manuduksjoner i eØs-rett

© DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO

MANUDUKSJONER I EØS-RETTProfessor dr. juris

Ole-Andreas Rognstad



Hva er EU?• Overnasjonal organisasjon på vei mot

”Europas forente stater”?

• Tre pilarer– EF-samarbeidet– Felles utenrikspolitikk– Felles innenrikspolitikk og politisamarbeid



Hva er EU? (forts.)• Særpreg (EF-pilaren):

– Rettsakter kan besluttes med kvalifisert flertall (jf. EFT art. 95)

– Rettsaktene gis direkte virkning og forrang fremfor nasjonale regler

– Uavhengig utøvende myndighet og domstolsapparat

– Foreløpig kun små tilløp til ”føderale organer”



Hva er EØS?• Folkerettslig traktat mellom EU og EFTA-landene om

overtakelse av utvalgte deler av EF-pilarens økonomiske samarbeid (jf. EØS-avtalens hoveddel, protokoller og vedlegg

• Krav om enstemmighet for alle vedtak om nytt regelverk

• Noen felles institusjoner (EØS-rådet og EØS-komiteen)

• Særskilte EFTA-organer som er speilbilder av EU-organer (ESA og EFTA-domstolen)



EØS-organene• EØS-rådet

– Trekker opp de overordnede politiske retningslinjene, jf. EØS art. 89

– Sammensetningen: Se EØS art. 90.• EØS-komiteen

– Ansvar for effektiv gjennomføring av EØS-avtalen, jf. EØS art. 92(1)

– Består av ”representanter fra partene”, jf. EØS art. 93(1)– Kompetanse til å vedta nytt regelverk, jf. EØS art. 102– Forum for informasjonsutveksling og forhandling om

samarbeidsproblemer, jf. art. 92(1) og (2)– Tvisteløsningsorgan ved uenighet om tolkning, jf. EØS art.

111



EFTA-ORGANER FOREØS-SAMARBEIDET• EFTAs faste komité

– Organ for politiske drøftelser i EFTA, jf. egen avtale• EFTAs Overvåkingsorgan (ESA)

– Uavhengig kontrollorgan med samme kontrollfunksjoner som EU-kommisjonen

» Overnasjonal forvaltningsorgan i konkurransesaker, jf. ODA art. 5 og EØS art. 55-57 med tilhørende rettsakter

» Kontroll med EFTA-statenes overholdelse av EØS-avtalen, jf. ODA art. 5 og EØS art. 108-110

» Ingen lovgivningskompetanse, men kompetanse til å utstede ikke bindende rettsakter, jf. ODA art. 5(2)



EFTA-ORGANER FOREØS-SAMARBEIDET (forts.)• EFTA-domstolen

– Kompetanse til å avgjøre traktatbruddssøksmål fra ESA vedr. EFTA-statenes forpliktelser, jf. ODA art. 31

– Kompetanse til å avgjøre tvister mellom to eller flere EFTA-land om EØS-spørsmål, jf. ODA art. 32

– Kompetanse til å behandle klager fra en EFTA-stat mot ESAs vedtak, jf. ODA art. 36(1)

– Kompetanse til å behandle klager fra privatpersoner på ESAs vedtak (konkurranse og statsstøtte saker), jf. ODA art. 36(2)

– Kompetanse til å avsi rådgivende uttalelse om tolkning av EØS-regler, jf. ODA art. 34



Avgrensning av EF-domstolens og EFTA-domstolens kompetanse• EFD og EFTAD kan ikke avgjøre tvister

mellom et EFTA-land og EU• Privatpersoner kan ikke anlegge sak mot

EFD eller EFTAD• En medlemsstat kan ikke saksøke private for

EFTAD eller EFD• Ellers: ”to-pilar-systemet”

– EFD har kun kompetanse i forhold til ”EU-siden” av EØS» Jf. dog EØS art. 107, jf. EØS-protokoll 34

