mekaniske komplikasjoner etter hjerteinfarkt behandlingsstrategier ved kardio… komplik og...
TRANSCRIPT
Mekaniske komplikasjoner etter hjerteinfarkt &
Behandlingsstrategier ved kardiogent sjokk
Lars Aaberge Kardiologisk avd - Rikshospitalet
Trondheim 17. oktober 2017
Tiltak som bedrer overlevelsen:
• Tidlig revaskularisering
• Medisinsk behandling
• Mekanisk støtte
• God organisering
• Mortalitet: 80-90% → 45-70%
Mekaniske komplikasjoner ved hjerteinfarkt
1. Sviktende pumpefunksjon
2. Papillemuskelruptur med stor mitralinsufficiens
3. Ventrikkel septum ruptur (VSR) 4. Ruptur av fri vegg
5. Aneurysmer 6. Tamponade (hemoperikard)
7. Hematom
Mekaniske komplikasjoner til AMI
Sviktende pumpefunksjon: • Store infarkter • Små ventrikler • Uttalt VVH
OBS!! pumpesvikt + fyllningssvikt
CO/CI
Mekaniske komplikasjoner til AMI
Mitralinsuff: • Chordae • Papillemuskel • ringdilatasjon
– Klinikk – Ekko
– Mek sirk støtte – Kirurgi (?)
Mekaniske komplikasjoner til AMI
• VSR (ventrikkelseptum ruptur)
– Nyoppstått (grov) bilyd
– Hemodynamisk ustabil / sjokkutv
– Klinikk & ekko – Mek
sirkulasjonsstøtte – Kirurgi/perkutan
intervensjon
Ruptur av fri vegg
Mekaniske komplikasjoner til AMI Venstre ventrikkelaneurysme
Klinikk: – Svikt – Arytmier
Intramuralt hematom
Ruptur av LAD.............. og etter resc, dren og stentgraft
Tamponade KLINISK diagnose !!
• Takykardi ↑ • SBT ↓ • CVP↑ • Diurese ↓
DRENASJE
Kardiogent sjokk
1. Årsaker 2. Behandlingsprinsipper
1. Behandle bakenforliggende tilstand 2. Behandle komplikasjoner til sjokk
1. Hypoperfusjon 2. Sekundære organskader 3. Bedre hemodynamikk
3. Medisinsk støttebehandling 4. Mekaniske støttebehandling 5. Behandlingsmålet!! (destination) 6. Manglende evidens 7. Ressurskrevende 8. Sentralisert oppgave…(?)
Årsaker til kardiogent sjokk
1. Koronarsykdom/infarkt 60-80% 1. Pumpesvikt 2. Mekaniske komplikasjoner
2. Etter åpen hjertekirurgi 1. lang ischemitid 2. Inkomplett revaskularisering 3. Hø/ve ventrikkelsvikt
3. CMP 1. Takotsubo, peripartum, dilatert, HCM
4. Myokarditt 5. Arytmier
1. Hypertensiv hjertesykdom 2. Klaffefeil
1. Akutte insufficienser (aortadisseksjon, endokarditt, chordaruptur) 2. Mitralstenose, aortastenose 3. Ventiltrombose
3. Sepsis med myokard-depresjon 4. Medfødte hjertelidelser 5. Hjertekontusjon 6. Medisinske tilstander
1. thyreotoxikose, anemi 2. phaeopchromocytom 3. Lunge-emboli
7. Høyre ventrikkel infarkt 8. Dekompensert/forværring av kronisk svikt 9. Rejeksjon
= ”alt som reduserer hjertefunksjonen betydelig”
Andre årsaker til kardiogent sjokk
Low output syndrome • Heart rate ↑ • SBP ↓ • CI ↓ • PCWP ↑ • Diuresis ↓ • Hypoperfusion ↑
Severe Cardiogenic shock
• Heart rate ↑ • SBP ↓ ↓ • CI ↓ ↓ • PCWP ↑ • Diuresis ↓ ↓ • Hypoperfusion ↑ ↑
”Systemisk Inflammatorisk Respons Syndrom” SVRI !!
