Løkkaposten

Mandag 08. juni 2015

K H S PKultur:Dårlig miljø i nordre del av Grünlerløkka

Helse: Gratis prevensjon for deg mellom 20 og 24 på løkka

Sport: Schous Plass satser nisjeyoga

Portrett:Drømmen som ble til virkelighet

Parksesongen er i gang s2

Ønsker flere sykler til løkka

Budsjettkutt på Sinsen eldresenter

Av Vilde Holta Røssland

Når været blir bedre og dagene lengre trekker Oslo-borgerne gjerne ut til de mange parkene på Grünerløkka. I parken på Olaf Ryes plass sitter en gjeng og koser seg i solen. Skolebøker ligger utover piknikteppet de har med seg, og det er tydelig at det fine været gjør dem i godt humør. Gjengen har samlet seg for å øve til eksamen og feire at det snart er ferie. – Det er mye mer motiverende og kunne sitte ute i det fine været enn inne på et mørkt, tett og kjedelig bibliotek, sier Sofie My-klebost (20). Sofie er bosatt på Grünerløkka og studerer sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus.Mange parker I bydel Grünerløkka er det flere parker å velge mellom hvis man vil ta seg turen ut en fin sommerdag. Sofienbergparken, Birkelun-den, Alexander Kiellands plass og Olaf Ryes plass er kanskje de mest kjente, men man kan også ta turen til Hasleparken, friområdet på Sinsen og Hallénparken. Det er bydelen som har forvaltningsansvaret for de lokale parkene, grøntarealene og nærmiljøanleggene. Hygge og god stemningSofie er ikke bare i parken for å lese. Hun tar

også gjerne turen ned til en av de lokale parkene for å møte venner på kveldstid. Spesielt nå som det går mot sommerferie er det ekstra hyggelig å samle en gjeng i parken. – Vi drar ofte i parken og tar en øl en varm sommerkveld. Selv om det i teorien kanskje ikke er lov, er det jo ikke sånn at vi har rølpefester i parken. En øl er uskyldig og bare for hyggens skyld, sier hun, og påpeker at dette er en av gledene ved å bo i byen.Bøter Å bruke rusmidler på offentlig plass er ulovlig i parker over hele landet. Dette gjelder altså også hvis du tar deg en tenkt uskyldig øl. I utgangs-punktet kan du bli bøtelagt og måtte punge ut med 2000 kroner. Hvis man i tillegg lager kvalm med for eksempel høy musikk, kan man risikere opp til 9000 kroner i bot. – Det er ikke alltid vi har kapasitet nok til å gå rundt og bøtelegge alle som tar seg en øl i parken etter skole eller jobb om sommeren, men kommer vi over noen er ikke boten langt unna, forklarer Leif Rosendal som jobber i Oslo-politiet.Panteringer Parkene på Grünerløkka har de siste årene også fått en enkel, intuitiv og miljøvennlig løsning for flaskepant. Søppelkasser er godt plassert rundt i alle parkene, og siden 2013 har mange av søppelkas-sene også fått en såkalt pantering festet på seg. Da Niklas Barre (26) flyttet til Oslo for snart tre år siden la han merke til at mange romsterte rundt i søppel-

kassene etter tomflasker, og at tomflasker lå slengt rundt om i parkene. Tusenvis av flasker ble ikke pantet, og dermed ble panteringene skapt. Det begynte med gamle flas-keholdere fra sykler, og har nå blitt til en spesiallaget ring festet på søppelkassene nettopp til dette formålet. Foreløpig finnes panteringene kun i et begrenset antall i noen av parkene på Grünerløkka. Målet med pan-teringene er å unngå at flasker blir kastet og at ingen skal måtte grave seg gjennom all søpla i søppelkasse-ne.

Bildetekst

Vilde_1Yrende parkliv: Mange tar seg turen til parkene på Grünerløkka, som her på Olaf Ryes plass.

Vilde_2Panteringer: Som et alternativ til å kaste panteflas-kene, kan man nå sette dem i en pantering så noen andre kan få glede av dem.

Parksesongen er i gangKultur

PANTERINGER: Som et alternativ til å kaste panteflaskene, kan man nå sette dem i en pantering så noen andre kan få glede av dem.