– EFTAD har kun kompetanse i forhold til ”EFTA-siden” av EØS



Nærmere om EF-rettens særtrekk• Traktatreglenes umiddelbare anvendelighet

– Sak 26/62, Sml. 1954-64 s. 374, van Gend en Loos– Sak 127/73, Sml. 1974 s. 51, BRT/SABAM– Sak 43/75, Sml. 1976 s. 455, Defrenne

• Forordningers umiddelbare anvendelighet– EFT art. 249(2)

• Direktivers (vertikale) direkte virkning– Sak 41/74, Sml. 1974 s. 1337, van Duyn– Sak 152/84, Sml. 1986 s. 723, Marshall



Nærmere om EF-rettens særtrekk (forts.)

• Forrangsprinsippet– Sak 6/64, Sml. 1954-64 s. 531, Costa/ENEL

• Prinsippet om direktivkonform tolkning– Sak C-106/89, Sml. 1990 s. I-4135, Marleasing– Sak C-91/92, Sml. 1994 s. I-3325, Dori

• Statens erstatningsansvar– Tilstrekkelig kvalifiserte brudd (Sml. 1991 s. I-5337,

Francovich)– Åpenbart/grovt mislighold (Sml. 1996 s. I-1029, Brasserie de

Pêcheur)– Total unnlatelse: Alltid ansvar (Sml. 1996 s. I-4845,

Dillenkoffer)



Prinsippenes anvendelighet i EØS

• Utgangspunkt: Ingen umiddelbar anvendelighet/direkte virkning/forrang– EØS-protokoll 35, jf. EØS art. 7– Sak E-4/01, REC 2002 s. 245, Karlsson, jf. sak E-9/97, REC

1998 s. 95, Sveinbjörnsdottir

• ”Direkte virkning” og forrang ved gjennomføring– jf. EØS-lovens §§ 1 og 2

• Men forutsetning: Klare og entydige regler– Se f.eks. sak E-1/94, REC 1994/95 s. 15, Restamark



Prinsippenes anvendelighet i EØS (forts.)• Prinsippet om direktivkonform tolkning?

– Rt. 2000 s. 1811, Finanger I: HR tok ikke stilling– Men hensynet til EØS-avtalens manglende

overnasjonalitet står neppe i veien• Statens erstatningsansvar for manglende/uriktig

gjennomføring– EFTA-domstolen: Gjelder et slikt prinsipp også under EØS-

avtalen» Sak E-9/97, REC 1998 s. 95, Sveinbjörnsdottir» Sak E-4/01, REC 2002 s. 35, Karlsson

– Se Oslo Tingretts dom av 13/3-03, Finanger II



Tolkningen av EØS-avtalen• Sentralt tolkningsprinsipp: Homogenitets-

hensynet, jf. EØS art. 1 og fortalen pkt. 16• EØS art. 6: Plikt til å tolke i samsvar med

EFDs praksis– Gjelder kun praksis før 2/5-92– Men homogenitetshensynet tilsier at også senere

praksis tillegges stor vekt» Jf. ODA art. 3(2)» Se ellers norsk HR-praksis, f.eks. Rt. 1997 s.

1954, Eriksen



Tolkningen av EØS-avtalen (forts.)• Også EFTA-domstolens praksis tillegges

stor betydning– Se f.eks. Rt. 2000 s. 1811, Finanger I

• Løsning av mulig konflikt mellom EFDs og EFTADs praksis– Homogenitetshensynet: Tilsier at man følger EFD– Hvis ikke homogenitet skal gjelde: Følger EFTAD,

jf. feks. sak E-2/97, REC 1997 s. 127, Maglite



Gjennomføring og virkning av EØS-avtalen i norsk rett• Dualismegrunnsetningen: Forutsetter

særskilt gjennomføring• Som nevnt: Ikke direkte virkning og forrang

i kraft av EØS-retten• Former for gjennomføring

– Transformasjon– Inkorporasjon

• EØS-lovens § 1: EØS-avtalens hoveddel er gjennomført



Gjennomføring og virkning av EØS-avtalen i norsk rett (forts.)• EØS-lovens § 2: Forrangsregel for gjennomførte EØS-regler

