjev fagleg veiledning

Positive politikarar


*Fakta om Landbruket i Norge

*- Arbeidsproduktivitetsøkning på 6% årlig over ein 10-års periode i landbruket vitner om en næring i rask endring, særlig når vi sammenligner med næringslivet ellers, der det er bekymring for svak utvikling i mange bransjer, sa Bjørke i sitt innlegg*Norske bønder utgjer kvart tiande føretak i Norge og 30%

av enkeltpersonsføretaka*Norsk landbruk er ei viktig næring med 90 000 sysselsette,

der 45 000 i industrien og 45 000 bønder er gjensidig avhengige av kvarandre*Verdiane som Tine og Nortura omset er ca. 75 milliardar

kroner*Produksjonen av norsk nærings- og nytelsesindustri 171

milliardar kroner


* Fakta frå verdiskapingsrapporten om Buskerud

*Samla verdiskapning frå primærnæringane i Buskerud i 2011 -> 1,28 mrd.*Landbruksbasert industri som er avhengig av råvarer frå landbruket -> 1,23 mrd.*Næringsmiddelindustrien – 38% *Treindustrien – 62%

*Ringvirkningsanalysen – 2813 sysselsettei landbruk og tilleggsnæring => gir grunnlag for 7903 sysselsette i Buskerud (inkl. sysselsettei landbruket)*Utgjer drøyt 6% av alle sysselsette i Buskerud


Ål kommune er like avhengig av overføringar frå staten som landbruket

Ål bondelag, Ål bonde og småbrukarlag og Hallingdal skogeigarlag

* Fakta om landbruket i Ål (størst på husdyr i fylket) frå verdiskapingsrapporten


Fakta om landbruket i Ål frå verdiskapingsrapporten


SKOGBRUKET I ÅL155.000 DAA PRODUKTIVT SKOGAREALGARDSSKOGAR RESSURSOVERSIKTSKOGEN I ÅL VART TAKSERT I 2010NÆRINGSFONDET GA EIT TILSKUDD PÅ 200.000,-KRDET VART LAGA DRIFTSPLANAR PÅ EIN DEL SKOGEIGEDOMMARNYTTBAR ÅRLIG TILVEKST I H.KL. 4 OG 5 ER 46.000 M3ÅRLIG HOGSTKVANTUM I EIN TIÅRS-PERIODE BØR LIGGE PÅ 40.000 M3


DAGENS FORHOLDI 2013 VART DET HOGD 23.000 M3FØRSTEHÅNDSVERDI 7,4 MILL. KROMTRENT LIKT FORDELT PÅ SAGTØMMER-MASSEVIRKE AVSETNING, PRISER, DRIFTSFORHOLDSAGTØMMER TIL BEGNA BRUK I VALDRESMASSEVIRKE TIL HALLINGDAL TREPELLETS


LOKAL VIDAREFOREDLING ÅL HAR TRE BEDRIFTER SOM VIDEREFOREDLAR TØMMER FRÅ HALLINGDALHALLINGDAL TREPELLETS, ÅL TRELAST OG HALLINGSAG20 ÅRSVERK TIL SAMAN I SØR-NORGE ER DET NEDLAGT KAPASITET PÅ

MASSEVIRKEINDUSTRI MED 3,4 MILL. M3 DEI SISTE 5 ÅRANE*HALLINGDAL TREPELLETS ER AVGJERANDE FOR Å HA

AVSETNING PÅ MASSEVIRKE I DAGoLOKALE VARMESENTRALER ER VIKTIG FOR Å STYRKE

HALLINGDAL TREPELLETS SIN EKSISTENS I KLEIVI


INFRASTRUKTURVOGNTOG PÅ 24 M OG 60 TONNRIKSVEGER FIKK EKSTRABEVILGNING I 2013 PÅ 90 MILL.SKOGEIERFORBUNDET HAR GITT INNSPILL TIL REGJERINGEN OM TILSKUDD TIL FYLKESV. OG KOMMUNALE VEIER I ÅR

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&docid=RNWbxcdk_Irl_M&tbnid=30dNKI1UR2tZUM:&ved=0CAUQjRw&url=http://www.skogindustri-arkiv.no/&ei=OJ8EU7X1E6T9ywPLtoGABA&bvm=bv.61535280,d.bGQ&psig=AFQjCNFtoPx3yLFHDjPjmgnDjDzSAqxPiA&ust=1392898222629957


UTSIKTER FRAMOVER NY INDUSTRI PÅ FOLLUM NY TEKNOLOGI OG NYE PRODUKT

o BIODIESEL, BIOPLAST, MASSIVTRE, ……….. ØKT BRUK AV TREVIRKE I NYE STØRRE BYGG TREBRUER VARMESENTRALER FYRT MED PELLETS ELLER FLIS