Grünerløkka har mange syklister, men sykkelforhol-dene er ikke optimale. Nå vilSykkelprosjektet øke sykkelandelen til 16 prosent, og gjennomføre flere tiltak for å få folk til å velge sykke-len.

av Farhad Mangal

– Vi har et langsiktig mål om å få folk til å se på Oslo som en trygg og god sykkelby, sier Liv Jorun Andenes, kommunikasjonsrådgiver i sykkelprosjektet.Venstre har lagt ut et forslag om en plan for å øke sik-kerheten for syklister i Grünerløkka og resten av Oslo by.Dårlig sikkerhet Per I dag så har Grünerløkka en sykkelandel på 15 prosent, den høyeste i Oslo. - Selv om Grünerløkka har mange syklister, be-tyr det ikke at det er trygt nok der, sier Andenes. Sykkelprosjektet ønsker å få en sykkelandel på 16 prosent for hele Oslo innen 2025.Målet med det hele er å få folk til å være mer aktive og sykle mer, uansett alder. Oslo skal bli en by med renere luft og bedre plass. Sykkeltilrettingerikkeetspesifiktprosjekt,menenrekkeuliketiltak.Deterflereprosjektersomskalutarbeides for å gjøre Grünerløkka, og resten av Oslo trygg for syklister. - Den helhetlige målet med dette er å skape en tryggere vei for syklister. Det må være bedre sammenkobling mellom ulike bydeler, forklarer hun. Sykkelparkering i Grünerløkka er per i dag dårlig. I 2013 ble det anmeldt 16 498 sykkeltyverier til politiet i Oslo. Bedre parkeringstilbud kan hjelpe til med å øke sikkerheten og fremme handelslivet i bydelen. Sykkelparkering er med i et prøveprosjekt hvor gatepar-kering for bil gjøres om til sykkelparkering i samarbeid med de næringsdrivende. Ingen sykkelheis Det har lenge vært spekulert i om Grünerløkka ville få sykkelheis i motbakker, hvor det er både tungt og vanskelig å sykle. Flere velger å legge fra seg sykke-len på grunn av tunge tråkk. – Dette er ikke et tiltak Sykkelprosjektet eller bymiljøetaten jobber for. Heisene er dyre å lage og drif-te, og vil være utsatt for hærverk, sier Andenes. Sykkelprosjektetmenerdetfinnesbedrealterna-tiver for å ”fjerne bakker”, som for eksempel el-sykler. De er populære i markedet og hjelper deg i alle oppover-bakker. Et annet tiltak er å lage sykkeltraseer med minst mulig høydeforskjeller. Folket sier ja Oslo kommune har ønsket innspill fra innbyg-gerne om hvordan de stiller seg i saken.Spørreundersøkelsen fra 2013 viser at 19 av 20 innbyg-gere i Oslo er positive til at kommunen jobber for å få fleretilåsykle,ogatentredjedelavbeboerneiOslosy-kler minst en gang i uken om sommeren. Det kom også frem at innbyggerne følte at det er utrygt å sykle i byen. - Dette viser at interessen er der og kan forbedres om det tilrettelegges bedre, sier Andenes.

Kultur

Vil ha flere syklister i Grünerløkka

LETTERE Å VÆRE SYKLIST: Sykkelprosjektet jobber med å gjøre det lettere og være syklist i Oslo. Foto: Bymiljøetaten

Detbleogsåklartatflereforbindersyklingibymed ulykker, og sykler ikke på grunn av frykt. I fjor var det rundt 2000 sykkelrelaterte skader i Oslo ifølge legevakta.Peter Anderson studerer ved Universitetet i Oslo. I likhet med mange andre studenter, velger han å sykle til skolen. Han forteller at ikke opplever så veldig mye trygghet når han sykler.- Det er veldig trangt mellom meg og bilen. Jeg er redd for å bli påkjørt, sier han.

VIL BEDRE FORHOLDENE: Liv Jorun Andenes er kommunikasjonsrådgiver i Sykkelprosjektet, og jobber med å gjøre Oslo mer syklistvennlig. Foto: NN

Nyheter

Av Cecilie Lysholm

Sammen med St. Hanshaugen troner Grüner-løkka abortraten i Oslo blant unge mellom 20 og 24 år. Bydelen håper at lettere tilgang på prevensjon skal få ned aborttallene.

Bystyrets helse- og sosialkomité har lagt fram en handlingsplan for forebygging av uøn-skede svangerskap og aborter på Grünerløkka. Et av tiltakene er jobbet fram av Bydelsoverlegen og har fått navnet FUSA-prosjektet. Det går ut på å dele ut gratis hormonell prevensjon for unge kvinner mellom 19 og 24 år. Tiltaket er et prøve-