– Gjelder ikke konflikt mlm. ikke gjennomførte EØS-regler og andre norske regler– Gjelder ikke konflikt mlm. forskrift som gjennomfører EØS-regler og tidligere lover

• Virkning av ikke gjennomførte EØS-regler– Utgangspunkt: Presumpsjonsprinsippet– Motstrid ikke gj.førte EØS-regler/forvaltningsvedtak

» Forvaltningsvedtaket blir ugyldig, jf. Rt. 1982 s. 241, Alta og Rt. 1994 s. 1244, Kvinnefengsel– Motstrid ikke gj.førte EØS-regler/norske lover og forskrifter

» Se Rt. 2000 s. 1811, Finanger I (dissens 10-5)– Hvis norsk regel går foran: Staten kan bli erstatningsansvarlig, jf. ovenfor



Det indre marked og EØS - introduksjon

– EØS-avtalens ”prosjekt”: Å la EFTA-landene ta del i det indre marked, jf. EØS art. 1(2)

– Hva er ”det indre marked”?» EFT art. 14(2)

– Forskjeller EF-markedet/EØS-markedet» EØS-avtalen omfatter som utg.pkt. ikke landbruk og

fisk» EØS-avtalen inneholder ingen felles handels- og

tollpolitikk overfor tredjeland» Harmonisering av skatter/avgifter faller utenfor EØS» EØS mangler EF-samarbeidets dynamikk



Oversikt over EØS-markedsreglene• To ”grunnpilarer”:• (i) Reglene om de fire friheter

– Generelle forbudsregler med tilhørende unntak, jf. EØS del II kap. I (art. 10-16) og del III kap. 1-4 (art. 28-45); negativ integrasjon

– Regler i ”sekundærlovgivningen”, bl.a. om harmonisering av standarder; positiv integrasjon

• (ii) Konkurransereglene– Generelle forbudsregler med tilhørende unntak

» ”Private konkurransebegrensninger”, EØS art. 53 og 54

» Statsstøttereglene, EØS art. 61-62– Supplerende regler i ”sekundærlovgivningen”

• (iii) Sammenhengen mellom reglene– Eksempel: ”Parallellimport”



De fire friheter – reglenes oppbygging• Generell forbudsregel med tilhørende

unntak– EØS art. 11/12 ctra. 13 (varer)– EØS art. 28(1)+(2) ctra. (3)+(4) (arbeidskraft)– EØS art. 31 ctra. 33 (etableringsrett)– EØS art. 39 ctra. 33 (tjenester)

• Andre typer regler– EØS art. 10 (toll), 14 (avgifter), 40 flg. (kapital)



De fire friheter – tolkning av forbudsreglene• Restriksjons- eller kun diskrimineringsforbud?• Generell tendens:

– Restriksjonsforbud overfor nasjonale reguleringer av varers, tjenesters, personers og kapitals adgang til det nasjonale marked

– Kun diskrimineringsforbud overfor nasjonale reguleringer av økonomisk virksomhet inne på det nasjonale marked

• Fritt varebytte– Keck-dommen, sak C-267+268/91, Sml. 1993 s. I-6097

premiss 15 og 16; skille mellom nasjonale produktkrav og nasjonale reguleringer av ”bestemte former for salg”

– Bekreftes av en lang rekke senere dommer



De fire friheter – tolkning av forbudsreglene• Fri bevegelighet av arbeidskraft (art. 28)

– Utvikling mot samme system som for varer: Restriksjonsforbud fsa. hindringer på adgangen til arbeidsmarkedet, jf. Sak C-415/93, Sml. 1995 s. I-4921, Bosman og sak C-18/95, Sml. 1999 s. I-345, Terhoeve

– Nærmere regulering av vilkår for utøvelsen av arbeidet: Diskrimineringsforbud (jf. EØS art. 48(2))

