Linn-Heidi Halvorsen//arbeider

Utdanning:Bergen Arkitekt Skole 2008-2011 ArkitektKrabbesholm Højskole vår 2008 Folkehøyskole i Danmark, arkitekturlinjeUib 2006-2007 Ulike enkeltemner bl.a kunsthistorie og psykologiUib/NTNU vår 2006 religion og sosialantropoligiemner i India, i regi av kulturstudierNøtterøy Vgs 2002-2005 Allmennfaglig linje

Arbeidserfaring:Hannisdal & Søviknes 2007 Tømrerlærling, 6mnd på et byggeprosjekt. Reising av privatbolig.

Annet:Cafe Legal 2010- BartenderPlatekompaniet 2007-2010 ButikkmedarbeiderBergen Realistforening 2006-2007 Frivillig, nestleder/bookingansvarlig

Linn-Heidi Halvorsenfødt: 05.05.1986

Sofienbergata 61C0563 Oslo

halvorsen.linnheidi@gmail.com

C V

3 . Å R E T

17

B Y R O M

Prosjektet tar utgangspunkt i de store renoveringsplanene for Damsgård i Bergen, som omfatter en rekke leilighetskomplek-ser, bryggepromenade og gangbro over til Bergen sentrum via Nygårdshøyden.

Dette er skyggesiden av byen, og har his-torisk sett vært et boligområde for ressurss-vake samfunnsborgere. I dag er det fortsatt for det meste bebodd av asylsøkere og de

som bor i kommunalboligene der.

Jeg har sett på de historiene som fortelles gjennom de sporene mennesker som bruker området i dag etterlater seg. Det er i stor grad rus- og kriminelle miljøer som benytter seg av området, og sporene viser langstrakt opphold utenfor boligområdene og mye aktivitet.

19

Ny planlagt gangbro over til møhlenpris/nygårdsparken, hoved opphold-sstedet til rusmisbrukerne i Bergen idag.

20

lysskisse- luguber stemning

A A

snitt AA

Jeg ønsker å opprettholde et tilbud til de som benytter området i dag. Skape et rom både for nye innbyggere og gamle. Jeg har plassert et nytt sprøyterom på området, og et bibliotek med tilhørende uteområde som knytter bygningene sammen. Plassering og utforming er inspirert av tiden etter krigen, da folk her brukte de gamle bombetunne-lene som møtested.

Bibliotek og sprøyterom er helt likt utformet for å dempe nysgjerrighet og fordommer for det som skjer i sprøyterommet. Bibliotekets uterom ligger på taket av bygningen - den skaper bevegelse i rommet som knytter de gamle boenhetene på Gyldenpris med de prosjekterte leilighetskompleksene og prom-enaden. Bygningene vil om dagen ta dagslys inn gjennom store lysinnslipp i taket. Om kvelden vil bygningen lyse opp uteområde

over seg.

21

22

plan uteområde

Ski slope

Hytte-area

Primary residence areas

Other buildings, high density

Railroad

Highway

Road

Ski slope

our site

future development

K I K U T F J E L L A N D S B Y

Her har jeg jobbet med en tomt i Kikut fjel-landsby på Geilo. Geilosentrum i nærheten tilbyr kun kommersielle møtesteder - all mellom-menneskelig kom-munikasjon foregår i butikken, i skibakken eller på hotellene. Det er også stor variasjon i befolkningsmassen på Geilo. I høyseson-gen vokser befolkningen fra 3000 til 30 000.

Jeg har endret strukturen i hyttemønsteret på tomten for å utnytte tomrommene mellom hyttene og øke kommunikasjonsmulighe-tene. Den nye strukturen følger tre regler:1. Hver enkel hytte skal ha én side med klar utsikt mot naturen2. Hver enkel hytte skal ha en sti utenfor en av husveggene3. Alle hyttene skal ha én side vendt mot en annen hytte

Noen av mellomrommene mellom hyttene blir små torg og oppholdssteder med tørt underlag slik at de kan brukes året rundt. Det samme gjelder stiene mellom hyttene. Midt i hytteklyngen ligger det største torget. Her er det en varmestue og en restaurant.

Stiene som beveger seg i hytteklyngen er tilknyttet de eksisterende turstiene som går på Kikutfjellet. Dermed kan hytteklyngen bli

23

oppholdsoner mellom hyttenetørre stier

regel nr 1 regel nr 2 regel nr 3

lys i lavsesong lys i høysesong

lys aktiveres av fotoceller

eksempel på torg med varmestue og reataurant

endel av tur-traséen - et naturlig opphold-srom for hytteeiere og turgåere.