prosjeksom skal følges opp og evalueres. Gratis prevensjon er fra statens side ellers forbeholdt unge mellom 16-18 år og reduserte kostnader på 180 kr per kvartal for de mellom 17 og 20 år. – Tidligere har det ikke vært noen ord-ning for de over 20 år, forteller medisinsk faglig lege, Marius Johansen på Senter for ung seksua-litet, landets største senter for seksuell og repro-duktiv helse for unge voksne. Han håper at et slikt prosjekt kan få aborttallene ned. Mange er ustrukturerte i forhold til pre-vensjonI tillegg til Grünerløkka står bydel St. Hanshau-gen høyt på abortstatistikken i Oslo. Basert på fylkeerdetFinnmarksomharflesttilfelleravuønskede svangerskap i landet i forhold til be-folkningen, tett fulgt av Oslo og deretter Troms. Aborttallene er høyest i alle fylker i alderen 20 til 24 år. Johansen tror at en av årsakene til de høye aborttallene på Grünerløkka kan skyldes at determangetilflyttendetilbydelensomgårtomfor prevensjon før de rekker å ordne med ny. – Mange kommer til Grünerløkka for å jobbe eller studere, og har ikke ordnet med pre-vensjonførdeflytter,sierhan. I følge Brit Skillebekk, helsesøster på Grünerløkka Helsestasjon, har bydelen konklu-dert med at årsaken til de høye aborttallene er at mange er ustrukturerte i forhold til prevensjon og glemmer å ta p-pillene. – Ofte tenker man kanskje også litt kort-siktig. Man tror ikke det skal skje noe, men så skjer det likevel, forteller hun. Kan være et tabuJohansen påpeker at abort kan være et tabu for enkelte og at det kan være vanskelig å snakke om

med venner og familie. – I noen kulturer er abort et stort tabu. Det er også ulikt med informasjon som gis ut om temaet, samt hvordan man blir møtt på opplysningskontorer og helsestasjoner, sier Skillebekk. Temaet kom fram i lyset for litt siden, daprogramlederiHalloP3ogJuntafil,TuvaFossum Fellmann, i april stod fram og fortalte om at hun hadde tatt abort og vanskelighete-ne hun har hatt med å snakke ut om det. Hun fortalteiP3-dokumentaren«Hvaomjegfikknei?» at det var debatten om reservasjonsretten somfikkhennetilåfortelleomsinopplevelseav å ha tatt abort.

«Det er ikke for å få oppmerksomhet, for den vet jeg godt kan være av typen som jeg ikke vil ha. Det er et forsøk på å skape forståelse. Jeg tror nemlig at vi må snakke om de forskjellige sidene i denne debatten, for å bedre forstå hva vi faktisk snakker om. Vi må forstå hvordan det

påvirker jenter å ta abort, hva som skjer om man opplever den minste avvisning hos legen, og hvorfor mange kjemper for dette som en prinsippsak» forteller hun i dokumentaren.

BildeteksterCec_1

Cec_2

Cec_3en glassbeholder.

Gratis prevensjon skal senke aborttallene for Grünerløkka

GRATIS PREVENSJON: Informasjonsplakaten som henger på Senter for Ung Seksualitet har som mål å opplyse om gratis prevensjon for forhindring av uønskede svangerskap blant unge.

Gratis prevensjon skal senke aborttallene for Grünerløkka

Nyheter

Ulike prevensjonsmidler: Det er mange muligheter når det kommer til valg av prevensjonsmidler. Her er noe av utvalget stilt bak glasset

Informasjonsbrosjyrer: Senter for Ung Seksualitet i Trondheimsveien er en åpen klinikk for både menn og kvinner under 25 år. I tillegg til å dele ut gratis prevensjon, jobber de med å teste kjønnssykdommer, hjelpe gravide og hjelpe unge som har andre plager med seksualitet. De holder også seksual-undervisning.

Nyheter

Av: Heidi Sørsdahl

Store mengder nedbør på Østlandet i natt gjør at varsom.no melder om flomfare opp på gult nivå fra tirsdag morgen.

Flomvarselet er sendt ut i store deler av Oslo, samt i Akershus, Østfold, Bus-kerud og Vestfold. – Vi anbefaler folk i tettbygde strøk rundt Akerselva å sjekke takren-ner og avløp og sikre dem da det er ventet store nedbørsmengder i natt og store deler av morgendagen, sier Knut Ola Aamodt, hydrolog ved Norges vassdrags- og energidirektorat. Det er meldt opp mot 40 millimeter nedbør i løpet av natten og dagen, så det vil lønne seg å være forberedt for dem som bor i de utsatte områdene. – Det er ikke helt sikkert hvor mye vann som kommer, men det er grunn til å tro at de mengende som er spådd er nok til å fylle både gater og torg. Vi anbefaler butikker og kafeer på bakkenivå å sikre kjellerne da det er fare for at vann kan renne inn, sier Aamodt. Gultnivåerdetandreavfireaktsomhetsnivåeroginnebæreratdetkan forekomme lokale oversvømmelser i tettbygde strøk, og bli spesielt stor vannføring for årstiden.Rant over i fjor høstDette er derimot ikke første gang Akerselva har rent over sine bredder. For kunfemmånedersidenmistetblantannetflerenyplantedetrærlangsAkers-elvafotfestetdastorenedbørsmengderførtetilatelvaflommetover.Kan bli forsikringssakerTherese Johnsen Dale, kunderådgiver i Gjensidige Oslo er godt kjent med forsikringssakeretterflom.Hunharfølgendetipstilallesomønskeråforbe-rede seg på vannmassene:

- Sørg for å ha holde stikkrenner, kummer og avløpsrør frie for kvist,grusogannetsomiløpetavvårenliggerogflyterigatene.- Sørg for at vannet har fritt leide inn i avløpskummene.- Fjern verdifulle gjenstander fra kjeller og garasje.- Fjernbilersomstårparkertiflomutsatteområder.- Hold dører og vinduer til kjeller lukket .- Ved ekstremt kraftig nedbør kan det også være lurt å sørge for at vann fra takrenner ledes 2-3 meter bort fra bygninger. Stiller med døgnberedskapBåde Vann- og avløpsetaten og Brann- og redningsetaten er allerede klare med døgnberedskap som skal bistå ved eventuelle skader og hjelpe folk med å holde vann unna kjellere og eiendommer langs elva.

I morgen kan Akerselva flomme over

Kultur

Av Marte Indiane Laache Stakkestad

I flere tiår ble tidsskriftet Deichmanbladet utgitt. Etter en pause har de ansatte ved det Deichmanske biblioteket nå tatt grep, og produksjonen av nye utgaver går stadig bedre.

Onsdag 27. mai var det klart for lanseringsfesten av den fjerde utgaven av Deichmanbladet. Denne gangen handler bladet om hemmeligheter av alle slag. Frank Michalsen er ansatt på biblioteket og fungerer som bladets redaktør. Han kunne fortelle at tidsskriftet slettikkeernoennyoppfinnelse,ogatdetbleutgittpå30-,40-og50-tallet. Da noen av de gamle utgavene ble funnet kom ideen om å gjenoppstarte produksjonen av bladet, og høsten 2013 var første utgave et faktum. – Så langt har arbeidet med bladet gått veldig bra, forteller Michalsen og påpeker at de hever kvaliteten fra gang til gang. Redaksjonen består hovedsakelig av andre ansatte, men det er også enkelte frilansere som skriver for bladet. Hva skribenten velger å skrive om er hundre prosent opp til dem selv så lenge de holder seg innenfor det valgte temaet. –Viharenmetodedervifinneretordellerbegrepsomviønsker å skrive om, forklarer Michalsen og legger til at det blir man-ge forskjellige saker, noe som gjenspeiler hvordan det er å drive et bibliotek. Hemmeligheter av alle slagI denne utgaven har skribentene tolket begrepet hemmeligheter på ulike måter, og man kan lese om alt fra historien bak røverspråk til historien om den gangen krimforfatter Agatha Christie forsvant på mystisk vis og ikke dukket opp igjen før elleve dager senere ved et hotell der hun hadde skrevet seg inn med etternavnet til sin ekte-manns elskerinne. Ikke vanligMartin Bråthen arbeider i bibliotekets utviklingsavdeling og var den som fant de gamle utgavene av tidsskriftet. – Det er sjeldent ting står på egne ben, så dette var en bedre idé enn jeg turte håpe på, sier Bråthen. Han forteller at han aldri har sett noe tilsvarende fra andre biblioteker, og at dette sånn sett er et ganske unikt prosjekt. Bråthen påpeker at biblioteket skal være et sted for kunnskap og kultur, og synes det er bra at tidsskriftet har så mye innhold. – Dette hadde jeg faktisk kjøpt, fastslår han. Gode tilbakemeldingerSøstrene Olivia Jørgensen og Nanna Melland var to av dem som hadde tatt turen innom biblioteket for å lese den nyeste utgaven av Deichmanbladet. Jørgensen, som er illustratør, har bidratt med en avillustrasjoneneogkunnefortelleathunfikkmyefrihetdahunjobbet med den. – Jeg er veldig glad for at den ble godkjent, sier Jørgensen og forklarer at temaene i tidsskriftet er veldig aktuelle. – Jeg synes det er veldig bra at de har en rød tråd gjennom det hele, sier Melland og påpeker at det er flott at det ikke finnes noen form for reklame i tidsskriftet. Martine Johansen og Anna Nafstad var også tilstede under kveldens lanseringsfest, og var godt fornøyd med innholdet.

– Det er bra at det har blitt skrevet om så mye forskjellig innenfor

Nytt liv til Deichmanbladet

temaet, forteller jentene.

Gode tilbakemeldinger: Olivia Jørgensen, og Nanna Melland ga Deichmanbladet gode tilbakemeldinger.

Fornøyd: Martin Bråthen fra bibliotekets utviklingsavdeling er fornøyd med at Deichman-bladet står på egne ben.

Sport

Av Sara Marie Broen

Yogatrening har blitt svært populært blant nordmenn. Interessen øker, og stadig nye underkategorier av yoga blir presentert. SATS på Schous Plass velger nå å bytte ut sykkelrommet til fordel for et eget yogarom.