• Etableringsretten (art. 31)– Tilsvarende utvikling som for arbeidskraft– Hindringer på adgangen til etablering:

Restriksjonsforbud, sak 212/97, Sml. 1999 s. I-1459, Centros, sak 255/97, Sml. 1999 s. I-2835, Pfeiffer

– Men omfatter neppe enhver regulering av næringsvirksomhet: Regulering av vilkår for utøvelse av virksomhet: Kun et diskrimineringsforbud



De fire friheter –Konseptet ”forskjellsbehandling”• Rettslig betydning

– Dels: Kan være avgjørende for om et nasjonalt tiltak rammes av reglene om de fire friheter

– Dels: Vil alltid foreligge en hindring på den frie bevegelighet hvis forskjellsbehandling

– Dels: Alminnelig forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av statsborgerskap, jf. EØS art. 4

» Neppe stor selvstendig betydning» Men finnes eksempler på selvstendig betydning, jf. For

eksempel sak C-92/92, Sml. 1993 s. I-5145, Phil Collins• Rettslig innhold

– Skille direkte/indirekte forskjellsbehandling



De fire friheter - tolkning av unntaksreglene• Hvilke hensyn kan påberopes?

– EFD: De eksplisitte/lovfestede unntak er uttømmende– Men trengs presisering. Bare uttømmende i forhold til

direkte diskriminerende hindringer på den frie bevegelighet

– Øvrige hindringer (indirekte diskriminering og ikke-diskriminerende restriksjoner): Kan unntas fra forbudene også hvis de er begrunnet i andre allmenne hensyn

• Tilleggskrav: Egnethet og proporsjonalitet



De fire friheter – Noen felles problemstillinger• Krav om grenseoverskridende element

– Ikke til hinder for at egne statsborgere kan påberope seg reglene om de fire friheter hvis kravet er oppfylt, jf. f.eks. sak C-405/98, Sml. 2001 s. I-1765, Gourmet

• Hvem er pliktsubjekter?– Reglene om fritt varebytte: Staten, jf. sak 177/82, van de

Haar– Fri bevegelighet for personer: Omfatter i noen grad også

private handlinger, jf. sak 36/74, Sml. 1974 s. 1405, Walrave og sak 281/98, Sml. 2000 s. I-4139, Angonese

• Forholdet til harmoniseringsreglene– Skille totalharmonisering/minimumsharmonisering– Ved totalharmonisering: De generelle prinsippene er overflødige– Ved minimumsharmonisering: Statene kan ha strengere regler,

men disse underlegges de generelle prinsippene



Det frie varebyttet• EØS-avtalens del II, kap. 1 (art. 8-16)• Varebegrepet• Saklig anvendelsesområde:

– Omfatter ikke ubearbeidede fisk- og landbruksprodukter, jf. EØS art. 8(3)

– Omfatter ikke varer med opprinnelse utenfor EØS, jf. EØS art. 8(2)

» Jf. ”Vannscooter-saken”, Høyesteretts kjennelse av 13/5-04• Hvilke regler?

– Forbud mot avgifter/avgiftsliknende ordninger, jf. art. 10 og 14-15

– Forbud mot andre typer handelshindringer, jf. art. 11-13



Forbudet mot toll og tolliknende avgifter• EØS art. 10: Totalforbud mot enhver

pengemessig byrde som pålegges en vare fordi den krysser en grense

• Gjelder både innførsel og utførsel• Gjelder uansett formål; ingen unntaksregel• Men må trekkes en grense mot betaling for

tjenester



Forbudet mot diskriminerende interne avgifter• EØS art. 14• ”Interne avgifter”: Avgifter som i prinsippet

pålegges alle varer uansett opprinnelse• Første ledd: Forbud mot diskriminering mlm.

importvarer og lignende innenlandske varer– f.eks. personbiler av samme størrelse