År 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013Antall mjølkekyr 715 684 684 677 689 671 647 667 663 635Antall bruk med mjølk pord. 62 59 57 54 52 47 43 43 42 36Antall kyr pr. bruk 11,5 11,6 12,0 12,5 13,3 14,3 15,0 15,5 15,8 17,6Antall amekyr 176 161 137 150 153 164 167 159 168 159Antall bruk med amekyr prod. 26 21 20 20 19 22 21 21 21 20Antall amekyr pr. bruk 6,8 7,7 6,9 7,5 8,1 7,5 8,0 7,6 8,0 8,0Antall søyer 6747 6767 6478 6179 6233 6052 6169 6120 6237 6469Antall bruk med sau 124 121 113 106 102 97 101 93 92 94Antall søyer pr. bruk 54,4 55,9 57,3 58,3 61,1 62,4 61,1 65,8 67,8 68,8Antall geiter 903 969 995 951 973 1005 1062 908 1078 686Antall bruk med geitemjølk prod. 14 13 12 12 11 11 11 10 11 8Antall geiter pr. bruk 64,5 74,5 83 79,3 88,5 91,4 96,5 90,8 98,0 85,8

Oversikt aver antall dyr og brukere i dei ulike produksjonen

Antall mjølkekyr


2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014500

550

600

650

700

750

Antal mjølkekyr

Antall mjølkekyr


2002 2004 2006 2008 2010 2012 20140

10

20

30

40

50

60

70

Antal bruk med mjølkprod.

Antall bruk med mjølk pord.


2002 2004 2006 2008 2010 2012 20140.0

2.0

4.0

6.0

8.0

10.0

12.0

14.0

16.0

18.0

20.0

Antal kyr pr. bruk

Antall kyr pr. bruk


* Kva skjer med mjølkeproduksjon?

Overgang til robotfjøs fører til: Bonden slepp å mjølke kveld og morgon For å få det økonomisk til å gå må ein ha større besetningar

( ca. 40-50 kyr) Det blir vanskelegare å nytte utmarka heime og i fjellet Behov for meir dyrkamark pga. fôring inne heile året


2002 2004 2006 2008 2010 2012 201450

70

90

110

130

150

170

190

Antal ammekyr

Antall amekyr


2002 2004 2006 2008 2010 2012 20140

5

10

15

20

25

30

Antal bruk med ammekyrprod.

Antall bruk med amekyr prod.


2002 2004 2006 2008 2010 2012 20145.0

5.5

6.0

6.5

7.0

7.5

8.0

8.5

Antal ammekyr pr. bruk

Antall amekyr pr. bruk


2002 2004 2006 2008 2010 2012 20145000

5200

5400

5600

5800

6000

6200

6400

6600

6800

7000

Antal søyer

Antall søyer


2002 2004 2006 2008 2010 2012 20140

20

40

60

80

100

120

140

Antal bruk med sau

Antall bruk med sau


2002 2004 2006 2008 2010 2012 20140.0

10.0

20.0

30.0

40.0

50.0

60.0

70.0

80.0

Antal søyer pr. bruk

Antall søyer pr. bruk


2002 2004 2006 2008 2010 2012 20140

200

400

600

800

1000

1200

Antal geiter

Antall geiter


2002 2004 2006 2008 2010 2012 20140

2

4

6

8

10

12

14

16

Antal bruk med geitemjølkprod.

Antall bruk med geitemjølk prod.


2002 2004 2006 2008 2010 2012 20140

20

40

60

80

100

120

Antal geiter pr. bruk

Antall geiter pr. bruk


Kva kan landbruket bidra med i framtida?

• Utnyttar råvareressursar i kommunen • Produsere mat, energi, bygningsmatrialar• Betale skatt til fellesskapet• Sysselsette folk • Handle i butikkane• Oppretthalde eit kulturlandskap som er viktig for turistnæringa• Bidra i ein krisesituvasjon


Utfordringar i landbruket• Landbruket og skogbruket er det viktig med langsiktig

planlegging• Mangel på kunnskap om landbruket hjå politikarane• Høgt løns- og kostnadsnivå i Norge sammenlikna med

nabolanda• Sterke krefter i samfunnet som vil overta fortenesta ved å

importere mat• Utbygging av landbruket og skogbruket er kapitalkrevjande

Ål bondelag, Ål bonde og småbrukarlag og Hallingdal skogeigarlag

Vegen vidareNy giv i

Landbruket

Skaffar kunnskap om fjellandbruket

Lager sosiale treff med fagleg

innhaldArrangere studietur

Invitere Landbruksministeren

Ål Bondelag Hallingdal skogeigarlag

Ål bonde- og småbrukarlagÅl kommuneÅl sau og geit Leveld og Vats

småfelag


Målet vårt:• De har fått kunnskap som kan gje grunnlag for å verdsetje landbruket lokalt• Det er viktig at det blir arbeidd oppover i partia med mål om å ta vare på fjellandbruket

Takk for at me fekk koma!

landbruket i Ål - mogelegheiter og utfordringar

Documents