– Yoga er veldig i vinden om dagen, og vi ser en økt in-teresse hos et bredere spekter av folk enn tidligere. Derfor ønsker vi å øke kapasiteten vår innenfor dette feltet, sier senterleder på Sats Schous Plass, Niklas Ursin.Lite sykkelmiljøSATS på Schous Plass har til nå hatt eget sykkelrom med ukentlige gruppetimer med spinning. Senterlederen har i det siste sett en trend som viser at det er et lite sykkelmiljø i nærområdet,ogatflereavgruppetimeneharhattfåpåmeld-te. – Både SATS i sentrum og på Carl Berner, som er de nærmeste sentrene for Schous Plass, har egne sykkelrom. Derfor tenker vi at vårt sykkelrom han brukes til noe annet, uttaler Ursin.Yoga treffer medlemmenePå Schous ønsker de å skille seg ut når det kommer til yoga-tilbud. De ser at etterspørselen for yoga blir stadig større, og de opplever lange ventelister på de yogatimene de allerede har på timeplanen. Planen er, ifølge Ursin, å lage et eget yo-garom som skal være forbeholdt yoga, men at rommet også skal være disponibelt for andre gruppetimer. – I snitt tenker vi å kjøre 1-2 yogatimer per dag, med ulike typer yoga som for eksempel Astanga, Anti-gravity og 75 minutter-yoga, fastslår Ursin. Ingen spirituell yogaTross for yogaens opprinnelige eksistens, som er religiøst og spirituelt knyttet, vil ikke dette være et fokus for yoga-timene på SATS. Ursin fastslår at yogatimene de tilbyr vil væremerfitnessyoga,derdemediterendeøvelsenemøterstyrkeøvelserogrepetisjoner.Itilleggvildeogsåbrukefle-re spennende elementer i timene, som for eksempel henge-køyer festet i taket.

SATS på Schous Plass satser nisjeyoga

SPENT: Yogainstruktør Mina Kristiansen gleder seg stort til det nye yogarommet kommer, og ser tydelig at flere menn også melder seg på yogatimene.

Gjør seg klar: Rolig og harmonisk stemning før timen starter.

Dype pust høres som et kor under Astanga-timen.

Av Veronica Mork

– Som tidligere bartender har jeg et dårlig inntrykk av Grüner-løkka, mer nøyaktig Dælenenga, sier Lars* (28).

Lars jobbet seks måneder i en bar på Dælenenga før han måtte slutte grunnet studier og dårlig lønn. Etter å ha jobbet der satt han igjen med et inntrykk av at Grünerløkka er et belastet strøk med mye narkotika og stor arbeidsløshet. Han forteller at det i tillegg kryr av langere. Han haropplevdmangeslåsskamperogknuffing,ogharmåttetkastetutfleregjesterfordideharværtoverstadigberuset.Paranoid mann – Nå i vinter kom det inn en mann som spanderte mye i star-ten. Det var noe rart med han, og han gikk stadig bort til tilfeldige gjesteribarenogsa”detgårfint,jegbetaler”.Etterhvertbegyntehanå bli veldig paranoid og trodde alle ville ha pengene hans, sier Lars. Han forteller at mannen begynte å anklage folk for å ha tatt pengene hans selv om han selv hadde lommeboken i lommen. Til slutt ville han slåss med en av de andre gjestene, for han mente vedkom-mende hadde tatt pengene. Fremdeles var pengene godt plassert i mannens lomme. – Jeg kastet han ut da han la en stripe med kokain på bardis-ken, sier Lars. Etter at mannen ble kastet ut, glemte han lommeboken ved uteserveringen. Han kom tilbake og anklagde da de som stod ute og røkte for å ha tatt pengene hans. Det tok ikke lang tid før han skjønte at han hadde lommeboken selv, men han var fortsatt sur på dem. – Sånne ting er med på å ødelegge inntrykket mitt av Grüner-løkka. Jeg er ikke fra Oslo selv, og har dermed ikke noe forhold til øst og vest, men jeg har fått inntrykk av at Grünerløkka er et veldig belastet område, sier han.Aldri mer bartender – Det var ekkelt og stressende med kokain. Jeg følte jeg måtte være på vakt hele tiden, og ta utgangspunkt i at folk ikke oppførte seg, sier Lars. Han forteller at noen av kollegene hadde et mer avslappet forhold til alt som kommer med å jobbe i en bar enn andre. Jobben var en helt annen på dagtid med faste kunder enn på kvelden da store mengder alkohol og kanskje litt annet kom inn i bildet. – Det frister ikke å jobbe i en bar igjen etter dette, ler Lars.Dopet seg åpenlyst LarsvarikkevantmeddettemiljøetførhanflyttettilOslo,ogble ikke ”advart” før han begynte i jobben. – Jeg er en bondegutt fra landet, sier han. Han ble overrasket over hvor åpenlyst det hele skjedde. Man tenker at folk har vett til å gå på toalettet for å ta seg en stripe, men de gjorde det i all åpenhet. – De trenger ikke å annonsere det til hele verden. Hva får de igjen for det? Jeg tenker ”jævla taper” når jeg selv ser det, sier Lars oppgitt. – For det meste hadde vi hyggelige gjester i baren, men jeg har inntrykk av at andelen folk som var helt på kjøret var større på Grünerløkka enn andre steder, i alle fall som jeg selv har sett. Lars er uenig i at Grünerløkka er så hipt og ungt – han tenker sosialen og asylmottak i stedet.Flytter på grunn av mistrivsel En annen som er misfornøyd med samme område er Tuva Ber-ge Finvåg (19). Hun har bodd på Anker Studentbolig på Grünerløkka i ti måneder. Hun har nå sagt opp kontrakten og flytter ut to måneder før kontrakten egentlig går ut på grunn av mistrivsel. – Det er ikke direkte farlig å bo her, men det er heller ikke det beste strøket. Det er et område som er kjent for ran, dopsalg og prosti-tusjon, så jeg føler meg ikke trygg når jeg går alene, sier Berge Finvåg. Hun har også erfart at det ikke er det tryggeste området. *Lars ønsker å være anonym, og er derfor omtalt med et annet navn i saken.