• Andre ledd: Forbud mot avgifter som indirekte beskytter innenlandske varer– Høyere avgifter på importvarer enn konkurrerende

innenlandske varer, jf. Sml. 1983 s. 2265, Kommisjonen mot UK (øl ctra. vin)



Forbudet mot tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner• EØS art. 11 og 13: Forbud med tilhørende

unntak• Kvantitative importrestriksjoner lite praktisk,

det sentrale er tiltak med tilsvarende virkning• ”Dassonville-formelen”, jf. sak 8/74, Sml. 1974

s. 874– ”Alle bestemmelser for handelen som direkte eller

indirekte, aktuelt eller potensielt, kan hindre samhandelen i Fellesskapet” er tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner



Forbudet mot tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner (forts.)

• Hva omfattes av EØS art. 11– Alle tiltak som begrenser importprodukters adgang til

markedet, samt øvrige tiltak som direkte eller indirekte forskjellsbehandler importvarer og innenlandske varer

• Opprinnelsesnøytrale hindringer på markedstilgangen– Generelle kontroll/inspeksjonskrav– Produktkrav, jf. sak 120/78, Sml. 1979 s. 649, Cassis de Dijon

mv.• Direkte diskriminerende tiltak (opprinnelsesbestemte):

– Eks.: Kontroller/inspeksjoner kun av importvarer, krav om importlisens

• Indirekte diskriminerende tiltak


UNIVERSITETET I OSLOForbudet mot tiltak med tilsvarende

virkning som kvantitative importrestriksjoner (forts.)

• Opprinnelsesnøytrale reguleringer av salgsmåter– Faller som utg.pkt. utenfor EØS art. 11, jf. sak 267/91, Sml. 1993

s. I-6097, Keck– Men forutsetningen er at tiltakene påvirker omsetningen av

innenlandske produkter og importvarer på samme måte, jf. 405/98, Sml. 2001 s. I-1765, Gourmet

– Mao: Direkte eller indirekte diskriminerende reguleringer av salgsmåter faller innenfor

– EØS art. 11• Adekvanskravet, se f.eks. sak C-142/94, Sml. 1995 s. 3257,

Bassano



Lovlige restriksjoner (unntaksreglene)• EØS art. 13: Hensyn som alltid kan påberopes• Andre ”allmenne hensyn”?

– Ikke ved direkte diskriminerende (opprinnelsesbestemte) tiltak

– Men alle andre restriksjoner, dvs. ikke diskriminerende og indirekte diskriminerende

• Krav:– Tiltaket skal være egnet til å vareta det påberopte hensyn– Tiltaket skal stå i et rimelig forhold til det hensyn som

påberopes (proporsjonalitet)– Tiltaket må ikke innebære en skjult handelshindring eller

vilkårlig forskjellsbehandling (jf. art. 13.2)



Lovlige restriksjoner (unntaksreglene), forts.• Egnethetskravet

– Se f.eks. sak C-405/98, Sml. 2001 s. I-1765, Gourmet og sak 362/88, Sml. 1990 s. I-667, GB-Inno

• Proporsjonalitetskravet– Den ”prinsipielle side”; beskyttelsesnivået, se

f.eks. sak 97/83, Sml. 1984 s. 2367, Melkunie og sak 302/86, Sml. 1988 s. 4607, Flaskepant

– Den funksjonelle side; metodene for ivaretakelsen av det påberopte hensyn; kan man oppnå det samme ved mindre inngripende midler?, se f.eks. sak 261/81, Sml. 1982 s. 3961, Margarin



Eksportrestriksjoner• EØS-avtalens art. 12• Tolkes annerledes enn art. 11• Kun tiltak som pålegger eksporten en

ulempe i forhold til innenlands omsetning omfattes; mao: direkte diskriminerende tiltak

– Jf. Sak 15/79, Sml. 1979 s. 3409, Groenveld• Kun hensynene i EØS art. 13 kan påberopes

som grunnlag for unntak

manuduksjoner i eØs-rett

Documents