• 3,5
• 0,5
• Normal • Stuvning
• Hypovolemisk sjokk
• 18 • 0
• Mildt KS
• Moderat + Alvorlig KS
• 2,5
• 2,2
• 1,0
• 3,0
• 1,5
• 40 • 30 • 25
• Refraktært KS
Kardiogent sjokk er så mangt !
Forrester klassifisering
ARYTMIER !
• CI • l/min/
m2
• PCWP mmHg
Volum
Prinsipper
Kardiogent sjokk
Klinisk ”Triage” Diagnostikk og hemodynamikk!
Behandling:
1. Medisinsk (Årsak)
2. Revaskularisering (Årsak)
3. Ventilasjonsstøtte
4. Mek komplikasjoner
5. Inotrope medik
6. Mekanisk sirkulasjonsstøtte
1. IABP
2. Impella
3. ECMO
”Destination”
• Død
• Recovery • LVAD / TX
NB!! Effekten av afterload-reduksjon
• 3,5
• 0,5
• Normal • Stuvning
• Hypovolemisk sjokk
• 18 • 0
• 2,5
• 2,2
• 1,0
• 3,0
• 1,5
• 40 • 30 • 25
“Taiming” og seleksjon av pasienter
• IABP
• Impella
• ECMO/LVAD
• CI • l/min/
m2
• PCWP mmHg
Vasodilaterende CPAP/BiPAP/resp
(Diuretika)
Vasodilatere & stimulere (Inotropi)
Anbefaling og bevisgrad av ulike tiltak ved kardiogent sjokk
Anbefaling Bevis
Revaskularisering (PCI/trombolyse/ACB)
I A
Diuretika (ved stuvning) I B
Nitroglycerin IIa B Nitroprussid IIa B Dopamin IIb C Dobutamin IIa C Phosfodiesterasehemmere IIb C Levosimendan IIb C Adrenalin IIb C Noradrenalin IIb C
CPAP/BiPAP IIa B Mekanisk sirkulasjonsstøtte IIa C
• ESC Guidelines 2012: The diagnosis and treatment of acute heart failure
• Mebazaa et al, JAMA 2007;297:1883-1891
• N=664
• N=663
• Pasienter som ”trengte” inotropi
Monitorering
• Arteriekran – Blodtrykk – Arteriell blodgass
• CVK – CVP – SvO2
• Swan Ganz (Pico? CO/trykk lokalt/lungevann) (I b) – CO/CI – CVP (~HA-trykk) – PCWP eller ”wedge” (~VA-trykk) – SVR(I) (perifer karmotstand) – PAP (lungearterietykk) – SvO2 (sentralvenøs oksygenmetning)
Ikke glem Ekko! (Diagnose + hemodynamikk)
Daglige behandlingsmål!! • Hgb > 10 • SaO2 > 95 • TD > 50 – 100 ml (>0,5 – 1 ml/kg/min) • MAP > 65 – 70 (koronar- og nyreperfusjon) • CVP 8 – 12 ?? • PAP < 30?? • PCW < 18 ? • Na 132 – 138, K 3,5 – 4,5 • Bl.s 4,5 – 6,5 • PAR 2 - 300 • SVR(I) 1100 – 1300 • SvO2 - (>60….)
SvO2
• Tas fra AP eller ”distalt CVK-løp” • SvO2 gir tidlig indikasjon på endringer
i CO (før puls, BT og CO målinger) • Normalverdi; 60-80% • Lave verdier: ↓CO, ↓Hb og ↓SaO2.
Dvs ↓O2 tilførsel til vev. • Høye verdier: Hypotermi, sepsis,
shunt og cyanidforgiftning. Dvs ↓O2opptak i vev.
• Timediurese 0,5-1,0 ml/kg
Hvor høyt CO?
Intra Aortic Balloon Pump
Indikasjoner: • Kardiogent sjokk/myokardsvikt etter infarkt ??