Kultur

Dårlig miljø i nordre del av Grünerløkka

Flytter: Tuva Berge Finvåg (19) føler seg ikke trygg på Grünerløkka.

Dårlige opplevelser: Lars (som ønsker å være anonym) er overrasket over det åpenlyse dopbruket på Grünerløkka.

Kultur

Av Selina Zolan Mosajeva

– Ønsket om å bli veganer kan bli virke-lig nå som jeg har flyttet til Grünerløkka, forteller Cecilie Lysholm, som opprinnelig er fra Trondheim.

Cecilie prøver å unngå å spise mat som kjøtt, egg, melk og andre produkter med animalsk opprinnelse. Hun forteller at det verken er enkelt eller billig å spise ve-gansk, så hun tar det skritt for skritt ved å kutte ned på produktene gradvis.

– Det å bli veganer har likevel blitt en mye enklere omvelting etter at jeg flyttet. Her på Grünerløkka er det mange muligheter med tilegna spisesteder og et stort ve-gan-miljø, sier Cecilie.

Større veganmiljø Hun forteller at det var svært vanskelig å finne veganvennlige spisesteder i Trond-heim.

– Det var en liten andel veganere der, men veganmiljøet var langt ifra like stort som det i Oslo. Med flere veganvennlige spi-sesteder er det i tillegg mye lettere å spise ute med ikke-veganske venner, forteller Cecilie.

For bare en uke siden var hun på Vegetar- festivalen som ble holdt på Grünerløkka. Her fikk Cecilie muligheten til å blir kjent med andre som har samme interesser. I tillegg ble det gitt ut informasjon med relevante tips til blant annet kosthold og vegetar- og veganvennlige spisesteder. De som var tilstede fikk også vite om ulike nettsider og mobilapplikasjoner med alt fra nyttige tips og informasjon til møte-plasser og datingsider.

– Jeg har lastet ned en nyttig applikasjon som heter ”Vegan Oslo”. Her får jeg sett et kart over byen med markerte områder for veganvennlige spisesteder, forteller Ceci-lie.

Grünerløkka – en skjult perle for veganere

Vegan OsloWebutvikleren Sally Renshaw er skaperen bak applikasjonen ”Vegan Oslo”, som ble gitt ut i begynnelsen av året.

”Etter å ha slitt som veganer selv i mange år og merket vanskelighetene andre møter, så jeg et stort behov for denne appen. Jeg bestemte meg for å ta ansvar og bruke kompetansen min i designet, infrastrukturen og innholdet. Jeg er veldig fornøyd med sluttresultatet”, skriver Renshaw på sin offisielle hjemmeside.

Applikasjonen er gratis, og Renshaw har ikke tjent noe på den. Hun forteller at hun lagde den som en ressurs og ikke en guide til hvordan man skal være veganer. Appen skal kunne hjelpe folk med å finne ve-ganske alternativer uavhengig om man er veganer, vegetarianer eller om man spiser kjøtt og er nysgjerrig på veganisme.

SpisestedeneLøkkaposten har registrert elleve vegan-vennlige spisesteder gjennom Vegan Oslo. Her er en liste over det vi har funnet.

1. Loving Hut2. The Kasbah3. Helt rå4. Lille Saigon 15. Chreperie de mari6. Sudøst7. Helios8. Torggata Kennel9. A food10. Yummy Heaven11. Mission Taco

Veganbyen OsloLeder for Norsk Vegansammfunn, Marte Munkeli, ser positivt på utviklingen av veganmiljøet i Oslo.