Tanken er å utvide denne strukturen til flere hytteområder på Geilo, slik at man på den måten kan skape naturlige møteplasser i na-turen som er endel av bevegelsen på fjellet.

Om natten er lyset på området regulert av fotoceller som reagerer på bevegelse.

Oppholder du deg alene på stedet, vil du alltid vite om noen nærmer seg og du vil kunne se hvilken retning de kommer fra. Opplevelsen av stedet vil også variere sterkt mellom lav- og høysesong- mengden lys re-flekterer befolkningen og livet i hytteklyngen.

24

2 . Å R E T

Året startet med et steinkurs i et steinbrudd i Bohusland, Sverige.

9

10

K L I M A K A M M E R

sandviken

åsane

�øyen

utvinning av torv

drivhus/matproduksjon

Tørking/lagring av torv

herberget

brenning av torv/strømproduksjon

kjølelager/oppbevaring av mat

Bergen har blitt truffet av en pandemi som har brutt ned infrastrukturen. Det er stor desperasjon og nød. De få menneskene som har overlevd har begynt å flykte op-pover fjellet i håp om å finne trygghet.

Tomten jeg fikk tildelt ligger på toppen av Stoltzekleiven i Bergen. Det er en tomt som ligger i et kryss som fører til både Åsane, Fløyen og Sandviken. Tomten i seg selv

består i all hovedsak av myr, litt fjell og et lite skogsområde. I dette prosjektet har jeg valgt å utnytte myren som en ressurs og har laget en produksjonssyklus for utvinning av torv inspirert av gamle metoder.

Torven blir først skjært ut av myren og lagt til tørking. For å kunne bli brukbar som brensel må torven tørke i noen måneder. Torven tørkes på en hæsjevegg som er

en del av en liten hytte. Torv isolerer godt, og dermed kan hytten brukes av folk i nød som trenger midlertidig bolig. Torven blir så brent i et dampkraftverk. Strømmen blir brukt til å varme et kuppelformet drivhus der man kan dyrke mat. Hullene som oppstår av utskjæringen av torven blir brukt som kjølekamre for maten som blir produsert.

11

Plan over landskap

Folk som kommer til stedet og bor i hytten, hæsjestuene, tar del i produksjonssyklusen og lærer dermed hvordan de kan overleve på egenhånd. Drivhuset med sin kuppel-form skal virke som en lampe som lyser vei mørket.

12

Bolig og smeltekraftverk

Herberget/hæsjestua

Detalj lafteprinsipp

Kjølekammer

Drivhus

R O M F O R U N G D O M

Prosjektet er et mediesenter for ungdom. Lokalene er i en gammel trikkehall på Møhlenpris i Bergen. Senteret består av en “bloggspot” med tilgang til datamaskiner og internett, et trykkeri, et fotoverksted og en utstillingshall.

Trikkeskinnene som er der i dag går hele veien fra hallen ned til Bergen sentrum. Jeg har laget utstillingsplater i modulform

som festes til trikkeskinnene. På disse kan ungdommene frakte det de har produsert i hallen ned til sentrum og få vist seg selv i det offentlige rom.

I utstillingshallen arbeidet jeg med overlys.

13

1:1 skissering på stedet

Møhlenpris

Bergen sentrum

trikkeskinner fra møhkenpirs til Bergen sentrum

14

fotoverksted

bloggspot

trykkeri

lagring av utstillingsmodulerworkshop/utstillingshall

utstillingvegger i modulform

B O F E L L E S K A P

Dette er en leilighet som deler tomteareal med fem andre boenheter. Under sam-lingen enheter går det en gangvei. Alle enhetene har 120 km2 til disposisjon.

Klienten er en kjernefamilie på fire personer, med to voksne og to barn. Idag skilles ca. 20 000 par årlig - de fleste familier blir splittet etter fem til seks år.

Problemene i en familie i dag kan komme av dårlig kommunikasjon og lite forståelse for hverandres hverdag barn og voksne i mellom. Prosjektet er et forsøk på å endre dynamikken i en familie ved å utfordre bosituasjonen deres. Med mer visuell kom-munikasjon i hjemmet kan man lettere se og forstå hverandres utfordringer, uten å nødvendigvis måtte snakke om det.

15

“husets lunge” lyssjakt/trappeoppgang

den som holder konstruksjonen oppe.

betong

lett aliminiumskledning

stål konstruksjon

1.ETG/GANGBRO

2.ETG

3.ETG

I denne leiligheten finnes ingen private rom - bare sovebokser og rominndelinger gjennom nivåforskjeller. I tillegg er det bad, toalett og omkledningsrom med oppbevar-ing av familiens klær - og en vinterhage.