• Shock I og II • Akutt stor mitralinsuffisiens • Akutt VSR • Akutt svikt; akutt forverring, myokarditt • Kronisk svikt; CMP, (bridge…) • Pre- og postoperativt • Trang ve hovedstammestenose (bridge to
CABG / PCI) ?? • UAP – bridge to CABG / PCI • Ventrikulære arytmier post-MI
IABP
Pro Con
IABP + Trombolyse/PCI/CABG: ↓ Sykehus dødelighet SHOCK trial registry, Sanborn et al, JACC 2000;36:1123-29
Bedret hemodynamikk, men ikke overlevelse Meta-analysis, Unverzagt et el, Cochrane Database Syst Rev 2011;7:CD007398
IABP + Tidlig trombolyse: ↓30-dagers og 1-års dødelighet GUSTO-I trial, Anderson et al, JACC 1997;30:708-15
Ingen bedret overlevelse, og ↑risiko for slag/blødning Meta-analysis, Sjauw et al, Eur Heart J 2009;30:459-68
• N=299
• STEMI • Ingen invasiv/noninvasiv hemodynamisk monitorering (CO/CI) • Systolisk BT • 90% fikk katekolaminer
• NA 25%, A 75%, Dobutamin 50%, Dopamin 5% • 10% crossovers • Pasient seleksjon: Mildt/moderat alvorlig og >50% var sedert på respirator • 84% fikk IABP etter prosedyren • Subgruppe analyser: Gode resultater <50 år og pasienter uten hypertensjon • IABP var trygt
• IABP SHOCK II trial, Thiele et al, NEJM 2012;367:1287-96 & Lancet 2013;382:1638-45
• N=301
• Substudie av store FVI med liten tilbakegang av ST-hevning
• CRISP-AMI trial, Van Nunen et al, Eurointervention 2015;11:286-92.
• “IABP virker ikke !”
• Kardiogent sjokk hos en pasient med DCM, anuri og BT 50 mmHg
Impella
Indikasjoner: • Kardiogent sjokk
• Bridge to recovery • Bridge to destination (TX, LVAD) • High-risk intervention?
• Tidsbegrenset bruk • Hemolyse • Koronarsirkulasjonen? • Evidens--? • 2,5 - 3,8 - 5 l/min • Venstre- og høyresidig
IABP vs Impella LP2.5
• ISAR-SHOCK trial, Seyfarth et al, JACC 2008;52:1584-8
• N=26 • Impella LP2.5 bedret CI og diast BT vs IABP • 30-dagers mortalitet 46% i begge grupper
• Impella Recover 2.5 vs 5.0
• Engstrøm et al, Crit Care Med 2011;9:2072-79
• N=34 • Rask innsettelse av Impella 5.0 eller skifte fra 2.5 bedrer muligens overlevelsen
• IMPRESS in STEMI trial og RECOVER II trial er stoppet pga lav inklusjonsrate
• Impella CP (3.7)?
• Impella RP®
• Høyre ventrikkel svikt • Post TX
• Post VSD lukning • Post LVAD • ↑CO:
• 4.0 l/min (Impella RP) • 22F pumpe på 11F kateter via v.femoralis til VCI (inflow) og arteria pulmonalis (outflow)
• inflow
• outflow
ECMO
ExtraCorporal MembranOxygenering • veno-arteriell • veno-venøs Indikasjoner:
• Kardiogent sjokk/hjertestans • Bridge to recovery • Bridge to destination (TX, LV)
• Tidsbegrenset bruk • HØY RISIKO & ressurskrevende
• Extra Corporeal Membrane Oxygenation
• Veno-Arteriell: 18-31F inflow kanyle i HA via v.femoralis. • 15-22F outflow kanyle i
aorta descendens via a.femoralis.
• ↑CO, ↑MAP, ↑oksygenering, ↑CO: >4.5 l/min
• Veno-Venøs: Inflow fra en stor
vene til ECMO. Outflow med oksygenert blod til en annen stor vene.
ECMO
Bedret overlevelse ved postoperativt refraktært kardiogent sjokk Doll et al, Ann Thorac Surg 2004;77:151-57
Bedret overlevelse ved fulminant myokarditt Asaumi et al, Eur Heart J 2005;26:2185-92
Bedret overlevelse ved STEMI med refraktært kardiogent sjokk ved PCI Sheu et al, Crit Care Med 2010;38:1810-17
• Systemic inflammatory response – ”hvite lunger” • Nyresvikt • Ischemi i UX • Blødning • Sepsis
• Left Ventricular Assist Device og RVAD
• Treatment of patients with cardiogenic shock.