– Det er ikke gjort noe statistikk på hvor mange som er veganere eller på det at po-pulariteten øker. Men inntrykket er likevel stort, sier Munkeli.

Hun forteller også at det er naturlig at po-pulariteten for veganismen er større i Oslo enn andre steder i landet. Både fordi det bor flere mennesker i hovedstaden og det at folk har bedre råd.

Nytt fenomenMunkeli forteller at veganismen er et nytt fenomen. Selve ordet ”vegan” er bare 70 år gammelt. Hun mener at spred-ningen av veganismen har skjedd på grunn av utviklingen innen forskning og kunnskap.

– Mennesker har begynt å tenke mer på helse og sunt kost-hold. I tillegg har synet på dyr endret seg i gjennom tidene, legger Munkeli til.

Hun tror og håper at vaginisme er noe som kommer til å bli enda mer populært i fremtiden og at det er en tydelig sirkel som øker populariteten.

– Med flere veganere blir det flere tilpassede spisesteder, og med mange spisesteder blir det flere veganere. Slik forteset-ter sirkelen, forteller Munkeli.

Fornøyd: Cecilie Lysholm spiser.

Guide: Cecilie leter etter et sted å spise gjennom Vegan Oslo-appen.

Loving Hut: Cecilie utenfor en vegansk restaurant på løkka

I fjor opplevde Sinsen Eldresenter på Grünerløkka et budsjettkutt på 100 000 kroner. I år fikk eldresenteret et tilskudd på 500 000. Det er ikke nok, mener daglig leder Anita Hansen.

Av: Marita Haaker

–Vitålerikkeflerekuttnå.Vimåstengeomvimåkutteflerestillinger,sierHansen. Som følge av budsjettkuttet i fjor har eldresenteret måttet gi slipp på den ene renholderen de hadde. Det har ført til at eldresenteret må holde åpent en og en halv time mindre hver dag. –Førhaddeviåpentfraåttetilhalvfire.Nåharviåpent fra ni til tre. I tillegg til at jeg er daglig leder er jeg nødt til å vaske om morgenen før vi åpner, forteller hun. I tillegg til Hansen er det per dags dato to andre hel-tidsansatte. Den ene arbeider som kokk, den andre er sekretær. Hansen forteller at hun ikke har mulighet til å ta på seg stort merarbeidomdemågjøreflerenedskjæringer,ogpåpekeratdegjerneskullehattnokpengertilåansetteflere. – Hadde jeg gjort alt selv, hadde det ikke vært aktivitet her. De frivillige trenger veiledning. Vi burde fått såpass med tilskuddatvikunneansattflere.Deterrettogslettforlite.Itillegg til en renholder, trenger vi også en stilling til som kunne konsentrert seg om tilrettelegging og frivillighet, sier Hansen. Tærende uforutsigbarhetVidere forteller Hansen at eldresenteret er veldig glade for tilskuddet, men at det er uforutsigbarheten som oppleves som tærende. – Hadde vi bare fått vite hvor mye vi får i tilskudd før april, så kunne vi planlagt og tilrettelagt deretter. Vi er vel-dig glade for tilskuddet. Men det er uforutsigbarheten som er tærende. Jeg vet jo ikke hvordan det går med jobben min, og samtidig må jeg motivere og berolige de andre, forteller hun. Liv Martinsen, brukerrådsleder på eldresenteret, fortel-ler at det merkes at det ble kuttet 100 000 kroner. Hun forteller videre at budsjettfremleggelsene gjør noe med stemningen. – Vi merket godt at budsjettet ble kuttet. Da begynte ting å ryke. Julegleden ble virkelig revet vekk og man får julen opp i halsen. Det er en upassende tid å få vite om noe så trist, forteller Martinsen. Gir ikke opp kampenHunfortelleratdefleregangerharværtreddefornedleggelse,

Sinsen Eldresenter gir ikke opp kampen

da de tidligere hatt fått varsler om budsjettkutt. Martinsen skulle ønske bydelsutvalget selv kunne komme og se hvor-dan de har det på eldresenteret, og legger ikke skjul på at eldresenteret betyr mye for henne.

– Det betyr veldig mye for meg å kunne komme hit. Jeg og de andre kommer ikke hit bare for å spise middag, vi kommer hit for det sosiale. Det hadde vært veldig trist å være alene. Jeg skulle ønske bydelsutvalget kunne kommet og sett hvordan vi har det og hva vi gjør for de eldre, sier Martinsen og legger til at hun mener eldresentre skulle vært en lovpålagt tjeneste på lik linje med sykehjem.

Martinsen og Hansen har selv kjempet for å unngå budsjett-kutt og nedleggelse. Hansen forteller at de ikke vil gi seg om budsjettkuttene fortsetter.