Trappeoppgangen er “husets lunge”. Den er en lyssjakt som skal fungere som puster-ommet til familien - hit går man de stundene man trenger å tilbringe alene. Det er også

16

snitt leilighet

betong

aluminiumskledning

lett stål-konstruksjon

1 . Å R E T

Det første året startet med fire uker på øya Utsira utenfor Haugesund. Med mange fritimer i helgene bestemte gruppen min og jeg å bygge en badstue ved havgapet. Materialene fant vi på en tilfeldig avfallsplass like bak der badstuen ble bygget.

1

2

M I T T B A D

Konseptet for Mitt Bad ble sprang ut av undersøkelser jeg gjorde av lys og vann. Romforløpet er inspirert av et syklusmønster - fra det tørre til det våte, fra det lyse til det mørke, og fra rent til urent vann.

Hovedelementet er en lyssjakt som ender i et basseng - det gir en meditativ op-plevelse. Materialene og lysinnslippene er

alle valgt slik at de skal spille på de taktile

sansene.

3

bad

rengjøringssone

yoga terrasse stell

WC

omkledning

4

R O M F O R V E N N E R

Ikke helt et hus - mer et sted for samvær. Stedet er på taket av en bygård i Bergen, med utsikt over en bakgård. Siden jeg var liten har alltid jeg og mine venner oppsøkt rom som føles forbudte å oppholde seg i.

Til dette prosjektet gjorde jeg en 1:1 skis-sering med en stol for å vise at taket også er et oppholdsrom. Prosjektløsningen er

noen enkle klosser i vinyl, som fungerer som klatre- og sitteelementer. De skal gjøre det enklere og tryggere å bevege seg på taket.

5

1:1 skissering på stedet

6

I fase to av prosjektet ble vi introdu-sert for en ny venn - min venn ble Kengo Kuma, en japansk arkitekt og kunstner. Han har jobbet mye med det han kaller “weak architecture” - fleksible bygg.

For mitt prosjekt betød det å legge

inn flere små innlegg - små nok til at man har råd til å miste dem. Jeg utviklet en nettingstruktur i forskjel-lige typer materialer med samme funksjon som vinylklossene. De mer dynamiske enn klossene og gir stedet flere og andre kvaliteter. Jeg la også inn et sikkerhetsnett - den

dekker funksjonen for trygghet uten å fjerne den utrygge følelsen.

7

8

Detalj 1:1

D A V

“Den andre verden”, et fagemne på Bergen Arkitekt Skole, går ut på å utvikle det frie ut-trykk og personlige utrykksegenskaper.

25

Akt

26

“Taus oktober”

27

28

“Kroppen”

29

30

Performanceoppgave: vis våren.

31

32

A N D R E P R O S J E K T E R

33

“ R A I L R O A D C H A I R ”

Stolens design tar utgangspunkt i Kenneth Framptons diskusjon rundt kritisk regional-isme, og er et forsøk på å lage en stedssp-esifikk stol.

Dette prosjektet ble utstilt på vårutstillingen ved Charlottenborg Kunsthall i 2008 som del av et større verk.

34

Dette er et mappingosjekt, der jeg ble gitt oppgaven å først finne min tvilling i Viborg, Danmark - og dernest tildelt et tilfeldig sted å jobbe med. Mitt sted ble sjøen i Viborg.

Jeg ville leke med tanken om et parallelt univers. Speilet i sjøen holder døren til et annet univers åpen. Jeg ønsket å gi folk opplevelsen av å kunne befinne seg i en tid

og på et sted de ikke ville forvente.

Speilet måler 2x3 Meter.

D E N A N D R E S I D E N

35

I N D I V I D U E L L E K S K U R S J O N

Dette er en installasjon som utrykker mine umiddelbare oppfatninger av ulike land jeg besøkte under en interrailtur våren 2010. Det første bilde viser Berlin utrykkt ved klok-ker som alle viser ulik tid, Berlin er en by der hundre klokker tikker i ulik tempo og retning. Det andre bildet er et bilde på Praha, en by som rammer inn sin historiske arkitek-tur som et bilde. Bare se, ikke røre. Det

tredje bilde viser Venezias labyrint og hemmeligheter. Wien er representert i det siste bilde, der selv om arkitekturen har en ramme rundt seg, er du velkommen til å stige inn i bildet.

36