• Authors/Task Force members et al. Eur Heart J 2014;eurheartj.ehu278
• Bakenforliggende tilstand m/komplikasjoner – Revaskularisering (PCI) !!! (<75, <12, <36) – Andre medisinske tilstander – Mekaniske komplikasjoner
• Behandle annen organskade – Respirator, dialyse, infeksjoner etc
• Bedre hemodynamikk (Bedre kliniske mål på hjertesvikt!) – Vasoaktive medikamenter – Mekanisk sirkulasjonsstøtte: IABP, Impella, ECMO
• Destination…. • Recovery (reversibel tilstand?), LVAD, TX, død
• ”Irreversibelt” sjokk er vanskelig å snu (SIRS):
Organisering og infrastruktur (sentralisert oppgave)
TIDEN AVGJØRENDE!
Oppsummering (I)
• Bruk av mekanisk sirkulasjonsstøtte er kontroversielt og avhenger av etiologi, hemodynamiske status, målet med behandlingen (destination). RCT´er mangler
• Timing og seleksjon av type mekaniske support avgjørende
• IABP er ikke default ved STEMI og ”low output”, men kan være bra for subgrupper av STEMI, CM, stor MI og mekaniske komplikasjoner (studier mangler)
• Perkutane VAD gir bedre hemodynamikk enn IABP, men er
mer invasivt og har høyere risiko for komplikasjoner (blødninger, embolier, arytmier, sepsis).
• ECMO er mest effektivt og mest invasivt, har tidsbegrenset bruk og har de alvorligste komplikasjoner (infeksjoner, sepsis, multiorganskade), selv om nyere ECMO-systemer har gjort behandlingene enklere. ”Destination” avgjørende.
TIDEN AVGJØRENDE!
Oppsummering (II)
Swan-Ganz kateter (Ic)
SvO2
Temperatur
Termistorkonnektor (CO)
CVP (prox løp). Evt iv port
Iv tilgang (vi har ikke denne)
PAP (dist løp). SvO2 blodpr.
Wedge, 2ml sprøyte tilkoblet
Swan-Ganz kateter
Dosering av inotrope medik Dopamine < 2 - 3 µg/kg/min
> 2 - 5 µg/kg/min > 5 µg/kg/min
Renale effekter; bedrer nyreperfusjon Stim β-receptorer; øker CO Stim α-receptorer og β-receptorer
Dobutamine 2 - 20 µg/kg/min β1 og β2-receptorer (Obs toleranse)
PDE-I • Milrinone
• Enoximone
25 - 75 µg/kg/min 10-20 min 0.375 - 0.74 µg/kg/min 0.25 – 0.75 µg/kg/min 1.25 – 7.5 µg/kg/min
Additiv effekt med dobutamine, foretrekkes om samtidig betablokkade
Levosimendan (SimdaxR)
12 µg/kg/min i 10 min 0.05 - 0.2 µg/kg/min
Ca-sensitizer, åpner K-kanal, PDE-I? Aktive metabolitter T/2 80 timer, også renal utskillelse; obs nyresvikt! Virker ved betablokkade
Adrenalin 0.05 - 0.5 µg/kg/min 1 mg bolus ved rescus.
Stim α-receptorer + β1 og β2-receptorer
Nor-adrenalin 0.2 - 1.0 µg/kg/min Stim vesentlig α-receptorer
Reseptor stimulert Hemodynamisk effekt
β1 β2 α Dopamin CO Perif. motst
Frekvens Nyre- flow
Myokard O2-
behov
Afterload
Isoprenalin + + ↑↑↑ ↓↓↓ ↑↑↑ ↓→↑ ++ Dobutamin + (+) (+) ↑↑↑ -↓ -↑ - ++
Dopamin + + + ↑↑ ↓→↑ ↑ ↑↑ ++ ↑↑
Noradrenalin (+) + -↑ ↑↑↑ -↑ ↓↓ +++ ↑↑
Adrenalin + + + ↑↑↑ ↑ ↑↑ ↓ +++ ↑↑
Levosimendan
↑ ↓ ↓ +
PDE-I ↑ ↑ ↓ -
Vasopressin ↑→↓ ↑ ↑ ↑→↓
Nitroglycerin ↓↓↓
↓
Nitroprussid ↓
↓↓↓
ACE-hemmer ↓↓
↓↓