– Vi må bare fortsette å pese på. Vi legger ikke skjul på noe ovenfor administrasjonen, vi sier sannheten rett ut. Nå som vi er så få ansatte ønsker jeg heller å bruke tiden min her, og ikke nede på administrasjonen. Men vi gir ikke opp kam-pen, slår hun fast.

Kan klippe seg. De besøkende på eldresenteret kan få en hårklipp av en frisør som er til stede en gang i uken.

Ikke nok. Liv Martinsen synes ikke tilskuddet de fikk i april var nok.

Frykter nedleggelse. Anita Hansen jobber som daglig leder på Sinsen Eldresenter, og frykter at nedleggelse blir resul-tatet hvis budsjettkuttene fortsetter å komme.

Nyheter

Før drev hun en kafé på Torshov. Nå har den fått seg hjul, og Malin Palm får leve ut sin drøm om å kjøre rundt i landet med sin egen kafé.

Av: David Bernardi Tryggvesson

– Jeg elsket å drive min kaffestue, men har alltid drømt om å få være med rundt på festivaler og gjøre det jeg elsker. Etter mange søknader og bevillinger står alt klart, og Malin kan endelig starte opp med sin foodtruck-virksomhet. –Det er jo ikke en foodtruck, men en mobil kafé, sier hun og smiler fra øre til øre. Det er nesten eufori man ser i fjeset til den nydelige jenta, etter at hennes drøm har blitt oppfylt. Grünerløkka som utgangspunkt – Jeg har bodd på løkka i snart syv år. Selvsagt vil jeg stå med kafévog-nen her. Men tenk så gøy og kunne stå ved elven en dag, og kubaparken den neste. Hun sier hun har tenkt å dra på festivaler og lignende med sin kafé i sommer. Men står fast ved at løkka alltid vil være basen. Det var under en ettårsperiode i Australia at Malin kom på idéen om en kafé på hjul. Hun mener det kom til henne som lyn fra klar himmel. – Det passer jo meg helt perfekt, bohem som jeg er.Fikk inspirasjon fra ”down under” I tillegg til idéen, tok hun med seg kjæresten Jason når hun forlot Aust-ralia. Begge to skal satse alt på kaféen og forhåpentligvis vil det generere nok penger til at kjæresteparet kan leve av det. Jason ler og sier; – Hvis ikke, så har vi uten tvil hatt den beste sommeren noensinne. Kaféen skal dessuten hete ”the down under”, og Malin har tatt med seg idéer og oppskrifter fra Australia. Jason sier at han har prøvd å få dem til å selge vegemitesandwicher, men det avviser Malin umiddelbart med orden; –Jasonforhelvete,detmåfinnesgrenser!Tydelig trend i Skandinavia –IAustraliafinnesdetenhelkulturfordette.ViiSkandinaviaharmyeå lære. Malin og Jason syns det er for få mobile kaféer og foodtrucks i Norge. De mener det er veldig etablert i Australia, og at det forbedrer atmosfæren i byene. – Hvem blir ikke glad når man går rundt og ser en masse koselige entreprenører som leverer forskjellige og fantastiske produkter? Malin og Jason mener at det både gir unge mennesker en sjanse til å driveegetfirma,ogatdetforbedrerstemningenoginntrykketavbyen.Jasonsyns at byråkratiet i Norge er litt for vanskelig, og litt overkontrollert. Beggetoerenigeomatdetburdeværelettereforfolkåstartefirma,ogatpolitikken burde håndteres i nærområdet, og ikke kastet rundt på et nasjonalt nivå.Norge går i samme retning som Sverige I Sverige har det så langt i år blitt bevilget 61 driftstillatelser til mobile mat, samt drikke -vogner. 19 av disse er i Göteborg. Sam Friberg jobber som konsult på BRG (Business Region Gothenburg).Han mener at de cirka 150 søknader taler for seg selv . – Det som har skjedd er at vi har hørt på hva matselgerne sier. Vi vil skape et streetfoodkonsept som vi kan utvikle over hele byen. Oslo har ikke kommet like langt i utviklingen, og det har blitt gitt drift-stillatelser til åtte mobile enheter. De fleste er etablerte kaféer og restauranter som benytter seg av mopedkaféer og lignende, mer for reklame enn inntekt. Kolonihagen er en av disse. Marthe Sandsleth står i dag i Bogstadveien med Kolonihagens moped-kafé. Hun mener at det er en kjempegod idé, så vel for reklame som for business. –Dette er fremtiden for små firmaer og for Grünerløkka som levende bydel.

Portrett

Drømmen som ble til virkelighet

Gleder seg. Malin gleder seg til i sommer da hun skal reise rundt med ka-févognen sin.

Satser sammen. Malin skal drive kaféen sammen med kjæresten, Jason.

Portrett

Drømmen som ble til virkelighet

KLAR: Kafévognen er kjøpt inn og står og venter ved Malins barndomshjem.